B.innst.S.nr.I (1995-1996)
Foreløpig innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1996 og forslag til statsbudsjett medregnet folketrygden for 1996.

5. Sysselsettingspolitikken

5.1 HOVEDUTFORDRINGER I SYSSELSETTINGSPOLITIKKEN

5.1.1 Sammendrag

       Hovedmålet for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid for alle. Den økonomiske politikken er derfor rettet inn mot å styrke grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting. Etter en svak utvikling i flere år har situasjonen på arbeidsmarkedet bedret seg vesentlig de siste to årene. Ifølge arbeidskraftundersøkelsen økte sysselsettingen med 46.000 personer i første halvår i år sammenliknet med samme periode i fjor. Sysselsettingsveksten har ført til lavere ledighet. Tilstrømmingen til arbeidsmarkedet har imidlertid økt, og dette har bidratt til å dempe nedgangen i ledigheten. Økende arbeidsstyrke er likevel gunstig for økonomien som helhet, bl.a. fordi det styrker økonomiens vekstevne på lengre sikt.

       Til tross for den positive utviklingen på arbeidsmarkedet er ledigheten fortsatt for høy. Hovedutfordringen nå er å sikre en balansert vekst med gradvis reduksjon i ledigheten. Vi må ikke gjenta historien fra midten av 1980-tallet, da en kraftig økning i etterspørselen raskt ga reduksjon i ledigheten, men med påfølgende lønns- og prispress og et dramatisk fall i sysselsettingen. Økt sysselsetting og redusert ledighet gjennom en mer stabil vekst vil styrke grunnlaget for varig høy sysselsetting.

       Arbeidsmarkedspolitikken må nå i større grad ta sikte på å redusere den strukturelle ledigheten og bidra til å forhindre press i delarbeidsmarkeder. Dette tilsier at arbeidsmarkedstiltakene må rettes inn slik at de motvirker flaskehalser på arbeidsmarkedet, og slik at ledige kan tilføres kompetanse for å gå inn i de ledige jobbene. For å styrke jobbsøkingen må arbeidsmarkedsetaten vente noe lenger før det gis tilbud om arbeidsmarkedstiltak, og formidlingsinnsatsen må styrkes. Avstengningsreglene i dagpengeordningen vil bli praktisert strengt, og det vil bli stilt strenge krav om at den ledige skal ta imot jobbtilbud, også om det innebærer flytting. Det vil fortsatt være nødvendig med målrettet innsats overfor grupper som møter en særlig vanskelig situasjon på arbeidsmarkedet. Dette vil først og fremst gjelde ungdom og langtidsledige.

5.1.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, er enig med Regjeringen i at hovedmålet for den økonomiske politikken er å sikre arbeid for alle.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil hevde at hovedmålet med den økonomiske politikken er å legge forholdene best mulig til rette for lønnsom virksomhet. På den måten skaper man klima for økt sysselsetting, som er et produkt av nettopp økonomisk fremgang.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at den økonomiske politikken er derfor rettet inn mot å styrke grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting. Flertallet viser til at situasjonen på arbeidsmarkedet er bedret det siste året. Flertallet har merket seg at det i 1994 og 1995 har vært en betydelig vekst i sysselsettingen, og at sysselsettingen ventes å øke også i 1996. Dette har gitt grunnlag for en nedgang i arbeidsledigheten. Tilstrømmingen til arbeidsmarkedet har imidlertid økt. Dette har ført til at nedgangen i ledigheten er blitt mindre enn veksten i sysselsettingen isolert seg tilsier. Økende arbeidsstyrke er likevel gunstig for økonomien som helhet, bl.a. fordi det styrker økonomiens vekstevne på lengre sikt. Flertallet mener imidlertid at ledigheten, til tross for den positive utviklingen på arbeidsmarkedet, fortsatt er altfor høy. Hovedutfordringen må være å sikre en balansert og bærekraftig vekst slik at arbeidsledigheten fortsatt kan reduseres.

       Komiteen mener at arbeidsmarkedspolitikken spiller en viktig rolle.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at erfaringer fra flere land i Europa tyder på at strukturelle forhold i arbeidsmarkedet bidrar til vedvarende høy ledighet. Lignende trekk gjør seg trolig også gjeldende i Norge. Når arbeidsledigheten i stor grad er av strukturell karakter, er det begrenset hvor langt ned det er mulig å få ledigheten ved alene å stimulere aktiviteten gjennom økt etterspørsel. Flertallet mener at dersom oppgangen blir for sterkt og det oppstår knapphet på visse typer arbeidskraft, vil resultatet kunne blitt tiltagende pris- og kostnadsvekst, mens ledigheten i liten grad reduseres. Over tid svekker dette grunnlaget for et varig lavere nivå på ledigheten.

