B.innst.S.nr.2 (1995-1996)
Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1996 vedkommende Finans- og tolldepartementet, Kulturdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet og Administrasjonsdepartementet.

II. Komiteens merknader til budsjettene for Administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kulturdepartementet samt enkelte kapitler under Sosial- og helsedepartementet og Finansdepartementet

       Når det gjelder budsjettkapitler som ikke omtales, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

A. FINANS- OG TOLLDEPARTEMENTET

Kap. 1600 Finans- og tolldepartementet

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets fraksjonsmerknader i B.innst.S.nr.I (1995-1996) der disse medlemmer sluttet seg til Regjeringens budsjettframlegg med blant annet den endring at lønns- og driftsutgifter i departementene reduseres med 50 mill. kroner.

       Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen kommer tilbake i salderingsproposisjonen med forslag til fordeling av dette kuttet mellom de ulike departementene.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Lønns- og driftsbevilgningene på statsbudsjettet for 1996 reduseres med 50 mill. kroner. Regjeringen gis fullmakt til å fordele reduksjonen på de aktuelle budsjettkapitlene i forbindelse med salderingsproposisjonen. »

       Komiteen sine medlemmar frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti vil vurdere å fremme forslag om reduserte løyvingar på kap. 1600 post 01 og 11 og vil kome attende til dette i samband med salderinga av budsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres finanspolitiske opplegg som tar sikte på å styrke petroleumsfondet og sikre den fremtidige finansiering av folketrygden. Lavere offentlige utgifter er et viktig bidrag for at veksten i norsk økonomi skal bli varig og balansert. Disse medlemmer ønsker også å redusere byråkratiet og foreslår å redusere bevilgningene til departementene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad vil redusere virkefeltet til det offentlige og effektivisere driften av offentlig sektor. Byråkratiet må bygges ned og få færre oppgaver og ansatte.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad, er fornøyd med Regjeringas forslag om å styrke Toll- og avgiftsetatens innsats mot økonomisk kriminalitet ved å fremme forslag om hele 40 nye stillinger til virksomhetskontroll (tollrevisorer), underretning og tiltak mot « hvitvasking » av ulovlig utbytte.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Roy N. Wetterstad, er kjent med at Organisasjonen mot offentlig diskriminering « OMOD » har hatt møte med Finansdepartementet og at de har søkt om støtte til et prosjekt om tollkontroll og minoriteter. Toll- og avgiftsdirektoratet har gjort organisasjonen oppmerksom på at en rekke tiltak er igangsatt i 1995 for å forbedre informasjonen til personer som kontrolleres og for å sikre korrekt adferd og etikk blant tjenestemenn som utfører kontroll av personer.

       Dette flertallet understreker viktigheten av at de planlagte tiltakene får virke etter sin hensikt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det store omfanget av sprit- og narkotikasmugling. Det er nødvendig å intensivere grensekontrollene for å få avdekket mest mulig av den ulovlige innførselen.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå å bevilge 10 mill. kroner ekstra til tolletaten slik at de kan ha større og hyppigere aksjoner ved grensene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det vil være nødvendig å styrke tolletaten med flere stillinger, særlig når det gjelder grensekontrollen. Norge har hatt en økning av sprit- og narkotikasmugling de senere årene, og samhandelen med Russland har også ført til nye kontrollbehov. Disse medlemmer ønsker å styrke tolletaten med 20 mill. kroner totalt.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader om Høyres finanspolitiske opplegg og til disse medlemmers ønske om å redusere byråkratiet. Disse medlemmer vil samtidig vise til sine merknader i Innst.O.nr.40 (1994-1995) hvor Høyre gikk imot å etablere et sentralt register over fritids- og småbåter.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er kjent med at Toll- og avgiftsdirektoratet har igangsatt en rekke tiltak i 1995 som har som mål å forbedre informasjonen til personer som kontrolleres, samt å sikre korrekt adferd og etikk blant tjenestemenn som utfører kontroll av personer. Tiltakene er bl.a. igangsatt på bakgrunn av en undersøkelse som ble foretatt av Statens informasjonstjeneste.

       Dette medlem har i den sammenheng merket seg at organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) i den offentlige debatten har tatt til orde for en egen kvitteringsordning ved tollkontroll. En slik ordning innebærer at man ved en kontroll får utstedt en kvittering der den kontrollertes navn, sted og dato for kontrollen, samt tjenestepersonalets tjenestenummer skrives.

       Dette medlem finner en slik ordning interessant og vil derfor be om at departementet foretar en vurdering av muligheten for å innføre en slik ordning, og at resultatene av en slik vurdering blir lagt fram for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad vil redusere virkefeltet til det offentlige og effektivisere driften av offentlig sektor. Byråkratiet må bygges ned og få færre oppgaver og ansatte. Dette medlem viser til at det i forbindelse med arbeidet med St.prp. nr. 44 (1993-1994) om en felles skatte-, avgifts- og tolletat ble hevdet fra en rekke hold, spesielt ansattes organisasjoner, at det var et betydelig effektiviseringspotensiale hvis man beholdt den eksisterende organisasjonsstruktur.

       Dette medlem viser for øvrig til at han har gått imot sentralt register for fritids- og småbåter.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1615 Skattefogdene

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine tidligere merknader i forbindelse med B.innst.S.nr.2 (1993-1994) og B.innst.S.nr.2 (1994-1995). Disse medlemmer viser til de omtalte effektiviseringer som har funnet sted innenfor etaten. Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning at omstillingen og EDB-satsingen må resultere i reduserte behov for bevilgninger på personalsiden.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad vil redusere virkefeltet til det offentlige og effektivisere driften av offentlig sektor. Byråkratiet må bygges ned og få færre oppgaver og ansatte. Dette medlem viser for øvrig til at han går inn for endringer i skattesystemet som vil kreve mindre administrasjon og kontroll.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1616 Andre utgifter til skatte- og avgiftsinnkreving

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N. Wetterstad, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad vil redusere virkefeltet til det offentlige og effektivisere driften av offentlig sektor. Byråkratiet må bygges ned og få færre oppgaver og ansatte. Dette medlem foreslår derfor å redusere kap. 1616 post 11 med 15 mill. kroner.

Kap. 1618 Skattedirektoratet - Skatteetaten

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine tidligere merknader i B.innst.S.nr.2 (1993-1994) og B.innst.S.nr.2 (1994-1995). Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning at omstillingen og EDB-satsingen samt en ytterligere økning i bruken av forenklet selvangivelse må resultere i større effektivitet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad vil redusere virkefeltet til det offentlige og effektivisere driften av offentlig sektor. Byråkratiet må bygges ned og få færre oppgaver og ansatte. Dette medlem er for øvrig av den oppfatning at problemet med skatteunndragelser og dertilhørende kontrollarbeid, er en konsekvens av vårt altfor høye skattenivå. Skattereglene er dessuten for innviklede. Disse forhold leder til stor utbredelse av ulovlige skattedisposisjoner. Dette medlem mener på denne bakgrunn at det er viktig å arbeide for en ytterligere forenkling av skattesystemet og reduksjon av skattenivået, for derigjennom å forebygge skatteunndragelser fremfor å bruke enorme ressurser på å avdekke unndragelser.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

       Komiteen har merket seg at byrået vil prioritere å videreføre arbeidet med kvalitetsforbedringer, kostnadseffektivisering samt legge økt vekt på standard- og metodeutvikling. Komiteen har videre merket seg at det i løpet av 1996 vil bli fremmet forslag om gjennomføring av en folke- og boligtelling i år 2000 og at de samlede kostnader forbundet med tellingen antas å ville utgjøre 80-100 mill. kroner. Disse kostnadene vil fordele seg over årene 1997-2001.

       Komiteen viser til at det arbeides med en ny EDB-teknisk løsning med overgang fra stormaskinsystemer til en mer åpen infrastruktur bl.a. basert på lokalnett og PC'er, som vil kreve betydelige ressurser i 1996 på investerings- og driftssiden. Komiteen har merket seg at omleggingen skal være fullført innen 1998.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N. Wetterstad, støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad vil redusere virkefeltet til det offentlige og effektivisere driften av offentlig sektor. Byråkratiet må bygges ned og få færre oppgaver og ansatte.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

B. KULTURDEPARTEMENTET

       Når det gjelder budsjettkapitler som ikke omtales, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Når det gjelder kap. 322 post 72, kap. 323 post 71 og 72, kap. 324 post 71, kap. 328 post 72 og kap. 334 post 72 er bevilgning gitt under forutsetning av at de lokale og regionale myndigheter bidrar med den bevilgning som kreves i forhold til den fastsatte funksjonsfordeling mellom staten og fylkeskommunen/kommunen.

Kap. 300 Kulturdepartementet

       Komiteen ser positivt på arbeidet med resultatstyring, effektivisering og betre utnytting av ressursane. Komiteen har merka seg at departementet vil innføre dette styringssystemet for dei gjenverande kapittel f.o.m. neste år. Komiteen vil streke under at opplegget med resultatmål- og indikatorar må nyttast med ei viss varsemd.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, stør Regjeringa sitt forslag.

       Komiteens sine medlemer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti vil vurdere å fremme forslag om reduserte løyvingar på kap. 300 post 01 og 11 og vil komme attende til dette i samband med salderinga av budsjettet.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre meiner at det må prioriterast strengt i dei offentlege utgiftene, og viser til at partiet i sitt finanspolitiske opplegg tek sikte på å styrke Petroleumsfondet for å sikre framtida for Folketrygda. Desse medlemene meiner at dei samla offentlege utgiftene må ned, og vil difor berre kunne vera med på eventuelle påplussingar som ligg innanfor ei budsjettramme som det er sterke faglege og kulturpolitiske grunner til å støtte.

       Desse medlemene finn det difor ikkje tilrådeleg å auke administrasjonsutgiftene i departementet i ei tid som kaller på moderasjon. Desse medlemene viser elles til merknader i B.innst.S.nr.2 (1993-1994), og at ei rekkje oppgåver vert overførte til andre statlege forvaltningsorgan på kulturområdet. Desse medlemene gjer framlegg om at kap. 300 post 11 vert redusert med 5 mill. kroner.

       Desse medlemene gjer fylgjande framlegg:

       Desse medlemene har merka seg at departementet er i ferd med å gjennomføre den styreordninga for nasjonale institusjonar og region-/ landsdelinstitusjonane som Stortinget bad om under handsaminga av kulturmeldinga.

       Desse medlemene viser til at enkelte institusjonar har gjeve uttrykk for at regelen om statleg fleirtal kan gje urimeleg store styre i dei tilfelle der institusjonen har fleire eigarar. Enkelte institusjonar har også hatt innvendinger mot at styreleiar utan vidare skal oppnemnest av staten.

       Desse medlemene strekar under at staten kan ha den naudsynte innverknaden og kontrollen sjølv om staten ikkje har styrefleirtal og sjølv om styreleiaren ikkje vert oppnemnt av staten.

       Desse medlemene ber difor departementet om å gjera styreoppnemningane på ein fleksibel måte som kan koma rimeleg ønskje frå institusjonane si side, sjølv om dette skulle avvike noko frå hovudmønsteret.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti har merka seg at Regjeringa i budsjettproposisjonen for 1996 vektlegg arbeidet med å utvikle ein kulturpolitikk for eit fleirkulturelt Noreg.

       Denne medlemen er glad for at Kulturdepartemenet no på fleire stader i budsjettproposisjonen signaliserer eit ønskje om ein meir målretta innsats for å utvikle ein slik politikk.

       Denne medlemen kan vanskeleg sjå at dette gir seg utslag i konkrete forslag til auka budsjettløyvingar som departementet sjølv initierer. Dette vert også stadfesta i brev frå departementet til Sosialistisk Venstreparti der vedlegg viser ein oversikt over det andre kulturinstitusjonar har prioritert innanfor rammene av budsjetta sine.

       Denne medlemen vil spesielt framheve Rikskonsertene og Norsk Kulturråd som to kulturinstitusjonar som har hatt ein medviten politikk på dette området gjennom fleire år. Dette har resultert i at norsk kulturliv samla sett i dag reflekterer, på ein betre måte enn tidlegare, at store innvandrargrupper nå har bosett seg i Noreg. Dei har sett kultur som ein viktig del i det antirasistiske arbeidet og eit høveleg verkemiddel for å betre forholdet mellom innvandrarar og nordmenn og mellom ulike innvandrargrupper bosette i Noreg.

       Denne medlemen vil minne om at Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.2 (1994-1995) gjekk inn for å auke løyvingane med sikte på å stimulere til ei vidareutvikling av ein kulturpolitikk for eit fleirkulturelt Noreg. Regjeringspartiet støtta ikkje ei slik ekstrasatsing for budsjetterminen 1995.

       Denne medlemen ser nå at det er naudsynt å styrke den økonomiske innsatsen på dette området slik at arbeidet med ein kulturpolitikk for eit fleirkulturelt Noreg kan få betre vekstvilkår.

       Ei slik klår satsing er spesielt viktig i ei tid der konfliktene mellom innvandrarar og nordmenn ser ut til å auke meir enn dempast i det norske samfunnet. Sjølv om Regjeringa nå har varsla ei eiga melding om innvandrarspørsmål, herunder integreringsarbeidet, gir ikkje ei slik melding rom for konkrete løyvingar - dette vert gjort i budsjettinnstillingane.

       I den samanheng vil denne medlemen vise til merknader og forslag frå Sosialistisk Venstreparti under respektive kapittel og der spesielt framheve den auka satsinga på Internasjonalt Kultursenter og Museum.

       Denne medlemen ser at målstyring i offentleg sektor kan bidra til ei meir effektiv og god utnytting av dei samla ressursane i offentleg verksemd. Eit slikt målstyringsarbeid ber også budsjettproposisjonen preg av.

       Denne medlemen finn det naudsynt å streke under det departementet sjølv skriv i budsjettproposisjonen når det gjeld ei slik framstilling på kultursektoren:

       Denne medlemen meiner det er viktig at departementet sjølv følgjer opp det dei her skriv både gjennom departementets eige målstyringsarbeid og at ei slik nyansert tilnærming også klårare gir seg uttrykk i den visuelle framstillinga i budsjettproposisjonen.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad vil redusere virkefeltet til det offentlige og effektivisere driften av offentlig sektor. Byråkratiet må bygges ned og få færre oppgaver og ansatte. Dette medlem vil for øvrig arbeide for en liberal kulturpolitikk som innebærer reduksjon av den statlige styringen med kulturlivet.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 301 Deltaking i internasjonale organisasjoner

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N. Wetterstad, har ingen merknader og viser for øvrig til Stortingets behandling av St.prp. nr. 73 (1994-1995).

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad mener streng prioritering er nødvendig for å få ned de offentlige utgiftene, og foreslår å redusere kap. 301 post 01 med 1,1 mill. kroner, post 11 med 2 mill. kroner og post 74 med 7,4 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 320 Allmenne kulturformål

Post 50 Norsk kulturfond

       Komiteen har merket seg at forvaltningsansvaret for de frie sceniske grupper er lagt til Norsk Kulturråd for å gjøre det praktiske forvaltningsansvaret lettere, og komiteen forutsetter at de 18,3 mill. kroner som er foreslått bevilget, blir øremerket de frie sceniske grupper.

       Komiteen understreker at fagmiljøet til de frie sceniske grupper tas med på råd før de endelige retningslinjer for bevilgninger fastsettes.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merka seg at Norsk Kulturråd sitt utval for kultur og helse har planar om eit landsomfattande opplegg som kan stimulera lokale og regionale styresmakter, organisasjonar og andre lokale krefter til konkrete kultur/helse-prosjekt med basis i lokalt og regionalt kulturliv. Slike prosjekt er under planlegging fleire stader i landet i regi av organisasjonar, kommunar og regionale styresmakter. Alle dei planlagde prosjekta er av tverrfagleg og tverretatleg karakter og har som målsetting å skipe lokale og regionale møteplassar der representantar for lokalt og nasjonalt kulturliv, kunstnarar og organisasjonar kan bidra med aktivitetar som rettar seg mot befolkningsgrupper som treng eit stimulerande skapande miljø i eige lokalsamfunn.

       Målgruppene er innbyggarane i regionen som står i fare for å utvikle psykososiale og psykosomatiske problem.

       Komiteens sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det finst mange konkrete prosjekt rundt om i landet som med ei løyving over Norsk Kulturråds budsjett er klare til å sette igang så snart midler vert løyvde.

       Desse medlemene vil særleg vise til planane og forprosjektet vedrørande skiping av eit Natur-Kultur-Helse-senter på Sem i Asker, Akershus. Dette er ei oppfylgjing av styresmaktas utgreiingar om kultur i tida, førebyggande helsearbeid og nærmiljøpolitikk. Andre stader i landet som er komne langt i planlegging av slike kultur- og helseprosjekt er Fjell kommune i Hordaland og fleire andre kommunar i dette fylket.

       Desse medlemene vil vidare peike på prosjekt for Barn-Kultur og Helse og meiner det er viktig å stimulere prosjektkampanjer retta mot barn etter modell frå miljødetektivsatsinga. Desse medlemene meiner det bør prøvast ut ulike innfallsvinklar gjennom barnehagar, skular, organisasjonar og liknande.

       Desse medlemene ynskjer å auke løyvingane til Norsk kulturfond med 20 mill. kroner øyremerka til kultur/helse-prosjekt i regi av fylkeskommunale kulturorgan.

       Desse medlemene ser det òg som svært viktig at kulturminna kan bli verande og kan bli tatt vare på i sitt opprinnelege miljø. På den måten kan vi hindre oppkjøp for ein billeg penge frå eigarar som ikkje har råd til vedlikehald. Desse medlemene meiner òg det er viktig å styrke dei estetiske faga og kunst- og kulturfag i skulen og vil difor auke løyvingane til Norsk kulturfond.

Norsk Amatørteaterråd

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Norsk Amatørteaterråd er ein paraplyorganisasjon for 15 landsdekkande organisasjonar som har ikkje-profesjonelt drama- og teaterarbeid som heile eller deler av sin aktivitet, og med lang tradisjon for frivillig arbeid over heile landet. Desse medlemene ser på frivillig eigenaktivitet som ein viktig grunnpilar i alt haldningsskapande, forebyggande og kunnskapsformidlande arbeid i oppvekstmiljøa i Norge. Desse medlemene vil også peike på det viktige arbeidet som blir gjort av t.d. Frie Sceniske Grupper og Internasjonalt kultursentrum og museum.

       Desse medlemene gjer på bakgrunn av ovanståande framlegg om å auke løyvingane til Norsk kulturfond med i alt kr 28.500.000.

       Desse medlemene gjer fylgjande framlegg:

       Komiteen sine medlemer frå Høgre viser til sitt finanspolitiske opplegg og at det er ei oppgåve å vise økonomisk moderasjon utan at det går ut over kulturell kvalitet eller aktivitet. Desse medlemene ser at eit visst måtehald med løyvingar til ymse offentlege fond kan tilfredsstille slike krav. På denne bakgrunnen vil desse medlemene gjere fylgjande framlegg:

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til merknaden under kap. 300 om ein kulturpolitikk for eit fleirkulturelt Noreg. Denne medlemen ser det som viktig og riktig å satse ekstra på dei kulturtiltaka på dette området som etter kvart har røynsle gjennom fleire år, og som har fått mykje positiv respons for arbeidet sitt. I tillegg vil denne medlemen vere særs positiv til nye tiltak på området. Denne medlemen er glad for at departementet vil be Kulturrådet vidareføre tilskottet til Internasjonalt Kultursenter og Museum, men denne medlemen er kjent med at tilskottet er for lite og vil derfor auke løyvinga til Norsk kulturfond med til saman 2 mill. kroner til Internasjonalt Kultursenter og Museum, Nordic Black Teater og Center for afrikansk kulturformidling.

