B.innst.S.nr.IV (1994-1995)
Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett for 1995.

5. Statsbankene og folketrygdfondet

5.1 STATSBANKENES RAMMER

5.1.1 Sammendrag

Tabell 3.8 Statsbankenes innvilgninger 1990-1994. Rammer for 1995. Mill. kroner

       Det er overført 565 mill. kroner fra Husbankens ramme for 1994 til 1995. For øvrig legges det i meldingen ikke opp til endring av statsbankenes rammer for 1995 i forhold til vedtatt budsjett B.innst.S.nr.II.

5.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

5.2 STATSBANKENES RENTESATSER

5.2.1 Sammendrag

BOKS 3.1

Oversikten nedenfor viser gjeldende rentesatser i statsbankene. Regjeringen foreslår ingen endringer i rentesatsene i 1995.

1 Husbanklån

       Husbanken yter to typer oppføringslån: Husbank I-lån har stigende rente over tid (rentetrapp), mens Husbank II-lån har flat rentesats, men en noe høyere låneutmåling. Alle Husbank I-lån innvilget før 1993 vil i 1995 nå topprenten.

Husbank I-lån innvilget før 1.1.1993 Gjeldende rente

Rente på alle lån 7,5 %

Husbank II-renten og renten for Husbank I-lån innvilget etter 1.1.1993 skal reguleres 1. januar hvert år. Husbank II-renten settes lik gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner med om lag 5-års gjenstående løpetid i 12-månedersperioden fram til 1. oktober året før. Husbank II-renten er etter disse retningslinjene fastsatt til 6,0 % i 1995. Når Husbank II-renten endres, blir renten på alle trinn i rentetrappen for alle Husbank I-lån gitt etter 1.1.1993 endret tilsvarende.

Husbank I-lån innvilget etter 1.1.93 og Husbank II-lån Gjeldende rente

Startrente nye Husbank I-lån 4,0 %

Topprente nye Husbank I-lån 6,0 %

Husbank II-rente 6,0 %

2 Lånekassen for utdanning Gjeldende rente

Renten i studietiden 0,0 %

Renten på lån som har vært rentebærende i mindre enn 7 år 7,5 %

Renten på lån som har vært rentebærende i 7 år eller mer 8,5 %

3 Landbruksbanken Gjeldende rente

Renten på lån til landbruksformål 7,5 %

Renten på Landbruksbankens boliglån følger tilsvarende rente i Husbanken

4 Fiskarbanken Gjeldende rente

Renten på 1. prioritetslån 8,0 %

Renten på 2. prioritetslån 8,0 %

5 Lånekassen for aviser Gjeldende rente

Renten på samtlige utlån 8,0 %

Kommunalbanken og SND fastsetter selv renten på sine utlån på grunnlag av innlånskostnader mm.

5.2.2 Komiteens merknader

Husbanken

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, foreslår ingen endringer i Husbankens rentesatser.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader i B.innst.S.nr.II (1994-1995). Her ble den uheldige forskjellen på 1,5 % på topprenten på husbank-I lån innvilget før og etter 1. januar 1993 påpekt, og disse medlemmer ba Regjeringen komme tilbake med forslag til endring i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen har ikke foreslått endringer i husbankrenten.

       Disse medlemmer viser videre til at Regjeringa i St.meld. nr. 34 (1994-1995), legger til grunn at det ikke skal skje endringer i Husbankens utlånsrente før eventuelt i 1997. Disse medlemmer viser til at låntakere fra før 1. januar 1993 i dag har 7,5 % rente på sine lån i Husbanken - og at dette er de langt fleste av Husbankens kunder. Disse medlemmer mener at Husbanken kan risikere å miste store deler av sine beste lånekunder dersom ikke utlånsrentene for gamle lån settes ned.

       Disse medlemmer vil foreslå at topprenten på Husbank I-lån gitt før 1. januar 1993 i første omgang settes ned med 0,5 prosentpoeng fra l. september.

       Dette innebærer at det må bevilges 68 mill. kroner ekstra til rentestøtte for inneværende år. Dette beløpet kommer i tillegg til Regjeringens forslag om økning av rentestøtte med 386 mill. kroner. Ifølge St.prp. nr. 51 (1994-1995) er dette kun en justering som følge av at forutsetningene som lå til grunn for budsjetteringen er blitt endret, samt at det ble foretatt en feil i beregningene av Husbankens renteinntekter.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om å fremme forslag om lavere utlånsrente for Husbanklån I-lån opptatt før 1. januar 1993 i forbindelse med statsbudsjettet for 1996. »

Statens lånekasse

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, foreslår ingen endring av rentesatsene i Statens lånekasse for utdanning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Stortingets vedtak i B.innst.S.nr.12 (1994-1995), da flertallet prioriterte en økning av Lånekassens stipendandel. Samtidig ble målet om en stipendandel på 30 % fremhevet som et betydelig løft.