       Ulike typer deling av arbeid som ikke bedrer de strukturelle forholdene på arbeidsmarkedet kan bare gi en midlertidig reduksjon i ledigheten. Deretter vil økt lønns- og prisvekst igjen presse ledigheten opp, hvis ikke de mer grunnleggende forholdene som bidrar til høy ledighet endres.

       Flertallet mener dette innebærer at det må legges vekt på tiltak for å bedre virkemåten i arbeidsmarkedet og redusere den strukturelle ledigheten. Slike tiltak må omfatte sterkere vekt på formidlingsinnsats og økt vekt på mobilitet i arbeidsmarkedet, sammen med fortsatt satsing på utdanning og kvalifisering.

       Flertallet mener at arbeidsmarkedspolitikken i større grad nå må ta sikte på å redusere den strukturelle ledigheten og bidra til å forhindre press i delarbeidsmarkeder. For å styrke jobbsøkingen må arbeidsmarkedsetaten vente noe lenger før det gis tilbud om arbeidsmarkedstiltak og formidlingsinnsatsen må styrkes. Avstegningsreglene i dagpengeordningen bør bli praktisert strengt, og det bør bli stilt strenge krav om at den ledige skal ta imot jobbtilbud, også om det innebærer flytting.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, er kritisk til effektiviteten i og kost/nytte-effekten av de midler som årlig tilflyter arbeidsmarkedsetaten. Dette medlem vil hevde at langt det meste av nyttbar kompetanseheving og jobbformidling i dag skjer utenfor det offentlige apparat, og det uten offentlig støtte. Dette medlem mener man nå må erkjenne dette og avvikle arbeidsmarkedsetatens monopol bl.a. på arbeidsformidling. Myter og fordommer synes i dag å være største hinder for en bedre og mer effektiv arbeidsmarkedspolitikk.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, mener i lys av de utfordringer en står overfor for de offentlige finansene et stykke ut i neste århundre, med fallende petroleumsinntekter og voksende pensjonsforpliktelser, at en i årene framover ikke kan basere seg på en like sterk vekst i offentlige utgifter og offentlig sysselsetting som en har hatt de siste 25 årene. Dersom det skal være mulig å sikre en tilstrekkelig sysselsettingsvekst i årene framover, må derfor veksten i større grad baseres på økning i sysselsettingen i næringslivet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enig i at man for å forhindre arbeidsledigheten og for å forhindre store ulikheter i lønn må styrke kompetansen til de med lavest kvalifikasjoner slik at hele arbeidsstyrken kan få arbeid til en akseptabel lønn. Disse medlemmer mener at det må tas sikte på å bevare relativt små lønnsforskjeller. Ved lønnsfastsettelsen for den enkelte gruppen arbeidskraft er det likevel viktig å ta hensyn til virkningene på sysselsettingen for denne gruppen. Ansvaret for lønnsfastsettelsen ligger hos partene i arbeidslivet. Disse medlemmer mener at en solidarisk opptreden i lønnsfastsettelsen, med generelt lave tillegg, kan bidra til å begrense ledigheten for personer med liten yrkeskompetanse og arbeidserfaring.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at enkelte studier, både fra Norge og andre land, trekker fram at mange arbeidsgivere gjennomgående er skeptiske til å ansette langtidsledige. Flertallet er enig med Regjeringen i at det er meget viktig at slike holdninger ikke får fotfeste. Flertallet mener det er viktig at arbeidsmarkedsetaten og arbeidsgivernes organisasjoner medvirker til å endre eventuelle holdninger av denne type i arbeidslivet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, mener at målrettet bruk av arbeidsmarkedstiltak vil kunne bidra til at langtidsledigheten begrenses.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig i at det må legges stor vekt på å redusere ungdomsledigheten. Det vises bl.a. til Reform 94 og til de særskilte tiltak som er iverksatt overfor arbeidsledig ungdom under 25 år.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår at beredskapsbevilgningen for 1996 tilpasses et gjennomsnittlig nivå på arbeidsmarkedstiltakene på 45.000 plasser i første halvår 1996. Tiltaksnivået for andre halvår vil bli vurdert nærmere i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1996. Disse medlemmer mener at noen grupper arbeidsledige fortsatt kan ha behov for relativt langvarig tiltaksbruk. Utviklingen på arbeidsmarkedet tilsier imidlertid gjennomgående kortere tiltaksperiode enn tidligere.

