B.innst.S.nr.I (1995-1996)
Foreløpig innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1996 og forslag til statsbudsjett medregnet folketrygden for 1996.

13. Fraksjonsmerknader

13.1. ARBEIDERPARTIET

Innledning

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at målet for den økonomiske politikken er et tryggere og mer rettferdig samfunn med arbeid for alle og økt livskvalitet for det enkelte menneske. Det er en nær sammenheng mellom arbeid og velferd. Høy ledighet er sløsing med menneskelige ressurser og innebærer økte utgifter og reduserte inntekter for staten. På sikt er ledigheten derfor den største trusselen mot velferdsstaten. Ledigheten er på vei ned, men fremdeles er nivået altfor høyt.

       Disse medlemmer innser at det ikke finnes enkle løsninger på ledighetsproblemet. Bare en samlet strategi som mobiliserer hele samfunnet kan skape grobunn for økt verdiskaping. En slik mobilisering krever solidaritet og rettferdig fordeling mellom ulike grupper. De ressurssterke må derfor være villige til å yte mest.

       Disse medlemmer mener at det nå er en stor utfordring for den økonomiske politikken å lede den økonomiske veksten over i mer bærekraftig retning. Produksjon og forbruk må skje i pakt med de grenser naturen setter, og forvaltningen av ressursene må være forsvarlig i et langsiktig perspektiv. En utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov, uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov, må være målet for den økonomiske politikken. Vi må ikke få en utvikling som i mange andre land, der nye klasseskiller oppstår som følge av at samfunnet i større grad enn før deles opp mellom de som har arbeid og de som ikke har, mellom de som har kunnskap og de som ikke har og mellom de som betaler seg til trygghet og sikkerhet mens andre opplever økende utrygghet og kriminalitet. Utfordringen for oss alle og for den økonomiske politikken er derfor og hindre en slik utvikling og derigjennom skape et mer menneskelig samfunn.

       Disse medlemmer mener at det er gjennom en velferdsstatlig innsats at disse problemene må løses. Den viktigste oppgaven er å integrere alle i arbeidsliv og utdannelse og skape en meningsfylt tilværelse for alle. Det viktigste er å bekjempe arbeidsledigheten. Det er i den at den store trusselen mot vårt demokrati finnes.

       Landene blir stadig mer avhengig av hverandre og teknologien bryter ned stadig flere grenser. Økonomien og produksjonen globaliseres. Dette krever mer styring både nasjonalt og internasjonalt. Globaliseringen av økonomien møtes nå av en nasjonalistisk retorikk fra mange grupper. Slike enkle løsninger er imidlertid ikke svaret på stadig mer kompliserte utfordringer. Tvert imot er det innenfor den internasjonale samhandling at mange av svarene nå ligger. Like galt blir det imidlertid å ty til nye markedsliberalistiske eksperimenter. Erfaringene fra 80-tallet har vist oss at det ikke er veien å gå.

Velferdsstaten i utvikling

       Disse medlemmer mener den norske velferdsstaten må videreutvikles og styrkes. Velferdsstaten er bygget opp gjennom økonomisk vekst og vilje til fordeling, og velferdsordningene skal bidra til at alle får samme muligheter til sosial og økonomisk trygghet. Velferdsstatens suksess ligger i at den omfatter fellesskapsløsninger på viktige områder kombinert med gjensidige rettigheter og plikter. Velferdsstaten bærer også i seg tradisjonene om menneskets ukrenkelighet, om rettssikkerhet og politisk frihet. Velferdsstaten må reformeres og utvikles videre for å møte nye behov og utjevne forskjeller i takt med endrede behov i samfunnet. Likeledes må velferdsstaten sikres et økonomisk fundament slik at vi kan møte blant annet de stadig økende behovene for til trygdeytelser og helse- og omsorgstjenester.

       Disse medlemmer viser til at velferdsordningene og velferdstilbudene er kraftig utvidet de siste årene. Dette har gitt mange økt frihet samtidig som det har gitt arbeide til flere. Arbeiderpartiet står på 90-tallet bak en enorm styrking av offentlige velferdsordninger. Disse vil på sikt bidra til økt oppslutning om fellesskapsløsninger og tillit til offentlige tjenester:

       Disse medlemmer vil understreke at det alltid vil være nødvendig å gå kritisk gjennom de ulike velferdsordningene for å forbedre tilbudet og tilpasse ordningene til endringer i samfunnet. Det er viktig at vi ikke bevarer institusjonene og velferdsordningene for deres egen del, men at de betraktes som redskap for å gjøre livssituasjonen bedre for den enkelte. En statisk tilnærming til dette slik flere gjør seg til talsmenn for er ikke forenlig med en langsiktig politikk som tar sikte på å etablere en bred oppslutning om velferdsstaten og fellesskapsløsningene.

Gode økonomiske utsikter.

       Disse medlemmer viser til at det for første gang avsettes midler på petroleumsfondet i 1996. Dette markerer en milepel i norsk økonomi. Norsk økonomi er nå i en situasjon hvor de siste års politikk viser positive resultater på mange områder.

       Den internasjonale konjunkturoppgangen og økte inntekter fra petroleumsvirksomheten har bidratt til konjunkturoppgangen i Norge. Imidlertid er hele grunnlaget for det økonomiske oppsvinget at resultatene av en langsiktig økonomisk politikk nå viser seg. Gjennomføringen av Solidaritetsalternativet har i hovedsak vært knyttet til det inntektspolitiske samarbeidet, satsingen på arbeidsmarkedstiltak og en mer effektiv og sysselsettingsintensiv bruk av offentlige midler. Disse medlemmer viser til at vi nå ligger på høyde med de framskrivninger som lå til grunn for Solidaritetsalternativet innenfor sentrale områder. Imidlertid har produktiviteten den siste tiden bedret seg noe mindre enn hos våre handelspartnere.

       Disse medlemmer viser til at oppgangen kom tidligere i Norge enn i Europa for øvrig. Oppgangen begynte i Norge allerede i 1989-90 mens den begynte i EU omkring 1993. Etterspørselen i de norske eksportmarkedene endret seg nesten ikke fra 1992 til 1993. Drahjelpen fra utlandet har derfor først gjort seg gjeldende de siste årene. Grunnlaget for veksten er lagt i perioden før konjunkturoppgangen.

       Norske produsenter bedret sin kostnadsmessige konkurranseevne gjennom perioden 1988 - 1993, noe som satte dem i stand til å utnytte det internasjonale konjunkturomslaget. Et avgjørende bidrag til denne utviklingen var det inntektspolitiske samarbeidet og oppfølgingen av Solidaritetsalternativet.

       På tross av moderasjonslinjen i inntektsoppgjørene etter 1989 har lønnsforskjellene i Norge blitt redusert siden begynnelsen av 80-tallet, mens tendensen i OECD ellers går i motsatt retning. Det er etter disse medlemmers syn en klar sammenheng mellom det inntektspolitiske samarbeidet og disse resultatene. I følge OECD er Norge det landet som har minst spredning i lønnssatsene.

       Det er reist spørsmål om vi nå er på vei inn i en ny oppgangskonjunktur slik den vi opplevde midt på 80-tallet. Den gang som nå opplevde vi en kraftig vekst i BNP for Fastlands-Norge, sterk eksportvekst og investeringsvekst. Oppgangen den gang slo imidlertid over i en lånefinansiert og forbruksdrevet vekst. Dette skapte en sterk vekst i det lånefinansierte forbruket. Disse medlemmer viser til at også denne gang er konjunkturoppgangen preget av en betydelig forbruksvekst, men en klart mer avdempet vekst enn den vi opplevde på 80-tallet. Det økte forbruket er denne gangen basert på at inntektene har økt snarere enn at sparingen har gått ned. Fundamentet for forbruksveksten er dermed et helt annet. Den sterke veksten i industriinvesteringene bygger på økt lønnsomhet i den enkelte bedrift. Investeringene går ikke på bekostning av egenkapitaloppbyggingen.

       Den økonomiske politikken har de siste årene, i motsetning til den ekspansive politikken på midten av 80-tallet, bidratt til å dempe oppgangen og på den måten forlenget konjunkturen. Disse medlemmer viser til at vi derfor bygger denne oppgangen på et mer solid grunnlag enn for ti år siden og at det er lagt et vesentlig tryggere grunnlag for arbeid, inntekt og velferd.

Utfordringer i den økonomiske politikken

       Disse medlemmer peker på at vi i dag kan høste fruktene av en konsekvent og langsiktig økonomiske politikk som har hatt og har som sitt hovedmål å redusere arbeidsledigheten. Selv om vi nå ser at utviklingen går i en gunstig retning er det helt avgjørende fortsatt å holde fokus på ledighetsproblemet. Det er ikke nok at vi har fått den negative utviklingen til å snu. Ledigheten må ytterligere ned. Det er derfor viktig at den politikken som er trukket opp i Solidaritetsalternativet i Langtidsprogrammet 1994-1997 videreføres.

       Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet de siste årene er brukt aktivt for å bekjempe ledigheten og for å løse andre viktige samfunnsoppgaver. Muligheten til å føre en aktiv finanspolitikk forutsetter imidlertid at staten har tilstrekkelig økonomisk handlefrihet. Når det nå går bedre i norsk økonomi er det viktig at vi bruker oppgangen til å skaffe oss slik handlefrihet ved å styrke statens finanser.

       Økte pensjonsutbetalinger og reduserte oljeinntekter utover i neste århundre vil medføre økte belastninger på offentlige budsjetter. Disse medlemmer mener derfor hovedutfordringen er å føre en stram finanspolitikk samtidig som innsatsen for å bekjempe ledigheten holdes på et høyt nivå. Regjeringens forslag til budsjett for 1996 er i tråd med denne tankegangen.

       Disse medlemmer understreker at det nå er viktig å ta vare på den oppgangen vi ser i norsk økonomi. Det er derfor viktigere enn noen gang at vi klarer å motvirke presstendenser innenfor enkelte næringer og dermed ikke skaper en ny lønns- og prisspiral. Helt sentralt for å få til en utvikling med fortsatt nedgang i ledigheten er moderate inntektsoppgjør.

       En solidarisk lønnspolitikk kan underbygge forventninger om lav inflasjon og lavere rente. Dette kan igjen bidra til moderasjon i nominelle lønnskrav. Slik kan en god sirkel etableres. Disse medlemmer ser imidlertid nå tendenser til at en slik gunstig utvikling undergraves av at enkelte grupper bryter ut av den solidariske politikken. Når næringslivstopper tar ut store gevinster gjennom skjulte opsjonsavtaler, kortsiktig utbyttepolitikk og andre frynsegoder, og når grupper i en sterk forhandlingsposisjon tar ut egne fordeler framfor å tenke på helheten, kan hele dette byggverket rase sammen.

       Utsiktene for investeringer og eksportutvikling de nærmeste årene er avhengig av utviklingen i norsk økonomi. Dette krever at den økonomiske politikken innrettes slik at denne usikkerheten reduseres mest mulig. Disse medlemmer peker på at en slik politikk må styrke næringslivets muligheter og trygge grunnlaget for framtidige investeringer og produksjon i Norge.

       En liten og åpen økonomi slik som den norske, er avhengig av stabile og forutsigbare internasjonale rammebetingelser. Økende internasjonalisering og åpning av nye markeder vil kreve betydelige omstillinger i norsk økonomi. En styrking av grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting vil etter disse medlemmers syn derfor i økende grad kreve deltagelse i internasjonale markeder og økonomisk samarbeid over landegrensene. Blant annet innebærer GATT/WTO-avtalen og EØS-avtalen at norske bedrifter i økende grad vil eksponeres for utenlandsk konkurranse. Disse medlemmer mener at vi bør tilpasse oss en situasjon med økte krav til effektivitet og rasjonell drift, i samarbeid og forståelse med de berørte næringer. Bare slik kan vi ta vare på de positive effektene av økt konkurranse samtidig som fokus holdes på utviklingsmuligheter i norsk næringsliv.

       Renteutviklingen har vært svært stabil det siste året, men renteutviklingen framover vil uansett representere et usikkerhetsmoment. Renteuroen vi har sett tendenser til blant annet i 1994 skyldtes i hovedsak andre forhold enn den økonomiske utviklingen i Norge. Imidlertid er det grunn til å tro at innenlandske forhold gir klarere utslag på lengre sikt. Disse medlemmer vil derfor understreke behovet for å styrke tilliten til norsk økonomi og dermed motvirke uro på penge- og valutamarkedene.

Petroleumsfondet

       Disse medlemmer vil legge vekt på at man nå ikke ukritisk benytter den positive utviklingen i statsfinansene til å øke offentlige utgifter utover det som ellers ville vært forsvarlig. Vi står nå i en situasjon hvor vi for første gang er i stand til å avsette midler på petroleumsfondet. Disse midlene vil spesielt komme framtidige generasjoner til gode. Dette er rimelig ut fra den tanke at petroleumsressursene er en knapp ressurs som tilhører hele nasjonen, ikke bare de som i dag kan nyttiggjøre seg disse inntektene. Det hviler derfor et moralsk ansvar på vår generasjon til å avsette deler av petroleumsinntektene. Imidlertid vil fondet også ha realøkonomisk betydning utover at det er et hjelpemiddel for å bidra til en langsiktig forvaltning av petroleumsformuen:

       Hovedhensikten med etableringen av petroleumsfondet er imidlertid at det skal bidra til en budsjettprosess som ivaretar langsiktige hensyn, for det første ved at en i større grad kan planlegge hvor store petroleumsinntekter en tar inn i statsbudsjettet, og for det andre at det legges opp til at overføringer til og fra fondet anslås og drøftes i langtidsprogrammene og i revidert nasjonalbudsjett, dvs. i forkant av den ordinære budsjettbehandlingen.

       Når det gjelder spørsmål om produksjonsbegrensning mener disse medlemmer at dette er forhold som bør drøftes i forbindelse med vedtak om utbygging og ikke i forbindelse med budsjettbehandlingen. Produksjonsbegrensninger på felt som allerede er i produksjon eller på felt som er vedtatt utbygget vil få store konsekvenser for selskapenes inntjening og for statens inntekter fra petroleumsvirksomheten. En produksjonsbegrensning vil også kunne få store konsekvenser for lønnsomheten av å utnytte feltene maksimalt.

En helhetlig økonomisk politikk

       Det er et vellykket samspill mellom de ulike delene av den økonomiske politikken som vil gi resultater. Disse medlemmer viser til at Regjeringens retningslinjer for de ulike politikkområdene er i samsvar med et slikt krav:

       Disse medlemmer slutter seg til disse hovedprioriteringene for den økonomiske politikken.

Sysselsetting

       Disse medlemmer understreker at det fremste målet i den økonomiske politikken må være arbeid for alle. Den økonomiske politikken må derfor rettes inn mot å styrke grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting.

       Vi ser nå en klar bedring i situasjonen på arbeidsmarkedet:

       Den registrerte ledigheten ved utgangen av oktober var på 88.666 eller 4,1 % av arbeidsstyrken. Dette er det laveste tallet siden mai 1991. Også utviklingen i den registrerte ledigheten viser at arbeidsmarkedet stadig bedres.

       Mange ser nå mer positivt på mulighetene til å skaffe seg arbeid og melder seg derfor på arbeidsmarkedet. Også den sterke økningen i antall ungdom under utdanning vil føre til ytterligere vekst i arbeidsstyrken i årene fremover. Det må derfor skapes flere arbeidsplasser også i årene som kommer.

       Disse medlemmer peker på at når ledigheten først har vært høy en periode har det satt i gang prosesser i arbeidsmarkedet som har bidratt til økt strukturell ledighet. Dette gjenspeiles i at det etableres et misforhold mellom de kvalifikasjoner som de nye jobbene krever og de kvalifikasjoner de ledige har.

       Disse medlemmer peker i denne sammenhengen på at ulike arbeidsmarkedstiltak, utdanning eller jobbtrening er avgjørende for å få de ledige i arbeid. Avstanden mellom inngangsporten til arbeidslivet og de lediges kvalifikasjoner må senkes. Dagens utvikling går i retning av stadig økende krav til kompetanse og utdanning og arbeidskraften betraktes mer og mer som en kompetanseressurs. Det er derfor viktig at det legges til rette for å utvikle arbeidsstyrkens kvalifikasjoner ved å ha høy kvalitet og kapasitet på utdanningssystemet.

       Dette er en viktig årsak til Regjeringens sterke satsing på utdanning de siste årene gjennom bl.a. Reform 94 og økningen i antall studieplasser ved høgskoler og universitet. Satsing på utdanning er viktig fordi det viser seg at unge med lav utdannelse er blant de som står svakest på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser også til at Regjeringen har fastsatt en ungdomsgaranti som garanterer alle under 20 år og alle langtidsledige under 25 år arbeid, utdanning eller tiltak.

       Det er etter disse medlemmers syn også helt avgjørende at formidlingsarbeidet gjøres så effektivt som mulig. Styrket formidlingsinnsats gir grunnlag for å bedre arbeidsmarkedets funksjonsmåte. Det offentliges aktive rolle må gå sammen med at også næringslivet og arbeidstakere/arbeidssøkere selv tar ansvar for å styrke sin kompetanse. Disse medlemmer mener at det er gunstig at formidlingsarbeidet og dagpengeadministreringen foretas av en og samme instans. Det tilsier derfor en fortsatt satsing på en offentlige arbeidsformidling. Dette vil også sikre en rettferdig og uavhengig formidlingstjeneste. Imidlertid må man ha formidlingsarbeidet under konstant evaluering slik at tilbudet blir best mulig.

