B.innst.S.nr.II (1994-1995)
Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1995 og om salderingen av Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1995.

14. Fraksjonsmerknader

14.1 ARBEIDERPARTIET OG SOSIALISTISK VENSTREPARTI

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige om følgende:

1.032 mill. kr

14.2 ARBEIDERPARTIET OG Kristelig FOLKEPARTI

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti er enige om følgende:

14.3 ARBEIDERPARTIET

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at målet for den økonomiske politikken er et tryggere og mer rettferdig samfunn med arbeid for alle og økt livskvalitet for det enkelte menneske. Disse to målene er uløselig knyttet til hverandre både fordi arbeidsledigheten er den viktigste årsaken til sosiale forskjeller og fordi arbeid i seg selv skaper en meningsfull hverdag. Høy ledighet er sløsing med menneskelige ressurser og innebærer økte utgifter og reduserte inntekter for staten. På sikt er derfor ledigheten den største trusselen mot velferdssamfunnet. Skal vi ha evnen til å ta vare på hverandre i framtiden, må det enkelte menneske ha frihet til å utvikle sin individualitet innenfor fellesskapets rammer. Da blir også fellesskapet sterkere. Den største trusselen mot denne individuelle frihet er i dag den altfor høye ledigheten.

       Produksjon og forbruk må samtidig skje i pakt med de grenser naturen setter, og forvaltningen av ressursene må være forsvarlig i et langsiktig perspektiv. En utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov, uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter til å tilfredstille sine behov, må være målet for den økonomiske politikken. Dette fordrer at den økonomiske veksten må få et nytt innhold og at det økonomiske samkvemet i verdenssamfunnet må endres. En slik bærekr aftig utvikling kan bare nås gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid.

       Mange av de viktigste utfordringene vi står overfor vil fremdeles være internasjonale og fordrer derfor internasjonale løsninger. Norge må derfor satse ytterligere på internasjonalt forpliktende avtaler som redskap for å løse de problemene vi står overfor.

Utfordringer i den økonomiske politikken

       Disse medlemmer peker på at vi i dag kan høste fruktene av en konsekvent og langsiktig økonomisk politikk som har hatt og har som sitt hovedmål å redusere arbeidsledigheten. Ledighetstallene utenom arbeidsmarkedstiltakene har passert 100.000 på vei nedover og er ved utgangen av november på i underkant av 94.000 personer. Fokus må fortsatt holdes på ledighetsproblemet. Det er ikke nok at vi har fått den negative utviklingen til å snu. Ledigheten må ytterligere ned. Det er derfor viktig at den politikken som er trukket opp i « solidaritetsalternativet » i Langtidsprogrammet 1994-1997 videreføres.

       Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet de siste årene er brukt aktivt for å bekjempe ledigheten og for å løse andre viktige samfunnsoppgaver. En betydelig del av underskuddene på statsbudsjettet skyldes aktive tiltak for å sikr e større sysselsetting. Muligheten til å føre en aktiv finanspolitikk forutsetter imidlertid at staten har tilstrekkelig økonomisk handlefrihet. Når det nå går bedre i norsk økonomi er det viktig at man bruker oppgangen til å redusere underskuddet på statsbudsjettet. Bare på denne måten kan vi bedre statens finansielle situasjon og dermed bevare den finanspolitiske handlefriheten.

       Utover i neste århundre vil økte pensjonsutbetalinger sammen med reduserte inntekter fra petroleumsvirksomheten medføre økte belastninger på offentlige budsjetter. Derfor må en allerede nå ta høyde for denne utviklingen. En må være forsiktig med å sette i verk nye kostnadskr evende reformer. Snarere må politikken rettes inn mot å styrke grunnlaget for de reformer som allerede er gjennomført eller vedtatt. Hovedutfordringen nå er etter disse medlemmers syn derfor gradvis å redusere underskuddet og samtidig holde innsatsen mot ledigheten på et høyt nivå. Regjeringens forslag til saldert statsbudsjett er i tråd med denne tankegangen.

       Utsiktene for investeringer og eksportutvikling de nærmeste årene er avhengig av utviklingen i norsk økonomi. Dette kr ever at den økonomiske politikken innrettes slik at denne usikkerheten reduseres mest mulig. Disse medlemmer peker på at en slik politikk må styrke næringslivets muligheter og trygge grunnlaget for framtidige investeringer og produksjon i Norge. Behovet for å styrke tilliten til norsk økonomi og motvirke uro på penge- og valutamarkedet øker.

       Økt internasjonalisering og åpning av nye markeder vil uansett kr eve betydelige omstillinger i norsk økonomi. En styrking av grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting vil i økende grad kr eve deltagelse i internasjonale markeder og økonomisk samarbeid over landegrensene. Blant annet innebærer GATT-avtalen og EØS-avtalen at norske bedrifter vil eksponeres for utenlandsk konkurranse i økende grad. Dette vil spesielt være en utfordring for de næringer som i dag er skjermet fra internasjonal konkurranse og som vil møte konkurranse utenfra. Disse medlemmer peker på at man i en slik situasjon tilstreber en gradvis tilpasning til økt konkurranse slik at de postitive effekter av økte kr av til lønnsomhet og rasjonell drift kan komme som et resultat av en positiv tilpasning også fra næringenes side.

       Disse medlemmer viser til at utbyggingstakten i petroleumssektoren trolig passerte en topp i 1993. Et klart lavere nivå på petroleumsinvesteringene utover på 1990-tallet i forhold til de siste 2-3 årene, kr ever omstilling i deler av norsk næringsliv. I denne situasjonen er det spesielt viktig med fortsatt moderat pris- og kostnadsvekst, slik at den konkurranseutsatte sektor styrkes og slik at det vokser fram ny industri og annen produksjon som kan konkurrere med bedrifter fra andre land. En lav pris- og kostnadsvekst er en avgjørende faktor for en fortsatt positiv utvikling i konkurranseevnen til norsk næringsliv og dermed for utviklingen i norsk økonomi på sikt. Disse medlemmer vil derfor legge stor vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet med partene i arbeidslivet.

       Renteutviklingen framover representerer et usikkerhetsmoment. Den kr aftige rentenedgangen gjennom 1993 har bidratt til oppsvinget i innenlands etterspørsel. Den siste tids renteuro skyldes blant annet usikkerhet knyttet til utviklingen på valutamarkedet for norske kroner og i norsk økonomi generelt. En positiv rentedifferanse til tyske mark, er i løpet av året snudd til et rentepåslag. Dette på tross av at norsk økonomi i det samme tidsrommet har styrket seg. De realøkonomiske forholdene har derfor gitt mindre utslag på rentenivået enn andre utenforliggende faktorer. Realøkonomiske forhold tilsier imidlertid at rentedifferansen til blant annet tyske mark bør reduseres og, hvis den positive utviklingen fortsetter, føre til en negativ rentedifferanse. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringens evne til å etablere tillit til stabilitet i den økonomiske politikken har bidratt positivt til et redusert rentenivå.

Hovedlinjene i den økonomiske politikken

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet siden 1993 har lagt « solidaritetsalternativet » til grunn for sin økonomiske politikk. Denne politikken er skissert i Sysselsettingsutvalgets innstilling i NOU 1992:28 , i Arbeiderpartiets program og i Regjeringens Langtidsprogram for 1994-97, og er en politikk for å styrke sysselsettingen og verdiskapingen i privat sektor gjennom å bedre næringslivets kostnadsmessige konkurranseevne. Videre understrekes nødvendigheten av å utnytte mulighetene i offentlig sektor gjennom å omdisponere fra passive overføringer til aktive sysselsettingstiltak. Kompetansenivået styrkes gjennom en massiv utbygging av utdanningstilbudet og arbeidsmarkedstiltak. Økonomiens virkemåte bedres gjennom tiltak for effektivisering og bedre konkurranse innenfor ulike områder.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 1995 innebærer at hovedlinjene i den økonomiske politikken ligger fast. Dette innebærer at:

Den økonomiske utviklingen og utsiktene for 1995

       Mange faktorer i økonomien peker nå i riktig retning og forholdene i norsk økonomi bør ligge til rette for ytterligere vekst i sysselsettingen og produksjonen i næringslivet.

       Den innenlandske prisstigningen er svært lav. Økningen i konsumprisindeksen fra 1993 til 1994 anslås til vel 1,4 %. I november var tolvmånedersveksten i konsumprisene 1,8 %. Prisstigningen er fremdeles lavere enn i våre konkurrentland. I EU var prisstigningen i oktober på om lag 3 %. Det er risikofaktorer som kan bringe pris- og lønnsutviklingen ut av den gode sirkelen vi nå er inne i, men samtidig er det bred forståelse for betydningen av at pris- og lønnsstigningen holdes på et moderat nivå - på linje med eller lavere enn våre konkurrenter. Ikke minst har solidaritetsalternativet bidratt til dette.

       Den lave kostnadsveksten gjennom flere år har bidratt til å styrke den kostnadsmessige konkurranseevnen i industrien med om lag 12 % fra 1988 til 1993. I 1994 anslås det at den kostnadsmessige konkurranseevnen bedres med 1/2 %. Dette er 1 1/4 % lavere enn i Nasjonalbudsjettet, noe som henger sammen med lavere kostnadsvekst hos våre handelspartnere. Industriproduksjonen tar seg opp etter flere år med svak utvikling. På tross av moderate inntektsoppgjør har det vært mulig å oppnå store reallønnsforbedringer. Oppslutningen om solidaritetsalternativet er den viktigste årsaken til at det har vært mulig å kombinere lav prisvekst og en bedring i den kostnadsmessige konkurranseevnen med reallønnsøkning. Det legges til grunn en moderat lønnsvekst på 2 % for 1995.

       Bedret konkurranseevne har bidratt til at vareeksporten har økt i 1994. Etter et kraftig konjunkturtilbakeslag er nå verdensøkonomien på vei oppover og særlig er veksten i Europa sterkere enn tidligere antatt. Dette vil få sterke positive virkninger for norsk eksportvekst framover. Den tradisjonelle vareeksporten anslås å øke med hele 12 % i 1994 og med 7 % i 1995.

       Norges utenriksøkonomi er solid, og overskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet anslås til rundt 23 mrd. kroner i 1994, trass i sterk importvekst og forholdsvis lave råoljepriser. Overskuddet i utenrikshandelen med varer er kommet opp i 47,6 mrd. kroner i løpet av årets 11 første måneder. For 1995 anslås fortsatt vekst i oljeproduksjonen å bidra til en ytterligere økning i overskuddet til om lag 38 mrd. kroner. Det er da forutsatt en oljepris på 115 kroner pr. fat for 1995 og 110 kroner i 1994. Det forventes at Norge går over i nettofordringsposisjon overfor utlandet i løpet av 1995.

       Rentenivået viste gjennom 1993 en sterkt positiv utvikling med fallende renter, men internasjonal renteuro har påvirket norsk rentenivå og vi har i 1994 fått en økning spesielt i lange renter. Den sterke renteøkningen internasjonalt reflekterer en konjunkturoppgang i flere land og en økende inflasjonsfrykt. På tross av en klar forbedring i norsk økonomi fra 1993 til 1994 har rentedifferansen til utlandet økt. Likevel er denne differansen nå klart lavere enn for bare få år siden.

       Mye tyder på at det er en klar sammenheng mellom ulike lands inflasjonshistorie, budsjettunderskudd og realrente. Det er derfor viktig at det legges til rette for et lavest mulig rentenivå ved at målet om lav pris- og kostnadsvekst fastholdes i tråd med opplegget i Solidaritetsalternativet samtidig som statsfinansene styrkes.

       Når inntektene fra oljevirksomheten avtar etter årtusenskiftet, må det skapes ny konkurransedyktig virksomhet som kan hevde seg i konkurransen med et stadig mer internasjonalt orientert næringsliv. Investeringene i bedrifter i fastlandsøkonomien anslås å øke med om lag 5 % i 1994 og med 12 % i 1995 etter åtte år med svak utvikling.

       BNP for Fastlands-Norge anslås nå å øke med 3,5 % fra 1993 til 1994 og med 2,3 % i 1995. De sterkeste vekstimpulsene kommer fra eksporten, boliginvesteringene og det private forbruket. Forbruksveksten ventes å bli på hele 4 3/4 % i 1994. Det har også vært klare tegn til vekst i bedriftsinvesteringene i Fastlands-Norge gjennom 1994. Den sterke veksten tyder på at det igjen er optimisme blant aktørene i det økonomiske liv og at flere nå ønsker å investere i Norge. BNP for hele økonomien antas å øke med hele 5,5 % for 1994 og 2,8 % for 1995.

       Det er stabilitet i valutakursen. Etter den internasjonale valutauroen høsten 1992 ble norske kroner frikoblet fra ECU. Dette medførte umiddelbart en depresiering av norske kroner. Siden dette har imidlertid kursen på norske kroner vært stabil i forhold til ECU.

       De økonomiske resultater som er oppnådd er et resultat av en langsiktig og konsekvent politikk for økt produksjon og sysselsetting. Satsingen på solidaritetsalternativet som rettesnor for den økonomiske politikken har medført at grunnleggende forhold i økonomien er bedret. Dette har i sin tur skapt rom for økte investeringer og bedret lønnsomhet i konkurranseutsatt sektor. Økt vekst i produksjon og sysselsetting gir viktige bidrag til å redusere underskuddet på statsbudsjettet og bedrer dermed den finanspolitiske handlefriheten i framtiden.

       Disse medlemmer viser til at sysselsettingen på bakgrunn av dette antas å øke med om lag 30.000 personer i 1994 og om lag 25.000 personer i 1995. Arbeidsledigheten slik den måles i arbeidskr aftsundersøkelsen AKU anslås å falle fra et gjennomsnitt på 6 % i 1993 til i underkant av 5,5 % i 1994. I 1995 anslås ledigheten å falle videre ned mot 5 % i gjennomsnitt.

       Disse medlemmer understreker betydningen av at vi nå er på vei vekk fra den spekulasjonsøkonomien vi hadde på 80-tallet. De høye rentene og et urettferdig skattesystem med mulighet for store rentefradrag førte den gangen til at det ofte lønte seg å foreta skattemotiverte investeringer fordi skattegevinsten var høy, eller pengene ble flyttet fra konto til konto i stedet for å bli satt inn i produktive investeringer. Usikkerheten rundt priser, inntekter og valutakurser bidro til at mange opererte med et kortsiktig perspektiv. Gjennom å skape stabilitet i det finansielle system, videreføre et mer rettferdig skattesystem, lav utgiftsvekst på statsbudsjettet, bedre lønnsomheten i næringslivet og vedat det også på andre måter føres en stabil økonomisk politikk, er grunnlaget lagt for en økonomisk vekst fundert på en sunn realøkonomi.

       Den forbruksveksten vi ser i dag, kan ikke sammenlignes med den vi hadde på 80-tallet. Den gangen var forbruket i stor grad basert på opplåning i privat sektor. Denne gangen er det et økonomisk fundament for forbruksøkningen.

       Satsingen på midlertidige sysselsettingstiltak har redusert utstøting fra arbeidsmarkedet og sosiale problemer som følge av ledigheten. Den sterke satsingen på tiltak mot ledigheten overfor de ledige har imidlertid gitt seg utslag i store underskudd på budsjettet, fra et mindre overskudd i 1990 til et underskudd på 42 mrd. kroner i 1993. Antall sysselsatte i offentlig sektor ble i denne perioden øket med 46.000, arbeidsmarkedstiltakene er trappet opp til et gjennomsnittlig nivå på 60.000 plasser i 1994, og det er etablert 31.000 studieplasser finansiert over beredskapsbevilgningen. Antall studieplasser i høyere utdanning er totalt økt fra 103.000 høsten 1988 til hele 165.000 plasser høsten 1994, eller med nesten 60 %

       Disse medlemmer viser til at det for å oppnå en varig nedgang i arbeidsledigheten er avgjørende at arbeidsmarkedspolitikken rettes inn mot å bedre virkemåten i arbeidsmarkedet, videreføre arbeidslinjen og styrke formidlingsarbeidet. Dette vil øke mulighetene for de arbeidsledige til raskere å komme tilbake til ordinært arbeid. Disse medlemmer viser til at Regjeringen etter en nærmere vurdering følger opp dette gjennom å øke bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak tilsvarende 2.000 tiltaksplasser som gjennomsnitt for 1995. Dette vil gi gjennomsnittlig 52.500 plasser i første halvår og 47.000 tiltaksplasser på årsbasis.

Hovedprioriteringer i salderingsproposisjonen

       Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettforslag gjøres opp med et underskudd før lånetransaksjoner på 10,9 mrd. kroner som er en markert nedgang fra nivået i 1994 på 32,7 mrd. kroner. Nedgangen skyldes økt aktivitetsnivå i økonomien, økte oljeinntekter og negativ utgiftsvekst. Den reelle underliggende utgiftsveksten i forslaget anslås til om lag -¼ pst for 1995. Forslaget bygger på retningslinjene for budsjettpolitikken i Regjeringens langtidsprogram om at den underliggende realveksten i statsbudsjettets utgifter for perioden skal være lavere enn veksten i BNP for Fastlands-Norge. Denne veksten anslås til 3,5 % for 1995. Denne målsettingen er dermed godt ivaretatt i Regjeringens forslag. I Langtidsprogrammet 1994-1997 heter det også at: « En aktiv bruk av budsjettet tilsier at en i perioder med sterk vekst i økonomien bringer utgiftsveksten klart under veksten i verdiskapingen. » Den oppgangen i privat etterspørsel i fastlandsøkonomien som vi nå ser, er sterkere enn det som ble forutsatt i Langtidsprogrammet. Dette tilsier et strammere budsjettopplegg enn lagt til grunn i Langtidsprogrammet og i Nasjonalbudsjettet. I tråd med dette innebærer forslaget for 1995 en innstramningseffekt i etterspørselen, målt ved endringen i det olje-, aktivitets- og rentekorrigerte underskuddet, på om lag 1 1/4 %.

       Disse medlemmer viser til at vi i Norge i etterkrigstiden i hovedsak har ført en aktiv motkonjunkturpolitikk. En slik politikk forutsetter at de automatiske stabilisatorer, skatter, avgifter, ledighetstrygden m.v. får virke.

       Disse medlemmer viser til Nasjonalbudsjettet for 1995 der det ble varslet en innstramming i budsjettet for å styrke tilliten til norsk økonomi ved et nei i folkeavstemmingen. Det ble videre varslet en tiltakspakke for næringslivet på om lag 1 mrd. kroner.

       Forslagene til innstramming består av å øke merverdiavgiften til 23 % tilsvarende et proveny på 3,5 mrd. kroner på årsbasis samtidig som momskomensasjonen for melk, ost og kjøtt økes for å motvirke uheldige fordelingsvirkninger. Videre at bevilgningen til ymse utgifter reduseres med 2,5 mrd. kroner.

