B.innst.S.nr.I (1995-1996)
Foreløpig innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1996 og forslag til statsbudsjett medregnet folketrygden for 1996.

4. Skatte- og avgiftsopplegget

4.1 OVERSIKT

4.1.1 Sammendrag

       Skattereformen i 1992 medførte et enklere og mer rettferdig skattesystem for såvel personlige skattytere som for selskaper. Skattereformens sanering av fradragsordninger, kombinert med lavere skattesatser, hadde som et viktig mål å bidra til at personer og bedrifter skulle legge mindre vekt på skattehensyn ved ulike disposisjoner. Skattesystemet er blitt mer rettferdig bl.a. ved at reelle inntekter i større grad kommer til beskatning og ved at rentefradraget har fått lik verdi for alle.

       Regjeringen legger stor vekt på å ha et stabilt skattesystem. Skattesystemet har med få unntak vært uendret siden innføringen i 1992. Generelle fradrag og beløpsgrenser har blitt justert med den anslåtte lønnsveksten, mens særskilte fradrag i stor grad har vært holdt nominelt uendret.

       Ved gjennomføringen av skattereformen i 1992 la Regjeringen opp til omfattende lettelser i skattene for bl.a. å redusere risikoen for utilsiktede skatteøkninger for enkeltpersoner og ut fra en vurdering av den økonomiske utviklingen. Det har imidlertid vært gjennomført en økning i merverdiavgiften og særavgiftene etter skattereformen 1992, selv om flere av økningene har skjedd i sammenheng med reduksjon i andre skatter og avgifter. Lettelsene har i stor grad kommet næringslivet til gode. Blant annet ble arbeidsgiveravgiften satt ned med 2,4 prosentpoeng fra og med 1993 og ytterligere 0,2 prosentpoeng fra og med 1995, noe som samlet innebar en lettelse på om lag 8,6 mrd. kroner. Det er også gjennomført skjerpelser i formues- og inntektsbeskatningen i årene 1993-95, bl.a. som ledd i « solidaritetsmilliarden ». Samlet sett er økningene i merverdiavgiften og særavgiftene noe større enn de samlede lettelsene i skattene og arbeidsgiveravgiften, regnet over årene 1992-1995. Denne politikken har vært nødvendig for å kunne styrke sysselsettingen og trygge grunnlaget for velferden.

4.1.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at skattereformens sanering av fradragsordninger, kombinert med lavere skattesatser, hadde som et viktig mål å bidra til at personer og bedrifter skulle legge mindre vekt på skattehensyn ved ulike disposisjoner. Skattereformen har medført at reelle inntekter i større grad kommer til beskatning og at rentefradraget har fått lik verdi for alle.

       Flertallet legger stor vekt på å ha et stabilt skattesystem.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at skattesystemet skal brukes aktivt til å fremme en bedre fordelings- og miljøpolitikk. Skattesystemet står sentralt som en viktig del av grunnlaget for at det i Norge er en større offentlig sektor enn i de fleste andre vestlige land. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under 4.2.1.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at avgiftsøkningene i perioden 1992-95 har vært større enn de samlede lettelsene i skattene og arbeidsgiveravgift som er gitt i perioden, herunder de samlede lettelsene som ble lagt inn i forbindelse med skattereformen. Disse medlemmer må på denne bakgrunn dessverre konstatere at de skattelettelsene flertallet medvirker til i forbindelse med skattereformen ble av forbigående art. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for neste år samlet innebærer en ytterligere skatteskjerpelse på ca 180 mill. kroner.

       Disse medlemmer konstaterer videre at Senterpartiet, som utgjorde et flertall som sto bak skattereformen, nå foreslår en kraftig skjerpelse av bruttoskatten og marginalskatten både for lønnstagere og småbedrifter som rammes av delingsmodellen, samtidig som partiet opprettholder de skjerpelser som et utvidet skattegrunnlag og begrensningen i retten til rentefradrag innebar. Således har Senterpartiet gjort det mange fryktet da skattereformen ble vedtatt, nemlig etter kort tid å gå inn for en ny skatteprogresjon på et bredere og for skatteyterne mer belastende grunnlag. Disse medlemmer vil sterkt advare Regjeringen mot å slå inn på Sosialistisk Venstrepartis/Senterpartiets skattepolitikk, til tross for at den har mange likhetstrekk med den skattepolitikk Arbeiderpartiet førte før skattereformen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget i 1991 vedtok en omfattende skattereform for lønnstakere, selvstendig næringsdrivende og foretak. Disse medlemmer støttet en gjennomgripende sanering av skattekredittordninger og fradragsposter, men gikk mot de øvrige systemendringer fordi de stod i motstrid med det grunnleggende prinsipp om skatt etter økonomisk evne. Det gjelder nedtrapping av fordelingseffekten ved formuesskatten, kombinert med betydelige lettelser. For det andre en todeling av skattesystemet, med betydelig satsforskjell mellom skatt på arbeidsinntekt og kapitalinntekt. For det tredje innføring av en delingsmodell for næringslivet som gir lavere skattebelastning på høyere enn på lavere inntekter. Og endelig at skatteplikten på aksjeutbytte hos mottaker ble avskaffet.

       Disse medlemmer fremmer derfor en rekke forslag til systemendringer for at skattepolitikken skal bli et aktivt instrument i fordelingspolitikken. Dette er ett av velferdsstatens prinsipp for finansiering av tjenester og ytelser.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at det i forbindelse med skattereformen er skjedd en økt forskyvning fra direkte til mer indirekte skatt (merverdiavgift) med en nettoøkning på i alt 1 mrd. kroner. Disse medlemmer har støttet en slik utvikling, men mener det har en del negative fordelingsvirkninger som en gradert (lavere) matvaremoms vil kompensere for. Omlegningen til indirekte skatt har etter Kristelig Folkepartis mening ikke i tilstrekkelig grad hatt miljøpolitiske mål for øye. Det vises til partiets « klimahandlingsplan » og behandlingen av klimameldingen i Stortinget.

       Kristelig Folkeparti la stor vekt på evalueringen av skattereformen med særlig sikte på forbedring av delingsmodellen. Etter de reaksjoner næringslivet har gitt til revidert delingsmodell mener Kristelig Folkeparti at en på en rimelig måte er kommet hensynet til de aktive aksjonærer til gode.

       Komiteens medlem fra Venstre mener fortsatt det er mulig å gå lengre i retning redusert verdi av særfradragene til fordel for generelle fradrag og jevnere satser. Dette vil ytterligere redusere behovet for og adgangen til skattetilpasning og -planlegging. Det er skuffende å se at stadig flere går stadig lengre i å foreslå økninger i toppskattene, når det eneste praktiske resultat er et mer komplisert system med stadig større forskjeller mellom skattesatser avhengig av hvilken kilde inntekten stammer fra. Det er et mål å redusere det totale skattetrykket på arbeidskraften. Dette må ses i sammenheng med behovet for økninger i miljørettede skatter og avgifter. Det vises i denne sammenheng til Venstres alternative opplegg.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til egen fraksjonsmerknad.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil tillegge at det etter skattereformen er oppstått uakseptable skiller i marginal skattebelastning på henholdsvis lønns- og kapitalinntekt. Dette politikerskapte skillet gir enorme incentiver for omdefinering av inntekt og fordrer dessuten et komplisert og uoversiktlig lov og regelverk. Det bidrar igjen til rettsvillfarelse og lavere presisjon og derigjen til svekket rettssikkerhet for skattyterne og høyere kostnader til kontroll og innkreving for myndighetene. Dette medlem vil påpeke at det er langt igjen å gå før man får et effektivt og rettferdig skattesystem. Skattereformen av 1992 er å regne som en sped begynnelse i så måte.

4.2 NÆRMERE OM SKATTEOPPLEGGET FOR PERSONER

4.2.1 Grense for minstefradrag og toppskatt

Sammendrag

       Regjeringens forslag til skatteopplegg for personlige skattytere er, med noen unntak, i all hovedsak en videreføring av skatteopplegget for 1995. Det foreslås ingen endringer i inntektsskattesatsene eller i satsen for minstefradrag.

       I de årlige skatteoppleggene blir nominelle fradrag og grenser som omfatter alle skattytere i utgangspunktet justert i takt med den forutsatte lønnsveksten. Hvis den faktiske lønnsveksten viser seg å bli høyere enn den som ble lagt til grunn ved oppreguleringen, innebærer dette en reell skatteøkning.

       Både i 1993 og i 1994 ble lønnsveksten høyere enn lagt til grunn (samlet om lag 1,5 prosentpoeng). For 1995 ligger det an til at lønnsveksten blir om lag 1 prosentpoeng høyere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 1995. Dette har ført til at flere må betale toppskatt.

       Det kan anslås at om lag 59.000 flere skattytere betalte toppskatt i 1995 enn i 1992. I 1995 omfattes dessuten anslagsvis 45.000 flere skattytere av høyeste toppskattesats sammenliknet med 1992. Toppskatten skal etter Regjeringens oppfatning først og fremst være en ekstra skatt for dem som har høye inntekter. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke grensene i toppskatten i 1996 med noe mer enn anslått lønnsvekst fra 1995 til 1996. For å gi opplegget en rimelig fordelingsprofil og redusere marginalskatten også for personer med lavere inntekter, foreslås det samtidig en sterkere økning i øvre grense for minstefradraget enn i andre fradrag. På bakgrunn av den gunstige utviklingen i norsk økonomi og faren for at det kan oppstå press i deler av økonomien, vil det ikke være tilrådelig med ytterligere lettelser i form av mer omfattende økning i ulike grenser. Regjeringen forslår derfor at overreguleringen skjer ved at øvre grense for minstefradraget og toppskattegrensene oppjusteres med 1 prosentpoeng mer enn den anslåtte lønnsveksten på 3 %. Dette betyr at disse grensene oppjusteres med 4 %.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Stephen Bråthen, mener at toppskatten først og fremst skal være ekstra skatt for dem som har høye inntekter. Flertallet har merket seg at antallet skattytere som betaler toppskatt har økt de siste årene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om å øke grensene i toppskatten i 1996.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti understreker at på grunn av den gunstige utviklingen i norsk økonomi og faren for at det kan oppstå press i deler av økonomien, vil det ikke være tilrådelig med ytterligere lettelser i form av mer omfattende økning i ulike grenser.

       Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at skattesystemet har en viktig rolle å spille i fordelingspolitikken. Disse medlemmer fremmer forslag om vesentlig bedret kjøpekraft for utsatte grupper. Av hensyn til at den samlede kjøpekraft ikke skal øke for sterkt og som ledd i en solidarisk fordelingspolitikk, foreslår disse medlemmer å øke skattene noe for høyere inntekter.

       Disse medlemmer vil foreslå følgende:

       Forslaget til samlet skatteopplegg for beregning av toppskatt for 1996 blir følgende:

Sats 1. trinn 9,5 %

Nedre inntektsgrense

1. trinn, klasse 1 212.000 kroner

1. trinn, klasse 2 257.000 kroner

Sats 2. trinn 13,7 %

Nedre inntektsgrense

2. trinn, klasse 1 239.000 kroner

2. trinn, klasse 2 268.000 kroner

Sats 3. trinn 17,2 %

Nedre inntektsgrense

3. trinn, klasse 1 350.000 kroner

3. trinn, klasse 2 379.000 kroner

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Regjeringen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen selv nå erkjenner at manglende inflasjonsjustering har gjort at langt flere rammes av toppskatt enn selv Regjeringen tenkte seg. Disse medlemmer viser til at toppskatten også etter Regjeringens oppfatning først og fremst skal være en ekstraskatt for dem som har høye inntekter. Disse medlemmer bemerker at Regjeringen ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til dette til tross for oppjustering av innslagspunktet for toppskatten. Etterslepet i forhold til lønnsutviklingen fra innføringen av skattereformen i 1992 er langt større enn det Regjeringen nå kompenserer for. Disse medlemmer vil vise til beregninger fra YS som viser at toppskatten for å ha samme betydning i 1996 som i 1992 burde ha et innslagspunkt i klasse 1 på 229.000 kroner. Disse medlemmer mener det er urimelig at en skatt som er innført for å treffe høye inntekter i dag treffer inntekten til en stor del av lønnstakerne i Norge. Disse medlemmer vil videre påpeke at toppskatten bidrar til spesielle problemer i norsk økonomi. Norges Bank har beregnet at den skatteform som har størst effektivitetstap i økonomien er skatt på arbeidsinntekter, deres beregning viser at en ekstra skattekrone koster i effektivitetstap kr 1,75. Disse medlemmer mener det er viktig å redusere toppskatten både ved å redusere antallet som rammes av toppskatten ved å øke innslagspunktene og ved å redusere øverste trinn. Disse medlemmer viser til at alle med en inntekt på over 220.500 kroner i skatteklasse 1 vil bli rammet av toppskatt etter Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil foreslå en ytterligere økning av innslagspunktet for toppskatten med 10.000 kroner og samtidig heve innslagspunktet for trinn 2 i toppskatten tilsvarende. Denne endringen vil innebære at 86.000 færre skatteytere rammes av toppskatt enn etter Regjeringens forslag og at 61.000 færre vil bli rammet av høyeste trinn i toppskatten. Disse medlemmer vil videre foreslå at øverste sats i toppskatten reduseres med 1 % Disse medlemmer må konstatere at Senterpartiets forslag om å unnlate å inflasjonsjustere innslagspunktet for toppskatten og å innføre et nytt tredje trinn på 17,2 % vil bety at titusener flere skatteytere vil bli rammet av toppskatten enn i dag. I tillegg medfører den økte marginalskatten i Senterpartiets forslag at forskjellen mellom skatt på arbeidsinntekt og kapitalinntekt blir enda større enn i dag. Disse medlemmer finner det påfallende at Senterpartiet på denne måten vil bidra til en ytterligere forverring for selvstendig næringsdrivende og aktive eiere i bedrifter som rammes av delingsmodellen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at toppskatten skal være en ekstra skatt for dem som har høye inntekter. Disse medlemmer viser til at progresjonssatsene i skattesystemet ble betydelig redusert i forbindelse med skattereformen. Disse medlemmer betrakter toppskatten som et viktig virkemiddel for å oppnå en utjevning basert på prinsippet om skatt etter økonomisk evne. Som ledd i en solidarisk fordelingspolitikk vil disse medlemmer foreslå:

       Forslaget til samlet skatteopplegg for beregning av toppskatt for 1996 blir derved:

Sats 1. trinn 10,5 %

Nedre inntektsgrense

1. trinn, klasse 1 212.000 kroner

1. trinn, klasse 2 257.000 kroner

Sats 2. trinn 14,7 %

Nedre inntektsgrense

2. trinn, klasse 1 239.000 kroner

2. trinn, klasse 2 268.000 kroner

Sats 3. trinn 18 %

Nedre inntektsgrense

3. trinn, klasse 1 500.000 kroner

3. trinn, klasse 2 528.000 kroner

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at partiet støttet innføringen av en progressiv toppskatt av fordelingsmessige hensyn. Samtidig var det en forutsetning for skattereformen at det skulle legges større vekt på indirekte beskatning, merverdiavgift og miljøavgifter.