       Denne medlemen gjer fylgjande framlegg:

       (Framlegget omfatter Sosialistisk Venstrepartis totale auking på post 50)

Post 51 Norsk kassettavgiftsfond

       Komiteen sine medlemer frå Høgre ser det som verdifullt at fondet kan utløyse interessante prosjekt og produksjonar innanfor forskjellige kulturelle uttrykksformer, så sant dei held eit høgt kvalitetsnivå.

       Desse medlemene gjer fylgjande framlegg:

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad om Norsk kassettavgiftsfond i B.innst.S.nr.2 (1994-1995) og fremmar følgjande forslag:

Post 60 Lokale og regionale kulturbygg

       Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til merknad i B.innst.S.nr.2 (1994-1995). Denne medlemen meiner det fortsatt er behov for å satse på kulturbygg pga. den positive effekt dette har på kulturell aktivitet, og fordi det vil ha ein stor lokal sysselsettingseffekt. Denne medlemen vil løyve 25 mill. kroner til dette formål.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Post 73 Nasjonale kulturbygg

Ivar Aasen-tunet i Ørsta (jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 )

       Komiteens fleirtal, alle unntatt representanten Roy N. Wetterstad, viser til B.innst.S.nr.2 (1994-1995) der ein gjekk inn for oppretting av Ivar Aasen-senteret, organisert innanfor ei todelt løysing med eit kulturbygg på Ivar Aasen-tunet i Ørsta for utstilling og kulturformidling og eit Ivar Aasen-institutt ved Høgskulen i Volda med vekt på forsking, undervisning og publisering av nynorsk skriftspråk. Innstillinga la til grunn at departementet drøfta kostnadsramma for Ivar Aasen-tunet med dei aktuelle kommunane og fylkeskommunen, og la fram status i planlegginga i samband med budsjettforslaget for 1996.

       Med tilvising til Revidert plandokument 1995 frå Ivar Aasen-stiftinga er fleirtalet samd i framlegget frå departementet om ei investeringsramme på 40 mill. kroner til eit kultursenter på Ivar Aasen-tunet. Fleirtalet sluttar seg til at det statlege investeringstilskottet blir sett til 60 % av investeringsramma, dvs. 24 mill. kroner, under føresetnad av at Møre og Romsdal fylkeskommune og Ørsta og Volda kommunar fullfinansierer prosjektet.

       Fleirtalet har merka seg at Ivar Aasen-stiftinga legg til grunn at nybygget må passe til bygningane som alt ligg på Ivar Aasen-tunet. Fleirtalet vil peike på at dei ulike lokaliseringsalternativa må bli vurdert nøye.

       Fleirtalet har også merka seg at Ivar Aasen-stiftinga, som skal ha ansvaret for drifta av institusjonen, vil søkje Kulturdepartementet om årleg driftstilskott. Fleirtalet meiner det er ei nasjonal oppgåve å formidle den nynorske skriftkulturen. Ei forståing av nynorsk språk og verknadene den har på samfunnet er naudsynt forståing av nasjonen. Ivar Aasen-tunet bør difor få status som nasjonal institusjon, dvs. staten tek ansvaret for det offentlege driftstilskottet til institusjonen.

       Fleirtalet vil streke under at Ivar Aasen-tunet bør ha eit formalisert samarbeid med Ivar Aasen-instituttet i Volda.

Prøysenhus

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad, viser til planene fra Ringsaker kommune om et nasjonalt kulturhus for Alf Prøysen. Flertallet bevilger 1,7 mill. kroner til etablering av et Prøysenhus på Rudshøgda.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre vil gjerne bli presenterte for planar, framdrift, omfang, investerings- og driftskostnader før dei tek stilling til ideen om eit nasjonalt kulturbygg.

Post 79 Ymse tiltak

Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjonar

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke Høgre og representanten Roy N. Wetterstad, vil understreke det viktige arbeidet dei frivillige barne- og ungdomsorganisasjonane gjer. Fleirtalet vil særleg peike på at det i St.meld. nr. 61 (1992-1993) vart lagt vekt på at dei representerer ein stor ressurs når det gjeld frivillig innsats. Eit kulturtilbod der eigenaktivitet vert vektlagt, er etter fleirtalet si meining, svært verdfullt og aukar løyvinga med 0,5 mill. kroner.

Folkeakademienes Landsforbund

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og representanten Roy N. Wetterstad, har merka seg at folkeakademia har som målsetjing å satse sterkare på tiltak for og med barn og unge, og at mål som å redusere og motverke vald og rasisme, vil bli prioritert. Vidare har fleirtalet merka seg at organisasjonen vil etablere eit tettare samarbeid med fylkeskommunane, særleg med tanke på turnéverksemd, og at dei ynskjer å styrke organisasjonen lokalt, på fylkes- og landsnivå m.a. med å etablere akademi i alle kommunar og bydelsakademi i større byar. Fleirtalet auker løyvinga med 1 mill. kroner.

Jørundgård, Sel kommune, Nord-Gudbrandsdal

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti syner til at til filminnspelinga av Sigrid Undset sin roman om Kristin Lavransdatter vart tunet til Jørundgård bygd. Garden er ein rekonstruert middelaldergard med inntun og uttun som gjev høve til utvikling og aktivitetar på ei rekkje felt i samband med middelalder, naturopplevingar, opplæring i gamle arbeidsmåtar og teknikkar, kursverksemd og undervisning. Desse medlemene gjer framlegg om å løyve kr 500.000.

       Framlegg frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       (Framlegget omfattar Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis totale auking på post 79)

Generelt, kap. 320

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad viser til den liberale kulturpolitikk han står for, som er beskrevet i tidligere budsjettinnstillinger. Tilskuddsordningene under dette kapitlet bør bygges ned, slik at kulturlivets avhengighet av offentlige tilskudd kan bli mindre. Dette medlem foreslår å redusere kap. 320 post 01 med 2,1 mill. kroner, post 50 med 78,225 mill. kroner, post 51 med 30,675 mill. kroner, post 60 med 15 mill. kroner, post 73 med 35 mill. kroner og post 79 med 10 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 321 Stipend- og garantiinntekter

       Komiteen sine medlemer frå Arbeiderpartiet sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg.

Post 73 Kunstnarstipend m.m.

Folkekunstnarstipend

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det berre er 2 arbeidsstipend som går til folkekunstnarar. Desse medlemene oppmoder til ein auke i talet på slike stipend.

       Desse medlemene gjer fylgjande framlegg:

       Komiteen sine medlemer frå Høgre finn det meir formålstenleg i kunstnarpolitikken å auke tal og storleik på meir langsiktige arbeidsstipend framfor å halde oppe ei omdiskutert garantiinntektsordning. Desse medlemene meiner at eit slikt framlegg er betre og meir målretta ressursbruk og ein føremon for norsk kunst. Desse medlemene vil såleis at nye talent bør få større stimulans i si kunstnarlege utvikling gjennom romslege stipend. Desse medlemene gjer difor framlegg om å auke post 73 med 10 mill. kroner:

Post 74 Garantiinntekter

       Komiteen sine medlemer frå Høgre viser til Innst.S.nr.115 (1992-1993) om kulturpolitikken, der garantiordninga vart drøfta. Det er tydeleg at garantiinntektsordninga ikkje har svart til vonene. Desse medlemene viser også til departementets omtale i proposisjonen; at siktemålet med ordninga var at ho skulle verke som hjelp til sjølvhjelp og dermed gje kunstnarane større eigeninntekter; at utviklinga frå 1970-talet har synt at eigeninntektene ikkje har auka i samsvar med føresetnaden; og at situasjonen tilseier ei kritisk gjennomgang av ordninga.

       Desse medlemene meiner at taket på garantiinntekter ikkje bør låsast fast, men at ressursbruken overfor kunstnarane må bli meir målretta, til dømes med færre garantiinntekter og fleire langvarige arbeidsstipend for å stimulere yngre talent og kunstnarleg utvikling. Desse medlemene finn stipendieordninga som ei både enklare, meir elastisk og meir rettferdig støtteform enn minsteinntekter. Desse medlemene ser det som eit mål at kunstnarlege ytingar skal bli brukte og honorerte i eit omfang som gjer statleg ekstra-subsidiering overflødig.

       Framlegg frå Høgre:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen i 1997 vil legge fram en melding for Stortinget om de ulike kunstnerpolitiske og opphavsrettslige inntekts-, stipend-, fonds- og vederlagsordningene. Dette medlem vil i denne forbindelse komme nærmere tilbake til garantiinntektsordningen.

Generelt, kap. 321

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad viser til den liberale kulturpolitikk dette medlem står for, som innebærer reduksjon av den statlige styringen med kulturlivet. Dette medlem mener at også kunstnere må basere seg på å leve av det de får omsatt av sin produksjon i markedet og går inn for å bygge ned ordningene under dette kapitlet. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere kap. 321 post 01 med 2,5 mill. kroner, post 11 med 0,5 mill. kroner, post 73 med 30 mill. kroner og post 74 med 55 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og design

       Komiteen merker seg at departementet har fulgt opp kulturmeldingen gjennom en nasjonal plan for formidling av billedkunst og kunsthåndverk, og at det er et mål i planen å legge til rette for bedre ressursutnyttelse i formidlingen.

       Komiteen ser positivt på den store økningen i publikumstilstrømningen til Nasjonalgalleriet. Museet for samtidskunst og Riksutstillingene har derimot ikke klart å snu den negative utviklingen i besøkstallene og må bli bedre til å gjøre sine tilbud attraktive for publikum. Komiteen vil etter tyveriet av Munchs « Skrik » fra Nasjonalgalleriet understreke betydningen av gode sikkerhetstiltak, og forutsetter at kvaliteten på vakt- og sikkerhetstjenesten følges nøye opp.

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, viser til at utsmykkingsfondet for offentlige bygg ikke har øket i takt med økningen av byggvirksomheten til det offentlige. Flertallet viser videre til at Kulturdepartementet nå har satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere ordningen med fondet og prosedyrer.

       Flertallet mener nå tiden er moden for å gjennomføre en ordning med automatikk i bruken av midler til utsmykking i forhold til kostnadene ved byggeprosjekter i offentlig regi.

       Flertallet ber Kulturdepartementet i samarbeid med Administrasjonsdepartementet om, i løpet av våren 1996, å fremme forslag overfor Stortinget som sikrer at avsatte midler til kunstnerisk utsmykking, står i forhold til omfanget av statlig byggevirksomhet. Flertallet ber også om at departementene fremmer forslag om hvordan disse midler skal forvaltes.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader om utsmykking av offentlege bygg i Innst.S.nr.2 (1994-1995) og vil fremma følgjande forslag:

Post 74 Visningsvederlag

       Komiteen sine medlemer frå Høgre viser til sine merknader om visningsvederlag ved tidlegare budsjetthandsamingar og Innst.O.nr.94 (1992-1993), der Høgre på prinsipielt grunnlag gjekk mot videreføring av kollektive vederlagsordningar og jamvel lovfesting av visningsvederlaget.

       Desse medlemene vil difor gå mot løyvingar på 15,475 mill. kroner og vil ta opp dette framlegget om å avskaffe ordninga.

       Desse medlemene gjer fylgjande framlegg:

       « Stortinget ber Regjeringa ta initiativet til ei omlegging av kulturpolitisk grunngjevne vederlagsordningar med sikte på heil eller delvis individuell tildeling av vederlag. »

Post 75 Design, arkitektur og bygningsmiljø

Norsk Form

       Komiteen sine medlemer frå Høgre viser til at Norsk Form enno er i ein startfase og at stiftinga arbeider innanfor felt der dei synlege resultata kan vera vanskeleg å måle. Desse medlemene ser med glede på den aukande private og offentlege innsatsen for å skape større medvit om dei estetiske verdiane, og ser på ei gradvis utvikling av Norsk Form som eit ledd i ei slik målsetjing.

       Desse medlemene meiner at post 75 kan reduserast med 5 mill. kroner frå 11,285 mill. kroner til 6,285 mill. kroner.

       Desse medlemene gjer fylgjande framlegg:

Post 79 Ymse tiltak

Henie-Onstad Senteret - Høvikodden

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til den sentrale funksjonen for moderne kunst som Henie-Onstad Senteret har fått gjennom utstillingar av høg kvalitet og formidlingsarbeid gjennom ei årrekke. Desse medlemene finn det rimeleg at denne institusjonen vert styrkt og vil gjera framlegg om ei løyving på 1 mill. kroner.

Generelt, kap. 322

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad viser til den liberale kulturpolitikk han står for samt behovet for å redusere de offentlige utgiftene.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 323 Musikkformål

       Komiteen sine medlemer frå Høgre viser til sin generelle merknad om prioritering av kulturoppgåvene under kap. 300. Desse medlemene vil holde musikkløyvingane på eit høgt nivå, men ser det likevel ikkje som ei høgprioritert statsoppgåve å forsere løyvinger til rock, pop og andre kommersielle musikkformer.

       Desse medlemene gjer fylgjande framlegg:

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Rikskonsertene

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet vil auke løyvinga til Rikskonsertene med 1 mill. kroner og gjer fylgjande framlegg:

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil auke løyvinga til Rikskonsertane med til saman 2 mill. kroner. Denne medlemen vil at 1 mill. kroner skal gå til styrking av det verdfulle arbeidet Rikskonsertane gjer for å auke kjennskap til og forståing mellom dei ulike kulturane i Noreg.

       Subsidiært vil Sosialistisk Venstreparti støtte forslaget fra Senterpartiet.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Oslo Filharmoniske Orkester

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti gjer framlegg om å auke løyvinga til Oslo Filharmoniske Orkester med 0,5 mill. kroner.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Stavanger Symfoniorkester

       Komiteen sitt fleirtal, alle unntatt medlemene frå Høgre og representanten Roy N. Wetterstad, vil auke løyvingane til Stavanger Symfoniorkester med 0,4 mill. kroner.

Kristiansand Symfoniorkester

       Komiteen sitt fleirtal, alle unntatt medlemene frå Høyre og representaten Roy N. Wetterstad, vil auke løyvingane til Kristiansand Symfoniorkester med 0,4 mill. kroner.

Tromsø Symfoniorkester

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil auke løyvingane til Tromsø Symfoniorkester med 0,6 mill. kroner.

Trondheim Symfoniorkester

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil auke løyvingane til Trondheim Symfoniorkester med 0,4 mill. kroner.

       Framlegg frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

       (Auken i dette framlegget kjem i tillegg til flertallets løyving som er tatt i inn innstillinga.)

Framlegg frå Høgre:

       (Framlegget omfatter Høgres totale auking på post 71.)

Post 72 Knutepunktinstitusjonar

Festspillene i Nord-Norge

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti gjer framlegg om at det vert gjeve ein auke i løyvingane til Festspillene i Nord-Norge med 500.000 kroner.

Post 73 Festivaler

       Komiteens fleirtal, medlemene frå Arbeiderpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til den auka interessa for og publikumstilslutninga til dei mange festivalane. Dette er ei gledeleg utvikling. Den statlege støtta er viktig for finansieringa av mange av festivalane. Det er likevel eit problem at det ikkje eksisterer retningslinjer for tildeling av statleg festivalstøtte. Fleirtalet er kjent med det arbeidet som departementet har sett i gong for å klargjere retningslinjer for tildeling av statleg støtte til festivalar. Fleirtalet støttar forslaget frå departementet om å opprette eit fagleg utval som skal gi tilråding til departementet om slike tilskott. Fleirtalet føreset at dei formelle kriteria for festivalstøtte vert utforma i samarbeid med fagmiljøa og at departementet kjem attende til saka i samband med statsbudsjettet for 1997.

Festspillene i Elverum

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Roy N. Wetterstad, vil auke løyvingane til Festspillene i Elverum med 0,100 mill. kroner.

Festspillene i Vestfold

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og representanten Roy N. Wetterstad, vil auke løyvingane til Festspillene i Vestfold med 1 mill. kroner.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre vil auke løyvingane til Festspillene i Vestfold med kr 300.000.

Førde Internasjonale folkemusikkfestspel

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og representanten Roy N. Wetterstad, vil auke løyvingane til Førde Internasjonale folkemusikkfestspel med 0,2 mill. kroner.

Oslo Jazzfestival

       Komiteens fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og representaten Roy N. Wetterstad, har merka seg at Oslo Jazzfestival feirer 10-års jubileum neste år. Festivalen har på desse åra markert seg som eit fast arrangement med mange utadretta aktivitetar som set sitt preg på hovudstaden. Fleirtalet legg vekt på at festivalen har prova at den er komen for å bli, og går inn for å løyve 0,3 mill. kroner til Oslo Jazzfestival.

Kirkemusikkfestivalen i Kristiansand

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, vil foreslå kr 100.000 til Kirkemusikkfestivalen i Kristiansand.

Notodden Bluesfestival

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og representanten Roy N. Wetterstad, vil auke løyvinga med kr 200.000 til Notodden Bluesfestival.

Molde International Jazz Festival

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og representanten Roy N Wetterstad, peiker på at Molde International Jazz Festival ønsker å presentere det beste av jazzmusikk, og festivalen skal vere ein møteplass for nasjonale og internasjonale utøvarar der norske musikarar skal bli gitt muligheiter til utvikling. Vidare har festivalen satsa på barn og unge gjennom musisering/komponering med profesjonelle utøvarar. Fleirtalet vil understreke at festivalen bør halde fram i sin noverande form, og vil difor auke løyvinga med 500.000 kroner.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre er imponerte over nivå og aktivitet ved Molde-festivalen, som no har inntekter på 8 mill. kroner. Desse medlemene har merka seg at det økonomiske tilskottet frå Molde kommune og Møre og Romsdal fylke er svært lågt.

Oslo Kammermusikkfestival

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og representanten Roy N. Wetterstad, viser til at Oslo Kammermusikkfestival på dei få åra den har eksistert har utvikla seg til ein spennande festival som har hausta mange lovord og har trukke til seg utøvarar frå mange land. Programmet har vore prega av høg kvalitet og stor spennvidde. For å bidra til ei vidareutvikling av Oslo Kammermusikkfestival, går fleirtalet inn for å auke løyvinga med 0,5 mill. kroner i budsjettet for 1996.

Skjærgårdsgospel-festivalen i Kragerø

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at Skjærgårdsgospel-festivalen i år feirer sitt 15 års jubileum. Dette er det tredje største arrangement i sitt slag i Europa. Festivalen tilbyr et bredt musikalsk program innen gospelgeneren. Gospelartister fra hele verden er representert.

       Disse medlemmer mener denne festivalen nå bør få statlig støtte, og vil foreslå 300.000 kroner i 1996.

Den norske folkemusikkveka i Ål

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti ser at Den norske folkemusikkveka i Ål i 20 år har vore ein viktig nasjonal møtestad for presentasjon og rekruttering til norsk folkemusikk og -dans og vil auke løyvingane med 0,1 mill. kroner.