       Forslaget til næringslivssatsing inneholder redusert investeringsavgift med 1 prosentpoeng, økt ramme for skipsstøtte, økte bevilgninger til fylkesveier, reduserte portotakster, økt satsing på næringsrettet forskning og utvikling, økt støtte til næringsmiddelindustrien og tiltak for lastebilnæringen. Disse medlemmer har ved behandlingen i Stortinget gått inn for en nedsettelse av arbeidsgiveravgiften i stedet for den foreslåtte nedsettelse av investeringsavgiften.

       Disse medlemmer understreker at disse tiltakene bidrar til å redusere budsjettunderskuddet samtidig som næringslivet tilgodeses. Dette vil gi viktige bidrag til å trygge investeringer i Norge gjennom at rammebetingelsene for næringslivet bedres samtidig som et lavere budsjettunderskudd vil virke postitivt på det norske rentenivået. Et lavt rentenivå er avgjørende for å øke investeringene i Norge. Undersøkelser viser at det er en klar sammenheng mellom et lands budsjettunderskudd og rentenivå.

       Disse medlemmer viser til at økt merverdiavgift isolert sett bidrar til å øke anslaget for prisvekst noe for 1995, men at det forventes at bare deler av avgiftsøkningen vil slå ut i økte priser, anslagsvis 0,5 %. Sett i forhold til de positive effekter innstrammingseffekten av økt merverdiavgift vil ha, ser derfor disse medlemmer nødvendigheten av dette tiltaket.

Kommuneøkonomi

       Disse medlemmer viser til at anslagene for kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter for 1994 er oppjustert med i alt 700 mill. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet. I Nasjonalbudsjettet ble anslaget igjen oppjustert med 2,0 mrd. kroner i forhold til Kommuneøkonomiproposisjonen. For 1994 er anslaget på kommunenes inntekter dermed 2,7 mrd. kroner høyere enn tidligere lagt til grunn. Det er videre anslått at kommunenes gebyrinntekter vil øke med 100 mill. kroner mer enn tidligere antatt. De statlige overføringene til kommunesektoren er også økt med om lag 100 mill. kroner gjennom tilleggsbevilgninger.

       For 1995 vil kommunesektoren få om lag 200 mill. kroner i økte skatteinntekter i forhold til Nasjonalbudsjettet for 1995. I tillegg har Stortinget økt overføringene til kommunene og fylkeskommunene med om lag 130 mill. kroner. Tekniske justeringer øker kommunesektorens inntekter med 75 mill. kroner. Gebyranslaget for 1995 øker med 100 mill. kroner. Samlet øker dermed anslaget for kommunesektorens inntekter med 500 mill. kroner i 1995 i forhold til Nasjonalbudsjettet.

       Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn Regjeringens forslag til redusert skattøre for etterskuddspliktige skattytere med 1,5 % for neste år. Dette tilsvarer reduserte skatteinntekter for kommunene med 750 mill. kroner. Av dette foreslår Regjeringen at 450 mill. kroner tilbakeføres kommuner og fylkeskommuner gjennom at det utgiftsutjamnende tilskudd (rammeoverføringene) økes med 350 mill. kroner til fylkeskommuner og 100 mill. kroner til kommuner. Dette vil særlig komme sykehussektoren til gode. Disse medlemmer har gjennom behandlingen i Stortinget gått inn for å øke overføringene til sykehussektoren i fylkeskommunene med 400 mill. kroner og til oppfølging av PUH-reformen i kommunene med 200 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at kommunesektoren har hatt en meget kraftig inntektsvekst i 1994 som videreføres for 1995. Disse medlemmer vil peke på at offentlig sektors totale inntekter må fordeles mellom kommuner, fylkeskommuner og stat.

       Disse medlemmer vil understreke at det i en periode hvor det er viktig å øke statens finanspolitiske handlefrihet, også må forventes at alle deler av offentlig sektor er med på å bidra til dette.

Skatte- og avgiftsopplegget

       Skatteopplegget for 1995 er i hovedsak en videreføring av skatte- og avgiftsopplegget for 1994. Det har vært avgjørende for Arbeiderpartiet å etablere flertall i Stortinget for « Solidaritetsmilliarden ». Denne ble fullført med støtte fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti.

       Solidaritetsmilliarden har framkommet på følgende måte:

Tabell 1.5. s. 15 i Nasjonalbudsjettet

Kilde: Finansdepartementet

       Disse medlemmer understreker at solidaritetsmilliarden vil bidra til en bedre fordeling ved at de med høyest inntekt og formue nå bidrar med mer til fellesskapet. Dette er også et viktig element for å skape oppslutning om og grunnlag for moderate lønnsoppgjør som fagbevegelsen har bidratt til de siste årene.

       Arbeiderpartiet vil videreføre arbeidet med å utvikle et rettferdig skattesystem hvor reelle inntekts- og formuesforhold i størst mulig grad danner skattegrunnlaget. Skattereformen har bidratt til dette gjennom større skattemessig nøytralitet mellom ulike investeringsalternativer og mellom arbeids- og kapitalinntekter. Reformen har redusert lønnsomheten av skattetilpasninger og har økt skattegrunnlaget slik at det nå er vanskeligere å unnslippe beskatning.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget til våren skal behandle Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) - Evaluering av deler av skattereformen. Disse medlemmer vil legge til grunn at erfaringene med skattereformen i all hovedsak er positive. Det er derfor viktig å sikre at hovedelementene i skattereformen ikke undergraves av at skatteordninger som åpner for tilpasning og særbehandling.

       Disse medlemmer viser til at det ikke er avdekket forhold som tilsier vesentlige endringer i delingsmodellen. Det er heller ikke presentert tilfredsstillende alternativer. Foreløpige empiriske resultater viser at næringsdrivende med stor kapitalbase har kommet godt ut av skatteendringene. Det viser seg videre at aktive eiere i gjennomsnitt betaler lite skatt på beregnet personinntekt. Samlet beregnet personinntekt var negativ i 1992. Avhengig av målemetode var skattebelastningen om lag uendret for næringsdrivende fra 1991 til 1992.

       Disse medlemmer viser til at de endringer som er foreslått, spesielt når det gjelder delingsmodellen, innebærer en moderat skatteskjerpelse for næringsdrivende. Spesielt vil forslaget om å fjerne regelen om at samlet personinntekt fra delingsforetak ikke kan overstige 34G (om lag 1,3 mill. kroner) innebære en skatteskjerpelse for enkelte. Disse medlemmer viser imidlertid til at dagens regel gir klart uheldige fordelingsvirkninger da den marginale skattesatsen går ned med økt inntekt. Disse medlemmer vil understreke at for å unngå tilpasninger i forhold til inntektsåret 1994 er det viktig at forslagene til skattendringer får virkning for inntekt opparbeidet i 1994. I motsatt fall vil etterskuddspliktige skattytere få store incentiver til å tilpasse sitt skattegrunnlag.

       Avgiftsopplegget innebærer, unntatt merverdiavgift, en innstramming på 415 mill. kroner. Dette skyldes forslaget om en økning i autodieselavgiften samt en ny billettavgift på hovedruter for fly i Sør-Norge og økning i avgiften på utenlandsflyvninger. Som et ledd i næringslivspakken foreslås redusert investeringsavgift tilsvarende et proveny på 770 mill. kroner.

       Disse medlemmer peker på behovet for en grundig gjennomgang av dagens system for kjøretøy- og miljørelaterte avgifter. Disse medlemmer viser til sine merknader i denne innstilling når det gjelder de enkelte avgiftsforslag. Disse medlemmer har merket seg den interdepartementale arbeidsgruppens konklusjoner når det gjelder kjøretøyrelaterte avgifter og vil komme tilbake til disse spørsmålene når forslagene aktualiseres. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å få disse forslagene presentert i en helhetlig ramme.

Behandlingen av salderingsproposisjonen i Stortinget

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har i arbeidet med salderingsinnstillingen lagt vekt på å sikre tilslutning til Arbeiderpartiregjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer konstaterer etter behandlingen i finanskomiteen at Regjeringen gjennom Stortingets endelige budsjettvedtak får tilslutning til alle hovedelementer i budsjettframlegget. Disse medlemmer viser til at dette blant annet er oppnådd gjennom enkeltstående budsjettavtaler mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti samt mellom Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Budsjettavtalene omfatter hver for seg omdisponeringer av utgifter og inntekter som på årsbasis er like store. Avtalene har hver for seg en ramme på 1032 mill. kroner på årsbasis, hvorav 997,5 mill. kroner omfatter likelydene forslag i de to avtalene. I hovedsak som følge av forskjellene mellom virkningene på årsbasis og virkningen på budsjettet for 1995, vil budsjettet for 1995 isolert sett bli svekket med 246,7 mill. kroner.

       Disse medlemmer konstaterer at budsjettavtalene sikrer tilslutning til de mest sentrale elementene i budsjettforslaget, herunder forslaget om en egen tiltakspakke for næringslivet på om lag 1,6 mrd. kroner, økt merverdiavgift med 1 % og en kraftig reduksjon i budsjettunderskuddet.

       Budsjettavtalene innebærer at Regjeringens forslag til redusert investeringsavgift med 1 % er erstattet med et forslag om redusert arbeidsgiveravgift på 0,2 % i alle avgiftssoner hvor det betales avgift.

       Disse medlemmer viser til at utgiftene ut over dette økes med 57,5 mill. kroner som følge av manglende overlapping mellom de to avtalene og andre forslag som Arbeiderpartiet stiller seg bak. Dette motsvares av at Arbeiderpartiet sikrer flertall for tilsvarende reduksjoner på andre budsjettposter.

       Disse medlemmer viser til merknader i B.innst.S.nr.I hvor disse medlemmer forutsetter at Regjeringen i salderingsproposisjonen må fremme forslag som gjenoppretter uheldige svekkelser av budsjettbalansen som følge av Stortingets behandling eller budsjettvedtak som på en avgjørende måte endrer budsjettets innretning og prioritering. Disse medlemmer konstaterer at dette i salderingsinnstillingen, og dermed i endelig budsjettvedtak, er fulgt ved at underskuddet blir betydelig redusert i forhold til det opprinnelige budsjettforslaget og at det er flertall for hovedlinjene i budsjettframleggets innretning og prioriteringer. Disse medlemmer legger særlig vekt på at det er et flertall for gjennomføringen av Arbeiderpartiets solidaritetsmilliard.

14.4 SENTERPARTIET

1. Innledning

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995), til Senterpartiets program i stortingsperioden 1993-97 og til merknadene ellers i denne innstillingen. Disse viser en klar prioritering til fordel for sykehus, miljø, internasjonal solidaritet og næringslivssatsing.

       Disse medlemmer mener de største utfordringene på 90-tallet er å skape et samfunn hvor trygghet for enkeltmennesket, rettferdig fordeling og et rent miljø er bærebjelker. Utviklingen i dagens samfunn går i gal retning i forhold til disse tre målsetningene.

       Disse medlemmer vil motvirke denne utviklingen ved å arbeide for en økonomisk politikk som:

       Etter at det norske folk avviste stortingsflertallets ønske om å melde Norge inn i den europeiske union vil vi unngå de økte utgiftene som EU-kontingenten ville ha utløst. I Sverige har kostnadene ved EU-medlemskapet allerede forverret næringslivets konkurransevilkår vesentlig. Dette har bl.a. skjedd ved at arbeidsgiveravgiften er foreslått hevet med 1,5 %. Regjeringen antydet selv i forslaget til statsbudsjett at dette dreide seg om utgifter på statsbudsjettet for 1995 på 14 - 14,5 mrd. kroner. Disse midlene kan isteden benyttes til å styrke norsk økonomi og den norske velferdsstat. I tillegg har vi bevart handlefrihet i bl.a. avgiftspolitikken som hindrer vesentlige begrensninger på utviklingen av en godt fungerende velferdsstat.

       Disse medlemmer konstaterer at det økonomiske opplegget for 1995 vil bli mer fordelaktig for det norske folk når Norge ikke blir medlem i den europeiske union.

       Disse medlemmer viser til at det er nødvendig å gjenvinne styringsredskaper for å kunne nå viktige samfunnsmål. Gjennom EØS-avtalen og den generelle EU-tilpasningen har Norge fjernet vesentlige virkemidler for å oppnå et bedre miljø, flere i arbeid og en mer rettferdig fordeling.

2. Behandlingen av det økonomiske opplegget for 1994

       Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative økonomiske opplegg for 1995 slik dette er nedfelt i B.innst.S.nr.I (1994-1995) foreløpig innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1995 og forslag til statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1995, samt de enkelte innstillinger vedrørende fagbudsjettene.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har fått flertall for sitt økonomiske opplegg for 1995 med vekslende støtte i Stortinget. Dette opplegget møter ikke utfordringene om arbeid for alle, et rent miljø og en rettferdig fordeling. Senterpartiet har ved en rekke forslag til endringer lagt fram et helhetlig alternativ som ville snudd utviklingen på disse sentrale områdene. Disse medlemmer viser til at det har vært nødvendig å gjenta noen av disse forslagene i salderingen av budsjettet for å forsøke å få endret den økonomiske kursen for 1995. Disse medlemmer viser til oppstillingen til slutt i denne fraksjonsmerknaden når det gjelder Senterpartiets alternative statsbudsjett for 1995.

       Disse medlemmer viser til at avstanden mellom Senterpartiets og Arbeiderpartiets økonomiske opplegg for 1995 er større enn noensinne. Hovedalternativene i norsk politikk er for tiden Arbeiderpartiets Brussel-inspirerte budsjettpolitikk og Senterpartiets politikk for nasjonal verdiskaping, sysselsetting, miljø og rettferdig fordeling.

3. Forbruksvekst/Kjøpefest

       Den økonomiske veksten i Norge i 1994 har vært formidabel. Bare siden framlegget av Nasjonalbudsjettet har man vært nødt til å oppjustere veksten i BNP med 1 prosentpoeng til hele 5,5 prosent. Ifølge Nasjonalbudsjettet har husholdningenes disponible realinntekt økt med over 13 % de fem siste årene. Som følge av at Regjeringen nå foreslår å øke avgiftene har man nedjustert anslaget for veksten i privat konsum til 1,5 prosent for neste år. Privat konsum ligger tross dette godt over det som var forbruksnivået midt i « kjøpefesten » på 80-tallet. Det er grunn til å advare mot denne veksten både av hensyn til miljøkonsekvensene og av hensyn til stabiliteten i økonomien. Spesielt er det grunn til å være på vakt mot en økning av det lånefinansierte forbruket. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å trekke inn noe av den forventede forbruksveksten bl.a. ved å øke folketrygdavgiften og avgiftene. Det er imidlertid avgjørende at denne innstramningen har en forsvarlig fordelingsprofil. Senterpartiet ønsker å skjerme økonomisk svake grupper som småbarnsfamilier, minstepensjonister og studenter. Derfor er det viktig og nødvendig å redusere merverdiavgiften på matvarer. Det er for disse gruppene at reduserte matpriser er viktigst.

4. Folkevalgt korrigering av markedskreftene

       Disse medlemmer vil påpeke at det er nødvendig med styringsredskaper for å nå overordnede politiske målsettinger som bl.a. desentralisert bosetting og fordeling. Det må konstateres at disse styringsredskapene har blitt færre de senere årene, først og fremst som en følge av EØS-avtalen og den generelle EU-tilpasningen som stortingsflertallet har gjennomført. Den viktigste utfordringen i den økonomiske politikken er å gjenvinne muligheten for å foreta viktige samfunnsmessige prioriteringer. Dette er spørsmålet om de lange linjers politikk for levende folkestyre, langsiktig ressursforvaltning, bosetting, levekår og verdiskaping.

       Disse medlemmer vil spesielt peke på betydningen av å vektlegge tiltak som kan styrke norsk eierskap i næringslivet. Industrikonsesjonslovens regler som har gitt oss mulighet til å prioritere dette, er nå fjernet som følge av EØS-avtalen. Endring av petroleumsloven som følge av EØS-avtalen er et annet vesentlig virkemiddel som er tatt bort. Dette svekker norsk næringsliv. Styrking av norsk eierskap og verdiskapning blir nå langt vanskeligere og vil innebære en langt høyere samfunnsøkonomisk kostnad enn tidligere. Senterpartiet ønsker derfor å ta tilbake mulighetene for å få bruke eks. lovmessige virkemidler som tidligere.

       Hovedelementer i Senterpartiets budsjettalternativ:

5. Økt sysselsetting/verdiskaping/hjemmemarked

       Disse medlemmer mener at arbeid til alle er den viktigste utfordringen for norsk politikk. Økt verdiskaping i fastlands-Norge og dermed økt sysselsetting må stimuleres også gjennom budsjettpolitikken. Derfor har Senterpartiet i sitt forslag til budsjett for 1995 foreslått tiltak for næringslivet på nærmere 2,6 mrd. kroner. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen har tatt opp noen av disse forslagene i sitt forslag til saldering. Regjeringens tiltak er imidlertid for lite målrettede, og for lite omfangsrike til virkelig å stimulere til den nødvendige utviklingen i fastlands-Norge. For Senterpartiet er det et overordnet mål at denne innsatsen stimulerer til å ansette folk. Det er derfor feilslått når Regjeringen prioriterer lettelser til næringslivet ved å bygge ned investeringsavgiften isteden for arbeidsgiveravgiften. I en tid med knapphet på kapital og overskudd av arbeidskraft må det være riktig å gjøre arbeidskraft så billig som mulig som innsatsfaktor ved å bygge ned skattleggingen av arbeidskraft. Senterpartiet har derfor foreslått tiltak for å gjøre det mer lønnsomt å ansette folk.

       Disse medlemmer vil peke på at det er store uløste utfordringer for å sikre folks grunntrygghet, noe som det offentlige har et spesielt ansvar for å bidra til. Det er derfor riktig å kanalisere store deler av veksten til områder som helse- og omsorgssektoren hvor behovene er størst. Senterpartiet mener det må prioriteres å ansette folk i faste stillinger innenfor bl.a. helsevesenet enn å plassere dem på midlertidige arbeidsmarkedstiltak.

6. Helsedugnad

       Disse medlemmer mener det er nødvendig med et krafttak for å oppruste sykehustilbudet til det norske folk. Korridorpasienter, overarbeidede sykepleiere, lang ventetid og nedleggingstrua lokalsykehus er et alt for vanlig bilde av sykehus-Norge anno 1994. Dessverre fikk ikke Senterpartiet flertall for sitt forslag om en helsedugnad for å få løftet tilbudet vesentlig fra dagens nivå ved den foreløpige behandlingen av statsbudsjettet for 1995.