       Komiteen mener at tiltakene for yrkeshemmede skal ha et høyt nivå, og at tiltaksplasser med sikte på integrering i ordinært arbeidsliv må prioriteres.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har merket seg at nedgangen i tiltaksnivået og interne omdisponeringer i arbeidsmarkedsetaten vil gi grunnlag for økt ressursinnsats på formidlingsfeltet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at målet for sysselsettingspolitikken må være å legge grunnlaget for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan skaffe seg utkomme gjennom sitt eget arbeid.

       Disse medlemmer viser til at det i dag er over 140.000 mennesker som står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten holder seg på et høyt nivå tross en internasjonal høgkonjunktur. I stedet for å være på rett vei er våre utsikter til å gjenskape full sysselsetting dårligere enn noen gang.

       Disse medlemmer vil understreke at Regjeringen og stortingsflertallet, gjennom å gi opp viktige styringsredskaper, har redusert muligheten til å skape full sysselsetting. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til tilslutningen til EØS-avtalen, tilslutning til EUs direktiver om offentlige innkjøp og fjerning av fortrinnsretten for norske selskaper i konsesjonslovene.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen mener at man følger opp innstillingen fra Sysselsettingskommisjonen. Denne kommisjonen formulerte et mål om å få ledigheten ned i 3,5 % eller ca 70.000 innen år 2000.

       Disse medlemmer vil peke på at Sysselsettingskommisjonen bygget på en årlig vekst i den innenlandske etterspørselen på vel 2 %, eller knappe 7 % på tre år. Den faktiske økningen i investeringer, privat og offentlig forbruk har vært over 10 %. Eksporten har steget med det dobbelte av det Sysselsettingskommisjonen regnet med. Samlet etterspørsel har økt med omkring 50 % mer enn kommisjonen la til grunn. Økningen i antall arbeidsplasser pr. 1995 skulle dermed vært 120.000 og ikke 80.000, og det mangler hele 50.000 arbeidsplasser i forhold til opplegget fra Sysselsettingskommisjonen.

       Disse medlemmer har videre merket seg at sentralbanksjef Torstein Moland har tatt til orde for en enda høyere arbeidsledighet enn det faktisk er lagt opp til i Sysselsettingskommisjonen. Disse medlemmer mener slike uttalelser tyder på at man aktivt vil bruke arbeidsledigheten som et ledd i kampen mot inflasjonen. Da er ikke lenger « arbeid til alle - jobb nr. én ».

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår en overføring av investeringer fra sokkelen til Fastlands-Norge. Dette er nødvendig for å gjøre Norge mindre oljeavhengig og å legge grunnlaget for økt verdiskapning og sysselsetting i Fastlands-Norge.

       Disse medlemmer viser videre til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår en overføring av midler fra arbeidsmarkedstiltak til faste stillinger i kommunene. Dette vil gi mulighet til å utførte viktige oppgaver innen helse, omsorg, miljø og kultur. Disse medlemmer mener det er misbruk av samfunnets ressurser når folk blir gående ledige over lang tid samtidig som viktige samfunnsoppgaver står uløst.

       Disse medlemmer vil også peke på at Senterpartiet har foreslått en garanti om tilbud om arbeid eller utdanning for ungdom under 25 år samt en mulighet for førtidspensjon for langtidsledige over 60 år. Dette forslaget vil bli behandlet sammen med Velferdsmeldingen.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine fraksjonsmerknader.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil slå fast at høy sysselsetting og lav ledighet er en sentral politisk målsetting. Disse medlemmers kritikk av Regjeringens sysselsettingspolitikk er rettet mot den økonomiske politikken generelt og arbeidsmarkedspolitikken spesielt.

       Disse medlemmer mener at Regjeringens feilgrep i den økonomiske politikken svekker det langsiktige sysselsettingspotensialet i norsk næringsliv. Regjeringen bruker ikke de rette incentiver for å legge forholdene til rette for langsiktig vekst og sysselsetting i Fastlands-Norges økonomi. Den kostnadsmessige konkurranseevne bør styrkes gjennom en strammere finanspolitikk, kombinert med skattelette til lønnsmottagerne slik at de nominelle lønnsøkninger kan bli lave. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under kapittelet om finanspolitikken.