       Disse medlemmer har merket seg at dette har uheldige fordelingsvirkninger og vil derfor fremme forslag om gradert moms som er gunstig for barnefamilier og pensjonister.

       Komiteens medlem fra Venstre ønsker som et ledd i omlegging fra rød til grønn skatt å øke klassefradraget for å gi alle lønnsmottagere skattelette. Dette medlem ønsker også at hele økningen i den øvre grense for minstefradraget omgjøres til en økning i klassefradraget. Dette for å sikre at flest mulig får del i lettelsene. Slike generelle lettelser vil dessuten være et bidrag til et moderat lønnsoppgjør til våren. Dette medlem vil sette fram forslag om dette i forbindelse med behandlingen av skatteloven.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse støtter Regjeringens forslag om justering av inntektsgrensene for toppskattens to første trinn, fordi Rød Valgallianse er mot å øke skattetrykket for inntekter på dette nivået. Dette medlem foreslår at skattesatsen skal være 14,7 % - eller 1 prosentenhet over Regjeringens forslag - for det andre trinnet, dvs. for inntekt over 248.500 kroner i klasse 0 og 1 og inntekt over 278.500 kroner i klasse 2. Dette medlem foreslår at toppskatten skal være 20 % for inntekter over 500.000 kroner i begge skatteklasser. Uten dette siste trinnet blir betegnelsen toppskatt misvisende. Dette er samme forslag som Rød Valgallianse fremmet for et år siden, ved behandlingen av skatteopplegget for 1995.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, kan ikke se at det ligger annet enn primitive motiver bak ønsket om å bygge inn elementer av straff i et skattesystem. Dette medlem vil hevde at rettferdighet i ordets rette forstand er at alle i utgangspunktet betaler like stor andel av hver krone man tjener i inntektsskatt. Utfra et slikt syn ønsker dette medlem en tilnærmet flat skatt på lønns- og kapitalinntekt.

       Dette medlem fremmer derfor forslag om full avvikling av toppskatt til staten i 1996.

4.2.2 Fisker- og sjømannsfradrag

Sammendrag

       Etter at fisker- og sjømannsfradraget fra 1991 til 1992 økte fra 55.000 kroner til 70.000 kroner, har fradraget vært holdt nominelt uendret. Regjeringen foreslår at det holdes uendret også i 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.2.3 Særfradraget for alder

Sammendrag

       Regjeringen forslår at særfradraget for alder mv. holdes nominelt uendret fra 1995 til 1996. En spesiell skattereduksjonsregel sikrer at nivået på særfradraget vil være uten betydning for skatten til pensjonister med lavere eller midlere inntekter og formue. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil om lag halvparten av pensjonistene bli omfattet av denne skattereduksjonsregelen i 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at manglende inflasjonsjustering medfører en automatisk skatteskjerpelse. Disse medlemmer vil foreslå at særfradraget for alder inflasjonsjusteres og foreslår å forhøye særfradraget for alder til 17.890 kroner.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil peke på at særfradraget for alder og uførhet m.v. blir foreslått holdt uendret for 3. året på rad. Regjeringa sier at den halvdelen av pensjonistene som har lavere eller midlere inntekter får kompensasjon for dette gjennom skattereduksjonsregelen. Men særfradraget skal også gi kompensasjon for merkostnader ved uførhet. Underreguleringa av særfradraget fører til at funksjonshemmede i stadig større grad sjøl må bære merbelastningene ved å være funksjonshemmet. Dette medlem går inn for at særfradraget for alder og uførhet m.v. prisjusteres. Dette medlem støtter kravet fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) om at skattepolitikken for funksjonshemmede skal bygge på kompensasjonsprinsippet og vil legge fram forslag om at Regjeringa igangsetter et utredningsarbeid for en slik skatteomlegging i nært samarbeid med de funksjonshemmedes organisasjoner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Skattepolitikken for funksjonshemmede skal bygge på kompensasjonsprinsippet. Stortinget ber om at Regjeringa i nært samarbeid med de funksjonshemmedes organisasjoner igangsetter et utredningsarbeid for en skatteomlegging som sikrer at kompensasjonsprinsippet blir fulgt. »

       Dette medlem vil i innstillingen om Ot.prp. nr. 1 fremme forslag om at skatteloven § 78 endres slik at særfradraget for alders- og uførepensjonister m.fl. får den skattereduserende virkningen som det er tiltenkt, også for de som bare har en liten inntekt utenom minstepensjonen. Dette medlem vil likeledes foreslå en endring av skatteloven slik at pensjonister som har inntekt mellom 64.700 kroner og ca 125.000 kroner ikke i noe tilfelle må betale mer enn 40 % skatt av den delen av inntekten som overstiger fribeløpet på ca 65.000 kroner. Etter gjeldende lov må de betale inntil 55 %! Dette medlem viser ellers til eget forslag om å fjerne den svært usosiale særskatten på sykdom og funksjonshemming som kreves inn under betegnelsen egenandel på hjemmesykepleie.

4.2.4 Skatteregler for Finnmark og Nord-Troms

Sammendrag

       Regjeringen legger opp til å videreføre de særskilte skattereglene for skattytere i Finnmark og Nord-Troms. Skattytere i Finnmark og Nord-Troms er fritatt for øverste trinn i toppskatten, og betaler derfor maksimalt 9,5 % toppskatt. Fellesskatten i Finnmark og Nord-Troms er 3,5 prosentpoeng lavere enn for andre skattytere. Regjeringen foreslår videre at Finnmarksfradraget (15.000 kroner i klasse 1 og 30.000 kroner i klasse 2) holdes nominelt uendret.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.2.5 Foreldrefradraget

Sammendrag

       I 1995 er standardbeløpet for foreldrefradraget 3.800 kroner for ett barn og 4.800 kroner for to eller flere barn. For legitimerte utgifter til pass og stell av barn kan det gis fradrag i alminnelig inntekt for inntil 18.700 kroner for ett barn og 22.400 kroner for to eller flere barn. Regjeringen foreslår at standardfradraget økes med 100 kroner til 3.900 kroner for ett barn og til 4.900 kroner for to eller flere barn. Fradrag for legitimerte utgifter knyttet til pass og stell av barn foreslås økt til 19.300 kroner for ett barn og til 23.100 for to eller flere barn.

       Regjeringen foreslår videre at foreldrefradrag kan gis i inntekten til den ene av foreldrene selv om den andre av foreldrene skulle ha underskudd i næring og ikke ha annen arbeidsinntekt. En slik lovendring ble forutsatt av finanskomiteen i Innst.O.nr.72 (1994-1995).

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til økning i satsene for foreldrefradraget.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i budsjettbehandlingen vil fremme forslag om å øke driftstilskuddet for barnehager med 200 mill. kroner. Dette tilskuddet er ikke justert på lang tid. Uten økning i tilskuddet ligger det an til betydelige økninger i foreldrebetalingen. Sosialistisk Venstrepartis forslag betyr derfor mye for barnefamilienes økonomi.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener foreldrefradraget for legitimerte utgifter knyttet til pass og stell av barn er latterlig lavt når en vet hvor dyrt det er å ha barn i barnehage. For å bøte på dette vil dette medlem fremme forslag om statlig fullfinansiering av barnehagedrifta. For øvrig viser dette medlem til egen fraksjonsmerknad.

4.2.6 Fagforeningskontingent

Sammendrag

       Fradraget for fagforeningskontingent har vært holdt nominelt uendret på 1.800 kroner siden 1980. Regjeringen foreslår at beløpet holdes nominelt uendret også fra 1995 til 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, er enig med Regjeringen i at fradraget for fagforeningskontingent holdes nominelt uendret.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen mener det er i strid med forutsetningene for skattereformen å opprettholde fradraget for fagforeningskontingent når andre fradrag er fjernet. Disse medlemmer ser adgangen til å trekke fra innbetalt kontingent for fagforeningsmedlemskap i sin inntekt før beskatning som et uttrykk for nettopp det disse medlemmer er imot: Et bidrag til gjennomhulling av skattesystemet, og at en for aktiv deltagelse fra Regjeringen i lønnsoppgjørene binder opp Stortingets beslutningsfrihet. Ut fra dette foreslår disse medlemmer en fjerning av fradraget for fagforeningskontingent for 1996. Disse medlemmer vil ta opp forslaget om å fjerne fagforeningskontingenten ved behandling av Ot.prp. nr. 1 (1995-1996) .

4.2.7 Fradrag for reiseutgifter

Sammendrag

       Reiseutgifter til og fra arbeidssted ut over 6.000 kroner kommer til fradrag i alminnelig inntekt. Grensen har økt jevnlig fra 1975, men har de tre siste årene vært holdt nominelt uendret. Regjeringen foreslår at grensen for fradrag for reiseutgifter holdes nominelt uendret også fra 1995 til 1996. Dette innebærer en reell lettelse.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil foreslå at den ligningsmessige satsen for bruk av egen bil blir økt fra 1,85 kroner til 2,00 kroner pr. kilometer.

4.2.8 Forsørgerfradrag

Sammendrag

       Forsørgerfradrag gis med 1.820 kroner pr. barn under 16 år både til enslige forsørgere og til ektepar/samboende. For ungdom mellom 16 og 18 år er satsene hhv. 2.540 kroner, 1.720 kroner og 0 kroner, avhengig av ungdommens inntekt. Regjeringen foreslår å holde forsørgerfradraget nominelt uendret fra 1995 til 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, er enig i at forsørgerfradraget holdes nominelt uendret fra 1995 til 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser forsørgerfradraget i sammenheng med andre tiltak for familier med barn. Disse medlemmer fremmer i denne innstilling en rekke andre forslag som bedrer barnefamilienes økonomi. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om nominelt uendret forsørgerfradrag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de i budsjettopplegget for 1996 prioriterer å styrke barnefamilienes økonomi i klar kontrast til Regjeringens budsjettopplegg som vil bety en faktisk innstramming for barnefamiliene.

       Disse medlemmer vil vise til at forsørgerfradraget i skatt har stått nominelt uendret i flere år. Ett av tiltakene i Høyres barne- og familiepakke er å inflasjonsjustere forsørgerfradraget både for barn over og under 16 år. Disse medlemmer vil derfor foreslå at forsørgerfradraget økes til 1.856 kroner pr. barn under 16 år både til enslige forsørgere og til ektepar/samboende og at forsørgerfradraget for ungdom mellom 16 og 18 år gis med satser henholdsvis 2.590 kroner, 1.754 kroner og 0 kroner, avhengig av ungdommens inntekt.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti har fremmet et Dok.nr.8-forslag om å øke barnetrygdalderen til 18 år. Dette forslaget er foreløpig ikke behandlet i Stortinget. For ikke å øke belastningen på familier med barn i denne alderen ytterligere fremmes det derfor forslag om å prisjustere forsørgerfradraget for denne aldersgruppen. Maksimalt forsørgerfradrag blir dermed 2.610 kroner.

4.2.9 Barnetrygden

Sammendrag

       Regjeringen foreslår en nominell videreføring av barnetrygden med den eksisterende søskengraderingen, småbarnstillegget og ekstra barnetrygd i Finnmark og Nord-Troms. Samlet sett betyr forslaget en innstramming i barnetrygden på om lag 350 mill. kroner i forhold til referansesystemet. Forslaget om nominell videreføring må bl.a. ses på bakgrunn av den betydelige satsingen som har skjedd de siste årene for å bedre vilkårene for barnefamiliene. For 1996 vil barnetrygden utgjøre om lag 11,6 mrd. kroner. Det vises også til de betydelige satsingene overfor barnefamiliene i 1996 på Barne- og familiedepartementets budsjett.

