B.innst.S.nr.7 (1995-1996)
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1996 vedkommende Forsvarsdepartementet m.v.

VI. Merknader til de enkelte kapitler

Kap. 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd

       Komiteen har merket seg at forslaget er basert på samme aktivitetsnivå som i 1995 og har ellers ingen merknader.

Kap. 199 Handels- og skipsfartsberedskap m.m.

       Kapitlet omfattar dei delane av den sivile beredskapen som forvaltningsmessig høyrer inn under handelsministeren sitt ansvarsområde.

       Komiteen har merka seg at planar og instruks for drift av den rekvirerte handelsflåten i krig (NORTRASHIP) er oppdatert og vedlikehalden.

       Komiteen merkar seg og at utviklinga av nye mekanismar for krisehandtering for skipsfarten framleis er under utvikling.

       Komiteen har elles ingen merknader.

Kap. 481-3481 Direktoratet for sivilt beredskap

       Komiteen viser til at Justisdepartementet og Direktoratet for sivilt beredskap no arbeider vidare med å fylgja opp føresetnadene i St.meld. nr. 24 (1992-1993) og St.meld. nr. 48 (1993-1994) og at det i 1996 vil bli arbeidd med tiltak innan fylgjande område:

       Komiteen ser positivt på at det vert utarbeidd ei stortingsmelding om flaumen som ramma delar av Austlandet i juni 1995. Konklusjonen av ei slik melding kan setje kommunar, fylke og stat betre i stand til å møte liknande naturkatastrofar.

       Komiteen merkar seg og er positiv til at arbeidet med risiko- og sårbarheitsanalysar i kommunane skal halda fram med rådgjeving og oppfylgjing frå fylkesmannen si beredskapsavdeling.

       Komiteen ser det som viktig at det vert lagt vekt på opplæring og øving og merkar seg at det vil verta gjennomført ei nasjonal totalforsvarsøving, TOTEX-96 der samarbeidsprosedyrane mellom dei ulike sivile og militære ledd skal øvast.

       Komiteen har merka seg at ei sivilforsvarsavdeling skal vera ferdig opplært, utrusta og klar for innsats i utlandet i løpet av 1996. Dette er i tråd med Utanriksdepartementet si utgreiing og premissar med omsyn til bruk av Sivilforsvaret i internasjonal samanheng. Komiteen vil peika på at kostnaden med ei slik avdeling må avklarast.

       Det må etter komiteen si meining leggjast stor vekt på at materiellet til Sivilforsvaret er tilstrekkeleg og kurant. Dette gjeld Sivilforsvaret generelt, men også spesielt med tanke på fredsinnsatsgruppene og sivilforsvarsgruppa som er øyremerkt til innsats i utlandet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår at bevilgningen til beredskapslagring og materiell styrkes med 4,3 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

       Komiteen har merket seg at kapitlet reelt øker med 2,1 mill. kroner, noe som i det vesentlige skyldes 1,355 mill. kroner til forskning og utvikling for å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltning og politikkutforming. En tilsynelatende reduksjon av kapitlets totalsum skyldes at departementets ymsebevilgning er flyttet til kap. 1719.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet og Kristelig Folkeparti gjer framlegg om å redusera post 73 Forskning og utvikling med 4 mill. kroner. Med knappe ressurser på driftsbudsjetta på Forsvaret sine primæroppgåver er det etter desse medlemmene si meining viktigare å prioritere desse.

       Desse medlemmene gjer fylgjande framlegg:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet vurdere eventuelle kutt i postene 01 og 11.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at den reduserte virksomhet i Forsvaret også bør føre til at departementet tilpasser sin virksomhet til et lavere nivå.

       Dette medlem viser i den sammenheng til sine merknader sammen med Høyre i B.innst.S.nr.7 (1994-1995). Det foreslås derfor at kap. 1700 reduseres med i alt 10 mill. kroner.

Kap. 1710-4710 Forsvarets tele- og datatjeneste

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet forutsetter at Forsvarets tele- og datatjeneste fortløpende vurderer å kjøpe private datatjenester fremfor å utvikle egne systemer i de tilfeller det foreligger private alternativer.

Kap. 1713 Tilskudd til organisasjoner

       Komiteen viser til den betydelige innsatsen som Det frivillige skyttervesen gjør for å fremme skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å imøtekomme søknaden fra Det frivillige skyttervesen om å øke tilskuddet med 4 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om den sikkerhetspolitiske situasjonen. Miljøtruslene i våre nærområder er viktige elementer i et sikkerhetspolitisk helhetsbilde. Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå at Norges Naturvernforbund, Bellona og andre aktuelle organisasjoner bør få tilskudd på 1 mill. kroner til utredning av miljøforsvar og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 1719-4719 Fellesinstitusjoner og -utgifter/inntekter under Forsvarsdepartementet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har ingen merknader til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at det på flere poster er foreslått reelle økninger. Disse medlemmer vil peke på at det for tiden er et press for å redusere forsvarets totale driftsnivå. Det antas at dette og bør gjelde andre deler av virksomheten enn bare de primære deler av Forsvaret. Det vises bl.a. til egne merknader i B.innst.S.nr.7 (1994-1995). Det foreslås derfor at kapitlet reduseres med i alt 40 mill. kroner fordelt med 15 mill. kroner på post 43, 10 mill. kroner på post 52, 5 mill. kroner på post 53 og 10 mill. kroner på post 60.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet gjer framlegg om å redusera post 11 Varer og tjenester med 6 mill. kroner for å dekkja inn auka utgifter på andre kapittel.

       Desse medlemmene gjer fylgjande framlegg:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er tilfreds med at Regjeringen følger opp bevilgningen til sterkt forsvarsavhengige kommuner, som er et tidligere Sosialistisk Venstreparti-forslag. Dette medlem viser til at departementet foreslår en reduksjon i overføringene på 10 mill. kroner i forhold til 1994-budsjettet Dette til tross for at virkningene av omstillingsprossessen vil være vel så sterke i 1995 som foregående år. Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå at bevilgningen økes med 90 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1720-4720 Felles ledelse og kommandoapparat

       Komiteen har merket seg at Forsvarskommando Sør-Norge og Forsvarskommando Nord-Norge innen 1. januar 1997 skal redusere organisasjonen med 25 %, og samtidig ha en funksjonsdyktig organisasjon.

       Komiteen vil understreke nødvendigheten av at disse reduksjonene ikke går raskere og lengre enn at FK'ene forblir istand til å ivareta sine oppgaver på en fullverdig måte.

       Komiteen ser med bekymring på situasjonen når det gjelder reservemateriell. Basert på rapporten for 1994 gitt under FKS fremgår det at det tidligere ikke har vært reserver av hovedmateriell, men tvert imot betydelige mangler av sambandsmateriell og våpen, samt at avhengigheten av rekvirerte kjøretøyer har vært stor. Komiteen har merket seg at gjennom reduksjonen av strukturen har situasjonen blitt bedret betydelig. Komiteen vil imidlertid slå fast at dette ikke betyr at det har blitt mer materiell, men at den strukturen det eksisterende materiell skal tilhøre har blitt mindre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ser videre av rapporten at det ikke finnes reserver av betydning i Sjøforsvaret. Det fremgår videre at det ikke finnes reserver av hovedmateriell i Luftforsvaret, samt at det er mangel på kritiske hovedkomponenter for bakke til luft-avdelinger. Disse medlemmer er ikke tilfreds med at situasjonen fører til at Luftforsvaret har redusert utholdenhet i henhold til nasjonale og NATO-krav.

       Disse medlemmer har videre merket seg at grunnet manglende reserver av tyngre våpen og utstyr vurderes evnen til regenerering som moderat. Disse medlemmer vil understreke at denne situasjonen er uakseptabel og at det snarest må treffes tiltak for å bedre situasjonen på de mest kritiske områder.

       Disse medlemmer vil i den sammenheng peke på at den beskrevne situasjon aktualiserer behovet for å legge forholdene økonomisk til rette slik at materiellanskaffelsesplanene går som forutsatt, uten at driftssiden presses slik at det går ut over trening og øvelser.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil vise til Innst.S.nr.193 (1994-1995) og merknadene fra komiteens flertall når det gjelder vurderinger av kostnader med å øke strukturen på Sør-Vestlandet med to bataljoner. Flertallet viser ellers til at et forslag om å utrede kostnadene med en opprettelse av to bataljoner under DKSV utover den vedtatte struktur ikke fikk det forventede flertall i Stortinget den 12. juni 1995. Flertallet tar derfor opp forslaget på ny som lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide et revidert kostnadsoverslag basert på « 78 »-standard, for etablering av to selvstendige feltbataljoner under DKSV i tråd med komitéflertallets merknader i Innst.S.nr.193 (1994-1995). »

       Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet gjer framlegg om å redusera post 01 Lønn og godtgjersle med 5 mill. kroner m.a. for å styrka andre kapittel.

       Desse medlemmene gjer fylgjande framlegg:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om den sikkerhetspolitiske situasjon og rammebetingelsene for Forsvaret. Dette medlem vil foreslå en reduksjon i overføringene til Forsvarets felles ledelse og kommandoapparat med 10 mill. kroner. Reduksjonen er dels en tilpassing til et lavere ambisjonsnivå og dels fordi dette medlem ikke støtter bevilgninger til NATO-øvelser i Norge.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at FKN i rapporten for 1994 anfører at mottak av større styrker til landsdelen krever styrking av kommando- og kontrollapparatet. Disse medlemmer viser til at det pålagte målet for 1996 innebærer en innsparing på 25 % med utgangspunkt i 1992 sin fredsorganisasjon. Disse medlemmer forutsetter at målet for 1996 ikke går ut over mulighetene til å bøte på det påviste behov for å styrke kommando- og kontrollapparatet ved mottak av større styrker. Disse medlemmer foreslår en økning av post 01 med 10 mill. kroner og en økning av post 11 med 30 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1725-4725 Fellesinstitusjoner og -utgifter/inntekter under Forsvarets overkommando

Samarbeid med Sentral- og Øst-Europa

       Komiteen vil understreke den betydning dette samarbeidet har for stabiliteten i våre nordområder og for norske sikkerhetsinteresser.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at « Norge vurderer å « fostre » en styrke fra Estland i NORBATT/UNIFIL ». Disse medlemmer ber departementet vurdere om dette med fordel kan skje som et ledd i det norske engasjementet i tidligere Jugoslavia.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om økonomiske rammebetingelser for Forsvaret. Dette medlem mener at virksomheten bør slankes som en følge av et lavere aktivitetsnivå. Dette medlem vil foreslå at post 11 Varer og tjenester reduseres med 40 mill. kroner og post 75 Norges tilskudd til NATOs driftsutgifter reduseres med 10 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens flertall alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg den gjennomgang som finner sted av NATOs budsjetter og legger vekt på at tilpasning skjer slik at organisasjonens kjernefunksjoner ikke blir skadelidende som en følge av revisjonen.

       Komiteen har videre merket seg at eventuelle økte bidrag som en følge av NATO-engasjement i tidligere Jugoslavia ikke er tatt med i budsjettet. Komiteen forutsetter at dersom et slikt engasjement utløses, vil departementet komme tilbake til Stortinget med forslag om slike bevilgninger.

Forsvarets studiesenter Nord-Norge

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.7 (1994-1995).

Kap. 1731-4731 Hæren

       Komiteen har merket seg at Hærens driftsbudsjett reelt foreslås redusert med 229 mill. kroner eller 5,3 %, som i første rekke skyldes reduksjon av 487 årsverk og generell aktivitetsreduksjon, men også overføring av midler til Forsvarets ressursorganisasjon for ca 90 overtallige samt til Heimevernet i forbindelse med overføring av oppgaver.

       Komiteen har videre merket seg at det er opprettet en ny post 72 hvor det er avsatt 1,7 mill. kroner til forventede utbetalinger til avgangsstimulerende tiltak.

       Komiteen har merket seg at det skal gjennomføres videre organisasjonsutvikling i Hæren ut fra totaløkonomiske vurderinger med sikte på en mest mulig rasjonell fredsorganisasjon og utdanning tilpasset krigsorganisasjonen.

       Komiteen har merket seg at det har oppstått problemer med å skaffe tilstrekkelig med kvalifiserte elever til kurs for utskrevet befal og at resultatet for 1994 gav 134 elever færre enn målsettingen. Komiteen forutsetter at det treffes tiltak for å nå produksjonsmålet for å dekke behovet i vernepliktshæren.

       Komiteen viser til at det er beregnet et årlig utdanningsbehov på ca 1.100 befal til mobiliseringshæren, og kvotene for grunnleggende befalsutdanning er justert i henhold til dette med 400 elever til befalsskolene og 78 for de tekniske fagskolene og Hærens ingeniørhøgskole, mens resten dekkes gjennom utskrevet befalsutdanning. Komiteen har merket seg at dette innebærer en økt satsing på utdannelse i Hæren med tilsvarende kvalitetsheving, bl.a. tas det sikte på snarest mulig å nå målsettingen om at lagførernivået i mobiliseringshæren skal bekles av personell med befalsutdanning.

       Komiteen har merket seg at de kommende omorganiseringene vil føre til overskudd av personell og at det også vil være behov for økt omskolering og avgangsstimulerende tiltak.

       Komiteen har merket seg at førstegangstjenesten i Hæren foreslås omtrent på samme nivå som i 1995 og at 14.000 mannskaper skal utdannes, trenes og øves i 1996. Samøving av avdelinger i større samband vil skje under øvelsen Battle Griffin i Nord-Norge.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det ikke har vært mulig å klargjøre Telemark bataljon for operativ tjeneste i tråd med Stortingets forutsetninger. Flertallet viser i denne sammenheng til ytterligere merknader til kap. VII, pkt. 7.4 i proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil fremheve at Sosialistisk Venstreparti har gått mot opprettelsen av Telemark bataljon.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader til aktivitetsnivået.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til merknadene under hovedavsnitt IV « Produksjonsmål i 1996 » om verneplikten og at alle tjenestedyktige menn skal innkalles til førstegangstjeneste. Disse medlemmer peker på behovet for flere feltdøgn under førstegangstjenesten. Disse medlemmer vil også understreke at rasjonaliseringen i Hæren ikke må gå utover kapasiteten til å stå på den almene verneplikten, gjennomføre den på en god måte, inkludert de nødvendige øvelser slik at vi får et forsvar som både er utstyrt og øvet.

       Til disse formål foreslår disse medlemmer en påplussing under dette kapittel på 320 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til merknader under hovedavsnitt IV « Produksjonsmål i 1996 » om verneplikten. Videre viser disse medlemmer til at reduksjonen av driftsbudsjettet på 5,3 % som innebærer en reduksjon av antall årsverk på 467, vil føre til et uforsvarlig press og store belastninger på det gjenværende personell. For å øke antall feltdøgn under førstegangstjenesten samt øke inntaket av rekrutter til førstegangstjenesten, fremmer disse medlemmer forslag om å øke bevilgningene i dette kapitlet med 110 mill. kroner, fordelt med 70 mill. kroner på post 01 Lønn og godtgjørelser og 40 mill. kroner på post 11 Varer og tjenester.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser med uro på reduksjonen av Hærens driftsbudsjett, som etter dette medlems oppfatning vil føre til uforsvarlig press og store belastninger på det gjenværende personell. Dette medlem har og merket seg at øvelsesnivået vil bli sterkt redusert i 1996 pga. den raske omstillingsprosessen i Forsvaret. Dette medlem finner det nødvendig å styrke driftsbudsjettet både for å lette arbeidspresset på personellet og for å øke antall feltdøgn under førstegangstjenesten.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1732-4732 Sjøforsvaret

       Komiteen har merket seg at Sjøforsvarets driftsbudsjett reelt er redusert med 79 mill. kroner eller 3,2 %, som bl.a. skyldes innsparing av 122 årsverk samt overføring av to stillinger til Forsvarsmuseet og 1 stilling til Voksenopplæringen. I tillegg er det overført midler til etableringen av Forsvarets stabsskole og til drift av nasjonale festningsverk.

       Komiteen har videre merket seg at førstegangstjenesten foreslås redusert med 367.575 tjenestedager eller 23,2 %, men det uttales at Kystartilleriet og repetisjonstjenesten likevel vil ha et tilfredsstillende effektnivå med de foreslåtte rammer.

       Komiteen har også merket seg at det nye tjenestemønster har fungert tilfredsstillende i Kystartilleriet, mens det i Marinen har resultert i et øket behov for vervede for å sikre tilstrekkelig kompetanse og kontinuitet på en del områder. Det er også visse operative begrensninger i utdanningsperioden.

       Komiteen har merket seg at fartøyer som ikke inngår i strukturmålsettingen skal utfases og at dette i 1996 vil gjelde 6 fartøyer av SNØGG-klassen, 2 fartøyer av STORM-klassen samt SAUDA-klasse minesveipere.

       Komiteen har videre merket seg at det foreslås en reduksjon av utrustningsmåneder for eskortefartøyer og missiltorpedobåter, men en øking for mineryddere.

       Komiteen har ellers merket seg at omskolering og etterutdanning av befal og sivile skal styrkes for å dekke prioriterte områder i den nye strukturen med personell som er eller vil bli overtallige som følge av omstillingsprosessen.

       Komiteen har dessuten merket seg at miljøvern skal være innført som eget fag ved Sjøforsvarets skoler ved starten av skoleåret 1996/97.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil foreslå at kapitlet forhøyes med 30 mill. kroner for å styrke øvingsaktiviteten.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1733-4733 Luftforsvaret

       Komiteen har merka seg at Luftforsvaret sitt driftsbudsjett er reelt redusert med 110,8 mill. kroner som tilsvarar ein reduksjon på 3,4 %.

       Årsverksreduksjonen held fram i 1996, men komiteen har merka seg at det vil verta ein auke på repetisjonstenestedagar. Komiteen har vidare merka seg at midlar til flygarutdanninga har auka for å imøtekoma avgangen til sivile flyselskap.

       Komiteen har merka seg at Forsvaret på ny står ovafor ein situasjon der det finn stad ein merkbar auka avgang av erfarne flygarar frå Luftforsvaret til dei sivile flyselskapa. Komiteen ser det som viktig at tiltak vert sett igong for å motverka flygaravgongen for derigjennom å halda på den kompetansen og erfaring flygarne har opparbeidd seg.

       Komiteen ser det også som viktig at måltalet for utdanning ved Luftforsvarets befalsskole vert auka til ca 100 elevar pr. år m.a. fordi ein forventar auka avgang til sivile selskap.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemmene frå Arbeiderpartiet, er vidare kjend med at der er til dels betydelege problem med å rekruttera og behalda personell med teknisk utdanning. Fleirtalet meiner difor at det bør vurderast ein auke i utdanninga ved Luftforsvarets tekniske befalsskole.

       Fleirtalet viser til departementet sitt svar til komiteen og vil be departementet om å leggja fram for Stortinget framlegg til løysingar på dei ovanfornemnde personellproblema.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at komiteen har fått opplyst at Forsvaret nå er i ferd med å se på karriereplanene for flyteknisk personell hvor utdanningsordningen blir vurdert opp mot « Reform 94 » som legger vekt på å styrke fagopplæringen. Som et tiltak for å bedre rekrutteringen har Forsvaret økt opptakskvoten til Luftforsvarets tekniske befalsskole for 1996. Den flytekniske utanningen vil også bli vurdert i lys av satsingen for å øke anall lærlingeplasser i Forsvaret.

       Disse medlemmer er enig i at det er viktig å ha en tifredsstillende rekruttering til flyteknikerfaget. Dette bør gjøres både ved å øke rekrutteringen av elevene til Lutforsvarets tekniske befalsskole, samt øke antall lærlingeplasser.

       Det bør imidlertid foretas en avveining mellom disse kategoriene for å se om det vil være gunstigere for Forsvaret å øke rekrutteringen av antall lærlinger framfor å styrke opptaket ved Luftforsvarets tekniske befalsskole i en slik grad som det nå legges opp til. Dette kan gi en sikrere tilgang på flyteknisk personell og dermed bedre tenikersituasjonen.

       Komiteen viser til at departementet på spørsmål har klargjort forhold knyttet til rammeavtale fra 1955 mellom Luftforsvaret og Luftfartsdirektoratet om gjensidig vederlagsfri bruk av den annen parts fasiliteter. Komiteen er informert om at det arbeides med å endre rammeavtalen slik at den bedre skal reflektere de reelle forhold knyttet til bruk av flyplasser med såvel militær som sivil luftfart, herunder brøytetjenester, brann- og havarivern, luftromsforvaltning og annet. Komiteen er i denne sammenheng gjort kjent med at trafikkvolumet over tid er betydelig skjøvet over i favør av sivil luftfart. Komiteen legger til grunn at utgangspunktet for å endre avtale skal være at sivil luftfart ikke skal subsidieres gjennom tjenester som belastes forsvarsbudsjettet og at alle utgifter skal synliggjøres gjennom fakturering. Komiteen forutsetter at saken gis prioritet og at Stortinget informeres på egnet måte om ny avtale.

       Komiteen har merka seg at framdrifta i materiellinvesteringar går som planlagt. Det gjeld m.a. mellomdistansemissilar, luftvernsystem og oppdatering på F16-flya.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at 40 mm kanonmateriell under « Luftvern 2000 » som ikke vil inngå i endrede konsepter, ikke avhendes.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet foreslår at kapitlet forhøyes med 20 mill. kroner for å styrke øvingsaktiviteten.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om de økonomiske rammebetingelser for Forsvaret. Dette medlem mener at virksomheten bør slankes som en følge av lavere aktivitetsnivå. Dette medlem vil foreslå at post 11 Varer og tjenester reduseres med 150 mill. kroner.Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1734-4734 Heimevernet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, ser det som viktig og nødvendig at alle HV-områdene blir øvd årlig. For å oppnå dette foreslår flertallet at bevilgningen blir økt med 29 mill. kroner. fordelt med 20 mill. kroner under post 01 og 9 mill. kroner under post 11.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til forslaget i proposisjonen og vil fremme forslag i tråd med dette.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1735 Forsvarets etterretningstjeneste

       Komiteen har merket seg at kapitlet er redusert med 88 mill. kroner som skyldes personellreduksjoner og organisasjonsmessige tilpasninger.

       Komiteen har videre merket seg at utbyggingen av nytt hovedkvarter for etterretningstjenesten i Lutvann leir er planlagt fullført i 1996.

Kap. 1740-4740 Allierte lagre

       Komiteen har merket seg at kapitlet foreslås økt med 13,371 mill. kroner eller 14,4 %.

       Komiteen har videre merket seg at økingen hovedsakelig skyldes den nye avtalen med USA om finansiering av driften av forhåndslagre i Trøndelag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om den sikkerhetspolitiske situasjonen. Dette medlem mener at Norge bør avvikle militære fellesarrangementer med USA og NATO. Dette dreier seg spesielt om forhåndslagring og forsyning.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1760-4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

       Komiteen har merket seg at kapitlet foreslås økt med 622,728 mill. kroner eller vel 8 % i løpende kroneverdi til i alt 8.279,978 mill. kroner.

Materiellinvesteringer

       Komiteen har merket seg at materiellinvesteringene som andel av budsjettet, eksklusive bevilgningene til Forsvarets relokalisering Gardermoen (FRG), øker fra 26 % i 1995 til 27,5 % i 1996 og at dette innebærer at tilrådingen fra Forsvarskommisjonen av 1990 så langt er innfridd.

       Komiteen viser til departementets forslag om at større materiellprosjekter - kategori I - overføres til en lavere kategori når hoveddelen av materiellet er anskaffet, dette for å unngå opphoping av Kategori I-prosjekter. Komiteen slutter seg til forslaget.

       Komiteen er videre enig i departementets fortolkning at det kun er endringer i prosjektenes omfang som krever Stortingets samtykke og ikke endringer som skyldes alminnelig prisutvikling og valutaendringer, men at øking/endring av kostnadsrammer for kategori I-prosjekter forelegges Stortinget.

       Komiteen har merket seg at prosjekter med særlig omfattende utviklingsfase vil bli håndtert som om de var egne prosjekter og at kostnadsrammen normalt bare vil omfatte utviklingsfasen. Komiteen mener dette er formålstjenlig.

       Komiteen har merket seg at departementet i dette budsjettet foreslår å slå sammen fire prosjekter til to der det i hvert tilfelle dreier seg om samme materiell.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har ellers ingen merknader til de prosjekter som er beskrevet i proposisjonen.

       Komiteen har merket seg status og framdrift for kategori I-prosjekter i Sjøforsvaret og viser spesielt til den brede omtale som er gitt utviklingen av prosjekt 6084 - nye mineryddingsfartøyer. Prosjektet er ca halvannet år forsinket og på grunn av kostnadsøkninger og konflikt med verksted Kværner Mandal A/S ble det nødvendig å fremlegge saken for Stortinget i St.prp. nr. 37 (1993-1994) hvoretter prosjektet ble tilført 165 mill. 1989-kroner.

       Uavhengig av dette forliket har det imidlertid påløpt merutgifter på i alt 110,9 mill. kroner hvorav 66,7 mill. kroner gjelder pris- og valutakompensasjon. For å dekke de øvrige forhold foreslår departementet at prosjektets kostnadsramme økes med 44,2 mill. kroner.

       Komiteen vil sterkt uttrykke at disse forhold burde vært tatt opp med Stortinget før merutgiftene var et faktum, men komiteen slutter seg under omstendighetene til den økte kostnadsramme.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har merket seg at departementet bare har godkjent priskompensasjon, valutafluktuasjon, endringsarbeider og forlik med det norske Veritas i søknaden fra Forsvarets overkommando (FO). Dette betyr at det ikke er gitt godkjenning for å øke prosjektets kostnadsramme for undervisningsutstyr, FFI-prosjekt minesveiptilpasning og byggerisikoforsikring og innløsning av opsjoner. Dette betyr at en økning av prosjektrammen på ca 55 mill. kroner ikke godkjennes.

       Dette medlem antar at disse elementer vil bli definert innen andre prosjekter, eller fremstå som selvstendige prosjekter.

       Dette medlem har merket seg at det i prosjektet opprinnelig var budsjettert med 50 mill. kroner til anskaffelse av treningsutstyr.

       Dette medlem har videre merket seg at disse midlene er brukt opp til andre deler av prosjektet, noe dette medlem finner uheldig. Dette medlem viser også til at stipulerte kostnader for dette treningsutstyret er økt til 65 mill. kroner.

       Dette medlem beklager at pengeforbruket i prosjektet har gått utover anskaffelsen av treningsutstyr.

       Komiteen viser til at det i Innst.S.nr.191 (1994-1995) til St.meld. nr. 48 fra samme år ble anmodet om en utredning av muligheten for en ytterligere forsering av anskaffelsen av nye eskortefartøyer. Komiteen har merket seg at hverken Forsvarets overkommando eller departementet finner det forsvarlig med en ytterligere forsering spesielt pga. nødvendigheten av å legge til rette for en anskaffelse som er forsvarlig både operativt og økonomisk. Det uttales at prosjektet derfor bør gjennomføres med tanke på levering av første fartøy i 2001 ved kjøp av ferdig design eller nye fartøyer i utlandet, eller 2003 ved nasjonal utvikling og produksjon.

       Komiteen viser videre til departementets uttalelse om at kostnadsanslaget kan være for lavt og at det derfor kan bli aktuelt å endre dette før bevilgningsforslag fremmes.

       Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til den anførte fremdriftsplan.

       Komiteen har av Luftforsvarets materiellprosjekter spesielt merket seg at resten av det leide HAWK-materiell vil bli tilbakelevert til USA i 1997 samtidig som leveransen under prosjekt 7612 - konvertering av Norweigan Adapted HAWK til Norwegian Advanced Surface to Air Missile System - avsluttes.

Bygge- og anleggsinvesteringer

       Komiteen har merket seg at samlede nettoutgifter til bygge- og anleggsinvesteringer foreslås med 1.519,224 mill. kroner som innebærer en økning på 225,724 mill. kroner eller 17,5 % i løpende kroneverdi.

       Komiteen viser til fordelingen av beløpet på ulike kategorier eiendommer og bygg og anlegg som er gitt på side 152 i proposisjonen og til nærmere omtale av de enkelte prosjekter med en kostnad over 15 mill. kroner på sidene 153-157.

       Komiteen har merket seg at investeringsstrategi og hovedprioriteringer først og fremst er knyttet til omstillingen i Forsvaret og den framtidige struktur med en større konsentrasjon av flere funksjoner i større etablissementer, samt til bygningsarbeider som inngår i totalprosjekterte materiellanskaffelser med utgangspunkt i langtidsmeldingen. Komiteen mener dette er en svært viktig oppfølging av den struktur som er valgt.

       Komiteen ber departementet vurdere hvorvidt det er mulig gjennom omprioritering å starte opp prosjektet nytt lagerbygg ved Ramsund orlogsstasjon allerede i 1996.

       Komiteen har merket seg at aktivitetsnivået for gjennomføring av nye NATO-prosjekter i Norge nå er lavt og at anleggene i større grad enn tidligere vil bli vedlikeholdt og oppdatert for nasjonale midler.

       Komiteen viser til at utgiftene under post 48 må ses i sammenheng med inntektskapittel 4760, post 48 som gjelder refusjon fra NATO for fellesfinansierte prosjekter, og som foreslås redusert med 68 mill. kroner til 380 mill. kroner.

       Komiteen har ellers merket seg at post 75, som gjelder Norges tilskudd til NATOs infrastrukturprogram, foreslås bevilget med samme beløp som i 1995, 175 mill. kroner. Beløpet utgjør 3,1 % av Alliansens utgifter til gjennomføring av felles investeringsprosjekter som er anslått til 5,6 mrd. kroner i 1996.

       Komiteen viser til departementets uttalelse om at omfanget av programmet er meget usikkert idet store land som USA og Canada har redusert sine bidrag vesentlig. Komiteen har merket seg at kostnadsfordelingen mellom medlemslandene er under revisjon og kan medføre at Norge må påta seg en noe større andel av utgiftene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til bevilgningsforslaget under kap. 1760 på 8.279,978 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at kapitlet forhøyes med 357 mill. kroner.

       Disse medlemmer er kjent med at enkelte store prosjekter, bl.a. prosjekt for anskaffelse av nye fregatter, kan bli dyrere enn først antatt og følgelig virke inn på anskaffelsestiden for andre prioriterte prosjekter dersom det ikke vil være mulig å finansiere fregattprosjektet helt eller delvis gjennom tilleggsbevilgninger. Departementet har i møte med komiteen opplyst at Forsvaret vurderer en fremskynding av prosjekt « soldat 2000 ».

       Disse medlemmer vil peke på behovet for å komplettere beredskapsbeholdningene - og gi ytterligere rom for forsering av prosjekter på dette kapittel.

       Disse medlemer mener at en øking av investeringsbudsjettet vil kunne skape et noe mindre press på driftsbudsjettet og vil derfor foreslå en øking av kap. 1760, post 45 med med 357 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om den sikkerhetspolitiske situasjon. Dette medlem har gått imot bevilgninger over NATOs fellesfinansierte program. Det nasjonalfinansierte program bør derfor innbefatte kostnadene til dette formålet. Dette medlem mener på denne bakgrunn at nyanskaffelse av materiell og nybygg under post 44 bør framgå av prioriteringene under postene 45 Store nyanskaffelser og post 47 Nybygg og nyanlegg.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Dette medlem viser til sine generelle merknader om den sikkerhetspolitiske situasjonen. Dette medlem viser også til at Norges investeringer på materiellsiden er blant de høyeste i NATO-alliansen.

       Dette medlem vil prioritere midler til drift framfor materiellinvesteringer. På denne bakgrunn foreslås post 45 redusert med 968.177.000 kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Dette medlem viser til sine generelle merknader om økonomiske rammebetingelser for Forsvaret. Dette medlem vil foreslå at posten reduseres med 150 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Dette medlem viser til sine generelle merknader om den sikkerhetspolitiske situasjonen. Dette medlem mener at bevilgningene til fellesfinansierte bygge, og anleggsprogrammer bør avvikles. Dette fordi prosjekter som øker USAs offensive slagkraft i vår nærområder er et galt signal til andre stater. Dette medlem ønsker derfor å kutte post 48 med 415 mill. kroner, post 75 med 175 mill. kroner, mens en reduserer bevilgningen over kap. 4760 med 380 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget i 1994 ga departementet fullmakt til at bygge- og anleggsprosjekter med en ramme på under 15 mill. kroner kan igangsettes. Dette medlem viser til at det i investeringsvedlegget for 1996 fremgår at departementet har foreslått igangsatt arbeider for å skaffe plass til et fotomuseum i Horten, samt at kostnadene ikke er endelig avklart. Dette medlem finner det ikke naturlig å finansiere bygg for fotomuseer over forsvarsbudsjettet, selv i Horten.

       Dette medlem er kjent med at enkelte store prosjekter, bl.a. prosjekt for anskaffelse av nye fregatter, kan bli dyrere enn først antatt og følgelig virke inn på anskaffelsestiden for andre prioriterte prosjekter dersom det ikke vil være mulig å finansiere fregattprosjektet helt eller delvis gjennom tilleggsbevilgninger. Departementet har i møte med komiteen opplyst at Forsvaret vurderer en fremskynding av prosjekt « soldat 2000 ».

       Dette medlem vil peke på behovet for å komplettere beredskapsbeholdningene - og vil gi ytterligere rom for forsering av prosjekter på dette kapittel.

       Dette medlem mener at en øking av investeringsbudsjettet vil kunne skape et noe mindre press på driftsbudsjettet, og vil derfor foreslå en øking av kap. 1760, post 45 med med 985 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1761-4761 Forsvarets relokalisering Gardermoen

       Komiteen har merket seg at det foreslås bevilget i alt 780,582 mill. kroner til Forsvarets Relokalisering Gardermoen (FRG) i 1996 som er en reduksjon på 293,426 mill. kroner i forhold til budsjettet for 1995.

       Komiteen har også merket seg at forslaget er i samsvar med den finansieringsplan som ble vedtatt på grunnlag av St.prp. nr. 90 (1991-1992), jf. Innst.S.nr.1 (1991-1992), med unntak av forventede inntekter ved salg av eiendom. Denne post er nedjustert til 226 mill. kroner med tilsvarende endring for bidrag fra statskassen. Prisomregnet totalramme for prosjektet er nå på 3.162 mill. kroner med den fordeling som framgår av tabell på side 161 i proposisjonen.

       Komiteen har merket seg at byggearbeidene videreføres iht. framdriftsplanen og at det vil bli benyttet ca 381 mill. kroner på Rena i 1996 og 355 mill. kroner på Gardermoen hvor den nye flystasjonen antas å kunne tas i bruk 1. desember 1996.

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.7 (1994-1995). Da prosjektet nå er kommet svært langt finner en det ikke hensiktsmessig å foreslå endringer i bevilgningsforslaget.

Kap. 1790-4790 Kystvakten

       Komiteen har merket seg at det forslås reell økning på Kystvaktens driftsbudsjett med 47 mill. kroner. Komiteen har videre merket seg at økningen skyldes etableringen av et stående indre kystoppsyn i tråd med tidligere vedtak i Stortinget, samt styrking av Kystvaktens ordinære budsjett.

       Komiteen understreker behovet for et mer effektivt indre kystoppsyn, og har merket seg at målet er å ha 7 patruljerende fartøyer etablert i løpet av 1996. Fartøyene skal delvis bemannes med kystvaktpersonell for å ivareta myndighetsutøvelse og komiteen regner med at det vil bli nærmere redegjort for dette i den bebudede lovproposisjonen om Kystvakten. Komiteen er videre enig i at forsvarskommandoene tillegges ansvaret for å iverksette og lede aksjoner i den nye organisasjonen for kystberedskap og aksjonsledelse. Komiteen forutsetter at ordninger angående betaling for tjenester og fordeling av kostnader blir lagt fram for Stortinget senest i forbindelse med 1997-budsjettet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, er enig i den foreslåtte styrkingen av Kystvaktens ordinære driftsbudsjett, og har merket seg at økningen innebærer en ytterligere styrking av Kystvakten i forhold til økningen av budsjettet Stortinget vedtok i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 1995. Flertallet ser derfor positivt på at dette innebærer økt tilstedeværelse i internasjonale farvann som « Smutthavet » og « Smutthullet », og at det legges opp til økt flyaktivitet slik at oppgavene kan ivaretas best mulig.

       Komiteen har merket seg planene om utfasing av eldre fartøyer og erstatning av disse, oppdatering av Nordkapp-klassen og at det nye isforsterkede fartøyet KV Svalbard kan sjøsettes i 1997/1998. Komiteen ser disse prosjektene som viktige bidrag for å få en framtidsrettet og effektiv kystvakt.

       Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ser at der er eit aukande behov for at Kystvakta er til stades i sjøområde under norsk jurisdiksjon for å hevda norsk suverenitet i tillegg til at oppsyn, inspeksjon og kontrollaktivitetar i Noreg sine økonomiske soner også er aukande. Desse medlemmene har også merka seg at det er foreslege eit auka nærvær av både farty og fly i internasjonale farvatn for å styrka overvaking og kontroll.

       For å løysa desse oppgåvene er det etter desse medlemmene si meining nødvendig å styrka driftsbudsjettet ytterligare. Desse medlemmene gjer difor framlegg om å auka løyvingane med 15 mill. kroner.

       Desse medlemmene gjer fylgjande framlegg:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget i Innst.S.nr.220 (1994-1995), som en del av revidert nasjonalbudsjett vedtok å opprette et indre kystoppsyn. Dette medlem vil peke på at dette skjedde uten at det forelå noen anvisning på hvordan utgiftene til tjenesten skulle fordeles mellom de departementer som fremstår som brukere av de tjenester Forsvaret, ved Kystvakten, er pålagt å yte. Dette medlem vil peke på at forsvarsbudsjettet med dette får merutgifter utover det som ble forutsatt gjennom behandlingen av langtidsmeldingen for Forsvaret. Dette medlem mener at dette undergraver forsvarsbudsjettet.

       Dette medlem vil vise til at det arbeides med å etablere et batalings- og kostnadsfordelingssystem og at dette skal virke fra og med 1997. Dette medlem mener det prinsipielt er uheldig at Stortinget behandler saker av så stor rekkevidde som et enkeltelement i revidert nasjonalbudsjett uten at dette får en direkte behandling i relevant fagkomité. Noe som i dette tilfelle har ført til en situasjon der utgiftsfordelingen mellom brukerdepartement fortsatt er uavklart, samtidig som Forsvaret blir økonomisk belastet.

       Dette medlem er av den oppfatning at utgiftene til det indre kystoppsyn må synlig tilføres rammen for Forsvarets 1996-budsjett. Dette hensyn ivaretas gjennom å øke andre budsjettkapitler.

Kap. 1791-4791 Redningstjenesten

       Komiteen har merket seg at to nye Sea King helikoptere skal mottas i 1996 og at det siste modifiserte helikopteret skal være satt i operativ drift.

       Komiteen har videre merket seg at post 45 Store nyanskaffelser reelt reduseres med 32,4 mill. kroner til 55 mill. kroner i 1996.

Kap. 1792-4792 FN-tjenesten

       Komiteen viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 14, jf. Innst.S.nr.135 (1992-1993), hvor hovedretningslinjene for Norges deltagelse i FNs fredsoperasjoner ble trukket opp. Med utgangspunkt i disse retningslinjene sluttet komiteen seg til at den norske FN-beredskapsstyrken ble utvidet til 2.022 mannskaper. Komiteen viser til at Norges engasjement i ulike FN-operasjoner for året 1996 er foreslått holdt innenfor denne personellrammen.

       Komiteen gir sin tilslutning til den bruk av FN-beredskapsstyrken som er skissert i St.prp. nr. 1 (1995-1996), og forutsetter at spørsmålet om ytterligere norsk deltagelse i en fredsstyrke i det tidligere Jugoslavia, blir forelagt Stortinget som egen sak.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, forutsetter videre at et norsk FN-engasjement som går ut over det foreslåtte 1996-budsjettet, blir finansiert ved tilleggsbevilgning.

       Komiteen viser til at den reelle økning i FN-budsjettet for 1996 er forutsatt dekket fullt ut av økte inntekter under FN-kapitlet, men vil understreke at det er knyttet usikkerhet til om hvorvidt FN vil være i stand til å refundere de beløp Norge har krav på. Komiteen har merket seg at Norge har krav på 488,5 mill. kroner pr. 15. august 1995.

       Komiteen mener enkelte medlemsland setter FNs fredsbevarende rolle i fare ved å unnlate å oppfylle sine økonomiske forpliktelser overfor verdensorganisasjonen. Komiteen deler fullt ut den kritikk overfor disse landene som statsminister Gro Harlem Brundtland framførte i sin tale til FNs hovedforsamling i forbindelse med markeringen av FNs 50-årsjubileum.

       Komiteen vil samtidig påpeke at erfaringene fra FN's fredsoperasjoner i Somalia og Bosnia tilsier en kritisk gjennomgang av FNs kompetanse og rolle på dette området.

       Komiteen anser det som nødvendig med en grundig gjennomgang av disse forhold dersom FN skal bli i stand til å fylle sin fredsrolle i framtiden. Dette vil etter komiteens oppfatning også være viktig for en bedre oppslutning om og øket ressurstilgang til FN i framtida.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at disse partier i fjor foreslo å trekke den norske kontingenten i Libanon hjem og foreslår på den bakgrunn å redusere utgiftene under dette kapittel med 280 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil advare mot proposisjonens presisering av at det ut fra nåværende økonomiske rammer ikke er rom for økning i norsk FN-engasjement. Dette medlem vil understreke at Norge må kunne stille mannskaper til disposisjon for FN hvis det blir påkrevet. Dette medlem viser til Innst.S.nr.135 (1992-1993) om Norges fremtidige militære FN-engasjement, hvor en enstemmig komité uttaler at:

       Dette medlem støtter denne vurderingen og mener derfor at utgiftene til det norske militære FN-engasjement fortsatt bør dekkes innenfor Forsvarets totale økonomiske rammer.

Kap. 1793-4793 Voksenopplæringen

       Løyvingane til vaksenopplæring vert vidareført på same nivå i høve til 1995. Det ser komiteen positivt på. Vaksenopplæringa i Forsvaret er primært retta inn mot å gje dei vernepliktige mannskapa, verva og kontrakts- og plikttenestebefal kompetansegjevande og yrkesretta sivil opplæring. Sentralt står også yrkes- og studieveiledning.

       I høve til forsvarsministerens ti-punkts handlingsplan mot soldatledighet vert det arbeidd med å godskriva deler av fyrstegongstenesta som praksis i høve til læretid forut for fagprøva, samt å tilby kompetansegjevande utdanningstilbod til langtidsledige dimittantar i samarbeid med marknadsetaten.

       Det er eit hovudmål at vaksenopplæringa skal fungera som brubyggjar for den einskilde si utdannings- og yrkeskarriere under det avbrekket frå det sivile liv som fyrstegongstenesta uvilkårlig representerer.

       Desse tiltaka er etter komiteens si meining svært verdifulle tilbod til dei det gjeld, og som det må satsast på.

Kap. 1795-4295 Kulturelle og allmennyttige formål

       Komiteen har merket seg at kapitlet er øket bl.a. som følge av nye stillinger og økt aktivitet ved Forsvarets musikk. Dessuten er det budsjettert med 33,3 mill. kroner på nyopprettet post, som i første rekke skal knyttes til investeringer ved nasjonale festningsverk (St.meld. nr. 54 (1992-1993), jf. Innst.S.nr.156 (1993-1994).)

       Komiteen er enig i at Forsvarets kulturelle og allmennyttige virksomhet rettet mot det sivile samfunn er en viktig kulturfaktor som bidrar til å styrke Forsvarets posisjon og oppslutning, og slutter seg til proposisjonen.

       Komiteen avventer departementets utredning av ulike alternativ for oppbevaring av gjenværende historiske militære fly på Gardermoen, jamfør Innst.S.nr.120 (1994-1995). Komiteen viser til Stortingets enstemmige tilslutning til innstillingen, samt til brev fra departementet mottatt 2. november 1995 og regner med å få saken til behandling så snart som mulig.

Kap. 1798 Forsvarets ressursorganisasjon

       Komiteen har ingen merknader til forslaget.

Kap. 2462 Statens kantiner

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet registrerer at arbeidsgruppen Regjeringen har nedsatt for å vurdere nye styrings- og organisasjonsformer for Statens kantiner fortsatt ikke har kommet med noen rapport.

       Disse medlemmer vil igjen vise til tidligere forslag om å utarbeide retningslinjer for privat drift av kantine- og lunsjromstjenesten under Statens kantiner.

       Disse medlemmer vil påpeke at Statens kantiner fortsetter å drive sin virksomhet med subsidierte priser på en måte som konkurrerer sterkt med private restaurant- og overnattingssteder. Disse medlemmene antar på denne bakgrunn at det er rom for rasjonalisering av tjenesten og vil i denne omgang redusere bevilgningen med 5 mill. kroner, jf. forslag under kap. 1719.

Kap. 2463 Forsvarets bygningstjeneste

       Komiteen har notert seg at Forsvarets bygningstjeneste er et forvaltningsorgan under Forsvarsdepartementet, og som er gitt utvidede fullmakter, bl.a. slik at virksomheten blir nettobudsjettert fra 1995. Grunntilskuddet budsjetteres over kap. 1719, post 52, mens oppdrag fra Forsvarets overkommando budsjetteres under kap. 1710, post 11.

       Komiteen viser til merknader under nevnte kapitler og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 4799 Militære bøter

       Inntektene under kapitlet gjelder kun militære bøter.

       Komiteen har ingen merknader.