       Disse medlemmer prioriterer denne satsingen foran en nedsettelse av det generelle rentenivået i Lånekassen i dagens situasjon.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at stadig flere studenter avslutter sin utdannelse med høye studielån. De unge starter altså yrkeslivet og etableringsfasen med en stadig høyere gjeldsbyrde. Disse medlemmer mener at det er uakseptabelt at unge som investerer i utdannelse blir sittende med et stort studielån til en rente som ligger høyere enn det generelle rentenivået i samfunnet.

       Disse medlemmer viser til at på kort sikt vil særlig familier i etableringsfasen rammes, ved at stadig flere tar opp studielån og dermed får en høy belastning nettopp i etableringsfasen, samtidig med boligkjøp og familiedannelse. Dette øker forskjellene i Norge, både mellom de som har høy inntekt og dermed har god evne til å betjene studiegjelda, og de med lavere inntekt og mellom generasjonene.

       På lengre sikt vil en dyr studiefinansiering kunne bidra til at færre tar utdanning eller at flere tar kortere utdanning enn de ellers ville gjort. Menneskelig kapital utgjør den suverent største delen av Norges nasjonalformue. Utdanning og andre former for kompetanseheving bidrar til økt produktivitet, økt omstillingsevne og en styrket konkurranseevne. Disse medlemmer mener derfor det er en fornuftig investering å bidra til en rimelig studiefinansiering.

       Disse medlemmer mener at det må vises politisk vilje til å prioritere denne gruppen. Det er viktig å sikre at unge ikke får en gjeldsbyrde som tar fra dem både initiativ og arbeidsglede. Studielånsrenten er her en viktig faktor. De nyutdannede, eller de som er i ferd med å avslutte utdannelsen, har tatt opp studielån i en tid med svært lav stipendandel, og får således liten eller ingen nytte av den stipendøkning som Stortinget har vedtatt. Disse medlemmer vil foreslå å redusere renten på studielån for å gjøre det lettere for folk i etableringsfasen. Renten på studielån foreslås redusert med 1 prosentpoeng, slik at renten på lån som er yngre enn 7 år blir 6,5 pst, og for de eldste lånene blir renten 7,5 %

       Disse medlemmer viser for øvrig til Innst.S.nr.220 (1994-1995), jf. St.prp. nr. 51 (1994-1995), for forslag til bevilgning under kap. 2410, Statens lånekasse for utdanning, post 72, Rentestønad.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Studielånsrenta nedsettes med 1 prosentpoeng på alle lån fra 1. juli 1995. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ber Regjeringen følge opp statbankutvalgets innstilling ( NOU 1995:11 ), der det på side 140 heter:

       Disse medlemmer ber Regjeringen innføre et system der studielånsrenten følger renten på et statspapir, pluss et påslag for administrasjonskostnader, fra oktober 1995. Samtidig bør det åpnes for rentebinding på studielån etter Statbankutvalgets forslag. Renten som legges til grunn må være renten på statspapirer i samme år som renten fastsettes, slik at rentebetingelsene som låntagerne tilbys fra og med oktober 1995 er basert på rentenivået på statsobligasjoner i 1995.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse partiene prioriterer å heve stipendandeler for å bedre studiefinansieringsordningen. Disse medlemmer vil fremme forslag om dette i statsbudsjettet for 1996.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti har også merket seg uttalelser fra styret i Statens lånekasse for utdanning som ber om lavere rente. Disse medlemmer mener fortsatt renten må bestemmes politisk, men at nivået på markedsrenten i dag er klart under renten i Statens lånekasse. Disse medlemmer ser ingen gode argumenter for at renten i dag skal være klart over markedsrenten, og ber Regjeringen vurdere forslag om senket rente i Statsbudsjettet for 1996.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil vise til representanten Christiansens merknader i Innst.S.nr.101 (1994-1995) hvor et radikalt endret opplegg for Lånekassen blir skissert. Dette medlem vil understreke at støtten til studentene kun bør gis i form av et generelt utdanningsstipend. Studielån bør etter dette medlems syn være rentebærende i studietiden, og renten bør være markedsrelatert. Dette medlem vil vise til at beregninger i ovennevnte innstilling viste at det opplegget for studiefinansiering ville medføre at studenter som gjennomfører sine studier på normert tid ville komme ut langt bedre enn i dag. Dette medlem vil videre understreke at Lånekassen burde operere som en vanlig bank når det gjelder fastsettelse av renten og at denne bør settes lik renten i det langsiktige kredittmarked, hvilket dette medlem i ovennevnte innstilling har ment bør settes til rundt 2 % over renten på statsobligasjoner.

