B.innst.S.nr.II (1994-1995)
Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1995 og om salderingen av Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1995.

13. Saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1995

13.1 ENDRINGER SOM FØLGE AV TILLEGGSPROPOSISJONER OG STORTINGETS BUDSJETTBEHANDLING

Sammendrag

       Som følge av forslag i tilleggsproposisjoner, er det oljekorrigerte underskuddet økt med 118 mill. kroner. Dette inkluderer utgifter foreslått i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1994-1995) som fremmes samtidig med denne proposisjonen. Netto oljeinntekter er øket med 2.475 mill. kroner bl.a. som følge av høyere produksjon og en justering av gassprisforutsetningene. Underskuddet før lånetransaksjoner er dermed redusert med 2.357 mill. kroner. Finansieringsbehovet er ikke endret. I tabellene 2,3,4 og 5 i vedlegg 3 til proposisjonen er det gitt en oversikt over forslagene i tilleggsproposisjonene.

       Avgitte innstillinger og vedtak i Stortinget (i den grad dokumenter om disse foreligger pr. 8. desember 1994), har bidratt til en økning i utgifter ekskl. lån og petroleumsvirksomhet med 903 mill. kroner, mens inntekter ekskl. tilbakebetalinger, oljeskatter og statlig petroleumsvirksomhet er øket med 12 mill. kroner. Det oljekorrigerte underskuddet er som følge av dette øket med 891 mill. kroner som følge av Stortingets foreløpige behandling av budsjettet. Dette beløpet inkluderer ikke at Stortinget ikke sluttet seg til Regjeringens forslag om å oppheve fritaket for autodieselavgift for busser. Inkluderes dette, er underskuddet øket med om lag 1,2 mrd. kroner. Finansieringsbehovet er redusert med 100 mill. kroner. I tabellene 6, 7, 8 og 9 i vedlegg 3 er det gitt oversikt over endringene ved Stortingets behandling.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Stortingets behandling etter 9. desember ikke har medført endringer vedrørende vedtak om utgifter og inntekter i forhold til beskr ivelsen ovenfor.

13.2 STATSBUDSJETTETS HOVEDTALL OG BALANSE I SALDERINGSPROPOSISJONEN

Sammendrag

       I oppstillingen nedenfor er ført opp hovedtallene for statsbudsjettet 1995 i samsvar med forslagene i salderingsproposisjonen. Til sammenligning er ført opp tilsvarende tall i Gul bok (mill. kroner):

       Av tabellen fremgår at utgiftene utenom lån og petroleumsvirksomhet er redusert med 1.344 mill. kroner i forhold til forslaget i Gul bok. Inntektene utenom tilbakebetalinger og oljeinntekter er økt med 4.692 mill. kroner. Skatter og avgifter inkl. overføring fra skattefordelingsfondet, men ekskl. oljeskatter, øker med 4.298 mill. kroner. Det oljekorrigerte underskuddet er dermed redusert med 6.036 mill. kroner til 46.576 mill. kroner. Netto oljeinntekter er økt med 3.075 mill. kroner, slik at det samlede underskudd før lånetransaksjoner er redusert med 9.111 mill. kroner til 8.269 mill. kroner. Disse tallene inkluderer ikke oljefelt som vurderes bygget ut i 1995. Dersom forventede utgifter og inntekter fra slike felt tas med, anslås underskuddet før lånetransaksjoner til 10.880 mill. kroner. I kap. 1 i denne proposisjonen er slike petroleumsfelt inkludert i anslaget på underskudd.

       Utlån og avdrag netto reduseres med 9.717 mill. kroner til 4.906 mill. kroner. Det samlede finansieringsbehov reduseres dermed med 18.828 mill. kroner til 13.175 mill. kroner. Dette beløp foreslås i proposisjonen ført opp under kap. 5999, Statslånemidler.

       Folketrygdens utgifter er redusert med 256 mill. kroner. Inntektene fra arbeidsgiveravgiften og trygdeavgiften anslås nå 150 mill. kroner lavere enn ved fremleggelsen av Gul bok 1995. Folketrygdens finansieringsbehov reduseres derfor til 38.065 mill. kroner.

       Under folketrygdens utgiftskapitler er det ikke regnet med utgifter til regulering av pensjonsytelsene pr. 1. mai 1995 og heller ikke med utgifter til regulering av takster for leger, fysioterapeuter m.v. og lønnsregulering for ansatte i trygdeetaten. Det er imidlertid avsatt reserver for dette på Ymse-posten i statsbudsjettet. Folketrygdens finansieringsbehov i 1995 kan derfor bli større enn 38.065 mill. kroner.