       Disse medlemmer har funnet det nødvendig å gjenta en del av de mest presserende forslag. Dette gjelder bl.a. tilskuddet til Regionsykehusene i Tromsø, Trondheim, Haukeland og Ullevål for å sikre en lik fordeling og utvikling mellom regionene. Disse medlemmer vil videre styrke lokalsykehusene. Senterpartiet foreslår et kraftig løft som vil gjøre det mulig for fylkeskommunene å bygge opp et skikkelig sykehustilbud i hele landet. Samarbeidet mellom lokalsykehusene og primærhelsetjenesten må utbedres. For å sikre en høy kvalitet på sykehustjenesten er det viktig å videreutvikle nettverkssamarbeidet mellom de sjølstendige sykehusene.

7. Bedre miljø

       Disse medlemmer mener det er nødvendig at all virksomhet foregår innenfor de rammene naturen tåler. Forbruket av ressurser, forurensende utslipp til jord, luft og vann og den internasjonale fordelingen viser at vi fortsatt beveger oss i gal retning i forhold til dette målet. Regjeringen har for tredje år på rad lagt opp til en nedprioritering av miljøinnsatsen når det gjelder tiltak over statsbudsjettet. Samtidig legger Regjeringen opp til en massiv forbruksvekst som åpenbart ikke er bærekraftig.

       Disse medlemmer er imidlertid tilfreds med at Regjeringen siden framlegget til Nasjonalbudsjett har kommet til at det er riktig med en innstramming overfor økningen i privat forbruk. Det er imidlertid ingen kursendring å spore i den manglende innsatsen for miljøet som Regjeringen la opp til i Nasjonalbudsjettet. Disse medlemmer har derfor funnet det nødvendig å gjenta en del av Senterpartiets forslag som vi foreslo i den foreløpige behandlingen av forslaget til statsbudsjett for 1995.

8. Utdanning

       Disse medlemmer mener skolen spiller en helt avgjørende rolle i vårt kunnskapsbaserte samfunn. Investeringer i utdanning og forskning er noe av det mest framtidsrettede og kostnadseffektive vårt samfunn kan gjøre. Det var derfor svært viktig at Stortinget i sin foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1995 plusset på Regjeringens forslag til bevilgninger vesentlig. Det er imidlertid nødvendig å fremme flere av SP sine forslag fra den foregående budsjettbehandlingen på nytt. Det gjelder bl.a. tilskudd til grendeskoler for å opprettholde et desentralisert skoletilbud, en vesentlig økning av antall studieplasser, og en sterkere satsing på forskning spesielt utenfor de sentrale forskningsmiljøene.

       Disse medlemmer mener det også er viktig at norske studenter som studerer i Storbritannia får en større grad av likebehandling med EU-studenter når det gjelder skolepenger. Det fremmes av den grunn nok en gang forslag om å bedre studievilkårene for bl.a. norske studenter i Storbritannia. Disse medlemmer er tilfreds med at det denne gang var flertall for en viss styrking på dette området.

9. Rettferdig fordeling nasjonalt og internasjonalt

       Disse medlemmer mener det er avgjørende at forskjellene mellom folk blir mindre og ikke større i vår egen nasjon og også i det internasjonale samfunnet. Dette er viktig av rene rettferdighetsgrunner, men også av hensyn til å redusere mulighetene for sosial uro og ustabile forhold i samfunnet. Gapet mellom rike og fattige blir bare større og større.

       Disse medlemmer beklager at Regjeringen ikke har bidratt til flertall for Senterpartiets forslag om økt bistand til den tredje verden, gjeldslettetiltak og en mer offensiv flyktningepolitikk. Under ledelse av det norske Arbeiderparti har Norge bygget ned sitt engasjement for å hjelpe de fattigste av de fattige. I tillegg til å bygge ned nivået har man også orientert dette mot næringslivsstøtte som i stor grad har kommet norsk næringsliv til gode.

       Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det er viktig å stimulere til eksport fra u-landene ved å bygge ned våre tollsatser mot de såkalte MU-landene. Det må imidlertid konstateres at store deler av dette såkalte matimportforslaget for Regjeringen er preget av utpreget hastverksarbeid hvor konsekvensene for u-landene og for det norske markedet overhodet ikke er kartlagt. Norges omfattende import av slike matvarer må dreies fra i-land til u-land. Siden 1984 har utviklingen gått i motsatt retning. Likeledes må Norge i internasjonale fora være aktive for å sikre u-landene større markedsmakt og dermed høyere priser på sine varer. Dette som ledd i en strategi for en langt mer rettferdig handel. Det mest effektive Norge kan gjøre er å kanalisere støtte direkte til lokalbefolkningen i u-land gjennom bl.a. private hjelpeorganisasjoner. Senterpartiet vil under henvisning til Arbeiderpartiets nyvunne talemåter om internasjonal solidaritet gjenta en rekke av de forslag partiet fremmet i den foreløpige behandlingen. Med støtte fra Arbeiderpartiet vil Norge igjen kunne gå i front når det gjelder de fattigste av de fattige i den tredje verden.

       Disse medlemmer mener det også er viktig å utjevne forskjeller i Norge. Senterpartiet mener derfor det er viktig å stramme inn på det mer luksusbetonte forbruket og søke å gi gamle og syke et bedre tilbud. Dette bør skje gjennom en styrking av fylkeskommunenes og primærkommunenes økonomi.

Tabell 1 - Oversikt over SP-forslag Senterpartiets forslag budsjett ved salderingen 1995 (alle endringer i forhold til salderingsproposisjonen)

Tabell 2 - Oversikt over SP-forslag som har fått gjennomslag under behandlingen av statsbudsjettet 1995.

       Senterpartiet har fått gjennomslag for følgende i den samlede budsjettbehandlingen for statsbudsjettet 1995: (Alle endringer i mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1994-1995) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995).)

14.5 HØYRE

14.5.1 Hovedlinjene i Høyres alternative økonomiske opplegg

       Komiteens medlemmer fra Høyres viser til at Høyres mål for den økonomiske politikken for 1995 er å begrense skadevirkningene på økonomien og for næringslivet av at Norge valgte å stå utenfor Den Europeiske Union. Slik sett inneholder Høyres økonomiske opplegg for det salderte statsbudsjettet for 1995 enkelte nye elementer i forhold til Høyres alternative statsbudsjett. Dette gjelder særlig tiltak som er rettet inn for å gjenreise tilliten til norsk økonomi.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.I der det i Høyres merknader bl.a. het:

14.5.2 Den økonomiske utviklingen

       Situasjonen i norsk økonomi etter et nei til EU er at det er knyttet stor usikkerhet til investeringene i konkurranseutsatt industri for 1995, samt at vi så langt ser tegn på et fremdeles høyt rentenivå sammenlignet med det øvrige europeiske nivå, sett i forhold til situasjonen i norsk økonomi.

       Disse medlemmer viser til at veksten i norsk økonomi i 1994 er høyere enn på svært mange år, og at veksten i Fastlands-Norges BNP forventes å bli 3,5 % og vekst i BNP i alt 5,5 %. Samtidig som vekstanslagene for 1994 er oppjustert, er vekstanslagene for 1995 nedjustert i forhold til Nasjonalbudsjettet. Veksten i Fastlands-Norge vil derfor bli redusert med 1/3 i forhold til 1994. Dette understrekes ytterligere av at anslag for veksten i privat konsum er nedjustert til 1,5 % for 1995. Dette forsterker det Høyre har påpekt tidligere, at 1994 er et uvanlig år m.h.t. forbruksvekst. Etter flere år med rekordlave investeringer er disse nå i ferd med å ta seg noe opp. Det er allikevel bekymringsfullt at anslagene for investeringer i industrien nå er nedjustert i forhold til Nasjonalbudsjettet.

       Disse medlemmer vil peke på at fordi den høye veksten i 1994 ser ut til å bli et særtilfelle, er det enda større grunn til å benytte det økte handlingsrom denne veksten gir til å redusere statens utgifter og styrke statens finansielle stilling. Det er også behov for tiltak som sikrer en positiv utvikling i norsk konkurranseevne, særlig med bakgrunn i at Norge vil bli stående utenfor Den europeiske Union. Slik sett vil kravene til den økonomiske politikken i årene fremover måtte bli innrettet på å sikre stabile og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet, for å gjøre skadevirkningene på økonomien av et nei til EU minst mulig. Veksttendensene i økonomien gir også økt mulighet for å overføre ressursbruk til privat sektor. En slik utvikling ville gitt enda bedre effekt dersom regjeringen hadde lagt opp til omfattende lettelser mot investeringer og skatt på eierskap i norske bedrifter. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til at Regjeringens næringstiltak i salderingsproposisjonen langt fra er tilstrekkelig.

       Dersom vi i dagens situasjon skal sikre en stabil men lavere vekst enn i 1994 er det særlig viktig at oppgangen ikke blir for sterk, særlig knyttet til presstendenser i retning av høy lønns- og prisvekst. Dersom dette blir resultatet er det vanskelig å unngå at konjunkturoppgangen slår over i et tilbakeslag.

       Disse medlemmer vil vise til at lønnsutviklingen for 1994 har vist at lønnsveksten forventes å bli 3 %, noe som er 1 prosentpoeng høyere enn det regjeringen la til grunn, til tross for en prisstigning på ca 1,4 % Disse medlemmer vil understreke at den situasjonen norsk økonomi er inne i nå med en høyere forventet prisvekst, særlig som følge av momsøkningen og andre avgiftsøkninger som Stortingets flertall er blitt enige om, gjør at det er langt mer tvilsomt om Regjeringens forutsetning for lønnsvekst neste år er holdbar. Disse medlemmer er enig i Regjeringens mål om at lønnsveksten ikke bør overstige 2 % og mener at dette målet hadde hatt en mulighet for å bli en realitet dersom en hadde unngått momsøkning og andre avgiftsøkninger som virker prisdrivende. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen etter Norges nei til EU-medlemskap, velger en økonomisk politikk som øker faren for svekket konkurranseevne. Disse medlemmer vil påpeke at dette er stikk i strid med målet om økt verdiskapning, og har langt større negativ betydning for næringslivet enn den positive virkningen av de næringslivstiltak Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen har oppjustert anslag for prisstigningen for 1995 med 0,75 prosentpoeng til 2,5 %. Norges Banks anslag for prisstigningen neste år er 2,5 %. Dersom Høyres opplegg hadde vært fulgt, uten avgiftsøkninger, er Norges Banks prisstigningsanslag ca 1,75 %, altså 0,75 % lavere enn med Regjeringens opplegg. Disse medlemmer vil understreke at en økt prisvekst svekker konkurranseevnen for norsk industri og gjør det samtidig dyrere for norske forbrukere. På den måten undergraver Regjeringen og Stortingets flertall også sysselsettingen i Norge.

       Disse medlemmer viser til at nivået på utvinning og eksport av petroleum gjør at både norsk økonomi og særlig statens finanser er særdeles avhengig av både oljepris og dollarkurs. De offentlige finanser er i Norge svært avhengig av petroleumssektoren og dermed meget sårbare for svingninger i dollarkurs og oljepris. Disse medlemmer finner grunn til å uttrykke uro over den betydelige risiko en politikk som i så stor grad er basert på oljepenger innebærer for statens langsiktige evne til å løse sine oppgaver og muligheter for å opprettholde velferdssamfunnet. Disse medlemmer mener at det er en viktig oppgave i årene fremover å gjøre norsk økonomi mindre sårbar. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Høyres forslag om å dempe statens eiereksponering i petroleumssektoren og redusere budsjettunderskuddet slik at Staten blir mindre oljeavhengig.

       Disse medlemmer viser til at Norge har en liten åpen økonomi som er svært avhengig av utviklingen hos våre handelspartnere. Dette er også et element som gjør at Norge i større grad enn større land vil ha fordeler av økt frihandel landene imellom. Begrensninger i handel rammer små land mer enn de store. Særlig gjelder dette i forhold til forskjellige former for handels- eller konkurransehindringer. Disse medlemmer konstaterer at Norge åpenbart er et av de land som har mest å tape på proteksjonisme og handelshindre. På denne bakgrunn viser disse medlemmer både til at EØS-avtalen og avslutningen av Uruguay-runden i GATT og opprettelsen av WTO (World Trade Organization) som viktige for norsk økonomi. Disse medlemmer vil imidlertid understreke den dynamiske utviklingen i det europeiske økonomiske samarbeidet innenfor rammen av EU. Disse medlemmer vil vise til at Norges nei til medlemskap i den Europeiske Union vil svekke norske økonomiske og nasjonale interesser for øvrig bl.a. gjennom manglende innflytelse i arbeidet for en felles økonomisk og monetær union, manglende påvirkning av felles regler og standarder og liten innflytelse på viktige deler av rammene for konkurransepolitikken i EU. Disse medlemmer vil også påpeke at et EU-medlemskap ville virket positivt i forhold til uenighet om avtalene i GATT, særlig vis-à-vis andre store handelsblokker som Japan og USA.

14.5.3 Regjeringens økonomiske opplegg

       Disse medlemmer har også merket seg at heller ikke Regjeringens opplegg til saldert budsjett inneholder noen strategi for hvordan investeringene i den konkurranseutsatte fastlandsindustrien skal økes. Det er gjennom økte investeringer, særlig i småbedriftene, at det igjen kan bli fart på sysselsettingen og verdiskapningen i Norge. Tvert om bærer Regjeringens forslag til endringer i skattereformen bud om 600 mill. kroner i skatteskjerpelser for bl.a. småbedriftene i Norge. Regjeringen presenterer i salderingen oversikt over den såkalte solidaritetsmilliarden - som i realiteten er en « misunnelsesmilliard » som virker usolidarisk fordi den svekker bedriftene og dermed landets økonomi. Etter å ha innført enkeltelementer ved hver budsjettbehandling siden Revidert nasjonalbudsjett 1993 er det nå klart at resultatet er nye progressive elementer på en rekke skatte- og avgiftsområder. Felles for disse er en begrunnelse om at det å velge noe annet enn Arbeiderpartiets norm for lønn, bil eller hus fortjener å bli beskattet hardere. Siste element i dette synes å være at skatteregimet skal være uforutsigbart til langt inn i året etter at inntekten er opptjent. Disse medlemmer viser til at en slik holdning til skattepolitikk undergraver den alminnelige skattemoral og grenser til myndighetsmisbruk.

       Disse medlemmer viser til at ett av målene ved skattereformen var å redusere de progressive elementene i beskatningen til fordel for et bredere skattegrunnlag og lavere satser. Disse medlemmer vil vise til at prinsippene bak Arbeiderpartiets « skattemilliard » er stikk i strid med dette, men derimot i tråd med Arbeiderpartiets tradisjonelle skatte- og avgiftspolitikk som rammer investeringene og egenkapitalen i norske bedrifter, og dermed også går ut over sysselsettingen og grunnlaget for velferden. Disse medlemmer viser til at avgiftsøkningene som flertallet legger opp til i denne innstillingen og Regjeringens forslag til ytterligere å forverre delingsmodellen i skattereformen, vil forsterke disse negative virkningene.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen har lagt frem en evaluering av delingsmodellen og enkelte andre sider ved skattereformen. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at disse spørsmål vil bli tatt opp under behandling i Stortinget i vårsesjonen. Disse medlemmer finner allikevel grunn til å uttrykke dyp uenighet med Regjeringens forslag om en fundamental systemendring i delingsmodellen med tilbakevirkende kraft for 1994 til skade for bedriftene. Dette strider mot det krav som må rettes til alle politikere om forutberegnelighet, pålitelighet, stabile rammebetingelser og til de politiske prosesser.

       I en situasjonen med betydelig vekstpotensial er det nødvendig med en strammere finanspolitikk. Bare slik kan fellesskapet stå rustet med den handlefrihet som er nødvendig i motsetning til en økende statsgjeld som vil svekke grunnlaget for velferdssamfunnet. En reduksjon i offentlige utgifter vil også være en egnet måte å balansere veksten i privat sektor. På en slik måte vil det være mulig å unngå for stort press på økonomien i retning høy prisvekst. Veksten i offentlig sektor de senere årene har delvis vært begrunnet som et motkonjunktur-virkemiddel og delvis ved økte behov for offentlige tjenester og overføringer. Disse medlemmer vil vise til at erfaringene når det gjelder den politiske viljen i regjeringen og hos et flertall i Stortinget til å redusere utgiftene i offentlig sektor når konjunkturene bedres, er dårlige.

       Disse medlemmer viser til at både i forhold til situasjonen i Norge for bare få år siden og i forhold til andre land er den offentlige andel av økonomien nå svært høy. Disse medlemmers grunnholdning er at staten må omfatte en mindre del av samfunnslivet. Videre ligger det et ikke ubetydelig effektivitetstap i at så store summer først hentes inn av det offentlige gjennom skatter og avgifter for deretter å bli bevilget som overføringer. Særlig gjelder dette i de tilfellene hvor de samme grupper kan tilgodeses gjennom lavere skatter og avgifter. Disse medlemmer advarer også mot en utvikling som fører til at stat og kommune tar på seg langsiktige utgiftsforpliktelser som ikke er mulig å opprettholde uten en sterk økning i den økonomiske veksten. Når en ser den offentlige sysselsetting som andel av total sysselsetting er denne vesentlig høyere i Norge enn gjennomsnittet både for EU og hele OECD. I Norge ligger denne andelen i dag over 30 % av den totale sysselsettingen. Det er også verdt å merke seg at mens denne andelen har ligget relativt konstant i løpet av åttiårene i andre land, har veksten i Norge siden midten av 80-tallet vært betydelig. Disse medlemmer understreker at ovennevnte momenter viser hvor nødvendig det er å gjenskape en bedre balanse i offentlig økonomi ved gradvis å redusere de offentlige utgifter.

       Disse medlemmer vil vise til positive trekk i utviklingen på arbeidsmarkedet, men at nivået på arbeidsledigheten i Norge fremdeles er på et betenkelig høyt nivå. Disse medlemmer vil peke på at det gjennomsnittlig har vært ca 175.000 uten arbeid så langt i 1994, inkludert de på tiltak og attføring. Dette tilsvarer ca 8 % av arbeidsstyrken. OECDs årlige rapport om norsk økonomi viste at den reelle ledigheten antagelig er mellom 10-11 % på grunn av en stor andel uføretrygdede på ikke-medisinsk grunnlag. Omfanget av arbeidsmarkedstiltak som andel av total ledighet varierer innen OECD. I internasjonale sammenligninger er det vanlig ikke å inkludere de som er på tiltak, noe som gjør at land med en høy andel på tiltak, som Norge, kommer vesentlig bedre ut enn land med lav andel på tiltak. Gjennomsnittlig ledighet uten de på tiltak i OECD-landene er ca 8,5 % Disse medlemmer vil vise til at OECDs rapport om norsk økonomi også understreket at det nå er tegn på en økende strukturell ledighet i Norge, og at en ekspansiv finanspolitkk som er ment å motvirke en konjunkturell ledighet, dermed ikke vil ha noen gunstig virkning. Den vil tvert imot forsterke problemene og etter hvert svekke mulighetene for å skaffe arbeid til alle. Disse medlemmer er enig i OECDs understrekning av behovet for en arbeidsmarkedsreform og en aktiv strukturpolitikk.

