B.innst.S.nr.7 (1995-1996)
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1996 vedkommende Forsvarsdepartementet m.v.

IV. Produksjonsmål i 1996

1. INNSATSFAKTORER OG PRODUKSJON I 1996

       Budsjettet er innrettet mot å få en størst mulig effekt på stridsevnen i den vedtatte krigsstruktur. De viktigste produksjonsfaktorene for denne strukturen er utdanning, trening og øving av personell og investeringer i materiell og stridsanlegg. Disponeringen av budsjettet gjenspeiler også den pågående omstilling av fredsorganisasjoner til de krav styrkeproduksjon og øvrige fredsoppgaver setter. Investeringer i materiell og stridsanlegg behandles under investeringskapitlet 1760.

1.1 Personell

       Stillingsrammen for Forsvaret er anført i egen tabell på side 45 i proposisjonen fordelt på kapittel og utgjør samlet pr. 31. desember 1995 21.993 stillinger som er en reduksjon på 1.113 siden i fjor.

       Departementet har evaluert erfaringene fra forsøksperioden med delegert fullmakt til å opprette og inndra stillinger i Forsvaret og konkluderer med å anbefale at ordningen gjøres permanent. Departementet har ikke minst lagt vekt på at ordningen fortsatt vil være et nødvendig verktøy for Forsvaret i den videre omstillingsprosessen.

1.2 Utdanning

       Tabell over befalsutdanningen er anført på side 47 i proposisjonen, fordelt på grunnleggende befalsutdanning, videregående utdanning med rett og plikt til yrkestilsetting og annen befalsutdanning.

       Grunnleggende befalsutdanning foreslås økt med 164 elever som vesentlig skyldes Luftforsvarets økte behov for teknisk personell.

       Videregående utdanning foreslås redusert med 29 elever som vesentlig skyldes en målsetting om å omskolere allerede yrkestilsatt befal ved tilleggsutdanning.

       Annen befalsutdanning foreslås økt med 30 elever som vesentlig skyldes økt behov for krigsskoleutdannet befal i Sjøforsvaret. For å sikre rekrutteringen til Sjøkrigsskolen har Sjøforsvaret fastsatt som mål å øke antall elever til 2-årig etatsutdanning i 1996.

       Luftforsvaret vil i 1996 øke inntaket på flyskolen på grunn av forventet avgang av flygere til sivile flyselskaper.

       I tillegg til det som er uttrykt i tabellen gis Forsvarets personell tilleggsutdanning ved institusjoner innenlands og i utlandet på områder der Forsvaret ikke selv har tilbud.

1.3 Førstegangstjeneste

       Førstegangstjenesten foreslås redusert med i alt 464.575 tjenestedager eller 6,9 %. Antall tjenestedager er mer å betrakte som et antatt aktivitetsnivå enn et absolutt nivå. Som nevnt under hovedavsnitt II vil prinsippet om at allmenn verneplikt er grunnleggende for vårt forsvar ikke bli berørt, siden innsparingene i hovedsak kommer som en følge av at en større del av mannskapene får kortere tjenestetid.

       Prognosene for 1996 viser at ca 29.300 utskrivningspliktige er tilgjengelige for sesjonering som består av 11 månedskull 18-åringer og 2 månedskull 19-åringer. Utdanningsstyrken planlegges med 22.000 som alle vil bli fordelt etter det nye tjenestemønster som ble innført i 1994. Av disse vil 16.900 få 12 måneders tjenestetid, mens resten fordeles på hhv. 9 og 6 måneder.

       Vernepliktsreserven som ble opprettet i 1993 videreføres i 1996 og vil da bestå av 15.000 mannskaper. Ca. 4 % av disse mannskapene blir etter eget ønske innkalt til førstegangstjeneste. Et statssekretærutvalg utreder for tiden en mulig utnytting av vernepliktsreserven til ulike former for samfunnsmessig tjeneste.