       Framlegg frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

       (Auken i dette framlegget kjem i tillegg til flertallets løyving som er tatt i inn innstillinga.)

Framlegg frå Høgre:

       (Framlegget omfattar Høgres totale auking på post 73.)

Varangerfestivalen

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil løyve 200.000 kroner til Varangerfestivalen.

       Framlegg frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       (Framlegget omfattar Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis totale auking på post 73.)

Sildajazz

       Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti visar til merknad i B.innst.S.nr.2 (1993-1994) om Sildajazz og vil foreslå å auke løyvinga med kr 200.000.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

       (Framlegget omfattar Sosialistisk Venstrepartis totale auking på post 73.)

Post 79 Ymse tiltak

Rock

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, viser til sine merknader i Innst.S.nr.2 (1994-1995) hvor en gikk inn for en bevilgning for oppstart av et ikke kommersielt nettverk av spillesteder for rock og beslektede musikkformer.

       For å kunne komme opp mot målsetningen om ca 30 spillesteder, vil flertallet øke bevilgningen ytterligere 1 mill. kroner utover departementets budsjett.

       Flertallet viser til at bevilgningene som er ment til å stimulere norsk rock er spredd utover mange ordninger og poster i budsjettet. Flertallet vil oppfordre til at det jobbes mot en bedre samordning og forvaltning av ressursene når det gjelder dette området.

Trondheimsolistene

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil auke løyvingane til Trondheimsolistene med 0,5 mill. kroner.

Norsk Musikkråd

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil framheve den store verdien av det frivillige musikklivet. Desse medlemene har registrert at løyvingane til fritidsmusikklivet har vorte redusert. Desse medlemene minner om at om lag 400.000 menneske er positivt engasjerte i aktivitetar som kor, korps, trekkspelklubbar, tradisjonsmusikk osv. landet rundt. Desse medlemene finn det rimeleg at dette området vert styrkt med 2 mill. kroner til Norsk Musikkråd til fordeling til medlemsorganisasjonene.

       Framlegg frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

       (Auken i dette framlegget kjem i tillegg til fleirtallets løyving som er tatt inn i innstillinga.)

Landsdelsmusikerordningen

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil auke løyvingane til Landsdelsmusikerordningen med 1 mill. kroner.

Foreningen Norske Kordirigenter

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil auke løyvingane til Foreningen Norske Kordirigenter med 0,23 mill. kroner.

Det Norske Kammerorkester

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil auke løyvingane til Det Norske Kammerorkester med 0,5 mill. kroner.

       Framlegg frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       (Framlegget omfattar Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis totale auking på post 79.)

Stord Internasjonale Korfestival

       Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil løyve kr 200.000 til Stord Internasjonale Korfestival for å sikre ein økonomisk forsvarleg drift:

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

       (Framlegget omfattar Sosialistisk Venstrepartis totale auking på post 79.)

Generelt kap. 323

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad viser til den liberale kulturpolitikk han står for. Dette medlem mener også musikklivet må gjennom en omstilling for at avhengigheten av offentlige bevilgninger skal bli mindre.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 324 Teater- og operaformål

       Komiteen merker seg at det er gjeve eit allment vederlag for løns- og kostnadsauke på 2,25 %. Dette gjev eit betre bidrag til å dekkje dei auka kostnadene for 1996 enn budsjettauken i tidlegare år. Den Norske Opera og Den Nationale Scene har fått særlege bidrag, og etter siste budsjetthandsaming har òg orkestermusikarane fått øyremerka midlar til å betre løna.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peike på at det likevel er blitt eit gap mellom dei løyvingane som blir gjeve og dei kostnadene som teatra og operaen har, på grunn av manglande vederlag for løns- og prisauke.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Drammen kommune og Buskerud fylke gjennom flere år har satset mye for å øke kulturtilbudet i Drammensregionen. Etter brannen i Drammen gamle teater tok kommunen initiativ til en gjenoppbygging og modernisering av teateret, i tillegg til en betydelig utvidelse av anlegget. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen i kulturmeldingen (og i storbymeldingen) har lagt stor vekt på arbeidet blant barn og unge, og mener at det nye teater- og kulturanlegget i Drammen vil være en egnet ramme rundt et statlig tilbud rettet mot barn og unge. Disse medlemmer peker videre på at Drammen har en stor flerkulturell befolkning, og mener at det også vil være aktuelt å knytte en nasjonal, flerkulturell virksomhet til et eventuelt statlig engasjement.

       Komiteen sine medlemer frå Høyre og representanten Roy N Wetterstad ser positivt på alle forsøk på å utvikle kulturtilbodet i Drammensregionen, men meiner at dei aktivitetane det i så fall er tale om, bør vera ønskte og gjennomdrøfta lokalt.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre vil ved denne budsjetthandsaminga ikkje ta stilling til eventuelle innstrammingar eller påplussingar, då dei i år har levert inn ein interpellasjon om norsk teaterpolitikk som snart kjem til drøfting i Stortinget. Desse medlemene ser trongen for meir heilskaplege vurderingar innan dette kostnadskrevjande programområdet. Spørsmål om struktur og optimal ressursbruk; repertoar og økonomiske rammer; turnéverksemd; faste ensemble vs. innleige av folk; konsentrasjon eller spreiing av midla osv. bør etter desse medlemene si meining klårgjerast betre for å få eit grunnlag for meir målretta innsats i det norske teaterlandskapet.

Post 70 Nasjonale institusjonar

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som naturleg at Regjeringa i løpet av 1996 legg fram ein framdriftsplan for eit nybygg for Den norske Opera. Desse medlemene meiner det er viktig å ha ein god framdrift i dette arbeidet, da arbeidstilhøva i dei noverande lokala er svært vanskelege.

Beaivvas Sami Teahter

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til dei store kostnadene dette teateret har med turnéverksemda over eit stort geografisk område. Desse medlemene vil difor auke løyvinga med 800.000 kroner.

Riksteateret

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet meiner det er viktig at Riksteateret får høve til å sende fleire dansegrupper på turnear og gjer framlegg om auke i løyvingane med 500.000 kroner.

       Framlegg frå Senterpartiet:

       (Framlegget omfattar Senterpartiets totale auking på post 70.)

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil auke løyvinga til Riksteateret med 5 mill. kroner for å styrke dansegruppene sin turneverksemd.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

       (Framlegget omfattar Sosialistisk Venstrepartis totale auking på post 70.)

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjonar

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Roy N. Wetterstad, viser til at meldinga Kultur i tiden omtalte dansekunsten som eit satsingsområde, med særleg vekt på distrikta. Trøndelag Teater har no skaffa seg røynsle med produksjon av danseførestellingar, satsar på framhald av slike fram mot opninga av det nye bygget i 1997 og vil presentere danseproduksjonar som ein permanent del av teateret sitt tilbod til publikum i framtida. Komiteen ser positivt på ei slik nyvinning innanfor dei økonomiske driftsrammene som blir tildelt institusjonen framover.

Haugesund Teater

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og representanten Roy N. Wetterstad, auker tilskottet til Haugesund Teater med 500.000 kroner.

Teatret Vårt

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og representanten Roy N. Wetterstad, vil peike på at dersom løyvinga til teatret ikkje vert auka, vil det føre til at turnéaktivitetane vert redusert til 2 turnear i 1996 og 1 turné i 1997, noko som igjen fører til at formidlingsarbeidet og prioritering av barn og unge vert sterkt redusert. Etter fleirtalet sitt syn, vil dette bety at teatret vert eit stasjonært teater, utan å kunne ivareta dei regionale oppgåvene som var intensjonen til Teatret Vårt. Fleirtalet vil difor auke løyvinga til Teatret Vårt med 0,5 mill. kroner.

Rogaland teater

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og representanten Roy N. Wetterstad, auker løyvinga til driftstilskott med 1,1 mill kroner.

       Komiteens sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Rogaland teater er i en særs vanskeleg situasjon og treng til utviding av arbeidslokala sine. Desse medlemene gjer framlegg om ei ytterlegare auke i løyvinga på 5 mill. kroner til investering.

Hordaland Teater

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti meiner vidare at Hordaland Teater bør få ein auke i driftstilskottet på 1 mill. kroner.

       Framlegg frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

       (Framlegget omfattar Senterpartiets, Sosialistisk Venstrepartis og Kristeleg Folkepartis totale auking på post 71.)

Hedmark teater - Agder Teater

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner at dei to regionteatra Hedmark og Agder kvar får ein auke i driftstilskottet på 1,5 mill. kroner.

       Framlegg frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       (Framlegget omfattar Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis totale auking på post 71.)

Post 73 (Ny) Operaen i Kristiansund

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til Innst.S.nr.2 (1993-1994), der komiteen sitt fleirtal ba Regjeringa snarast vurdere å utvikle Operaen i Kristiansund til å bli eit ressurs- og kompetansesenter, og at ein rekna med at departementet ville kome attende med forslag til utviklingsplan.

       Desse medlemene viser vidare til merknader frå komiteen sitt fleirtal både i Innst.S.nr.113 (1992-1993) og Innst.S.nr.2 (1993-1994). Desse medlemene registrerer at i fylgje departementet har kapasitetsproblem vore årsaka til at det har vore uråd å gjennomføre den utgreiinga Stortinget har bede om. Desse medlemene finn det rett at det vert oppretta ein ny post under kap. 324 for løyving av midlar til Operaen i Kristiansund. Desse medlemene forutset at løyvinga under post 79 til Operaen i Kristiansund vert overført til ny post 73.

       På denne bakgrunn vil desse medlemene fremme fylgjande framlegg:

       « Stortinget ber Regjeringa snarast starte arbeidet med å utvikle Operaen i Kristiansund til å bli eit ressurs- og kompetansesenter. »

Post 79 Ymse tiltak

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet konstaterer at departementet ikkje har hatt kapasitet til å føreta den utgreiinga om Operaen i Kristiansund som Stortinget tidlegare har bede om. Desse medlemene føreset at denne utgreiinga vert føreteken så raskt som råd.

Norsk Revyfaglig Senter

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N. Wetterstad, viser til den utviklingen som skjer på Norsk Revyfaglig senter på Høylandet, og arbeidet med å styrke revyhistorisk arkiv og samarbeidet med revyforfatterforeningen. Flertallet foreslår å øke tilskuddet til det revyfaglige senteret med 400.000 kroner.

Black Box

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og representanten Roy N. Wetterstad, vil peike på at Black Box er eit senter for dei frie gruppene som nyttar Black Box som sin felles framsyningsscene. Black Box har arbeidsoppgåver omvendt av Riksteateret, og dekker eit stort behov. Fleirtalet vil auke løyvingane med kr 500.000.

Hallingdal Teaterverkstad

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og representanten Roy N. Wetterstad, meiner at det er naudsynt å hjelpe til med statens del av ei stilling ved Hallingdal Teaterverkstad og gjer framlegg om ei løyving på kr 125.000.

Vestlandske Teaterlag

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og representanten Roy N. Wetterstad, vil peike på det arbeidet Vestlandske Teaterlag gjer gjennom teaterskulen for barn og unge gjennom utdanning av leiarar for barne- og ungdomsteaterverksemd. Fleirtalet aukar på denne bakgrunnen løyvinga til Vestlandske Teaterlag med kr 500.000.

Det Åpne Teater

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti minner om at staten var med og ga løyving til innkjøp av bygningen der Det Åpne Teater nå er, men staten har ikkje følgd opp med løyvingar til den store aktiviteten som dette teateret har utvikla. Desse medlemene gjer difor framlegg om ei auke i tilskottet på kr 800.000.

       Framlegg frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       (Framlegga omfattar Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis totale auking på post 79.)

Generelt, kap. 324

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad viser til den liberale kulturpolitikk han står for. Teater og opera må også gjennom en omstilling slik at deres avhengighet av offentlige bevilgninger kan bli mindre.

       Dette medlem foreslår å redusere kap. 324 post 01 med 15 mill. kroner, post 11 med 17 mill. kroner, post 70 med 170 mill. kroner, post 71 med 75 mill. kroner og post 79 med 14 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

       Komiteen er samd med departementet i at faglitteratur til barn og unge har høg prioritet og er derfor glad for den satsinga som no finn stad gjennom Norsk Kulturråd.

       Komiteen har merka seg auken i produksjonen av lydbøker og bøker i blindeskrift til Studiebiblioteket og vil følgje utviklinga på området og det arbeidet utvalet for blindeskrift skal utføre. Komiteen har også merka seg auken i utlån ved Lydbiblioteket og Blindeskriftbiblioteket til lånarar under 16 år. Komiteen er derfor glad for at eit av hovudmåla for 1996 er å syte for litteratur- og bibliotektenester for synshemma og andre med lesevanskar.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Roy N. Wetterstad, er i likhet med departementet uroa over at mange kommunar har skore ned på løyvingane til folkebiblioteka dei siste åra.

       Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemen frå Høgre, Kjellaug Nakkim, og representanten Roy N. Wetterstad, viser til merknad frå fleirtalet i B.innst.S.nr.2 (1994-1995) om kor viktig Bransjeavtalen for bokomsetning er for å halde oppe eit stort og tett bokhandlarnett. Avtalen gjer det mogleg at bøker føreligg til sal til same pris og same tid over heile landet. Dette, og omsynet til den plass nynorskbøker skal ha, ser fleirtalet det framleis som viktig å streke under.

Post 11 Varer og tenester

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti er oppteken av at folkebiblioteka kan vere med på å utjamne informasjonskløfta som er i ferd med å oppstå mellom ulike lag i folket. Det er særleg viktig at barn og unge og kvinner får spesiell merksemd i denne samanhengen. Folkebiblioteka må setjast i stand til å ta i bruk nye teknologiske hjelpemiddel og knyte seg til databasar og nettverk. Alt for mange folkebibliotek manglar slik teknologi og fyller dermed ikkje den funksjonen dei skal ha i samfunnet.

       Denne medlemen gjer fylgjande framlegg:

Post 60 Mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil auke løyvinga til mobil bibliotekteneste med 3 mill. kroner og viser til sin merknad i Innst.S.nr.2 (1994-1995).

       Desse medlemene gjer fylgjande framlegg:

Post 62 Andre bibliotektenester

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti meiner tida no er inne for ein opptrappingsplan på 5 år for statlege fengselsbibliotek. Løyvinga pr. år bør vere 500.000 kr slik at fengsel som har venta i årevis, kan få bibliotektenester. Innsette i fengsel med bibliotek låner langt fleire bøker enn det som elles er vanleg. Fengselsbiblioteka er viktige, ikkje berre som kjelder til oppleving, men også når det gjeld opplæring og lesetrening, miljø og sosial trening i institusjonane.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti er oppteken av at synshemma studentar og andre studentar som er funksjonshemma, skal få så godt tilrettelagt studie- og faglitteratur som mogleg. Sidan stadig fleire funksjonshemma tar utdanning på stadig høgare nivå, er behovet for studiemateriell på fleire og høgare fagfelt aukande. På dette området har studiebiblioteket i Norsk Lyd og Blindeskriftbibliotek ei viktig rolle. Desse medlemene meiner at i tråd med prinsipp om organisatorisk integrering, der kvar samfunnssektor skal ha same ansvar for funksjonshemma som for andre, bør det vurderes å forankre studiebiblioteket fagleg og administrativt i Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet og ikkje som i dag under Kulturdepartementet. Stortinget sin kyrkje- og utdanningskomité har i B.innst.S.nr.12 for 1988, 1989 og for 1990 kome inn på behovet for faglitteratur for yrkesaktive synshemma og på spørsmålet om kor studieavdelinga administrativt skal høyre heime. Desse medlemene gjer derfor følgjande framlegg:

       « Stortinget ber Kulturdepartementet om å ta kontakt med Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet med sikte på å vurdere studiebiblioteket i NLB si administrative tilknyting. »

Post 73 Noregs Mållag

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og representanten Roy N. Wetterstad, vil styrkje organisasjonen til Noregs Mållag med 0,5 mill. kroner slik at dei m.a. kan byggja ut distriktskontor og starte barnemållag.

Post 74 Det Norske Samlaget

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og representanten Roy N. Wetterstad, vil auke løyvinga til Det norske Samlaget med 0,5 mill. kroner for å få sett i gang prosjekt som sikrar at det vert utvikla nynorsktilbod innan ny teknologi som cd-rom.

Generelt kap. 326

       Komiteens medlem Roy N. Wetterstad viser til den liberale kulturpolitikk han står for samt behovet for en streng prioritering for å få ned de offentlige utgiftene.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 328 Museums- og andre kulturformål

       Komiteen viser til at det i de senere årene er lansert en rekke museumsprosjekter rundt om i landet. Komiteen er positive til slike engasjement rundt om i landet, det medfører at vi får et mangfold av museer.

       Komiteen vil samtidig peke på at det er viktig med samarbeid over kommune- og fylkesgrensene, slik at ikke flere museer eller grupper som ønsker å etablere museer, engasjerer seg innenfor samme områder.

       Komiteen viser til at det nå arbeides med en museumsutredning, og at departementet vil komme tilbake med en vurdering av hele museumssektoren.

       Komiteen vil i den forbindelse vise til at det av Riksantikvaren er utarbeidet en plan for bevaring av tekniske og industrielle kulturminner. Bevaringen av flere av disse kulturminnene er gjennomført i samarbeid med, og med midler fra Riksantikvaren og Norsk Kulturråd.

       Komiteen vil imidlertid peke på at ansvaret for driften av disse anleggene ikke er avklart, noe som skaper problemer for flere av dem.

       Komiteen ber derfor om at Kulturdepartementet tar initiativ til et samarbeid med Miljøverndepartementet, andre aktuelle departementer og norsk arbeidsliv for å løse dette spørsmålet.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet meiner det viktig å ta vare på dei verdiar som er samla i dei mange musea i landet. Det er mange ihuga eldsjeler som er oppglødd for dei oppgavene dei har tatt på seg, anten som tilsette eller som tillitsvalde. Det er difor svært viktig at det offentlege er med vidare og gjev ny inspirasjon ved å følgje opp med naudsynlege løysingar.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til at de første og fleste papirindustribedriftene i Norge har vært knyttet til Drammensvassdraget. I dag er mye av industrien gått tapt, men det finnes fortsatt rike papirindustritradisjoner og dertil hørende kulturhistorie og -skatter i området. Dette er verdier som må tas vare på før det er for sent. Disse medlemmer mener at det vil være naturlig å etablere et museum/senter, knyttet til papirindustriens virksomhet av betydning for landet, i Drammen. Disse medlemmer ber departementet ta initiativ til at saken blir utredet.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre og representanten Roy N. Wetterstad ser positivt på alle forsøk på å utvikle kulturtilbodet i Drammensregionen, men meiner at dei aktivitetane det i så fall er tale om, bør vera ønskte og gjennomdrøfta lokalt.

Post 70 Nasjonale institusjonar

Maihaugen

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil peike på at Maihaugen er eit at av dei mest sentrale musea i landet, og har mange verdfulle bygningar som har ligge lagra i mange år, men som det ikkje har vore økonomi til å få reist opp på plass. Desse medlemene meiner difor at det bør gjevast klarsignal til at dei eldre husa, som museumsleiinga meiner er i slik tilstand og høyrer med til ei naturleg utviding av museet, at dei kan settast opp att. Desse medlemene meiner det må gjevast tilsegn om at dei i ein del år framover skal få omframtløyvingar til å dekke dette arbeidet.