       Disse medlemmer vil vise til at det i en situasjon med vekst i økonomien er svært viktig å skape stimulans til flere ansatte i privat sektor. Dette må særlig ses i sammenheng med den fortrengningseffekt AMO-tiltak kan ha på arbeidsmarkedet. For å utnytte sysselsettingspotensialet for lønnsomme arbeidsplasser maksimalt er det derfor viktig å redusere omfanget av kortsiktige tiltak.

       Bl.a. har Norges Bank nylig understreket at dersom vi skal oppnå redusert arbeidsledighet på varig basis må vi i løpet av de fem neste årene legge til rette for å skape minst like mange arbeidsplasser i privat næringsvirksomhet som i de foregående 25 år. Norges Bank understreker videre at den veksten i offentlig sysselsetting som har vært fra 1970 og frem til i dag vanskelig kan fortsette. Disse medlemmer vil i den sammenheng understreke at Høyres økonomiske opplegg har som basis å sikre økt vekst i privat næringsvirksomhet for gjennom økt verdiskapning å legge grunnlaget for flere arbeidsplasser. For å utnytte sysselsettingspotensialet for lønnsomme arbeidsplasser maksimalt er det derfor viktig å redusere omfanget av kortsiktige tiltak. Disse medlemmer har derfor med forundring merket seg at Regjeringen foreslår å øke antall tiltaksplasser i forhold til Regjeringens fremlegg til Nasjonalbudsjett. Disse medlemmer kan vanskelig se det som noe annet enn et signal om at Regjeringen forventer at den positive utvikling på arbeidsmarkedet ikke vil fortsette.

       Disse medlemmer vil også vise til at OECD i juni 1994 la frem en rapport om sysselsetting og arbeidsledighet som tok til orde for en del av de forslagene Høyre har arbeidet for i mange år. Bla. mener OECD at det offentlige monopolet på arbeidsformidling må opphøre, og at mer fleksible lønns- og arbeidsavtaler må tillates. Det understrekes også at et betydelig problem er at veksten i sysselsettingen bør komme i privat sektor, men at denne sektoren er for liten. Disse medlemmer viser til at tiden nå er overmoden for å løse opp på en del av de begrensninger i arbeidsmarkedet som fremdeles finnes med hensyn til arbeidsformidling og arbeidsutleie. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen synes det er viktigere å opprettholde disse begresningene enn å gi arbeid til flere ved å foreta en liberalisering av lovverket. Disse medlemmer vil peke på at det i en periode med økende sysselsetting er nødvendig med mange og varierte opplegg for arbeidsformidling, og at private selskaper også må utgjøre et alternativ i denne sammenheng. Disse medlemmer merker seg at en mistro til private løsninger og alternativer som preger Regjeringen rammer de som ikke har arbeid. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens vektlegging av vedvarende høye underskudd således heller ikke har ikke har oppnådd hovedhensikten, - nemlig å få ned arbeidsledigheten på kort sikt.

       Disse medlemmer er uenig i innrettingen av Regjeringens politikk som i så stor grad vektlegger sysselsetting i offentlig sektor. Disse medlemmer vil understreke at en slik politikk svekker muligheten for å få flere sysselsatt i trygge arbeidsplasser i privat sektor. Disse medlemmer vil påpeke at dagens utgiftsnivå har ført til et høyt skatte- og avgiftspress og et budsjettunderskudd som fører til økte byrder for konkurranseutsatt sektor, som igjen fører til svekket mulighet for å ansette flere.

14.5.4 Det store avgiftsforliket

       Det store avgiftsforliket mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti betyr høyere prisstigning og svekket konkurranseevne for norske bedrifter. Etter Norges nei til EU-medlemskap betyr dette at Arbeiderpartiet går inn på Sosialistisk Venstrepartis linje om å satse mindre på næringsliv og mer på overføringer. Forliket innebærer bl.a. at det ikke lenger er flertall for å redusere den særnorske investeringavgiften. Stikk i strid med de forslag fra Kristelig Folkeparti, høstens budsjettbehandling og mot signaler Arbeiderpartiet og Regjeringen har gitt gjennom flere budsjettdebatter om en slik reduksjon. Forliket innebærer at Regjeringen får flertall for å øke momsen til 23 %. Som om ikke dette er nok betyr forliket også at flyavgiftene øker enda mer enn det Regjeringen la opp til i salderingsproposisjonen. Den rekordhøye bensinavgiften øker med 15 øre, og Kristelig Folkeparti går med dette forliket bort fra sitt tidligere standpunkt slik at de som reiser mye i sitt arbeid skal beskattes for fordelen ved kostgodtgjørelse fra første dag. Stortingets flertall har ved dette forliket sviktet næringslivet ved å skaffe flertall for tiltak som tilsammen har langt større negative konsekvenser enn de positive tiltak som ligger i budsjettet. Forliket viser at den nye « rød-grønne »-politikk er akkurat den samme som « gammel rød » politikk - høyere skatter og avgifter og større overføringer.

14.5.5 Høyres alternative opplegg for saldert statsbudsjett 1995

Tillit til norsk økonomi

       Ved å gi avkall på tettere samarbeid med flesteparten av våre handelspartnere, står norsk økonomi overfor større utfordringer enn om vi hadde valgt å gå inn i EU-samarbeidet. Norsk alenegang utenfor EU krever forsterkede tiltak for å øke tilliten til norsk økonomi og for nyskapning og økte investeringer i Fastlands-Norges næringsliv. Høyres økonomiske opplegg med et markert lavere budsjettunderskudd i tråd med Høyres alternative statsbudsjett, og et mindre belastende skatte- og avgiftsnivå for bedriftene er påkrevet.

Moderate lønnsoppgjør

       For å hindre at økte priser slår ut i økte lønnskrav og svekket konkurranseevne er det nødvendig ikke å øke skattebelastningen for husholdningene gjennom en økning av momsen. Norsk økonomi er i ferd med å ta seg opp igjen, noe som øker faren for lønnspress. Å øke momsen vil i en slik situasjon være som å kaste bensin på bålet for å dempe flammene. Det er videre et mål å sikre norske familier billigere matvarer. Det er derfor et mål å redusere norske matvarepriser slik at de blir konkurransedyktige med de i våre naboland, særlig Sverige. Høyre vil på denne bakgrunn be regjeringen gjennom de årlige jordbruksforhandlinger redusere skjermingsstøtten og treffe andre tiltak slik at samme prisnivå sikres innen 3 år. Høyre vil således legge til rette for økt norsk matvareimport, også fra U-landene, samt øke konkurransen i norsk næringsmiddelindustri.

Nyskapning, investeringer og arbeidsplasser

       Det er særlig bekymringsfullt at et nei til EU, kan bety ja til investeringer f.eks. i Sverige, som ellers ville gått til Norge. For å hindre at særnorske skatter på eierskap og egenkapital skal redusere norske bedrifters muligheter til å tiltrekke seg kapital, produksjonsutstyr og arbeidsplasser foreslår Høyre å innføre fritak for formuesskatt på eierskap i konkurranseutsatt industri (næring uten importskjerming). Investeringsavgiften er også en særnorsk avgift som svekker bedriftene og foreslås avviklet over tre år. For å styrke egenkapitaltilgangen foreslår Høyre å doble beløpsgrensene for AMS ordningen både for aksjefond, børsnoterte og ikke-børsnoterte selskaper til 10.000/20.000 kroner.

       For å hindre at norske arbeidsplasser blir flyttet til Sverige eller Finland er det nødvendig å stimulere norske bedrifter til fortsatt å bli i Norge. Som et ledd i slike tiltak foreslår Høyre å redusere arbeidsgiveravgiften med 0,5 % i sone 1 og 0,25 % i sonene 2-4. Et annet viktig tiltak for å fremskynde investeringer, modernisering og fornyelse er Høyres forslag om å øke avskrivningssatsen for produksjonsutstyr fra 20 % til 25 %. Høyre vil også foreslå å redusere produksjonsavgiften for kraftkrevende industri. Tilbake til nivået før juni 1994, til 1,22 øre pr. Kwh.

       For å sikre flere arbeidsplasser i privat sektor er det nødvendig å satse på kunnskapsbasert industri for å balansere den ressursbaserte industrien, og for å bygge opp solide alternativer til utvinning av ikke-fornybare ressurser. I dette arbeidet er det å øke bedriftenes forskningsinnsats viktig. Høyre vil på denne bakgrunn ta opp forslaget om å innføre en overprisavskrivning for utgifter til forskning og utvikling (125 %).

       Etter at Stortingets flertall, inkludert Arbeiderpartiet, ved to anledninger i 1993 stemte ned Regjeringens forslag om avgiftssystem for engangsemballasje, viser det seg nå at de svært uheldige effektene ved et slikt system som Høyre påpekte har kommet frem. Disse medlemmer viser til at grunnavgiften slik flertallet vedtok den, innebærer en konkurransemessig diskriminering som svekker norske bedrifters konkurranseevne. Disse medlemmer påpeker at utviklingen ved Moss Glassverk er en naturlig konsekvens av bl.a. innføringen av en grunnavgift. Disse medlemmer har på denne bakgrunnen fremmet Regjeringens forslag fra Revidert Nasjonalbudsjett i 1990 og i St.prp. nr. 1 (1993-1994) om å fjerne grunnavgiften for engangsemballasje, samt øke satsen for den reelle miljøavgiften på emballasje for kullsyrefrie drikkevarer fra 30 til 70 øre samtidig med at grunnavgiften på disse produktene fjernes.

Høyres skatte- og avgiftsopplegg i salderingen 1995 (i forhold til Regjeringens forslag i salderingsproposisjonen.)

       Høyres økonomiske opplegg for 1995 omfatter en rekke forslag til utgiftsreduksjoner og påplusninger på prioriterte områder som ikke er tatt opp på nytt i denne innstilling. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Høyres merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995). Med denne bakgrunn tas ikke disse forslagene opp på nytt med unntak av de som direkte berøres i salderingsproposisjonen. På denne bakgrunn gir tabellen under en oversikt over hovedtallene i Høyres salderingsbudsjett for 1995 dersom en tar hensyn til hele Høyres alternative opplegg.

Hovedtall i Høyres salderte budsjett 1995

Budsjettvirkning

i millioner

Netto utgiftsreduksjon 14.070

Skatte- og avgiftslettelser 6.420

Balanseforbedring 7.832

Budsjettunderskudd i Høyres alternativ -3.068

Salg av eiendeler i statens forretningsdrift 5.000

Balanseforbedring inkl. engangseffekter 12.650

Budsjettoverskudd etter engangseffekter ved salg 1.750

14.6 SOSIALISTISK VENSTREPARTI

1. Regjeringens salderingsproposisjon

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, vil framholde:

Regjeringen fremmer unødvendige forslag

       Regjeringens salderingsproposisjon er i høy grad preget av høstens EU-kamp. Til tross for at det ble « nei » til medlemskap i EU i folkeavstemmingen, er salderingsproposisjonen preget av at Regjeringen ønsket et medlemskap.

       I Nasjonalbudsjettet varslet Regjeringen nødvendige tiltak hvis Norge sa « ja » til EU. Medlemskontingenten ville kreve økte inntekter og et EU-medlemskap ville i seg selv kreve omfattende endringer, ikke minst på avgiftssiden. For å bidra til frykten for « utenforskapet » ble mange av de samme endringene varslet ved et « nei », bl.a. redusert investeringsavgift, økt moms og utvidet moms-grunnlag. Disse endringene skulle være nødvendige for å sikre norsk næringslivs konkurranseevne. I tillegg hevdet Regjeringen det ville vært nødvendig med et lavere budsjettunderskudd for å sikre tilliten til norsk økonomi og valuta.

       Etter folkeavstemmingen har nesten alle indikatorer på tilstanden i norsk økonomi entydig vist en styrket økonomi. Etter ca et halvår med høyere renter enn Danmark, Storbritania og ecu-renten, har norske renter sunket under alle disse. Tabellen under viser utviklingen i enkelte norske og utenlandske renter og børsindekser.

       Det eneste som ikke har bedret seg siden Nasjonalbudsjettet ble lagt frem er ledighetstallene eller utsiktene til vesentlig reduksjon av ledigheten i 1995.

       Til tross for at Regjeringens advarsler ikke har slått til, fremmer altså Regjeringen forslag om å gjennomføre omfattende endringer i forhold til vedtatt budsjett for 1995. Summen av disse tiltakene medfører en ytterligere innstramming av den økonomiske aktiviteten i Norge i forhold til Regjeringens forslag til Nasjonalbudsjettet. Regjeringens endringsforslag bidrar dermed til å svekke utsiktene til en vesentlig reduksjon av arbeidsledigheten.

Regjeringen foreslår strammere kommuneøkonomi

       Regjeringen foreslår å redusere det kommunale skattøre for etterskuddspliktige med 1,5 prosentpoeng, med henvisning til at kommunenes skatteinntekter ligger an til å vokse mer enn tidligere antatt. Ved konsekvent å sammenligne kommunenes nominelle inntekter med Regjeringens egen målsetting fra Kommuneøkonomiproposisjonen, søker Regjeringen å gi inntrykk av at kommunesektoren får en økonomisk bedring i 1995.

       Regjeringens opplegg for kommuneøkonomien i salderingsproposisjonen innebærer at 750 mill. kroner blir inndratt fra kommunene gjennom lavere skattøre. Dette ville, etter Regjeringens opplegg, bare blitt delvis kompensert, ved at kommunenes rammeoverføringer ble økt med 100 mill. kroner og fylkeskommunenes med 350 mill. kroner.

2. Avtalen mellom Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Bedre fordeling gjennom skjerming av de svakeste

       Sosialistisk Venstreparti mener det er en bedre løsning å redusere forbruksveksten med økt inntektsskatt og avgifter på energiforbruk enn å øke momsen.

       Sosialistisk Venstreparti var også uenig i Regjeringens forslag om innstramminger overfor kommunesektoren. Kommunene har en svært viktig funksjon i gjennomføringen av velferds-, sysselsettings- og miljøpolitikken.

       Sosialistisk Venstreparti har gjennom behandlingen av salderingsproposisjonen inngått en avtale med Arbeiderpartiet. Sosialistisk Venstreparti har fått gjennomslag for å skjerme de gruppene i samfunnet som har dårligst økonomi mot momsøkningen. Dette gjelder i underkant av 400.000 trygdede som mottar særtillegg (minstepensjonister med flere) og arbeidsløse som forsørger barn. Sosialistisk Venstreparti har også fått gjennomslag for å styrke fylkenes og kommunenes økonomi med 630 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Regjeringens eget forslag om å sette ned investeringsavgiften for næringslivet - et forslag som ville vært en ren EU-tilpasning - er avvist og erstattet av en reduksjon av arbeidsgiveravgiften. I tillegg kommer en rekke enkeltforslag, bl.a. på miljø.

       Inndekningene på statsbudsjettet og de øvrige avgiftsendringene i avtalen, bl.a. avgift på flyreiser, nedsatt kjøreveisavgift og økt bensinavgift går også i Sosialistisk Venstrepartis retning. Samlet sett gir avtalen en endring av statsbudsjettets utgiftsside på over 1,5 mrd. kroner. De totale endringene av statsbudsjettet førte til at Sosialistisk Venstreparti kunne akseptere Regjeringens forslag om en momsøkning på 1 %

Endringer av statsbudsjettet

       Gjennom avtalen mellom Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er Regjeringens forslag om redusert investeringsavgift avvist av Stortingsflertallet og arbeidsgiveravgiften i stedet redusert med 0,2 %. Dette er også en viktig strukturpolitisk endring, som særlig gir signaler om at bruk av arbeidskraft skal være mer lønnsomt sammenlignet med bruk av kapital.

       Redusert kjøreveisavgift for NSB innebærer at godstransport på tog lettere kan konkurrere med veitransport. Avtalen sikrer også at avgiften på flyreiser i Sør-Norge der tog er et alternativ økes fra 50 kroner til 65 kroner. Dette er en avgift Sosialistisk Venstreparti har vært alene om å fremme tidligere, og som gjør at tog lettere kan konkurrere med flyreiser. Avtalen inndekkes bl.a. med 15 øre økt bensinavgift.

       Samlet sett innebærer disse endringene i forhold til Regjeringens forslag viktige forbedringer av avgiftssystemet i rød/grønn retning. Felles for endringene er at bruk av energi blir dyrere sammenlignet med mer miljøvennlige alternativer.

3. Nesten uendret arbeidsledighet etter rekordåret 1994

       Foreløpige regnskap og prognoser for 1994 og utsiktene for 1995 tyder på at 1994 har vært et år med unik økonomisk fremgang, mens årene som følger kan bli mer preget av « normal » fremgang. BNP-veksten har vært svært sterk, inflasjonen rekordlav og utenriksregnskapet svært positivt. Denne økonomiske situasjonen er brukt til å redusere statsbudsjettets underskudd, ikke til å redusere arbeidsledigheten. Regjeringens prognoser tyder på at den samlede arbeidsledigheten vil synke med ca 6.000 fra 1993 til 1994. Rundt 150.000 arbeidssøkende er uten ordinært arbeid.

       Matz Sandman skriver i en kronikk i Arbeiderbladet 17. desember bl.a.:

       « Selv Arbeiderpartiets kritikere må vel i sitt innerste erkjenne at den nåværende regjeringen gjør en utmerket jobb på mange områder. De har greid jobb nr. 2 og 3 og 4 og 5 på en god måte. Med hva med jobb nummer 1, arbeidsledigheten? Vi gleder oss over små lyspunkter og trøster oss med at det er verre i andre land. Men sannheten er at ledigheten har bitt seg fast på langt over 100.000. Og hva verre er: Vi er i ferd med å akseptere det som uavvendelig. »Dette gjenspeiler seg bl.a. i at Regjeringen fremmer omfattende endringsforslag i salderingsproposisjonen for å styrke næringslivets konkurranseevne. Samtidig går Regjeringen inn for en betydelig strammere finansøkonomi uten å fremme tiltak som direkte gir økt sysselsetting. Norges konkurranseevne er forbedret betraktelig hvert år siden 1988, uten at det har gitt den forespeilede reduksjon i arbeidsledigheten. I mellomtiden biter ledigheten seg fast.

Privat økonomi vokser, offentlig sektor taper

       Offentlig sektors andel av BNP reduseres med Regjeringens forslag til statsbudsjett og saldering av statsbudsjettet. Veksten i det private forbruket har vært svært sterk i 1994 og veksten blir betydelig også i 1995, mens offentlig forbruk har steget langt mindre.