13.3 DE ENKELTE FRAKSJONERS OPPLEGG VED SALDERINGEN

Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har i arbeidet med salderingsinnstillingen lagt vekt på å sikre tilslutning til Arbeiderpartiregjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer konstaterer etter behandlingen i finanskomiteen at Regjeringen gjennom Stortingets endelige budsjettvedtak får tilslutning til alle hovedelementer i budsjettframlegget. Disse medlemmer viser til at dette blant annet er oppnådd gjennom enkeltstående budsjettavtaler mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti samt mellom Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Budsjettavtalene omfatter hver for seg omdisponeringer av utgifter og inntekter som på årsbasis er like store. Avtalene har hver for seg en ramme på 1032 mill. kroner på årsbasis, hvorav 997,5 mill. kroner omfatter likelydende forslag i de to avtalene. I hovedsak som følge av forskjellene mellom virkningene på årsbasis og virkningen på budsjettet for 1995, vil budsjettet for 1995 isolert sett bli svekket med 246,7 mill. kroner.

       Disse medlemmer konstaterer at budsjettavtalene sikrer tilslutning til de mest sentrale elementene i budsjettforslaget, herunder forslaget om en egen tiltakspakke for næringslivet på omlag 1,6 mrd. kroner, økt merverdiavgift med 1 % og en kraftig reduksjon i budsjettunderskuddet.

       Budsjettavtalene innebærer at Regjeringens forslag til redusert investeringsavgift med 1 % er erstattet med et forslag om redusert arbeidsgiveravgift på 0,2 % i alle avgiftssoner hvor det betales avgift.

       Disse medlemmer viser til at utgiftene ut over dette økes med 57,5 mill. kroner som følge av manglende overlapping mellom de to avtalene og andre forslag som Arbeiderpartiet stiller seg bak. Dette motsvares av at Arbeiderpartiet sikrer flertall for tilsvarende reduksjoner på andre budsjettposter.

       Disse medlemmer viser til merknader i B.innst.S.nr.I hvor disse medlemmer forutsetter at Regjeringen i salderingsproposisjonen må fremme forslag som gjenoppretter uheldige svekkelser av budsjettbalansen som følge av Stortingets behandling eller budsjettvedtak som på en avgjørende måte endrer budsjettets innretning og prioritering. Disse medlemmer konstaterer at dette i salderingsinnstillingen, og dermed i endelig budsjettvedtak, er fulgt ved at underskuddet blir betydelig redusert i forhold til det opprinnelige budsjettforslaget og at det er flertall for hovedlinjene i budsjettframleggets innretning og prioriteringer. Disse medlemmer legger særlig vekt på at det er et flertall for gjennomføringen av Arbeiderpartiets solidaritetsmilliard.

Senterpartiet

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine fraksjonsmerknader i pkt. 14.4

Høyre

       Komiteens medlemmer fra Høyres viser til at Høyres mål for den økonomiske politikken for 1995 er å begrense skadevirkningene på økonomien og for næringslivet av at Norge valgte å stå utenfor Den Europeiske Union. Slik sett inneholder Høyres økonomiske opplegg for det salderte statsbudsjettet for 1995 enkelte nye elementer i forhold til Høyres alternative statsbudsjett. Dette gjelder særlig tiltak som er rettet inn for å gjenreise tilliten til norsk økonomi.

Høyres skatte- og avgiftsopplegg i salderingen 1995

       (i forhold til Regjeringens forslag i salderingsproposisjonen.)

       Høyres økonomiske opplegg for 1995 omfatter en rekke forslag til utgiftsreduksjoner og påplusninger på prioriterte områder som ikke er tatt opp på nytt i denne innstilling. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Høyres merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995). Med denne bakgrunn tas ikke disse forslagene opp på nytt med unntak av de som direkte berøres i salderingsproposisjonen. På denne bakgrunn gir tabellen under en oversikt over hovedtallene i Høyres salderingsbudsjett for 1995 dersom en tar hensyn til hele Høyres alternative opplegg.