       Disse medlemmer mener Regjeringens feilgrep i arbeidsmarkedspolitikken hindrer en raskere reduksjon av ledigheten i den nåværende konjunkturoppgangen og på sikt øker den strukturelle ledigheten. Disse medlemmer vil peke på at det viktigste bidraget politikk kan gi for å redusere ledigheten i dagens konjunktursituasjon er å iverksette tiltak som bedrer fleksibiliteten i arbeidsmarkedet, og dermed reduserer den strukturelle ledigheten. Disse medlemmer ser det som meget uheldig at tankegods fra krysningspunktet mellom Regjeringen, Arbeiderpartiet og Landsorganisasjonen, har fått Stortingets støtte. Resultatet er at arbeidsmarkedets tilpasningsdyktighet er redusert og at ledigheten er høyere enn nødvendig i dagens situasjon. Disse medlemmer vil peke på innstramningen i midlertidige ansettelser som et eksempel på dette og viser til OECDs rapport om norsk økonomi for 1995, der det heter (s.36):

       Disse medlemmer mener at dagens lovverk bidrar til en for høy strukturell ledighet. I denne sammenheng vil disse medlemmer peke på at:

       Disse medlemmer mener Regjeringens avvisende holdning til privat arbeidsformidling bunner i en ideologisk motstand mot å konkurranseutsette offentlig tjenesteyting, ikke på en vurdering av hva som best gavner de ledige. Disse medlemmer mener etablering av privat arbeidsformidling vil gi større ressurser totalt sett til arbeidsformidling, samtidig som man også på dette området vil nyte godt av de dynamiske effekter økt konkurranse har. Disse medlemmer avviser argumentet om at privat arbeidsformidling kun vil komme få grupper til gavn. Det offentlige bør ta i bruk virkemidler som gir private arbeidsformidlere incitamenter til å formidle arbeid også til « tyngre » klientgrupper.

       Disse medlemmer mener det er viktig å være oppmerksom på de effekter en meget jevn inntektsfordeling kan ha i forhold til målsettingen om lav ledighet. Det er derfor positivt når Regjeringen redegjør for dette i Nasjonalbudsjettet (s.119):

       Disse medlemmer vil peke på at Norge har et meget lite fleksibelt lønnssystem og samtidig den flateste inntektsdistribusjonen i OECD-området. Dette resulterer i at ledigheten blir høyere for grupper med lave kvalifikasjoner enn det som hadde vært tilfelle med en mer fleksibel lønnsfastsettelse. Disse medlemmer mener Regjeringen med sin analyse gir et viktig bidrag til diskusjonen om den uheldige effekten på ledigheten av de tariffestede minstelønnene. Problemet er at Regjeringen ikke er villig til å innse at disse ordningene effektivt skyver ungdom med begrenset utdannelse ut av arbeidsmarkedet og over i en klientsituasjon i forhold til det offentlige tiltaksapparat.

       Disse medlemmer vil fremholde at arbeidsmarkedspolitikk ofte er et spørsmål om avveiningen av interessene til de som er i arbeid og de som står i ledighetskøen. Regjeringen legger i praktisk politikk størst vekt på de sysselsattes interesser på bekostning av de lediges.

       Disse medlemmer mener Regjeringen arbeidsmarkedspolitikk med en ensidig satsing på arbeidsmarkedstiltak er mislykket. Det er et faretegn for tiltakene når de fleste nye jobber blir besatt av arbeidstagere som ikke kommer fra tiltakene. I tillegg til den gjentatte kritikk som riksrevisjonen har rettet mot kostnadseffektiviteten og kostnadsstyringen i tiltakene legger disse medlemmer adskillig større vekt enn Regjeringen på det argument som fremkommer i Nasjonalbudsjettet (s.123):

       Disse medlemmer viser også til Norges Banks budsjettbrev der det heter (s.9):

       Disse medlemmer viser til at vi nå er i en situasjon der økonomien vokser sterkt for tredje år på rad og fremmer på denne bakgrunn forslag om en reduksjon av bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak.

       Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen ikke er villig til å gå inn på en vurdering av nivået på trygdeytelsene. Dette på tross av at internasjonale undersøkelser viser at det er sammenheng mellom utbredelsen av langtidsledighet og nivået på trygdeytelsene. Disse medlemmer deler departementets oppfatning når det på side 118 i Nasjonalbudsjettet skrives:

       Disse medlemmer vil også legge vekt på forskningsresultater fra SNF som viser at det også i Norske data kan observeres en stigning i sannsynligheten for å finne jobb når første dagpengeperiode utløper. Disse medlemmer mener at dagens maksimale dagpengeperiode på 3 1/2 år er for lang. Prinsippet om at dagpenger skal være en midlertidig trygdeytelse undergraves også av at deltagelse i arbeidsmarkedstiltak gir grunnlag for nye dagpengerettigheter. Resultatet av dette er at ledige kan gjøre ledighetstrygd til permanent grunnlag for livsopphold. Disse medlemmer vil fremme forslag om innstramninger i dagpengeordningen på omlag 950 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at arbeidsledigheten ser ut til å feste seg på et nivå som i norsk sammenheng er svært høyt. Den økonomiske veksten har de siste årene vært svært sterk, investeringene har vokst kraftig og det private forbruket har økt betydelig, uten at ledigheten har gått ned tilsvarende. Disse medlemmer mener dette må settes i sammenheng med den vektlegging i den økonomiske politikken som Regjeringen legger til grunn. Med utgangspunkt i « Solidaritetsalternativet » har Regjeringen i flere år prioritert lav inflasjon fremfor full sysselsetting. Hensynet til prisstigningen settes også i Regjeringens forslag til statsbudsjett foran hensynet til arbeidsledigheten, ved at Regjeringen fremmer et direkte kontraktivt, innstrammende, budsjettforslag.

       Disse medlemmer mener den svake ledigheten også må sees i sammenheng med sammensetningen av den økonomiske aktiviteten i Norge. Offentlig sektors betydning er gradvis redusert, til fordel for privat sektor. Offentlig aktivitet er stort sett svært sysselsettingsintensiv, mens privat forbruk i langt mindre grad stimulerer til samme sysselsetting.

       Disse medlemmer viser også til at sterk økonomisk vekst tidligere ville gitt sterkere vekst i sysselsettingen og reduksjon i arbeidsledigheten. Utviklingen i Norge og øvrige europeiske land de siste årene tyder på at veksten er blitt stadig mer « jobbfattig ». Dette skyldes bl.a. at den internasjonale arbeidsdeling og teknologiske fremskritt reduserer arbeidskraftbehovet. Disse medlemmer mener dette må få konsekvenser for utformingen av den økonomiske politikken. Økonomiens virkemåte må endres, slik at det blir mer arbeid ut av en gitt aktivitet. I denne forbindelse vil disse medlemmer vise til deling av arbeid som et element i strategien for full sysselsetting. Disse medlemmer viser til forslag fra Sosialistisk Venstreparti om ulike tiltak for deling av arbeid og til den debatt og de forslag som har kommet fra deler av fagbevegelsen.

       Disse medlemmer viser til at langtidsledigheten har steget etterhvert som ledigheten har holdt seg høy. Disse medlemmer mener det må særskilte tiltak til for å unngå at langtidsledige forblir varig utenfor arbeidsmarkedet. I denne forbindelse er det spesielt viktig at satsingen på arbeidsformidling og arbeidsmarkedstiltak er tilstrekkelig. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i statsbudsjettet for 1996 vil foreslå en økt bevilgning til arbeidsmarkedsetaten for å sikre tilstrekkelig kapasitet til å håndtere problemene med langtidsledigheten.

       Disse medlemmer mener at deler av arbeidsledigheten også skyldes strukturelle forhold. Disse medlemmer mener en offensiv og fremtidsrettet utdannings- og etterutdanningspolitikk er eneste varige løsning på slike strukturelle problemer. Disse medlemmer viser i den forbindelse til forslag fra Øystein Djupedal om lovfestet rett til etterutdanning. Dette forslaget, som er i tråd med forslag fra LO, tar sikte på å gi alle, uavhengig av tidligere utdannelse, stilling eller inntekt, den samme reelle adgang til etter- og videreutdanning. Slik etter- og videreutdanning vil særlig redusere strukturproblemene innen bransjer hvor arbeidets innhold endres raskt og ofte, men vil generelt også bidra til større mobilitet mellom bransjer.

       Disse medlemmer viser til at små lønnsforskjeller har vært en viktig del av « den norske modellen ». Et relativt lavt konfliktnivå og et relativt homogent samfunn har vært et rent konkurransefortrinn. De senere årene er det flere tegn til at lønnsforskjellene er i ferd med å øke, ikke minst om man ser på de aller lavest og høyest lønnede. Disse medlemmer mener dette legger et ekstra ansvar på næringslivets ledere, men også at en slik utvikling krever politiske mottiltak. Disse medlemmer viser i den forbindelse til forslag fra Sosialistisk Venstreparti om å forby aksje- og opsjonsordninger som inngår i ansettelsesvilkår og til forslag om økt toppskatt og formuesskatt.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti har merket seg at på tross av økt sysselsetting er det liten nedgang i ledigheten og at langtidsledigheten faktisk har økt i år, og disse medlemmer mener derfor at det må satses på et variert sett av virkemidler for virkelig å få ledigheten ned og tiltak må spesielt rettes mot langtidsledige.