       Departementet foreslår at det av praktiske årsaker og etter særskilte vilkår gis adgang til å redusere tjenestetiden med inntil 4 uker for avdelinger med 12 måneders gjennomgående tjeneste. Det forutsettes at reduksjonen ikke får konsekvenser for beredskap og utdanning.

       Departementet har foretatt en vurdering av behovet for fortsatt å opprettholde en maksimal samlet tjenestetid på 19 måneder og kommet til at denne maksimalgrensen bør opprettholdes inntil videre.

       Tabell over tjenestetid i de respektive forsvarsgrener er angitt på side 50 i proposisjonen, likeledes gjeldende særordninger for personell som er sikret arbeid eller opptaksplass for videreutdanning, personell med eneomsorg for barn og for sjømenns verneplikt.

1.4 Repetisjonstjeneste

       En nærmere avklaring av begrepene utdanning, trening og øvelser er foretatt på side 34 i proposisjonen.

       For Hæren vil aktivitetsnivået bli vesentlig lavere enn i 1993, fordi 1996 blir et spesielt kritisk år i omstillingsarbeidet, hvor det er nødvendig å konsentrere aktiviteten om dette arbeidet. En økning i antall øvinger vil på kort sikt forsinke Hærens omorganisering. Når organisasjonsendringene er gjennomført vil antall tjenestedager per person i mob-oppsettingen for repetisjonstjeneste i Hæren øke og 1993-nivået planlegges passert i 1998.

       Ved overgang til ny krigsorganisasjon vil Hæren i en periode ha avvik mellom oppsetningenes behov for fagkategorier og tilgjengelig antall fagkategoriserte vernepliktige og utskrevne befal, menige spesialister og spesielle faggrupper. Ved overgangen vil det i denne sammenheng pågå en betydelig omskolering av personell som del av repetisjonstjenesten. Regjeringen foreslår derfor å øke andelen av hver avdeling som kan kalles inn til spesialopplæring, i forkant av repetisjonstjeneste, fra 10 % til 20 %.

       For å sikre et høyere utdanningsnivå, er det behov for å etterutdanne vernepliktig og utskrevet befal som påtar seg sjefsstillinger og forutbestemte nøkkelstillinger.

       For Sjøforsvaret vil aktivitetsnivået være i overkant av 1993-nivået og for Luftforsvaret vil det bli en markert økning.

       Luftforsvaret har etter overgang til ny tjenestetid og tjenestemønster et behov for å regulere sitt repetisjonsøvingsmønster. I kombinasjon med den økende militærteknologiske utvikling av våpensystemer, er det et økende behov for jevnlig oppdatering og utdanning av personell i Luftforsvarets oppsetninger. Heimevernet skal trene alle avdelinger med prioriterte oppdrag, i første rekke avdelinger i Nord-Norge, Sjøheimevernet og Luftheimevernet.

       Tabell over hvorledes repetisjonstjenesten i Forsvaret foreslås gjennomført i 1996 samt fellesbestemmelser er angitt på sidene 51 og 52 i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at det er tatt ut større driftsreduksjoner enn forutsatt ved behandlingen av langtidsmeldingen.

       Komiteen har videre merket seg at dette har gjort det mulig å opprettholde investeringsnivået til tross for at de vedtatte budsjettrammer har vært lavere enn forutsatt da gjeldende forsvarsstruktur ble vedtatt.

       Komiteen slår fast at dette har medført en betydelig reduksjon i øvingene i Hæren så langt.

       Komiteen er kjent med at materiellbudsjettet for 1996 er forventet å utgjøre 27,5 % av totalbudsjettet (eksklusive FRG) og at målet for 1998 er 32 %.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at dette bare er mulig dersom budsjettrammen økes - idet utviklingen i reduksjoner og effektivisering ikke kan gjennomføres i samme tempo uten at det går alvorlig ut over beredskap og øvinger.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at menneskene er Forsvarets viktigste ressurs. Dette medlem ønsker derfor å sette et øvre tak på materiellinvesteringer på maksimalt 25 % av Forsvarets budsjett og går imot flertallets intensjon om å øke materiellinvesteringene til 32 % av det løpende forsvarsbudsjett innen 1998. Dette vil føre til en stor svekkelse av driftssida på budsjettet.