       Det er nedsatt et utvalg som har fått i mandat å beskrive og vurdere fordelingsvirkningene av det offentlige tjenestetilbudet og overføringsordningene til familier med barn fra 0 til 18 år. Utvalget forventes å legge fram sin innstilling i mai 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at det er nedsatt et utvalg som skal se på fordelingsvirkningene av det offentlige tjenestetilbudet og overføringsordningene til familier med barn fra 0 til 18 år.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å gi barnefamiliene større mulighet til å velge omsorgsform for barna sine, særlig de første årene. Dette betyr både at det må bygges flere barnehageplasser og at økonomien må bli styrket slik at flere kan få mulighet til å velge å være mere hjemme med omsorg for egne barn mens de er små.

       Disse medlemmer vil understreke at småbarnstillegget i barnetrygden styrker barnefamilienes økonomi og på den måten er med på å øke småbarnsfamilienes valgmulighet. Disse medlemmer støtter derfor en økning av småbarnstillegget i barnetrygden. Dette må ses som ledd i utviklingen av en kontantstøtte som gradvis vil gi barnefamiliene større valgfrihet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det de siste årene har vært satset betydelig på å bedre vilkårene for barnefamiliene. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag til nominell videreføring av satsene i barnetrygden.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett, nedprioriterer barnefamiliene.

       Disse medlemmer mener det er viktig å styrke barnefamilienes økonomi. Særlig småbarnsfamiliene har det ofte vanskelig økonomisk. Disse medlemmer viser til at hverken barnetrygdsatsene, småbarnstillegget eller forsørgerfradraget foreslås prisjustert. Disse medlemmer viser til at Regjeringen også foreslår redusert rentestøtte i Husbanken, noe som for mange familier vil innebære økt rente.

       Disse medlemmer mener at barnetrygden er et virkemiddel for å kompensere for merutgiftene knyttet til forsørgeransvar for barn.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener småbarnstillegget må brukes som et virkemiddel for å øke småbarnfamilienes valgfrihet til å kombinere omsorg og arbeid. Disse medlemmer foreslår en økning av småbarnstillegget på 5.000 kroner pr. barn pr. år, noe som innebærer nesten en dobling. Småbarnstillegget blir da i 1996 10.112 kroner.

       Disse medlemmer legger vekt på at et godt barnehagetilbud er en forutsetning for økt valgfrihet.

       Disse medlemmer prioriterer derfor i dette budsjettet også stimuleringstilskudd til familiebarnehager og økt driftstilskudd til barnehager for barn under 3 år.

       Disse medlemmer mener det må gis bedre økonomiske betingelser for hjemmearbeidende mødre det første året etter en fødsel. Disse medlemmer foreslår at engangsstønaden økes med 10.000 kroner til 35.625 kroner. Ordningen med engangsstønad foreslås samtidig omlagt, slik at stønaden blir utbetalt med 15.000 kroner ved fødsel og 1.875 kroner de påfølgende 11 måneder.

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiets forslag til tiltak overfor barnefamiliene har en budsjettvirkning på 854 mill. kroner. Dersom Senterpartiets primære forslag ikke får flertall, vil disse medlemmer vurdere å bidra til flertall for andre forslag som kan gi uttelling for barnefamiliene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at barnefamiliene, spesielt de som har små barn, har en anstrengt økonomi. Disse medlemmer prioriterer målrettede tiltak for å bedre småbarnsfamilienes situasjon og fremmer i forbindelse med budsjettopplegget for 1996 en rekke tiltak rettet inn mot småbarnsfamiliene. Disse er:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil i statsbudsjettet for 1996 fremme forslag om å styrke budsjettet for Barne- og familiedepartementet med til sammen 415 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstrepartis primære forslag på dette området er å øke driftstilskuddet til barnehager, innføre stimuleringstilskudd for barnehageplasser til barn under 3 år, og at fedre skal ha selvstendige rettigheter til permisjon i forbindelse med fødsel, i første omgang i de 4 permisjonsukene som er forbeholdt far. Disse medlemmer viser til at en slik innretning på forslagene både vil ha betydning for småbarnsforeldres økonomi fordi det kan hindre økte satser for foreldrebetaling i barnehagene, og vil sikre flere barnehageplasser til barn som i dag ikke har plass i barnehage. Dersom det under budsjettbehandlingen ikke er mulig å skape flertall for Sosialistisk Venstrepartis primære forslag, vil Sosialistisk Venstreparti vurdere å bidra til flertall om andre forslag som kan styrke tilbudet til barnefamiliene og/eller barnefamilienes økonomi.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti mener at valgfrihet for barnefamiliene med hensyn til omsorgsform for barna er et viktig mål. Partiet går derfor inn for å innføre en ordning med kontantstøtte til familier med barn under tre år. Målet er at kontantstøtten på sikt skal utbetales for alle barn som ikke har heldagsplass i barnehage fra svangerskapspermisjonens slutt til skolealder og utgjøre samme beløp som statstilskuddet til en barnehageplass for tilsvarende alderstrinn. I budsjettet for 1996 fremmes forslag om en forsøksordning med kommunal kontantstøtte.

       Disse medlemmer vil understreke at barnetrygden er et viktig element i overføringene til barnefamiliene. Det er derfor ikke akseptabelt å fryse barnetrygdsatsene på nåværende nivå. Kristelig Folkeparti vil derfor fremme forslag om en prisjustering av barnetrygdsatsene.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti har fremmet et Dok.nr.8-forslag om å øke barnetrygdalderen til 18 år. Dette forslaget er foreløpig ikke behandlet i Stortinget. For ikke å øke belastningen på familier med barn i denne alderen ytterligere, fremmes det derfor forslag om å prisjustere forsørgerfradraget for denne aldersgruppen.

       Disse medlemmer har merket seg at det ikke ser ut til å bli flertall i Stortinget for en prisjustering av barnetrygden og forsørgerfradraget. Disse medlemmer vil derfor subsidiert stemme for forslagene fra Høyre og Senterpartiet om en økning av småbarnstillegget i barnetrygden. På den måten vil i alle fall småbarnsfamiliene få en styrket økonomi.

       Komiteens medlem fra Venstre mener barnefamilienes økonomi er et prioritert område. Dette medlem ønsker derfor å prisjustere barnetrygden. Dette medlem ser på barnetrygden som et langt mer målrettet virkemiddel overfor barnefamiliene enn f.eks. redusert merverdiavgift på matvarer.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse ser ingen grunn for at staten skal ta 350 mill. kroner fra barnefamiliene ved ikke å prisjustere barnetrygda.

       For mange familier er det et stort problem at barnetrygda opphører når barnet fyller 16 år. Utgiftene øker sterkt når ungdommene begynner på videregående skole, ikke minst er utgiftene til bøker en stor belastning for mange. Dette medlem viser til egen fraksjonsmerknad og vil komme med forslag om at barnetrygdordningen utvides til fylte 18 år. Satsene prisjusteres.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin fraksjonsmerknad hvor det fremgår at dette medlem vil foreslå en vesentlig økning i barnetrygden, med hovedvekt på økt småbarnstillegg. For dette medlems vedkommende er dette et nullsumspill hvor økningen, totalt 2.100 mill. kroner, motsvares av tilsvarende reduksjon i statlige barnehagesubsidier og stimuleringstilskudd for bygging av nye barnehager. Dette medlems barneopplegg vil bli nærmere beskrevet av representanten Roy N Wetterstad i B.innst.S.nr.2 (1995-1996).

4.2.10 Kapitalavkastningsraten

Sammendrag

       Maksimalsatsen i kapitalavkastningsraten i delingsmodellen fastsettes som summen av risikofri rente og et risikotillegg. I Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) ble det foreslått at statsobligasjonsrenten med 5 års gjenstående løpetid skulle benyttes som mål på risikofri rente ved fastsettelse av kapitalavkastningsraten for 1995. Departementet varslet samtidig en vurdering av om risikofri rente burde fastsettes med utgangspunkt i statssertifikater med 1 års gjenstående løpetid når kapitalavkastningsraten for 1996 skulle fastlegges. Begrunnelsen for en slik endring var at rente med 5 års gjenstående levetid vil kunne inneholde kompensasjon for inflasjonsrisiko, som ikke bør medregnes i den risikofrie renten. Regjeringen har imidlertid kommet til at dagens metode for beregning av renten benyttes også for 1996. Renten for statsobligasjoner med 5 års gjenstående løpetid er for tiden 6,75 %. I Innst.O.nr.72 (1994-1995) ble det lagt til grunn at risikotillegget for delingspliktig virksomhet skal være 6 prosentpoeng. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at kapitalavkastningsraten for 1996 fastsettes med en maksimalsats lik 12,75 %. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om en eventuell omlegging av beregningen av den risikofrie renten i skatteopplegget for 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) , jf. Innst.O.nr.72. Flertallet viser til at Regjeringens forslag til fastsetting av kapitalavkastningsraten er en oppfølging av Stortingets vedtak i den forbindelse.

       Flertallet slutter seg på denne bakgrunn til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fastholder sitt prinsipielle standpunkt knyttet til beregning av kapitalavkastningsraten som element i delingsmodellen. Disse medlemmer viser derfor til følgende merknad inntatt i Innst.O.nr.72 (1994-1995):

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt forslag om fjerning av delingsmodellen for aktive eiere i aksjeselskap. Dette medlem vurderer spørsmålet om fastsetting av maksimalsats i kapitalavkastningsraten som nok et uttrykk for delingsmodellens svakheter. Når maksimalraten og dermed den skattemessige frihetsgraden for delingspliktige virksomheter reduseres i 1996 som en følge av nedgang i det generelle rentenivået, er dette ytterligere en bekreftelse på dette.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, mener ethvert forsøk på å gi en saklig begrunnelse for et bestemt maksimalnivå på kapitalavkastningsraten faller på sin egen urimelighet. Såvel komiteens flertall som departementet latterliggjør seg selv når de nå etter at man åpnet for valgfri rate nedover ennå tillater seg å fremheve nøytralitet som et hellig prinsipp i skattesammenheng. Sjablonmessig fastsettelse av maksimalraten har ikke lenger legitimitet sett i et slikt lys. Den er et resultat av skattepolitisk pragmatisme, og den avslører at skattepolitiske prinsipper er noe man holder høyt når det passer seg og noe man blåser i når det er opportunt. Også prinsippløshet kan opphøyes til et prinsipp. Dette medlem viser for øvrig til sine merknader under pkt. 6.10.2 i Innst.O.nr.72 (1994-1995).

4.2.11 Andre skattespørsmål

4.2.11.1 Formuesskatt

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til formuesskattesatser.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener den særlig høye formuesskatten i Norge bidrar til å gjøre kapital dyrere for næringslivet og vil gjøre det vanskelig å sikre og videreutvikle norsk eierskap i norske bedrifter. I en situasjon hvor Norge trenger å utvikle næringsgrunnlaget i Fastlands-Norge er det viktig å stimulere kapitaldannelsen og investeringene. Disse medlemmer vil vise til at formuesskatten når man tar hensyn til rentenivået, inntektsskatt på avkastning og inflasjon betyr at marginalskatten på avkastninger som formue kan bli over 100 % Disse medlemmer vil videre peke på at en rekke bedrifter i forbindelse med evaluering av delingsmodellen viste at formuesskatten har bidratt til å tvinge opp det utbytte som blir tatt ut av bedriften.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener prinsipielt at formuesskatten har så negative virkninger i norsk økonomi at den burde fjernes. I forbindelse med budsjettopplegget for 1996 vil disse medlemmer foreslå følgende endringer i formuesskatten.

       I kommunedelen økes bunnfradraget med 15.000 kroner til 135.000 kroner.

       I statsdelen settes bunnfradraget til 235.000 kroner (kl. 1) og 260.000 kroner (kl. 2), og satsen settes til 0,2. Denne omleggingen medfører at over 200.000 skattebetalere ikke lenger betaler formuesskatt til staten.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at formuesskatten ble nedsatt som ledd i skattereformen, bl.a. gjennom reduserte satser, oppheving av formuesskatten for aksjeselskaper og lavere verdsetting av aksjeposter.

       Disse medlemmer vil understreke at formuesskatten som et tillegg til inntektsbeskatningen har en selvstendig fordelingspolitisk begrunnelse. I løpet av de siste ti år kan det dokumenteres tendenser til en klart skjevere formuesfordeling.

       Nedenforstående tabell viser at den rikeste del av husholdningene disponerer en stigende andel av samlet formue.

       Disse medlemmer viser for øvrig til fraksjonsmerknad fra disse medlemmer for en nærmere omtale av Sosialistisk Venstrepartis forslag for å få en mer rettferdig fordeling.

       For øvrig vil disse medlemmer vise til tabellen under vedrørende skatt på eiendom i utvalgte OECD-land. Som det fremgår av oversikten, ligger Norge lavt når det gjelder total beskatning av eiendom, målt som andel av BNP. Fra 1992 til 1993 er dessuten prosentandelen redusert fra 1,4 til 1,2. Bare Tyskland har en lavere andel enn Norge.

Formuesskatter og andre skatter på eiendom i utvalgte OECD-land. 1993

Kilde: Finansdepartementet og OECD

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at satsene i de eksisterende tabelltrinn oppjusteres og at det innføres nye formuesskattetrinn utover gjeldende grenser.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse peker på at dagens formuesbeskatning er slik at formue i form av noen sparepenger i banken beskattes krone for krone, mens det er et komplisert sett av unntaksregler som gjør at formuesskatt er en frivillig sak for de som er svært rike. Noe av det mest uakseptable er at formue i form av aksjer bare beskattes for 30 eller 70 % av sin verdi. Dette medlem mener det er sosialt urettferdig å ha en formuesskatteordning som betyr obligatorisk skatt for de som har litt og frivillig skatt for de som har svært mye.

       Derfor fremmer dette medlem forslag om å endre satsene for formuesbeskatningen på to måter.

       For det første økes fribeløpet til 400.000 kroner i klasse 0 og 1 og til 500.000 kroner i klasse 2. Det er ikke rimelig at folk som bare eier en bolig av vanlig standard og litt sparepenger skal betale formuesskatt.

       For det andre økes satsene for formuesskatten slik at det i begge skatteklasser skal betales skatt med:

0,8 % av de første 1.000.000 kroner

2,0 % av de neste 2.000.000 kroner

5,0 % av det overskytende beløpet.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil under dagens skatteregime arbeide for full avvikling av skatt på formue. Det vises for øvrig til dette medlems merknad under kap. 2.2 s. 38-39 i Innst.O.nr.72 (1994-1995). Dette medlem fremmer forslag om full avvikling av statlig formuesskatt f.o.m. 1. januar 1996. I den kommunale formuesskatten foreslås bunnfradraget økt med 15.000 kroner til 135.000 kroner.

4.2.11.2 Aksjesparing med skattefradrag (AMS)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag når det gjelder sparebeløp og sats i AMS-ordningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil påpeke at det er utilfredsstillende at private aksjonærer har fått en redusert andel av eierskapet i norske bedrifter sterkt de siste årene. En utvidet AMS-ordning kan bidra til å snu dette, men er trolig ikke nok stimulans til å skape en ny utvikling på dette felt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at antallet private investorer som investerer på norsk børs de senere år har falt betydelig. Økt formuesskatt, kompliserte skatteregler og synliggjøringen av risikoen ved investeringer i aksjer i begynnelsen av 90-tallet har bidratt til dette. Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til at flere investerer i aksjer og mener AMS-ordningen er en god ordning for å få dette til. Med utvidelsen til investeringer i enkeltselskap innenfor AMS-ordningen er det lagt grunnlag for at flere kan bli interessert i aksjemarkedet. Disse medlemmer mener at dagens AMS-ramme bør økes slik at større beløp kan tilføres norsk næringsliv. Disse medlemmer foreslår at AMS-rammen økes med kr 8.000 i skatteklasse I og kr 16.000 i skatteklasse 2, til kr 13.000 i klasse 1 og kr 26.000 i klasse 2.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer gikk mot en utvidelse av AMS-ordningen til å omfatte selskaper registrert i VPS. Denne form for skattesubsidiert aksjekjøp påfører staten et beregnet inntektstap på 130 mill. kroner. Disse medlemmer vil oppta forslag om at AMS-ordningen avvikles fra 1996.

4.2.11.3 Boligsparing for ungdom (BSU)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til sparebeløp og sats i BSU-ordningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener det er riktig å stimulere ungdom til å spare slik at de har egenkapital til boligkjøp. Egenkapital er viktig for å sikre at boligkostnadene blir lave. En utvidelse av dagens boligspareordning for ungdom bidrar til at ungdom har større egenkapital ved boligkjøp. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke den årlige maksimale sparegrensen for ungdom til kr 15.000 og maksimalbeløpet til kr 90.000 med 20 % skattefradrag. Disse medlemmer vil påpeke at boligprisene har økt de senere årene, mens BSU-rammen ikke har vært inflasjonsjustert siden innføringen. Disse medlemmer mener dette understreker behovet for å øke rammen nå.

4.2.11.4 Fradrag for pensjonssparing

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til satser på skattefradrag for pensjonssparing.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil ta opp forslag om økt fradrag for pensjonssparing. Disse medlemmer mener at de innstramminger som er foretatt i folketrygdens rettigheter de senere år medfører at skattesystemet bør inneholde sterkere stimulanser til økt pensjonssparing. Disse medlemmer vil spesielt understreke at mens personer med tjenestepensjonsordning i hovedsak får kompensert innstramningen i folketrygdens rettigheter vil personer uten tjenestepensjonsordning merke innstramningene fullt ut i sin pensjonsalder. Egen pensjonssparing med skattefradrag vil derfor være av større betydning for de som ikke har tjenestepensjonsordning kan motvirke at innstramningene i folketrygden medfører en livsstandardnedgang i pensjonsalderen. Disse medlemmer vil også understreke at økt pensjonssparing vil bidra til økt kapitaltilgang til næringslivet. Disse medlemmer vil derfor foreslå at satsen på skattefradrag for pensjonssparing økes fra 10 % til 15 %.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at skattefordelene for pensjonssparing medfører nok et brudd på et av hovedprinsippene ved skattereformen, prinsippet om symmetri og størst mulig likhet i den skattemessige behandlingen. Disse medlemmer viser til at folketrygden utgjør ryggraden i den norske pensjonssparingen. Særskilte skattefradrag for de som i tillegg har egen pensjonssparing reduserer skatteinntektene direkte, og svekker dermed indirekte det økonomiske grunnlaget for folketrygden.

       Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at grensen for fradrag for egen pensjonsforsikring senkes til 20.000 kroner, slik at det blir likebehandling mellom egen og kollektiv pensjonsforsikring.

4.2.11.5 Avskrivningsregler for forskning og utvikling

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995) og går imot forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil understreke behovet for å forsterke innsatsen på forskning og utvikling i norsk næringsliv. Forsknings- og utviklingsarbeid er av avgjørende betydning for å sikre at norsk næringsliv utvikler god konkurranseevne også i fremtiden. Nyutvikling av produkter og produksjonsmetoder er av like stor betydning som det generelle kostnadsnivået for å sikre en bred næringslivsbasis for velferdssamfunnet i fremtiden. Norsk næringslivs forsknings- og utviklingsutgifter ligger dessverre langt tilbake for land vi normalt sammenligner oss med. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det innføres en ordning for at bedrifter kan avskrive 130 % av FoU-kostnader i en prøveperiode på f.eks. 5 år. Disse medlemmer oppfatter ikke avgrensningsproblemene som uoverkommelige da en rekke land har denne typen avskrivningsregler allerede. Disse medlemmer mener et slikt avskrivningssystem først og fremst skal brukes for å øke produksjon og sysselsetting i Fastlands- Norge og vil derfor avgrense reglene til å gjelde selskaper som ikke er skattepliktige etter petroleumsskatteloven. Disse medlemmer vil vise til at Sverige tidligere hadde en slik ordning og prisavskrivning som baserte seg på lønnskostnader på personale som tilnærmelsesvis kun jobbet innenfor forskning og utvikling. Disse dannet grunnlaget for et sjablonmessig fradrag basert på en gjennomsnittsbetraktning av forholdet mellom lønn og andre utgifter til forskning og utvikling. Disse medlemmer mener det bør være mulig på basis av bl.a. Sveriges tidligere ordning å finne frem til en ordning med overprisavskrivning i Norge som kan iverksettes allerede i 1996.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil understreke at en for liten del av den næringslivsrettet forskningen foregår i bedriftene og er initiert av disse. Problemet føles særlig sterkt for mindre bedrifter som med begrensede ressurser skal følge med i den raske teknologiske utvikling.

       Kristelig Folkeparti vil derfor i forbindelse med behandlingen av næringsdepartementets budsjett fremme forslag om overavskrivning med 30-50 % på FoU-kostnader i mindre bedrifter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide et regelverk for overprisavskrivning på forsknings- og utviklingskostnader i tråd med merknadene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre i B.innst.S.nr.I (1994-1995) og legge det frem for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 1996. »

4.2.11.6 Klassefradraget

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til klassefradrag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at Regjeringen ser ut til å legge seg på en praksis som kun er å justere viktige fradrag annet hvert år. I 1995 ble klassefradragene ført nominelt videre uten kompensasjon for lønnsvekst. Dette var i praksis en skatteskjerpelse for alle skatteytere. Når Regjeringen i skatteopplegget for 1996 foreslår å lønnsjustere klassefradragene betyr det at skatteinnstramningen fra 1995 opprettholdes. Disse medlemmer er uenig i dette. Disse medlemmer mener klassefradragene burde vært større for å gi skattelettelse til alle skatteyterne og vil foreslå en økning på kr 2.000 i skatteklasse 1 og en økning på kr 4.000 i skatteklasse 2. Dette gir et klassefradrag i klasse 1 på kr 25.300 og i klasse på kr 50.600.

       Komiteens medlem fra Venstre foreslår en økning av klassefradraget for personlige skatteytere på kr 2.500 i skatteklasse 1 og kr 5.000 i skatteklasse 2. Dette gir et klassefradrag i klasse 1 på kr 25.800 og i klasse 2 på kr 51.600 kroner. Disse lettelsene må ses i sammenheng med Venstres omlegging fra « rød » til « grønn » skatt.

4.2.11.7 Utbyttebeskatning

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til behandlingen av Skattereformen og vil opprettholde gjeldende regler.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sin merknad under pkt. 4.3.1.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil ved behandlingen av innstillingen om Ot.prp. nr. 1 fremme forslag om at aksjeutbytte skal beskattes som lønnsinntekt.

4.2.11.8 Forenklinger og kostbesparelser

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til følgende brev fra Finansministeren av 27. oktober 1995 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe:

       Flertallet vil komme tilbake til denne saken i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 1 (1995-1996) .

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre viser til at disse medlemmer stemte imot innføring av fordelsbeskatning av kostbesparelse i hjemmet fra første dag.

       Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen har fulgt opp disse medlemmers forslag i B.innst.S.nr.IV (1994-1995) og synspunkter tilkjennegitt i stortingsdebatten om Revidert nasjonalbudsjett for 1995.

       Disse medlemmer vil ved behandlingen av Ot.prp. nr. 1 (1995-1996) , bidra til å endre reglene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at dagens skattesystem inneholder en rekke detaljregler spesielt knyttet til « frynsegoder » som ansees som svært urimelige og som skaper vanskelige grensedragninger mellom hva som skal beskattes og hva som er skattefritt. Disse medlemmer har fremmet to Dok.nr.8-forslag til regelendringer og forenklinger som er til behandling i Stortinget. Disse medlemmer vil understreke behovet for å ha et skattesystem hvor reglene ansees som rimelige av de fleste skatteytere. Dagens regler har på enkelte områder tråkket over streken for hva som ansees som rimelig. Det er derfor etter disse medlemmers mening behov for endringer som forenkler innrapporteringskrav for innrapporteringspliktige og behov for å gjennomgå om de grenser som i dag er trukket av skattemyndighetene med den hensikt å lempe på kravene. Kostbesparelsen for reisende fra 1. døgn er et klart eksempel på en slik urimelig innrapporterings- og beskatningplikt. Disse medlemmer viser til at skatteytere og rapporteringspliktige har fått 3 ulike regelannonseringer på dette området i løpet av 1995. Disse medlemmer mener disse reglenes skatteproveny ikke står i forhold til det merarbeid de skaper i bedriftene.

       Disse medlemmer viser til at Finansministeren i brev av 27. oktober 1995 til Arbeiderpartiet uttrykker forståelse for dette.

       Disse medlemmer mener fjerningen av fridøgnsregelen har skapt så store problem og usikkerhet, både for skatteytere og rapporteringspliktige, at en rimelig opprydding ville vært å gjeninnføre fridøgnsordningen også for hele 1995. Det er urimelig å opprettholde en urimelig skatteordning for 7 måneder i 1995. Disse medlemmer vil ta opp forslag om å gjeninnføre fridøgnsordningen for hele 1995 i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 1.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti. mener at problemet med unødig stor administrativ belastning på bedriftene fra offentlige regler og pålegg må tas alvorlig. Disse medlemmer viser til at Stortinget i forbindelse med den næringspolitiske debatt 26. oktober d.å. vedtok å nedsette en SMB-gruppe med representanter for næringsliv og myndigheter. Den skal bl.a. vurdere mulige forenklinger av dagens kodesystem for lønns- og trekkoppgavene fra Skattedirektoratet.

       Kristelig Folkeparti vil også følge opp disse spørsmål i andre sammenhenger.

4.3 NÆRMERE OM ENKELTE SKATTE- OG TRYGDEPOLITISKE SPØRSMÅL

4.3.1 Formuesbeskatning

Sammendrag

       Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget om boligbeskatning i høst. Gjennomgangen av et nytt takstsystem for verdsettelse av boliger og fritidseiendommer vil være en vesentlig del av meldingen. Dette omfatter en stor andel av formuen hos personlige skattytere. Regjeringen legger stor vekt på å komme fram til et system der vesentlige forskjeller i boligenes verdi kommer til uttrykk i takstene.

       Departementet tar sikte på å legge fram en proposisjon om kraftverksbeskatning om kort tid. Der vil det bl.a. gis en omtale av formuesskatten og verdsettelsen av kraftforetak. Kapitalbeholdningen i kraftsektoren er nesten like stor som den samlede kapitalbeholdningen i fastlandsindustrien.