Hovedtall i Høyres salderte budsjett 1995

Budsjettvirkning

i mill. kroner

Netto utgiftsreduksjon 14.070

Skatte- og avgiftslettelser 6.420

Balanseforbedring 7.832

Budsjettunderskudd i Høyres alternativ - 3.068

Salg av eiendeler i statens forretningsdrift 5.000

Balanseforbedring inkl. engangseffekter 12.650

Budsjettoverskudd etter engangseffekter ved salg 1.750

Kristelig Folkeparti

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til sin særmerknad i pkt. 14.7 hvor disse medlemmers prioriteringer og vurderinger er gjengitt.

       Disse medlemmer har lagt vekt på å ikke svekke budsjettbalansen i nevneverdig grad ut over Regjeringens opplegg, selv om disse medlemmer ikke har sett på denne balansen som avgjørende for norsk økonomi.

       Disse medlemmers forslag og endringer summerer seg slik:

Økte utgifter/reduserte inntekter

Brannsikring av kirker 16,000 mill kr

Eldreinstitusjoner jøder og adventister 5,000 mill kr

Nei til egenandel på fotsenger 4,000 mill kr

Ungdomstiltak storbyer 10,000 mill kr

Europa-programmet 6,000 mill kr

Fylkesveger 20,000 mill kr

Statens fond for alkoholfrie hoteller 40,000 mill kr

Prosjektering høgskolebygg Volda/Ålesund 2,000 mill kr

Stad skipstunnel 5,000 mill kr

Sjøfolk 100,000 mill kr

Ymse kulturformål 0,607 mill kr

Forsvaret 22,550 mill kr

Rovviltskader 5,000 mill kr

Politi- og lensmannsetaten 15,000 mill kr

Eksportfremmende tiltak 13,000 mill kr

Gebyrstipend 16,000 mill kr

Støtte til organisasjoners arbeid blant innvandrere 5,000 mill kr

Kjørevegsavgiften NSB 24,500 mill kr

Skogbruket 10,000 mill kr

Postverket 100,000 mill kr

Fraktutjevning bensin 20,000 mill kr

Arbeidstilsynet 8,000 mill kr

Miljøtiltak i Øst-Europa (Kola) 25,000 mill kr

Nei til EU / Europabevegelsen 2,000 mill kr

Informasjon om Europa 6,000 mill kr

Sum 480,657 mill kr

Reduserte utgifter/økte inntekter

Utbytte fra statens banksikringsfond/ bankinvesteringsfondet 371,000 mill kr

Postbanken 100,000 mill kr

Godt Norsk 10,000 mill kr

Sum 481,000 mill kr

Venstre

       Komiteens medlem fra Venstre går inn for et strammere budsjettopplegg enn Regjeringen. I B.innst.S.nr.I (1994-1995) la Venstre fram et budsjettopplegg med 7,5 mrd. kroner lavere underskudd enn det framlagte statsbudsjett. I forbindelse med salderingen innebærer Venstres opplegg en bedring av budsjettbalansen med om lag 4 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette inkluderer engangseffekter ved salg av statlige eierandeler, først og fremst i forretningsbankene. Venstre går imot forslaget om økt merverdiavgift, går inn for å oppheve fritakene for elektrisitetsavgift og fremmer forslag om å sette ned arbeidsgiveravgiften med 1,5 %.

       Dette medlem viser til følgende hovedtall i Venstres forslag:

Mill. kr .

Forbedring av balanse på inntektssiden: 55

Forbedring av balanse på utgiftssiden: 3.949

Rød Valgallianse

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at Rød Valgallianses forslag til statsbudsjettet har en totalt annen innretting enn Regjeringas forslag. Hovedtrekka ved forslaget vårt er å styrke offentlig sektor, spesielt kommuner og fylkeskommuner, både for å bygge ut velferdsstaten, og for å få flere folk i arbeid. Forslaga våre har en klar kvinneinnretting, spesielt vil vi ta et kr afttak for å fjerne kjønnsfradraget i offentlig sektor som et viktig steg på vegen mot likelønn i hele samfunnet. Vi foreslår også omfattende forsøk med 6-timersdagen. For å finansiere dette vil vi redusere investeringene i oljesektoren og senke utvinningstakten, redusere topplønningene i staten, redusere bevilgningene til Forsvaret og vegbygging. I tillegg har har Rød Valgallianse fremmet et omfattende skatteforslag som etter egne og Finansdepartementets beregninger vil bety økte inntekter til staten på ca 19 mrd. kroner på årsbasis, og ca 10 mrd. kroner i økte inntekter til kommuner og fylkeskommuner.