       Desse medlemene vil som tidlegare framheve den store verdien som ligg i å ta vare på våre kulturminne og vår bygningsarv. Desse medlemene ser med glede på den framdrift som pregar utviklingsarbeidet ved Maihaugen. Desse medlemene meiner at det er uforsvarleg at lagra bygningsmasse, t.d. ved den påbyrja byavdelinga, ikkje vert oppført på grunn av manglande løyvingar. Desse medlemene vil på denne bakgrunnen gjera framlegg om å auke løyvinga til Maihaugen med 3 mill. kroner.

       Framlegg frå Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

       (Framlegget omfatter den totale aukinga på posten som desse partia er samde om.)

Industriarbeidermuseet Vemork

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til sin fellesmerknad i B.innst.S.nr.9 (1995-1996) angående Industriarbeidermuseet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til den rolle Industriarbeidermuseet Vemork i Telemark har når det gjelder dokumentasjon og formidling av norsk industriarbeiderhistorie. Museet er også engasjert når det gjelder dokumentasjon i tilknytning til kampen om tungtvannet under den 2. verdenskrig.

       Disse medlemmene vil foreslå 300.000 kroner i økte bevilgninger til museet i 1996.

       Framlegg fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

       (Framlegget omfatter den totale økning som disse partier er enige om).

Norsk Bergverksmuseum

       Komiteen er kjent med at Norsk Bergverksmuseum har fått tilbud om å overta Kongsberg Våpenfabrikks museum vederlagsfritt. Komiteen har merket seg at de ansatte ved Kongsberg Gruppen A/S har besluttet å bidra med kr 280.000 og at bedriftene vil bidra med 1 mill. kroner til flyttingen av dette museet.

       Komiteen er kjent med at de lokaler KV-museet er etablert i, ikke tilfredsstiller kravene om brann- og tyverisikring, og at de heller ikke er tilgjengelige for publikum, da de ligger innenfor Kongsberg Næringspark.

       Komiteen viser til at de samlinger som finnes i KV-museet er et viktig bidrag til å vise historien til en interessant bedrift i norsk næringsliv, og at samlingen ved å flytte den til Norsk Bergverksmuseum gjøres tilgjengelig for publikum. Det forutsettes at bedriftene med tilknytning til den nå nedlagte Kongsberg Våpenfabrikk selv dekker kostnadene ved flyttingen og opprettelsen av en permanent utstilling i Norsk Bergverksmuseum.

       Komiteen ber likevel departementet vurdere en økning av driftsbudsjettet til Norsk Bergverksmuseum slik at KV-utstillingen kan ivaretas på en faglig forsvarlig måte.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner det er viktig at Norsk Bergverksmuseum får styrka sin administrasjon og gjer framlegg om auke i løyvingane med 900.000 kroner.

       Desse medlemer gjer fylgjande framlegg:

       (Framlegget omfattar Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sin totale auking på post 70.)

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Stiklestad Nasjonale Kultursenter

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet viser til det arbeidet som har vore gjort med å utvikle Stiklestad Nasjonale Kultursenter til knutepunktsinstitusjon. Dette er ei oppfølging av Stortinget sitt vedtak i samband med behandlinga av kulturmeldinga, jf. Innst.S.nr.115 (1992-1993). Desse medlemene er kjend med den kontakten som har vore mellom departementet og Nord-Trøndelag Fylkeskommune om dei framtidige planane for institusjonen, og går inn for at Stiklestad Nasjonale Kultursenter vert knutepunktsinstitusjon. Ein føresett at Stiklestad Nasjonale Kultursenter utarbeider ein plan for deira nye funksjon. Desse medlemene føresett at departementet og Nord-Trøndelag Fylkeskommune vert einige om dei økonomiske vilkåra og kjem tilbake til saka i samband med handsaminga av revidert statsbudsjett.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti meiner at Stiklestad naturleg bør utpeikast som knutepunktsenter. Det er lagt ned eit stort arbeid, det er gode planar og ligg i eit område som skulle eigne seg framifrå som knutepunktinstitusjon. Desse medlemene vil derfor også løyve det beløpet som er turvande til å komme vidare med planane, 1.500.000 kroner.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.115, Kultur i tida, der fleirtalet m.a. uttalte følgjande om Stiklestad Nasjonale Kultursenter:

       Eigarane har no gjennomført den omorganiseringa som låg i Stortinget sine premissar og etablert ein institusjon som innfrir Stortinget sine krav for å få status som knutepuktinstitusjon. Denne medlemen vil derfor gå inn for at Stiklestad Nasjonale Kultursenter får knutepunktstatus frå 1. januar 1996. For å gi Stiklestad Nasjonale Kultursenter eit skikkeleg løft, slik at dei skal kunne kome raskt i gang med dei planane dei har for å gjere Stiklestad Nasjonale Kultursenter til den fremste institusjonen i Noreg når det gjeld innsamling, bevaring og formidling av kunnskapen om Olav den Heilage og Stiklestad sin plass i vår nasjonale historie, vil denne medlemen auke løyvingane til Stiklestad Nasjonale Kultursenter med 4,5 mill. kroner.

       Totalt vil denne medlemen auke post 72 med 4,5 mill kroner.

Post 73 (ny) Skoleskip - fond for utbedring, kan overførast

Skoleskipa

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti meiner det er viktig å ha skikkeleg vedlikehald på dei tre skoleskipa vi har i Norge. Norge er det einaste land i verda som har så mange seglskip som er i bruk til opplæringsformål, men det er turvande naudsynt å gjere vedlikehald etter kvart. Desse medlemene vil difor gjere framlegg om ei løyving på 7 mill. kroner.

       Desse medlemene gjer fylgjande framlegg:

       Komiteen sine medlemer frå Høgre vil framheve vår maritime kulturarv og verdien av å ta vare på våre tre seilskip. Desse medlemene ser at vedlikehald av desse skipa kan vera kostnadskrevjande og skifte mykje frå år til år. Desse medlemene ser det difor som fornuftig å skipe eit fond som dei tre skipa kan søkja etter kvart som vedlikehaldsoppgåvene melder seg. På denne bakgrunnen vil desse medlemene løyva 10 mill. kroner til dette føremålet.

       Framlegg:

Post 79 Ymse tiltak

Hurtigrutemuseet

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.9 (1995-1996) der hurtigruteskipet Finnmarken er omtalt og vil understreke at Finnmarken må vurderes blant verneverdige fartøy særlig i region Nord-Norge.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti har merka seg det interessante arbeidet med Hurtigrutemuseet. Desse medlemene ser derfor fram til å få lagt føre seg planane om korleis arbeidet skal drivast vidare.

Stiftelsen Fossesholm

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Roy N. Wetterstad, viser til det store arbeidet som er nedlagt ved Fossesholm og det potensialet for utvikling som ligg ved denne institusjonen, og gjer framlegg om ny løyving til stiftinga Fossesholm på 1 mill. kroner.

Vikingmuseet på Borg

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Roy N. Wetterstad, viser til søknad om driftstilskot til Vikingmuseet på Borg. Fleirtalet ser dette som ei oppfølging av den utbygging som er gjort etter funna av høvdingsetet frå vikingetida.

       Fleirtalet auker løyvingane med 800.000 kroner.

Husflidskonsulenter

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N. Wetterstad, viser til at de fleste fylker nå har husflidskonsulent i full stilling. Disse gjør et viktig arbeid med å ta vare på og videreutvikle lokale husflids- og håndverkstradisjoner. Det må være et mål at alle fylker skal få tilskudd til en slik stilling.

       Flertallet vil øke bevilgningen med 300.000 kroner i 1996 slik at det blir rom for å utvide til full stilling minst i et fylke til og til å utvide stillingsrammene i de fylker som i dag har mindre enn halv stilling.

Lulesamisk Senter, Arran

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til at dette senteret vart opna i fjor og det er naturleg at dei får tilsagn om driftstilskott for åra framover. Desse medlemene vil gjere framlegg om å løyve 1 mill. kroner.

       Framlegg frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

       (Framlegget omfattar den totale auking på post 79 som desse partia er samde om.)

Tinnsjøferjene/Rjukanbanen

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til at sterke vernekrefter i Aust-Telemark i lengre tid har arbeidd med å berge Tinnsjøferjene/Rjukanbanen.

       Tinnsjøferjene og sambandet mellom Rjukan og resten av landet er ein tradisjon som må bli bore vidare. Derfor er det viktig nå å skape eit finansieringsgrunnlag, slik at naudsynleg vedlikehald kan blir gjort både på ferjene, på jernbanesporet og stasjonane. Desse medlemene ser det som naturleg at Norsk Hydro er med og yter eit beløp tilsvarande det staten går inn med. Desse medlemene gjer framlegg om ei auke på 3 mill. kroner.

       Framlegg frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

       (Framlegget omfattar den totale auking på post 79 som desse partia er samde om.)

Norsk Fjellmuseum - styrking av nasjonalparkdelen

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i St.meld. nr. 62 (1991-1992) er lagt opp til ei oppbygging av naturrettleiing i Noreg spesielt i tilknyting til nasjonalparkforvalting og nasjonalparksentra. Miljøverndepartementet peika i stortingsmeldinga på at informasjon og haldningsskapande arbeid er ein viktig del av naturforvaltinga sitt arbeidsområde og representerer ei stor utfordring i arbeidet med forvalting av nasjonalparkar.

       Det er viktig å styrke nasjonalparkforvaltinga på ein måte som samstundes styrker driftsgrunnlaget for eit nasjonalparksenter som Norsk Fjellmuseum.

       Desse medlemene gjer framlegg om løyving på 200.000 kroner.

Middelaldermuseet i Oslo

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som viktig at arbeidet med Middelaldermuseet i Gamlebyen i Oslo kan halde fram og gjer framlegg om å løyve 1 mill. kroner.

Jugendsenter - Ålesund

       Komiteen sin medlem frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med det positive arbeidet som pågår for å etablere eit Jugendsenter i Ålesund. Desse medlemene vil understreke at eit Jugendsenter i Ålesund bør inngå i museumsplanen som ein institusjon av nasjonal verd. Jugendstilen er ikkje berre arkitektur - han har sett sine spor i kunsthandverk og brukskunst, særleg møblar, så vel som i hagekunst og musikk. Desse medlemene er kjent med at dette er ein del av museumsplanen for Møre og Romsdal og at det er nedsett ei arbeidsgruppe som i samarbeid med Riksantikvaren, Ålesund kommune og fylkeskommunen skal utgreie saka vidare. Desse medlemene ber om at departementet følgjer utviklinga i etableringa av et Jugendsenter i Ålesund nøye.

Spillum Dampsag - Namsos

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det arbeid som er gjort for Spillum Dampsag og Høvleri i Namsos. Museet, som vert drive som ei stifting, er det einaste sagbruket frå sagbruksindustrien si glanstid i norsk industri og arbeidsliv.

       For å sikre den vidare drifta av museet gjer desse medlemene framlegg om å løyve kr 300.000.

       Framlegg frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       (Framlegget omfattar den totale auking på post 79 som desse partia er samde om.)

Gjenreisningsmuseet

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til at stortingspresidenten la ned grunnsteinen for Gjenreisningsmuseet i Hammerfest i mai i år, i samband med 50-års jubileet for frigjeringa. Gjenreisningsmuseet skal vise ein sentral periode i vår nære historie, ved å dokumentere det arbeid, dei historiske forhold og vilkår, dei politiske prosessar og det resultat gjenreisinga som tidsepoke skapte i vår nordlegaste landsdel. Planprosessen i samband med bygging av museet har dokumentert at utforminga av museet opptar folk og politikarar i lokalsamfunnet. Dei krav som er formulerte om utforminga av bygget har vist at kommunen sin andel verkar høg. Dette skal vere eit nasjonalt museum og difor eit statleg ansvar, noe som blei erkjent av eit politisk fleirtal ved budsjettbehandlinga i fjor. Ettersom behovet for auka statleg engasjement er til stades foreslår denne medlemen å løyve kr 5.000.000.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

       (Framlegget omfattar Sosialistisk Venstrepartis totale auking på post 79.)

Generelt kap. 328

       Komiteens medlem Roy N. Wetterstad viser til den liberale kulturpolitikk han står for. Museene må gjennom en omstilling slik at deres avhengighet av offentlige bevilgninger kan bli mindre.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 329 Arkivformål

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre og representanten Roy N. Wetterstad meiner at sidan LO er eit særs kapitalsterkt konsern, ville det ikkje vere urimeleg at denne pengesterke institusjonen tok på seg ansvaret og drifta av dette viktige arkivet.

       Desse medlemene gjer framlegg om å redusere post 73 med 2.803 mill. kroner frå 112.000 mill. kroner til 109.197 mill. kroner.

       Desse medlemene gjer fylgjande framlegg:

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad mener for øvrig streng prioritering er nødvendig for å få ned de offentlige utgiftene, og foreslår i tillegg følgende reduksjoner på kap. 329 post 01 med 7,5 mill. kroner og post 11 med 10 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 334 Film- og medieformål

Elektroniske media

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Roy N. Wetterstad, har merka seg at departementet ser det som ei hovudutfordring å halde oppe og styrke eit samla medietilbod som sikrar ytringsfridomen, kvalitative og allsidige tilbod innanfor dei ulike mediegruppene, og som særleg siktar mot å utvide norske allmenntilbod i ei tid med aukande internasjonalisering og press mot norsk språk og kultur.

       Fleirtalet viser til at både NRK, TV 2 og P4 har visse konsesjonsvilkår som gjer det mogleg for styresmaktene å halde tilsyn med og stimulere rammevilkåra for norske produksjonar, bruk av norsk språk m.v.

       Fleirtalet viser til at både NRK, TV 2 og P4 vert rekna som « allmennkringkasting » i offisiell samanheng. Fleirtalet ser at desse institusjonane har såvidt ulike føresetnader og finansieringsformer at det naturleg fører til forskjellige programprofiler. Fleirtalet meiner det vil vera kulturpolitisk uheldig dersom « smale » kvalitetsprogram ikkje lenger skulle ha høve til å bli sende i beste publikumstid.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad, viser til utbyggingen av NRKs distriktsfjernsyn. På bakgrunn av tidligere lisensøkninger er det nå opprettet eller i ferd med å opprettes distriktsfjernsyn som dekker hele landet. Dette flertallet er kjent med at en del regioner blir svært store og ønsker å øke lisensen for å fortsette den utbyggingen mot mindre regioner som anses mere hensiktsmessig av NRK. Dette flertallet vil derfor foreslå å øke lisensen med ytterligere 20 kroner for å videreføre NRKs utbygging av distriktskontorer.

       Komiteens medlemer frå Høgre støttar Regjeringas framlegg til lisensauke. Desse medlemene fremmer fyljgande forslag:

       « Kringkastingsavgifta for 1996 skal vera kr 600 i året for svart/kvittmottakarar og kr 1.435 for fargemottakarar. »

Film

       Komiteen viser til den gledelege framgangen for norsk filmproduksjon og auka publikumsoppslutning i 1995. Komiteen ser positivt på at filmmiljøet i større grad er blitt ein profesjonell bransje, der manuskriptforfattarar, regissørar, marknadsførarar osv. har oppnådd gode resultat gjennom betre samarbeid. Komiteen har òg merka seg at både høg- og lågbudsjettfilmar har hatt publikumssuksess, og ser positivt på nye og breiere finansieringsmodellar, m.a. gjennom europeiske samarbeidstiltak som Eurimages og Media II.

Post 50 Audiovisuelt produksjonsfond

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, sluttar seg til framlegget frå departementet.

       Eit mindretal, medlemene frå Høgre, viser til sitt finanspolitiske opplegg og generelle merknad om dette. Desse medlemene viser til sterk auke i løyvingane til film i seinere år, og at AU-fondet enno er i sitt første virkeår, og at det bør byggjast meir gradvis opp.

       Desse medlemene gjer fylgjande framlegg:

Post 71 Produksjonstilskott og billettstøtte til norske spelefilmar

       Komiteen sine medlemer frå Høgre viser til at kap. 334 har hatt ein stor auke frå 1993 til 1996, og gjer framlegg om at posten vert redusert med 15 mill. kroner.

       Desse medlemene gjer fylgjande framlegg:

Post 73 Norsk Film A/S

       Komiteen viser til omtalen av planane om ei vidare utbygging og oppgradering av selskapet sitt anlegg på Jar i Bærum. Komiteen vitja området i 1994, og vart då orientert om at det er naudsynt å modernisere bygningane. For filmproduksjonen er det særs viktig å ha anlegg som kan gje effektiv produksjon og høg teknisk kvalitet.

Noreg som opptaksstad for film- og fjernsynsproduksjon

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at fleire land i Europa har stor « eksport » av tenester knytta til film- og fjernsynsproduksjon. Dette gjeld mellom anna for høvelege opptaksstadar og tekniske produksjonstenester.

       Med sin natur, varierte klima og tekniske kompetanse har Noreg dei beste føresetnader for å trekkje til seg utanlandsk produksjon. Ei målretta satsing vil kunne føre til stor etterspurnad etter tenester, og høvelege lokalitetar for opptak vil omfatte distrikt som treng ny økonomisk aktivitet.

       Desse medlemene meiner at landet vårt har eit potensiale på dette området som ikkje er godt nok utnytta. Desse medlemene vil difor be departementet om å vurdere eit handlingsprogram med sikte på å markedsføre Noreg som opptaksland for internasjonal film- og fjernsynsproduksjon.

Teksting av norske filmar

       Komiteen viser til at det i Noreg finst ei stor gruppe menneske som er døve, døvblitte eller hørselshemma. Komiteen innser at for alle desse er det eit problem at aktuelle norske filmar ikkje vert teksta, samstundes som dette er eit spørsmål som medfører økonomiske kostnader, tekstlege problem og andre avgrensingar. Komiteen vil be departementet vurdere om kva som kan gjerast for å bøte på dette problemet, t.d. gjennom kontakt med organisasjonane og Døves Video.

Generelt kap. 334

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad viser til den liberale kulturpolitikk han står for, og mener at filmbransjen også må gjennom en omstilling for at avhengigheten av offentlige bevilgninger skal bli mindre.

       Dette medlem viser til sine merknader i B.innst.S.nr.2 (1994-1995) og Innst.S.nr.190 (1994-1995) om NRK, og fremmer følgende forslag:

       « Lisensfinansieringsordningen avvikles over en periode på 5 år. Lisensfinansieringen erstattes med en abonnementsordning basert på frivillighet (betalingsfjernsyn) og mulighet for reklame. »

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 335 Pressestøtte

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og representanten Roy N. Wetterstad, viser til at pressestøtta har vore eit viktig bidrag for å oppretthalde mangfaldet i aviser her i landet. Avishaldet i Norge er det høgaste i Europa med 1,7 aviser pr. husstand. Den største posten på dette kapitlet er produksjonstilskottet som utgjer nær 202 millionar av totalt 267 millionar. Det er nr. 2-avisene, det vil seie aviser som ikkje har størst opplag på utgiverstaden, som har fått storparten av produksjonstilskottet. Regjeringa gjer framlegg om ein reduksjon i den totale løyvinga frå 269 til 267 millionar.

