B.innst.S.nr.II (1994-1995)
Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1995 og om salderingen av Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1995.

5. Pengepolitikken og statsbankene

5.1 PENGE- OG VALUTAPOLITIKKEN

Sammendrag

       Retningslinjene for pengepolitikken ligger fast. Den operative retningslinjen for Norges Bank er fortsatt at penge- og valutapolitikken skal innrettes mot å videreføre en stabil valutakurs overfor de europeiske valutaene, i tråd med forskriften om kronens kursordning av 6. mai 1994. Rentenivået må tilpasses slik at en unngår vedvarende og omfattende intervensjoner. Det vil ikke være aktuelt å benytte så sterke virkemidler i form av intervensjoner og kortsiktige renteendringer for å holde stabil kronekurs som i et fastkursregime. Hvis det skjer vesentlige endringer i valutakursen vil virkemidlene bli innrettet med sikte på at valutakursen etter hvert bringes tilbake til utgangsleiet.

       Kronekursen har fortsatt holdt seg stabil. Norges Banks renter til bankene har vært holdt uendret også i oktober og november, og det har bare vært intervenert i valutamarkedet ved noen få anledninger. Foreløpige tall viser at Norges Banks valutareserver ved utgangen av november tilsvarte 140,9 mrd. kroner.

       Siden Nasjonalbudsjettet 1995 ble lagt fram har utviklingen i penge- og kapitalmarkedene vært preget av usikkerhet. I perioden sett under ett har de aller korteste norske rentene steget noe, mens de mer langsiktige rentene har falt.

       I St.prp. nr. 22 (1994-1995) Om fullmakt for opptak av innenlandske og utenlandske statslån ble det bedt om lånefullmakter for 1995. I proposisjonen ble det redegjort for statens finansieringsbehov ut fra anslagene i Nasjonalbudsjettet 1995, hvor det for 1995 ble anslått et brutto finansieringsbehov på 35.521 mill. kroner. Den tilsvarende størrelsen anslås nå til 15.785 mill. kroner. Nettofinansieringsbehovet anslås nå til 8.401 mill. kroner. Nedjusteringen på 19,7 mrd. kroner i brutto finansieringsbehov siden Nasjonalbudsjettet skyldes bl.a. en styrking av budsjettet med 10,0 mrd. kroner samt den foreslåtte ekstraordinære overføringen på 6,3 mrd. kroner fra Norges Bank av midler fra kursreguleringsfondet, jf. omtale under kap. 5351. Alternativet til å overføre 6,3 mrd. kroner til staten ville være å overføre midlene til Norges Banks overføringsfond. Da ville midlene blitt overført til staten i tre like store beløp i årene 1996-98. Den ekstraordinære overføringen innebærer således en forskyvning av overføringene fra Norges Bank ved at overføringen på 6,3 mrd. kroner i 1995 medfører 2,1 mrd. kroner mindre i overføringer pr. år fra Norges Bank til staten i perioden 1996-98. En videre styrking av statsbudsjettet vil være et viktig bidrag til å redusere lånebehovet i årene framover.

       Private og kommuners bruttogjeld innenlands gikk opp med 3,1 % de siste 12 månedene fram til utgangen av oktober. Den underliggende veksten har vært positiv i hele år, men veksten har avtatt siden i juli. Publikums bruttogjeld til utlandet gikk ned med 2,2 % de siste 12 månedene fram til utgangen av september. Publikums samlede bruttogjeld økte i denne perioden med vel 16,3 mrd. kroner, eller 1,5 %.

       Ifølge foreløpige tall fra Norges Bank var veksten i publikums likviditet (pengemengdeveksten) de siste 12 månedene fram til utgangen av oktober 7,4 %. Den underliggende veksten var også 7,4 % ved utgangen av oktober.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at retningslinjene for pengepolitikken ligger fast.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, er enig i at penge- og valutapolitikken skal innrettes mot å videreføre en stabil valutakurs overfor de europeiske valutaene, i tråd med forskriften om kronens kursordning av 6. mai 1994.

       Komiteen viser til at det er ulike syn i komiteen når det gjelder pengepolitikken. Komiteen viser i denne forbindelse til B.innst.S.nr.IV (1993-1994) pkt. 3.5.1.2.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det ikke er hensiktsmessig å knytte den norske valutaen reelt eller formelt bare til de europeiske valutaene.