Statens Fiskarbank

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre og representanten Stephen Bråthen, vil foreslå at renten i Statens Fiskarbank reduseres med 0,5 prosentpoeng til 7,5 % fra 1. juli 1995.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Renten på lån i Statens Fiskarbank settes ned med 0,5 prosentpoeng til 7,5 % fra 1. juli 1995. »

       Flertallet viser til at dette innebærer et bevilgningsbehov på 4,5 mill. kroner og viser til forslag fra disse medlemmer i Innst.S.nr.220 (1994-1995), pkt. 16.44, kap. 2414 post 74.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse mener det er naturlig at rentenivået i Landbruksbanken og Statens Fiskarbank er det samme.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre og representanten Stephen Bråthen foreslår ingen endringer i Fiskarbankens rentesatser.

5.3 TAPSSITUASJONEN I STATSBANKENE

5.3.1 Sammendrag

       I Nasjonalbudsjettet 1995 ble det gjort rede for tapssituasjonen i statsbankene. Hovedregelen for føring av statsbankenes tap i statsregnskapet er at tap regnskapsføres etter kontantprinsippet, dvs. at de først avskrives når tapene er endelig konstatert. For de av bankene som yter pantesikrede lån, f.eks. Husbanken, Landbruksbanken og Fiskarbanken, vil dette være når pantet realiseres til en pris lavere enn den utestående fordringen.

       Husbanken hadde i 1994 konstaterte tap på 364 mill. kroner. Dette inkluderer 174 mill. kroner i tap i forbindelse med avviklingen av Statens innvandrer- og flyktningboliger (SIFBO). Det ble i tillegg utbetalt 290 mill. kroner over Husbanken til gjeldsordningen for borettslag omfattet av byfornyelsestiltak, jf. St.meld. nr. 27 (1993-1994) og Innst.S.nr.162 (1993-1994). Ved utgangen av 1994 hadde Husbanken i underkant av 9.000 lån som var misligholdt i mer enn 90 dager. Tilsvarende tall et år tidligere var vel 11.000. For 1995 anslår Husbanken et tapspotensial på om lag 470 mill. kroner under forutsetning av uendret antall misligholdte lån. Landbruksbanken hadde i 1994 bokførte tap på 16,0 mill. kroner, mens Fiskarbanken bokførte 39,3 mill. kroner i realiserte tap. Lånekassen for aviser hadde ikke bokførte tap i 1994. Banken yter imidlertid toppfinansiering til en del vanskeligstilte aviser, og anslår derfor tapsrisikoen på lengre sikt som relativt stor. Kommunalbanken har ikke hatt tap de senere årene.

       I SND har en etablert en ordning med avsetning til tapsfond. Ordningen innebærer at det blir bevilget et beløp til avsetning for forventede framtidige tap samtidig som lånene ytes. SND hadde i 1994 konstaterte tap på 30,2 mill. kroner under grunnfinansieringsordningen og til sammen 428,4 mill. kroner på lån og garantier under risikolåneordningene. Justert for endring i tapsavsetninger (18,3 mill. kroner) og innbetaling på tidligere avskrevne fordringer (0,7 mill. kroner) er SNDs samlede tap i 1994 beregnet til 476,3 mill. kroner.

       I Lånekassen for utdanning har en hittil benyttet prinsippet om tapsavskrivning først når tapet konstateres. Lån i Lånekassen for utdanning er usikrede, og tap vil dermed ikke kunne avskrives før gjelden blir ettergitt på grunn av låntakers død eller varig uførhet. Konsekvensen er at den reelle kostnaden ved utlånene først kommer til syne i statsregnskapet lenge etter at de har oppstått. Lånekassens bokførte tap i 1994 var 79,8 mill. kroner.

       På denne bakgrunn ble det i Nasjonalbudsjettet 1995 foreslått et nytt system for regnskapsmessig avskrivning av uerholdelige fordringer i Lånekassen. Ordningen går ut på at en ved utgangen av hvert år går gjennom fordringsmassen med tanke på å anslå omfanget av uerholdelige fordringer. Året etter vil det fortsatt bli inntektsført renter på de uerholdelige fordringene før de blir avskrevet ved tapsbevilgning fra staten etter påfølgende årsskifte. Tapsbevilgningen vil således dekke både det uerholdelige beløpet bestående av lån, renter og gebyrer, og renter som er påløpt i det året som er gått siden beløpet er klassifisert som uerholdelig. Systemet er utformet slik for å få fram den korrekte størrelsen på tap og rentestøtte i det enkelte år. Ordningen ble innført med virkning fra budsjettåret 1995. I budsjettet for 1995 ble det gitt en særskilt bevilgning på 2.000 mill. kroner for å dekke de store tapene som til da var akkumulert i Lånekassen.

       Størrelsen på tapene i Lånekassen gjorde også at Regjeringen fant det nødvendig å gå gjennom rutinene for innkreving av lån overfor den enkelte kunde, jf. omtalen i Salderingsproposisjonen 1995. I tråd med denne omtalen har Regjeringen i Ot.prp. nr. 38 (1994-1995) om endringer i loven om utdanningsstøtte til elever og studenter foreslått at misligholdte lån skal kunne inndrives gjennom Statens innkrevingssentral. For å motvirke framtidig mislighold ble det samtidig foreslått å endre reglene for tilbakebetaling av lån. Endringene omfatter nedkorting av betalingspausen etter fullført studium og bortfall av ordningen med lavterminer i begynnelsen av nedbetalingsfasen. I tillegg ble det foreslått å øke antall årlige betalingsterminer.

5.3.2 Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at Sosialistisk Venstreparti har gått imot at misligholdte studielån skal inndrives gjennom Statens Innkrevingssentral og å forkorte betalingspausen før første terminforfall etter endt studium. Disse medlemmer viser til at dette tiltaket i seg selv vil kunne øke gjeldsproblemene, ved at de som ikke har fått eller nettopp har fått arbeid ikke vil være i stand til å møte den første terminen. Dermed starter gjeldsproblemene fra første stund.

       Disse medlemmer viser i den forbindelse til forslag og merknader fra disse medlemmer om redusert studielånsrente i denne innstilling.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har fått flertall for forslag om å tillate Husbanken å inngå i gjeldsforhandlinger. Dette har bidratt til en mer fleksibel håndtering av gjeldssituasjoner, og til at en større andel av Husbankens gjeld kan inndrives.

5.4 ORGANISERINGEN AV SNDs YTRE APPARAT

Sammendrag

       En arbeidsgruppe har lagt fram en rapport som vurderer organiseringen av SNDs ytre apparat. Rapporten er sendt på ordinær høring med høringsfrist ultimo august 1995. Regjeringen vil deretter, med utgangspunkt i bl.a. arbeidsgruppens rapport og innkomne høringsuttalelser, legge saken fram for Stortinget.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti ønskjer å satsa på næringslivet i Fastlands-Norge. Desse medlemene meiner det er viktig å arbeida for at dei naturressursane me har i Norge i størst mogleg grad vert foredla her i landet, helst lokalt. Desse medlemene er einige i at det må arbeidast for å auka verdiskapinga i fiskeindustrien, m.a. med eit nettverk som har som målsetting å auka vidareforedlinga.

       Desse medlemene meiner at dei avsette midlane til utviklingstilskot til fiskeindustrien og skog- og treforedlingsindustrien skal gå over kap. 2425 SND og fylkeskommunane, og fremjer forslag om dette ved handsaming av St.prp. nr. 51 (1994-1995). Handsaming av søknader frå fiskeindustrien og skog- og treforedlingsindustrien kan dermed i størst mogleg grad skje i det vanlege lokale apparatet, på lik line med anna næringsliv.

       Desse medlemene meiner at dei omtala næringane er ein viktig del av distriktsnæringane. Derfor er det viktig at rettleiingsapparatet som handsamar søknadene frå desse næringane har god lokal kjennskap.

       Desse medlemene meiner det også er av verdi at det lokale rettleiingsapparatet for næringslivet kan vurdera dette samla når midlar skal tildelast. Desse medlemene ser det som viktig å sikra interessene i lokalsamfunnet og arbeidsplassane der ved tildeling av denne type midlar.

       Desse medlemene syner elles til sine merknader under dette kapitlet i B.innst.S.nr.II (1994-1995).

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag fra Sosialistisk Venstreparti om omorganisering av det statlige og kommunale virkemiddelapparatet til regionale utviklingsselskaper (RUS). Disse medlemmer viser videre til merknader og forslag fra disse medlemmer i B.innst.S.nr.I (1993-1994) og B.innst.S.nr.I (1994-1995) om SND.

       Disse medlemmer mener det offentlige virkemiddelapparatet må utfylle det private, ved at det gis bedre vilkår for prioriterte formål. Det betyr bl.a. at avkastningskrav, risikovurdering og rentevilkår må være innrettet på at etablering av ny virksomhet er risikofylt.

5.5 STATSBANKUTVALGET

Sammendrag

       Statsbankutvalget, ledet av Per Kleppe, overleverte 29. mars 1995 sin utredning « Statsbankene under endrede rammevilkår » ( NOU 1995:11 ). Utvalget, som ble nedsatt 7. oktober 1994, hadde som mandat på prinsipielt grunnlag å vurdere statsbankenes rolle og funksjon. Utvalget har foretatt en gjennomgang av statsbankenes rolle i dagens kredittmarked, og har lagt fram en rekke forslag til endringer i statsbankenes organisering og virkemiddelbruk.

       Utredningen gir etter Regjeringens synspunkt et godt grunnlag for å vurdere statsbankenes framtidige rolle. Utredningen er sendt på høring med høringsfrist 16. juni 1995. Kort tid etter framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 1995 vil det bli lagt fram en egen stortingsmelding om Husbankens subsidieprofil. Stortingets behandling av denne meldingen, samt høringsuttalelsene til utvalgets innstilling, vil være grunnlaget for Regjeringens konklusjoner når det gjelder Husbankens subsidieprofil. Regjeringens samlede vurderinger og forslag til konklusjoner på bakgrunn av Statsbankutvalgets utredning vil bli lagt fram i Nasjonalbudsjettet 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener statsbankene utgjør en viktig del av det samlede virkemiddelapparatet, både i forhold til fordeling, næringsvirksomhet og samfunnsutvikling. Disse medlemmer legger derfor til grunn at statsbankene skal være styringsmidler for å oppnå de overordnede målene i politikken, herunder full sysselsetting, rettferdig fordeling og et godt miljø. Dette kan best oppnås om statsbankene har vilkår og virkemidler som avviker fra de private banker har. Disse medlemmer mener dette bør omfatte rentevilkår, tilbakebetalingsvilkår, risikovurdering og samfunnsansvar. Disse medlemmer viser til at dette krever vilje til politisk styring og prioritering av virkemidler for å oppnå politiske mål. Disse medlemmer er derfor sterkt kritiske til en omlegging av statsbankene som betyr at vilkårene blir mer like de private banker legger til grunn.

       Disse medlemmer vil komme tilbake til disse spørsmål under behandlingen i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 1996.

5.6 FOLKETRYGDFONDET

5.6.1 Sammendrag

       I henhold til gjeldende regelverk kan Folketrygdfondet foreta innskudd i forretnings- og sparebanker. Postbanken omfattes formelt ikke av begrepet forretnings- eller sparebank. Det framgår imidlertid i Ot.prp. nr. 45 (1991-1992) og Innst.S.nr.58 (1991-1992) at Postbanken gjennom sin virksomhet i stor grad vil være likestilt med og i det vesentligste være underlagt samme rammevilkår som forretnings- og sparebanker. På denne bakgrunn ga Finansdepartementet den 14. mars 1995 med hjemmel i § 9 i Folketrygdfondets vedtekter adgang til plassering av Fondets midler i Postbanken. Departementet foreslår imidlertid at § 5 i Folketrygdfondets vedtekter utvides til også å omfatte Postbanken.

       Det følger videre av Folketrygdfondets vedtekter § 5 annet ledd at Fondets midler kan plasseres i børsnoterte norske selskaper innenfor en ramme på 20 % av forvaltningskapitalen. Deltakelse i emisjoner som skjer som ledd i en børsintroduksjon faller ikke inn under denne bestemmelsen. Finansdepartementet ga den 14. mars 1995, med hjemmel i § 9 i Folketrygdfondets vedtekter, Folketrygdfondet adgang til å kjøpe aksjer umiddelbart før børsintroduksjon. En forutsetning var at det var klargjort på emisjonstidspunktet at de aktuelle aksjene ville bli børsnotert kort tid etter emisjonen. Departementet foreslår at § 5 i Folketrygdfondets vedtekter utvides til også å omfatte kjøp av aksjer som skjer som ledd i en børsintroduksjon.

       Folketrygdfondets vedtekter § 5 annet ledd vil etter ovenstående endringer lyde som følger:

5.6.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til følgende brev fra finansministeren til Stortinget 26. mai 1995 vedrørende forslag til vedtak til endring av folketrygdfondets vedtekter § 5:

       Komiteen slutter seg til ovenfor refererte forslag, jf. forslag til vedtak i Innst.S.nr.220 (1994-1995).

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen ber Regjeringen i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 1996 med bakgrunn i ønsket om større risikospredning å vurdere og utvide Folketrygdfondets anledning til å plassere fondets midler i fordringer på utlandet.