       Resultatet av denne overføringen fra offentlig til privat sektor, sammen med en høy og vedvarende arbeidsledighet og økte forskjeller i inntekts- og formuesfordelingen, er økte forskjeller i levekår og reduserte offentlige ressurser til å utligne disse forskjellene.

Norges « nei » gir romsligere økonomi

       Norges « nei » til EU i folkeavstemmingen gir romsligere rammer for den offentlige, og dermed indirekte den private, økonomien. Det viktigste elementet er bortfallet av en medlemskontingent som etter opptrappingen ville utgjøre drøyt 15 mrd. kroner.

       Med unntak av bearbeidet fisk er markedsadgangen for norske produkter i alle land uendret. Situasjonen for bearbeidet fisk avhenger av resultatet av Regjeringens forhandlinger om tollreduksjon. For alle andre deler av næringslivet er lønnsomheten uendret. Sammenlignet med et EU-medlemskap må det derfor konstateres at vi slipper omfattende omstillingstiltak og næringslivspakker, ikke minst for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Dette bidrar også til en romsligere offentlig økonomi.

4. Sosialistisk Venstrepartis viktigste forslag i salderingen

Internasjonal fordeling

       Sosialistisk Venstreparti har fremmet forslag om å øke bevilgningen til internasjonale miljøtiltak og Øst-Europa med tilsammen 52,5 mill. kroner. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke bistanden til afrikanske land og gjennom FN-systemet med tilsammen 220 mill. kroner. Dette dekkes delvis inn gjennom reduserte bevilgninger til overføringene til næringslivets bistand.

       For å bidra til en mer rettferdig og solidarisk verdenshandel, har Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om toll-lettelser overfor flere land og flere produkter enn Regjeringen har lagt til grunn, om tiltak for å vri importen fra i-land til u-land og om tiltak for å unngå import basert på eksportsubsidier.

Utdanning

       Sosialistisk Venstreparti har gått imot Regjeringens forslag om å kutte bevilgningene til universitetene og høgskolene, med sikte på å kunne oppfylle Stortingets vedtak om antall studieplasser. Dette har fått flertall.

       Sosialistisk Venstreparti bidrar også til flertall for å opprettholde gebyrstipendiet for utenlandsstudenter.

Kommunesektoren

       Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til bostøtte. Sosialistisk Venstreparti foreslår at Arbeidstilsynet får 8 mill. kroner ekstra for å kunne utføre de oppgaver som er pålagt tilsynet gjennom endringen i arbeidsmiljøloven. Dette er sikret flertall gjennom budsjettavtalen.

       Sosialistisk Venstreparti bidrar til flertall for en økning i overføringene til kommunene, knyttet til ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede, med 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Helse- og sosial

       Sosialistisk Venstreparti har gjennom avtalen med Arbeiderpartiet fått gjennomslag for en økning i bevilgningen til fylkeskommunenes helsevirksomhet på 400 mill. kroner.

Næringstiltak

       Utover de bevilgninger Sosialistisk Venstreparti har oppnått flertall for gjennom avtalen med Arbeiderpartiet, har Sosialistisk Venstreparti bidratt til flertall for 100 mill. kroner til lønnstilskudd til sjøfolk.

       Andre viktige forslag er 50 mill. kroner til sikring av løsninger for fortsatt drift ved Moss Glassverk og 10 mill. kroner til SNDs fylkesvise ordning.

Samferdsel

       Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om 600 mill. kroner til investeringer i jernbanelinja og 100 mill. kroner til kollektivtrafikki storbyene.

       Regjeringens legger med sine forslag opp til nedleggelser av en mengde postkontor. Sosialistisk Venstreparti går derfor imot inndraging av 100 mill. kroner fra Postverket og fremmer forslag om å øke bevilgningen til kjøp av posttjenester med 40 mill. kroner.

Miljøsatsing

       Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om til sammen 160 mill. kroner mer til enøk-virksomhet, 25 mill. kroner til kalking og til sammen 150 mill. kroner til avfalls-, spesialavfalls- og vannmiljøtiltak.

5. Balansen i Sosialistisk Venstrepartis alternative saldering

Alle beløp i mill. kroner og i forhold til proposisjonen.

Uendret balanse

14.7 KRISTELIG FOLKEPARTI

1. Innledning

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til finansinnstillingen ( B.innst.S.nr.I (1994-1995)) der partiets alternative budsjett er lagt fram. Det var basert på følgende hovedprioriteringer:

       Kristelig Folkepartis alternativ var basert på at Norge sa NEI til EU-medlemskap og at landets økonomiske samkvem med EU og EFTA reguleres gjennom EØS-avtalen. En del av de midler som ble innspart ved at man ikke betaler medlemsavgift kan brukes til å styrke norsk næringsliv, særlig med vekt på enkelte eksportindustrier som kan få økte problemer.

       I tillegg legger Kristelig Folkeparti vekt på en sosial fordeling og at kommunesektoren skal ha tilstrekkelige rammer til å ivareta tjenestetilbudet.

2. Fasthet i finans- og budsjettpolitikken

       I en situasjon der psykologiske faktorer er et vesentlig moment for den videre utvikling av norsk økonomi og tilliten til norsk økonomi i inn- og utland, har Kristelig Folkeparti ønsket å bidra til en ordnet budsjettprosess.

       Kristelig Folkeparti har inngått en begrenset budsjettavtale med Arbeiderpartiet som på de fleste punkter også er omforent med Sosialistisk Venstreparti. Gjennom forhandlinger er om lag 1,5 mrd. kroner omdisponert på en måte som forbedrer den sosiale profilen og styrker kommunesektoren på en helt nødvendig måte. Samtidig gis det rom for økt innsats på en del områder som er høyt prioritert av Kristelig Folkeparti. Hovedpunktene i avtalen refereres nedenfor, og det vises for øvrig til fellesmerknaden til Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti.

       Dessuten er det bl.a. enighet om økte rammer for:

       For å skaffe inndekning støtter Kristelig Folkeparti bl.a. følgende tiltak:

       Omsorgsvikariat utredes i revidert nasjonalbudsjett med sikte på alternativer for praktisk iverksettelse.

       Rammen for styrket kommuneøkonomi og bedret sosial fordeling m.v. har en samlet ramme på 1.000 mill. kroner.

3. Kristelig Folkepartis alternative budsjett

       Disse medlemmer viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett som ble presentert i finansinnstillingen. Dette innebar økte utgifter/reduserte inntekter med ca 6,5 mrd. kroner og reduserte utgifter/økte inntekter med ca 7,9 mrd. kroner. Kristelig Folkeparti prioriterte økt satsing på barnefamilier, helse og eldre, styrket næringsliv og redusert arbeidsledighet samt økte bevilgninger til miljø og internasjonal solidaritet.

       Disse medlemmer vil understreke at Kristelig Folkeparti ved den foreløpige budsjettbehandling av fagkomiteenes budsjettinnstillinger fikk flertall for en rekke av de forslag som ble fremmet i partiets alternative budsjett. Av dette kan nevnes:

       Disse medlemmer vil for øvrig peke på forslaget om innføring av en ordning med kontantstøtte til familier med barn under tre år. Det ble foreslått 1.000 kroner pr. mnd pr. barn med virkning fra 1. august 1995. Kontantstøtte vil gi foreldre større valgfrihet med hensyn til arbeid i og utenfor hjemmet mens barna er små.

       Disse medlemmer viser til en nylig utført økonomisk analyse fra Statistisk Sentralbyrå som viser at kontantstøtteordningen gir en bedre sosial fordelingsvirkning enn barnehagesubsidiene.

       Disse medlemmer vil også vise til forslaget om å fjerne forskjellsbehandlingen av gifte pensjonister i forhold til samboere. Det ble fremmet forslag om å heve grunnbeløpet for ektefeller fra 75 % av grunnbeløpet til 80 %, med en videre opptrapping til et helt grunnbeløp over en femårsperiode.

       Disse medlemmer vil understreke at både kontantstøtte og rettferdig pensjon til gifte pensjonister er saker Kristelig Folkeparti fortsatt vil arbeide for å få gjennomført, selv om det heller ikke denne gangen ble tilslutning til forslagene i Stortinget.

4. Norsk økonomi basert på EØS-avtalen

       Disse medlemmer viser til at 1994 på mange måter har vært ett « unntaksår » i og med at EØS-avtalen trådte i kraft og i og med at store deler av året ble preget av forberedelsen til EU-valget 28. november.

       Også på andre måter har 1994 vært ekstraordinært, nemlig ved at en regnfattig sommer kombinert med den nye energiloven gir skyhøye energipriser på spotmarkedet som skaper problemer for flere av våre kraftkrevende bedrifter. Det generelle bildet for norsk næringsliv er imidlertid en sterk vekst både i utvinningen av olje og for Fastlands-Norge. En del av veksten skyldes økt innenlandsk forbruk, men det er også en meget gledelig økning i eksporten, for september måned var økningen 29 % sammenliknet med samme måned året før. Bakgrunnen for dette er en gunstig internasjonal konjunktur som norske bedrifter med bakgrunn i EØS-avtalen kan utnytte på en god måte.

       Kristelig Folkeparti har imidlertid lagt vekt på at norske myndigheter må gå aktivt inn å støtte de deler av næringslivet som EØS-avtalen og den nye GATT-avtalen skaper en vanskelig konkurransesituasjon gjennom endrete tollbetingelser eller ved skjerpede tekniske krav (f.eks. krav til vannkvalitet). Kristelig Folkeparti har derfor støttet et program for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien på 900 mill. kroner. På samme måte har disse medlemmer tatt initiativ i denne innstilling at det etableres et flerårig støtteprogram for fiskeriindustrien som presenteres nærmere i Revidert nasjonalbudsjett for 1995 og forventes koordinert av SND.

       For Kristelig Folkeparti er det vesentlig at EØS-avtalen gir muligheter til å føre en nasjonal næringspolitikk basert på egne prioriteringer og at de milliarder av kroner som Norge skulle innbetalt til EU ved et eventuelt EU-medlemskap, i stedet kan brukes bl.a. til regional utvikling og ressursutnyttelse. Disse medlemmer har med tilfredshet merket seg at det i de elleve første måneder i 1994 har vært en nettoinvesteringer på om lag 10 mrd. kroner i norske aksjer og at aksjemarkedet og det norske rentenivået har fortsatt å utvikle seg positivt etter at EU-saken er avgjort. Kristelig Folkeparti er videre opptatt at i en situasjon der valutareguleringene er fjernet og EØS-avtalen forhindrer diskriminering må en ha en effektivt virkende konsesjonslov.

       Disse medlemmer viser til den nylig vedtatte lov om erverv som er et mer tidsmessig grunnlag for å ivareta norsk teknologi og arbeidsplasser mot spekulative oppkjøp. EØS-avtalen gir Norge full rett til å nekte å slutte seg til EU-direktiver, f.eks. Olje- og energidirektivene om det truer fundamentale norske interesser.

       Disse medlemmer vil videre understreke at Norge både gjennom samarbeid med tidligere EFTA-land og ved andre bilaterale kontakter må ivareta norsk næringslivsinteresser. Samtidig er det viktig å utnytte den uavhengige stilling og våre rike ressurser til å bygge ut økonomisk samkvem med andre land i Europa og andre deler av verden.

5. Støtteprogram for fiskeindustrien

       Kristelig Folkeparti viser til at EØS-avtalen ga et visst gjennomslag for å bygge ned tollbarrierene en del fiskeprodukter men at for en del viktige slag som rødfisk, makrell og reker er det ennå betydelig toll. Selv om tollsatsene bygges ned mot 1997, vil det kunne være en vesentlig hindring for å konkurrere mht disse foredlede fiskeprodukter. Disse medlemmer mener at det i 1995 særlig vil kunne bli problemer for enkelte bedrifter som har hatt sin eksport basert på det svenske marked. Disse medlemmer vil hevde at den vekst som har skjedd i dansk fiskeriindustri vel så meget er basert på dyktig produktutvikling og effektiv markedsføring samt at produksjonen er rasjonelt lagt opp og samordnet.

       Disse medlemmer mener det er all grunn til å ta fiskeriindustriens overgangsproblemer alvorlig, men det kan også være en inspirasjon til forbedret prduktutvikling og markedsføring og at det skjer nødvendig omstillinger for mer effektivt å angripe hele EU-markedet og ikke bare Sverige og Finland. Dette er bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti i denne innstillingen har tatt initiativ til at det etableres et flerårig støtteprogram for fiskeriindustrien. Det bør gi omstillingsstøtte og særlig bidra til bedre produktutvikling og markedsføring. Det er forutsatt at programmet som ventes koordinert av SND legges fram og blir behandlet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1995.

6. Kommuneøkonomien

       Disse medlemmer viser til at kommunesektorens inntekter for 1994 og 1995 har hatt en betydelig økning i forhold til forutsetningene i Nasjonalbudsjettet. Økningen skyldes særlig skatteinntekter fra etterskuddspliktige. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at kommunesektoren er blitt pålagt store, kostnadskrevende og ansvarsfulle oppgaver og tjenestetilbud gjennom ulike vedtak i Storting og Regjering. Disse medlemmer ser derfor denne situasjonen som en god mulighet for kommunesektoren til bedre å kunne innfri de forventningene som er skapt i befolkningen som følge av seinere års lovvedtak og bestemmelser. Ut fra dette mener disse medlemmer at kommunesektoren bør kunne få beholde en betydelig del av de økte inntektene utover det som var forutsatt. Disse medlemmer viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der partiet foreslår å styrke kommuneøkonomien med sikte på ulike tiltak innen helse, omsorg og sysselsetting.

       Disse medlemmer vil peke på de betydelige svakheter som hefter ved inntektssystemet. Alle kommuner bør få en rimelig del av den samlede veksten i kommuneøkonomien. Når skatteinntektene varierer så sterkt kommunene imellom, er det viktig å finne fram til fordelingskriterier som ikke fører til at nye skjevheter oppstår.

       Disse medlemmer støtter forslaget fra Regjeringen om en reduksjon i den kommunale skattøren for etterskuddspliktige kombinert med en økning av rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at dette berører grunnleggende spørsmål knyttet til kommunal handlefrihet og ansvar for verdiskapning i et lokalt næringsliv. Gjentatte reduksjoner i den kommunale skattøren gir en uheldig signaleffekt i forhold til kommunenes motivering for å sikre egne inntekter. Det begrenser også kommunenes muligheter til langsiktig økonomisk planlegging.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen har varslet at den med det første vil sette ned en arbeidsgruppe som skal vurdere alternative måter som kommunesektoren kan tilføres skatteinntekter på. Disse medlemmer forutsetter at disse problemstillingene vil bli grundig belyst i den utredningen som den nevnte arbeidsgruppe skal utarbeide.

       Disse medlemmer viser for øvrig til forslaget fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti om en framskyndet og bred gjennomgang av det kommunale inntektssystemet.

7. Skole og utdanning

       Disse medlemmer vil fremheve den betydning skolen har i sine lokalmiljø. I tillegg til å være et viktig oppholdssted for barn og unge store deler av dagen, er den en viktig kulturfaktor i nærmiljøet. I små lokalsamfunn er grendeskolene i mange tilfelle et knutepunkt. Barna beholdes i lokalmiljøet, det er kortere reiseavstander, skolen bidrar til å ta vare på og videreutvikle lokale tradisjoner, og bidrar til å engasjere foreldre og innbyggere i lokalmiljøet.

       Disse medlemmer vil peke på at mange utkantkommuner må legge ned grendeskoler fordi kriteriene i inntektssystemet ikke fanger opp kostnadene ved mange små grendeskoler i disse kommunene. Systemet fører av denne grunn til en sentralisering av skolene og en svekkelse av lokalmiljøene. For Kristelig Folkeparti er det viktig å sørge for levedyktige lokalsamfunn med de fleste servicetilbud og et rikt nærmiljø. Disse medlemmer vil gi de kommuner med store utgifter knyttet til en desentralisert skolestruktur et ekstra tilskudd inntil det har vært en gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til forslaget om å bevilge 20 mill. kroner til kommuner med ekstra kostnader knyttet til grendeskolene.

       Kristelig Folkeparti ser betydningen av å ha et godt tilbud om opplæring i musikk for vårt kulturliv. Disse medlemmer har derfor ønsket å sikre kvaliteten i musikkopplæringen i den nye studieretningen musikk/dans/drama i videregående skole ved å gi tilbud om individuell opplæring i både hoved- og biinstrument.

       Disse medlemmer ser behovet for nye studieplasser i høyere utdanning. Spesielt er det viktig med økt utdanningskapasitet innen omsorgsyrkene og utdanningsprofesjonene. For å gi universitet og høyskoler forsvarlig tid til planlegging og tilrettelegging av de ulike studier, ønsker disse medlemmer allerede nå å vedta oppretting av 1.000 nye studieplasser. Disse medlemmer vil samtidig gå imot Regjeringens forslag om kutt i driftsbevilgningene til universitet og høyskoler og ønsker ikke å gi økonomiske rammer som gjør det nødvendig med mindre lærerveiledning.

       Disse medlemmer vil også bedre utenlandsstudentenes økonomiske situasjon ved å øke gebyrstipendet for å finansiere høye skolepenger ved høyere skoler i utlandet.

       Disse medlemmer mener det er viktig å øke innsatsen innen forskning og utvikling. Det er spesielt grunn til å trekke fram behovet for næringsrettet forskning, samtidig som det er behov for en god grunnforskning. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen til forskningen utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil samtidig minne om behovet for fortsatt økt forståelse for den utvikling vårt eget kontinent gjennomgår, og støtter økte bevilgninger til Europa-programmet.

8. Skatter og avgifter

       Disse medlemmer viser til at Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) Evaluering av skattereformen vil behandlet i vårsesjonen og at spørsmål som gjelder bl.a. delingsmodellen og formuesskatt vil bli behandlet der på bakgrunn av evalueringsperioden på 2 år. Det gjelder også de spørsmål som er tatt opp i salderingsproposisjonen vedrørende øvre grense for personinntekten på 34 G.

       Disse medlemmer viser til at en ut fra en vurdering av den sterke økning i det private forbruk og som en del av et felles opplegg med Arbeiderpartiet (i forståelse med Sosialistisk Venstreparti) støtter Kristelig Folkeparti en økning av merverdiavgiften med 1 %. Som en del av salderingsopplegget økes videre billettavgiften for flyreiser i Sør-Norge og til utlandet og CO₂ -avgiften på bensin med 15 øre. Disse medlemmer merket seg at det i salderingsproposisjonen omtales at Regjeringen vil satse på en kostnadseffektiv bruk av miljøavgifter. Disse medlemmer mener at Regjeringen har begrenset sin mulighet til å bruke dette økonomiske virkemiddel til en mer miljøriktig produksjon og riktigere forbruk ved at slik miljøavgiftene er introdusert har de overveiende fått en fiskal karakter.

       Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen etter klare oppfordringer fra Stortinget arbeider med en løsning for Moss Glassverk. Disse medlemmer har tatt til etterretning at det er i strid med EØS-avtalen å ensidig fjerne grunnavgiften for glassflasker. Etter disse medlemmers mening er det ikke bare hensynet til arbeidsplassene i Moss, men like meget behovet for å bevare et norsk retursystem som gjør at Regjeringen med hjemmel i industrikonsesjonsloven bør ta de nødvendige initiativ for raskest mulig å sikre den fortsatte drift og grunnlaget for mer langsiktige investeringer i bedriften.

9. Kirke, kultur og frivillige organisasjoner

       Kristelig Folkeparti mener det er viktig å styrke de åndelige verdier vi finner i vårt folk. Her er Den norske kirke en viktig forvalter av vår kulturarv. Nye generasjoner trenger å få del i denne arven. De verdier som finnes i den kristne tro og den tradisjon kirken formidler, er sentrale deler av vårt folks identitet og leveregler. Disse medlemmer mener derfor kirkens innsats må få gode arbeidsforhold. Disse medlemmer vil styrke den kirkelige bemanning med nye stillinger. Også selve kirkebyggene er viktige samlingssteder og store kulturskatter det gjelder å ta vare på. Disse medlemmer vil støtte innsatsen for å bedre brannvernet av kirkebyggene.

       Disse medlemmer vil peke på at også mennesker med et annet livssyn må ha mulighet til å leve etter sin religion. Flere eldre ønsker opphold i institusjoner som drives av deres egne trossamfunn. Det gjelder særlig jøder og adventister som har spesielle og strengere kostholdsregler og andre helligdager enn flertallet i Norge. Disse medlemmer vil legge forholdene til rette for det ved å bevilge 5 mill. kroner som skal dekke den kommunale del av oppholdsutgiftene for nye beboere fra andre kommuner enn der institusjonen er plassert.

       Kristelig Folkeparti ønsker å stimulere til et rikt kulturliv med bredde og kvalitet. På denne bakgrunn vil disse medlemmer å sikre det tilbud musikkskolene gir, samtidig som kvaliteten på musikkutdanningen i videregående skole sikres. Disse medlemmer mener Norsk Dukketeaterakademi må komme i gang som planlagt.

       Disse medlemmer ser videre behovet for legge til rette for positive aktiviteter for unge i storbyene, og gi støtte til antirasistisk arbeid. Disse medlemmer vil støtte bevilgninger til disse formål.

10. Inntektsutvikling og levekostnader

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett der det er foreslått en pakke for å styrke næringslivets konkurranseevne og understreket at en betingelse for å skape flere nye arbeidsplasser og å bevare de eksisterende er at inntektsoppgjørene kan ha en moderat ramme. Videre er det vektlagt at en gjennom en fast finans- og budsjettpolitikk kan bidra til å holde pris og rentenivå nede.

       Disse medlemmer vil vise til at prognosen for prisstigningen er justert opp til 2,25 % i salderingsproposisjonen og at økningen i forhold til opprinnelig budsjett i stor grad er knyttet til høyningen av merverdiavgiften med 1 %, men også er stimulert av en enda sterkere vekst i det private forbruk enn det som var anslått i nasjonalbudsjettet.

       Disse medlemmer viser til brev fra departementet der det fremgår at levekostnadene for indeksfamilien øker med 0,3-0,5 % eller inntil 1.500 kroner pga. de endringer som er foretatt i salderingsproposisjonen. Disse medlemmer mener det er særlig nødvendig å motvirke noe av dette for de grupper som inntektspolitisk står svakest, nemlig arbeidsløse, eldre og barnefamiliene. Dette er bakgrunnen for den fordelingspakke på 432 mill. kroner som er beskrevet ovenfor.

       Disse medlemmer viser for øvrig til at reduksjonen i arbeidsgiveravgift med 0,2 % motvirker en del av momskostnadene for næringslivet og kan redusere kostnadene ved inntektsoppgjøret for bedriftene. I en mer høykonjunkturpreget situasjon er det mer sannsynlig at merkostnader overveltes i utsalgsprisene på en måte som gir ny inflasjon og som kan slå ut på rentenivået.

       Disse medlemmer støtter den inndragning som skjer av kjøpekraften gjennom salderingsopplegget, men går mot en så stram ramme for kommunesektoren fordi det rammer tjenestetilbudet på områder som bokstavelig talt er livsviktige.

       Disse medlemmer viser til at man skal behandle evalueringen av skattereformen i vårsesjonen og at det derfor ikke er aktuelt å støtte forslag om endringer nå. I en fremtidig inndragning av kjøpekraft vil Kristelig Folkeparti vurdere om det ikke er en mer treffsikker måte å trekke inn kjøpekraft at det skjer direkte gjennom skattesystemet. Det kan gjøre at de brede grupper blir mindre berørt og at kravene ved inntektsoppgjørene blir tilsvarende lavere.

11. Diverse saker

       Disse medlemmer fremmer alene eller sammen med andre partier en rekke forslag i innstillingen som ikke er omtalt i hovedkapitlene i denne særmerknaden. Mange av forslagene får flertall, ved hjelp av ulike konstellasjoner. Dette er delvis forslag som også ble fremmet under den foreløpige budsjettbehandlingen, men også nye saker har kommet opp.

       Disse medlemmer er med å skape flertall for økt satsing på miljø, trafikksikkerhet, brannsikring av kirker og politi.

       Disse medlemmer mener det er av stor betydning at det nå blir bevilget 25 mill. kroner mer til kalking av vassdrag. Det sikres dessuten 27,5 mill. kroner til internasjonale miljøtiltak uten at dette beløp kuttes i bistandsbudsjettet slik Regjeringen hadde foreslått. Kristelig Folkeparti støtter forslag om redusert kjørevegsavgift for jernbanen, noe som vil styrke jernbanen i konkurranse med trailertransporten.

       Disse medlemmer vil understreke at 15 mill. kroner mer til politi- og lensmannsetaten vil gi en nødvendig utvidet bemanning. Det er et stort behov for brannsikringstiltak i kirkene. Disse medlemmer er derfor glad for at det blir flertall for 16 mill. kroner mer til dette.

       Disse medlemmer har i budsjettforliket med Arbeiderpartiet fått gjennomslag for en egen post på vegbudsjettet til rassikring på 30 mill. kroner. Denne vil fylker kunne søke støtte fra til sikring av utsatte veistrekninger. Det blir dessuten foreslått 10 mill kr som startbevilgning til utbedring av E 18 i Østfold fra Mysen til Ørje. Dette er en strekning med stor trafikk og høy ulykkesfrekvens. Kristelig Folkeparti går dessuten imot å redusere fylkesveibevilgningene med 20 mill. kroner slik Regjeringen hadde foreslått.

       Disse medlemmer går inn for å bevilge 5 mill. kroner til Stad skipstunnel som vil bidra til økt sikkerhet til sjøs på denne farlige kyststrekningen. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å redusere Statens Fond for alkoholfrie hoteller med 40 mill. kroner. Dette kan redusere innsatsen med å gi alkoholfrie miljøtilbud. Disse medlemmer kan heller ikke være med på å innføre egenandel på fotsenger og reduserte bevilgninger til ymse kulturformål. Ingenting av dette får imidlertid flertall i Stortinget.

       Disse medlemmer mener det er viktig å få redusert omfanget av sprit- og narkotikasmuglingen, og er derfor glad for at det blir flertall for å bevilge 6,8 mill. kroner til tollaksjoner.

11. Oppsummering, balanse og inndekning

       Disse medlemmer viser til budsjettforliket med Arbeiderpartiet som er omtalt andre steder i innstillingen. Dette har en utgifts- og inntektsside som balanserer. Disse medlemmer fremmer for øvrig alene eller sammen med andre partier følgende forslag:

Økte utgifter/reduserte inntekter:

Brannsikring av kirker 16,000 mill kr

Eldreinstitusjoner, jøder og adventister 5,000 mill kr

Nei til egenandel på fotsenger 4,000 mill kr

Ungdomstiltak storbyer 10,000 mill kr

Europa-programmet 6,000 mill kr

Fylkesveger 20,000 mill kr

Statens fond for alkoholfrie hoteller 40,000 mill kr

Prosjektering høgskolebygg Volda/Ålesund 2,000 mill kr

Stad skipstunnel 5,000 mill kr

Sjøfolk 100,000 mill kr

Ymse kulturformål 0,607 mill kr

Forsvaret 22,550 mill kr

Rovviltskader 5,000 mill kr

Politi- og lensmannsetaten 15,000 mill kr

Eksportfremmende tiltak 13,000 mill kr

Gebyrstipend 16,000 mill kr

Støtte til organisasjoners arbeid blant innvandrere 5,000 mill kr

Kjørevegsavgiften NSB 24,500 mill kr

Skogbruket 10,000 mill kr

Postverket 100,000 mill kr

Fraktutjevning bensin 20.000 mill kr

Arbeidstilsynet 8,000 mill kr

Miljøtiltak i Øst-Europa

(Kola) 25,000 mill kr

Nei til EU / Europabevegelsen 2,000 mill kr

Informasjon om Europa 6,000 mill kr

Sum 480.657 mill kr

Reduserte utgifter/økte inntekter

Utbytte fra statens banksikringsfond/

    bankinvesteringsfondet 371,000 mill kr

Postbanken 100,000 mill kr

Godt Norsk 10,000 mill kr

Sum 481,00 mill. kr

14.8 VENSTRE

       Komiteens medlem fra Venstre, Lars Sponheim, vil uttale:

1. Ansvarlig økonomisk politikk utenfor EU

       Det norske folk har gjennom folkeavstemningen den 28. november 1994 sagt nei til norsk medlemskap i den Europeiske Union. Dette nei var samtidig et ja til videreføring av den eksisterende EØS-avtalen. EØS sikrer norsk næringsliv tilgang på det indre marked på lik linje med bedriftene i alle EØS-land. Det var kanskje nettopp dette forhold som førte til et nei-flertall i folkeavstemningen. Velgerne kunne gjøre sitt valg ut fra vissheten om at Norge hadde en god økonomisk avtale med EU - dermed kom de politiske sider ved medlemskapsspørsmålet mer i fokus. Valgundersøkelser viser at nettopp demokrati-spørsmålene var en av de viktige årsakene til at mange valgte å si nei.

       Venstre har stått sammen med en rekke andre partier og grupperinger i arbeidet mot norsk medlemskap i den Europeiske Union. Kampen for det norske folkestyret har vært viktigste fellesnevner på nei-siden. Venstre mener et medlemskap ville påført Norge langt større demokrati-skader nasjonalt enn den innflytelse Norge ville fått innenfor EU-systemet. Men kampen mot norsk EU-medlemskap har kanskje først og fremst vært en strid for å fortsette den nasjonal politiske kamp om samfunnsutviklingen med samme mangfold av virkemidler som til nå. Venstre mener det er positivt at EU-debatten har satt det norske demokratiet i søkelyset. Denne debatten må fortsettes for å rette opp i svakheter ved vårt demokrati.

       Partiene som deltok på nei-siden i EU-kampen, har aldri representert noe enhetlig politisk alternativ. Venstre er et liberalt sentrumsparti. Vi har våre visjoner og vår politikk som vi vil fortsette å kjempe for.

EØS-avtalen står fast

       I siste fase av EU-debatten, ble det forsøkt å så tvil om EØS-avtalens framtid når både Sverige og Finland ble medlemmer av EU. Etter folkeavstemningen er det ikke tvil om at EØS-avtalen består. Venstres vurderinger har hele tiden vært at EØS-avtalen ville bestå med enkelte udramatiske institusjonelle endringer. Antall land i EØS-området blir det samme, og norsk næringslivs markedsadgang står fast på samme vilkår som tidligere. I tillegg har Regjeringen etter folkeavstemningen gjort en innsats for å sikre Norge best mulig informasjon om prosesser innen EU-systemet. Venstre støtter dette arbeidet og mener det er viktig at Norge har flest mulig åpne kanaler for å følge utviklingen i EU. Stortinget må få gode muligheter til å holde seg kontinuerlig oppdatert og informert om utviklingen i EU. Særlig viktig er dette i saker som får konsekvenser for EØS.

Norge skal bli mer - ikke mindre - attraktivt å investere i

       Høy grad av pris- og lønnsstabilitet er sammen med forutsigbare rammevilkår en avgjørende forutsetning for at Norge fortsatt skal være attraktiv for investorer. Det ble hevdet at et nei til norsk medlemskap i EU, ville føre til nasjonal investeringstørke. Men det har vist seg at næringslivet i stor grad forberedte seg på et nei i folkeavstemningen. For de fleste næringsdrivende fikk ikke dette praktiske konsekvenser på grunn av EØS-avtalen. Det er for tidlig å si noe om den langsiktige virkningen for investeringer nasjonalt når Norge har EØS-avtalen mens bl.a. Sverige og Finland går fra EFTA-søylen til EU. Norge bør benytte den økonomiske oppgangstiden til å bli enda mer attraktivt for investorer.

Et mer økonomisk attraktivt Norge

       Norge bør sette alt inn på å føre en ansvarlig økonomisk politikk utenfor EU. Den økonomiske oppgangsperioden må benyttes til å fjerne budsjettunderskuddet og starte oppbygging av finansielle reserver. Vi må legge mye trykk på å unngå at oppgangen spises opp av ny pris- og lønnsvekst. Dette til sammen er viktige forutsetninger for internasjonal tillit til norsk økonomi, og med det et fortsatt lavt rentenivå. Det offentlige må bidra til å redusere presset på økonomien gjennom å trekke tilbake en del av de tiltakene som ble igangsatt for å holde aktiviteten oppe i de dårlige årene. Det er nødvendig å gi rom for private, som må oppmuntres til investeringer der arbeidsplasser skapes. Etter et EU-nei har Norge de beste muligheter for å føre en økonomisk politikk som gjør det mer lønnsomt å investere og skape arbeidsplasser. Vi ser at Sverige øker arbeidsgiveravgiften med 1,5 % for å finansiere sitt EU-medlemskap. Venstre fremmer i denne innstillingen forslag om at vi nå reduserer den norske arbeidsgiveravgiften tilsvarende med 1,5 %.

2. Salderingen av statsbudsjettet for 1995

       Ved salderingen er det inngått forlik mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti om hovedlinjene i budsjettet. Flere av endringene som er gjort i forhold til Regjeringens forslag er isolert sett positive, men gjennomføring av momsøkningen vil trolig spise opp de positive konsekvenser bl.a. redusert arbeidsgiveravgift kunne ha gitt. Samlet sett representerer forliket en bevegelse mot SVs politikk. Det er uheldig.

       Den viktigste endringen av budsjettet i forbindelse med behandlingen av salderingsinnstillingen er økning av merverdiavgiften. Dette er et negativt signal til bedriftene og lønnstakerne i en periode med kraftig oppgang i økonomien, og vil bidra til høyere prisvekst med påfølgende lønnskrav.

       Nedsettelse av arbeidsgiveravgiften er det beste tiltaket for å bedre rammevillkårene for næringslivet og øke sysselsettingen. Fra arbeidet med finansinnstillingen og fram til slutten av budsjettbehandlingen i salderingen har det skjedd en positiv endring i partienes syn på dette spørsmålet. Det er positivt at det gjennom budsjettforliket er flertall for en liten reduksjon av arbeidsgiveravgiften, og at også Høyre nå fremmer forslag om reduksjoner. Det er imidlertid all grunn til å frykte at momsøkningen fører til at reduksjonen av arbeidsgiveravgiften ikke kommer bedrifter og arbeidsledige til gode, men i stedet slår ut i økte lønnskrav ved tariffoppgjørene til våren.

       Den kraftige konjunkturoppgangen gir oss gode muligheter til å legge et godt grunnlag for varig vekst i norsk økonomi. Utfordringen er å unngå at det skapes en overopphetet økonomi med høy pris- og lønnsvekst. Underskuddet på statsbudsjettet må ned, bl.a. gjennom reelle utgiftsreduksjoner, samtidig som nye arbeidsplasser må skapes. Det må være et mål å få overskudd på budsjettene i løpet av ganske kort tid. Mye av reduksjonen i budsjettunderskuddet kommer nå av seg selv på grunn av økte skatteinntekter. Venstre fremmet i B.innst.S.nr.I (1994-1995) forslag som reduserte underskuddet med 7,5 mrd. kroner mer enn Regjeringens opplegg, men tar ikke opp igjen alle forslagene nå i forbindelse med salderingsinnstillingen. Ved siden av reduksjoner i utgiftene for å styrke budsjettbalansen, gikk Venstre inn for å selge statlige eierandeler i de tidligere private forretningsbankene og Det Norske Luftfartselskap A/S på inntil 3,3 mrd. kroner. Dette kommer til uttrykk på punkt 8 i fraksjonsmerknaden.

3. Hovedutfordringer for Norge

       Venstre viser til følgende tre hovedutfordringer som landet står overfor på det økonomisk-politiske området kommende år:

4. Nye arbeidsplasser må komme i småbedriftene

       Den største utfordring Norge står overfor er å skape nye arbeidsplasser i privat sektor, bare på den måten kan arbeidsledigheten gå ned. Dette kommer klart fram i følgende sitat fra Norges Banks rapport «Utfordringer for norsk økonomi på mellomlang sikt», gjengitt i Penger og Kreditt 4/1994:

       Om vi ønsker å svare på denne utfordringen, må små og mellomstore bedrifter gis tillit. Det er der det er muligheter til å skape mange nye arbeidsplasser de kommende år. Men da er forutsetningen at handling følger ord når det gjelder viljen til å satse på småbedriftene. Venstre er svært negative til at Regjeringen nå bruker evalueringen av skattereformen til å skjerpe skatten for småbedriftene og stramme inn de urettferdige reglene i delingsmodellen. Dette er et tillitsbrudd overfor arbeidsskapere og aktive eiere som tar ansvar for sin egen og andres arbeidsplass. I salderingsproposisjonen knytter Regjeringen økte skatteinntekter gjennom skjerping av delingsmodellen direkte til gjennomføringen av de tiltak som blir foreslått over statsbudsjettet, bl.a. økt skipsbyggingsstøtte, redusert investeringsavgift og økte rammer for SND. Det vil i praksis si at Arbeiderpartiet legger opp til at de små bedriftene skal betale tiltak for bl.a norske redere og store bedrifter. Dette er Venstre sterkt uenig i.

       Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) om evaluering av skattereformen vil Venstre arbeide for å fjerne dagens delingsmodell og erstatte den med skattlegging av næringsdrivende og aktive eiere etter hva de faktisk tar ut av inntekter. Venstre vil særlig prioritere å fjerne reglene som i dag diskriminerer eiere som arbeider i egen bedrift i forhold til passive aksjonærer.