       Disse medlemmer mener for det første at dette legger bindinger på den økonomiske politikken som i gitte situasjoner står i strid med å prioritere arbeid til alle foran andre økonomiske hensyn. En tilknytning til EUs valutaregime betyr at vi også må følge EUs rente- og inflasjonspolitikk som strider med målet om full sysselsetting.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer har gått imot norsk formell eller reell tilknytning til EUs valutasamarbeid ecu siden det første gang ble aktuelt ved Regjeringen Syses ensidige tilknytning høsten 1990. Disse medlemmer viser videre til de negative virkninger den norske tilknytningen hadde frem til løsrivelsen 10. desember 1992, med svært høye renter, tiltagende valutauro og spekulasjon og reduserte investeringer som følge.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at Stortingets flertall, mot disse medlemmers syn i revidert nasjonalbudsjett for 1994 ga sin tilslutning til en ny valutakursforordning som innebærer at norske kroner på nytt er blitt knyttet til EUs valuta, ecu.

       Disse medlemmer viser til at Norge ved folkeavstemningen 28. november har sagt « nei » til norsk medlemskap i EU. Disse medlemmer mener utfallet av folkeavstemningen må respekteres også ved at det ikke søkes en tett tilordning til Unionens økonomiske og monetære mål og virkemidler.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener EUs valutaenhet ecu er en ugunstig valutaforankring for Norge, også ut fra rent økonomiske betraktninger.

       Valutaomsetningen i andre deler av verden trenger ikke berøre Norge i særlig grad. Handelsministeren har imidlertid opplyst på spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti at alle EØS-valutaene samlet utgjør 11 % av valutaomsetningen i Norge. Erstattes disse med en felles EU-valuta, ecu, gjenstår dermed 89 % av valutaomsetningen. Norge vil dermed fremdeles være like sårbar for svingninger overfor særlig amerikanske dollar, men også overfor japanske yen og andre valutaer.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at den viktigste valuta for norsk utenrikshandel er amerikanske dollar. Disse medlemmer viser videre til at Norge utenfor EU vil ha gjennomgående lavere tollsatser overfor land utenfor EØS og til at dette betyr at norsk økonomi fortsatt vil kunne være langt mer åpen overfor andre deler av verden. Dette gjør det desto viktigere at norsk valuta har en annen forankring enn den rent vesteuropeiske ecu.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin fraksjonsmerknad i B.innst.S.nr.I (1994-1995) hvor det argumenteres for en flytende valuta. Dette er blitt aktualisert siden nei-resultatet i folkeavstemningen muliggjør en selvstendig politikk på dette området. Dette medlem vil presisere de to viktigste grunnene til ønsket om en flytende valuta. Den ene grunnen er at markedet, som ikke lar politiske preferanser påvirke sine kalkyler, gir en kontinuerlig korreksjon til de politiske myndigheter om sunnheten i den økonomiske politikken. Den andre og viktigste grunnen er at med en flytende valutakurs vil det ikke være noe som heter « for høyt generelt kostnadsnivå ». Markedet vil til enhver tid evaluere økonomiens styrke og balanse i utenriksregnskapet. Er prisene for høye til å gi balanse i utenriksregnskapet, vil valutakursen reduseres og dermed blir prisene lavere. Med et slikt regime vil man slippe de korporativistiske føringene som Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har slik forkjærlighet for.

       Komiteen viser til at nedjusteringen på 19,7 mrd. kroner i bruttofinansieringsbehov siden Nasjonalbudsjettet bl.a. skyldes en styrking av budsjettet med 10,0 mrd. kroner samt en foreslått ekstraordinær overføring på 6,3 mrd. kroner fra Norges Bank og midler fra kursreguleringsfondet. Komiteen har merket seg at den ekstraordinære overføringen innebærer en forskyvning av overføringene fra Norges Bank ved at overføringen på 6,3 mrd. kroner i 1995 medfører 2,1 mrd. kroner mindre i overføringer pr. år fra Norges Bank i staten i perioden 1996-98. Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 10.2 kap. 5351.

5.2 STATSBANKENE

5.2.1 Statsbankenes rammer

SNDs landsomfattende risikolåneordning

       Sammendrag Bevilgning til å dekke SNDs administrasjonskostnader foreslås økt med 8 mill. kroner i 1995 i forhold til Gul bok, jf. omtale i proposisjonen under kap. 2420, post 70. Dette foreslås dekket inn bl.a. ved å redusere SNDs tapsfondsbevilgning med 5,5 mill. kroner. Med en tapsprosent på 25 % innebærer dette at lånerammen under SNDs landsdekkende risikolåneordning reduseres med 22 mill. kroner i 1995 i forhold til Nasjonalbudsjettet 1995.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens opplegg til ramme for SNDs landsdekkende risikolåneordning for 1995.