       Disse medlemmer er bekymret over den høye langtidsledigheten selv om utviklingen i andelen langtidsledige av totalt antall ledige har stabilisert seg. Langvarig ledighet svekker mulighetene til å komme i jobb, delvis som følge av tap av yrkesmessige kvalifikasjoner og passivisering. Det eksisterer dessverre også holdninger blant arbeidsgivere om at man helst ikke ansetter langtidsledige. Dette kan føre til at vi står overfor en utvikling der en stor gruppe kan utstøtes fra arbeidsmarkedet på mer permanent basis. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av at vi ikke lar denne utviklingen få fotfeste, men at arbeidsmarkedstiltakene målrettes mot denne gruppen. Det er avgjørende at nivået på tiltaksinnsatsen holdes oppe for å kunne klare dette. Disse medlemmer viser til at Regjeringen tar dette spørsmålet på alvor og at innsatsen innenfor opplæring, utdanning, tiltak og formidling er styrket kraftig for å unngå at den strukturelle ledigheten fester seg. Disse medlemmer viser til at tiltaksnivået vil ligge på om lag 47.500 plasser i 1995. I tillegg kommer 32.000 studieplasser finansiert over beredskapsbevilgningen. Den samlede innsatsen overfor arbeids- og utdanningssøkende finansiert ved beredskapsmidler vil derfor være om lag 80.000 plasser i 1995. I tillegg kommer tiltakene for personer på yrkesmessig attføring.

Budsjettforslagets hovedprioriteringer

       Disse medlemmer viser til at statsbudsjettets utgifter anslås å bli redusert reelt med om lag 1/2 % fra regnskap for 1995 til 1996 når det korrigeres for enkelte konjunkturbestemte og regnskapsmessige forhold. Likevel har Regjeringen funnet rom til viktige satsinger på sentrale områder som sykehus, eldre- og omsorgstjenester, øremerkede tilskudd til kommunene i forbindelse med 6-årsreformen, forsering av lønnsomme samferdselsprosjekter og økte bevilgninger til bistand til utviklingsland.

       Disse medlemmer viser til at forslag til statsbudsjett innebærer at det settes av 10,6 mrd. kroner i Statens petroleumsfond. Dette er i samsvar med anslaget i Revidert Nasjonalbudsjett. Dette skjer på tross av at oljeprisanslaget er redusert fra 115 kroner pr. fat i Revidert Nasjonalbudsjett til 105 kroner pr. fat nå.

Kommuneøkonomi

       Disse medlemmer viser til at kommuneforvaltningens samlede underskudd før lånetransaksjoner er blitt betydelig redusert i de senere årene og i 1994 snudd til et overskudd. Kommunesektoren har hatt en reell økning i sine samlede inntekter på om lag 18 % fra 1988 til 1995. Denne satsingen reflekterer en betydelig satsing for å bedre det offentlige tjenestetilbudet på viktige områder og for å styrke sysselsettingen. Siden 1988 har antall ansatte i kommunesektoren økt med bortimot 85.000.

       Den moderate inntektsutviklingen i kommunesektoren fra 1995 til 1996 må ses i sammenheng med den kraftige inntektsveksten kommunene har hatt fra 1994 til 1995. Ser man 1995 og 1996 under ett blir kommunenes inntekter om lag 2 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i kommuneøkonomiproposisjonen. Disse medlemmer mener det ikke kan være rom for en like sterk vekst i kommuneøkonomien framover som i perioden fra 1988. Kommunene må derfor selv også bidra gjennom økt vektlegging på effektivisering og prioritering mellom ulike formål. Disse medlemmer vil understreke at det i en periode hvor det er viktig å øke statens finanspolitiske handlefrihet, også må forventes at alle deler av offentlig sektor er med på å bidra til dette.

Strukturen på finansmarkedet

       Disse medlemmer viser til sine merknader under kapittel 6.4.

Skatte- og avgiftsopplegget

       Disse medlemmer viser til at skattereformen innebar en vellykket sanering av fradragsordninger og færre unntak som har ført til økt skattegrunnlag. Dette åpnet for lavere skattesatser. Omleggingen hadde som et viktig mål å bidra til at personer og bedrifter skulle legge mindre vekt på skattehensyn ved ulike disposisjoner. Skattereformen har på denne måten bidratt til at skattesystemet har blitt mer rettferdig fordi reelle inntekter i større grad kommer til beskatning og ved at rentefradraget har fått lik verdi for alle. Videre er effektiviteten i økonomien bedret ved at skattesystemet fører til færre rent skattemotiverte disposisjoner.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av et stabilt og forutsigbart skattesystem. Stabile rammebetingelser vil kunne stimulere til langsiktig tenking både i husholdningene og i næringslivet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i skatteopplegget for 1996 bare har foreslått mindre justeringer.

       Disse medlemmer mener at toppskatten skal være en skatt på høye inntekter. På grunn av underregulering av innslagspunktet for toppskatt har imidlertid antall skattytere som betaler toppskatt økt de siste årene. Disse medlemmer mener det ikke har vært intensjonen at personer med gjennomsnittlige lønnstagerinntekter skal betale toppskatt og støtter derfor Regjeringens forslag om en overregulering av innslagspunktet kombinert med en tilsvarende overregulering av grensen for minstefradrag slik at fordelingshensyn ivaretas.

       Disse medlemmer viser til at det fremdeles er store skjevheter i kapitalbeskatningen, hovedsakelig på grunn av problemer med ligningsmessig verdsettelse av boliger og andre formuesobjekt. Disse medlemmer vil også peke på behovet for endringer i kraftverkbeskatningen slik at skattesystemet for denne næringen blir mer nøytral. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil komme tilbake til disse spørsmålene i høst og at det legges opp til en gjennomgang av formuesskatten etter at eiendomsskatteutvalget har avgitt sin innstilling i april 1996.

       Disse medlemmer viser til at avgiftene, særlig på forbruk, har økt sterkt de siste årene, og at flere avgifter i dag har såvidt høye satser at ytterligere økninger kan få negative virkninger på konkurranseevnen, grensehandelen og føre til økt avgiftstilpasning. Avgiftsendringer bør derfor primært skje gjennom grunnlagsutvidelser, satsreduksjoner og strukturendringer.

       Når det gjelder miljøavgifter har disse medlemmer merket seg at ny forskning hevder at mulighetene er gode for at en riktig omlegging av skatte- og avgiftssystemet kan gi grunnlag for reduserte miljøskader samtidig som virkningen på sysselsettingen blir positiv, såkalte doble effekter. Disse medlemmer viser til at disse spørsmålene skal behandles av « grønn skattekommisjon » som skal avgi sin innstilling juni 1996.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake med en egen proposisjon om kjøretøyavgiftene. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det nå er viktig å fjerne importtollen på biler fra land utenfor EØS-området.

       Disse medlemmer viser til at gass som drivstoff i dag kan gi lavere luftforurensning enn bensin og diesel. Regjeringen foreslår at gass pålegges samme vegbruksavgift som vanlig drivstoff, mens det gis fritak for CO₂-avgift. På grunn av manglende distribusjonssystem vil ikke gass være et fullverdig alternativ til vanlig drivstoff, men kan være et alternativ innenfor et begrenset geografisk område. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til den rolle drosjer representerer i kollektivtrafikken og at det her ligger store miljøgevinster ved overgang til mer miljøvennlig drivstoff.

Behandlingen av stats- og nasjonalbudsjettet i Stortinget

       Disse medlemmer viser til at det av denne innstilling fremgår at det er et bredt flertall i Stortinget bak hovedlinjene i Regjeringens økonomiske politikk.

       Disse medlemmer vil peke på at finanspolitikken må innrettes slik at den har en stabiliserende rolle. Finanspolitikken må dessuten ha et langsiktig perspektiv. Etter århundreskiftet vil offentlige utgifter knyttet til den eldre delen av befolkningen øke sterkt, samtidig som statens inntekter fra petroleumsvirksomheten må ventes å avta. Konjunkturoppgangen og de forventede voksende petroleumsinntektene de nærmeste årene må derfor benyttes til å bygge opp reserver på statens hånd, gjennomoverskudd i statsforvaltningen.

       Den siste utviklingen i oljemarkedet understreker på nytt den betydelige usikkerheten i statens inntekter som følge av oljeavhengigheten. De endringene som har vært i oljeprisene i det siste, er innenfor det variasjonsområdet som må påregnes. Budsjettpolitikken må innrettes slik at en kan motstå slike svingninger i oljeprisene, uten å måtte gå til drastiske nedskjæringer dersom oljeprisen faller. Den sterke avhengigheten av petroleumsinntektene tilsier at statsbudsjettet i en normal situasjon bør gjøres opp med overskudd, slik at en kan motstå slike svigninger i oljeprisene.

       Disse medlemmer vil understreke at den bedringen i statens finanser som er anslått for de nærmeste årene i stor grad skyldes en forventet midlertidig økning i inntektene fra petroleumsvirksomheten. Langsiktige hensyn og muligheten for prisfall og svikt i petroleumsinntektene tilsier at en vesentlig del av de forventede økningen i statens petroleumsinntekter de nærmeste årene brukes til å bygge opp midler i Statens Petroleumsfond.

       Disse medlemmer konstaterer at et flertall i finanskomiteen i denne innstilling, har sluttet seg til disse vurderingene.

       Disse medlemmer viser også til at finanskomiteens flertall (alle unntatt Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse) i B.innst.S.nr.II (1994-1995) (Salderingsinnstillingen) uttalte følgende:

       Disse medlemmer legger til grunn at dette står fast.

       Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens budsjettframlegg for 1996 med den endring at bevilgningene til psykiatri økes med 200 mill. kroner mot at bevilgningene til riksveier reduseres med 80 mill. kroner, statlige bygg reduseres med 70 mill. kroner og lønns- og driftsutgifter i departementer reduseres med 50 mill. kroner. Disse medlemmer legger således til grunn det samme nivå på inntekter og utgifter som i Regjeringens framlegg, og stiller som forutsetning for forslag om økte utgifter, at det er flertall for tilsvarende reduksjon i andre utgifter. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet ut fra sitt økonomiske opplegg og ut fra de flertall partiet bidrar til i Stortinget, vil legge til grunn at overskuddet blir i samsvar med Regjeringens framlegg. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag om at hele overskuddet avsettes i Statens petroleumsfond.

       Disse medlemmer konstaterer at alle partier i Stortinget, med unntak av Rød Valgallianse, har funnet det riktig å legge fram budsjettalternativ som viser det samme eller et overskudd enn det Regjeringen foreslår. Disse medlemmer konstaterer at disse partier således ikke legger til grunn at det er behov for å stimulere etterspørselen utover det som følger av Regjeringens framlegg.

       Disse medlemmer vil peke på at stimulering av økonomien i en konjunkturoppgang, i den hensikt å bringe ledigheten raskere ned, vil kunne føre til presseproblemer og tiltagende pris- og kostnadsvekst som gjør det vanskeligere å oppnå lavere ledighet på mer varig basis. Arbeidsledigheten kan derfor over tid senkes mer ved en jevn og langvarig oppgang i økonomien enn ved en kraftig og kortvarig vekst. Målet om arbeid til alle tilsier at en i den nåværende sterke oppgangskonjunkturen må føre en stram finanspolitikk.

       Disse medlemmer legger ut fra dette til grunn at partier som under behandlingen av statsbudsjettet bidrar til flertall for økte utgifter, tilsvarende bør forutsettes å foreslå og skape flertall for den nødvendige inndekningen.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har ført samtaler med ander partier med sikte på å etablere flertall bak et samlet budsjettopplegg. Arbeiderpartiet har vært åpen for å drøfte økning i utgifter på enkelte områder mot tilsvarende inndekning på andre områder. Forutsetningen har således vært at overskuddet på budsjettet ikke reduseres, og at avsetningen på Statens petroleumsfond ikke reduseres i forhold til Regjeringens framlegg.

       Disse medlemmer konstaterer at det ved behandling av finansinnstillingen ikke var mulig å etablere flertall bak et slikt helhetlig budsjettløsning.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen ved framlegget av salderingsproposisjonen må vurdere utfallet av den foreløpige budsjettbehandlingen i Stortinget både i forhold til prioriteringene i Regjeringens budsjettframlegg, i forhold til budsjettbalansen og i forhold til de langvarige utfordringene for norsk økonomi.

13.2 SENTERPARTIET

1. Innledning

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad vil innledningsvis vise til at Senterpartiets alternative budsjett for 1996 bygger på Senterpartiets program for stortingsperioden 1993-97 og er også en oppfølging av budsjettforslaget for inneværende år.

       Senterpartiets alternative budsjett for 1996 tar utgangspunkt i de hovedutfordringer Senterpartiet i dag ser i det norske samfunn:

       Senterpartiet skisserer i sitt forslag til statsbudsjett for 1996 en ny kurs for å motvirke denne utviklingen. Senterpartiet mener det er nødvendig med folkevalgt korrigering av markedskreftene for å kunne motvirke de klare utviklingstrekk vi nå ser.

2. Sammendrag

2.1 Fra sokkel til fastlands-Norge

       Senterpartiet mener det er nødvendig å flytte ressurser fra sokkelen til fastlands- Norge for å gjøre Norge mindre oljeavhengig. Senterpartiet går derfor inn for å redusere bevilgningene til lete- og feltutvikling og investeringer på sokkelen med 2,7 milliarder kroner som overføres til investeringene i fastlands-Norge.

       De midler som overføres fra sokkel til fastlands-Norge brukes der til å legge grunnlaget for økt verdiskapning og sysselsetting. De offentlige støtteordninger for nyskapning og næringsutvikling økes med tilsammen 770 millioner kroner, mens bevilgningene til infrastruktur økes med tilsammen 850 millioner kroner. Videre foreslår Senterpartiet at bedrifter fritas helt for arbeidsgiveravgift de to første årene ved reell nyetablering.

       Også bevilgningene til energiøkonomisering, introduksjon av ny energiteknologi og nærings- og miljørettet forskning økes.

       Senterpartiet ønsker større grad av « ressurssparing » enn « finanssparing ». Gjennom å redusere oljeproduksjonen vil vi sikre at forvaltningen av vår oljeformue i større grad skjer ut fra hensynet til kommende generasjoner.

       Senterpartiet foreslår derfor å redusere oljeutvinningstempoet med 10 % i 1996. Det må her gjøres bruk av den adgang som finnes i petroleumsloven for å kunne bestemme en slik reduksjon.

2.2 Motvirke større forskjeller

       Senterpartiet fremmer flere forslag for å motvirke de klare signaler som nå finnes om økte forskjeller i det norske samfunnet. Forslagene vil gi en bedre fordeling, både sosialt og geografisk.

       Senterpartiet foreslår å øke innsatsen i distriktspolitikken, bl.a. gjennom en sterkere satsing på næringsbankene og kommunesektoren. Kommuner og fylkeskommuner er i dag de viktigste « leverandører » av velferdsgoder.

       Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett en « familiepakke » som bedrer forholdene for barnefamiliene. Denne gruppen har sakket akterut og barnefamiliene taper i Regjeringens forslag til budsjett. Verken barnetrygden, småbarnstillegget eller forsørgerfradraget er prisjustert. Senterpartiets forslag vil gi barnefamiliene større muligheter til omsorg og samvær.

       Småbarnstillegget foreslås fordoblet til kr 10.112 pr. år for barn fra 1-3 år. Nedkomststønaden økes med kr 10.000 til kr 35.625 og foreslås lagt om slik at ordningen blir mer lik ordningen for utearbeidende som får svangerskapspermisjon med lønn.

       Videre foreslås studielånsrenta redusert med 1 prosentpoeng både for gamle og nye lån. Matmomsen reduseres til 15 %. Husbanken beholdes som redskap for sosial boligbygging.

       Senterpartiet foreslår å øke skatten for høye inntekter - for slik å sikre en større omfordeling. Senterpartiet går derfor inn for ikke å justere innslagspunktene for toppskatten, slik Regjeringen foreslår, og Senterpartiet vil også innføre et tredje trinn for toppskatten.

2.3 Grunnlag for økt sysselsetting

       Tross en sterk internasjonal oppgangskonjunktur biter arbeidsledigheten seg fast på et høyt nivå. Over 140.000 mennesker står i dag uten ordinært arbeid. Langtidsledigheten øker. I stedet for å være på rett vei, er våre utsikter til å gjenskape full sysselsetting dårligere enn noen gang.

       Overføringen av midler fra sokkelen til fastlands-Norge vil legge grunnlag for økt verdiskapning og sysselsetting. Dette skjer bl.a. gjennom en økt satsing på de offentlige støtteordninger for nyskapning og næringsutvikling og infrastruktur.

       Senterpartiet foreslår å overføre 700 millioner kroner fra arbeidsmarkedstiltak til faste stillinger i kommunene. Dermed vil kommunene få tilført midler til å få utført uløste arbeidsoppgaver, bl.a. innen helse. omsorg, kultur og miljø, samtidig som arbeidsledige kommer over i fast arbeid.