       Det er alvorlig at forholdsvis mange unge i 20-årene har vært utestengt fra arbeidslivet og derfor ikke får yrkeserfaring som kan skape grunnlag for en tryggere etablering i arbeidslivet. Samtidig med dette legges det vekt på å styrke de unges fagutdannelse og teorigrunnlag.

       Disse medlemmer foreslår derfor at:

       Andre forslag i tilknytning til Kristelig Folkepartis budsjett som påvirker sysselsettingssituasjonen er:

       Disse medlemmer vil peke på at misforholdet mellom beskatning av arbeidskraft og kapital gjør at veksten i ny arbeidskraft blir svakere enn den ellers kunne ha blitt. På sikt vil det derfor være et mål å sette ned arbeidsgiveravgiften for alle.

       LO har påvist at en har en betydelig strukturell ledighet som kommer av feiltilpasning mellom etterspørsel og ledige i markedet. Det er derfor viktig å bedre utdanningskapasiteten på områder der etterspørselen vil være stor i tiden framover slik Kristelig Folkeparti gjentatte ganger har foreslått i tidligere budsjetter. Samtidig med dette må rådgivningen styrkes fra videregående skole og oppover.

       Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til vekst i mindre bedrifter. Det er i slike bedrifter sysselsettingsveksten primært kommer. Kristelig Folkeparti går på denne bakgrunn inn for:

       Disse medlemmer viser til at etter siste oppdatering består Skattedirektoratets skjemaer av 80 ulike lønns- og trekkarter. Skattemyndighetene har i de senere årene prioritert å komme frynsegodene til livs. Spørsmålet nå er imidlertid om ikke tiden er inne for en gjennomgang av regelverket med henblikk på en forenkling slik det ble vedtatt i Stortinget 26. oktober d.å. etter forslag fra Kristelig Folkeparti.

       Komiteens medlem fra Venstre oppfatter store deler av sysselsettingspolitikken som nødvendiggjort av regjeringens valg av strategi for sin øvrige næringspolitikk. Regjeringen har ikke evnet å ta inn over seg de behov næringslivet, og ikke minst de små bedriftene har, for bedrede rammevilkår for å kunne øke sysselsettingen. Det er de små virksomhetene som er i stand til å både bidra med nødvendig verdiskaping og skape flere arbeidsplasser. En sysselsettingspolitikk for 90-tallet må derfor handle om å legge forholdene til rette for at arbeidsplasser kan skapes her. Grovt forenklet er det slik at en privat arbeidsplass skaper grunnlaget for en arbeidsplass i det offentlige gjennom de inntektene som bringes til veie. Derfor blir direkte satsing på sysselsettingsvekst i det offentlige en umulighet. Det vises her spesielt til Venstres forslag om senking av arbeidsgiveravgiften og andre tiltak som er særlig rettet inn mot de små bedriftene. Forslagene framsettes i den videre budsjettbehandling.

       Dette medlem viser til Stortingets vedtak om å be regjeringen sette ned en egen småbedriftskommisjon. Dette medlem ser fram til de forslag denne kommisjonen måtte komme fram til om forbedringer i rammevilkårene for småbedriftene og for derigjennom å legge grunnlaget for øket sysselsetting.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til uttalelser fra Thorbjørn Jagland fra april 1991 om at det ville være mulig å gjenreise full sysselsetting i løpet av en tre til fem års periode. Nå - et halvt år før femårsfristen løper ut - er det fortsatt om lag 3.500 flere arbeidsløse enn i april 1991. Regjeringa har sviktet de arbeidsløse. På denne bakgrunn synes dette medlem at det er grovt hykleri å slutte seg til flertallsmerknader som bla. gjør spørsmålet om langtidsledige til et holdningsspørsmål hos arbeidsgiverne, påstår at Reform 94 er et virkemiddel mot ungdomsarbeidsløshet og gir inntrykk av at det satses kraftig på tiltak for yrkeshemmede. Dette medlem viser for øvrig til sin fraksjonsmerknad.