| |
Sammendrag
Grunnavgiften på engangsemballasje er
på kr 0,70 pr. enhet for 1995. Denne satsen foreslås videreført i 1996.
Det foreslås bevilget 115 mill. kroner under kap. 5526 post 75.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 1 i avgiftsvedtaket.
Komiteen slutter seg videre til Regjeringens bevilgningsforslag under kap. 5526 post 75.
Sammendrag
Under disse paragrafene foreslår
Regjeringen å videreføre ordlyden i Stortingets avgiftsvedtak for 1995 med
unntak av endringer knyttet til avgiftsfrie tollagre (jf. pkt. 4.3) samt
reisegods og forenklet fortolling (jf. pkt. 4.4).
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til §§ 2-8. Komiteen viser når det gjelder § 3 også til merknader under pkt. 4.3 og 4.4.
I mars d.å. anmodet EFTAs overvåkingsorgan, ESA, om nærmere informasjon vedrørende den norske grunnavgiften på engangsemballasje. Dette ble gjort for å kunne vurdere om grunnavgiften er i overensstemmelse med EØS-avtalens art. 14. Etter denne bestemmelsen skal ingen avtalepart direkte eller indirekte legge interne avgifter av noen art på varer fra andre avtaleparter som er høyere enn de som direkte eller indirekte pålegges tilsvarende innenlandske varer. Interne avgifter skal heller ikke utformes slik at de indirekte beskytter nasjonal produksjon av enkelte varer.
I svarbrevet til ESA ble det gitt en nærmere beskrivelse av grunnavgiften. Videre ble det vist til Stortingets begrunnelse for å innføre avgiften som et miljøpolitisk virkemiddel for å fremme ombruk av emballasje fremfor materialgjenvinning av engangsemballasje.
ESA har i et åpningsbrev ( « letter of formal notice ») av 25. august 1995 foretatt en detaljert vurdering av grunnavgiftssystemet. I brevet pekes det på at nesten all drikkevare solgt i ombruksflasker av glass eller PET er innenlandsprodusert, mens importert drikkevare i hovedsak selges i metallbokser eller engangsglassflasker. Videre vises det til at kun en liten andel av det norske forbruket av øl og brus er importert. ESA indikerer at grunnavgiften nesten utelukkende belastes importerte produkter. ESA hevder videre at det fra norsk side ikke er påvist at grunnavgiften er et hensiktsmessig og fordelaktig virkemiddel for å løse avfallsproblemene, som ikke er åpenbare i det minste for fullt ut materialgjenvunnet emballasje. Overfor norske myndigheter har ESA videre pekt på at det ikke er dokumentert at ombruk ut fra miljøhensyn bør gis en generell stimulans framfor materialgjenvinning. ESA konkluderer på foreliggende grunnlag at avgiften synes å ha en diskriminerende eller beskyttende effekt og derfor er i strid med EØS-avtalens art. 14.
Norge har fått en 2-måneders frist til å komme med merknader til åpningsbrevet. Regjeringen anser at man trenger noe mer tid for å gå grundig inn i argumentasjonen ESA fremfører, og det er derfor bedt om en forlenget svarfrist. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til videre håndtering av saken, herunder forslag til beslutning om avgiftens videreføring eller avvikling, i salderingsproposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til de nasjonale mål som er satt for avfallsminimering og ressurssparing. Flertallet understreker at grunnavgiften er miljøpolitisk begrunnet og ble innført for å sikre et nær 100 % ombruksvolum av pantebelagt drikkevareemballasje. Grunnavgiften er således et viktig virkemiddel for å nå sentrale målsettinger i miljøpolitikken.
Flertallet har merket seg at ESA hevder at det fra norsk side ikke er påvist at grunnavgiften er et hensiktsmessig og fordelaktig virkemiddel for å lære avfallsproblemene.
Flertallet ber om at Regjeringen overfor ESA framfører dokumentasjon for de miljømessige hensyn som Stortinget har lagt til grunn for innføring av grunnavgiften. Flertallet viser i denne forbindelse til sine tidligere merknader om dette.
Flertallet avventer Regjeringens
videre arbeid med saken.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil peke på at det er
medlemskapet i EØS som gjør det mulig å stille spørsmål ved norsk
handlefrihet i forhold til grunnavgift på engangsemballasje.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til sin motstand mot innføringen av en generell grunnavgift på engangsemballasje. Disse medlemmer finner det uheldig at Norge opprettholder en slik grunnavgift, upåvirket av returprosent, med den konsekvens at effektive returordninger for slik emballasje vanskelig lar seg etablere. Disse medlemmer viser til at vedtaket om å unnta engangsglass fra grunnavgiften for å unngå avgiftens negative virkninger for glassgjenvinning og for Moss Glassverk.
Disse medlemmer peker på de problemer flertallets håndtering av grunnavgiften har skapt for Norge i forhold til EFTAs overvåkningsorgan ESA. Disse medlemmer vil bemerke at Regjeringen gikk imot innføring av grunnavgift og advarte mot de konsekvenser det kunne få også for norsk industri og mulighetene for å få opprettet miljøgunstige retursystemer for engangsemballasje.
Komiteen rår Stortinget til å gjøre
slikt
Fra 1. januar 1996 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje på drikkevarer med kr 0,70 pr. emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes.
Grunnavgiften på engangsemballasje for produkter som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på brennevin og vin m.m., inngår ikke i beregningsgrunnlaget for særavgiftene og merverdiavgiften.
Departementet kan fastsette en
forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig
bruk utover avgiftsfri kvote.
Unntatt fra avgiftsplikten er engangsemballasje for:
| a) | Melk, melkeprodukter. |
| b) | Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette. |
| c) | Varer
i pulverform. |
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
| a) | Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet. |
| b) | Fra tilvirkers eller importørs lager |
| 1. | utføres til utlandet, |
| 2. | leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriksfart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll, |
| 3. | legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. |
| c) | Bringes
med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk. |
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
Oppstår det tvil om omfanget av
avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det
spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Departementet kan i forskrift gi
regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.