       Fleirtalet viser til at det finst fleire utgreiingar om media og pressestøtta. Dei seinaste er NOU 1992:14 om mål og midlar i pressepolitikken og NOU 1995:3 om mangfald i media. Båe utgreiingane konkluderer klart med at pressestøtta bør oppretthaldast minst på dagens nivå.

       Fleirtalet viser til at det i Norge er 200 aviser. Av desse fekk 121 tilskot i 1994. Meir enn 100 aviser får tilskot etter to hovudkriteriar. Desse er aviser med mellom 2.000 og 6.000 i opplag og som kjem ut minst to gongar i veka og aviser med mellom 2.000 og 80.000 i opplag dersom dei er nummer to-aviser på utgjevarstaden sin. I tillegg kjem dei meiningsberande riksavisene.

       Fleirtalet viser til at økonomien i tilskotsavisene generelt er dårleg. I 1994 gjekk 140 med underskot. I 1995 skjedde det ein auke i papirprisen som påførde avisene ein meirkostnad på omlag 250 mill. kroner. 1995 var òg eit år med auka annonsevolum. Annonsevinnarane er nummer-ein avisene samt aviser som VG, Dagbladet og Dagens Næringsliv.

       Flertallet vil peke på at trykte medier har måttet tåle en kraftig økning av papirprisene det siste året. Postverkets varslede portoøkning vil også gi en del aviser store økte utgifter.

       Flertallet mener forverringene i rammebetingelsene kan få svært uheldige virkninger for avisene. I dagens mediesituasjon, med en meget sterk framvekst av elektroniske medier, er det viktig at trykte publikasjoner ikke får enda dårligere konkurransevilkår.

       Flertallet vil understreke at det er helt avgjørende for tilliten til pressestøtten at det kan godtgjøres at de pengene som bevilges i produksjonstilskudd faktisk går til å drive avis og ikke finner veien til aksjeeiere og konserneiere i form av skjulte overføringer.

       Flertallet mener det er viktig at pressestøtten brukes til de formål Stortinget har vedtatt. På bakgrunn av den debatt som har vært reist rundt aviskonserns bruk av pressestøttemidler, er det viktig at det etableres et klart regelverk og tilfredsstillende kontrollrutiner.

       Konsernet skal i samarbeid med støttemottakende avis hvert år utarbeide en oversikt over pengestrømmen mellom konsern og datterselskap. Denne oversikten må være undertegnet av konsernets forretningsmessige leder, styrets leder og konsernets eksterne revisor som bekrefter at transaksjonene er gjennomført til reelle priser.

       Flertallet er enig i at avisvirksomheter som mottar pressestøtte må drives på basis av Lov om aksjeselskap. Flertallet viser til den utredningen som departementet har fått gjennomført angående kontrollspørsmål i forbindelse med pengetransaksjoner i konsern. Flertallet har merket seg at utvalget har gått inn for at aviser som mottar produksjonsstøtte skal ha som eneste formål å utgi avis.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Roy N. Wetterstad, vil be departementet vurdere dette på nytt, da det for en del aviser kan få utilsiktede virkninger.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre og representanten Roy N. Wetterstad ser at aksjeutbytte fører til større interesse for dei omtalte avisene og dermed aukar totalverdien av A-pressekonsernet. Desse medlemene kan ikkje godta eit system der staten skal understøtte dei avisene som går med tap, medan overskottet i dei lønsame skal skape grunnlag for konsernets vidare ekspansjon.

       Desse medlemene viser til korleis denne saka har utvikla seg på kort tid: Då planane om aksjeutbytte og seinare kjøp av aksjar i TV 2 vart kjent, uttalte talsmenn frå dei fleste partia at det er tvilsamt å gje pressestøtte til aviser i konsern som gir utbytte til eigarane eller som opererer med konsernbidrag og pengestraumar mellom verksemdene. Det førte omgående til utskiljing av eit eige « storbyavis-selskap » i A-pressa som dekkjer inn dei avisene som går med særleg store underskott. Desse medlemene finn dette forkasteleg, og vil difor gjera følgjande framlegg:

       « Pressestøtte kan ikkje gjevast til aviser som er medlemer i konsern. »

Post 71 Produksjonstilskott

       Komiteen sine medlemer frå Høgre og representanten Roy N. Wetterstad viser til sine tidlegare merknader og prinsipielle haldningar om mål og midlar i pressepolitikken, jf. Innst.S.nr.223 (1992-1993) og til B.innst.S.nr.2 (1993-1994). Desse medlemene går imot heile løyvinga på post 71.

Post 73 Bruksretta medieforskning og etterutdanning

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, meiner at lokalavisene har ein viktig funksjon i rekruttering og opplæring av journalistar, og også andre faggrupper innan avisene. Fleirtalet ser positivt på det arbeidet som skjer gjennom Landslaget for lokalaviser, og det tilbodet dei tilsette i dei mindre avisene får gjennom dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at bevilgningen til etterutdanning og medieforskning er foreslått redusert. Disse medlemmer vil foreslå å øke bevilgningen med 2 mill. kroner og mener det over denne post også må gis støtte til de grunnleggende avisfaglige kurs som Landslaget for Lokalaviser avholder.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteen sine medlemer frå Høgre og representanten Roy N. Wetterstad viser til sine tidlegare merknader og prinsipielle haldningar om mål og midlar i pressepolitikken, jf. Innst.S.nr.223 (1992-1993) og til B.innst.S.nr.2 (1993-1994).

       Framlegg frå Høgre og representanten Roy N. Wetterstad:

       (Framlegget omfattar Høgres og representanten Roy N. Wetterstads totale reduksjon på post 73.)

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil øke driftsstøtten til de samiske avisene og foreslår å øke bevilgningen med 500.000 kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på at den statlege driftsstøtta er svært viktig for dei samiske avisene. Bruk og utvikling av det samiske språket i skriftleg samanheng forutsett mellom anna ein økonomisk sterk presse. Her spelar dei samiske avisene ei sentral rolle. Breidda og mangfaldet i norsk presse er ein sentral føresetnad for deltakarsamfunnet og demokrati. Denne rolla spelar også dei samiske avisene i det samiske samfunnet. Å ta vare på og utvikle ei samiske presse vil vere ein særs viktig identitetsfaktor for det samiske folk. Noreg har tatt på seg eit forpliktande internasjonalt ansvar i forhold til urbefolkningane gjennom vår ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 169. På denne bakgrunnen fremmar dette medlem følgjande forslag:

Post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at den økte papirprisen og postverkets varslede portoøkning vil få svært store konsekvenser for publikasjoner som får støtte fra denne posten. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke bevilgningen med 2,5 mill kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad ser det som verdifullt for samfunnet at det eksisterer et mønster med frie uavhengige lokale, regionale og riksdekkende aviser. Dette bør søkes opprettholdt i størst mulig grad gjennom konkurranse i et åpent marked, hvor pressen får sine inntekter fra avislesernes kjøp av aviser og annonsesalg.

       Disse medlemmer legger vekt på at pressen skal være uavhengig av myndighetene, og går derfor inn for en avvikling av den statlige pressestøtten.

       Fjerning av pressestøtteordningene vil trolig føre til at et tyvetall av de aviser og publikasjoner som i dag mottar tilskudd vil komme i fare. Dersom statstilskuddene faller bort vil imidlertid dette kunne tvinge frem nytenkning som gjør at flere av de utsatte trolig også vil klare seg. At noen aviser og publikasjoner må gå inn kan for øvrig også åpne for nye som vil etablere seg.

       Desse medlemene viser til sine tidlegare merknader og prinsipielle haldningar om mål og midlar i pressepolitikken, jf. Innst.S.nr.223 (1992-1993) og til B.innst.S.nr.2 (1993-1994).

       Framlegg frå Høgre og representanten Roy N. Wetterstad:

       (Framlegget omfatter Høgres og representanten Roy N. Wetterstads totale auking på post 76.)

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad fremmer følgende forslag:

Kap. 341 Idrettsformål

       Komiteen er einig i at nye idrettsanlegg skal gå inn i ein kommunedelplan før det kan bli søkt om middel til utbygging. Komiteen viser til Innst.S.nr.2 (1994-1995) der komiteen samrøystes sa seg einig i departementet si målsetting om at « ved utbygging av idrettsanlegg skal det takast meir omsyn til behovsvurdering og økonomi på lang sikt », og ba departementet vurdere naudsynet for nye store anlegg. Komiteen viser til at av idrettsanleggsmidla i 1995 vart det sett av 50 mill. kroner til istandsetting av eldre anlegg. Komiteen vil peike på at det er mange gamle idrettsanlegg som treng gjennomgripande istandsetting og ber departementet vurdere om ikkje desse anlegga kan få ei enda større del av tilskotsmidla.

       Komiteen ber også departementet gjere greie for til Stortinget, kva krav som skal stillast til dei kommunale garantiar som grunnlag for tilskot til idrettsanlegg. Komiteen ber òg om å få vite om kommunane greier å følgje desse krava.

       Komiteen er gjort oppmerksom på at dersom andre enn kommuner og fylkeskommuner står som søker til prosjekter som vil utløse mer enn 2,5 mill. kroner i tippemidler, kreves det 40 års driftsgaranti fra kommunen. Komiteen vil be departementet vurdere ordningen.

C. SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET

Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

       Komiteen merker seg at departementet tidlig i 1996 vil følge opp komiteens anmodning fra Innst.S.nr.213 (1994-1995) om at det skal fremmes en proposisjon om bedring av økonomien i Pensjonstrygden for sjømenn.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil for øvrig vise til egne merknader i Innst.S.nr.213 (1994-1995).

Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy. N. Wetterstad, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har gått imot at staten skal gi tilskudd til en pensjonsordning som bare gjelder en del av arbeidstakerne. Disse medlemmer mener partene i arbeidslivet selv må bære omkostningene ved ordningen.

       Disse medlemmer viser til at AFP-ordningen også skulle omfatte 64-åringene. Disse medlemmer vil derfor foreslå at statstilskuddet til ordningen bør avvikles og at ingen nye kontrakter inngås.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad går imot ordningen med avtalefestet pensjon. Dette medlem vil redusere kap. 666 post 50 med 179 mill. kroner og går imot hele bevilgningen.

D. BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET

Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringens forslag.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti vil vurdere å fremme forslag om reduserte løyvingar på kap. 800 post 01 og 11 og vil kome attende til dette i samband med salderinga av budsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres finanspolitiske opplegg som tar sikte på å styrke petroleumsfondet og sikre den framtidige finansiering av folketrygden. Lavere offentlige utgifter er et viktig bidrag for at veksten i norsk økonomi skal bli varig og balansert. Disse medlemmer ønsker dessuten å redusere byråkratiet og foreslår å redusere bevilgningene til departementene.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad vil redusere virkefeltet til det offentlige og effektivisere driften av offentlig sektor. Byråkratiet må bygges ned og få færre oppgaver og ansatte.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad fremmer følgende forslag:

Kap. 840 Tilskudd til krisetiltak

       Komiteen vil i likhet med Regjeringa slå fast at vold og overgrep er et stort problem for samfunnet og dem det rammer.

       Det er derfor etter komiteens mening viktig å videreføre bevilgningene til krisetiltak.

       Komiteen har imidlertid merket seg at departementet i proposisjoner skriver under post 60 at « Bevilgningene vil i noen grad kunne gi rom for å støtte evt. nye krisetiltak ».

       Komiteen vil i den sammenheng vise til Innst.S.nr.165 (1994-1995) (om helsemeldinga), der alle partier unntatt Fremskrittspartiet, signaliserte viktigheten av å styrke innsatsen for å forebygge og behandle seksualisert vold.

       Komiteen vil derfor gi uttrykk for at departementet bør imøtekomme positivt søknader om økonomisk støtte til nye krisetiltak og eventuelt komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett dersom bevilgningene under post 60 skulle vise seg ikke å strekke til.

       Komiteen vil spesielt vektlegge arbeidet med å utvikle tilbudene for barn som bor på krisesentrene sammen med sine mødre, slik departementet foreslår.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad er enig i at de problemene man vil bekjempe gjennom bevilgningene under dette kapitlet er viktige. Dette medlem mener krisesentre og incestsentre har hatt sin viktigste styrke i at de har vært startet og drevet på et idealistisk grunnlag, og at folk som selv har vært offer har bidratt i arbeidet for å hjelpe andre. Dette medlem ser det som viktig at disse institusjonene bevarer sin karakter og ikke blir for profesjonalisert og preget av å være ordinære offentlige institusjonstilbud. Dette medlem vil se kritisk på de offentlige bevilgningene også til disse formålene, og mener det må være et mål å holde dem på et lavest mulig nivå.

Kap. 841 Familievern

       Komiteen har merket seg at departementets plan for utbygging av familievernet nå er fullført, og at familievernet totalt omfatter 62 kontorer hvorav halvparten er offentlige og halvparten er kirkelige.

       Komiteen vil understreke at familievernets hovedoppgaver er knyttet til rådgivning, konfliktløsning og forebyggende familiearbeid. Kontorene gir hjelp og støtte til familier i krise, og det er viktig at hjelp kan tilbys raskt uten lang ventetid. Det er viktig at meklingsarbeidet ikke forskyver andre viktige oppgaver.

       Komiteen viser også til at det er innført en frivillig mekling for samboende foreldre fra 1. januar 1995. I den sammenheng viser komiteen til at familievernet et viktig organ for å ivareta barns interessser.

       Komiteen viser til at familievernkontorene har hovedansvaret for foreldremeklingen etter ekteskapsloven, og at ca 60 % av alle meklingene utføres av disse kontorene. Komiteen regner med å bli orientert på hensiktsmessig måte om resultatet av den pågående evaluering av meklingsordningen.

       Komiteen har merket seg at godtgjøring til mekling utført av eksternt oppnevnte meklere dekkes av tilskuddet til familievernkontorene.

       Komiteen mener det fortsatt er behov for å styrke eksisterende kontorer.

       Komiteen avventer forslaget til ny lov, og vil i den sammenheng også ta stilling til forvaltningsordning og økonomi for familievernet.

Post 60 Tilskudd ved familievernkontorene

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener familievernkontorene må få dekket en større del av utgiftene fra staten i 1996. Det må også legges til rette for etablering av nye kontorer

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er behov for å styrke og utvide virksomheten ved familievernkontorene.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

Post 71 Tilskudd forebyggende familiearbeid

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på at tilskuddsordningen til forebyggende familievern har vært sterkt ettertraktet. Dette viser at det er stor interesse for denne type tiltak.

       Flertallet ser det som ønskelig å rette tilskuddsordningen til forebyggende familiearbeid inn mot barnefamiliene. Et godt samliv må sies å være en viktig forutsetning for et godt foreldreskap, og flertallet ser det derfor som riktig å prioritere samlivstiltak for yngre par som er foreldre eller potensielle foreldre. Det overordnede målet er å styrke barnefamiliene ved å motvirke oppløsning av ekteskap/samboerskap med barn, og å støtte og motivere fedrene til en likestilt rolle i barneomsorgen.

       Flertallet legger vekt på at det fortsatt blir gitt tilskudd til ulike aktiviteter i regi av organisasjoner, menigheter og helsestasjoner m.m. Det er behov for et bredt og variert spekter av tiltak på dette området for å nå ulike målgrupper. Kravene til kursmateriell må ikke settes så høyt at tiltak som har vist seg å gi hjelp ikke lenger kan få støtte. Flertallet øker post 71 med 1,8 mill. kroner.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad vil peke på at familievernkontorene er eneste instans innenfor helse- og sosialtjenesten som har familien som hovedarbeidsområde, og at familievernkontorene derfor kan ha en viktig funksjon. Aktiviteten ved kontorene bør imidlertid kunne holdes oppe med mindre statlige bidrag til finansieringen. Dette medlem er imot å bruke offentlige midler til samlivskurs og pappagrupper.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 845 Barnetrygd

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at verken barnetrygden, småbarnstillegget eller forsørgerfradraget er foreslått prisjustert fra Regjeringen. Disse medlemmer mener at småbarnstillegget kan brukes som et virkemiddel for å øke foreldrenes valgfrihet mens barna er små. Dette kan gi småbarnsfamiliene større mulighet til omsorg og samvær. Disse medlemmer foreslår at småbarnstillegget økes fra kr 5.112 til kr 10.112 pr. år.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « For hvert stønadsberettigede barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden på kr 10.112 pr. år. Tillegget ytes til og med den måned barnet fyller 3 år. For enslige forsørgere ytes tillegget for det faktiske antall barn under 3 år. »

       Disse medlemmer vil subsudiært støtte Høyres forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil ta utgangspunkt i behovet for å sikre småbarnsforeldrene en trygg økonomi og større valgfrihet når det gjelder samvær og omsorg for barna. Disse medlemmer foreslår at småbarnstillegget for barn mellom 1 og 3 år økes med 2.590 kroner fra 5.112 kroner til 7.702 kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « For hvert stønadsberettigede barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden på kr 7.702 pr. år. Tillegget ytes til og med den måned barnet fyller 3 år. For enslige forsørgere ytes tillegget for det faktiske antall barn under 3 år. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at barnetrygden er et viktig element i overføringene til barnefamiliene. Det er derfor ikke akseptabelt å fryse barnetrygdsatsene på nåværende nivå. Kristelig Folkeparti vil derfor fremme forslag om en prisjustering av barnetrygdsatsene.

       Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har fremmet et Dok.nr.8-forslag om å øke barnetrygdalderen til 18 år. Dette forslaget er foreløpig ikke behandlet i Stortinget. For ikke å øke belastningen på familier med barn i denne alderen ytterligere fremmes det derfor forslag om å prisjustere forsørgerfradraget for denne aldersgruppen ved behandlingen av denne saken i finanskomiteen.

       Dette medlem har merket seg at det ikke ser ut til å bli flertall i Stortinget for en prisjustering av barnetrygden og forsørgerfradraget. Dette medlem vil derfor subsidiært stemme for forslaget fra Høyre om en økning av småbarnstillegget i barnetrygden. På den måten vil i alle fall småbarnsfamiliene få en styrket økonomi.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 1996 i medhold av lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd, § 2, første ledd, kan utbetale barnetrygd med følgende beløp pr. år:

       For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden på kr 5.220 pr. år. Tillegget ytes til og med den måned barnet fyller 3 år. For enslige forsørgere ytes tillegget for det faktiske antall barn under 3 år.

       For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord kommuner) ytes et tillegg i barnetrygden på kr 3.876 pr. barn pr. år.

       Barnetrygd til barn på barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon utbetales med satsen for første stønadsberettiget barn. I slike tilfeller skal institusjonen også ha utbetalt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år, og tillegg til stønadsmottakere som er bosatt i Finnmark eller en av de nevnte kommuner i Nord-Troms. »

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad viser til at han vil ha en mer nøytral og rettferdig familiepolitikk. I dag går en for stor andel av overføringene til barnefamilier til barnehagesubsidier og fører til en klar favorisering av dem som velger å ha barna sine i barnehage. Dette medlem går inn for en kraftig reduksjon i barnehagesubsidiene, og foreslår isteden at all støtten til barnefamiliene kanaliseres til barnetrygd og kontantstøtte. Dette medlem støtter Regjeringens forslag om barnetrygdsatser og foreslår i tillegg at det opprettes en ny post 72 for kontantstøtte under kap. 845 som bevilges med kr 2.053.500.000.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

« Kontantstøttesatser for 1996:

Barn under 3 år kr 7.200

Barn 3-7 år kr 4.900 »

Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.m.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N. Wetterstad, har merket seg at tilskuddet på post 70 går noe ned pga. økte bevilgninger ifjor i forbindelse med Beijing-konferansen.