       De siste månedene er det blitt stadig tydeligere at rike privatpersoner og selskaper i Norge nå får helt eventyrlige profitter. Eierinntektene i fastlands-Norge nådde en historisk topp i 1993, og de vil bli enda mye høyere i 1994 og 1995. Dagens Næringsliv hevdet den 14. oktober i år at helt ferske beregninger viste at de største børsnoterte selskapene ville skuffe inn over 23 mrd. kroner i samlet nettoresultat i år - 10 mrd. kroner mer enn i rekordåret 1993. Rød Valgallianses skatteforslag tar fra de de rike ved å skjerpe toppskatten på høge inntekter, skjerper formuesskatten kr aftig, og sørger for en reell skattlegging av aksjeeiere og aksjeselskaper.

       Noen av forslagene våre er så vidtgående at det ikke er realistisk at de kan gjennomføres fra årsskiftet. Men vi har regna med årsvirkningen av dem likevel, både når det gjelder utgifter og inntekter. Andre av forslagene våre er så vidtgående og uprøvde at det nødvendigvis må bli usikr e anslag på noen områder. Likevel viser vi at det går an å disponere annerledes, også innafor rammen av kapitalismen.

       Samla sett vil forslagene våre gi et budsjett med større overskudd enn det Regjeringa legger opp til, i størrelsesorden 4,5 mrd. kroner. Hvis Regjeringa hadde regnet budsjettbalansen på samme måte som de gjør i EU og de fleste andre land, og ikke på den spesielle norske måten der en bokfører statens investeringer som driftsutgifter hvert år, ser vi at også Regjeringas forslag faktisk gir overskudd på statsbudsjettet allerede i år.

       Samtidig blir kommuner og fylkeskommuner, som representerer det meste av det vi kaller velferdsstaten, utsatt for stadige nedskjæringer. Det er en skr ikende kontrast mellom den grunnrike norske staten og de fattige kommunene. Samtidig som det blir dokumentert gang på gang at pleietrengende og eldre lever under uverdige forhold, at skolen er i kr ise mange steder, at sjukehus må stenge avdelinger fordi de ikke har midler til stillinger, finnes det faktisk flere titusener arbeidsløse som kunne være med og løse oppgavene i kommunal sektor. I tillegg til den menneskelige tragedien arbeidsløsheten er, er dette et samfunnsøkonomisk sløseri uten like. Så lenge det er slik, må det være fullstendig feilslått politikk å sette alt inn på bedring i budsjettbalansen.

Kommunesektoren

       Rød Valgallianse vil styrke fylker og kommuner med til sammen 20 mrd. kroner i en kombinasjon av økte statlige tilskudd og økte skatteinntekter. I tillegg foreslår vi 2,1 mrd. kroner i øremerka tilskudd for å heve minstelønna og godt på veg fjerne « kjønnsfradraget » i offentlig sektor. Vi foreslår også at barnehager skal være gratis, som skolene, en merutgift på 5,7 mrd. kroner.

       En slik styrking av kommuneøkonomien vil også gi rom for å avskaffe de usosiale egenandelene, som i dag fungerer som en ekstraskatt på sjukdom og alderdom.

       Rød Valgallianses representanter i kommunestyrer og fylkesting blir stadig beskyldt for å være uansvarlige når de fremmer forslag som går utover budsjettrammene i kommunesektoren. I dette forslaget viser vi at penga finnes, og at det er rammene for kommuner og fylker som er for trange.

Redusert arbeidsløshet

       Rød Valgallianse setter av 2 mrd. kroner til offentlig industrireising på steder der det er stor arbeidsløshet på grunn av industrinedlegging. Sammen med den kr aftige styrkinga av økonomien i kommunesektoren, regner vi med at dette kan halvere arbeidsløsheten, og føre til en positiv utvikling som kan få arbeidsløsheten lenger ned på sikt.

       På den andre sida kutter vi tiltaksplasser, unntatt for yrkesvalghemma, og vi regner med halvering av utgiftene til dagpenger.

