B.innst.S.nr.I (1994-1995)
Foreløpig innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1995 og forslag til statsbudsjett medregnet folketrygden for 1995.

11. FRAKSJONSMERKNADER

11.1 Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at målet for den økonomiske politikken er et tryggere og mer rettferdig samfunn med arbeid for alle og økt livskvalitet for det enkelte menneske. Disse to målene er uløselig knyttet til hverandre både fordi arbeidsledigheten er den viktigste årsaken til sosiale forskjeller og fordi arbeid i seg selv skaper en meningsfull hverdag. Høy ledighet er sløsing med menneskelige ressurser og innebærer økte utgifter og reduserte inntekter for staten. På sikt er derfor ledigheten den største trusselen mot velferdsstaten. Skal vi ha evnen til å ta vare på hverandre i framtiden, må det enkelte menneske ha frihet til å utvikle sin individualitet innenfor fellesskapets rammer. Da blir også fellesskapet sterkere. Den største trusselen mot denne individuelle frihet er i dag den altfor høye ledigheten.

       Produksjon og forbruk må skje i pakt med de grenser naturen setter, og forvaltningen av ressursene må være forsvarlig i et langsiktig perspektiv. En utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov, uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov, må være målet for den økonomiske politikken. Dette fordrer at den økonomiske veksten må få et nytt innhold og at det økonomiske samkvemmet i verdenssamfunnet må endres. En slik bærekraftig utvikling kan bare nås gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid. Norsk økonomi er så tett sammenvevd med andre lands økonomier at det er begrenset hva Norge kan gjøre på egen hånd.

Utfordringer i den økonomiske politikken

       Disse medlemmer peker på at vi i dag kan høste fruktene av en konsekvent og langsiktig økonomisk politikk som har hatt og har som sitt hovedmål å redusere arbeidsledigheten. Ledighetstallene utenom arbeidsmarkedstiltakene passerte nylig 100.000 på vei nedover. Fokus må fortsatt holdes på ledighetsproblemet. Det er ikke nok at vi har fått den negative utviklingen til å snu. Ledigheten må ytterligere ned. Det er derfor viktig at den politikken som er trukket opp i « solidaritetsalternativet » i Langtidsprogrammet 1994-1997 videreføres uavhengig av hvilken tilknytning Norge får til EU.

       I de siste årene er statsbudsjettet brukt aktivt for å bekjempe ledigheten og for å løse andre viktige samfunnsoppgaver. Dette er gjort ved at den offentlige innsatsen er økt og ved at rammevilkårene for næringslivet er kraftig forbedret. En betydelig del av underskuddene på statsbudsjettet skyldes aktive tiltak for å sikre større sysselsetting. Når det nå går bedre i norsk økonomi er det viktig at man bruker oppgangen til å redusere underskuddet på statsbudsjettet. Bare på denne måten kan vi bedre statens finansielle situasjon og dermed bevare den finanspolitiske handlefriheten. Dette taler for at man nå benytter oppgangen til en justering av finanspolitikken.

       Utover i neste århundre vil økte pensjonsutbetalinger sammen med reduserte inntekter fra petroleumsvirksomheten medføre økte belastninger på offentlige budsjetter. Derfor må en allerede nå ta høyde for denne utviklingen. En må være forsiktig med å sette i verk nye kostnadskrevende reformer. Snarere må politikken rettes inn mot å styrke grunnlaget for de reformer som allerede er gjennomført eller vedtatt. Hovedutfordringen nå er etter disse medlemmers syn derfor gradvis å redusere underskuddet og samtidig holde innsatsen mot ledigheten på et høyt nivå. Regjeringens forslag til statsbudsjett er i tråd med denne tankegangen.

       Økt internasjonalisering og åpning av nye markeder vil kreve betydelige omstillinger i norsk økonomi. En styrking av grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting vil i økende grad kreve deltagelse i internasjonale markeder og økonomisk samarbeid over landegrensene. Dette gjelder uansett om vi blir medlem av EU eller ikke. Blant annet innebærer GATT-avtalen og EØS-avtalen at norske bedrifter eksponeres for utenlandsk konkurranse i større grad enn tidligere.

       Utbyggingstakten i petroleumssektoren passerte trolig en topp i 1993. Et klart lavere nivå på petroleumsinvesteringene utover på 1990-tallet i forhold til de siste 2-3 årene, krever omstilling i deler av norsk næringsliv. I denne situasjonen er det spesielt viktig med fortsatt moderat pris- og kostnadsvekst, slik at den konkurranseutsatte sektor styrkes og slik at det vokser fram ny industri og annen produksjon som kan konkurrere med bedrifter fra andre land.

       Renteutviklingen framover representerer et usikkerhetsmoment. Den kraftige rentenedgangen gjennom 1993 har bidratt til oppsvinget i innenlands etterspørsel. Den siste tids renteuro og oppgang, spesielt i lange renter, skyldes blant annet usikkerhet knyttet til utviklingen på valutamarkedet for norske kroner og i norsk økonomi generelt. En positiv rentedifferanse til tyske mark, er i løpet av året snudd til et rentepåslag. Dette på tross av at norsk økonomi i det samme tidsrommet har styrket seg. De realøkonomiske forholdene har derfor gitt mindre utslag på rentenivået enn andre utenforliggende faktorer.

3 mnd. pengemarkedsrenter (eurorenter)

(Figur utelatt.)

5 års statsobligasjoner

(Figur utelatt.)

       En studie fra Norges Bank viser at det er en klar sammenheng mellom et lands inflasjonshistorie, budsjettunderskudd i offentlig sektor og realrente, jf. tabellene under. Jo mer ustabile prisene er, jo større risiko må de ta som ønsker å plassere på lengre sikt. Inflasjon gjør aktørene i det økonomiske liv kortsiktige og skaper ustabilitet på valutamarkedet. Høy inflasjon i 1970- og 80-årene bidro til å svekke tilliten til stabilitet i norske priser og i kronekursen. Norsk inflasjonshistorie kan derfor være et viktige bidrag til renteøkningen.

Offentlig sektors budsjettunderskudd og langsiktig realrente. Prosent.

(Figur utelatt.)

Gjennomsnittlig inflasjon og langsiktig realrente. Prosent.

(Figur utelatt.)

Hovedlinjene i den økonomiske politikken.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet siden 1993 har lagt « solidaritetsalternativet » til grunn for sin økonomiske politikk. Denne politikken er skissert i Arbeiderpartiets program og i Regjeringens Langtidsprogram for perioden 1994-1997 og er en politikk for å styrke sysselsettingen i privat sektor gjennom å bedre næringslivets kostnadsmessige konkurranseevne. Videre understrekes nødvendigheten av å utnytte mulighetene i offentlig sektor gjennom å omdisponere fra passive overføringer til aktive sysselsettingstiltak. Kompetansenivået styrkes gjennom en massiv utbygging av utdanningstilbudet og arbeidsmarkedstiltak. Økonomiens virkemåte bedres gjennom blant annet tiltak for effektivisering og bedre konkurranse innenfor ulike områder.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 1995 innebærer at hovedlinjene i den økonomiske politikken ligger fast. Dette innebærer at:

Den økonomiske utviklingen og utsiktene for 1995.

       Mange faktorer i økonomien peker nå i riktig retning og forholdene i norsk økonomi bør ligge til rette for ytterligere vekst i sysselsettingen og produksjonen i næringslivet.

       Disse medlemmer understreker videre betydningen av følgende tiltak:

       Disse medlemmer viser til at sysselsettingen på bakgrunn av dette antas å øke med om lag 30.000 personer i 1994 og om lag 25.000 personer i 1995. Arbeidsledigheten slik den måles i arbeidskraftsundersøkelsen AKU anslås å falle fra et gjennomsnitt på 6 % i 1993 til 5,5 % i 1994. I 1995 anslås ledigheten å falle videre ned mot 4,7 % på slutten av året.

       De økonomiske resultater som er oppnådd er et resultat av en langsiktig og konsekvent politikk for økt produksjon og sysselsetting. Satsingen på solidaritetsalternativet som rettesnor for den økonomiske politikken har medført at grunnleggende forhold i økonomien er bedret. Dette har i sin tur skapt rom for økte investeringer og bedret lønnsomhet i konkurranseutsatt sektor. Økt vekst i produksjon og sysselsetting gir viktige bidrag til å redusere underskuddet på statsbudsjettet og bedrer dermed den finanspolitiske handlefriheten i framtiden.

       Disse medlemmer understreker betydningen av at vi nå er på rett vei vekk fra den spekulasjonsøkonomien vi hadde på 80-tallet. De høye rentene og et urettferdig skattesystem med mulighet for store rentefradrag førte den gangen til at det ofte lønte seg å investere i virksomhet som ga lav avkastning fordi skattegevinsten var høy, eller pengene ble flyttet fra konto til konto i stedet for å bli satt inn i produktive investeringer. Usikkerheten rundt priser, inntekter og valutakurser gjorde alle kortsiktige. Ved å skape stabilitet i det finansielle system, skape et mer rettferdig skattesystem, lav utgiftsvekst, bedre lønnsomheten i næringslivet og på andre måter føre en stabil økonomisk politikk, er grunnlaget lagt for en økonomisk vekst fundert på en sunn realøkonomi. Den forbruksveksten vi ser i dag kan ikke sammenlignes med den vi hadde på 80-tallet. Den gangen var forbruket i stor grad basert på opplåning i privat sektor. Denne gangen er det et økonomisk fundament for forbruksøkningen.

       Satsingen på midlertidige sysselsettingstiltak har redusert utstøting fra arbeidsmarkedet og sosiale problemer som følge av ledigheten. Den sterke satsingen på tiltak overfor de ledige har imidlertid gitt seg utslag i store underskudd på budsjettet, fra et mindre overskudd i 1990 til et underskudd på 42 mrd. kroner i 1993. Antall sysselsatte i offentlig sektor ble i denne perioden øket med 46.000, arbeidsmarkedstiltakene er trappet opp til et gjennomsnittlig nivå på 60.000 plasser i 1994 og det er etablert 31.000 studieplasser finansiert over beredskapsbevilgningen. Denne aktive motkonjunkturpolitikken må nå justeres i forhold til at det går bedre i norsk økonomi. Vi må ikke fristes til å bruke det reduserte underskuddet til å bevilge oss nye velferdsgoder. En konsolidering av statens finanser vil være den mest effektive politikk for å hindre en ny renteoppgang og sikre en stabil valutakurs, noe som betyr mye for bedriftenes og husholdningenes økonomi.

Statsbudsjettets hovedprioriteringer

       Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettforslag gjøres opp med et underskudd før lånetransaksjoner på 20,9 mrd. kroner som er en markert nedgang fra nivået i 1994 på 32,7 mrd. kroner. Nedgangen skyldes økt aktivitetsnivå i økonomien, økte oljeinntekter og lav utgiftsvekst. Den underliggende utgiftsveksten i forslaget anslås til om lag 0 for 1995. Regjeringens Langtidsprogram har som retningslinje for budsjettpolitikken at den underliggende realveksten i statsbudsjettets utgifter skal være lavere enn veksten i BNP for Fastlands-Norge. Denne veksten anslås til 2,5 % for 1995. Denne målsettingen er dermed godt ivaretatt i Regjeringens forslag. I Langtidsprogrammet 1994-1997 heter det også at: « En aktiv bruk av budsjettet tilsier at en i perioder med sterk vekst i økonomien bringer utgiftsveksten klart under veksten i verdiskapingen. » Den oppgangen i privat etterspørsel i fastlandsøkonomien som vi nå ser, er sterkere enn det som ble forutsatt i Langtidsprogrammet. Dette tilsier et strammere budsjettopplegg enn lagt til grunn i Langtidsprogrammet. I tråd med dette innebærer forslaget for 1995 en innstrammingseffekt i etterspørselen på om lag 3/4 %.

       På tross av et stramt budsjett er det likevel funnet rom til en del større satsinger. Spesielt tilgodeses helsesektoren gjennom økte bevilgninger til sykehusene med 295 mill. kroner og økte tilskudd til poliklinisk virksomhet med 175 mill. kroner. Det foreslås også økte bevilgninger til psykiatri med 100 mill. kroner, PU-reformen med 110 mill. kroner, omsorgstjenester for eldre, omsorgsboliger, 13.800 nye barnehageplasser og 6.000 nye skolefritidsplasser for elever i 1.-3. klasse.

       En viktig del av solidaritetsalternativet har vært å omdisponere offentlige midler fra overføringer til private til aktive tiltak for å skape sysselsetting. Omdisponeringene som foreslås for 1995 tilsvarer om lag 2 mrd. kroner. Dette innebærer at en samlet for 1994 og 1995 har oppnådd den planlagte reduksjonen i overføringsordningene på 5 mrd. kroner. De viktigste enkeltelementene i 1995 er:

       Disse medlemmer viser til at overføringsreduksjonene har, i tillegg til å gi en sysselsettingsgevinst, bidratt til å gi staten større handlefrihet gjennom at framtidige utgiftsforpliktelser er redusert. Dessverre har det ikke vært mulig å samle flertall i Stortinget for alle disse tiltakene.

Skatte- og avgiftsopplegget

       Skatteopplegget for 1995 er i hovedsak en videreføring av skatte- og avgiftsopplegget for 1994. Det har vært avgjørende for disse medlemmer å etablere flertall i Stortinget for « Solidaritetsmilliarden ». Med det framlagte skatteopplegg fullføres solidaritetsmilliarden med de resterende 310 mill. kroner med støtte fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti.

       Når det gjelder hovedelementene i skatteopplegget for 1995 vil disse medlemmer stemme for:

       Solidaritetsmilliarden har framkommet på følgende måte:

Tabell 4.8. Vedtatte og foreslåtte elementer i «solidaritetsmilliarden»

Kilde: Finansdepartementet.

       Som følge av behandlingen i Stortinget vil disse medlemmer stemme for at bunnfradraget ved beregning av inntekt av egen bolig økes til 50.000 kroner samt at innslagspunktet for enda høyere sats ved beregning av slik inntekt settes til 440.000 kroner.

       Disse medlemmer understreker at solidaritetsmilliarden vil bidra til en bedre fordeling ved at de med høyest inntekt og formue nå bidrar med mer til fellesskapet. Dette er også et viktig element for å skape oppslutning om og grunnlag for moderate lønnsoppgjør, noe fagbevegelsen har bidratt til de siste årene.

       Disse medlemmer vil videreføre arbeidet med å utvikle et rettferdig skattesystem hvor reelle inntekts- og formuesforhold i størst mulig grad danner skattegrunnlaget. Skattereformen har bidratt til dette gjennom større skattemessig nøytralitet mellom lønnstakere og næringsdrivende. Reformen har redusert lønnsomheten av skattetilpasninger og har økt skattegrunnlaget slik at det nå er vanskeligere å unnslippe beskatning.

Behandlingen av budsjettet i Stortinget

       Disse medlemmer har i arbeidet med finansinnstillingen lagt vekt på å sikre tilslutning til Arbeiderpartiregjeringens budsjettforslag.

       Finansinnstillingen viser at hovedpunktene i Arbeiderpartiets opplegg har tilslutning i Stortinget.

       Det er flertall for satsstrukturen i Arbeiderpartiets skatteopplegg. Det er flertall for Arbeiderpartiets statsbankopplegg.

       Disse medlemmer legger særlig vekt på at det gjennom finansinnstillingen er avklart at det er flertall for gjennomføringen av Arbeiderpartiets solidaritetsmilliard.

       Disse medlemmer vil med den videre behandlingen av budsjettet legge Regjeringens opplegg til grunn med følgende justeringer:

Følgende utgifter økes:

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet ved den foreløpige behandlingen av budsjettet i fagkomiteene vil videreføre arbeidet med å søke tilslutning til Regjeringens opplegg.

       Disse medlemmer konstaterer at det i finansinnstillingen er bred enighet om at underskuddet på statsbudsjettet ikke må økes i forhold til Regjeringens framlegg. Disse medlemmer understreker at det påhviler alle partier og representanter i Stortinget et ansvar for landets økonomi. Disse medlemmer understreker videre at alle partier og representanter således også har et ansvar for de reelle budsjettmessige virkningene av sin stemmegivning under budsjettbehandlingen.

       Dersom det i løpet av budsjettbehandlingen blir fattet foreløpige vedtak som på en avgjørende måte endrer budsjettets innretning og prioriteringer, eller som gir en uheldig svekkelse av budsjettbalansen, forutsetter disse medlemmer at Regjeringen i salderingsproposisjonen må fremme forslag som gjenoppretter dette.

11.2 Senterpartiet

Innledning

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, vil innledningsvis understreke at Senterpartiets økonomiske opplegg for budsjettåret 1995 bygger på at Norge ikke blir medlem av Den europeiske union.

       Budsjettalternativet bygger på Senterpartiets program for perioden 1994-1997 og er også en oppfølging av budsjettforslaget for inneværende år.

       Senterpartiets mål er å benytte vår nasjonale handlefrihet utenfor EU til å sikre trygghet for arbeid, velferd og miljø. Verdiene må fordeles mer rettferdig enn de fordeles i dag. For å oppnå dette må man bl.a. sikre de styringsmuligheter som ligger i en aktiv budsjettpolitikk, og en ansvarlig penge- og valutapolitikk.

       Senterpartiet ønsker å prioritere arbeidet for at den enkelte i det norske samfunnet skal kunne ha en grunntrygghet for arbeid, velferd og miljø.

       Kampen for økt sysselsetting står sentralt i Senterpartiets økonomiske opplegg for 1995. Senterpartiet vil prioritere tiltak som kan gi flere sysselsatte i små og mellomstore bedrifter i fastlands-Norge. Senterpartiets økonomiske opplegg for 1995 innebærer en klar bedring av kommunenes økonomi. Dette bidrar til en bedre sysselsettingseffekt enn Regjeringens opplegg.

       Senterpartiet ønsker å sikre grunntrygghet for alle i det norske samfunnet. Barnefamilier, studenter og pasienter vil få et bedre tilbud enn ved Regjeringens opplegg.

       Miljøutfordringene krever en helt annen satsing enn ved Regjeringens opplegg. Det vil også være et vesentlig bidrag til miljøutviklingen at økningen i privat forbruk bremses og at verdiene i stedet pløyes inn i mer miljøvennlig aktivitet.

EU-medlemskap koster

       Senterpartiet mener det er nødvendig med folkevalgt korrigering av markedsmekanismene for å nå viktige samfunnsmål som desentralisert bosetting, bærekraftig utvikling og mer rettferdig fordeling. Vi kan konstatere at disse styringsmekanismene er blitt færre i og med EØS-avtalen og den generelle EU-tilpasningen, og at medlemskap i EU vil redusere mulighetene for folkevalgt styring ytterligere.

       Ved et EU-medlemskap vil statsbudsjettets utgiftsside øke, samtidig som inntektssiden reduseres. Dette vil redusere vår politiske og økonomiske handlefrihet. I B.innst.S.nr.IV (1993-1994) gjengir Senterpartiet beregninger som viser at budsjettbalansen allerede i 1995 kan forverres med over 15 mrd. kroner. Regjeringen vil ikke bekrefte disse beregningene, men kan ikke påvise feil.

       I forslaget til nasjonalbudsjett for 1995 innrømmer Regjeringen at EU-medlemskap har sin pris. Her heter det at virkningene for statsbudsjettet i første rekke vil være knyttet til:

       Dersom Norge sier ja til medlemskap i EU vil Regjeringen foreslå følgende:

       Dette summerer seg til 14-14,5 mrd. kroner og avviker således ikke vesentlig fra Senterpartiets beregninger fra i vår, samtidig som det beviser at prislappen er betydelig høyere enn nettobidraget til EU på 2,6 mrd. kroner slik unionstilhengerne hevder. Fram til 1999 vil bidraget til EUs budsjett øke til ca 12 mrd. kroner, samtidig som effekten av avgiftsendringene vil slå ut. Dette vil øke budsjettvirkningene ytterligere. Senterpartiets budsjettalternativ bygger på at Norge ikke blir medlem av EU.

       Norsk økonomisk politikk vil også bli bundet opp av de økonomiske retningslinjene Unionsrådet (Ecofin) vedtok i desember 1993. Stimuleringstiltak vanskeliggjøres ved at man ikke kan bruke en aktiv budsjettpolitikk for å få hjulene i gang. Arbeidsplassene skal skapes av markedskreftene og dynamikken i det indre marked. Disse rigide reglene tilsier at utviklingen går mot mindre og mindre handlefrihet til å bruke en fleksibel budsjettpolitikk til å få flere i arbeid.

Nei til ny « kjøpefest »

       Det er for tiden en sterk økning av etterspørselen i Norge. Husholdningenes disponible realinntekt er ifølge Nasjonalbudsjettet økt med over 13 % siste fem år. Oljeinntektene har hatt en svært stor økning i perioden slik at oljeavhengigheten i norsk økonomi er urovekkende stor.

       Økt forbruk gir negative miljøkonsekvensene. Det er nødvendig å redusere den meget sterke veksten i privat forbruk som gir størst miljøbelastning. Veksten i privat konsum har i år langt overskredet Regjeringens anslag så sent som i Revidert nasjonalbudsjett.

       Senterpartiet er bekymret for at vi skal få en ny « kjøpefest » som ligner den vi hadde i Norge på midten av 1980-tallet. Dette går fram av nedenstående tall.

Utviklingen i disponibel realinntekt for Norge. Prosentvis årlig endring.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tilgang og bruk av varer og tjenester. Mrd. kroner.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

Tilgang og bruk av varer og tjenester. Prosentvis volumvekst fra året før.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Finansdepartementet

       Som et tiltak for å hindre denne « kjøpefesten » foreslår Senterpartiet å øke momsen med 1 prosentpoeng, fra 22 til 23 %. En momsøkning på 1 prosentpoeng vil gi 3,5 mrd. kroner i økte inntekter pr. år, budsjettvirkningen for 1995 er beregnet til 2,9 mrd. kroner.

       For å begrense utgiftsøkningen for vanlige husholdninger som følge av momsøkningen, foreslår Senterpartiet å utvide ordningen med momskompensasjon på basismatvarer til også å gjelde fisk, fiskeprodukter, og mel. Dette vil bidra til å dempe virkningen av en momsøkning overfor vanlige husholdninger. Barnefamilier vil også nyte godt av Senterpartiets forslag om å øke barnetrygden og småbarnstillegget slik at Senterpartiets opplegg samlet har en god sosial profil.

Helsedugnad

       Senterpartiet inviterer til en helsedugnad. Vi ønsker å stoppe krisen i helsesektoren og sørge for redusert ventetid på behandling. Senterpartiet vil investere i en bedre helse, og foreslår økte bevilgninger til helsesektoren på 1 milliard kroner.

       Senterpartiet mener det er nødvendig å styrke bevilgningene til drift av sykehusene, for å kunne gi et raskere og bedre behandlingstilbud samt å sikre framtida for de mange utsatte lokalsykehusene.

       Lokalsykehusene har en viktig funksjon og bør fortsatt sikres en plass i sykehustilbudet og lokalsamfunnet. Liggetiden ved sentral- og regionsykehusene reduseres, og det er derfor nødvendig med et tilbud i kommunene for ferdigbehandlede pasienter. Lokalsykehusene må knyttes sterkere opp mot primærhelsetjenesten og sørge for i sterkere grad et rehabiliterings- og oppfølgingstilbud til pasienter.

Oversikt over antall på venteliste pr. 30.06.94.

(Figur utelatt.)

       Kommunene blir tildelt stadig større oppgaver og økt ansvar for personer med psykiske lidelser, rusomsorg og for ferdigbehandlede pasienter fra sykehus.

       Både fylkeskommuner og kommuner har fått overført nye store ansvarsoppgaver, og trenger et kraftig løft for å møte både gamle og nye utfordringer. Økte bevilgninger til helsesektoren fordeles på øremerkede midler over helsebudsjettet, samt økte rammeoverføringer til kommuner og fylkeskommuner hvor pengene tildeles med sterke krav til å oppnå målsettingene.

Fordeling av sykehusmilliarden

(Figur utelatt.)

       Drift av sykehus økes ytterligere med 170 mill. kroner gjennom omdisponeringer av tilskuddene til fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste.

       Senterpartiet vil sikre velferdsstaten. Målet for Senterpartiets helse- og sosialpolitikk er et tilfredsstillende og mest mulig likeverdig tilbud til alle, uavhengig av privat økonomi, kjønn og bosted. Helsevesenet mangler midler til å kunne dekke det økende behov for helsetjenester i befolkningen grunnet endret alderssammensetning, endret sykdomsbilde og ny teknologi.

       Senterpartiet vil finansiere vår velferdsmodell gjennom fellesskapet, istedenfor ytterligere økning i egenbetaling fra brukerne. Skal det offentlige i fremtiden være sikret et tilstrekkelig helsetilbud, må helsevesenet tilføres økte midler. Derfor foreslår vi nå en økning av den enkeltes innbetaling til folketrygden, samtidig som vi vil sørge for å sikre folketrygdens økonomi for fremtiden.

       Senterpartiet foreslår en økning av medlemsavgiften til folketrygden på 0,7 % unntatt for pensjonsinntekt, unntatt for grupper med lav sats.

Internasjonal solidaritet

       Forskjellene melllom fattig og rik er økende i verden. Senterpartiet ser utjevning mellom fattig og rik som den viktigste utfordringen for å løse globale problemer og for å forebygge konflikter og sosial uro. Som et av verdens rikeste land, har Norge et ansvar for å opprettholde bistandsinnsatsen på et høyt nivå. Senterpartiet vil derfor ikke være med på en utvikling der innsatsen overfor de fattigste landene skjæres ned og midler fra bistandsbudsjettet overføres til tiltak for flyktninger i Norge.

       Senterpartiet mener at en forsvarlig utvikling i utviklingslandene krever økonomiske systemer som tar hensyn til landenes egenart og tradisjon. Råderett over egne naturressurser og økonomisk handlefrihet må være en forutsetning. Skal utviklingslandene utvikle seg innenfra, må presset fra de store gjeldsbyrdene lettes. De har ingen mulighet til å nedbetale dagens gjeld og samtidig legge tilrette for en forsvarlig utvikling.

       Bistandsmidlene bør i sterkere grad brukes til miljøtiltak i vid forstand. En langsiktig forsvarlig forvaltning av naturressursene må kombineres med akutte behov i kampen for å overleve. Det må legges vekt på å sikre rent drikkevann og øke matproduksjonen innen rammen av et økologisk forsvarlig jordbruk. Det er viktig at de rike landene bidrar til å bygge opp kunnskap, grunntrygghet og lokalt basert produksjon i utviklingslandene. Slik kan landene øke kontrollen over egne ressurser og hjelpe seg selv til en bedre framtid.

       Regjeringens budsjettforslag bryter med den brede allianse som tidligere har vært omkring flere prinsipp i norsk bistandspolitikk. Bistandsrammen reduseres til 0,98 % av bruttonasjonalinntekten (BNI). Regjeringen foreslår også i år å finansiere tiltak for flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. I tillegg har budsjettforslaget en uheldig profil. Regjeringens forslag er også i år en invitt til Høyre om samarbeid i bistandspolitikken.

       Senterpartiet vil foreslå å øke bistandsbudsjettet med 425 mill. kroner. Dette vil løfte bistandsinnsatsen opp til i underkant av 1,04 %av BNI. I tillegg vil Senterpartiet foreslå betydelige omdisponeringer på bistandsbudsjettet. Bistanden bør målrettes mer mot fattigdomsproblem, grunnbehov og gjeldslette. Samtidig bør næringslivsstøtten og støtten gjennom Verdensbanken reduseres. Senterpartiet vil kanalisere en større andel av bistandsmidlene gjennom FN-systemet og private organisasjoner.

       Senterpartiet foreslår også at det bevilges 100 mill. kroner til miljøtiltak i Øst-Europa.

       Senterpartiet mener det er viktig å prioritere kampen mot økt rasisme og fremmedfrykt her hjemme. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på dette området med 4,2 mill. kroner.

       Senterpartiet vil øke bevilgningen med 5 mill. kroner, slik at f.eks. kristne organisasjoner, politiske ungdomsorganisasjoner og organisasjoner med en antirasistisk formålsparagraf kan søke om støtte.

Verdiskaping og sysselsetting

       Nedenstående figur viser driftsbalansen med utlandet, fordelt på kontinentalsokkelen og fastlands-Norge.

Driftsbalansen med utlandet

(Figur utelatt.)

       Senterpartiet tar i sitt økonomiske opplegg for 1995 sikte på å legge forholdene til rette for økt verdiskaping i Norge, særlig i fastlands-Norge.

       « Innlendingers » eierandel i norsk næringsliv har det siste året sunket. Ca. 30 % av aksjene i de selskaper som noteres på Oslo Børs eies i dag av utlendinger. Senterpartiet mener det er viktig å bidra til økt norsk eierskap i næringslivet. Dette kan skje gjennom tiltak i lovverket, f.eks. lov om foretak og ny aksjelov som kommer til behandling i denne stortingssesjonen.

       I dag er lovverket i alt for stor grad skreddersydd for store bedrifter. Senterpartiet vil i forbindelse med behandlingen av aksjeloven prioritere hensynet til mindre bedrifter langt bedre enn det som er gjort i det framlagte forslaget. Senterpartiet mener også at det må bli lettere å starte etablererselskap, der bl.a. gründere kan bevare eierskap i bedriften gjennom etablererfasen.

       Økt verdiskaping og dermed økt sysselsetting må også stimuleres gjennom tiltak over statsbudsjettet.

       Senterpartiet vil i budsjettet for 1995 satse på å vri investeringene fra kontinentalsokkelen til fastlands-Norge. Senterpartiet mener at oljeutvinningstempoet må flates ut og på sikt reduseres. Dette er viktig både for å hindre for raskt uttak av ikke-fornybare ressurser og for å unngå stor oljeavhengighet i norsk økonomi. Senterpartiet ønsker å redusere investeringene på sokkelen med en milliard kroner utover Regjeringens forslag. Vi foreslår at reduksjonen i oljeinvesteringene omfordeles til investeringer i fastlands-Norge.

       Blant de tiltak Senterpartiet foreslår i denne sammenheng er en kraftig styrking av rammene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og kommunale næringsfond.

       Statistikken viser at verdiskapingen er størst i distrikts-Norge. Dette er stikk i strid med det bildet mange prøver å skape i samfunnsdebatten. Ofte blir det framstilt som om verdistrømmene går fra byene til mer grisgrendte strøk. Senterpartiet mener det er viktig å få fram det riktige bildet av hvordan verdistrømmene går. Distrikts-Norge er svært rikt på naturressurser. Folk her har skapt viktige inntekter og verdier til landet, sett under ett. Det er derfor viktig å føre tilbake en del av de verdiene distrikts-Norge bidrar med til storsamfunnet, og å sikre spredd bosetting for å nytte de rike ressursene landet har. Senterpartiet mener det er svært viktig å beholde råderetten over de rike naturressursene, og ha virkemidler for å sikre at mest mulig av foredlingen av disse ressursene skjer her i landet. Vår satsing på kommunale næringsfond og SND er elementer i dette arbeidet.

Små og mellomstore bedrifter

       Senterpartiet mener det er særlig gjennom små og mellomstore bedrifter vi kan øke sysselsettingen framover. Vi vil derfor satse spesielt på denne typer bedrifter i budsjettet for 1995.

       Senterpartiet mener det er viktig å legge til rette for økt verdiskaping i småbedriftene. Vi vil arbeide for at det blir lettere å være arbeidsgiver. I dag er belastningen forholdsvis størst for småbedriftseierne. Dette kan også føre til at folk vegrer seg mot å starte egne virksomheter.

       En økning av rammen for distriktsutviklingstilskudd for de distriktsrettede midlene vil særlig komme små og mellomstore bedrifter til gode. Senterpartiet mener at SND må prioritere denne typen bedrifter i sterkere grad enn i dag.

       Det er viktig å stimulere til økt produksjon og kjøp av norske varer. Kartlegginger viser at det er store potensiale for å skape arbeidsplasser ved en bevisst satsing på dette. Oppretting av et Hjemmemarkedsråd og en bevisst satsing på « produser mer i Norge » vil være viktige tiltak for å få dette til. Særlig for små bedrifter er det nyttig å skape nettverk mellom bedriftene.

Offentlig sektor

       Senterpartiet foreslår å øke overføringene til kommunene/fylkeskommunene og sosialsektoren med tilsammen ca 2 mrd. kroner. I tillegg foreslår vi økninger i ulike tilskudd til offentlig sektor, noe som også vil gi god sysselsettingseffekt. Disse vil få positiv effekt for sysselsettingen i offentlig sektor.

Arbeidende kapital

       Norsk næringsliv trenger å styrke sin egenkapitalsituasjon. Aksjeselskaper er fritatt for formuesskatt. Når Senterpartiet i flere år har fremmet forslag om fritak for formuesskatt på næringsformue, såkalt « arbeidende kapital », er det et tiltak som er særlig rettet inn mot foretak som er personlig eid. Dette er nesten uten unntak småbedrifter og enkeltmannsforetak innen håndverk, handel, transport, maskinbransjen, landbruk og fiske. Økt beskatning av egenkapitalen for slike små næringsdrivende er et feil politisk signal overfor disse bransjer hvor økende konkurranse og strukturendringer presser lønnsomheten. Mulighet til oppbygging av egenkapital er et av de viktigste tiltak for å sikre framtida for slike foretak.

Yrkesskadeforsikring

       Denne slår i dag veldig ulikt ut når det gjelder ulik type og størrelse på bedrifter. Det ser ut som om småbedriftene betaler en uforholdsmessig stor del i forhold til store bedrifter, som har et langt bedre forhandlingsutgangspunkt overfor forsikringsselskapene. Dette må endres.

Veiledningsapparatet

       Veilederapparatet må styrkes, bl.a. ved at veilederne bør oppgraderes. Dette er viktig for at disse kan støtte sterkere opp om bedriftene lokalt. Senterpartiet foreslår i tillegg til en styrking av SND også en styrking av bedriftenes rådgivningstjeneste. Dette er særlig viktig for småbedriftene, som ofte har minst kompetanse på f.eks. ledelse, markedsføring, regnskap o.l.

Miljøarbeidsplasser

       Mange av Senterpartiets miljøsatsinger vil også skape arbeidsplasser. Eksempler på dette er styrking av kap. 1429 Riksantikvaren, kap.1441 Statens forurensningstilsyn, kap. 1442 Vannmiljø, avfalls- og spesialavfallstiltak, kap. 934 Tilskudd til linjenettet og kap. 935 ENØK.

       Senterpartitet mener at det er mulig å skape flere arbeidsplasser ved å satse på miljøteknologi. Vi foreslår derfor å styrke tilskuddet til utvikling av miljøteknologi i næringslivet.

Tiltak for sjøfolk i NOR- og NIS-flåten

       Støtteordningen for sjøfolk i NOR- og NIS-flåten som Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 1994 må betegnes som en suksess. Organisasjonene har også gått inn i et samarbeid, noe som har resultert i flere norske sjøfolk. Regjeringen foreslår å redusere det offentlige bidraget med 100 mill. kroner, noe Senterpartiet vil gå imot.

Andre tiltak

Samferdsel

       En god infrastruktur er et viktig virkemiddel i Senterpartiets strategi for å ta hele Norge i bruk. Samferdselsdepartementets budsjett for 1995 er preget av at miljøprofilen er for dårlig, samt at veiinvesteringene er konsentrert til sentrale strøk av landet. Senterpartiet vil i sitt alternative statsbudsjett foreslå å vri budsjettet i en bedre miljøpolitisk og distriktspolitisk retning.

       Senterpartiet foreslår å omdisponere midler fra riksveiinvesteringer til miljøvennlige transportmidler. Vi foreslår bl.a. en ekstrasatsing på NSB med 500 mill. kroner. Svak økonomi i fylkeskommunene har ført til at fylkesveiene i dag har dårlig bæreevne. Senterpartiet foreslår derfor å styrke bevilgningen til fylkesveinettet med 100 mill. kroner. Regjeringen skjærer kraftig ned på bevilgningen til veivedlikehold. For å sikre at man klarer å vedlikeholde det eksisterende veinettet på en tilfredsstillende måte, foreslår Senterpartiet å øke bevilgningene med 45 mill. kroner.

       Senterpartiet mener at en må føre en politikk som stimulerer til bruk av kollektivtransport. Vi går inn for de nødvendige bevilgninger til NSB for å forhindre 3 % takstøkning på persontransporten. Senterpartiet går imot Regjeringens miljøfiendtlige forslag om å redusere bevilgningen til tilskudd til kollektivtiltak i storbyene med nærmere 12 % i forhold til i 1994. Senterpartiet foreslår i stedet en økning i bevilgningen med 30 mill. kroner. Senterpartiet vil opprettholde fritaket for autodieselavgift for busser.

       Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen til havneutbygging og farleder med 30 mill. kroner.

       For å avverge nedlegging av postkontor foreslår Senterpartiet en økning av bevilgningen. Postkontorene er en sentral del i et levende lokalsamfunn, og er viktig for å opprettholde et likeverdig servicetilbud i alle deler av landet.

Et bedre miljø

       Senterpartiet mener at all virksomhet må foregå innenfor de grenser som hensynet til naturen og et godt miljø setter. Dette er et viktig utgangspunkt for våre politiske beslutninger. Senterpartiet mener at den økonomiske politikken er et viktig virkemiddel for å sikre mer miljøhensyn. Senterpartiet mener at Miljøverndepartementet må ha den samme overordnede rolle når det gjelder økologiske spørsmål som Finansdepartementet har når det gjelder økonomi.

       Regjeringen la i år, for tredje år på rad, fram et statsbudsjett med stagnasjon i bevilgningene til miljøtiltak. På samme tid legger Regjeringen opp til en forventet økning i BNP på 4,5 %. Senterpartiet mener at dersom en ikke møter dette gjennom strengere miljøkrav og økte miljø- og ressursavgifter, vil det resultere i større forbruk av energi og råstoff.

       Senterpartiet foreslår i vårt alternative statsbudsjett for 1995 å trekke inn kjøpekraft ved bl.a. økning av merverdiavgiften og folketrygdavgiften i skattesystemet. Dette vil begrense en miljøskadelig økning av det private forbruket. Offentlig forbruk vris samtidig i mer miljøforsvarlig retning.

       Senterpartiet mener at miljøhensyn må prioriteres i langt sterkere grad enn det Regjeringen foreslår. Dette gjelder både forebyggende tiltak og reparasjonstiltak. Offentlige virksomheter, næringslivet og den enkelte må ta sin del av ansvaret for å sikre en ansvarlig ressursforvaltning og for å sikre et forbruksmønster som ivaretar miljøet.

       Senterpartiet går inn for å redusere oljeinvesteringene med en milliard kroner. Oljeressursene er en nasjonalformue som også må være tilgjengelig for kommende generasjoner. Også av hensyn til miljøet bør utvinningen reduseres.

       Senterpartiet går inn for å skattelegge forbruk, framfor skattlegging av arbeid. Dette vil gi en sysselsettings- og miljøgevinst. Eksempel på dette er redusert arbeidsgiveravgift for ungdom under 25 år og økning av CO₂ -avgiften for avbrenning av overskuddsgass på sokkelen.

       I samferdselspolitikken ønsker Senterpartiet å stimulere til å øke trafikken på bane og at trafikk med fly blir redusert. Ved å innføre en seteavgift på fly i sør-Norge på strekninger der jernbane er et alternativ, vil en kunne påvirke konkurranseforholdet mellom flytrafikk og jernbane på en miljømessig positiv måte. Erfaringene fra siste året viser en vesentlig økning i flytrafikken, særlig på bekostning av jernbanen.

       Senterpartiet vil i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1995 be Regjeringen om å ta initiativ til å utrede en skattereform som prioriterer beskatning av miljøbelastninger, og som reduserer beskatningen av arbeidsinnsats. Avskrivningssatsene må endres i retning av at det blir bedre samsvar mellom driftsmessige og skattemessige avskrivninger.

       Viktige forslag i Senterpartiets opplegg til statsbudsjett for 1995, som er begrunnet ut i fra hensynet til miljøet, er:

Barn, omsorg og kultur

       Kontantoverføringene til barnefamilier vil gi foreldrene bedre mulighet til å velge mellom selv å ta omsorg eller å betale for andre tilbud for barna. Senterpartiet ønsker å prioritere småbarnsfamiliers muligheter til økt samvær. Senterpartiet foreslår derfor i sitt budsjettalternativ en prisjustering av barnetrygden, økt småbarnstillegg med 1.500 kroner og 4.200 kroner mer i fødselspenger.

       Siktemålet med kulturpolitikken er å gi den enkelte et rikere liv gjennom mulighet til opplevelse og egenaktivitet. Senterpartiet ser det derfor som svært viktig at barn og unge skal ha et godt kulturtilbud på linje med voksne. Verdien av den innsatsen som blir nedlagt i de frivillige organisasjonene er stor. Barn og ungdom lærer seg å ta ansvar, utføre viktige samfunnsoppgaver og etablere sosiale nettverk. Senterpartiet forslår en styrking av kulturbudsjettet på 50 mill. kroner, noe som bl.a. vil gi økte rammer til Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner.

       Senterpartiet mener det må tas et krafttak for å hjelpe barn og unge med psykiske lidelser, og foreslår 100 mill. kroner til barne- og ungdomspsykiatri i kommunene.

Et styrket forsvar

       Målet for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk er å trygge vår frihet og sikkerhet, og bidra til fredelige forhold i verden. Norges forsvarspolitiske fortrinn er landets topografi og geografi. Vår lange kystlinje med betydelige olje/gassinstallasjoner, kraftverk og kraftkrevende industri, og vårt naboskap til en stormakt med betydelige militære styrker og store uløste miljøproblemer i våre nordlige nærområder, representerer imidlertid store sikkerhets- og beredskapsmessige utfordringer.

       Etter Senterpartiets mening må Norges sikkerhet fortsatt tuftes på et forpliktende samarbeid i NATO, avtaler om forhåndslagring og forsterkningsstyrker fra USA og et troverdig nasjonalt forsvar - et invasjonsforsvar som virker så avskrekkende at det ikke frister til politisk og militært press mot Norge.

       Senterpartiet mener et desentralisert mønster, der Heimevernet og Sivilforsvaret spiller en aktiv rolle, fortsatt vil gi oss et totalforsvar som imøtekommer forsvarsviljen til brede grupper i befolkningen. Bosetting i alle deler av landet er et viktig bidrag til landets totale beredskap. Matvareberedskap, energiforsyning og beredskap mot miljøkriser og naturkatastrofer er også en viktig del av totalberedskapen.

       Forsvarskommisjonen og Langtidsplanen for Forsvaret (St.meld. nr. 16 (1992-1993)) legger viktige føringer for omstilling av Forsvaret. I innstillingen til Langtidsmeldingen uttalte flertallet (Ap, KrF og Sp) blant annet:

       Senterpartiet mener det er nødvendig å følge opp de ambisjoner og prioriteringer som ble trukket opp i Langtidsmeldingen, for å nå målsettingene i den vedtatte forsvarsstrukturen. Senterpartiet vil derfor styrke Forsvarsbudsjettet med 400 mill. kroner. For å sikre en forsvarlig omstilling, som ikke innebærer urimelige belastninger på personellet, er det viktig å dempe de sterke reduksjonene på driftsbudsjettet (spesielt Hæren) som Regjeringen foreslår.

       Senterpartiet mener at Norge gjennom NATO-samarbeidet må bidra til å styrke det brede sikkerhetspolitiske samarbeidet med landene i Sentral- og Øst-Europa, blant annet gjennom Det nordatlantiske samarbeidsråd (NACC), Partnerskap for fred (PFF) og Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa (KSSE).

Kunnskap og utdanning

       Senterpartiet mener at satsing på utdanning og forskning er av de mest framtidsrettede investeringer vi kan foreta. Opplærings- og utdanningspolitikk er derfor et viktig satsingsområde for Senterpartiet.

       Skolen spiller en viktig rolle i vårt kunnskapsbaserte samfunn. Den måten vi organiserer vår opplæring og utdanning på og det innhold vi gir den, gjenspeiler viktige samfunnsverdier. For Senterpartiet er det viktig at retten til fullverdig utdanning skal være lik for alle, uansett sosial bakgrunn, bosted og økonomisk evne. Senterpartiet mener at et desentralisert skoleverk og enhetsskoletanken skal være viktige prinsipper ved videreutviklingen av utdanningssystemet vårt.

       For å sikre en god og desentralisert grunnskole vil bl.a. Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslå å styrke bevilgningene til grunnskolen. Midlene skal øremerkes kommuner som har merutgifter med en desentralisert skolestruktur.

       Ungdom er en svært utsatt gruppe når det gjelder arbeidsledighet. Denne gruppen rammes ofte av langtidsledighet. Samtidig som det er mange ledige er det også stort behov for kvalifisert fagpersonell. Ved å satse på opplæring og utdanning, bidrar man til at unge ledige får verdifull kompetanse og blir kvalifisert for arbeidsmarkedet. En styrking av lærlingeordningen vil derfor være et viktig satsingsområde for Senterpartiet i budsjettforslaget. Bevilgingen til lærlingeordningen foreslås økt med 120 mill. kroner. Praktikantordningen i landbruket er en fin ordning for å gi ungdom praktisk erfaring i naturbruk. Ordningen styrkes med 60 mill. kroner.

       Kunnskaps- og kompetanseoppbygging forutsetter en tilfredsstillende studiefinansiering som kan sikre studenten rimelige vilkår både i og etter studietiden. Senterpartiet vil i sitt alternativt statsbudsjett ta et krafttak for å bedre studiefinansieringen. Stipendandelen foreslås økt til 25 %, reisemoderasjonen opprettholdes som i dag, utbetaling av utdanningsstøtte skjer ved semesterstart som i dag. Videre foreslås å øke bevilgningen for å opprette nye studieplasser med 100 mill. Vi avviser forslaget om å samordne utdanningsstøtte fra folketrygden med støtte fra Lånekassen. Bevilgningene til bygging av nye studentboliger økes med 20 mill. Kvoten av u-landsstudenter og studenter fra Øst-Europa økes med henholdsvis 600 og 150 personer.

Skatter og avgifter

       Senterpartiet vil bruke skatte- og avgiftspolitikken bevisst for å styre forbruket og samfunnsutviklingen og for å fremme miljø og bedre fordeling.

Inntektsskatten

       I 1991/92 vedtok Stortinget en skattereform som bl.a. hadde som innhold deling av person- og kapitalinntekt, lavere skattesatser kombinert med et utvidet skattegrunnlag. Flertallet, Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, inngikk en avtale om ikke å endre vesentlig på dette systemet før etter 2 år etterfulgt av en evaluering av hele skattereformen. Denne evalueringen var forutsatt å skulle skje i løpet av 1994, men Finansdepartementet har ikke greid å frambringe et grunnlag slik at Stortinget får behandlet denne saken i høst.

       Senterpartiet kan ikke se på at alle de andre partene bak skatteforliket foreslår endringer som f.eks. Arbeiderpartiets « solidaritetsmilliard » som Kristelig Folkeparti har støttet, og Høyres enorme skattelettelser mens Senterpartiet enda et år skal holde seg passive uten å ha mulighet til å foreslå å rette opp åpenbare svakheter i skattesystemet.

       Senterpartiet mener at en åpenbar svakhet i vår nasjonaløkonomi er det store underskuddet i folketrygden. I forslaget fra Regjeringen til 1995-budsjett er dette underskuddet på omlag 38 mrd. kroner.

       Senterpartiet vil derfor foreslå en øking av folketrygdavgiften i inntektsskatten med 0,7 prosentpoeng, noe som isolert ville kunne innbringe ca 2,8 mrd. kroner. Kombinert med forslag om å heve minstefradraget for å styrke forslagets sosiale profil, vil Senterpartiets forslag netto kunne innbringe ekstra 1,4 mrd. Senterpartiet vil dessuten fremme flere andre forslag for å styrke sysselsetningen og bedre helsevesenet, noe som vil føre til lavere utgifter i folketrygden.

       Senterpartiet vil ikke støtte regjeringens forslag om en skjerping av fordelsbeskatningen av egen bolig. Dette forslaget vil øke virkningen av de store forskjellene når det gjelder fastsettelsen av ligningsverdiene for boliger.

Formuesskatten

       Senterpartiet vil ikke støtte Regjeringens forslag om en generell heving av ligningsverdiene for fast eiendom unntatt skog med 10 prosent. Senterpartiet ønsker en faglig gjennomgang av hele formueskattesystemet som etter vår mening inneholder helt åpenbare svakheter. Særlig må det store misforholdet mellom verdsettelsen av forskjellige formuestyper elimineres. I tillegg er det dokumentert svært store forskjeller i ligningsverdiene fra kommune til kommune på eiendom med samme markedsverdi. Senterpartiet vil derfor ikke støtte forslag som vil øke virkningen av disse svakhetene ytterligere.