       Flertallet har videre merket seg at Regjeringa i proposisjonen skriver at de nå vurderer forslaget om likestillingskonsulenter i alle fylker som oppfølging av NOU 1995:15 Et apparat for likestilling, som Stortinget vil få seg forelagt til behandling på et senere tidspunkt.

       Flertallet har merket seg at driftsstøtten til kvinnesaksorganisasjonene blir videreført og støtter dette.

Post 72 (ny) Forsøk med 6-timersdagen

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet konstaterer at det ikke er avsatt midler på årets budsjett til forsøk med 6-timersdagen. Disse medlemmer mener at det er viktig at en kommer igang med prøveprosjekt i offentlig sektor, og da fortrinnsvis i omsorgsyrker.Disse medlemmer vil foreslå at det bevilges 8 mill. kroner til « drahjelp » til forsøk med 6-timersdagen, og at det bevilges 1 mill. kroner til evaluering av forsøket.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Sosialistisk Venstreparti i de siste årsbudsjettene har fremmet forslag om bevilgninger til forsøk med 6-timersdag og evaluering av disse.

       Dette medlem er fornøyd med at Oslo kommune har satt igang et slik prosjekt etter initiativ fra Sosialistisk Venstreparti, og ser gjerne at flere kommuner gjør det samme. En slik satsing for å innhente mer kunnskap om virkningene av forsøk med 6-timersdag fordrer imidlertid at staten avsetter prosjektmidler til slik forsøksvirksomhet.

       For budsjetterminen 1996 vil Sosialistisk Venstreparti fremme forslag om hele 50 millioner kroner til fordeling på utprøving av ulike tiltak/strategier for deling av arbeid.

       Dette medlem vil i den sammenheng vise til Dok.nr.8:46 (1993-1994) fra representantene Djupedal, Hageler, Halvorsen og Rønningen om tiltak for deling av arbeid og Innst.S.nr.195 (1994-1995).

       Dette medlem vil fremme forslag om 9 mill. kroner til forsøk med 6-timersdagen og vil avsette 41 mill. kroner til andre tiltak for deling av arbeid, fordelt på de andre fagbudsjettene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre er fortsatt av den oppfatning at det er behov for å dempe den økte aktivitet på denne sektor og foreslår derfor å redusere post 70 med 6 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mange ansatte i omsorgsyrker sliter med stor arbeidsbelastning i yrket. Kristelig Folkeparti har gått inn for forsøk med 6-timersdag for tyngende omsorgsyrker i ulike kommuner. Den såkalte Kiruna-modellen kan være et grunnlag for forsøket. Dette medlem mener departementet aktivt bør støtte kommuner som ønsker å prøve slike ordninger.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad anser ikke forskning, forsøk og opplysning om levekår og tilskudd til organisasjoner for å være viktige statsoppgaver.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 848 Likestillingsombudet

       Komiteen har merket seg at det fortsatt er saker fra arbeidslivet som dominerte både blant de ordinære klagesakene og forespørslene. Og at forespørslene dreier seg om gravides rettigheter og plikter på arbeidsmarkedet, menns rett til lønnet permisjon i forbindelse med fødsel og tidskontoordningen.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N. Wetterstad, slutter seg til ombudets målsetting om å prioritere informasjon om rettigheter og plikter etter loven og samtidig som det må gjøres mere kjent for publikum muligheten til å kunne få muntlig og uformell veiledning fra ombudet. Dette kan være en bedre måte å løse problemene på og likestillingsombudet kan derved gi økt prioritet til behandling av store og viktige saker.

       Flertallet slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg den betydelige oppsikt kjennelsen i EF-domstolen om kjønnskvotering har vakt i den offentlige debatt. Dette medlem har videre med tilfredshet konstatert at både statsministeren og likestillingministeren ikke vil utelukke noe virkemiddel for å beholde kvoteringsreglene våre.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad vil peke på behovet for å redusere de offentlige utgiftene.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 849 Likestillingsrådet

       Komiteen har merket seg at Likestillingsrådet fastslår at dagens likestillingspolitiske utfordringer er knyttet til enkeltsaker og områder som likelønn, kvinner og politikk, kvinner og ledelse.

       Komiteen registrer at rådet fortsatt vil drive påvirkningsarbeid rettet mot offentlige myndigheter, organisasjoner og politiske partier.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N. Wetterstad, er enig i at det er viktig å få synliggjort fakta omkring kvinnerepresentasjonen i folkevalgte organer og kvinners andel av lederstillinger innenfor offentlig og privat sektor.

       Flertallet viser til den nye kommuneloven og ber likestillingsrådet kartlegge kvinners andel av lederposisjoner og ikke bare kvinnerepresentasjonen, og om hvilken bedring av kvinnerepresentasjonen den nye loven medførte i kommunevalget 1995.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad vil peke på behovet for å redusere de offentlige utgiftene.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 850 Barneombudet

       Komiteen har merket seg resultatrapport for 1994 og er fornøyd med de hovedsatsingsområdene som der er omtalt.

       Komiteen vil spesielt fremheve viktigheten av å videreføre arbeidet med å sette søkelys på oppvekstvilkårene for asylsøkere og innvandrere.

       I en tid der intergreringspolitikken stadig står overfor nye utfordringer og der konfliktene mellom innvandrere og nordmenn ser ut til å tilspisse seg mer enn å avta, er det nødvendig at ulike offentlige etater, også Barneombudet, avsetter tid og ressurser til denne problematikken.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad vil peke på behovet for å redusere de offentlige utgiftene.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 851 Statens adopsjonskontor

       Komiteen har merket seg at saksbehandlingstiden i Statens adopsjonskontor har økt. Komiteen mener 6 måneder er for lang behandlingstid, og støtter derfor forslaget om å øke antall stillingshjemler ved kontoret med en saksbehandler fra 1996. Målet må være å halvere behandlingstiden i løpet av 1996.

       Komiteen er kjent med at det er et godt samarbeid mellom Statens adopsjonskontor og de tre adopsjonsforeningene. Det er også viktig at det er en positiv dialog mellom adopsjonsforeldre og kontoret.

       Komiteen viser til at antall saker inn har økt med 25 % fra 1990 til 1995. Kontoret vil fra 1996 ha fire saksbehandlerstillinger.

       Komiteen vil peke på at målet for 1996 er at Statens adopsjonskontor fortsatt vil øke kunnskapen om adopsjon ved å bedre de kommunale sosialkontorenes kunnskapsgrunnlag for behandling av søknadene.

Kap. 852 Adopsjonsstøtte

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at reduksjonen i tilskuddsbeløpet må sees i sammenheng med forslaget om å utvide permisjonen ved adopsjon slik at den blir like lang som permisjonstiden ved fødsler.

       Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at kostnadene knyttet til adopsjon fra utlandet varierer fra 70.000 kroner til 100.000 kroner. Adopsjonsstøtten på 30.000 kroner utgjør derfor under halvparten av kostnadene. Støtten gjør at det kan bli økonomisk mulig for noen flere å adoptere barn.

       Mindretallet kan ikke være med på å forverre adoptivforeldres økonomi ved å redusere adopsjonsstøtten med 10.000 kroner, og vil foreslå at støtten opprettholdes på 30.000 kroner. Mindretallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad viser til at de faktiske utgifter ved utenlandsadopsjon langt overstiger den foreslåtte støtten på 20.000 kroner. Støtten vil ikke være avgjørende for om den enkelte familie ser seg råd til adopsjon. Disse medlemmer vil derfor redusere posten med 10 mill. kroner og går imot hele bevilgningen.

Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

       Komiteen merker seg at det nasjonale utviklingsprogrammet for barnevernet har resultert i en betydelig effektivisering og kvalitativ forbedring av barnevernet. Det er positivt at man er nær ved å nå de målene som er satt for hvor lang tid en skal bruke til å behandle ulike typer saker på tross av at mengden av saker har fortsatt å øke. De tiltak som er iverksatt for å bedre kompetanse og kvalitet er viktige, og den bebudede utredningen om sakkyndiges rolle og oppgaver i barnevernstjenesten imøteses. I denne sammenheng vil komiteen vise til Innst.S.nr.174 (1993-1994) hvor det også ble tatt til orde for at det må stilles krav om at de som skal virke som sakkyndige må ha gjennomgått en grunnleggende innføring i rettssikkerhetsprinsipper. Komiteen har for øvrig merket seg at den nylig utkomne NOU 1995:23 bl.a. omhandler denne problematikken.

       Komiteen registrerer at det fortsatt er problemer enkelte steder med å få dekket behovet for forsterkede fosterhjem, og viser til at den i B.innst.S.nr.2 (1994-1995) ba departementet vurdere innretning og størrelse på godtgjørelsen til fosterforeldre.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er etablert mange private og offentlige institusjoner og hjem som tar imot ungdom etter barnevernlovens tvangsbestemmelser.

       Flertallet mener at det er viktig å vektlegge kvalitet og kontroll med de tiltakene barn og unge blir tilbudt, uavhengig av om de er private eller offentlige. Flertallet forutsetter at tilsynsplikten blir overholdt. Forhåndsgodkjenning i tradisjonell forstand er ikke nødvendigvis den beste løsningen, da dette kan stå i motsetning til ønsket om mangfold. I stedet kan det stilles faglige krav til innholdet i tiltakene, til de ansattes kompetanse, til institusjonens fagplaner og skikkelig evaluering.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringa foreslår å kutte post 63 med hele 7,5 mill. kroner.

       Dette medlem forutsetter at dette ikke vil svekke muligheten til å nå resultatmålene for 1996.

       Dette medlem mener det er svært viktig å intensivere arbeidet med å bygge ut flere institusjonsplasser nå som departementet selv erkjenner at det mangler omsorgs- og behandlingstilbud til ungdom med atferdsproblemer.

       Dette medlem ser med bekymring på en utvikling der nå viser seg at det er enklere å starte opp en privat institusjon, enn å bli godkjent som fosterforeldre. Pr. 31. desember i 1994 førte fylkesmennene tilsyn med 58 private institusjoner og 65 private hjem som tar imot ungdom etter barnevernslovens tvangsbestemmelser.

       Dette medlem mener det nå er nødvendig å vurdere å gjeninnføre en ordning med forhåndsgodkjenning av barnevernsinstitusjoner, og ber departementet vurdere å endre barnevernsloven på dette område.

       Dette medlem har videre merket seg gjennom høringer i komiteen at mange mindreårige flyktninger opplever at det ordinære hjelpeapparat fraskriver seg ansvaret, selv om barna har behov for intensiv profesjonell hjelp.

       Dette medlem vil be om at departementet tar initiativ til en avklaring slik at det profesjonelle hjelpeapparat ikke fraskriver seg et nødvendig ansvar for å hjelpe disse barna ved å henvise til dagens finansieringsordning.

Kap. 856 Barnehager

       Komiteen har merket seg at Regjeringens mål for 1996 er minst 16.000 nye barnehageplasser, der 14.000 av plassene bør være plasser for 6-åringene som en oppfølging av Reform 97. Komiteen har videre merket seg at barnehagetilbudet skal være i samsvar med barns og foreldres behov.

       Komiteen vil understreke at funksjonshemmede barn har prioritet ved opptak i barnehage og at kommunene har rett og plikt til å påse at denne regelen blir oppfylt både i offentlige og private barnehager.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det har vært stor økning av barnehageplasser i familiebarnehager de seinere åra. Av de registrerte nær 2.600 hjem i 1994 er ca 1.000 hjem kommunale barnehager og ca 1.600 hjem private. Ca. 3.900 barn har plass i kommunale familiebarnehager og ca 7.700 hadde plass i private. Dette utgjør allikevel ikke mer enn 6 % av det totale antall barn i barnehage.

       Disse medlemmer viser til at av i alt 6.000 barnehager i 1994 var 50 % offentlige med 59 % av det samlede antall barn.

       Disse medlemmer vil også peke på at når kostnadene i kommunale barnehager er noe høyere enn i de private, må disse medlemmer bemerke at dette skyldes at de kommunale barnehagene har barn med funksjonshemninger og barn som av andre grunner trenger særskilt hjelp og personalressurser.

       Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke at den sterke veksten i barnehageutbyggingen som har funnet sted de siste årene, har en klar sammenheng med økt privat barnehageutbygging. Den faktiske veksten har ligget langt høyere enn det Regjeringen har lagt opp til i budsjettene, og skyldes at interessen for å starte og drive private barnehager er langt høyere enn det Regjeringen har antatt. Mens Regjeringen la opp til kun 3.000 nye ordinære barnehageplasser i 1994, var tallet 9.300. For 1996 legger Regjeringen opp til at det kun skal bygges 2.000 nye ordinære barnehageplasser. Disse medlemmer vil understreke at dersom det fortsatt viser seg at den private utbyggingen blir større, forutsettes det at midler stilles til disposisjon.

       Disse medlemmer vil minne om at private barnehager er billigere i drift, og får samlet sett et mindre tilskudd fra det offentlige enn de kommunale barnehagene. Målet om full barnehagedekning ville dermed bli nådd langt tidligere dersom Regjeringen og kommunene hadde satset sterkere på privat drift. Disse medlemmer vil advare mot at det igjen fremsettes forslag om å endre barnehageloven slik at interessen for å starte og drive private barnehager avtar.

       Disse medlemmer vil peke på at det fortsatt er mange barn mellom 3 og 6 år som ikke har fått noe tilbud om barnehageplass. Når 6-åringene får skoleplass og dermed frigjør mange barnehageplasser, må de eldste barna få et tilbud først. Det er nødvendig med et variert tilbud av barnehageplasser som bør innbefatte både korttids-, halvdags- og heldagsplasser.

Post 60 Driftstilskudd til barnehager

       Komiteen vil peke på at alle godkjente barnehager blir tildelt driftstilskudd. Regjeringen foreslår i proposisjonen en mindre omfordeling av støttenivået fra aldersgruppen 3 - 6 år til aldersgruppen 0 - 2 år.

       Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet, vil understreke at før 6-åringene får et obligatorisk tilbud, skal private barnehager ha rett til statlig driftstilskudd til 6-åringene selv om kommunen gir et pedagogisk tilbud til denne gruppen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at under fjorårets budsjettbehandling ba et flertall om at det var ønskelig med en økning av driftstilskuddet for de yngste barna. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag til nye satser for driftstilskudd er for lave, og vil derfor foreslå en økning i forhold til Regjeringens satser på 5 % på alle satser for barn under 3 år og for kortidsopphold for aldersgruppa 0 - 6 år.

       Satsene for 1996:

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer vil stemme for de forslag som samlet sett gir størst mulig økning til barnefamilier. Derfor vil disse medlemmer subsidiært støtte forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at departementet også for 1996 reduserer verdien av driftstilskuddet til barnehager som gir tilbud til barn over 3 år. Dette vil spesielt ramme de private barnehagene, og vil bety økt foreldrebetaling. Disse medlemmer vil minne om at Regjeringen ikke har regulert barnetrygden i takt med prisstigningen, og at en stor gruppe småbarnsforeldre dermed vil få dårligere familieøkonomi.

       Disse medlemmer vil foreslå å øke tilskuddene til barnehagene utover Regjeringens forslag, slik at det samlede tilskuddet til plasser for barn over 3 år økes med 70 mill. kroner og at det samlede tilskuddet til plasser for barn under 3 år økes med 65 mill. kroner. Midlene må fordeles slik at tilskuddet til barnehager med ulik åpningstid får den samme prosentmessige økning.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad mener det må være opp til den enkelte kommune om man vil benytte ekstra morsmålstrenere, ansette fremmedspråklige i ordinære assistentstillinger eller satse på å integrere barna språklig så raskt som mulig, og foreslår derfor å oppheve den statlige tilskuddsordningen til morsmålstrenere i barnehagen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringa foreslår det de kaller « en mindre omfordeling » innen driftstilskuddet for å nå målet om flere barnehageplasser for barn under tre år.

       Konsekvensene av en slik justering er en reell nedgang i tilskuddet til barn over tre år med nesten 3 %. For barn under tre år vil situasjonen bli uendret.

       Dette medlem frykter at dette i sum kan føre til reduksjon i kvaliteten på barnehagene, økt foreldrebetaling, ingen utbygging av barnehageplasser og som komiteen er gjort kjent med gjennom høringer, fare for nedleggelser av allerede eksisterende plasser. Dette vil ramme både offentlige og private barnehager.

       Dette medlem er spesielt bekymret for de store variasjonene i foreldrebetalingen fra kommune til kommune og mellom private og offentlige barnehager, noe departementet selv bekrefter i brev til Sosialistisk Venstreparti.

       Dette medlem har i lang tid vært opptatt av både å synliggjøre og å fremme forslag for å motvirke denne delen av forskjells-Norge.

       Dette medlem viser i den forbindelse bl.a. til merknader og forslag i Innst.O.nr.29 (1994-1995) og i B.innst.S.nr.2 (1994-1995).

       Sosialistisk Venstreparti vil videreføre en politikk for å styrke kvaliteten i barnehagen, hindre nedleggelse av barnehageplasser, stimulere til videre utbygging og ikke minst redusere de store forskjellene i foreldrebetaling mellom kommunene.

       På denne bakgrunn vil dette medlem fremme forslag om å justere alle satser med 5 % og avsetter 198 mill. kroner til dette formål.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Dette medlem vil, om dette forslaget faller, subsidiært støtte forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti om å øke driftstilskuddet med 135 mill. kroner.

Post 61 Stimuleringstilskudd

       Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår at det nåværende stimuleringstilskuddet skal integreres i et investeringstilskudd for utbygging av plasser til 6-åringer i skolen. Dette tilskuddet gis nå over KUF sitt budsjett. Stimuleringstilskuddet foreslås gitt etter de regler og satser som gjelder for 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Roy N. Wetterstad, er enig i at stimuleringstilskuddet integreres i investeringstilskuddet og gis over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet sitt budsjett.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad har tidligere påpekt at stimuleringstilskuddet slik det har vært utformet, ikke har vært utformet slik at det sikrer en stabil drift av barnehager eller har vært knyttet opp til varierende investeringskostnader i skolene. Disse medlemmer er derfor fornøyd med den omlegging av tilskuddet som det nå legges opp til, og vil støtte forslaget om å avvikle ordningen med stimuleringstilskudd på Barne- og familiedepartementets budsjett.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på at familiebarnehager kan være et godt tilbud for mange barn, særlig i aldersgruppen under 3 år.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer innføre et stimuleringstilskudd til familiebarnehager, fordelt på kr 7.000 til kommunen og kr 5.000 til hjemmet, totalt kr 12.000 pr. familiebarnehage. De siste år har i overkant av 2.000 barn fått plass i familiebarnehage, noe som har utløst noe over 500 nye familiebarnehager.