Skatteforslag - ta fra de rike

       Rød Valgallianse har satt fram et omfattende skatteforslag som skjerper formuesskatten for store formuer, utvider formuesskattegrunnlaget ved å beregne aksjeverdier på en riktigere måte, og oppheve skattebegrensningsregelen. Videre vil Rød Valgallianse skattlegge aksjeutbytte og aksjegevinster fullt ut, innføre 20 % statsskatt for aksjeselskaper, og skjerpe toppskatt og utvide beregningsgrunnlaget for personlig skattepliktige. Sammen med forslaget om å beholde det kommunale og fylkeskommunale skattøret på 1993-nivå, vil Rød Valgallianses forslag netto øke statens skatteinntekter med omlag 19 mrd. kroner pr. år, og kommunesektorens netto skatteinntekter med omlag 10 mrd. kroner.

Utviklingshjelp til fattige land - ikke til norsk kapitalisme

       Rød Valgallianse vil omfordele utviklingshjelpen kr aftig, vekk fra støtte til norsk næringsliv og over til støtte til frigjøringsbevegelser og progressive regimer. Vi vil støtte bevegelser for å slette u-landsgjelda.

Viktige budsjettøkninger

       Rød Valgallianse vil bruke 3,7 mrd. på å øke alderspensjonen, og 1,2 mrd. på økt trygd til uføre og enslige forsørgere. Vi foreslår å senke renta i Statens lånekasse for utdanning til 4 %, og foreslår 30 % stipendandel som et skr itt på vegen mot full stipendfinansiering. Rød Valgallianse foreslår Husbankr enta satt til 4 % for lån tatt opp etter 1. januar 1984, og 6 % for eldre lån. Dessuten foreslår vi tilleggsbevilgninger til NSB til investeringer på til sammen 2 mrd. kroner - noe som faktisk er nødvendig dersom løftene i Regjeringas Jernbaneplan skal holdes.

Rød Valgallianses viktigste budsjettkutt

       Rød Valgallianse foreslår å kutte oljeinvesteringene med 10 mrd. kroner, og forsvarsbudsjettet med 2 mrd. kroner. Vi mener at det eksisterende vegnettet i Norge i hovedsak er bra nok for et kr aftig redusert bilbruk, og motsvarer økt satsing på tog og kollektivtrafikk med en innsparing på 4 mrd. kroner på veger. Vi foreslår å kutte alle bevilgninger til ny Hovedflyplass.

Opplegg for salderinga

       Siden de aller fleste av Rød Valgallianses gode forslag blei grundig nedstemt ved Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet i høst, ser vi ingen hensikt i å fremme dem på nytt ved salderingsbehandlingen. Derfor har vi bare tatt opp noen få forslag til ny behandling. Ved avstemminga kommer vi til å støtte andres forslag som går i riktig lei, sjøl om de ellers bare er egna til å flikke på problemene.

       Rød Valgallianses standpunkttaking i denne innstillinga handler derfor stort sett om å gi subsidiær støtte til andres forslag som vi mener peker i riktig retning. Et eksempel på dette er vår støtte til SVs forslag om å redusere AAN-bevilgningen. Rød Valgallianses primære standpunkt som vi la fram under behandlinga av sosialbudsjettet, er å kutte alle bevilgninger til AAN. En del av de forslagene som Rød Valgallianse nå gir subsidiær støtte til er også forslag som ville vært helt unødvendig om Rød Valgallianses egne budsjettforslag var blitt vedtatt. Dette gjelder bl.a. innen arbeidsmarkedsetaten og sysselsettingstiltak.

Representanten Stephen Bråthen

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, har under komiteens arbeid med salderingsproposisjonen foreslått endringer som gir hovedtall som vist nedenfor. Disse tallene er eksklusiv engangseffekter som følge av salg av aksjer og eiendeler i statlig virksomhet. Dersom også disse merinntekter innregnes, og dette medlems forslag til salgsfullmakt fremmet i B.innst.S.nr.I (1994-1995) legges til grunn, vil dette medlems alternativ gi et overskudd på omlag 15,5 mrd. kroner i forhold til flertallets opplegg i B.innst.S.nr.II (1993-1994).

Hovedtall i representanten Bråthens opplegg i forhold til salderingsinnstillingen (millioner kroner):

Endringer i forhold til salderingsproposisjonen -764

Egne forslag til utgiftsreduksjoner/-økninger -20.100

Samlede utgiftsreduksjoner 20.864

Skattelettelser 1.462

Avgiftslettelser 12.484

Uendret skattøre for etterskuddspliktige og avgiftslettelser 750

Samlede skatte- og avgiftslettelser 14.696

Bedret budsjettballanse 6.168