       I denne innstillingen fremmer Venstre forslag om å be Regjeringen vurdere utvidelse av fritaksområdene for investeringsavgiften, slik at miljøinvesteringer og andre områder der den konkurranseutsatte industrien i dag betaler avgift blir fritatt. Regjeringen blir bedt om å legge fram en slik vurdering i Revidert nasjonalbudsjett.

       Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1995 har Venstre gått inn for følgende tiltak som særlig vil virke positivt for småbedriftene:

5. Kanalisere vekst til sparing

       En stor utfordring i den økonomiske oppgangsperioden er å finne gode ordninger som kan være med på å kanalisere veksten i kjøpekraft over i sparing, og med det bl.a. bidra til styrking av egenkapitalen for norske bedrifter. Det bør være en frivillig sak hvordan forbrukerne velger å ta ut veksten, men mer bør settes inn på å finne virkemiddel som gjør det lønnsomt for den enkelte å velge sparing framfor ytterligere økning i privatforbruket. Mye er ugjort i norsk økonomi når det gjelder tiltak for å kanalisere midler fra småsparere til gode spareformål som kan bidra til et mer solid næringsliv og nye arbeidsplasser. Regjeringen ser ikke ut til å ha noen strategi for hvordan slike for samfunnet svært fornuftige koblinger mellom småsparere og næringsliv kan gjennomføres. På samme måte mangler Norge en strategi for å styrke og utvikle sterkere private norske eiermiljø i vårt nærings- og samfunnsliv. Midlene som kunne ha vært plassert i bedrifter og foretak her i landet går i stedet utenlands i mangel av gode investeringsobjekter i Norge.

       Venstre erkjenner at ikke noe parti har ferdige løsninger på disse utfordringene. Særlig når det gjelder å utvikle sterkere private eiermiljø i norsk næringsliv - ikke minst i de tidligere private forretningsbankene - ligger det store utfordringer og venter. I mange tilfeller vil det være riktig at staten nå trekker seg ut som eier, i alle fall som majoritetseier, for å slippe private norske interesser til.

       Utvidelse av AMS-ordningen til å gjelde aksjeselskaper er ett viktig tiltak for å stimulere til mer sparing og styrket kapitaldannelse i næringslivet. Det er svært uheldig at innføring av denne ordningen nå blir stanset. Venstre har hele tiden støttet forslaget, og går også inn for at ordningen gjøres gjeldende for ikke-børsnoterte selskap som er registrert i Verdipapirsentralen. I stedet for å stanse innføring av en så åpenbart fornuftig ordning, burde Arbeiderpartiet og Regjeringen sette mer inn på finne fram til flere ordninger av samme karakter for å kanalisere sparekapital til næringslivet.

6. Skatteskifte fra rød til grønn skatt

       Vedvarende arbeidsledighet og økende miljøproblemer gjør at vi står overfor et tidsskille i politikken. Etterkrigstiden har vært preget av stor tilgang på naturressurser og energi til lav pris og stadig dyrere arbeidskraft. Det offentliges inntekter er blitt hentet fra høy skatt på arbeidskraft og arbeidsinntekt. Venstre mener tiden er moden for et skatteskifte fra rød til grønn skatt. Den røde skatten på arbeidskraft ble til i en tid da det var arbeid til alle og miljøproblemer var noe ingen kjente til. Grønn skatt på energibruk og miljøskadelig forbruk er den nye formen for skattelegging i en tid der alle erkjenner at den tradisjonelle vekstpolitikken ikke lenger er bærekraftig. Forutsetningen for et slikt skatteskifte, er balanserte endringer. Venstre fremmet i forbindelse med budsjettbehandlingen av statsbudsjettet for 1995 forslag om redusert inntektsskatt og skatt på arbeidskraft for å gi rom for nye avgifter på energibruk. I forbindelse med budsjettbehandlingen ble det flertall for opprettelsen av en grønn skattekommisjon. Venstre ser fram til at kommisjonen tar for seg hvordan et skatteskifte fra rød til grønn skatt kan iverksettes.

       Venstre vil ikke i denne omgang gjenta alle forslag fra finansinnstilingen. Konkret fremmes forslag om redusert arbeidsgiveravgift på 1,5 prosent og forslag om opphevelse av fritak for elektrisitetsavgift for industrien. Venstre støtter også forslagene om økning av bensin- og autodieselavgiftene, selv om dette i Venstres opprinnelige opplegg var knyttet sammen med reduksjoner i skatten for alle inntektsgrupper. Venstre fremmer også sammen med andre partier forslag om innføring av seteavgift på flyreiser. En seteavgift ville være et incitament for å få flyselskapene til å fly med høyere belegg. En avgift pr. passasjer vil ikke ha den samme effekten. Regjeringen har da heller ikke miljøpolitiske begrunnelser for sitt forslag. Venstres forslag er mer miljømessig riktig samtidig som den bidrar til å jevne ut prisforskjellene mellom tog- og flypriser.

7. Regjeringen tar handlefrihet fra lokaldemokratiet

       I salderingen foreslår Regjeringen en reduksjon av det kommunale skatteøret for etterskuddspliktige. Regjeringen har i tillegg allerede redusert det kommunale skatteøre både for 1994 og for 1995. Summen av dette signaliserer en helt ny sentraldirigert kurs som Venstre går sterkt imot.

       Kommunene må ha et inntektsansvar for at det lokale folkestyret skal kunne fylles med reellt innhold. Venstre frykter at Arbeiderpartiet er i gang med en utvikling for å gjøre kommunene og fylkeskommunene til en enda sterkere tjenesteprodusent for staten. En slik utvikling slår beina under noe av det mest grunnleggende ved vårt demokrati. Våre lokale folkevalgte fratas ansvar for inntektene og muligheten til å velge egne løsninger.

       Det er særlig uheldig å redusere skattøret for bedriftene og på den måten svekke inntektene til de kommunene som har lykkes i å få godt fungerende næringsliv. Dette er inkonsekvent politikk.

       Redusert skattøre for etterskuddspliktige går særlig ut over de store byene. Dette er særskilt uheldig, og blir bare delvis rettet opp av forslagene om økte rammetilskudd til fylkeskommuner og kommuner. Venstre går primært inn for å opprettholde skattøret, og vil subsidiært gi sin tilslutning til de forbedringer av Regjeringens opplegg det er blitt flertall for i Stortinget.

8. Venstres forslag i forbindelse med salderingsinnstillingen

       Alle tall i forhold til Regjeringens forslag i salderingsproposisjonen (i mill. kroner):

Redusert arbeidsgiveravgift - privat sektor 2.900

Ingen økning av merverdiavgiften 2.800

Opprettholde kommunenes skatteinntekter 750

Utvidet AMS-ordning 140

Sum 6.590

Oppheve fritak for el-avgift 2.550

Seteavgift flyreiser 350

Økt bensinavgift 345

Økt utbytte fra Statoil 100

Salg av statlige eierandeler 3.300

Sum 6.645

Sum av endringer på inntektssiden: 55

Ingen generell reduksjon av investeringsavgiften 670

Verftsstøtte 207

Økning av momskompensasjon 126

Sykelønnsordningen 2.100

Arbeidsmarkedstiltak 1.270

Boliglån for statsansatte 180

Ymse 11

Generelle reduksjoner - moderat lønnsoppgjør 500

Sum 5064

Sykehus 400

Økt særtilegg i folketrygden 132

Økt forsørgertillegg for arbeidsledige 70

Fødselspenger 40

Refusjon - norske sjøfolk 100

Rassikring av veger 30

Miljøtiltak 100,5

Nye studieplasser 50

Utdanningssektoren 63

Gjeldslettetiltak 27,5

Nye stillinger i kirken 15

Nye stillinger i politiet 25

Forsvaret 22,5

Ymse tiltak 49,5

Sum endringer på utgiftssiden 1.115

(C-D) endringer på utgiftssiden: 3.949

+ (A-B) endringer på inntektssiden 55

Sum bedret budsjettbalanse 4.004

       Venstre fremmet i B.innst.S.nr.I (1994-1995) og under budsjettbehandlingen forslag som samlet sett ved siden av dette ville ha medført en bedring av budsjettbalansen med om lag 6 mrd. kroner.

14.9 RØD VALGALLIANSE

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil uttale:

       Stortinget avslutter arbeidet med neste års statsbudsjett i den særegne politiske situasjonen som ble skapt ved at Regjeringa og dens oppdragsgivere i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) led nederlag i folkeavstemninga om EU-medlemskap 28. november 1994. Den politiske kampanjen fram til folkeavstemninga skapte ei folkelig politisk mobilisering mot regjeringas allsidige EU-tilpasningspolitikk. De partiene som er uenige i EU-tilpasningspolitikken har dermed langt sterkere utenomparlamentariske medspillere enn det som er vanlig. Og Regjeringen har tilsvarende sterke og organiserte motstandere ute i folket.

       I denne situasjonen er det ekstra ille at nei-partiene Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti svikter den utenomparlamentariske bevegelsen og inngår et budsjettforlik med Arbeiderpartiet som bl.a. betyr 3.500 mill. kroner i momsøkning. Regjeringen varsla tidlig i høst at økt moms var et av de viktige tiltakene for EU-tilpasning.

1. Regjeringa fører EU-politikk også etter folkeavstemninga

       På samme måte som Regjeringens statsbudsjettforslag i oktober var et innlegg i den politiske kampanja for å vinne folkeavstemninga, er Regjeringens salderingsopplegg en handlingsplan for å fortsette tilpasninga av norsk økonomi til EU-tilstander. Arbeiderpartiets partileder Thorbjørn Jagland ga partiets landsstyremøte 11. desember 1994 klar beskjed om at folkeavstemningsnederlaget ikke skal få følger for EU-tilpasninga:

       « Og jeg vil håpe at vi kan være enig om å følge de prinsippene som er nedfelt i Maastricht-traktaten om den økonomiske politikken. Vi kan nå ikke bli medlem av den økonomiske unionen. Men vi kan ensidig pålegge oss å følge samme politikk. Norge har ført en økonomisk politikk helt i samsvar med Maastricht-traktatens kriterier. Derfor går det bra. La oss fortsette med dette. »

       (Sitert etter side 3 i foredragsmanuset. Understrekinger gjort av Rød Valgallianse.)

       Denne uttalelsen fra Thorbjørn Jagland er en korrekt sammenfatning av Regjeringens endelige statsbudsjettopplegg for 1995.

2. Hovedtrekk i Rød Valgallianses budsjettforslag

       Rød Valgallianse la fram sine forslag om kraftig skjerping av inntekts- og formuesskatten for de vikelig rike i finansinnstillingen ( B.innst.S.nr.I (1994-1995)) og i innstillingen om skatteopplegget for 1995 ( Innst.O.nr.1 (1994-1995)). Den samlede virkninga av disse skatteforslagene vil i 1995 være at anslagsvis 29 mrd. kroner flyttes fra finanselitens lommer og over til samfunnets felleskasse, fordelt på stat, fylker og kommuner. Dette viser at store uløste samfunnsoppgaver kan finansieres dersom en større del av den nåværende verdiskapinga blir brukt til folkets felles beste. Rød Valgallianses skatteforslag medfører ingen skatteøkning for vanlige pensjons- og lønnstakerinntekter. Rød Valgallianse foreslo istedet lettelse i den svært høye marginalskatten som rammer pensjonister som tjener litt mer enn minstepensjon.

       Disse forslagene om skatteøkninger for kapitalistklassen og de rikeste, viser at det er mulig å finansiere de påplussingene Rød Valgallianse har foreslått på ulike deler av statsbudsjettet og som er nærmere beskrevet i B.innst.S.nr.I (1994-1995) og i de forslag Rød Valgallianse fremmet under Stortingets behandling av de enkelte komiteers budsjettinnstillinger. En sammenfatning av dette finnes dessuten i Rød Valgallianses avsnitt under pkt. 13.3. i denne innstillinga.

3. Regjeringens salderingsopplegg

       Regjeringens salderingsopplegg inneholder store endringer på to områder av økonomien, når vi sammenlikner med det budsjettforslaget Regjeringen la fram i oktober.

       For det første er statens budsjettbalanse forbedret med hele 8 mrd. kroner uten at noen bevilgningsforslag er endra. 4 mrd. kroner er økt anslag på oljeinntekter, 1,6 mrd. kroner er økte skatteanslag og 2,4 mrd. kroner er penger som var satt av på budsjettets Ymse-post til å dekke en del av EU-kontingenten. Ettersom det ikke har skjedd drastiske endringer i de økonomiske forutsetningene i de siste to månedene, er det grunn til å anta at Regjeringens anslag på skatt og oljeinntekter var satt urealistisk lavt i det opprinnelige budsjettforslaget. Formålet med dette var trolig å ha en « reserve » som kunne brukes til å finansiere en stor del av EU-utgiftene det første året.

       For det andre betyr Regjeringens salderingsopplegg et nytt, kraftig kutt i den norske velferdsstaten. Det er som kjent kommuner og fylker som utfører det meste av de tjenestene som utgjør den norske velferdsstaten. Regjeringas salderingsopplegg betydde å kutte kommuners og fylkers 1995-inntekter med 300 mill. kroner i tillegg tiltil den reduksjonen i kommunalt skattøre som alt var vedtatt. Hvis vi legger dette kuttet sammen med virkningen av vedtaket om å redusere kommunalt og fylkeskommunalt skattøre, betyr dette å kutte kommunesektorens inntekter med hele 3.200 mill. kroner i 1995, sammenlikna med om skattefordelinga mellom stat og kommune hadde blitt stående uendra.

       Denne kraftige svekkinga av kommunenes og fylkenes økonomi vil føre til mangfoldige angrep på kvinnelønn og kvinnearbeidsplasser i 1995.

       I tillegg foreslo Regjeringa å øke statens inntekter med 3.500 mill. kroner ved å øke momsen. Rød Valgallianse tar avstand fra denne metoden for å øke statens inntekter, fordi moms er den mest usosiale skatteforma som finnes. I tillegg vil Rød Valgallianse peke på at den norske statens økonomi er så bunnsolid at momsøkningen ikke var nødvendig for å bringe balanse i statens budsjett. Viss en regner inntekt som inntekt og utgift som utgift, og setter opp statsbudsjettet på den måten som brukes i andre land - og deriblant i EU - så viser den norske statens 1995-budsjett overskudd på over 2.000 mill. kroner allerede før momsøkningen.

       Momsøkninga vil øke alle priser og kostnader i 1995 og vil dermed også svekke kommunesektorens økonomi ytterligere, ut over det som er beskrevet foran. I « Norges Banks inflasjonsrapport » som er datert 14. desember 1994 og tar hensyn til momsøkningen, regnes det med at konsumprisveksten i 1995 blir på 2,5 prosent.

       I salderingsproposisjonen oppgis kommunesektorens inntekter i 1994 til 153.895 mill. kroner. (Tabell 1.6. på side 44). Bare kompensasjon for prisstigningen, ville kreve en økning av disse inntektene med over 3.800 mill. kroner i 1995.

4. Budsjettforliket Arbeiderpartiet - Kristelig Folkeparti - Sosialistisk Venstreparti

       Det er på denne bakgrunnen vi må se budsjettforliket der Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti godtar en momsøkning på 3.500 mill. kroner og avfinner seg med beskjedne 600 mill. kroner i påplussing til kommuner og fylker.

       Både Landsorganisasjonen (LO), Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) og Akademikernes Fellesorganiasjon (AF) har gått mot momsøkning. Rød Valgallianse er av samme oppfatning fordi moms er den skatteforma som sosialt og klassemessig er mest urettferdig.

       For Regjeringen er det utvilsomt en politisk fordel at de mindre enn en måned etter folkeavstemeninga kan skilte med at Arbeiderpartiet sammen med nei-partiene Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti gjennomfører den momsøkninga som opprinnelig var varsla som et tiltak for EU-tilpasning. Viktigere er den politiske skadevirkninga Sosialistisk Venstrepartis standpunkt har i fagbevegelsen og på venstresida. Det er vanskeligere å samle fagforeningene til forsvarskamp mot det som er reinspikka NHO- og høyre-politikk når det er Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti som gjennomfører politikken.

       Rød Valgallianse beklager at Sosialistisk Venstrepartis ledelse var så kåte på å komme inn i den politiske varmen hos Arbeiderpartitoppene.

5. Nedtur for velferdsstat og kvinnelønn

       Nei-flertallet i folkeavstemninga om EU-medlemskap 28. november 1994 var kvinnenes største politiske seier i Norge siden innføringa av kvinnelig stemmerett. Og ønsket om en politisk straffeaksjon mot kvinnene har vært tydelig å lese mellom linjene i mange samfunnsstøtters kommentarer etter at folkeflertallet sa nei til EU. Direktør Terje Osmundsen var raskt ute og snakket om en « råtten velferdsstat » og tok til orde for å kutte en arbeidsplass i offentlig sektor for hver som blir nedlagt i privat virksomhet.

       Regjeringen bruker ikke så hatske ord og uttrykk som den nederlagspregede direktør Osmundsen. Men innholdet i budsjettforlikets opplegg for kommunesektoren i 1995 er innretta etter Osmundsens ønsker. Kommunesektorens samlede kjøpekraft vil i 1995 være omtrent 3 mrd. kroner lavere enn om skattefordelinga mellom stat og kommune fra 1994 var blitt beholdt. Dette vil tvinge kommunene til å skaffe seg nye inntekter med ytterligere økning i kommunale avgifter og egenandeler.

       Dette betyr et voldsomt press for å ikke heve den lave kvinnelønna i offentlege sektor. Det særskilte « kvinnefradraget » som er på rundt 25.000 kroner skal stå ved lag. Kombinasjonen av dårlig kommuneøkonomi og det nye lønnsrammesystemet vil trolig gjøre vondt verre. En ny forskingsrapport viser at bare åtte prosent av arbeidstakerne og 22 % av arbeidsgiverne i kommunesektoren tror at det nye lønnsrammesystemet vil resultere i likelønn. (Aftenposten 16. desember 1994.)

       Det er kommunenes tjenesteyting som er den norske velferdsstaten. Derfor betyr dette også ei videre svekking av velferdsstaten. Stortingets vedtak om egenandeler for hjemmetjenestene er ett blant mange illustrerende eksempler:

       Ved Stortingsvedtak av 17. desember 1993 ble rammetilskuddet til kommunene redusert med 50 mill. kroner. Samtidig ble « taket » på egenandeler for hjemmetjenestene fjerna. Dette rammer særlig funksjonshemmede som trenger daglig hjelp f.eks. med å stå opp fra senga, med å legge seg og med andre daglige gjøremål. Norges Handikapforbund demonstrerte 17. desember 1993 mot at det på denne måten ble innført en « særskatt for å være annerledes ». Nå - ett år senere - blir det satt et tak på egenandelene for de som har lavest inntekt. Men kommunene får ikke tilbakeført kuttet i rammetilskuddet. Som Kommunenes Sentralforbund påpeker i brev til Stortingets finanskomité 14. desember 1994:

       Dette vil føre til kutt i kommunenes tjenesteyting. Brukerne blir ramma. Men Regjering og Storting har sikra seg ansvarsfraskriving på kommunenes bekostning.