       Disse medlemmer forutsetter at det i 1996 blir oppstartet 600 nye familiebarnehager, og foreslår at det blir bevilget kr 12.000 pr. barnehage.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til den betydning stimuleringstilskuddet har hatt i byggingen av barnehageplasser og stiller seg derfor undrende til regjeringens forslag om å fjerne hele dette tilskuddet.

       Sammen med flere års realnedgang i driftstilskuddet vil en slik omlegging av stimuleringstilskuddet svekke kommunenes muligheter til den satsing på barnehagesektoren som Sosialistisk Venstreparti mener er helt nødvendig.

       Dette medlem vil videreføre Sosialistisk Venstreparti sin politikk fra B.innst.S.nr.2 (1994-1995) og vil på denne bakgrunn foreslå å bevilge 55 mill. kroner til etablering av 4000 nye barnehageplasser neste år for barn i aldersgruppen 0-3 år.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 62 Utviklingsprogram i barnehagesektoren

       Komiteen har merket seg at det foreslås en videreføring av midler til utviklingsprogrammet på samme nivå som i 1995. De 50 deltakende kommunene tar sikte på å arbeide spesielt med følgende områder:

       Komiteen vil peke på at under behandlingen av ny barnehagelov foreslo departementet i proposisjonen en videreføring av dagens forskrifter om pedagogisk bemanning. Dette sluttet Stortinget seg til. Komiteen vil understreke at gjennomføringen av utviklingsprogrammet ikke har til hensikt å redusere den pedagogiske bemanning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter forslaget fra Regjeringen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre minner om at driftsbudsjettene i mange barnehager er knappe, og at det legges opp til reduserte statstilskudd. I svært mange barnehager endrer alderssammensetningen på barna seg i takt med økt utbygging av tilbud på skolen til de eldste barna. Dette krever en kontinuerlig prosess med hensyn til omstilling av økonomi, foreldrebetaling og pedagogiske utfordringer. Disse medlemmer er enig i at det er viktig å dempe kostnadsveksten når andelen yngre barn øker, og at aldersintegrerte grupper kan være et godt pedagogisk alternativ. Arbeidet med dette skjer allerede ute i barnehagene, og disse medlemmer kan ikke se at det er nødvendig å benytte en så stor del av barnehagebevilgningen til utprøvingsprogrammer på dette området. Kostnadsveksten har i stor grad sammenheng med bemanningskrav i forhold til de yngste barna, og dette reguleres først og fremst i barnehageloven, ikke i den enkelte barnehage.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til merknader under denne posten i budsjettinnstillinga i fjor der dette medlem var svært kritisk til formål og innhold i utviklingsprogrammet og fremmet derfor forslag om omdisponering av 15 mill. kroner.

       Dette medlem vil minne om at ny rammeplan for barnehager innføres fra 1. januar 1996.

       Dette medlem har i den sammenheng merket seg at barnehagens nye « lærerplan », som er forpliktende for all barnehagevirksomhet i Norge, av departementet ikke blir fulgt opp med nødvendige midler til skolering, kunnskaps- og kompetanseutvikling av personalet i barnehagene. Dette er urovekkende.

       Dette medlem vil satse på den kvalitetssikring som nødvendig opplæring av personalet innebærer, og vil fremme forslag om en omdisponering også i år på 15 millioner kroner fra post 62 til post 70.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Ny post 63 Indre Oslo Øst

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til Sosialistisk Venstreparti sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.II (1994-1995) og forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, Innst.S.nr.220 (1994-1995) (revidert) der det ble fremmet forslag om en ekstrasatsing på barnehageutbygging i indre Oslo Øst.

       Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til levekårsundersøkelsen og de store utfordringer som ligger i å bedre integreringen av innvandrerne i dette området. Spesielt viktig er det å sette igang tiltak som omfatter mødre og små barn. Barnehager er en viktig arena for hjemmeværende innvandrerkvinner og deres barn for å lære norsk språk og kultur bedre å kjenne.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kan ikke se at situasjonen i denne delen av Oslo tilsier at dette forslaget har blitt mindre aktuelt i år.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil fremme forslag om at et tilskudd på 25 mill. kroner går til ulike former for åpne barnehager, basert på et samarbeid med barnehagens eiere.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil fremme forslag om et øremerket driftstilskudd for barnehager i indre Oslo Øst med 10.000 kroner pr. heldagsplass.

       Framlegg frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Post 70 Tilskudd til andre barnehageformål

       Komiteen har merket seg at sentrale utviklingstiltak nå finansieres over post 62. Komiteen viser til at midlene er tenkt nyttet til forsknings-, forsøks- og utviklingsarbeid og dessuten til personaltiltak og opplysningsvirksomhet.

       Komiteen vil peke på at det vil bli spesielt viktig å informere om ny barnehagelov og ny rammeplan for barnehager. Fylkesmennene vil som før ha det økonomiske og administrative ansvaret for tildeling av midler, men vil for 1996 bli fordelt som en rammebevilgning etter mer objektive kriterier.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på behovet for å dempe de offentlige utgiftene, og mener det er fullt forsvarlig å redusere midlene til forsknings-, forsøks-, utviklingsarbeid og opplysningsvirksomhet. Disse medlemmer vil dessuten gå mot forslaget om å benytte disse midlene til personellmessig styrking av fylkesmannsembetene. Utfordringene på barnehagesektoren er først og fremst å legge til rette for økt utbygging, skape økonomisk rom for forsvarlig drift og styrke kvaliteten ved å utdanne nok førskolelærere.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag :

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til sine merknader og forslag under post 62.

Post 71 (ny) Forsøksordning med kontantstøtte

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig å styrke barnefamilienes økonomi. Særlig småbarnsfamiliene har det ofte vanskelig økonomisk. Valgfrihet for barnefamiliene med hensyn til omsorgsform for barna er et viktig mål for Kristelig Folkeparti. Valgfrihet betyr både at det er nok barnehageplasser for de som ønsker slik løsning og at familiene har økonomi til å kunne velge at en av foreldrene selv har omsorg for barna hjemme hele eller deler av dagen. Kristelig Folkeparti går derfor inn for å innføre en ordning med kontantstøtte til familier med barn under tre år. Målet er at kontantstøtten på sikt skal utbetales for alle barn som ikke har heldagsplass i barnehage fra svangerskapspermisjonens slutt til skolealder og utgjøre samme beløp som statstilskuddet til en barnehageplass for tilsvarende alderstrinn.

       Dette medlem viser til at flere kommuner har innført en kommunal kontantstøtte, og at flere har signalisert ønske om å prøve ut en slik ordning. Dette medlem vil nå foreslå en forsøksordning med kommmunal kontantstøtte. Det er viktig å få prøvd ut ordninger med kommunal kontantstøtte i ulike typer kommuner. På den måten kan en få signaler om i hvilket omfang foreldre ønsker å benytte muligheten, og hvordan det påvirker behovet for barnehageplasser.

       Dette medlem vil for 1996 foreslå 200 mill. kroner til en slik forsøksordning i kommunene. Det vil gi mulighet til å prøve ut ordningen i kommuner av ulik størrelse rundt om i landet. Størrelsen på de statlige overføringene kan anslagsvis settes til 15- 20.000 kr pr. barn pr. år. Det bør gis mulighet til å utprøve ordningen både for aldersgruppen fra svangerskapspermisjonens slutt og til fylte tre år og for barn helt fram til skolealder.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i 1996 sette i gang en forsøksordning med kommunal kontantstøtte innenfor en økonomisk ramme på 200 mill. kroner. »

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad viser til sine merknader under kap. 845 om en familiepolitikk basert på valgfrihet. Selv om barnehagesubsidiene bygges ned må ikke dette føre til en eksplosjon i kostnadene for de familiene som velger å ha barn i barnehage. Dette medlem viser i denne sammenheng til sine forslag i Innst.O.nr.28 (1994-1995) om en liberalisering av barnehageloven for å gjøre det lettere og rimeligere å starte og drive barnehager i Norge.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

       Komiteen har merket seg at departementet gir tilskudd til forsøksprosjekter og investeringsformål etter søknad til de største byene. I Oslo er 6 bydeler spesielt prioritert, og i tillegg er tiltak overfor barn og ungdom med innvandrerbakgrunn i de andre bydelene prioritert. Komiteen har videre merket seg at enkelte av prosjektene og tiltakene som er nært knyttet til barnevernets arbeid har blitt finansiert over kap. 854.

       Komiteen vil peke på at departementet i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund har satt i gang med forprosjektet « Oppvekst i kommunene », da barn og unges interesser i kommunal planlegging er en sentral målsetting.

       Komiteen har merket seg at forskningsprogrammet « Barn, ungdom og familie » som er etablert for perioden 1994-98, skal bidra til å styrke kunnskapen om barn, ungdom og familiers levekår, og at støtten til dette i hovedsak er finansiert fra Barne- og familiedepartementet.

       Komiteen har merket seg at post 71, Forskning og utviklingsarbeid, har økt vesentlig for å kunne finansiere økt innsats mot vold og mobbing blant barn og unge.

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

       Komiteen har merket seg at departementet har foreslått omfattende endringer når det gjelder tilskuddsordninger til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser det som positivt at departementet ønsker å sette i verk tiltak for å unngå at regelverket blir tolket på en måte som ikke samsvarer med intensjonene.

       Disse medlemmer mener at presiseringen og endringene av regelverket er i tråd med de forslag som granskingskommisjonen anbefalte i sin rapport.

       Videre viser disse medlemmer til proposisjonen hvor departementet uttaler at de ønsker å nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal vurdere hvordan ordningen skal være i framtida.

       Ut fra ovenstående slutter disse medlemmer seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at det hadde vært naturlig at de berørte parter fikk uttale seg før en så omfattende regelendring fant sted.

       Disse medlemmer vil peke på at rapporten fra Riksrevisjonen og Samferdselsdepartementets behandling av NOU 95:19 ennå ikke foreligger.

       Disse medlemmer er enig med departementet i at det bør settes ned et bredt sammensatt utvalg der også brukerne er representert, for å vurdere behovet for endringer i tilskuddsordningen.

       Disse medlemmer ber om at det blir lagt vekt på at det utarbeides klare regler med krav om dokumentasjon og med høyere krav til revisjonsrapporter. Etter at utvalget har kommet med sin innstilling bør den sendes ut på høring til alle berørte parter. Forslag til endring bør legges frem for Stortinget snarest råd. Disse medlemmer mener at for 1996 bør tildeling til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene skje etter samme regelverk som for 1995, men med unntak av de partipolitiske ungdomsorganisasjonene.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at de partipolitiske ungdomsorganisasjoner overføres til Administrasjonsdepartementets budsjett kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier og at beløpet kr 4.500.000 blir overført til dette kapittel fra Barne- og familiedepartementets budsjett kap. 857 post 70. Dette beløp må øremerkes de partipolitiske ungdomsorganisasjoner og tildeles etter moderpartiets stemmetall fra stortingsvalget 1993.

       Disse medlemmer vil understreke at dette gjelder for 1996 i påvente av nye regler.

       Disse medlemmer ber om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til hvilken plassering disse organisasjonene skal ha budsjettmessig og hvilket regelverk som skal gjelde for disse fra 1997.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fordele tilskuddet for 1996 til de ikke-partipolitiske barne- og ungdomsorganisasjonene ut fra samme regler som i 1995. »

       « Stortinget ber Regjeringen nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal utarbeide forslag til nye tilskuddsregler for barne- og ungdomsorganisasjonene. Utvalget skal også vurdere hvilken budsjettmessig plassering på statsbudsjettet de partipolitiske ungdomsorganisasjoner skal ha. Forslag til nye regler legges fram for Stortinget etter at de har vært på høring i organisasjonene. »

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad viser til det omfattende juks med tilskuddsordningene som særlig de politiske ungdomsorganisasjonene har gjort seg skyldig i. På denne bakgrunn vil dette medlem støtte innstramninger i reglene for alle stønadsberettigede organisasjoner. Dette medlem vil for øvrig gå inn for at de politiske partienes ungdomsorganisasjoner skal få sine tilskudd basert på stemmetall fremfor medlemstall.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt arbeid

Norges Speiderforbund

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Den internasjonale speiderorganisasjonens verdenskonferanse skal arrangeres i Norge i 1996 med Norges Speiderforbund som arrangør. Deltakeravgiften for det enkelte land tar hensyn til de enkelte lands økonomiske situasjon. Speidere fra mange utviklingsland vil bl.a. delta på konferansen.

       Flertallet mener dette arrangementet bør gis en særskilt bevilgning i 1996 på 1,5 mill kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke at de statlige virkemidler bare er ett av flere tiltak som påvirker kultur- og fritidstiltak til barn og unge. Den viktigste forutsetningen må fortsatt være det initiativ, aktivitet og medvirkning som det enkelte barn og ungdom viser, samt innsats fra foreldre og nærmiljø.

       Disse medlemmer viser til Høyres finanspolitiske opplegg og foreslår følgende reduksjon:

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad understreker viktigheten av å redusere de offentlige utgiftene. Overføringene til de ressurssterke ungdomsgruppene bør blir mindre. Det kan med fordel settes krav til ungdom om at de i større grad må ta ansvar for sin egen fritid.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 860 Forbrukerrådet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at forbrukerkontorene i fylkene er nyttige organer for forbrukere landet rundt. Antall henvendelser har økt sterkt, uten at kontorene er blitt styrket.

       Flertallet mener det er viktig at forbrukerkontorene kan yte publikum nødvendig hjelp i ulike saker knyttet til kjøp av varer. Flertallet har merket seg at den ekstrabevilgning som ble gitt i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett våren 1995 ikke er videreført i 1996. Flertallet mener det fortsatt er nødvendig å styrke forbrukerkontorene, og øker bevilgningen på post 01 med 1,7 mill. kroner og på post 11 med 0,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at forbrukerkontorene rundt om i fylkene har vært et effektivt og nyttig organ både for forbrukere, skoler, organisasjoner, næringsliv og offentlige myndigheter. Det er viktig at slik bistand kan gis på fylkesnivå. I en tid med stadig større vareflyt, en mer pågående reklame og det faktum at antall klager øker, mener disse medlemmer at det er viktig at forbrukerkontorenes aktivitet og tilbud opprettholdes på minst samme nivå som nå. Disse medlemmer vil understreke at dersom ikke bevilgningen økes, kan det føre til sammenslåing av fylkeskontor, reduserte åpningstider og at ledige stillinger ikke blir besatt. Disse medlemmer vil også peke på at Forbrukerrådet har behov for ekstra midler til realisering av oppbygging av et database- og kommunikasjonssystem for Forbrukerrådet. Gjennom et slikt system vil Forbrukerrådet kunne håndtere kunnskapstilfanget de har på en rasjonell, moderne og effektiv måte. Dette vil så komme forbrukerne til gode i form av bedre og raskere service til publikum.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer øke bevilgningen med 6.050.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Roy N. Wetterstad fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er muligheter for effektivisering og rasjonalisering innenfor et så omfattende område som Forbrukerrådet dekker.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå:

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad mener den viktigste oppgaven det offentlige har i forhold til forbrukerne er å legge til rette for at markedet kan fungere best mulig. En fri markedsøkonomi er det system som best sikrer forbrukerne kvalitet og valgmuligheter og riktig pris på varer og tjenester.

       Dette medlem vil allikevel peke på at Forbrukerrådet kan ha en viktig funksjon så lenge det bevarer sin uavhengighet og integritet. Forbrukerrådet bør fortsette som veileder og hjelper for forbrukerne.

       På områder hvor markedsstyring ikke gjør seg gjeldende, bør Forbrukerrådet engasjere seg ekstra sterkt. F.eks. i forhold til en kommunal tjeneste som vannforsyning eksisterer det en monopolsituasjon som gjør det vanskelig for den enkelte forbruker å finne ut om kvalitet og pris står i et rimelig forhold til hverandre. Forbrukerrådet bør i tiden fremover prioritere arbeidet for at de kommunale avgiftene skal ligge på et nivå som er riktig med basis i selvkostprinsippet. Dette medlem går inn for å øke kap. 860 post 01 med 2,5 mill. kroner og post 11 med 3,550 mill. kroner og viser til sitt forslag sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Kap. 862 Positiv miljømerking

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N. Wetterstad, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad har tiltro til at den økende miljøbevissthet i befolkningen vil lede produktutviklingen i en mer miljøvennlig retning. Et miljømerkingssystem kan ha positive virkninger, men bør i sin helhet finansieres av næringslivet selv. Dette medlem går imot hele bevilgningen på dette kapitlet.

Kap. 865 Forbrukerpolitisk forskning, forbrukersikkerhet og internasjonalt samarbeid

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for lavere offentlige utgifter og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad vil peke på behovet for å redusere de offentlige utgiftene. Dette medlem mener det som best fremmer forbrukernes interesser er fri konkurranse, minst mulig restriksjoner, forbud og statlig styring.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og representanten Roy N. Wetterstad, har merket seg at den totale bevilgningen er videreført på omtrent samme nivå som i 1995, men at det er foretatt en budsjetteknisk endring på bakgrunn av en henvendelse fra Riksrevisjonen. Post 21 Spesielle driftsutgifter, oppdragsforskning, er derfor redusert med 5 mill. kroner og tilsvarende beløp er budsjettert på hhv. postene 01 og 11.

       Flertallet støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for lavere offentlige utgifter og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad vil peke på behovet for å redusere de offentlige utgiftene. Et markedsøkonomisk kundestyringssystem med fri konkurranse vil sikre forbrukeren den beste varen til en lavest mulig pris. I et slikt system vil forbrukeren være den sterke part.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 868 Forbrukerombudet

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N. Wetterstad, har merket seg resultatrapport for 1994 og er fornøyd med at Forbrukerombudet har fulgt opp resultatmål fra St.prp. nr. 1 (1993-1994).

       Når det gjelder resultatmål for 1996 vil flertallet spesielt fremheve arbeidet med å motvirke aggressive og voldelige innslag i markedsføringen, herunder særlig vekt på barn og unge som målgruppe. Ut fra de signaler Stortinget tidligere har gitt, og med utgangspunkt i Regjeringens egen handlingsplan mot vold i billedmedia, er dette satsingsområdet både viktig og nødvendig for å bekjempe omfanget av vold i samfunnet.

       Flertallet støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad vil peke på behovet for å redusere de offentlige utgiftene.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger m.v.

       Komiteen vil understreke at gode permisjonsordninger i forbindelse med fødsel er svært viktig for foreldrenes mulighet til å kombinere yrkesaktivitet og barneomsorg. Tidskontoordningen gir foreldre gode muligheter til å redusere yrkesaktiviteten i barnets tre første leveår. Det er av betydning at denne ordningen er mest mulig fleksibel slik at den i stor grad kan skreddersys de forskjellige familiers behov.

       Komiteen ser det som positivt at stadig flere fedre tar ut fedrekvoten. Fortsatt er det imidlertid alt for få fedre som tar ut fødselspenger utover fedrekvoten. Det må være et mål å stimulere foreldre til å benytte denne muligheten i større grad.

       Komiteen viser til at en del fedre ikke har rett til fedrepermisjon, og at mulighetene også begrenses av økonomiske årsaker når moren ikke har vært i full jobb. Komiteen er klar over at et offentlig utvalg nå utreder fedres selvstendige rettigheter. Utvalget skal vurdere selvstendig opptjeningsrett både i forhold til alle yrkesaktive fedre og i forhold til vissse grupper av fedre, f.eks. der moren er student/skoleelev.