       Komiteen viser til merknader under pkt. 10.88, kap. 2420 post 70 vedrørende SNDs administrasjonskostnader.

Statens lånekasse for utdanning

Sammendrag

       I forslaget til statsbudsjett for 1995 ble det foreslått å endre reglene for trygdedes adgang til støtte fra Statens lånekasse for utdanning. Stortinget gikk imot dette forslaget, og dette vil isolert sett medføre at anslaget for innvilgninger av nye utlån i 1995 øker med 115 mill. kroner i forhold til det som ble foreslått i statsbudsjettet. Likeledes vil innvilgningsrammene måtte økes med 50 mill. kroner fordi Regjeringens forslag om innstramming i maksimal støttetid for søkere i høyere utdanning ble forkastet. På den annen side vil Stortingets vedtak om ytterligere 1 prosentenhet økning av stipendandelen redusere behovet for innvilgninger av nye utlån i 1995 med 75 mill. kroner. Nettovirkningen av disse tre tiltakene blir således en økning av anslaget for nye innvilgninger i Statens lånekasse for utdanning i 1995 på 90 mill. kroner i forhold til opplegget i Nasjonalbudsjettet 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens opplegg til låneramme for Statens lånekasse for utdanning for 1995.

5.2.2 Statsbankenes rentesatser

Sammendrag

       Regjeringen foreslår i proposisjonen ingen endringer i statsbankenes rentesatser for 1995 i forhold til de satser som er fastsatt under den foreløpige budsjettbehandling.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, og har for øvrig ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995). Disse medlemmer går inn for å redusere utlånsrenten i Statens Fiskarbank til 7,5 %.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under pkt. 10.92.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Renten i Statens Fiskarbank settes til 7,5 % »

Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

       Komiteen medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil be departementet vurdere de uheldige forskjeller som Husbankens lånekunder nå opplever og legge fram forslag til endringer i Husbankens regelverk og rentesatser i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

       Disse medlemmer vil spesielt peke på den forskjell i rentebetingelser som er knyttet til Husbank-I lån gitt før og etter 1. januar 1993 og den forskjell som er mellom Husbank I-lån og Husbank II-lån.

       Disse medlemmer viser til vurderingene om å knytte renten på lån innvilget før 1. januar 1993 til statsobligasjonsrenten. Disse medlemmer ser at dette ville bringe dagens rentesats for disse lån ned på et riktigere nivå.

       Disse medlemmer vil be Regjeringen å vurdere en spesiell rentenedsettelse for borettslag knyttet til Boligsamvirkets fond for husleietap, eller tilsvarende ordninger. Boligsamvirkets fond for husleietap er opprettet med økonomisk støtte fra Stortinget og bygges gradvis opp gjennom premie fra de borettslag som tegner forsikring i ordningen. Fondet vil virke som en buffer i nedgangstider og hindre at boliger som blir stående tomme belaster de øvrige beboere i borettslaget.

       Disse medlemmer vil peke på at en rentenedsettelse på f.eks. en halv prosent vil stimulere til at flere borettslag tegner forsikring i ordningen. Dette vil bidra til å sikre Husbankens midler i nedgangstider. Ytterligere argument for en rentenedsettelse på disse lånene er at det er kostnadseffektivt og rasjonelt for Husbanken å forholde seg til borettslagenes system med kollektive lån. Rentenedsettelsen vil videre motvirke ekstraordinær refinansiering som ytterligere kan svekke Husbankens rolle og muligheter i markedet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.I (1994-1995), med forslag om reduksjoner i statsbankrammene og rentesubsidiene, slik at eventuell statlig støtte til boligkjøp i stedet kan gjøres mer målrettet. Disse medlemmer mener det er uheldig både samfunnsøkonomisk og for privatkunder og bedrifter rundt om i Norge, at statsbanker med særfordeler skummer markedet for de høyest pantesikrede boliglån, med den følge at sparebanker og forretningsbanker blir henvist til å ta den største risiko og samtidig får en ubalanse i sammensetningen av sine lån.

       Kristelig Folkepartis medlemmer viser til Kristelig Folkepartis merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995) om statsbankene der en sier seg tilfreds med at det signaliseres en ny politikk basert på en raskere tilpasning til markedsrenten. Disse medlemmer vil fortsatt peke på at denne omlegning går for sakte og at det også innen enkelte statsbanker er oppstått åpenbare misforhold. Etter disse medlemmers oppfatning gjelder dette bl.a. Husbank I-lån som er eldre enn 1993 som i dag ligger over Husbank II-lån hva angår rentenivå. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen i 1995 tar initiativ for å rette på dette.

5.2.3 Andre forhold vedrørende Statens lånekasse for utdanning

Misligholdte lån

Sammendrag

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har nå sendt på høring utkast til en Odelstingsproposisjon hvor det foreslås lovendringer som åpner for at Lånekassen kan overføre misligholdte lån til SI for innkreving etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Etter forslaget kan Lånekassen også bruke SI som namsmann for innkreving av fordringer etter lov om utdanningsstøtte. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for forslaget, herunder for forslag til kvartalsvise innbetalinger fra 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 2410.

Tapsavskrivning

Sammendrag

       I forslaget til statsbudsjett for 1995 ble det lagt inn en bevilgning under ymseposten til tapsavskrivning i Statens lånekasse for utdanning. Størrelsen på bevilgningen ble satt til 2.000 mill. kroner, men det ble understreket at størrelsen på behovet var beheftet med usikkerhet. Etter at Nasjonalbudsjettet 1995 ble lagt fram har det ikke framkommet opplysninger som tilsier at dette anslaget bør endres. Regjeringen foreslår derfor at 2.000 mill. kroner overføres fra ymseposten til en ny post 74 under utgiftskapittel 2410 Statens lånekasse for utdanning.

       I Nasjonalbudsjettet ble det redegjort for det planlagte systemet for regnskapsmessig avskrivning av uerholdelige fordringer. Finanskomiteen uttrykker i B.innst.S.nr.I (1994-1995) at den er enig i det foreslåtte opplegget. Systemet innebærer at anslag på tap pr. 31.12. i et år innarbeides i budsjettmaterialet påfølgende år med bevilgning året etter. Det vil dermed gå vel ett år fra tap konstateres i Lånekassen til det avskrives ved bevilgning over statsbudsjettet. De årlige bevilgningene til avskrivning vil, i tillegg til lån og tidligere inntektsførte renter, også dekke renter som påløper i tiden fra fordringen blir klassifisert som uerholdelig til den blir avskrevet. Dette gjelder også den bevilgningen som foreslås for 1995. En har kommet til at det vil være mest hensiktsmessig at hele bevilgningen samles under én ny post i budsjettet. Fordelingen av tapsavskrivninger på renter og hovedstol vil framkomme i Lånekassens regnskaper. Forslaget om en bevilgning til å dekke tap i Lånekassen innebærer ikke at kravet overfor den enkelte låntaker oppgis.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, har ingen merknad. Flertallet viser for øvrig til pkt. 10.31, kap. 2410 ny post 74.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at regnskapsjusteringen som tapsavskrivningen representerer, ikke må sees som et signal om at man skal ta lettere på gjeldsforfølgning ved misligholdte lån i Statens Lånekasse for utdanning.

Rentestøtte

Sammendrag

       Stortinget gikk imot Regjeringens forslag om å innføre månedlig utbetaling av studiestøtten for søkere over aldersgrensen for behovsprøving. Behovet for rentestøtte er isolert sett beregnet til å øke med 16,5 mill. kroner i forhold til statsbudsjettet på grunn av dette. I tillegg ble Regjeringens forslag om å stramme inn grensen for maksimal støttetid i høyere utdanning forkastet ved at Stortinget vedtok å opprettholde grensen på 8 år. Dette fører til en økning i rentestøttebehovet for 1995 på 0,7 mill. kroner. Vedtaket om å videreføre dagens regler for behovsprøving mot ytelser fra folketrygden vil forhøye rentestøttebehovet med 2,0 mill. kroner i 1995. Økning i stipendandelen medfører på den annen side 1 mill. kroner lavere rentestøtte. Samlet innebærer Stortingets vedtak at anslaget for rentestøtte til Lånekassen må økes med 18,2 mill. kroner i forhold til Nasjonalbudsjettet 1995.

       Avskrivningsbevilgningen til Lånekassen vil føre til at innlånsbehovet reduseres med et tilsvarende beløp. Dette medfører mindre renteutgifter for Lånekassen. På den annen side vil det ikke lenger bli inntektsført renter på de fordringene som nå er avskrevet. Dette reduserer renteinntektene, og samlet sett vil disse endringene føre til et økt rentestøttebehov på 28,6 mill. kroner. Låneadgangen for privatister vil medføre en økning i rentestøttebehovet på 4,8 mill. kroner. Totalt sett vil Regjeringen foreslå en bevilgning på 2.368,6 mill. kroner under post 72 Rentestøtte. Dette er en økning på til sammen 51,6 mill. kroner i forhold til forslaget til statsbudsjett for 1995.