       Det er kvinnene som både må betale mer og jobbe hardere både i lønna og ulønna arbeid som følge av at Arbeiderpartiet fører en målbevisst og allsidig spekkhoggerpolitikk mot velferdsstaten.

6. Kvinnebevegelsen og fagbevegelsen må forsvare folkeavstemninga og slåss mot Arbeiderpartiets « Maastricht-politikk »

       Å legge om kursen i norsk politikk i tråd med Rød Valgallianses forslag er bare mulig dersom arbeiderklassen gjennom lang og vanskelig kamp presser Regjeringen og Stortinget til det.

       Hvis fagforeninger, kvinnebevegelsen og andre folkelige organisasjoner samler all sin kraft i samordna forsvarskamp mot momsøkning og kvinnefiendtlige innstramminger i kommunesektoren, så er det mulig å vinne viktige seire.

       For å forsvare folkeavstemningsseieren må vi samle en bred bevegelse mot de tiltakene som Regjeringen nå vil lansere for å føre sin sjølpålagte « Maastrichtpolitikk » i Norge, slik Thorbjørn Jagland varslet på Arbeiderpartiets landsstyremøte 11. desember 1994.

       Rød Valgallianse vil fortsatt bruke plassen på Stortinget til å være en støttespiller i denne kampen.

14.10 REPRESENTANTEN STEPHEN BRÅTHEN

14.10.1 En fridemokratisk kurs

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, har i sitt alternative opplegg i B.innst.S.nr.I (1994-1995) redegjort for den økonomiske politikk dette medlem finner nødvendig og riktig å føre. Sentralt er ønsket om å styrke grunnlaget for velferden i landet, gjennom å legge forholdene til rette for økt) verdiskapning i privat sektor. Dette medlem anviser en politikk hvor enkeltmennesket igjen får den sentrale bemyndigelse over sin egen livssituasjon. Dette skjer gjennom en liberalistisk politikk hvor valgfrihet, selvbestemmelse og individuell selvråderett blir tillagt vesentlig betydning.

       I praktisk politikk betyr dette å fjerne de fleste progressive elementer i skatter og avgifter, fjerne omfordelingen mellom regioner og reduksjon i de offentlige myndigheters makt og innflytelse.

14.10.2 Overføringer og fremmedgjøring

       Det er gjennom en årrekke med en nærsynt skatte-, avgifts- og distriktspolitikk opparbeidet seg store skjevheter i sentrale strukturer i dette landet. Først og fremst en alt for stor og omfattende offentlig sektor, dernest et vaklende Distrikts-Norge som klamrer seg til overføringer til næringer utviklingen er løpt i fra. Sist men ikke minst er brorparten av landets borgere gjennom nådeløs beskatning og sinnrike og omfattende overføringsordninger blitt dyttet inn i et avhengighetsforhold til det offentlige. Dette medlem finner det besynderlig at de øvrige partigrupperingene i finanskomiteen støtter en politikk som gjør den enkelte borger fullstendig avhengig av maktmenneskers velvilje. At folk vanskelig kan forbedre sin livssituasjon gjennom egen innsats, men at denne hovedsaklig bestemmes i de politiske prosesser er fremmedgjøring på sitt beste. Salige Karl Marx må snu seg i sin grav når han ser hva hans disipler har avstedkommet.

14.10.3 Frihandel

       Ettersom det ble nei i folkeavstemningen om EU-medlemsskap, har mulighetene for å føre en liberalistisk handelspolitikk på mange måter blitt større. Dette medlem går derfor inn for å bruke selvråderetten man har valgt ved å sette alle dagens tollsatser ned til null. Fra 1. januar 1995 vil endel av dagens importkvoter og -forbud bli gjort om til effektive tollsatser i tråd med GATT-avtalen. Dette medlem går inn for også å sette disse tollsatsene ned til null, med unntak for de sentrale produkter i det norske landbruk. Disse tollsatsene vil i første omgang bli satt ned fra anslagsvis 300 - 500 % til 100 %. Dermed vil det være tilstrekkelig for norske bønder å være halvparten så effektive som bøndene i resten av verden. Grunnen til denne omsorgen for landbruket fra dette medlem er et ønske om at staten skal være forutsigbar i sin atferd og ikke over natten forandre rammebetingelsene totalt. På sikt vil imidlertid dette medlem likestille alle næringer - også landbruket. Forslaget fra Regjeringen om å innføre fri import fra en begrenset del av u-landene vil bli helhjertet støttet. Det advares imidlertid om at dette ikke må bli en sovepute for det videre arbeid for frihandel og at importordningene ikke må bli torpedert av byråkratiske hindringer og kamuflert proteksjonisme.

       Frihandel er en sentral del av det fridemokratiske idégrunnlag som dette medlem bekjenner seg til. Dette fordi frihandel gjør varene billigere, styrker konkurransen og hindrer myndighetene å overprøve borgernes frie valg.

       Det minnes for øvrig om at den beste u-hjelpen man kan gi er å åpne for disse landenes varer, isteden for å kjøpe seg avlat ved å bruke skattebetalernes penger på å bygge opp planøkonomiske strukturer i disse landene.

14.10.4 Et nøytralt skattesystem

       Dette medlem ønsker et nøytralt, oversiktlig og rettferdig skattesystem for finansiering av statens kjerneoppgaver. Skattesystemet må være fritt for moralistiske føringer og må ikke brukes til å løse andre oppgaver enn å skaffe penger til statskassen. Eventuelle utjevningsformål må komme gjennom budsjettets utgiftsside. På denne måten blir man kvitt de tungvinte og urettferdige progressive satsene som gir helt gale incentiver til aktørene i samfunnet. Skulle man lese signalene fra de fleste øvrige politikere i dette landet, skulle en tro at den verste forbrytelsen var å lykkes i å skape varer og tjenester folk vil kjøpe - og at det beste en kan gjøre er å drive ulønnsom virksomhet ute i ødemarken. Av disse grunner vil dette medlem fjerne den progressive bruttoskatten. Dette vil øke rettferdigheten i skattesystemet, incentivet til å stå på og skape noe blir bedret og de uheldige vridningene fra delingsmodellen blir desimert. Regjeringen har i salderingen foreslått å øke momsen med ett prosentpoeng. Dette medlem stiller seg isolert sett positivt til moms som beskatningsmåte siden denne skatteformen gir minimalt med vridninger. Forslaget vil likevel ikke bli støttet så lenge dette gir en samlet skatteskjerpelse. Dersom momsøkningen motsvares av reduksjoner av andre, mer uheldige beskatningsformer, vil forslaget få de uavhengige representantenes støtte.

14.10.5 Presise avgifter

       Dette medlem vil understreke skjevhetene som er oppstått i avgiftssystemet gjennom mange år med flikking og saldering. Det oppfattes derfor som positivt at det er satt sammen en gruppe som tar en helhetlig vurdering av bilavgiftene. Dessverre har denne gruppen ikke mandat til å vurdere bilavgiftenes totale størrelse, som efter dette medlems oppfatning er alt for høye. Likefullt er det positivt om man i fremtiden kan unngå slike vanvittigheter som at bilavgiftene blir fjernet dersom man tar ut baksetet på bilen. Dette medlem imøteser med glede flere slike komiteer som kan se på andre avgifter og svakhetene ved disse.

14.10.6 En hyklersk og forfeilet miljøpolitikk

       Den mest hyklerske delen av norsk politikk er det som kalles « miljøvern ». Det virker som om den unisone hyllingen av miljøverdier kun er kamuflasje for annen politikk, og i særdeleshet et virkemiddel for å få aksept for ytterligere tilstramning av skatteskruen. Dette medlem ønsker en nøktern miljøpolitikk efter prinsippet om at « forurenser skal betale ». Fiskale konsekvenser av miljøavgifter bør være sideordnede, og motsvares av ditto endring i de tradisjonelle skatteinstrumenter. Dette medlem går derfor i mot grunnavgiften for engangsemballasje. Dette fordi denne avgiften først og fremst er motivert ut fra fiskale hensyn og ønske om å skjerme bryggerivirksomheten for brysom utenlandsk konkurranse. Den skadelidene er som vanlig den enkelte konsument. Dette medlem godtar heller ikke det prinsipp at ombruk skal være gunstigere) enn resirkulering. Slike betraktninger oppfattes som vikarierende argumenter for folk som skal smigre for fagbevegelsen i bryggerinæringen. Dette medlem vil hele tiden arbeide for at fornuftig begrunnede miljøavgifter bør være presise og virke nøytralt på de forskjellige former for uønsket atferd. Eksempelvis finner dette medlem det direkte latterlig når CO₂ -avgifter varierer voldsomt avhengig av hvor i landet og med hvilke formål utslippene finner sted. Det er i denne kontekst dette medlem bruker betegnelsen hyklersk og feig på miljøpolitikken.

14.10.7 Flytende valutakurs

       Dette medlem har i B.innst.S.nr.I (1994-1995) nøye redegjort for fordelene med en flytende valutakurs. Når Norge har valgt å stå utenfor den Europeiske Union, har man frihet til å føre en selvstendig valutapolitikk, og dermed også friheten til å innføre et regime med flytende valuta. Fordelene med et slikt system er først og fremst at pengepolitikken blir avpolitisert, idet markedet, som nå vil bestemme kursutviklingen, ikke vil la politiske preferanser styre kalkylene. Dessuten vil et slikt valutaregime virke disiplinerende på uansvarlige finanspolitikere.

14.10.8 Markedets iboende « motkonjunkturpolitikk »

       Den finanspolitikken Regjeringen fører er som regel begrunnet ut i fra ønsket om å finstyre konjunkturforløpet. Dette medlem minner om at historiske erfaringer, nyere teori og utviklingen i verden som sådan har gjort en slik politikk mindre effektiv. Hovedideen om at aktiviteten er etterspørselsstyrt, og) at aktørene avpasser sin konsumbane efter den løpende inntektsutvikling er det grunn til å stille spørsmålstegn ved. En rekke fremtredende økonomer fra De Forenede Stater har argumentert for at folk tilpasser konsumet til verdien av den neddiskonterte fremtidige inntekt. Dersom den løpende inntekt for eksempel reduseres med 20 % vil ikke konsumet falle tilsvarende. Derimot vil man overføre inntekter fra fremtidige (eller foregående) perioder (hvor man har arbeid) til dagens forbruk hvor inntektene er mindre (eksempelvis på grunn av arbeidsledighet). På denne måten har den desentraliserte markedsøkonomi et iboende stabiliserende element. Dette forutsetter imidlertid at slike inntektsoverføringer mellom tidsperioder er mulige. Ironisk nok ser man at myndighetene ofte legger hindringer i veien for slike, og dermed forsterker konjunktursvingningene. Dette medlem vil derfor arbeide for at den desentraliserte markedsøkonomiens iboende stabiliseringsmekanismer styrkes. Dette gjøres ved å fjerne tilleggsskattene på privat formuesoppbygging, den såkalte formuesskatten. Videre må enhver antydning om konfiskasjon av pensjonsinntekter, såkalt samordning, bringes til opphør.

14.10.9 Fritt bostedsvalg

       Dette medlem er sterkt uenig i at politikerne gjennom sine føringer; subsidier og overføringer, i detalj skal bestemme hvor folk skal bo i dette landet. Finnes det noe område hvor desentralisering av beslutninger er gunstig, så er det nettopp her. At politikerne vil overprøve folks bostedsvalg ved å iverksette kostbare og ineffektive distriktsstøtteordninger er forkastelig. Dette medlem minner om at rapporten « Utsugingen av Oslo » lagd av organisasjonen FRIdemokratene viser at en gjennomsnittlig Oslo-familie betaler omlag 100.000 kroner mer inn til det offentlige enn det de mottar. Disse kolossale summene går til temmelig upresise distriktspolitiske tiltak hvis formål er å sementere gårsdagens bosettingsmønster. En slik politikk er reaksjonær. Dette medlem går derfor imot reduksjoner i de kommunale skattørene og økningen i de politiserte direkteoverføringene til kommunene. Dermed vil de sosialistiske partiers forsøk på å svekke det lokale selvstyre bli forhindret.

14.10.10 Hovedtrekk i representanten Stephen Bråthens alternativ til saldert budsjett for 1995

14.10.10.1 Tiltak for bedring av næringslivets konkurranseevne

       Dette medlems alternativ til Regjeringens forslag til saldert budsjett for 1995 må ses i lys av Norges nei til EU ved folkeavstemningen 28. november 1994. For å motvirke den overhengende fare dette resultatet gir for svekket tillit til norsk økonomi med derpå følgende renteøkning og investeringstørke, har dette medlem fremlagt et mer omfattende salderingsopplegg enn det som er vanlig. Tiltakene er derfor også i all hovedsak innrettet for å kompensere ulempene næringslivet påføres i en situasjon hvor virksomheten må baseres på EØS-avtalen alene, med de usikkerhetsmomenter som der ligger.

       Dette medlems alternativ er en erkjennelse av at de tiltak som ligger i Regjeringens opplegg langt fra er tilstrekkelige for å kompensere for ulempene næringslivet er påført ved Norges nei til EU. Opplegget er derfor lagt opp som en næringspakke bestående av følgende elementer:

Formål Mill. kroner

Avvikling av formuesskatt til staten 1.200

Arbeidsgiveravgiften reduseres med 2 pst.enheter i Sone 1

    (privat sektor) 4.790

Redusert investeringsavgift (4 pst.enheter) 2.680

Bortfall av investeringsavgift på lastebiler 40

Redusert porto 95

Produksjonsavgiften for elektrisk kraft nedsettes med 0,3

    øre/kWh, fra 1,52 til 1,22 øre/kWh 360

Avskrivningssatser for produksjonsutstyr o.l. økes fra 20 til 25 % 700

Opprettholdelse av personinntektstak 100

AMS, maksimale sparebeløp økes med 5.000/10.000 140

Autodieselavgiften, mot økning 105

Bensinavgiften, mot økning 345

Grunnavgift på engangsemballasje avvikles 109

Eksportrådet, prosjektstøtte øker med 13

Total direkte stimuleringspakke 10.677

       Dette medlem vil dessuten gå imot følgende avgiftsøkninger som vil kunne slå ut i høyere lønnskrav og inflasjonspress, og som i sin tur hovedsakelig vil måtte betales av næringslivet:

Økte avgifter på flyreiser i inn- og utland 460

Økning av merverdiavgiften med 1 prosentpoeng 3.500

Total stimulans for bedret konkurranseevne 14.637

14.10.10.2 Hovedtall

       Hovedtall i representanten Bråthens salderte budsjett for for 1995 (millioner kroner):

Forslag i salderingsproposisjonen som avvises 764

Egne forslag til utgiftsreduksjoner/-økninger 20.100

Samlede utgiftsreduksjoner 20.864

Skattelettelser 1.462

Avgiftslettelser 12.484

Uendret skatteøre for etterskuddspliktige 750

Samlede skatte- og avgiftslettelser 14.696

Bedret budsjettbalanse 6.168

Salg av statlige aksjer og eierandeler 10.000

Total styrking av budsjettet 16.610

14.10.10.3 Forslag til endringer i skattesystemet

       Dette medlem viser til nærmere omtale av de forskjellige skatteforslagene under de respektive punkter i innstillingen foran, og til dette medlems merknader og forslag inntatt i B.innst.S.nr.I, B.innst.S.nr.1 og Innst.O.nr.8 (1994-1995).

Skattelettelser i forhold til Regjeringens forslag til saldert budsjett for 1995 (millioner kroner):

14.10.10.4 Forslag til endringer i avgiftssystemet

       For nærmere omtale av de enkelte avgiftsforslag viser dette medlem til merknader under de respektive punkter i innstillingen, samt til B.innst.S.nr.I, B.innst.S.nr.13 og B.innst.S.nr.1 (1994-1995).

Avgiftslettelser i forhold til Regjeringens forslag til saldert budsjett for 1995 (mill. kroner):

14.10.10.5 Bevilgningsforslag i proposisjonen som avvises

       Dette medlem viser til de respektive kapitler og poster foran i innstillingen.

Oversikt over forslag i salderingsproposisjonen som avvises av representanten Stephen Bråthen:

14.10.10.6 Egne bevilgningsforslag

       For nærmere omtale av egne bevilgningsforslag viser dette medlem til omtale under de respektive kapitler og poster foran i denne innstilling.

       Representanten Stephen Bråthens endringsforslag:

       Dette medlem går imot økt merverdiavgift og trenger således ikke å sette i verk slike tiltak.

14.10.10.7 Salderingsforliket

       Dette medlem viser til at Arbeiderpartiet har samlet flertall for det vesentligste av Regjeringens endringsforslag i salderingsproposisjonen gjennom bilaterale avtaler med henholdsvis Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti.

       Dette medlem kan med få unntak ikke slutte seg til dette opplegg, idet gjennomgangstonen er marginale kutt i offentlige utgifter og svært store skatte- og avgiftsskjerpelser. Foruten at Regjeringen har fått støtte for økning av merverdiavgiften med 1 prosentpoeng, økt avgift på autodiesel, nye avgifter på luftfart mv., sørger budsjettforliket for ytterligere økning av luftfartsavgiftene, økt bensinavgift, økt fordelsbeskatning av kostdøgn og bortfall av den foreslåtte reduksjon i investeringsavgiften. Sammen med reduksjon i det kommunale skatteøret for etterskuddspliktige, gir dette det salderte budsjett en uakseptabel profil.

       Dette medlem beklager at Stortingsflertallet ikke ønsker en kritisk gjennomgang av innretningen på og ressursbruken i offentlig sektor. Flertallets valg av virkemidler ved salderingen av 1995-budsjettet vil trolig føre til økt lønns- og inflasjonspress.

       Dette medlem vil presisere at flertallets opplegg slett ikke er noen gavepakke til næringslivet, slik det til det kjedsommelige hevdes. Snarere er det en gavepakke til offentlig virksomhet, som nok en gang kommer unna sparekniven på bekostning av privat konkurranseutsatt virksomhet.

       Dette medlem finner det nokså paradoksalt at byene og de sentrale områder, de delene av landet som ønsket en EU-tilknytning, nå alene synes å måtte betale prisen for distriktenes valg om å stå utenfor. Utkantene i dette landet belønnes med økt verftsstøtte og subsidier til fiskeforedlingsindustrien. De sentrale områder straffes med skatteøkning og konfiskasjon av egne skatteinntekter, som inndras til fordel for Skattefordelingsfondet hvor de så rundhåndet deles ut til distriktskommuner som fra før av hovedsaklig lever på overføringer. Dette medlem finner dette uakseptabelt.