       Når arbeidsledigheten ikke viser særlige tegn til nedgang i en oppgangskonjunktur er det viktig med nytenkning og nye løsninger. Senterpartiet følger i sitt alternative statsbudsjett opp forslaget fra lokalvalgkampen om tre konkrete prøveprosjekter i sysselsettingspolitikken. Disse prøveprosjektene gjelder tiltak mot ungdomsledigheten, en kombinasjon av økt sysselsetting, større valgfrihet og bedre omsorg og en utvidet rett til etter- og videreutdanning.

2.4 Kamp for et bedre miljø

       Senterpartiet mener Norge må oppfylle Stortingets målsetting om en stabilisering av CO₂-utslippene på 1989-nivå innen år 2000. Dette kan oppnås bl.a. gjennom en reduksjon av produksjonen av olje og gass, satsing på ENØK-tiltak og ny energi- og miljøteknologi og en sterkere satsing på de transportformer som forurenser minst.

       Senterpartiet går også inn for å øke tilskuddet til kommunale vannmiljø- og avløpstiltak med 250 millioner kroner og en økning av tilskuddet til kalking av vassdrag. Erstatning til verneområder og rovviltskader foreslås økt med 60 millioner kroner og tilskuddet til miljøvernorganisasjoner med 20 millioner kroner.

2.5 Trygghet for helse og omsorg

       Ett av samfunnets viktigste oppgaver er å gi trygghet for helse og omsorg. Innen helse-og omsorgssektoren er det både mangel på penger og mangel på fagpersonell.

       Senterpartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett 300 millioner kroner i økte bevilgninger til styrking av psykiatrien. De frie midler til kommunene foreslås økt med 300 millioner kroner, mens de frie midlene til fylkeskommunene økes med 300 millioner kroner. Dette er bl.a. nødvendig for å få en sterkere innsats på pasientbehandling og dermed redusere ventetiden ved sykehusene.

       Senterpartiet mener det er nødvendig med en nasjonal handlingsplan for utdanning av helsepersonell og foreslår å øke bevilgningene til utdanningen av helsepersonell med 60 millioner kroner. Det foreslås også 40 millioner kroner i økte bevilgninger til regionsykehusene.

2.6 Hovedtall

       Senterpartiets budsjettalternativ inneholder følgende hovedtall:

3. Hovedutfordringer i norsk økonomi

       Senterpartiets økonomiske opplegg tar utgangspunkt i de hovedutfordringer som partiet ser i det norske samfunnet og i norsk økonomi.

       Norge er ett av de rikeste land i verden, og det er et godt land å bo i - for de fleste av oss. Dette er ikke kommet av seg selv, men har tre hovedårsaker: De store naturressurser landet er blitt velsignet med, vanlige folks harde arbeid og folkevalgte organers vedtak om at ressursene skal komme hele landet og alle grupper til gode.

       Vi ser imidlertid nå klare tegn på at viktige utviklingstrekk går i en annen retning. Dette gjelder bl.a.:

       Senterpartiets alternative statsbudsjett for 1996 tar sikte på å motvirke disse negative utviklingstrekkene.

3.1 Samfunnet er blitt for oljeavhengig

       Det overdrevent høye utvinningstempoet av olje og gass fra norsk sokkel har gjort det norske samfunnet altfor oljeavhengig. Et høyt utvinningstempo fører til press på fastlandsøkonomien og til en konsentrasjon av både fagfolk, forskning og investeringer til oljevirksomheten.

       Videre bidrar det høye oljeutvinningstempoet til å holde prisene nede og forbruket og forurensningen oppe. Den sterke økningen i oljeutvinningen er en vesentlig årsak til økningen i CO₂-utslipp de senere år og en viktig grunn til at Norge vil ha problemer med å oppfylle den CO₂-målsetting som Stortinget har vedtatt.

       Det store overskuddet på utenriksøkonomien som vil bli et resultat av Regjeringens høye utvinningstempo kan få negative følger for det konkurransutsatte norske næringslivet, bl.a. gjennom en ytterligere styrket krone.

       En reduksjon av utvinningstempoet er etter Senterpartiets mening nødvendig ut fra flere årsaker. Olje og gass er lagerressurser som må forvaltes i et langsiktig perspektiv og ut fra hensynet til kommende generasjoner. Annen industrisatsing er de siste årene blitt nedprioritert, og det er nå nødvendig satsing for å sikre et mer variert næringsliv på fastlands-Norge.

       Høy produksjon holder prisene nede og forbruket og forurensningen oppe. Norge kan som verdens nest største oljeeksportør bidra til å påvirke oljeprisen.

3.2 Forskjellene øker

       Forskjellene i det norske samfunnet øker. Mens folkevalgte organer tidligere la stor vekt på å sikre likeverdige levekår, uavhengig av sosial bakgrunn, inntekt og bosted, ser vi nå at slike styringsredskaper bygges ned.

       Flere virkemidler som skulle bidra til geografisk utjevning er blitt avskaffet av flertallet i Stortinget:

       Andre utviklingstrekk tyder på økte sosiale og økonomiske forskjeller:

       Senterpartiet vil føre en politikk som motvirker denne utviklingen.

3.3 Arbeidsledigheten biter seg fast

       Norge har fortsatt over 140.000 arbeidsledige. Tallet på langtidsledige er økende. Årlige direkte utgifter på grunn av den høye arbeidsledigheten er ca 15 milliarder kroner som, bl.a. går til dagpenger og arbeidsmarkedstiltak.

       Arbeidsledigheten har bitt seg fast på tross av at vi er i en internasjonal konjunkturoppgang og at det er en rekordhøy utvinning av olje- og gassressursene på kontinentalsokkelen. Både innenlandsk etterspørsel og eksporten har økt mer enn Sysselsettingskommisjonen la opp til i sin innstilling fra 1992. Likevel ligger vi klart etter Sysselsettingskommisjonens timeplan når det gjelder utvikling i antall arbeidsplasser.

       I stedet for å være på rett vei, er våre utsikter til å gjenskape full sysselsetting dårligere enn noen gang. Den altfor høye arbeidsledigheten er en personlig belastning for den enkelte som går ledig, men fører også til at samfunnet mister verdifulle ressurser.

       Senterpartiet mener det er nødvendig med en ny kurs og nye løsninger for å redusere tallet på arbeidsledige.

3.4 Miljøet forverres

       Til tross for at Stortinget vedtok å stabilisere CO₂-utslippene på 1989- nivå innen år 2000, vil de norske utslippene øke med 16 % innen år 2000 dersom det ikke blir satt inn nye tiltak for å redusere utslippene.

       Liberalisering av flytransporten har også ført til at utslippene derfra har økt, mens jernbanen og andre miljøvennlige transportformer taper i konkurransen.

3.5 Mange står i sykehuskø

       En bærebjelke i det norske velferdssamfunnet har vært retten til behandling for sykdom, uavhengig av inntekt og bosted.

       Selv om Stortinget har vedtatt en utvidet ventelistegaranti, står fortsatt mange i kø for å få behandling. Særlig i fylkeskommunen mangler det midler til å kunne gi et fullt ut tilfredsstillende helsetilbud til sine innbyggere.

       Mange eldre er også urolige for om de får tilbud om sykehjem eller aldershjem når de får behov for dette.

3.6 Barnefamilier sakker akterut

       I Regjeringens forslag til statsbudsjett er det lite å hente for barnefamiliene. Barnefamilier og familier i etableringsfasen er en gruppe som sakker akterut. Mange sliter med høye studielån og store bo- og etableringskostnader samtidig med den første familieforøkelsen. Å bidra til trygge oppvekstvilkår er et av samfunnets viktigste oppgaver.

       Regjeringen foreslår hverken prisjustering av barnetrygdsatsene, småbarnstillegget eller forsørgerfradraget, noe som innebærer en reell skatteskjerpelse for barnefamiliene. Mange familier i etableringsgenerasjonen har lån i Husbanken og Regjeringens forslag vil innebære 1,5 % økt rente på lån opptatt etter 1. januar 1992. Heller ikke når det gjelder de som har studielån foreslår Regjeringen noen lettelser.

       Senterpartiet mener det er viktig å bruke statsbankene, bl.a. Husbanken og Statens Lånekasse for Utdanning, for å sikre rettferdig fordeling. Senterpartiet mener det her er behov for en ny kurs - et alternativ til Regjeringens politikk.

4. Første statsbudsjettet etter Norges nei til EU

       Norges nei til medlemskap i EU ga handlefrihet til å føre en politikk som er tilpasset norske forhold og norske utfordringer. Tiden etter folkeavstemningen har vist at Regjeringen ikke er villig til å bruke denne handlefriheten. Dette blir også bekreftet i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 1996. Budsjettforslaget viser hva slags utvikling Regjeringen ønsker for de nærmeste årene: Stø kurs for større forskjeller og økt oljeavhengighet.

       Senterpartiet vil bruke den handlefriheten Norges nei til EU gir. Dette kommer klart til uttrykk gjennom vårt alternative budsjett for 1996, hvor innsatsen for arbeid til flere, en mer rettferdig fordeling av byrder og goder og et bedre miljø, styrkes betydelig.

4.1 Regjeringen prioriterer Maastricht-kriteriene foran full sysselsetting

       Regjeringen og unionspartiene (Arbeiderpartiet, Høyre og Frp) har lagt seg på en sterkest mulig EU-tilpasningslinje. Dette gjelder bl.a. i den økonomiske politikken, i utenrikspolitikken, handelspolitikken, samferdselspolitikken, energipolitikken, miljøpolitikken, flyktningepolitikken, distriktspolitikken og landbrukspolitikken.

       Allerede i sin innledning på Arbeiderpartiets landsstyremøte 11. desember 1994 varslet Thorbjørn Jagland en tøffere EU-tilpasningslinje. Her sa han bl.a.: « Og jeg vil håpe at vi kan være enig om å følge de prinsippene som er nedfelt i Maastrichttraktaten om den økonomiske politikken. Vi kan nå ikke bli medlem av den økonomiske unionen. Men vi kan ensidig pålegge oss å følge samme politikk. »

       I Aftenposten 12. oktober 1995 fulgte Jagland opp. Han mener at Norge må bli flinkere enn EU-landene til å føre EUs økonomiske politikk: « Norge er helt integrert i EU-markedet, mens vi ikke omfattes av valutaunionen. For at det ikke skal skape problemer, bør vi heller ligge litt foran og overoppfylle de såkalte konvergenskriteriene. »

       I forslaget til statsbudsjett er « jobb nr. 1 » - full sysselsetting - knapt synlig. Samtidig erkjenner Regjeringen at den økonomiske politikken har medført en så sterk kronekurs at konkurranseevnen med utlandet er svekket.

4.2 Skremslene som forsvant

       Under EU-kampen ble det framsatt en rekke skremsler fra bl.a. Regjeringen, Høyre, NHO og ledende medier på ja-siden om hvor ille det ville gå med Norge om vi sa nei til EU. « Noe veldig galt kan skje med Norge, » var Thorbjørn Jaglands skjebnetunge spådom i Dagbladet 21. november 1994. Snart ett års erfaring har vist at unionstilhengerne tok feil - på område etter område.

       Regjeringen, NHO og andre unionstilhengere hevdet med stor styrke og sikkerhet at et nei til EU ville føre til økt arbeidsledighet i Norge. Investeringene ville gå ned, kapitalen ville flykte fra landet, og vi ville bli stengt ute fra viktige markeder, ble det hevdet.

       Resultatet ble et ganske annet. Eksporten har økt kraftig, og handelen med EU fortsetter som før. Det samme gjelder industriens planlagte investeringer, som viser en sterk økning fra 1994 til 1995. Totalindeksen på Oslo Børs steg fra rundt 600 ved folkeavstemningen til 705,05 ved månedsskiftet juni/juli 1995. Markedene reagerte stikk motsatt av hva ekspertene hadde sagt på forhånd. Truslene om utflagging slo også fullstendig feil. Den betydelige interessen utenlandsk kapital viste for kjøp av aksjer i Fokus Bank, er bare ett eksempel på at det er det motsatte som har skjedd.

       Regjeringen og andre på ja-siden spådde også at rentenivået i Norge ville bli høyere om Norge ikke gikk inn i EU. I EU-meldingen (St.meld. nr. 40 (1993-1994)) sa Regjeringen: « Et EU-medlemskap vil gi et lavere rentenivå i det lange løp enn dersom vi blir stående utenfor ».

       Etter folkeavstemningen har både den korte og lange pengemarkedsrenten og obligasjonsrenten falt. I Sverige har det ikke skjedd noen tilsvarende rentenedgang selv om Sverige sa ja til EU-medlemskap. En sammenligning av pengemarkedsrenten i Norge (NIBOR) og Sverige (STIBOR) viser at mens den norske renten har gått ned fra 6,38 % 1. desember 1994 til 5,73 % 20. juni 1995, har den svenske renten gått opp fra 8,15 til 9,20 % i samme tidsrom. (Kilde: Dagens Næringsliv/Reuter).

       Arbeiderpartitoppene gjorde en rask retrett så snart folket hadde sagt nei. Finansminister Sigbjørn Johnsen uttalte i et NTB-intervju like før nyttår bl.a. at han trodde « Norge vil ha et rentenivå som ligger under det europeiske snittet ». (Aftenposten 28. desember 1994)

       Regjeringen forsøker nå å ta æren for at det ikke gikk som de selv påsto at det ville gå hvis Norge sa nei. Det er grunn til å spørre om Regjeringen ville vært like selvtilfredse om skremslene hadde slått til. Senterpartiet tilbakeviste alle skremslene fra Regjeringen og andre unionstilhengere. Vi mente at det ikke var noe som tilsa redusert eksport, investeringstørke, kapitalflukt og høyere rente ved et nei. Senterpartiet mente tvert imot at et ja til EU ville gjøre det betydelig vanskeligere å bekjempe arbeidsledigheten og at forskjellene ville øke.

4.3 Hva har Regjeringen brukt handlefriheten til?

       Selv om en del økonomiske indikatorer viser at det går meget bra med Norge, betyr ikke det at alt er bra. Tvert imot. Regjeringen har ikke brukt handlefriheten til å føre en politikk for økt sysselsetting og økonomisk, sosial og geografisk utjevning. Den streber i stedet etter å bli europamester i å føre EU-politikk. Det er et politiske valg når Arbeiderpartiets « stø kurs » innebærer en klar høyredreining i politikken.

       Resultatene ser vi: Forskjellene i samfunnet øker. De rike blir rikere, mens stadig flere faller gjennom. Til tross for en sterk internasjonal oppgangskonjunktur biter arbeidsledigheten seg fast på et høyt nivå. Langtidsledigheten øker, særlig blant eldre arbeidstakere og kvinner. Konkurransepresset forsterkes, og sykefraværet viser stigende tendens. Lønnsforskjellene blir større, antall millionærer øker. Det avdekkes stadig fikse ordninger som viser at næringslivstopper og pengeflyttere beriker seg, mens vanlige lønnsmottakere bærer byrdene. Oljen pumpes opp i raskere og raskere tempo uten særlig omtanke for kommende generasjoner.

       Våren 1995 fikk Regjeringen flertall i Stortinget for betydelig endring av norsk politikk i viktige strukturpolitiske spørsmål. To av disse var tilslutningen til EUs oljedirektiv og vedtaket av ny telelov.

       Norge og EU har totalt motsatte interesser som hhv. selger og kjøper av olje og gass. Oljedirektivet har som formål å sikre EUs interesser. Folkevalgt styring over petroleumsressursene har vært et meget sentralt prinsipp i Norge. Oljedirektivet handler om begrensninger for utøvelsen av statens eiendomsrett. Norske selskaper og norske arbeidsplasser kan ikke lenger prioriteres på noen måte.

       EU har satt seg som mål å liberalisere hele telesektoren fra 1. januar 1998. Regjeringen mener det er viktig å være tidlig ute. Gjennom den nye teleloven, som Arbeiderpartiet, Høyre, KrF og Frp sikret flertall for, er derfor alt lagt til rette for en full liberalisering av telesektoren fra 1998. Senterpartiet mener det er viktig å sikre et likeverdig teletilbud og lik pris på teletjenester over hele landet, og foreslo derfor at Telenor skulle ha enerett på telenettet og offentlig taletelefoni. Dette ble imidlertid nedstemt av bl.a. Arbeiderpartiet og Høyre.

       I høst er det dessuten på nytt oppstått stor usikkerhet om den differensierte arbeidsgiveravgiften kan videreføres etter 1. januar 1997. EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har ordningen til vurdering og avgjør om den må avvikles eller ei. Regjeringen har hele tiden hevdet at Norge kan videreføre hovedtrekkene i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, som er vårt økonomisk tyngste distriktspolitiske virkemiddel. Senterpartiet har vært - og er - svært skeptisk til Regjeringens forsikringer og vil derfor fremme forslag om at Regjeringen, i salderingsproposisjonen, gjør rede for muligheten til å videreføre differensiert arbeidsgiveravgift.

5. Oljeutvinningstempoet

       Utvinningen av råolje på norsk sokkel har økt fra 74,5 millioner tonn olje ekvivalenter (mtoe) i 1989 til 128 mtoe i 1994, dvs. med 71 % på fem år. Regjeringen planlegger å øke produksjonen ytterligere. Forventet produksjon i 1995 er 138 mtoe og i 1996.155 mtoe. Dette er en kraftig økning i forhold til Regjeringens langtidsprogram for 1994-97. De norske oljeressursene blir altså tappet i et sterkt økende tempo og Norge er pr. 1995 verdens nest største nettoeksportør av olje.

       Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 1996 å sette av 10,6 milliarder kroner i oljefondet. Pengene skal investeres i utlandet. Netto kontantstrøm fra petroleumssektoren er i nasjonalbudsjettet for 1996 beregnet til 49,3 milliarder kroner Dette er basert på en oljepris på 105 kroner pr. fat.

       Senterpartiet vil redusere oljeutvinningstempoet av hensyn til miljø, økonomi og næringsliv. Senterpartiet ønsker ressurssparing framfor finanssparing. Senterpartiet går inn for å stabilisere utvinningen av råolje på 1994-nivå (ikke gass) i løpet av 1996 og 1997.

       I forbindelse med statsbudsjettet for 1996 vil Senterpartiet:

       Senterpartiet foreslår at reduksjonen på 2,7 milliarder kroner til lete- og feltutvikling og investering på sokkelen brukes til økt sysselsetting, næringsliv og klimatiltak på fastlandet (se andre kapitler).

       Senterpartiet vil dessuten regulere utvinningstempoet ved å utsette igangsetting av nye felt (også leteaktivitet). Senterpartiet har også tidligere gått inn for å utsette oppstarting av nye felt eller gått imot utbygging. Ved behandlingen av Petroleumsmeldingen (St.meld. nr. 26 (1993-1994)) ble spørsmålet om igangsetting av leteaktivitet i Skagerak, Nordland IV, V, VI, Vøringbassenget I og II, Mørebassenget og Barentshavet drøftet. Senterpartiet stemte imot dette. Senterpartiet har gått inn for å utsette utbygging og drift av Norne-feltet og Njord-feltet, og avviste dessuten å forsere utvinningen i Draugen og Brage.

       Senterpartiet mener en reduksjon av utvinningstempoet er nødvendig av flere grunner:

       På grunn av EØS-avtalen kan ikke norsk offshoreindustri lengre bli særbehandlet for å sikre at den får oppdrag på norsk sokkel. Dette har ført til klart økende dominans av utenlandske operatører. Avkastningen av oljevirksomheten til det norske samfunnet blir derfor mindre, og en større del av inntektene og arbeidsplassene går til utlandet.

       Figuren nedenfor viser nøkkeltall for petroleumsvirksomheten.

(* Figur utelatt. *)

5.1 Oljefond

       Et oljeutvinningstempo i tråd med Senterpartiets ønske vil gi mindre avsetninger i oljefondet enn det Regjeringen planlegger for. Senterpartiet ønsker ressurssparing framfor finanssparing. Vårt forslag om å redusere oljeutvinningen med 10 % i 1996 vil i følge Finansdepartementet innebære 7,5 milliarder kroner mindre i overskudd enn Regjeringens opplegg. Dersom Regjeringens beregninger slår til, vil Senterpartiets opplegg altså gi et overskudd i statsbudsjettet på 3,1 milliarder kroner.

       Senterpartiet mener midler fra dette overskuddet skal brukes til å opprette et nasjonalt aksje- og forvaltningsfond for å sikre norsk eierskap i næringslivet. Et slik fond må ha begrensinger mot utenlandske investeringer av fondskapitalen, slik Folketrygdfondet har.

       Senterpartiet mener at det senere år kan være aktuelt å bruke deler av et eventuelt overskudd til investeringer i kunnskap og kompetanse, miljøtiltak og vedlikehold av realverdier (infrastruktur, bygninger m.m.).

       Senterpartiet går imot at Norges Bank skal ha det operative ansvaret for forvaltningen av eventuelle oljefondsmidler i utlandet. Dette vil skape uklarhet om Norges Banks ulike roller både nasjonalt og internasjonalt.

       Senterpartiet vil understreke usikkerheten ved Regjeringens beregninger av hvor stort overskudd på statsbudsjettet for neste år blir, altså hvor mye midler som vil være på oljefondet. Dersom oljeprisen skulle falle til 90 kr/fat (i stedet for 105 kr/fat) vil hele avsetningen på 10,6 milliarder kroner bli borte. Eventuell svikt i eksporten og krav om økninger i lønningene kan være andre forhold som presser ned størrelsen på oljefondet.

6. Klimatiltak

       Klimagasser, eller drivhusgasser, er årsak til den såkalte drivhuseffekten, som en frykter vil føre til økende temperatur på jorden. Dette kan føre til issmelting ved polene, stigende havnivå, endret nedbørsmønster (flom og tørke) og andre klimaendringer som kan få alvorlige følger for store deler av verden.

       Senterpartiet la i juli 1995 fram en egen handlingsplan for reduksjon av klimagassutslipp. Denne vil bli fulgt opp i vårt forslag til statsbudsjett for 1996. Grunnlaget for handlingsplanen er Stortingets målsetting om å stabilisere Norges utslipp av CO₂ på 1989-nivå i år 2000. Sentrale elementer i Senterpartiets handlingsplan er:

       Til tross for at Stortinget vedtok å stabilisere CO₂-utslippene på 1989- nivå innen år 2000, vil de norske utslippene øke med 16 % innen år 2000 om det ikke blir satt inn nye tiltak for å redusere utslippene. Økningen skyldes i hovedsak økt produksjon av råolje på norsk sokkel. Råoljeproduksjonen har økt med 71 % fra 1989 til 1994, og økningen vil fortsette dersom Regjeringen får det som den vil. Senterpartiet mener Norge må holde fast på klimamålsettingen. Dersom ikke dette skjer, vil Norge medvirke til å undergrave en internasjonal avtale. FNs klimapanel har kommet fram til at de globale utslippene av klimagasser bør reduseres med 60 % i løpet av de kommende tiår dersom vi skal unngå alvorlige klimaendringer.

       De samlede CO₂-utslipp i Norge var i 1994 på ca 37,2 millioner tonn, fordelt på:

6.1 Klimameldingen

       I slutten av mai 1995 la Regjeringen omsider fram stortingsmeldingen om klimapolitikken. Senterpartiet vil følge opp vår handlingsplan for å redusere klimautslippene ved behandlingen av denne meldingen, berammet til høsten 1995.

6.2 Klimatiltak fra Senterpartiet i statsbudsjettet for 1996

       Senterpartiet går inn for følgende tiltak i statsbudsjettet for 1996 som vil bidra til reduserte utslipp av CO₂ i 1996 og kommende år:

7. Næringspolitikk

       Senterpartiet mener dagens høye arbeidsledighet krever en langt mer aktiv innsats for økt sysselsetting i næringslivet enn det Regjeringen legger opp til. Senterpartiet vil i sitt alternative statsbudsjett for 1996 foreslå en rekke tiltak for å skape flere arbeidsplasser, både i privat næringsliv og i offentlig sektor. Senterpartiet inviterer de andre partiene med på en fellesinnsats for økt sysselsetting.

       Senterpartiets næringspolitikk tar utgangspunkt i disse grunnleggende prinsippene:

       Mulighetene for vekst i verdiskaping og sysselsetting er størst i småbedriftene. Senterpartiet prioriterer tiltak som kommer småbedriftene særlig til gode. Det er omlag 120.000 bedrifter i Norge i dag. Ca 115.000 av disse (95 %) er bedrifter med under 20 tilsatte. Ca 140 er børsnoterte.

       Senterpartiet arbeider for å ta hele landet i bruk og holde hele landet i hevd. Forutsetningen for å sikre ressursutnytting og bosetting i hele landet er at folk kan få arbeid der de ønsker å bo. Distriktspolitiske hensyn er derfor viktige i sysselsettings- og næringspolitikken. De siste tiårene har folketallsutviklingen vært svært ulik i ulike deler av landet. Akershus, Hordaland og Rogaland har hatt den klart største veksten. I de enkelte fylker har det dessuten vært en klar konsentrasjon av befolkningen, folk flytter fra distriktene inn mot byene og de bynære områdene.

       Næringspolitikken til Senterpartiet bygger også på forståelsen av at:

7.1 Fra sokkelen til fastlandet

       Senterpartiet vil i budsjettet for 1996 gå inn for å redusere bevilgningene til lete- og feltutvikling og investeringer på sokkelen med 2,7 milliarder kroner, som brukes til økt sysselsetting og klimatiltak.

       Høgt utvinningstempo fører til press på fastlandsøkonomien i form av lønns- og prisvekst. Oljevirksomheten trekker til seg både fagfolk, forskning og investeringer og fører til at annen industrisatsing blir nedprioritert. Norsk økonomi er blitt for sterkt avhengig av oljeinntektene og konkurranseutsatt næringsliv er blitt svekket. Senterpartiet ønsker en mangfoldig næringsstruktur for å stå bedre rustet når sysselsettingen i oljesektoren og oljeinntektene går ned.

       Senterpartiet vil foreslå:

7.2 SND (Statens nærings- og distriktsutviklingsfond)

       Det er igang et arbeid for å vurdere organiseringen av SNDs ytre apparat. Senterpartiet har ved ulike anledninger påpekt uheldige sider ved deler av SNDs arbeid. Senterpartiet mener at SND bør organiseres og drives etter f&lgende modell:

       Senterpartiet vil i statsbudsjettet for 1996 foreslå følgende bevilgninger til SND i fylkeskommunene; investerings- og bedriftsutviklingstilskudd, tilskudd til dekning av tap av lån (40 %), tilskudd til dekning av tap på garantier (40 %), tilskudd til rentenedsettelse, økes med tils. 350 millioner kroner.

7.3 Kommunale næringsfond og grunnlagsinvesteringer

       Senterpartiet vil styrke bevilgningene til kommunale næringsfond med 150 millioner kroner og bevilgningene til grunnlagsinvesteringer i kommunene med 50 millioner kroner. Erfaringene med disse virkemidlene er gode. De er med på å legge til rette for at det blir skapt nye arbeidsplasser og for å støtte opp om eksisterende virksomheter. Senterpartiet mener at kommunene må spille en viktig rolle i utviklingen av lokalt næringsliv, og mener derfor kommunene må sikres virkemidler i næringspolitikken.

7.4 Etablererstipend

       Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til etablererstipend med 30 millioner kroner. Det er viktig å støtte opp om nyskaping og gründere i næringslivet. Etableringsstipendene er et virkningsfullt virkemiddel i denne sammenheng.

7.5 Arbeidsgiveravgiften

       Senterpartiet mener det er viktig å sikre økt nyskaping i næringslivet, og foreslår flere tiltak for å bygge opp om dette. Erfaringer viser at det er særlig stor økonomisk usikkerhet i de første årene etter at en bedrift er etablert. Senterpartiet foreslår derfor at bedrifter fritas helt for arbeidsgiveravgift de to første årene ved reell nyetablering.

7.6 Refusjonsordninger for norske sjøfolk

       Resultatene av de siste års bevilgninger til refusjonsordningen for å øke antall norske sjøfolk har vært veldig positive. Ordningen omfatter i dag ca 8000 sjøfolk og i underkant av 500 fartøy. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene. Senterpartiet mener ordningen må opprettholdes minst på dagens nivå, og foreslår derfor en økning på 140 millioner kroner.

7.7 Langsiktige investeringer i skogbruket

       Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til langsiktige investeringer i skogbruket med 80 millioner kroner. Midlene skal brukes til skogkultur og ungskogpleie. Satsingen vil bidra til økt sysselsetting i skogbruket. Nyplanting i skogbruket vil dessuten øke CO₂-bindingen, og er derfor et viktig klimatiltak.

7.8 Fiskarbanken og Landbruksbanken

       Renten i Fiskarbanken og Landbruksbanken ligger i dag over markedsrenten. Senterpartiet mener dette er uheldig og foreslår å senke renten i begge bankene til 7 %. Senterpartiet vil også foreslå å øke investeringstilskuddene i Fiskarbanken med 50 millioner kroner ut over Regjeringens forslag, for å støtte opp om fornyingen av fiskeflåten.

7.9 Omstilling Grenland/Østfold

       Senterpartiet foreslår å øke Regjeringens forslag til bevilgning på 35 millioner kroner til Grenland og sentrale deler av Østfold med 20 millioner kroner. Dette er ensidige industriområder preget av omstilling og høy arbeidsledighet. Midlene skal brukes til å fremme nyskaping av alternative arbeidsplasser knyttet opp mot den kompetanse og det miljøet som finnes i disse områdene.

7.10 Infrastruktur

       At det offentlige sikrer god infrastruktur er viktige tiltak for å legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet.

       Slik situasjonene er i dag, er det i mange deler av landet særlig behov for å øke investeringene i fylkesveinettet. Senterpartiet foreslår derfor økte investeringer i fylkesveinettet med 200 millioner kroner. Senterpartiet ønsker å endre fordelingen mellom fylkene og kommunene fra 60/40 til 70/30.

       Senterpartiet mener at det må legges til rette for å vri både person- og godstransporten fra vei til jernbane. Satsingen på jernbanen må derfor økes, og Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til NSB, kjøreveg og materiell, med 500 millioner kroner.

       Senterpartiet mener det er nødvendig at havneutbyggingen prioriteres. For å løse de store utfordringene langs kysten både med hensyn til god fremkommelighet, sikkerhet og gode havner og farleder, trengs en styrking på dette området. Senterpartiet foreslår en økning på 80 millioner kroner.

       Senterpartiet foreslår dessuten å øke bevilgningene til rassikring i kommunene med 50 millioner kroner.

7.11 Skipsbyggingsindustrien

       Stortinget vil ratifisere OECD-avtalen om like vilkår for skipsbyggingsindustrien med virkning fra 1. januar 1996. Avtalen gir rom for å bruke offentlige støtteordninger til forskning- og utvikling og til omstillingstiltak for nedleggingstruede verk. Senterpartiet vil derfor fremme forslag om at det bevilges 50 millioner kroner for å dekke opp disse formål.

7.12 Lærlingeplasser og praktikanter

       Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen til lærlingeplasser og praktikanter med 100 millioner kroner. Dette skal dekke både lønn til lærlinger og tilskudd til bedrifter. Senterpartiet presiserer at kommuner, fylker og sentrale myndigheter har et spesielt ansvar for å ta inn flere lærlinger. Den foreslåtte økningen vil bidra til at unge får lærlingeplass. Fagutdanningen styrkes og kompetansenivået heves.

7.13 Næringsretta forskning og miljøteknologi i næringslivet

       For å støtte opp om nødvendig nyutvikling av næringslivet er det viktig å sikre aktive forskningsmiljøer og at forskningen kommer næringslivet til gode. Senterpartiet vil derfor øke bevilgningene til den næringsretta forskningen. Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til Norges Forskningsråd med 30 millioner kroner. Senterpartiet mener det må arbeides for at forskningen kommer småbedriftene mer til gode, bl.a. til utviklingsarbeid og arbeid for økt foredling av lokale naturressurser.

       Senterpartiet mener det er særlig store muligheter for å satse på miljøteknologi i næringslivet, og ønsker å prioritere opp innsatsen for å utvikle miljøteknologien i næringslivet med 50 millioner kroner.

7.14 ENØK, introduksjon av ny teknologi og utbedring av ledningsnettet

       Senterpartiet vil i budsjettet for 1996 foreslå et krafttak for energiøkonomisering og introduksjon av nye energiteknologier. Energiøkonomisering er et viktig tiltak for å sikre at Norge når Stortingets klimamålsetting vedtatt i 1989. Senterpartiet viser her til sin framlagte handlingsplan for å redusere klimautslippene, der ulike tiltak for å redusere CO₂-utslipp fra sokkelen og prioritering av ENØK og alternative energikilder var de mest sentrale tiltakene. Senterpartiet mener den økte satsingen på ENØK- tiltak må rette seg både mot næringslivet, privathusholdningene, offentlige bygninger og anlegg. Senterpartiet går også inn for å øke tilskuddet for å utbedre ledningsnettet.

       Sysselsettingseffekten av ulike ENØK-tiltak er vesentlig, både innen forskning, utvikling, bygging og drift. Nye beregninger viser at opprusting og utvidelser av eksisterende vannkraftsystemer kan gi 20.000 årsverk. Det er også et store potensiale for sysselsetting ved å satse på alternative energikilder og utvikling av miljøteknologi.

7.15 Andre Senterparti-forslag med betydning for næringslivet

       Senterpartiet vil ved behandlingen av statsbudsjettet for 1996 også fremme ulike forslag med stor betydning for næringslivet. Eksempler på dette er:

8. Norsk eierskap i næringslivet

       I et brev til Regjeringen datert 5. november 1992 pekte NHO på at « de fleste norske industrikonsern og andre deler av næringslivet har en kapital- og eierstruktur som gjør dem meget utsatte for oppkjøp av store utenlandske konsern ». NHO ba Regjeringen iverksette tiltak som kunne bidra til en sterkere norsk eierforankring.

       Siden den gang er situasjonen vesentlig endret. EØS-avtalen innebærer at industrikonsesjonsloven er endret og den nye « Lov om erverv av næringsvirksomhet » legger til grunn at norske og utenlandske statsborgere og firmaer skal stilles likt ved erverv av fast eiendom. Konsesjonslovens adgang til å prioritere norsk eierskap er dermed falt bort. Utviklingen på Oslo Børs viser at utenlandske eiere har styrket sin posisjon: Fra 1984 til 1994 har eierandelen av privat sektor blitt redusert fra 26,9 % til 11,4 %, samtidig som andelen av utenlandske eiere er økt fra 18,2 % til 28,3 %. Andelen utenlandske eiere på Oslo Børs er i dag ca 32 %.

8.1 Hvorfor norsk eierskap i næringslivet?

       Norsk eierskap er viktig av flere grunner:

       Utenlandske investeringer i norsk næringsliv vil imidlertid være ønskelig bl.a. når det gjelder utvikling av virksomhet som norsk næringsliv ikke finner interessant eller ikke har markedsmessig styrke til å klare.

8.2 Offentlig eller privat eierskap

       For å sikre privat initiativ og ansvar og en desentralisert maktstruktur er Senterpartiet tilhenger av de manges private eiendomsrett. Samtidig sier Senterpartiet i sitt prinsipprogram : «Hovedmålene i den økonomiske politikken kan bare nås gjennom et samspill mellom offentlig og privat sektor. » I en blandingsøkonomi kan markedskreftene utnyttes til å fremme viktige samfunnsmål. Men for å ivareta samfunnsmessige viktige hensyn som f.eks. miljø, fordeling, lokalisering og faglige rettigheter, vil det være nødvendig med folkevalgt korrigering av markedskreftene.

       I utgangspunktet anser ikke Senterpartiet aksjeselskapsformen som en tjenlig eierform for offentlig eid virksomhet. Det gjelder i særlig grad infrastruktur som post, tele, jernbane og statsbanker. A/S-formen setter avkastning av kapitalen foran bredere samfunnsmessige hensyn. Et statseid A/S har i praksis dessuten et økonomisk ansvar utover aksjekapitalen. Dette gir en uryddig forretningsmessig drift.

       Strategisk offentlig eierskap i industrien vil imidlertid være viktig der f.eks. sikkerhetspolitiske hensyn må tillegges vekt, eller der avkastningen av naturressurser bør sikres for det offentlige, f.eks. Statoil og Norsk Hydro.

       I dagens Norge er statens eierskap i norsk næringsliv for omfattende ut fra Senterpartiets syn, dette gjelder i første rekke innenfor finanssektoren. Dette fører til en rekke uheldige rollekonflikter mellom staten som eier, kontrollinstans og styrende myndighet, og har ført til en for sterk sentralisering av makt uten reell folkevalgt korrigering. Det har imidlertid vært nødvendig og riktig å gripe inn overfor spekulasjonsøkonomien, og sikre at finansinstitusjoner kan forbli i norsk eie og fylle viktige samfunnsmessige oppgaver.

8.3 Aktuelle eier- og organisasjonsformer

       I forhold til ønsket om å styrke norsk eierskap har aksjeselskapsformen den ulempe at aksjene som hovedregel er fritt omsettelige. Ettersom norske aksjer gjennomgående er lavt priset og det i Norge er få investorer med tilstrekkelig økonomisk styrke, vil risikoen for utenlandsk oppkjøp være relativ stor. For å hindre uønskede oppkjøp bør det utvikles eierformer som kan redusere risikoen for slike oppkjøp.

8.3.1 Stiftelsesmodellen

       Stiftelsesloven av 1980 har egne regler om næringsdrivende stiftelser. Forutsetningen for at det kan opprettes en selveiende stiftelse vil være at det blir stilt til disposisjon en grunnkapital som blir skilt ut til dette formålet og som dermed eies av stiftelsen. Denne organisasjonsformen kan være aktuell bl.a. for bank og forsikring. Senterpartiet mener det bør utredets eier- og organisasjonsmodeller som kan sikre nasjonalt eierskap uten et så dominerende statlig medeierskap som det en har i dag.

8.3.2 Samvirkemodellen/andelslag

       Aksjeselskapsloven definerer samvirkeforetak/andelslag som selskaper som har til formål å fremme medlemmenes forbruksmessige eller yrkesmessige interesser eller som har til formål å skaffe medlemmene arbeidsplasser, dvs. samvirkelag. Denne selskapsformen er mest utbredt innen primærnæringene, boligsamvirket og forbrukersamvirket, men også sparebankene og Gjensidige forsikring er former for samvirkeforetak.

       Fordelen med denne organisasjonsformen er at eierskapet blir spredt ved at en får engasjert flere på eiersiden. Det vil heller ikke være mulig å kjøpe opp et selskap hvor andelseierskapet er knyttet til driftsmessig økonomisk deltagelse. En egen lov for samvirkelag/andelslag - slik en har i Sverige - vil kunne gjøre samvirkemodellen mer anvendelig enn hva tilfellet er i dag.

8.3.3 Interkommunale selskaper

       Kommunale og fylkeskommunale kraftverk er ofte organisert gjennom interkommunale selskaper etter Kommunelovens kap. 5. En lovmessig klargjøring av denne selskapsformen kan gjøre interkommunale selskaper til en mer aktuell eierform også for annen offentlig infrastruktur enn kraftverk.

       Senterpartiet er kritisk til at kommunale/fylkeskommunale kraftverk blir omgjort til aksjeselskaper. Dette øker risikoen for utenlandske oppkjøp av våre kraftressurser. Kraftverk som er organisert som interkommunale selskaper vil være skjermet mot slike oppkjøp.

8.4 Investeringsfond

       For å sikre norsk eierskap i de store konsernene, vil det være formålstjenlig å bygge opp fond som kan ha betydelige og langsiktige eierinteresser i disse bedriftene. Folketrygdfondet er i dag en slik stor og langsiktig investor som kan spille en viktig rolle i en strategi for styrket norsk eierskap.

       Senterpartiet mener det er nødvendig å bygge opp flere fonds som aktivt kan gå inn på eiersiden i norsk næringsliv for å utvikle et langsiktig nasjonalt eierskap i bedriftene. Slike investeringsfond trenger ikke nødvendigvis å være statlige, men dersom Stortinget velger å prioritere finanssparing framfor ressurssparing når det gjelder olje- og gassressursene, vil Senterpartiet gå inn for å plassere deler av oljefondet i et slikt aksje- og forvaltningsfond.

       Statuttene til slike investeringsfond må inneholde bestemmelser som klargjør at fondets fremste oppgaven skal være å bidra til å styrke norsk eierskap i næringslivet.

8.5 Skatteregler som stimulerer til eierskap

       Generelt sett vil risikoen for oppkjøp av alle typer virksomheter være mindre dersom selskapet har en solid egenkapitalbase. Skatteregler som stimulerer til økt egenkapitaldannelse og økt finanssparing vil bidra til å styrke nasjonalt eierskap. Dette vil føre til høyere bedriftsverdier og dermed høyere aksjekurser. Mulighetene for gevinst ved kjøp og salg av slike aksjer blir mindre, noe som i sin tur vil redusere faren for oppkjøp.

       Senterpartiet mener det er viktig å styrke et aktivt og langsiktige eierskap i næringslivet gjennom skattepolitikken. Skattleggingen av bedriftene må derfor stimulere eierne til å la en større del av overskuddet bli stående i bedriften for å styrke egenkapitalen.

8.6 Oppsummering

       EØS-avtalen og den sterke veksten i utenlandske eierandeler i norsk næringsliv, innebærer at Norge i dag står i en helt ny situasjon som krever en ny strategi for å styrke nasjonalt eierskap i næringslivet. Etter Senterpartiets mening har dessuten staten i dag en for dominerende stilling i deler av næringslivet.

       I mangelen av et lovverk som kan prioritere nasjonale interesser, mener Senterpartiet det må utvikles selskapsformer og iverksettes tiltak som både kan styrke norsk eierskap og samtidig redusere statens eierrolle i næringslivet.

       Senterpartiet skisserer en rekke tiltak som kan iverksettes for å styrke norsk eierskap i næringslivet. De foreslåtte endringene i organisasjons- og eierform vil også gjøre det lettere å begrense statens eieromfang, uten at dette øker risikoen for oppkjøp som vil kunne svekke viktige samfunnsinteresser.

9. Sysselsettingspolitikk

       Senterpartiet mener det er viktig med et krafttak for å redusere arbeidsledigheten. Folkevalgte organer må bidra til dette gjennom flere tiltak:

9.1 Arbeidsledigheten har bitt seg fast

       De tiltak mot arbeidsløsheten som har vært gjennomført de senere år, har ikke kunnet forhindre at over 140.000 personer i dag står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Det er et tankekors at arbeidsledigheten holder seg høg også under en sterk oppgangskonjunktur. Teknologiske nyvinninger bidrar til å holde sysselsettingsveksten nede. Mye tyder på at en markert reduksjon av arbeidsledigheten fordrer en ny og mer utradisjonell strategi.

       De direkte kostnadene av ledigheten i det norske samfunn beløper seg til ca 15 milliarder kroner når en legger sammen dagpenger og ulike sysselsettingstiltak. De indirekte samfunnsmessige kostnadene ligger også på et svært høyt nivå. Det er et paradoks og en stor utfordring at det i vårt samfunn er så mange uløste oppgaver, samtidig som det finnes så mye ledig arbeidskraft.

       Nedenstående tabell viser utviklingen i Norge når det gjelder arbeidsledighet.

År Pst.

1989 4,9

1990 5,2

1991 5,5

1992 5,9

1993 6,0

Anslag 1994 5,4

Prognose 1995 5,2

Prognose 1996 4,8

Kilde: Arbeidsdirektoratet

       Selv om det har vært en liten nedgang i den totale arbeidsledigheten, er det særlig grunn til bekymring for langtidsledigheten. Følgende figur viser utviklingen de siste årene i antall langtidsledige:

Antall langtidsledige (over 1/2 år) 1000 personer.

(* Figur, stolpediagram, utelatt. *)

(* Diagrammet viser ca drøye 40.000 pers i 1992, knappe 40.000 i 1993, drøye 30.000 i 1994 og knappe 35.000 for 1995. *)

Kilde: LOs samfunnsnotat nr. 12/95.

       Derfor må det settes inn spesielt målretta tiltak for å få bukt med den høge langtidsledigheten, som særlig rammer eldre menn, personer med innvandrerbakgrunn og kvinner.

9.2 Tre ulike prøveprosjekter

       Senterpartiet mener tiden nå er inne til å gå nye veger i kampen mot arbeidsledigheten. Det foreslås tre ulike typer prøveprosjekter for å vinne erfaring med nye og mer utradisjonelle tiltak, som kan bidra til å redusere den høge arbeidsledigheten i Norge.

       Lov om forsøk i offentlig forvaltning trådte i kraft 1. januar 1993. Forsøksloven åpner for at også statlige organer kan få dispensasjon fra gjeldende regelverk for ansettelsesvilkår, for midlertidig å kunne prøve ut alternative løsninger. Om nødvendig må annen hjemmel kunne gis for å gjennomføre de forsøk Senterpartiet foreslår.

9.3 Tiltak mot ungdomsledigheten

       Prøveprosjektene forutsetter et nært samarbeid mellom kommune, arbeidsmarkedsetat, skole og næringsliv og må ta utgangspunkt i en ungdomsgaranti som sikrer all ungdom under 25 år rett til utdanning eller arbeid, slik Senterpartiet har foreslått i Stortinget. Nye tiltak bør kombineres med etablerte ordninger som har fungert godt.

       Aktuelle tiltak:

9.4 Større valgfrihet - bedre omsorg - økt sysselsetting

       Arbeidsmarkedet er i dag for lite fleksibelt når det gjelder kombinasjon arbeid/omsorg. Prøveprosjektet bør stimulere til større valgfrihet nårdet gjelder arbeid og omsorg. ECON-rapporten «Kommunenes arbeidskraft og kompetansebeho-1992-2007» viser dessuten at det vil bli behov for flere arbeidsplasser innen omsorgssektoren.

       Aktuelle tiltak:

9.5 Rett til etter- og videreutdanning

       Næringslivet etterspør i dag økt faglig kompetanse. Kunnskapsinnsats blir en stadig viktigere faktor i all produksjon av varer og tjenester. Tilgangen på etter- og videreutdanning og adgangen til en slik kompetansehevning er i dag svært ujevnt fordelt. Mens bare 15 % av de ufaglærte arbeidstakerne i 1990 hadde deltatt i yrkesrettet kurs eller utdanning, hadde 44 % av høyere funksjonærer deltatt.

       Senterpartiet mener det bør gis større muligheter for arbeidstakerne til å dyktiggjøre seg for et arbeidsliv som krever stadig høyere kompetanse.

       Den viktigste årsaken til utilstrekkelig etter- og videreutdanning er manglende individuelle rettigheter og mangelfull utbygd finansiering.

       LO har fremmet et konkret forslag om lovfestet rett til etter- og videreutdanning for å gi arbeidstakerne « anledning til å videreutvikle kunnskapene og ferdighetene i takt med de endringer som finner sted i arbeidslivet ».

       Senterpartiet mener forslaget fra LO bør vurderes som et aktuelt virkemiddel i arbeidet for styrket sysselsetting, og går inn for at det iverksettes et forsøksprosjekt i hovedsak etter den modell LO har lansert i sin « Handlingsplan for etter- og videreutdanning ».

       En rett for arbeidstakerne til å benytte f.eks. inntil 10 % av arbeidstiden til etter- og videreutdanning, vil innebære økt kompetansehevning samtidig som flere vil få tilknytning til arbeidslivet under utdanningspermisjonene.

       Finansiering av en slik ordning bør skje med utgangspunkt i et tredelt ansvar mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og staten. Det kan også være naturlig å etablere fondsordninger og tilpasse regelverket i Statens Lånekasse for Utdanning til slik etter- og videreutdanning. Det foreslåtte prøveprosjektet bør imidlertid finansieres innen rammen av arbeidsmarkedstiltakene.

9.6 Varighet og finansiering av prøveprosjektene

       For å få et godt nok erfaringsgrunnlag må de nevnte prøveprosjektene knyttes til et variert utvalg av kommuner med hensyn til størrelse, alderssammensetning, næringsstruktur etc. De tre prosjekttypene bør utprøves i flere kommuner. Det vil være en viktig forutsetning at både kommune, skole og lokalt næringsliv er interessert i å delta og at arbeidsmarkedsetaten går aktivt inn i arbeidet.

       Forsøkene - som (om mulig) kan gjennomføres med hjemmel i Lov om forsøk i offentlig forvaltning - bør ha en varighet på f.eks. 3 år, med adgang til å forlenge prøveperioden dersom det er nødvendig for å kunne trekke sikre konklusjoner av forsøkene. Prosjekt 3 bør imidlertid ha en noe lengre varighet, f.eks. 5 år. Senterpartiet mener prøveprosjektene kan finansieres innen rammen av arbeidsmarkedstiltakene.

10. Distriktspolitikk

       Senterpartiet har som mål at bosettingen og folketallet skal opprettholdes i alle kommuner i distriktene. Dette betyr at arbeidsplasser, kapital og makt må desentraliseres og initiativ og tiltakslyst må støttes over alt i landet. Hele landet må tas i bruk og holdes i hevd. For å sikre ressursutnytting og bosetting i hele landet er det viktig at folk kan få arbeid der de ønsker å bo. Distriktspolitiske hensyn må derfor tas i en rekke sektorer.

       Norge har svært rike naturressurser, som i hovedsak finnes i distrikts- Norge. Den norske verdiskapingen er særlig basert på disse ressursene. Senterpartiet mener det er viktig å øke foredlingen av naturressursene, bl.a. ved å ta i bruk ny teknologi og kunnskap. Foredlingen av naturressursene må skje mest mulig lokalt.

       Distriktene skaper store verdier som kommer hele storsamfunnet til gode. Distriktspolitiske tiltak er en form for storsamfunnets tilbakeføring av verdier skapt i distriktene.

       Det er viktig å skape likeverdige levekår i hele landet. Et element for å legge til rette for det er god balanse mellom ulike landsdeler. Senterpartiet mener det i dagens situasjon er særlig viktig å ha et aktivt samspill mellom sentrum og distrikt.

10.1 Trekk i befolkningsutviklingen - økende konsentrasjoner

       Fra 1960 - 1993 hadde vi følgende trekk i befolkningsutviklingen:

       Nettoflytting fra enkelte fylker var i perioden 1981-1993:

Akershus/Oslo 24.102

Vestfold 10.399

Rogaland 8.032

Møre og Romsdal - 6.409

Nord-Norge - 30.776

       Statistisk sentralbyrå opplyste i juli 1995 at 198 av 435 kommuner har hatt nedgang i folketallet i løpet av 1994, og at folketallet forventes å synke ytterligere i mange kommuner i tiden fram mot år 2000.

       Det er dessuten verd å merke seg den befolkningskonsentrasjonen som har skjedd innad i hvert fylke. Eksempler på dette er:

Kilde: SSB 1994

10.2 Nedprioritering av distriktspolitikken

       Distriktspolitikken har blitt klart nedprioritert av Regjeringen og stortingsflertallet de siste årene. Eksempler på dette er:

10.3 Distriktspolitiske tiltak fra Senterpartiet i statsbudsjettet for 1996

       Senterpartiet mener den negative befolkningsutviklingen i distriktene er svært alvorlig, og vil i statsbudsjettet for 1996 prioritere en politikk for å holde hele landet i hevd og ha et stabilt folketall i alle distriktskommunene.

       Eksempler på dette er:

11. Fordelingspolitikk

       Senterpartiet vil arbeide for likeverdige levekår for alle uavhengig av kjønn, bosted og sosial bakgrunn. Senterpartiet kan ikke akseptere en samfunnsutvikling der kløften mellom ulike grupper øker. Vi må unngå å få et samfunn der 2/3 av innbyggerne blir stadig rikere, og 1/3 får det verre. Vi ser tendenser til dette i dag.

       Regjeringen viser i statsbudsjettet for 1996 manglende vilje til å sette inn tiltak for å bøte på disse problemene. Senterpartiet vil bruke statsbudsjettet aktivt, ved hjelp av målrettede tiltak, for å rette opp disse skjevhetene.

       Senterpartiets alternative statsbudsjett vektlegger en mer rettferdig fordeling mellom generasjoner, distrikter og grupper enn Regjeringens opplegg.

11.1 Enslige aleneboende

       Senterpartiet mener det er behov for en avklaring av relative merkostnader ved alenehushold. Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1995 at Regjeringen skal foreta en utredning av dette spørsmålet som grunnlag for Stortingets videre behandling.

11.2 Forbrukerrådet

       Forbrukerkontorene rundt om i fylkene har vært et effektivt og nyttig organ både for forbrukere, skoler, organisasjoner, næringsliv og offentlige myndigheter. Det er viktig at slik bistand kan gis på fylkesnivå.

       I ei tid med stadig større vareflyt, en mer aggressiv og pågående reklame og det faktum at antall klager øker, vil Senterpartiet styrke forbrukerkontorene. Det foreslås derfor å øke bevilgningene til Forbrukerrådet med 8 millioner kroner. Bevilgningene til Forbrukerrådet har vært svært knappe de siste årene. Senterpartiet mener en slik bevilgningsøkning er nødvendig for å hindre nedleggelse av fylkeskontor og for å øke aktiviteten.

12. Tiltak for barnefamiliene

12.1 Regjeringens profil overfor barnefamiliene

       I Regjeringens forslag til statsbudsjett er det lite å hente for barnefamiliene. Hverken barnetrygdsatsene, småbarnstillegget eller forsørgerfradraget foreslås prisjustert, noe som innebærer en reell skatteskjerpelse for barnefamiliene. Regjeringen foreslår også redusert rentestøtte i Husbanken. Mange familier i etableringsgenerasjonen har lån i Husbanken og Regjeringens forslag vil innebære økt rente på lån opptatt etter 1. januar 1992.

       Senterpartiet støtter Regjeringen forslag om utvidet fødselspermisjon ved flerbarnsfødsler. I tillegg fremmes også forslag om utvidet permisjon ved adopsjon mot redusert adopsjonsstøtte. Senterpartiet støtter en utvidelse av permisjonen ved adopsjon, men vi går inn for at tilskuddet til adopsjon opprettholdes på samme nivå som i dag.

12.2 Økonomiske rammebetingelser

       Det er flere som tar høyere utdanning. Mange nyetablerere sliter med høye gjeldskrav både overfor utdanning og bolig. Senterpartiet går inn for redusert studielånsrenten og husbankrente samt en momsreduksjon.

12.2.1 Husbanken

       Boutgiftene er tyngende for mange familier. Regjeringen foreslår 1,5 % økt rente på husbanklån opptatt etter 1. januar 1992 i budsjettet for 1996. Senterpartiet vil opprettholde Husbanken som en sosial boligbyggebank og går imot Regjeringens forslag til omlegging av Husbanken. Se nærmere omtale under kapitlet om statsbankene.

12.2.2 Studielånsrenten

       En økende andel av etableringsgenerasjonen har høy studiegjeld. Senterpartiet mener at det ikke er riktig at studielånsrenten ligger høyt over markedsrenten og foreslår en % reduksjon på studielånsrenten på alle lån.

12.2.3 Redusert matmoms

       Sverige innfører redusert moms på matvarer fra 1. januar 1996. Regjeringen foreslår ingen tilsvarende reduksjon i Norge. Barnefamiliene bruker en relativt større andel av sine inntekter på mat enn andre grupper. Redusert moms på basismatvarer vil derfor bety stor forbedring i barnefamilienes økonomi. Senterpartiet arbeider for reduserte avgifter på mat og vil foreslå redusert moms på basismatvarer fra 1. januar 1996.

       Senterpartiet foreslår i første omgang at momsen reduseres til 15 %. Det vil gjelde matvarene; ost, melk, kjøtt, fisk- og fiskeprodukter, mel- og melvarer, grønnsaker, frukt og bær og poteter.

12.3 Småbarnstillegget

       Barnetrygden er et virkemiddel for å kompensere for merutgiftene knyttet til forsørgeransvar for barn, og bidrar til å omfordele fra husholdninger uten barn til de som har barn. Barnetrygden er en universell ordning og ytes til alle som har barn. Senterpartiet går imot behovsprøving av barnetrygden. Vi mener småbarnstillegget må brukes som et sentralt virkemiddel for å øke småbarnsfamilienes valgfrihet. Småbarnstillegget er en kontantutbetaling til barn fra ett til tre år.

       Senterpartiet foreslår en økning av småbarnstillegget på 5.000 kroner pr. barn pr. år, noe som innebærer nesten en dobling av småbarnstillegget. Småbarnstillegget blir da på kroner 10.112 pr. år pr. barn.

12.4 Engangsstønad ved fødsel

       Engangsstønad ved fødsel er en ytelse som gis til mødre som ikke har hatt inntektsgivende arbeid, slik at hun får permisjon med lønn ved fødsel. Senterpartiet mener det må gis bedre økonomiske betingelser for hjemmearbeidende mødre det første året etter fødselen.

       Senterpartiet foreslår at engangsstønaden økes med 10.000 kroner fra 1995 til kroner 35.625. Ordningen med engangsstønad foreslås samtidig omlagt, slik at stønaden blir utbetalt med 15.000 kroner ved fødsel og 1.875 kroner de påfølgende 11 måneder.

12.5 Pensjonspoeng for omsorgsarbeid

       Innføring av pensjonspoeng for omsorgsarbeid er en oppgradering av omsorgsarbeidet for små barn, eldre og funksjonshemmede. Det gis i dag tre pensjonspoeng ved omsorgsarbeid, noe som tilsvarer en årslønn på 157.000 kroner. Dagens regelverk for pensjonspoeng opptjent fra omsorg for barn innebærer at dersom uførhet inntreffer i omsorgsperioden og personen ikke har opptjent pensjonspoeng før omsorgsperioden startet, vil vedkommende ikke få medregnet mulige fremtidige omsorgspoeng fram til yngste barnet fyller 7 år. De fleste unge uføre ville mest sannsynligvis blitt yrkesaktive når omsorgsperioden var slutt dersom uførhet ikke hadde inntruffet.

       Stortingsflertallet gikk inn for innstramminger på regelverket for opptjening av pensjonspoeng ved omsorgsarbeid i oktober 1992 ( Ot.prp. nr. 99 (1991-1992) / Innst.O.nr.9 (1992-1993)). Senterpartiet foreslår at ordningen med tre pensjonspoeng fram til pensjonsalder ved uførhet under omsorgsperioden skal gjeninnføres. Dette skal gjelde uansett om vedkommende var yrkesaktiv forut for omsorgsperioden eller ikke. Dette er viktig for å sørge for at personer som ivaretar så viktig arbeid som omsorg ikke faller igjennom i trygdesystemet.

12.6 Fleksible arbeidsforhold for småbarnsforeldre

       Senterpartiet mener det er viktig å utforme ordninger som gir småbarnsforeldre større mulighet til å organisere sin hverdag. I omlag 70 % av småbarnsfamiliene er begge foreldrene i jobb. Mange foreldre vil prioritere større fritid mens barna er små, dersom de økonomiske rammebetingelsene gjør dette mulig. Senterpartiet vil derfor foreslå prøveprosjekt med omsorgsvikariater, økt bruk av deltidsstillinger og forsøk med 6-timers dagen.

       Senterpartiet mener tiden er inne for å gå nye veier i kampen mot arbeidsledigheten. Ordningen med vikarplass for arbeidsledige må utvides til å omfatte permisjon for foreldre til omsorg for små barn. Vi foreslår at ordningen prøves ut i 2 fylker i 1996. Ordningen skal administreres gjennom arbeidsmarkedsetaten. Forutsetningen for permisjon må være at en arbeidsledig går inn i stillingen. Dette vil frigi midler fra dagpenger og arbeidsmarkedstiltak, som vil gjøre at ordningen med omsorgsvikariater blir selvfinansierende. Personen som er ute i et omsorgsvikariat mottar lønn tilsvarende arbeidsledighetstrygd i permisjonstiden. Dette vil gi småbarnsforeldre økt mulighet til omsorg og samvær med sine barn, samtidig som arbeidsledige får praksis og en sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet.

       Mange småbarnsforeldre ønsker deltidsstillinger mens barna er små. Enkelte bedrifter legger til rette for dette, men det varierer mye fra bedrift til bedrift. Senterpartiet vil foreslå oppmykninger av regelverket på dette området.

12.6.1 Forsøk med 6 timersdagen og evaluering

       Heller ikke i år har Regjeringen avsatt midler til forsøk med 6-timersdagen. Oslo kommune har satt i gang et slikt forsøk, og Senterpartiet ønsker å gi andre kommuner drahjelp til forsøksvirksomhet med 6 timers normalarbeidsdag i offentlig sektor. Senterpartiet avsetter 8 millioner kroner til forsøk og 1 millioner kroner til evaluering.

12.7 Tidskontoordningen må også omfatte selvstendig næringsdrivende

       Senterpartiet mener at ordningen med tidskonto må utvides til også å gjelde selvstendig næringsdrivende.

12.8 Svangerskapspermisjon med lønn ved utdanningspermisjon

       En kvinne i utdanningspermisjon har ikke rett til svangerskapspermisjon med lønn. Hadde vedkommende vært i jobb når hun ble gravid ville hun derimot hatt rett til permisjon med lønn.

       Senterpartiet mener det er viktig at regelverket ikke er utformet slik at det hindrer etterutdanning og kompetansehevning. Senterpartiet vil foreslå at kvinner i utdanningspermisjon opprettholder sine rettigheter til svangerskapspermisjon med lønn også ved utdanningspermisjon.

12.9 Barnehage

       Ved årsskiftet pr. desember 1994 var barnehagedekningen for gruppen 1-6 år på 56,2 %. Regjeringen satser i liten grad på å øke barnehagedekningen. Hele tilskuddet til nye barnehageplasser forbeholdes utbygging av tilbudet til 6-åringene, og går dermed på bekostning av utbygging av et bedre tilbud til de andre aldersgrupper.

12.9.1 Familiebarnehager

       Familiebarnehager er et godt alternativ og kan være særlig positivt for de yngste barna. Senterpartiet foreslår økt tilskudd på 7,2 millioner for å starte opp familiebarnehager. Ved oppstarting av en plass i familiebarnehage ytes tilskudd på 7000 kroner til kommunen for oppfølging og 5000 kroner til hjemmet. Senterpartiets satsing vil derfor gi 2600 flere barnehageplasser i 1996 enn Regjeringens forslag.

       Barnehagedekningen for barn under 3 år er dårligere enn for de andre aldersgruppene. Senterpartiet foreslår derfor 5 % økning i driftstilskuddet for barnehageplasser for barn under 3 år. Dette kan bety lavere foreldrebetaling, særlig i de private barnehagene hvor ikke alle får kommunal driftsstøtte.

12.9.2 Deltidsplasser i barnehagen

       Muligheten til å få deltidsplasser i barnehagen varierer fra sted til sted. Mange hjemmearbeidende og foreldre med deltidsstillinger kan ønske en deltidsplass, ikke minst ut fra økonomiske årsaker. Senterpartiet foreslår 5 % økning i driftsstøtten til korttidsplasser i alle aldersgrupper for å stimulere til økning av deltidsplassene.

       Regjeringens omlegging av Husbanken og forslag til økning av renta vil ramme de private barnehagene, som allerede fra før har en anstrengt økonomi.

13. Helse og omsorg

       Endring i alderssammensetningen, økning av livsstilssykdommer og ny teknologi tilsier at den fremtidige etterspørselen etter helsetjenester vil øke. Senterpartiet mener at helsetjenestene skal finansieres gjennom det offentlige og være en viktig del av grunntryggheten i samfunnet. Helsesektoren står overfor store utfordringer. For å kunne løse gamle og nye oppgaver er det behov for økte ressurser.

       Senterpartiet inviterte i sitt alternative budsjett for 1995 til en helsedugnad. Vi foreslo økte bevilgninger på 1,5 milliard kroner ut over Regjeringens forslag for 1995 til styrking av helsesektoren. Senterpartiet fikk støtte for et kraftig løft til helse. Men vi kan ikke si oss fornøyd med satsingen på helse så lenge ventelistene fortsatt vokser og personer som trenger et tilbud innen psykiatrien ikke får det. Det er store utfordringer innen helse- og omsorgssektoren. Ressurskrisen består av mangel på både penger og personell.

       I budsjettbehandlingene i 1995 ble det flertall for følgende styrkinger av helsesektoren:

13.1 Pleie og omsorgstjenester

       Regjeringen varslet allerede ved framleggelse av Velferdsmeldingen (St.meld. nr. 35 (1994-1995)) en tiltakspakke for eldre og funksjonshemmede i statsbudsjettet for 1996. Det foreslås en styrking av kommunenes pleie- og omsorgstilbud med 500 millioner kroner. Tiltakspakken vitner om lite konsekvent politikk fra Regjeringens og Aps side, ettersom Arbeiderpartiet på Stortinget stemte imot tilsvarende forslag fra opposisjonen om styrkinger av omsorgssektoren i løpet av det siste året.

13.1.1 Eldreomsorg

       Kommunene har hovedansvaret for eldreomsorgen. Kommunene kjenner selv best behovet og har derfor best forutsetning for å løse problemene lokalt. Kommunene står overfor store utfordringer innen eldreomsorgen. Utbyggingen i sykehjemsplasser står ikke i forhold til etterspørselen. Senterpartiet gikk i Helsemeldingen inn for at alle institusjonsbeboere alle som ønsker det må sikres enerom innen år 2005. Kommunene trenger økte overføringer for å kunne innfri en slik målsetting. Utbyggingen av enerom må ikke gå på bekostning av en økning i det totale antall sykehjemsplasser.

       Senterpartiet foreslår en styrking av kommunenes frie midler med 500 millioner kroner i sitt alternative budsjett for 1996, bl.a. for å sørge for økt utbygging av sykehjemsplasser og styrking av omsorgstjenestene i kommunene.

13.1.2 Frivillighetssentralene

       Regjeringen foreslår 5 millioner kroner i økte bevilgninger til frivillighetssentralene. Senterpartiet mener det er viktig å stimulere til frivillig innsats og vil arbeide for permanent statlig finansiering av frivillighetssentralene.

13.1.3 Ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming

       Regjeringen foreslår en videreføring av økningen og en ytterligere styrking av tilskuddet til oppfølging av ansvarsreformen. Senterpartiet mener at søkelyset spesielt må rettes mot de hjemmeboende psykisk utviklingshemmede for å unngå at det utvikles en kvalitetsforskjell i tilbudet til de to gruppene. Ordninger med støttekontakt og avlastning må styrkes. Målsettingen må være at alle som ønsker det får støttekontakt.

       Senterpartiet mener det er nødvendig med en helhetlig evaluering av ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede, hvor det legges vekt på fastslå status og hvordan innsatsen framover skal være.

13.1.4 Psykisk helsevern

       Forekomst av psykiske lidelser.

Figur 2

(* Figur, pyramidediagram, utelatt. *)

(* Diagram viser:

50.000 med alvorlige kroniske lidelser, hvorav 20.000 med varige og kontinuerlige behandlings- og bistandsbehov.

150.000 med andre alvorlige psukiske lidelser med tidvis store behandlingsbehov.

250.000 med moderate psykiske lidelser med tidvis store behandlingsbehov.

350.000 med lettere psykiske lidelser- 1.linjens behandlingsoppgaver. *)

(Kilde: Rådet for psykisk helse « Velferdsstatens forsømte gruppe »)

       Senterpartiet foreslår 300 millioner kroner i ytterligere styrking av det psykiske helsevernet ut over Regjeringens forslag. Senterpartiet mener at kroniske sykdommer og psykisk helsevern må prioriteres sterkere i fremtiden. Det har skjedd en betydelig reduksjon i antall senger i psykiatriske sykehus og klinikker, fra 7800 senger i 1980 til 3400 senger i 1994. Antallet plasser i psykiatriske sykehjem er også gått noe ned, fra 4400 til 3500 plasser i 1994. Denne utviklingen har skapt et større press på helsetjenesten i kommunene, som ikke har hatt ressurser til rådighet til å øke innsatsen sin tilsvarende. Stortinget uttalte i forbindelse med behandlingen av Helsemeldingen at nedbyggingen av behandlingsplassene måtte stoppes. En sterkere satsing på pasientbehandling ved sykehusene, må etter Senterpartiets mening også omfatte det psykiske helsevernet. Senterpartiets innsats fordeles på følgende områder:

13.1.5 Styrking av psykisk helsevern i kommunene

       Det er anslått at omlag 90 % av personer med psykiske lidelser til enhver tid bor i kommunene. Det er derfor viktig å ruste opp kommunehelsetjenesten for å bedre tilbudet overfor denne gruppen. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett 200 millioner kroner ut over Regjeringens forslag for å styrke tilbudet i kommunene. Kommunene må kartlegge behovene og utarbeide planer for psykiatritilbudet. Det må satses på økt kompetanse i kommunehelsetjenesten.

       Helsestasjonenes rolle i det forebyggende arbeidet må styrkes. En økt målrettet satsing på forebygging innen psykiatri i kommunene vil redusere behovet for tilbud i spesialisthelsetjenesten.

13.1.6 Kompetanseheving innen psykiatrien

       Økningen i personellressurser til psykiatrien har vært langt mindre enn for den somatiske helsetjenesten. Forutsetningen for å styrke tilbudet i kommunene er økning av kompetanse. Senterpartiet vil bruke 40 millioner kroner til utdanning av fagfolk i kommunene innen psykiatri. Vi mener det må satses på desentraliserte utdanningsopplegg, slik at alle kommuner får mulighet til å skaffe seg sykepleiere og hjelpepleiere med spesialkompetanse innen psykiatri. Senterpartiet mener det må legges opp til utdanningsopplegg som muliggjør kombinasjon mellom utdanning og arbeid. Fagfolk fra spesialisthelsetjenesten må overføre kompetanse til kommunehelsetjenesten.

       Innen det forebyggende arbeidet er det viktig at også helsesøster og lærer får økt kunnskap.

13.1.7 Barn og unge med psykiske lidelser

       Senterpartiet mener det er viktig å satse på forebyggende arbeid. Tilbudet av behandlingsplasser for barn og unge er varierende fra fylke til fylke. Senterpartiet mener det er viktig å sørge for et tilstrekkelig tilbud med behandlingsplasser og foreslår en styrking på 50 millioner kroner.

13.1.8 Styrking av familievernkontorene

       Familievernet har de senere år, i tillegg til ansvaret for behandlingstilbud til familier og par, fått ansvaret for hoveddelen av meklingsapparatet i fylkene. Familievern er forebyggende i forhold til utvikling av psykiske problemer hos enkeltpersoner i familier. Senterpartiet vil styrke arbeidet med familievern med 10 millioner kroner.

13.2 Styrket innsats for redusert ventetid

Utvikling i ventetiden

(* Figur utelatt. *)

(* Figur viser økning for de uten garanti i perioden 30.09.93 (ca 42.000) til 30.09.94 (ca 58.000), svak nedgang til 31.03.95 (ca 54.000) og økning igjen fram til 30.06.95 (ca 60.000). For de med garanti jevnt over liten forandring i perioden 30.09.93 (ca 5.000) til 30.06.95 (ca 6.000). *)

Kilde: K-base.

       Ventetidsgarantien ble vedtatt utvidet i forbindelse med behandlingen av helsemeldingen. Skal helsevesenet klare de nye utfordringene, er det behov for økte bevilgninger og en økning av utdanningen. Regjeringen viderefører den sterke satsingen på pasientbehandling, som stortingsflertallet sørget for i budsjettbehandlingene i 1995. Ventetiden øker og det er gruppen pasienter uten garanti som øker mest. De fleste pasienter som omfattes av ventetidsgarantien på 6 måneder behandles innen garantitiden. Psykiatriske pasienter omfattes også av ventetidsgarantien. Ventelisteføringen har i mange tilfeller vært mangelfull.

       Senterpartiet foreslår en styrking av de frie midlene til fylkene med 300 millioner kroner, for bl.a. å styrke innsatsen innen pasientbehandling.

13.2.1 Regionsykehusene

       Senterpartiet mener det er viktig å sikre en lik utvikling i de fem helseregionene. En økning av kapasiteten på grunnutdanning av leger og en økt utdanning av legespesialister vil bety merutgifter for regionsykehusene. Senterpartiet vil styrke regionsykehusene med 40 millioner kroner ut over Regjeringens forslag.

       I løpet av de siste årene har det pågått en nybygging og rehabilitering av regionsykehusene. Det eneste gjenstående er Regionsykehuset i Trondheim. Senterpartiet foreslår at det bevilges 2 millioner kroner til forprosjektering av RIT 2000.

13.2.2 Tannlegeutdanning i Nord-Norge

       Senterpartiet fikk i helsemeldingen flertall for å utrede muligheten for å opprette et tannlegestudium i Nord-Norge. Erfaringer fra opprettelsen av legestudiet i Nord-Norge har vist at det er lettere å dekke behovet for leger når en har egen utdanning i landsdelen. Senterpartiet vil følge opp forslaget i helsemeldingen og foreslår at det bevilges 2 millioner kroner til et forprosjekt med målsetting å etablere tannlegestudium i Tromsø. Den offentlige tannhelsetjenesten skal vektlegges i studiet.

13.3 Behov for økt utdanning av helsepersonell

       Ressurskrisen i helsesektoren er i sterk grad knyttet til mangel på kvalifisert personell. Det er behov for en kapasitetsøking av grunnutdanningen for helsepersonell. Det er også stor mangel på spesialister både av leger og sykepleiere. På landsbasis er mer enn hver fjerde stillingshjemmel for spesialsykepleiere i anestesi-, operasjons- og intensivsykepleie ubesatt eller besatt av andre enn spesialsykepleier (Sykepleier journalen nr. 8/95). Senterpartiet foreslår 40 millioner kroner i økte bevilgninger for å styrke utdanningskapasiteten av helsepersonell.

       Senterpartiet fikk flertall i Stortinget for et sterkere statlig ansvar for legespesialistutdanningen. I dag er det stor mangel på spesialister innen flere fagområder som laboratoriefagene, røntgen og psykiatri. Vi foreslår at det bevilges 20 millioner kroner øremerket en styrking av utdanningen av legespesialister.

       Senterpartiet foreslår som en del av sin satsing på psykiatrien at 40 millioner kroner blir brukt til å øke kompetansen i kommunene.

       Senterpartiet foreslår at det utarbeides en nasjonal handlingsplan for utdanning av helsepersonell, slik at utdanningen i fremtiden bedre står i forhold til de behov samfunnet har.

13.4 Legemidler

       Senterpartiet mener at legemiddelpolitikken må videreføres som et viktig fordelingspolitisk virkemiddel. Offentlig støtte til medisiner for eldre, funksjonshemmede og kronisk syke har større betydning enn små justeringer i trygder og pensjoner.

       Forslaget fra Senterpartiet om at medisiner mot beinskjørhet må bli tilgjengelig på blå resept fikk tilslutning fra et enstemmig Storting både i forbindelse med Helsemeldingen og Revidert nasjonalbudsjett. Regjeringens håndtering av saken er beklagelig. Senterpartiet forutsetter at prosessen for å gjøre medisiner mot beinskjørhet tilgjengelig på blå resept prioriteres høyt.

       Det vil komme en egen stortingsmelding om legemidler til Stortinget i desember 1995. Senterpartiet vil understreke betydningen av sterk kontroll med salget av legemidler og viktigheten av å opprettholde og bygge ut et desentralisert apotekvesen.

13.5 Rusomsorg

       Ansvaret for betaling for behandlingsplasser i rusomsorgen er delt mellom kommuner og fylker. Dersom en av etatene ikke har midler til å igangsette rehabilitering vil det blokkere for behandlingsopplegget til misbrukeren. Ansvaret må legges til et av forvaltningsnivåene.

       På statlig nivå har Barne- og familiedepartementet ansvaret for rusmisbrukere under 18 år, mens Helse- og sosialdepartementet har ansvaret for rusmisbrukere over 18 år. Dette skaper problemer når en rusmisbruker under behandling fyller 18 år.

       Det er mange ulike behandlingstilbud for rusmisbrukere rundt om i landet. Senterpartiet mener private behandlingstilbud skal støttes fordi de for mange misbrukere er et godt alternativ. Det er imidlertid behov for offentlig godkjenning innen dette området.

       Senterpartiet foreslår en styrking på 5 millioner kroner til behandlingstilbud for rusmisbrukere. En styrking av rusomsorgen vil også gi en kriminalforebyggende effekt.

13.6 Abortforebyggende tiltak

       Senterpartiet vil arbeide for obligatorisk rådgivning for alle som vurderer abort. AAN-kontorene utgjør et viktig supplement til offentlig rådgivning, og Senterpartiet går imot Regjeringens forslag om reduserte bevilgninger til AAN.

14. Kommuneøkonomi

       I budsjettsammenheng går ofte kommuner og fylkeskommuner under fellesbetegnelsen kommunesektoren. Når utviklingen skal beskrives er det i stor grad gjennomsnittstall som benyttes. Dette tildekker det faktum at det er store forskjeller i kommune-Norge.

       Til tross for sterk vekst i skatteinntektene i kommunesektoren, var det faktisk 241 kommuner som i 1994 hadde lavere inntektsvekst enn prisstigningen. Og selv om svært mange kommuner sliter for å gi sine eldre et verdig omsorgstilbud, så finnes det kommuner som har en meget godt utbygd eldreomsorg. I disse kommunene er det kanskje skoletilbudet eller miljøoppgaver innen avløpssektoren som ikke er gode nok.

       Situasjonen totalt sett forteller at det fortsatt finnes mange uløste oppgaver i kommuner og fylker, og at kommunenes økonomi må styrkes for å bedre tjenestetilbudet til innbyggerne slik at dette blir i henhold til lover og forskrifter og for å styrke sysselsettingen.

14.1 Regjeringens forslag

       Regjeringen legger opp til en økning i de øremerkede tilskuddene på litt i overkant av 1 milliard kroner. Veksten skyldes blant annet økte statlige overføringer for tilskuddene til tiltak for eldre, grunnskolereformen, psykiatrisk behandling og oppfølging av ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede. Det er i dette regnestykket ikke tatt høyde for prisstigning, slik at den reelle vekst blir 681 millioner kroner. Det er da tatt hensyn til at øremerkede tilskudd på tilsammen 46,4 millioner kroner er forutsatt lagt inn i inntektssystemet med virkning fra 1996. Dette gjelder blant annet tilskudd til grendeskoler og tilskudd til leirskoler. Dersom en tar hensyn til at tilskudd til kommunale sysselsettingstiltak på 250 millioner kroner er strøket av Regjeringen, vil den reelle vekst i de øremerkede midler bli 931 millioner kroner.

       Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens frie inntekter på bare 180 millioner. I og med at tidligere øremerkede tilskudd på 46 millioner kroner er overført til rammeoverføringen, blir den reelle vekst 134 millioner kroner. Dette beløpet mener Regjeringen skal sette kommunene i stand til å imøtekomme behovet for bl.a. 10.000 flere elevplasser i skolen, 16.000 nye barnehageplasser og for 2.700 flere eldre over 80 år.

Kommuneforvaltningens inntekter (mrd)

(* Figur, paidiagram, utelatt. *)

(* Paidiagram viser:

Skatteinntekter - 76,5

Rammeoverføringer til kommunene - 43,7

Gebyrer - 20,8

Øremerkede overføringer - 18,9

Andre inntekter - 5,9 *)

14.2 Senterpartiets forslag

       Allerede under behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen i juni gikk Senterpartiet inn for at kommunesektoren skulle få tilført vesentlig mer midler enn det Regjeringen la opp til for 1996. Dette følger Senterpartiet opp ved å foreslå følgende påplussinger:

       Senterpartiet følger også opp sin tiltakspakke til Oslo indre øst på 300 millioner kroner og løftet om å bevilge 100 millioner kroner til byfornyelse- og bomiljøtiltak i Trondheim, Bergen og Stavanger.

       I tillegg styrker Senterpartiet en rekke budsjettposter som har med kommunesektoren å gjøre. Dette gjelder følgende ekstrabevilgninger:

14.3 Omdisponeringer av arbeidsmarkedstiltak og dagpenger

       Noe av indekningen for de økte overføringene til kommunesektoren skjer ved at Senterpartiet foreslår å omdisponere 700 millioner kroner fra arbeidsmarkedstiltak og 500 millioner kroner fra dagpenger til kommunene slik at det kan opprettes faste arbeidsplasser i kommunene. Dermed får kommunene tilført midler til å utføre uløste arbeidsoppgaver, samtidig som arbeidsledige kommer over i fast arbeid.

14.4 Lokalt sjølstyre

       Gjennom sine forslag vil Senterpartiet øke de frie inntektene i kommunesektoren med 800 millioner kroner utover Regjeringens forslag. Dette er nødvendig for å møte ulikhetene i kommune-Norge og for å oppmuntre det lokale sjølstyret. Senterpartiet er sterkt kritisk til Regjeringens vridning i retning av at så stor andel av overføringene til kommuene er øremerket og at store deler av de frie inntektene også er bundet opp til lovpålagte oppgaver. Senterpartiet mener hensynet til et aktivt lokalt folkestyre med ansvar for og muligheter til å finne lokale løsninger, i hovedsak må gå foran sentrale myndigheters ønsker om å prioritere lokale innsatsområder, standarden på disse, og likhet i tjenester. Det må være mulighet for ulike prioriteringer og ulike løsninger lokalt, bygd på minstekrav som alle kommunene får økonomiske rammer til å oppfylle.

14.5 Storbysatsing/integrering av innvandrere

       Gjennom behandlingen av storbymeldingen i Stortinget i vår foreslo Senterpartiet å gjøre Oslo indre øst til et tiltaksområde. Dette fordi levekårsundersøkelser viser at det finnes en opphoping av dårlige levekår i de 3 bydelene som utgjør Oslo indre øst som gjør at dette området kommer dårligst ut i hele landet. Den store opphopingen av innvandrere i disse bydelene gjør det også viktig med statlig drahjelp for å få til en raskere og bedre integrering og samhandling mellom de ulike nasjonaliteter. Senterpartiet foreslo at tiltakspakken skulle gis til Oslo indre øst over 5 år med 300 millioner kroner pr. år. Senterpartiet foreslo også 100 millioner kroner i storbytiltak til byene Bergen, Trondheim og Stavanger.

       Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til byfornyelse og boligkvalitet med 138 millioner kroner. Dette vil Senterpartiet støtte da dette var ett av forslagene i Senterpartiets tiltakspakke, men vi vil foreslå å øke denne posten med ytterligere 100 millioner kroner. Posten skal dekke tilskudd til prosjektene Miljøbyen Gamle Oslo med 50 millioner kroner og Akerselva indre øst med 20 millioner kroner. Ellers vises til samferdselsbudsjettet når det gjelder å forebygge miljø- og forurensningsproblemene i storbyene. Senterpartiet foreslår i tillegg disse påplussingene:

14.5.1 Bedre boliger og bomiljø:

14.5.2 Styrke kompetansen:

14.5.3 Stimulere til arbeidsplassetablering:

14.5.4 Sikre grunntryggheten:

14.5.5 Skape identitet:

14.5.6 Lette integreringen og bedre samholdet/forebygge vold:

       Et sentralt, langsiktig mål ved Senterpartiet tiltakspakke er å få neste generasjon i arbeid. Da er kompetanse og arbeidsplassetablering et hovedpunkt. Mer kortsiktige mål er å skape trygghet og forebygge vold. Identitetsskapende tiltak er viktig for skape tilhøringhet og stolthet.

15. Internasjonal solidaritet

       Forskjellene mellom fattige og rike er økende. Senterpartiet ser utjevning mellom fattig og rik som den viktigste utfordring for å løse globale problemer og for å forebygge konflikter og sosial uro. Norge har et ansvar for å opprettholde bistandsinnsatsen på et høyt nivå. Senterpartiet ser det som positivt at bistanden i årets budsjett øker, men mener at det er nødvendig med en sterkere satsing enn det Regjeringen legger opp til. Senterpartiet akseptere ikke at midler fra bistandsbudsjett overføres til tiltak for flyktninger i Norge.

       Vårt nei til medlemskap i EU gir Norge handlefrihet til å føre en selvstendig politisk linje i det internasjonale samfunn. Norge bør fortsatt være et foregangsland som brobygger og konfliktløser og når det gjelder internasjonal solidaritet.

       Senterpartiet mener at en forsvarlig utvikling i utviklingslandene krever økonomiske systemer som tar hensyn til landenes egenart og tradisjon. Råderett over egne naturressurser og økonomisk handlefrihet må være en forutsetning. Skal utviklingslandene utvikle seg nedenfra må gjeldsbyrden lettes. Slik situasjonen er i dag har mange land ingen mulighet til å nedbetale dagens gjeld og samtidig legge tilrette for en forsvarlig utvikling.