       Norsk næringsliv trenger å styrke sin egenkapitalsituasjon. Aksjeselskaper er fritatt for formuesbeskatning. Når Senterpartiet i flere år har fremmet forslag om fritak for formuesskatt på næringsformue, såkalt « arbeidende kapital », er det et tiltak som er særlig rettet mot foretak som er personlig eid. Dette er nesten uten unntak småbedrifter og enkeltmannsforetak innen håndverk, handel, transport, maskinbransjen, landbruk og fiske. Økende beskatning av egenkapitalen for slike små næringsdrivende er helt feil politisk signal sett i forhold til at dette er bransjer hvor økende konkurranse og strukturendringer presser lønnsomheten. Egenkapitaloppbygging er et av de viktigste tiltak for å sikre framtida for slike foretak.

       I årene framover er det all grunn til å forvente en « kamp om kapitalen » der utlandske kapitalkrefter vil øke sine eierandeler i norsk næringsliv. Hovedårsaken til dette ligger i at som følge av EØS-avtalen har Norge forpliktet seg til å avvikle lovgivning som diskriminerer utlendinger i forhold til norske eiere. Dette fører til at utenlandske eierandeler ved børsen har økt, og forventes å øke kraftig i årene framover. Det vil bli behov for at norsk risikokapital vil være i stand til å føre en aktiv rolle for å demme opp for utenlandske oppkjøp.

       Som et første skritt foreslår Senterpartiet å halvere formuesskattesatsene på næringsformue.

Avgifter

       Senterpartiet mener at omleggingen til mer indirekte beskatning med fordel kan videreføres. Skattlegging av forbruk framfor skatt på arbeid vil gi bedre sysselsetnings- og miljøeffekter. Merverdiavgiftssatsen økes i Senterpartiets opplegg med 1 prosentpoeng fra 22 % til 23 %. Til sammenligning er høyeste merverdiavgiftssats i andre nordiske land mellom 22 og 25 %. En momsøkning på 1 prosentpoeng vil gi 3,5 mrd. kroner i økte avgiftinntekter pr. år, budsjettvirkningen for 1995 vil bli 2,9 mrd. kroner. Da momsen ble øket fra 20 % til 22 % var det frykt for at dette ville føre til en tilsvarende pris- og kostnadsstigning på toppen av den ordinære prisstigningen. En slik utvikling uteble helt da den totale økningen i konsumpriser fra 1992 som var det siste året med 20 % moms til 1993 ble på 2,3 %.

       I publikasjonen « Økonomiske analyser » 6/94 fra Statistisk sentralbyrå blir det pekt på at veksten i det private forbruket i Norge økte med 8,5 % fra første halvår 1993 til den samme perioden i 1994. Denne økningen var vesentlig innenfor forbruks- og kapitalvarer. Dette tilsier at det er grunnlag for å bruke virkemidler for å bremse opp denne konsumrettrettede økingen i forbruket gjennom å trekke inn kjøpekraft.

       For å begrense utgiftsøkningen som følge av momsøkningen for vanlige husholdninger, foreslår Senterpartiet å utvide ordningen med momskompensasjon på basismatvarer til også å gjelde fisk og fiskeprodukter. Dette vil klart bidra til å dempe virkningen av en momsøkning overfor vanlige husholdninger. Barnefamilier vil dessuten kunne nyte godt av Senterpartiets forslag om å øke barnetrygden, småbarntillegget og fødselspenger. Senterpartiets forslag har derfor samlet en god sosial profil.

       Senterpartiet vil ikke foreslå utvidelse av merverdiavgiftsområdet.

       Regjeringen har signalisert at den vil fremme forslag om nedtrapping av investeringsavgiften med siktemål å fjerne denne helt, også om Norge blir stående utenom EU. Etter Senterpartiets mening er dette et helt feilaktig signal om at kapital blir rimeligere, mens Norge fortsatt har svært høye arbeidskraftkostnader. En slik avvikling av investeringsavgiften er derfor en feilprioritering av knappe offentlige midler.

Budsjettbalanse og underliggende utgiftsvekst

       Senterpartiet mener det prinsipielt er riktig å benytte statens finanser som konjunkturregulator. Dette krever imidlertid en stram budsjettpolitikk i oppgangstider. Det er derfor et mål å bidra til et redusert underskudd. Man må imidlertid ta i betraktning at av underskuddet før lånetransaksjoner på 20,9 mrd. kroner er det bare i offshore-sektoren direkteavskrivninger på 17,7 mrd. i investeringer.

       Senterpartiets opplegg til statsbudsjett for 1995 vil redusere underskuddet med over 3 mrd. kroner. Dette vil legge grunnlaget for styrket tillit til norsk økonomi og bidra til et redusert rentenivå.

       Senterpartiet mener det er viktig at vi benytter denne perioden til å legge grunnlaget for en fastlandsbasert verdiskaping som på sikt kan erstatte inntektene fra petroleumssektoren. Verdiene som faktisk skapes må fordeles mer rettferdig både nasjonalt og internasjonalt.

       Bedringen i økonomien vil bidra til mindre utgifter til sysselsettingstiltak samtidig som skatte- og avgiftsinntektene vil øke. Dette vil på sikt bedre balansen, og frigjøre midler til å bedre den statsfinansielle situasjon etter flere år med motkonjunktur budsjetter.

       Nasjonalbudsjettet viser at staten er i en forholdsvis god finansiell situasjon. Pensjonsforpliktelsene er imidlertid store og sterkt økende. Denne underliggende utgiftsvekst kan på lengre sikt true handlefriheten i budsjettpolitikken.

       Følgende tabell viser de offentlige overføringer i mill. kroner og som prosent av totale offentlige utgifter.

Overføringer i mill. 1991-kroner og som prosent av totale utgifter. ¹

Kilde: Finansdepartementet.

       Forskjellige såkalte overføringsordninger er resultat av bevisste politiske valg og prioriteringer. Det må derfor skilles mellom forslag som tar sikte på en effektivisering og forbedring av ordningene og forslag som griper inn i de politiske valg og prioriteringer som ligger til grunn for at ordningene er blitt innført.

       Det er nødvendig med en samlet gjennomgang av overføringsordningene i dette lys. Det må være en vesentlig målsetting med denne gjennomgangen at man foretar en helhetsvurdering av de totale sysselsettings- og fordelingsvirkninger av forslag til endringer. Det er spesielt viktig å konsentrere oppmerksomheten om ordninger der det ligger innebygd en sterk vekstdynamikk. Folketrygden og tilleggspensjonene peker seg her særlig ut. Beregninger viser at i år 2020 regner en med overføringer til folketrygden på nær 80 mrd. kroner.

       Senterpartiet vil arbeide for en ordning med mer rettferdig og lik pensjon. Alle må sikres en stor nok pensjon til å trygge alderdommen. Samtidig må folketrygden sikres et økonomisk fundament som kan sikre grunnleggende velferdsordninger i Norge på lang sikt.

Nærmere om de enkelte departementer

Administrasjonsdepartementet

       For å trekke inn kjøpekraft har Regjeringen bebudet å øke merverdiavgiften med 1 % og utvide merverdiavgiftsgrunnlaget til også å omfatte tjenester. Ordningen med lovfestet merverdiavgiftskompensasjon for melk, ost og kjøtt fortsetter som før. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til fraktutjevning for drivstoff med 75 mill. kroner.

       Senterpartiet er enig i at det vil være riktig å trekke inn kjøpekraft, og at dette kan gjøres ved å øke merverdiavgiften, men Senterpartiet vil ikke at ordningen skal omfatte tjenester. Dessuten vil Senterpartiet utvide ordningen med momskompensasjon til i tillegg å gjelde fisk og fiskeprodukter, mel og melprodukter. Dette vil lette den økonomiske situasjonen for bl.a. barnefamilier.

Fraktutjevningstilskudd

       For Senterpartiet er det viktig å likestille de ulike deler av landet og kompensere for noen av merkostnader ved å bo i distriktene. Senterpartiet vil derfor ikke godta Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til fraktutjevning, men foreslår å øke denne med 75 mill. i forhold til Regjeringens forslag.

Byggeaktivitet

       Senterpartiet kan ikke støtte Regjeringens bevilgning til lager/deponi for lavt og middels radioaktivt avfall i Himdalen. Senterpartiet er imot dette stedsvalget pga geologiske og hydrologiske forhold.

       Senterpartiet vil også redusere bevilgningen til Statsbygg ved at oppføringen av Regjeringskvartalet 5. byggetrinn (Ditten-kvartalet) fordeles noe annerledes enn foreslått over de to neste år.

       Senterpartiet foreslår følgende hovedendringer:

Barne- og familiedepartementet

       Regjeringen foreslår at barnetrygdsatsene videreføres med samme kronebeløp som for 1993, med unntak av satsen for 2. barn som foreslås redusert med 500 kroner pr. år.

Småbarnstillegg

       Senterpartiet ser barnetrygden som et viktig virkemiddel i familiepolitikken og vil derfor foreslå at satsene for barnetrygd prisjusteres.

       I tillegg vil Senterpartiet øke småbarnstillegget med 1.500 kroner pr. barn pr. år utover prisjustering, og fødselspenger til de som er hjemmearbeidende eller av andre grunner ikke har rett til lønnet permisjon med 4.200 kroner pr. barn utover prisjustering. Barnefamilienes økonomi forbedres ytterligere ved at momskompensasjonsordningen utvides til å omfatte fisk og fiskeprodukter.

6-årsreformen

       Regjeringen legger opp til at det skal skaffes 13.800 barnehageplasser i 1995. 12.300 nye plasser forutsettes brukt som ledd i gjennomføringen av Stortingets vedtak om pedagogisk tilbud til 6-åringene.

       Senterpartiet viser til at iverksettingstidspunktet for 6-årsreformen skal vedtas senere. Senterpartiet mener det er riktig å stimulere kommunene til å opprette pedagogisk tilbud til 6-åringene i tida framover, men synes ikke det er riktig at stimuleringstilskuddet forbeholdes denne aldersgruppen. Barnehagedekningen varierer fra 23 % til 90 % i kommunene, men gjennomsnittstall viser at mens dekningsprosenten for 2-åringer er nede på 31,8 prosent, er den 86,5 % for 6-åringene. For kommuner som har lav barnehagedekning, vil det bli få « 6-årsplasser » å frigjøre og dermed veldig dyrt å bygge ut plasser til barn i aldersgruppen 1-5 år uten stimuleringstilskudd. Senterpartiet vil derfor fordele stimuleringstilskuddet, slik at dette også kan benyttes der kommunene velger å bygge barnehageplasser for aldersgruppen under 6 år.

Forbrukerrådet

       Det viser seg at Regjeringens forslag til bevilgning til Forbrukerrådet og fylkeskontorene kan føre til redusert drift, da inntektene ser ut til å bli mindre enn forventet.

       Senterpartiet ser det som svært beklagelig dersom forbrukerkontor må legges ned. Tvert imot bør Forbrukerrådets totale kapasitet forbedres med de nye utfordringer som ikke minst EØS-avtalen og friere bevegelse av varer og tjenester fører med seg. Senterpartiet vil derfor øke bevilgningen til Forbrukerrådet med 8 mill. kroner.

       Senterpartiet foreslår følgende hovedendringer:

Finans- og tolldepartementet

Tolletaten

       Senterpartiet mener det vil være nødvendig å styrke tolletaten med flere stillinger, særlig når det gjelder grensekontrollen. Norge har hatt en sterk økning av sprit- og narkotikasmugling i de senere årene. I tillegg til smugling fra kontinentet, har økende trafikk og samhandel med Russland ført til nye kontrollbehov.

       Senterpartiet vil derfor styrke tolletaten med 20 mill. kroner.

Fiskeridepartementet

Fornying av fiskeflåten

       Senterpartiet mener det er viktig å sikre en forsvarlig fornying av fiskeflåten. De økonomiske vilkårene for å sikre en slik fornying er i dag altfor dårlig. Gjennomsnittsalderen på fiskefartøy er meget høy. Dette er også et spørsmål om å bedre sikkerhet og arbeidsmiljø for fiskerne. En kapasitetsstyrt fornyelse av flåten vil også bidra til sysselsetting ved skipsverftene. Det er dessuten behov for egenkapital i denne næringen, og investeringstilskuddet vil være et positivt bidrag for å avhjelpe dette problemet og stille fiskeflåten på lik linje med annen næringsvirksomhet. Ved innføring av investeringsstøtte vil fiskeflåten bli stilt på linje med øvrig næringsvirksomhet, gjennom støtten fra SND. Senterpartiet foreslår å øke investeringsstøtten til fiskeflåten med 50 mill. kroner.

Styrke rettledningstjenesten

       Senterpartiet mener det er viktig å styrke rettledningstjenesten og kvalitets- og ressurskontrollen, og foreslår å øke bevilgningen til Fiskeridirektoratet med 10 mill. kroner. Bevilgningene fordeles slik at ledige stillinger i rettledningstjenesten og driften av fiskerinemndene i kommunene styrkes. Øvrig bevilgning tilføres Fiskeridirektoratets kontrollverk.

Havnetjenesten

       Senterpartiet mener at det er av stor verdi for kystnæringene at det bevilges mer til havneutbygging. dette har vært et forsømt kapittel i en årrekke og økt satsing vil legge forholdene til rette for at mer godstransport kan skje med skip. Senterpartiet mener dessuten at det bør bevilges midler til videre utredning av Stad-skipstunnel.

       Senterpartiet foreslår følgende hovedendringer:

Forsvarsdepartementet

       Regjeringen foreslår for tredje år på rad reelle reduksjoner for Forsvaret i forhold til hva flertallet i Stortinget gikk inn for i innstillingen til St.meld. nr. 16 (1992-1993) Langtidsplanen for Forsvaret, som ble behandlet våren 1993. Forsvarsdepartementets budsjett for 1995 innebærer en reell reduksjon på 1,7 % i forhold til B.innst.S.nr.III (1993-1994).

       St.meld. nr. 16 (1992-1993) forutsatte en årlig driftsreduksjon på i overkant av 1 % for perioden 1994-98. Regjeringen foreslår å redusere det samlede driftsbudsjettet med 3,3 %. Driftsutgiftene i Hæren blir spesielt sterkt redusert (7,6 %). Senterpartiet mener at det ikke er mulig å gjennomføre en forsvarlig omstilling av Forsvaret med så sterke reduksjoner, og vil foreslå en økning i det samlede driftsbudsjettet.

       Budsjettforslaget legger opp til et lavere øvingsnivå enn forutsatt i Forsvarsbudsjettet for 1994. I budsjettforslaget innrømmes det at det planlagte øvingsnivået er lavere enn det nivå som vil være nødvendig for å opprettholde personellkvaliteten på sikt i den nye krigsstrukturen. Senterpartiet kan ikke gi sin tilslutning til dette opplegget og vil foreslå at øvingsbudsjettet økes med 185 mill. kroner, slik at øvingsaktiviteten kan opprettholdes på 1994-nivå.

       Regjeringen legger opp til en reduksjon på 946 årsverk i 1995. Senterpartiet går inn for å halvere denne reduksjonen og vil foreslå en nødvendig ekstrabevilgning på 85 mill. kroner. Senterpartiet vil videre gå inn for å øke inntaket av rekrutter med ca 500. Dette innebærer en merkostnad på 60 mill. kroner.

       For å lette omstillingen og styrke soldatenes stilling på arbeids- og utdanningsmarkedet vil Senterpartiet dessuten foreslå å øke bevilgningene til voksenopplæringen og Forsvarets ressursorganisasjon. Senterpartiet vil også foreslå å øke bevilgningene til omstillingstiltak i berørte kommuner.

       Kystvaktens oppgaver med hensyn til miljø- og ressursovervåkning har økt sterkt de senere år. Hvis Kystvakten skal makte å ivareta de viktigste kontroll- og overvåkningstiltakene i det norske forvaltningsområdet til havs, er det etter Senterpartiets mening nødvendig å trappe opp antall seilingsdøgn. Senterpartiet vil derfor foreslå å øke bevilgningene til Kystvakten med 50 mill. kroner.

       Totalt vil Senterpartiet foreslå en økning av Forsvarsbudsjettet med 400 mill. kroner. Under behandlingen av fagbudsjettet vil Senterpartiet vurdere endel omdisponeringer.

       Senterpartiet foreslår følgende hovedendringer:

Justisdepartementet

       Regjeringen legger i Justisdepartementets budsjett opp til en økning av bevilgningene innen justissektoren på 2,2 % i forhold til budsjettet for 1994.

       De økte bevilgningene foreslås benyttet til en styrking av politi- og lensmannsetaten med økt antall stillingshjemler og til investeringer i materiell og informasjonsteknologi (IT). Samt til å dekke de økte utgifter innføring av to-instansreformen medfører. Videre er det foreslått en ytterligere styrking av domstolene ved forslag om opprettelse av et nytt lagdømme i Hamar.

Kriminalitet

       Politi- og lensmannsetaten må være desentralisert og integrert i lokalsamfunnet. Senterpartiet vil satse på forebyggende arbeid for å beholde tryggheten i samfunnet. Et mere synlig politi samt effektiv etterforskning av straffesaker er viktig for å forebygge kriminaliteten.

       Det er på tide med en bred gjennomgang av arbeidskår og soningsvilkår i fengslene, med sikte på en fengselsreform. I mellomtiden er det viktig at det satses på forebygging mot gjentatte lovbrudd, og som et viktig ledd stimulere til at flest mulig gjennomfører kontraktsoning.

Politi- og lensmannsetaten

       Senterpartiet foreslår en økning av bevilgningene til politi og lensmannsetaten med 150 mill. kroner. Økningen skal benyttes til å opprettholde aktivitetsnivået på minst samme nivå også i 1995. Vi mener det er nødvendig med en styrking av den forebyggende tjenesten på kvelds- og nattetid, spaning i forbrytelsessaker og trafikkinnsats på ulykkesutsatte tidspunkter i helger/ferie. Det er derfor nødvendig å opprette flere kontorstillinger i politi- og lensmannsetaten, for å frigjøre polititjenestemenn til arbeid ute i gatene.

       Senterpartiet vil påpeke at den økte trafikken over grensen fra Russland har medført økt smugling av narkotika, sprit og våpen. Senterpartiet ønsker en styrking av Sør-Varanger Politikammer, slik at vi kan stoppe størstedelen av den ulovlige trafikken.

Konfliktråd

       Senterpartiet foreslår økte bevilgninger på 5 mill. kroner til kompetanseheving og til opprettelse av nye konfliktråd. Senterpartiet mener at en ved styrking av konfliktrådene oppnår en forebyggende gevinst, samtidig som en får en økonomisk gevinst i rettssystemet.

       Konfliktrådene gir mulighet til å få fulgt opp en del mindre alvorlige forbrytelser på en bedre måte, både overfor overtreder og fornærmede.

       Senterpartiet foreslår følgende hovedendringer:

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

       I budsjettforslaget foreslår Regjeringen å redusere bevilgningen til folkehøyskolene, støtten til private grunnskoler foreslås omlagt, og det foreslås en svekking i studiefinansieringsordningen, bl.a ved å fjerne reisemoderasjonsordningen. For tredje gang fremmer Regjeringen forslag om at utbetalingen av utdanningsstøtten skal skje hver måned. Stipendandelen foreslås øket fra 22 til 23 prosent.

       Senterpartiet mener en satsing på utdannelse og forskning er av de mest framtidsrettede investeringer et samfunn kan gjøre. Kunnskap og kompetanseoppbygging er avgjørende for å kunne løse framtidige samfunnsoppgaver. Senterpartiet mener at retten til fullverdig utdanning skal være lik for alle uten hensyn til sosial bakgrunn, geografisk forhold eller økonomisk evne.

Førskole for 6-åringer

       Vedtaket om å innføre obligatorisk førskole for 6-åringer må følges opp med midler. Tidspunkt for iverksettelse vil bli endelig fastlagt når Stortinget har behandlet Kommuneøkonomiproposisjonen våren 1995, hvor kostnadsberegningen for denne reformen blir lagt frem. Senterpartiet vil understreke at vedtaket om obligatorisk førskole åpner for at kommunen kan organisere 6-årstilbudet i skole eller barnehage, ut fra hva som er mest hensiktsmessig for kommunen.

Grunnskolen

       Senterpartiet ser på skolen som en sentral bærebjelke i lokalmiljøet når det gjelder opplæring, som samlingsplass, kulturformidler og ikke minst når det gjelder å opprettholde bosettingen i distriktene. Vi vil foreslå en øremerking på 40 mill. kroner til kommuner som har merutgifter med en desentralisert skolestruktur.

Private skoler

       Senterpartiet mener at private skoler som er et faglig og pedagogisk alternativ eller er basert på livvsyn, representerer et alternativ og nyttig supplement til offentlig utdannelse. Senterpartiet vil gå imot forslaget om å endre støtte til private grunnskoler fra støtte pr. elev til støtte pr. klasse. Senterpartiet vil styrke bevilgningene til private skoler med til sammen 50 mill. kroner.

Læremidler for særskilte elevgrupper

       Regjeringen foreslår en dramatisk reduksjon, 60 %, i bevilgningene til utvikling og produksjon av læremiddel for elevgrupper med særskilte behov. I forbindelse med reformarbeidet i grunnskolen og videregående skole vil det kreves økt behov for utarbeiding av læremiddel for denne elevgruppen. Senterpartiet vil foreslå en økning av bevilgningen til dette formålet, for å sikre at denne gruppen gis like muligheter som andre elever. Bevilgningen økes med 6 mill. kroner.

Videregående opplæring/lærlingordningen

       I overgangsperioden fram til 1996, til ny lærlingmodell er kommet i gang, vil Senterpartiet foreslå en ekstrasatsing på lærlingordningen, bl.a. for å sikre at de ungdommer som ikke kommer inn under reformen, også får lærlingplass. Vi vil derfor i alternativt statsbudsjett foreslå å øke bevilgningen til lærlingordningen med 120 mill. kroner Dette skal dekke både lønn til lærlinger og tilskudd til bedrifter. Senterpartiet vil presisere at kommuner, fylker og sentrale myndigheter har et spesielt ansvar for å ta inn flere lærlinger. Den styrkingen som Senterpartiet her legger opp til for lærlingordningen, vil bidra til at unge får lærlingplass, en styrket fagutdanning, samt heving av kompetansenivået.

Folkehøgskoler

       Folkehøgskolen er en viktig del av skolesystemet og gir en god verdi- og kulturforankring. Folkehøgskolene utgjør således et godt supplement til videregående skoler. Folkehøgskolene er nå inne i en positiv utvikling, med god elevsøkning. I skoleåret 1993-94 var det i gang 81 folkehøgskoler og tre folkehøgskoleliknende tiltak. Senterpartiet ønsker å sikre og styrke denne positive utviklingen for folkehøgskolene og vil foreslå å øke bevilgningene til 12 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Høyere utdanning

       Regjeringen legger opp til en opptakskapasitet til høyere utdanning på 32.000 studenter i 1995. Dette er 4.000 færre enn i 1994. Senterpartiet vil foreslå å øke bevilgningen til oppretting av nye studieplasser med 100 mill. kroner. Nye studieplasser må først og fremst opprettes innen yrker der det i dag er stor underdekning. Dette gjelder bl.a. lærere, førskolelærere, psykologer, leger og yrker innen pleie- og omsorgssektoren. Vi vil i forbindelse med behandlingen av lov om høgre utdanning vurdere muligheten for å åpne flere studier både ved universiteter og høyskoler.

Studiefinansiering

       Bedre økonomiske vilkår for elever og studenter er et satsingsområde for Senterpartiet. Studiefinansieringen må utformes slik at prinsippet om lik rett til utdanning for alle uansett økonomiske evne, bosted eller sosial bakgrunn, blir ivaretatt.

       Ved behandlingen av St.meld. nr. 14 (1993-1994) om studiefinansiering og studentvelferd ble det gjort et løft for å bedre studievilkårene. På flere punkt ser vi at Regjeringen ikke følger opp stortingsbehandlingen i budsjettforslaget. Bl.a. foreslår Regjeringen at ordningen med 50 % reisemoderasjon på visse trafikkselskaper fjernes fra 1. juli 1995, samt månedlige utbetalinger i stedet for ved begynnelsen av hvert semester. Senterpartiet vil gå imot denne forverringen av studievilkårene. Stipendandelen skal innen studieåret 1997/98 utgjøre 30 prosent. Regjeringens forslag om 1 % økning til 23 prosent, er en for lav opptrappingstakt. Senterpartiet går inn for å øke stipendandelen til 25 %. Senterpartiet mener at studenter kan få støtte i opp til 8 år til høyere utdannelse, og går således imot Regjeringens innstramningsforslag. Senterpartiet går imot Regjeringens forslag om samordning av støtte fra Folketrygden med støtte fra Lånekassen. Vi foreslår også å øke bevilgningen til bygging av studentboliger med 20 mill.

U-landsstudenter og studenter fra Øst-Europa

       Mulighetene for å studere i Norge for studenter fra u-land og Øst-Europa er blitt kraftig redusert. Fra høstsemesteret 1994 er det innført en begrenset kvote for denne gruppen, og antallet studenter som får ta del er således dramatisk redusert. Senterpartiet foreslår i alternativt budsjett å øke Norges kvote av u-landsstudenter og Øst-Europa studenter med henholdsvis 600 og 150, og legger dermed opp til en dobling av dagens kvote.

Kirken

       Senterpartiet vil foreslå å øke bevilgningen med 11 mill. kroner, til oppretting av nye stillinger som prest, kateket og diakon, samt at Sjømannsmisjonen styrkes med 3 mill. kroner. Senterpartiet foreslår følgende hovedendringer:

Kommunal- og arbeidsdepartementet

       I kommuneøkonomiproposisjonen som Regjeringen la fram i mai, gikk Regjeringen inn for en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på opp mot 600 mill. i 1995. I budsjettet foreslår Regjeringen 300 mill. utover dette til kommunesektoren. Men Regjeringen foreslår også innstramminger som rammer kommuner og distrikter og trekker den andre veien i regnestykket. Lavere bevilgning til kommunale næringsfond, redusert fraktutjevning på bensin og autodiesel, kutt i overføringer på grunn av antatte innsparinger ved anbud på rutetransport og medisininnkjøp, som viser seg å være urealistiske, og reduserte bevilgninger til Statens nærings- og distriktsutbyggingsfond.

       Regjeringen foreslår å redusere det kommunale skattøre med 3/4 prosentenhet og 1/4 prosentenhet for fylkeskommunene.

       Regjeringen foreslår å redusere dagpengene med nesten 1,5 mrd. på grunn av bedringen i arbeidsledighetssituasjonen.

Flere arbeidsplasser i kommunesektoren

       Kommunesektoren er en viktig og stabiliserende faktor i samfunnsøkonomien. Senterpartiet ønsker å bruke kommunesektoren mer aktivt i sysselsettingsarbeidet. Det er i dag mange uløste oppgaver innen helse, omsorg, miljø og kultur. Akkurat nå er det spesielt vanskelig innenfor helsesektoren, og Senterpartiet vil derfor bruke 1 milliard ekstra på en kraftig « helsedugnad ». Det er spesielt sykehus, psykiatri og psykisk utviklingshemmede som skal prioriteres gjennom den ekstra helsemilliarden.

Omdisponere midler fra dagpenger og arbeidsmarkedstiltak

       Senterpartiet vil videre omdisponere totalt 1 milliard fra dagpenger og arbeidsmarkedstiltak gjennom det utgiftsutjevnende tilskuddet til kommuner og fylker, da det må være et mål å få folk over fra arbeidsledighet og tiltak til fast jobb. Denne overføringen til fylker og kommuner vil også kompensere noe for Regjeringens kutt i overføringer pga. antatte inntekter/innsparinger ved anbud på rutetransport og medisininnkjøp som ikke er påvist.

Styrking av kommunesektoren

       Kommunesektoren vil gjennom disse grepene bli styrket med 2 mrd. i forhold til Regjeringens forslag. Av disse overføres 1,35 mrd. som frie midler. Når det gjelder bruken av helsemilliarden er det nødvendig med et samarbeid med kommunesektoren for å få til en kanalisering til de tiltenkte formål samtidig som en kan unngå uhensiktsmessig øremerking.

       I tillegg til de ovenstående 2 mrd., vil Senterpartiet ytterligere styrke kommunesektoren ved 100 mill. kroner ekstra til kommunale næringsfond, ved 200 mill. ekstra til vannmiljø, avfalls- og spesialavfallstiltak, ved 50 mill. ekstra i oppstartingstilskudd til nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser og 50 mill. ekstra til etableringstipend.

Sametinget

       Senterpartiet ønsker også å øke bevilgningene til Sametinget med 5 mill., slik at Sametinget kan få en styrking av sin administrasjon samtidig som det gis økte bevilgninger til samisk kulturråd og andre samiske formål.

Den kommunale skattøren

       Senterpartiet støtter Regjeringens forslag om å redusere den kommunale skattøren med 3/4 prosentenhet og 1/4 prosentenhet for fylkeskommunene. Dette vil samlet sett gi om lag lik vekst i skatt og rammetilskudd, og Senterpartiet er enig med Regjeringen i at uten dette grepet vil de svakest stilte kommunene kommet dårligere ut.

Byfornyelsen

       Senterpartiet støtter også Regjeringens forslag om å øke tilskuddet til byfornyelse fra 64 til 90 mill. kroner, men foreslår at hele beløpet brukes som tilskudd til byfornyelse, og at prosjektet Miljøbyen Gamle Oslo særlig blir prioritert. Tilskudd til kommunale risikofond bør ikke tas fra denne posten, men heller vurderes i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett etter at den bebudede stortingsmeldingen om levekår og boforhold i storbyene er lagt fram, hvor bl.a. utfordringer i forhold til framtidig byfornyelse vil bli drøftet.

Arbeidstilsynet

       Senterpartiet vil øke bevilgningene til Arbeidstilsynet med 10 mill. Arbeidstilsynet trenger denne styrkingen for å kunne intensivere sin medvirkning ved innføring av internkontroll.

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

       Regjeringen reduserer operasjonsrammene for regional- og distriktspolitikken med 6,7 %. Bevilgningsrammen er redusert med 24,4 %. Låne- og garantirammene er redusert fra 623 til 501 mill. kroner, og fra 135 til 95 mill. kroner, noe som begrunnes bl.a. med liten bruk i 1993 og første halvdel av 1994. Regjeringen foreslår å endre på inndelingen av en del av midlene til distrikts- og regionalutvikling.

       Senterpartiet ønsker, som en del av partiets satsing på næringslivet i fastlands-Norge, å styrke Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Dette må gjøres bl.a. ved å styrke flere av SNDs budsjettposter og ved å endre enkelte deler av SNDs regelverk.

       Senterpartiet vil øke bevilgningen til distriktsutviklingstilskudd for de distriktsrettede midlene med 500 mill. kroner. Det er viktig å gi økt tilskudd til næringslivet gjennom SND. Denne type midler kan sammenlignes med egenkaptal, og er viktig for å styrke likviditeten både til eksisterende og nye virksomheter. Tilskuddsmidlene er blitt sterkt redusert de siste årene. Økningen til distriktsutviklingstilskudd er også grunngitt med forventede økte behov for støtte til næringsmiddelindustrien. Ved behandlingen av St.prp. nr. 60 (1993-1994) om « Omstillingstiltak for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien - tiltak i 1994 » varslet Senterpartiet at vi ville foreslå en økning av denne posten, bl.a. for å sikre midler til videreutvikling av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Senterpartiet mener det er viktig at behandlingen av søknader fra dennne industrien i størst mulig grad skal skje i det ordinære lokale apparatet, på lik linje med annet næringsliv.

       Senterpartiet foreslår at tapsprosenten på distriktsrettede risikolån blir økt fra 30 til 40 %. Senterpartiet mener også at tapsprosenten for garantier bør økes fra 30 til 40 %. Det er stort behov for risikokapital for næringslivet til rimelig pris. Senterpartiet mener at SND i sterkere grad må prioritere denne type virkemiddel, og i mindre grad drive med grunnfinansiering. Renten på risikolån i SND er fortsatt 10 %. Senterpartiet mener at denne må settes ned til 8,5 %. Senterpartiet mener det er svært uheldig at ikke renten på denne type lån har hatt samme reduksjon som tilsvarende lånetyper i bankene.

       Senterpartiet mener at deler av regelverket i SND må endres, slik at SND på en bedre måte kan støtte opp om og utvikle næringslivet og sikre distriktshensyn. Vi mener bl.a. at det må bli langt større fleksibilitet i regelverket i egenkapitaldivisjonen, at fylkeskommunens fullmaktsgrenser må heves fra 6 til 12 mill. kroner, at en større del av midlene må forvaltes av fylkeskommunene, at grunnfinansieringen må utskilles fra SNDs ordinære virksomhet og etableres som en egen institusjon, og at de øvrige arbeidsoppgavene til SNDs regionkontor overføres til fylkeskommunene. Senterpartiet mener dessuten at Regjeringen bør revurdere DU-soneinndelingen.

Økt satsing på hjemmemarkedet

       Senterpartiet mener at det er særlig ved å gjenvinne markedsandeler i hjemmemarkedet at vi kan øke industrisysselsettingen i Norge. Det er derfor viktig å stimulere til produksjon og kjøp av norske varer. Senterpartiet foreslår at det opprettes et eget Hjemmemarkedsråd som skal stimulere til økt produksjon og kjøp av norske varer. Vi foreslår at det bevilges 15 mill. kroner til dette formålet.

       Senterpartiet viser også til prosjektet « Produser mer i Norge », som er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene i Akershus, Oppland, Oslo og Vestfold som dokumenterer at norsk næringsliv burde være i stand til å konkurrere om leveranse av en større del av de varene som i dag blir importert, uten å forutsette særfordeler eller spesielle støtteordninger. Det er interesse i næringslivet for å utnytte dette potensialet bevisst og skape sterkere nettverk mellom bedriftene. Senterpartiet mener at dette prosjektet må sikres oppfølging, bl.a. ved at det over en begrenset tidsperiode blir gitt økonomisk støtte for å sikre oppstarting av en « oppslagstavle » som kan virke som en formidler av informasjon mellom kunder og leverandører.

       Senterpartiet foreslår følgende hovedendringer:

Kulturdepartementet

Kulturtilbudet til barn og ungdom

       I forslaget til kulturbudsjettet for neste år er barn og unge prioritert. Økt og bedre formidling skal oppnås gjennom sterkere innsats og mer samarbeid mellom de kulturinstitusjonene som driver landsomfattende formidlingsvirksomhet.

       Siktemålet med kulturpolitikken er å gi alle et rikere liv gjennom mulighet til opplevelse og egenaktivitet. Senterpartiet ser det derfor som svært viktig at barn og unge skal ha et godt kulturtilbud på lik linje med voksne. Det er derfor nødvendig å legge forholdene til rette for gode kulturtilbud for denne gruppen, bl.a. innen musikk, idrett og medier/film, slik at barn stimuleres til egenaktivitet og til å være med å skape og utøve kulturaktiviteter sammen med andre.

       Regjeringens forslag har veldig stramme rammer for flere av våre kulturinstitusjoner og kulturvirksomheter, som får problemer både med drift og nødvendige investeringer. Det er også ønskelig med noe økte midler til idrettsformål, kulturarbeid for barn og ungdom, andre kulturformål, generell pressestøtte og tilskudd til samiske aviser. Derfor foreslår Senterpartiet tilleggsbevilgninger på 50 mill. kroner.

Distriktsfjernsyn

       Regjeringen foreslår en økning av lisensen til NRK med 65 kroner. Dette vil ikke gi rom for utbygging av distriktsfjernsyn i det tempoet som har vært forutsatt av Stortinget. Derfor foreslår Senterpartiet en økning av lisensen på 35 kroner utover Regjeringens forslag.

       Senterpartiet foreslår følgende hovedendringer:

Landbruksdepartementet

       Regjeringen foreslår en reduksjon på årets budsjett for Landbruksdepartementet med ca 5 % fra i fjor. Dette skyldes i hovedsak reduserte overføringer over jordbruksavtalen. Hoveddelen av Landbruksdepartementets budsjett er bundet opp i næringsavtaler.

       Senterpartiets politikk for landbruket har en annen hovedretning enn Regjeringens. Dette kom bl.a. til uttrykk ved behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993) «Landbruket i utvikling». Ulikhetene gjelder bl.a. korn- og kraftfôrpolitikken, i spørsmål om matvaresikkerhet, distriktshensyn, arealmål, sysselsettingsmål, produksjonsmål og inntektsmål.

Praktikanter

       I statsbudsjettet for 1995 ønsker Senterpartiet å styrke ordningen for praktikanter i landbruket. Vi foreslår derfor å øke bevilgningen her med 60 mill. kroner.

Tilskudd til skogbruket

       Senterpartiet foreslår dessuten å øke bevilgningen til investeringer og næringstiltak i skogbruket med 25 mill. kroner. Dette skal særlig brukes til ungskogpleie og vil bidra til økt sysselsetting i skogbruket.

Tilskudd til gardsveger

       Senterpartiet ønsker også å få inn igjen ordningen med tilskudd til gardsveier, og foreslår at det bevilges 15 mill. kroner til dette.

Godt norsk

       Senterpartiet foreslår å redusere bevilgningen til konkurransestrategier for norsk mat med 15 mill. kroner. Vi ønsker at denne reduksjonen skal skje på bevilgningen til Godt Norsk-kampanjen. Senterpartiet mener at bevilgningen til Godt Norsk har økt i et uforholdsmessig høyt tempo, og står i sterk kontrast til hva som bevilges til veterinær- og plantefaglig grensekontroll når grensevernet bygges ned på alle områder.

       Senterpartiet foreslår følgende hovedendringer:

Miljøverndepartementet

       Bevilgningene til Miljøverndepartementet er for tredje år på rad ikke foreslått økt. Eksempler på områder som har fått reduserte bevilgninger er Riksantikvaren, Statens forurensningstilsyn, tilskudd til kalking av vassdrag og til internasjonalt samarbeid , tiltak for luftmiljø og polarforskning. Bevilgningene til naturverntiltak er økt. Regjeringen legger dessuten til grunn i sitt forslag til statsbudsjett for 1995 at det blir en ny sterk økonomisk vekst.

Vannmiljø, avfalls- og spesialavfallstiltak

       Senterpartiet ønsker å øke bevilgningene til vannmiljø, avfalls- og spesialavfallstiltak med 200 mill. kroner. Vi mener det er nødvendig med en kraftig opprustning av kommunale avløpsanlegg for å redusere vannforurensningen. Staten må ta et stort ansvar for dette arbeidet. Statstilskuddet må derfor økes. Økning av disse tilskuddene vil også ha en sysselsettingseffekt i kommunene.

Kalking

       Senterpartiet vil øke bevilgningen til kalking med 30 mill. kroner. På kort sikt er kalking det eneste virkemiddel for å hindre store skader på fisken i våre vassdrag og å beskytte truede dyre- og plantearter. Behovet for kalking er størst på Sør- og Vestlandet, men behovet øker også i deler av Østlandet.

Miljøvernforskning og SFT

       Senterpartiet vil dessuten øke miljøvernforskningen med 15 mill. kroner og bevilgningene til Statens forurensningstilsyn med 55 mill. kroner, for å styrke bevilgningen til kommunale tiltak for avfall og spesialavfall, til utvikling av miljøteknologi i næringslivet og tilskudd til oppryddingstiltak.

Rovviltskader

       Senterpartiet vil dessuten bevilge 10 mill. kroner til forebyggende tiltak for rovviltskader.

Nordområdene

       Miljøsituasjonen i nordområdene er alvorlig. Senterpartiet vil øke bevilgningene til miljøtiltak i disse områdene med 15 mill. kroner.

Riksantikvaren

       Senterpartiet ønsker å øke bevilgningen til Riksantikvaren med vel 60 mill. kroner, bl.a. for å styrke arbeidet med restaurering og vedlikehold av fredede og bevaringsverdige hus, anlegg og fartøy, samt brannsikring av flere kirker.

Miljøvernorganisasjonene

       Senterpartiet mener det er viktig å styrke de frivillige miljøvernorganisasjonenes arbeid, og at tilskuddene til disse bør økes med 8 mill. kroner.

       Senterpartiet foreslår følgende hovedendringer:

Nærings- og energidepartementet

       Regjeringen foreslår i budsjettet for Nærings- og energidepartementet å redusere investeringene på sokkelen med 8,1 mrd. kroner. Regjeringen foreslår dessuten å øke SNDs landsdekkende risikolåneramme med 95 mill. kroner og å redusere tapsprosenten fra 30 til 25 prosent. På posten for SNDs utviklingstilskudd er det foreslått å øremerke 300 mill. kroner til den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Regjeringen foreslår dessuten å redusere bevilgningene til ENØK med 120 mill. kroner for 1995, slik at det kun blir foreslått å bevilge 55 mill. kroner til dette formålet.

Skipsbygging og fiskeflåten

       Senterpartiet ønsker å øke støtten til skipsbygging med 70 mill. kroner og å øke støtten til bygging av fiskebåter med 13 mill. kroner. Vi mener det er viktig å sikre en forsvarlig fornying av skips- og fiskeflåten. De økonomiske vilkårene for å sikre en slik fornying er i dag altfor dårlig. En slik satsing vil også bidra til sysselsetting ved skipsverftene. Det er dessuten behov for egenkapital i denne næringen, og investeringstilskuddet vil være et positivt bidrag for å avhjelpe dette problemet. En slik støtte vil utløse et kontraktsvolum som langt overskrider stønadsnivået, og har derfor en spesielt stor sysselsettingseffekt.

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

       Senterpartiet viser til behandlingen av St.prp. nr. 60 (1993-1994) om « Omstillingstiltak for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien - tiltak for 1994 ». Regjeringen foreslår å bevilge 300 mill. kroner på budsjettet for 1995 øremerket den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien, som en oppfølging av Arbeiderpartiet og Høyres flertallsvedtak i denne saken. Senterpartiet gikk imot regjeringens opplegg i denne saken, og foreslår derfor å redusere økningsforslaget til utviklingstilskudd på kap. 2420 SND. Vi foreslår å styrke posten med 100 mill. kroner i forhold til budsjettet for i fjor. Tilskuddsbevilgningene for de landsomfattende ordningene blir brukt til alle typer næringsliv. Senterpartiets styrking av denne posten kan derfor også komme næringsmiddelindustrien til gode, dersom det er behov for økte midler her.

Veiledningstjenesten

       Senterpartiet mener at det er viktig å ha en god veiledningstjeneste. Dette er særlig viktig for å støtte opp om små og mellomstore bedrifter. I dag er det bl.a. mange bedrifter som har behov for veiledning, men som ikke har kontakt med veiledningstjeneste og mange har behov for mer regelmessig oppfølging enn det som kan gis i dag. Det er dessuten behov for å oppgradere veilederne. Senterpartiet ønsker å styrke Bedriftenes Rådgivningstjeneste med 10 mill. kroner.

Oljeutvinningstempoet

       Senterpartiet mener at oljeutvinningstempoet må flates ut og på sikt reduseres. Dette er viktig både for å hindre for raskt uttak av ikke-fornybare ressurser, og for å unngå stor oljeavhengighet i norsk økonomi. Senterpartiet viser i denne sammenheng til behandlingen av petroleumsmeldingen våren 1994. Senterpartiet mener at en del av reduksjonen i investeringene på sokkelen må dreies til investeringer i næringslivet i fastlands-Norge. Senterpartiet ønsker å redusere statens økonomiske engasjement med 1 milliard kroner i 1995.

Energiøkonomisering og introduksjon av nye energikilder

       Senterpartiet ønsker å styrke bevilgningen til energiøkonomisering med 150 mill. kroner og tilskuddene til introduksjon av nye energiteknologier med 20 mill. kroner. Energiøkonomisering bidrar til å dempe veksten i energiforbruket, til å utnytte ressursene bedre, frigir energi der det trengs og er i mange tilfelle mer lønnsomt enn ny kraftutbygging.

       Senterpartiet ønsker å øke tilskuddene til introduksjon av nye energiteknologier med 20 mill. kroner. Det er viktig å sikre at alternative energiformer i større grad kan nyttes av den vanlige forbruker.

Forbedre linjenettet

       Senterpartiet ønsker å øke tilskuddene til linjenettet med 30 mill. kroner, for å stimulere til opprusting av linjenettet. Behovet for nettoinvesteringer er fortsatt svært høyt i en del områder i landet. Statlig medvirkning er et viktig bidrag for å utjevne overføringstariffene mellom sentrale og grisgrente strøk.

       Senterpartiet foreslår følgende hovedendringer:

Samferdselsdepartementet

       Regjeringen følger ikke opp jernbaneinvesteringene som forutsatt i Norsk Jernbaneplan 1994-1997. Bevilgningene til riksveiinvesteringer økes, mens bevilgningene til fylkesvei og vedlikehold skjæres ned. Tilskudd til kollektivtiltak i storbyene foreslås redusert med nærmere 12 % i forhold til i 1994.

       Utbygging av samferdsel, post og teletjenester er viktige virkemiddel i Senterpartiets strategi for å ta hele Norge i bruk. Investeringene i samferdselssektoren må ha som klart siktemål å gi et bedre miljø, trafikksikkerhet og bedre fordeling mellom sentrale områder og distrikt.

       Samferdselsbudsjettet for 1995 er preget av at miljøprofilen er for dårlig, samt at investeringer er sentrert til sentrale strøk. Senterpartiet vil i sitt alternative statsbudsjett foreslå å vri budsjettet både i en bedre miljøpolitisk- og distriktspolitisk retning. Senterpartiet vil bl.a. foreslå å omdisponere midler fra veiinvesteringer i sentrale strøk til mer miljøvennlige transport.

Kollektivtransport

       Senterpartiet mener det er svært viktig å stimulere til mer bruk av kollektivtransport der dette er mulig. Regjeringens budsjettforslag legger i så måte lite opp til dette, bl.a. foreslås flere miljøfiendtlige budsjettkutt. Senterpartiet ser det som et viktig mål å få en større del av både person- og godstransport over fra vei til jernbane. Senterpartiet vil derfor foreslå et kraftig løft i bevilgningene til NSB. NSB har opplevd en massiv kundeflukt siden liberaliseringen av luftfarten tok til i april i år. Nedlegging av både stasjoner og populære rutetilbud har bidratt til å forsterke denne tendensen. Skal NSB klare seg i konkurransen med fly og bil er det nødvendig med et krafttak både for å bedre togenes punktlighet, publikumsservicen og publikums oppfatning av bedriften.

       Skal NSB klare å dra nytte av de allerede bestilte togene, må tognettet styrkes, slik at nytt materiell kan nyttes fullt ut, og dermed bidra til å snu den negative tendensen. For å oppjustere tognettet er det nødvendig med en ekstrabevilgning til NSB. Senterpartiet vil foreslå å øke investeringene i NSB med 500 mill. kroner, ved å omdisponere fra riksveiinvesteringer, samt utvide lånefullmakter til NSB. Senterpartiet går imot den foreslåtte takstøkningen i NSB.

       I budsjettforslaget fra Regjeringen foreslås det å redusere tilskuddet til kollektivtiltak i storbyene med 25 mill. i forhold til bevilgning i 1994. Som kjent ble også denne posten redusert i Revidert Nasjonalbudsjett for 1994 med 17,7 mill. Regjeringens manglende vilje til å prioritere miljøvennlig transportmiddel vises bl.a. også i forslaget om å redusere bevilgningene til forsøk og utvikling vedr. miljøvennlig transport.

       Senterpartiet vil foreslå å øke bevilgningene til tilskudd til kollektivtiltak i byene med 30 mill, samt øke bevilgningene til forskning vedr. miljøvennlig transport. Senterpartiet vil opprettholde fritaket for autodieselavgift for busser.

Vegvedlikehold

       Behovet for vedlikeholds- og utbedringsarbeid er stort for å ivareta vegkapitalen. Senterpartiet mener dette er et område som må prioriteres. Regjeringen legger i sitt budsjettalternativ ikke opp til dette, men tvert imot kuttes bevilgningen til vedlikehold på 95-budsjettet kraftig i forhold til i 1994.

       Utsettes vedlikeholdsarbeidet medfører det ytterligere utbedringsbehov og problemer på lang sikt. Vedlikeholdsarbeidet gir også betydelig sysselsettingseffekt. Senterpartiet vil i sitt alternative statsbudsjett foreslå at bevilgningene til vedlikehold økes med 45 mill. kroner.