       Det er nødvendig å innføre selvstendige rettigheter for fedrene dersom alle fedre skal få mulighet til å ta ut fedrepermisjonen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil avvente utvalgets rapport som er forventet å komme i løpet av 1995.

       Komiteen vil peke på at foreldre som får mer enn ett barn har behov for lenger permisjonsrettigheter enn andre. Komiteen slutter seg derfor til Regjeringens forslag om å utvide permisjonsrettighetene med 3 uker alternativt 4 uker med 80 % lønn pr. barn der det fødes mer enn ett barn ved samme fødsel. Dette vil gi tvillingforeldre 7 uker ekstra permisjonstid med 80 % lønnskompensasjon og trillingforeldre 14 uker ekstra permisjon.

       Komiteen vil også støtte forslaget om å gi disse foreldre mulighet til å ta ut permisjon samtidig. Dette vil kunne lette familienes livssituasjon betraktelig.

       Komiteen mener par som adopterer barn har like stort behov for permisjon i tilknytning til adopsjonen som ved en fødsel, og slutter seg derfor til forslaget om å gi adopsjonsforeldre samme rettigheter som fødende etter fødsel.

Post 70 Fødselspenger til yrkesaktive

       Komiteen viser til at tidskontoordningen i dag ikke gjelder selvstendig næringsdrivende.

       Komiteen har merket seg statsråd Grete Bergets svar i Stortingets spørretime 7. desember 1994 og regner med at departementet kommer med forslag til løsning i nær framtid.

       Komiteen viser til at kvinner som har utdanningspermisjon ikke har rett til svangerskapspermisjon med lønn, selv om de bare har permisjon fra ordinær stilling. Dette er en bestemmelse det synes som om de færreste har kjent til, men som får store økonomiske konsekvenser for dem det gjelder. Komiteen ber Regjeringen vurdere forslag til lovendring som gir kvinner under utdanningspermisjon rett til svangerskapspermisjon med lønn.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til merknader og forslag i B.innst.S.nr.2 (1994-1995) der Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om å innføre selvstendige rettigheter for fedre. En reform som innebærer som å gi selvstendig opptjeningsrett til fireukers fedrekvote vil få konsekvenser i forhold til to grupper.

       For det første gjelder dette den gruppen som allerede i dag har rett til fedrekvote, men som får redusert fødselspengeutbetalinger pga. at moren har jobbet deltid i opptjeningstiden. Her anslås merutgiftene til å være 70 mill. kroner.

       Den andre gruppen omfatter fedre som pr. i dag ikke har rett til lønnet fødselspermisjon pga. at moren ikke har vært yrkesaktiv forut for fødsel. Denne gruppen er ikke berettiget til lønnet fødselspermisjon, heller ikke til uttak av fedrekvote. Anslag fra departementet viser at merutgiftene for denne gruppen vil utgjøre ca 90 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa fremme forslag om å endre folketrygdloven slik at fedre får selvstendig opptjeningsrett til fire ukers fødselspermisjon (fedrekvote). »

       Om dette forslaget faller, vil Sosialistisk Venstreparti støtte forslag om å heve engangsstønaden ved fødsel med 6.000 kroner

Post 71 Engangsstønad ved fødsel

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke at engangsstønaden ved fødsel fortsatt er liten i forhold til det som gis i form av lønn ved fødsel. Det er behov for en sterk økning av denne engangsstøtten slik at hjemmearbeidende og andre som ikke har permisjonsrettigheter med lønn får økt støtte. Disse medlemmer vil foreslå å øke støtten med 10.000 kroner slik at den blir på 36.138 kroner. Med et så stort tilskudd bør utbetalingen fordeles over 52 uker slik som for de som har permisjon med 80 % lønnskompensasjon. Kostnadene i tilknytning til fødselen er ofte de største slik at det bør utbetales et større engangsbeløp da. Det fremmes følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 1996 i medhold av lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd, kan utbetale engangsstønad ved fødsel etter lovens § 3A-8 med kr 36.138. »

       « Stortinget ber Regjeringen endre regelverket slik at engangsstønaden ved fødsel etter folketrygdlovens § 3A-8 utbetales sammen med barnetrygden med 2.000 kroner pr. måned i 11 måneder fra og med andre måned etter fødsel og det resterende beløp utbetales i tilknytning til fødselen. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil subsidiært støtte Høyres forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er behov for en kraftig økning i engangsstønaden ved fødsel som et ledd i en styrking av småbarnsfamilienes økonomi. Disse medlemmer foreslår å øke støtten med 6.000 kroner, slik at den blir på 32.138 kroner. Det bør vurderes om en del av støtten skal utbetales månedlig sammen med barnetrygden.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 1996 i medhold av lov av 17. juni 1966 nr. 12 lov om folketrygd kan utbetale engangsstønad ved fødsel etter lovens § 3A-8 med kr 32.138. »

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad viser til sine merknader om en mer rettferdig familiepolitikk basert på valgfrihet. Engangsstøtten ved fødsel foreslås økt til kr 46.000 for de som ikke fyller vilkårene til fødselspenger for yrkesaktive. Det foreslås inndekket ved at fødselspermisjon med full lønnskompensasjon settes til 39 uker.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Engangsstønad ved fødsel settes til kr 46.000 for de som ikke fyller vilkårene til fødselspenger for yrkesaktive. Fødselspermisjon med full lønnskompensasjon settes til 39 uker. »

E. ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET

Kap. 1500 Administrasjonsdepartementet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti vil vurdere å fremme forslag om reduserte løyvingar på kap. 1500 post 01 og 11 og vil kome attende til dette i samband med salderinga av budsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres finanspolitiske opplegg som tar sikte på å styrke petroleumsfondet og sikre den fremtidige finansiering av folketrygden. Lavere offentlige utgifter er et viktig bidrag for at veksten i norsk økonomi skal bli varig og balansert. Disse medlemmer ønsker å redusere byråkratiet og foreslår å redusere bevilgningene til departementene.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad vil redusere virkefeltet til det offentlige og effektivisere driften av offentlig sektor. Byråkratiet må bygges ned og få færre oppgaver og ansatte.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad fremmer derfor følgende forslag:

Likelønn

       Ved behandlingen av foreløpig innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1996 og forslag til statsbudsjett medregnet Folketrygden for 1996 (B.innst.S.nr.I) ble følgende forslag fra representant Erling Folkvord på vegne av Rød Valgallianse oversendt familie-, kultur- og administrasjonskomiteen:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at partene i årets tariffoppgjør i statlig sektor har uttrykt tilfredshet med oppgjørets likelønnsprofil. Det var bred enighet mellom partene om at ett av utgangspunktene for forhandlingene skulle være at likelønnsspørsmål på alle nivåer skulle ivaretas.

       Det er partenes prioriteringer innenfor de totale økonomiske rammer som er avgjørende.

       Flertallet forventer at partene fortsatt vil prioritere likelønnsspørsmål. En videre oppfølging gjennom en målrettet likelønnsinnretting ved tariffoppgjørene vil gi varige og ønskede endringer i lønnsrelasjonene.

       Flertallet ser derfor ikke egne likelønnspotter som noe tjenlig virkemiddel i forbindelse med det kommende lønnsoppgjør i staten.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Innst.S.nr.169, jf. Dok.nr.8:01 (1994-1995) Om tiltak for å oppnå lik lønn for arbeid av lik verdi. Disse medlemmer vil påpeke at det er opp til partene i arbeidslivet å føre lønnsforhandlinger. Disse medlemmer vil allikevel understreke at staten som en meget stor arbeidsgiver, har en viktig rolle å spille som forbilde. Etter disse medlemmers mening bør derfor staten gå foran og prioritere tiltak som utjevner lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i forbindelse med lønnsoppgjøret i statlig sektor.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil fremme forslag om en ekstrabevilgning på 500 mill. kroner til det kommende lønnsoppgjør i staten øremerket likelønnsprofilen i oppgjøret.

       Med Regjeringas stramme ramme for lønnsoppgjøret neste år på bare 3 %, vil det ta mange år å avskaffe « kvinnefratrekket » og lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

       Stortinget har et direkte arbeidsgiveransvar for statlig sektor. Dette medlem mener derfor at Stortinget bør gi et klart signal om at likelønnsarbeidet skal prioriteres. Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke å blande seg inn i arbeidstakernes frie forhandlingsrett, og vil derfor at den konkrete disponeringen av likelønnspotten avgjøres i forhandlingene.

       Dette medlem vil understreke viktigheten av at ekstrasatsingen forsterker og ikke erstatter likelønnskrav innenfor lønnsoppgjørets ordinære rammer.

       Stortinget har ikke direkte arbeidsgiveransvar for de mange lavtlønte kvinner i kommuner og fylker. Dette medlem mener likevel at et likelønnsoppgjør i statlig sektor vil påvirke oppgjøret i kommunal sektor. Innenfor Sosialistisk Venstrepartis styrking av kommuneøkonomien på fem milliarder kroner vil det være rom for en tilsvarende ekstrasatsing for økt likelønnsprofil på lønnsoppgjøret i 1996.

       På denne bakgrunn vil dette medlem fremme følgende forslag:

Kap. 1501 Velferdstiltak

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N. Wetterstad, støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad mener det ikke skal være noen offentlig oppgave å subsidiere statens kantiner og lunsjrom. Dette medlem vil også påpeke at en fjerning av subsidiene bare vil medføre en marginal økning av prisene. Dette medlem går imot hele bevilgningen på dette kapitlet.

Kap. 1503 Tilskudd til tjenestemannsorganisasjonenes opplysnings- og utviklingsfond

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det ikke er statens oppgave å bevilge støtte til organisasjonenes opplæring av tillitsvalgte i staten og skoleverket.

       Disse medlemmer er av den mening at dette er en typisk oppgave for den enkelte organisasjon selv å finansiere gjennom sine medlemmers kontingent.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad mener streng prioritering er nødvendig for å få ned statens utgifter, og går inn for å avvikle denne tilskuddsordningen.

       Medlemmene fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad går imot hele bevilgningen på dette kapitlet.

Kap. 1505 Omstilling, mobilitet og overtallige statsansatte

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N. Wetterstad, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad vil avvikle denne særordningen for statsansatte, og går imot hele bevilgningen på dette kapitlet.

Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 1500 om lavere offentlige utgifter og reduksjon av byråkratiet.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad vil redusere virkefeltet til det offentlige og effektivisere driften av offentlig sektor. Byråkratiet må bygges ned og få færre oppgaver og ansatte.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 1520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N. Wetterstad, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad peker på behovet for å få ned de offentlige utgiftene.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 4520 Statskonsult

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representaten Roy N. Wetterstad, støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Statskonsults tjenester i større grad må finansieres ved at mottakerne av tjenestene betaler for disse.

       Medlemmene fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad foreslår derfor følgende:

Kap. 1521 Statens informasjonstjeneste

       Komiteen har merket seg at Statens informasjonstjeneste nå har fått en ny organisasjonsform som er bedre er tilpasset de arbeidsoppgaver SI skal ha i fremtiden.

       Komiteen viser til at SI har ansvaret for statlig annonsering. Administrasjonsdepartementet arbeider nå med nye retningslinjer for den statlige annonseringen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad, støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, legger vekt på at regelverket på dette området er slik at annonsene når ut til hele befolkningen via et bredt spekter av media. Også gjennom annonsepolitikken kan en bidra til å sikre en differensiert presse.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknander om lavere offentlige utgifter og reduksjon av offentlig byråkrati.

       Disse medlemmer forslår følgende:

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad vil peke på behovet for å få ned de offentlige utgiftene. Dette medlem mener staten ser på statens utstrakte annonsering som en form for skjult pressestøtte, og betviler effekten av annonsene. Dette medlem er videre kritisk til statlig finansiering av kampanjevirksomhet og politisk markedsføring av Regjeringens satsingsområder. Skillene mellom informasjonsvirksomhet og politisk reklame må bli klarere.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for lavere offentlige utgifter og en reduksjon av det offentlige byråkratiet.

       Disse medlemmer foreslår derfor følgende:

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad vil peke på behovet for å redusere de offentlige utgiftene.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader og forslag om reduksjon under kap. 857 og øker kap. 1530 Tilskudd til politiske partier tilsvarende med 4,5 mill. kroner. Beløpet skal fordeles til de partipolitiske ungdomsorganisasjonene etter moderpartiets stemmetall ved stortingsvalget i 1993.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad beklager at stortingsflertallet overser behovet for moderasjon når de bevilger penger til sine egne partiorganisasjoner. Dette medlem er av den oppfatning at det økonomiske grunnlaget for drift av politiske partier bør skaffes utenom skattebetalernes midler.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1540 Statens Pensjonskasse

       Komiteen mener det er viktig at Statens Pensjonskasse utbetaler pensjoner til medlemmene til rett tid og med korrekt beløp. Det har vært lite tilfredsstillende at Pensjonskassen bare i drøyt 60 % av tilfellene har mottatt nødvendige opplysninger om alderspensjon innen rett tid. Dette viser at skolering av arbeidsgivere på dette området er nødvendig.

       Komiteen viser til Konverteringsprosjektet som startet opp i 1994 og som skal vare i tre år. Målet er at 3 mill. dokumenter skal over til maskinlesbar form. Dette vil medføre en sikrere beregning og raskere utbetaling av pensjonene.

       Komiteen har merket seg at Utviklingsprosjektet, som også startet i 1994, har som mål å oppnå en vesentlig reduksjon av feilprosenten for pensjonsutbetalingene og i antall restansesaker. På noe lengre sikt er målet å utarbeidet et nytt IT-system som fullt ut utnytter informasjonsteknologiens muligheter.

       Informasjon om retningslinjene på dette området må også tilflyte medlemmene i god tid før antatt pensjoneringstidspunkt.

       Komiteen viser til sine merknader i Innst.S.nr.110 (1990-1991).

       Komiteen er kjent med at Administrasjonsdepartementet arbeider med en proposisjon der bl.a. spørsmålet om renter på etterbetaling vil bli spesielt tatt opp.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N. Wetterstad, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad påpeker behovet for å redusere de offentlige utgiftene.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og representanten Roy N. Wetterstad, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad har merket seg at utgiftene til AFP-pensjoner for statsansatte vil beløpe seg til 228 mill. kroner i 1996. Utgiftene til ordningen øker stadig, og regnskapstallene fra 1994 viste at utgiftene det året ble nesten 63 mill. kroner høyere enn budsjettforslaget la opp til.

       Disse medlemmer vil vise til at disse medlemmer tidligere har gått imot en pensjonsordning som bare gjelder en del av arbeidstakerne. Disse medlemmer har også gått imot at aldersgrensen i AFP-ordningen ble senket, og vil minne om at dette er i tråd med anbefalingene fra det offentlige utvalget som utredet overgangen fra yrkesaktivitet til pensjon (Lund-utvalget). Disse medlemmer vil også vise til at slik AFP-ordningen er utformet, vil enkelte grupper i offentlig sektor få utbetalt mer i pensjon etter skatt, enn i lønn etter skatt. Dette er klart i strid med ønsket om å heve den gjennomsnittlige pensjonsalder. Disse medlemmer vil foreslå at AFP-ordningen gradvis avvikles, og at staten ikke inngår nye avtaler. Det foreslås en reduksjon i bevilgningen på 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad, støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Flertallet viser til at kap. 1544 Boliglån til statsansatte tar utgangspunkt i avtalefestede rettigheter for statsansatte. Så lenge avtalene, slik de er nedfelt i avtaleverket, står ved lag, kan ikke denne budsjettposten direkte underlegges politisk styring. Flertallet er klar over at det er vanskelig å forutsi markedsrenten og etterspørselen/innfrielsen av boliglån, og slutter seg derfor til departementets anslag på kr 90.000.000 for budsjettåret 1996.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet vil peike på at dersom den sterke utviklinga i innfridde lån i 1993 og 1994 held fram, samstundes som nyteikninga av lån er så liten som i 1994, vil talet på låntakarar nærme seg null i 1999-2000. Desse medlemene meiner difor det bør vurderast å byggje ned ordninga.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad viser til at denne innretning har liten interesse blant de statsansatte. Disse medlemmer viser til at det i markedet nå finnes ulike forskjellige finansieringsinstitusjoner som kan yte lån på like gode eller bedre betingelser enn dagens låneordning. Disse medlemmer kan ikke se at det lenger er behov for en slik låneinnretning for statsansatte.

       Disse medlemmer går inn for å avvikle ordningen med boliglån til statsansatte, og vil gå imot hele bevilgningen på dette kapitlet.

Kap. 1545 Ventelønn

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N. Wetterstad, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad går inn for å avvikle særordningen med ventelønn, og vil ha endret tjenestemannsloven for at dette skal bli mulig. Dette medlem vil derfor gå imot hele bevilgningen på dette kapitlet.

Kap. 1550 Konkurransetilsynet

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N. Wetterstad, støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad påpeker behovet for å få ned de offentlige utgiftene.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 2445 Statsbygg

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad, viser til sine respektive merknader under Kulturdepartementets budsjett kap. 332 post 50 Utsmykking av offentlige bygg. Disse medlemmer ber Administrasjonsdepartementet i samarbeid med Kulturdepartementet om, i løpet av våren 1996, å fremme forslag overfor Stortinget som sikrer at avsatte midler til kunstnerisk utsmykking, står i forhold til omfanget av statlig byggevirksomhet. Disse medlemmer ber også om at departementene fremmer forslag om hvordan disse midler skal forvaltes.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, vil redusere kap. 2445 med 90 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for lavere offentlige utgifter.

       Disse medlemmer vil videre peke på at staten bør nøye overveie om man ikke bør leie arealer i stedet for å bygge.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå:

Post 30 Igangsetting av byggeprosjekter

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der disse partier går inn for å bevilge 10 mill. kroner i byggebevilgning til Høgskolen i Tromsø, Avdeling for kunstfag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag :

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der Senterpartiet går inn for å bevilge 2 mill. kroner i byggebevilgning til Ekne Kompetansesenter.

Post 31 Videreføring av byggeprosjekter

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til tidligere vedtak når det gjelder bevilgninger til lager/deponi for lavt og middels radioaktivt avfall i Himdalen, der disse medlemmer har bedt om andre alternativ på grunn av geologiske og hydrologiske forhold. Disse medlemmer mener at inntil 5 mill. kroner fra post 31 skal nyttes til sikringstiltak ved Institutt for atomenergi ved Kjeller. Disse medlemmer vil derfor redusere denne bevilgninga med 15 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag :

       (Forslaget omfatter de totale endringer Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har felles.)

       Videre vil komiteens medlemmer fra Senterpartiet at den statlige byggevirksomheten i det sentrale østlandsområdet blir forskjøvet utover i tid, med særlig vekt på byggeaktiviteten i Regjeringskvartalets 5. byggetrinn (Dittenkvartalet.)

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag :

       (Forslaget omfatter Senterpartiets totale endringer på kap. 2445.)

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad påpeker behovet for å få ned de offentlige utgiftene og går derfor inn for å begrense den statlige byggeaktiviteten.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 5445 Statsbygg

Post 49 (ny) Salg av statseiendommer

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad foreslår å selge statseiendommer for 350 mill. kroner og fremmer derfor følgende forslag: