B.innst.S.nr.11 (1995-1996)
Innstilling fra sosialkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1996 vedkommende Sosial- og helsedepartementet.

IV. Merknader til de enkelte kapitler

       For så vidt gjelder de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte budsjettforslag.

Kap. 600 Sosial- og helsedepartementet

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 foreslås det bevilget 99,1 mill. kroner for 1996 mot 85,8 mill. kroner i 1995 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1995 87,9 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, merker seg at det i St.prp. nr. 1 (1995-1996) foreslås en administrativ styrking av departementet for å forbedre den overordnede statlige styringen innen helse- og sosialsektoren. Flertallet viser her til Stortingets behandling av St.meld. nr. 50 (1993-1994) Helsemeldingen med klare krav og forventninger om sterkere statlig styring på området.

       Videre legger flertallet vekt på de utredningsoppgaver departementet ble pålagt i forbindelse med behandlingen av ovennevnte melding, knyttet bl.a. til grunnlag for utvidelse av behandlingskapasiteten i sykehusene og organisering, finansiering og drift av disse.

       Flertallet er innforstått med at økningen i bruk av øremerkede tilskudd i helse- og omsorgssektoren også medfører behov for et sterkere styrings- og kontrollapparat.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at departementet foreslår generelle kutt i sykehusenes driftsbudsjetter ut fra forventet effektivisering for statlige etater uten at en kan se at det samme foreslås for departementet. Disse medlemmer er skeptiske til slike generelle kutt i sykehusbudsjettene, da disse har vært utsatt for streng prioritering og effektivisering i mange år.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet vurdere eventuelle kutt i postene 01 og 11.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det foreslås å øke departementets budsjett med hele 15,6 % bl.a. til opprettelse av en egen avdeling for somatiske sykehustjenester for å styrke den statlige styringen av sykehussektoren og følge opp helsemeldingen. Disse medlemmer vil ikke motsette seg departementets ønske om en annen organisering av kontorene, men vil advare mot en for sterk sentral styring av det enkelte sykehus. Disse partiers forslag til ny organisering og finansiering av sykehussektoren ville gitt langt mindre behov for slik sentral styring.

       Disse medlemmer mener behovet for effektivisering absolutt er til stede i departementet og foreslår derfor å redusere bevilgningsforslaget med 15 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Regjeringen foreslår å opprette en ny sykehusavdeling i Sosial- og helsedepartementet. Disse medlemmer vil peke på at det i behandlingen av Helsemeldingen ble lagt opp til et større regionalt samarbeid for bl.a. å utnytte sykehuskapasiteten i regionene bedre. Det ble videre innført fritt sykehusvalg i helseregionen. Disse medlemmer ser ikke nytten av å bygge opp et nytt sentralt sekretariat til å ivareta disse oppgavene. Disse medlemmer mener det er bedre ressursutnyttelse isteden å bruke midlene til aktiv pasientbehandling.

Kap. 603 Forskning og utredning m.v.

       Det foreslås bevilget 28,8 mill. kroner for 1996 mot 20,3 mill. kroner i 1995.

       Komiteen viser til at kapitlet finansierer tidsbegrensede prosjekter og programmer med anvendt siktemål for å gjøre velferdssamfunnet i stand til å løse oppgavene og tilpasse velferdsordningene til endrede behov. Forskningsprogrammet for alternativ medisin dekkes over dette kapitlet. Komiteen viser til Innst.S.nr.165 (1994-1995) om helsemeldingen der komiteen i en rekke vedtak ga uttrykk for at arbeidet med å anerkjenne og styrke alternativ medisin må intensiveres. Komiteen har merket seg at departementet har satt i gang arbeidet med å vurdere utøvere av alternativ medisin i forhold til helsepersonellovgivningen, og at et eget utvalg skal vurdere alternativ medisin. Komiteen minner om at Stortinget også vedtok å opprette egnede samarbeidsfora bestående av helsepersonell, fagfolk og representanter for fagforbund innenfor alternativ medisin.

       Komiteen forutsetter at de vedtak Stortinget fattet i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.165 (1994-1995) blir ivaretatt innenfor de bevilgninger som blir vedtatt for 1996, og viser til svarbrev av 9. november fra Helseministeren til komiteen der det heter:

       Komiteen merker seg at bevilgningen under kap. 603 i all hovedsak går til videreføring av allerede oppstartede forskningsprogrammer eller forsøk i fylker og kommuner.

       Komiteen støtter ordninger for å stimulere og veilede oppfinnere, forskere og industri med utvikling av billigere, enklere og bedre tekniske løsninger til behandlingsopplegg i helsesektoren.

       Komiteen registrerer at økningen i budsjettet for 1996 gir grunnlag for nye planlagte satsninger bl.a. på områder som utviklingsprogram for leveranser av produkter og løsninger til helsevesenet fra norske leverandører, styrking av klinisk forskning innenfor bl.a. psykiatri og forskning spesielt rettet inn mot forebyggende arbeid.

       Økt innsats innenfor klinisk forskning gir muligheter for forskning i tråd med politiske prioriteringer som et viktig supplement til hovedmengden av klinisk forskning som i dag finansieres av legemiddelindustrien.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til behovet for å redusere offentlige utgifter. Til tross for dette er kapitlet foreslått økt med 8,5 mill. kroner. Disse medlemmer vil derfor redusere post 21 med 15 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 604 Frivillighetens samarbeidsorgan (FRISAM) og frivillighetssentraler

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 foreslås det bevilget 37,5 mill. kroner for 1996 mot 32,2 mill. kroner i 1995.

Frivillighetssentralene

       Komiteen er fornøyd med at departementet legger opp til at frivillighetssentralene skal få en permanent statlig finansiering. Det er viktig å opprettholde det engasjement og den dugnadsånd som er etablert gjennom frivillighetssentralene. Frivillighetssentralene skal ikke overta samfunnets oppgaver, men formidle kontakt, bygge opp nettverk og være en hjelp til selvhjelp for ulike grupper. Spesielt vil en nevne arbeidet der unge hjelper gamle og omvendt.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, går inn for at dagens nivå på den statlige finansieringen videreføres i 1996. Et redusert tilskudd til de etablerte sentralene allerede fra 1996 kan medføre at flere sentraler blir nedlagt. Frivillighetssentraler etablert i forsøksperioden kan ha større problemer med å etablere en lokal forankring ettersom de fra starten av fullt ut var statlig finansiert. Flertallet vil understreke betydningen av at de etablerte sentralene får tid til å omstille seg. Flertallet foreslår at tilskuddet til de 88 sentralene som er etablert i forsøksperioden, opprettholdes på samme nivå i 1996 som i 1995. Bevilgningene til kap. 604 post 70 økes med 3,5 millioner kroner til dette formålet.

       For å opprettholde samme nivå på stønaden til sentralene opprettet i forsøksperioden også i 1996 fremmer flertallet følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til at da frivillighetssentralene startet opp, var intensjonen at disse skulle få et statlig oppstartingstilskudd i noen år for så å kunne drive videre uten støtte fra staten. Disse medlemmer mener imidlertid at det er nødvendig med permanent støtte, og er glad for at Regjeringen nå foreslår det.

       Disse medlemmer mener at det fra 1996 skal foretas en nedtrappingsplan av det statlige driftstilskuddet til de sentralene som har fått slikt tilskudd i flere år, og går inn for at tilskuddet settes til kr 240.000 i 1996 og kr 200.000 i 1997 slik Regjeringen foreslår.

       Disse medlemmer støtter bevilgningsforslaget i proposisjonen og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet går inn for at alle sentralene fra 1997 skal gis lik statlig støtte. Disse medlemmer mener at alle frivillighetssentralene skal gis et permanent tilskudd på minst 200.000 kroner pr. år, og går imot at det skal foretas en nedtrapping av det statlige tilskuddet etter tre år til 150.000 kroner.

       Disse medlemmer vil ikke stille krav om at hver ny sentral skal kunne gi 2 årsverk frivillig innsats allerede etter første året.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil komme tilbake til nivået på tilskuddet til frivillighetssentralene i forbindelse med behandlingen av Velferdsmeldingen.

FRISAM

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til at FRISAM er et 4-årig prosjekt som ble etablert 1. januar 1995, og der et flertall i komiteen gikk inn for den organiseringen og den bemanningen som nå foreslås videreført i 1996. Flertallet viser til kap. 603 Forskning og utredning m.v. der det bl.a. står: « I løpet av året igangsettes det også en evaluering av FRISAM. » Flertallet kan ikke se noen gode grunner til å gjøre forandringer i FRISAMs administrative oppbygging før en slik evaluering er foretatt.

       Flertallet vil ikke etter bare ett års drift gå inn for å redusere bemanningen i sekretariatet. En halvering av sekretariatet vil innebære at det ikke kan fungere på en meningsfylt måte i forhold til de oppgaver det er tillagt, og som Stortinget har sluttet seg til. Det går klart fram av proposisjonen at disse oppgaver omfatter mye mer en forvaltning av tilskuddet til frivillighetssentralene. Flertallet kan ikke være med på en slik nedskjæring og støtter derfor Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at de i B.innst.S.nr.11 (1994-1995) gikk inn for at frivillighetssentralene bygges på lokal forankring og tar hensyn til forskjellige driftsformer og variasjoner i geografi og bosetting, og at det derfor ikke er hensiktsmessig med et sekretariat - FRISAM - for å styre virksomheten. Disse medlemmer mener hele bevilgningen bør gå som tilskudd til de enkelte frivillighetssentraler og går derfor mot bevilgningene under post 01 og 11 på til sammen 2.530 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at FRISAM, Frivillighetens samarbeidsorgan, er samlokalisert med Nærmiljøsekretariatet. Disse medlemmer mener det ikke er behov for et så stort sentralt sekretariat som det er lagt opp til for oppfølging av frivillighetssentralene. Det frivillige arbeidet skal foregå i lokal regi, og det må gis spillerom for lokale forskjeller. Disse medlemmer foreslår at to stillingshjemler i FRISAM dras inn. Bevilgningene til kap. 604, post 01 og post 11 reduseres derfor hver med 350.000 kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 605 Modernisering og utviklingsarbeid

       Det foreslås bevilget 21,1 mill. kroner for 1996 mot 21,6 mill. kroner i 1995.

       Komiteen har merket seg at det legges sterkere vekt på økt brukermedvirkning og større utnytting av brukernes egne ressurser. Komiteen har også merket seg at satsingen skal målrettes mer mot tverrsektorielle problemstillinger i samsvar med at behovet for bistand ofte gjelder grupper med sammensatte problemer som dermed ofte har behov for ytelser fra flere tjenesteytere.

       Tverrsektoriell og tverrfaglig koordinering er nødvendig for å få bort ansvarsfraskriving og « gråsone »-problematikk.

       Komiteen har derfor merket seg at det er behov for og vil bli igangsatt ytterligere forsøk rettet mot å finne fram til brukermedvirkning og brukertilpassede tiltak, bl.a. overfor mennesker med kroniske og sammensatte lidelser, både av somatisk og mental art.

       Med den mangel på samordning av tiltakskjeder innenfor psykisk helsevern en ser bl.a. gjennom manglende kommunale planer, støtter komiteen departementets planlagte forsøksvirksomhet innenfor moderniserings- og utviklingsarbeidet på dette området.

       Komiteen har også merket seg at departementet i samråd med « Kontaktutvalget for kriminalomsorgen » vil starte et utviklingsprosjekt der målgruppa er innsatte med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, og støtter dette initiativet ut fra det behov som er dokumentert.

       Komiteen støtter også de pågående prosjekter, og vil samtidig understreke betydningen av kompetent evaluering av alle utviklingstiltak for dermed å kunne etterprøve graden av måloppnåelse.

       Komiteen vil likeledes understreke betydningen av erfaringsspredning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til behovet for å konsentrere innsatsen i helsesektoren om økt pasientbehandling og strammere bevilgninger til administrasjon og utredningsarbeid. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å redusere dette kapitlet med 6 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 610 Rusmiddeldirektoratet

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 foreslås det bevilget 81,7 mill. kroner for 1996 mot 63,1 mill. kroner i 1995 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1995 72,6 mill. kroner.

       Komiteen ser med bekymring på økningen i alkoholforbruk som er registrert i 1994. Siden Rusmiddeldirektoratets hovedmål er å bidra til å forebygge rusmiddelproblemer, er det viktig å finne årsaker til økt forbruk og virkemidler mot dette. Det er en klar sammenheng mellom forbruk av rusmidler og skader forårsaket av disse.

       Komiteen mener at tiltak som kan redusere skader av alkohol, må vurderes.

       Komiteen understreker viktigheten av at det føres streng kontroll med flyten av vin og brennevin fram til detaljistleddet etter at A/S Vinmonopolets enerett til import, eksport og engrossalg av disse varene er avviklet.

       Komiteen viser til at det til tross for relativt høyt avgiftsnivå på tobakk og alkohol i Norge, er oppnådd lite når det gjelder å redusere andelen røykere i befolkningen og alkoholforbruket. Komiteen vil peke på at andre land som har satset mer på forebyggende arbeid, opplysningskampanjer m.v., har oppnådd betydelige resultater; f.eks. er andelen røykere i Sverige langt lavere enn i Norge.

       Komiteen mener det er svært viktig med en aktiv og offensiv innsats på edruskapsområdet. Det må legges en langsiktig strategi for informasjons- og opinionstiltak både i offentlig og frivillig regi. Særlig viktig er det å forebygge rusmiddelproblemer blant barn og unge for å fremme forståelse for en aktiv edruskapspolitikk og for å heve debutalderen for bruk av rusmidler.

       Komiteen vil samtidig understreke målet om 25 % reduksjon i alkoholforbruket innen år 2000.

       Komiteen viser til at Stortinget for 1995 bevilget penger til styrking av Avholdsfolkets Landsråds edruskapsarbeid i tilknytning til EU/EØS. Dette arbeidet er i god gjenge. Komiteen forutsetter at Regjeringen har videreført tilskuddet til dette arbeidet i budsjettet for 1996.

       Komiteen vil peke på behovet for å styrke forebyggings- og informasjonsarbeidet. Særlig viktig er det å forebygge rusmiddelproblemer blant unge og å fremme en forståelse for edruskapspolitikk. I dette arbeidet er det viktig å påvirke ungdommen til å heve debutalderen for bruk av rusmidler.

       Etter komiteens oppfatning oppnår man gode resultater i et samarbeid med de frivillige organisasjonene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, vil på den bakgrunn fremme forslag om å øke post 70.1 med 5 mill. kroner.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til merknadene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i Innst.S.nr.210 (1994-1995), der det heter:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti hadde forventet at Regjeringen ville fulgt opp merknader i Innst.S.nr.210 (1994-1995) om å styrke edruskapsarbeidet, men kan ikke se at så har skjedd. Bevilgningen som ble vedtatt i tilknytning til behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett i vår, er heller ikke videreført i budsjettet.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av et aktivt arbeid blant barn og unge for å motvirke rusmisbruk. Det er viktig med et godt samarbeid mellom kommuner, fylker og de ulike rusmiddelpolitiske organisasjoner i det rusmiddelforebyggende arbeidet.

       Barn av rusmiddelmisbrukere mangler ofte et tilbud. Disse medlemmer vil i den sammenheng peke på det positive arbeidet Wanda-senteret i Drammen gjør for å bedre hverdagen for barn av rusmiddelmisbrukere.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet kan ikke se at det er lagt opp til å videreføre « Aksjon mot ulovlig spritsmugling ». Disse medlemmer mener det bør avsettes midler på post 11 til en årlig kampanje.

       Med bakgrunn i de utfordringer som rusmiddelfeltet står overfor, mener disse medlemmer at det bør opprettes et nytt alkohol- og narkotikapolitisk kontaktorgan under ledelse av Sosial- og helsedepartementet. Det bevilges kr 750.000 fra posten gebyrinntekter til dekning av utvalgets arbeid.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet peker på at et resultat av at oppgavene til det nye alkoholtilsynet ble tillagt Rusmiddeldirektoratet, er at styret for direktoratet er avviklet.

       Disse medlemmer har merket seg den sterke veksten i Rusmiddeldirektoratets totale kostnader, og at dette skyldes de kontrolloppgaver som ble pålagt av Stortingets flertall slik det fremgår av Innst.S.nr.210 (1994-1995).

       Som det fremgår av denne innstilling stemte Høyre og Fremskrittspartiet for at kontrollfunksjonen skulle legges til Toll- og avgiftsdirektoratet. En slik ordning ville blitt en fullgod og mindre byråkratisk kontrollordning. I tillegg ville den ha vært langt mindre kostnadskrevende. Disse medlemmer fremmer bl.a. på denne bakgrunn forslag om å redusere postene 01 og 11 med til sammen 20 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag under kap. 714 Statens Tobakkskaderåd.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil foreslå å øke innsatsen til edruskapsformål med 30 mill kroner fordelt på ulike poster. Det foreslås å øke bevilgningene til Blå Kors' sosialavdeling med 300.000 kroner og samme beløp til AKAN. Edruskapsorganisasjonene driver et svært viktig arbeid på rusmiddelområdet, og bevilgningen på post 70.1 foreslås økt med 8 mill. kroner. Dette medlem vil subsidiært støtte forslaget fra flertallet om å øke post 70.1 med 5 mill. kroner.

       Dette medlem viser til at en rekke organisasjoner og kommuner driver og arbeider med å få i gang ulike rusmiddelforebyggende tiltak rundt om i landet. Dette arbeidet foreslås styrket med 12 mill. kroner. Også rusmiddelorganisasjonene må kunne få tilskudd fra denne posten til lokale rusfrie miljøtilbud.

       Dette medlem vil peke på at Stortinget i fjor høst åpnet for at Samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder skulle kunne bruke av overskuddet fra Statens fond for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder til edruskapsarbeid med sikte på å styrke rusfrie miljøtilbud spesielt for ungdom. Dette medlem viser til at avkastningen fra fondet blir mindre i 1996 fordi fondet nå er redusert. Bevilgningen til dette arbeidet bør likevel videreføres i 1996 med 3,5 mill. kroner.

       Dette medlem vil for øvrig øke bevilgningen til Alko-kutt med 2 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 612 Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 foreslås det bevilget 8,0 mill. kroner for 1996 mot 7,8 mill. kroner i 1995.

       Komiteen mener SIFA utfører nyttige undersøkelser som kan være relevante for forståelsen av de problemer rusmiddelbruk fører til. Etter komiteens mening er det særlig viktig å se på ungdoms forhold til bruk av ulike rusmidler. Den årlige undersøkelsen som foretas blant ungdom mellom 15 og 22 år vil være et nyttig bidrag for å følge utviklingen av ungdoms forhold til rusmidler.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er av den oppfatning at SIFAs primære oppgaver kan løses med et lavere bevilgningsnivå, og disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere post 01 med kr 500.000 og post 11 med kr 500.000.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 613 Statens fond for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder

       Det foreslås bevilget 3,8 mill. kroner for 1996 mot 3,7 mill. kroner i 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke betydningen av målrettet og kontinuerlig innsats for å motvirke rusmisbruk, særlig blant ungdom. I denne forbindelse er det viktig at Statens fond for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder blir nyttet som et aktivt virkemiddel for å styrke de rusfrie miljøene.

       Flertallet er enig i departementets vurdering av at man ved bruk av virkemidler i det forebyggende arbeidet på rusmiddelområdet tar mest mulig hensyn til lokale behov for rusfrie miljø.

       Flertallet vil understreke viktigheten av at Rusmiddeldirektoratet samarbeider med Samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattings- og serveringsbedrifter i arbeidet for økte nyetableringer og modernisering av eksisterende bedrifter.

       Flertallet avventer med interesse resultatet av det prosjektet Rusmiddeldirektoratet har satt i gang med sikte på å få utredet ulike konsept for alkoholfrie tiltak som spesielt er rettet inn mot ungdom og unge voksne.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at det for 1994 kun kom inn 2 søknader om lån til fondet. Etter disse medlemmers mening kan fondets virksomhet fullt forsvarlig fortsette sine nåværende engasjement selv om det ikke bevilges midler for 1996.

       Disse medlemmer mener også at tiden er moden for å vurdere hele eksistensberettigelsen av fondet, og om de premisser som lå til grunn for opprettelsen i 1951, fremdeles er til stede, eller om det er andre former som er mer egnet for å fremme edruskapen i befolkningen.

       Disse medlemmer kan ikke se at det foreligger spesielle grunner til at tilskudd skulle være nødvendig for den type bedrifter som er tiltenkt tilskudd fra post 70. Disse medlemmer vil heller prioritere støtte til de rusmiddelpolitiske organisasjonene.

       Disse medlemmer vil stemme mot bevilgningen på 3,765 mill. kroner under dette kapittel for 1996.

Kap. 3613 Statens fond for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 foreslås kapitlet inntektsført med 1,8 mill. kroner i 1996 mot 40,0 mill. kroner i 1995.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, vil øke refusjonen fra fondet med 5,5 mill. kroner. Disse midlene forutsettes brukt til å styrke det forebyggings- og informasjonsarbeid som de rusmiddelpolitiske organisasjonene driver.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti går imot å redusere fondet med 5,5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 614 Tiltak for stoffmisbrukere

       Det foreslås bevilget 89,6 mill. kroner for 1996 mot 73,3 mill. kroner i 1995 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1995 84,3 mill. kroner.

       Komiteen viser til at det for 1996 er foreslått en styrking av midlene til tiltak for rusmiddelmisbrukere med 17 mill. kroner i forhold til budsjett for 1995. Denne styrkingen innebærer en videreføring av økningen på budsjettkapitlet som komiteens flertall la inn ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1995. Komiteen er tilfreds med Regjeringens forslag om å benytte økningen i budsjettet til styrking av tilbudet for misbrukerne med størst problemer.

       Komiteen har registrert at det gis ulike situasjonsbeskrivelser om behovet for institusjonsbehandlingsplasser, både kvalitativt og kvantitativt, spesielt sett i sammenheng med ønsket om å legge større vekt på behandling utenfor institusjon. Komiteen viser til følgende vedtak i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 1994:

       Komiteen ber om at Stortinget blir forelagt resultatet av dette arbeidet senest ved utgangen av 1996.

       Komiteen er gjort kjent med at Sosial- og helsedepartementet har tatt initiativ til et nasjonalt dokumentasjonssystem for behandlingsinstitusjonene og bedt Rusmiddeldirektoratet utvikle dette. Et slikt nasjonalt dokumentasjonssystem skal blant annet inneholde følgende tre elementer:

       Ifølge departementet vil dette dokumentasjonssystemet være operativt i løpet av 1996. Komiteen er positiv til at et slikt dokumentasjonssystem utarbeides.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til satsningsområder for 1996 og vil særlig understreke betydningen av tverretatlig og tverrfaglig samarbeid for å oppnå gode resultater.

       Komiteen ønsker også å understreke at det er nødvendig med et godt oppbygd apparat for oppfølging i den enkelte kommune. For å unngå svingdøreffekten er det ikke tilstrekkelig med gode behandlingsopplegg med mindre en individuell oppfølging er på plass etter behandlingen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at Evangeliesentrene driver et viktig arbeid for rusmiddelmisbrukere rundt om i landet. Mange misbrukere har blitt hjulpet gjennom innsatsen til disse sentrene.

       Disse medlemmer vil foreslå å øke bevilgningen til Evangeliesentrene med 3 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet er kjent med at et av våre kompetansesentere innen rusmiddelomsorgen, nemlig Borgestadklinikken i Skien, har som spesialfelt å gi behandling og medvirke til kompetanseutbygging for nettopp gravide rusmiddelbrukere og barn opp til skolealderen. Disse medlemmer finner det helt nødvendig at både Borgestadklinikken og de øvrige kompetansesentrene får en rimelig god ressurstilgang slik at disse sentrene kan mestre sin oppgave både når det gjelder spesialutdanning av fagpersonell og nødvendige ressurser til informasjon til de øvrige institusjoner innen rusmiddelomsorgen.

       Disse medlemmer mener det er behov for adekvate behandlingsavdelinger og kompetanseutbygging for å ivareta disse misbrukerne på en faglig forsvarlig måte.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil i denne sammenheng foreslå en tilleggsbevilgning til Borgestadklinikken i Skien på 2 mill. kroner som øremerkes til kompetanseutbygging og videreformidling til de behandlingsinstitusjoner som er tillagt ansvaret for tvangsbehandling av gravide rusmiddelmisbrukere.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at ansvaret for behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere er delt mellom kommune og fylke. Dersom en av partene ikke har nødvendige midler, kan dette hindre igangsetting av behandling. Disse medlemmer mener at ansvaret må vurderes lagt til ett av forvaltningsnivåene. Disse medlemmer er klar over at det også på statlig nivå skaper problemer når en misbruker under behandling fyller 18 år, ettersom Barne- og familiedepartementet har ansvaret for unge under 18 år og Sosial- og helsedepartementet har ansvaret etter at vedkommende er fylt 18 år. Det er etter disse medlemmers oppfatning behov for en gjennomgang av denne ansvarsfordelingen.

       Disse medlemmer vil vise til at stadig flere rapporter og uttalelser fra personer som jobber i rusmiddelomsorgen slår fast at hovedproblemet i dagens behandlingstilbud er et svært begrenset eller lite fungerende ettervern. Dette kan vise seg å være en av hovedårsakene til at mellom 60-80 % av rusmiddelmisbrukerne har tilbakefall etter endt behandlingsopplegg.

       Disse medlemmer mener det nå er viktig å få kartlagt og vurdert i en helhetlig og uhildet rapport/evaluering hvordan tilbudet ved de ulike behandlingsinstitusjoner er og resultatene av disse - i tråd med det Stortinget tidligere har bedt om i innstillingen til St.meld. nr. 69 (1991-1992) og ved flere budsjettbehandlinger.

       Opplysningene som har framkommet de siste åra, fordrer at Stortinget snarest får seg forelagt et slikt dokument, slik at nødvendige justeringer av strategien i rusmiddelarbeidet kan bli iverksatt.

       En evaluering og oppfølging av institusjonene bare gjennom avkryssing på et skjema, slik departementet har lagt opp til, er ikke godt nok ut fra disse medlemmers mening.

       Det er manglende kontroll med de ulike private behandlingsstedene, og det kan synes som om det er mange useriøse behandlingstilbud. Disse medlemmer mener at private behandlingstilbud kan være et godt alternativ for mange misbrukere. Det er imidlertid etter disse medlemmer oppfatning behov for en offentlig godkjenningsordning og oppfølging av kvaliteten ved de ulike tilbudene. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en offentlig godkjenningsordning for institusjoner som tilbyr behandling av rusmiddelmisbrukere. »

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere konsekvensene av å endre lov- og regelverk slik at bare ett av forvaltningsnivåene får økonomisk ansvar for behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil fremme forslag om en styrking av kap. 614 gjennom en ny post 65 som foreslås bevilget med 7 mill. kroner. Midlene forutsettes brukt til prosjekt for å bedre ettervern for rusmiddelmisbrukere. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil fremme forslag om å bevilge 40 mill. kroner på ny post 65 som skal øremerkes til å utvikle nye tilbud i ettervernet i samarbeid mellom sosialkontorene og behandlingsinstitusjonene. Midlene skal utløses ved søknad om støtte til Sosialdepartementet.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet sier seg glad for at metadonprosjektet endelig er kommet i virksomhet, og har registrert at man for tiden har 50 hardt belastede misbrukere til behandling på senteret på Gaustad. Dette medlem har tidligere på vegne av Fremskrittspartiet fremmet et Dok.nr.8-forslag om metadonbehandling av hardt belastede heroinmisbrukere i et antall av 200 personer. Det synes å være allment kjent at overdosedødsfallene, spesielt i Oslo, så langt er meget høye, og dette medlem vil anta at om metadonprosjektet hadde hatt muligheter til å gi flere misbrukere denne form for behandling, kunne en del av overdosedødsfallene vært unngått. Dette medlem er ikke uenig i at man går forsiktig frem når det gjelder å etablere forsøksbehandling med metadon til stoffmisbrukere, men dette medlem vil likevel hevde at det igangsatte forsøksprosjekt på Gaustad med kun 50 klienter er for lite omfattende tatt i betraktning av de relativt mange langtkomne misbrukere som vi har i Oslo-regionen og etterhvert også begynner å få i flere større byer rundt i landet. Dette medlem vil fremme forslag om at antall klienter i prosjektet utvides til minimum 100 i 1996, og at post 63 tilleggsbevilges med 18 mill. kroner til dette formål.

       Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av det stadig økende antall overdosedødsfall i Oslo-regionen om å øke antall klienter i metadonprosjektet på Gaustad med 50 i 1996. »

Kap. 651 Forsøksvirksomhet, opplysningsvirksomhet m.v. innen sosialsektoren

       Det foreslås bevilget 55,4 mill. kroner for 1996 mot 56,6 mill. kroner i 1995.

       Komiteen støtter forslaget til satsingsområder og mål for 1996 og har merket seg at det skal arbeides spesielt med å igangsette aktiviseringstiltak overfor gruppen unge arbeidsledige. At andelen langtidsledige har økt noe, og at størstedelen av dem som mottar økonomisk stønad i 6 måneder eller mer er i aldersgruppen mellom 20-24 år, er bekymringsfullt. Utviklingen må følges nøye i tiden framover. Komiteen vil komme tilbake til saken i forbindelse med behandlingen av Velferdsmeldingen.

       Komiteen har merket seg det viktige arbeid som Mental Helse driver med sin døgnåpne hjelpetelefon. Komiteen vil minne om at den gruppen mennesker som tar kontakt og som får hjelp og støtte via denne telefonen, er mennesker med psykiske problemer - den gruppen som nå skal prioriteres.

       Komiteen mener det vil være riktig at Mental Helse også får tilskudd til driften av sin døgnåpne hjelpetelefon, og vil derfor foreslå at bevilgningen på denne posten økes.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil peke på at Kirkens SOS driver et viktig arbeid overfor mennesker som er i krisesituasjoner. Arbeidet bør bygges videre ut, og flertallet vil foreslå å øke bevilgningen med 2 mill. kroner. Sammen med tilskuddet til hjelpetelefonen til Mental Helse betyr dette at flertallet vil øke post 70 med 2,5 mill. kroner.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at de satsingsområder og mål for 1996 som Regjeringen beskriver, kan realiseres innenfor en lavere bevilgning, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er sterkt bekymret over en utvikling som fører til at stadig flere i vårt samfunn blir utstøtt. Dette skjer ved at ledigheten forsatt er høy samtidig som man har innskrenket retten til ulike velferdsordninger. Mange av dem som rammes av dette, har sosialkontoret som eneste utvei for å sikre seg inntekt til livsopphold.

       I denne situasjonen er dette medlem urolig over at antall sosialhjelpsmottakere har gått dramatisk opp de siste 10 åra, samtidig som stønadstiden forlenges og den gjennomsnittlige utbetalinga viser seg å gå ned. Utviklinga viser også at sosialhjelpsutbetalingene varierer sterkt fra kommune til kommune for personer med samme behov og i samme situasjon. Dette bekreftes bl.a. av Nordlandsforskning.

       I en situasjon der Forskjells-Norge bare øker, stiller dette medlem seg undrende til at departementet ikke vil ta i bruk den mulighet som Stortinget har gitt Regjeringen gjennom ny lov om sosiale tjenester. Her blir departementet gitt anledning til å utarbeide nasjonale retningslinjer med klare minstenormer for økonomisk sosialhjelp.

       Dette medlem ser behovet for å komme tilbake med merknader og forslag i forbindelse med Stortingets behandling av Velferdsmeldinga.

Kap. 665 Bostøtte for pensjonister

       Det foreslås bevilget 614,0 mill. kroner for 1996 mot 554,0 mill. kroner i 1995 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1995.594,0 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at dekningsprosenten for 1995 vil ligge på 58 %, og at dette er en stigning fra foregående år. Komiteen mener det er nødvendig med den økningen som er foreslått i bevilgningen til det inntektsutjevnende tilskudd bostøtten i realiteten er.

       Komiteen synes det er riktig å likestille gifte og samboende også i relasjon til bostøtteordningen for pensjonister og registrerer med tilfredshet at regjeringen fra 1996 vil gjøre regelverksendringer som vil ivareta dette syn.

       Komiteen har også merket seg at opplegget for samordning av denne bostøtteordning og Husbankens bostøtteordning vil bli forelagt Stortinget i egen sak.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Sosialistisk Venstreparti har gått imot tidligere innskjerpinger av bostøtteordningene finansiert over Sosialdepartementets og Kommunaldepartementets budsjetter.

       Imidlertid har Regjeringen « bygget opp » noe av det de har « revet ned » de siste åra når det gjelder bostøtteordninger.

       Dette medlem mener imidlertid at den styrkinga som har skjedd de siste årene, ikke har vært tilstrekkelig.

       Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke tilskuddet til bostøtteordninga over kap. 580 på statsbudsjettet der husstander med barn under 18 år, personer som er fylt 65 år, eller personer som har stønad eller pensjoner gjennom folketrygden, er berettiget til bostøtte.

       Sosialistisk Venstreparti avsetter i alt 50 mill. kroner til dette formål utover Regjeringas budsjettopplegg.

       Dette medlem vil for øvrig vise til merknader og forslag i innstillinga fra kommunalkomiteen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet beklager at det fremdeles er nødvendig å opprettholde særordninger for å skaffe minstepensjonister og andre muligheter til å beholde sin bostandard også som pensjonist. Så lenge offentlige ytelser til denne gruppen ikke står i samsvar med kostnadsnivået i samfunnet for øvrig, er dette medlem enig i at det bør gis offentlig bostøtte, men da må den gis i tilstrekkelig grad slik at ikke minstepensjonistene eksempelvis blir skadelidende. Dette medlem kan ikke på noen måte se at den minimale tilleggsstøtten som ligger i budsjettet fra departementet, vil være tilstrekkelig til å tilfredsstille behovet for bostøtte til alle våre minstepensjonister og andre med lave inntekter. Dette medlem vil derfor foreslå en økning av bostøtten til pensjonister med 50 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 670 Tiltak for eldre

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 foreslås det bevilget 522,0 mill. kroner for 1996 mot 256,9 mill. kroner i 1995.

       I en tid der alle erkjenner at det fortsatt er store utfordringer og uløste oppgaver i eldreomsorgen, er komiteen enig med Regjeringen i at det er viktig å videreføre det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenesten i kommunene.

       Komiteen er kjent med at Sosial- og helsedepartementet arbeider med forskrifter for kvalitetskrav i eldreomsorgen. Komiteen forutsetter at forslag til forskrifter og forskriftenes innhold er kjent ved Stortingets behandling av Velferdsmeldingen.

       Komiteen viser til at det er et felles mål at man i eldreomsorgen skal kunne få mest mulig likeverdige tilbud uavhengig av bosted, inntekt og sosial status, og at dette tilbudet skal være kvalitativt godt. I den forbindelse er komiteen fornøyd med at departementet nå arbeider med å utforme forskrifter om kvaliteten på pleie- og omsorgstilbudet. Komiteen har merket seg at områder som bl.a. ernæring, helse, trygghet, respekt og privatliv vil bli omhandlet i forskriftene. En slik forskriftshjemling av standarden på viktige deler av pleie- og omsorgstjenesten ser komiteen fram til.

       For bedre å sikre at kommunene følger opp disse forskriftene, er det viktig at kommunene tilføres økonomiske midler til dette formålet. Regjeringas forslag om å øke bevilgningene på post 61 med 265 mill. kroner vil gi kommunene et bedre grunnlag for en god og verdig eldreomsorg.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil understreke at for bedre å sikre at kommunene følger opp disse forskriftene, er det viktig at den økonomiske situasjonen for kommunene styrkes.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget i forbindelse med Velferdsmeldingen skal drøfte spørsmålet om minstestandarder i eldreomsorgen. Samtidig er det opplyst at departementet arbeider med forskrifter på dette området. For å kunne ta stilling til hva som er best egnet til å sikre brukernes rett til et godt pleie- og omsorgstilbud, ber disse medlemmer departementet legge forskriftsarbeidet frem for Stortinget.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om forskriftsarbeidet med å sikre kvaliteten på pleie- og omsorgstilbudet i eldreomsorgen slik at Stortinget kan vurdere disse i forbindelse med behandlingen av Velferdsmeldingen. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet sier seg glade for målsettingen om at den kommunale pleie- og omsorgstjeneste for eldre og funksjonshemmede skal være likeverdig uavhengig av bosted, inntekt og sosial status. Disse medlemmer vil imidlertid bemerke at de minimale økninger i ressurstilgangen for kommunehelsetjenesten ikke på noen måte står i samsvar med den målsettingen departementet selv har satt seg.

       Disse medlemmer vil hevde at de ressurser som i budsjettet er tilstillet kommunene for å drive eldreomsorg i 1996, ikke vil være nok til å rette opp de uverdige forhold som den seneste tid er avdekket i eldreomsorgen, spesielt i tilknytning til behandling i sykehjem. Med de tilleggsbevilgninger som er gitt i budsjettet, vil også 1996 bli et meget vanskelig år for sterkt pleie- og omsorgstrengende rundt omkring i landet. Disse medlemmer vil også bemerke at den forskjellen i tilbudene som allerede i dag eksisterer, ikke på noen måte vil utjevnes med den kommuneøkonomi det legges opp til for 1996.

       Disse medlemmer sier seg glad for at driftstilskuddet til ombygging av flersengsrom til ensengsrom i sykehjem videreføres, men beløpet er etter disse medlemmers mening utilstrekkelig for å få til en sårt tiltrengt ombygging av flersengsrom til ensengsrom og for å få utbygget tilstrekkelig antall sykehjemsplasser. Det er en forutsetning at det samlede antall sykehjemssenger ikke reduseres pga eneromsutbygging.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle institusjonstrengende pasienter som ønsker det, får enerom ved opphold i institusjon innen år 2005. Staten må gjøre dette økonomisk mulig for kommunene gjennom en 10-årig økonomisk opptrappingsplan. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke betydningen av at den stadig større gruppen av eldre omsorgs- og pleietrengende har sikkerhet for at deres hjelpebehov imøtekommes. For å nå dette målet er det nødvendig med en sterk kommuneøkonomi, og disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Senterpartiets alternative budsjett for 1996. Senterpartiet foreslår en styrking av kommunenes frie midler med 500 mill. kroner for bl.a. å sørge for økt utbygging av sykehjemsplasser og styrking av omsorgstjenestene i kommunene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener imidlertid at den foreslåtte økning på post 61 ikke vil være tilstrekkelig for å oppnå den kvalitet Regjering og Storting selv har uttalt som mål for eldreomsorgen, og vil derfor styrke post 61 med ytterligere 250 mill. kroner, utover det Regjeringa selv fremmer forslag om. Disse midlene øremerkes til drift av de kommunale pleie- og omsorgstjenestene generelt.

       Dette medlem vil for øvrig fastholde den fordelingsnøkkel som tilskuddet i dag har.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anser at om man innen rimelig tid skal få en akseptabel eldreomsorg i kommunene, bør finansieringen skje fra folketrygden etter et fastlagt kurprissystem. Dette medlem viser i denne forbindelse til sine merknader i Innst.S.nr.165 (1994-1995) om Helsemeldingen.

       Løst anslått finnes det i dag ca 15.000 eldre syke i den åpne omsorg som har behov for akuttinnleggelse i sykehjem. Det er etter dette medlems mening svært bekymringsfullt at det vil ta nærmere 20 år for å tilfredsstille sykehjemsbehovet med den utbyggingstakt som var i 1994, og som det legges opp til i 1996.

       Signaler dette medlem har mottatt fra en rekke kommuner er at driftstilskuddet for bygging av nye sykehjemsplasser er for lite, og at egenandelen således blir for stor og for tyngende for de kommunale budsjetter. Dermed får man ikke den progresjonen i utbygging av nye sykehjemsplasser som både departementet og vi alle ønsker, og ikke minst de sterkt pleietrengende. Dette medlem vil hevde at nybyggingen av sykehjemsplasser i kommunene de seneste år ikke har holdt tritt med den tilgangen på pleietrengende som årlig kommer til, og som bare vil øke i årene framover.

       Dette medlem er positiv til at det bevilges tilleggsmidler for å få til heldøgnskontinuerlig tilsyn i hjemmesykepleien, men dette medlem vil dog presisere at et eldre sykt menneske som trenger tilsyn og omsorg 24 timer i døgnet, ikke er egnet for opphold verken i eget hjem eller i såkalte omsorgsboliger.

       Dette medlem stiller seg også noe skeptisk til den relativt store satsingen på såkalte omsorgsboliger som både departementet og mange kommuner i dag legger opp til. Dette medlem vil i denne forbindelse gjøre oppmerksom på at tilsyns- og omsorgstrengende plassert i omsorgsboliger faller utenfor de mange ytelser og tjenester som en rettmessig har krav på etter kommunehelseloven og etter sosialtjenesteloven. Så langt dette medlem kan forstå, vil omsorg og tilsynstrengende i omsorgsboliger i stor utstrekning måtte betale for de hjelpetjenester det er nødvendig behov for, i motsetning til dem som er plassert i offentlige sykehjem, og hvor pensjonen som egenbetaling er det som avkreves av pasientene. Dette vil etter dette medlems skjønn føre til at det er først og fremst de høyest bemidlede eldre syke som kan plasseres i omsorgsboliger av hensyn til egen økonomi og til de betydelige utgifter disse vil få, eksempelvis til medisiner, medisinsk hjelpemateriell og til omsorg og pleie. Dette medlem er virkelig bekymret for den utvikling som her er på gang, og hvor vi får et skille mellom de som har bra inntekt, og de som ikke har det. Dette medlem vil videre anføre at det er kun de færreste stedene i landet hvor det har vært mulig frem til dags dato å plassere omsorgsboliger i nær tilknytning til sykehjem eller medisinske eldresentra som kan føre et forsvarlig tilsyn med klienter i omsorgsboliger. Dette medlem foreslår en tilleggsbevilgning til kap. 670 post 61 Tilskudd til omsorgstjeneste med 300 mill. kroner og til post 70 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner med 5 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 671 Norsk gerontologisk institutt

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 foreslås det bevilget 5,3 mill. kroner for 1996 mot 5,2 mill. kroner i 1995.

       Komiteen merker seg at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i samråd med Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet foreslår at Norsk gerontologisk institutt, Institutt for sosialforskning, Barnevernets utviklingssenter og Program for ungdomsforskning slås sammen til ett institutt. En nærmere omtale av forslaget er gitt i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets proposisjon. Komiteen henviser her til behandlingen av saken og innstilling fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 foreslås det bevilget 2.389,2 mill. kroner for 1996 mot 2.205,3 mill. kroner i 1995.

Post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming

       Komiteen har merket seg at det ved utgangen av 1995 antakelig vil være 150 personer med psykisk utviklingshemming som ikke har flyttet ut fra avviklingsinstitusjonene, men at disse vil være utflyttet i løpet av første halvdel av 1996.

       Komiteen er av den formening at de intensjoner som var lagt til grunn for reformen, i stor grad har vært fulgt opp av kommunene, og at reformen kan sies å ha vært vellykket i så måte.

       Komiteen har registrert at departementet forutsetter at resterende del av utflyttingen fra sentrale HVPU-institusjoner skal være sluttført første halvdel av 1996. Komiteen har med interesse registrert den evalueringsrapporten som er foretatt av Norges forskningsråd, og som i store trekk forteller at de utflyttede HVPU-klientene har fått en bedre livskvalitet og en bedre mestring av livet, men komiteen vil også bemerke at 20 % av de tidligere HVPU-klientene som har flyttet ut av sentralinstitusjonene, i den samme angitte rapport oppgir at de ikke har fått noen bedring av sin livskvalitet, mens 10 % mener at de utviklingshemmede samlet sett har fått et dårligere liv etter utflytting fra institusjon.

       Komiteen slutter seg til de prioriteringer som er foretatt med hensyn til tiltak som bør vektlegges i kommunene i 1996, og vil spesielt peke på behovet for hjemmetjenester for psykisk utviklingshemmede som flytter fra foreldre/pårørende til egen bolig. Denne overgangen kan for mange fortone seg som vanskelig.

       Komiteen vil understreke at det også i noen år framover vil være nødvendig å øke bevilgningene til hjemmeboende psykisk utviklingshemmede. Målet må være at alle som trenger det, får et tilpasset botilbud.

       Komiteen vil også peke på at enkelte psykisk utviklingshemmede har behov for svært mye hjelp, og derfor betyr store utgifter for bostedskommunen. Ofte kan dette være i små kommuner som vanskelig kan innpasse slike utgifter i sine budsjetter. Ved overføringene til kommunene må det tas hensyn til kommunenes reelle situasjon på dette området, og ikke bare en forholdsmessig gjennomsnittsberegning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg departementets arbeid i 1995 med å innhente rapporter fra landets kommuner om status i reformen på viktige områder. Flertallet mener det om en tid vil være nødvendig med en grundig evaluering av situasjonen for de psykisk utviklingshemmede når reformperioden er helt avsluttet, og de nye tilbudene i kommunene har fått virke en stund. En slik statusrapport og evaluering må omfatte den totale situasjon for psykisk utviklingshemmede.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg departementets arbeid i 1995 med å innhente rapporter fra alle landets kommuner om status for reformen for psykisk utviklingshemmede på viktig områder. Disse medlemmer mener det er positivt at man følger opp og jevnlig evaluerer et så stort og tungt ansvarsområde som det HVPU-reformen representerer. Imidlertid mangler det i statusrapporten vesentlige områder og faktorer som har stor betydning for ansvarsreformen. Integrerings- og funksjonsforhold i sammenheng med aktivitetsmuligheter innen arbeid/sysselsetting, opplæring, kultur og fritidstilbud er svært viktige områder som må belyses bedre. Tilgangen på økonomiske ressurser sett i forhold til forventet tjeneste- og servicetilbud må også vurderes i forhold til det som reelt ytes. Disse medlemmer mener en slik statusrapportering og vurdering vil være til stor nytte for alle berørte parter. Disse medlemmer mener det er viktig at også servicetilbud til de hjemmeboende psykisk utviklingshemmede gjennomgås i denne sammenheng.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta og utarbeide en statusrapport der den totale situasjonen for psykisk utviklingshemmede framkommer. Denne rapporten må forelegges Stortinget som egen melding. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet vil peke på at de hjemmeboende psykisk utviklingshemmede som ikke var inkludert i HVPU-reformen, ikke har fått den positive utviklingen som var forutsatt. Det nye statsbudsjettets forslag til bevilgning til å bedre livssituasjonen for de hjemmeboende utviklingshemmede hvorav mange nå er i ferd med å flytte ut til egen bolig, er ikke tilfredsstillende, og disse medlemmer vil derfor foreslå at det øremerkes en tilleggsbevilgning på 25 mill. kroner til de hjemmeboende psykisk utviklingshemmede i kommunen.

       Disse medlemmer foreslår at det gis en øremerket ekstrabevilgning på 26 mill. kroner til fordeling på de 33 vertskommunene slik at statens tilskudd til disse kommunene bli pris- og kostnadsregulert.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringa foreslår å øke bevilgningene med 110 mill. kroner til hjemmeboende psykisk utviklingshemmede. Dette er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig styrking av PU-reformen ut fra de problemer og nye utfordringer Stortinget er blitt kjent med når det gjelder hjemmeboende psykisk utviklingshemmede. Skal mål og intensjoner i dette viktige reformarbeidet følges opp på en forsvarlig måte, mener dette medlem at en bevilgning på ytterligere 90 mill. kroner utover Regjeringas opplegg er nødvendig.

       Når det gjelder vertskommunetilskuddet til 33 kommuner hvor det tidligere var lokalisert HVPU-institusjoner, har dette medlem merket seg at bevilgningene foreslås videreført uten at man tar hensyn til pris- og kostnadsveksten.

       Dette medlem vil kompensere for prisveksten og fremmer forslag om at vertskommunetilskuddet økes med 26 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er glad for at man fikk stanset den folkeforflyttingen det lå an til i begynnelsen av iverksettelsen av HVPU-reformen. Dette har imidlertid medført at de kommunene som hadde institusjonene, har fått en betydelig overvekt av psykisk funksjonshemmede i forhold til andre kommuner. Dette medlem viser til at det har vært gitt øremerkede bevilgninger til vertskommunene helt siden reformen startet opp, men dette medlem vil måtte mene at tilskuddene til vertskommunene ikke har vært tilstrekkelige, og at de psykisk utviklingshemmede som ble værende i vertskommunene, av økonomiske grunner ikke har fått den service som i kommuner med få klienter. De mange gjenboende klientene er en stor ekstrabelastning for disse 33 kommunene.

Post 62 Unge funksjonshemmede ut av aldersinstitusjoner og spesialsykehjem

       Komiteen er av den oppfatning at unge funksjonshemmede som ikke ønsker å bo i aldersinstitusjon over lengre tid, skal få tilrettelagt et selvstendig botilbud. Dette vil også ha den virkning at plasser frigjøres for pleietrengende eldre.

       Komiteen mener den foreslåtte bevilgningen på denne posten er et nødvendig første skritt i retning av å gi denne gruppen et verdig botilbud.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet mener arbeidet med å skaffe botilbud til unge funksjonshemmede utenfor aldersinstitusjoner må forseres mer enn Regjeringen legger opp til. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 30 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 75 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

       Komiteen vil peke på det økende problemet som spiseforstyrrelser utgjør i samfunnet, særlig blant barn og unge. Dette får alvorlige konsekvenser for mange mennesker. Komiteen ber departementet være oppmerksom på de utfordringer dette innebærer, og de behov som bør tilgodesees i denne forbindelse.

       Komiteen vil understreke den viktige innsatsen som brukernes organisasjoner bidrar med i en sektor hvor det offentlige behandlingstilbudet ikke overalt er godt nok utbygd. Ut fra den spesielle situasjon og de utfordringer disse lidelsene utgjør, mener komiteen det bør vurderes å gi disse organisasjonene offentlig støtte til driften

       Komiteens medlem fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil understreke at funksjonshemmedes organisasjoner har gjort og fortsatt gjør en betydelig innsats i omsorgen for fysisk og psykisk funksjonshemmede, og at de har nedlagt et betydelig arbeid bl.a. i forbindelse med gjennomføringen av HVPU-reformen. Disse medlemmer mener derfor at bevilgningen til disse organisasjonene er utilstrekkelig idet beløpet ikke er økt fra 1995 til 1996. Det er viktig at disse organisasjonene fortsatt får utviklingsmulighet til beste for både psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede. Disse medlemmer vil derfor foreslå at post 75 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner økes med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 674 Handlingsplan for funksjonshemmede

       Det foreslås bevilget 79,9 mill. kroner for 1996 mot 78,1 mill. kroner i 1995.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil understreke at ordningen med personlige assistenter for funksjonshemmede har virket svært tilfredsstillende, men at midlene i kommunen har vært utilstrekkelige. Disse medlemmer mener derfor at kap. 674 post 60 bør økes med 5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede

       Det foreslås bevilget 421,2 mill. kroner for 1996 mot 436,3 mill. kroner i 1995.

       Komiteen støtter forslaget om et øremerket lønnstilskudd på 410.900 mill. kroner. Komiteen er enig i at hovedsatsingen framover vil være utbygging av et tilbud for eldre og funksjonshemmede som gir trygghet, god pleie og omsorg også utenfor institusjon, fortrinnsvis i eget hjem. Tiltakspakken innen pleie- og omsorgssektoren på 500 mill. kroner i budsjettet for 1996 ser komiteen som en stimulering til kommunene for å få fortgang i videre utbygging av pleietilbudene og nye sykehjemsplasser.

       Komiteen mener at det fortsatt er behov for en styrking av kommunenes omsorgstjenester for eldre og funksjonshemmede. Det er spesielt viktig å få dekket behovet for de eldste eldre, styrket tjenestetilbudet for hjemmeboende fysisk funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede og avlastningstilbudet for dem med store omsorgsoppgaver.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett for 1996, kap. 571 Utgiftsutjevnende tilskudd til kommunene, der det foreslås bevilget 500 mill. kroner ut over Regjeringens framlegg til primærkommunene. Denne økningen skal nettopp være med på å styrke kommunenes pleie- og omsorgstilbud.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at flere stillinger er nødvendig for å få til en slik styrking av denne viktige omsorgstjenesten og vil derfor fremme forslag om å øke bevilgningene over post 60 med 50 mill. kroner utover Regjeringas opplegg.

       En slik ekstrasatsing er også viktig i en tid der departementet nå utarbeider forskrifter for standarden på eldreinstitusjoner. Flere stillinger for å heve kvaliteten på pleie- og omsorgstilbudet i eldreomsorgen er nødvendig for å gjennomføre disse etterlengtede forskriftene.

       For øvrig vil dette medlem vise til kap. 670 og forslag om en generell styrking av kommuneøkonomien.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 foreslås det bevilget 177,9 mill. kroner for 1996 mot 167,9 mill. kroner i 1995.

       Komiteen har merket seg at Statens helsetilsyn og fylkeslegene har fått seg tillagt stadig flere og utvidete oppgaver både gjennom vedtak fattet i Stortinget og gjennom publikums mer bevisste holdning til egne rettigheter og egen rettssikkerhet. Komiteen er kjent med at all virksomhet skal ha etablert internkontrollsystemer som krever oppfølging. Stortingets og Regjeringens understrekning av en helhetlig og nasjonal helsepolitikk krever tettere oppfølging av bl.a. fylkeslegene sammen med tilhørende rådgiving og veiledning. Komiteen er også innforstått med at omfattende endringer på apotek- og legemiddelområdet siste året, samt endringer som følge av EØS-avtalen, krever tettere oppfølging fra Statens helsetilsyn. Det samme gjelder for fornyet og økt økning i antallet klage- og tilsynssaker og helserettssaker.

       Komiteen vil også vise til forventninger om Statens helsetilsyns medvirkning til å få « nettverksmodellen » satt ut i praksis, slik det ble vedtatt under behandlingen av Helsemeldingen.

       Komiteen vil også understreke fylkeslegenes økete ansvar for å følge opp tilsynsoppgavene parallelt med nedbyggingen av særomsorg for bl.a. psykisk utviklingshemmede, psykiatriske pasienter m.fl.

       Komiteen har merket seg at tilsynet med skolehelsetjenesten spesielt skal følges opp i 1996 med særlig vekt på systematisk tverrfaglig samarbeid og forebyggende arbeid. Komiteen støtter dette ut fra den varierende kvalitet det synes å være nettopp på disse tjenestene.

       Komiteen har merket seg at Regjeringa i budsjettet for 1996 skriver at de vil prioritere arbeidet med kvinnehelsespørsmål og styrke forskningsinnsatsen på dette området, i tråd med forslag og merknader i Innst.S.nr.165 (1994-1995).

       Komiteen er fornøyd med at kvinnehelsespørsmål nå vil bli prioritert i tråd med Stortingets ønske, men merker seg samtidig at Regjeringa i forslag til budsjett for 1996 ikke følger opp med stillinger til et slikt prioritert arbeid.

       Komiteen mener at skal kvinnehelsespørsmål få den oppmerksomhet som Stortinget og Regjeringa selv har signalisert, er det nødvendig at det knyttes stillinger til dette arbeidsområdet. Komiteen forutsetter at dette kan gjøres innenfor eksisterende rammer for 1996.

       Komiteen vil i den sammenheng vise til forslag i Innst.S.nr.165 (1994-1995) der et flertall ba departementet vurdere « hvordan Statens Helsetilsyn kan ta klarere ansvar for kvinnehelsespørsmål. Egen sekretariatsfunksjon kan i denne sammenheng vurderes. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil vise til at veksten i helseforvaltningen fortsetter, samtidig som sykehusenes driftsbudsjetter er meget stramme. Disse medlemmer vil minne om at Stortinget forutsatte en total rasjonalisering ved gjennomgang av hele helseforvaltningen i forbindelse med omorganisering av Statens helsetilsyn ( Ot.prp. nr. 88 (1992-1993) ). Disse medlemmer konstaterer at en slik rasjonalisering ikke har funnet sted, og at det fortsatt foregår betydelig dobbeltarbeid i forvaltningen. De samme arbeidsoppgavene er omtalt under såvel departementets område som Statens helsetilsyn og under andre statlige institusjoners arbeidsfelt, f.eks effektiviserings- og utviklingsarbeid, forebyggende arbeid, informasjonsarbeid og arbeid med omlegging på legemiddelområdet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil på denne bakgrunn fremme forslag om en reduksjon på 10 mill. kroner i bevilgningene under kap. 700 fordelt på post 01 og 11. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil fremme følgende forslag:

Kap. 701 Forsøks- og effektiviseringsvirksomhet

       Det foreslås bevilget 76,1 mill. kroner for 1996 mot 46,8 mill. kroner i 1995.

       Komiteen har merket seg at det foreslås bevilget i alt 38 mill. kroner til utprøvende behandling, hvorav 15 mill. kroner til de fylkeskommunale regionsykehusene og 23 mill. kroner under denne posten til Rikshospitalet og Radiumhospitalet.

       Komiteen har videre merket seg at DRG-systemet (diagnoserelaterte grupper) er tilgjengelig for alle landets somatiske sykehus og fylkeskommuner, og at det tilbys bistand i anvendelse av programvare og DRG-informasjon. Komiteen har merket seg at Sosial- og helsedepartementet og Næringsdepartementet i fellesskap har igangsatt et prosjekt for innovasjonsbistand til helsesektoren med siktemål å styrke det lokale næringslivets muligheter for leveranser til helsesektoren over et bredt produktspekter.

       Komiteen sier seg enig i at det er avsatt spesielle midler til utprøvende behandling ut fra den forskning og utvikling som foregår både innenlands og utenlands på de medisinske og medisinsk-tekniske områder. Komiteen forutsetter at det lages faglige kriterier for slik behandling og at disse anvendes likt i de ulike institusjonene.

       Komiteen er enig i at den kliniske forskningen må styrkes for å få et bedre bilde av virkemiddelbruk, resultater og effekter i behandling og forebygging av sykdommer. Komiteen vil i denne sammenheng spesielt vise til de store samfunnsmessige kostnader som er knyttet til belastningslidelser og sykdommer i muskel- og skjelettsystemet. Blant de langtidssykmeldte representerer denne diagnosegruppen bortimot halvparten av tilfellene. Sammenlignende kliniske studier, f.eks. mellom tradisjonelle behandlingsformer og kiropraktorbehandling, vil være verdifulle for å foreta nødvendige helseøkonomiske vurderinger.

       Komiteen er tilfreds med at det nå settes i gang tiltak for å bedre kvaliteten på data og analyser av ventelistetallene slik at et konsistent og pålitelig informasjonsmateriale sikrer utveksling av informasjon om bl.a. ledig kapasitet og etterspørsel ved forskjellige sykehus. Komiteen forventer at de fylkeskommuner som til nå ikke har hatt god nok håndtering av ventelister og koordinering mellom alle sykehus, retter på dette snart. En forbedret ventetidsgaranti krever et ytterst velfungerende system.

       Komiteen sier seg også fornøyd med at det legges opp til utvikling av epidemiologiske registre, styrings- og informasjonssystem som innenfor et nasjonalt styrt helsevesen gir bedrete muligheter for analyse av virksomhet, etterprøving og evaluering av reformtiltak og oppfølging av mål og resultatrapportering for sykehussektoren.

       Komiteen har også merket seg videreføring av et omfattende kvalitets-, utviklings- og kvalitetssikringsarbeid både innenfor 1.- og 2.-linjetjenesten og mellom disse to nivåene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter en økt satsing på forsøks- og effektiviseringstiltak som tar sikte på å utvikle nye behandlingsformer og tiltak innenfor kvalitetssikring som kommer pasientene til gode. Det er også viktig å utvikle DRG-systemet slik at det legges til rette for mer effektive finansieringssystemer ved sykehusene. I den forbindelse må det legges større vekt på å utvikle et prissystem som er basert på moderne medisinsk teknologi, og som ikke medfører at det blir ulønnsomt for sykehusene å behandle pasientene med de mest effektive og pasientvennlige metoder. Det må legges opp til et bedre samsvar mellom DRG-systemet og systemet for dagkirurgiske og polikliniske takster, slik at systemet stimulerer til å ta i bruk behandlingsmetoder som gir pasientene mulighet til å slippe unødvendige sykehusopphold og langvarig sykemelding.

       Flertallet har merket seg at det foreslås en betydelig bevilgning til beredskap og statistikk, samt innføring av nye helseøkonomiske rutiner ved legemidler.

       Flertallet er for øvrig kjent med at departementet arbeider med et kostnadsberegningssystem (APG-system) for poliklinikk- og dagkirurgibehandling.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har registrert at det er foretatt en vesentlig påplussing på post 21 i forhold til inneværende års budsjett. Dette flertallet mener at de ulike effektiviseringstiltak nå må dempes hvis ikke rasjonalisering og effektivisering i helsevesenet skal gå på bekostning av kvaliteten på tjenestene. Dette flertallet mener at de ressurser man har til rådighet, først og fremst må kanaliseres mot direkte behandling og rehabilitering av pasienter.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at fortsatte effektiviseringstiltak i helsevesenet må innrettes slik at de ikke går på bekostning av kvaliteten i helsevesenet og de ansattes arbeidsforhold. Reduksjonen av kap. 701 med 5 mill. kroner bør ikke hindre fullføring av allerede igangsatte tiltak.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

Kap. 702 Nemnd for bioteknologi

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 foreslås det bevilget 4,5 mill. kroner for 1996 mot 4,0 mill. kroner i 1995.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at man har en streng og restriktiv holdning i forhold til markedsføring av genmodifiserte organismer, og er slik sett fornøyd med nemndas håndtering av de markedsføringssakene det vises til.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil, i likhet med hva det i de senere år har gjort, understreke det store ansvaret nemnda har når det gjelder utviklingen innen genteknologien. Dette er svært viktig i en tid da presset bare synes å øke fra ulike miljøer for å få tillatelse til gentesting og bruk av genmanipulering slik nemnda selv også påpeker.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til det store ansvaret nemnda for bioteknologi har for utviklingen innen genteknologien. Dette medlem vil imidlertid advare mot en for restriktiv holdning til utviklingen innen dette området. Dette medlem finner det særdeles viktig at norsk forskning gis muligheter til å følge med på den internasjonale utviklingen innen fagområdet bio- og genteknologi.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er spesielt opptatt av at ren mat er en vesentlig forutsetning for god helse; i den sammenhengen er det viktig at matvarene også er rene i forhold til genmodifiserte råvarer og tilsetningsstoffer. Det er i denne forbindelse grunn til å bemerke at et samlet Storting nå har bedt Regjeringen sørge for obligatorisk merking av genmodifiserte matvarer, både råvarer og foredlede varer, som omsettes i Norge.

       Disse medlemmer stiller seg undrende til både nytten av og behovet for å tillate forsøksutsetting av genmodifisert tobakk i Norge.

       Disse medlemmer mener det er sterke grunner for å være mer restriktiv overfor bruk av celler og vev fra aborterte fostre enn hva som framkommer fra nemndas flertall i forhold til Fostervevutvalgets innstilling ( NOU 1994:22 ).

Kap. 703 Fengselshelsetjenesten

       Det foreslås bevilget 57,1 mill. kroner for 1996 - det samme som i 1995.

       Komiteen sier seg enig med departementet i at bruk av øremerkede midler til de kommuner som har fengselsanstalter, og som er tillagt ansvaret for helsetilbudet i disse fengslene, fortsatt opprettholdes for å sikre at innsatte får like gode helsetilbud som befolkningen for øvrig.

       Komiteen vil gjenta sine merknader fra B.innst.S.nr.11 (1994-1995), der komiteen uttrykte bekymring for at straffedømte med alvorlige sinnslidelser settes inn i fengsler for soning før adekvat psykiatrisk behandling er foretatt. Komiteen vil igjen anmode departementet om å ha en spesiell oppmerksomhet på disse forhold.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser ellers til flertallsmerknader i B.innst.S.nr.11 (1994-1995) om at kriminelt belastede og sterkt psykisk utviklingshemmede ikke bør plasseres i vanlige fengsler.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til merknaden fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.11 (1994-1995) der det heter:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig med departementet når det i proposisjonen skriver:

       Dette medlem har i den sammenheng merket seg at bevilgningene til fengselshelsetjenesten reelt sett går ned neste år når man tar høyde for pris- og kostnadsveksten.

       Dette medlem kan vanskelig forsvare dette samtidig som både media og fagfolk stadig oftere kan berette om et uforsvarlig helsetilbud i fengslene.

       Dette medlem vil minne om at også innsatte skal ha krav på et likeverdig helsetilbud med befolkningen for øvrig. Skal dette målet realiseres, må bevilgningene over post 60 økes og Sosialistisk Venstreparti vil derfor fremme forslag om at man for neste budsjettermin øker bevilgningene med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 705 Kursvirksomhet og stipendier

       Det foreslås bevilget 35,1 mill. kroner for 1996 mot 25,7 mill. kroner i 1995. I den foreslåtte bevilgning inngår 8,2 mill. kroner som er Norges bidrag til Nordiska hälsovårdshögskolan i Göteborg. Dette tilskuddet ble tidligere gitt over Utenriksdepartementets budsjett.

       Komiteen har merket seg at prosjektet med videreutdanning i operasjonsteknikk for hjelpepleiere ved Telemark Sentralsykehus ikke har latt seg gjennomføre på grunn av motstand fra sykepleierne. Komiteen finner det uakseptabelt at en yrkesgruppe innen helsevesenet skal kunne hindre en annen yrkesgruppe å få nødvendig videreutdannelse og til og med kunne stanse lovlige vedtak gjort av Stortinget. Komiteen vil be departementet vurdere muligheten av et prosjekt andre steder i landet, samtidig som det arbeides videre med eventuell videreutdanning for hjelpepleiere på andre områder.

       Komiteen mener det fortsatt er behov for særskilt bevilgning for å rekruttere helsepersonell til Finnmark og Nord-Troms selv om situasjonen nå er bedre enn for noen år tilbake. Særlig er det viktig å satse på tiltak som kan skape en mer stabil helsepersonellbemanning.

       Komiteen vil understreke at det også i andre deler av landet er problemer med å skaffe nok og godt nok kvalifisert helsepersonell. Landet sett under ett, forskyves ofte bare problemene fra et sted til et annet når personell forflytter seg. Det er derfor også nødvendig å øke utdanningskapasiteten enda mer for å få bedret situasjonen. Det må satses spesielt på de utdanninger og spesialiteter der behovet vil bli størst i fremtiden.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil peke på at helsetjenesten i Finnmark på stadig flere områder er fullt på høyde med tjenester i andre fylker. Disse medlemmer mener derfor det er fullt forsvarlig å trappe tiltakene for økt rekruttering noe ned og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil i forbindelse med sin prioritering av helsefaglig utdanning, og derigjennom en større økning i utdanningen av helsepersonell, vise til sine generelle merknader og sine forslag bl.a. under kap. 743 og kap. 760.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser når det gjelder postene 60 og 71 under kap. 705, til sine merknader til kap. 701. I tillegg til forslaget om å redusere post 60 med 5 mill. kroner vil disse medlemmer også foreslå en reduksjon på post 71 med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 710 Statens institutt for folkehelse

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 foreslås det bevilget 215,8 mill. kroner for 1996 mot 219,5 mill. kroner i 1995.

       Komiteen mener at instituttets arbeid i forhold til befolkningens helsesituasjon er svært viktig. Kartlegging og forebygging i forhold til både fysiske, kjemiske og sosiale faktorer er av stor betydning for å bedre helsetilstanden generelt og dermed dempe behovet for behandling og reparasjon.

       Instituttets prioriteringer i forhold til bl.a. infeksjonssykdommer og sykdommer som skyldes mikroorganismer, er av de ting komiteen vil understreke som viktig og nødvendig.

       Videre vil komiteen bemerke at den kompetansehevingen som skjer overfor legene i forhold til samfunnsmedisin, er en riktig satsing. Komiteen mener for øvrig at det i sammenheng med bl.a. aldersutviklingen i befolkningen bør satses mer på forskning og utvikling av tiltak mot sykdommer og skader som spesielt rammer eldre.

       Komiteen mener forebyggingsarbeidet må samordnes med andre institusjoner og organ når det gjelder bl.a. kampanjer og opplysningsarbeid, slik at ressursene brukes rasjonelt og gjennomslagskraften optimaliseres. Samarbeidet med helsetjenestens 1. og 2. linjenivå er svært viktig, og bl.a. forskningsarbeidet må brukerrelateres mest mulig til beste for tjenesteytingen overfor befolkningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at veksten i helseforvaltningen fortsetter samtidig som sykehusenes driftsbudsjetter er meget stramme. Disse medlemmer minner om at Stortinget forutsatte en total rasjonalisering ved gjennomgangen av hele helseforvaltningen i forbindelse med omorganiseringen av Statens helsetilsyn, men må konstatere at det tvert imot er betydelig vekst i forvaltningen. Disse medlemmer vil derfor foreslå en reduksjon i post 01 på 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 711 Statens rettstoksikologiske institutt

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 foreslås det bevilget 47,7 mill. kroner for 1996 mot 46,5 mill. kroner i 1995.

       Komiteen viser til at blandingsmisbruk av rusmidler er et økende problem. Det er derfor viktig at prøver analyseres også med henblikk på andre rusmidler enn alkohol, ved mistanke om påvirkning.

       Komiteen legger vekt på at instituttet i årene framover settes i stand til å øke analyseaktiviteten og å utvikle repertoaret, slik at ulike aktuelle medikamenter og rusmidler kan finnes på en tilfredsstillende måte . Komiteen vil understreke at det er av betydning at kapasiteten er så god at svar på analyser kan gis innen rimelig tid, og at kvaliteten på analysearbeidet er god.

Kap. 712 Statens helseundersøkelser

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 foreslås det bevilget 37,3 mill. kroner for 1996 mot 34,8 mill. kroner i 1995.

       Komiteen vil bemerke at Statens helseundersøkelser yter en landsdekkende service til kommunehelsetjenesten, som er unik i internasjonal sammenheng. Komiteen ser det slik at Statens helseundersøkelser ved hjelp av informasjon og kunnskapsformidling samt gjennomføring av en rekke forskningsprosjekter har medvirket til økt kunnskap i befolkningen om hvordan den enkelte har muligheten til å påvirke sin egen helse ved forebyggende og helsefremmende adferd.

       Komiteen ser det også som særdeles viktig at Statens helseundersøkelser på de ulike innsatsområdene bygger opp en databank som på sikt kan benyttes for epidemiologisk forskning og viktige forebyggingsstrategier. Som et separat innsatsområde vil komiteen bemerke Statens helseundersøkelsers gjennomgang av medikamentell behandling for høyt blodtrykk, som den seneste tid er meget omdiskutert i fagmiljøene. Komiteen finner det åpenbart at nettopp dette spesielle satsingsområdet fra Statens helseundersøkelsers side vil medvirke til store økonomiske besparelser for folketrygden når det gjelder refusjon for blodtrykkssenkende medisiner.

       Komiteen sier seg godt tilfreds med de satsingsområder det legges opp til for 1996, og komiteen vil særlig bemerke satsingen på forskning når det gjelder utbredelse av belastningslidelser og psykososiale problemer, samt astma og allergi. Alle disse lidelsene synes å ha økt den senere tid.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, vil peke på at med det kompleks av ulike tiltak som er gjennomført, gjennomføres og planlegges gjennomført, synes utgiftsøkningen å være moderat.

       Det synes også for flertallet som om en omorganisering av den statlige helseforvaltning har slått positivt ut for Statens helseundersøkelser, som synes å ha fått en friere og mer selvstendig posisjon innen den totale helseforvaltning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er ønskelig å begrense veksten i de offentlige utgifter. Spesielt er det nødvendig å minne om at Stortinget forutsatte en rasjonalisering av den totale helseforvaltning da omorganiseringen av Statens helsetilsyn ble behandlet. Disse medlemmer må konstatere at det motsatte har skjedd. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere dette kapitlet med 3 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 713 Statens ernæringsråd

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 foreslås det bevilget 6,6 mill. kroner for 1996 mot 8,8 mill. kroner i 1995.

       Komiteen vil påpeke den viktige funksjon Statens ernæringsråd har når det gjelder opplysningsarbeid og overvåking av kostholdet med det mål å få en så sunn, frisk og tilfreds befolkning som mulig. I denne sammenheng vil komiteen understreke viktigheten av at Statens ernæringsråd videreutvikler og intensiverer sitt arbeid med kartlegging av fremmedstoffer i matvarer og deres skadevirkninger. Med den økte handel av næringsmidler over landegrensene, og den stadig mer intensiverte matvareproduksjon, øker også faren for at befolkningen tilføres skadestoffer med næringsmidler som i utgangspunktet er antatt sunne.

Kap. 714 Statens tobakkskaderåd

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 foreslås det bevilget 5,4 mill. kroner for 1996 mot 3,9 mill. kroner i 1995 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1995 8,9 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at siden begynnelsen av 1980-tallet har andelen dagligrøykere i Norge vært stabil på rundt 35 %. Samtidig viser tall at andelen røykere blant de aller yngste - fra 16 til 18 år - er i ferd med å øke. Dette er urovekkende og står i skarp kontrast til utviklingen både i Sverige og Vest-Europa for øvrig.

       Komiteen mener at innsatsen mot å forebygge helseskader som følge av røyking må økes i tråd med de generelle signalene som Stortinget har sluttet seg til i St.meld. nr. 37 (1993-1994) om en sterkere satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid.

       Komiteen vil understreke den helseforebyggende effekt ved røykfrie småbarnsmiljø. Sett i sammenheng med stadig økende antall astmatilfeller blant barn og ungdom, er det viktig å styrke den innsats som kan gi barna røykfrie miljø.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, vil vise til at andelen røykende i Norge synes spesielt høy sammenlignet med andre land til tross for at vi har et meget høyt avgiftsnivå på tobakksvarer.

       Flertallet vil foreslå at det tas initiativ til en anti-røykekampanje under henvisning til at informasjons- og holdningspåvirkning i en rekke land har vist seg å påvirke røykevanene sterkt i positiv retning, noe det norske avgiftsnivået ikke har klart.

       En slik kampanje bør i særlig grad rettes mot barn og ungdom, og her vil skolen kunne være en viktig medspiller. De prioriteringer som rådet selv har listet opp i sine tre hovedmål, kan flertallet slutte seg til.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil påpeke at selv om vi nå har fått viktige endringer i tobakkslovgivningen, må en rekke andre tiltak iverksettes for å snu den negative utviklingen som vi nå ser hos yngre aldersgrupper. Disse medlemmer har merket seg at bl.a. Sverige bruker langt mer ressurser for å redusere andelen dagligrøykere enn det Norge gjør.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at Statens tobakkskaderåd må stå sentralt i dette arbeidet og vil derfor fremme forslag om en betydelig styrking av rådets virksomhet ved å øke bevilgningene med i alt 10 mill. kroner utover Regjeringas opplegg, en bevilgning mer i tråd med anbefalingene fra WHO.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Om dette forslaget faller, vil disse medlemmer subsidiært stemme for forslaget fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet til kap. 714 post 70 (ny) om å bevilge 5 mill. kroner til en anti-røykekampanje.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener 1 pst av tobakksavgiften bør øremerkes informasjon og forebyggende arbeid i forhold til røyking. Ved en slik øremerking vil innsatsen på dette området kunne trappes betydelig opp.

Kap. 715 Statens strålevern

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 foreslås det bevilget 30,6 mill. kroner for 1996 mot 29,6 mill. kroner i 1995.

       Komiteen slutter seg til satsingsområder og mål som er satt for 1996 hvor tiltak for bedre atomsikkerhet og å hindre radioaktiv forurensning gis høy prioritet.

       Komiteen gir sin tilslutning til Handlingsplan for oppfølging av St.meld. nr. 34 (1993-1994) om atomvirksomhet og kjemiske våpen i våre nordlige nærområder.

       Handlingsplanens hovedtrekk konsentrerer seg i første rekke om atomspørsmål i Nordvest-Russland, men enkelte prosjekter i de baltiske stater, sentral- og østeuropeiske land kan også bli aktuelt. Handlingsplanen omfatter flere konkrete prosjekter innenfor følgende hovedproblemområder:

       Ansvaret for å løse disse problemene ligger i første rekke hos de russiske myndigheter, men ekstern støtte er nødvendig. Norge arbeider for å få til et bredt internasjonalt samarbeid om faglige og finansielle sider av utfordringene.

       Komiteen støtter disse tiltakene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil minne om at Sosial- og helsedepartementet nå er ansvarlig fagdepartement når det gjelder det kombinerte lager og deponi for radioaktivt avfall i Himdalen. Departementet har det forvaltningsmessige ansvaret for konsesjonsbehandling også når det gjelder drift av anlegget. I den senere tid har det fremkommet sterkt kritiske merknader til forundersøkelsene, vurderinger og saksbehandling når det gjelder Himdalen-saken. Disse medlemmer vil understreke at både departementet og Statens strålevern har et stort ansvar i forbindelse med dette sakskomplekset. Og disse medlemmer forventer at alle undersøkelser, vurderinger og informasjon som har betydning for behandlings- og beslutningsprosedyre, blir lagt fram, og om nødvendig forelagt Stortinget for fornyet behandling. Disse medlemmer viser også til felles merknad og forslag i B.innst.S.nr.2 (1995-1996).

Kap. 717 Til gjennomføring av lov om svangerskapsavbrudd

       Det foreslås bevilget 19,8 mill. kroner for 1996 mot 19,6 mill. kroner i 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig å arbeide for å få ned aborttallene. Dette må vesentlig skje ved forebygging av uønskede svangerskap. Blir en likevel uønsket gravid, er det avgjørende at det er nøytral rådgivning og støtte til kvinner som ønsker å bære fram barnet. Ut fra disse målsettingene mener disse medlemmer at hovedtyngden av driften ved AAN ikke er i tråd med de politiske intensjonene.

       Flertallet mener at en større del av midlene til abortforebyggende arbeid må dreies i retning av å forhindre uønskede svangerskap. Her er særlig informasjon i skolen viktig. Seksualundervisningen i skolen bør bli obligatorisk. Flertallet vil vise til det oppsøkende arbeidet som f.eks. Klinikk for seksuell opplysning i Oslo driver overfor 9.-klassinger. Flertallet vil også peke på det ansvaret som påhviler kommunehelsetjenesten i å prioritere abortforebyggende arbeid, og kommunene for å prioritere midler til dette arbeidet.

       Flertallet vil videre understreke behovet for at rådgivningen er nøytral. AAN har en formålsparagraf som kan innebære en iboende konflikt i forhold til hvilke råd som gis kvinnen. Disse medlemmer vil også vise til proposisjonen der departementet skriver: « ... DIAFORSK har på oppdrag av departementet evaluert AAN i 1995, » og « Evalueringen har ikke dokumentert at den rådgivningen AAN gir, har abortforebyggende effekt. Ifølge evalueringen spiller rådgivningen en begrenset rolle. » Undersøkelsen viser også at 30 % av brukerne var av den oppfatning at AAN forsøkte å påvirke deres standpunkt.

       Flertallet har merket seg at evalueringen av AAN konkluderte med at for hovedtyngden av dem som henvender seg til AAN, er ikke abort et alternativ, og organisasjonens tilbud er derfor ikke tilstrekkelig til å dekke behovet for rådgivning ved uønskede svangerskap eller som virkemiddel for å forhindre uønskede svangerskap.

       Flertallet vil heller bruke mer penger på det offentlige apparatet og mener det nå er bedre rustet til å gjøre jobben. Leger, helsesøstre og jordmødre spiller her en sentral rolle.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til B.innst.S.nr.11 (1994-1995) der Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om å avvikle det statlige tilskuddet til AAN over en periode på tre år og samtidig overføre disse midlene til det abortforebyggende arbeid i kommunens regi.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at selv om antall svangerskapsavbrudd også viser en nedgang i 1994, er 14.533 aborter et høyt tall. Hver 5. graviditet ender med abort, og hver tredje kvinne som fikk utført abort i 1994, har tidligere gjennomgått en eller flere provoserte aborter. Dette viser at det fortsatt er nødvendig med en aktiv innsats for å forebygge uønskede svangerskap og abort.

       Disse medlemmer mener det er behov for ulike tiltak, både i offentlig og privat/frivillig regi. Det er viktig at ungdom på en enkel måte kan få opplysning og veiledning om temaer knyttet til samliv og seksualitet. Skolens undervisning må styrkes, og samtidig bør det satses på helsestasjonstilbud for ungdom flere steder.

       Disse medlemmer er enig i at det må stimuleres til utvikling av tiltak som kan styrke det allmenne undervisningstilbud til barn og ungdom over hele landet på dette området. Det må tas hensyn til at ungdom har ulik erfaringsbakgrunn, og undervisningen må ha en etisk forankring.

       Disse medlemmer legger også vekt på at det er et helhetlig og sammenhengende hjelpeapparat som kan hjelpe vanskeligstilte gravide kvinner både under svangerskapet og etter at barnet er født. Dette er av avgjørende betydning for at mange skal bære fram barnet.

       Disse medlemmer har merket seg at det nå er gjennomført en evaluering av AANs arbeid. Evalueringen viser at brukerne er fornøyde med den hjelpen de har fått.

       Disse medlemmer har merket seg at en stor del av brukerne sier at de hadde bestemt seg for ikke å ta abort før de oppsøkte rådgivningskontorene. Dette betyr ikke at disse kontorene ikke har en abortforebyggende effekt. Det er viktig å få samtale med noen som kan gi støtte i avgjørelsen, slik at de klarer å stå fast på valget og gjennomføre det. AAN har en viktig funksjon i denne sammenheng, idet de også stiller opp med oppfølgingsarbeid. Evalueringsrapporten tar bl.a. opp at helsevesenet ikke er flinke nok til å henvise til AAN. Flere kunne fått hjelp om helsevesenet her hadde fulgt bedre opp.

       Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde det viktige arbeid AAN-kontorene driver, og kan derfor ikke støtte forslaget om å redusere bevilgningen. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet ønsker at AAN-kontorene i Volda og Sarpsborg skal få sin del av de statlige overføringene.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil foreslå at det opprettes en ny post 72 Tilskudd til abortforebyggende tiltak. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner på posten som skal brukes til tilskudd til kommuner, organisasjoner, menigheter og andre som setter i gang /driver ulike typer abortforebyggende tiltak. Det kan være mødrehjem, barnepassordninger, rådgivningstilbud, samlivsundervisning og lignende tiltak. Pengene utlyses og fordeles av departementet etter søknad.

       Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 718 Handlingsprogram for redusert spedbarnsdødelighet

       Det foreslås bevilget 23,0 mill. kroner for 1996 mot 26,6 mill. kroner i 1995.

       Komiteen har merket seg at det treårige handlingsprogrammet for redusert spedbarnsdødelighet ble avsluttet i 1994, men at det også for 1996 vil bli gitt tilskudd til sykehusenes nyfødtavdelinger.

       Komiteen er innforstått med at Landsforeningen til støtte ved krybbedød får støtte i 1996, men at tilskuddet trappes ned fra og med 1997 for å bli innlemmet i de generelle ordningene for driftsstøtte til pasientorganisasjoner. Komiteen vil be departementet vurdere hvordan det kan gis støtte til det mylder av frivillige pasientorganisasjoner for små pasientgrupper uten å måtte ha særskilte tilskudd til hver enkelt forening. Departementet bes spesielt vurdere om det kan være hensiktsmessig å gi tilskudd til flere foreninger sammen ved at de deler kontor-, sekretær- og telefonutgifter gjennom et kontorfellesskap.

       Komiteen vil peke på at flere forskningsrapporter viser at røyking under svangerskapet kan øke risikoen for bl.a. krybbedød. Da den samme forskningen har påvist at det å slutte å røyke tidlig i svangerskapet har like god forebyggende effekt som det å være ikke-røyker, vil komiteen oppfordre til økt opplysningsvirksomhet overfor gravide.

Kap. 719 Andre forebyggende tiltak

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 foreslås det bevilget 158,2 mill. kroner for 1996 mot 169,6 mill. kroner i 1995.

Post 21 Program for bedring av vannkvaliteten

       Komiteen har merket seg at EØS-avtalen krever strenger håndheving av gjeldende regelverk for drikkekvann her i landet. Komiteen har videre merket seg at det er behov for utbedring av om lag 1.200 av landets 1.600 vannverk.

       Komiteen har registrert at det er vedtatt et program for bedring av vannkvalitet for årene 1995-99 med mulig forlengelse i ytterligere fem år, og at programmet følges opp av tre departement. Forutsatt Stortingets samtykke tas det sikte på å avsette 100 mill. kroner hvert år t.o.m. 1999 til programmet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, støtter den foreslåtte bevilgningen på 7.175.000 kroner på dette kapitlet, og vil videre peke på at dårlig drikkevannskvalitet er et stort sykdomsproblem, og at en bedring av vannkvaliteten derfor også er samfunnsøkonomisk fornuftig.

Post 65 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren m.v.

       Komiteen viser til det foruroligende store antall rapporter som påviser store mangler når det gjelder inneklima ved mange skoler. Mange steder skyldes dette at for mange barn er samlet på for lite areal. Dette er mange steder blitt forverret ved utbygging av tilbud til 6-åringene i skolens lokaler og skolefritidsordninger uten at det bygningsmessig er lagt til rette for dette.

       Komiteen vil understreke at skal vi oppnå ønsket effekt av det forebyggende helsearbeidet som angår luftveissykdommer forårsaket eller forverret av inneklima, er det nødvendig med bredt samarbeid på tvers av de ulike sektorer i kommunene, og nødvendige økonomiske midler til bygningsmessige investeringer.

       Komiteen vil vise til behovet for å kartlegge og forebygge helseskader på grunn av miljøgifter. Det er avdekket skremmende skader på reproduksjonsevne på mennesker og dyr over hele verden. Komiteen anser at det er viktig å kartlegge hvilken sammenheng som eventuelt finnes mellom dårligere reproduksjonsevne og miljøgifter. Komiteen mener det må vurderes å gis midler til frivillige organisasjoners arbeid med helserelaterte miljøgifter over post 65.

       Komiteen har merket seg at postene 62 og 65 er slått sammen i det fremlagte budsjettforslag.

       Komiteen vil minne om at det helsefremmende og forebyggende arbeid skal prioriteres sterkere i fremtiden, og vil i den forbindelse vise til Stortingets behandling av Innst.S.nr.118 (1993-1994) og Innst.S.nr.165 (1994-1995) der dette blir slått fast.

       Komiteen har videre merket seg at 2/3 av den foreslåtte bevilgningen skal prioriteres til tidsavgrensede handlingsplaner, forskning, informasjons- og opplysningstiltak innenfor innsatsområdene belastningslidelser, psykososiale problemer, ulykker/skader, astma/allergi og inneklimasykdommer, tobakk og ernæring. Komiteen er enig i en slik prioritering.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at det må til en sterkere satsing, og vil derfor foreslå at denne posten økes med ytterligere 20 mill. kroner.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at de viktigste og høyest prioriterte tiltakene som finansieres over post 65, kan realiseres ved et lavere bevilgningsnivå enn hva som er Regjeringens forslag, og fremmer derfor følgende forslag:

Kap. 720 Rehabilitering

       Det foreslås bevilget 36,2 mill. kroner for 1996 - det samme som i 1995.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og tiltak med hensyn til rehabilitering. Stortinget har tidligere understreket behovet for satsing på dette området, og komiteen har merket seg at det fortsatt er mye ugjort med hensyn til faglig kompetanseheving og ansvarsfordeling mellom behandlings- og beslutningsnivåene. Komiteen er tilfreds med at styrkingen av kapitlet fra behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1995 videreføres.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at sykdomsfraværet nå synes å øke. Samtidig synker antall liggedager ved behandling i sykehus. Disse medlemmer frykter at noe av økningen i sykefraværet skyldes at pasienter ikke får den nødvendige rehabilitering og rekonvalesens, og at dette fører til fornyet behandlingsbehov. Disse medlemmer vil derfor understreke at rehabilitering må betraktes som en naturlig og nødvendig del av et samlet behandlingsopplegg.

Kap. 730 Rikshospitalet

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 foreslås det bevilget 2.338,7 mill. kroner for 1996 mot 1.997,7 mill. kroner i 1995. Tallene er ikke sammenlignbare da forslaget for 1996 også inkluderer bevilgning til Berg gård som tidligere var eget budsjettkapittel (kap. 736).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, har merket seg at det i 1994/95 har funnet sted en sengetalls- og kurdøgnsreduksjon i samsvar med tilpasning til driftsformene ved det nye sykehuset på Gaustad. Flertallet har merket seg forslaget om en reduksjon i driftsbudsjettet på ca 8,3 mill. kroner pga « forventet effektivisering for statlige etater » til tross for at sykehuset i mange år har effektivisert og fortsatt slankes for å være i overensstemmelse med det vedtatte langtidsbudsjettet for Nytt rikshospital.

       Flertallet er også kjent med at det er opprettet en psykososial poliklinikk ved Rikshospitalet, foreløpig som en kompetansespredning om sammenhengen mellom psykiske og somatiske lidelser såvel innenfor hospitalet som i den øvrige helsetjeneste.

       Flertallet finner tiltaket svært interessant og går ut fra at departementet i neste års budsjett kommer tilbake med forslag til hvordan virksomheten kan drives videre.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 55 (1994-1995) ( Innst.S.nr.210 (1994-1995)) vedtok en kapasitetsutvidelse på 3.000 behandlede pasienter ved det nye rikshospitalet på Gaustad. En slik utvidelse gjennomføres uten at sengetall og andre behandlingsareal økes.

       En ytterligere økning av antall behandlede pasienter med ca 2.000 vil få helt andre konsekvenser. Økningen vil kreve et økt antall normerte senger, og det vil ikke være forsvarlig å forutsette at medisinske og ikke-medisinske serviceavdelinger vil kunne ta en slik økning uten tilleggsarealer, personellressurser og utstyr.

       Økningen vil gi en vesentlig forsinkelse av prosjektet og store merkostnader. Dette kan ikke anbefales. Rammene og funksjonene som er vedtatt gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 47 (1993-1994) og St.prp. nr. 55 (1994-1995), bør nå ligge fast.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet viser til at stortingsflertallet i Innst.S.nr.210 (1994-1995) gikk imot et forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet om ikke å trappe ned dagens behandlingskapasitet. Flertallet mente det ville « fordre tilleggsarealer, flere personalressurser og mer utstyr », og at dette ville kunne forsinke prosjektet med 1-2 år.

       På denne bakgrunn har disse medlemmer med forbauselse merket seg at selv den vedtatte økning i behandlingskapasiteten sammen med intervensjonssenteret medfører behov for tilleggsarealer og et tilbygg som ikke kan ventes ferdigstilt før 6-9 måneder etter det øvrige prosjekt. Idet disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt en ny og forbedret ventelistegaranti, ber disse medlemmer departementet vurdere om ikke behandlingskapasiteten minst bør beholdes på dagens nivå, slik Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet foreslo i Innst.S.nr.210 (1994-1995). Når det likevel blir et tilbygg med senere ferdigstillelse enn hovedprosjektet, antar flertallet det er mest økonomisk å utvide tilleggsarealene nå slik at en greier seg med ett tilleggsprosjekt før år 2000.

       Disse medlemmer har merket seg at sykehusets styre har vedtatt en ny organisasjonsstruktur der sykehuset skal organiseres i 8 klinikker styrt av en felles ledelse med en klinikkoverlege og en klinikkoversykepleier i fulltids lederstillinger. De to klinikklederne rapporterer sammen til adm. direktør. De forutsettes å arbeide seg frem til enighet, men skulle det likevel oppstå uenighet, skal den medisinsk faglig begrunnede beslutning tillegges størst vekt der dette er relevant.

       Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.165 (1994-1995) der flertallet, alle unntatt Arbeiderpartiet, mente at det er grunn til å vurdere dagens system med en todelt medisinsk ledelse ut fra at oppsplittingen i en medisinsk og sykepleiefaglig ledelse kan gi lite kostnadseffektiv ledelse. Flertallet pekte også på at det ved en rekke sykehus de senere år har vært en betydelig økning i administrative stillinger. En samlet komité ba departementet komme tilbake til Stortinget med en evaluering og drøfting av dagens organisering av medisinsk faglig ledelse ved sykehusene.

       På denne bakgrunn hadde disse medlemmer sett det som mest naturlig at Rikshospitalet hadde ventet med å innføre en slik ny og omstridt ledelsesform, en organisasjonsform som også vil innebære en rekke nye administrative stillinger. Dersom det gjennom de pågående forhandlinger oppnås enighet om nyorganiseringen, vil disse medlemmer ikke motsette seg at denne utprøves, men forutsetter at departementet legger frem en evaluering og drøfting av slike ledelsesformer ved sykehusene for Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har merket seg at utredningskapasiteten for hjertepasienter lenge har vært en flaskehals, og at hospitalet har økt kapasiteten slik at ventetiden nå er redusert fra 6 til 3 måneder. Det opplyses at Østfold og Telemark fylkeskommuner, som i dag benytter Feiringklinikken, skal vurdere å la Rikshospitalet overta deres hjertepasienter. Disse medlemmer er i tvil om hva det betyr at hospitalet skal samarbeide med Hjertesenteret i Oslo om å etablere utredningskapasitet også der. Disse medlemmer mener det er viktig at Rikshospitalet har en variert pasientsammensetning for sine hjerteoperasjoner slik at også undervisningsforpliktelsene kan ivaretas. Disse medlemmer minner om at flertallet, alle unntatt Arbeiderpartiet, i Innst.S.nr.165 (1994-1995) uttalte at Feiringklinikken ikke bør rammes av en eventuell nedbygging av hjerteoperasjonskapasiteten.

       Disse medlemmer viser til brev av 26. oktober 1995 fra helseministeren som svar på spørsmål fra Høyres stortingsgruppe der det fremgår at departementet ikke anser det aktuelt å bygge ned Feiringklinikken. Det opplyses derimot i samme brev at departementet legger til grunn at det årlig er behov for ca 100 hjerteoperasjoner pr. 100.000 innbyggere. Departementet viser til den arbeidsgruppe som har utredet dette behovet, som grunnlag for sitt anslag. Et stort flertall i arbeidsgruppen la imidlertid til grunn et behov på 110 hjerteoperasjoner pr. 100.000 innbyggere. Disse medlemmer forutsetter at arbeidsgruppens anslag legges til grunn, så lenge departementet ikke nærmere begrunner sitt lavere anslag over behovet for hjerteoperasjoner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at antall behandlede pasienter ved Rikshospitalet har hatt en betydelig nedgang fra 1993 til 1994. Sengeutnyttelsen ligger på 79,8 %. Til sammenligning har de andre regionsykehusene langt over 90 % kapasitetsutnyttelse. Stortinget har likevel vedtatt å øke behandlingskapasiteten utover det som lå til grunn når vedtak om bygging av Nytt rikshospital ble gjort. Det ble også flertall for å legge nytt intervensjonssenter til Rikshospitalet. Disse medlemmer var imot en slik utbygging og ønsket å se dette i sammenheng med de andre regionsykehusene for å fordele spisskompetanse også til andre regioner. Disse medlemmer tar til etterretning at Senterpartiets syn ikke førte fram ved stortingsbehandlingen, men mener at senteret bør kunne innpasses innenfor vedtatt utbyggingsplan. Disse medlemmer går derfor imot bevilgning på 22 mill. kroner til ny utbygging.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er kjent med at Rikshospitalet i dag benytter medisinsk-teknisk utstyr som nærmer seg en alder på 20 år, og som stadig har driftsstans. Dette medfører utrygghet og kan også medføre farlige situasjoner i pasientbehandlingen. Det årlige tilskudd til Rikshospitalet for vedlikehold og utskifting av medisinsk-teknisk utstyr er på ingen måte i takt med behovet for utskifting av gammelt utstyr.

       Dette medlem stiller seg uforstående til at så gammelt medisinsk-teknisk utstyr som også er akterutseilt rent medisinsk-teknisk i forhold til utviklingen, tenkes flyttet til det nye Rikshospitalet. Det må etter dette medlems mening være mer fornuftig at man i perioden frem til utflytting prøver å skifte ut maksimalt av det medisinsk-tekniske utstyret som i dag er gammelt og lite driftssikkert.

       Dette medlem mener at Rikshospitalet som har landsdekkende tunge behandlingsfunksjoner som eksempelvis organtransplantasjon, må få styrket sitt utstyrsbudsjett for 1996.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 735 Statens senter for epilepsi

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 foreslås det bevilget 100,9 mill. kroner for 1996 mot 109,4 mill. kroner i 1995 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1995 110,4 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at den nye barneavdelingen vil bli tatt i bruk i 1996, noe som vil samle virksomheten for barn. Komiteen mener det er positivt om kapasiteten for operativ behandling av epilepsi kan økes. Arbeidet med metodeutvikling og forskning må intensiveres. Det er interessant at den modell SSE har utviklet for psykologisk behandling av epileptiske anfall, har fått anseelse internasjonalt.

       Komiteen har merket seg det produktivitetskutt som er foretatt i bevilgningene på post 01 og 11. Det er vanskelig å se hvordan dette skal kunne gjennomføres uten å redusere aktiviteten når det samtidig påpekes fra SSE at det mangler nær 7 mill. kroner for å kunne ha lønn til å besette en rekke ubesatte stillinger. Komiteen vil be departementet om nødvendig komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett dersom ventetiden på behandling blir økt som følge av budsjettsituasjonen.

Kap. 737 Barnesykehus

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 foreslås det bevilget 44,3 mill. kroner for 1996 mot 42,8 mill. kroner i 1995.

       Komiteen viser til vedtak ved behandlingen av Innst.S.nr.165 (1994-1995) der Stortinget ba Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 å legge frem forslag til at Geilomo Barnesykehus, Voksentoppen senter for astma og allergi, Hokksund Barnesykehus, Glittre lungesykehus, Granheim lungesenter og Modum Bads nervesanatorium i sin helhet eller hovedsakelig finansieres direkte over folketrygden. Det heter videre i vedtaket at det bør vurderes å opprette medisinsk faglige inntakskomiteer ved institusjonene. I budsjettproposisjonen, St.prp. nr. 1 (1995-1996) for Sosial- og helsedepartementet, har departementet foreslått at 70 % av kurprisen for behandling ved barnesykehusene skal betales direkte over folketrygden, mens 30 % av kurprisen fortsatt blir en fylkeskommunal andel ved bruk av institusjonene.

       Komiteen mener at med en egenandel på 30 % for fylkeskommunene ved bruk av barnesykehusene, vil det fortsatt være slik at det blir økonomien i den enkelte fylkeskommune som styrer utnyttelsen av den spesialkompetanse som finnes ved nevnte institusjoner.

       Komiteen går derfor inn for en finansieringsordning hvor staten finansierer 90 % av prisen for behandling ved barnesykehusene, og at den fylkeskommunale andelen reduseres til 10 %. Komiteen mener det er viktig å opprettholde en egenbetaling fra fylkene for å understreke fylkenes fortsatte ansvar for disse pasientgruppene.

       Komiteen forutsetter at barnesykehusene finansiert over kap. 737 oppretter medisinsk-faglige inntakskomiteer slik at det er det medisinske behovet som avgjør behandlingssted, og slik at fylkene ikke kan fraskrive seg ansvaret for å gi disse pasientgruppene et tilbud i hjemfylkene når de ikke har medisinsk behov for den spesialiserte kompetanse disse institusjonene gir. Det forutsettes en felles inntakskomité i regi av Voksentoppen for søknader om opphold ved Geilomo og Voksentoppen og behandlingsreiser til utlandet for barn med astma eller lungesykdom.

       Komiteen vil understreke at dette ikke er til hinder for at fylkene selv vurderer hvilke pasienter de søker behandling for.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Geilomo Barnesykehus, Voksentoppen senter for astma og allergi og Hokksund Barnesykehus finansieres med 90 % fra folketrygden og 10 % fra fylkeskommunene. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag:

       « I 1996 skjer inndekning av statens refusjon til Geilomo Barnesykehus, Voksentoppen senter for astma og allergi og Hokksund Barnesykehus ved tilsvarende kutt i rammene til fylkeskommunene uansett tidligere bruk av institusjonene. Fra og med budsjettet for 1997 forutsettes statens refusjon til sykehusene finansiert uten kutt i rammene til fylkeskommunene. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag om at inndekning av de reduserte inntekter skjer ved å redusere rammeoverføringene til fylkene der det tas utgangspunkt i fylkenes faktiske bruk av institusjonene og kostnader pr. innbygger.

Kap. 739 Andre utgifter

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 foreslås det bevilget 139,2 mill. kroner for 1996 mot 198,8 mill. kroner i 1995 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1995.201,6 mill. kroner.

Post 63 Tilskudd til utbygging av økt behandlingstilbud m.v.

       Komiteen merker seg at ryggprosjektene beholdes som et eget tiltak i en forsatt forsøksordning under dette kapittels post 63 med en bevilgning på 20 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at tilskuddet på denne posten hittil i hovedsak har omfattet en forsøksordning med ventelisteprosjekter hvor man forsøker å få pasienter raskere gjennom behandlingskøene, samt ryggprosjekter for å utvikle nye behandlingsmetoder.

       Flertallet merker seg at bevilgningen som omfatter ventelisteprosjektene, ikke videreføres under denne posten, men sees i sammenheng med styrkingen av bevilgningen øremerket til økt pasientbehandling og en stykkprisordning for utvalgte diagnosegrupper på kap. 760 post 65.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er tilfreds med de positive resultater departementet kan vise til. Disse medlemmer ber om at de positive erfaringene fra forsøksordningen med ventelisteprosjekter utnyttes i de øremerkede tilskuddsordningene over kap. 760 post 65.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at det foreslås at den del av bevilgningen som omfatter ventelisteprosjekter, vel 70 mill. kroner, ikke videreføres idet det vises til styrkingen av bevilgningen under kap. 760 post 65. Disse medlemmer kan ikke se at bevilgningen til økt pasientbehandling under kap. 760 innebærer noen vesentlig styrking.

       Disse medlemmer vil påpeke at når forsøksordningen med overføringer fra sykepengekapitlet til utvidelse av behandlingskapasiteten ved somatiske sykehus ikke foreslås videreført, kan resultatet bli en reell nedgang i sykehusenes behandlingskapasitet. Disse medlemmer kan ikke støtte dette. Når evalueringen av prosjektene dessuten har vist til dels betydelige innsparinger i sykepengeutbetalinger, bør dette etter disse medlemmers oppfatning lede til den konklusjon at forsøksordningen kan videreføres. Disse medlemmer vil derfor foreslå at bevilgningen på 70 mill. kroner opprettholdes og fremmer følgende forslag:

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Barn med astma eller lungesykdom

       Når det gjelder behandlingsreiser for barn med astma eller lungesykdom, viser komiteen til Innst.S.nr.165 (1994-1995) hvor det foreslås at det opprettes en medisinsk-faglig komité som vurderer hvilke pasienter som har behov for henholdsvis behandlingsreiser eller opphold på Geilomo eller Voksentoppen. Det antas at ledelsen ved Voksentoppen bør lede arbeidet slik de hittil har gjort for behandlingsreisene.

Evaluering av tilbudet

       Komiteen har merket seg at departementet, til tross for en viss skepsis fra Helsetilsynet om nytten av utenlandsbehandlingen for voksne revmatikere, konkluderer med at behandlingsreiser så vel for barnegruppene som for de voksne bør opprettholdes. Komiteen slutter seg til dette. Man kan ikke kreve varig forbedring eller kurativ effekt hverken innenlands eller utenlands for disse kronikerne. Den uomtvistede psykososiale nytten av reisene må ikke undervurderes og bidrar også til at flere kan holde seg i arbeid og unngå å bli uførepensjonert. Det er dessuten av betydning at behandlingstilbudene er meget rimelige i forhold til opphold ved norske helseinstitusjoner.

       Når det gjelder spørsmålet om videreføring av behandlingsreisene utover dagens ordning som gjelder til 1997, opplyser departementet at det vil komme tilbake til spørsmålet i budsjettet for 1997. Komiteen kan vanskelig se at det er grunn til å skape usikkerhet om fremtiden for behandlingsreisene etter en så positiv vurdering som departementet har konkludert med om nytten av tilbudet. Komiteen vil derfor foreslå at tilbudet gjøres permanent etter utløpet av 1996. Komiteen forutsetter en løpende vurdering av de ulike sider ved behandlingsreisene i forbindelse med behandlingen av de årlige budsjettene.

Egenbetaling

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil be departementet vurdere utvidelse av behandlingskapasiteten med grunnlag i egenbetalingen.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at departementet mener egenbetalingen på 75 kroner pr. dag for voksne behandlingsreisende ikke bør økes på det nåværende tidspunkt. Dette flertallet viser til merknader fra en enstemmig komité i B.innst.S.nr.11 (1994-1995) hvor Regjeringen ble bedt om å vurdere en mer lik egenandel for behandlingsreiser til utlandet og tilsvarende behandlingstilbud i Norge. Dette flertallet vil avvente eventuelle endringer i egenbetalingen inntil Regjeringens vurdering foreligger på bakgrunn av Brukerbetalingsutvalgets innstilling som også vil omhandle egenandelsnivået for behandlingstilbudene på dette området.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet har merket seg at departementet mener egenbetalingen på kr 75 pr. dag for voksne behandlingsreisende ikke bør økes på det nåværende tidspunkt. Disse medlemmer har også merket seg at departementet heller ikke i årets proposisjon har tatt til følge komiteens enstemmige krav om vurdering av en mer lik egenandel for behandlingsreiser til utlandet og tilsvarende behandlingstilbud i Norge. Disse medlemmer antar at det kan ha sammenheng med at det er ytterst vanskelig å forsvare så store forskjeller som det faktisk er. Enkelte opptreningsinstitusjoner i Norge krever overhodet ikke egenbetaling, hverken av pasientene eller pårørende/ledsagere, mens de fleste innenlandske opptreningsinstitusjoner har en egenandel på mellom 200 og 300 kroner dagen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti kan ikke være med på å innføre nye egenandeler for viktige helseinstitusjoner som i dag ikke har en slik « sykdomsskatt ». Pasienter må ikke bli skadelidende for et fra før av urettferdig system.

       Sosialistisk Venstreparti sitt helsepolitiske mål er å bygge ned den etterhvert så omfattende bruken av egenandeler i helsevesnet - ikke øke dem.

       Dette medlem mener at nødvendig behandling, pleie og omsorg bør finansieres gjennom et rettferdig og progressivt skattesystem - og ikke i stadig større grad belastes dem som er syke. Dette har vært en viktig del av den velferdspolitiske tenkningen som velferdsstaten er bygd opp rundt. En mer liberalistisk tenkning rundt finansieringen av helsetjenestene, der enkeltindividet framfor samfunnet blir satt i fokus når regninga for nødvendige helsetjenester og medisiner skal betales, strider mot de helsepolitiske mål Sosialistisk Venstreparti har for en trygg og rettferdig velferdsstat for alle.

       Dette medlem vil for øvrig støtte proposisjonens forslag om ikke å øke egenandelen ved behandlingsreiser til utlandet.

Vurdering av nye behandlingssteder

       Komiteen har merket seg at det planlegges en prøvegruppe for pasienter med psoriasis til Eilat i 1996. Komiteen er enig i dette.

Post 75 (ny) Tilskudd til kjøp av ekstra behandlingskapasitet

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser dessuten til Innst.O.nr.11 (1990-1991) der et stort flertall i komiteen sluttet seg til at forsøket med å bruke sykepengebevilgningen til å redusere ventelistene også kunne utvides til å kjøpe behandlingskapasitet utover ordinær driftstid i offentlige sykehus eller i godkjente, private institusjoner. Disse medlemmer foreslår at dette legges til grunn for tildeling eller søknader om bruk av bevilgningen på denne posten.

       Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 2650 post 70 Sykepenger for arbeidstakere m.v. reduseres med 100 mill. kroner og at det bevilges 100 mill. kroner på kap. 739 post 75 (ny) Tilskudd til kjøp av ekstra behandlingskapasitet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag under kap. 760.

Kap. 741 Statens klinikk for narkomane

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 foreslås det bevilget 21,6 mill. kroner for 1996 mot 19,3 mill. kroner i 1995 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1995 19,0 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at departementet arbeider for at den kompetanse og de ressurser som i dag finnes ved Statens klinikk for narkomane, skal videreføres innenfor det fylkeskommunale behandlingsapparatet. Komiteen har også merket seg at Stortinget vil få en nærmere orientering om status for dette arbeidet så snart fylkeskommunene Oppland, Hedmark, Akershus, Buskerud og Oslo har vurdert sitt behov for kompetansen ved klinikken.

       Komiteen vil imidlertid understreke at denne prosessen ikke må føre til at det samlede behandlingstilbudet for narkomane blir svekket.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader til dette kapitlet i de seinere års budsjettinnstillinger.

Kap. 742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 foreslås det bevilget 14,8 mill. kroner for 1996 mot 13,8 mill. kroner i 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres og Senterpartiets merknad i B.innst.S.nr.11 (1994-1995) om at utgiftene til kontrollkommisjonene øker meget sterkt, til tross for at antall behandlingsplasser er redusert, og at det er ressursknapphet innenfor behandlingsapparatet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke har fulgt opp anmodningen om å gjennomgå dimensjoneringen av kontrollapparatet og påse at utgiftene holdes på et rimelig nivå. Disse medlemmer mener det er viktig å dempe utgiftsnivået på kontrollarbeidet i forkant for at bevilgningen kan komme til å måtte øke etter hvert som antall institusjonsplasser bygges opp igjen.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag om å redusere post 01 med 4 mill. kroner og post 11 med 1 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern

       Det foreslås bevilget 63,3 mill. kroner for 1996 mot 71,3 mill. kroner i 1995.

       Komiteen mener det er viktig at en bygger videre på den kunnskapen en har fått gjennom de ulike prosjekter i handlingsplanen for stimulering av psykisk helsevern og mental helse. Komiteen viser spesielt til forsøket med unge schizofrene ved Molde psykiatriske sykehus avdeling Hjelset, der det viste seg at med noe mer ressurser og annen organisering kunne en oppnå store bedringer i behandlingen. Det ble lagt vekt på samarbeid med hjemkommunen og de pårørende. Pasientene ble fulgt opp etter at de kom tilbake til hjemkommunen, også med kompetanse overfor primærkommunens hjelpeapparat. Dette kan stå som et eksempel på hvordan en ønsker at det psykiske helsevernet skal fungere.

       Komiteen mener det må satses på desentraliserte utdanningsopplegg, der ulike profesjoner får mulighet til å skaffe seg spesialkompetanse innen psykiatri, gjerne gjennom stipendordninger slik det praktiseres i enkelte fylkeskommuner og/eller kommuner.

       Komiteen mener det må legges opp til et utdanningsopplegg som muliggjør kombinasjon mellom utdanning og arbeid.

       Komiteen vil fremheve behovet for en sammenhengende behandlingskjede og samarbeid mellom ulike aktører innenfor psykisk helsevern for å få en mest mulig funksjonell arbeidsdeling.

       Komiteen mener det er viktig å sørge for økt samarbeid mellom psykisk helsevern, rusomsorg og barnevern. Komiteen viser til VEPS-prosjektet - Videreutvikling og etterutdanning innen psykisk helsevern og sosiale tjenester - som gir en felles etterutdanning for disse fagfeltene. Komiteen mener det er nødvendig med en sterkere satsing på tverretatlig utdanning for å bedre tiltak for folk med psykiske lidelser.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, vil understreke at en sterkere satsing på psykisk helsevern også vil være avhengig av kvalifisert personale både i 1. og 2. linjetjenesten.

       Flertallet foreslår derfor en styrking av kap. 743 post 70 med 15 mill. kroner. Av disse avsettes 10 mill. kroner til styrking av utdanningssiden innenfor psykiatrien, og 5 mill. kroner til opplysnings- og forskningsarbeid.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at Regjeringen reduserer bevilgningene til handlingsplan for stimulering av psykisk helsevern med nesten 8 mill. kroner, slik at den reelle økningen til psykiatri på årets budsjett er på 82 mill. kroner i forhold til Revidert nasjonalbudsjett for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at dette er en tiendedel av hva Rådet for psykisk helse mener er nødvendig for å avhjelpe krisen i psykiatrien.

       Disse medlemmer foreslår en styrking av kap. 743 post 70 med 40 mill. kroner for å øke utdanning av personell til psykisk helsevern. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Subsidiært vil disse medlemmer støtte forslaget fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet om å øke kap. 743 post 70 med 15 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er uforsvarlig store mangler på fagfolk og behandlingsplasser innenfor det psykiske helsevern. Disse medlemmer mener derfor at tilgjengelige midler bør konsentreres om økt behandlingskapasitet og finner det derfor nødvendig å redusere noe på utredninger, kurs og konferanser. Disse medlemmer foreslår derfor post 60 redusert med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag under kap. 760 og kap. 761.

Kap. 750 Statens legemiddelkontroll

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 foreslås det bevilget 50,7 mill. kroner for 1996 mot 44,0 mill. kroner i 1995.

       Komiteen vil i likhet med i fjor understreke SLK sitt store kontrollansvar i og med EØS-avtalens virkninger på kontroll og handel med legemidler. Det er viktig at brukergruppene får nødvendig og nøyaktig informasjon om de preparatene som er tilgjengelige i Norge, og at denne kunnskapstilgangen er produsentuavhengig, à jour, pålitelig og lett tilgjengelig.

       Komiteen har merket seg SLK sine intensjoner om kortere behandlingstid, og mener det er positivt i forhold til dagens situasjon der enkelte behandlingssaker synes å ta svært lang tid.

       Ved forrige budsjettbehandling uttrykte komiteen tilfredshet ved at det var utarbeidet norske retningslinjer for godkjenning av naturlegemidler. Imidlertid synes det å være mye som er uavklart innenfor dette spektret av preparater, og komiteen vil be om at man får en avklaring som kan gi ryddigere forhold når det gjelder kontroll med og godkjenning av naturmidler/naturlegemidler.

       Komiteen vil i forbindelse med bruken av legemidler på blå resept, påpeke at det er nødvendig med en grundig gjennomgang av dette området. Eventuelle endringer må vurderes nøye og i en helhet, og det er derfor ønskelig at Stortinget får seg forelagt en samlet vurdering av dette forholdet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at EØS-avtalens virkning når det gjelder bortfall av kravet om behovsprøving av nye preparater, må føre til skjerpet overvåkning og kontroll. Spesielt må dette gjelde for nye medikamenter der en har begrenset viten om effekt og eventuelle bivirkninger. Den økte pågangen av nye legemidler sammen med adgangen for parallellimport pålegger SLK et stort ansvar og arbeid.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil peke på at de offentlige utgiftene til kontroll, informasjon og distribusjon av legemidler øker kraftig. Til tross for dette er behandlingstiden for godkjenning av nye preparater svært lang, og tilgjengeligheten til - og informasjon om - legemidler ikke god nok. Det er behov for en godt fungerende og profesjonell legemiddelkontroll som behandler søknader innenfor fastsatte tidsrammer, og som også kan fungere som rådgiver overfor norsk farmasøytisk industri. Selv om de offentlige utgiftene dekkes inn ved spesialavgifter, medfører kostnadene høyere utgifter både for brukere og det offentlige.

       Disse medlemmer har merket seg at den gjennomsnittlige saksbehandlingstid for alle saker var på 15 måneder i 1994. EU har et krav om maksimal behandlingstid på 7 måneder. Den lange behandlingstiden medfører at norske pasienter får et dårligere legemiddeltilbud, og lang behandlingstid medfører at antall søknader om bruk av uregistrerte preparater er høy. Disse medlemmer har merket seg legemiddelkontrollens målsetning om å ivareta forbrukernes og helsepersonalets behov for effektive og sikre legemidler og bidra til riktig, rasjonell og økonomisk legemiddelbruk. Det innebærer at nye og mer effektive legemidler med dokumentert helseøkonomisk gevinst må sikres en prioritert behandling i tråd med kjente kriterier, slik at samfunnet og pasientene så raskt som mulig kan dra nytte av forbedringene. Det er derfor nødvendig å komme frem til nye rutiner, større konsentrasjon om kjerneoppgavene og en annen arbeidsdeling mellom aktørene i legemiddelmarkedet.

       For den norske legemiddelbransjen har den lange registreringstiden uheldige konsekvenser. Selv om EØS-avtalen foreløpig dessverre ikke gir adgang til informasjonsutveksling eller faglig samarbeid mellom Norge og EU-land på legemiddelområdet, må det være mulig å dra praktisk nytte av det godkjenningsarbeidet som foregår i EU, slik at saksbehandlingen i Statens legemiddelkontroll kan forenkles.

       Disse medlemmer foreslår å forenkle saksbehandlingen og redusere dobbeltarbeid, og foreslår å redusere bevilgningen med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

Kap. 751 Apotekvesenet

       Det foreslås bevilget 58,2 mill. kroner for 1996 mot 57,6 mill. kroner i 1995.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen har etterkommet komiteens ønske om å få en samlet gjennomgang av problemstillingene knyttet til omsetning av legemidler og apoteknæringen.

       Komiteen finner det best at dette saksområdet blir lagt fram for Stortinget som egen sak. Med det stadig økende tilbud og utvalg av medikamenter, er det viktig at omsetningen av legemidler foregår under betryggende forhold.

       Komiteen vil understreke viktigheten av å overvåke virkningene av tilskuddsomleggingen til apotek. Komiteen støtter Regjeringens syn i at statens tilskudd først og fremst skal være øremerket utkantapotek med liten omsetning og apotek som utfører bestemte samfunnsfunksjoner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, mener det fortsatt må være ei målsetting at brukere over hele landet sikres forsvarlig medisintilgang og medisiner til ens pris. Flertallet sier seg tilfreds med at Regjeringen går inn for å beholde systemet med fraktutjevning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er svært betenkt over salg av legemidler på postordre med tanke på feilbruk av medisiner. Men vurderingen av dette vil disse medlemmer komme tilbake til ved behandling av legemiddelmeldinga.

       Disse medlemmer mener det er viktig å se på svakheter i dagens legemiddelomsetning for å finne løsninger for å bedre denne. Det er alarmerende at hver 7. sykehusseng er opptatt av mennesker som er innlagt pga. skader/bivirkninger av medikamentbruk. Det er derfor svært viktig at legemiddelomsetning foregår under kyndig veiledning. Spørsmål knyttet til dette vil disse medlemmer ta bredere opp ved behandlingen av legemiddelmeldinga.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at apotekvesenet er preget av omfattende reguleringer som går langt utover det som er nødvendig av helsemessige årsaker. Med et så sterkt preg av planøkonomisk drift blir det stadig nødvendig med nye reguleringer for å bøte på uheldige virkninger, og for å holde tritt med utviklingen. Reguleringene fører til mindre effektiv drift og medfører et betydelig administrativt arbeid. Selv om hoveddelen av det administrative arbeidet finansieres av apotekene selv, gir de seg utslag i høyere medisinpriser som igjen betales av kundene og det offentlige.

       Norsk Apotekerforening og de enkelte apotek har betydelig farmasøytisk kompetanse som bør utnyttes bedre. En nedgang i egenfremstilte legemidler og en mer rasjonell drift medfører at det bør være rom for nye oppgaver i apotekene. Dette kan skje ved at apotekene gis større ansvar når det gjelder ekspedering av synonyme preparater, slik Regjeringen legger opp til. Dersom apotekene skal ha et større ansvar for dette, bør de også ha større ansvar for å utvikle produsentuavhengig legemiddelinformasjon. På dette området bør apotekene og Norsk Apotekerforening også kunne overta storparten av det informasjons- og veiledningsarbeidet som det offentlige i dag driver, mot kompensasjon. Som et ledd i arbeidet med å unngå dobbeltarbeid og bruke kompetansen i apotekene bedre, bør også det offentlige redusere sitt arbeid med legemiddelstatistikk, og kjøpe disse tjenestene av apotekene.

       Disse medlemmer har merket seg at den nye apotekplanen tar sikte på en gradvis reduksjon av apotek i byene til fordel for en bedre geografisk fordeling av apotekene. Med det tilskuddssystemet som i dag er utviklet, er det unødvendig å begrense antall apotek i sentrale strøk. En slik begrensning vil også redusere den priskonkurransen det nå er lagt opp til. Disse medlemmer mener at apotekplanen bør avløses av fri etableringsrett for apotek. Myndighetene bør konsentrere sitt arbeid med å sikre apotekdekning i strøk der det er dårlig kundegrunnlag, samt å sikre høy faglig standard ved alle apotek. Videre bør de offentlige reguleringene ved overdragelse og investeringer reduseres.

Kap. 760 Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste

       Det foreslås bevilget 5.352,3 mill. kroner for 1996 mot 4.759,6 mill. kroner i 1995 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1995 5.059,6 mill. kroner.

       Komiteen mener det er nødvendig med en nasjonal plan for utdanning av helsepersonell, slik at vi nå og i fremtiden ikke får en underdekning av helt nødvendig fagkompetanse. Endringer i sykdomsbilde og alderssammensetning vil ha stor betydning for etterspørsel etter ulike typer helsepersonell. Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en nasjonal plan for utdanning av helsepersonell, slik at utdanningskapasiteten står i forhold til forventet behov. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det har vært vekst både i ressurstilgang og behandlingskapasitet de siste årene, men på tross av dette viser ventelistetall at mange må vente for lenge på behandling. Dette har bl.a. sammenheng med nye og bedre behandlingsformer, slik at stadig flere ser en mulighet for å få behandling.

       Flertallet har videre merket seg at det stilles økte midler til rådighet for refusjon av poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v., tilskudd til pasientbehandling, rehabilitering m.m., helseregionale samarbeidstiltak og utprøvende behandling.

       Flertallet har også merket seg at Sosial- og helsedepartementet ved fastsettelse av tilskudd for 1995 og 1996 til regionsykehuseierne har gitt kompensasjon av merutgifter til klinisk utdanning av medisinske studenter, og at tilskuddene trappes opp i 1996 i forbindelse med økning i studentkullene.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at alle ledd innenfor helse- og sosialsektoren må styrkes for å få til et bedre og raskere behandlings- og omsorgstilbud. Andrelinjetjenesten som fylkeskommunene har ansvar for, er i den sammenheng et spesielt viktig ledd i behandlingskjeden, og det er derfor viktig at pasientbehandlingen prioriteres på dette nivået.

       Dette flertallet mener at Regjeringens opplegg ikke gir de økte ressurser som er nødvendig, bl.a. fordi Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder de påplusninger Stortinget sørget for i Revidert nasjonalbudsjett for 1995, og derfor ikke tilfører friske midler i en slik størrelsesorden som Regjeringen presenterer i sin markedsføring av statsbudsjettet for 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at flertallet bestående av Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i forbindelse med B.innst.S.nr.12 (1995-1996) gikk inn for å øke utdanningskapasiteten av helsepersonell. Forslaget innebærer at det blir opprettet 75 nye studieplasser ved embetsstudiet i medisin, 12 nye studieplasser på 1. avdeling og 12 studieplasser på 2. avdeling ved embetsstudiet i psykologi. Regjeringen ble i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett for 1995 bedt om å opprette studieplasser innen vernepleie, fysioterapi, radiografi, sykepleie og å øke utdanningskapasiteten av spesialsykepleiere og annet fagpersonell det er stor mangel på.

       Disse medlemmer viser til at på landsbasis er mer enn hver fjerde stilling for spesialsykepleiere i anestesi-, operasjons- og intensivsykepleie ubesatt eller besatt av andre enn spesialsykepleiere. Disse medlemmer mener det er behov for en vurdering av dagens utdanningsform for spesialistutdanningen innen sykepleie, for å oppnå høyere utdanningskapasitet og bedre forutsigbarhet i forhold til antall studieplasser fra år til år.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996), der det heter:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet kan vanskelig se at det i realiteten er noen økning i tilskuddet til pasientbehandling når en tar utgangspunkt i at Stortinget ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett økte bevilgningen med 250 mill. kroner. Dessuten foreslår Regjeringen å redusere bevilgningen over kap. 739, post 63 Tilskudd til utbygging av økt behandlingstilbud med 70 mill. kroner. Samlet ser det ut som Regjeringen, som hevder at budsjettet innebærer en kraftig økning av sykehusbudsjettene, i stedet reduserer budsjettet og dermed øker køene og ventetiden.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at noen av problemene i helsesektoren skyldes mangel på helsepersonell med nødvendig fagkompetanse. Etterspørselen etter slikt personell i framtida henger sammen med utvikling på det medisinske og medisinsk-tekniske området, utvikling av sykdomsbilde, alderssammensetning og framtidig organisering og strukturering av helsetjenestene. Disse medlemmer er kjent med at utdanningskapasiteten av helsepersonell har økt betydelig, og dermed må en kunne forvente økt tilgang på fagpersonell, selv om det nå synes å være betydelig underdekning.

       Disse medlemmer er kjent med at det er i gang arbeid med handlingsplaner for utdanning av ulike helsefaggrupper basert på antatt framtidig behov. Disse medlemmer finner det tjenlig at dette arbeidet fullføres og kompletteres i en samlet handlingsplan.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber om at departementet i de årlige budsjettproposisjonene framlegger en oversikt over antall nyutdannet helsepersonell innenfor de ulike helseprofesjonene, inkludert rekruttering fra utdanning i utlandet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at de foreslår å opprettholde tilskuddet over kap. 739 post 63 med 70 mill. kroner og dessuten øke dette kapitlet med henholdsvis 330 mill. kroner og 1 mrd. kroner.

       Disse medlemmer mener et annet finansieringssystem der en kombinerer rammebudsjett med en generell stykkprisfinansiering såvel for inneliggende som poliklinisk behandlede pasienter, og fritt sykehusvalg, ville gitt sykehusene det incentiv de ber om for å øke pasientbehandlingen og redusere køer og ventetid. I et slikt system ville pasientene bli en inntektskilde og få langt større innflytelse. De kunne belønne god og straffe dårlig kvalitet og service. Disse medlemmer har merket seg at dette synet støttes av mange pasientorganisasjoner såvel som faggrupper innenfor helsevesenet. Stortingsflertallet sluttet seg dessverre ikke til Høyres forslag ved behandlingen av Innst.S.nr.165 (1994-1995). Det ble til slutt bare vedtatt å utprøve en stykkprisordning for utvalgte diagnosegrupper. Disse medlemmer har på denne bakgrunn med stor interesse merket seg at Regjeringen mener « det er en svakhet ved dagens finansieringssystem at sykehusene mangler økonomiske incitamenter til aktivt å ta i bruk ventelistesystemet som styrings- og prioriteringsverktøy... ». Det er uforståelig at Regjeringen i stedet for å innføre et generelt stykkprisforsøk, foreslår opprettet enda et nytt tilskudd som for det første skal utbetales til de fylkeskommuner som innfrir ventetidsgarantien, og for det andre fordeles til fylkeskommunene etter objektive kriterier. Hvordan dette kan oppfylle ønsket om å innføre økonomiske incitamenter til dem som oppfyller ventelistegarantien, er vanskelig å forstå. Disse medlemmer vil dessuten hevde at tilskuddet tvert imot kan føre til at de fylkeskommuner som er mest restriktive med å sette folk på venteliste, blir vinnere i et slikt system. Utforming av stykkprisfinansiering for diagnosegrupper der det er størst problemer med å oppfylle ventelistegarantien, kan også føre til at problemene flyttes til område etter område. Bare en generell stykkprisfinansiering kan hindre dette.

       Disse synspunktene styrkes av rapporten « Ventelistegarantien - kontroll og oppfølging » som bl.a. påpeker at indikasjonene for å gi pasientene ventetidsgaranti varierer sterkt fra sykehus til sykehus, og at det derfor kan reises spørsmål om garantien overfor disse pasientene fungerer som en rettferdig prioriteringsordning. Slike forhold understreker også behovet for den nye ventelistegarantien. Den vil i praksis føre til at de aller fleste som trenger sykehusbehandling, vil få rett til det innen hhv. 3 og 6 måneder. Innvendingene mot dagens ventelistegaranti fra mange innenfor helsevesenet som finner det vanskelig - og etisk problematisk - å skille mellom hvem som skal få garanti og hvem som ikke skal få det, vil dermed forsvinne.

       Disse medlemmer går derfor mot å opprette et nytt tilskudd på 100 mill. kroner som skal utbetales til de fylkeskommuner som innfrir ventetidsgarantien, men vil ikke motsette seg forslaget om å bevilge 35 mill. kroner til en stykkprisordning for utvalgte diagnosegrupper. Dette er en oppfølging av Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av helsemeldingen. Disse medlemmer vil i tillegg foreslå at det bevilges 30 mill. kroner til generelle stykkprisforsøk i enkelte helseregioner som kan søke om å være prøveregion for stykkprisfinansiering.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til Senterpartiets alternative budsjett vedrørende kap. 572, Utgiftsutjevnende tilskudd til fylkene, der det foreslås at det bevilges 300 mill. kroner utover Regjeringens forslag til fylkeskommunene. Disse midlene forutsettes brukt til økt pasientbehandling.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har som overordnet mål for den fylkeskommunale helsetjeneste at kapasiteten skal økes i 1996 for å redusere ventelistene. Fremskrittspartiet vil videre på lokalplan og i de respektive fylkesting sterkt motsette seg den planlegging som foregår for å legge ned flere veldrevne somatiske sykehus og dermed også somatiske sykesenger som vil kunne redusere kapasiteten i det fylkeskommunale helsetilbudet.

       Dette medlem vil peke på at nærheten til sykehusene gir trygghet både for pasienten og pasientens pårørende og dermed bedrer kvaliteten på behandlingen.

       Dette medlem beklager å måtte konstatere at Regjeringen med sin svært minimale påplussing til fylkeshelsetjenesten i budsjettproposisjonen for 1996 ikke synes å ha tatt på alvor den bebudede økte ressurstilgang for helse- og omsorgssektoren St.meld. nr. 50 (1993-1994) la opp til og som en enstemmig sosialkomité understreket nødvendigheten av for å redusere helse- og omsorgskøene.

       Den bevilgningstakten Regjeringen legger opp til i den foreliggende budsjettproposisjonen, vil etter dette medlems mening føre til en ytterligere økning av både de prioriterte og de uprioriterte helsekøene. Samme situasjon vil en også oppleve i det kommende år innen omsorgssektoren.

       Dette medlem vil vise til at om en tar bort de overførte tilleggsbevilgningene som ble gitt i Revidert nasjonalbudsjett, er påplusninger til helse- og omsorgssektoren i det foreliggende budsjettforslaget uforskammet lave.

       Dette medlem er kjent med at departementet legger et sterkt press på fylkeskommunene når det gjelder å endre sin sykehusstruktur, med den konsekvens at et betydelig antall somatiske sykehus planlegges nedlagt eller omorganisert til sykestue/førstehjelpsstasjoner.

       Dette medlem er kjent med at flere fylkeskommuner i det forberedende budsjettarbeidet for 1996 planlegger å redusere driften ved et stort antall sentralsykehus og lokalsykehus. Dette medlem vil i denne forbindelse vise til de opplysninger som er gitt fra Haukeland regionsykehus hvor det ikke finnes dekning for å opprettholde nåværende drift med de bevilgninger som er forespeilet sykehuset.

       Dette medlem vil sterkt understreke at rasjonalisering og effektivisering i norske sykehus i dag har nådd en grense som ikke kan overskrides uten at dette vil gå utover kvaliteten på behandlingen til den enkelte pasient.

       De fleste medisinske avdelinger ved norske sykehus har i dag et alvorlig problem med gangpasienter, og enkelte steder utgjør gangpasientene bortimot 30 % av det normale sengetall. Det sier seg selv etter dette medlems mening at disse forhold er uverdige når man må plassere alvorlig syke og døende pasienter i en korridor. Dette skjer samtidig som de medisinske avdelingene føler seg tvunget til å skrive ut pasientene langt tidligere enn forsvarlig, noe som gjenspeiler seg i en sterkt økende reinnleggelse av medisinske pasienter i våre sykehus. Dette medlem vil hevde at det grunnet effektivisering drives rovdrift på vårt helsepersonell.

       Dette medlem viser ellers til sine merknader i Innst.S.nr.165 (1994-1995) - innstilling til Helsemeldingen - der dette medlem gikk inn for at det ble opprettet flere avtalehjemler for privatpraktiserende spesialister. Dette medlem er kjent med at et relativt stort antall utdannede legespesialister på ulike felt i dag tjenestegjør i ulike andre typer stillinger, som eksempelvis kommuneleger, tilsynsleger, bedriftsleger osv. Dette skjer fordi der ikke er stillingshjemler nok i våre sykehus for ansettelse av det antall spesialister som årlig ferdigutdannes. Når situasjonen dessverre er slik at mange spesialiststillinger i våre sykehus står tomme, skyldes ikke dette minst ordningen med Legefordelingsutvalget. Dette utvalget styres stort sett av KS, og de respektive fylkeskommunene får ikke anledning til å ansette de spesialister de har behov for, fordi enhver nyopprettelse av spesialiststillinger i våre sykehus skal godkjennes av Legefordelingsutvalget.

       For å utnytte spesialisttjenesten for leger noe bedre enn tilfelle er i dag burde det etter dette medlems mening være mulig å kombinere stillingshjemler for privatpraktiserende spesialister med avtalefestet operativ virksomhet ved det enkelte sykehus. På en slik måte kunne befolkningen få bedre tilbud på spesialisttjeneste, og spesialisten kunne få vedlikeholde sin fagkompetanse ved å kunne foreta operative inngrep ved nærmeste sykehus det var gjort avtale med. Dette medlem har ellers merket seg at dekningen av allmennlegetjenesten i øyeblikket er høyest i Finnmark med ca 800 pasienter pr. lege, mens det er dårligst i Akershus og Rogaland med hhv. 1.400 og 1.600 pasienter pr. lege. Dette understreker betydningen av at man går inn med positive tiltak når det gjelder å rekruttere leger og spesialister til våre sykehus. Dette medlem vil ellers bemerke at rekrutteringen til spesialistutdannelse for leger hemmes fordi legene når de er ferdig med sin spesialutdannelse, i mange tilfeller ikke oppnår ansettelse i norske sykehus eller får avtalehjemler for privat praksis. Dette medlem vil be departementet se på denne problematikken og fremmer forslag om å avvikle Legefordelingsutvalget. Dette medlem foreslår at Legefordelingsutvalgets virksomhet opphører. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen nedlegge Legefordelingsutvalget slik at sykehuseierne - fylkeskommunene - kan få ansette spesialister etter behov. »

Post 60 (ny) Legespesialistutdanning

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at situasjonen i helsevesenet i for stor grad preges av pasientkøer og mangel på fagpersoner. Dette er forhold som vil forverre seg dersom en ikke snarest setter inn tiltak for å øke utdanningskapasiteten. Disse medlemmer viser til økningen i antall eldre, endringer i sykdomsbildet og prognoser for enda mer prekær legemangel i løpet av de kommende tiår. I den forbindelse vil disse medlemmer vise til behandlingen av Dok.nr.8:55 (1994-1995) , der Stortinget ga tilslutning til at grunnutdanningen av leger og legespesialistutdanningen nå må prioriteres og styres bedre i forhold til framtidige behov. Disse medlemmer foreslår at det bevilges 20 mill. kroner over kap. 760 post 60 (ny) for å styrke spesialistutdanningen. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 61 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, har merket seg at målsettingen er å redusere ventetiden for poliklinisk behandling, det vil si å sørge for at alle får behandling innen ventetidsgarantiens frister.

       Flertallet har merket seg at posten er styrket med 100 mill. kroner for å nå denne målsetting.

       Komiteens medlemmer fra, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at det i dag ikke gis refusjon for polikliniske tjenester i rusmiddelinstitusjonene. Dette medfører at mange institusjoner må tenke behandling utfra kurdøgn i stedet for behandling i forhold til hva klienten faktisk trenger. Rusmiddelinstitusjonene har som regel den kompetanse som skal til for å tilby et samlet og tilpasset opplegg for hver enkelt rusmiddelmisbruker, f.eks. gjennom dagtilbud, poliklinisk tilbud, døgntilbud og familiebehandling eller i en kombinasjon av disse.

       Disse medlemmer mener finansieringsordningene må legge til rette for at rusmiddelinstitusjonene i større grad kan kombinere polikliniske tilbud og innleggelser slik det ofte gjøres ved behandling av psykiatriske pasienter. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det åpnes for at det også innføres refusjonsordning for poliklinisk behandling i rusmiddelinstitusjonene, og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre refusjonstakster for poliklinisk behandling av rusmiddelmisbrukere. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke egenandelene med 5 pst, og reduserer derfor forslaget til bevilgning under post 61 med 25 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet stiller seg skeptisk til økt satsing på poliklinisk behandling og kirurgisk dagbehandling. Sykehusene tvinges i dag grunnet økonomien til å utføre større og større kirurgiske inngrep som dagbehandling og dette har medført at vi får et stadig økende reinnleggelser også av dagpasienter. Dette medlem vil sterkt understreke viktigheten av at den enkelte pasient føler trygghet i en behandlingssituasjon.

       Dette medlem vil foreslå at post 61 reduseres med 100 mill. kroner som bør overføres som ekstrabevilgning til post 62 Tilskudd til regionsykehusene. Dette medlem begrunner denne reduksjonen på post 61 med at den polikliniske dagbehandling ved norske sykehus nå bør bremses opp slik at legene og øvrig helsepersonell får bedre tid til å ta seg av innlagte pasienter. Dette medlem finner det ikke forsvarlig at de polikliniske tjenestene som er pålagt sykehusene, bør være noen pengemaskin for sykehusene, noe tydeligvis departementet forutsetter. Dette medlem mener at det er hensynet til pasientene som går foran økonomien også ved poliklinisk behandling.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 62 Tilskudd til regionsykehus

       Komiteen har merket seg at Regjeringen i 1996 vil starte arbeidet med planlegging og etablering av ett eller flere kompetansesentra for multippel sklerose. Komiteen minner om at Regjeringen i Innst.S.nr.165 (1994-1995) også ble bedt om å vurdere å opprette et nasjonalt register for MS-rammede som et ledd i forskning og utvikling av behandlingstilbud.

       Komiteen viser til at Prosjekt RIT 2000 har bred støtte, og at prosjektet bør utredes videre. Komiteen ber om at Regjeringen legger fram for Stortinget en framdriftsplan for gjennomføringen i løpet av 1996 etter forhandlinger med fylkeskommunen, om disse forhandlingene da er sluttført.

       Komiteen vil påpeke at det er viktig at pasienter som trenger behandling på regionsykehusnivå, får slik behandling raskest mulig, og at behandlingen har høy kvalitet. Regionsykehusene skal ha høy kompetanse som andre sykehus må kunne dra nytte av. Komiteen vil understreke regionsykehusenes funksjon som universitetssykehus. Det er viktig at ikke økte krav til effektivitet i behandlingen reduserer kvaliteten på utdanningen av leger og legespesialister.

       Komiteen vil vise til at regionsykehusene står for mange brudd på ventelistegarantien. Dersom den nye ventetidsgarantien skal innfris, må kapasiteten ved regionsykehusene utvides.

       Samtidig har komiteen merket seg at det også er mange med andre typer lidelser som må vente svært lenge på behandling - pasienter som i dag ikke er gitt garantier om behandlingstid.

       Komiteen vil vise til Stortingets behandling av Helsemeldinga der et enstemmig Storting påla Regjeringa å utvide ventetidsgarantien.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at budsjettproposisjonen viser at tilskuddene under post 62 er redusert i forhold til inneværende budsjett, noe som umulig kan være korrekt når en vet hvordan regionsykehusene sliter med økonomi og er i sterkt behov for utskiftning av nedslitt medisinsk-teknisk utstyr.

       Dette medlem viser for øvrig til sin merknad under post 61.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at det de siste årene er utviklet teknikker for å stimulere områder i hjernen med svak elektrisk strøm i tilknytning til behandling for Parkinsons sykdom. Slik behandling kan muligens være et alternativ til bruk av vev fra aborterte foster. Flertallet er kjent med at Haukeland sykehus har søkt om midler til å utprøve slik behandling. Flertallet vil be departementet vurdere denne søknaden på nytt i lys av at det nå blir økte bevilgninger til regionsykehusene.

Post 65 Tilskudd til pasientbehandling, rehabilitering m.m.

       Komiteen har merket seg at tilskuddet til økt behandlingskapasitet innen psykisk helsevern er ført opp under ny post 68.

       Komiteen har merket seg at tilskudd til drift er økt fra 1.050 mill. kroner i 1995 til 1.196,5 mill. kroner i 1996. Det er fortsatt behov for økte ressurser til behandling av pasienter både for å redusere ventelister og for å gi et behandlingstilbud til pasientgrupper hvor teknologien nå gjør dette mulig, f.eks. kreftomsorgen.

       Komiteen har videre merket seg departementets arbeid med den nye ventelistegarantien, vedtatt under behandlingen av St.meld. nr. 50 (1993-1994), og at departementet tar sikte på å iverksette den nye ventelistegarantien fra l. januar 1997.

       Komiteen er enig i at grundige analyser over både økonomiske og faglige konsekvenser blir lagt fram før den nye ventelistegarantien blir satt i verk.

       Komiteen har merket seg at det er en svakhet ved dagens finansieringssystem at sykehusene mangler økonomiske incitamenter til å ta i bruk ventelistesystemet som styrings- og prioriteringsverktøy i tråd med gjeldende forskrift.

       Komiteen har videre merket seg at det foreslås opprettet et nytt tilskudd på 100 mill. kroner som utbetales til de fylkeskommuner som innfrir ventetidsgarantien.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil vise til at det er en sterk vilje til å øke ressursene til pasientbehandling slik at det blir større muligheter for å innfri ventetidsgarantien. Flertallet forutsetter da at departementet følger opp hvordan midlene blir anvendt slik at de bidrar til flere behandlede pasienter og kortere ventetider. Herunder bør det påses at det skjer en harmonisering av fortolkningen av kriteriene, slik at de fylkesvise forskjellene når det gjelder håndhevelse av ventetidsgarantien, blir eliminert.

       Flertallet mener det også må vektlegges at den samlede kapasiteten i sykehusene anvendes best mulig, og at også de små sykehusene som ofte har best kapasitet, trekkes aktivt med i avviklingen av de samlede ventelistene. Fylkene bør dokumentere økning i behandlingskapasiteten, for å sikre bevilgende myndighet best mulig oversikt over bruken av midlene til pasientbehandling.

       Flertallet forutsetter at ventelisterådene arbeider aktivt for å bedre samarbeidet mellom sykehus for å sikre best mulig kapasitetsutnyttelse og sikre at garantitildelingen er i samsvar med fastlagte kriterier.

       Flertallet ber departementet utarbeide informasjon til pasientene om innholdet i ventetidsgarantien. Flertallet forutsetter at det etableres bedre kontakt mellom innleggende instans og sykehusene for å sikre god informasjon til pasientene om hvilke tilbud som foreligger, og ventetidens lengde.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.165 (1994-1995) - Helsemeldinga - der en om endret ventetidsgaranti vedtok følgende:

       Dette flertallet vil understreke betydningen av å følge vedtakets intensjon både om en forbedret garanti og en seriøs og grundig utredning av økonomiske og faglige konsekvenser ved endring av ventetidsgarantien. Dette beslutningsgrunnlaget må være på plass så tidlig at endelige forslag kan fremmes og vedtak fattes med sikte på iverksetting fra 1. januar 1997.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, støtter ikke øremerking av 100 mill. kroner under post 65 til stimuleringstilskudd for innfrielse av ventetidsgarantien. Flertallet kan ikke se at dette tilskuddet er et treffsikkert økonomisk incitament for å øke pasientbehandlingen ved sykehusene. Flertallet vil peke på at det er viktig at midlene frigjøres til aktiv pasientbehandling for å redusere køene. Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Under kap. 760 post 65 Tilskudd til pasientbehandling m.m. øremerkes ikke 100 mill. kroner til stimuleringstilskudd til innfrielse av ventetidsgarantien. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er ikke overrasket over at Regjeringen foreslår å gjennomføre den forbedrede ventelistegarantien først om halvannet år. Det vitner om at Regjeringen egentlig ikke ønsket en ny og forbedret ventelistegaranti. Disse medlemmer er uenig i at det er nødvendig å utsette innføringen av hele den nye ventelistegarantien til 1. januar 1997 og vil forslå at de som i dag har garanti på behandling innen 6 måneder, får den nye garantien om behandling innen 3 måneder iverksatt fra 1. juli 1996. Som et ledd i innføringen av hele den nye ventelistegarantien bør en også vurdere om arbeidsmiljøloven og de enkelte tariffavtaler, f.eks. bruk av frivillig overtid, er til hinder for gjennomføring av garantien.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre den nye ventetidsgarantien i to etapper. De som i dag har garanti for behandling innen 6 måneder får rett til behandling innen 3 måneder fra 1. juli 1996. Garantien for behandling innen 6 måneder innføres fra 1. januar 1997 for de fleste pasienter i gruppe 3 etter nærmere forslag fra Regjeringen. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for økte bevilgninger for å opprettholde og øke behandlingskapasiteten ved sykehusene. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke de øremerkede bevilgningene til pasientbehandling med 290 mill. kroner utover Regjeringens forslag, der 30 mill. kroner av disse er omdisponert fra kap. 760 post 66.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil bemerke at en rekke av de tiltak Stortinget vedtok iverksatt i forbindelse med Helsemeldinga, skal dekkes inn på denne posten. Selv om Regjeringa legger opp til en økning, kan dette medlem vanskelig se at den vedtatte helsepolitikken lar seg realisere ved et slikt bevilgningsforslag.

       Dette medlem vil imidlertid minne om at Sosialistisk Venstreparti var det eneste partiet som i Innst.S.nr.165 (1994-1995) gikk imot utvidelse av forsøk med stykkprisfinansiering.

       Dette medlem vil videre vise til merknader under post 62 der en innfrielse av den nye ventelistegarantien fordrer bevilgninger utover det Regjeringa legger opp til.

       På denne bakgrunn vil dette medlem fremme forslag om å øke post 65 med 200 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser innledningsvis under denne posten til sine generelle merknader og kan ikke se at departementet i det foreliggende budsjettforslag på post 65 på noen måte har fulgt opp intensjonene i St.meld. nr. 50 (1993-1994) om å tilføre helsevesenet større ressurser for å redusere helsekøene. Dette medlem viser også til at en enstemmig sosialkomité under behandlingen av Helsemeldingen ga sterkt uttrykk for at det måtte større ressurser til for å redusere de uverdige sykehuskøene. Dette medlem vil bemerke at den minimale påplussing på post 65 som ligger i budsjettforslaget, ikke vil være tilstrekkelig engang til å holde unna økningen i helsekøene som man må forvente - langt mindre vil beløpet være tilstrekkelig for å redusere køene slik eksempelvis sosialkomiteen har gitt uttrykk for opp til flere ganger.

       Dette medlem viser til at den siste registrering viser at det pr. dags dato foreligger hele 10.000 brudd på ventelistegarantien, og at den uprioriterte helsekø har økt med mellom 15.000 og 20.000 pasienter slik at den i dag teller ca 270.000 pasienter.

       Dette medlem vil hevde at den stimulering departementet omtaler i budsjettproposisjonen, og forslaget om å øremerke 100 mill. kroner som skal brukes som en slags premiering til de fylkeskommuner som innfrir ventelistegarantien, er et heller dårlig økonomisk incitament for større effektivitet og bedre kapasitetsutnyttelse ved våre sykehus. Dette medlem er engstelig for at enda færre pasienter fra den totale pasienttilgang vil få garantistatus, noe som igjen vil øke de uprioriterte køene. Det ansvarlige helsepersonell som skal vurdere opptak i ventelistegarantien, vil få enda større etiske problemer med utvelgelsen av pasienter ved denne form for premiering. Dette medlem går derfor mot at 100 mill. kroner skal øremerkes som premiering til fylkeskommuner som innfrir ventelistegarantien.

       Dette medlem viser til at det har vært en tendens de seneste par år til at prosentandelen av garantipasienter av den totalt henviste pasientmasse stadig blir lavere og lavere slik at den i dag ligger på ca 30 %. Dette medlem vil hevde at garantipasientene teller et langt større antall enn 35 % av de totalt henviste pasientene. Dette medlem mener med andre ord at den premiering som departementet legger opp til for innfrielse av ventelistegarantien, kan gå direkte utover pasientene i og med at flere skyves ut i den såkalte uprioriterte kø. Skal sykehusene virkelig få et incitament for å øke sin behandlingskapasitet, må finansieringsordningen for helsevesenet legges radikalt om og da på en slik måte at sykehusets inntekter følger pasientene. Vi må med andre ord etter dette medlems mening få en delvis eller hel stykkprisfinansiering av våre sykehus.

       Med nåværende organisering og finansiering av helsevesenet må bevilgningen til pasientbehandling økes betydelig om en skal holde tritt med en økende pasienttilgang og redusere sykehuskøene. Dette medlem vil derfor foreslå at post 65 Tilskudd til pasientbehandling og rehabilitering økes med 1 mrd. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 66 Helseregionale samarbeidstiltak

       Komiteen har merket seg at det er opprettet egen post 66 Helseregionale samarbeidstiltak med bakgrunn i Stortingets behandling av St.meld. nr. 50 (1993-1994).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er foreslått avsatt 40 mill. til helseregionale samarbeidstiltak for 1996. Etter flertallets mening er dette et viktig virkemiddel for økt samarbeid mellom sykehusene og i tråd med Stortingets merknader ved behandlingen av Helsemeldingen. Flertallet kan derfor ikke slutte seg til forslag om å redusere denne bevilgningen.

       Etter det disse medlemmer er kjent med er det for 1995 over omstillingsmidlene bevilget 11,67 mill. kroner til regional helseplanlegging. Fordi det er bevilget betydelige midler bør dette arbeidet bli prioritert framover. En konsekvens av en mindre bevilgning enn den foreslåtte fra Regjeringen kan innebære at det blir svært liten mulighet til å yte noen form for oppfølging av tiltakene i de regionale helseplanene. Dette vil innebære mindre støtte til en rekke tiltak som initieres i de regionale helseplanene som nettverkssamarbeidet mellom sykehusene, regionale telemedisinske tiltak og andre IT-tiltak, og dermed mindre mulighet for de mindre sykehusene til å delta i bl.a. den medisinske utvikling. Pasientene vil lett kunne bli skadelidende.

       Flertallet mener det er nødvendig å bidra til økt samarbeid og mener det derfor er uheldig å redusere den foreslåtte bevilgningen på 40 mill. kroner. Flertallet vil understreke at det regionale samarbeidet er en prosess hvor det er behov for kontinuitet og tilførsel av midler utenom det som det enkelte fylke kan bidra med.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Innst.S.nr.165 (1994-1995) der Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet uttrykte tvil om uforpliktende regional planlegging er den beste veien å gå for å endre sykehusstrukturen. Partiene la til grunn at funksjonsfordelingen mellom sykehusene må baseres på nasjonale vurderinger, og fremmet derfor forslag om en nasjonal sykehusplan Disse medlemmer frykter at helseregionale tiltak kan virke som et fjerde forvaltningsnivå som vil komplisere og forsinke nødvendige endringer. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag om å redusere denne posten med 30 mill. kroner og benytte midlene til en styrking av post 65 til pasientbehandling og rehabilitering.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen har opprettet en egen post 66 Helseregionale samarbeidstiltak, og at det foreslås bevilget 40 mill. kroner til dette formål. Disse medlemmer mener at samarbeidstiltak innenfor de enkelte helseregioner må skje etter eget initiativ fra fylkeskommunene i regionen. Disse medlemmer går derfor inn for at de 30 mill. kroner bevilges over post 65 til pasientbehandling og rehabilitering.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Post 67 Andre tilskudd

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å sikre oppstart av forprosjekteringen av RIT 2000 og foreslår derfor at det bevilges 2 mill. kroner øremerket til dette formålet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til behandlingen av Innst.S.nr.165 (1994-1995) der Stortinget ba Regjeringen om å utrede muligheten for å opprette et tannlegestudium i Tromsø, der den offentlige tannhelsetjenesten vektlegges i undervisningsopplegget. Disse medlemmer viser til den dårlige rekruttering til og stabilitet av tannleger i Nord-Norge. Disse medlemmer viser videre til den positive rekrutteringseffekten opprettelsen av legeutdanningen i Tromsø har hatt i landsdelen. Disse medlemmer ønsker derfor en raskest mulig oppstart av et slikt tannlegestudium og fremmer derfor forslag om 2 mill. kroner til et forprosjekt. Sammen med forslaget om 2 mill. kroner til oppstart av forprosjekteringen av RIT 2000 innebærer dette at kap. 760 post 67 må økes med 4 mill. kroner

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

Post 68 (ny) Tilskudd til styrking av tilbudet i psykisk helsevern

       Komiteen har merket seg at bevilgningene på 148,3 mill. kroner øremerket til styrking av psykiatriske spesialtjenester videreføres i 1996 med begrunnelse i at det er udekkede behov når det gjelder behandlingskapasiteten både for barn, ungdom og voksne, samt at det fortsatt er behov for styrking av det psykiske helsevernet i fylkeskommunene.

       Komiteen viser ellers til at det i St.meld. nr. 50 (1993-1994) - Samarbeid og styring - mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste - ble varslet klare prioriteringer og økt ressurstilgang på flere felt, bl.a. innenfor det psykiske helsevernet. Det vises også til at komiteen i sin behandling sterkt understreket prioritering av psykisk helsevern.

       Komiteen vil også vise til at det i merknadene fra ovennevnte behandling også står:

       Komiteen går inn for at det utarbeides en handlingsplan for psykisk helsevern, og eventuelt at denne inngår i den bebudede stortingsmeldinga om psykisk helsevern.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa fremme forslag om en nasjonal handlingsplan for psykisk helsevern, eventuelt som en del av den bebudede stortingsmeldinga om psykisk helsevern. »

       Komiteen ber Regjeringen ved fremlegging av ny lov for psykisk helsevern avklare og presisere ansvarsforholdet mellom første- og annenlinjetjenesten. Dette må skje snarest mulig.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil ut fra dette foreslå en ytterligere styrking av psykiatrien med 135 mill. kroner til henholdsvis regionale sikkerhetsavdelinger og det øvrige fylkeskommunale psykiske helsevernet, bl.a. fylkeskommunale sterkavdelinger. Flertallet vil spesielt understreke behovet for betydelig økt satsing på barne- og ungdomspsykiatrien.

       Flertallet har merket seg at ca 100 fylkeskommunale sikkerhetsplasser for alvorlig sinnslidende som kan være vanskelige og farlige, klart er et lavere antall enn antatt behov. Dersom Stortinget vedtar forslagene i Ot.prp. nr. 87 (1993-1994) - Om lov om endringer i straffeloven, kan dette få betydning for ytterligere fylkeskommunale sikkerhetsplasser, ved at den som i handlingstidspunktet i høy grad var psykotisk eller psykisk utviklingshemmet, ikke skal straffes for voldshandlingen, men kan overføres til psykisk helsevern.

       Flertallet viser ellers til merknader under kap. 761 post 62.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til at fylkeskommunen reduserte sine utgifter til psykisk helsevern i 1994 på tross av økte behov.

       Disse medlemmer har merket seg at både brukere, pårørende, fagfolk og ulike organisasjoner i lang tid har ropt et varsko over situasjonen i psykiatrien. Dette gjelder både innen barne- og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien.

       Disse medlemmer mener det er viktig å minne om hva Stortinget uttalte i forbindelse med behandlingen av Helsemeldinga, der en samlet komité ba om at videre utskriving av pasienter fra fylkeskommunale institusjoner måtte stanses inntil videre. Et videre reformarbeid på dette området fordrer en kraftig styrking av kommunenes økonomiske evne til å bygge opp et forsvarlig tilbud, samtidig som utdanningskapasiteten når det gjelder fagfolk innen psykiatri, må styrkes.

       Det er urovekkende at stadig flere svært syke mennesker skrives ut til et usikkert liv på hospits, på gata eller hos utslitte pårørende. Dette må stoppes.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at stortingsflertallet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett bevilget 50 mill. kroner til utvidet behandlingskapasitet for barn og unge med psykiske lidelser. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 1996 ikke viderefører den økte satsingen Stortinget la til grunn. Disse medlemmer viser til at mange unge har store problemer med spiseforstyrrelser, og mener at det bør bygges opp kompetanse for å hjelpe disse.Disse medlemmer mener det bør vurderes å opprette et landsdekkende tverrfaglig kompetansesenter som kan utvikle behandlingstilbud for personer med særlig alvorlige spiseforstyrrelser.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at fagekspertisen innen psykiatrien nå ganske sterkt hevder at nedbyggingen av de psykiatriske institusjonene har skjedd for raskt, og at likeverdige tilbud ikke er tilstrekkelig utbygd i primærkommunene. Dette har etter dette medlems skjønn ført til at et antall på mellom 40.000 og 50.000 psykiatriske pasienter i dag ikke får en adekvat psykiatrisk behandling og særlig ikke den oppfølgning som er nødvendig. Dette fører til store problemer for pasienten, pasientens familie og nærmiljø, og har gitt seg utslag i et sterkt økende antall selvmord, særlig blant unge psykiatriske pasienter. Den manglende oppfølgningen av psykiatriske pasienter har også ført til en betydelig kriminalitet blant disse.

       Det synes for dette medlem som om det er mangel på sengekapasitet som er det største problemet innen psykiatrien, samt manglende tilgang på psykiatrisk personell. Dette medlem vil derfor fremme forslag om at 500 psykiatriske sykehussenger gjenopprettes ved sentralsykehusene i fylkeskommunene for å muliggjøre større inntak av behandlingstrengende pasienter og også at liggetiden økes til det mer forsvarlige.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen pålegge fylkeskommunene å øke antall psykiatriske senger med 500 i 1996. »

Post 69 (ny) Utprøvende behandling

       Komiteen har merket seg at det er opprettet ny post 69 Utprøvende behandling, og at det foreslås bevilget 38 mill. kroner til utprøvende behandling i 1996, hvorav 15 mill. kroner til de fylkeskommunale regionsykehusene over denne posten.

       Komiteen har videre merket seg at søknad om midler til utprøvende behandling vil bli behandlet årlig, sammen med fordeling av funksjonstilskuddet til sykehusene, at det må foreligge godkjente forskningsprotokoller, og at søknaden må være godkjent av de regionale etiske komiteer.

       Komiteen viser til Helseministerens svarbrev av 26. oktober 1995 til Høyres stortingsgruppe der det fremgår at bevilgningen på totalt 38 mill. kroner for 1996 vil være bundet opp til kreftbehandling, til en videreføring av høydosebehandling med autolog stamcellestøtte ved maligne lidelser, som ble igangsatt ved samtlige regionsykehus i 1995. Komiteen er enig i dette. Komiteen er også enig i at det senere kan gis midler til utprøvde behandling for andre sykdomsgrupper.

Kap. 761 Kommunenes helse- og sosialtjeneste

       Det foreslås bevilget 220,0 mill. kroner for 1996 mot 100,0 mill. kroner i 1995 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1995 230,0 mill. kroner (derav 100 mill. kroner til etterbetaling for opphold i alders- og sykehjem).

       Komiteen vil understreke at det er kommunene som har hovedansvaret for de fleste omsorgstjenestene. Økningen i antall eldre, særlig de eldste eldre, stiller kommunene overfor store utfordringer med hensyn til tjenestetilbud. Den enkelte kommunes økonomi er avgjørende for i hvilken grad nødvendige tjenestetilbud kan bygges ut. Det er derfor viktig å sørge for at kommunene får økonomi til å kunne ivareta sine pålagte oppgaver på en skikkelig måte.

       Komiteen mener det er et mål at alle eldre skal få den hjelp de trenger den dagen behovet for hjelp er til stede. Dette betinger at det både er et godt tilbud av hjemmetjenester og av institusjonsplasser. Alle kommuner må gi tilbud om heldøgnsservice der det er nødvendig. Hjelpetrengende må kunne få assistanse også om behovet oppstår om natten eller i helgene. Enkelte kommuner har svært god erfaring med opprettelse av trygghetssentraler der eldre kan komme for korttidsopphold når de selv føler behov for det. Dette har vært med på å redusere køene til sykehjem. Dette er tiltak flere kommuner bør satse på.

       Komiteen vil peke på at standarden i mange sykehjem er altfor dårlig. Det er ikke akseptabelt at eldre må legge seg kl. 15 på ettermiddagen, eller at de ikke får stå opp i det hele tatt enkelte dager. Det bør være en selvfølge at beboerne får spise seg mette, får dusje og bade når de trenger det, og får stå opp og legge seg etter eget ønske.

       Komiteen mener at alle som ønsker det, må få anledning til å bo på enerom på sykehjem. Det er helt påkrevd å bygge om eksisterende institusjoner slik at det kan bli flere enerom. Det er positivt at tilskuddet til omgjøring til enerom nå øker fra 30.000 til 60.000 kroner.

       Komiteen vil understreke at det de fleste steder er nødvendig å bygge nye sykehjem for å erstatte de plassene som går tapt når flersengsrom gjøres om til enerom.

       Komiteen viser til den innsats mange pårørende gjør for pleietrengende familiemedlemmer. Uten denne innsatsen ville de offentlige tjenestetilbudene ikke strukket til. Komiteen vil derfor oppfordre kommunene til økt bruk av omsorgslønn.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, forutsetter at kommunene har fleksible betalingsordninger for hjemmetjenesten som bl.a. oppfanger de kvantitative variasjoner i brukermønsteret.

       Flertallet forutsetter videre at kommunene er tilbakeholdne med høye egenandeler.

       Flertallet viser til at en større andel av brukerne betaler egenandel i 1995 enn i 1994. Egenandelene varierer også fortsatt sterkt fra kommune til kommune. Komiteen vil be departementet fortsatt følge nøye hvordan utviklingen i kommunene blir på dette området.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til lov om sosial omsorg der personer som er helt eller delvis avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp. Hjelpen skal gis som praktisk bistand, plass i institusjon eller ved å lønne personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Loven gir kommunene ansvar for å vurdere hva slags hjelp den enkelte kan tilstås og hvor mye hjelp som skal gis. Kommunene skal også fastsette egenbetaling innenfor departementets forskrifter. Disse medlemmer mener at slik loven er utformet, bør kommunene stå mest mulig fritt når det gjelder å utforme hjelpen og fastsette egenbetalingsordningene slik at flest mulig får den hjelpen de har behov for. For å utjevne de store forskjeller i tjenestetilbudet som finnes, må det legges opp til et forbedret og mer rettferdig inntektssystem for kommunene.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at stadig flere kommuner har innført abonnementsordninger for hjemmetjenester, enten som rene ordninger eller i kombinasjon med timesatser for dem med lavt forbruk. Dette medlem mener kommunen må legge til rette for at de som har et lavt forbruk av slike tjenester, skal kunne betale på timebasis.

       Dette medlem vil også be departementet vurdere om hjemmesykepleie i visse situasjoner bør slippe egenandel. Det kan f.eks. gjelde ved pleie av døende pasienter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett for 1996, kap. 571, Utgiftsutjevnende tilskudd til kommunene, der det foreslås bevilget 500 mill. kroner utover Regjeringens framlegg til primærkommunene. Denne økningen skal bidra til å styrke kommunenes pleie- og omsorgstilbud.

       Eldreomsorg, tilbud til psykisk utviklingshemmede og andre store hjelpe- og omsorgsoppgaver som er pålagt kommunene og førstelinjetjenesten, skaper store behov for ressurser både økonomisk og personellmessig, om tilbudet skal bli slik Stortinget har forutsatt at det skal være. Normer og standarder for en likeverdig behandling av enkeltmennesket betinger at de som skal yte tjenestene, også har tilnærmet like rammevilkår for å utføre dette arbeidet, - og at det innenfor denne rammen er tilstrekkelig med ressurser for å nå målene. Derfor mener disse medlemmer at kommunenes økonomi er av den største betydning for en god helse- og sosialpolitikk.

       Disse medlemmer mener videre at det må satses mer på helsestasjonene i kommunene. Helsestasjonene med de funksjonene disse har i forhold til befolkningens første leveår, har en unik innsikt og kompetanse for å skape koordinering og samarbeid mellom faggrupper og etater. Dette bør etter disse medlemmers mening også utnyttes og videreføres til alle aldersgrupper i befolkningen når det gjelder fysisk og psykisk helse. Ikke minst i forhold til de eldste aldersgruppene vil det være behov for en sterkere kontakt og oppfølging enn hva som er tilfelle i dag, da en fra offentlig side først kommer inn når pleie- og omsorgsbehovene er oppstått.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at vi siden siste budsjettbehandling i Stortinget har lagt bak oss nok en valgkamp der eldreomsorgen har vært ett av hovedtemaene. Samtlige partier uttrykte nå som tidligere vilje til å endre de uverdige forhold som mange eldre pleie- og omsorgstrengende lever under.

       Selv om Regjeringen fremmer forslag om å øke de øremerkede tilskuddene til eldreomsorgen i kommunene, trekker de samtidig inn hele 2,1 mrd. kroner i redusert skattøre, hvorav 1,35 mrd. kroner fra kommunene. Kommunene står dermed i realiteten på stedet hvil. Det økonomiske grunnlaget for å tilrettelegge for en bedre eldreomsorg i kommunene blir derfor ikke vesentlig endret for neste budsjettermin med Regjeringas budsjettopplegg.

       Dette medlem mener dette er skuffende ut fra de valgløfter som ble gitt i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalgkampen tidligere i høst.

       Sosialistisk Venstreparti vil følge opp løftene fra valgkampen og tidligere års forslag om økt innsats i eldreomsorgen. Foruten forslag om styrking av de øremerkede tilskudd finansiert over kapitlene 670 (Tiltak for eldre) og 675 (Tiltak for eldre og funksjonshemmede) over Sosialdepartementets budsjett og kap. 586 (Oppstartingstilskudd til nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser) over Kommunaldepartementets budsjett med til sammen 660 mill. kroner, går Sosialistisk Venstreparti imot forslag om å kutte det kommunale og fylkeskommunale skattøre med i alt 2,1 mrd. kroner. Dette innebærer en betydelig styrking av kommunenes frie inntekter og gir muligheter for en langt sterkere satsing på eldreomsorgen neste år.

       Sosialistisk Venstreparti har også i sitt alternative budsjettopplegg avsatt 500 mill. kroner mer til skjønnsmidler og 300 mill. kroner mer til det utgiftsutjevnende tilskudd til kommuner og fylker. Samlet sett styrker Sosialistisk Venstreparti kommunenes frie og øremerkede inntekter med i alt 5,2 mrd. kroner utover Regjeringas opplegg. Dette medlem viser for øvrig til merknader og forslag under kapitler som er omtalt i denne merknaden.

       Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti tidligere har gått imot å innføre egenandeler på hjemmesykepleie. Dette medlem vil videre vise til merknader i B.innst.S.nr.11 (1994-1995) som omhandlet departementets eget tallmateriale om den sosiale profilen på egenbetalingsordningen. Tallene bekreftet det Sosialistisk Venstreparti har tatt til orde for helt siden kommunene fikk adgang til å inndrive en slik « sykdomsskatt ».

       Dette medlem vil videreføre Sosialistisk Venstreparti sin politikk på dette området som innebærer en avsetning på 70 mill. kroner over Kommunaldepartementets budsjett for å kompensere for kommunenes tapte inntekter ved å avslutte ordningen med egenbetaling for hjemmesykepleie.

       Dette medlem vil for øvrig vise til forslag 8 i B.innst.S.nr.I (1995-1996) der Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse ber Regjeringen fremme en egen melding om de samlede fordelingsvirkninger av alle egenandels- og gebyrordninger i kommunene.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 670 Tiltak for eldre, der dette medlem på vegne av Fremskrittspartiet på post 61 Tilskudd til omsorgstjenester har foreslått en øremerket bevilgning på 300 mill. kroner.

Post 62 Tilskudd til psykiatri i kommuner

       Komiteen vil peke på at tilbudene til personer med psykiske lidelser er altfor dårlig utbygd. Det er anslått at 80-90 % av disse til enhver tid befinner seg utenfor institusjon. Kommunene har foreløpig ikke et tjenesteapparat som er godt nok til å hjelpe dem som trenger det.

       Komiteen mener tjeneste- og tiltaksapparatet for mennesker med psykiske lidelser i kommunene må styrkes. De ansatte må ha nødvendig kompetanse til å kunne yte hjelp. Mange psykiatriske pasienter vil veksle mellom å bo i institusjon og i et eget hjem. Det er viktig at kommunene har personell som kan gi oppfølging når pasienten bor hjemme.

       Komiteen vil også understreke viktigheten av å styrke det forebyggende arbeid blant barn og ungdom, og å bygge opp hjelpeapparatet for barn og unge som har en vanskelig livssituasjon.

       Komiteen vil peke på at samarbeidet mellom kommunenes tjenesteapparat og spesialisttjenestene i fylkene må videreutvikles. Det er nødvendig å samarbeide nært for å gi et best mulig tilbud til folk med psykiske lidelser.

       Komiteen viser til at det psykiske helsevernet har gjennomgått betydelige endringer de seneste årene med kortere liggetid for pasientene i de tyngre institusjonene, mer poliklinisk behandling og økende ansvar på det kommunale tjeneste- og tiltaksapparatet.

       De fleste mennesker med psykiske lidelser vil således befinne seg i egen heimkommune og heimemiljø og underlagt et kommunalt ansvar. Dette stiller krav til primærkommunenes arbeid med forebygging, rehabilitering, ettervern og tilrettelegging av meningsfulle aktivitetstiltak. Alt dette krever også forbedret kompetanse hos det involverte personale. Komiteen vil derfor styrke tilskuddet til kommunene utover den styrking som allerede ligger i budsjettforslaget fra Regjeringen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er nødvendig med et krafttak for psykisk helsevern. Senterpartiet har derfor i sitt budsjettforslag totalt foreslått bevilget 300 mill. kroner utover Regjeringens forslag til ulike tiltak for å bedre det psykiske helsevernet. Senterpartiets satsinger fordeles slik:

       De fleste personer med psykiske lidelser bor til enhver tid i kommunene. Det er derfor viktig å ruste opp kommunehelsetjenesten for å bedre tilbudet overfor denne gruppen, både når det gjelder forebygging, behandling og ettervern. Helsestasjonenes rolle i det forebyggende arbeidet må styrkes. Dette gjelder ikke minst overfor de mange som lider av spiseforstyrrelser; her må innsatsen økes både når det gjelder forebygging og oppfølging.

       Disse medlemmer vil peke på at det er viktig at kommunene sørger for å kartlegge behovene og utarbeider planer for psykiatritilbudet, slik at det utformes et opplegg som er målbevisst og langsiktig. Disse medlemmer understreker betydningen av at kommunene får tilført tilstrekkelig med kompetanse for å kunne styrke tilbudet innen psykisk helsevern. Det er viktig at det overføres kompetanse fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke arbeidet innen psykisk helsevern i kommunene. Da det ikke ble flertall for Senterpartiets opprinnelige forslag til styrking av psykiatrien, foreslår disse medlemmer at kap. 761 post 62 økes med 115 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at de psykiske problemene i Norge har økt dramatisk. Fire av ti henvendelser til lege dreier seg helt eller delvis om psykiske problemer. Psykiske lidelser som følge av bl.a. depresjon, personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser og alkohol- og stoffmisbruk har hatt en skremmende utvikling i Norge de siste 10 år. Dette har resultert i en dramatisk økning i antall selvmord - spesielt blant yngre menn.

       Parallelt med denne utviklingen blir psykiatritilbudet i fylkeskommunal regi bygd ned, samtidig som kommunenes tilbud fremdeles er svært dårlig utbygd. Denne situasjonen mener dette medlem fordrer en langt sterkere satsing på psykiatrien de kommende år. Dette medlem vil derfor fremme forslag om en styrking på 50 mill. kroner over kap. 761 utover Regjeringens opplegg. Sosialistisk Venstreparti vil også fremme forslag om en treårig handlingsplan for økt innsats i psykiatrien.

       Dette medlem vil for øvrig vise til merknader og forslag under kap. 760 der Sosialistisk Venstreparti også fremmer forslag om en styrking av psykiatrien på i alt 50 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig å øke de øremerkede bevilgningene til psykiatritilbudet i kommunene og foreslår post 62 økt med 250 mill kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 63 (ny) Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at enkelte grupper har spesielle og strenge kostholdsregler og andre helligdager enn flertallet i Norge. Det gjelder særlig jøder og adventister. Disse trossamfunnene driver i dag hver sin eldreinstitusjon. Medlemmer av trossamfunnene ønsker ofte å komme på disse institusjonene når de blir omsorgstrengende. Mange kommuner og bydeler setter en stopper for dette fordi de ikke vil betale for opphold utenfor hjemkommunen/bydelen.

       Disse medlemmer mener det burde være en selvfølge at disse grupper fikk anledning til å få tilfredsstilt sine særskilte behov, som de selv mener best ivaretas i disse spesialinstitusjonene. Praksis viser at kommunene ikke er blitt mer velvillig selv om departementet har sendt rundskriv om denne saken.

       Disse medlemmer mener disse grupper må sikres rett til opphold i institusjoner drevet av deres egne trossamfunn, når de er berettiget til institusjonsplass. Til dette formål foreslås bevilget 5 mill. kroner som skal dekke den kommunale del av oppholdsutgiftene for nye beboere i disse institusjonene som kommer fra andre kommuner enn der institusjonene ligger.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2600 Trygdeetaten

       Det foreslås bevilget 2.686,6 mill. kroner for 1996 mot 2.483,5 mill. kroner i 1995 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1995 2.498,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at trygdeetatens maksimale behandlingstider i mange tilfeller ikke overholdes. Disse medlemmer mener det derfor er nødvendig med en styrking av trygdeetatens ytre etater, trygdekontorene og fylkeskontorene, mot en tilsvarende nedbygging av sentraladministrasjonen. Mange trygdekontorer og fylkeskontorer mangler den nødvendige kompetanse i form av saksbehandlere for å kunne redusere behandlingstidene og dermed øke gjennomstrømmingen av saker. Det er derfor behov for å styrke trygdekontorene med flere saksbehandlere. Det må være en målsetting at de fleste saker skal avgjøres i den ytre etat.

       Disse medlemmer vil understreke at nye kostnader i forbindelse med TRESS-90 prosjektet ikke må belastes trygdekontorene. Disse medlemmer vil peke på de ulike signaler som i den senere tid er fremkommet vedrørende ytterligere kostnader i forbindelse med TRESS-90. Disse medlemmer vil minne om at Stortinget har lagt prosjektet på is i påvente av en bred gjennomgang i egen sak til Stortinget. Disse medlemmer viser videre til sine merknader i Innst.S.nr.210 (1994-1995) vedrørende TRESS-90.

       Disse medlemmer viser til at trygdekontorene har fått utvidet sitt arbeidsfelt vesentlig de siste åra, uten en tilsvarende økning i bemanningen. Arbeidsoppgavene har økt på arbeidsområder som bidragsinnkreving, oppfølging av sykmeldte etter 12 uker, registrering av legers reseptbruk og refusjonskrav, og ikke minst når det gjelder rehabilitering/attføring. Ved behandlingen av Attføringsmeldingen, St.meld. nr. 39 (1991-1992), fastslo flertallet at trygdeetaten skal ha hovedansvaret for attføringen, mens arbeidsmarkedsetaten skal ha ansvaret for tilrettelegging på arbeidsplassen og eventuelt omstilling til annet arbeid.

       Trygdeetaten, arbeidsmarkedsetaten og kommunenes helse- og sosialetat skal samarbeide om hvordan en best kan hjelpe den enkelte til et aktivt liv. Disse medlemmer peker på at undersøkelser vedrørende søkere som har fått avslag på krav om uførepensjon, viser at det er en viss overgang fra arbeidsmarkedsetatens ytelser til sosialhjelp, noe som er i strid med Stortingets forutsetninger. Mye tyder på at attføringsarbeidet ikke blir prioritert i arbeidsmarkedsetaten, samtidig med at etaten skal betjene 140.000 arbeidsledige.

       Disse medlemmer mener det er særdeles viktig å følge med utviklingen når det gjelder oppfølging av attføringssaker, uføretrygd og sosial stønad. Disse medlemmer ber derfor Sosialministeren om å gi redegjørelse for Stortinget, der en grundig belyser forholdene mellom arbeid, attføring, uføretrygd og sosial stønad med sikte på å oppnå et mer treffsikkert samfunnstjenlig system, som er til beste for dem som mottar ytelser. Det er viktig å unngå en utvikling der flere faller utenfor velferdsstatens sikkerhetsnett og blir avhengig av sosial stønad til livsopphold.

       Disse medlemmer vil kommentere de enkelte trygde- og stønadsordningene nærmere i forbindelse med behandlingen av Velferdsmeldingen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen gi en årlig redegjørelse for Stortinget, der en grundig belyser forholdene mellom arbeid, attføring, uføretrygd og sosial stønad med sikte på å oppnå et mer treffsikkert samfunnstjenlig system, som er til det beste for dem som mottar ytelser. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg den relativt store økningen i etatens budsjett fra 1995 til 1996, og de begrunnelser som ligger til grunn for økningen.

       Det at behandlingstiden for en del saker i etaten ikke holdes innenfor det som er maksimaltiden, er et forhold som må vies oppmerksomhet i større grad fra etaten selv. Det må foretas en kontinuerlig vurdering av hvor man skal sette inn ressursene for å løse oppgavene som er pålagt.

       Disse medlemmer viser til behovet for å holde de administrative offentlige utgiftene på et lavere nivå og fremmer følgende forslag:

Kap. 2601 Hjelpemiddelsentraler m.m.

       Det foreslås bevilget 287,1 mill. kroner for 1996 mot 259,7 mill. kroner i 1995.

       Komiteen viser til at det nå er etablert hjelpemiddelsentraler i alle landets fylker slik forutsetningen var for statlig overtakelse av dette området. Komiteen har også merket seg at forutsetningen for et landsdekkende og likeverdig tilbud nå er lagt.

       Komiteen har videre merket seg at budsjettforslaget rommer tiltak som gjør at hjelpemiddelsentralene kan påta seg ansvaret for tilrettelegging av arbeidsplasser for funksjonshemmede gjennom tekniske og ergonomiske tiltak. Komiteen har også merket seg at tolketjenesten er under utbygging for å kunne bli landsdekkende som forutsatt og at budsjettforslaget følger opp utbyggingsplanene.

       Komiteen vil peke på at ansvaret for tildeling av hjelpemidler i dag er fordelt på forskjellige instanser og forvaltningsnivåer. Dagens regelverk innebærer bl.a. at når en elev går over fra grunnskole til videregående skole, følger ikke hjelpemidlene automatisk med eleven. Eleven må i dag gjennom en ny søknadsrunde med tilhørende tilpasning av hjelpemidler på grunn av at grunnskole og videregående skole ligger på to forskjellige forvaltningsnivåer.

       Komiteen mener det er nødvendig med en bedre samordning når det gjelder all tildeling av hjelpemidler, også ved overgang til universitet/høyskole og videre ut i arbeidslivet. En større samordning vil gi store kostnadsbesparelser og bedre tilbudet for brukerne. Det er betenkelig at saksbehandlingsutgiftene i flere tilfeller kan bli større enn investeringsutgiftene til hjelpemidlet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at det også i 1996-budsjettet er foreslått mange nye stillinger til hjelpemiddelsentralene, og at kostnadene øker kraftig for kapittelet totalt. Disse medlemmer vil peke på at noe av hensikten med at staten overtok ansvaret for hjelpemiddelsentralene, var at det skulle være lettere å styre kostnadsutviklingen. Resultatet kan synes å ha blitt det motsatte. Disse medlemmer vil foreslå å redusere post 01 med 55 mill. kroner og post 11 med 15 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

Kap. 2650 Sykepenger

       Det foreslås bevilget 11.525,0 mill. kroner for 1996 mot 10.333,5 mill. kroner i 1995 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1995 10.733,5 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens målsetninger på sykepengeområdet. Komiteen viser til at etter flere år med redusert sykefravær har det igjen vært en økning fra høsten 1994.

       Komiteen mener det er uheldig at sykefraværet igjen øker, men vil peke på at økningen i sykefraværet er kommet samtidig med en økning i sysselsettingen.

       Komiteen har registrert at det er fremkommet signaler om at gravide enkelte steder presses til å ta ut permisjon opptil 12 uker før fødsel pga sykdom. Komiteen vil peke på at ved utvidelsen av fødselspermisjonen til 52 uker var hovedtanken å gi mor og barn god tid sammen det første leveåret. Komiteen mener at sykdom i svangerskapet må gi rett til vanlige sykepenger fram til det tidspunktet før fødsel da svangerskapspermisjonen lovmessig må starte, og ber Regjeringen vurdere dette nærmere.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener imidlertid at det ikke er grunnlag for å gå inn for endringer i sykepengeordningen etter en så vidt kort periode med oppgang i fraværet. Flertallet viser til samarbeidet mellom LO og NHO for å få redusert sykefraværet som har gitt gode resultater. Endringer i sykepengeordningen vil ha implikasjoner for samarbeidet mellom arbeidslivets parter og lønnsoppgjøret.

       Erfaringer fra andre land viser at innføring av karensdager og reduksjon i sykepengene ikke har entydig positive resultater. Endringer i sykelønnsordningen vil i all hovedsak ha en skjev sosial profil ved at lavtlønnsgrupper, og i særlig grad kvinner, vil bli uforholdsmessig sterkt rammet.

       Komiteen har av hensyn til voteringen splittet post 70 i tre underposter, post 70.1 Sykepenger, post 70.2 Tilskudd til utbygging av økt behandlingstilbud og post 70.3 Tilskudd til kjøp av ekstra behandlingskapasitet.

Post 70.1 Sykepenger

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er viktig å finne årsakene til økt sykefravær. Her bør både arbeidsforhold og trygderegler gjennomgås. Disse medlemmer vil minne om hva en samlet komité uttalte i B.innst.S.nr.11 (1994-1995) , der det heter:

       Disse medlemmer vil understreke at innsatsen for å redusere sykefraværet ikke må innskrenkes. Disse medlemmer vil peke på at samarbeidet med organisasjonene må fortsette, og at det ikke uten videre kan aksepteres en økning av fraværet slik Regjeringen budsjetterer med. Disse medlemmer kan ikke støtte en så defensiv holdning og går derfor inn for å redusere bevilgningene til kap. 2650 post 70.1 og 72 med til sammen 350 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil i den sammenheng peke på Regjeringens egen forutsetning vedrørende sykelønnsordningen i St.meld. nr. 35 (1994-1995), Velferdsmeldingen, der det heter:

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at økningen i sykefraværet er langt sterkere enn økningen i sysselsettingen, og at Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på over 1 mrd. kroner til sykepenger for arbeidstakere. Dette viser at de regelendringer og avtaler som har vært inngått de siste årene, ikke har hatt den forventede effekt.

       Disse medlemmer mener kostnadene ved sykelønnsordningen kun kan reduseres på varig basis ved å endre reglene, men konstaterer at Regjeringen heller ikke i år fremmer forslag om endringer til tross for at bl.a. Overføringsutvalgets leder, Per Kleppe, anbefalte dette.

       Disse medlemmer viser til at kostnadene ved sykefravær utgjør en betydelig belastning både for bedrifter og for de offentlige budsjetter. Høy behandlingskapasitet i helsevesenet, frivillige avtaler mellom partene i arbeidslivet om å redusere fraværet og en omlegging av sykelønnsordningen vil sammen ha betydning for hvor høye disse kostnadene blir. Disse medlemmer mener det nå er påkrevet å foreta endringer i sykelønnsordningen med sikte på å styrke folketrygdens økonomi og redusere det norske kostnadsnivået.

       Disse medlemmer vil foreslå at sykelønnsordningen legges om etter følgende modell med virkning fra 1. januar 1996:

       Disse medlemmer er villig til å vurdere andre modeller for å redusere utgiftene til sykelønnsordningen, f.eks. karensdag.

       Disse medlemmer viser til at konsekvensene av Høyres forslag er at folketrygdens dekningsgrad f.o.m. uke 3 reduseres fra 100 % i dag til 70 %. Disse medlemmer vil påpeke at omleggingen må gjelde alle arbeidstakere, og at tariffavtaler derfor må settes til side.

       Disse medlemmer vil foreslå å redusere post 70.1 med kr 2.050.000.000

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av én karensdag for alle sykefravær. Det forutsettes at ordningen gjelder likt for time- og månedslønte, og at den kan gjøres gjeldende for 1996. »

       Videre vil disse medlemmer fremme lovforslag i innstilling til Ot.prp. nr. 3 (1995-1996) .

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til sine merknader i B.innst.S.nr.11 (1994-1995).

       Dette medlem har merket seg at foruten de partier som tradisjonelt har stått for en politikk som tar mål av seg å svekke denne viktige velferdsordningen, har disse nå fått støtte fra andre borgerlige partier i form av kritiske og tvetydige kommentarer. Dette bidrar til å skape unødig usikkerhet om sykelønnsordningens framtid.

       Dette medlem mener at selv om sykefraværet i 1. halvår 1995 var foruroligende, er det viktig å minne om at sykefraværet i perioden 1990-94 er redusert med hele 21,1 % for LO-NHO-området. I staten sank sykefraværet med 19 % i perioden 1991-1994.

       Dette medlem vil minne om at før dagens sykelønnsordning ble etablert i 1978, var det bare offentlige ansatte og funksjonærer i private bedrifter som fikk full lønn under sykdom. En utvikling der man igjen vil få store forskjeller i norsk arbeidsliv ved å innføre karensdager, vil Sosialistisk Venstreparti gå imot.

       Dette medlem vil i denne sammenheng vise til et brev LO har sendt samtlige partigrupper på Stortinget - et brev med 10 viktige argumenter for å beholde dagens sykelønnsordning.

       Dette medlem vil for øvrig vise til at Sosialistisk Venstreparti tidligere har gått imot å bruke sykepenger på en slik måte at pasienter tilknyttet arbeidslivet skal kunne gå foran andre pasienter i sykehuskø. Å kjøpe seg foran i pasientkøen ved hjelp av sykepengeordningen strider imot prinsippet om likebehandling i helsevesnet.

       Dette medlem vil fastholde dette prinsippet.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at sykefraværet har fortsatt å øke i 1995. Tallet på sykepengedager pr. arbeidstaker som folketrygden betaler for, gikk opp med 6,2 pst de tre første kvartaler i år i forhold til samme periode i fjor.

       Dette medlem vil peke på at Norge har en av verdens beste sykelønnsordninger. Kristelig Folkeparti har programfestet en sykelønnsordning som er mer på linje med de ordninger som er i andre industriland og våre naboland.

       Dette medlem fremmer derfor forslag om en sykelønnsordning basert på 1 karensdag og 90 % lønn deretter. For å fordele gevinsten mellom staten og bedriftene legges til grunn at arbeidsgiver skal dekke en del av lønnsutgiftene også etter dag 14. Det forutsettes at endringene ikke skal ramme kronisk syke, og fravær på grunn av barns eller barnepassers sykdom. I 1996 beregnes en innsparing for staten på 1.200 mill. kroner.

       Dette medlem vil understreke at det må lovfestes at timelønte og månedslønte, dvs. arbeidere og funksjonærer, skal omfattes av lønnstrekk på samme måte ved evt. sykefravær av kort eller lang varighet. Svangerskapspermisjon holdes helt utenfor de foreslåtte omlegginger.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av sykelønnsordningen som innebærer at det innføres én karensdag og 90 % lønnsdekning resten av sykeperioden. Det forutsettes at ordningen skal gjelde likt for både timelønte og månedslønte. Kronisk syke, fravær ved barns/barnepassers sykdom og svangerskapspermisjon holdes utenfor innstrammingen. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at utbetalingene av sykepenger utgjør en betydelig del av folketrygdens samlede utgifter. Etter en nedgang i sykefraværet fra 1993 til 1994 som kan ha hatt sammenheng med flere faktorer, samarbeidsprosjekter med næringslivet og stor arbeidsledighet for å nevne noen, ser man nå en betydelig økning i sykefraværet for 1. halvdel av 1995.

       Dette medlem viser til at Norge har en særdeles gunstig sykelønnsordning og stiller spørsmålstegn ved om nåværende sykepengeordning er forsvarlig sett på bakgrunn av folketrygdens økonomi og de mange områder den etterhvert er blitt gjort gjeldende for.

       På denne bakgrunn vil dette medlem fremme forslag om innføring av 2 karensdager i sykelønnsordningen med påfølgende 80 % sykelønnsutbetaling. Dette medlem viser for øvrig til tidligere forslag i senere års budsjettinnstillinger.

       Dette medlem forutsetter at innsparingen, i sin helhet, skal tilfalle folketrygden. Dette medlem kan ikke se at 2 karensdager vil få noen alvorlige konsekvenser for mennesker i fast arbeid som sporadisk er syke. For kronisk syke finnes det i dag ordninger som kan videreføres i et sykepengeoppgjør med karensdager.

       Dette medlem fremmer forslag om at kap. 2650 post 70 reduseres med 4 mrd. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en endring av sykelønnsordningen med innføring av 2 karensdager og derpåfølgende 80 % sykelønnsutbetaling. Innsparingen ved 2 karensdager og 80 % sykelønn tilfaller i sin helhet Folketrygden. »

Post 70.2 Tilskudd til utbygging av økt behandlingstilbud

       Komiteens medlemmer fra, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 739 post 65, der det foreslås videreføring av forsøksordningen med bruk av sykepenger til utvidelse av behandlingskapasiteten. Disse medlemmer foreslår av den grunn en ytterligere reduksjon på kap. 2650 på 70 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 70.3 Tilskudd til kjøp av ekstra behandlingskapasitet

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 739 post 75 og foreslår å redusere kap. 2650 post 70 med 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 72 Sykepenger for statsansatte

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader under post 70.1, og fremmer følgende forslag:

Kap. 2660 Uførhet

       Det foreslås bevilget 22.734,0 mill. kroner for 1996 mot 21.695,0 mill. kroner i 1995.

       Komiteen viser til at uførhet er tatt opp i Velferdsmeldingen som ligger i Stortinget til behandling. Det vil derfor være riktig for komiteen å avvente en grundig behandling av uførhet i forbindelse med denne meldingen.

       Komiteen har merket seg at antall uførepensjonister i 1994 har gått noe opp etter en nedgang i årene 1992 og 1993. Dette skyldes vesentlig regelendringen om at tidsrammen for rehabiliteringspenger er redusert til 52 uker. Den samme trenden ser vi når det gjelder nye uførepensjonister, med en nedgang fra 1990 til 1993, men en oppgang i 1994. Det er spesielt urovekkende å merke seg at denne økningen har vært sterkest for kvinner, og da spesielt for yngre kvinner.

       Komiteen vil videre peke på at det er om lag 30.000 personer som utfører omsorgsarbeid for eldre eller funksjonshemmede, mens det i 1993 var bare 4.282 som søkte om å få pensjonspoeng for omsorgsarbeidet. Regelverket er utformet slik at omsorgsyteren må søke for å få pensjonspoeng for omsorgsarbeid for eldre og funksjonshemmede. Komiteen vil peke på at med så få personer som får pensjonspoeng, er det behov for økt informasjon og en sterkere oppfølging av ordningen fra departementets side.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at innføringen av pensjonspoeng for omsorgsarbeid var en oppgradering av omsorgsarbeid for små barn, eldre og funksjonshemmede. Det gis i dag tre pensjonspoeng ved omsorgsarbeid. Dagens regelverk for opptjening av pensjonspoeng innebærer at dersom uførhet inntreffer i omsorgsperioden og personen ikke har opptjent pensjonspoeng før omsorgsperioden startet, vil ikke vedkommende få medregnet mulige fremtidige pensjonspoeng. Ved omsorg for små barn vil en få medregnet pensjonspoeng fram til det året det yngste barnet har fylt 6 år. Disse medlemmer viser til innstrammingene av regelverket for opptjening av pensjonspoeng, og viser i den sammenheng til Ot.prp. nr. 99 (1991-1992) og Innst.O.nr.9 (1992-1993). Disse medlemmer peker på at dagens ordning kan føre til at unge som velger å være hjemmearbeidende mens barna er små, kommer dårlig ut i trygdesystemet dersom de blir uføre. Disse medlemmer går inn for at ordningen med tre pensjonspoeng frem til pensjonsalder gjeninnføres. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer slik at personer som mottar pensjonspoeng for omsorgsarbeid, får medregnet mulige fremtidige pensjonspoeng fram til pensjonsalder dersom uførhet inntreffer i omsorgsperioden. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under kap. 2670 der dette medlem fremmer forslag om å øke særtilleggssatsene med 1.000 kroner. Dette får som konsekvens at kap. 2660 post 72 må økes med 64,8 mill. kroner, og dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sin merknad til kap. 2670 om gifte og samboende pensjonister og forslag om å øke hver ektefelles grunnpensjon med 0,5 G. På denne bakgrunn fremmes under dette kapittel følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under kap. 2670 om å øke særtillegget til minstepensjonister med kr 5.000 og likestille gifte pensjonister med samboende. Dette får som konsekvens at kap. 2660 post 70 må økes med 413 mill. kroner og post 72 med 322,8 mill. kroner, og dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 2663 Medisinsk rehabilitering m.v.

       Det foreslås bevilget 4.353,0 mill. kroner for 1996 mot 4.529,3 mill. kroner i 1995.

       Komiteen viser til at det er gjennomført en rekke endringer innen attføringsområdet; bl.a. ble ansvaret for yrkesrettet attføring overført til arbeidsmarkedsetaten fra 1. januar 1994. Fra 1. juli 1993 ble de medisinske vilkårene for rett til rehabiliteringspenger innskjerpet og presisert.

       Komiteen viser til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til post 70 Rehabiliteringspenger, som følge av en forventet reduksjon i rehabiliteringspengemottakere. Komiteen merker seg Regjeringens forklaring på at antallet mottakere er redusert ved at færre går over fra sykepenger til rehabilitering og effekten av innstramningene i de medisinske vilkårene i 1993.

       Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag.

       Komiteen vil be departementet vurdere om ikke spesiallagde kassettspillere for synshemmede fortsatt kan gi grunnlag for stønad og eventuelt komme tilbake i salderingsproposisjonen med en slik vurdering.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sin merknad til kap. 2670 om gifte og samboende pensjonister og forslag om å øke hver ektefelles grunnpensjon med 0,5 G. På denne bakgrunn fremmes under dette kapittel følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under kap. 2670 om å likestille gifte pensjonister med samboende. Dette får som konsekvens at kap. 2663 post 70 må økes med 48 mill. kroner, post 71 med 4 mill. kroner og post 72 med 7 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 2670 Alderdom

       Det foreslås bevilget 48.629,0 mill. kroner for 1996 mot 46.804,0 mill. kroner i 1995.

       Komiteen merker seg at budsjettet for alderspensjonene er ca 1,8 mrd. høyere enn vedtatt budsjett for 1995 (B.innst.S.nr.III), og at størstedelen av økningen tilskrives utgifter til opptjent tilleggspensjon. Opptjeningen av større rettigheter har på den annen side bidratt til at utgiftene til særtillegg er redusert de siste årene, og disse vil fortsatt synke i årene framover. Komiteen registrerer at antallet minstepensjonister for tiden går ned med ca 12.000 hvert år som en direkte følge av økningen i antall pensjonister med tilleggspensjon.

       Komiteen viser til at Stortinget vil drøfte spørsmål knyttet til pensjonssystemet i en bredere sammenheng våren 1996 i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 35 (1994-1995) Velferdsmeldingen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres merknader i B.innst.S.nr.11 (1991-1992), hvor det heter:

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å redusere post 71 med 150 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil minne om at en nå ved de årlige trygdeoppgjørene ikke foretar noen endringer av særtillegget, men bare regulerer grunnbeløpet.

       Dette medlem vil videre minne om at en enslig minstepensjonist etter vårens trygdeoppgjør vil ha en årsinntekt på ca 63.370 kroner. Når faste utgifter er betalt, er det ikke mye igjen til mat, klær og annet privat forbruk.

       I denne forbindelse vil dette medlem vise til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst.S.nr.211 (1994-1995) (Trygdeoppgjøret) der dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil komme tilbake til regulering av særtillegget i forbindelse med budsjettet for 1996. Videre vil dette medlem vise til at Sosialistisk Venstreparti i en årrekke har fremmet forslag for å heve minstepensjonistenes inntekter.

       I den sammenheng vil dette medlem vise til at Sosialistisk Venstreparti fikk gjennomslag for å heve minstepensjon med 400 kroner for inneværende år i forbindelse med behandlingen av salderingsproposisjon for 1994-1995.

       Dette medlem mener det er helt nødvendig å videreføre denne politikken for ytterligere å bedre vilkårene for minstepensjonistene og vil derfor foreslå at særtilleggssatsene økes med 1.000 kroner. Den totale merkostnaden ved å øke særtilleggssatsene slik Sosialistisk Venstreparti foreslår, er på 400 mill. kroner, fordelt på flere kapitler.

       Videre vil dette medlem vise til den økningen av rammen for botilskuddsordningen som Sosialistisk Venstreparti foreslår under kap. 580 på Kommunaldepartementets budsjett på i alt 50 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « For en pensjonist med ektefelle som mottar pensjon fra folketrygden, skal fullt særtillegg med virkning fra 1. januar 1996 utgjøre følgende:

       Dette medlem fremmer som en konsekvens av dette følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det må bli slutt på at samboende pensjonister skal ha rett til høyere pensjon enn gifte pensjonister. Den enkleste og minst kontrollkrevende måten å løse dette på, er ved å la alle få lik alderspensjon når det gjelder grunnbeløp og særtillegg. Kristelig Folkeparti er imidlertid villig til å finne mellomløsninger som kan bety at gifte får høyere ytelser og samboere lavere ytelser. Det viktigste er å få en lovendring som innebærer at ikke samboere har lovfestet rett til høyere pensjonsytelser enn gifte.

       Dette medlem viser til at OECD har anslått grunnutgiftene i et to-personhushold til å være om lag 1,7 ganger høyere enn for en en-personhusholdning som gjennomsnitt. Grunnbeløpet i folketrygden må kunne sies å skulle dekke grunnutgiftene. Grunnbeløpet for et ektepar til sammen bør derfor minst være på 1,7 G for å ivareta dette.

       Dette medlem vil i denne omgang fremme forslag om å øke grunnbeløpet for hver ektefelle fra 0,75 G til 0,8 G med virkning fra 1. mai 1996. Dette er første skritt i en opptrapping.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovendring som med virkning fra 1. mai 1996 vil gi hver ektefelle en grunnpensjon på 80 % av grunnbeløpet i folketrygden. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil øke særtillegget i folketrygden for minstepensjonister for å bedre disse pensjonistenes levekår og likestille gifte pensjonister med samboende, i forhold til pensjonsutbetalinger, over en periode på to år, 1996 og 1997. Dette medlem vil foreslå en økning av særtillegget med 5.000 kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Særtillegget i Folketrygden økes med kr 5.000 fra 1. januar 1996. »

       « Full likestilling mellom gifte og samboende pensjonister oppnås over 2 år ved å øke grunnbeløpet til 87,5 % av G og særtillegget til 58,6 % av G i 1996, og tilsvarende opp til 100 % og fullt særtillegg fra 1997. »

       Som en konsekvens av dette fremmer dette medlem følgende bevilgningsforslag:

Kap. 2680 Enker og enkemenn m.v.

       Det foreslås bevilget 1.784,0 mill kroner for 1996 mot 1.797,3 mill. kroner i 1995.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under kap. 2670 der dette medlem fremmer forslag om å øke særtilleggssatsene med 1.000 kroner. Dette får som konsekvens at kap. 2680 post 72 må økes med 15,1 mill. kroner, og dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under kap. 2670 om å øke særtillegget til minstepensjonister med kr 5.000. Dette får som konsekvens at kap. 2680 post 72 må økes med 72 mill. kroner, og dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 2681 Etterlatte familiepleiere

       Det foreslås bevilget 26,4 mill. kroner for 1996 mot 28,9 mill. kroner i 1995.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under kap. 2670 der dette medlem fremmer forslag om å øke særtilleggssatsene med 1.000 kroner. Dette får som konsekvens at kap. 2681 post 71 må økes med 0,5 mill. kroner, og dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under kap. 2670 om å øke særtillegget til minstepensjonister med kr 5.000. Dette får som konsekvens at kap. 2681 post 71 må økes med 2 mill. kroner, og dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 2683 Ugifte, skilte og separerte forsørgere

       Det foreslås bevilget 2.999,3 mill. kroner for 1996 mot 3.086,0 mill. kroner i 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at enslige forsørgere som gruppe har hatt en nedgang i disponibel inntekt i perioden 1984-1991 (jf. Velferdsmeldinga). Selv om det er forskjeller blant enslige forsørgere, oppga hele 56 % av alle enslige forsørgere, og 73 % av dem som mottar overgangsstønad, at de har betalingsproblemer.

       Flertallet mener på denne bakgrunnen at endringer i stønadsordningene for enslige forsørgere må ha et helhetsperspektiv, og flertallet mener derfor at det ikke er riktig å gjennomføre eventuelle endringer i forbindelse med budsjettet for 1996, men avvente behandlingen av Velferdsmeldinga.

       Flertallet slutter seg videre til Regjeringens forslag til budsjett.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, vil understreke at det i dag finnes gode ordninger som gjør det mulig å kombinere deltagelse i arbeidslivet med omsorgsansvar. Dette flertallet er derfor enig med Regjeringen i at det kan være hensiktsmessig med en omlegging av reglene for tilståelse av ytelser til enslige forsørgere, som i større utstrekning stimulerer til å ta mer utdanning og til økt yrkesdeltagelse, noe som er drøftet nærmere i Velferdsmeldinga.

       Dette flertallet viser til at det i Gul Bok for 1993-1994 ble påpekt en rekke svakheter ved overføringene til enslige forsørgere, men at det verken for 1994 eller for 1995 ble foreslått konkrete endringer fra Regjeringens side. Heller ikke for neste års budsjett er det foreslått endringer. I St.meld. nr. 35 (1994-1995) Velferdsmeldingen drøfter Regjeringen en del endringer i stønadsordningene.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at disse partier de siste årene har gått imot en rekke innstrammingsforslag fra Regjeringen som ville ramme aleneforsørgerne. Dette er en gruppe som gjennom mange år har hatt en dårligere inntektsutvikling enn de fleste andre grupper.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig å ha økonomiske ordninger for aleneforsørgere som gjør at ikke kvinner velger abort på grunn av økonomi. Det er også viktig at aleneforsørgere får mulighet til å ta seg av barna sine og å gi dem gode oppvekstvilkår.

       Disse medlemmer vil komme nærmere tilbake til tiltak overfor aleneforsørgerne når Velferdsmeldingen skal behandles, og vil ikke nå støtte noen omlegginger av støtteordningene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil peke på at hver femte familie nå er en aleneforeldrefamilie, men at det fortsatt er knyttet stor usikkerhet til hvor mange av dem som faktisk er aleneboende. Foreløpige tall fra Rikstrygdeverket viser at om lag 14.500 samboere med særkullsbarn har erklært at de lever i stabile forhold, og at de dermed har frasagt seg retten til utvidet barnetrygd. Denne gruppen har likevel fortsatt rett på de ordinære stønader som gis til enslige forsørgere. Disse medlemmer viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.11 (1994-1995) ba departementet vurdere om det fortsatt skal ytes overgangsstønad, utdanningsstønad og nedkomststønad til enslige forsørgere som ikke mottar utvidet barnetrygd. Disse medlemmer viser til at departementet i proposisjonen ikke vil foreslå bortfall av stønadsretten nå, men at spørsmålet bør vurderes av det utvalg som skal se på samboerspørsmålene på mer generell basis. Disse medlemmer kan ikke se at det er behov for å utrede dette særskilt, når en ikke har funnet det nødvendig for å oppheve retten til utvidet barnetrygd. Antallet stønadsmottagere antas fortsatt å øke, og gruppen vil motta betydelige overføringer til omsorgsarbeid og utdanning. Dette gjør det etter disse medlemmers oppfatning desto viktigere å utforme kriterier for ordningene som er treffsikre, og som oppfattes som rettferdige så vel av dem det angår, som av den øvrige befolkning.

       Disse medlemmer er enig i Regjeringens vektlegging av at stønadsordningene for enslige forsørgere gir rett til ytelser for personer som er i sin beste alder i forhold til arbeidslivet. Derfor bør utgangspunktet være at den enkelte skal forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Da blir den enkelte heller ikke like hardt rammet økonomisk av endringer eller oppbrudd i ekteskap eller samboerforhold. Disse medlemmer mener derfor at tiltak som kan fremme yrkesaktivitet, må prioriteres. De ulike ordningene må også i sterkere grad målrettes til de grupper som ordningen først og fremst er innrettet mot.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til omfattende merknader vedrørende ugifte, skilte og separerte forsørgere i de tidligere års budsjettinnstillinger.

       Dette medlem vil videre minne om at Sosialistisk Venstreparti har gått imot alle endringer som innebærer en forverring av levekårene for enslige forsørgere. De siste års innskjerpinger overfor denne gruppen har bl.a. vært et resultat av målsettinga om å innfri mandatet til overføringsutvalget om å kutte med 5 mrd. kroner i offentlige overføringer. Sosialistisk Venstreparti ønsket ikke å være representert i dette utvalget.

       Målet for en gjennomgang av dagens ordninger for denne gruppen mener dette medlem ikke kan være at staten skal spare penger, men at enkelte ordninger kanskje må erstattes med nye, slik at levekårene for denne gruppa kan bedres. Dette vil være i tråd med resultatene fra levekårsundersøkelsen.

       Det er derfor skuffende at Regjeringa i St.meld. nr. 35 (1994-1995) legger opp til å spare ytterligere 400 millioner på omlegginger av ordningene for enslige forsørgere.

       Sosialistisk Venstreparti har som utgangspunkt før behandlingen av Velferdsmeldinga at eventuelle endringer av dagens ordninger overfor enslige forsørgere må innebære et « løft » for denne gruppen, slik at levekårene kan bedres.

       Dette medlem støtter bevilgningsforslagene i proposisjonen under dette kapittel og vil komme tilbake til hvordan man skal bedre levekårene til enslige forsørgere i forbindelse med Stortingets behandling av Velferdsmeldinga.

Post 70 Overgangsstønad

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen viser til at det de senere år gjennom en rekke tiltak er lagt vekt på å gjøre det mulig å kombinere deltagelse i arbeidslivet med omsorgsansvar for barn. I dag er det derfor ikke noen avgjørende hindring selv om en har omsorg for små barn å være i jobb. Disse medlemmer er enig i dette, og at dette faktum også bør være utslagsgivende for hvordan en innretter overgangsstønaden.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå at overgangsstønaden målrettes bedre ved å stille krav til aktivitet i forhold til arbeidsmarkedet. Disse medlemmer vil dessuten foreslå at overgangsstønad ikke lenger skal gis til dem som lever i stabile samboerforhold på samme måte som disse heller ikke har rett til utvidet barnetrygd. Disse medlemmer vil peke på at barnetrygden ytes for å dra omsorg for barnet, mens overgangsstønaden i langt større grad tar utgangspunkt i morens situasjon. Disse medlemmer mener det er mindre grunn til å opprettholde overgangsstønaden for dem som lever i stabile samboerforhold, enn utvidet barnetrygd, og går derfor inn for en slik omlegging. En slik sterkere grad av målretting kan først og fremst oppnås gjennom endring av reglene, forskriftene og praktiseringen av ordningen, men forutsetter at eventuelle lovendringsforslag forelegges Stortinget senere.

       Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere post 70 med 200 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Post 71 Særtillegg

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under kap. 2670 der dette medlem fremmer forslag om å øke særtilleggssatsene med 1.000 kroner. Dette får som konsekvens at kap. 2683 post 71 må økes med 46,3 mill. kroner, og dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under kap. 2670 om en økning av særtillegget til minstepensjonister på kr 5.000.

       Dette medlem ser primært ingen grunn til at gruppen ugifte, skilte og separerte forsørgere skal motta ytelser over folketrygdens budsjett og har bl.a. derfor, sammen med Høyre, fremmet forslag om reduksjoner i ytelsen til denne gruppen. Dette medlem viser til fellesmerknader fra disse partiene under postene 70, 73 og 74 på dette kapittel. Slik folketrygden er organisert, med grunnbeløp og særtillegg, vil en økning av særtillegget også få konsekvenser på dette kapittel. Dette medlem fremmer derfor forslag om en økning av post 71 på kr 234.000.000.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 73 Utdanningsstønad

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil peke på at utdanningsnivået hos enslige forsørgere varierer sterkt, men at spesielt de yngste kvinnene har lav utdanning. Det finnes ingen data omkring hvorvidt dagens stønad faktisk fører til at enslige forsørgere kommer i arbeid. Svært mange enslige forsørgere går etter en periode inn i et samboerforhold eller inngår ekteskap. Yrkesfrekvensen blant gifte småbarnsmødre er meget høy, og kravet til utdanning gjelder uansett sivilstand. Et stort antall småbarnsforeldre tar i dag utdanning, og de fleste finansierer dette ved lån i Statens lånekasse. Det kan derfor etter disse medlemmers oppfatning synes urettferdig og tilfeldig at sivilstanden under hele eller deler av utdanningen skal ha innvirkning på hvorvidt den enkelte skal tilbakebetale lån i en lang periode etter at utdanningen er endt. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at utdanningsstønaden bør avvikles, og går mot Regjeringens forslag til bevilgning på 67,7 mill. kroner under post 73 Utdanningsstønad.

Post 74 Nedkomststønad

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at den samtidige utbetalingen av nedkomststønad for enslige forsørgere og engangsstønaden eller løpende fødselspenger reelt sett anses som en overdekning og ikke har noen varig virkning på enslige forsørgeres økonomi, slik Regjeringen påpekte i St.prp. nr. 1 (1993-1994). Disse medlemmer vil derfor foreslå å avvikle nedkomststønaden fra og med 1996, og vil gå mot Regjeringens forslag til bevilgning på 54,6 mill. kroner under post 74 Nedkomststønad.

Kap. 2686 Gravferdshjelp

       Det foreslås bevilget 194,0 mill. kroner for 1996 mot 198,0 mill. kroner i 1995.

       Komiteen slutter seg til at satsene for gravferdshjelp videreføres med et beløp på 4.000 kroner for 1996 basert på eksisterende tilskuddsordning, i påvente av Stortingets behandling av Velferdsmeldingen hvor Regjeringen har lagt fram forslag til ny utforming og organisering av gravferdshjelpen.

Kap. 5701 Diverse inntekter

       Det er budsjettert med en inntekt på 2.746,5 mill. kroner i 1996 mot 2.558,0 mill. kroner i 1995.

Post 73 Refusjon bidragspliktige

       Komiteen har merket seg at bidragsgjelden økte sterkt i første halvår 1993. I siste halvår var det en nedgang i gjeldsveksten, og denne tendensen fortsatte i 1994. Derimot er gjelden i utenlandssaker (saker der bidragspliktige bor i utlandet) økt med bortimot 3 mill. kroner pr. måned. Komiteen har forståelse for at innkreving i utenlandssaker er vanskeligere på grunn av at man er avhengig av andre lands lovregler og innkrevingsapparat, men ser med stor bekymring på denne utviklingen, og vil følge saken nøye framover.

Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.

       Det foreslås bevilget 1.884,3 mill. kroner for 1996 mot 1.655,5 mill. kroner i 1995.

       Komiteen mener det er et sterkt behov for å få klarere linjer når det gjelder bruk og finansiering av private og halvoffentlige helseinstitusjoner. Dette gjelder både i forhold til bevilgende myndigheter og brukerne.

       Samspillet mellom offentlig sektor og disse institusjonene er nyttig og nødvendig, men dagens situasjon preges av ulike forhold, og dermed en uryddig situasjon. Disse institusjonene, både innenfor behandling og rehabilitering, må på en bedre måte innpasses i helheten når det gjelder både planlegging og tjenestetilbud innenfor helsevesenet.

       Videre mener komiteen at brukernes situasjon må klargjøres bedre, bl.a. gjelder dette henvisning og eventuell egenbetaling for opphold ved slike institusjoner.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen komme med en samlet vurdering av de private og halvoffentlige helseinstitusjonene som driver behandlende og/eller rehabiliterende virksomhet for å få dette tjenestetilbudet bedre innpasset i en samlet plan for vår helsetjeneste. En slik gjennomgang og vurdering må også inneholde en avklaring og bedre tilrettelegging for brukergruppene når det gjelder finansiering og eventuell egenbetaling. Det forutsettes at dette legges fram for Stortinget i en egen sak. »

Post 70 Refusjon spesialisthjelp

       I St.meld. nr. 50 (1993-1994) ble det foreslått endringer i finansieringsordningen for private laboratorier og røntgeninstitutt, og med visse justeringer sluttet Stortinget seg til forslaget ved behandlingen av meldingen. Komiteen merker seg at utkast til forskrift er sendt ut på høring, at lovforslag vil bli lagt fram høsten 1995, og at det tas sikte på at omleggingen gjennomføres fra 1996.

       Komiteen har merket seg at det nå ikke er foreslått en dreining fra trygderefusjon til driftstilskudd, da dette prinsippet ikke fikk tilslutning i Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 1995 og Helsemeldingen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke egenbetalingen ved besøk hos legespesialist med 5 % med virkning fra 1. juli 1996. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere post 70 med 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 72 Refusjon tannlegehjelp

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Dok.nr.8:07 (1993-1994) om å be Regjeringen foreslå en trygdefinansieringsordning for pasienter som lider av raskt fremskridende eller alvorlig periodontitt. Forslaget ble enstemmig vedtatt oversendt Regjeringen for å bli vurdert i forbindelse med stortingsmeldingen om prioritering, finansiering og rettigheter i helsetjenesten - Helsemeldingen.

       Dette medlem viser til at forslaget ikke ble behandlet i forbindelse med meldingen og vil derfor fremme forslaget på nytt under denne budsjettbehandlingen og øker post 72 med 50 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en trygdefinansieringsordning for pasienter som lider av raskt fremskridende eller alvorlig periodontitt. »

Post 74 Tilskudd til spesielle helseinstitusjoner

Landsbystiftelsen

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet er kjent med at Landsbystiftelsen har søkt om utvidelse av antall plasser som dekkes over folketrygden, fra dagens 121 til 170. En slik utvidelse vil medføre at stiftelsen slipper det betydelige administrative merarbeid som inngåelse av avtaler med kommuner spredt over hele landet representerer. Folketrygden betaler i dag ca 610 kroner pr. plass, mens kommunene betaler vel 700 kroner pr. plass. Disse medlemmer ser på stiftelsens tilbud som et medisinsk, pedagogisk og omsorgsmessig godt og for det offentlige svært billig tilbud. Det er i realiteten et heldøgnstilbud der beboere og ansatte lever sammen som i familier med gjensidig omsorg. Disse medlemmer mener fortsatt slike alternative tilbud også har sin plass i et offentlig finansiert system så lenge de holder klare faglige mål.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå at Landsbystiftelsen får godkjent utvidelse av plassene fra 121 til 170 over denne posten og foreslår at posten økes med 9 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Mindre helseinstitusjoner

       Komiteen viser til Innst.S.nr.165 (1994-1995) og Stortingets vedtak om at seks mindre helseinstitusjoner med spesiell kompetanse skal gis hel eller delvis statlig finansiering. Komiteen har merket seg at departementet foreslår at Glittreklinikken, Granheim lungesenter og Modum bads nervesanatorium finansieres over denne budsjettposten slik at trygden finansierer 70 og fylkeskommunene 30 %. Dessuten foreslås det en reduksjon i rammetilskuddet til fylkeskommunene på 61 mill. kroner fordelt etter bruk av tilbudene. Komiteen viser til merknader under kap. 737 Barnesykehus og går tilsvarende inn for at Glittreklinikken, Granheim lungesenter og Modum bads nervesanatorium finansieres med 90 % fra staten og 10 % fra fylkeskommunene. En slik finansieringsordning nødvendiggjør på den annen side faglig-medisinske inntakskomiteer slik at fylkene ikke kan skyve det økonomiske ansvaret fra seg for pasienter som ikke trenger den spesialiserte kompetanse disse institusjonene har, over på staten. Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

       « Glittreklinikken, Granheim lungesenter og Modum bads nervesanatorium finansieres med 90 % fra folketrygden og 10 % fra fylkeskommunene. »

       Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag:

       « I 1996 skjer inndekning av statens refusjon til Glittreklinikken, Granheim lungesenter og Modum bads nervesanatorium ved tilsvarende kutt i rammene til fylkeskommunene uansett tidligere bruk av institusjonene. Fra og med budsjettet for 1997 forutsettes statens refusjon til institusjonene finansiert uten kutt i rammene til fylkeskommunene. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag om at inndekning av de reduserte inntekter skjer ved å redusere rammeoverføringene til fylkene der det tas utgangspunkt i fylkenes faktiske bruk av institusjonene og kostnader pr. innbygger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet minner samtidig om sin merknad under kap. 739 om å øke egenandelen ved opphold i opptreningsinstitusjoner med 100 % statsfinansiering, dvs. Beitostølen helsesportsenter, Hernes Institutt og Valnesfjord helsesportsenter.

Post 75 Opptreningsinstitusjoner

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil understreke det viktige arbeid opptreningsinstitusjonene gjør i det medisinske rehabiliteringsarbeidet, og peke på at egenandelene ved disse nå er i ferd med å nå et nivå som gjør at mange pasienter får store problemer med å ta seg råd til eller skaffe seg finansiering til nødvendig opptrening og rehabilitering. Flertallet kan ikke se at departementet har gjort forsøk på å begrunne hvorfor enkelte institusjoner fullfinansieres over post 74, mens de fleste tvinges til å ta en stadig høyere egenandel på grunn av at det statlige tilskuddet ikke engang prisreguleres.

       For å motvirke enda høyere egenandeler foreslår flertallet at kurprisen for Gruppe 1-institusjoner reguleres opp til kr 500 og i Gruppe 2 til kr 365 og foreslår å øke bevilgningen med 14,4 mill. kroner.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Flertallet viser til at stortingsflertallet de siste årene hvert år har økt bevilgningene til opptreningsinstitusjonene. Det er kritikkverdig at denne økningen ikke har ført til at refusjonssatsene fra folketrygden har økt. Dette har medført at opptreningsinstitusjonene i stedet har måttet dekke økte kostnader ved å øke egenandelene.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Kurprisen for opptreningsinstitusjoner i Gruppe 1 settes til kr 500. Kurprisen for opptreningsinstitusjoner i Gruppe 2 settes til 365 kroner. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens bevilgningsforslag og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Skibotn Kurs- og Rehabiliteringssenter i Storfjord kommune i flere år har drevet et rehabiliteringstilbud for hjertepasienter. For å sikre rehabiliteringstilbudet til hjertepasienter i helseregion 5 mener dette medlem at nevnte institusjon må godkjennes som opptreningsinstitusjon med refusjon fra folketrygden.

       Dette medlem er kjent med at institusjonen har søkt om dette med full støtte fra Troms fylkeskommune og Storfjord kommune, men har så langt fått avslag.

       Opptreningsinstitusjonene er en viktig del av det totale rehabiliteringstilbudet for hjertepasienter, men mange vil bli utestengt fra dette tilbudet ved Skibotn på grunn av at det blir altfor høye egenandeler.

       På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen godkjenne Skibotn Kurs- og Rehabiliteringssenter som opptreningsinstitusjon i Gruppe 1 med refusjon fra folketrygden og komme tilbake til Stortinget med nødvendige bevilgningsforslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. »

Kap. 2750 Legehjelp m.m.

       Det foreslås bevilget 1.480,3 mill. kroner for 1996 mot 1.422,8 mill. kroner i 1995.

Post 71 Skyssvederlag for leger m.v.

       Komiteen har merket seg at posten omfatter utgifter til skyss etter folketrygdlovens § 2-6 nr. 3, jf. forskrifter om godtgjørelse av utgifter til skyss i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 22. august 1983. Komiteen har videre merket seg at Statens helsetilsyn og Rikstrygdeverket har utarbeidet utkast til ny forskrift om organisering og finansiering av ambulansebåttjenesten for helsepersonell som baserer seg på Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 50 (1993-1994), der staten (folketrygden) skal ha det økonomiske ansvaret for syketransporttjenestene og skyss av helsepersonell, mens fylkeskommunene har ansvaret for ambulansebil- og båttjenesten.

Kap. 2751 Medisiner m.v.

       Det foreslås bevilget 4.867,0 mill. kroner for 1996 mot 4.661,0 mill. kroner i 1995 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1995 4.576,0 mill. kroner.

Post 70 Legemidler

       Komiteen har merket seg at Regjeringen ved årets budsjettforslag har lagt ved en gjennomgang av legemiddelfeltet. Da dette er et svært omfattende og viktig område hvor omlegging av f.eks. distribusjonssystemet kan få uoverskuelige konsekvenser, mener komiteen dette komplekse saksområdet må gjennomgås som egen sak.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg at det er varslet tiltak i salderingsproposisjonen som skal bidra med 50 mill. kroner i innsparing, men på sikt er innsparingen på hele 300 mill. kroner på årsbasis. Flertallet kan ikke akseptere at Stortinget inviteres til å fatte beslutning om reduksjoner som ikke er begrunnet. Flertallet viser til helseministerens svar av 26. oktober 1995 på spørsmål fra Høyres stortingsgruppe der det heter: « Arbeidet med dette er omfattende og derfor ikke avsluttet. » Flertallet går derfor mot den foreslåtte innsparing. Flertallet vil peke på at endringer på dette området må drøftes grundig, og vil advare mot at det også i år settes i verk uten at de berørte parter får anledning til å uttale seg, eller tiltak som er vanskelig å gjennomføre uten omprioriteringer innenfor behandlingsapparatet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at folketrygdens utgifter til legemidler har økt betydelig de siste årene fra om lag 1,5 mrd. kroner i 1987 til 3,45 mrd. kroner i 1995. Dette representerer en økning på ca 130 %. Det er grunn til å reise spørsmålet om deler av denne veksten i legemiddelrefusjonene heller burde vært brukt til andre høyt prioriterte formål innen helsesektoren. Disse medlemmer vil avvente et konkret forslag fra Regjeringen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har merket seg at det er nedsatt et utvalg som skal foreta en systematisk og helhetlig vurdering og gjennomgang av dagens reseptordning.

       Disse medlemmer mener dette er viktig, men vil i den sammenheng vise til følgende merknad og forslag fra en enstemmig sosialkomité i Innst.S.nr.165 (1994-1995):

       Disse medlemmer mener at det allerede nå må være riktig at relevant medisin med effekt mot benskjørhet blir tilvist på blå resept. Disse medlemmer mener at dette kan skje helt uavhengig av den gjennomgangen det nedsatte utvalget skal ha av dagens blåreseptordning, og vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen medvirke til at relevant medisin med effekt mot benskjørhet blir tilvist på blå resept så raskt som mulig, og at de økonomiske konsekvensene av dette legges frem i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 1996. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er kjent med at Regjeringen har opprettet et utvalg som skal vurdere rammevilkår for omsetning av legemidler. Disse medlemmer finner det svært viktig at dette utvalget i sitt arbeid prioriterer de helsefaglige hensyn.

       Disse medlemmer er kjent med at departementet arbeider med å vurdere de økonomiske og prinsipielle sider ved at legemidler med gyldig patent skal kunne tas opp i referanseprissystemet. I denne sammenheng vil disse medlemmer påpeke viktigheten av at legemiddelindustrien får rammevilkår som sikrer en norsk utvikling og produksjon av legemidler, og viser til sine tidligere merknader om patenterte legemidler.

       Problemstillinger knyttet til dette mener disse medlemmer må behandles ved en helhetlig gjennomgang av legemiddelområdet som egen sak.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at trygdens utgifter til legemidler har økt med 69 % på 5 år, og at den viktigste faktoren bak kostnadsveksten er overgang til nye og dyrere legemidler. Ved vurdering av utgiftsveksten må det legges vekt på at de nye legemidlene har gitt mange pasienter høyere livskvalitet og medført store samfunnsmessige besparelser. Det er derfor viktig at arbeidet med kostnadsreduksjon ikke medfører at klart nyttige medikamenter blir for vanskelig tilgjengelige for enkelte pasientgrupper. I internasjonal sammenheng ligger Norge lavt m.h.t. utgifter til legemidler. Disse medlemmer støtter i hovedtrekk de endringer som er gjort på legemiddelområdet de siste årene, men vil be om at endringene følges nøye slik at det ikke oppstår uønskede virkninger. I forbindelse med kostnadsreduserende tiltak bør også egenandelssystemet vurderes, bl.a. slik at offentlig subsidiering av medisiner sees i sammenheng med offentlig og privat ressursbruk på andre områder der aktiv forebygging og behandling kan være alternativer. Disse medlemmer vil også advare mot at evt. innsparinger benyttes til ytterligere å bygge opp den offentlige forvaltning og kontroll med legemidlene.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ser positivt på den reduksjon av utgiftene til legemidler som er et resultat av bl.a. parallellimport som også har ført til en reduksjon av prisen til forbruker.

       Dette medlem ønsker imidlertid ikke en utvikling der folketrygdens refusjoner stadig reduseres uten at det er basert på faktiske forhold og faktiske reduksjoner i utgiftene for den trygdede. Dette medlem vil derfor avvente resultatet av den gjennomgang av folketrygdens refusjonsordninger Regjeringen bebuder før dette medlem vil akseptere en reduksjon av refusjonen på dette kapittel.

       Dette medlem vil derfor øke post 70 med 50 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Post 71 Høreapparater

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ser positivt på de resultater som skal være oppnådd ved prøveordningen i Hordaland, når det gjelder resirkulering og reparasjoner av høreapparater.

       Dette medlem vil ikke akseptere et tak på utgifter til anskaffelse av høreapparat for brukerne. Det er viktig at den enkelte bruker får et tilbud som er best mulig tilpasset behovet, og det vil også kunne føre til press på lege eller helsepersonell dersom medisinske grunner skal kunne gi unntak fra bestemmelsen om tak.

       Dette medlem fremmer derfor forslag om å øke bevilgningen på post 71 med 15 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 72 Sykepleieartikler

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at de offentlige utgifter til refusjon av sykepleieartikler fortsetter å øke sterkt. Til grunn for den sterke utgiftsveksten ligger økt forbruk og vridning mot dyrere utstyr. Ifølge departementet benyttes det uspesifiserte resepter slik at forhandleren selv velger ut produkt og utstyr. Disse medlemmer vil be Regjeringen gjennomgå ordninger med tanke på å vurdere hvilke artikler som det fortsatt bør være adgang til å få refundert på blå resept. I den forbindelse må det også vurderes hvorvidt det er rimelig å refundere utgifter til slike artikler samtidig som det gis støtte til ekstrautgifter via grunn- og hjelpestønaden. Den beste og enkleste måten å regulere markedet på er å gi brukerne større innflytelse og økonomisk interesse av å velge rimeligere produkter.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 73 Ortopediske hjelpemidler, forbindingssaker m.v.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet kan ikke støtte forslaget om å heve egenandelen for ortopedisk skotøy, og fremmer følgende forslag:

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

       Det foreslås bevilget 465,0 mill. kroner for 1996 mot 410,0 mill. kroner i 1995.

       Komiteen har merket seg at utgiftstaket på kr 1.140 foreslås økt til kr 1.190 for 1996.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de i fjor gikk inn for å øke taket til kr 1.340. Disse medlemmer vil foreslå at taket for 1996 settes til kr 1.400 og foreslår at kapitlet reduseres med 52 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen igjen foreslår å øke egenbetalingstaket på frikort med 50 kroner, fra 1.140 til 1.190 kroner.

       Dette medlem mener at egenbetalingssystemet er en usolidarisk beskatning på sykdom som også må ses i sammenheng med den økte bruken av egenbetaling for hjemmebaserte tjenester i kommunene. Det er den samme gruppen av brukere som rammes sterkest.

       I den sammenheng vil dette medlem vise til sine merknader under kap. 761 Kommunenes helse- og sosialtjeneste og den generelle styrkningen av kommuneøkonomien som ligger i Sosialistisk Venstrepartis budsjettopplegg.

       Dette medlem vil gå imot Regjeringens forslag om å øke egenbetalingstaket med 50 kroner og vil i tillegg avsette midler som gir rom for en ytterligere reduksjon av det høye egenandelstaket, slik at det kan reduseres til 800 kroner.

       På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at egenandelstaket økte sterkt i 1995. Dette medlem kan derfor ikke være med på en økning av taket i 1996.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at egenandelene i norsk helsevesen stadig økes. I 1988 var egenandelen kr 880, og i 1995 var den økt til kr 1.140. Dette medlem kan ikke godta en utvikling som bidrar til å gjøre situasjonen vanskeligere for dem som er dårligst stilt i utgangspunktet. Dette medlem aksepterer en viss grad av egenbetaling, men den jevne og konsekvente økningen av egenbetaling som det legges opp til i norsk helsevesen, kan ikke godtas. En stor del av dem som går hyppigst til lege, er eldre og kronikere - og mange har dårlig økonomi. Dette medlem er redd for at en ytterligere økning av egenbetalingen kan føre til at kronikere og andre ikke besøker lege i den utstrekning det er nødvendig.

       Dette medlem vil derfor stemme mot en heving av taket for egenbetaling og fremmer forslag om en økning av kap. 2752 post 70 med 15 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 2755 Helsetjeneste i kommunen

       Det foreslås bevilget 2.544,0 mill. kroner for 1996 mot 2.123,0 mill. kroner i 1995.

Post 70 Refusjon allmennlegehjelp

       Komiteen har merket seg at fastlegeforsøket, iverksatt i 1993, i Tromsø, Trondheim, Lillehammer og Åsnes, avsluttes i mai 1996, men at forsøkskommunene har fått tilbud om å videreføre ordningen, foreløpig ut 1996. Komiteen merker seg videre at forsøket vil bli evaluert i løpet av 1996, og at departementet deretter vil ta stilling til om fastlegeordningen skal foreslås utvidet til hele landet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at komiteen i forbindelse med B.innst.S.nr.11 (1994-1995) ba Regjeringen, senest i forbindelse med Statsbudsjettet for 1996, legge fram en oversikt over hvordan effekten av det såkalte refusjonsvedtaket har blitt, både med hensyn til hvordan stillinger og driftsavtaler fordeler seg mellom fylker, og mellom byer og distrikter.

       Flertallet har merket seg at Regjeringen i budsjettproposisjonen sier at det ikke har vært mulig å gi en oversikt over utviklingen i henholdsvis byer og distriktskommuner. Flertallet mener at med utgangspunkt i de tilbakemeldinger og oversikter komiteen har fått seg forelagt, er det usikkert om en har fått den forventede effekt.

       Flertallet vil understreke at bakgrunnen for vedtaket var at en skulle stanse den negative utviklingen med skjev fordeling av spesialist- og legedekningen for så å få en bedre dekning i de områder som hadde problemer med bl.a. å få dekket opp ledige stillinger gjennom bl.a. å opprette flere stillingshjemler.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere konsekvensene av å oppheve refusjonsvedtaket fra 1992 for de områder av landet som har dårligst dekning av leger, fysioterapeuter og psykologer, slik at en kan sikre en bedre fordeling av spesialister i landet, herunder både sykehusansatte og spesialister med offentlig avtale.

       Det må være et mål at den samlede spesialistkapasitet får en best mulig geografisk fordeling, og er sikret fornuftige arbeidsbetingelser innenfor det offentliges rammer.

       Stortinget ber om at forslag til tiltak på dette området blir lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 1997. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen følger opp stortingsflertallets syn, og denne gangen ikke foreslår å øke driftstilskuddet til leger på bekostning av trygderefusjonen. Disse medlemmer vil peke på at det fortsatt er mange pasienter som må vente for lenge på legehjelp, og avlønningen av leger må oppmuntre til å behandle flest mulig pasienter.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har vurdert effekten av det såkalte refusjonsvedtaket i 1992, slik Stortinget påla ved behandling av statsbudsjettet for 1995. Regjeringens hovedkonklusjon er ikke uventet, nemlig at økningen i avtaleløs praksis er stanset opp. Det har imidlertid ikke vært noen nedgang i avtaleløs praksis i Oslo/Akershus, men nedgang i fylker som Oppland, Vest-Agder og Sør-Trøndelag. Totalt sett er det flest ledige stillinger i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. Regjeringen har ikke lagt frem noen oversikt over utviklingen i henholdsvis byer og distriktskommuner slik Stortinget ba om, men på bakgrunn av fylkesoversiktene må det antas at refusjonsvedtaket ikke har bidratt til en bedre geografisk fordeling av leger.

       Når det gjelder omfanget av avtaleløs praksis for legespesialister, oppgir departementet at statistikkgrunnlaget er dårlig, og utgiftene til refusjon sterkt påvirket av at takstene har gått ned. Departementet vil derfor legge frem en ny evaluering av utviklingen fra 1988.

       Disse medlemmer mener at det, i en tid hvor så mange har psykiske problemer, er bekymringsfullt at det for mange er svært vanskelig å få kontakt med psykiatere og spesialister i klinisk psykologi. Dette har ofte sin bakgrunn i arbeidssituasjonen innen psykisk helsevern som for tiden ikke kan sies å være tilfredsstillende. Dette igjen fører til at stadig flere innen disse yrkeskategoriene går over i privat praksis uten avtalehjemmel med det offentlige, og det psykiske helsevern tappes for nødvendig fagkompetanse, som i neste omgang fører til redusert behandlingskapasitet.

       Siden disse psykiaterne og psykologene ikke hadde avtale med folketrygden pr. 10. oktober 1992, gis det heller ikke refusjon, med den konsekvens at pasientene med svak økonomi rammes særlig hardt, da slik behandling ofte er tidkrevende og mange konsultasjoner er nødvendig. Hvis man derimot åpnet for at disse fikk avtale og dermed rett til refusjon, ville dette kunne resultere i at langt flere fikk tilgang på nødvendig behandling. I tillegg ville det være et rekrutterende element for fagfolk.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til en undersøkelse, som er beskrevet i brev av 23. oktober 1995 til Høyres stortingsgruppe fra Norsk Psykologforening, hvor det var innkommet svar fra hele 445 spesialister i klinisk psykologi. Der viser det seg at 35 % som pr. i dag ikke har privat praksis, ville opprettet en deltids privat praksis hvis pasientene fikk refusjon fra folketrygden. I gjennomsnitt oppgir psykologene en eventuell deltidspraksis til å ville bli i størrelsesorden 7 timer pr. uke. Dette utgjør hele 2.500 behandlingstimer som ligger unyttet så lenge det ikke gis refusjon fra folketrygden.

       Med dagens store behov for hjelp til psykiatriske pasienter mener disse medlemmer at det er viktig å utnytte den ubrukte behandlingskapasiteten som kan frigjøres fra spesialister i klinisk psykologi. Dette understreker ytterligere behovet for å gjeninnføre rett til trygderefusjon for helsepersonell uten avtale med kommuner eller fylkeskommuner. Dette er særlig interessant ut fra det forhold at disse spesialister fordeler seg utover hele landet, også i distriktene.

       På bakgrunn av den fremlagte vurdering konstaterer disse medlemmer at refusjonsvedtaket ikke har hatt den ønskede effekt, og vil fremme følgende forslag:

       « Tidligere vedtak fra 1992 om ikke å tillate refusjon for nyetableringer av privatpraksis for leger, psykologer og fysioterapeuter fra oktober 1992, oppheves. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke den alminnelige egenbetaling i forbindelse med legebesøk med 5 % med virkning fra 1. juli 1996.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at for Sosialistisk Venstreparti var det en forutsetning at refusjonsvedtaket fra 1992 skulle føre til en bedre legedekning i områder som hadde store problemer med å få dekket opp ledige stillinger. Sosialistisk Venstreparti la videre inn som forutsetning at vedtaket ikke skulle være å tolke som en sparereform, men tvert om bidra til å styrke økonomien i kommunene, slik at flere stillingshjemler og driftsavtaler kunne opprettes, spesielt i distriktene.

       Dette medlem kan vanskelig se at denne forutsetning så langt er innfridd.

       Ut fra en samlet vurdering mener dette medlem at en nå må vurdere konsekvensene av å justere dette vedtaket.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1997 vurdere konsekvensen av å oppheve refusjonsvedtaket for de områder av landet som har dårligst dekning av leger, fysioterapeuter og psykologer. »