       Komiteen understreker at den grunnlovfestede verneplikten er en bærebjelke i den norske forsvarsordningen.

       Komiteen viser til at verneplikten sist var oppe til bred vurdering under behandlingen av St.prp. nr. 98 (1991-1992) - Om militær verneplikt og endringer i tjenestetid og tjenestemønster for personell til førstegangstjeneste, jf. Innst.S.nr.222 (1991-1992). I innstillingen som ble vedtatt av et samlet Storting, heter det bl.a.:

       Komiteen viser videre til at både Forsvarskommisjonen av 1990 og Langtidsmeldingen bygger på prinsippet om allmenn verneplikt, og at et forslag om en fritrekksordning for å redusere inntaket til den nye krigsstrukturens behov ble avvist.

       Komiteen vil også peke på at tanken om et profesjonelt forsvar av en rekke grunner aldri er blitt reist i Norge.

       Komiteen peker på det likhetsprinsippet som verneplikten bygger på og understreker nødvendigheten av at dette etterleves i praksis. Bare slik kan man unngå at verneplikten oppfattes som, og i realiteten blir, en helt uakseptabel særbelastning for enkelte.

       Endelig vil komiteen peke på at ordningen med allmenn verneplikt for alle tjenestedyktige menn bare kan endres etter ny behandling og vedtak i Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at ordingen med « vernepliktsreserven » ble etablert i 1993 og at forventet status pr. 1. januar 1996 vil være ca 15.000. Disse medemmer viser videre til Innst.S.nr.222 (1991-1992) s. 4:

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine generelle merknader og proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det framgår av budsjettet at prinsippet om allmenn verneplikt ikke følges opp i praksis, og at antall tjenestedyktige som ikke er innkalt til tjeneste, den såkalte « vernepliktsreserven », i løpet av kort tid er kommet opp i 15.000. Fra 1994 er den øket med 5.000.

       Under henvisning til ovenstående ber disse medlemmer om at inntaket av rekrutter til førstegangstjenesten økes slik at prinsippet om allmenn verneplikt for alle tjenestedyktige menn etterleves.

       Disse medlemmer understreker nødvendigheten av at bevilgningene opprettholdes på et slikt nivå at Langtidsmeldingens mål kan nås, herunder gjennomføring av den allmenne verneplikten og vil komme tilbake til dette under de enkelte kapitler.

       Utdannede vernepliktige som det ikke er behov for i den nye krigsstrukturen, vil utgjøre en trenet reserve for krigsstrukturen og et grunnlag for rask øking av denne dersom den sikkerhetspolitiske utvikling skulle tilsi dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ber under henvisning til ovenstående fellesmerknader, om at inntaket av rekrutter til førstegangstjenesten økes. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til kap. 1731 Hæren med 60 mill. kroner til dette formål og viser til sine merknader til dette kapitlet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser positivt på mulighetene for ulike former for samfunnsnyttig tjeneste for alle menn i vernepliktig alder. Dette medlem mener det er viktig at flest mulig får muligheten til å avtjene sin verneplikt innenfor et utvidet vernepliktsbegrep. Dette vil gi nye grupper mulighet til å avtjene en verneplikt med mening. Dette medlem mener derfor at det bør åpnes for at miljøtjeneste og u-landstjeneste blir fullverdige alternative måter å avtjene verneplikt på og fremmer følgende forslag:

       « Miljøtjeneste innføres som fullverdig måte å avtjene verneplikten på. »