Fylkesveinettet

       Senterpartiet gikk i forbindelse med behandlingen av Norsk vei og veitrafikkplan for 1994-1997, inn for å omfordele midler fra veiinvesteringer i sentrale strøk av landet til fylkesveinettet. Senterpartiet vil følge opp satsinga i alternativt statsbudsjett for 1994, og foreslå å øke bevilgningen til fylkesveinettet med 100 mill.

       Senterpartiet vil også foreslå en økning i bevilgninger til « Aksjon skolevei » med 20 mill, slik at det viktige arbeidet med sikring av skolevei kan forseres. Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til « Aksjon skolevei » med 2,6 mill. i forhold til i 1994.

Havnetjenesten

       Senterpartiet mener at det er nødvendig at havneutbygging nå prioriteres. Regjeringen legger ikke opp til en økt satsing innen dette området i sitt budsjettforslag. For å løse de store utfordringene langs kysten både med hensyn til god fremkommelighet, sikkerhet og gode havner og fartøyleder, trengst en styrking av dette området. Senterpartiet vil foreslå å øke bevilgningen til Havnetjenesten med 30 mill. kroner.

Flyavgiften

       Flytrafikken er sterkt forurensende, og Senterpartiet mener derfor at tiltak for å sikre miljøet må settes inn her. Senterpartiet foreslår opphevelse av fritaket på CO₂ -avgift på flyparafin, med innføringen av en lav avgiftssats oppkrevd gjennom en seteavgift på flyreiser i Sør-Norge og til utlandet.

Postkontor

       Senterpartiet fremmer forslag om å øke bevilgningen til Postverket for å avverge nedlegging av postkontor.

       Senterpartiet foreslår følgende hovedendringer:

Sosial- og helsedepartementet

       I forslaget til statsbudsjett får Sosial- og helsedepartementet en reell vekst på 1,75 % fra 1994 til 1995. De økte bevilgningene til helsesektoren fordeles på økning av folketrygdens ytelser, og bl.a. på økning av bevilgningene til sykehus og til oppbygging av psykiatritilbud i kommunene. Regjeringen har sørget for en videreføring av de økninger Stortinget la inn ved budsjettbehandlingene i fjor og ved behandling av revidert nasjonalbudsjett når det gjelder midler til gjennomføring av ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede, bostøtte til pensjonister og til sykehussektoren.

Sykehus

       Senterpartiet vil bruke en vesentlig del av de økte midlene til helsesektoren til en styrking av sykehusene, slik at folk får hjelp innen rimelig tid og ventetiden elimineres. Sykehusene har vært drevet på sparebluss de siste årene, og skal vi opprettholde det offentlige tilbudet på et konkurransedyktig nivå er vi nødt til å tilføre betydelig med midler.

       Senterpartiet vil øke tilskuddene til Regionsykehuset i Tromsø, Trondheim, Haukeland og Ullevål, slik at vi sikrer en lik fordeling og utvikling mellom regionene.

       Sykdomsbildet endrer seg i befolkningen og vi må sørge for tilstrekkelig behandlingskapasitet og mulighet for investering i nye behandlingstilbud. Kapasiteten på behandling og forskningsaktivitet må økes på områder med økning av sykdomstilfellene, dette gjelder for bl.a. kreft, skjelett- og muskellidelser, astma og allergi.

       Det må satses på å øke utdanningskapasiteten av spesialister innenfor de forskjellige profesjonene, slik at hele landets befolkning får sine behov dekket. Deler av økningen av funksjonstilskuddet må gå til å øke utdanningskapasiteten.

       Senterpartiet ønsker en utvikling der lokalsykehusene spiller en sentral rolle. Det må utvikles et nærmere samarbeid mellom lokalsykehusene og primærhelsetjenesten. Vi støtter derfor ikke et fond som tar sikte på en strukturendring, som har til mål å legge ned lokalsykehus.

       Midler til ventelistegarantien vil Senterpartiet fordele til drift av sykehusene, slik at fylkene selv kan prioritere ut fra de behov som eksisterer. Disse midlene foreslår Senterpartiet isteden tildeles fylkeskommunene til drift av sykehus.

       Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett en styrking av fylkeskommunal drift av sykehusene med 400 mill. kroner, hvor 150 mill. kroner er tilskudd til regionsykehus.

Psykiatri

       Senterpartiet mener tiden er inne for å gjøre et krafttak for å forebygge og hjelpe personer med psykiske lidelser. Det er spesielt skremmende at barn helt ned i barneskolen finner livet for vanskelig å leve.

       Omorganiseringa av psykiatrien har ført til en gradvis forskyving av ansvar mot kommunene. Det er nå på tide at ansvaret blir fulgt opp med økte bevilgninger. Samtidig vil vi fremheve at det er nødvendig med et nasjonalt krafttak for å øke kompetansen rundt om i kommunene.

       I dag blir under 10 % av bevilgningene brukt innen barne- og ungdomspsykiatri. Senterpartiet mener derfor det er viktig å øke innsatsen overfor de unge. Vi foreslår en økning på 100 mill. kroner i bevilgningene til kommunene, for å bygge opp et tilbud innen barne- og ungdomspsykiatri rundt om i kommunene. Midlene fordeles til kommunene etter søknad.

       Det er viktig at folk får et tilbud der de bor, slik at eksisterende kontaktnett i lokalmiljøet opprettholdes, og at vi for fremtiden unngår en institualisering. Vi ser betydningen av et samarbeid mellom psykiatri, barnevern og rusomsorg rundt om i kommunene.

       Senterpartiet er kritisk til tvangsflytting av eldre psykiatriske pasienter tilbake til hjemkommunene. Eldre pasienter må få bo der de føler tilhørighet, enten det er i privat pleie eller på psykiatrisk sykehjem.

       Migrenemedisinen Imigran skal fås foreskrevet på blå resept ifølge forslaget til statsbudsjett. Senterpartiet mener at når pasienten først er utredet av nevrolog, må denne medisinen kunne foreskrives av pasientens allmennlege i samråd med nevrolog. I dag er det omtrent 2 års ventetid hos nevrologer, dette sammen med en skjev geografisk dekning vil gi et dårlig tilbud til pasientene.

       Senterpartiet mener det er flere pasientgrupper hvor medisinen bør vurderes foreskrevet på blå resept, dette gjelder bl.a. medisiner mot beinskjørhet. Den avsatte bevilgning synes å været tilstrekkelig også til denne gruppen.

Ansvarsreformen

       Senterpartiet påpeker at vi ikke er i mål på handlingsplanen for funksjonshemmede, og vi mener det må vurderes en forlenging på 1-2 år slik at alle blir sikret et likeverdig tilbud. Hovedmålet med reformen, at alle funksjonshemmede skal sikres rett til deltakelse og fellesskap, må ikke fravikes.

       Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjettforslag en økning på 100 mill. kroner til gjennomføring av ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede.

       Senterpartiet foreslår følgende hovedendringer:

Utenriksdepartementet

       Regjeringen foreslår også i år reell reduksjon på bistandsbudsjettet. Budsjettforslaget bryter med den brede allianse som tidligere har vært omkring flere prinsipp i norsk bistandspolitikk. Bistandsrammen, eksklusive tiltak for flyktninger i Norge, reduseres til 0,98 % av bruttonasjonalinntekten (BNI). Dette er lavere enn det mål Stortinget tidligere har satt.

       Regjeringen foreslår å bruke 212 mill. kroner av bistandsmidlene til tiltak for flyktninger i Norge. Dette bryter med de prinsipper som blant annet ble slått fast i nord-sør-meldingen. Ved behandlingen av meldingen uttalte både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet at støtte til flyktninger i Norge ikke skal finansieres via bistandsbudsjettet. På samme måte som i fjor vil Senterpartiet avvise en slik bruk av midler.

       Senterpartiet mener budsjettforslaget er for lavt og har en uheldig profil. Senterpartiet vil foreslå en budsjettøkning på 425 mill. kroner, inkl. 212 mill. kroner som Regjeringen ønsker å bruke til flyktninger i Norge. Dette vil sikre at bistandsinnsatsen økes til i underkant av 1,04 %av BNI. Senterpartiet vil i tillegg foreslå betydelige omdisponeringer.

       Senterpartiet mener det er viktig at vi bidrar til å bygge opp kunnskap, grunntrygghet og lokalt basert produksjon i utviklingslandene. Slik kan landene øke kontrollen over egne ressurser og hjelpe seg selv til en bedre framtid. Senterpartiet vil målrette bistanden mot fattigdomsproblem, grunnbehov og gjeldslette. Samtidig bør næringslivsstøtten og støtten gjennom Verdensbanken reduseres. Senterpartiet vil kanalisere en større andel av bistandsmidlene gjennom FN-systemet og private organisasjoner.

Øst-Europa

       Øst-Europa og det tidligere Sovjetunionen står foran enorme utfordringer. Miljøproblemene er svært store, samtidig som kunnskap og teknologi for å løse problemene er mangelvare. Senterpartiet vil foreslå en økning av bevilgningene til miljøtiltak i Øst-Europa med 100 mill. kroner.

Refusjonsordninger for norske sjøfolk

       Regjeringen har foreslått en reduksjon på 100 mill. kroner i bevilgningen til skatterefusjonsordningen for norske sjøfolk på NOR-flåten og NIS-skip med norsk sikkerhetsbemanning. Dette er en ordning som ble etablert ved salderingen av Statsbudsjettet 1994. Gode resultater av ordningen har kommet allerede med klar økning av antall norske sjøfolk og i praktikantplasser ombord. Senterpartiet foreslår derfor en økning på 100 mill. kroner for å videreføre ordningen på samme nivå som Stortinget vedtok i desember 1993.

       Senterpartiet foreslår følgende hovedendringer:

Senterpartiets budsjettopplegg for 1995

11.3 Høyre

1. Hovedlinjene i Høyres alternative statsbudsjett 1995

Mer ansvar og valgfrihet til den enkelte

       Høyre har i sitt alternative budsjett lagt vekt på å tilbakeføre både mer ansvar og penger til familier og enkeltmennesker. For å oppnå dette er årets budsjettalternativ innrettet på å redusere de totale offentlige utgifter. Økt økonomisk verdiskapning vil danne grunnlaget for nye og varige arbeidsplasser. Høyre vil i høstens budsjettarbeid bidra til at det foretas reelle utgiftsreduksjoner og arbeide for lavere skatter og avgifter. Høyre foreslår i dette budsjettet netto utgiftsreduksjoner på ca 15,5 mrd. kroner, og totale skatte- og avgiftslettelser på 5,5 mrd. kroner. For å løse hovedproblemet i norsk økonomi - manglende investeringer og for lite nyskapning - er det nødvendig at det skapes rom for vekst i næringslivet og at husholdningene får en lettere hverdag gjennom reduserte skatter og avgifter. Norsk EU-medlemskap er en viktig del av Høyres strategi for å sikre Norges økonomiske handlefrihet og grunnlag for økt fremtidig verdiskapning.

Morgendagens utfordringer krever ansvarlighet i dag

       Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettopplegg innebærer en langt lavere forbedring av budsjettbalansen enn det økte skatte- og oljeinntekter og overføringer fra Statens Banksikringsfond alene utgjør. Fra Sverige har vi sett hvordan det går når sosialdemokrater frikobler overføringsordninger fra landets evne til å bære de økonomiske kostnadene. Med den vekst som forventes i norsk økonomi i 1995 er det nå en gyllen anledning til å redusere budsjettunderskuddet, skape bedre balanse i den offentlige økonomi og øke den private sektors andel. Hadde man fulgt en mer ansvarlig budsjettpolitikk de senere år kunne statsbudsjettet i år vært lagt frem i balanse, slik at oljefondet hadde blitt mer enn bare ord. Dersom vi ikke skal skyve for store byrder over på generasjonene etter oss må de offentlige utgiftene reduseres. Høyre vil foreslå kostnadsreduksjoner som betyr en balanseforbedring på over 9 mrd., noe som tilsier at budsjettunderskuddet med Høyres opplegg vil være ca 11 mrd. ved utgangen av 1995. Høyres opplegg innebærer at budsjettunderskuddet reduseres til rundt 6 mrd., inkludert engangseffekter ved salg av statlige eierandeler i en rekke selskaper (bl.a. bankaksjer).

Grenser for politikk

       Fordi disse medlemmers utgangspunkt er at individets og familiens ansvar og kontroll over egne midler skal økes er det et mål at staten skal omfatte en mindre del av økonomien enn i dag. Derfor inneholder Høyres budsjettforslag en rekke reduksjonsforslag for å skape rom for lavere skatter og avgifter både for nåværende og fremtidige generasjoner. Politikk er å prioritere mellom en rekke stort sett gode og i hvert fall velmente formål. Bare uansvarlige partier kan si at de vil gi alt til alle. Høyre mener at en rekke av de oppgaver staten i dag tar vare på kunne vært gjort like bra eller bedre av private. Fordi politikk dreier seg om noe mer enn en konkurranse om å bevilge mest blir Høyres budsjettalternativ et uttrykk for en streng prioritering av noen få utvalgte områder der vi prioriterer økt satsing på bekostning av andre områder.

Verken et ja- eller nei-budsjett

       Disse medlemmer vil bemerke at grunnet folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap blir høstens budsjettbehandling uvanlig i den forstand at vi allerede nå kan forutse endringer ved behandling av Salderingsproposisjonen i desember. Høyre har i sitt alternative økonomiske opplegg ikke innarbeidet de direkte budsjettmessige konsekvensene av et EU-medlemskap, og heller ikke lagt inn tiltak for å motvirke renteuro og usikkerhet om investeringer i Norge ved et nei. Dersom Norge blir EU-medlem vil Høyres økonomiske opplegg legge vekt på at forbrukerne får beholde de direkte økonomiske gevinstene av et EU-medlemskap og vil bl.a. gå imot en økning av den generelle momssatsen. Øvrige budsjettmessige tilpasninger ved et ja vil være reduserte overføringer på områder der Norges andel av EU-budsjettet tar over en del av det som i dag går over statsbudsjettet, herunder forskning og bistand. En reduksjon av importvernet og omlegging av støtteordningene for landbruket vil også kreve økte budsjettmessige overføringer.

       Disse medlemmer viser til at dersom resultatet av folkeavstemningen blir nei til norsk EU-medlemskap er Høyre av hensyn til verdiskapningen i Norge og norske bedrifter beredt til å kompensere for mye av den usikkerhet og uro blir et resultat av manglende stabile og forutsigbare rammebetingelser. Disse tiltakene vil særlig rettes inn mot bedriftene og egenkapitalmarkedet. Resultatet av både et ja og et nei i folkeavstemningen vil kunne svekke balanseforbedringen i Høyres opplegg noe.

       Disse medlemmer viser til at hovedprioriteringene i årets budsjett er:

Tabell 1

Hovedtall i mill.

Netto utgiftsreduksjoner - 15.470

Skatte- og avgiftslettelser - 5.572

Balanseforbedring - 9.898

Budsjettunderskudd i Høyres alternativ - 11.002

Salg av eiendeler i statens forretningsdrift - 5.000

Balanseforbedring inkludert engangseffekter ved salg - 14.898

Budsjettunderskudd etter engangseffekter ved salg - 6.002

2. Den økonomiske utviklingen

       Disse medlemmer viser til at BNP-veksten for Fastlands-Norge i 1994 forventes å bli om lag 3,2 %, og 4,6 % for BNP i alt. Vekstprognosene for 1995 år er lavere enn for inneværende år og viser sammen med et lavere forventet privat forbruk at de påstander som er kommet om at norsk økonomi igjen er inne i en uheldig forbruksvekst, er forfeilet. Dette understreker det Høyre har understreket tidligere, at 1994 er et uvanlig år med hensyn til forbruksvekst. Etter flere år med rekordlave investeringer er disse nå i ferd med å ta seg noe opp. I konkurranseutsatt industri er det i dag usikkerhet omkring det fremtidige investeringsklima i Norge som gjør at investeringsforventningene er vanskelige å anslå. Det er sannsynlig at uroen omkring Norges tilknytning til EU skaper en usikkerhet som svekker investeringsviljen. Disse medlemmer vil understreke at dersom folket i folkeavstemning velger å si ja, er sannsynligheten for betydelig økte investeringer i industrien større.

       Disse medlemmer mener veksten i norsk økonomi bør utnyttes til en ikke ubetydelig innstramning i statens utgifter, og at en slik styrking av statens finansielle stilling også vil bidra til stabile og forutsigbare rammebetingelser for norsk næringsliv. En slik økt handlefrihet vil skape et bedre investeringsklima, samt føre til en vridning fra offentlig ressursbruk til vekst i privat sektor. En slik vridning ville vært enda mer effektfull dersom regjeringen hadde lagt opp til konkrete lettelser rettet mot investeringer i næringslivet, og viser til at regjeringen heller ikke nå har fremmet forslag om å redusere investeringsavgiften. Disse medlemmer legger til grunn at en slik innstramning vil kunne dempe et mulig prispress med påfølgende fare for økte renter.

       Disse medlemmer viser til at nivået på utvinning og eksport av petroleum gjør at både norsk økonomi og særlig statens finanser er særdeles avhengig av både oljepris og dollarkurs. De offentlige finanser er i Norge svært avhengig av petroleumssektoren og dermed meget sårbare for svingninger i dollarkurs og oljepris, noe som forsterkes ytterligere av at budsjettunderskuddene reduseres med langt mindre enn det økte skatte- og oljeinntekter samt overføringer fra Statens Banksikringsfond alene utgjør. Disse medlemmer finner grunn til å uttrykke uro over den betydelige risiko en slik politikk innebærer for statens langsiktige evne til å løse sine oppgaver. Disse medlemmer mener at det er en viktig oppgave i årene fremover å gjøre norsk økonomi mindre sårbar. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til forslag om å dempe statens eiereksponering i petroleumssektoren.

       Disse medlemmer viser til at Norge har en liten åpen økonomi som er svært avhengig av utviklingen hos våre handelspartnere. Dette er også et element som gjør at Norge i større grad enn større land vil ha fordeler av økt frihandel landene imellom. Begrensninger i handel rammer små land mer enn de store. Særlig gjelder dette i forhold til forskjellige former for handels- eller konkurransehindringer. Disse medlemmer konstaterer at Norge åpenbart er et av de land som har mest å tape på proteksjonisme og handelshindre. På denne bakgrunn viser disse medlemmer både til at EØS-avtalen og avslutningen av Uruguay-runden i GATT og opprettelsen av WTO (World Trade Organization) som viktige for norsk økonomi. Disse medlemmer vil imidlertid understreke den dynamiske utviklingen i det europeiske økonomiske samarbeidet innenfor rammen av EU. Særlig viktig er fjerning av fiskale, tekniske og fysiske handelshindre. Disse medlemmer vil vise til at et norsk medlemskap i den Europeiske Union vil styrke norske økonomiske interesser gjennom arbeidet for en felles økonomisk og monetær union, påvirkning av felles regler og standarder, en aktiv europeisk konkurransepolitikk og samarbeid om infrastrukturprosjekter. Disse medlemmer vil også påpeke at et EU-medlemskap vil virke positivt i forhold til uenighet om avtalene i GATT, særlig vis-à-vis andre store handelsblokker som Japan og USA. Disse medlemmer vil vise til at EØS-avtalens fremtid er usikker og at fullt og aktivt medlemskap i den Europeiske Union derfor er påkrevet for å styrke Norges mulighet til å sikre norsk verdiskapning og norske arbeidsplasser. Disse medlemmer mener derfor at det vil bety en svekkelse av mulighetene for vekst og velferd i Norge dersom Norge ikke blir medlem i EU. Disse medlemmer vil også understreke at dersom Sverige og Finland blir medlem av den Europeiske Union og Norge blir stående utenfor, så vil dette ytterligere svekke norsk økonomi.

3. Regjeringens økonomiske opplegg

       Disse medlemmer vil vise til at statsbudsjettet for 1995 er det femte budsjettet den nåværende regjeringen legger frem med budsjettunderskudd. Til sammen utgjør disse underskuddene mer enn 150 mrd. kroner. Disse medlemmer ser det som positivt at Regjeringen har greid å bremse den offentlige utgiftsveksten, men skal balansen mellom den private og den offentlige delen av økonomien igjen komme i balanse, må de offentlige utgiftene reduseres ytterligere. Disse medlemmer vil understreke at dette er atskillig lettere å få til i en periode som nå med økt vekstkraft i privat sektor. Disse medlemmer har merket seg at økte skatte- og oljeinntekter samt overføringer fra Statens Banksikringsfond alene utgjør flere milliarder mer enn det Regjeringen har evnet å redusere budsjettunderskuddet med. Disse medlemmer er av den oppfatning at dersom Høyres økonomiske politikk hadde vært fulgt de senere årene, ville statsbudsjettet for 1995 vært lagt frem i balanse. I den fasen norsk økonomi nå går over i, med høye oljeinntekter og fallende oljeinvesteringer, burde statens drift nå helst gått med overskudd. På denne måten kunne Petroleumsfondet bli mer enn bare ord. Fremtidige utfordringer i form av økende pensjonsutbetalinger, færre yrkesaktive til å betale pensjonene og fallende oljeinvesteringer, gjør det påkrevet ikke å skyve økte byrder på kommende generasjoner. Tvert imot burde vi i dag være i stand til å legge til side midler for fremtiden. Disse medlemmer har også merket seg at Regjeringens opplegg til statsbudsjett ikke inneholder noen strategi for hvordan investeringene i den konkurranseutsatte fastlandsindustrien skal økes. Det er igjennom økte investeringer, særlig i småbedriftene, at det igjen kan bli fart på sysselsettingen og verdiskapningen i Norge. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at Regjeringen i budsjettet ikke har foreslått å redusere investeringsavgiften eller formuesskatten. Regjeringen legger i statsbudsjettet frem den siste delen av den såkalte solidaritetsmilliarden - som i realiteten er en « misunnelsesmilliard ». Etter å ha innført enkeltelementer ved hver budsjettbehandling siden Revidert nasjonalbudsjett 1993 er det nå klart at resultatet er nye progressive elementer på en rekke skatte- og avgiftsområder. Felles for disse er en moralsk begrunnelse om at det å velge noe annet enn Arbeiderpartiets norm for lønn, bil eller hus fortjener å bli beskattet hardere.

       Disse medlemmer viser til at ett av målene ved skattereformen var å redusere de progressive elementene i beskatningen til fordel for et bredere skattegrunnlag og lavere satser. Disse medlemmer vil vise til at prinsippene bak Arbeiderpartiets « skattemilliard » er stikk i strid med dette, men derimot i tråd med Arbeiderpartiets tradisjonelle skatte- og avgiftspolitikk. Disse medlemmer vil vise til at forslag til økt boligskatt rammer over 750.000 boligeiere i Norge, og at det er vanskelig å se en sammenheng mellom dette og de grupper Arbeiderpartiet selv uttaler at rammes av den økningen.

       I en situasjon med betydelig vekstpotensiale er det nødvendig med en klart strammere finanspolitikk. Bare slik kan fellesskapet stå rustet med den handlefrihet som er nødvendig i motsetning til en økende statsgjeld som vil svekke grunnlaget for velferdssamfunnet. En reduksjon i offentlige utgifter vil også være en egnet måte å balansere veksten i privat sektor. På en slik måte vil det være mulig å unngå for stort press på økonomien i retning høy prisvekst. Veksten i offentlig sektor de senere årene har delvis vært begrunnet som et motkonjunkturvirkemiddel og delvis ved økte behov for offentlige tjenester og overføringer. Disse medlemmer vil vise til at erfaringene når det gjelder den politiske viljen i regjeringen og hos et flertall i Stortinget til å redusere utgiftene i offentlig sektor når konjunkturene bedres, er dårlige. Det nivå man nådde under en konjunkturnedgang har en lei tendens til å føres videre uansett. Det får negative konsekvenser for effektivt å kunne møte lignende vanskelige situasjoner senere med motkonjunkturpolitikk. Disse medlemmer vil også understreke at de beskjedne erfaringer en har fra innstramninger i offentlig sektor også viser at selv med politisk vilje er slike innstramninger en langsom prosess. Det er også viktig å se økningen i tjenestetilbudet i forhold til hva det er mulig å opprettholde på sikt.

       Disse medlemmer vil påpeke at det er et dårlig signal regjeringen gir i statsbudsjettet ved skatte- og avgiftsøkninger på 1,3 mrd. på årsbasis fremfor å stimulere til økt verdiskapning i den private delen av økonomien. Dette kommer på toppen av et skatte- og avgiftsnivå som allerede er svært høyt i Norge.

Rekordstor offentlig sektor

       Disse medlemmer viser til at både i forhold til situasjonen i Norge for bare få år siden og i forhold til andre land er den offentlige andel av økonomien nå svært høy. Dette eksemplifiseres ved at over 65 % av verdiskapningen i fastlands-Norge vil gå gjennom offentlige budsjetter i 1995. Disse medlemmers grunnholdning er at staten må omfatte en mindre del av samfunnslivet. Videre ligger det et ikke ubetydelig effektivitetstap i at så store summer først hentes inn av det offentlige gjennom skatter og avgifter for deretter å bli bevilget som overføringer. Særlig gjelder dette i de tilfellene hvor de samme grupper kan tilgodeses gjennom lavere skatter og avgifter. Det er også en betenkelig utvikling at det høye offentlige utgiftsnivå gjør at stat og kommune tar på seg langsiktige forpliktelser som ikke er mulig å opprettholde uten et sterkt taktomslag i den økonomiske veksten. Når en ser den offentlige sysselsetting som andel av total sysselsetting er denne vesentlig høyere i Norge enn gjennomsnittet både for EU og hele OECD. I Norge ligger denne andelen i dag over 30 % av den totale sysselsettingen. Det er også verdt å merke seg at mens denne andelen har ligget relativt konstant i løpet av åttiårene i andre land, har veksten i Norge siden midten av 80-tallet vært betydelig. Disse medlemmer understreker at ovennevnte momenter viser hvor nødvendig det er å gjenskape en bedre balanse i offentlig økonomi ved å redusere de offentlige utgifter.

Fremdeles høy ledighet

       Disse medlemmer vil vise til enkelte positive trekk i utviklingen på arbeidsmarkedet, men at nivået på arbeidsledigheten i Norge fremdeles er på et uakseptabelt høyt nivå. Disse medlemmer vil peke på at det gjennomsnittlig har vært ca 185.000 uten arbeid så langt i 1994, inkludert de på tiltak og attføring. Dette tilsvarer ca 8,5 % av arbeidsstyrken. OECDs årlige rapport om norsk økonomi viste at den reelle ledigheten antagelig er mellom 10 og 11 % på grunn av en stor andel uføretrygdede på ikke-medisinsk grunnlag. Omfanget av arbeidsmarkedstiltak som andel av total ledighet varierer innen OECD. I internasjonale sammenligninger er det vanlig ikke å inkludere de som er på tiltak, noe som gjør at land med en høy andel på tiltak, som Norge, kommer vesentlig bedre ut enn land med lav andel på tiltak. Gjennomsnittlig ledighet uten de på tiltak i OECD-landene er nå ca 8,5 %. Disse medlemmer vil vise til at OECDs rapport om norsk økonomi også understreket at det nå er tegn på en økende strukturell ledighet i Norge, og at en ekspansiv finanspolitikk som er ment å motvirke en konjunkturell ledighet, dermed ikke vil ha noen gunstig virkning. OECD understreker også behovet for en arbeidsmarkedsreform og en aktiv strukturpolitikk.

       Disse medlemmer vil vise til at det i en situasjon med vekst i økonomien er svært viktig å skape stimulans til flere ansatte i privat sektor. Dette må særlig ses i sammenheng med den fortrengningseffekt AMO-tiltak kan ha på arbeidsmarkedet. For å utnytte sysselsettingspotensialet for lønnsomme arbeidsplasser maksimalt er det derfor viktig å redusere omfanget av kortsiktige tiltak vesentlig.

       Disse medlemmer vil vise til at Riksrevisjonens kontroll av Arbeidsdirektoratet kan tyde på at arbeidsmarkedsetaten ikke har den tilstrekkelige kontroll over utbetalinger av AMO-midler og bruken av disse. Disse medlemmer vil vise til at dette klart viser utilstrekkelig effektivitet ved bruk av sysselsettingsmidler i offentlig regi.

       Disse medlemmer vil også vise til at OECD i juni 1994 la frem en rapport om sysselsetting og arbeidsledighet som tok til orde for en del av de forslagene Høyre har arbeidet for i mange år. Bl.a. mener OECD at det offentlige monopolet på arbeidsformidling må opphøre, og at mer fleksible lønns- og arbeidsavtaler må tillates. Det understrekes også at et betydelig problem er at veksten i sysselsettingen bør komme i privat sektor, men at denne sektoren er for liten. Disse medlemmer viser til at tiden nå er overmoden for å løse opp på en del av de begrensninger i arbeidsmarkedet som fremdeles finnes med hensyn til arbeidsformidling og arbeidsutleie. Disse medlemmer vil peke på at det i en periode med økende sysselsetting er nødvendig med mange og varierte opplegg for arbeidsformidling, og at private selskaper også må utgjøre et alternativ i denne sammenheng. Disse medlemmer merker seg at en mistro til private løsninger og alternativer som preger Regjeringen rammer de som ikke har arbeid. Disse medlemmer konstaterer at regjeringens vektlegging av vedvarende høye underskudd således heller ikke har oppnådd hovedhensikten, - nemlig å få ned arbeidsledigheten på kort sikt.

       Disse medlemmer er uenig i innrettingen av Regjeringens politikk som i så stor grad vektlegger sysselsetting i offentlig sektor. Disse medlemmer vil understreke at en slik politikk svekker muligheten for å få flere sysselsatt i trygge arbeidsplasser i privat sektor. Disse medlemmer vil påpeke at dagens utgiftsnivå har ført til et høyt skatte- og avgiftspress og et budsjettunderskudd som fører til økte byrder for konkurranseutsatt sektor, som igjen fører til svekket mulighet for å ansette flere. Disse medlemmer vil også vise til forslaget om å vurdere sysselsettingspotensialet ved økt tjenesteproduksjon i private hjem, inkludert utarbeidelse av forenklede regler for ansettelse og yrkesutøverens sosiale rettigheter, som ble oversendt Regjeringen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1994.

4. Nærmere om Høyres alternative statsbudsjett 1995

Høyre vil trygge hverdagen for barnefamiliene

       Regjeringens budsjettforslag innebærer en betydelig innstramning overfor barnefamiliene i Norge. For det første innebærer reelt reduserte klassefradrag at alle får en skatteskjerping og sammen med redusert barnetrygd betyr dette at en vanlig tobarnsfamilie får 1.250 kroner mindre å rutte med i året. Høyre vil øke klassefradraget med kr 2.000 (kl. I), kr 4.000 (kl. II) og inflasjonsjustere barnetrygden, og samtidig gjøre det lettere for flerbarnfamilier ved å øke barnetrygdsatsene fra 3. barn. Høyre vil gå imot Regjeringens forslag om å redusere satsen for 2. barn. Høyre vil også foreslå å øke fradrag for utgifter til stell og pass av barn med 5.000 kroner til 23.700/27.400 kroner. Tilsammen utgjør de ovennevnte tiltakene ca 2 mrd. i lettelser.

Høyre sier nei til økt boligskatt

       Disse medlemmer ser med bekymring på at regjeringen nå gjør boligen til neste område for skatteskjerpinger. Regjeringens forslag om økt boligskatt rammer over en halv million boligeiere. Høyre vil derfor gå imot alle forslag til økninger av boligskatten. Høyre vil støtte forslaget om å øke fradraget i ligningsverdien for egen bolig med 20.000 kroner. Høyres forslag til endringer i formuesskatten innebærer at mer enn 150.000 mennesker slipper å betale formuesskatt på egen bolig. Høyre advarte i valgkampen 1993 mot at Arbeiderpartiet ville gjennomføre omlegginger som ville bety økt boligskatt. Dette ble da tilbakevist selv om vi nå ser at dette viser seg å være tilfelle. Høyre etterlyser også regjeringens opplegg for nytt takseringssystem, som regjeringen ennå ikke har turt å vise frem.

       Disse medlemmer vil også vise til at boligskatteøkningen er en del av « forståelsen » mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti i forbindelse med budsjettbehandlingen. Disse medlemmer vil påpeke at de endringer i boligskatteopplegget Kristelig Folkeparti har fått igjennom som følge av forhandlingene i praksis betyr at ytterligere 250.000 boligeiere rammes av økt boligskatt. Disse medlemmer stiller seg uforstående til at Kristelig Folkeparti i budsjettbehandlingen på denne måten bidrar til at enda flere rammes enn det Regjeringen opprinnelig la opp til.

En folkekapitalisme for norske investeringer

       Høyre vil bedre norske bedrifters rammebetingelser for å øke verdiskapningen og bidra til et lønnsomt næringsliv. Et norsk medlemskap i EU vil være det viktigste elementet i arbeidet for bedre vilkår for bedriftene i Norge. Dette er fordi medlemskap gir mer trygghet for investeringer, mer trygghet mot rente- og valutauro og viktig innflytelse over sentrale rammebetingelser innen energi, miljø, tele m.v.

       For næringslivet betyr Høyres budsjettalternativ totalt skatte- og avgiftslettelser på ca 3 mrd. på årsbasis. Investeringsavgiften er en bremse for nyskapning og sysselsetting i Norge, og Høyre følger opp tidligere forslag om å trappe denne ned, i første omgang med 2 prosentpoeng til 5 %. Regjeringen har uttalt at den vil foreslå å redusere denne i salderingsproposisjonen uavhengig av resultatet i folkeavstemningen - Høyre ser ingen grunn til å utsette denne beslutningen. Formuesskatt betyr dyrere kapital til norske bedrifter, og en svekket mulighet for norske bedrifter til også å være eid i Norge. Høyre vil derfor foreslå å reversere de økninger som ble vedtatt i fjor, og samtidig senke øverste sats til 0,2 % for formuesskatt til staten.

       Høyre forslår personskattelettelser på over 3 mrd., noe som vil ha en positiv effekt på lønnsoppgjørene og bidra til en forbedret konkurranseevne for norsk næringsliv. Høyre vil motsette seg Regjeringens forsøk på ytterligere å ville skjerpe beskatningen av de som reiser i arbeid, og vil gå imot forslaget om økt skatt fra første reisedøgn.

       På avgiftssiden vil Høyre foreslå å redusere alkohol-, øl- og mineralvannavgiftene med tilsammen 250 mill. kroner. Høyre vil gå imot både forslaget om å øke årsavgiften for biler, og i tråd med tidligere år foreslå reduserte engangsavgifter.

       Disse medlemmer mener at det omfattende statlige eierskapet i norsk næringsliv er lite ønskelig ut fra et mål om maktspredning og uavhengighet. En slik utvikling er i strid med en konservativ ideologi som legger til grunn at statens makt skal være begrenset, og konsentrert om kjerneoppgavene. Disse medlemmer mener at den beste måten å sikre norske eiermiljøer og den kompetanse som følger med dette, er å gjøre det lettere å akkumulere kapital f.eks. gjennom investeringer i norsk industri. Disse medlemmer viser til at Høyre har fremmet flere forslag i Stortinget for å stimulere til økt norsk eierskap gjennom å stimulere folkekapitalismen. Disse medlemmer vil også vise til at en økning i formuesskatten slik flertallet har gjennomført både ved denne og forrige budsjettbehandling, virker stikk i strid med målet om å sikre norsk eierskap. Debatten om eierstrukturen i norsk forretningsbankvesen, samt statsbankenes rolle, er også viktig å trekke inn i en slik sammenheng. Disse medlemmer vil påpeke at utviklingen i 1994 ytterligere har bekreftet ønskeligheten av å kanalisere mest mulig av kreditten gjennom ordinære kredittinstitusjoner. Disse medlemmer finner det uheldig at staten gjennom bl.a. Husbanken tiltrekker seg en meget stor andel av det særlig høyt pantesikrede boliglånsmarked og på den måten undergraver det ordinære kredittmarked, bl.a. ordinære spare- og forretningsbanker og kredittforetak. Disse medlemmer påpeker at dette også gir uheldige utslag for bedrifter og folk flest, som er avhengig av de ordinære kredittinstitusjonene. Disse vil få en skjevere sammensetning av sine utlån og et svakere økonomisk grunnlag for sin drift på grunn av statsbankenes omfang, som ikke har noen direkte sammenheng med spørsmålet om i hvilken grad staten skal subsidiere lån.

Småbedriftene - en bærebjelke i økonomien

       Disse medlemmer viser til at Høyres økonomiske politikk særlig er rettet inn mot små- og mellomstore bedrifter, og at utbredelse av folkekapitalismen særlig vil styrke disse. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringens innsats i forhold til de små bedriftene har vært mer preget av ord enn av handling. Disse medlemmer vil i den forbindelse bl.a. påpeke at oppfølgingen av Næringslovsutvalgets arbeid har vært sviktende, og dette understrekes av at dette arbeidet ikke engang er kommentert i Nasjonalbudsjettet. Disse medlemmer vil påpeke at småbedriftene er en bærebjelke i det norske velferdssamfunnet, og at det er verdiskapningen i disse bedriftene som ligger til grunn for mye av den private og offentlige velferd i Norge. Disse medlemmer vil derfor peke på at det bør være av høyeste politiske prioritet å legge forholdene til rette for å øke småbedriftenes vekstmuligheter. Disse medlemmer vil i denne forbindelse peke på en rekke initiativ fra Høyre:

       Mange bedrifter sliter i dag med delingsmodellen og endringer i denne er nødvendig for at skattereformen skal bli en reform til det bedre for hele Bedrifts-Norge. Forslag om endringer i delingsmodellen vil bli fremmet under evalueringen av skattereformen i Stortinget 1995.

       En unødvendig høy kostnad på nyskapning og en «ekstraskatt» på småbedriftene er de etterhvert svært høye gebyrene i Brønnøysundregisteret. Høyre vil foreslå at dagens overskudd reduseres til fordel for lavere gebyrer, noe som innebærer 30 % reduksjon av gebyrene i gjennomsnitt. Det er Høyres mål at gebyrene bare skal dekke de faktiske kostnadene, og forskjellen utgjør i dag ca 70 mill. kroner.

Økte ressurser til sykehusene

       Høyre har i budsjettopplegget for 1995 valgt å videreføre satsingen på sykehusvesenet gjennom å øke bevilgningene til disse med 100 mill. kroner. Høyre ser med tilfredshet på at det blir tatt et tak for å kunne oppfylle ventelistegarantien. Høyre vil motsette seg gjentatte forsøk på å gjøre rammebetingelsene for leger uten fast kommunal avtale stadig dårligere. En slik politikk bidrar til å fjerne alternativene og valgfriheten i helsevesenet. Høyre vil gå inn for å øke taket på egenandeler med 200 kroner, og øke egenbetaling ved legebesøk med ca 5 %. Dette utgjør besparelser i størrelsesorden 130 mil. kroner.

Høyre står fast ved Forsvarskommisjonens anbefaling

       Høyre står fast ved Forsvarskommisjonens anbefaling om fremtidig struktur i Forsvaret i samsvar med Langtidsmeldingen for Forsvaret. Dette innebærerer en kraftig rasjonalisering kombinert med inflasjonsjustert vekst med utgangspunkt i budsjettet for 1992, samt at utgifter til kystvakt, redningstjeneste og andre ikke-forsvarsorienterte oppgaver utover 1992-nivå kompenseres. Høyre konstaterer at Regjeringens nedskjæring i forhold til Forsvarskommisjonens anbefalinger er en trussel mot det norske invasjonsforsvaret. Høyre ser det som svært bekymringsfullt at Regjeringen ser ut til å ha forlatt sitt tidligere standpunkt om å følge Forsvarskommisjonens anbefalinger, noe som særlig rammer nyanskaffelsesprogrammene. Høyre vil gå imot en slik nedbygging av Forsvaret og foreslår å øke bevilgningene med 1100 mill. kroner. Høyre vil gå inn for at Norge trapper ned sitt engasjement i UNIFIL-styrken, og reduserer forøvrig flere ikke-militære poster på Forsvarsdepartementets budsjett, tilsammen 315 mill. kroner.

Høyre satser på utdanning

       Høyre vil øke muligheten for å ta høyere utdanning både gjennom å øke antall studieplasser og ved en fortsatt støtte til private høyskoler. Ledigheten er fremdeles høy og satsing på utdanning er et av de viktigste tiltakene for å styrke det fremtidige grunnlaget for verdiskapning og dermed økt sysselsetting. Stortinget sluttet seg i mars til Høyres mål om økt stipendandel, og Høyre foreslår derfor en ytterligere økning ut over den Regjeringen nå har foreslått. Høyre legger i dette budsjettet opp til å øke uketimene i småskolen som et skritt videre i retning av målet om 30 timer pr. uke. I tillegg foreslås 5.000 nye studieplasser ved universiteter og høyskoler til en stipulert kostand i underkant av 250 mill. kroner ved omdisponeringer i arbeidsmarkedstiltakene. Høyre tar avstand fra regjeringens gjentatte forsøk på å fjerne reisemoderasjon for studenter og innføre månedlig utbetaling av studielån.

Høyre vil skjerpe kampen mot kriminalitet og vold

       Høyre prioriterer økt innsats i kriminalitetsbekjempelsen. Gjennom omprioriteringer og økte rammer vil Høyre øke bevilgningen til politi og lensmenn med ca 90 mill. kroner. Høyre foreslår også midler til fengslene slik at ordningen med tidligløslatelse og annen ekstra nedkorting kan opphøre.

Høyre vil prioritere økte veginvesteringer

       Høyre foreslår en ekstraordinær satsing på investeringer i veisektoren utover Regjeringens forslag med tilsammen 400 mill. kroner. Dette vil føre til at mange viktige og lønnsomme vegprosjekter kan settes i gang, og vil i tillegg innebære økt sysselsetting. Samtidig ønsker Høyre en mer aktiv bruk av anbudsprinsippet innen samferdselssektoren, også innen vedlikehold i vegsektoren. Det er med undring disse medlemmer har merket seg at Arbeiderpartiet etter avtale med Sosialistisk Venstreparti har redusert disse bevilgningene med ytterligere 200 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at dette gjør Regjeringens mål i vegplanen for 1993-97 til rene tankeøvelser.

Vekst i kommunesektoren

       Kommunesektoren har i løpet av perioden 1988-1994 hatt en reell utgiftsvekst på 18 %. Dette har delvis vært som resultat av en overføring av tidligere statlige oppgaver. Utgiftsnivået i statsforvaltningen har ikke gått ned i perioden, og veksten i kommunesektoren har vært med på ytterligere å akselerere veksten i de totale offentlige utgiftene. Ved årets budsjett har Regjeringen ønsket å gjøre kommunene enda mer avhengig av overføringer og mindre avhengig av egne skatteinntekter. For Høyre er det et mål at kommunene i større grad skal basere seg på egne inntekter, kombinert med inflasjonsjustert vekst for kommunesektoren. Høyre vil derfor foreslå å gå imot forslaget om å redusere det kommunale og fylkeskommunale skatteøret.

       Kommunesektoren har i 1994 fått en ekstraordinær inntektsøkning særlig som følge av økte skatte- og avgiftsinntekter, på 2,3 mrd. kroner. Regjeringens opplegg for 1995 innebærer en økning på 800 mill. kroner i forhold til 1994, før en tar hensyn til de ekstraordinære inntektene i 1994. Samtidig vil reduserte renteutgifter utgjøre 1,6 mrd. kroner i 1994, og 800 mill. kroner i 1995. Høyre har i sitt kommuneøkonomiopplegg i tillegg til å fastholde det kommunale skatteøre, valgt å la kommunene beholde gevinsten ved reduserte renteutgifter fullt ut. Til tross for at den inntektsøkning kommunene opplevder i 1994-95 er langt utover Høyres mål om nullvekst i kommunesektoren, vil Høyre ta sikte på å dra inn bare halvparten av den uforutsette inntektsøkningen for 1994-95 til staten, der noe av dette er reduksjoner i særtillegget for Nord-Norge. Dette betyr en realvekst på vel 1 % for 1994-95, i tillegg til den økte kjøpekraften reduserte renteutgifter gir.

Høyre vil reformere Husbanken

       Disse medlemmer vil vise til at dagens ordning med Husbanken som både långiver og som boligsubsidieringsinstitusjon er en lite målrettet og kostbar ordning. Målet med en statlig boligpolitikk bør være å gi særlig svake grupper støtte til egen bolig, ikke å subsidiere boligbygging i sin alminnelighet. Dette innebærer at man over tid bør avvikle de generelle boligsubsidiene (knyttet til boligtype) og beholde de målrettede, sosialt begrunnede subsidiene (knyttet til personer). På bakgrunn av at vi i dag har et velfungerende bankvesen og fordi det ikke lenger er kredittrasjonering, er den historiske begrunnelsen for selve lånedelen i dag vesentlig mindre enn tidligere. Disse medlemmer vil derfor foreslå viktige reformer i Husbanken, og viser for øvrig til merknader i statsbankopplegget under 3.2.2.

Reduserte overføringer

       Høyres forslag til budsjett inneholder reduksjoner i forhold til Overføringsutvalgets mandat og forutsetninger på ca 6 mrd. kroner. Dette er omlag på størrelse med det Høyres medlem i Overføringsutvalget Morten Steenstrup foreslo. Blant de mest sentrale kuttene i Høyres forslag kan nevnes fjerning av lovfestet momskompensasjon (1.005 mill. kroner), en reduksjon av jordbruksstøtten (710 mill. kroner), reduserte rentesubsidier, Husbanken (500 mill. kroner), samt omlegging av sykelønnsordningen (2,3 mrd. kroner).

5. Høyres skatteopplegg for 1995

       Høyres skatteopplegg for 1995 kjennetegnes ved at:

       Denne profilen er i tråd med Høyres mål om at enkeltmennesket skal få beholde mer av sin inntekt. Høyre går imot Regjeringens skatteskjerpelser på tilsammen 670 mill. kroner, og foreslår i tillegg ytterligere personskattelettelser på ca 2,5 mrd. kroner.

Tabell 2: Satser m.v. i Høyres skatteopplegg for 1995 sammenlignet med Regjeringens forslag og gjeldende regler for 1994.

Toppskatt og klassefradrag

       Høyre har i sitt opplegg for toppskatt økt innslagspunktet for laveste sats med 10.000 kroner og redusert øverste sats med ett prosentpoeng. Dette reduserer marginalskatten med ett prosentpoeng til 48,5 %, fjerner toppskatten for store grupper, samtidig som dette minsker gapet og progressiviteten i toppskatten. Høyre foreslår videre at klassefradraget skal økes med henholdsvis 2.000 og 4.000 kroner i klasse I og II, noe som er ca 1.500/3.000 kroner ut over inflasjonsjustering.

Tabell 3: Beregnede skattereduksjoner for skatt for utvalgte lønnstagerhusholdninger som følge av Høyres forslag i forhold til Regjeringens forslag. (Negative tall; redusert skatt)

En formuesskatt til hinder for norske investeringer

       Formuesskatt på så lave summer som i Norge finnes nesten ikke i noe annet europeisk land, og en slik særskatt bidrar til at bl.a. pensjonister med nedbetalte hus og andre med relativt beskjedne formuer beskattes urimelig hardt. Høyre har som mål å fjerne formuesskatten, og har som et første skritt bl.a. valgt å heve fribeløpet med 80.000 kroner til 200.000 kroner. Dette innebærer at alle med netto formuer under 200.000 kroner fritas for formuesskatt både til stat og kommune. Dette vil bety at mer enn 150.000 mennesker helt fritas for denne skatten.

       For næringslivet gjør formuesskatten det dyrere å skaffe kapital, og gjør det dessuten vanskeligere å sikre og videreutvikle norsk eierskap i norske bedrifter. Et av problemene i dag er lave investeringer og manglende egenkapital i norske bedrifter. Samtidig er det et faktum at en styrket kapitalbase i norsk næringsliv er en forutsetning for økt verdiskapning og derigjennom økt sysselsetting. Det er derfor på det rene at økt formuesskatt svekker arbeidet med å redusere arbeidsledigheten. Høyre vil gå inn for å fjerne det øverste trinnet for formuesskatt til staten og reduserte høyeste formuesskatt fra 0,3 % til 0,2 %. For ikke å svekke mulighetene for norske eierskap vil Høyre foreslå å redusere de endringene som ble gjort i begrensningsreglene i fjor.

Finnmark og Nord-Troms

       Gjennom innstilling til videre oppfølging av tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms har Høyre satt som mål å fjerne fellesskatten i tiltakssonen. Høyre vil fjerne fellesskatten i tre trinn, der det første skrittet tas i år med en reduksjon på ett prosentpoeng. Provenyanslaget for reduksjon på ett prosentpoeng er ca 50 mill. kroner.

Støtteordning for sjøfolk

       Høyre har satt av inntil 100 mill. kroner i påvente av nye forhandlingene mellom Regjeringen og organisasjonene med tanke på en fortsettelse av dagens støtteordning for å få flere sjøfolk ombord i NOR- og NIS-flåten. Høyre vil understreke at en økt bevilgning fordrer at organisasjonene går minst like langt som tidligere i å redusere kostnadene på egen hånd.

Diverse skattelettelser for bedriftene

       Høyre vil i løpet av høsten gjenoppta en del forslag for å stimulere til økt egenkapitaltilgang, særlig i små og mellomstore bedrifter. Dette inkluderer forbedring av aksjonærbidragsordningen, skattemessig fradrag til utvidelse av aksjekapitalen. Forslag til endringer i delingsmodellen vil bli fremmet i forbindelse med evalueringen av skattereformen i Stortinget.

6. Avgifter

       I prioriteringene på avgiftssiden har Høyre valgt å konsentere innsatsen om noen få utvalgte områder, som i hovedsak innebærer:

Tabell 4: Høyres avgiftsopplegg for 1995 i forhold til Regjeringens forslag og vedtatte regler for 1994.

Merk: Der ikke annet er nevnt, følger Høyre Regjeringens opplegg

Investeringsavgiften

       Investeringsavgiften er en særnorsk beskatning av investeringer i næringslivet. Også i de sektorer som ikke i dag er fritatt fra investeringsavgift er det nødvendig med nye investeringer for å kunne opprettholde konkurranseevnen og å øke verdiskapningen. Høyre vil derfor foreslå å redusere investeringsavgiften fra 7 til 5 % som et ledd i å avvikle denne. Arbeiderpartiets leder Thorbjørn Jagland har varslet at også Regjeringen vil foreslå å senke denne avgiften i Salderingsproposisjonen uavhengig av resultatet av folkeavstemningen. Høyre mener at det vil bidra til stabilitet og forutsigbarhet dersom det allerede nå gis signaler om en reduksjon av investeringsavgiften med sikte på å fjerne den helt. Høyre ser ikke behov for å bruke den lange overgangstiden Regjeringen forhandlet med EU for å fjerne denne.

Nei til økt moms

       Arbeiderpartiet har varslet at Regjeringen i Salderingsproposisjonen vil fremme forslag om å øke den generelle momssatsen med 1 prosentpoeng uavhengig av resultatet av folkeavstemningen. Høyre vil motsette seg at forbrukerne nok en gang skal måtte betale for Regjeringens manglende evne til å prioritere og redusere de offentlige utgiftene. Forslaget fra Arbeiderpartiet viser dessuten at de legger seg på den samme linjen som Senterpartiet og Kristelig Folkeparti tidligere har gjort, å benytte momsen som en saldering på et budsjett som ellers ikke går i hop.

Alkoholavgifter

       Alkoholavgiftene i Norge er svært høye, også i forhold til vårt naboland Sverige. For å redusere både legal og illegal grensehandel, ønsker Høyre å redusere alkoholavgiftene ytterligere i forhold til Regjeringens opplegg. Vurdert opp mot økt proveny som følge av at en større andel av brennevinssalget vil gå gjennom Vinmonopolet er nettoeffekten av en slik endring ca 120 mill. kroner.

Øl og brus

       Selv om faren for handelslekkasje ikke er like overhengende mener Høyre det gir et galt signal med hensyn til alkoholstyrke dersom avgiftene på sprit og vin går ned mens de øker for øl og brus. Høyre vil derfor gå inn for reduksjon også av avgiftene på øl og alkoholfrie drikker med henholdsvis 80 mill. og 50 mill. kroner.

Bilavgifter

       Høyre vil gå imot å øke årsavgiften for personbiler. Høyre vil foreslå å redusere engangsavgiften ved at verdiavgiften reduseres med 2.000 kroner per bil. Ved ikke å endre på avgifter for bruk av bil vil Høyre med dette bidra til å vri avgiften fra det å holde bil til det å bruke den, samtidig som det totale avgiftsnivået reduseres. Høyre vil vurdere en omlegging av autodieselavgiften, men setter som forutsetning at dette ikke innebærer økte avgifter eller store administrative kostnader.

Produksjonsavgiften

       Høyre vil motsette seg økning i produksjonsavgiften, som særlig rammer kraftkrevende industri. Denne avgiften vil kunne inngå i en vurdering av rammebetingelsene for næringslivet i forbindelse med behandlingen av salderingsproposisjonen.

Tabell 5: Høyres skatte- og avgiftsopplegg 1995 (i mill. kroner)

7. Andre områder

Utenriksdepartementet

       Høyre vil som tidligere legge opp til et redusert omfang av bistandsmidlene, med ca 1,6 mrd. kroner. Det legges videre opp til 100 mill. kroner ekstra til tiltak rettet mot Øst-Europa, herunder en garantiordning for norsk næringsliv.

Kommunal- og arbeidsdepartementet

       Som et ledd i å redusere de offentlige utgiftene har flere poster knyttet til næringsutvikling i distriktene blitt redusert, på tilsammen 500 mill. kroner. Videre er arbeidsmarkedsmidler og andre sysselsettingstiltak redusert med 1550 mill. kroner, samt 250 mill. i redusert bevilgning til Arbeidsmarkedsetaten. Overføringene til integreringstilskudd i kommunene for flyktninger og bevilgninger til statlige mottak er redusert med vel 400 mill. kroner.

Sosialdepartementet

       Av totale reduksjoner på dette budsjettet med ca 3 mrd. kroner utgjør en omlegging av sykelønnsordningen ca 2,3 mrd. kroner. Resten fordeler seg på en rekke poster, herunder trygdeetaten, avtalefestet pensjon, enslige forsørgere, samt økte bevilgninger til kiropraktorbehandling og strålebehandling for kreftpasienter. Høyres opplegg betyr også at taket for egenbetaling heves med 200 kroner, og at egenbetaling ved legebesøk går opp med 5 %, noe som tilsammen utgjør ca 130 mill. kroner.

Miljøverndepartementet

       Høyre har innen Miljøverndepartementets budsjett valgt å prioritere økte midler til kalking av vassdrag.

Kulturdepartementet

       Høyre legger opp til et kulturbudsjett som gjør det mulig å videreføre bevilgningene til kulturformål omlag på 1994-nivå. På denne bakgrunn foreslår Høyre å redusere Regjeringens forslag med ca 100 mill. kroner. I tillegg blir pressestøtten foreslått redusert med vel 210 mill. kroner.

Postvesenet

       Høyre vil gå inn for å opprettholde et velfungerende tjenestenivå for posttjenester over hele landet, og stiller seg skeptisk til forslag om å redusere antall postkontor i distriktene. Høyre ønsker en rasjonalisering i Postverket, men da først og fremst i de sentrale organisasjoner og på en måte som ikke forringer postens servicenvå for forbrukerene. Dette innebærer krav til effektiviseringer i størrelsesorden 250 mill. kroner, samt at Postverkets reguleringsfond reduseres med 200 mill. kroner.

NSB

       Høyre vil foreslå at Gardemobanen delprivatiseres med den konsekvens at den forretningsmessige oppfølging styrkes og at statens investeringsbehov i 1995 minker med 630 mill. kroner. Bevilgningene til NSBs kjørevei reduseres med 85 mill. kroner (drift) og overføringene til NSBs trafikkdel reduseres med 305 mill. kroner.

Statoil

       Høyre finner det rimelig å stille krevende utbyttekrav til Statoil, og går derfor inn for å øke utbyttekravet til 1700 mill. kroner. Dette vil stille ytterligere krav til Statoil om å opptre som et selskap på forretningsmessige vilkår i konkurranse med andre selskaper på norsk sokkel.

Salg av eiendeler i statens forretningsdrift

Tabell 6: Hovedtall for Høyres omprioriteringer

11.4 Sosialistisk Venstreparti

1. Hovedtrekkene i Regjeringens forslag

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil framholde:

       Regjeringen har med sitt budsjettforslag for 1995 lagt grunnlag for en bevegelse vekk fra tidligere sosialdemokratiske verdier på en rekke områder. Budsjettforslaget innebærer bl.a. en redusert bruk av offentlig sektor som virkemiddel for å oppnå politiske målsettinger, en markert økning i privat forbruk på bekostning av offentlig aktivitet, en redusert satsing på miljø og for kollektivtrafikken, samtidig som privat forbruk stiger og nybilsalget har økt kraftig. Videre vil budsjettforslaget bety fortsatt økte forskjeller ved at overføringene reduseres.

       Regjeringen viser i Nasjonalbudsjettet til at de om lag 30.000 arbeidsplassene som forventes skapt i løpet av 1994 kun vil gi en reduksjon i ledigheten med om lag 6.500. Denne nedgangen i ledigheten, til ca 5,5 %, gir etter Regjeringens vurdering grunnlag for å redusere innsatsen mot ledigheten på flere områder. Antallet tiltaksplasser skal, etter Regjeringens forslag, reduseres med 15.000 plasser, Regjeringen foreslår mindre ressurser til arbeidsformidling gjennom arbeidsmarkedsetaten, Regjeringen foreslår en reell innstramming i kommunenes inntekter og en generell frysing av offentlig aktivitet.

       I sum innebærer disse forslagene at Regjeringen svekker innsatsen for å redusere ledigheten. Dette gjenspeiles også i Regjeringens egne anslag for sysselsettingsutviklingen for de kommende årene. Etter Regjeringens egne anslag, vil det skapes om lag 25.000 nye arbeidsplasser i 1995 og 20.000 i årlig gjennomsnitt i perioden 1996-98. Demografiske forhold alene tilsier at arbeidsstyrken vokser med 11.000 - 12.000 mennesker årlig. I tillegg må vi i flere år regne med et betydelig tilsig av reelle arbeidssøkere som ikke synes i ledighetsstatistikkene, bl.a. fra utdanningssystemet og andre former for skjult ledighet. Regjeringens egne anslag, som i hovedsak er basert på forhåpninger om at privat sektor selv skal skape arbeidsplassene, gir derfor ikke grunnlag for noen vesentlig reduksjon av arbeidsledigheten i overskuelig fremtid.

       For at sysselsettingen skal vokse i privat sektor uten at det samtidig gjennomføres strukturpolitiske tiltak for å øke arbeidsintensiteten, kreves økt økonomisk vekst. Den økonomiske veksten vil i stadig mindre grad bety økt etterspørsel etter arbeidskraft, både pga. teknologiske nyvinninger, økt kapitalinnsats og økt energiinnsats. Denne tendensen kalles « jobless growth » eller « vekst uten arbeidsplasser ». Gjennom Regjeringens budsjettforslag forsterkes utsiktene til vekst uten arbeidsplasser ved at Regjeringen varsler at investeringsavgiften skal fjernes, ved vekten på økt privat forbruk og stillstand eller nedgang i offentlig sektor.

       Rapporten Human Development Report 1993 fra UNDP viser at sammenhengen mellom økonomisk vekst og økt sysselsetting nærmest er brutt i mange land. Dette gjelder i høy grad Frankrike og Tyskland, som har hatt fall i sysselsettingen fra 1973 til 1987, samtidig som de har hatt hhv. 34 og 28 % vekst i BNP. Også i andre land er tendensen mer og mer synlig, og konklusjonen må være at fortsatt økonomisk vekst, uten samtidig å gjennomføre strukturendringer, ikke kan løse arbeidsledighetsproblemet. Et strukturtiltak kan være å vri beskatningen fra arbeidskraft til kapital og energibærere. Slike strukturendringer er vanskelig å få gjennomslag for i ordinære budsjettbehandlinger, hvor det ikke er mulig å få flertall for noen omfattende kursendringer. Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor forslag om en ny, grønn skattereform for å utrede overgang fra skatt på arbeid til skatt på ressursbruk og miljø. Denne skattekommisjonen bør ha en bred sammensetning, og bør legge frem sitt arbeid i 1996.

2. Oppsummering av budsjettprosessen, kommentarer til forlik mm.

       I forbindelse med avgivelse av finansinnstillingen høsten 1994 er det ikke inngått noe forlik mellom regjeringspartiet og et flertall i Stortinget. Sosialistisk Venstreparti har fått flertall for å nedsette en « Grønn skattekommisjon » og for at 200 mill. kroner skal omdisponeres fra riksveier til investeringer i jernbanen; Bergensbanen, Østfoldbanen, Vestfoldbanen. Sosialistisk Venstreparti har signalisert subsidiær støtte til forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti om økt boligskatt.

       Fordi det ikke er inngått noe omfattende forlik mellom partier som utgjør et flertall på Stortinget, er det større mulighet enn ellers for å få flertall for fornuftige forslag gjennom budsjettbehandlingen. Dette innebærer også at salderingen av statsbudsjettet for 1995 - som foretas etter folkeavstemmingen om norsk EU-medlemskap - kan bli mer omfattende enn vanlig.

       Sosialistisk Venstreparti har i budsjettbehandlingen oppnådd flertall for følgende økte bevilgninger til investeringer i linja:

3. Hovedtrekkene ved Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett

       Sosialistisk Venstrepartis forslag til statsbudsjett for 1995 følger Regjeringas forslag til balanse, men med endringsforslag som innebærer økte inntekter/reduserte utgifter med ca 12 mrd. kroner og økte utgifter med tilsvarende beløp.

Sosialistisk Venstreparti fremmer budsjett for « nei » til EU

       Regjeringens forslag til statsbudsjett viser klart at et « ja » til EU vil gi langt mer dramatiske følger for statsbudsjettet enn et « nei ». Et « ja » krever milliardbevilgninger og gir i tillegg økt budsjettunderskudd. De forslagene Regjeringen foreslår dersom det blir et EU-medlemskap har en virkning for statsbudsjettet for 1995 på 14 mrd. kroner.

       Sosialistisk Venstreparti fremmer med dette et alternativt statsbudsjett ut fra et « nei » til EU. Sosialistisk Venstreparti mener det ikke blir behov for omfattende endringer ved salderingen av budsjettet ved et « nei ».

Sosialistisk Venstreparti vil styrke kampen mot arbeidsløsheten

       Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett vil gi ca 25.000 nye arbeidsplasser i 1995, hovedsakelig innenfor omsorg, helse, utdanning og miljø.

Sosialistisk Venstreparti vil ha en miljøvennlig samferdselspolitikk

       Sosialistisk Venstreparti legger fram forslag om å oppfylle den jernbaneplanen som Opseth og Jagland har sviktet. Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett inneholder en betydelig satsing på miljø og utvikling.

Sosialistisk Venstreparti vil ha en rettferdig fordeling

       Sosialistisk Venstreparti legger fram forslag om at de som mottar aksjeutbytte skal betale skatt - slik Sosialistisk Venstreparti har foreslått før - og slik Sosialdemokratene i Sverige har foreslått. Sosialistisk Venstreparti foreslår økt skatt for høye inntekter og for formue, og øker minstepensjonen og reduserer egenandeler i helsevesenet.

Sosialistisk Venstreparti foreslår økt satsing på utdanning

       Sosialistisk Venstreparti legger fram forslag om 5.000 nye studieplasser, økt stipendandel og 1 % lavere rente på studielån.

Sosialistisk Venstreparti foreslår grønn skattekommisjon

       Sosialistisk Venstreparti vil foreslå at det nedsettes en skattekommisjon for å utrede overgang fra skatt på arbeid, f.eks. gjennom arbeidsgiveravgiften, til skatt på ressursbruk og miljø.

Sosialistisk Venstreparti øker innsatsen mot arbeidsledigheten

       Gjennom omfattende omdisponeringer til fordel for økt aktivitet i kommunesektoren, i miljøforvaltningen og miljøvern, jernbane og annen samferdsel og kultur fremmer Sosialistisk Venstreparti et budsjettforslag som vil gi betydelig økning i den offentlige sysselsettingen. Den økte offentlige aktiviteten vil gi omfattende ringvirkninger til private bedrifter som leverer til offentlig sektor.

       Sosialistisk Venstreparti fremmer også forslag om betydelige økninger i utviklingstilskuddene og i SNDs fylkesvise ordninger. Dette vil bidra til å lette etableringen av nye private arbeidsplasser.

       Statistisk Sentralbyrå beregnet bl.a. sysselsettingsvirkningene av Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjetter for 1993 og 1994. Disse beregningene viste at forslagene ville gitt mellom 27.000 og 30.000 flere arbeidsplasser enn Regjeringens forslag. Hovedtrekkene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 1995 er omtrent som i budsjettforslagene for 1993 og 1994.

Nasjonal tiltakspakke for indre Oslo Øst

       Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om en øremerket statlig innsats til indre Oslo Øst på tilsammen 100 mill. kroner i statsbudsjettet for 1995. Denne statlige innsatsen kommer i tillegg til forslag fra Byrådet i Oslo om en målrettet ekstrasatsing på de indre østlige bydeler på tilsammen ca 160 mill. kroner.

       Forslagene fordeles på tiltak for

4. Konsekvensene ved et «ja» eller et «nei»

4.1 Et «ja» er mer dramatisk enn et «nei»

       Gjennom å varsle et behov for omfattende økonomisk-politiske tiltak ved et « nei » ved folkeavstemningen, gir Regjeringen inntrykk av at et « nei » er en dramatisk avgjørelse. Regjeringen peker på et behov for omfattende tiltak for å sikre konkurranseevnen og tilliten til norsk økonomi, uten å være særlig konkret.

       Av det Regjeringen presenterer i Nasjonalbudsjettet kan imidlertid de viktigste konsekvensene for statsbudsjettet av et « ja » eller et « nei » sammenlignes.

       Ved et « ja » varsler Regjeringen:

       Ved et «nei» varsler Regjeringen:

       Av oppstillingen fremgår tydelig at et «ja» medfører omfattende endringer i den økonomiske politikken. I salderingen av budsjettet skal Stortinget bl.a. ta stilling til omfattende tilleggsbevilgninger til landbruket og næringsmiddelindustrien og redusere innsatsen for u-land og Øst-Europa.

       Nei til EUs motmelding presenterer et samlet regnskap over endringer på statsbudsjettet som følger av medlemskapsavtalen som er forhandlet frem med EU (alle tall i mrd. kroner):

4.2. Et oppgjør med myter

Myte nr. 1 - Et nei vil gi renteoppgang og investeringsfall

       I Regjeringens Stortingsmelding om EU-medlemskap, St.meld. nr. 40 (1993-1994) og i Nasjonalbudsjettet argumenterer Regjeringen for at et « nei » til norsk EU-medlemskap vil gi grunnlag for økte renter enn ved et « ja ». Det heter bl.a.:

Norske renter sank da vi koblet oss fra ECU

       Denne vurderingen må sees i sammenheng med de erfaringer vi har kunnet høste fra den tiden Norge var knyttet til EUs valutasamarbeid gjennom den ensidige ECU-tilknytningen. Fra den norske kronen ble knyttet til ECU høsten 1990 til kronen igjen ble frakoblet desember 1992 var Norge utsatt for de sterkeste spekulasjonsraidene i norsk etterkrigshistorie. Gjennom 1992 måtte Norges Bank bruke store ressurser på å forsvare kronen mot omfattende spekulasjon.

EUs valutapolitikk ga oss lavere investeringer og sysselsetting

       Også utenom de omfattende kostnader knyttet til spekulasjon og markedets fullstendig manglende tillit til EUs valutaprosjekt, medførte Norges ECU-tilknytning omfattende kostnader og økt ledighet pga. EUs vektlegging av kampen mot inflasjonen. Etter Tysklands gjenforening førte Bundesbank en markert antiinflasjonslinje ved stadige renteøkninger, til tross for stigende arbeidsledighet. Disse renteøkningene førte til en forsterket nedgang i den økonomiske aktiviteten også i Norge. I boken « Et sosialdemokratisk ja til EU », redigert av Nordhaug og Søilen, skriver tidligere finansminister Per Kleppe bl.a.:

       Norge har altså klart negative erfaringer med ECU-tilknytning og renteutvikling, og norske renter sank med 5 prosentpoeng etter frikoblingen. Den eneste perioden Norge har hatt lavere renter enn Tyskland har nettopp vært etter frikoblingen fra ECU.

Utlandet tror ikke på renteoppgang ved « nei »

       Flere utenlandske finansanalytikere og meglerfirmaer gir kundene klar beskjed om at det ikke er grunn til å forvente renteoppgang i Norge ved et « nei ». Meglerfirmaet Kleinwort Benson sier i sin oktober-rapport bl.a.:

       Kleinwort Benson legger vekt på Norges sterke økonomiske stilling, og forutsier et rentefall uavhengig av utfallet av folkeavstemmingen.

Sveits fikk lavere rente ved « nei » til EØS

       Også andre lands erfaringer kan bidra til å avkle myten om at et norsk « nei » til EU vil gi høyere renter. Sveits sa i 1993 nei til EØS. Tabellen under (kilde: Swiss Bank Corporation) viser hvordan sentrale økonomiske indikatorer har utviklet seg fra 1992 til 1994:

(Tallet for kapitaltilgang 1994 er fra 1. kvartal, omregnet til årstendens, tallene for byggeaktivitet og investeringer er fra 2. kvartal, omregnet til årstendens).

       Arbeidsledigheten i Sveits fortsatte imidlertid å stige frem til 1993, men forventes å synke fra 4,8 % i 1995. Også budsjettunderskuddet fortsatte sin stigende tendens, men forventes å snu fra årets 4,6 %.

       Sveits har altså fått markert lavere renter etter sitt nei til EØS, og også de aller fleste andre indikatorer antyder at Sveits har tjent på utfallet av folkeavstemningen.

Myte nr. 2 - Investeringene forsvinner ved et « nei » til EU

       I Nasjonalbudsjettet (side 16, annen spalte) heter det bl.a.:

       Regjeringen mener m.a.o. at kostnadsreduksjoner, rentenedgang og sikrere markedsadgang vil gi høyere investeringer. I tillegg vil lavere renter gi større utenlandske investeringer i Norge enn ved et « nei ».

Næringslivet har fått kostnadsreduksjoner

       Siden 1991 har næringslivet fått betydelige kostnadsreduksjoner, uten at det har slått ut i økte investeringer.

Næringslivet har fått markedsadgangen

       Da Stortinget vedtok EØS-avtalen var det sentrale argumentet å sikre markedsadgangen utover frihandelsavtalen. Avtalen trådte i kraft 1. januar 1994. Selv om alle virkninger neppe er synlige mindre enn ett år senere, må det forventes at næringslivet i sine investeringsforventninger og -planer har tatt vurderinger av markedsadgangen med i betraktningen.

Næringslivet har fått lavere renter

       Som påvist over, har norske renter sunket betraktelig etter frikoblingen fra ECU. Til tross for at lavere inflasjon gir høye realrenter, er likevel næringslivets rentekostnader kraftig redusert.

Investeringene har likevel fortsatt å falle

       Alle faktorene Regjeringen legger vekt på i sine vurderinger ved et EU-medlemskap er dermed oppfylt allerede før et eventuelt medlemskap, og vil kunne utvikle seg motsatt av hva Regjeringen påstår ved et medlemskap. Hvis Regjeringens vurdering er riktig, skulle derfor investeringene ha tatt seg opp fra 1992 eller 1993. Ifølge Ukens Statistikk 25/94 fra Statistisk Sentralbyrå, har industriinvesteringene utviklet seg slik:

(Tallene for 1994 og 1995 er basert på industriens egne forventninger og planer).

Investeringene påvirkes av etterspørselen

       Erfaringene gir grunn til å tro at Regjeringen i sin vurdering av investeringsutviklingen undervurderer virkningen av etterspørselsendringer. Et medlemskap vil påvirke etterspørselen innenlands gjennom belastningen på statsbudsjettet. Dette vil medføre redusert innenlands etterspørsel enn ved et « nei ».

       Dagens EU-medlemmer vil også måtte redusere offentlig etterspørsel betydelig for å oppfylle Maastricht-traktatens krav til budsjettunderskudd. Den samlede kontraktive effekten av at nesten samtlige medlemsland må redusere budsjettunderskuddene med tilsammen flere hundre milliarder kroner vil kunne være en alvorlig etterspørselsreduksjon. Dette er et forhold Norge ikke kan påvirke, verken som medlem eller utenfor EU, men som Norge må kompensere ved å føre en selvstendig og ekspansiv finanspolitikk med sikte på å opprettholde tilstrekkelig etterspørsel.

       Det er grunn til å konkludere at Regjeringen vektlegger feil faktorer i vurderingen av investeringsutviklingen.

Regjeringen gjentar mytene fra 1972

       Det er relevant å sammenligne Regjeringens påstander fra 1994 med påstandene fra Arbeiderpartiet i 1972 og med den faktiske utviklingen siden. Blant en rekke utspill fra Regjeringen Brattelis medlemmer og embedsmenn i de sentrale departementene er statssekretær Arve Johnsen i Rogalands Avis 18. september 1972:

       Dette utsagnet kan sammenlignes med utsagn fra statsminister Gro Harlem Brundtland. Ved en rekke anledninger, bl.a. trontaledebatten, har Brundtland hevdet:

       Regjeringen Brundtland baserer sin argumentasjon på mange av de samme skremsler som Regjeringen Bratteli gjorde i 1972. Utviklingen på de forskjellige samfunnsområder siden 1972 har vist at Regjeringen Bratteli tok feil. Når Regjeringen Brundtland baserer sin argumentasjon på den samme form for udokumenterte påstander og skremsler, er det nærliggende å slutte at Regjeringen Brundtland tar feil.

Investeringene steg i Sveits etter « nei » og sank i Østerrike etter « ja ».

       Også når det gjelder investeringsutviklingen kan det være grunn til å se på andre lands erfaringer. Tabellen over utviklingen i Sveits' økonomi viser en klar oppgang i investeringene i Sveits. Meglerfirmaet Merrill Lynchs analyse av de nordiske aksjemarkedene konkluderer med at et « nei » vil være et politisk nederlag, men at det ikke vil ha varige negative konsekvenser for økonomien. I den forbindelse viser Merrill Lynch til utviklingen i Sveits og Østerrike:

Norge har hele tiden hatt tilgang på utenlandsk kapital

       Statistikk fra Oslo Børs viser at utlandets eierandel i norske børsnoterte selskaper steg fra 15 % i 1985 til 29 % i 1992. I 1993 utgjorde utlandets nettokjøp av (første- og annenhånds) aksjer hele 85 % av samlet nettokjøp på Oslo Børs. Dette viser at tilgangen på utenlandsk kapital har vært positiv også uten EØS og EU.

Myte nr. 3 - Et « nei » må bety lavere skatter og avgifter for næringslivet

       Finansminister Johnsen har i forbindelse med presentasjonen av statsbudsjettet varslet at det ved et « nei » til EU blir nødvendig med tiltak for å sikre konkurranseevnen for næringslivet. Blant de aktuelle forslagene er redusert investeringsavgift og lavere budsjettunderskudd.

       Denne argumentasjonen ble noe tidligere fremført av generaldirektør Egil Myklebust i Norsk Hydro. I Dagens Næringsliv 26. september sa han bl.a.:

       Stortinget har på en rekke punkter vedtatt å redusere avgifter og bygge ned styringsmidler, stort sett mot Sosialistisk Venstrepartis stemmer. Dette kunne tas til inntekt for påstander om at Norge må bli et skatteparadis ved et « nei » til EU. Norge er imidlertid allerede et skatteparadis på en rekke områder. Finland er eneste OECD-land med lavere kapitalbeskatning enn Norge. Petter Stordalen, investor og kjøpesentersjef, uttalte i Natt og Dag i januar:

       Dette bekreftes av tabellen under, som viser utviklingen i skatteinntektene fordelt på de enkelte skatteområdene:

(Kilde: Finansdepartementet)

       Figuren under viser utviklingen i statsskatten fra 1988 til 1995, omregnet til 1995-kroner:

Samlet statsskatt på intekt og formue, 1995-korner

(Figur utelates.)

       Regjeringen har selv beskrevet utviklingen videre ved et « ja » til EU. I Nasjonalbudsjettet (side 18, første spalte):

       Regjeringen legger dermed opp til vekst i private inntekter på bekostning av offentlige ved et EU-medlemskap. Når Norge i utgangspunktet har en internasjonalt sett svært lav beskatning, er det derfor lite grunnlag for en påstand om at et « nei » til EU vil bety større skattelettelser enn et « ja ». De samme partiene som har stått for de største skattelettene, Arbeiderpartiet og Høyre, vil imidlertid fremdeles ha flertall i Stortinget og kan derfor, uavhengig av et EU-medlemskap, velge å fortsette å bygge ned offentlige inntekter.

Myte nr. 4 - Et EU-medlemskap vil gi tilleggsvekst

       Regjeringen hevder at kostnadene forbundet med et EU-medlemskap vil finansieres ved at et medlemskap vil gi økt økonomisk vekst. Regjeringen viser til at en mervekst på 0,15 % årlig vil være tilstrekkelig til å øke statens inntekter tilsvarende medlemskontingenten. Regjeringen regner her ikke inn nødvendig mervekst for også å dekke bortfall av avgiftsinntekter m.m. Verken i St.meld. nr. 40 (1993-1994) eller i Nasjonalbudsjettet presenterer Regjeringen beregninger eller analyser som gir støtte for en påstand om økt vekst.

       Tilsvarende hevdet Regjeringen Bratteli i 1972 at fullt EF-medlemskap ville gi størst vekst. Stavanger Aftenblad 2. september 1972 siterte følgende fra en analyse fra Handelsdepartementet:

       Analysen konkluderte med ca 1 % sterkere vekst ved medlemskap.

       Arbeiderpartiet hevdet i avisannonser at:

       I annonseteksten heter det videre:

       Statistisk Årbok viser at veksten har vært sterkere i Norge enn i Danmark, som sa « ja » da Norge sa « nei » til EF. Samlet er BNP i Norge økt med 90 % fra 1972 til 1992 og med 50 % i Danmark. Dette tilsvarer gjennomsnittlige vekstrater på hhv. 3,1 % og 1,95 %. Statistikken gir mao ikke grunnlag for en konklusjon om at Norge gikk glipp av en vekstøkning ved å stå utenfor 1972. Tvert imot tyder tallene på at Danmark valgte en mervekst i arbeidsledigheten. I 1972 hadde Danmark lavere ledighet enn Norge, 1,6 % mot 1,7 %. I 1994 ligger tallene an til å bli ca 11,9 % mot ca 5,5 %.

Myte nr. 5 - Spekulasjonen vil forsvinne med en felles valuta

       I forsvaret av EUs planer om en økonomisk og monetær union fremhever Regjeringen bl.a. i St.meld. nr. 40 (1993-1994) (side 248, første spalte):

       Vil en felles EU-valuta fjerne valutaspekulasjonen?

       Den samlede valutaomsetningen i verden er 10.000.000 mrd. kroner pr. dag. Av dette utgjør handelen mellom amerikanske dollar og tyske mark, mellom dollar og japanske yen og mellom mark og yen nesten halvparten (47,9 %). Omsetningen mellom valutaene til dagens EU- og EFTA-land utgjør ca 7 %. Grunnlaget for spekulasjon på verdensmarkedet berøres dermed i liten grad av innføring av en EU-valuta.

       Valutaomsetningen i andre deler av verden trenger ikke berøre Norge i særlig grad. Handelsministeren har imidlertid opplyst på spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti at alle EØS-valutaene samlet utgjør 11 % av valutaomsetningen i Norge. Erstattes disse med en felles EU-valuta, ECU, gjenstår dermed 89 % av valutaomsetningen. Norge vil dermed fremdeles være like sårbar for svingninger overfor særlig amerikanske dollar, men også overfor japanske yen og andre valutaer.

       Innføring av en EU-valuta fjerner dermed ikke mulighetene for valutaspekulasjon som berører Norge og norske markeder. Det er i den forbindelse viktig å huske at amerikanske dollar utgjør halvparten av Norges valutaomsetning knyttet til kjøp og salg av varer og tjenester (altså utenom spekulative bevegelser). Endringer i kursforholdet overfor amerikanske dollar er dermed langt viktigere for norske realøkonomiske forhold.

       Valutaomsetningen mellom de tre store valutaområdene er langt mer omfattende (7 ganger større) enn mellom de europeiske landene, og ingenting gjøres for å redusere denne, mest viktige, valutaomsetningen og -spekulasjonen. Dette vil Norge merke, ikke minst fordi vi er avhengig av dollarkursen.

Spekulasjon i andre finansobjekter fortsetter, kanskje sterkere enn før.

       Hvis adgangen til å spekulere på kursvariasjoner mellom norske kroner og andre europeiske valutaer forsvinner, finnes ikke bare muligheten til å flytte spekulasjonen over til andre valutaer. Det foregår i dag en omfattende spekulasjon i andre finansobjekter, aksjer, obligasjoner, sertifikater og såkalte derivater. Omsetningen av aksjer, obligasjoner og sertifikater på Oslo Børs var i 1993 300 % av Norges BNP. Gjennomføringen av EØS-avtalen har fjernet de mest effektive måter å regulere denne spekulasjonen. Det er derfor mulig at noen av midlene som idag brukes til spekulasjon innen europeiske valutaer overføres til spekulasjon i bl.a. norske verdipapirer.

       Spekulasjonen i andre verdipapirer er ca3 ganger større enn BNP i Norge allerede i dag. Denne omsetningen vil bare øke, spekulasjonen vil bare bytte område, hvis valutaomsetningen innad i EU forsvinner.

4.3 Et EU-medlemskap vil bety en svekket offentlig sektor

       Regjeringen foreslår at medlemskontingenten for 1995 skal finansieres ved å øke budsjettunderskuddet. For årene deretter er det mindre klart hvordan kontingenten skal fordeles på økt budsjettunderskudd og redusert offentlig aktivitet. Over flere år er det imidlertid klart at årlige overføringer til EU i størrelsesorden 12-15 mrd. kroner må bety redusert offentlig aktivitet.

       Regjeringen bekrefter i Nasjonalbudsjettet at et eventuelt medlemskap også vil påvirke fordelingen mellom privat og offentlig aktivitet. I sum vil derfor et norsk medlemskap kunne bety en omfattende nedbygging av offentlig sektor, både på statlig og kommunalt nivå.

4.4 EU betyr økt vekt på miljøødeleggende vekst

       Blant EUs få uttalte målsettinger for den økonomiske politikken er økt økonomisk vekst. Dette er bl.a. uttrykt i EU-kommisjonens hvitbok « Vekst, konkurranseevne og sysselsetting ». EU-landene har så langt ikke oppnådd sterkere vekst enn andre industrialiserte land. Tvert imot har EU vært blant de økonomiske regionene med svakest vekst det siste tiåret.

       Innrettingen av EUs økonomiske politikk innebærer likevel en økt belastning på miljøet som er sterkere enn veksten i BNP alene kan tyde på. Gjennom en omfattende satsing på miljøødeleggende transport, både innen landbrukspolitikken, liberalisering av flytrafikken og store vegbyggingsprosjekter, innebærer EUs økonomiske system en vesentlig økning i energibruk og utslipp. EUs egen Task Force-rapport om virkningene av det indre marked fastslo at det indre marked ville bety en økning i veitransporten over landegrensene med 30-50 %.

       Mens 1 % økonomisk vekst mellom 1974 og 1990 i gjennomsnitt ga 0,4 % økt sysselsetting, viser FN-rapporten Human Development Report 1993 at 1 % økonomisk vekst i 1990-årene bare gir ca 0,1 % vekst i sysselsettingen. Rapporten viser dessuten av Tyskland og Frankrike er blant de land med størst vekst uten nye arbeidsplasser. Fra 1973 til 1987 hadde Tyskland og Frankrike hhv. 28 og 37 % samlet vekst i BNP, samtidig som samlet sysselsetting har falt. Også Norge har hatt svært lav sysselsettingsvekst pr. % økonomisk vekst gjennom 1980-årene, men Norge har i denne perioden hatt langt lavere arbeidsledighet, noe som gjør det vanskeligere å omsette økonomisk vekst i sysselsettingsvekst. Både USA og Japan har inntil helt nylig fått flere arbeidsplasser ved en gitt vekst enn de europeiske landene.

       EU-kommisjonens forsøk på å løse ledighetsproblemet med økt vekst, samtidig som energibruk, utslipp og kapitalbruk er lavt beskattet, vil derfor med stor sannsynlighet kun resultere i økt miljø- og ressursbelastning.

       Avtroppende EU-president Jacques Delors har innrømmet disse problemene. I følge bladet Bonde og Småbruker (8. oktober 1994) uttalte Delors følgende til dansk TV tidligere i høst:

       Denne kritikken mot EUs vektlegging av økonomiske mål og virkemidler fra en av de mest sentrale enkeltpersonene i EU viser at Regjeringens medlemmer tilhører et eksklusivt mindretall av personer som ikke kan se noen argumenter mot et norsk EU-medlemskap.

4.5 Fordeling er et « luksusspørsmål » i EU

       Først vekst - så velferd Blant Regjeringens mest brukte argumenter for et EU-medlemskap er påstanden om at et medlemskap vil gi grunnlag for velferdsforbedringer. Det hevdes videre at velferdspolitikken utelukkende er et nasjonalt anliggende, som avgjøres av hvordan landenes økonomier utvikler seg.

       EU-kommisjonen har fremmet en hvitbok om tilrådinger for den felles velferdspolitikken. Kommisjonen har vedtatt at det skal være en felles velferdspolitikk og fremmer i hvitboken sine forslag om hva denne skal innebære. Blant forslagene er målsettingen om at det ikke skal skje forbedringer av velferdspolitikken uten at landene først har oppnådd økt økonomisk vekst.

Først velferdskutt - så velferd

       Regjeringen har gjennom Overføringsutvalget (Kleppe II) og statsbudsjettforslagene for 1994 og 1995 i stor grad lagt samme prioritering til grunn. Først når overføringene er redusert med 5 mrd. kroner skal det være mulig å gjennomføre en målrettet sysselsettings-, velferds-, miljø- og samferdselspolitikk. I forslaget til statsbudsjett for 1995 når Regjeringen sitt mål om 5 mrd. kroner i reduserte overføringer. Dette oppnås ved kutt som ikke virker nøytralt på fordelingen, men i hovedsak ved at de som skal nyte godt av velferdspolitikken først må betale regningen, før det igjen skal være mulig å realisere bl.a. velferdsforbedringer.

4.6 Norge « best » i EU-klassen

       I 1994 var Norge blant tre land i Europa som kunne oppfylle EUs konvergenskriterier, dvs. kravene til den økonomiske politikken som må være oppfylt før den økonomiske og monetære union kan realiseres. Med budsjettforslaget for 1995 tar Regjeringen sikte på å være alene på toppen i oppfyllelse av økonomiske krav som har som direkte og indirekte konsekvens at bl.a. sysselsettings-, miljø- og velferdspolitikken nedprioriteres. Budsjettunderskuddet ligger med Regjeringens forslag an til å bli ca 0,5 % av BNP, mot kravet om maksimalt 3 %. Dette er en overoppfyllelse av Regjeringens egen målsetting fra Langtidsprogrammet, dvs. en målsetting som i 1993 av Regjeringen selv ble regnet for forsvarlig og i tråd med Regjeringens egne politiske prioriteringer.

       Finansminister Sigbjørn Johnsen deltok på EUs finansministermøte i juli 1994, med uttalt ambisjon om å overbevise EUs finansministre om å følge norske prioriteringer. I erklæringen fra finansministermøtet heter det bl.a. (i dansk oversettelse):

       Regjeringens budsjettforslag for 1995 viser dermed at Regjeringens oppfølging av eget Langtidsprogram må vike når EUs finansministermøte går inn for en annen prioritering av økonomiske målsettinger. Det er vanskelig å se at dette er å overbevise EUs finansministre og desto lettere å se at Regjeringen legger større vekt på å oppfylle EUs kriterier enn egne vurderinger.

5. Ledigheten

5.1. Regjeringens « satsing » - redusert offentlig aktivitet - økt privat forbruk

       Regjeringen anslår veksten i antall sysselsatte til 30.000 i løpet av 1994. Dette gir en reduksjon i arbeidsledigheten på ca 6.500. Denne reduksjonen er tilstrekkelig til at Regjeringen reduserer omfanget av arbeidsmarkedstiltakene med 15.000 plasser og reduserer aktiviteten i arbeidsformidlingen.

       Budsjettforslaget innebærer en reell inntektsreduksjon for kommunesektoren med 0,8 % og en nullvekst for offentlig forvaltning totalt. Videre innebærer finanspolitikken en innstramming av aktiviteten totalt med ca 3/4 %.

       Når aktiviteten i offentlig sektor reduseres, omfanget av både tiltak og formidling reduseres og budsjettet virker bremsende på den økonomiske aktiviteten, er det vanskelig å se hvor nye arbeidsplasser skal komme.

       I 1994 ligger veksten i privat forbruk an til å bli ca 4,5 % og Regjeringen anslår forbruksveksten for 1995 til å bli ca 2 %. Summen av de omlegginger Regjeringen legger opp til, vil derfor innebære en markert økning i privat forbruk på bekostning av offentlig aktivitet og offentlige arbeidsplasser. Regjeringen legger dermed opp til at eventuelle nye arbeidsplasser skal komme i produksjon av forbruksgoder. De arbeidsplassene som ble skapt under forrige forbruksboom var ikke særlig varige.

       For 1995 forventer Regjeringen at 25.000 nye arbeidsplasser vil skapes. I årene 1996-98 anslås gjennomsnittet til ca 20.000 arbeidsplasser. Samtidig vil arbeidsstyrken vokse med 11.000-12.000 nye arbeidssøkere årlig som en følge av demografiske forhold alene. Etter flere år med høy arbeidsledighet er det naturlig å regne med en betydelig skjult arbeidsledighet og langt flere unge er i dag i utdanning enn noen gang før. Mange av disse må forventes å melde seg på arbeidsmarkedet hvis det skapes nye arbeidsplasser. En vekst i sysselsettingen på bare drøyt 20.000 årlig fremover vil derfor neppe gi særlig lavere ledighet.

5.2. « Oppfølging » av Langtidsprogrammet og Solidaritetsalternativet

       Regjeringen mener utviklingen i arbeidsledigheten er i overensstemmelse med ambisjonene i Solidaritetsalternativet. Med en ledighet på ca 155.000 er det grunn til å undersøke hvorvidt de andre målsetningene og anslagene fra Solidaritetsalternativet og Regjeringens Langtidsprogram er oppfylt så langt.

       Av innstillingen fra Sysselsettingsutvalget, NOU 1992:26 , fremgår at budsjettunderskuddet ved Solidaritetsalternativet ble forutsatt å reduseres langt langsommere enn Regjeringen nå legger opp til. Dette ble lagt til grunn for Regjeringens Langtidsprogram. I Langtidsprogrammets budsjettfremskrivninger la Regjeringen opp til et budsjettunderskudd på 34,7 mrd. kroner eller 4,3 % av BNP i 1995 (underskudd eksklusive kapitalinnskudd i forretningsdriften). I Nasjonalbudsjettet anslås nå underskuddet til 9,3 mrd. kroner. Regjeringen legger dermed opp til å overoppfylle sine egne ambisjoner om redusert budsjettunderskudd.

       I Langtidsprogrammet la Regjeringen opp til en vekst i privat forbruk på 25 % årlig og en vekst i offentlig forbruk på 1,6 % årlig frem til 2010. Den samlede veksten i privat forbruk i 1994 og 1995 etter Regjeringens budsjettforslag vil bli 3,2 % i årlig gjennomsnitt. Regjeringens budsjettforslag legger dermed opp til kraftigere økning i det private forbruket enn i Langtidsprogrammet.

       Regjeringens overoppfyllelse av målsettingen om redusert budsjettunderskudd og politikk for økt privat forbruk på bekostning av målsettingene om redusert budsjettunderskudd må sees i målsetting med Regjeringens ønske om tilpasning til EUs økonomiske krav.

5.3. Sosialistisk Venstrepartis satsing på redusert arbeidsledighet

       Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett legger opp til en betydelig satsing på økt sysselsetting utover Regjeringens forslag. Gjennom økt skatt på de høyeste inntektene og store formuer, økte avgifter på forurensende utslipp og omdisponeringer innen budsjettet, kan Sosialistisk Venstreparti fremme forslag om betydelige økninger på de områder som gir høy sysselsettingseffekt, bedre miljø og mer rettferdig fordeling uten å øke budsjettunderskuddet utover Regjeringens forslag.

Kommunene får vekst

       Sosialistisk Venstreparti legger opp til en økt aktivitet i kommunesektoren. Fylkes- og primærkommunene får økte bevilgninger og rammer og i tillegg foreslås bevilgninger innen utdannings-, kultur, samferdsels- og miljøsektorene.

       I forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen signaliserte Sosialistisk Venstreparti en reell vekst i kommunenes frie inntekter på 1,5 %. Dette utgjør omlag 2,8 mrd. kroner - som fordeles slik:

       I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti en rekke tiltak utenfor inntektssystemet, som totalt utgjør omlag 2,6 mrd. kroner. Dette innebærer at den totale inntektsveksten i kommunesektoren utgjør 3,5 %.

Kommunene:

Fylkeskommunene:

       Totalt foreslår Sosialistisk Venstreparti bevilgninger for 5,7 mrd. kroner med virkninger for kommunesektoren. Dette er omtrent tilsvarende økningen i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 1994. Statistisk Sentralbyrå beregnet virkningene av Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 1994 til om lag 27.000 flere arbeidsplasser. Det er grunn til å regne med at Statistisk Sentralbyrås beregning av Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 1995 vil vise om lag den samme effekten.

Mindre overtid og mer deling av arbeid

       Overtidsbruken i Norge utgjør anslagsvis 70.000 årsverk. Samtidig er rundt 155.000 mennesker uten vanlig arbeid. Redusert overtidsarbeid vil legge grunnlag for at noen av de arbeidsledige kan få tilbud om ordinært arbeid.

       Arbeidstilsynet utøver kontrollen med Arbeidsmiljølovens overtidsbestemmelser. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor at Arbeidstilsynet styrkes, slik at kontrollen kan bli mer omfattende.

       Sosialistisk Venstreparti mener deling av arbeid og forskjellige former for kortere arbeidstid kan gi viktige bidrag til økt sysselsetting. Praktiske ordninger må prøves ut for å få et bedre grunnlag for å vurdere effekten på arbeidsledigheten og eventuelle problemer. Det er imidlertid klart at kortere arbeidstid vil kunne gi et betydelig antall nye arbeidsplasser uten at det kreves økt vekst. Blant annet med tanke på eventuelle virkninger på sykefravær, trivsel og praktisk gjennomførbarhet støtter derfor Sosialistisk Venstreparti forsøksprosjekter med kortere arbeidstid og bevilger tilsammen 9 mill. kroner til forsøk og evaluering.

Investeringer i arbeidsplasser i fastlands-Norge

       Sosialistisk Venstreparti har gått imot det høye utvinningstempoet i petroleumssektoren. I det alternative statsbudsjettet foreslår Sosialistisk Venstreparti derfor å utsette både leteaktivitet og investeringer i nye oljefelt med tilsammen 1 mrd. kroner.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår å følge opp Norsk Jernbaneplan med 1,1 mrd. kroner i økte investeringer i linja. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke bevilgningene til Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond til låne- og stipendordninger for ny næringsutvikling og økte bevilgninger til utviklingstilskudd med tilsammen 425 mill. kroner.

Bedre miljø gir flere arbeidsplasser

       Sosialistisk Venstreparti foreslår totalt 1,2 mrd. kroner i økt innsats over Miljøverndepartementets budsjett. Denne satsingen og økte investeringer og drift i NSB med totalt 1,3 mrd. kroner gir vesentlig mindre belastning av miljøet og høy sysselsettingseffekt.

6. Miljøet

6.1. Regjeringens forslag

       I Regjeringens forslag til statsbudsjett ligger en betydelig reduksjon i miljøaktiviteten, økt privat forbruk og stillstand eller reduksjon for kollektivtrafikken. Ordningene for enøk-tilskudd er i realiteten avviklet fra og med 1995.

6.2. Sosialistisk Venstrepartis energipakke - CO₂ -avgift, ENØK-tiltak, oljevirksomheten

       Sosialistisk Venstreparti fremmer i sitt alternative statsbudsjett for 1995 forslag om viktige endringer i energibruken.

       CO₂ -avgiften foreslås økt med 40 øre pr. liter/m³. Dette er spesielt viktig når det private forbruket ligger an til å få en betydelig vekst.

       Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om å opprettholde ENØK-ordningene over statsbudsjettet. Tilskuddene til fylkes- og primærkommunene økes med 50 mill. kroner og tilskudd til private foreslås øket med 170 mill. kroner. Etter en varm og nedbørsfattig sommer ligger el-prisene an til å bli svært høye utover vinteren 1995, og det er derfor ekstra viktig å unngå at det skjer en overgang fra vannkraft til oljebasert energi.

       For å unngå at norsk økonomi blir for oljeavhengig foreslår Sosialistisk Venstreparti at bevilgningene til leting i olje- og gassvirksomheten reduseres og at investeringene i nye felt forskyves i tid, slik at nedgangen i fremtidige oljeinvesteringer blir mindre bratt. Totalt reduseres disse bevilgningene med 1 mrd. kroner. Disse midlene foreslås brukt til investeringer i jernbaneutbyggingen og i varige arbeidsplasser gjennom økte rammer for SND.

6.3. Sosialistisk Venstrepartis samferdselspakke - NSB, flyavgifter, autodieselavgift

       Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at kollektivtrafikken får vilkår som gjør det mulig å opprettholde et godt tilbud. Etter liberaliseringen av flytrafikken april 1994 har jernbanetransporten tapt betydelige markedsandeler. Manglende oppfølging av Norsk Jernbaneplan gir dessuten NSB store problemer i form av gammelt og dårlig materiell, dårlig regularitet og for små investeringer i forbedrede linjer. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor at investeringene i linja økes med 1,1 mrd. kroner og drift og vedlikehold får 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Antallet flyavganger mellom de store byene i Sør-Norge er i mange tilfeller omtrent fordoblet, og antall ledige seter er vokst betydelig. Dette medfører en kraftig belastning på miljøet lokalt og globalt. Flybensin er fritatt for CO₂ -avgift. Forbruket utgjorde i 1993 i overkant av 600 mill. liter og etter liberaliseringen i 1994 må det forventes at drivstoff-forbruket har økt betydelig. Sosialistisk Venstreparti mener flybensin på sikt må pålegges CO₂ -avgift, men fremmer i denne innstilling forslag om å ilegge en avgift på 100 kroner på alle flyseter på flyreiser mellom flyplasser i Sør-Norge hvor det også går tog. Denne avgiften må også ilegges for tomme flyseter, slik at flyselskapene får incentiver til å redusere antall avganger mellom de store byene.

       Til tross for at Stortingsflertallet ved revidert nasjonalbudsjett for 1994 avviste Regjeringens forslag om å oppheve fritaket for autodieselavgiften for busser, fremmer Regjeringen dette forslaget på nytt. Det kan være miljømessige gevinster av å la buss-selskapene betale full dieselpris, både ved at dette kan gi økte incentiver til å erstatte busser med høyt dieselforbruk med f.eks. mindre busser der det er mulig.

       Samtidig mener Regjeringen imidlertid at buss-selskapenes økte utgifter er kompensert gjennom rammeoverføringene til kommunesektoren. Sosialistisk Venstreparti mener den stramme kommuneøkonomien Regjeringen foreslår ikke gir rom for å bevilge nødvendige midler til kollektivtrafikken og langt mindre til eventuelle investeringer i f.eks. mindre busser. Sosialistisk Venstreparti går derfor imot Regjeringens forslag om avgiftsomlegging. Sosialistisk Venstreparti mener imidlertid det er grunn til å vurdere hvordan de ønskede incentivene kan innføres, men understreker at dette må skje på en slik måte at kollektivtrafikken kan videreutvikles i alle deler av landet.

6.4. Sosialistisk Venstrepartis forbrukspakke - fra privat forbruk til miljøvern

       Sosialistisk Venstreparti mener at en sterk vekst i det private forbruket både vil gå på bekostning av offentlige oppgaver, bl.a. miljørettede aktiviteter, og vil forsterke miljøproblemene direkte.

       Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor forslag om økt beskatning av høye inntekter, store formuer og forurensende utslipp. Disse skatte- og avgiftsendringene vil redusere privat forbruk og i tillegg styre forbruk vekk fra forbruk av fossile brensler.

       Inntektene fra skatte- og avgiftsøkningene finansierer bl.a. en betydelig økning i miljøaktiviteten over Miljøverndepartementets budsjett, i miljørettet bistand og i satsingen på miljøvennlig samferdsel.

6.5 Sosialistisk Venstrepartis internasjonale miljøpakke - CO₂ -avgift, Øst-Europa og den tredje verden

       Sosialistisk Venstreparti fremmer i dette alternative statsbudsjett en rekke forslag med betydning for internasjonale miljøproblemer.

       Ved å øke CO₂ -avgiften ønsker Sosialistisk Venstreparti å snu veksten i Norges CO₂ -utslipp og sikre Stortingets stabiliseringsmålsetting. Norge kan ikke alene stabilisere eller redusere globale CO₂ -utslipp, men den markante veksten i Norges CO₂ -utslipp setter Norge i en utsatt situasjon i forhold til forhandlinger, krav og påvirkning overfor andre land og verdensdeler. Et lavere norsk utslipp av CO₂ gir dermed både et lite bidrag til demping av verdens miljøproblemer og et viktig bidrag til kampen for å bidra til at andre land også skal være villige til å redusere sine utslipp.

       Sosialistisk Venstreparti fremmer også forslag om å øke bevilgningene til miljøtiltak i den tredje verden og i Øst-Europa. Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om tilsammen over 300 mill. kroner til miljøtiltak i den tredje verden, Øst-Europa og nordområdene.

       Også forslagene om å øke bistanden til 1,09 % av BNI kan ha en viktig miljøfunksjon, ved at mottakerlandene settes bedre i stand til selv å ta miljøhensyn i sine prioriteringer.

7. Sosialistisk Venstrepartis skatteforslag

       Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om mer rettferdig beskatning gjennom økt toppskatt og økt formuesskatt.

Inntektsskatt

       Den høye arbeidsledigheten, skjev fordeling og veksten i det private forbruket gjør det nødvendig med økt skatt for de høyeste inntektene. Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor forslag om at:

       Dette gir disse endringene i skatt:

Enslig lønnstaker

Ektepar med en inntekt - uten barn

Ektepar med to inntekter uten barn - uansett rentefradrag

       Sosialistisk Venstreparti fremmer også forslag om at utbetalinger av utbytte skal beskattes på mottakers hånd. Med dagens skatteregler beskattes arbeidsinntekt både på arb eidsgivers og arbeidstakers hånd, mens kapitalinntektene bare beskattes på selskapets hånd. Utviklingen i skattesatsene for aksjeutbytte på mottakers hånd har vært:

År %

1986 40

1987 34

1988 31,5

1989 24,6

1990 22

1991 19,5

1992 0

       Samlet utbetaling av aksjeutbytte vil for inntektsåret 1993 beløpe seg til over 19 mrd. kroner. Dette innebærer at egenkapitalen i de samme selskapene reduseres med det samme beløpet. Dette reduserer soliditeten i disse selskapene og gjør dem mer utsatt ved markedssvikt og andre økonomiske problemer.

Formuesskatt

       Formuesfordelingen er svært skjev i Norge. Inntekts- og formuesundersøkelsen for 1992 viser følgende fordeling av formue på 10 %-intervaller:

       Formuesfordelingen er bare blitt skjevere de siste årene. Mens de 10 % rikeste i 1985 hadde 46 % av all formue, hadde de i 1990 53 % og i 1992 altså 55,2 %.

       Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor forslag om å øke formuesskatten ved at de største formuene får økt skatt.

       Sosialistisk Venstreparti er også uenig i at aksjer skal ha skatterabatt ved at de bare tillegges deler av verdien når formuesskatten beregnes og fremmer forslag om at aksjer verdsettes med markedsverdi.

       Nedsettelse etter 65 %-regelen er en anakronisme som effektivt tillater de med de største formuene å få lavere skatt enn selv de lave formuesskattesatsene tilsier. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å oppheve 65 %-regelen.

       Skattesatsene i Sosialistisk Venstrepartis formuesskatteforslag er:

1,3 % av overskytende beløp.

8. De enkelte departementene

Miljøverndepartementet

       Sosialistisk Venstreparti vil foreslå at Miljøverndepartementets budsjett får en kraftig vekst. Det er uheldig at Regjeringen tydeligvis ikke er villig til å oppfylle de forpliktelser og avtaler vi har på miljøområdet. Bevilgningsreduksjonene til SFT, vannmiljø og avfall og i tilskuddene til kalking er kritikkverdig.

       Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å øke bevilgningene til disse postene betydelig. I tillegg til å være nødvendige av miljøårsaker, er dette tiltak med god sysselsettingsvirkning. Bevilgningene til vannmiljø og avløp økes kraftig blant annet for å oppfylle Nordsjøavtalen som vi har forpliktet oss til å følge. Når det gjelder SFT, ser Sosialistisk Venstreparti ingen grunn til å redusere bevilgningene. Tvert imot er det behov for økt satsing på utvikling av miljøteknologi, opprydningstiltak med tanke på avfall og spesialavfall i tillegg til at SFT har viktige kontrollfunksjoner.

       Kalkingsbehovet i Norge er på minst 200 millioner kroner. Tilskuddene er nødvendige for å holde liv i sure vassdrag. Sosialistisk Venstreparti foreslår å trappe opp innsatsen til 100 millioner kroner i dette statsbudsjettet.

       Sosialistisk Venstreparti ser positivt på satsingen på klassisk naturvern i dette budsjettet, men mener det er helt feil å hente inn midlene til denne virksomheten fra forurensingsarbeidet. For tredje år på rad legges det opp til et nullbudsjett, samtidig som den økonomiske veksten forventes å bli høy. Dette gir svært uheldige miljøeffekter.

       Det internasjonale miljøarbeidet må styrkes. Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningene til Øst-Europa betydelig. Dette er et helt nødvendig satsingsområde som også bidrar til å øke sikkerheten for Norges vedkommende.

       Sosialistisk Venstreparti ser alvorlig på at Regjeringen ikke er villig til å bruke de virkemidlene som er nødvendig for å oppfylle målene til CO₂ -utslipp som det norske Storting har fastsatt. For å nå disse må CO₂ -avgiften økes. Sosialistisk Venstreparti foreslår blant annet å øke CO₂ -avgiften og innføre avgift på innenlands flyreiser der det også går tog i dette budsjettet.

Kommunal og arbeidsdepartementet

       Kommuneøkonomien er et viktig satsingsområde i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett. Den økonomiske situasjonen i mange kommuner er prekær. Tendensen til store forskjeller mellom kommunene er også økende. Sosialistisk Venstreparti vil gå i mot forslaget om å endre skattøret for fylkene, dvs. at et fylkeskommunalt skattøre på 7 1/4 opprettholdes. Dette innebærer et påslag på fylkeskommunenes inntekter med 615 mill. kroner. Det foreslås en økning i utgiftsutjamnende tilskott til kommuner på 1.500 mill. kroner og fylkeskommuner 235 mill. kroner. Skjønnsmidlene foreslås økt med 500 mill. kroner.

       Regjeringen foreslår en betydelig reduksjon i omfang av arbeidsmarkedstiltak. Sosialistisk Venstreparti støtter hovedintensjonen i å redusere omfanget. Sosialistisk Venstreparti er særlig bekymret for ungdomsgruppen 16-24 år og foreslår en økning på 200 mill. kroner til lønnstilskudd og praksisplasser. Sosialistisk Venstreparti vil gå imot forslag til reduksjoner i arbeidsmarkedsetaten.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke tilskudd til kommunale næringsfond med 150 mill. kroner med bakgrunn i de positive effekter av disse ordningene. Videre vil Sosialistisk Venstreparti foreslå en økning i overføringene til kommunalt og fylkeskommunalt vedlikehold med 400 mill. kroner, herunder ligger inneklimatiltak i skoler og barnehager.

       Kampen mot overtidsbruken er høyt prioritert. Det er derfor et merkelig signal fra Regjeringen når de foreslår å kutte Arbeidstilsynet med omlag 10 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti vil foreslå en økning i budsjettet til Arbeidstilsynet med 25 mill. kroner hvorav det meste øremerkes tiltak for å redusere omfanget av overtid.

       Husbanken må gjenoppbygges som en sosial boligbank. Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag om å redusere bankens utlånsramme. Sosialistisk Venstreparti finner det urimelig at Husbank II renta skal være lavere enn Husbank I og foreslår derfor at renta på Husbank I lån med lånetilsagn f.o.m 1986 t.o.m 1992 reduseres med 0,5 pst og renta på Husbank II økes med 0,5 %. Dette gir et bevilgningsbehov på 150 mill.kroner.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bostøtten med 150 mill. kroner.

       Total ramme for kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett økes med 4.200 mill. kroner.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

       Innenfor grunnskoleområdet vil Sosialistisk Venstreparti prioritere kampen for å redusere effekten av inntektssystemet på skolestrukturen. Det skjer en stadig større sentralisering av skolene i kommunene. Dette fører til lengre skoleveg, større skoler og dårligere arbeidsvilkår for elevene. Sosialistisk Venstreparti vil foreslå omlegginger av systemet og at det avsettes en pott kommunene kan søke for å forhindre nedlegging av skoler.

       I forbindelse med arbeidstidsavtalen for lærerne ble elevenes skoleår utvidet med 1 uke, uten at antallet timer ble utvidet tilsvarende. Dette fører til rotete forhold i skolene. Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke skoletiden med 1 rammetime for hele grunnskolen for å få balanse mellom antall skoleuker og skoletimer.

       Andre områder som blir prioritert i grunnskolen er:

       Reform 94 er nå kommet i gang. Sosialistisk Venstreparti foreslår 25 mill. kroner til utstyr og opplæringstiltak for instruktører i lærlingebedrifter. Etterutdanning for lærere i videregående skole er et viktig virkemiddel for å styrke reformen. Sosialistisk Venstreparti foreslår 20 mill. kroner til dette formål.

       Sosialistisk Venstreparti satser på høyere utdanning og foreslår nærmere 900 mill. i økning til høyere utdanning og studiefinansiering.

       Regjeringen foreslår en nedgang i opptaket av nye studenter til høyere utdanning. Sosialistisk Venstreparti mener at opptaket bør økes med 5.000 studenter fra høsten 1995. I tillegg vil det bli foreslått økninger i studenttall ved enkelte høgskoler, f.eks. førskolelærerskolen. Sosialistisk Venstreparti foreslår midler for å bedre studentgjennomstrømmingen og øker innsatsen til bygg.

       Når det gjelder studiefinansieringen er Sosialistisk Venstreparti misfornøyd med Regjeringens opplegg både når det gjelder renta og stipendandel. Studielånsrenta er nå på 8 1/2 %. Den dyreste renta i statsbanksystemet. Sosialistisk Venstreparti vil foreslå at renta settes ned til 6,5 pst på lån som er under 7 år gamle, 7,5 pst på lån som er eldre enn 7 år.

       Stortingsflertallet gikk i forbindelse med behandlingen av studiefinansieringsmeldinga inn for en opptrapping av stipendandelen til 30 %. Sosialistisk Venstreparti vil foreslå at stipendandelen økes til 24 % fra 1. januar 1995, som et ledd i opptrappingen. Sosialistisk Venstreparti vil gå imot forslag om å fjerne reisemoderasjonen. Det vil også bli lagt inn midler til bygging av flere studentboliger bl.a. ved Universitetet i Tromsø.

       Total ramme for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet økes med 1.235 mill. kroner med Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Utenriksdepartementet

       Sosialistisk Venstreparti legger i år opp til en sterk satsing på utenriksbudsjettet. Sosialistisk Venstreparti bruker i år 1,09 % av BNI på u-hjelp og Øst-Europa. Sosialistisk Venstreparti går derfor utover det tall som FN anbefalte etter Rio-konferansen.

       I årets forslag til utenriksbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti er det særlig satsningen på miljøtiltak, gjeldslettetiltak og bistand til Øst-Europa som utpeker seg som satsningsområder. Regjeringen hevder selv at den satser på internasjonale miljøtiltak. Disse satsingene er knapt synlige og Sosialistisk Venstreparti øker derfor en rekke av de poster som øker det internasjonale arbeid for et bedre miljø. Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningen til gjeldslettetiltak betraktelig. Den tyngende gjeldsbelastningen en rekke land i den tredje verden sliter med er en av hovedårsakene til den sosiale utviklingen i disse landene.

       Bevilgningene til Øst-Europa er viktige, ikke minst for å styrke de nye demokratiene og for å sikre landene en økonomisk fremgang. En slik fremgang krever at rike vestlige land fordeler av sin rikdom.

       Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag om å svekke den norske innsatsen i FN og foreslår å øke bevilgningene til FN med 33,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Sosialistisk Venstreparti går også imot å kutte overføringene til andre organisasjoner, som KSSE og Europarådet, og foreslår å øke overføringene med om lag 3 mill. mer enn Regjeringen.

       Sosialistisk Venstreparti øker hjelpen til både Afrika, Asia og Mellom-Amerika betydelig. Mens Regjeringen flere steder foreslår til dels dramatiske kutt kan ikke Sosialistisk Venstreparti se at behovet for hjelp er gått tilbake. Sosialistisk Venstreparti velger derfor å følge den moralske plikt Norge har og øker derfor flere av disse postene betydelig.

       Sosialistisk Venstreparti kan ikke støtte Regjeringens opplegg for bevilgninger til næringslivsordninger i bistanden. Disse ordningene fungerer i svært mange tilfeller som ren støtte til næringslivet og ikke som bistand. Den bistand som gis gjennom støtte til næringslivet undergraver ofte de lokale produsenter i u-landene, og er ofte dårlig tilpasset de problemer som Norges samarbeidsland opplever. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor et samlet kutt på disse ordningene på hele 295 mill. kroner.

Samferdselsdepartementet

       I en situasjon der utslippene av CO₂ øker, og mange mennesker er utsatt for alvorlige miljøbelastninger som støy og problemer med forurenset luft, blir redusert veitrafikk en sentral utfordring. Biltrafikken i Norge er en meget viktig årsak til at vi ikke oppfyller de mål Stortinget har satt på området.

       For å møte denne utfordringen vil Sosialistisk Venstreparti stimulere til et mer miljøvennlig transportmønster, blant annet gjennom økt satsing på kollektive transportformer, regulering av biltrafikken, økonomiske virkemidler og redusert veibygging. Spesielt vil vi vri investeringene fra vei til jernbane.

       Sosialistisk Venstreparti vil følge opp de investeringsrammene det ble lagt opp til i Norsk Jernbaneplan for 1994-1997. Sosialistisk Venstreparti reagerer negativt på at Regjeringen har avlyst den tillyste satsingen på jernbane i investeringsplanen. Her ble satsingen knyttet til kutt på størrelse med det det såkalte « Kleppe 2 »-utvalget foreslo. Disse kuttene er nå gjennomført, men jernbaneinvesteringene uteblir. Dette er en meget kritikkverdig fremgangsmåte fra Regjeringens side. Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt budsjett å øke investeringene i linja med 1,1 mrd. utover Regjeringens forslag. Dette er nødvendig for å oppfylle forpliktelsene fra Jernbaneplanen. Sosialistisk Venstreparti går også inn for å øke bevilgningen til drift og vedlikehold.

       Når det gjelder flytrafikken, går utviklingen i retning av økt trafikk etter liberaliseringen. Sosialistisk Venstreparti har understreket det negative i denne utviklingen ved flere anledninger. I dette budsjettet fremmer vi flere forslag for å begrense de negative følgene av økt flytrafikk. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å innføre en avgift på alle flyseter på reiser der det også går tog.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningene til kollektivtrafikk i storbyene, mens Regjeringen foreslår å kutte på denne posten.

       Sosialistisk Venstreparti mener det er på høy tid å legge om samferdselspolitikken i miljøvennlig retning. Dette er en forutsetning for å oppfylle miljøforpliktelsene Norge har.

Sosial- og helsedepartementet

       Ansvarsreformen (HVPU-reformen) går nå inn i sitt siste år. Fortsatt bor ca 900 psykisk utviklingshemmede på avviklingsinstitusjonene. Det er videre ca 3.000 voksne psykisk utviklingshemmede som bor hjemme hos sine foreldre. Fagforbund og brukerorganisasjoner mener at det mangler 500 mill. kroner for å realisere intensjonene i denne reformen. Sosialistisk Venstreparti avsetter derfor dette beløpet, slik at reformen kan gjennomføres etter de mål Stortinget har vedtatt.

       Minstepensjonistene har gjennom mange år hatt en dårlig kjøpekraftsutvikling. I forbindelse med årets trygdeoppgjør signaliserte derfor Sosialistisk Venstreparti vilje til et kraftig løft for denne gruppen og vil derfor i statsbudsjettet for 1995 heve minstepensjonen med 1.000 kroner. Partiet vil også styrke økonomien til enslige forsørgere ved å heve særtilleggssatsen, noe som utgjør ca 50 mill. kroner.

       Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag om å heve taket på egenandeler på legetjenester med 15 % til hele 1.140 kroner. Økt skatt på sykdom vil kunne føre til et underforbruk av nødvendige legetjenester og medisiner. Sosialistisk Venstreparti vil derfor fremme forslag om å senke taket på frikort med hele 110 millioner kroner slik at egenandelstaket settes til 800 kroner fra 1.1.1995.

       Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen selv skriver i sin omtale av den sosiale profilen på brukerbetaling for hjemmetjenester at « Undersøkelsen gir en viss grunn til bekymring om kommunenes praksis er i samsvar med Stortingets forutsetninger ». Opplysningene bekrefter det Sosialistisk Venstreparti lenge har fryktet og vil derfor i første omgang avsette 70 mill. kroner for å skjerme brukerne av hjemmesykepleie for egenandeler.

       Selv om veksten i de øremerka tilskuddene til sykehusene er relativt stor, ser Sosialistisk Venstreparti nødvendigheten av å øke tilskuddet med ytterligere 100 mill. kroner, slik at behandlingskapasiteten kan øke og ventelistene hurtigere redusert. Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag om å redusere det fylkeskommunale skattøre. Dette betyr 615 mill. kroner mer til fylkenes oppgaver, bl.a. til sykehusene. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke fylkenes utgiftsutjevnende tilskudd med 235 mill. kroner, som også vil bedre vilkårene for en skikkelig sykehusdrift.

Barne- og familiedepartementet

       Regjeringen legger opp til at det for neste budsjettermin blir etablert 1200 plasser for 0-3 åringer i barnehagen. Sosialistisk Venstreparti mener dette er et for lavt ambisjonsnivå. Vi vil derfor øke antall barnehageplasser i aldersgruppen 0-3 år med 4.000 nye plasser, og avsetter 56 mill. kroner i stimuleringstilskudd.

       Fritidsklubber er et viktig tiltak for barn og unge over hele landet. I dag er det mange i denne aldersgruppen som ikke får et slikt tilbud til tross for økende sosiale problemer. Regjeringens forslag til budsjett for 1995 bidrar til at statens andel ved bygging av fritidsklubber er lavere enn det Stortinget i sin tid la opp til. Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke det øremerka tilskuddet til ungdomslokaler med hele 9,6 mill. kroner.

       Heller ikke i år fremmer Regjeringen forslag om å avsette midler til forsøk med 6-timersdag. Dette har imidlertid ikke hindret bl.a. Oslo kommune i å igangsette et slikt forsøk. Sosialistisk Venstreparti ønsker å gi andre kommuner drahjelp til forsøksvirksomhet med 6-timers normalarbeidsdag og avsetter 9 mill. kroner til dette formålet.

       Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Forbrukerrådet mener at regjeringens budsjettopplegg for 1995 vil medføre redusert drift. Dette vil kunne spesielt ramme en del lokale forbrukerkontor. I en tid med stadig større vareflyt og en mer aggresiv og pågående reklame ser Sosialistisk Venstreparti nødvendigheten av å sikre dette tilbudet og vil avsette 8 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Kulturdepartementet

       Sosialistisk Venstreparti vil i årets kulturbudsjett foreslå tre hovedsatsingsområder:

       I framlegget til budsjett for 1995 er det lagt inn en generell økning av tilskuddene fra 0,5 % til 1 %, og litt styrking utover dette til de minste teatrene. Siden Regjeringa legger opp til en lønnsvekst på 2 % og en prisvekst på 1,5 % vil Operaen og teatrene få en reell nedgang. Fra før av er disse kulturinstitusjonene i en svært vanskelig situasjon. Det kunstneriske tilbudet ser dermed ut til å bli forringet i 1995. For å forhindre en slik utvikling vil Sosialistisk Venstreparti avsette 10 mill. kroner til dette formål. Sosialistisk Venstreparti mener det nå er viktig å ta et kraftig løft for de frie sceniske grupper som engasjerer mange, har et høyt kunstnerisk nivå, og som kan drive oppsøkende virksomhet. Dette gjelder både frie teatergrupper og dansegrupper. Sosialistisk Venstreparti vil derfor fremme forslag om å øke tilskuddet med 10 mill. kroner slik at det tilsammen blir 24 mill. kroner til dette formålet. En slik satsing vil både sikre dagens drift og gi muligheter til en videre ekspansjon.

       Det er fra flere hold tatt initiativ til forskning for å prøve alternative veier i flyktningepolitikken og utforske mulighetene til å bevare båndene til egen kultur og derved motivasjon til hjemreise. Aktivisering ved hjelp av kunstneriske uttrykksformer - musikk, dans og teater har på kort sikt skapt trivsel, løst opp psykiske spenninger og virket sosial samhørighet - det har virket konfliktløsende.

       Den fremste eksponenten for dette arbeidet i dag er Norsk Flerkulturelt musikksenter som arbeider under svært vanskelige forhold, med få muligheter til å realisere et høyere ambisjonsnivå. Det er viktig at denne form for kulturarbeid både styrkes i Oslo-området og spres til andre deler av landet der flyktningearbeid drives og der man aktivt ønsker å hindre utbredelse av fordommer og intoleranse overfor innvandrere. Sosialistisk Venstreparti avsetter derfor 3 mill. kroner til en styrking av Rikskonsertene.

       Det var i 1994 gitt øremerka midler til kulturbygg i kommuner der kulturhustilbudet var spesielt dårlig. Dette har Regjeringen gått bort fra i forslag til 95-budsjett. Sosialistisk Venstreparti ser behovet for å videreføre denne ordningen og utvide den til også å gjelde bydelshus og øremerker 30 mill. kroner til dette tiltaket.

       En slik satsing er viktig fordi det gir mulighet til ulik kulturell aktivitet, som møte- og forsamlingslokale, egenaktivitet og formidling av kunst og kultur og ikke minst har en satsing på dette området en betydelig sysselsettingseffekt.

Finans- og tolldepartementet

       Sosialistisk Venstreparti er fornøyd med den effektiviseringsgevinsten Regjeringen mener er oppnådd som følge av det nye fortollingssystemet TVINN. Sosialistisk Venstreparti ønsker imidlertid å tilbakeføre effektiviseringsgevinsten i sin helhet til toll- og avgiftsetaten og fremmer derfor forslag om å opprette 11 årsverk. Disse bør i første omgang gå til anvendelse av en ytterligere økning av antall tollrevisorer til virksomhetskontrollen, dvs. etterkontroll av næringsdrivendes regnskaper.

       Som følge av produktivitetsgevinsten i 1995 i forbindelse med utbygging av EDB-systemer (FLID) ved likningskontorene og folkeregistrene foreslår Regjeringen å inndra 60 stillingshjemler. Skal man kunne bekjempe økonomisk kriminalitet på en god og effektiv måte mener Sosialistisk Venstreparti at denne gevinsten må beholdes i etaten. En tilbakeføring av 60 årsverk til ligningsarbeidet vil medføre økt kvalitet i fastsettelsen.

Justisdepartementet

       Sosialistisk Venstreparti vil videreføre satsinga på en styrking av rettshjelpsordningene og avsetter 80 mill. kroner til dette formål. Siden beordringsplikten for politi- og lensmenn ble opphevet har det vært vanskelig å rekruttere tjenestemenn til ledige stillinger i Nord-Norge. Sosialistisk Venstreparti tror at en egen politiutdanning i landsdelen vil bedre denne situasjonen på sikt og avsetter 2 mill. kroner til prosjektering av et slikt utdannelsestilbud. I tillegg vil vi i 1995-budsjettet avsette 8 mill. kroner til å styrke etterutdanningstilbudet for politi og lensmenn. Som del av en Oslo Øst-pakke » fremmer Sosialistisk Venstreparti forslag om midler til igangsetting av arbeidet med en egen politistasjon på Grønland.

Nærings- og energidepartementet

       Et eventuelt norsk EU-medlemskap vil koste deler av den norske industrien betydelige beløp. Dette er blant annet synliggjort gjennom den ekstraordinære ekspressbevilgningen til landbruksbasert næringsmiddelindustri. Sosialistisk Venstreparti mener at et norsk EU-medlemskap vil undergrave mange viktige målsettinger i industripolitikken. Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for støtte til denne industrien, men at støtten må spres utover i tid, og gis en helt annen innretning enn den strukturrasjonaliseringspolitikken som Regjeringen legger opp til.

       Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å satse på forsknings- og utviklingskontrakter, tiltak for energiøkonomisering og en økt satsing på hjemmemarkedet.

       Det er meget kritikkverdig at Regjeringen foreslår å kutte bevilgningene til energiøkonomisering. I praksis vil støtten til effektive ENØK-tiltak falle bort når bare opplærings- og informasjonstiltak tilgodeses med en liten bevilgning. I en situasjon der Norge sløser med energi er dette alvorlig. En bevisst satsing på å koble energiøkonomisering til tiltak mot atomkrafttrusselen i våre nærområder burde vært gjennomført.

       Sosialistisk Venstreparti ønsker et aktivt statlig engasjement i norsk industri. Dette kan blant annet oppnås ved at SND stiller lavere krav til egenkapital og tar større risiko. SND bør dessuten prioritere tiltak som går gjennom fylkene og kommunene i større grad enn i dag. I en slik satsing blir også rentenivå og andre utlånsvilkår i statsbankene viktig. Staten bør bruke de virkemidlene den har til rådighet for å stimulere den prosessen som er beskrevet ovenfor.

       Sosialistisk Venstreparti registrerer at oljeinvesteringene går kraftig ned i årets budsjettforslag. Dette er en utvikling partiet støtter, selv om det neppe er miljøhensyn som ligger bak. Den liberalisering som skjer innenfor oljesektoren vil imidlertid Sosialistisk Venstreparti protestere kraftig på.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår å avvikle atomkraftforskningen knyttet til Halden-reaktoren. Partiet vil i stedet satse på forskning på alternative energikilder.

Landbruksdepartementet

       Årets budsjettforslag fra Regjeringen er en oppfølging av de siste års jordbruksoppgjør. Spesielt legges det vekt på et mer markedsorientert landbruk. Dette er ikke minst en konsekvens av den tilpasningen til EU som Regjeringen legger opp til innenfor primærnæringene. Denne politikken vil føre til færre og større bruk, kombinert med sysselsettingsreduksjoner i næringen.

       Sosialistisk Venstreparti legger i sitt budsjettforslag vekt på å stimulere sysselsetting og økologisk produksjon. Politikken utformes for å oppnå høy matvaresikkerhet, utnytte natur- og ressursgrunnlaget og opprettholde økologisk mangfold. Sosialistisk Venstreparti vil for å oppnå dette gi økt støtte til områder som er arbeidskraftintensive.

       Sosialistisk Venstreparti mener landbruket må gjøres mindre kapitalintensivt for å oppfylle ønsket om mindre forurensing fra landbruket. Derfor bør arbeidskraft og areal prioriteres høyere.

       Sosialistisk Venstreparti er kritisk til den utviklingen som har funnet sted i norsk landbruk. Dette vil forsterkes ytterligere ved et eventuelt norsk EU-medlemskap. I dagens situasjon med høy arbeidsledighet er det kritikkverdig at Regjeringen legger opp til å bygge ned sysselsettingen i næringen uten at alternative arbeidsplasser foreligger.

       I tråd med den miljøpolitikken Sosialistisk Venstreparti fører, legger vi vekt på å bruke avgifter for å styre atferden også i jordbruket. I årets budsjettforslag legger vi opp til en økning av kunstgjødsel- og plantevernmiddelavgiftene.

       Det vises for øvrig til merknader fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i Innst.S.nr.92 (1992-1993) der disse partiene beskrev sin alternative jordbrukspolitikk.

Fiskeridepartementet

       Sosialistisk Venstreparti satser på en moderne og effektiv kystflåte. Kystfiskefartøy bør utgjøre ryggraden i den norske fiskeriflåten. En slik utvikling er ønskelig ut i fra miljø- og sysselsettingshensyn.

       I dette budsjettet foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke bevilgningene til kontrolltiltak og sosiale tiltak som det foreslås å skjære kraftig ned på fra Regjeringens side. Det bevilges også penger til å senke renten i Statens fiskarbank slik at den kommer på nivå med rentenivået i Statens landbruksbank.

       Konsekvensene av et EU-medlemskap vil være dramatiske for fiskerinæringen. Sosialistisk Venstreparti ser det som helt avgjørende at forvaltning og råderett bevares nasjonalt. Dersom vi mister forvaltnings- og råderett mister vi også arbeidsplasser. Økt markedsadgang kan ikke på noen måte kompensere for bortfall av disse elementene i fiskeripolitikken. Sosialistisk Venstreparti vil i sitt budsjettforslag arbeide mot denne utviklingen.

Utenriksdepartementet, sjøfart

       Sosialistisk Venstreparti prioriterer å gi støtte til sysselsetting av norske sjøfolk. Dersom en ønsker å opprettholde de gjenværende arbeidsplassene i NOR-flåten, må det økte bevilgninger til. I et slikt lys fremstår Regjeringens kuttforslag som underlig.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke tilskuddene til sysselsetting av norske sjøfolk med 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Det foreslås også å øke bevilgningene til skipskontroll gjennom Sjøfartsdirektoratet. Sikkerhet må prioriteres.

Forsvarsdepartementet

       Sosialistisk Venstreparti bygger sin forsvarsstruktur på partiets mindretallsforslag i innstillingen fra Forsvarskommisjonen av 1991. Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere forsvarsbudsjettet med om lag 6,5 % i forhold til 1994-budsjettet. Dette utgjør om lag 1.750 mrd. kroner.

       Sosialistisk Venstreparti legger til grunn et utvidet sikkerhetsbegrep som innebærer et forsvar oss mot de truslene miljøproblemer og sosiale og etniske konflikter kan utgjøre mot vår sikkerhet. Budsjettinnstramminger overfor forsvaret er også i tråd med tendensene i andre NATO-land.

       Sosialistisk Venstrepartis forsvarsmodell er et territorialforsvar der det vektlegges tilstedeværelse over hele landet. Det legges også sterkere vekt på å beholde og styrke mannskapene til fordel for investeringer i tunge høyteknologiske våpensystemer. Sosialistisk Venstreparti går inn for å redusere overføringene til materiellinvesteringer og reduksjoner i forsvarsorganene for å tilpasse bevilgningene et lavere aktivitetsnivå. Sosialistisk Venstreparti går imot avtaler som knytter Norge til USA og NATOs atomvåpenstrategi. Det innebærer konkret at det foreslås kutt i bevilgninger til forhåndslagring, reparasjons- og forsyningsstøtte.

       Sosialistisk Venstreparti går også i årets budsjett inn for å styrke kystvakten, både gjennom bevilgninger til økt aktivitet og bestillingsfullmakt til nytt fartøy.

       Sosialistisk Venstreparti er positive til at Regjeringen foreslår å bevilge totalt 60 mill. kroner til omstilling i sterkt militæravhengige kommuner.

9. Sosialistisk Venstrepartis balanse

Uendret balanse i forhold til Regjeringens forslag.

11.5 Kristelig Folkeparti

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil innledningsvis vise til partiets program som ligger til grunn for Kristelig Folkepartis politikk. Det vises for øvrig til Kristelig Folkepartis merknader i innstillingen til langtidsprogrammet 1994-97. Disse medlemmer vil peke på at statsbudsjettet for 1995 på mange måter er et « unntaksbudsjett » slik det er framlagt av Regjeringen. Finansministeren har klargjort at det vil bli lagt fram et revidert budsjett uansett hvordan utfallet av folkeavstemningen 28. november kommer til å bli.

       Disse medlemmer har med tilfredshet merket seg at norsk økonomi er i god vekst, og at norsk eksport er økt med 9 % i forhold til samme periode i fjor (utenom olje og gass). I første halvår har tallet på konkurser gått ned til 1.925 (16,3 %), og det er en sterk økning i antall nyetableringer på 10.200 som er en økning på 8,3 % i forhold til samme periode i fjor. Det er også en generell oppgang i industriinvesteringene, og børsen melder om at det så langt tegner til å bli et « kronår ».

       I forhold til revidert nasjonalbudsjett er anslagene for veksten i BNP økt både for våre samarbeidspartnere og for Norge. Det mest gledelige trekk er den markerte økning i sysselsettingen, og at det for første gang siden 1987 er en klar nedgang i antall ledige.

       Disse medlemmer mener det er vesentlig å ha sterke og godt fungerende nasjonale forretnings- og sparebanker i en situasjon der den internasjonale konkurranse blir stadig hardere. Av merknadene til bankkrise-/bankstrukturmeldingen ( Innst.S.nr.213 (1993-1994)) framgår at partiet mener det er riktig å reprivatisere de store forretningsbankene og å føre tilbake utbyttet til fellesskapet i det omfang som statens eierengasjement tilsier. Dette blir fulgt opp i Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag.

       Kristelig Folkeparti rettet i sitt budsjettforslag for inneværende år sterk kritikk mot den gjeldende praksis med hensyn til fastsettelse av utlånsrenter i statsbankene. Av det framlagte nasjonalbudsjett framgår det at Regjeringen er i ferd med å legge om slik at statsbankene raskere kan tilpasse sitt rentenivå til gjeldende markedsrenter. Kristelig Folkeparti er tilfreds med dette, men kan ikke se at en har gått langt nok i det framlagte budsjett. Kristelig Folkeparti vil derfor ta opp disse spørsmålene i forbindelse med den meldingen Regjeringen skal legge fram om statsbankene.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i den aktuelle situasjon har funnet det riktig å stramme inn budsjettet med om lag 1 % og å redusere underskuddet. Regjeringen begrunner dette med konjunktursituasjonen og det opplegg man hadde lagt opp til i Langtidsprogrammets « solidaritetsalternativ ». Det hadde bl.a. som mål å redusere overføringene til husholdninger og næringer med 5 mrd. kroner slik sysselsettingskommisjonens flertall anbefalte.

       Kristelig Folkeparti har sluttet seg til målsettingen om å redusere overføringene, men har tatt forbehold om omfang og tempo i omleggingene. Kristelig Folkeparti mener Regjeringens budsjettforslag klart er utformet med sikte på å ha tilstrekkelig rom for å tilpasse konsekvensene av et EU-medlemskap, bl.a. i form av medlemskontingent og i krav til økte nasjonale tilskudd (jf. landbruksministerens løfte om nesten 16 mrd. kroner til landbruket i 1995).

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkepartis opplegg « sparer » skattebetalernes penger ved å satse på EØS. For å motvirke eventuelle negative konsekvenser av mulige psykologiske reaksjoner på et NEI til medlemskap, har Kristelig Folkeparti foreslått en del næringslivstiltak som skal gi ekstra stimulans til næringslivet og sysselsettingen. Tiltakene er særlig rettet mot næringer i distriktene og mot ungdom som fortsatt er rammet av høy ledighet i vårt land.

       Disse medlemmer er opptatt av den klare tendens en ser i vestlige industriland til at forskjellene i levekår øker og at nye former for fattigdom preger livet for større deler av befolkningen. Dette er også synlig i vårt land, og det er en viktig del av dette budsjettalternativet å motvirke en slik utvikling mot det såkalte « 2/3-samfunnet ». Det er foretatt budsjettforbedringer som gir bedre levekår for studenter, barnefamiliene (inkl. enslige forsørgere), syke og eldre.

       Disse medlemmer vil peke på at Kristelig Folkeparti gjennom budsjettsamarbeid og en ansvarlig økonomisk politikk har medvirket til at tilliten til norsk økonomi er god og at det nå er skapt forutsetninger for en jevn og sterk utvikling i vår økonomi. Dette er en forutsetning for å skape full sysselsetting, videreutvikle velferdssamfunnet og å bidra til økt internasjonal rettferdighet. Partiet er også beredt til det i høstens budsjettbehandling. Med utgangspunkt i partiets program og dette budsjettalternativ er Kristelig Folkeparti villig til å føre drøftinger med alle partier i Stortinget for å skape flertall for nødvendige tiltak og det samlede budsjett. Dette er et ansvar for alle ansvarlige partier i Stortinget.

Sterkere næringsliv og bedre sysselsetting

       Disse medlemmer vil understreke at et sterkt næringsliv er en basis for vårt velferdssamfunn. Kristelig Folkepartis næringslivspakke har en samlet ramme på vel 3 mrd. kroner. Den innebærer redusert arbeidsgiveravgift for ungdom, redusert investeringsavgift, økte overføringer til SND's distriktstiltak, kommunale næringsfond og kommunale sysselsettingstiltak. Kristelig Folkeparti foreslår dessuten endringer i sykelønnsordningen og større ramme for Statens Fiskarbank.

       Disse medlemmer legger vekt på at økt internasjonal konkurranse gjør det nødvendig og viktig å sikre næringslivet gode og forutsigbare rammebetingelser. Dette bidrar bl.a. EØS-avtalen til etter at den trådte i kraft 1. januar 1994. Med unntak av noen få fiskeprodukter har alle varer og tjenester fri adgang til EU- og EFTA-landenes markeder.

       Disse medlemmer vil peke på at EØS-avtalen og GATT-avtalen på en del områder klart vil bidra til sterkere konkurranse. Det gjelder f.eks. for næringsmiddelindustrien og andre sektorer som helt eller delvis har vært skjermet tidligere. Dette er bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti har støttet en bevilgning til næringen på 900 mill. kroner, bl.a. til produktutvikling og markedsføring. Det vil også være nødvendig med investeringer i maskiner og utstyr for å møte ulike tekniske og hygieniske krav.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti gjennom flere budsjettbehandlinger har bidratt til en fast linje for norsk økonomi som har vært med å skape grunnlag for den posive utvikling og tillit som norsk økonomi nå har. Av nasjonalbudsjettet framgår det at Norge har lav rente, fordi vår finansielle situasjon er god, og at budsjettunderskuddet er i ferd med å rettes opp. Dersom en fortsatt kan stimulere til sparing, dempe forbruksøking og holde en god økonomistyring, er det ingen spesielle grunner til at det norske rentenivå skulle endres i særlig grad i forhold til i dag. På lengre sikt vil rente og aksjemarkedet bli bestemt av de reelle økonomiske faktorer som taler til Norges fordel.

       Disse medlemmer vil understreke at konkurransekraft og kvalitet på norske produkter er avgjørende for sysselsetting og økonomi. Dette er innenfor de gitte rammebetingelser i svært stor grad et spørsmål om bedriftenes evne til å utnytte teknologien og ansvarsbevisste medarbeidere. Kristelig Folkeparti mener det i en overgangsperiode der mange bedrifter også kan oppleve skjerpet konkurranse bl.a. fra land i det tidligere Øst-Europa og i Asia, er nødvendig å prioritere næringslivet for å sikre arbeidsplassene. Dette er bakgrunnen for den næringslivspakke som Kristelig Folkeparti ønsker gjennomført for norske bedrifter i 1995.

       Disse medlemmer viser til at investeringsavgiften er en særnorsk avgift som har vært under nedtrapping over lengre tid. Den har tidligere vært begrunnet i konjunkturmessige forhold, men har ikke virket tilfredsstillende. Den har ikke forhindret uproduktive investeringer og overkapasitet i varehus og kjøpesentre nevneverdig, men kan i noen grad ha forhindret nyinvesteringer og vekst i arbeidsplasser i andre bransjer.

       Disse medlemmer har dessuten lagt til grunn at det samlede skatte- og avgiftsnivå ikke skal øke, selv om miljøavgifter introduseres i økende grad. Kristelig Folkeparti foreslår derfor å redusere investeringsavgiften med 2 % i 1995, med ytterligere nedtrapping senere.

       Disse medlemmer er tilfreds med at det nå er en klar nedgang i ledigheten. Arbeidsløsheten er imidlertid fortsatt et stort problem. Spesielt er det store deler av ungdomskullene som ikke får skaffet seg yrkeserfaring av lengre varighet. Dette har mange uheldige konsekvenser. For å lette adgangen til arbeidslivet for de unge foreslår disse medlemmer å sette ned arbeidsgiveravgiften for unge under 25 år med 3 % fra 1. mai 1995.

       Disse medlemmer mener erfaringen viser at det er ved utvikling i de mange små og mellomstore bedrifter (gamle og nye) at sysselsettingen styrkes. Det er ikke minst snakk om bedrifter som utvikles i distriktene på grunnlag av lokale ressurser og forutsetninger. Kristelig Folkeparti er derfor uenig i den foreslåtte reduksjon av rammen for SND's distriktsrettede tiltak. Den foreslås derfor styrket med 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer legger vekt på at landbruk og fiske utgjør en ryggrad for bosetting og sysselsetting i distriktene. I en tid da verdens matvareforsyning settes under sterkere press, er det nødvendig å ivareta norsk matvareproduksjon av nasjonale og globale hensyn. Kristelig Folkeparti mener spesielt det er nødvendig å vise vilje til en slik prioritering i den aktuelle situasjon. Kristelig Folkeparti vil fortsatt arbeide for støtteordninger til landbruket som gjør at jordbruket kan ha en fremtid i Norge.

       Disse medlemmer støtter nedtrappingen av sysselsettingstiltakene på bakgrunn av det økte aktivitetsnivå i norsk næringsliv. Det foreslås en ytterligere reduksjon i sysselsettingstiltakene fordelt med 250 mill. kroner på ekstraordinære sysselsettingstiltak og 50 mill. kroner på arbeidsmarkedsetaten. Dette omdisponeres til bl.a. kommunale sysselsettingstiltak, kommunale næringsfond, private organisasjoner (Revita, Etablerersentret, ASI, m.v.) og nye studieplasser. Reduksjonen må også sees i lys av Kristelig Folkepartis forslag til tiltak for styrking av næringsliv og sysselsetting.

       Disse medlemmer viser til at norske verft har stor konkurranseevne internasjonalt, og det er viktig at de gis samme betingelser som verft i de land vi er avhengige av å konkurrere med. En av de viktigste faktorer mht. dette er OECD-finansiering. Kristelig Folkeparti viser til den avtale som er inngått mellom OECD-landene om skipsverftstøtten. Denne innebærer at støtten skal fjernes i alle landene innen 1996. Disse medlemmer mener at Norge må gå gradvis fram i nedtrappingen av støtten i takt med det de andre viktige skipsbyggingslandene gjør.

       Disse medlemmer vil peke på at selv om det er overkapasitet i fiskeflåten, er det behov for fornyelse av den. Det gjelder ikke bare de store havgående båtene over 100 tonn. Fiskebåtredernes Forening ønsker ikke at det skal settes en nedre grense på 100 tonn. Kristelig Folkeparti er åpen for endring av dagens regler. Dagens regler kan ha forhindret norske redere å bygge i Norge, mens utlendinger har bygd her med støtte nordmenn har vært avskåret fra. Kristelig Folkeparti vil komme tilbake til disse spørsmål i fagbudsjettene.

       Disse medlemmer mener de foreslåtte rammer for 1995 er for knappe til å bidra til nødvendig fornyelse/sanering av flåten og foreslår å utvide rammen med 150 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener det er et særtrekk ved den norske forskningsinnsatsen at så meget av den er knyttet til offentlige institutter og deres prioriteringer. Disse medlemmer mener at en større del av vår samlede forskningsinnsats bør skje på grunnlag av direkte prioriteringer og oppfølging fra bedriftene/bransjene selv. Dette vil øke sjansen for at ny teknologi blir anvendt og resulterer i økt verdiskapning og arbeidsplasser. For å skape grunnlag for dette mener Kristelig Folkeparti det er nødvendig å innføre en ordning med overavskrivning for forskning og utvikling i bedriftene.

       Disse medlemmer har merket seg at Norge også skal delta fullt ut i EUs 4. rammeprogram for forskning. Medlemskontingenten til dette rammeprogrammet er så stor at det er knappe rammer til egne prosjekter eller andre EU-prosjekter som Norge har adgang til. Dette er bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti foreslår å utvide rammen til forskning med 40 mill. kroner for 1995.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti foreslår en omlegging av sykelønnsordningen som innebærer:

       Disse medlemmer har merket seg at sykefraværet generelt har hatt en vesentlig reduksjon de siste årene. Det er grunn til å tro at det skyldes flere faktorer, bl.a. det positive samarbeid mellom partene i arbeidslivet, en sterkere kamp om arbeidsplassene pga økt ledighet og økt innsats i trygdeverket for å redusere fraværet.

       Kristelig Folkeparti har programfestet en sykelønnsordning som er mer på linje med de ordninger en har i andre industriland, også våre nordiske naboland.

       Disse medlemmer foreslår derfor at det innføres en karensdag på arbeidstakernes regning (både time- og månedslønte) og deretter 90 % utbetaling (slik det var før 1977). For å fordele gevinsten mellom bedriftene og staten, legges til grunn at arbeidsgiver dekker arbeidstakers hele lønn fra dag 2 til dag 14 og anslagsvis 15-20 % av lønnsutgiftene fra og med 3. uke. Det er forutsatt at endringene ikke skal ramme kronisk syke og fravær på grunn av barns/barnepassers sykdom. Dette holdes derfor utenfor innstrammingen.

       Disse medlemmer viser til at det er anslått at denne omlegningen gir en gevinst for staten og folketrygden på 800 mill. kroner (etter at kommunenes tap er kompensert), og den anslåtte gevinst for arbeidsgiverne er minst like stor i 1995.

       Årsvirkningene er om lag 20 % større.

       Disse medlemmer legger til grunn for reformen at det skal være en lovbestemmelse at timelønte og månedslønte, dvs. arbeidere og funksjonærer, skal trekkes på samme måte ved eventuelt fravær av kortere eller lengre art. Svangerskapspermisjon holdes helt utenfor ordningen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av sykelønnsordningen som innebærer at det innføres en karensdag og 90 % lønnsdekning resten av sykeperioden. Det forutsettes at ordningen skal gjelde likt for både time- og månedslønte og at kronisk syke, fravær ved barns/ barnepassers sykdom og svangerskapspermisjonen holdes utenfor innstrammingen. »

       Kristelig Folkeparti vil også foreslå å fjerne den ekstra feriedagen (Gro-dagen). På grunn av beregningsmåten for ferieåret er det ikke anslått noen budsjettgevinst i 1995, men på årsbasis kan det innebære vel 500 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å fjerne den ekstra feriedagen utover fire uker (Gro-dagen). »

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen på statsbudsjettets ymse-post har satt av vel 4.000 mill. kroner til støtte for næringslivet hvis det blir norsk EU-medlemsskap. Kristelig Folkeparti mener tiltak for å styrke næringslivet og sysselsetting er nødvendig uansett, foreslår ovennevnte tiltak nå, og finner derfor å kunne redusere budsjettets ymse-post med 2.000 mill. kroner.

Barne- og familiepolitikk

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti har familiepolitikken som en av sine hovedsaker. Familien er den grunnleggende enhet for fellesskap og sosialt liv. Den familiepolitikk som føres, er av avgjørende betydning for hvilke verdier og holdninger som skal få prege samfunnsutviklingen.

       Disse medlemmer vil understreke at et utgangspunkt for Kristelig Folkepartis familiepolitikk er valgfrihet for foreldrene. Det vil si at foreldrene skal ha mulighet til å kunne velge om begge skal være utearbeidende på hel- eller deltid mens barna er små, eller om den ene skal kunne arbeide i hjemmet og ta seg av barneomsorgen. For å oppnå reell valgfrihet, er det nødvendig både å legge forholdene til rette for bedre økonomiske betingelser for barnefamiliene og å ha tilstrekkelig antall barnehageplasser.

       Disse medlemmer mener den politikk Regjeringen har ført de siste årene, har først og fremst vært til fordel for de familier der begge foreldrene er utearbeidende. Kristelig Folkeparti mener det er viktig også å legge til rette for at det skal bli lettere for foreldre å velge å være hjemme på hel- eller deltid, dersom de ønsker det.

       Kristelig Folkeparti er også opptatt av trafikksikkerhet og av at barna skal ha trygge skoleveier. Det fremmes derfor forslag om økte bevilgninger til Aksjon Skoleveg og til Trygg Trafikk.

       Disse medlemmer vil peke på at kontantstøtten er et av hovedelementene i Kristelig Folkepartis familiepolitikk. Helt siden 1988 har det ved flere anledninger vært fremmet forslag om en kontantstøtte til familier med barn under 3 år. Det fremmes også ved denne budsjettbehandling slikt forslag. Som et første skritt foreslås 1.000 kroner pr måned fra 1. august 1995 til foreldre med barn under 3 år. På årsbasis vil dette utgjøre 12.000 kroner. Budsjettvirkningen for 1995 blir på 540 mill. kroner, årsvirkningen er ca 1,3 mrd. kroner. Kontantstøtten utbetales til foreldrene fra svangerskapspermisjonens slutt til barnet fyller 3 år. Bare familier som ikke har fulltids barnehageplass (31 timer eller mer) får utbetalt kontantstøtten.

       Disse medlemmer viser til at det i dag er de barnefamilier som har barnehageplass, som får mest støtte fra det offentlige. Kristelig Folkepartis mål er at kontantstøtten på sikt skal utgjøre samme beløp som statstilskuddet til barnehageplasser på samme alderstrinn. Med dagens satser vil det bety 30.200 kr årlig.

       Disse medlemmer vil understreke at undersøkelser har vist at mange foreldre ønsker å kunne prioritere å være hjemme med barna sine de første årene. En kontantstøtte vil være et økonomisk bidrag, slik at dette vil kunne bli mulig for flere. Kontantstøtten vil gjøre det lettere for foreldrene å velge den omsorgsform de selv foretrekker.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning av kontantstøtte til foreldre med barn under 3 år som ikke benytter fulltids barnehageplass (opphold 31 timer og mer). Ordningen iverksettes fra 1. august 1995 og utbetales månedsvis med 12.000 kroner for et helt år. »

       Disse medlemmer viser til at den lønnede svangerskapspermisjonen har økt sterkt de siste årene. Dette har betydd en stor forbedring av betingelsene for utearbeidende småbarnsforeldre. Fødselspengene til hjemmearbeidende og andre som ikke har rett til lønnet permisjon, er også blitt økt, men denne er fortsatt altfor liten.

       Kristelig Folkeparti vil foreslå en økning av fødselspengene med 4.200 kr. Regjeringen foreslår ingen økning i det hele tatt. Med Kristelig Folkepartis forslag vil fødselspengene fra 1. januar 1995 utgjøre 27.475 kr. Kristelig Folkepartis mål er at fødselspengene skal knyttes til Folketrygdens grunnbeløp og utgjøre 1 1/2 Grunnbeløp eller ca 57.000 kr med dagens Grunnbeløp.

       Disse medlemmer vil peke på at selv om barnefamiliene har hatt en god inntektsutvikling de siste årene, er fortsatt småbarnsfamiliene en av de gruppene som har lavest disponibel inntekt pr. forbruksenhet av alle husholdninger. Kristelig Folkeparti kan derfor ikke godta at barnetrygden reduseres for familier med to barn. Det fremmes forslag om at nåværende satssystem beholdes, og at satsene økes noe mer enn prisstigningen.

       Disse medlemmer vil understreke Familievernkontorenes viktige plass i det forebyggende arbeid. De er den eneste instans som har familien som hovedarbeidsområde. Kristelig Folkeparti mener det fortsatt er nødvendig å styrke familievernkontorene, slik at virksomheten kan økes. Det er viktig at kontorenes tradisjonelle arbeid med rådgivnings- og behandlingsoppgaver ikke blir redusert når oppgavene i tilknytning til foreldremekling øker. Kristelig Folkeparti foreslår derfor å øke bevilgningen til familievernkontorene med 8 mill. kroner, noe som kan gi rom for økt bemanning i en del kontorer. Kristelig Folkeparti vil også styrke det familieforebyggende arbeid som drives i regi av organisasjoner, menigheter og frivillige med 2 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil understreke at totalt innebærer Kristelig Folkepartis forslag til forbedringer som gjelder familier vel 900 mill. kroner.

Tiltak for eldre, syke og funksjonshemmede

       Disse medlemmer har merket seg at statsbudsjettet innebærer en styrking av helse- og sosialsektoren. Både til sykehus, nye sykehjemsplasser og flere enerom, psykisk helsevern og reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming er det satt av mer penger. Kristelig Folkeparti styrker innsatsen overfor pensjonister og syke med ytterligere knapt 1 mrd. kroner.

       Disse medlemmer prioriterer trygghet og livskvalitet for dem som trenger spesiell omsorg. De som trenger hjelp, bør få hjelp. Mange eldre pleietrengende får ikke den hjelp de har behov for. Det trengs både flere sykehjems- og omsorgshjemsplasser og en bedre utbygget hjemmetjeneste i mange kommuner. Den dagen et gammelt menneske trenger en institusjonsplass, må vedkommende ha trygghet for at plassen er der. Det må også være en selvfølge at alle som ønsker det, får bo på enerom.

       Disse medlemmer vil peke på at det er kommunene som har ansvaret for pleie- og omsorgstjenestene. Det er derfor viktig at kommunene har en totaløkonomi som gjør det mulig å bygge ut et tilstrekkelig tilbud innen eldreomsorgen og for funksjonshemmede. Fylkeskommunene må ha økonomi til å ha et godt sykehustilbud. Kristelig Folkeparti foreslår å øke overføringene til kommunene med 200 mill. kroner. Det foreslås også at fylkeskommunene får beholde styrkingen på 200 mill. kroner som er lagt inn som kompensasjon for autodieselavgiften på busser. Kristelig Folkeparti går imot å øke autodieselavgiften, men lar fylkene beholde pengene for å kunne styrke bl.a. helsetjenestene. 150 mill. kroner forutsettes brukt til styrking av sykehusene.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å øke egenandelene ved korttidsopphold i institusjon, både for døgn- og dagopphold. Kristelig Folkeparti mener egenandelene på slike tjenester er høy nok og vil gå imot Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer vil understreke at reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming skal være fullt gjennomført i løpet av 1995. Det gjelder både for institusjonsbeboere og hjemmeboende. Kristelig Folkeparti legger vekt på at reformen må fullfinansieres i 1995. Det er uklart hvor stor bevilgning som mangler.

       Disse medlemmer vil be Regjeringen avklare dette i salderingsproposisjonen slik at Stortinget da kan ha mulighet til å bevilge nødvendig restbeløp.

       Disse medlemmer mener det er et viktig mål at hele befolkningen skal få et likeverdig helsetilbud. Finansieringsordningen for legetjenester må stimulere til at alle områder i landet får en rimelig legedekning, samtidig som systemet må stimulere til innsats og effektiv bruk av offentlige midler. Kristelig Folkeparti har tidligere gått imot den omlegging av refusjonsordninger for leger som Regjeringen foreslår, og vil komme tilbake til dette ved behandlingen av den foreliggende Stortingsmelding om helsepolitikken. En større vektlegging på fast tilskudd og mindre trygderefusjon vil ikke stimulere til økt behandlingskapasitet. Omleggingen kan derfor føre til lengre helsekøer.

       Disse medlemmer er uenig i dagens diskriminering av gifte pensjonister i forhold til samboere når det gjelder pensjon. Kristelig Folkeparti vil fortsatt arbeide for at gifte pensjonister skal få samme alderspensjon som samboende. De fleste samboende pensjonister har i dag rett på høyere alderspensjon enn gifte.

       Disse medlemmer mener det er viktig å få slutt på den negative forskjellsbehandlingen av gifte pensjonister i forhold til samboende. Den ordning som velges, må føre til at ingen samboende pensjonister skal ha rett på høyere pensjonsytelser enn gifte. Den enkleste og minst kontrollkrevende måte å løse saken på vil være ved å la alle få lik alderspensjon. Kristelig Folkeparti er imidlertid villig til å drøfte mellom løsninger som vil innebære noe økt grunnpensjon for gifte og noe redusert for samboende. Det viktigste er å få en lovendring som innebærer at samboende ikke lovmessig har rett på høyere pensjonsytelser enn gifte.

       Disse medlemmer vil i budsjettet foreslå en opptrapping av grunnpensjonen for hver ektefelle til 80 % av Grunnbeløpet. Det foreslås en bevilgning på 400 mill. kroner i 1995 til dette, slik at ordningen kan tre i kraft fra 1. mai 1995 samtidig med den årlige reguleringen av Grunnbeløpet. Dette er første skritt i en 5-årig opptrappingsplan mot samme grunnpensjon til gifte som det samboere får.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovendring som senest med virkning fra 1. mai 1995 vil gi hver ektefelle en grunnpensjon på 80 % av Grunnbeløpet i folketrygden. Senest i løpet av 1999 skal hver ektefelles grunnbeløp utgjøre ett helt Grunnbeløp. »

       Disse medlemmer vil beholde ordningen med engasjementer av uførepensjonerte i staten. Dette er et tilbud til uførepensjonerte arbeidstakere i staten som ønsker og ser seg i stand til å gå inn i tjenesten igjen for kortere eller lengre tid. Ordningen er positiv fordi den gir anledning til et mer aktivt liv for de engasjerte uførepensjonerte og en fortsatt kontakt med arbeidslivet.

       Disse medlemmer viser til at ved budsjettforliket i vår fikk Kristelig Folkeparti gjennomslag for en bevilgning på 5 mill. kroner til leirer og andre tiltak for funksjonshemmede i regi av organisasjoner. Dette er ikke fullt ut videreført i budsjettet for 1995. Kristelig Folkeparti foreslår derfor 5 mill. kroner mer til dette formål også i 1995.

       Disse medlemmer foreslår også å øke bevilgningen til opptreningsinstitusjonene (rekonvalesenthjem og kurbad) med ca 20 mill. kroner. Disse institusjonene er en viktig faktor i det medisinske rehabiliteringsarbeidet.

       Disse medlemmer vil peke på at eldre fra enkelte trossamfunn, så som jøder og adventister, har problemer med å få ivaretatt sine spesielle behov når de blir pleietrengende og må på institusjon. Disse grupper har spesielle kostholdsregler og andre helligdager enn det som er vanlig i samfunnet. Mange av disse ønker å komme på institusjoner drevet av eget trossamfunn, men hjemkommunen vil ikke betale. Kristelig Folkeparti mener dette burde være en rettighet for disse eldre. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner for å kunne gi tilskudd til opphold for nye pleietrengende som av trosmessige grunner ønsker opphold i disse spesielle institusjonene.

       Disse medlemmer går fortsatt inn for å øremerke bevilgninger til omsorg for pleietrengende døende mennesker, såkalt Hospice-avdelinger. I fjor ble det gitt bevilgninger til slike avdelinger i Trondheim, Bergen og Oslo.

Miljøvern og ressursforvaltning

       Disse medlemmer vil understreke at miljøvern er et satsingsområde for Kristelig Folkeparti. Det er gal prioritering når Regjeringen gjør miljøområdet til salderingspost. Kristelig Folkeparti vil prioritere annerledes og foreslår ca 2 mrd. kroner i økt miljøinnsats. På energi- og miljøkomiteens budsjetter vil det bli foreslått økninger på 300 mill. kroner. Det gjelder blant annet økte bevilgninger til kalking for å motvirke forsuring av vassdrag, et av Norges største miljøproblemer. Kristelig Folkeparti vil også prioritere tilskudd til energiøkonomisering og til kommunale vannmiljø- og avløpstiltak. Noe vil også bli benyttet til bl.a. brannsikring av verneverdige bygninger. Inklusive miljøavgiftsøkninger foreslår Kristelig Folkeparti en økt miljøinnsats med vel 2 mrd. kroner.

       Disse medlemmer vil peke på at miljøverninnsats ikke bare måles i direkte bevilgninger til miljøformål. Miljøinnsats måles også i andre typer prioriteringer. En av dem er knyttet til samferdselssektoren og en sterkere prioritering av jernbane og kollektivtransport. Kristelig Folkeparti vil foreslå å øke bevilgningen til jernbanen med 500 mill. kroner bl.a. for å utbedre linjenettet og framskynde en del investeringsprosjekter.

       Disse medlemmer mener det er et miljømål å få mer trafikk over fra vei/fly til jernbane. Kristelig Folkeparti vil redusere veibevilgningene med 35 mill. kroner. I tillegg vil det søkes omprioritert noe midler fra riksveginvesteringer til vegvedlikehold og rassikring. For å få mer av langdistansetrafikken over fra fly til jernbane, foreslås det en ekstra avgift på flyreiser i Sør-Norge der tog er et alternativ. Avgiften settes til 100 kr pr. passasjer. Det fremmes også forslag om en NO_x -avgift på samferdsel. Disse to avgiftene til sammen ventes å innbringe rundt 400 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at miljøsatsing har betydning for vår egen ressursforvaltning og hensynet til kommende generasjoner. I et langtidsperspektiv må vi være villig til å se kritisk på vårt forbruksmønster og ensidige målsettinger om økonomisk vekst. Et generasjonsregnskap dreier seg ikke bare om økonomi, det dreier seg like mye om økologi. Det handler ikke bare om å få kontroll med regnskapets utgiftsside, budsjettunderskuddet. Det handler like mye om inntektssiden, om neste generasjoners mulighet til å høste av landets ressurser og om innholdet i verdiskapningen. En viktig ressurs i så måte er energi, olje og gass.

       Disse medlemmer mener det er grunn til å rette et kritisk søkelys mot det stadig høye oljeutvinningstempoet som Regjeringen legger opp til. Kristelig Folkeparti vil derfor foreslå å redusere lete- og feltutviklingskostnadene i oljesektoren med 400 mill. kroner. Våre naturressurser må forvaltes på en langsiktig og bærekraftig måte til beste også for kommende generasjoner. Det fremmes også forslag om økt CO₂ -avgift.

Solidaritet med verdens fattige land

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti prioriterer internasjonal solidaritet, og vil styrke Utenriksdepartementets budsjett med til sammen ca 520 mill. kroner. Bistanden til utviklingslandene styrkes med ca 420 mill. kroner, og internasjonal bistand til Øst-Europa styrkes med ca 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil peke på at Regjeringens budsjettforslag innebærer at utviklingshjelpen senkes under 1 % av forventet bruttonasjonalprodukt. (Bistand ekskl. bidrag til oppholdsutgifter for asylsøkere i Norge utgjør 0,98 % av forventet BNI.) Kristelig Folkeparti foreslår å styrke bistanden med ca 420 mill. kroner, slik at bistandsrammen (eksl. asylsøkeres oppholdsutgifter) når opp i 1,03 % av BNI.

       Innenfor denne ramme vil det bli fremmet forslag om en rekke endringer i bistandsbudsjettet for å styrke fattigdomsorienteringen og effektiviteten i utviklingssamarbeidet.

       Disse medlemmer vil innenfor den bilaterale del av bistandsbudsjettet bl.a. styrke utviklingssamarbeidet med de fattigste landene i Afrika, kanalisere mer midler gjennom private organisasjoners langsiktige bistand og deres humanitære hjelpearbeid samt styrke hjelpen til flyktninger. På den multilaterale side vil Kristelig Folkeparti særlig styrke bistanden gjennom FNs utviklingsprogram (UNDP) og FN's barnefond (UNICEF).

       Når det gjelder internasjonal bistand til Øst-Europa (kap 118), vil Kristelig Folkeparti foreslå økt innsats med særlig vekt på demokrati- og miljøsamarbeid. Utenriksdepartementets kap 118 « Internasjonal bistand » foreslås økt med ca 100 mill. kroner.

Kommuneøkonomien

       Disse medlemmer viser til at kommunesektoren ivaretar et bredt spekter av tjenestetilbud og velferdsordninger i landet vårt. Kommunene har bl.a. hovedansvaret for helsetjenestene og for omsorgen for eldre, funksjonshemmede og barn. Kristelig Folkeparti mener det er viktig at kommunene settes i stand til å løse de oppgavene de har og til å følge opp de store, kostnadskrevende reformene innen helse, omsorg og utdanning. Kristelig Folkeparti vil derfor i budsjettet foreslå økte bevilgninger til kommuner og fylker.

       Disse medlemmer vil peke på at kommunene ved Regjeringens forslag vil få en viss nedgang i inntektsnivået i 1995. Den fordelingsmessige virkningen av forslaget om redusert skatteøre er uklar. Kristelig Folkeparti foreslår å øke den generelle overføringen til kommunene med 200 mill. kroner i 1995. Dette bør først og fremst komme de kommuner til gode som kommer dårlig ut pga endret skatteøre. Ved behandlingen av Revidert Nasjonalbudsjett neste vår vil det være nærmere klarlagt hvordan endringene for 1995 slår ut for enkeltkommuner. Kristelig Folkeparti vil da vurdere ytterligere økninger til kommunene.

       Disse medlemmer vil gå imot den foreslåtte omlegging av autodieselavgiften på busser, men vil la fylkeskommunene beholde kompensasjonen på 200 mill. kroner som er lagt inn i budsjettet. Dette kan fylkene i stedet bruke til å styrke innsatsen i helse- og sykehussektoren og til Reform-94. Det forutsettes at 150 mill. kroner brukes til sykehussektoren. Fylkeskommunene kommer dårligst ut i Regjeringens kommuneopplegg. Kristelig Folkeparti vil under den videre budsjettbehandling vurdere flere tiltak for å styrke fylkeskommunene.

       Disse medlemmer mener kommunene og fylkeskommunene må brukes mer aktivt i kampen mot arbeidsledigheten. Kristelig Folkeparti vil derfor omdisponere bevilgninger til sysselsettingstiltak i kommunene/fylkeskommunene og til kommunale næringsfond.

Kirke, kultur og frivillig innsats

       Disse medlemmer mener Den norske Kirke må få et best mulig utgangspunkt for å møte stadig nye utfordringer som bekjennende, misjonerende og diakonal folkekirke og som formidler av den kristne kulturtradisjon i et mer pluralistisk samfunn. Partiet foreslår en økning av budsjettrammene til kirkelige formål med totalt 24 mill. kroner. Økningen av rammene skal bl.a. disponeres til videreføring av arbeidet med å styrke den kirkelige bemanning, gjennom opprettelse av nye stillinger for kateketer, soknediakoner og prester. Det vil bli foreslått en ytterligere økning av tilskuddet til Den norske Sjømannsmisjon, for å gi organisasjonen et tilfredsstillende økonomisk grunnlag for å møte stadig utvidede oppgaver som sosialt og kulturelt senter for nordmenn i utlandet. En opptrapping er i tråd med politiske signaler i forbindelse med behandling av egen Stortingsmelding. Videre vil det bli foreslått økte bevilgninger til 1.000-årsjubileet for innføring av kristendommen i Norge, forskjellig økumenisk arbeid og dåpsopplæring.

       Disse medlemmer går inn for å styrke kulturbudsjettet med 25 mill. kroner. Det er viktig å stimulere til et aktivt kulturliv. Både profesjonelle tiltak og amatørtiltak har sin berettigelse. Budsjettøkningen vil i første rekke komme lokale kulturtiltak rundt om i landet til gode.

       Disse medlemmer vil understreke den betydning den frivillige innsatsen har i forhold til skoler, organisasjoner, institusjoner og kirken, og som også gjenspeiler et godt sosialt tilbud til enkeltpersoner og familier i en tid hvor mange har økte kriser og problemer. Investeringer i slike tiltak utløser en stor grad av frivillig innsats som det er viktig å stimulere til.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti vil fremme forslag om økte bevilgninger til slikt arbeid. Det gjelder bl.a. Evangeliesentrene og andre private rusmiddeltiltak, Redningsselskapet, abortforebyggende tiltak, Kirkens SOS, Blå Kors sosialavdeling, tiltak for funksjonshemmede i regi av organisasjoner, forebyggende familievern, barne- og ungdomsorganisasjonene, opptreningsinstitusjonene og sykehjem for spesielle grupper.

Skole, utdanning og studentvelferd

       Disse medlemmer ser på private grunnskoler, videregående skoler og høgskoler som et verdifullt supplement til vårt offentlige utdanningssystem. Regjeringen har foreslått reduksjoner/innstramminger som vil bety en klar svekkelse av driftsgrunnlaget for slike private utdanningsinstitusjoner. Kristelig Folkeparti kan ikke akseptere dette. Kristelig Folkeparti foreslår på dette grunnlag å styrke budsjettrammene for private grunnskoler, videregående skoler og høgskoler og for folkehøgskoler med totalt 62 mill.kroner.

       Disse medlemmer legger til grunn for Kristelig Folkepartis økning av budsjettrammene at det ikke skjer noen omlegging fra elevbasert til klassebasert tilskuddsordning. Det gis kompensasjon for Regjeringens forslag om 2 % driftsreduksjon for private skoler, begrunnet med rentereduksjon. I tillegg legges inn 1 % for lønns- og prisøkning.

       Disse medlemmer vil også gå imot den foreslåtte reduksjon i driftstilskudd til folkehøgskolene. Ordning med refusjon for pensjonsinnskudd ved helsefaghøgskolene opprettholdes. Forøvrig vises til behandlingen av saken i fagkomiteen.

       Disse medlemmer legger vekt på at kommuner og fylkeskommuner skal gis økonomiske muligheter til å følge opp og gjennomføre intensjonene i grunnskolereform og Reform-94, samt videreutvikle musikkskolene som verdifulle kulturelle ressurser utover hele landet. Det foreslås en økning av budsjettrammene til disse formål med totalt 45 mill. kroner.

       Disse medlemmer går inn for kompensasjon til kommuner som blir spesielt urimelig rammet av skjevhetene i dagens fordelingsmodell for beregning av tilskudd til grunnskolen (« Agder-modellen »), på grunn av desentralisert skolemønster og språkdeling.

       Disse medlemmer vil bidra til en videre forbedring av studievilkårene for studenter, som virkemiddel i arbeidet med å gi likeverdig rett til utdanning for alle. Kristelig Folkeparti ser en ytterligere økning av stipenddelen som aller viktigst og foreslår å gå opp til 25 % fra høsten 1995. En slik heving er nødvendig i lys av målet om å nå opp i 30 % innen utgangen av inneværende stortingsperiode. Kristelig Folkeparti vil gå imot endringer som gjør det vanskeligere for aleneforsørgere å ta utdannelse.

       Disse medlemmer mener det er kritikkverdig av Regjeringen igjen å foreslå innstrammingsforslag i studiefinansieringen som ble nedstemt sist høst. Det gjelder bl.a. forslag om månedlige utbetalinger og 1 års redusert støttetid. Dette vil Kristelig Folkeparti gå imot.

       Disse medlemmer mener det må være en høyt prioritert nasjonal oppgave å satse på forsking som virkemiddel for videre sosial, kulturell og økonomisk utvikling. En nærmere gjennomgang av forslag til statsbudsjett viser f.eks. at Norges Forskningsråd og regionale forskningsstiftelser får en reell reduksjon i sine totale rammer med 3,6 %, til tross for nominell økning. Dette skyldes reduserte tilsagnsfullmakter og en rekke føringer for disponeringen av betydelige beløp.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti vil foreslå en økning av budsjettrammene til forskningsformål med totalt 40 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil peke på at trykket mot høyere utdanning er stort. Samtidig sliter deler av helse- og omsorgssektoren og undervisningssektoren med mangel på faglært arbeidskraft. Kristelig Folkeparti mener at det i en slik situasjon er behov for mer offensiv satsing på studieplasser enn det Regjeringen legger opp til i forslaget til statsbudsjett. Å avvente situasjonen til behandling av revidert nasjonalbudsjett våren 1995 er en for defensiv strategi.

       Kristelig Folkeparti foreslår på dette grunnlag en økning av budsjettrammene med totalt 30 mill. kroner for å gi rom for fra 500 til 1.000 nye studieplasser i høgskolesektoren fra høsten 1995. En videre opptrapping må drøftes i forbindelse med behandling av revidert nasjonalbudsjett våren 1995. Profesjonsutdanning innen helse/omsorg og undervisning skal gis prioritet.

Skatter og avgifter

       Disse medlemmer vil peke på at Kristelig Folkeparti har som politisk hovedlinje at de offentlige inntekter skal ligge på et høyt nivå for å kunne bidra til rettferdig fordeling og å løse ulike oppgaver, bl.a. innen sosial- og helsesektoren. Dessuten mener Kristelig Folkeparti at skatte- og avgiftspolitikken skal medvirke til en rettferdig fordeling.

       Disse medlemmer viser til at ved behandlingen av skattereformen var det både fra Regjeringens og fra Stortingets side en forutsetning at en så radikal reform kunne trenge visse justeringer. Det ble lagt opp til en prøveperiode på to år, og det var en forutsetning at evalueringsmaterialet skulle ha vært lagt fram parallelt med stats- og trygdebudsjettet for 1995. Dette har ikke Regjeringen fulgt opp, og det er nå usikkert om evalueringen eventuelt kan få betydning for skatteopplegget i 1995, og i særliggrad mht. endring av delingsmodellen.

       Disse medlemmer viser til partiets merknader i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett for inneværende år. B.innst.S.nr.IV (1993-1994). Der uttales det bl.a.:

       Disse medlemmer vil understreke at aleneboende enslige har hatt en svak levekårsutvikling i forhold til andre grupper. Kristelig Folkeparti mener det er rimelig at skattereglene utformes slik at en tar hensyn til de høyere husholdnings- og bokostnader, regnet pr. hode, som denne gruppen har. Kristelig Folkeparti vil derfor reise forslag om et husholdningsfradrag i skatt for aleneboende enslige.

       Disse medlemmer kan se at den uventede sterke skatteinngangen kan gjøre det nødvendig å justere kommuneøkonomiopplegget. Proposisjonen gir ikke noe fullgodt bilde av hvordan de endrede satser for kommuneskatten vil påvirke fordelingen. De signaler vi har mottatt, tyder på at fylkeskommunene kommer dårligst ut, særlig på bakgrunn av oppgavene i sykehussektoren og Reform-94. Kristelig Folkeparti har derfor særlig lagt opp til styrking av fylkeskommunens rammer i tillegg til det som går til lokale sysselsettingstiltak.

       Disse medlemmer vil peke på at god helse er avhengig både av de forhold folk lever under og av den innsats de selv gjør for å bevare sin helse. Det er en klar sammenheng mellom livsstil, forbruksmønster, kosthold og helse.

       Disse medlemmer vil understreke at bruk av tobakk og alkohol er av de viktigste faktorene i forbindelse med flere dødelige sykdommer. Alkohol er ofte også en viktig faktor når det gjelder ulykker.

       Disse medlemmer viser til at selv om det registrerte alkoholforbruket har gått ned de siste årene, er alkohol fortsatt et av våre største sosiale problemer. Informasjons- og opplysningstiltak som kan påvirke folks holdninger og drikkevaner, er viktig for å redusere bruken av rusmidler. Dette er imidlertid langt fra nok. Restriktive tiltak for å begrense tilgang og etterspørsel etter alkohol vil være nødvendig for å nå målsettingen om 25 % reduksjon av forbruket og for å redusere skadene.

       Disse medlemmer mener innsatsen for å redusere bruken av alkohol og tobakk er en viktig del av det forebyggende og helsefremmende arbeidet. En stor del av sykehussengene er belagt med pasienter som har skader og lidelser som har sammenheng med alkohol- og tobakksbruk.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig med et høyt avgiftsnivå på alkohol- og tobakksvarer. En omlegging av alkoholavgiftene, slik Regjeringen foreslår, innebærer økt vekt på beskatning av alkoholinnhold. Det gir et alkoholpolitisk bedre avgiftssystem. Kristelig Folkeparti støtter denne omleggingen, men mener avgiftene samtidig må justeres opp med ca 150 mill. kroner. Avgiftene på øl øker bare for alkoholfritt øl. Dette gir et uheldig signal. Kristelig Folkeparti vil derfor foreslå økt avgift på øl utover Regjeringens forslag for alle klasser unntatt for kl 0.

       Disse medlemmer vil peke på at prisene på tobakksvarer er også viktig for forbruksutviklingen. Særlig kan prisene påvirke ungdoms røykevaner, noe som er viktig for å redusere røykingen blant ungdom. Kristelig Folkeparti foreslår derfor en økning av tobakksavgiftene med 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti vil føre en aktiv kamp for å redusere alkoholforbruket, både det lovlige og ulovlige. Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens innsats mot hjemmebrenning og smugling. Det foreslås i tillegg en bevilgning på 10 mill. kroner til økt grensekontroll og aksjoner fra tollvesenets side for å få redusert smuglingen.

       Disse medlemmer viser til at det i dag er en urimelig konkurranse mellom fly og andre mer miljøvennlige transportformer på grunn av den ekstremt lave pris på flydrivstoff (kr 2,30). Det har vært motstand mot å legge avgift på flybensin, fordi det vil føre til at det spekuleres i å fylle opp i utlandet. Dette argument har bare liten gyldighet, fordi sikkerhetskrav og andre transport-økonomiske forhold gjør slik bunkring mulig bare i begrenset grad. Disse medlemmer har merket seg at liberaliseringen av luftfartskonkurransen har ført til eksempler med parallelle ruter med lavere belegg. Kristelig Folkeparti har derfor i denne omgang særlig prioritert en økt flyseteavgift. Kristelig Folkeparti mener at Norge i likhet med Sverige bør innføre en NO_x -avgift både for transportmidler og industri. For flytrafikken ville det anslagsvis innbringe 100 mill. kroner. I vårt naboland blir avgiften fra næringslivet i stor grad tilbakeført til næringslivet for å fremme miljøtiltak. Det kan være en riktig linje, og inntekt av NO_x -avgift fra industrien er derfor ikke innkalkulert i balanseringen av budsjettforslaget.

       Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen fører en lite dynamisk miljøavgiftspolitikk. Den synkende oljeprisen har skapt en generell tendens til overgang til olje i stedet for el-kraft som det er nok av. Det er ikke ønskelig verken miljømessig eller samfunnsøkonomisk. Kristelig Folkeparti foreslår derfor å øke CO₂ -avgiften med kr 0,10 pr. liter for hhv bensin og mineralolje. Det gir et proveny på om lag 500 mill. kroner på årsbasis.

       Disse medlemmer har merket seg at den norske bilparken den siste tiden har økt i levetid på en foruroligende måte. Det er derfor fra bilorganisasjoner og andre kommet innspill om at en i det minste som midlertidig tiltak burde heve vrakpanten drastisk for å få en stor del av disse bilene ut av trafikken. Kristelig Folkeparti mener det bør utredes hvor høyt vrakpanten bør settes for å få tilsiktet virkning og hva den positive provenyvirkningen blir for staten av nybilkjøpet. Kristelig Folkeparti er uenig i den fremstillingen som departementet har gitt i budsjettet for 1995.

Kredittpolitikken og statsbankopplegget for 1995

       Disse medlemmer har merket seg at det gjennom de finanspolitiske virkemidler er lagt opp til en innstramning på 3/4 %. Dette kan være et nødvendig tiltak for å motvirke at det blir overgang fra sparing til overdrevent forbruk.

       Disse medlemmer viser til at det går fram av nasjonalbudsjettet at det har vært en ekstraordinær innbetaling til Husbanken på over 13 mrd. kroner, og at det samtidig er konstatert tap på lån i Statens Lånekasse på over 2 mrd. kroner. Dette viser at Husbanken, i likhet med andre statsbanker, har dårligere betingelser enn det mange kan oppnå i andre bank- og kredittinstitusjoner. Den ekstra nedbetalingen er neppe et tegn på at den økonomiske situasjon for dem som er i etableringsfasen, er vesentlig bedret. Regjeringen har varslet at statsbankenes rentepraksis vil bli lagt om slik at de raskere tilpasser seg gjeldende markedsrente. Dette har i liten grad fått praktisk gjennomslag i budsjettet for 1995.

       Disse medlemmer har merket seg at misforholdet i rentenivået mellom statsbankene og andre kredittinstitusjoner er noe rettet opp etter at obligasjonsrenten er gått opp med ca 3 % siden 1993. Fortsatt er det imidlertid behov for ytterligere justeringer og tilpasninger. Dette spørsmål vil Kristelig Folkeparti ta opp i full bredde når Regjeringen legger fram meldingen om statsbankene slik Stortinget har krevd.

       Disse medlemmer har tidligere, bl.a. i finansinnstillingen for inneværende år, stilt seg kritisk til funksjonsmåten for det nyopprettede Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. SND synes i noen grad å ha overvunnet startproblemene ved omorganiseringen av de tidligere statsbankene, men partiet stiller seg fortsatt kritisk til fondets sentraliserte og byråkratiske behandling av søknadene. Det vises i denne sammenheng også til partiets merknader i Innst.S.nr.2 (1994-1995) angående omstillingsstøtten til den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien, der Kristelig Folkeparti sammen med Sosialistisk Venstreparti har foreslått en saksbehandling som er sterkere basert på fylkeskommunale organ og lokale forutsetninger. Det foreslås å øke rammen for de distriktsrettete støtteordninger som var redusert i Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer vil understreke at økt konkurranse og kravet til teknologiske omstillinger gjør at det er viktig at en over hele landet har forretnings- og sparebanker med soliditet og kompetanse. Det er derfor viktig at den bankkrise som i flere år skapte store problemer for det øvrige næringsliv, nå synes å være overvunnet for de fleste bankers vedkommende. Det vises i denne sammenheng til innstillingen til stortingsmeldingen om bankkrise og bankstruktur, Innst.S.nr.213 (1993-1994). Kristelig Folkeparti går der inn for at staten beholder en vesentlig rolle i de store forretningsbankene etter reprivatiseringen. Det er lagt opp til at 3,8 mrd tilbakeføres fra banksikringsfondet til statskassen, og at det tas et utbytte på 200 mill. kroner fra statens aksjer i de tidligere omtalte forretningsbankene.

       Disse medlemmer har for øvrig merket seg at det kun skjer mindre endringer i statsbankopplegget for 1995 sett i forhold til inneværende år. Det kan bli nødvendig å komme tilbake til dette ved behandling av revidert nasjonalbudsjett neste vår. Det er bare for Statens Fiskarbank rammen er så snau at det er behov for å foreslå utvidelse allerede i forbindelse med finansinnstillingen.

       Disse medlemmer mener det er riktig at fellesskapet nyter godt av de gevinster som bankene har oppnådd ved statens redningsaksjon, og der deres eiendomsportefølje nå er sterkt oppskrevet. Ved salg av om lag 15 % av aksjene/grunnfondsbevisene som Statens Banksikrings- og Bankinvesteringsfond sitter med, bør det resultere i at minst 2 mrd. kroner ytterligere kan tilbakeføres til statskassen. Videre mener Kristelig Folkeparti at ved en rimelig forventning til avkastning på den samlede portefølje, må dette kunne gi et utbytte på 890 mill. kroner til staten. Dette bidrar til å styrke kapital- og driftsbudsjettet i Kristelig Folkepartis opplegg.

Diverse saker

       Disse medlemmer ser på Regjeringens forslag til justisbudsjett som et positivt bidrag i kampen mot økende kriminalitet. Bekjempelse av kriminalitet er imidlertid ikke bare et spørsmål om ressurser til politi- og rettsvesen. Aller viktigst er samfunnets bevisste innsats for å formidle kristne verdier, som har som et sentralt element respekt for andres liv og eiendom. Det er viktig å utvikle tryggere, mer levende og inkluderende lokalsamfunn der folk flest engasjerer seg og har innflytelse over egne livsvilkår.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti under behandlingen av fagbudsjettet vil foreslå enkelte mindre konkrete endringer i forhold til framlagt forslag til statsbudsjett innenfor den rammen som er lagt fra Regjeringen. Det tas bl.a. sikte på å styrke fri rettshjelp, fengselspresttjenesten og behandlingen av utlendingssaker i politi- og lensmannsetaten.

       Disse medlemmer mener det er viktig å ha et sterkt nasjonalt forsvar. Selv om trusselbildet i verden har endret seg, legges det i Regjeringens budsjettforslag opp til for dramatiske reduksjoner i Forsvaret, særlig når det gjelder hæren. Kristelig Folkeparti vil derfor foreslå en økning av forsvarsbudsjettet med 250 mill. kroner.

Kristelig folkepartis budsjettbalanse og regjeringens

       Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjett er basert på en ramme som nominelt er om lag uendret fra 1994 til 1995. Dette skyldes en del innstramningstiltak og en sterk nedgang i investeringene i statlig forretningsdrift.

       Kristelig Folkepartis alternative budsjett er en videreføring av denne stramme linje idet nettoøkningen i budsjettrammen på om lag 2 mrd. kroner; kompenseres med inndragning av 1,6 mrd. kroner gjennom innstramning i sykelønnsordningen, 1,3 mrd. kroner i miljø- og luksusavgifter. I tillegg kan det nevnes at om lag 500 mill. kroner går til økt u-hjelp og Øst-Europa-støtte og derfor i liten grad bidrar til innenlandsk forbruk.

       Kristelig Folkeparti foreslår dessuten å redusere Ymse-posten vedrørende EU med 2 mrd. kroner. Dette brukes til langsiktige og produktive investeringer i norsk næringsliv, nemlig redusert investeringsavgift fra 7 til 5 %, redusert arbeidsgiveravgift og bedret studiefinansiering.

Oppsummering

       Kristelig Folkeparti har lagt fram et alternativt budsjett for 1995 med følgende hovedelementer:

Økte utgifter/reduserte inntekter

Sosial og helse 600 mill. kroner

    gifte og samboende (400)

Miljø - til fordeling (inkl. ENØK) 300 mill. kroner

Næring - (sjøfolk,SND) 200 mill. kroner

Samferdsel (inkl. jernbane 500 mill) 550 mill. kroner

Familie/Kultur/Adm. 976 mill. kroner

    kontantstøtte (540 mill)

    barnetrygden (320 mill)

    fødselspenger (68 mill)

Kirke, utdanning og forskning 350 mill. kroner

Kommuner, fylkeskommuner (inkl. sykehus) 440 mill. kroner

U-hjelp og Øst-Europa 520 mill. kroner

Forsvar 250 mill. kroner

Autodieselavgift 310 mill. kroner

Økt ramme Fiskarbanken 150 mill. kroner

Reduserte avgifter (investerings- og arb.giveravg.) 1.500 mill. kroner

Totalt 6.146 mill. kroner

Reduserte utgifter/økte inntekter

Sykepenger 800 mill. kroner

Statsbygg (Regj.kvartalet) 50 mill. kroner

Boliglån statsansatte 250 mill. kroner

Lete- og feltutviklingskostn. 400 mill. kroner

Stimuleringstilskudd - barnehager 50 mill. kroner

Sysselsettingstiltak 300 mill. kroner

Diverse kutt (inkl. veier, kartlegging kontinentalsokkelen) 65 mill. kroner

Salg av bankaksjer/grunnfond 2.000 mill. kroner

Utbytte Banksikringsfondet/Bankinv.fond 690 mill. kroner

Totalt 4.605 mill. kroner

Avgiftsøkninger

CO₂ -avgift 500 mill. kroner

Flyseteavgift / NO_x -avgift 470 mill. kroner

Alkoholavgifter 150 mill. kroner

Tobakksavgift 100 mill. kroner

Totalt 1.220 mill. kroner

Totalt kutt/inntektsøkninger 5.825 mill. kroner

Reduksjon ymseposten (EU) 2.000 mill. kroner

7.825 mill. kroner

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti på grunnlag av dette budsjettopplegg har ført samtaler med Arbeiderpartiet. Det førte imidlertid ikke til noen samarbeidsavtale. Arbeiderpartiet kunne verken gå med på en ordning med kontantstøtte til småbarnsforeldre eller prinsippet om å fjerne diskrimineringen av gifte pensjonister i forhold til samboende. Helheten i en budsjettavtale ville heller ikke bli god nok på andre områder som miljø, internasjonal solidaritet, sysselsetting og næringsliv.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti i forbindelse med budsjettet for 1995 avslutter oppfølgingen av avtalen med Arbeiderpartiet med hensyn til den såkalte « solidaritetsmilliarden ». De 310 mill. kroner som gjenstod fra fjorårets avtale blir inndradd ved økt boligskatt. Det legges vekt på sosial fordeling ved at bunnfradraget øker og ved en ny sats for fordelsbeskatningen for boliger med ligningsverdi over 440.000 kroner.

       Disse medlemmer vil understreke at Arbeiderpartiet på sin side vil rette opp nedskjæringer i Regjeringens budsjettforslag som var en del av budsjettavtalen i fjor høst. Det gjelder bl.a. prisjustering av barnetrygden, reisemoderasjon for studenter og skoleelever, økte bevilgninger til private skoler, folkehøgskoler, kalking, rusmiddeltiltak, og diverse tiltak i regi av frivillige organisasjoner. Dette utgjør til sammen vel 390 mill. kroner.

       Kristelig Folkeparti står for øvrig fritt til å stemme for egne og andres forslag. På dette grunnlag vil Kristelig Folkeparti samarbeide med alle partier i Stortinget for å skape flertallsløsninger i de ulike fagkomiteer og samtidig bidra til en totalt sett ansvarlig budsjettramme.

11.6 Venstre

1. Ansvarlig budsjett etter EU-nei

       Komiteens medlem fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at det framlagte statsbudsjett i all hovedsak er en videreføring av 1994-budsjettet. Regjeringen ser ut til å sette kreftene inn på å føre valgkamp for å få folkeflertallet til å stemme ja til norsk EU-medlemskap. Etter folkeavstemningen blir det lagt opp til omfattende endringer av budsjettet. Ut over kampen for EU-ja ser det ut som om Arbeiderpartiet nøyer seg med å fortsette administrasjonen av Norge.

       Venstre er ikke fornøyd med Regjeringens lave ambisjonsnivå når det gjelder å foreslå endringer innenfor rammen av det nasjonale politiske nivå. I forbindelse med denne budsjettbehandlingen setter Venstre fram forslag om en radikal kursendring for miljø og nye arbeidsplasser. Et grunnleggende utgangspunkt for Venstre er troen på at det er mulig å oppnå forandringer gjennom politisk arbeid. Vi er ikke i blinde krefters vold, og kan selv velge framtid. Det er mulig å gjennomføre politiske endringer som er riktige og framtidsrettet i vårt eget land og vår egen økonomi, uten å måtte vente på forandringer i mange andre land samtidig.

Folkestyre foran unionsmedlemskap

       Venstre anbefaler velgerne å stemme nei til norsk EU-medlemskap ved folkeavstemningen 28. november. Den viktigste begrunnelsen for dette rådet er at det norske folkestyret slik vi kjenner det i dag blir alvorlig svekket innenfor EU. Lovgivende myndighet vil bli overført til Regjeringen og Unionsrådet fra Stortinget. Med Norge innenfor EU vil det også bli vanskelig for Stortinget å fylle sin kontrollfunksjon overfor Regjeringen. Norsk EU-medlemskap vil samlet sett innebære en dramatisk forskyvning av makt fra Stortinget til Regjeringen. Venstre erkjenner at det også vil være noe å vinne på unionsfellesskapet med andre europeiske land, men det nasjonale demokratitapet vil være større og mer alvorlig. Vi kan ta bedre vare på demokratiske idealer som åpenhet, folkelig deltakelse og maktspredning utenfor EU.

EØS best for Norge

       Venstre støtter EØS-avtalen. Det viktige for Norge er at vårt næringsliv er sikret markedsadgang og konkurransevilkår på lik linje med andre land. EØS-avtalen ivaretar handelen og det materielle forholdet til EU-landene. Hensynet til økonomien og næringslivet er derfor ikke noe argument for EU-medlemskap. Det materielle innholdet i EØS-avtalen står fast, og er heller ikke truet når flere EFTA-land nå går over til EU. Regjeringen har bekreftet dette i svar på spørsmål fra bl.a. Venstre i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 40 (1993-1994) - Om norsk medlemskap i den europeiske union:

Ansvarlig budsjettpolitikk - utenfor EU

       Venstres forslag til endringer i statsbudsjettet er et ansvarlig alternativ for Norge utenfor EU. Venstres endringsforslag reduserer underskuddet med 5 mrd. kroner. Dersom folkeflertallet stemmer nei til EU-medlemskap vil budsjettbalansen forbedres med 7,5 mrd. kroner. Dette er en økonomisk politikk som er riktig for landet uavhengig av EU-spørsmålet, men blir vi stående utenfor er det lettere å redusere budsjettunderskuddet. Det kan vises til finansminister Sigbjørn Johnsens uttalelser i Stortinget 29. september i år:

       For Venstre er det en hovedsak at det skal bli mer attraktivt å skape arbeidsplasser i Norge. Uavhengig av EU-tilknytning er det riktig politikk å redusere den offentlige skatten på arbeidskraft. Venstre legger vekt på at det vil være særlig viktig å følge opp et nei ved folkeavstemningen med reduksjoner i arbeidsgiveravgiften for å signalisere at Norge skal bli mer - ikke mindre - attraktivt for investorer utenfor EU.

2. Økonomiske hovedlinjer

       Oppgangen i norsk økonomi er en del av en generell positiv utvikling i Europa. Norge må nå utnytte situasjonen til å legge forholdene til rette for en varig forbedring av norsk økonomi og vår konkurransesituasjon. Faren er at oppgangen i neste omgang kan slå ut i ny pris- og lønnsstigning, og at frykten for dette er med på å skru opp rentenivået. Det offentlige må bidra til å redusere presset i økonomien gjennom å trekke tilbake en del av de tiltakene som ble iverksatt for å holde aktiviteten oppe i de dårlige årene. Venstre mener oppgave nummer en nå er å fjerne budsjettunderskuddet. Under en oppkonjunktur er det rett å holde tilbake på nye statlige investeringer. Regjeringens forslag til statsbudsjett er ikke preget av dette, tvertimot øker utgiftsnivået. Reduksjonen av budsjettunderskuddet kommer av seg selv nærmest uten aktive tiltak fra Regjeringens side.

       Venstre går inn for innstramminger særlig på tre områder for å bedre budsjettbalansen og hindre sterkere press mot økonomien gjennom prisstigning og renteøkning:

Fortsatt ensidig oljeavhengighet

       Norsk økonomi hviler fortsatt på det ene olje-beinet. Dollarkurs og oljepris er de rammevilkårene som har mest å si for vår nasjonaløkonomi. Vår oljeformue er i en årrekke blitt brukt til å opprettholde høy aktivitet i offentlig sektor. Vi er en generasjon her i landet som har levd på forskudd. Nå må Norge benytte den økonomiske oppgangen til å bevege seg bort fra situasjonen med ensidig oljeavhengighet. Norge trenger et mer mangfoldig næringsliv. Det grunnleggende problemet er at de alternative arbeidsplassene til oljevirksomheten må skapes på nytt. Den store underskogen av mindre bedrifter med tradisjoner for håndverk, småindustri, kreativitet og evne til å satse er i for stor grad gått tapt. Nedbyggingen av oljesektoren må skje parallelt med økt satsning på småbedrifter og fastlands-Norge.

3. Skatteskifte fra rød til grønn skatt

       Venstre går inn for et skatteskifte fra « rød » til « grønn » skatt. Den røde skatten på arbeidsinntekt og arbeidskraft ble til i en tid da det var arbeid til alle og miljøproblemer var noe ingen kjente til. Den grønne skatten på energibruk og miljøskadelig forbruk er den nye formen for skattlegging i en tid da alle erkjenner at den tradisjonelle vekstpolitikken ikke lenger er bærekraftig. Forutsetningen for at det kan gjennomføres et slikt skatteskifte er at det skjer gjennom balanserte endringer. Skatten på inntekt og arbeidskraft må reduseres for å gi rom for nye avgifter på energibruk. Venstre setter i finansinnstillingen fram forslag om at et slikt skatteskifte skal utredes. I Sverige er det tidligere i år satt ned en parlamentarisk kommisjon med oppgave å utrede dette (Jf. Kommitedirektiv 1994-11:)

       Dette er en politikk for framtida, og helt i samsvar med de anbefalinger Arbeiderpartiregjeringen og embetsverket gir internasjonalt. Under den internasjonale konferansen om forbruk og miljø i Oslo 19. og 20. januar 1994 uttalte statsminister Gro Harlem Brundtland:

       Sentralbanksjef Torstein Moland uttalte ifølge Aftenposten 5. oktober 1994 følgende under et møte i det internasjonale pengefondet (IMF) i Madrid:

       I Nasjonalbudsjettet for 1995 skriver Regjeringen bl.a. (side 224-225):

       Venstre mener det er fullt mulig å gjennomføre en balansert endring innenfor rammen av det norske skatte- og avgiftssystemet. En omprising av innsatsfaktorene arbeid, kapital og naturressurser kan gjennomføres nasjonalt uten å måtte vente på at alle andre land i vår region skal sette i verk samme politikk samtidig. Det er svært positivt at det i forbindelse med behandlingen av finansinnstillingen er blitt flertall for å opprette en skattekommisjon som bl.a. skal gå nærmere inn på hvordan en slik skatteomlegging kan gjennomføres. Venstre understreker at dersom en ønsker høyere skatt og avgifter på bruk av naturressurser, må en også være villig til å redusere inntektsskatten. Skatte- og avgiftssystemet kan ikke tjene mange og innbyrdes sprikende formål samtidig.

       Venstres forslag til endringer i statsbudsjettet for 1994 var bygd opp omkring overgang fra rød til grønn skatt. Venstre fremmer også som eneste parti konkrete forslag om dette i år. For 1995 går Venstre inn for å redusere arbeidsgiveravgiften med 4,3 % i storparten av landet. I de andre sonene blir det også foreslått reduksjoner. Arbeidsgiveravgiften skal maksimalt være 10 %. Budsjettvirkningen av forslaget er 7,4 mrd. kroner. I offentlig sektor forutsetter Venstre at gevinsten ved redusert arbeidsgiveravgift blir trukket inn gjennom reduserte overføringer og tilskudd. Redusert arbeidsgiveravgift er det enkelttiltaket som vil ha størst effekt for å styrke norsk næringsliv uansett utfall av EU-avstemningen. Lavere arbeidsgiveravgift vil umiddelbart styrke Norges konkurranseevne og kunne bidra til et positivt løft for privat sektor i den økonomiske oppgangsperioden vi nå er inne i. Det er god faglig dekning for å hevde at det alt kommende år vil bli økte inntekter for staten som tilsvarer halvparten av kostnadene ved å redusere arbeidsgiveravgiften (Jf. Kolsrud og Nesset i Sosialøkonomen 6-1992).

       Venstre går inn for å redusere personskatten for å gi rom for økt skattlegging av energibruk uten at husholdningene kommer dårligere ut. Konkret vil Venstre øke bunnfradraget i skatt med 1.000 kroner for alle i skatteklasse 1 og 2.000 kroner i skatteklasse 2. Marginalskattesatsen reduseres med 1 % gjennom lavere toppskatt. Venstre mener det er galt at medlemskap i fagforeninger skal gis fortrinn gjennom skattesubsidiering, og går derfor inn for å fjerne denne fradragsretten på selvangivelsen.

       Energibruk må skattlegges sterkere enn i dag. Venstre går konkret inn for å fjerne alle gjeldende fritak for elektrisitetsavgift og øke CO₂ -avgiftene med henholdsvis kr 0,80 for bensin og kr 1,10 på mineralolje inkludert diesel, kull/koks og på utslipp i forbindelse med petroleumsvirksomheten. I dag er det ikke miljøavgifter på flytrafikk. Venstre går sammen med andre partier inn for en flyseteavgift på anslagsvis kr 100 på alle flyavganger i Sør-Norge. Til sammen gir dette økte inntekter fra CO₂ -avgifter med vel 7,3 mrd. kroner og økte inntekter fra elektrisitetsavgiften med 2,5 mrd. kroner. Dette blir omfordelt til redusert arbeidsgiveravgift og inntektsskatt.

       Industriens fritak for elektrisitetsavgift ble innført som en del av tiltakene for å holde aktivitetsnivået oppe i økonomiske nedgangstider. Både ressursmessig og samfunnsøkonomisk er det nå riktig å trekke disse subsidiene tilbake. Prinsippet må være lik avgift på all anvendelse av kraft, slik at elektrisiteten blir brukt der den gir størst nytte for samfunnet. Venstre øker samtidig avgiftene på mineralolje. Det vil forhindre at økt pris på elektrisitet fører til overgang til oljefyring, noe som vil være miljømessig svært uheldig.

       Venstre mener det er det lave prisnivået på el-kraft og olje som i dag er den avgjørende hindring for utnytting av det store potensialet for energiøkonomisering. Nødvendige omstillinger i den kraftintensive industrien blir utsatt på grunn av subsidiene gjennom avgiftsfritaket. Venstre går inn for å sette av 200 mill. kroner over statsbudsjettet til støtte for energiøkonomisering/omstilling av industrien.

4. Tiden er inne for avgiftsreform

       Venstre mener tiden er inne for en avgiftsreform. Skattereformen i 1992 innebar en viktig forbedring av økonomiens virkemåte, til tross for åpenbare svakheter som f.eks. den løsningen flertallet valgte når det gjelder delingsmodellen. Nå trengs det en avgiftsreform. Venstre ønsker en omlegging av det norske avgiftssystemet der en i hovedsak sitter igjen med følgende avgiftsgrupper: Avgift på forurensing av luft, vann og jord, avgift på energibærere - sterkest på ikke-fornybare energibærere - merverdiavgift og helseavgifter på tobakk og alkohol. Avgiftsinntekter skal erstatte tap av inntekter fra skatt på arbeidsinntekt og arbeidskraft.

       Regjeringen fremmer ikke sin varslede gjennomgang av bilavgiftene i Nasjonalbudsjettet. Venstre etterlyser en debatt om bilpolitikken, og legger følgende prinsipper til grunn for en omlegging av avgiftssystemet:

       Til nå er det ikke blitt gjennomført noen reell prisøkning på bensin og diesel, jf. tabellen, hvor det er korrigert for inflasjon og teknologiske gevinster. Venstre mener det nå er riktig å øke avgiftene på bilbruk, mot tilsvarende reduksjoner i skatt.

       Venstres forslag til endringer av budsjettet innebærer et viktig skritt mot en avgiftsreform. Venstre fremmer i finansinnstillingen også forslag om en utredning av skatteskifte fra rød til grønn skatt.

       Venstre vil vurdere eventuelle forslag om økt moms og utviding av grunnlaget til også å gjelde enkelte tjenester i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet.

Tekst til tabell 1:

       Venstre akse viser bensinpris.

       Høyre akse viser årstall fra 1974 til og med 1993.

       Forklaring til tabellen:

       Tabellen viser utviklingen når det gjelder bensinpris i årene 1974-1993. Framstillingen korrigerer for prisstigning og teknologiutvikling, og viser utviklingen i relative priser for blyholdig høyoktan bensin i forhold til 20 % redusert forbruk pr. km gjennom 20 år. Forutsetningene er gjort på bakgrunn av opplysninger fra bilimportører. i perioden. Tabellen fanger ikke opp den store overgangen til blyfri bensin de siste årene, noe som medfører at det reelle prisnivået i 1990-årene ligger enda lavere.

(Tabell utelatt.)

5. Arbeidsplassene kommer i småbedriftene

       Nye arbeidsplasser kommer ikke av seg selv. Vi må på nytt begynne å utdanne arbeidsgivere her i landet. De som vil skape sin egen arbeidsplass må oppmuntres og ikke møtes av hindringer fra det offentlige. I dag er avstanden mellom det praktiske håndverk og det teoretiske regelverk blitt altfor stor. Framfor alt trengs det nye holdninger til det å drive bedrift og tjene penger.

       Det er i de små bedriftene det ligger muligheter til å skape mange nye arbeidsplasser. Venstre fremmer i forbindelse med statsbudsjettet for 1995 følgende konkrete forslag for å styrke småbedriftene:

       Venstre går inn for å fjerne delingsmodellen. Stortinget skulle etter planen evaluert erfaringene etter skattereformen denne høsten. Regjeringen har imidlertid ennå ikke fremmet denne saken. Venstre mener dette er uheldig i forhold til de mange som venter på en endelig avklaring av hvilke skatteregler som skal gjelde for bedriftene.

       Den løsning for delingsmodellen som stortingsflertallet valgte under behandlingen av skattereformen i 1991 har vært til stor skade, især for mange mindre bedrifter. Venstre mener delingsmodellen slik den er utformet i dag må avskaffes. I finansinnstillingen ifjor fremmet Venstre følgende forslag:

       Forslaget fikk bare tilslutning fra Fremskrittspartiet. I påvente av den nært forestående skatteevalueringen fremmes ikke dette forslaget på nytt. Venstre vil arbeide videre med et alternativ etter disse retningslinjer fram til Stortinget kan gå i gang med denne behandlingen.

6. Ingen tid for miljøpause

       Regjeringens miljøprofil i budsjettet forsterker inntrykket av at de administrerer utviklingen framfor å styre den. Et klart eksempel på dette er at Regjeringen ikke fremmer noen av de mange bebudede miljøplaner i forbindelse med budsjettet. Om de hadde ønsket raskere framdrift, kunne de fremmet eks. planen om biologisk mangfold samtidig med budsjettet og slik sikret seg de nødvendige midler til å iverksette denne hurtig. Venstre påpeker at det ikke er tid for å ta miljøpause nå. I stedet må vi vise vilje til å legge om kursen i en mer miljøvennlig retning.

       Norge er i ferd med å miste posisjonen som et av verdens foregangsland og pådrivere i miljøspørsmål. Det må ikke bli slik at mangelen på internasjonalt forpliktende avtaler, fører til at Norge ikke gjør alt det som er mulig å gjøre nasjonalt.

       Venstres hovedsatsning på miljøsektoren ligger i fremlagte forslag om et skatteskifte fra rød til grønn skatt. Slik får en priset ressursene mer miljømessig riktig. Venstre mener markedet på denne måten kan bli miljøets beste allierte. Dette forutsetter at en vrir om skatte- og avgiftsystemet slik at miljøvennlig atferd og forbruk blir mer lønnsomt.

       Venstre har som mål at kommende generasjoner skal få anledning til å oppleve det samme artsmangfold som det vi har i dag. Det betyr at mer ressurser må inn i forvaltningen av artsmangfoldet. Det er positivt at Regjeringen øker bevilgningene til barskogvern noe. Venstre mener likevel dette ikke er nok for å verne tilstrekkelige områder - og øker derfor bevilgningene med 20 mill. kroner mer enn Regjeringen.

       Venstre går inn for å øke bevilgningene til kalking av våre sure vassdrag med 52 mill. kroner. I løpet av fireårsperioden har Venstre som mål å fortsette opptrappingen av kalkningsbevilgningene, for å hindre fiskedød og etter hvert få fisken tilbake til elver og vann særlig på Sør- og Vestlandet. Det må i tillegg være et mål for Regjeringen å intensivere den internasjonale innsatsen for å komme fram til forpliktende avtaler om reduksjoner i svoveldioksydutslippene.

       Atomtrusselen i nord er kan hende den største miljøtrusselen vi står overfor. En opprydding i nordområdene krever store pengesummer. Her må Norge yte sin del, samtidig som Regjeringen internasjonalt arbeider for økte ressurser til dette arbeidet. Det er behov for midler til blant annet sikring av atomkraftverk, lagring av radioaktivt avfall, ENØK-teknologi og bistand til å bygge ut energikilder som alternativ til atomkraft. Venstre går inn for å øke den norske innsatsen i nordområdene. Konkret vil Venstre gå inn for å sette av 50 mill. kroner til tiltak over Utenriksdepartementets budsjett.

       Utvikling av miljøteknologi er en av de viktige nøklene for å sikre en bærekraftig utvikling. Norske bedrifter har alt å tjene på å ligge i forkant av utviklingen på dette området. Slik sett burde miljøteknologi vært et av satsningsområdene for Regjeringen. Venstre øker ulike teknologiposter med totalt 22 mill. kroner. Inkludert i dette er økt satsning på introduksjon av alternative energikilder.

       Biltrafikken i tettbygde strøk er blitt et av våre store miljøproblem. I de større byene er det målt helsefarlig høy forurensningstetthet. Venstre ønsker innføring av et varslingssystem når dette skjer. For å fortsette dagens miljøovervåkning på samme nivå samtidig som det utredes/vurderes innført et varslingssystem vil Venstre fremme forslag om å sette av 10 mill. kroner.

       Norsk transport og samferdsel har de siste tiårene fått utvikle seg relativt uavhengig av de nye krav hensynet til miljøet setter fram. Forurensningen fra samferdsel står for de viktigste bidragene til norske klima-forstyrrende utslipp. Venstre går derfor inn for forpliktende vedtak om hvilke utslippskrav Norge vil stille til transportmidler innført i landet. Venstre ønsker en samordnet transport- og utbyggingsstrategi hvor behovet for transport reduseres.

       Venstre ønsker også en omprioritering fra veg til jernbane. Minst 25 % av midlene i Norsk Veiplan bør overføres til jernbanesatsning. For 1995 går Venstre inn for å redusere riksveginvesteringene med 400 mill. kroner og øke Jernbaneinvesteringene med 250 mill. kroner.

       Venstre etterlyser nytenkning i samferdselspolitikken som tar hensyn både til de muligheter ny teknologi gir og til miljøet. I tettbygde strøk er det et åpenbart behov for økt satsning på jernbane. Venstre vil gå inn for en utvikling av et hurtigtognett mellom våre viktigste byer og kontinentet. Det trengs imidlertid mer oppdaterte vurderinger av om videre utbygging av jernbanenettet totalt sett er mer miljøvennlig enn f.eks. sterkere satsning på moderne ekspressbusser.

7. Familiepolitikk som slår ring om hjemmet

       Venstre går mot Regjeringens forslag til økte likningsverdier og innføring av et nytt og høyere trinn i inntektsskatten på bolig. Forskjellene mellom de fastsatte likningsverdiene er så store og vilkårlige, at det er ulogisk å justere opp likningsverdiene med 10 % før Stortinget er blitt forelagt det nye takseringssystemet, som er blitt utredet i en årrekke.

       Venstre mener boligen først og fremst er et hjem og ikke et skatteobjekt. Å slå ring om boligen er en viktig del av familiepolitikken. Det offentlige kan bidra til å skape trygghet for hjemmet gjennom stabile rammevilkår for boligen. En av de viktige kvalitetene ved det norske samfunnet er at en stor andel av befolkningen bor i en bolig de eier selv. Det er grunn til å frykte at Regjeringen nå setter i gang en utvikling for å gjøre boligen til et tyngre skatteobjekt. Venstre mener det er urimelig at det skal være en egen inntektsskatt på « fordelen » ved å bo i egen bolig, og går derfor inn for å fjerne denne ordningen i løpet av en to års periode. Venstre mener det nå er på tide at Stortinget får anledning til å behandle det nye takseringsystemet for boliger. Dette forslaget er blitt utredet i sju år uten at noe er lagt fram. Venstre understreker at et nytt takseringssystem ikke må legge grunnlaget for at boligen skal bli et nytt tungt skatteobjekt.

       Regjeringens forslag til barnetrygd og skatt ville i praksis forverret økonomien til småbarnsfamiliene. Venstre står sammen med et flertall som vil opprettholde nivået på barnetrygden, og setter av 280 mill. kroner i budsjettopplegget.

8. Skole for framtida

       En god skole er et viktig satsningsområde for Venstre. Forutsetningen for en god skole er at forholdene blir lagt best mulig til rette for dem som går og arbeider der. I disse reformtider er dette særlig viktig. Skolen har fått stadig nye oppgaver og økte belastninger blir pålagt lærerne. Lærerne må gis de beste muligheter til å møte de nye utfordringene. Her er tilbud om etterutdanning viktig. Venstre øker midlene til etterutdanning av lærere i videregående skole med 50 mill. kroner. Dette må gis i form av direkte tilskudd. Venstre øker også bevilgningene til etterutdanning av lærere i grunnskolen med 10 mill. kroner.

       Venstre støtter intensjonene bak Reform-94, som gir alle personer mellom 16 og 19 år en juridisk rett til skole eller lærlingeplass. Venstre var imidlertid blant de partier som ville utsette gjennomføringen av Reform 94 til 1995 for å sikre en bedre planlegging og økonomiske midler til reformen.

       Innføring av Reform 94 må ikke medføre redusert mangfold i skoletilbud, slik Regjeringen legger opp til når de reduserer overføringene til private skoler og folkehøyskoler. Venstre vil sikre tilbud om alternative utdanningsveier for de som ønsker det. Venstre går derfor inn for å opprettholde bevilgningene til private skoler og folkehøyskolene.

       Integrering av spesialskoleelever har vært en prioritert oppgave de siste årene. Venstre mener integrering i hovedsak er positivt, men noen barn har det bedre på spesialskoler. Venstre går inn for å øke bevilgningene til spesialskolene med 10 mill. kroner.

       Lokalsamfunnet er et viktig sosialt nettverk for barn og ungdom. Grendeskolen er et viktig element i dette nettverket og Venstre vil bidra til å rette opp de skjevhetene som har oppstått i overføringene til kommunene på dette området. For å bevare grendeskolene øker Venstre overføringene til kommunene med 45 mill. kroner.

       Norge er på god veg inn i teknologisamfunnet. Kunnskap vil bli viktigere enn bruk av annen type « kraft » og ressurser. Vi er derfor tjent med at flest mulig av dagens ungdom tar høyere utdanning. Investeringer nå vil gi god avkastning seinere. Venstre vil prioritere midler til oppretting av flere studieplasser. Elever som har avsluttet videregående skole, har det verre enn noen gang. Køen av studenter er økende, samtidig som det er vanskelig å få arbeid for denne aldersgruppen. Mange bruker flere år på å fornye artiumskarakterene sine. Dette er sløsing av tid og penger. Venstre vil som en følge av dette gå inn for økning på 100 mill. kroner til opprettelse av nye studieplasser. Samtidig vil Venstre gjøre hverdagen lettere for dem som er tatt opp som studenter, ved å heve stipendandelen fra 22 % til 24 %. Venstre ser ingen grunn til å fjerne reisemoderasjonsordningen for studenter. Venstre går også imot Regjeringens forslag om månedlige utbetalinger av lån og stipend.

9. Omfordeling i velferdssamfunnet

       Venstre mener omfordeling er hovedutfordringen for å sikre velferdssamfunnet i framtida. Utviklingen går i retning av at et lite mindretall faller utenfor velferdsordningene, mens det store flertallet klarer seg bra. Dette undergraver velferdssamfunnet. Reell omfordeling må skje ved at de som stort sett er friske og klarer seg godt økonomisk må gi avkall på noen av sine fordeler for å skape rom for målrettede tiltak for de som ikke får del i velferdsordningene.

       Venstre går konkret inn for å omfordele fra de som er syke bare kort tid til de langtidssyke, som havner på attføring eller uføretrygd. Norge bevilget seg i 1970-årene en svært generøs sykelønnsordning som gir alle full lønnskompensasjon fra første fraværsdag. De som etter ett års sykemelding overføres til attføring, og seinere til uføretrygd, opplever et dramatisk inntektsbortfall. For de fleste koster det lite å gi avkall på fordelen med full lønnsdekning, men for de langtidssyke vil en omfordeling innebære en vesentlig lettere økonomisk situasjon. Venstre går inn for innsparinger i sykelønnsordningen på til sammen 2,1 mrd. kroner, gjennom en karensdag, 75 % lønnsdekning de to kommende dagene, deretter 90 % utbetaling resten av perioden. Samtidig går Venstre inn for å øke særtilleggene for de som er på attføring og uføretrygd med til sammen 800 mill. kroner. Ordningen skal ikke gjelde fravær i forbindelse med barns sykdom eller ved kroniske lidelser.

       Tilleggsvirkningen av denne omfordelingen er en lettelse for arbeidsgiverne på nærmere 1 mrd. kroner. For at staten skal få en rimelig andel av innsparingene, går Venstre inn for at arbeidsgiverne skal dekke 20 % av sykelønnen ved sykemelding etter to uker.

       Regjeringen går inn for sterkere satsing på sykehusene, men setter ikke i verk tiltak for å øke effektiviteten eller stimulere sykehusene til å øke sine inntekter. Tvertimot avviser Regjeringen videre forsøk med delvis stykkprisfinansiering i sin helsemelding. Venstre vil komme tilbake med forslag til reformer i helsefinansieringen og iverksetting av forsøksordninger når denne meldingen skal behandles i Stortinget våren 1995. I forbindelse med budsjettet er Venstre med på flertallsforslag om å øke bevilgningene til sykehussektoren med 100 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Dette er nødvendig på grunn av den sterkt pressede økonomiske situasjonen ved regions- og fylkessykehusene.

10. Lokalt folkestyre forutsetter frihet til ulikhet

       For andre år på rad foreslår Regjeringen reduksjon av det kommunale skattøret. Dette signaliserer en helt ny politisk kurs. Skattøret har ligget fast i hele perioden 1980-1993. Venstre gikk mot redusert skattøre i fjor, og følger opp dette også i år.

       Kommunene må også ha et inntektsansvar for at det lokale folkestyret skal kunne fylles med reelt innhold. Regjeringens opplegg fører til at kommunene får en stadig større del av sine inntekter gjennom rammeoverføringer og øremerkede tilskudd. Dette binder kommunesektoren enda sterkere til staten. I forhold til lokaldemokratiet er dette betenkelig. Venstre frykter at Arbeiderpartiet har satt i gang en utvikling for å gjøre kommunene og fylkeskommunene i enda sterkere grad til en tjenesteprodusent for staten. Dette er i strid med grunnleggende verdier ved det lokale selvstyret. Frihet til ulikhet, og reelle muligheter til å velge egne løsninger er en sentral verdi ved det lokale selvstyret.

       Venstre går inn for å tilføre kommunesektoren 500 mill. kroner mer enn Regjeringen i frie inntekter på budsjettet for 1995. Halvparten av dette går til fylkeskommunene, inkludert økte bevilgninger til sykehussektoren.

11. Internasjonalt fellesskap og solidaritet

       Venstre mener Norge har råd til å dele mer av sin velstand med fattige land i Øst-Europa og i andre deler av verden. Hovedutfordringen i den internasjonale politikken er å bidra til å jevne ut kløften mellom rike og fattige land. Venstre går inn for et høyere bistandsbudsjett og sterkere satsing på miljøtiltak og demokratibyggende tiltak i samarbeid med våre naboland i Øst-Europa.

       Regjeringen har lagt seg på et vedvarende lavt nivå for bistandsbudsjettet. Venstre går inn for å øke bevilgningene med 400 mill. kroner, og vil særlig prioritere sterkere fattigdomsorientering av bistanden og gjeldslettetiltak. Venstre kan ikke godta at en teknisk beregnet andel av kostnadene ved tiltak for flyktninger regnes som en del av bistandsbudsjettet.

       Venstre går inn for å sette av 50 mill. kroner til demokratibyggende tiltak i samarbeid med de baltiske landene. I forbindelse med behandlingen av Utenriksdepartementets budsjett vil Venstre legge fram et nærmere forslag om innretning av disse tiltakene. Venstre øker bevilgningene til Øst-Europa-tiltak med 50 mill. kroner utover dette. 50 mill. kroner blir avsatt til miljøtiltak i Nordområdene, som er omtalt under miljødelen.

       Forsvaret blir nedprioritert av Arbeiderpartiet og Regjeringen. Venstre har som prinsipiell målsetting å følge Forsvarskommisjonens flertallsinnstilling om nullvekst i forsvaret over en tiårsperiode. Nå er etterslepet alt kommet opp i nesten 4 mrd. kroner. Venstre erkjenner at det ikke er mulig å hente alt dette inn igjen over ett enkelt års budsjett. For 1995 foreslår Venstre å øke bevilgningene til forsvaret med til sammen 750 mill. kroner. Dette er midler som vil sette forsvaret bedre i stand til å fylle de forpliktelser de er pålagt gjennom tidligere vedtak om forsvarsstruktur. Venstre ønsker å prioritere materiellinvesteringer, økt øvelsesaktivitet, trening til FN-tjeneste, Kystvakten og Heimevernet innenfor denne rammen.

12. Forslag når det gjelder de enkelte departementene

Generell reduksjon

       Venstre går inn for en generell reduksjon av departementenes administrasjon og drift med 400 mill. kroner.

Barne- og familiedepartementet

       Venstre går sammen med et flertall i Stortinget inn for å styrke barnetrygden med 280 mill. kroner.

Utenriksdepartementet

       Venstre går inn for å øke bistandsbudsjettet med 400 mill. kroner. Det utgjør nærmere 1,04 % av BNI for 1995.

       Venstre foreslår videre 50 mill. kroner til støtte for demokratibyggende tiltak i våre baltiske naboland, 50 mill. kroner generelt til Øst-Europa-tiltak og 50 mill. kroner til miljøtiltak i nordområdene.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

       Venstre går inn for å styrke studiefinansieringen ut over Regjeringens forslag. Konkret gjelder det:

       Venstre har også følgende forslag til økninger over departementets budsjett:

Justisdepartementet

       Venstre går inn for å øke bevilgningene til politi og lensmannsetaten med 50 mill. kroner.

Kommunal- og arbeidsdepartementet

       Venstre går inn for at de frie inntektene til kommunesektoren økes med 500 mill. kroner fordelt med halvparten til henholdsvis fylkeskommunene og primærkommunene. Innenfor dette fordeles 100 mill. kroner til sykehusene og 50 mill. kroner til byfornyelsestiltak i storbyene.

       Venstre vil redusere omfanget av arbeidsmarkedstiltakene med 1.000 mill. kroner mer enn Regjeringen. I tillegg kommer innsparinger på til sammen 225 mill. kroner som det er flertall for. Innenfor de eksisterende bevilgningene omfordeles noe til å sette i gang forsøk med omsorgsvikariat, dersom dette forslaget får tilslutning, jf. forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre ( Dok.nr.8:60 (1993-1994)).

       De ekstraordinære bevilgningene til vedlikeholdstiltak i kommunesektoren var begrunnet ut fra den økonomiske nedgangsperioden og kan nå fjernes.

Sosialdepartementet

       Venstre prioriterer omfordeling fra korttidssyke til langtidssyke, og øker særtillegget i uføretrygden og attføringspengene med 800 mill. kroner samtidig som det gjøres innsparinger i sykelønnsordningen.

       Venstre vil opprettholde tilskuddene til frivillig arbeid og går bl.a. inn for å sette av noe mer til ordningen med Frivillighetssentraler.

Nærings- og energidepartementet

       Venstre går inn for å øke bevilgningene til energiøkonomisering med 200 mill. kroner. Disse midlene skal særlig rettes inn mot kraftkrevende industri.

       I samsvar med et generelt strammere budsjettopplegg går Venstre inn for reduksjoner på til sammen 150 mill. kroner, fordelt på VINN, Teknologisk Institutt, Norges Forskningsråd og romforskning.

Landbruksdepartementet

       Venstre gikk inn for høyere rammer for jordbruksoppgjøret 1994 enn det som fikk flertall. Venstre vil følge opp dette i forbindelse med behandlingen av kommende års oppgjør våren 1995.

Samferdselsdepartementet

       Venstre går inn for å redusere riksveginvesteringene med 400 mill. kroner og åpne for større bruk av private entreprenører ved å redusere bevilgningene til vegvesenets maskinforvaltning med 350 mill. kroner.

       Jernbaneinvesteringene økes med 250 mill. kroner og fylkeskommunene og busselskapene tilføres økte tilskudd med 250 mill. kroner tilsvarende det gjeldende fritaket for autodieselavgift.

Miljøverndepartementet

       Venstre går inn for følgende økning i forhold til Regjeringens forslag:

Mill. kr

       I tillegg kommer 50 mill. kroner til miljøtiltak i nordområdene på Utenriksdepartementets budsjett. Økningen til miljøtiltak blir samlet sett på 160 mill. kroner.

Administrasjonsdepartementet

       1995 blir et toppår for statlig byggeaktivitet, og Venstre mener det er forsvarlig å redusere investeringene med 100 mill. kroner. Venstre går også inn for å fjerne den særskilte boliglånsordningen for statsansatte, og vil flytte gjenværende lån over til Husbanken.

Forsvarsdepartementet

       Venstre går inn for å øke bevilgningene med 750 mill. kroner.

13. Venstres forslag til endringer i budsjettet

       Endringer av budsjettet på inntektssiden:

A. Tapte inntekter: Mill. kr

Redusert boligskatt

Anslag for kostnader ved å fjerne delingsmodellen 150

Sum: 10.350

B. Økte inntekter: Mill. kr

Salg av statlige eierandeler:

Sum totalt: 13.755

B - A: Forbedring av balanse på inntektssiden: 3.405

       Endringer av budsjettet på utgiftssiden:

C. Reduserte utgifter: Mill. kr

Generell reduksjon på departementene 400

Sum: 5.975

D. Økte utgifter: Mill. kr

Sum: 4.360

C - D: Forbedring av balanse på utgiftssiden: 1.615

Bedret budsjettbalanse:

C-D: Forbedring av budsjettet på utgiftssiden: 1.615

B-A: Forbedring av budsjettet på inntektssiden: 3.405

Sum: 5.020

       Ved et nei ved EU-avstemningen 28. november: Det er satt av midler til å dekke deler av EU-kontingenten på « Ymse-posten ». Dersom det går slik Venstre vil, sier folket nei til EU-medlemskap. Da kan også disse pengene benyttes til å styrke budsjettet.

Reduksjon på kap. 2309 Tilfeldige utgifter 2.500

Forbedret budsjettbalanse ved EU-nei: 7.520

11.7 Rød Valgallianse

1. Ny retning for et sjølstendig Norge

       Rød Valgallianses stortingsgruppe bruker arbeidet med statsbudsjettet for 1995 til å vise retningen på de endringene vi ønsker gjennomført i et sjølstendig Norge. Skal Norge kunne utvikles i den retninga Rød Valgallianse ønsker, må vi også si opp EØS-avtalen ved første høve, slik at Norge slipper å være underlagt stadig nye direktiv fra kommisjonen i Brussel og de fire såkalte frihetene som styrer det indre markedet i EU og EØS-landa.

       Rød Valgallianse fremmer endringsforslag til statsbudsjettet for 1995 som viser at det er mulig å gjøre noe med de viktigste problemene som kapitalismens utvikling og Regjeringas politikk skaper. Endringsforslaga våre handler om å fordele de verdiene arbeidsfolk i Norge skaper på en annen måte. Disse forslaga forutsetter verken en sosialistisk revolusjon eller at kapitalismen på annen måte styrtes eller går under. Men forslaga peker ut en ny retning for samfunnsutviklinga, og slik sett peker de framover mot ei sosialistisk samfunnsordning. Å legge om kursen i norsk politikk i tråd med Rød Valgallianses forslag, blir bare mulig dersom arbeiderklassen gjennom en lang og vanskelig kamp presser Regjering og Storting til det. Det gjelder både våre kortsiktige forslag for 1995, og de langsiktige måla. Hvis fagforeningene, kvinnebevegelsen og andre folkelige organisasjoner samler all sin kraft i samordna forsvarskamp, så er det mulig å vinne viktige seire. Både i kampen for å opprettholde Norge som en sjølstendig stat, i kampen for 6-timersdagen og i andre viktige enkeltsaker.

2. Regjeringas budsjett er Unionspolitikk

       Regjeringas forslag til statsbudsjett er et ja-budsjett som de prøver å framstille som et nei-budsjett. Det eneste de ikke har tatt med, er de nye milliardene i statsutgifter som blir en direkte følge av et eventuelt Unionsmedlemskap.

       Det er et budsjett for privatisering. I nasjonalbudsjettet er det beregna en vekst i samla verdiskaping i Norge for neste år på 2,5 %, og alt dette skal skje i privat sektor. Offentlig sektor skal ha 0-vekst.

       Dette er et brudd med målsettingene i regjeringas eget langtidsprogram - men det er helt i tråd med EUs målsettinger. 0-vekst i offentlig sektor betyr undergraving og uthuling av de ordningene som til sammen er den norske velferdsstaten.

       Det er et budsjett for arbeidsløshet. Først og fremst ved at kommuneøkonomien tynes. Det er her det er mulighet for å skape mange nye arbeidsplasser raskt. Vi har både de ledige hendene og de store udekka behova og de uløste oppgavene.

       Det er et innstrammingsbudsjett. Underskuddet på statsbudsjettet er ca 10 mrd. kroner lavere enn de siste åra. Det utgjør bare 0,5 % av brutto nasjonalprodukt (BNP) og ligger langt under Maastricht-traktatens krav. Dvs. at regjeringa tar god høyde for å kunne øke budsjettunderskuddet med deler av EU-utgiftene uten å bryte med Maastricht-krava.

       I det alt vesentlige er budsjettet og planene for statlig virksomhet fullt ut tilpassa EUs krav, direktiver og forordninger. Ett eksempel er at distriktsstøtten gjennom SND (Statens nærings og distriktsutviklingsfond) er redusert med over 10 % fra i fjor - tydeligvis under den forutsetning at den seinere skal suppleres med Norges egenandel til EUs strukturfondsstøtte.

       I nasjonalbudsjettet har Regjeringa sjøl regna ut at statens utgifter i 1995 vil øke med omtrent 14,5 mrd. kroner ved et EU-medlemskap. I et Norge utafor EU kan disse milliardene i stedet brukes til formål som er til folkets beste. For eksempel vil gratis barnehage til alle barn koste staten ca 5,7 mrd. i et år.

3. 6-timers normalarbeidsdag

       6-timersdagen er den viktigste enkeltreformen vi vil slåss for de nærmeste åra.

       6-timersdagen er en reform som viser den retningen vi ønsker for et Norge utafor EU.

       6-timersdagen er et viktig kvinnekrav. Gjennomført med full lønnskompensasjon vil den gi kvinner en ny økonomisk sjølstendighet. Den vil styrke kvinnenes posisjon på arbeidsmarkedet, og bidra til å heve kvinnelønna. Den vil føre til at mange av de kvinnene som jobber deltid i dag, kan jobbe heltid, og få fulle rettigheter nå og i framtida.

       6-timersdagen er et tiltak for å dele på arbeidet og få bukt med mye av den ødeleggende arbeidsløsheten. I de siste tiåra har produktiviteten økt kraftig, ved hjelp av bl.a. høgere arbeidstempo. I mange yrker blir folk fysisk og psykisk nedslitt slik at de ikke holder ut til pensjonsalder. 6-timersdagen kan bety bedre helse og lengre liv for mange, og færre på uføretrygd og førtidspensjon.

       Rød Valgallianse hadde ønska å legge fram en konkret plan for å gjennomføre 6-timersdagen i år. Men bl.a. fordi vi har betrakta EU-saka som det aller viktigste denne sommeren og høsten, har vi ikke kommet langt nok med å få beregna hva som blir de økonomiske virkningene av å innføre 6-timers normalarbeidsdag.

       Erfaringene fra kampen for 8-timersdagen og andre store arbeidstidsreformer viser at det er den langvarige kampen fra fagforeninger, kvinneorganisasjoner osv. som er avgjørende. Stortingsvedtaket om 8-timersdag kom først etter mange, mange års kamp. Men konkrete reformforslag i Stortinget kan i dag - som den gang - hjelpe til med å styrke og utvikle den avgjørende folkelige kampen for kortere normalarbeidsdag. Derfor vil vi prioritere samarbeid med de som må gå i spissen for kampen også i det videre arbeidet med å beregne de samfunnsøkonomiske konsekvensene.

       I år foreslår Rød Valgallianse at det settes av penger i statsbudsjettet til å dekke arbeidsgivernes merutgifter ved å sette i gang forsøk med 6-timers normalarbeidsdag i 1995. I forsøksperiodene bør staten dekke det som er de virkelige merutgiftene, etter at en har tatt hensyn til virkninga av lavere sykefravær, økt produktivitet o.l. Rød Valgallianse er for at det kommer i gang slike forsøk i alle fylker, og fordelt på flest mulig bransjer innen private, kommunale og statlige virksomheter. Sammen med det forsøket som nå er vedtatt igangsatt innen eldreomsorgen i bydel Majorstua i Oslo, vil dette gi viktige erfaringer i den videre planlegginga av 6-timersdagen.

4. Arbeid for alle

       Arbeidsløsheten er det aller største problemet for folk i Norge i dag. Men Regjeringa sier seg tilfreds med en mindre nedgang i ledigheten. De vil ha oss til å godta en arbeidsløshet som for få år sida var helt uakseptabel. Den skammelige utstøtinga av eldre arbeidstakere og folk som ikke er 100 % effektive etter kapitalismens krav, fortsetter. Regjeringas statsbudsjettframlegg viser at målet om « Arbeid for alle » er gitt opp. Det er EU-tilpasning som er Regjeringas « Jobb nr. 1 ».

       Den høye arbeidsløsheten bidrar til å presse lønningene ned og tvinger arbeidstakerne til å godta dårlige arbeidsvilkår. Høy ledighet er et effektivt virkemiddel i Regjeringas pris- og kostnadspolitikk.

       Regjeringas såkalte « solidaritetsalternativ » samsvarer godt med EUs hvitbok og aksjonsplan for sysselsettingspolitikken. I EUs planer er det et viktig mål å holde lønningene og stønader til arbeidsløse nede. EU avviser nedsettelse av arbeidstida eller arbeidsdeling som middel til å få ned arbeidsløsheten. EUs løsninger er bl.a. mer fleksibel arbeidstid, mer skift- og deltidsarbeid, lønnsnedslag for unge arbeidstakere, mindre mulighet for førtidspensjonering og en gjennomgang av nasjonale trygdesystemer, lover og regler med sikte på bedre markedstilpasning. Dette er en politikk som gir lite håp for EUs 17 millioner registrerte arbeidsløse og som truer rettighetene til vanlige arbeidstakere. Når regjeringa vil styrke det internasjonale samarbeidet for økt vekst og sysselsetting, er det denne arbeiderfiendtlige EU-politikken de vil by oss.

       Rød Valgallianse mener at en kraftig satsing på offentlig sektor og statlig industrireising kan få ned arbeidsløsheten. Rød Valgallianse er mot tiltaksøkonomien som fortrenger faste stillinger og skaper et B-arbeidsmarked med lønn under tariff og utrygge arbeidsvilkår. Vi vil bruke tiltaksmilliardene til å øke overføringene til kommuner og fylkeskommuner for å kunne opprette hardt tiltrengte faste arbeidsplasser bl.a. innen undervisning, helsevesen, eldreomsorg og tiltak for barn og ungdom.

       Regjeringas kutt i tiltakene uten at det blir satt inn midler til nye arbeidsplasser i offentlig sektor, vil ramme de arbeidsløse. Mange arbeidsløse opplever det å gå på arbeidsmarkedstiltak som en bedre løsning enn å heve dagpenger. Nå vil de miste den tilknytninga til arbeidslivet som arbeidsmarkedstiltaket tross alt har vært. Opplæringstiltakene skal skjæres kraftig ned. Konsekvensen blir at arbeidsledige blir utestengt fra muligheter til videreutdanning.

       Regjeringas « satsing » for de unge arbeidsledige har liten effekt. Mange blir gående uten fast arbeid i årevis og blir utestengt fra videre utdanning på grunn av de meningsløst høye inntakskrava til universiteter og høyskoler. Kutt i antall studieplasser vil øke skeivhetene i rekrutteringa til høyere utdanning. Bare ungdom med velstående foreldre har råd til å gå på kostbare private « karakterforbedringsfabrikker » og bruke år på poengsanking. Rød Valgallianse vil øke antall studieplasser for å få slutt på den uholdbare situasjonen hvor bare dukser eller pengesterke kan skaffe seg høyere utdanning. Rød Valgallianse vil også øke antall plasser i videregående skole. Reform-94 lukker skoleporten for mange søkere som ikke er i de aldersgruppene som omfattes av reformen.

5. Kraftig heving av kvinnelønna

       Rød Valgallianse foreslår å bruke vel 2 mrd. kroner i 1995 til å fjerne « kvinnefradraget » i offentlig sektor. Det vil koste 1,1 mrd. kroner å heve minstelønna i stat og kommune til 158.000 kroner. I tillegg foreslår vi å sette av en pott på 1 mrd. kroner til en kraftig økning av lønna for alle de som jobber i typiske kvinneyrker, slik som hjelpepleiere, barnehageassistenter, rengjørere, sykepleiere, førskolelærere og lærere i grunnskolen osv.

       Hvis vi klarer å skape tilnærma lik lønn mellom kjønna i offentlig sektor, vil det være den beste drahjelpa for privat sektor.

6. Regjeringa tar fra de fattigste

       Regjeringa har de siste åra strammet inn på praktiseringa av uføretrygd, sjukelønn, bostøtte og en rekke andre sosiale rettigheter. I dette budsjettet rammes eneforsørgere særlig hardt. Dette er ei gruppe med særlig lave inntekter, og nye innstramninger vil føre mange flere over i fattigdom.

       Regjeringa lanserer kuttene i barnetrygda under overskrifta « Solidaritetsalternativet ». 60.500 eneforsørgere vil miste tusen kroner pr. år med forslaget om nye graderinger som setter satsen for andre barn lik satsen for første barn. Eneforsørgere skal fortsatt ha rett på barnetrygd for ett barn ekstra, men heretter skal den ekstra barnetrygden være laveste sats, uavhengig av hvor mange barn eneforsørgeren har.

       Rød Valgallianse vil fremme forslag om å øke barnetrygda med 5 %, beholde graderinga av satsene som i dag, utvide retten til barnetrygd fram til 18 år og gjeninnføre retten til en ekstra barnetrygd for samboende med « særkullsbarn ». Denne retten fjernet Regjeringa i fjor med begrunnelsen at en ville bedre forholda for de reelle eneforsørgerne.

       En skulle tro at det er en god ting at eneforsørgere får anledning til å ta utdanning. Regjeringas « solidaritetsalternativ » fører til det motsatte. Regjeringa foreslår at eneforsørgere som mottar overgangsstønad og utdanningsstønad fra Folketrygda skal miste retten til å få lån i Lånekassa for utdanning. Dette vil føre til at mange eneforsørgere nå blir tvunget bort fra utdanning. Rød Valgallianse går mot denne innstramningen i låneretten, og vil øke overgangsstønaden med 20 %.

7. Rød Valgallianses skatteforslag tar penger fra de rikeste.

       Rød Valgallianse mener at kapitalinntekter må beskattes hardere enn arbeidsinntekter. I dag er det akkurat omvendt. Skattereformen har dessuten åpnet et utall nye muligheter for kapitalister til å skaffe seg uberettigede tapsfradrag, gjennom « smarte » selskapskonstruksjoner og skattemotiverte beslutninger. Rød Valgallianse foreslår derfor på nytt at toppskatt skal beregnes også av kapitalinntekter og av skattemessig overskudd av næringsvirksomhet. Vi foreslår en skjerpet toppskatt på høge inntekter. Dessuten vil vi foreslå regler som gjør at aksjeutbytte også reelt skal være skattepliktig inntekt, dvs. at aksjonærene skal betale inntektsskatt slik som lønnstakere. I dag står aksjonærer oppført med betalt skatt i likningsprotokollene, mens de i virkeligheten ikke betaler ett eneste øre i skatt. Rød Valgallianse foreslår at gevinst ved aksjesalg skal være fullt ut skattepliktig, og vi vil ha slutt på at formuesverdien av aksjer settes meningsløst lavt. Bare ved å gjøre formuesfastsettelsen på aksjer mer reell, økes grunnlaget for formuesskatten med ca 190 mrd. kroner. Vi foreslår skjerpet formuesbeskatning av de svært store formuene. Og sist, men ikke minst, vil vi fjerne skattebegrensningsregelen som sier at ingen skal betale mer enn 65 % av samla inntekt i skatt. Dette er en av de reglene som gjør at mange rike med store formuer nesten ikke betaler skatt. Rød Valgallianse har ikke data til å beregne den nøyaktige inntektsvirkningen av disse skatteforslagene, men antar at samlet økning i statens inntekter vil bli i størrelsesorden 10 mrd. kroner.

       Disse forslagene kan fjerne noen av de verste utvekstene i dagens skattesystem, men Rød Valgallianse vil likevel understreke behovet for en helt ny skattereform, der hovedtyngden av beskatningen ikke faller på dem som skaper verdiene, men på kapitalistene.

8. Velferdsstaten ødelegges når kommuneøkonomien tynes

       Regjeringas forslag legger opp til å tyne kommuneøkonomien. For andre år på rad vil de senke den andelen av inntektsskatten som går til kommuner og fylkeskommuner. De begrunner nedgangen i 1995 med at kommunene fikk inn flere skattepenger enn Regjeringa hadde regna med i år. Rød Valgallianse foreslår i stedet å styrke kommuneøkonomien med 20 mrd. kroner i en kombinasjon av økt skattøre til kommuner og fylkeskommuner og økning av rammetilskuddene. Mye av det vi kaller velferdsstaten er det kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for, og det er skrikende behov for en styrking av skolen, eldreomsorgen og sjukehusa.

       Videre tvinger Regjeringas forslag kommunene til en privatiseringspolitikk som Rød Valgallianse er sterkt imot. To grelle eksempler:

       Rød Valgallianse mener at økt privatisering i kommunene er uansvarlig og skaper økte klasseskiller. Vi vil gå mot alle slike forslag, og mener at økte inntekter til kommunene bl.a. må brukes til å redusere egenandelene, spesielt i helse- og sosialtjenestene. Egenandelene virker som en ekstraskatt på sjukdom. Rød Valgallianse mener at det er uverdig at det norske folket nå betaler mer i egenandel innafor helse- og sosialsektoren pr. år enn den samla innbetalinga av formues- og inntektsskatt til staten.

9. Miljø

       Regjeringa og stortingsflertallet fører en politikk som er stikk i strid med hensynet til miljøet og flertallet av menneskene på jorda. Det styggeste eksemplet på det er oljeutvinninga der ressurser det har tatt naturen millioner av år å skape blir tømt på noen få tiår. Når regjeringa snakker om endring av produksjons- og forbruksmønstre i miljøvennlig retning, er dette bare munnsvær. Statsbudsjettet for 1995 betyr en ytterligere økning i miljøskadelig vekst og forbruk. Det satses ikke på offentlig velferd, men på at all økonomisk vekst skal komme gjennom markedskreftenes frie spill på det private markedet.

       I EU blir de fire frihetene konsekvent satt foran hensynet til miljøet. Ett av mange eksempler på det er forurensninga av grunnvannet i Danmark med sprøytemidler. Hensynet til fri konkurranse for den kjemiske industrien veier tyngre enn folks krav på reint vann.

       Rød Valgallianse mener at det er nødvendig å avskaffe hele det kapitalistiske systemet for å kunne føre en politikk som ikke fører til store miljøødeleggelser og svekker livsbetingelsene for framtidige generasjoner - en politikk som gir alle på jorda mulighetene til et menneskeverdig liv. Men Rød Valgallianse vil samtidig understreke at mye kan gjøres innafor rammene av kapitalismen. Rød Valgallianse vil legge fram konkrete forslag til de enkelte budsjettkapitlene. Hovedlinjene i forslaga våre er:

10. Stopp Ap-angrepet mot studentene

       Rød Valgallianse er prinsipielt for at utdanning skal være gratis, at utdanningsutgiftene skal dekkes med stipend. Som et skritt på veien fremmer vi i årets statsbudsjett forslag om at stipendandelen skal økes til 30 % og studielånsrenta skal senkes til 4 %.

       Stram økonomi, vanskelige studieforhold og mangelfull undervisning har nesten utryddet heltidsstudenten, og det er vanskelig for de fleste å gjennomføre et studium på normert tid. Rød Valgallianse går derfor mot forslaget om bonusordning for gjennomføring av studier på normaltid og mot innstramninger i støtteberettiget periode. Vi støtter av samme grunn Regjeringas forslag om å fjerne det såkalte « turbostipendet », men går mot å fjerne hovedfagsavskrivinga.

       Vi ser ingen grunn til at studenter og skoleelever skal utsettes for formynderstyre og ha dårligere vilkår enn andre låntakere. Derfor går vi mot Regjeringas forslag om månedlig utbetaling av studielån.

       Vi ser heller ingen grunn til å forverre studentenes kår ved å fjerne reisemoderasjonen. Regjeringas forslag vil i tillegg gi miljømessige konsekvenser fordi flere vil velge å reise med fly enn tog.

       Regjeringa vil redusere trygdemottakeres rett til å ta opp studielån. Eneforsørgere med utdanningsstønad skal helt miste denne retten. Dette vil Rød Valgallianse gå mot. « Retten til å ta opp studielån » vil av de fleste studenter oppleves som en nødvendig byrde for å kunne få ei utdanning. Vi syns det er interessant at Regjeringa også på dette området prøver seg med nytale. Å pådra seg et nødvendig lån, heter på regjeringsspråk at studentene får støtte fra Lånekassen. Når fattige grupper blir fratatt muligheten til å søke lån i Lånekassa, heter det at de får frafall av støtte.

11. Rød Valgallianses arbeid med statsbudsjettet er så vidt begynt

       Rød Valgallianses arbeid med endringsforslag til statsbudsjettet er bare påbegynt når denne finansinnstillinga legges fram i slutten av oktober. Vi kommer til å arbeide videre med flere spørsmål som ikke er omtalt i denne merknaden. Dette gjelder bl.a. hvilke særskilte tiltak vi skal forslå for å støtte kampen til befolkninga på Oslos indre østkant.

       Rød Valgallianse ønsker tilbakemeldinger fra enkeltpersoner og organisasjoner i perioden fram til statsbudsjettet sluttbehandles en gang i desember. Får vi slik hjelp, kan vi rette opp feil vi måtte ha gjort nå i starten, og vi kan reise forslag som vi enda ikke har nok kunnskap om.

       Regjeringas egentlige forslag til statsbudsjett blir ikke lagt fram før etter folkeavstemninga. Hvis det blir NEI-flertall 28. november regner Rød Valgallianse med at Regjeringa vil bruke det nye budsjettet de legger fram da, til å ta en mangfoldig hevn over det de oppfatter som et uregjerlig folk. Derfor må vi være forberedt på langt større endringer enn vanlig i salderingsproposisjonen til statsbudsjettet for 1995.

11.8 Representanten Stephen Bråthen

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil i det efterfølgende trekke opp hovedlinjene i sitt budsjettalternativ.

Innledning

       Dette medlem vil føre en politikk som baserer seg på liberalismen og dens sentrale elementer; retten til liv, respekt for eiendomsretten, retten til å søke lykken, individets frihet og respekt for det enkelte menneskets frie valg, og en begrenset statsmakt. Dette medlems ideal er et samfunn med en forutstigbar rettsstat hvor forholdet mellom mennesker er basert på frivillighet, tillit, toleranse og personlig ansvar. I det praktiske budsjettarbeidet betyr dette at dette medlem vil arbeide for å redusere statens innflydelse over enkeltindividene og arbeide for å konsentrere statens virksomhet rundt dens kjerneoppgaver; indre og ytre sikkerhet, infrastruktur, utdannelse og et sosialt sikkerhetsnett.

       Det offentlige besitter for mye makt over den enkeltes disposisjoner. Først og fremst skyldes dette et alt for stort omfang av offentlig sektor, både hva gjelder de offentlige budsjetters andel av den samlede verdiskapningen, og ved allestedsnærværende reguleringer og inngrep. Dette medlem erkjenner også at hvorledes disse midler innkreves og hvorledes de anvendes er av betydning for omfanget av den sentraliserte, kollektive makt. I budsjettarbeidet vil det således bli arbeidet for ikke bare å redusere statens aktivitet og omfang, men også for å skape nøytralitet i både skatte- og avgiftssystemet samt i anvendelsen av de av det offentlige tvangsinnkrevede midler.

       Slagordmessig kan dette medlems oppfatning av den offentlige virksomhet beskrives ved at det offentlige beslaglegger en stor andel av den enkeltes ressurser, som han kan få igjen gjennom de omfattende overføringsordningene, hvis han gjør som politikerne vil. Dette er ikke forenlig med dette medlems ønske om å styrke den individuelle selvråderett.

Hovedmål for den økonomiske politikken

       Dette medlem har merket seg en gryende oppgang i norsk økonomi. Dette gir en unik mulighet til å foreta strengt nødvendige strukturpolitiske endringer, som vil sikre varig vekst og velstand i landet. Store strukturskjevheter er opparbeidet gjennom mange år med en nærsynt og naiv skatte-, nærings- og overføringspolitikk. Dette medlem ønsker en kritisk gjennomgang av alle regler og satser på disse områdene og av offentlig konsum.

       Dette medlem har følgende hovedmål for den økonomiske politikken:

       For å nå disse målene, ønskes en sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Det understrekes også at det søkes å oppnå nøytralitet i beskatningen, slik at tilpasningsvridninger unngås og at politiske føringer på aktørenes tilpasning fjernes. Videre er dette medlem av den oppfatning at balanse i statshusholdningen, stabilt prisnivå og forutsigbarhet fra det offentlige er ønskelig og dessuten nødvendig for å sikre en jevn og rask utvikling i økonomien og i samfunnet.

       Dette medlem er uenig i mange av de rådende politiske målsettinger, og finner at disse forfølges med lite treffsikre og svært kostnadskrevende virkemidler. Store besparelser kan innhentes ved en mer målrettet bruk av økonomisk-politiske instrumenter. Derfor vil endringer som bedrer disse metoder bli støttet. I tillegg ønskes det også en bredere debatt om målsetningene som sådan.

Den offentlige sektor

Statens oppgaver

       Dette medlem betrakter det offentliges hovedoppgaver i den økonomiske politikk å være:

       Dette oppfattes som den økonomiske politikks kjerneoppgaver. Det bemerkes at det i dag legges vekt på en rekke andre politiske målsettinger som medfører at disse sentrale oppgavene forsømmes.

Finanspolitikken

       Dette medlem merker seg at det stadig budsjetteres med store underskudd, når en tar i betraktning at oljeinntektene feilaktig bokføres som verdiskapning og ikke, som riktig er, tapping av nasjonalformuen. Dette medlem merker seg at regjeringen fører en « aktiv motkonjunkturpolitikk » med blant annet bruk av finanspolitikken for å redusere dagens arbeidsledighet. Men når man har å gjøre med strukturarbeidsledighet gjør en slik politkk bare vondt verre idet den sementerer svakhetene i næringslivet. Dette medlem er meget kritisk til slike inngrep fordi de gjerne blir politisert og utsetter politikerne for sterkt press fra særinteresser, noe som de ofte gir efter for. Dette gjelder spesielt for selektive støttetiltak. Det bemerkes videre at det er en rekke automatiske elementer i budsjettet som gir ekspansivitet ved lavere aktivitetsnivå. En slik ekspansivitet vil virke forholdsvis nøytralt på økonomien.

       Dette medlem finner det uheldig at man gjennom skattesystemet har fjernet eller gjort det uattraktivt for borgerne å bygge seg opp privat finanskapital, som ville kunne gjort borgernes konsumbane mer stabil i forhold til inntektsbanen. Det påpekes at for vanlige mennesker har de eneste spareformer med anstendig avkastning vært investering i egen bolig, gjennom særlig gunstige skatteordninger for slike objekter, og gjennom utdannelse, fordi avkastningen her er av ikke-pekuniær art, og derfor ikke beskattet. Dette er kapitalformer som vanskelig eller umulig lar seg realisere, og som øker den enkeltes risiko betraktelig, spesielt i strøk med ensidig og svak næringsstruktur. Dersom man hadde tillatt privat formuesbygging hadde man, ved siden av en rekke positive effekter som lettere egenkapitaltilgang ved oppstart av små foretak, kunne oppleve at borgerne lot konsumbanen beskrive en profil hvor effekter av midlertidige inntektsbortfall kun får innvirkning i den grad disse endrer den forventede neddiskonterte livsinntekt. På den måten kunne man bremset opp for « keynesianske multiplikatoreffekter » som følge av svingninger i det øvrige av økonomien.

       Dette medlem er kritisk til at tapping av oljereservoarene bokføres som verdiskapning, slik at de inngår i BNP. Dette fordi oljen er en del av nasjonalformuen, og at kun kostnadene ved utvinning kan regnes som verdiskapning. Olje-« inntektene » har gitt myndighetene og samfunnet den illusjon om å kunne styre økonomien i motsatt retning enn våre handelspartnere. Videre gir slike bokføringstekniske tryllekunster det feilaktige inntrykk at statshusholdningen er i noenlunde balanse. Sannheten er at man har et dramatisk budsjettunderskudd. Dette medlem beklager at mesteparten av disse « inntektene » har gått til å sementere ulønnsom næringsvirksomhet, og da særlig i distriktene, og til det offentlige. På denne måten har man bundet opp enorme ressurser, først og fremst arbeidskraft og menneskelig kapital, i uproduktiv virksomhet. Dette har, efter dette medlems oppfatning, ikke bare tappet samfunnet for verdifulle midler, men hindret og bremset utviklingen i sunne, verdiskapende sektorer.

Penge- og valutapolitikken

       Dette medlem betrakter en avpolitisert pengepolitikk med hovedvekt på lav og stabil prisstigning som nødvendig for å gi økonomien stabile rammevilkår. Dette medlem ønsker derfor en uavhengig sentralbank, der prisstabilitet er eneste mål. Indirekte vil dermed også kursene holde seg stabile, eventuelt med en svak stigende trend hvis våre handelspartnere fører en inflasjonspolitikk. Valutaens nivå vil bestemmes av tilbud og efterspørsel, og dermed gjenspeile de realøkonomiske strømmer som ligger i bakgrunnen.

       Dette medlem ser med bekymring på at så å si all eksport fra Norge enten er subsidiert, eller baserer seg på grunnrente. Med en riktig kronekurs forstår dette medlem den kursen som vil oppstå i markedet når subsidiene er avskaffet og en riktig pris for utnyttelse av naturressurser betales.

Utenrikshandel

       Dette medlem påpeker at for et lite land som Norge, er utenrikshandel av fundamental viktighet. Dette medlem vil derfor aktivt arbeide for å fjerne alle hindringer for slik virksomhet, og å avvikle all toll og ikke-tariffære handelshindringer, om nødvendig på ensidig basis. Derfor er det foreslått i dette medlems alternative budsjett å redusere alle tollsatser til null. Eftersom de fleste handelshindringer er av ikke-tariffær karakter, er denne tollavviklingen av symbolsk karakter. Likevel gir den et signal om dette medlems vilje til aktivt å motarbeide myndighetenes høyst synlige hånd på grensestasjonene. Eftersom man i tråd med GATT-avtalens intensjoner skal gjøre om kvoteordninger og importforbud til effektive tollsatser, vil dette medlemkonsekvent arbeide for å redusere og på sikt avskaffe disse.

       Dette medlem vil arbeide for global frihandel og betrakter et medlemskap i Den Europeiske Union som et første skritt på veien for å oppnå dette. Det presiseres imidlertid at man er sterkt kritisk til visse proteksjonistiske trekk i EU. Ved et eventuelt norsk medlemskap i unionen, vil man sammen med alle fridemokrater i Europa intenst og vedvarende arbeide for lettelser i « uten-unions-handelen ». Hvis Norge blir stående utenfor unionen, vil dette medlem arbeide for full frihandel, om nødvendig på ensidig basis.

       Dette medlem bemerker at regjeringen i inneværende budsjett ikke legger opp til reduksjoner i toll og ikke-tarifære handelshindringer. Dette er overraskende, siden regjeringen har gitt inntrykk av å ha preferanser for u-landenes velferd, og formodentlig har erkjent at frihandel er den beste hjelp man kan yte disse landene, ved siden av en rekke positive konsekvenser for vår egen befolkning. Man blir som kjent ikke fattig av å kjøpe billig.

       En annen, men særnorsk gevinst av økt frihandel er at man ved importkonkurranse kan få sterkere konkurransegrad i flere, til nå skjermede sektorer. Dette vil være gunstig for forbrukerne, men også for næringer som lett kan lulles inn i en farlig tornerosesøvn som følge av svak konkurransegrad. Dette vil som kjent gi lav avkastning på bruken av innsatsfaktorene i sektoren.

Kommunene

       Dette medlem vil arbeide for at den enkelte kommune selv skaffer til veie sine inntekter gjennom beskatning av sine innbyggere, og i så liten grad som mulig blir avhengig av overføringer fra staten. På denne måten får lokalforvaltningen incentiv til å øke sitt inntektsgrunnlag ved å stimulere det lokale næringsliv. Dessuten styrker dette det lokale selvstyret fordi kommunene ikke lenger kommer i så sterkt avhengighetsforhold til staten.

       Overføringer mellom kommunene bør ikke begrunnes i ønske om inntektsutjevning, men kun basere seg på ulikheter i utgiftsstrukturen. Slike transaksjoner bør avstedkomme gjennom et strengt objektivt kriteriesystem, uten iboende og godt kamuflerte distriktspolitiske vridninger. I dag er for eksempel merutgifter som skyldes lange avstander målt i kilometer tungt vektet. Dette er skreddersydd for distriktsnorge. Typiske storbyutgifter har derimot ingen eller ubetydelig vekt i dagens kriteriesystem. Dette skyldes efter dette medlems oppfatning, at hele kriteriesystemet er politisk infisert. Løsningen bør derfor være å innføre et virkelig objektivt kriteriesystem, til erstatning for dagens som i praksis forfordeler enkelte regioner og landsdeler. I et slikt kriteriesystem vil demografiske forhold være av altoverskyggende betydning. Dagens nivå på overføringene kommunene imellom, skatteutjevningsfondets størrelse, overstiger langt behovet for å korrigere for demografiske forhold.

       Dette medlem vil også beholde dagens overgangsordning som glatter ut endringer i overføringene når kriteriegrunnlaget forandres. På denne måten underlettes kommunenes mulighet til å opptre stabilt og langsiktig. Derimot betraktes skjønnsmidler som kvintessensen av politisk overstyring og ønskes avviklet med øyeblikkelig virkning.

       Dette medlem er imot forskjellsbehandling av mennesker og motsetter seg derfor tiltak som tapper enkelte for ressurser de selv har skapt, for så å overføre disse til passive støttemottagere. De fleste av disse overføringene fordeles efter geografiske kriterier. Dermed kan borgernes valg av bosted bli en støtteberettiget funksjonshemming. Dette er uheldig utifra økonomiske effektivitetsmål, men først og fremst utifra et rettferdighetssynspunkt. Av disse grunner vil dette medlem på sikt fjerne Nord-Norge-tilskuddet. Det eneste positive med denne ordningen er at den ærlig forteller skattebetalerne hva deres surt innbetalte midler anvendes til. Derfor vil arbeidet med å avskaffe skjulte distriktspolitiske tiltak som diskriminerende kriteriesystemer og skjønnsmidler bli prioritert avviklet først.

       For å styrke kommunenes selvforsyningsevne og uavhengighet fra selektive samaritanere blant rikspolitikerne, motsetter dette medlemseg reduksjonene i det kommunale skattøret, men foreslår istedet å øke dette med en prosent. Dette motsvares av en ditto endring i skatteutjevningsfondet. Når det gjelder det generelle nivået på kommunesektorens inntekter, ønsker dette medlem å inndra den to millarder store inntektsveksten utover den realvekst som ble anslått i revidert nasjonalbudsjett for inneværende år. Dette fordi disse ekstraordinære inntektene lett kan komme til å bli anvendt til økte permanente utgifter i kommunene, som det ikke sikkert er realøkonomisk rom for å opprettholde i fremtiden. Inndragningen vil skje ved å fjerne skjønnsmidlene i overføringssystemet, og å redusere tilskudd til inntektsutjevning og Nord-Norge-tilskuddet. Merinntekten i kommunene på 1,6 mrd. kroner som følge av rentefallet trekkes ikke inn. De foreslåtte reduksjoner i kommunenes egeninntekter gjennom reduksjoner i skattørene, vil ikke få de uavhengige representantenes støtte.

       For budsjettåret 1995 ønsker dette medlem at kommunenes inntektsnivå forblir uendret fra i år såfremt ovennevnte reduksjoner innfris.

Skatter

       Dette medlem vil i sitt alternative opplegg til statsbudsjett senke marginalskattene på arbeidsinntekt betraktelig. Bruttoskatten til staten og den ekstra høye arbeidsgiveravgiften på større lønnsutbetalinger foreslås avviklet. Dette fordi disse skattene er urettferdige, og fordi man kan forvente seg betydelige dynamiske effekter av å redusere marginalskatten så sterkt. Videre vil man ved å senke skattetrykket på lønnsinntekter sterkt redusere de uheldige virkningene av delingsmodellen, siden skattene på lønns- og kapitalinntekter på denne måten nærmer seg hverandre.

       Videre vil dette medlem avvikle skatten på arv og gaver, fordi dette allerede er sterkt beskattede midler, så et ytterligere trekk vil være helt urimelig. Det er dette medlems oppfatning at borgerne bør få lov til å anvende sine lovlig tjente og høyt beskattede inntekter efter eget forgodtbefinnende. Å gi bort gaver er ikke en anvendelsesmåte som bør straffes på pungen.

       Dette medlem er motstander av forskjellsbehandling av folk, og vil i prinsippet arbeide for å harmonisere skattetrykket mellom de forskjellige landsdeler. Men fordi for eksempel « Finnmarksfradraget » er en forholdsvis billig form for distriktspolitikk sammenlignet med blant annet næringsoverføringer og selektive støttetiltak, vil det arbeides for å avvikle disse før man rører de generelle tiltakene. Dette medlem er motstander av at staten skal overprøve folks bostedsvalg ved slike føringer og finner det dessuten meningsløst at bosted skal være en støtteberettiget funksjonshemming.

       Når de dyre og ineffektive støtteordningene er fjernet, vil man se nærmere på denne forskjellsbehandlingen med sikte på opphør. Siden arbeidsgiveravgiften må betraktes som en helt vanlig skatt, vil man i det alternative budsjettforslaget begynne en harmonisering av satsene også her, ved å gi en to prosentpoengs lettelse i sone 1.

       Når bruttoskattene og den ekstra høye arbeidsgiveravgiften fra det såkalte « solidaritetsalternativet » er borte, har man fått et mer dynamisk og rettferdig skattestystem med flat skatt. Da kan man begynne arbeidet med å gradvis redusere det generelle skattenivå, for eksempel merverdiavgiften, og satsene for nettoskatt.

       I dette medlems alternative budsjettforslag blir progresjonen i boligbeskatningen fjernet idet man innfører en flat sats på en prosent, og fjerner bunnfradraget for å likestille beskatningen med den som finnes for finanskapital. Klassefradraget økes med hhv. 2.000 og 4.000 kroner, fradraget for pensjonssparing økes også. Dette medlem går videre mot endringer i fradraget for reisegodtgjørelse, mens de for kostgodtgjørelse settes til 93-nivå. Barnetrygden økes med drøye to milliarder i et forsøk på å likestille de som har barnehaveplass med de som ikke har det.

Avgifter

       Dette medlem har i sitt alternative opplegg til statsbudsjett foretatt en rekke avgiftsreduksjoner. Man har bevisst rettet oppmerksomheten mot avgifter som gir tilpasningsvridninger og som ikke har andre motiver enn de rent fiskale. Avgiftenes eneste funksjon bør efter dette medlems mening være å korrigere for eksternaliteter og som betaling for visse offentlige tjenester.

       Først og fremst vil dette medlem fjerne all toll. Dette gjøres ved først å senke alle effektive tollsatser til null. Dette vil underlette handelen som krysser statsgrensene, dessuten vil man spare aktørene på markedene for mye byråkrati. Kostnadene ved innkreving av toll bæres delvis også av det offentlige. Ved å fjerne tollen vil man kunne fjerne endel stillingshjemler i Toll og avgiftsdirektoratet. Hvor mye man kan spare er ennå ikke beregnet, men dette medlem vil føre alle slike innsparinger, også usikre anslag på de dynamiske virkninger inn på styrking av budsjettet.

       Dette medlem vil videre redusere avgifter som hindrer eller begrenser omsetting i markedene. Derfor vil man fjerne omregistreringsavgiften på motorvogner, og dokumentavgiften på salg av boliger. Disse vil bli erstattet med et gebyr som gjenspeiler de reelle administrasjonskostnader for det offentlige, eller de det offentlige setter til å gjøre dette. Gebyrene er skjønnsmessig foreslått til kr 400 for omregistrering av motorvogn, og minimum 2,5 % av omsetningsverdi, maksimum kr 2.000 for omregistrering av bolig og fast eiendom.

       Hva gjelder bil vil dette medlem fjerne den ekstra høye satsen i avgiften for kjøretøy av midlere prisklasse og oppover (se nedenfor), samt et ytterligere generell avgiftslettelse på personbiler og tunge motorsykler.

       De av de øvrige avgiftene som ikke er ment som miljøavgifter eller betaling for offentlige tjenester foreslås fjernet på sikt. Dette gjelder sjokoladeavgiften, sukkeravgiften, avgift på kullsyreholdige og kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer, kassettavgift, avgift på opptaksutstyr og radio- og TV-avgiften.

       Videre finnes det en rekke avgifter som riktignok har en rimelig begrunnelse, men hvor de påståtte skadevirkningene er opplagt overdrevet. Ofte kan en få mistanke om at det skjuler seg fiskale motiver bak og at myndighetene bruker skadevirkningene som vikarierende argumenter. Derfor vil dette medlemi sitt alternative opplegg:

       På sikt vil dette medlem arbeide for følgende lettelser:

       Veinettets diversitet kan motivere for en liten og lik bruksuavhengig avgift. I tillegg kan man i tettbygde strøk trekke inn knapphet på parkeringsplasser som motiv for en slik avgift. En slik motivert avgift bør differensieres efter kjøretøyets lengde og bredde, hvilket innebærer en større årsavgift for lastebiler og en mindre for motorsykler.

       Den enkelte bruker av motorvogn gir ulikt nivå på eksternalitetene avhengig av hvor og når kjøretøyet brukes. I endel sentrale områder oppstår det betydelige køer i rushtiden, som det ikke nødvendigvis er samfunnsøkonomisk lønnsomt å løse ved investeringer i veinettet. Reduksjoner i bompengetakster utenfor rushtiden vil derfor være på sin plass.

       Engangsavgiften har dette medlem med sin beste vilje ikke funnet noen som helst begrunnelse for og vil derfor avvikle den. I inneværende budsjettforslag vil man redusere engangsavgiftene. Inntil disse avgiftene er fjernet vil man gå inn for en radikal endring i strukturen på avgiftene, slik at alle kjøretøygrupper likestilles. Dette medlem ser for seg en stykkavgift pluss en vektkomponent av samme struktur som den som i dag finnes på personbiler. Dermed vil personbiler og motorsykler bli vesentlig billigere, kombinertbiler og beltemotorsykler får omtrent uendret pris, mens busser, varebiler og lastebiler vil kunne bli noe dyrere.

       På denne måten kan man unngå den nærmest komiske situasjon at visse biler får halvert avgiftene dersom man tar ut baksetet, og at store ressurser går til reparasjon og vedlikehold av reelt sett verdiløse biler som uten avgiftenes kunstige prissignaler ville blitt sendt rett på dynga.

       Dette medlem stiller seg spesielt negativ til den luksusavgiften på personbiler som ble introdusert i sommer. Denne avgiften forøker marginalavgiftssatsen på biler som i europeisk sammenheng betraktes som middels dyre. Dette oppfattes som en ren misunnelsesavgift og som latterlig symbolpolitikk. Det påpekes at dyrere biler allerede under dagens ordning har vesentlig høyere avgifter enn de billigere da det finnes et progressivt element i avgiftsregimet for personbiler.

Overføringer

       Samtidig med den offentlige sektors vekst har overføringene økt, slik at det offentlige i dag for en stor del tar inn penger fra private, for så å dele de ut igjen, gjerne i form av ulike velferdsordninger for friske og arbeidsføre mennesker. Når politikerne legger beslag på så stor andel av verdiskapningen, betyr det at den enkeltes råderett over egen eiendom og arbeidsinntekt er sterkt redusert. Dette medlemser det som et mål å øke den enkeltes selvråderett og dermed den personlige frihet. Det påpekes videre at det som konsekvens av oveføringspolitikken er store økonomiske og velferdsmessige tap. Disse skriver seg i hovedsak fra tap fra fordelings- og innkrevingsapparatet, nedsatt effektivitet i økonomien som følge av høyt skattetrykk, og tap som skyldes at det for en rekke aktører blir mer lønnsomt å arbeide i pressgrupper for å få statlige overføringer enn å drive med verdiskapende virksomhet. I tillegg kommer et velferdstap som følge av at overføringer er bundet opp til visse handlinger eller visse konsummønstre som kan være anderledes enn det mottageren ville gjort hvis han kunne bestemme selv. Det påpekes videre at et overføringssystem av dagens dimensjoner gir som resultat en sterk sentralisering av makt til politikere og offentlige ansatte. Dette medlem efterlyser en politikk hvor makten desentraliseres ut til enkeltmennesker. I folkelig språk kan dagens ordning beskrives ved at staten tar alt du tjener, men gir deg tilbake noe om du gjør som politikerne vil.

Distriktene

       Dette medlem påpeker at store deler av overføringen gis utifra distriktspolitiske hensyn. Her anvendes midlene på en særdeles inneffektiv måte, hovedsakelig til å opprettholde ulønnsomme produksjonsstrukturer utviklingen har løpt fra. På denne måten utsettes en naturlig omstilling, med det til følge at når endringene først tvinger seg frem, blir de desto mer smertelige. I mellomtiden er enorme ressurser, materiell og menneskelig slit, sløst bort til ingen nytte. Dette medlem mener at distriktspolitiske tiltak skal gjøres næringsnøytrale og ikke-vridende, for så å gradvis reduseres. På lang sikt ønsker man å avvikle systemet med politisk overprøving av folks bostedsvalg.

Statsbankene

       Dette medlem har merket seg at kundemassene i statsbankene har avtatt. Dette imøteses med glede idet disse institusjoner betraktes som antikvarisk vrakgods, hjemmehørende på « historias skraphaug ». Det påpekes også at disse institusjoner er redskaper for politisering av næringslivet som i seg selv er uheldig.

       Dette medlem vil derfor arbeide for en rask utfasing av Husbanken, Fiskarbanken og Landbruksbanken, samt Lånekassen for aviser. Dette gjøres ved å ikke innvilge nye lån, og gradvis trappe opp renten på de eksisterende til markedsrente nås. Det bevilges penger til en minimumsadministrasjon for å forvalte de allerede inngåtte forpliktelser.

Helse og sosial

       Utgiftene til helse veier tungt i de offentlige budsjetter. For å sikre borgerne et godt og verdig tilbud må man søke å prioritere slik at dyre, men mindre viktige utgifter reduseres til fordel for sentrale og viktige poster med virkning for folks trivsel og trygghet. Dette medlem mener at syketrygdsutbetalingene er for omfattende med tanke på midlenes alternative avkastning andre steder i helsesektoren, og da spesielt i sykehusene. Dette medlem foreslår derfor innføring av 2 karensdager, og reduserer sykelønnsandelen til 80 %. For å unngå misbruk, bør denne ordningen gjelde både ved arbeidstageres og ved deres barns sykdom.

       Dette medlem vil arbeide for en mer effektiv utnyttelse av sykehusene ved at staten overtar det fylkeskommunale sykehusansvar. Dermed kan man unngå unødige dobbeltutgifter som skyldes tendensen til at lokale småkonger legger prestisje i å ha dyrt, men sjeldent brukt utstyr.

Næringsoverføringer

       Dette medlem vil på sikt foreslå å avvikle alle næringsoverføringer. Eventuelle politiske mål som det er flertall for, eksempelvis bosettingsmønsteret, søkes løst med generelle, næringsnøytrale politikkinstrumenter. Det påpekes at grunnen til at man i det hele tatt har et næringsliv, er for å skape verdier. Det er altså ikke, som mange later til å tro, fordi man vil ha en fritidsbeskjeftigelse som skal koste noe.

Sysselsettingspolitikk

       Som det fremgår av hovedmålene ovenfor, ønsker dette medlem ikke at staten skal drive noen aktiv sysselsettingspolitikk, men arbeide for å bedre rammebetingelsene for næringslivet. Heri inngår et rasjonelt utbygget samferdselsnett hvis utbygging og struktur foreslås bestemt ved at samfunnsøkonomiske kriterier legges til grunn. Dette betyr at alle samferdselsprosjekter med avkastning over 1 skal iverksettes, men at i hovedsak ingen med avkastning under 1 påbegynnes. Det understrekes at dagens samferdselspolitikk er sterkt politisert, og at særinteressehensyn normalt teller mer enn samfunnsøkonomiske hensyn. På denne måten får offentlige grunnlagsinvesteringer meget lav avkastning, noe som i realiteten betyr at man sløser bort knappe ressurser med mange positive, alternative anvendelsesområder.

Næringslivet, arbeidsmarkedet og de økonomiske strukturer

Arbeidsmarkedet

       I arbeidsmarkedet søker dette medlem å arbeide for at staten konsentrerer seg om områder som « bedrer økonomiens virkemåte », og da i særdeleshet om tiltak som bedrer mobiliteten av innsatsfaktorer mellom sektorene. Spesielt er arbeidskraften lite geografisk mobil, noe som blant annet skyldes skattemotiverte investeringer i egen bolig. Det påpekes videre at vakanser utenfor de arbeidslediges bosted, bør betraktes som høvelige, og frasigelse av slike hos de arbeisdsledige burde kvalifisere for inndragelse av ledighetstrygd.

Velferd

       Til tross for at Norge har en meget stor tilgang på ressurser sammenlignet med andre europeiske land, er ikke vår velstand stor. Målt i kjøpekraft har for eksempel en gjennomsnittlig italiener langt mer til privat forbruk enn en nordmann. Utgiftene til helsevern per innbygger er ikke større i Norge enn i mange europeiske land. Det påpekes også at mange av godene som fremskaffes av det offentlige ikke gir brukerne den velferdsgevinst det er å kunne velge. Man har et planøkonomisk system hvor kundene må ta til takke med hva de får.

       Hovedforklaringen på det manglende samsvar mellom ressurser og potensiale på den ene siden og velferd på den andre, skyldes efter dette medlems syn tre forhold. For det første forvaltes store deler av beslutningsmakten av det offentlige, som gjør ressursbruken politisert med til tider ekstremt lav avkastning, sogar ofte negativ avkastning. For det andre har politikerne påtatt seg så urimelig mange ansvarsoppgaver og målsettinger. Disse kan, hver for seg virke tilforlatelige, men når man har så mange av dem, og de må løses med tildels motvirkende tiltak, blir kostnadene så høye at man burde sette seg ned og vurdere om det i det hele tatt er verdt det. Det tredje forholdet skyldes den paranoide jakten på å utjevne forskjeller. Ikke bare skal man ha inntektsutjevning generelt, men også mellom kjønn, aldersgrupper, regioner, m.v. I debatten er det til og med blitt hevdet at man må ha utjevning innenfor disse gruppene, blant annet er det blitt beklaget at det er så store forskjeller mellom pensjonister. Dette medlem vil i denne sammenheng peke på to ting: Det ene er et prinsipielt spørsmål om det er riktig å bruke statens maktapparat til å fjerne mangfoldet og den enkeltes tilpasningsfrihet, det andre er det pragmatiske spørsmål om utjevning i det hele tatt er verd alle kostnadene forbundet med det.

Dynamiske virkninger

       I sitt alternative budsjettopplegg har dette medlem gått inn for å fjerne mesteparten av progresjonen i skattesystemet. Empiriske undersøkelser, blant annet fra USA, viser at slike lettelser har en iboende dynamisk effekt. En viss økning i skattegrunnlaget som følge av dette budsjettalternativet bør derfor kunne påregnes allerede for året 1995. Dessuten vil man i kommende år kunne nyte godt av langsiktige effekter av dette medlems systemomlegging. Endringer i individenes valg av utdannelsesgrad og karrierevei kan forventes når signalet om at myndighetene ikke lenger vil straffe kreativitet og innsats når borgerne.

       Fordi disse dynamiske virkningene er vanskelig å måle, har man bevisst valgt å ikke saldere med slike størrelser. Derimot vil slike gevinster i sin helhet legges inn som styrking av budsjettet.

Hovedtrekk i representanten Stephen Bråthens budsjettalternativ

       Dette medlems alternative statsbudsjett for 1995 har som mål å redusere statens innflytelse over enkeltindividene og å konsentrere statens virksomhet til dens kjerneoppgaver, indre og ytre sikkerhet, infrastruktur, utdannelse og et sosialt sikkerhetsnett.

       Dette medlems alternativ legger opp til at statens utgifter til overføringer og drift reduseres med netto 33,6 mrd. kroner og at det gis skatte- og avgiftslettelser på totalt 25,5 mrd. kroner. Skatte- og avgiftslettelsene har en retning og profil som er egnet til å stimulere investeringer og nyskapning.

Et JA-budsjett med NEI-beredskap

       Dette medlems budsjettalternativ inneholder tiltak som er like relevante ved et ja som et nei til norsk medlemskap i EU. Unntaket er forslaget om ensidig avvikling av all toll med virkning fra 1.1.95, som kun lar seg gjennomføre om Norge blir stående utenfor tollunionen. Som en ytterligere forsterkning av denne Nei-beredskapen, vil dette medlem ved Stortingets ratifisering av GATT-avtalen, gå inn for å redusere satsene i det tollvern som da erstatter dagens kvoter og importforbud. Antydningsvis vil man kunne foreslå tollsatser for importerte matvarer satt til maksimum 100 %. Dette for å sikre konkurranse i det norske matvaremarkedet og forbrukerne EU-priser på matvarer også i en situasjon hvor Norge står utenfor.

Personskattelettelsene

       Dette medlem gir med sitt personskatteopplegg lavere skatt til alle skattytere, men vektlegger i første omgang å fjerne de mest skadelige delene av skattesystemet - den progressive bruttoskatten og den progressive formuesskatten til staten. Videre fjernes progresjonen i boligskatten samtidig som satsen senkes fra 2,5 til 1 %. Dette medlem går imot regjeringens forslag om å justere opp ligningstakstene med 10 %

       Skatt på arv og gaver avvikles og klassefradragene foreslås øket med hhv. 2.000 i klasse 1 og 4.000 i klasse 2.

       Barnetrygden foreslås øket utover Regjeringens forslag med:

       Den økte barnetrygden motsvares av et kutt i det statlige tilskudd til barnehager og av kutt i stimuleringstilskuddet.

Personrettede skatte- og avgiftslettelser:

Næringslivsrettede lettelser

       Dette medlem vil med sitt forslag til skatte- og avgiftslettelser, både direkte og indirekte, bedre næringslivets rammebetingelser. Viktige elementer er forslaget om full avvikling av den særnorske investeringsavgiften og den statlige formuesskatten.

       For små- og mellomstore bedrifter som rammes av delingsmodellen, vil forslaget om avvikling av toppskatt fjerne de mest åpenbare problemer. Differansen i skatt på kapital- og personinntekt vil med dette forslaget kun utgjøres av trygdeavgiften, og incentivene for omdefinering av personinntekt til kapitalinntekt vil således reduseres dramatisk.

       Dette medlem har videre funnet rom for en 2 %enhets lettelse i arbeidsgiveravgiften i Sone 1, hvilket i betydelig grad vil bidra til å redusere arbeidskraftskostnadene for bedrifter i det sentrale østlandsområdet.

Tiltak overfor næringslivet:

Kort om endringer på departementsnivå:

Sosialdepartementet

       Dette medlem støtter i hovedsak de rammer Regjeringen har foreslått for helse-, omsorgs- og sykehussektoren.

       Som et ledd i å redusere de offentlige utgiftene reduseres bevilgningene med mindre beløp på en rekke poster, herunder 150 mill. kroner på enslige forsørgere, 66 mill. kroner på statens ernæringsråd og 255 mill. kroner på trygdeetaten, til sammen 520 mill. kroner. Avtalefestet pensjon reduseres med 134 mill. kroner. Hovedinnsparingen utgjøres av endringene i sykelønnsordningen. Det innføres 2 karensdager og 80 % sykelønn ved egen og eget barns sykdom. Totalinnsparing på endret sykelønn er omlag 4 mrd. kroner.

       Som første ledd i en 5-årsplan med sikte på full likestilling av pensjonsytelsene til samboende og gifte pensjonister, er det med virkning fra 01.05.95 lagt inn 400 mill. kroner.

Utenriksdepartementet

       Dette medlem foreslår til dels store reduksjoner i den passive bistanden til u-landene. Bevilgningen til internasjonalt humanitært hjelpearbeid styrkes med 130 mill. kroner. Nettoreduksjonen på bistandskapitlet er omlag 5,9 mrd. kroner.

       Dette medlem ønsker friere handel og avvikling av avlat for proteksjonisme i form av tradisjonell u-hjelp. Det vises til forslag om avvikling av all toll, samt ønske om maksimumstollsatser på 100 % ved import av matvarer ved et EU-nei. Ved et EU-ja vil dette medlem arbeide for en friest mulig verdenshandel og med det lettet markedsadgang for u-landene.

Kommunal og arbeidsdepartementet

       Det kommunale og fylkeskommunale skatteøret oppjusteres til 1993-nivå, og fellesskatten til Skattefordelingsfondet nedsettes tilsvarende. Mindreinntekt til Skattefordelingsfondet, omlag 4,3 mrd. kroner, motsvares av tilsvarende kutt i skjønnstilskudd, tilskudd til inntektsutjevning og Nord-Norge-tilskuddet. Den ekstraordinære inntektsveksten i kommunene i 1994, eksklusiv 1,6 mrd. som følge av rentefallet, trekkes inn til fordel for statskassen. Også kommunesektorens gevinst ved nedsatt arbeidsgiveravgift trekkes inn. Rammeoverføringene til kommunene reduseres tilsvarende.

       Ekstraordinære sysselsettingstiltak reduseres med totalt 2,5 mrd. kroner. Tilskuddsordninger under SND avvikles og Husbanken gis ikke rammer for 1995, slik at institusjonen kun dimensjoneres for å ivareta inngåtte engasjementer og de forpliktelser som følger av dette. Dette medlem går imot regjeringens forslag til rentenedsettelse for eksisterende lån.

Finansdepartementet

       Reduksjonene er i all hovedsak reduksjoner i skatteadministrasjonen, som efter økt bruk av forenklede selvangivelser og de betraktelige forenklinger som ligger i dette medlems alternative skatteopplegg, burde ha rom for betydelige besparelser.

       For øvrig består innsparingen av generelle kutt ledsaget av rasjonaliseringskrav.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

       Reduksjonene på dette området går på å fjerne statlige tilskudd til områder som burde være et ansvar for den enkelte familie, såsom fritidsordninger, musikkopplæring og kurstilbud for voksne som ikke fører frem til formell kompetanse. Tilskudd til morsmålsopplæring fjernes. Timetallet i grunnskolen økes for på denne måten å prioritere kunnskapsformidlingen i skolen.

       Studiefinansieringen legges opp efter den modell som ble skissert av representanten Ellen Chr. Christiansen i innstillingen i forbindelse med behandlingen av meldingen om studiefinansiering, slik at all støtte til studentene gis i form av et øket stipend samtidig som alle andre former for subsidier og støtteordninger avvikles. Dersom en slik ordning ble fullt ut gjennomført ville dette gi en stipendandel på rundt 45 %.

       Det reduseres i tillegg på ulike forskningskapitler, med den tanke at staten i større grad bør være kritisk til hva slags forskning det bevilges statlige midler til.

Administrasjonsdepartementet

       Reduksjonene under dette kapittel er foruten generell effektivisering, blant annet avvikling av ordningene med pristilskudd og lovfestet momskompensasjon. Det legges videre opp til avvikling av ordningen med billige lån til statsansatte og reduserte bevilgninger til de politiske partier. Det forutsettes videre salg av deler av Statbyggs bygningsmasse. Salgsinntekter og reduserte kostnader er innregnet.

Kulturdepartementet

       På Kulturdepartementets område legges det opp til en kraftig reduksjon i pressestøtten, støtten til film/media og teater/opera. Også ordningen med kunstnerstipend, bevilgningene til billedkunst og musikkformål foreslås redusert. Det legges videre opp til effektivisering og kostnadskutt i departementets administrasjon.

       NRK-lisensen reduseres med 25 % som et første skritt på en fireårig utfasingsperiode for NRK som et lisensbasert kringkastingsselskap.

Barne- og familiedepartementet

       Det meste av reduksjonen på dette området er kutt i statlige barnehagetilskudd m.v., som i sin helhet fordeles ut igjen som et generelt tillegg i barnetrygden. Som det fremgår av avsnittet om personskattelettelser ovenfor, er dette tillegget differensiert efter barnets alder, hvor barn i barnehagemoden alder får det største tillegget. Tiltaket gjennomføres med virkning fra og med barnehageåret 95/96, og er satt i verk for at rundhåndede subsidier ikke bare skal komme de privilegerte med barnehaveplass til del.

       Det er videre foretatt reduksjoner i bevilgningene til barneombudet, forbrukerombudet, likestillingsrådet, likestillingsombudet m.fl.

Næringsdepartementet

       Næringsstøtte reduseres og SND gis ikke rammer for 1995. SND dimensjoneres efter dette kun for å ivareta inngåtte engasjementer og forpliktelser som følger av dette.

       Bevilgningene til bygging av skip reduseres og tilskuddssatsene reduseres med 2 prosentpoeng, fra hhv. 8 og 4 til 6 og 2 %. Reduksjonen er første trinn i en nedtrapping av skipsbyggingsstøtten til 0. Det antydes en utfasing over 4 år, om nødvendig på ensidig basis.

Landbruksdepartementet

       Generelle kutt i administrasjon og tilskudd. Landbruksbanken gis ikke nye rammer for 1995 og banken dimensjoneres for kun å ivareta inngåtte engasjementer. Renten holdes på 1994-nivå. Jordbruksavtalen reduseres med omlag 3 mrd. kroner.

Fiskeridepartementet

       Generell effektivisering samt innstramminger i bevilgningene for Fiskeridirektoratet, diverse fiskeriformål og kystadministrasjonen.

       Det legges videre opp til nedleggelse av Statens Fiskarbank.

Forsvarsdepartementet

       Dette medlem står fast på Forsvarskommisjonens anbefaling om fremtidig struktur i Forsvaret. Materiellinvesteringene økes med 1,1 mrd. kroner, men det bemerkes at rasjonaliseringspotensialet på drift på langt nær synes uttømt. Rasjonaliseringsarbeidet på dette området må derfor fortsette. Det er i budsjettopplegget lagt inn en viss innstramming, bl.a. i fellesutgifter FD, departementet, tele- og datatjenesten og voksenopplæringen, til sammen 165 mill. kroner. Dette medlem ønsker videre en vurdering av det norske FN-engasjementet, og da i særdeleshet UNIFIL i Libanon.

       Det legges ikke inn reduksjoner i bevilgningene til formålet i 1995, men det signaliseres at Norge i samråd med FN bør inngå samtaler om uttrekning av den norske infanteribataljonen slik at innsparinger kan påregnes i 1996.

Miljøverndepartementet

       På Miljøverndepartementets område foreslås det kutt i bevilgningene til miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembedene samt reduserte bevilgninger til miljøforskning. Det foreslås videre kutt i bevilgningene til tilskudd til organisasjoner samt reduserte bevilgninger til sentralbyråkratiet i departementet.

       Bevilgningen til kalking av vassdrag økes med 10 mill. kroner.

Samferdselsdepartementet

       Dette medlem går inn for delprivatisering av Gardermobanen, og at investeringsbehovet i NSB nedsettes med 630 mill. kroner. Det foreslås videre at drift, vedlikehold og investeringer nedsettes med til sammen 570 mill. kroner. Investeringer i statsbanenes trafikkdel nedsettes med 200 mill. kroner.

       Det stilles videre sterkere rasjonaliseringskrav til Postverket. Det tas ut rasjonaliseringsgevinst på 250 mill. kroner, samtidig som Postverkets reguleringsfond nedsettes med 200 mill. kroner.

       Vegadministrasjonen, samt drift av statens veger nedsettes med til sammen 380 mill. kroner. Bevilgningen til riksveier nedsettes med 200 mill. kroner, samtidig som det innføres strengere prioritering i forhold til kost/nytte ved igangsetting av nye prosjekter.

       Utover dette reduseres bevilgningene til kollektivtrafikk og subsidier til kortbanenettet og Hurtigruten.

Justisdepartementet

       Dette medlem motsetter seg den foreslåtte økningen i rettsgebyret, og vil foreslå at dette reduseres fra dagens nivå på 475 til 450 kroner.

       Politi og lensmannsetaten styrkes med totalt 270 mill. kroner, hvorav 200 mill. kroner er til materiellinvesteringer - primært kjøretøy og sambandsutstyr.

Hovedtall i representanten Stephen Bråthens alternative budsjett 1995

Netto utgiftsreduksjoner 33.633

Skatte- og avgiftslettelser 25.476

Budsjettunderskudd 12.643

Salg av eiendeler i statens forretningsdrift 20.000

Reduksjoner (Mill. kroner)

Sosialdepartementet -4.215

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet -1.150

Utenriksdepartementet -5.860

Kommunal- og arbeidsdepartementet -9.230

Finansdepartementet -597

Administrasjonsdepartementet -2.813

Kulturdepartementet -1.230

Barne- og familiedepartementet -2.076

Næringsdepartementet -1.110

Fiskeridepartementet -114

Miljødepartementet -194

Landbruksdepartementet -3.308

Samferdselsdepartementet -3.071

Forsvarsdepartementet +935

Justis- og politidepartementet +400

Netto utgiftsreduksjon -33.633

Salg av andeler i statens forretningsdrift 20.000