       Både eiendomsskatten og formuesskatten er skatt på formue. Eiendomsskatten er en objektskatt, mens formuesskatten legges på samlet nettoformue, dvs. brutto formuesverdi fratrukket gjeld. For formuesobjekter som både omfattes av eiendomsskatt og formuesskatt er det et siktemål at samme takstverdi kan legges til grunn. I dag er det f.eks. for boliger forskjellig taksering som legges til grunn ved formuesbeskatningen og eiendomsbeskatningen.

       Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg ledet av professor Frederik Zimmer som skal gi en bred vurdering av eiendomsskatten. Utvalget skal bl.a. vurdere hvilke eiendommer som skal kunne ilegges eiendomsskatt, fastsettelse av takstnivået i forhold til antatt omsetningsverdi samt satsfastsettelsen. Utvalget skal avgi sin innstilling i april 1996.

       Departementet legger opp til en gjennomgang av formuesskatten etter at eiendomsskatteutvalget har avgitt sin innstilling. Som det ble varslet i Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) , er departementets mål for det videre arbeidet med formuesbeskatningen å bidra til

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Regjeringen i høst vil legge fram en melding om boligbeskatning og en proposisjon om kraftverksbeskatning. Komiteen har videre merket seg at Regjeringen legger opp til en gjennomgang av formuesskatten etter at eiendomsskatteutvalget har avgitt sin innstilling i april 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil i det videre arbeid se beskatningen av kapitalinntekt inkludert aksjer og aksjeutbytte, formueskatt, eiendomsskatt og boligbeskatning i sammenheng slik at en kommer nærmere evneprinsippet i skattepolitikken.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader i B.innst.S.nr.IV (1993-1994) der en ber Regjeringen om en vurdering av formuesskattens virkning på norsk eierskap og produktive investeringer. Disse medlemmer vil komme tilbake til disse spørsmål når saken legges fram for Stortinget.

4.3.2 Skattereduksjonsregelen for pensjonister

Sammendrag

       Fra og med inntektsåret 1989 er det innført en særskilt skattereduksjonsregel for pensjonister, skatteloven § 78, jf. Ot.prp. nr. 9 (1988-1989) og Innst.O.nr.13 (1988-1989). Denne regelen erstattet tidligere regler som åpnet for mer skjønnsmessige vurderinger. Skattereduksjonsregelen innebar dermed en vesentlig forenkling. Regelen omfatter skatt av alminnelig inntekt og trygdeavgifter, men ikke toppskatt eller formuesskatt. Etter gjeldende regler er det skattefrihet for nettoinntekter under 62.800 kroner for enslige og 98.000 kroner for ektepar i 1995. For nettoinntekter utover nevnte beløp skal skatt og trygdeavgift ikke overstige 55 %. Med nettoinntekt menes her alminnelig inntekt før særfradrag mv., aksjeutbytte mv. og eventuelt formuestillegg. Formuestillegget fastsettes som 5 % av skattyters samlede nettoformue ved statsskatteligningen utover 120.000 kroner.

       Skattebegrensningsregelen for pensjonister er en integrert del av skattereglene for pensjonister, og ble sist vurdert i St.meld. nr. 35 (1994-1995) Velferdsmeldingen. Hovedsiktemålet med regelen er at minstepensjonister uten formue og andre inntekter ikke skal betale skatt, og at denne fordelen skal avtrappes gradvis med stigende inntekt. Ifølge Statistisk sentralbyrå blir om lag halvparten av pensjonistene omfattet av denne særskilte regelen i 1995.

       Det framgår av tabellene 5.5 og 5.6 i proposisjonen at enkelte personer får store skattereduksjoner. De største nedsettelsene forekommer hos pensjonister med høy personinntekt og store fradrag. Det er imidlertid ganske få pensjonister med høye personinntekter som får nedsettelse, jf. nærmere redegjørelse i proposisjonen.

       Departementet foreslår at vilkårene for skattereduksjon videreføres etter dagens regler. Det begrensede omfanget av nedsettelser for pensjonister med høye personinntekter berettiger ikke justeringer i skattereduksjonsregelen. Toppskatt betales fullt ut av disse høye personinntektene. Samtidig legger departementet vekt på at de største nedsettelsene er eliminert som følge av skattereformen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, er enig i at skattereduksjonsregelen for pensjonister videreføres etter dagens regler.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener det er usosialt at denne skatteregelen har en slik utforming at de som har en liten inntekt - f.eks. i form av en avisbudjobb - ved siden av minstepensjonen, skal betale en skatt på opp til 55 % av ekstrainntekten, og vil derfor fremme forslag til lovendring i innstillinga om Ot.prp. nr. 1.

4.3.3 Evaluering av deler av skattereformen

Sammendrag

       I Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) framla Finansdepartementet en evaluering av delingsmodellen. Departementet foreslo bl.a. å oppheve gjeldende regel om begrensning av personinntekt (34-G regelen). Under behandlingen av proposisjonen i Stortinget, ble det inngått forlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.

       I forliket ble det bl.a. enighet om at det skal gjelde en generell begrensning for beregnet personinntekt på 23 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Liberale yrker og tilsvarende erverv skal være unntatt fra dette taket. For slike grupper skal gjelde et høyt tak på 75 G. For skattytere som tilordnes det generelle lave taket, men som har en beregnet personinntekt som før begrensningen overstiger 75 G, skal den del av inntekten som ligger mellom 75 G og 127 G beskattes som personinntekt.

       Den nærmere lovmessige avgrensningen av hvem som skal omfattes av det høye taket, krever en egen utredning. Departementet vil i høst utarbeide forslag til lovtekst med en slik avgrensning. Departementet legger til grunn at ikrafttredelse av de nye reglene for tak på beregnet personinntekt kan skje fra og med inntektsåret 1995.

       Departementet arbeider med en bred gjennomgang av reglene i skatteloven § 44 B om inntektsoppgjør ved inntak og uttak av driftsmidler fra norsk beskatningsområde med henblikk på NOKUS-reglene. Reglene om inntak og uttak av driftsmidler er først og fremst utformet med sikte på de tilfellene hvor driftsmidlet eies direkte av en norsk skattyter og er mindre tilpasset NOKUS- reglene, hvor det ofte vil være flere norske aksjonærer som er gjenstand for deltakerligning. Arbeidet er derfor omfattende og departementet tar sikte på å sende eventuelle forslag til endringer på høring innen årsskiftet 1995/96.

       Departementet arbeider fortsatt med en bred gjennomgang av RISK-metoden. Metoden innebærer at inngangsverdien på aksjene i selskaper reguleres med endring i selskapets tilbakeholdte skattlagte kapital i eiertiden. Dette medfører at den delen av gevinsten som skyldes tilbakeholdt, skattlagt kapital i selskapet ikke beskattes på ny ved realisasjon av aksjene.

       Arbeidet med gjennomgang av RISK-metoden har vist seg å bli svært omfattende. Departementet tar sikte på å sluttføre arbeidet i løpet av høsten 1995, og deretter sende eventuelle forslag til endringer på høring.

       I Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) ble det gitt en omtale av realisasjonsprinsippet som periodiseringsprinsipp for ikke regnskapspliktige skattytere. Finansdepartementet påpekte ulike vanskeligheter og svakheter ved realisasjonsprinsippet som periodiseringsprinsipp for renter i denne sammenheng. Departementet varslet derfor at en ville arbeide med sikte på en overgang fra realisasjonsprinsippet til kontantprinsippet for periodisering av renter for ikke regnskapspliktig skattyter. I Innst.O.nr.72 (1994-1995) sluttet finanskomiteen seg til departementets vurderinger. Gjennomgangen av de aktuelle problemstillinger vil ta tid, og endringer kan først bli foreslått i 1996 eller 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fr Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at de under behandlingen av Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) foreslo en rekke endringer av delingsmodellen som ville fjernet den konkurransevridning dagens regler skaper mellom bedrifter med aktive eiere i forhold til bedrifter som ikke faller inn under delingsmodellen. Disse medlemmer må dessverre konstatere at flertallet i Stortinget ikke var villig til å støtte opp om endringer som kunne bidratt til å styrke norsk næringsgrunnlag gjennom å stimulere små og mellomstore bedrifter med aktive eiere. Disse medlemmer viser til at flertallets opplegg ennå ikke er klart, ved at regelverket for hvem som skal falle inn under gruppen liberale yrker og tilsvarende erverv og derved få et personinntektstak på 75G fortsatt er til utredning i Finansdepartementet.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen i Nasjonalbudsjettet legger til grunn at de nye reglene for tak på beregnet personinntekt skal gjelde fra og med inntektsåret 1995. Disse medlemmer viser til at innføringen av det nye høye tak medfører en økning av taket fra 34G til 75G for denne gruppen. Dette er en sterk skatteøkning for en rekke personer som i dag lever i uvisshet om de faller innenfor eller utenfor gruppedefinisjonen som er under utarbeidelse. Disse medlemmer mener at det er en uholdbar forvaltningspraksis å innføre store skatteskjerpelser for inntekt som er opparbeidet før regelverket er klart, disse medlemmer vil i tillegg vise til at med den tidsramme departementet arbeider etter vil de ikke bli tid til noen høring for de berørte parter. Disse medlemmer mener det er et klart behov for en høringsrunde som grunnlag for en stortingsbehandling av en lovtekst som vil medføre et helt nytt prinsipp med å definere enkeltgrupper av skatteytere.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til Innst.O.nr.72 (1994-1995), hvor disse medlemmer foreslo å oppheve grensen for beregnet personinntekt. Dette standpunkt var sammenfallende med Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) . Imidlertid ble det inngått et skatteforlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti som både senket det generelle inntektstaket og at utvalgte, ikke avgrensede, yrkesgrupper ble underkastet egne begrensningsregler. Disse medlemmer vil avvente departementets proposisjon for videreføring av prinsipielle og konkrete standpunkter på ulike sider ved delingsmodellen for næringsinntekt.

       Komiteens medlem fra Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at stortingsflertallet gikk inn for endringer i delingsmodellen i forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) . Endringene innebærer ikke noe vesentlig nytt i forhold til den kritikk disse medlemmer har framsatt i tidligere behandlinger av delingsmodellen. Disse medlemmer framholder at delingsmodellen fortsatt innebærer betydelig merarbeid og en skattemessig forskjellsbehandling til ulempe for småbedrifter med aktive eiere. I en situasjon der alle politikere tilsynelatende er opptatt av å sikre ansvarlig norsk eierskap i næringslivet, må dette kunne anses som et konkret bidrag til det motsatte. Disse medlemmer går inn for fjerning av delingsmodellen for aktive eiere i aksjeselskap, og fremmer følgende forslag om dette:

       « Stortinget ber Regjeringen for 1995 avskaffe delingsmodellen for aksjeselskap med aktive eiere. For selvstendig næringsdrivende innføres en ordning med skattlegging etter faktisk uttak av personinntekt. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til egne merknader og forslag i Innst.O.nr.72 (1994-1995) om evaluering av deler av skattereformen.

4.3.4 Boligskatt

Sammendrag

       I tråd med Stortingets vedtak tas det sikte på å fremme en stortingsmelding om boligbeskatning og nytt system for taksering av boliger i løpet av høstsesjonen. Meldingen vil drøfte prinsippene for boligbeskatning og ulike skattemodeller på bakgrunn av den takseringsmodellen som anbefales. Med hensyn til takseringsløsning er siktemålet å få et system som bidrar til mer ensartet skattemessig behandling av boliger i forskjellige kommuner. Regjeringen vil legge stor vekt på å komme fram til et robust system der vesentlige forskjeller i boligenes verdi kommer til uttrykk i takstene, men der en er lite opptatt av detaljer.

       Regjeringen foreslår ingen endringer i boligbeskatningen fra 1995 til 1996. Dette innebærer at ligningsverdien på boliger og fritidseiendom, bunnfradraget og satsene for prosentinntekt holdes nominelt uendret.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, avventer Regjeringens stortingsmelding om boligbeskatning og er på den bakgrunn enig i at det ikke foretas endringer i boligbeskatningen fra 1995 til 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader under pkt. 4.3.1 i denne innstilling og i B.innst.S.nr.IV (1994-1995), der det framgår at Senterpartiets prinsipielle syn er at vanlig boligstandard skal skjermes mot beskatning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det ikke lenger er grunn for å ha en egen inntektsbeskatning av fordelen av det å eie egen bolig. Boligkjøpere i dag møter en positiv realrente som har steget ikke minst på bakgrunn av skattereformen av 1992. Disse medlemmer har derfor som målsetning å fjerne hele fordelsbeskatningen av egen bolig. Disse medlemmer vil i budsjettopplegget for 1996 starte nedtrappingen av boligskatt og halvere fordelsbeskatningen. Disse medlemmer vil innrette senkingen av boligskatten på følgende måte:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at grunnlaget for boligskatten varierer betydelig fra kommune til kommune og i mange tilfeller også innen den enkelte kommune. I påvente av Regjeringens melding om boligskatten og et nytt system for taksering, vil disse medlemmer gå imot en ytterligere skjerpelse av boligskatten og foreslår derfor at grensene i inntektsbeskatningen av bolig blir prisjustert.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å prisjustere beløpsgrensene for fordelsbeskatningen med 2,5 % »

       Komiteens medlem fra Venstre kan ikke se noen prinsipiell begrunnelse for inntektsbeskatning av fordelen ved det å eie egen bolig. Dette speiles blant annet i at det ikke finnes fordelsbeskatning av å f.eks. eie bil, båt eller hytte. I tillegg viser det seg at beskatningen av boligen som objekt gir seg utslag i til dels dramatiske forskjeller. Dette medlem ser fram til Regjeringens forslag til nytt takseringssystem for boliger, men tror det blir umulig å komme fram til et rettferdig system uten å komme inn på en ubehagelig detaljeringsgrad. Det bør være et prinsipp at skatter som i sin natur ikke kan skrives ut med en rimelig grad av rettferdighet, heller ikke bør skrives ut. At Regjeringen nå argumenterer for skjerpet boligbeskatning for å øke kapitaltilgangen til næringslivet, er et uttrykk for at man angriper problemet i feil ende. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å halvere fordelsbeskatningen av egen bolig. Det slås samtidig fast at Venstres syn er at fordelsbeskatningen av egen bolig skal fjernes.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, tar til etterretning at det synes umulig å få flertall for et konsistent og rettferdig system for beskatning av formue, kapital- og lønnsinntekt, jf. dette medlems merknad under 4.3.1 foran. Med et pragmatisk utgangspunkt foreslår dette medlem full avvikling av ordningen med fordelsbeskatning av egen bolig.

4.3.5 Forenklinger i arbeidsgiverrutinene og i skatte- og avgiftsplikten ved private arbeidsoppdrag i hjemmet

Sammendrag

       I Revidert nasjonalbudsjett 1995 redegjorde departementet for mulige forenklinger i arbeidsgiverrutinene og i skatte- og avgiftsplikten ved private arbeidsoppdrag i hjemmet. Siktemålet med forenklingene er i første rekke i større grad å bringe slike arbeidsoppdrag inn i lovlige former når det gjelder betaling av skatter og avgifter. Redegjørelsen i Revidert nasjonalbudsjett 1995 følges opp med konkrete forslag i skatteopplegget for 1996. Forslagene går bl.a. ut på å gi fritak for arbeidsgiveravgift for lønn ved private arbeidsoppdrag i hjemmet for inntil 30.000 kroner i året. Samtidig er det forutsatt innført administrative forenklinger angående skattetrekk og lønnsinnberetninger.

       I Revidert nasjonalbudsjett 1995 drøftet departementet muligheten for at beløpsgrensen for innberetningsplikt ble hevet fra 400 kroner til 1.000 kroner ved private arbeidsoppdrag i hjemmet. Finanskomiteen har anmodet departementet om å vurdere en generell heving av plikten for lønnsinnberetning fra 400 kroner til 1.000 kroner pr. år fra samme arbeidsgiver. På bakgrunn av komiteens anmodning vil departementet i skatteopplegget for 1996 foreslå at grensen for innberetning heves fra 400 kroner til 1.000 kroner for alle arbeidsoppdrag. Provenytapet kan på usikkert grunnlag anslås til 30-40 mill. kroner.

       For øvrig vises det til redegjørelsen i Revidert nasjonalbudsjett 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at forenklingen i arbeidsgiverrutinene og i skatte- og avgiftsplikten ved private arbeidsoppdrag i hjemmet ble utførlig drøftet i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1995.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om å gi fritak for arbeidsgiveravgift for lønn ved private arbeidsoppdrag i hjemmet for inntil 30.000 kroner i året.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til de innvendinger som har kommet til forslaget fra regjeringa om fritak for arbeidsgiveravgift for lønn ved private arbeidsoppdrag i hjemmet, bl.a. i høringsuttalelser til statsbudsjettet for 1996 fra Landsorganisasjonen og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Innvendingene går på de avgrensingsproblemer som oppstår i forhold til ordinære næringsdrivende i vedkommende bransje. I LOs uttalelse heter det bl.a.:

       Disse medlemmer viser til at forslaget fra Regjeringa er utformet slik at det incentivet som foreslås innført - nemlig arbeidsgiveravgiftsfritak - i realiteten oppmuntrer arbeidstakerne til det motsatte av organiserte forhold. Disse medlemmer mener at en slik utvikling vil underbygge og forsterke at de som arbeider som tjenesteytere overfor private hjem - f.eks. når det gjelder vasking - vil være den svake part i et slikt ansettelsesforhold. Disse medlemmer mener derfor forslaget er lite gjennomtenkt når det gjelder den langsiktige utviklingen av rettigheter og styrkeforhold for de ansatte i et arbeidsmarked som tilbyr tjenester overfor private hjem.

       Disse medlemmer viser også til at Regjeringa har fremmet dette forslaget uten at det drøftes i hvilket omfang og i hvilke former det er ønskelig at det utvikles et større arbeidsmarked når det gjelder tjenester i private hjem. Regjeringa har varslet at en slik gjennomgang vil komme i forbindelse med Langtidsprogrammet for neste periode. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringa fremmer et forslag som er ment å rydde opp i svart arbeid på kort sikt, men som vil ha langsiktige virkninger uten at disse er problematisert eller sett i en større sammenheng. Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringas forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil dessuten peke på at et skille i skatte- og avgiftspolitikken mellom arbeid som utføres privat og i næring i praksis vil medføre store avgrensings- og kontrollproblemer.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer mener målsettingen ved forenkling av arbeidsgiverrutinene og skatte- og avgiftsplikten ved private arbeidsoppdrag i hjemmet bør være å gjøre denne type tjenester lettere tilgjengelig og skape incentiver for at arbeid som i dag utføres svart i fremtiden utføres ved at arbeidet innrapporteres og at arbeidstakere får sine sosiale rettigheter. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag bare er ett skritt i riktig retning og at forslaget kan medføre en konkurransevridning mellom selskap som i dag selger slike tjenester, som må betale arbeidsgiveravgift og sikre sine ansatte fulle rettigheter og direkte ansettelse i det enkelte hjem. Disse medlemmer ser det som viktig å motvirke en slik konkurransevridning, og at det i tillegg til de tiltak Regjeringen har foreslått derfor må gis lettelser til selskap som utfører disse oppdragene. Den offentlige utredningen i Sverige som konkluderte med å foreslå avgiftslettelser og skattefradrag for å stimulere til tjenesteyting i private hjem foreslo at selskap som tilbyr slike tjenester skulle få momsfritak, slik at ikke konkurransevridning oppsto som følge av arbeidsgiveravgiftslettelsen.

       Disse medlemmer vil foreslå at privat tjenesteyting i hjemmene fritas for moms og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre fritak på merverdiberegning av vasketjenester i private hjem utført av momspliktige selskaper ».

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om å legge fram for Stortinget forslag om tiltak som kan sikre økt grad av organisering og rettigheter for arbeidstakere som tilbyr tjenester til private hjem. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg videre til Regjeringens forslag om å øke grensen for lønnsinnberetning fra 400 kroner til 1.000 kroner for samlet lønn til en person i løpet av inntektsåret.

4.3.6 Konsernbidrag

Sammendrag

       Regjeringen gir en omtale av enkelte problemstillinger knyttet til reglene om konsernbeskatning og forholdet til reglene om stedbunden beskatning i Ot.prp. nr. 1 (1995-1996) Skatteopplegget for 1996, på bakgrunn av Stortingets vedtak av 19. juni 1995 og finanskomiteens merknader i Innst.O.nr.72 (1994-1995).

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at problemstillinger knyttet til reglene om konsernbeskatning og forholdet til reglene om stedbunden beskatning vil bli behandlet i komiteens innstilling til Ot.prp. nr. 1 (1995-1996) .

4.3.7 Andre forhold

Sammendrag

       Departementet forbereder en stortingsmelding om beskatning av fiskere, herunder avvikling av ordningen med produktavgift. Meldingen er utarbeidet på grunnlag av NOU 1990:18 Beskatning av fiskere, og de høringsuttalelsene som er avgitt i forbindelse med denne. Departementet tar sikte på framleggelse senere i høst.

       Ved lovendring av 30. juni 1995 nr. 44 ble AMS-ordningen utvidet til også å omfatte investeringer i aksjer og grunnfondsbevis i selskaper og foretak registrert i VPS. Departementet vil senere i høst foreta de nødvendige forskriftsendringene i den forbindelse.

       I høst vil det bli lagt fram et lovforslag om beskatningen på Svalbard.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

4.4 HOVEDTREKK I AVGIFTSOPPLEGGET

4.4.1 Innledning

Sammendrag

       Det har vært en til dels betydelig økning i særavgiftene og merverdiavgiften de senere årene, jf. omtalen i avsnitt 5.1 i proposisjonen. For flere av avgiftene er satsene i dag såvidt høye at ytterligere økninger antas å kunne medføre problemer i form av bl.a. uønskede avgiftstilpasninger, forverring av konkurranseevnen og økt grensehandel. Endringer i avgiftspolitikken framover bør derfor primært skje gjennom grunnlagsutvidelser og strukturendringer, eventuelt kombinert med satsreduksjoner. Generelt vil grunnlagsutvidelser kombinert med satsreduksjoner innenfor et gitt proveny kunne redusere de uheldige konsekvensene som følger av et høyt satsnivå.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, konstaterer i likhet med departementet at det har vært en til dels betydelig økning i særavgiftene og merverdiavgiften de senere årene. Flertallet er enig i at for flere av avgiftene er satsene i dag såvidt høye at ytterligere økninger vil forsterke problemene i form av blant annet uønskede avgiftstilpasninger, forverring av konkurranseevnen og økt grensehandel.

4.4.2 CO₂-avgifter

Sammendrag

       Ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1995 sluttet finanskomiteens flertall seg til Regjeringens opplegg for behandling av CO₂-avgiftenes framtidige utforming. Det betyr at Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med behandlingen av utredningen fra « grønn skattekommisjon », som vil foreligge i juni 1996. Målsettingen med arbeidet i « grønn skattekommisjon » er å se på muligheten for skatteendringer som kan gi grunnlag for økt sysselsetting samtidig som miljøskadene reduseres. Bruk av miljøavgifter og skattlegging av naturressurser vil være sentralt i kommisjonens arbeid. Kommisjonens forslag kan få stor betydning for utformingen av skatte- og avgiftspolitikken i årene framover.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse, har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til CO₂-avgiftenes framtidige utforming i forbindelse med behandlingen av utredningen fra « Grønn skattekommisjon ».

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til prinsippet om at forurenser skal betale, og ønsket om å bruke avgiftssystemet til å fremme en miljøvennlig utvikling. CO₂-avgiften er med på å stimulere til en slik omlegging.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Stortingets vedtak om å stabilisere Norges utslipp av CO₂ på 1989-nivå innen år 2000. Disse medlemmer viser videre til St.meld. nr. 41 (1994-1995) der det anslås at CO₂-utslippet vil øke med 16 prosent fra 1989 til år 2000 dersom det ikke settes inn ytterligere tiltak for å begrense utslippene. Disse medlemmer vil fremme forslag om økt CO₂-avgift på fyringsolje, med unntak for anvendelse i næringsvirksomhet, samt økt CO₂-avgift på sokkelen.

       Disse medlemmer vil også fremme forslag om at kull brukt i museumsdrift av jernbaner og båter/skip, fritas for CO₂-avgift. Det vises til merknader og forslag i B.innst.S.nr.13 (1995-1996).

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det ved budsjettbehandlingen for 1995 ble nedsatt en « grønn skattekommisjon » etter forslag fra disse medlemmer.

       Disse medlemmer mener CO₂-avgiftene er for lave til å gi tilstrekkelige miljømessige incentiver og vil i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 fremme forslag om at CO₂-avgiftene økes med 50 øre pr. liter/m³. Disse medlemmer vil komme tilbake til selve avgiftssystemets utforming i forbindelse med behandlingen av utredningen fra « grønn skattekommisjon » og viser for øvrig til fraksjonsmerknaden fra disse medlemmer.

       Disse medlemmer viser til at det vil bli foreslått en økning av CO_2- avgiften sammen med en reduksjon i engangsavgiftene når proposisjonen om bilavgiftene behandles i Stortinget om kort tid.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil heve CO₂-avgiften med 17 øre pr. liter for hhv. bensin og autodiesel.

       Komiteens medlem fra Venstre imøteser utredningen fra den « grønne » skattekommisjonen som ble nedsatt i forbindelse med fjorårets statsbudsjett. Dette medlem mener at det allerede nå er både mulig og nødvendig å foreta en begynnende omlegging fra « røde » til « grønne » skatter. Venstres budsjettalternativ innebærer omfattende lettelser i « røde » skatter i form av arbeidsgiveravgift og personbeskatning. Disse skattene hentes i Venstres opplegg inn igjen gjennom « grønne » skatter, særlig relevant her er CO₂-avgiften. På denne bakgrunn foreslår dette medlem en økning av CO₂-avgiftene på alle typer utslipp i størrelsesorden kr 0,80 til kr 1,10 pr. liter/m³. I tillegg foreslås omlegging av passasjeravgift på flyreiser i Sør-Norge til en generell CO_2- avgift på all flybensin på kr 1/liter.

       Dette medlem vil framholde det prinsipielle syn at alt forbruk av fossilt brennstoff som under avbrenning medfører utslipp av CO₂ bør avgiftslegges så likt som mulig, uavhengig av kilde. Det bør på denne bakgrunn strebes etter en utvidelse av avgiftsgrunnlaget. Nivået på avgiften må tilpasses det øvrige avgiftsnivå. Det vil være uproblematisk om Norge har et CO₂-avgiftsnivå som ligger over våre handelspartnere, om andre skatter og avgifter reduseres tilsvarende.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går inn for å øke CO₂-avgiftene med 50 øre pr. liter/m³.

4.4.3 Kjøretøyavgiftene

Sammendrag

       I Revidert nasjonalbudsjett 1995 ble det varslet at Finansdepartementet ville arbeide videre med forslagene fra en interdepartemental arbeidsgruppe om endringer i de kjøretøyrelaterte avgiftene. Det ble videre sagt at Regjeringen tidligst ville komme med forslag til endringer i forbindelse med Statsbudsjettet for 1996. I B.innst.S.nr.IV (1994-1995) Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 1995 forutsetter finanskomiteen « at Regjeringen kommer tilbake med eventuelle forslag til endringer i avgiftssystemet i Statsbudsjettet for 1996 ». Regjeringen vil om kort tid komme med forslag til endringer i kjøretøyavgiftene. Disse vil bli lagt fram i en egen tilleggsproposisjon til St.prp. nr. 1 (1995-1996). Endringene gjennomføres innenfor om lag de økonomiske rammene en prisjustering av inneværende års kjøretøyrelaterte avgifter setter. Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1995-1996) Om tollavgifter som framlegges 13. oktober, at tollen på biler og bildeler som importeres fra land utenfor EØS- området fjernes. Dette gir isolert sett et provenybortfall på 155 mill. kroner på årsbasis. Forslaget vil sikre en likebehandling og konkurransevilkår som er nøytrale i forhold til kjøretøyets opprinnelsesland.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Regjeringen i en egen tollavgiftsproposisjon foreslår å fjerne tollen på biler og bildeler som importeres fra land utenfor EØS-området.

       Komiteen har videre merket seg at Regjeringen vil fremlegge forslag om endring i kjøretøyavgiftene i en egen tilleggsproposisjon til St.prp. nr. 1 (1995-1996).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener bilbruken bør følge det bærende prinsipp om at forurenseren skal betale for miljøkostnadene. Disse medlemmer vil legge om avgiftssystemet slik at det blir billigere å anskaffe bil men dyrere å bruke. Dette innebærer at engangsavgiften reduseres. CO₂-avgiften bør inngå som en viktig del av de bruksavhengige avgiftene. Samtidig bør det vurderes å utvikle et system med veiprising for å begrense bilens miljøbelastning i sentrale strøk. Det må innføres en midlertidig skrotningspremie for å få eldre og lite miljøvennlige biler kondemnert.

       Disse medlemmer vil komme nærmere tilbake til disse spørsmål i behandlingen av den bebudede tilleggsproposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til sine respektive budsjett med forslag om en betydelig reduksjon av engangsavgiften ved kjøp av bil med provenymessig effekt på 600 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at den høye norske engangsavgiften ved kjøp av ny bil har ført til at Norge har en av de eldste bilparker i den industrialiserte del av verden. Disse medlemmer konstaterer at dette innebærer at vi har en til dels særlig forurensende og trafikkfarlig bilpark. Disse medlemmer vil bemerke av både det høye nivået og især den verdibaserte del av engangsavgiften er årsaken til denne uheldige situasjonen. Disse medlemmer konstaterer at bilen langt på vei er et nødvendig fremkomstmiddel i Norge. Det er derfor utilfredsstillende at blant annet norske barnefamilier på grunn av den høye engangsavgiften ofte blir henvist til å kjøre gamle og lite trafikksikre biler. Disse medlemmer mener det er ønskelig både å redusere det totale nivået og legge om selve systemet for beregning av engangsavgift med sikte på å få fortgang i den ønskede utskifting av bilparken og samtidig gjøre det enklere for alminnelige lønnstagere å kunne kjøpe seg trafikksikker og komfortabel familiebil.

       Disse medlemmer vil komme tilbake til den nærmere utforming av sitt opplegg for engangsavgiften og de øvrige kjøretøyavgifter i forbindelse med den bebudede tilleggsproposisjonen om endringer i kjøretøyavgiftene.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti avventer å varsle endringer i strukturen for bilavgiftene til Regjeringens forslag i egen tilleggsproposisjon foreligger for Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti mener dagens bilavgiftssystem forlengst er modent for utskiftning. Det er både komplisert og inkonsekvent, og bærer preg av bilens rolle som ett av de viktigste skatteobjektene i statsbudsjettet. Koblingen i dagens system til samfunnskostnadene og miljøbelastningene ved bilbruken er påfallende svake.

4.4.4 Grensehandelen

Sammendrag

       Revidert nasjonalbudsjett 1995 inneholdt en gjennomgang av problemstillinger knyttet til grensehandel. Foranledningen var bl.a. vedtaket i Sverige om å senke merverdiavgiftssatsen på « livsmedel » fra 21 % til 12 % fra 1. januar 1996. Konklusjonen var at Regjeringen ikke så grunnlag for å gjennomføre endringer i avgiftspolitikken fra 1. juli 1995. Det ble videre pekt på at Finansdepartementet kontinuerlig ville følge utviklingen i grensehandelen og de faktorene som påvirker denne.

       Grensehandelen er primært et problem for grensenære områder. Det skulle normalt tilsi at en virkemiddelbruk basert på lokalt avgrensede tiltak ville være mest hensiktsmessig. Myndighetene har imidlertid i liten grad virkemidler som kan bidra til å redusere grensehandelen samtidig som de kan avgrenses geografisk. Virkemidler som redusert arbeidsgiveravgift og støtte gjennom SND-systemet har vært foreslått. Disse er imidlertid lite treffsikre og i liten grad tilpasset at grensehandelen i stor grad er et problem knyttet til varehandelen. I den grad de virker, vil de bidra til å gjøre det mer attraktivt å etablere seg i grensenære områder, noe som i neste omgang vil kunne øke grensehandelen.

       Norge har takket ja til en invitasjon fra Sverige og Finland om å delta i EUs program for grenseregionalt samarbeid. Samarbeidet vil omfatte hele den norske grensen mot øst, også Barentsregionen/Russland. Programmet sikter mot å bedre kommunikasjonen over grensene, utvikle næringslivet i grenseregionene, nettverksbygging og samarbeid for felles forskning og utvikling og utdanningstiltak. Regjeringen vil foreslå at det bevilges 62,5 mill. kroner til deltakelsen i dette samarbeidet i 1996.

       Det er ikke mulig å si hvordan reduksjonen i merverdiavgiftssatsen på « livsmedel » i Sverige fra 1. januar 1996 vil slå ut på grensehandelen. Dette skyldes ikke minst at det er vanskelig å si hvorvidt og eventuelt i hvilken grad reduksjonen vil slå ut i reduserte matvarepriser i grenseområdene på svensk side.

       Grensehandelen påvirkes av en rekke faktorer, herunder kursutviklingen på svenske kroner. Siden 1992 har kursutviklingen isolert medført en sterk prisreduksjon for svenske varer. Selv med dagens lave kurs på svenske kroner er det imidlertid slik at en rekke svenske dagligvarer ikke er billigere enn norske. Unntaket er bl.a. alkohol, tobakk, visse kjøttvarer og bensin. Prisen på disse varene avhenger bl.a. av avgiftspolitikken. I løpet av de siste månedene er den svenske kronen styrket med 5 til 6 %, slik at kursdifferansen mot norske kroner er redusert.

       I Norge er det i dag en ordning med merverdiavgiftskompensasjon på viktige matvarer. Denne ordningen medfører at disse varene faktisk belastes med en avgiftssats på 15 %, dvs. bare 3 prosentpoeng høyere enn avgiftene som vil gjelde på matvarer i Sverige fra nyttår. Det synes derfor ikke å være grunner som tilsier at det er behov for å gjøre noe med merverdiavgiften for å få en nærmere harmonisering med Sverige.

       Med gjeldende satser er avgiftene på alkohol, tobakk og bensin til dels betydelig høyere i Norge enn i Sverige. Disse varene er også anslått å være viktige i grensehandelssammenheng. For å hindre ytterligere økninger i grensehandelen foreslår derfor Regjeringen at avgiftssatsene på disse produktene reduseres reelt, gjennom at dagens satser videreføres nominelt. Avgiftsnivået på disse produktene er primært satt ut fra ønsket om å begrense forbruket, enten av helsemessige eller miljømessige grunner. En ytterligere reduksjon, som sett i forhold til grensehandelen isolert sett kunne vært ønskelig, vil derfor kunne komme i konflikt med andre høyt prioriterte mål i utformingen av avgiftspolitikken.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til forslaget fra Regjeringen om nominelt å videreføre dagens avgiftssatser på alkohol, tobakk og bensin.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til Regjeringens påpeking av at de høye norske særavgiftene har uheldige konsekvenser i ulike sammenhenger. Flertallet har merket seg departementets opplysning om at bl.a. kjøp og salg av valuta i grenseområdene for årene etter 1992 tyder på at handelslekkasjen til Sverige har økt betydelig. Flertallet kan bl.a. slutte seg til følgende uttalelse i Nasjonalbudsjettet 1996:

       Flertallet er på denne bakgrunn enig med departementet i at det bl.a. for å hindre ytterligere økninger i grensehandelen er ønskelig at de høye norske særavgiftene på disse varene reelt blir redusert. Flertallet viser til at også undersøkelser næringslivet i grenseområdene selv har tatt initiativet til bekrefter at den spesielt store pris- og avgiftsforskjellen på disse « lokkevarene » er en særlig utløsende faktor for en omfattende handelslekkasje.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det alltid har eksistert en viss grensehandel og at handelslekkasjen går begge veier. Over tid har grensehandelen variert i omfang, særlig avhengig av nasjonale avgiftsforskjeller og variasjon i valutakurs.

       Disse medlemmer viser til at grensehandelen i det senere har økt, særlig på grunn av svekket svensk krone, stadige utspill om at det er viktig å senke matvareprisene ned på nivå som i våre naboland, og ikke minst skremsler fra Regjeringen og andre unionstilhengere om at det ville oppstå en « handledisk » langs svenskegrensen om Norge ikke fulgte Sverige inn i EU. Disse medlemmer vil peke på at prisundersøkelser viser at matvareprisene i Sverige har økt etter at Sverige ble medlem av EU. Disse medlemmer har med interesse merket seg at Regjeringen også har erkjent det faktum at en rekke dagligvarer ikke er billigere i Sverige enn i Norge.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Sverige har vedtatt å redusere momsen på « livsmedel » fra 21 % til 12 % fra 1. januar 1996. Disse medlemmer mener det er påfallende at Regjeringen ikke møter dette vedtaket med andre mottiltak enn forslag om ikke å prisjustere alkohol, tobakk og bensin.

       Disse medlemmer viser til at disse partier flere ganger har fremmet forslag om redusert moms på basismatvarer. Norge er et av få vest-europeiske land som ikke har redusert moms på mat. Disse medlemmer mener redusert moms på basismatvarer vil være et viktig tiltak for å motvirke en ytterligere økning i grensehandelen.

       Disse medlemmer viser til den helsemessige begrunnelse for avgiftspolitikken mht. alkoholholdige drikkevarer, og mener derfor det er et feil signal å redusere prisene på alkohol.

       Disse medlemmer vil også prisjustere alle typer brennevin, vin og øl (unntatt øl i klasse 0) med 2 %.

       Disse medlemmer viser til den helsemessige begrunnelse for avgiftspolitikken når det gjelder tobakksvarer og vil derfor fremme forslag om prisjustering som innebærer samme realpris fra 1995 til 1996.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at selv om avgiftene på alkohol, tobakk og bensin ikke prisjusteres og derved reelt reduseres i Regjeringens forslag, er pris- og avgiftsforskjellene mellom Norge og Sverige likevel så store at det sterkt bidrar til å stimulere handelslekkasjen til Sverige. Disse medlemmer bemerker at det her dreier seg nettopp om den type lokkevarer som i særlig grad utløser omfattende handelstrafikk over grensen, med den konsekvens at også andre typer varer som kan være billigere blir kjøpt samtidig. Disse medlemmer viser til at de høye norske alkohol- og tobakksavgiftene dessuten bidrar til omfattende illegal virksomhet, uten å ha den ønskede effekten på folks adferd.

       Disse medlemmer viser til at andelen røykende i Norge synes spesielt høy sammenlignet med andre land til tross for det høye avgiftsnivået. Disse medlemmer foreslår å reprodusere avgiftene på alkoholholdige drikkevarer og tobakksvarer med til sammen 200 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, fordelt med like store beløp på hvert av vareslagene. Disse medlemmer vil samtidig foreslå å bevilge 10 mill. kroner til bl.a. en antirøykekampanje, under henvisning til at informasjons- og holdningspåvirkning i en rekke land har vist seg å påvirke røykevanene sterkt i positiv retning, noe det norske avgiftsnivået ikke har klart.

       Disse medlemmer foreslår videre å redusere avgiftene på mineralvann, herunder alkoholfritt øl, med 50 mill. kroner.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår en prisjustering av autodieselavgiften, til tross for at også denne avgiften stimulerer handelslekkasjen samtidig som den særlig sterkt rammer næringslivet. Disse medlemmer viser bl.a. til at den norske lastebilnæringen allerede fra før sliter med et høyere avgiftsnivå enn konkurrentene i en situasjon med en stadig sterkere internasjonal konkurranse i transportsektoren. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå en reell reduksjon av autodieselavgiften ved å sette den ned med 12 øre pr. liter, til sammen 100 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil fremme forslag om at momsen på basismatvarer reduseres til 15 % fra 1. januar 1996, som et første skritt mot enda lavere matvaremoms.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det til tross for forholdsvis høyt avgiftsnivå på tobakk og alkohol i Norge, er oppnådd svært lite når det gjelder å redusere andelen røykere i befolkningen og alkoholforbruket. I andre land som har satset på forebyggende arbeid, opplysningskampanjer m.v. har man oppnådd betydelige resultater, f.eks. er andelen røykere i befolkningen i Sverige ca 25 % - mot 35 % i Norge. Disse medlemmer mener at det må satses på rullerende informasjonskampanjer som rettes mot befolkningen for at tobakk- og alkoholforbruket skal begrenses. Disse medlemmer viser til forslag om økt innsats til forebyggende arbeid når det gjelder tobakk og alkohol som fremmes i forbindelse med behandlingen av Sosial- og helsedepartementets budsjett for 1996. Disse medlemmer vil vurdere forslag om eventuelt økte avgifter i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1996.

       Disse medlemmer viser til forslag fra disse medlemmer om økt CO₂-avgift, som gjelder de fleste kilder til CO₂-utslipp, også bensin. Disse medlemmer mener at det er mest miljøpolitisk konsekvent å øke CO₂-element i bensinavgiften, fordi dette elementet er knyttet til utslipp av CO₂.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil fremme forslag om at det innføres en gradert merverdiavgift i Norge samtidig med at man ikke reduserer det relative nivå på helseavgiftene. Forslag vil bli tatt opp når Stortinget behandler saken om utvidelse av momsgrunnlaget til tjenester.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil peke på det ikke er hensynet til folkehelsa som har veid tyngst ved fastsettinga av alkohol- og tobakksavgiftene. Når dette hensynet har kommet i konflikt med statens ønske om høyest mulig statsinntekt, er det siste hensynet som har veid tyngst. De siste årene har Regjeringa i økende grad tatt hensyn til at politikken også på dette området skal tilpasses det som er gjeldende ordninger i EU. Dette medlem deler i hovedsak det synet på betydninga av opplysningskampanjer som er uttrykt i SVs merknad og vil dessuten stemme for de forslag om justering av alkohol- og tobakksavgiftene som er varslet av Senterpartiet

4.4.5 Øvrige særavgifter

Sammendrag

       For avgiftene generelt foreslås det at verdiavgifter videreføres og kvantumssatser prisjusteres med forventet prisstigning på 2 %. For emballasjeavgiftene og vrakpantavgiften foreslås det at satsene ikke prisjusteres.

       I Revidert nasjonalbudsjett 1995 skrev Regjeringen at den i statsbudsjettet for 1996 ville ta standpunkt til spørsmålet om avgiftslegging av gass brukt i kjøretøy. I Kristensen-utvalgets innstilling om bruk av naturgass i transportsektoren, som ble lagt fram i mai, er det lagt til grunn at gass brukt i kjøretøy prinsipielt bør avgiftslegges som konvensjonelle drivstoff. Det vil si at marginale kostnader knyttet til veihold, miljø og ulykker bør reflekteres i drivstoffprisen. Det ble imidlertid spesielt framhevet at gassens miljøegenskaper kunne tilsi at gass brukt i kjøretøy ble pålagt noe lavere avgifter enn diesel og bensin, samlet sett.

       Regjeringen foreslår at gass brukt i kjøretøy pålegges en grunnavgift, basert på nivået på autodieselavgiften. Det foreslås ikke innført CO₂-avgifter på autogass nå. Forslaget vil stille de private aktørene overfor priser som i stor grad reflekterer samfunnets kostnader, slik at det er grunnlag for å få et riktigere nivå på investeringer i gassdrevne kjøretøy og distribusjonssystemer enn det vi har i dag.

Komiteens merknader

Generelt

       Komiteen viser til behandlingen av avgiftsopplegget, jf. B.innst.S.nr.13 (1995-1996).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at transportsektoren står for en vesentlig del av samlet CO₂-utslipp. Disse medlemmer mener det blir et feil miljøpolitisk signal å unngå prisjustering av drivstoff slik Regjeringen foreslår.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det ut fra et ernærings- og helsemessig synspunkt er riktig å prisjustere særlig sukkerholdig mineralvann. Disse medlemmer vil fremme forslag om prisjustering innenfor et proveny på 50 mill. kroner.

Gass i kjøretøy

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til at gass som drivstoff i dag kan gi lavere lokal luftforurensning enn bensin og diesel.

       Flertallet viser videre til at det i enkelte byer i dag kan registreres helseskadelige luftforurensninger.

       I departementets forslag er det for busser forutsatt det samme avgiftsfritak for gass som for diesel.

       Flertallet viser i denne sammenheng til den rolle drosjer representerer i kollektivtrafikken. Relativt mange kjørekilometer pr. år i tettbebygde områder tilsier etter en helhetsvurdering at også drosjer på et forretningsmessig grunnlag gis anledning til å satse på bruk av gass som drivstoff.

       Flertallet foreslår derfor at drosjer likebehandles med busser og ikke pålegges en avgift på gass som baserer seg på marginale kostnader knyttet til ulykker og veislitasje.

       Flertallet forutsetter at spørsmålet om avgift på gass i annen transportsammenheng sees i forhold til utredningen fra « Grønn skattekommisjon ».

       Flertallet går med dette imot forslaget.

       Flertallet viser til at Stortinget i vårsesjonen 1996 skal behandle St.meld. nr. 44, Norge som gassnasjon - bruk av naturgass i Norge.

       Flertallet viser for øvrig til i B.innst.S.nr.I (1993-1994) der et flertall avviste å innføre slik avgift.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil på det nåværende tidspunkt gå mot at det innføres avgift på gass nyttet til framdrift av kjøretøy. Det må imidlertid presiseres at dette ikke hindrer at det i fremtiden, når det blir et avgiftsgrunnlag å snakke om, innføres avgift til dekning av eksterne kostnader. Avgiftens nivå forutsettes da å gjenspeile den miljøgevinst gass representerer i forhold til annet drivstoff.

       Det må for øvrig bemerkes at dette medlem tidligere har foreslått å oppheve autodieselavgiftsfritaket for konsesjonspliktig bussdrift.

4.4.6 Utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995) Saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1995, ble det vist til at Regjeringen ville arbeide videre med sikte på å utvide grunnlaget for merverdiavgiften uavhengig av EU-medlemskap. Finansdepartementet utreder nå mulige økonomiske og næringsmessige konsekvenser ved en eventuell utvidelse av grunnlaget. Vurderingene tar bl.a. utgangspunkt i forslagene som ble fremmet i NOU 1990:11 Generell merverdiavgift på omsetning av tjenester og høringsuttalelsene til denne.

       Bakgrunnen for dette arbeidet er blant annet at merverdiavgiftsplikten bør være mest mulig generell ut fra hensynet til en mer effektiv ressursutnyttelse. En større grad av likebehandling av varer og ulike tjenestegrupper vil bidra i en slik retning. Samtidig vil et mer generelt system kunne redusere de administrative kostnadene og i større grad bidra til å hindre avgiftsunndragelser og avgiftsmotiverte tilpasninger. Slike betraktninger ligger også til grunn for at de fleste øvrige OECD-land har et bredere avgiftsgrunnlag enn Norge. Utvidelse av avgiftsgrunnlaget og derved en større grad av likebehandling var også hovedprinsipper som lå til grunn for Skattereformen 1992 vedrørende bedrifts-, kapital- og personbeskatningen. Et bredere avgiftsgrunnlag vil også muliggjøre lavere satser.

       Finansdepartementet tar sikte på å legge fram en lovproposisjon om utvidelser av merverdiavgiftsgrunnlaget i løpet av 1996. Eventuelle endringer vil likevel ikke bli gjort gjeldende for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Regjeringen tar sikte på å legge fram en lovproposisjon om utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget i løpet av 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at en generell utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget til også å omfatte tjenester, i proposisjonen omtales ensidig positivt fra Regjeringa. Disse medlemmer mener imidlertid at en generell innføring av moms på tjenester vil ha betydelig negativ effekt på sysselsettinga i viktige arbeidsintensive næringer. Disse medlemmer vil derfor ikke signalisere tilslutning til Regjeringas målsetting når det gjelder strukturen for merverdiavgiftsgrunnlaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til disse partiers merknader under avsnittet om grensehandel der det fremgår at partiene går inn for en ordning med gradert moms.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil hevde at man ikke bør gå i gang med noe så omfattende som en utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget, før man har hatt anledning til å sette seg inn i konklusjonene fra den nedsatte « grønne » skattekommisjonen. En utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget vil legge avgjørende føringer på og rammer for hva det er mulig å gjøre med miljøavgifter i neste runde. Disse medlemmer mener på dette grunnlag at den varslede lovproposisjon bør utsettes.

4.4.7 Andre avgiftsspørsmål

4.4.7.1 Flyseteavgift

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til flyseteavgift for 1996.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til partiets motstand mot innføringen av nye flypassasjeravgifter på strekninger i Sør-Norge hvor det finnes togforbindelse. Disse medlemmer har merket seg at denne avgiften særlig rammer bedriftene og forbrukerne bl.a. i Distrikts-Norge. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag og vil i stedet foreslå å redusere flypassasjeravgiften med 25 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er innført en avgift på flyreiser i Sør-Norge, etter forslag fra disse medlemmer. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer tidligere har fremmet forslag om en høyere avgift enn gjeldende avgift, og viser i den forbindelse til konkurransesituasjonen mellom fly- og togreiser. Disse medlemmer vil derfor i den videre budsjettprosessen fremme forslag om å øke avgiften med 66 kroner, dvs. en fordobling.

       Disse medlemmer viser i den forbindelse til at flybensin er unntatt CO₂-avgiften, til tross for at en svært stor del av de samlede CO₂-utslippene kommer fra flytrafikken.

4.4.7.2 Reklameavgift

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, går i mot forslaget om å innføre en reklameavgift.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse vil i B.innst.S.nr.13 fremme forslag om å be Regjeringen innføre en avgift på omsetning av reklame og at denne settes til 3 % for 1996.

4.4.7.3 Investeringsavgift

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å videreføre nivået på investeringsavgiften.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at det fortsatt er et behov for å lette avgiftene for næringslivet. Investeringsavgiften ble opprinnelig innført som en konjunkturavgift, men er blitt et varig ledd i skattlegging av bedrifter. Investeringsavgiften rammer i dag spesielt mange handels- og servicebedrifter. Disse medlemmer mener investeringsavgiften bør trappes ned i første omgang med 1,5 % fra 7 % til 5,5 % for året 1996.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil fremme forslag om full avvikling av den særnorske investeringsavgiften.

4.4.7.4 Vrakpant

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen har varslet at den vil legge fram en proposisjon om bilavgiftene i løpet av høsten 1995. Flertallet avventer behandlingen av proposisjonen og tar på denne bakgrunn ikke stilling til forslaget fra Senterpartiet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet går inn for en midlertidig heving av vrakpanten for biler fra kr 1.000 til kr 6.000 for 1996 og vil i B.innst.S.nr.13 (1995-1996) fremme forslag om det.

       Disse medlemmer viser til at Norge har i dag en av Europas eldste bilparker , og at en fornying av bilparken ved at de dårligste bilene blir utrangert, vil være gunstig både ut fra miljø- og trafikksikkerhetssynspunkt.

       Disse medlemmer viser til at nye biler forurenser mindre enn gamle biler pga utviklingen av motorteknologi og renseutstyr. Det gjelder både utslipp av nitrogenoksider (NO_x), karbonomonoksyd (CO) og hydrokarboner.

       Disse medlemmer mener det er sannsynlig at eldre biler gjennomgående har en høyere ulykkesrisiko enn nyere biler.

       Disse medlemmer viser til at de merutgiftene en midlertidig økning av vrakpanten vil innebære for staten, forventes å bli mer enn oppveid av økte avgiftsinntekter som følge av økt nybilsalg.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag fra Sosialistisk Venstreparti om midlertidig økt vrakpant i tidligere budsjettinnstillinger til Stortinget. Disse medlemmer vil avvente Regjeringens varslede forslag om endringer i bilavgiftene og vurdere eventuelle forslag når det gjelder økt vrakpant i denne sammenheng.

4.4.7.5 Fraktutjevningsfond

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader i Innst.S.nr.218 (1994-1995) og går imot forslaget om et selvfinansierende fraktutjevningsfond.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at det er en betydelig forskjell i drivstoffprisene i ulike deler av landet. I noen områder blir deler av de fraktutgiftene selskapene har, tillagt utsalgsprisen. I sentrale deler av landet kan en oppnå vesentlig rabatt i forhold til veiledende utsalgspris. Dette øker forskjellen i pris. Disse medlemmer vil påpeke at drivstoffprisene er høyest der kollektivtilbudet er dårligst utbygd.

       Disse medlemmer mener målet må være like drivstoffpriser i hele landet. Disse medlemmer fremmer forslag om en prisjustering som opprettholder drivstoffprisen fra 1995 til 1996 kombinert med et selvfinansierende fraktutjevningsfond.