       « U-landstjeneste innføres som fullverdig måte å avtjene verneplikten på. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til partiets program, der det heter at « tjeneste i u-land over et visst tidsrom kan godkjennes som fullverdig verneplikt som alternativ til militær eller sivil tjeneste, med tilsvarende økonomiske vilkår », og fremmer forslag om at mulighetene for å gjennomføre dette utredes.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere hvordan tjeneste i u-land over et visst tidsrom kan godkjennes som fullverdig verneplikt som alternativ til militær eller sivil tjeneste. »

       Komiteen peker på at bl.a. den sterke reduksjonen av landforsvarsstyrker i Sør-Norge er ansett akseptabel ut i fra en lengre varslingstid og den mulighet for styrkegjenvinning som dette åpner for.

       Komiteen viser til St.meld. nr. 16 (Langtidsmeldingen) hvor det heter:

       og

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber departementet om å forelegge for Stortinget et forslag til et kaderopplegg for en styrkegjenvinningsprosess basert på den trenede reserve og videre til hvordan overskuddsmateriell som med fordel kan beholdes med tanke på styrkegjenvinning, kan tas vare på.

       Komiteen vil videre understreke at avhending av overskuddsmateriell med betydelig stridsverdi ikke må gå ut over evnen til styrkegjenvinning. Komiteen vil videre understreke betydningen av at en bibeholdelse av materiellreserven ikke må veies mot kostnadselementene alene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil understreke at ytterligere øking i utgifter rettet mot FN, Kystvakt og Redningstjeneste må balanseres mot tilleggsbevilgninger - ikke mot reduksjoner i Forsvarets øvrige funksjoner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke den uhyre viktige rolle FN-styrker spiller i en rekke av verdens konfliktområder. Norge har en lang tradisjon i å både støtte FN og delta i FNs fredsbevarende operasjoner. Dette medlem mener det er naturlig at Norges deltakelse i FN-operasjoner bevilges over det ordinære forsvarsbudsjettet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at begrepet tjenestegjørende dager opprettholdes som et kvantitativt og sammenlignbart mål for virksomheten.

       Flertallet ser ikke dette som motsetningsfylt i forhold til en fortsatt utvikling av et evalueringssystem som mål på den kvalitative del av virksomheten.

       Flertallet har merket seg at disponeringen av Hærens personellressurser styrer utdannings-/trenings- og øvingsaktiviteten mot et lavere nivå.

       Flertallet har videre merket seg at en er bundet opp til disponeringen av kvalifisert personell - og ikke av budsjett-avveininger.

       Flertallet har gjennom de siste års budsjettbehandlinger pekt på at øvingsnivået er for lavt og har gjennom stortingsbehandlingen økt øvingsbudsjettene.

       Flertallet finner på denne bakgrunn at en videre reduksjon i personellstrukturen i Hæren ikke minst i samme tempo som i foregående år, vil ytterligere kunne lamme Hærens evne til å planlegge og gjennomføre nødvendige øvinger.

       Flertallet vil i denne sammenheng peke på at dette også reiser spørsmålet om den nasjonale struktur makter å bære det høye aktivitetsnivå som FN-tjenesten og annen internasjonal tjeneste krever.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at antall tjenestedager i forhold til antall personer i Hærens mobiliseringsoppsetting er planlagt økt fra 1997. Sett i lys av dette, hensynet til å sluttføre den omfattende omorganiseringsprosessen i Hæren raskt og den sikkerhetspolitiske situasjon synes det som om det legges opp til et fornuftig og tilstrekkelig nivå på antall tjenestedager i 1996. En øking vil forsinke omorganiseringsprosessen og være i strid med Forsvarssjefens anbefaling om at den ikke trekker unødig ut.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil peke på at den vedtatte struktur og ikke minst utviklingen i forsvarsbudsjettene reiser tvil om evnen til styrkegjenvinning i Sør-Norge selv om det blir reagert tidlig på strategisk varsel. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine merknader i Innst.S.nr.150 (1992-1993).