       Ved framleggelsen av Nasjonalbudsjettet 1995 la en til grunn ekstraordinære innbetalinger av lån i Husbanken i 1994 på 16 mrd. kroner. På bakgrunn av ny informasjon fra Husbanken anslår en nå omfanget av ekstraordinære innbetalinger til 13 mrd. kroner. Dette medfører isolert sett om lag 6 mill. kroner i økt rentestøttebehov i 1995. Samtidig er anslaget for utbetalinger av nye lån i Husbanken i 1995 redusert fra 10,5 til 9 mrd. kroner siden Nasjonalbudsjettet, noe som isolert sett medfører redusert behov for rentestøtte til Husbanken i 1995 på om lag 6 mill. kroner. Nettoeffekten på rentestøtten i Husbanken er således anslått til null.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknad.

       Komiteen viser når det gjelder økning av bevilgningen til rentestøtte under kap. 2410 post 72 med 35,4 mill. kroner til pkt. 10.31.

5.2.4 Kommunalbanken - retningslinjer for utlån

Sammendrag

       I forbindelse med at systemet med delrammer i Kommunalbanken ble avviklet i 1991, ble det fastsatt kvalitative retningslinjer for bankens prioritering av utlån. På bakgrunn av at det hadde gått noe tid siden retningslinjene ble fastsatt, tok departementet et initiativ for å vurdere om det var hensiktsmessig å endre retningslinjene. Som omtalt i St.meld. nr. 9 (1994-1995) Verksemda til Noregs Kommunalbank i 1992 og 1993, tok en sikte på å komme tilbake til dette i forbindelse med Salderingsproposisjonen 1995.

       Etter departementets oppfatning vil det være hensiktsmessig å justere Kommunalbankens retningslinjer for prioritering av utlån, og det er fastsatt nye retningslinjer. Etter at de gamle retningslinjene ble fastsatt har bl.a. den nye kommuneloven trådt i kraft. Det er i mindre grad behov for detaljerte retningslinjer for hvordan banken skal prioritere sine utlån. I de nye retningslinjene er det åpnet for at Kommunalbanken kan yte lån til refinansiering. Lån til nyinvesteringer skal prioriteres foran lån til refinansiering.

       De nye retningslinjene for Kommunalbankens prioritering av utlån er som følger:

       Kommunalbanken har i dag ikke anledning til å innvilge mer enn 50 % av utlånsrammen i første halvår og 75 % innen 3. kvartal. Departementet har gått inn for å gi Kommunalbanken noe større handlefrihet på dette punktet, og utlånsbegrensningene er derfor økt til 60 % av lånerammen i første halvår og 80 % av rammen innen 3. kvartal. Bakgrunnen for endringen knytter seg til at kommunene i stor grad tar opp ett samlet lån for alle årets investeringer, og ønsker å få låneopptaket avgjort tidlig på året for deretter å foreta delutbetalinger i løpet av året. Endringen i Kommunalbankens utlånsbegrensninger i løpet av året medfører ikke endringer i utlånsbegrensningene for de andre statsbankene.

       Kommunalbankens utlånsramme er, i likhet med de andre statsbankene bortsett fra SND, knyttet til bankens brutto innvilgninger av utlån. Banken har ønsket å erstatte dette med en ramme for netto utlånsvekst. Dersom banken får en ramme for netto utlånsvekst, vil innløsninger av eldre lån som nyttes til nye utlån i utgangspunktet ikke belaste bankens ordinære innvilgningsramme. Kommunene har i dag gode muligheter til å låne andre steder enn i Kommunalbanken. Derfor er ikke bankens utlån i dag et like effektivt virkemiddel for å påvirke kommunesektorens investeringsaktivitet som det har vært tidligere. Betydningen av å fastsette en bruttoramme i stedet for en nettoramme for bankens utlånsaktivitet blir dermed også mindre. Departementet er på det grunnlag i prinsippet innstilt på å styre bankens utlånsvirksomhet ved hjelp av en ramme basert på netto utlånsvekst i stedet for en ramme for brutto utlån. Det vurderes som mest hensiktsmessig å ta sikte på at en slik omlegging innarbeides i neste års statsbankopplegg og dermed gjøres gjeldende fra og med 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til B.innst.S.nr.I (1994-1995) med en redusert låneramme for Kommunalbanken fra 3,1 mrd. kroner i 1994 til 2,8 mrd. i 1995. Disse medlemmer vil foreslå at den nåværende låneramme videreføres med 3,1 mrd. kroner i 1995.