|
På bakgrunn av St.meld. nr. 21 (1993-1994) Merverdiavgift og offentlig sektor. Konkurransevridning mellom offentlig og privat virksomhet foreslo Finansdepartementet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (saldering av statsbudsjettet 1995) å vurdere innføring av et system for å begrense eventuell konkurransevridning mellom statlig og privat sektor som følge av at det ikke betales merverdiavgift for egenregivirksomhet i statlig sektor. Det ble lagt til grunn at systemet skulle begrenses til å gjelde for statens bygge- og anleggsvirksomhet og renhold.
Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 18 (1994-1995) Om lov om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende at kompensasjonsordningen for kommunal sektor ikke skulle omfatte renhold. Finansdepartementet har lagt til grunn at den samme begrensningen må gjelde også for statlig sektor. Det var dermed bare aktuelt å vurdere innføring av en ordning for å motvirke eventuell konkurransevridning på bygg- og anleggsområdet. I statlig sektor vil dette først og fremst gjelde Statens vegvesen.
Deler av de tjenestene som utføres for Statens vegvesen er unntatt fra merverdiavgiftsplikten i henhold til det såkalte vegfritaket i merverdiavgiftsloven § 16 nr. 12. Bestemmelsen oppstiller en avgiftsmessig nullsats ved kjøp av tjenester i siste omsetningsledd som bl.a. gjelder planlegging, anlegg og vedlikehold av offentlig veg. Avgrensningen av vegfritaket innebærer at det likevel foreligger en viss konkurransevridning i favør av Vegvesenets egenregivirksomhet. Andre faktorer (f.eks. fradragsrett for merverdiavgift i avgiftsregnskapet) medfører en viss konkurransevridning i disfavør av Vegvesenets egenregivirksomhet.
Statens vegvesen er fra 1. juli 1995 organisatorisk delt i en myndighetsdel og en produksjonsdel. Fra 1. januar 1996 innføres et klart regnskapsmessig skille mellom disse virksomhetsdelene. Omorganiseringer vil kunne få stor betydning for etatens avgiftsmessige innstilling og dermed for omfanget av konkurransevridningen. Det er imidlertid for tidlig å ha noen klar formening om konsekvensene av en slik omorganisering av Statens vegvesen i forhold til merverdiavgiftsreglene før endringen er gjennomført. På denne bakgrunn anses det ikke nå som hensiktsmessig å innføre en ordning for å motvirke konkurransevridning mellom kjøp av tjenester og egenregivirksomhet i Statens vegvesen.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til Stortingets vedtak i 1994 om å innføre en ordning med kompensasjon for merverdiavgift på visse avgrensede områder innen kommunal sektor for å motvirke den konkurransemessige diskrimineringen private bedrifter har vært utsatt for. Disse medlemmer understreker den betydning denne omlegging har for at små og mellomstore bedrifter rundt om i landet skal ha mulighet til å konkurrere om kommunale oppdrag på tilnærmet samme vilkår med den kommunal egenregivirksomhet.
Disse medlemmer mener Regjeringen
snarest bør fremme forslag som gjør ordningen generell, slik at
diskrimineringen av private bedrifter i kommunal sektor kan fjernes i sin
helhet. Disse medlemmer mener det er særlig behov for snarest å utvide
ordningen til også å gjelde renhold, hvor diskrimineringen av de private
småbedriftene har størst omfang, også ifølge Regjeringens egne opplysninger.
Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å utvide ordningen med kompensasjon for merverdiavgift til å
omfatte også øvrige bransjer hvor private bedrifter i dag diskrimineres når
det gjelder kommunale oppdrag, f.eks. renhold. »
Disse medlemmer finner det svært utilfredsstillende at Regjeringen heller ikke er villig til å medvirke til å fjerne momsreglenes diskriminering av småbedriftene i statlig sektor. Disse medlemmer viser videre til at problemet i forhold til bygg- og anleggsvirksomheten i Staten ikke bare gjelder Statens Vegvesen, men også f.eks. Forsvaret. Disse medlemmer viser til følgende uttalelse i Innst.S.nr.94 (1993-1994):
| « Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre har merket seg at Zimmer-utvalget og et flertall av høringsinstansene foreslår at det i statlig sektor innføres en nettobudsjettering for å motvirke konkurransevridningen. Sverige og Danmark har innført en slik ordning, som innebærer at utgiftene budsjetteres og avregnes uten merverdiavgift. Disse medlemmer støtter en slik omlegging. Disse medlemmer viser til at departementet i 1973 innskjerpet en instruks fra 1970 til alle offentlige institusjoner om at de ved valget mellom egenregiutførelse og anskaffelse fra private næringsdrivende skulle se bort fra den økonomiske fordelen som egenregivirksomheten førte til i avgiftssammenheng. Komiteen vil i likhet med departementet påpeke at det ikke er noen grunn til å tro at henstillingene har hatt noen stor betydning. Disse medlemmer viser til at både Zimmer-utvalget og departementet anser at isolert bruk av instruks overfor offentlige institusjoner ikke er egnet virkemiddel til å avhjelpe konkurransevridning. » |
Disse medlemmer understreker at
Regjeringen i meldingen ikke viser vilje til å fjerne denne
konkurransemessige diskriminering og vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide
forslag til nye regler for nettobudsjettering i statlig sektor for å
motvirke konkurransevridningen i dagens ordning. Nye regler bes fremmet
senest i Revidert nasjonalbudsjett for 1996. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til B.innst.S.nr.II (1994-1995) og til Innst.O.nr.25 (1994-1995), hvor disse medlemmer og medlemmet fra Rød Valgallianse har gått imot innføring av en kompensasjonsordning for merverdiavgift i forhold til kommunal sektor. Disse medlemmer har de samme prinsipielle innvendinger mot en kompensasjonsordning for statlig sektor. Disse medlemmer går derfor imot en kompensasjonsordning knyttet til Statens vegvesen etter de retningslinjer Regjeringen varsler i Nasjonalbudsjettet.