       Bistandsmidlene bør i sterkere grad brukes til miljøtiltak i vid forstand. En langsiktig forvaltning av naturressursene må kombineres med at grunnbehov som helse, utdanning og arbeid ivaretas. Det må legges vekt på å sikre rent drikkevann og øke matproduksjonen innen rammen av et økologisk forsvarlig jordbruk. Det er viktig at de rike landene bidrar til å bygge opp kunnskap og lokalt basert produksjon i utviklingslandene. Slik kan landene øke kontrollen over egne ressurser og hjelpe seg selv til en bedre framtid.

       Senterpartiet vil foreslå å øke bistandsbudsjettet med 300 millioner kroner. I tillegg vil Senterpartiet foreslå betydelige omdisponeringer på bistandsbudsjettet. Bistanden må målrettes mer mot fattigdomsproblem, grunnbehov og gjeldslette. Samtidig bør næringslivsstøtten og støtten gjennom Verdensbanken reduseres. Senterpartiet vil kanalisere en større andel av bistandsmidlene gjennom FN-systemet og private organisasjoner.

       Senterpartiet foreslår også at det bevilges 60 millioner kroner til prosjektstøtte og demokratisering i Øst-Europa.

       Senterpartiet mener det er viktig å prioritere kampen mot økt rasisme og fremmedfrykt her hjemme, og vil øke bevilgningen med 3 millioner kroner, slik at f.eks kristne organisasjoner, politisk ungdomsorganisasjoner og organisasjoner med en antirasistisk formålsparagraf kan søke om støtte.

16. Utdanning og studiefinansiering

       Iverksetting av 6-års reformen blir en stor utfordring for kommunene i årene som kommer. I videregående opplæring blir oppretting av tilstrekkelig med nye lærlingeplasser en viktig prøvestein på Reform-94. Erfaringer så langt viser at voksne som søker videregående utdanning kommer mye dårligere ut etter Reform-94 ble innført. Innen høyere utdanning blir det en stor utfordringen å tilpasse studietilbudet til de samfunnsmessige behov. Nye studieplasser må opprettes innen yrker det i dag er underdekning. Videre må studiefinansieringen bedres.

       I Regjeringens budsjettforslag legges det i for liten grad opp til å løse disse utfordringene. Ungdom må sikres bedre studiefinansiering. Senterpartiet forslår bl.a. å øke stipendandelen og å redusere studielånsrenta. Senterpartiet foreslår oppretting av nye studieplasser innenfor helsesektoren, lærlingeordningen styrkes, og vi forslår bl.a økte overføringer til kommunene for å sette disse i stand til å iverksette 6-års reformen.

16.1 6-års reformen

       Senterpartiet gikk imot at 6-års reformen skal startes opp i 1997. Senterpartiet vil ikke stille seg bak en reform der kommunene ikke er sikret nok midler til å kunne tilby et førskolepedagogisk opplegg for 6-åringene. For Senterpartiet er det et absolutt krav at kommunene skal ha full kompensasjon for merutgifter i forbindelse med reformen.

       En viktig forutsetning for at 6-års reformen skal bli vellykket, er at kommunene får nødvendig informasjon både om organisering og finansiering, for å kunne planlegge langsiktig. Senterpartiet har inntrykk av at dette ikke er tilfelle. Informasjonen må bedres, og kommunene må få en fullstendig plan over hvordan finansieringen skal skje framover.

       Senterpartiet vil foreslå økte bevilgninger til kommunene slik at kommunene settes bedre i stand til å iverksette denne reformen.

16.2 Grendeskoler/leirskoler

       Det øremerkede tilskuddet til både grendeskoler og leirskoler er tatt bort i Regjeringens budsjettforslag.

       Senterpartiet ser skolen som en sentral bærebjelke i lokalmiljøet innen opplæring, som samlingsplass, kulturformidler og ikke minst når det gjelder å opprettholde bosettingen i distriktene. Tendensen med nedlegging av grendeskoler holder fram, f.eks ble det lagt ned 37 skoler i skoleåret 1994-95. Inntil vi har fått en ny gjennomgang av inntektssystemet, går Senterpartiet inn for å opprettholde det øremerkede tilskuddet til grendeskoler. Vi foreslår at det øremerkes 40 millioner kroner til kommuner som har merutgifter med en desentralisert skolestruktur.

       Senterpartiet vil opprettholde en øremerket bevilgning på ca 25 millioner kroner til leirskoler.

16.3 Læremidler

       Senterpartiet vil foreslå å styrke bevilgningen til læremidler for elevgrupper med særskilte behov. Senterpartiet vil øke bevilgningen til læremiddel med 5 millioner kroner.

16.4 Videregående opplæring/lærlingordningen

       Senterpartiet ser det som et viktig mål at Reform-94 blir vellykket. Målet om å opprette 17.000 nye lærekontrakter fra høsten 1996 blir en viktig prøvestein på reformen. Senterpartiet vil understreke at kommuner, fylker og sentrale myndigheter har et spesielt ansvar for å ta inn flere lærlinger. En annen utfordring blir å styrke innsatsen overfor de voksne som ikke omfattes av Reform-94. For å hindre at disse elevene ikke blir taperen i systemet, vil Senterpartiet sette inn ekstra ressurser overfor denne gruppen.

       Vi ser i dag en tendens til at bedrifter venter med å ta inn lærlinger, i påvente av at elever som omfattes av Reform-94 skal ut i lære fra sommeren 1996. Senterpartiet er opptatt av de elever som ikke omfattes av reformen også får tilbud om lærlingeplass. Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen til lærlingeordningen med 100 millioner kroner. For å stimulere bedriftene til å ta inn lærlinger forslår vi å øke tilskuddet til opplæringskontor og opplæringsringer.

       Den styrking som Senterpartiet legger opp til for lærlingeordningen, vil bidra til at unge får lærlingeplass. Fagutdanning styrkes og kompetansenivået heves.

       Senterpartiet vil også foreslå at det gjøres lettere for kommunene å bruke utdanningsvikariater for å oppkvalifisere egne ansatte til veiledere for lærlinger.

16.5 Studieplasser til helsepersonell

       Det er et stort og økende behov for utdanning av helsepersonell. Senterpartiet mener det er nødvendig med en nasjonal handlingsplan for utdanning av helsepersonell. Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen til nye studieplasser innen helse og omsorgssektoren med 60 millioner kroner.

16.6 Realfagbygg i Trondheim

       Senterpartiet går inn for byggebevilgning til nytt Realfagbygg i Trondheim.

16.7 Studiefinansiering

       Skal lik rett til utdanning bli reell for alle, må studiefinansieringen bedres. Mange unge frykter i dag store studielån.

16.7.1 Stipendandelen

       Regjeringen foreslår ingen økning i stipendandelen, og følger således ikke opp opptrappingsplanen Stortinget har vedtatt. Senterpartiet har som mål å nå 30 % stipendandel innen studieåret 1997/98, og vil i budsjettet for 1996 foreslå å øke stipendandelen med 2 % til 26 %.

16.7.2 Rentenivået

       Senterpartiet ønsker å prioritere de som er i etableringsfasen. Dette er en gruppe som i dag har det tungt økonomisk. I tillegg til vanlige etablererkostnader, har flere og flere i denne gruppen store studielån. Tall fra Statens lånekasse for utdanning viser en klar økning i gjeldsnivået ved avsluttet utdanning. Fra siste halvdel av 1980-årene har det skjedd en utvikling i rentenivå og inflasjon som har gjort at studielån er blitt vesentlig hardere å betale tilbake enn tidligere. Denne gruppen av låntakere har heller ikke fått nyte godt av økningen i stipendandelen som Stortinget har vedtatt de siste årene.

       Senterpartiet vil foreslå å redusere studielånsrenta med 1 %poeng, til 6,5 % for lån som er yngre enn 7 år, og til 7,5 % for de eldste.

(* Figur, stolpediagram, utelatt. *)

Kilde: Statens lånekasse for utdanning.

       Tabellen viser utviklingen i studierenta i løpet av de siste 20 årene. Utviklingen i realrenta viser at studielån er blitt dyrere å betale tilbake. Fra en negativ realrente på 70-tallet til en realrente på mellom 6 og 7 % i 90 årene.

16.8 Nye studentboliger

       Flere steder i landet er det et stort behov for nye studentboliger. Senterpartiet vil øke bevilgningen til bygging av nye studentboliger med 20 millioner kroner.

16.9 U-landsstudenter og studenter fra Øst-Europa

       Senterpartiet vil foreslå å øke Norges kvote av u-landsstudenter og studenter fra Øst- Europa med henholdsvis 300 og 150. Bevilgningen økes med 20 millioner kroner.

16.10 Kirken

       Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen til kirkelige stillinger med 10 millioner kroner, av disse skal Sjømannsmisjonen disponere 5 millioner kroner.

17. Miljø

       Senterpartiets politikk tar utgangspunkt i at naturen og miljøet er livsgrunnlaget vårt, og at all virksomhet må foregå innen de grenser hensynet til langsiktig forvaltning av naturen setter. Senterpartiet mener hensynet til en bærekraftig forvaltning av miljøet og naturressursene må være overordnet.

       Senterpartiet mener internasjonalt samarbeid er nødvendig for å løse mange miljøproblemer, og legger derfor vekt på at Norge skal overholde de internasjonale avtalene som er undertegnet. Dette gjelder f.eks. for klimapolitikken. I tillegg til internasjonalt samarbeid er det viktig at hvert enkelt land, det enkelte lokalsamfunn og hver enkelt av oss tar ansvar for miljøet og bruker ressursene fornuftig.

       Senterpartiet går inn for å redusere oljeutvinningstempoet, og viser dette i vårt alternative statsbudsjett både ved å redusere bevilgningene til lete- og feltutvikling og til investeringer på sokkelen. Senterpartiet foreslår dessuten at petroleumsloven blir tatt i bruk for å redusere utvinningstempoet med 10 % alt i 1996. Et lavere oljeutvinningstempo er både et viktig miljøtiltak (særlig ut fra klimahensyn) og er vesentlig for å gjøre norsk økonomi mindre avhengig av oljeinntektene. Oljeressursene er en nasjonalformue som også må være tilgjengelig for kommende generasjoner. Senterpartiets klimatiltak - se også eget kapittel.

       Miljøtiltak ble for fjerde året på rad nedprioritert i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Eksempler på dette er tilskudd til kommunale vannmiljø- og avløpstiltak, kalking, utvikling av miljøteknologi, tilskudd til oppryddingstiltak og bevilgninger til Riksantikvaren. Senterpartiet mener dette gjør det vanskelig å løse sentrale miljøoppgaver, og håper derfor stortingsflertallet vi rette opp dette.

       Senterpartiet mener at forbruksveksten i Norge og andre rike land ikke kan holde fram. Dette både av hensyn til kommende generasjoner og det store flertallet i verden som ikke får ta del i « forbruksfesten ». Senterpartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett ulike tiltak for å trekke inn kjøpekraft fra de rikeste i landet.

       Senterpartiet går inn for å vri skattlegge fra arbeid til forbruk. Dette vil gi en sysselsettings- og miljøgevinst. Eksempler på en slike vridning er redusert arbeidsgiveravgift for nystartede bedrifter og økning av CO₂-avgiften på sokkelen.

       Senterpartiet mener det må innføres en form for ressursregnskap, slik at uttak av ikke-fornybare ressurser sees i sammenheng med en tilsvarende reduksjon av ressursbeholdningen.

       Erfaringene fra de siste årene, særlig etter frislippet av flytrafikken pga EØS, viser en vesentlig økning i flytrafikken særlig på bekostning av jernbanen. I samferdselspolitikken ønsker Senterpartiet å stimulere til økt trafikken på bane og at trafikk med fly blir redusert.

17.1 Vannmiljø, avfalls- og spesialavfallstiltak

       Det er nødvendig med en kraftig opprusting av kommunale avløpsanlegg for å redusere vannforurensningen. Staten må ta et stort ansvar for dette arbeidet, statstilskuddet må derfor økes. Økt innsats på dette området vil også ha en sysselsettingseffekt i kommunene.

17.2 Kalking

       På kort sikt er kalking det eneste virkemiddel for å hindre store skader på fisken i vassdrag og å beskytte truede dyre- og plantearter. Behovet for kalking er størst på Sør- og Vestlandet, men behovet øker også i deler av Østlandet.

17.3 Miljøvernforskning og miljøteknologi i næringslivet

       Senterpartiet mener det fortsatt er behov for å prioritere miljøforskning, og vil også i budsjettet for 1996 foreslå økte bevilgninger til miljøforskningsinstituttene. Senterpartiet vil også øke bevilgningene til utvikling av miljøteknologi i næringslivet.

17.4 ENØK og alternativ energi

       Senterpartiet vil i budsjettet for 1996 foreslå et krafttak for energiøkonomisering og introduksjon av nye energiteknologier. For det første bidrar energiøkonomisering til å dempe veksten i energiforbruket, til å utnytte ressursene bedre og til å frigi energi.

       Energiøkonomisering er et viktig tiltak for å sikre at Norge når Stortingets klimamålsetting vedtatt i 1989. Senterpartiet viser her til sin framlagte handlingsplan for å redusere utslipp av klimagasser, der ulike tiltak for å redusere CO₂-utslipp fra sokkelen og prioritering av ENØK og alternative energikilder er de mest sentrale tiltakene. Senterpartiet mener den økte satsingen på ENØK-tiltak må rette seg både mot næringslivet, privathusholdningene, offentlige bygninger og anlegg. Senterpartiet går også inn for å øke tilskuddet til energiforsyningsselskapene for å utbedre ledningsnettet.

17.5 Riksantikvaren

       Senterpartiet ønsker å øke bevilgningene til Riksantikvaren bl.a. for å styrke arbeidet med restaurering og vedlikehold av fredede og bevaringsverdige hus, anlegg og fartøy, samt brannsikring av kirker.

17.6 Tilskudd til miljøvernorganisasjoner

       Tilskuddene til miljøvernorganisasjonene har ikke vært økt på mange år. Senterpartiet mener dette er på tide, og vil dessuten foreslå at Miljøheimevernet utvikles til en landsdekkende organisasjon og at Stiftelsen Idebanken blir støttet over statsbudsjettet.

18. Kultur

       Stadig flere kommersielle medietilbud og masseproduserte underholdningsprogrammer, stor arbeidsledighet og økende rotløshet, spesielt blant barn og unge, stiller store krav til hvordan vi kan stimulere kulturopplevelse og kulturell egenaktivitet som en motvekt og et ankerfeste.

       Senterpartiet mener at kulturopplevelser har stor verdi både for det enkelte menneskets egenutvikling og for utvikling av felles kultur- og verdiarv. Regjeringens forslag til bevilgninger over kulturbudsjettet er utilstrekkelige.

       Økt satsing på kultur må sees i sammenheng med muligheten for på sikt å redusere utgifter på andre områder.

       Senterpartiet vil øke bevilgningene til regionteatre, både til drift og anlegg og til sikring og drift av museer. Musikkformål vil bli tilgodesett. Det foregår innenfor dette feltet en rekke aktiviteter, både med profesjonelle og amatører. Frivillige organisasjoner, foreldre og enkeltpersoner legger ned et betydelig arbeid.

       Senterpartiet er opptatt av at formidling av kultur må skje over hele landet. Desentraliserte modeller fører til at flere får anledning til å oppleve profesjonell utøvelse samtidig som dette kan stimulere samspillet mellom amatører og profesjonelle.

       Senterpartiet er kjent med at det flere steder er igangsatt forsøksprosjekt med å bruke kultur som forebyggende helsetiltak. Senterpartiet mener dette er meget interessante prosjekt som bør stimuleres og vil derfor bevilge midler til slik forsøksvirksomhet.

       Senterpartiet styrker kulturbudsjettet med totalt 100 millioner kroner.

19. Infrastruktur

       Regjeringen har lagt frem et budsjett som er strekt preget av at samferdselsinvesteringene er sentrert til østlandsområdet. Dette gjelder både innenfor vei- og jernbanesektoren. I budsjettet blir det slått fast at Regjeringen har lagt bort den planlagte ekstrasatsing på jernbanen. Budsjettet viser at Regjeringen heller ikke er følgt opp i Norsk vei- og veitrafikkplan for perioden. Det mangler totalt 1,5 milliarder kroner for å følge opp planen. Regjeringen forslår også en dramatisk reduksjon i bevilgninger til fylkesveier.

       Senterpartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett en kraftig styrking av infrastrukturen. Senterpartiet omprioriterer 2,7 milliarder kroner fra sokkelen til investering i næringsliv, sysselsetting og miljø på fastlandet. Av dette går 850 millioner kroner til økt satsing innen jernbane, fylkesveier, havner, rassikring og postkontor.

       Senterpartiet går inn for å bedre distriktsprofilen i samferdselsbudsjettet, ved å omfordele fra sentrale områder til distriktene.

19.1 Jernbane

       Senterpartiet ser det som et viktig mål å få en større del av både person- og godstrafikken over fra vei til jernbane. Senterpartiet legger derfor opp til en styrking av investeringene i jernbane med 500 millioner kroner utover det som foreslås av Regjeringen. Vi mener det er nødvendig med en ekstrasatsing både på investering i kjøreveien og til nytt materiell.

       Skal NSB klare seg i konkurransen med andre kommunikasjonsmiddel, er det nødvendig med et krafttak både for å bedre togenes punktlighet, publikumsservicen og publikums oppfatning av bedriften. Senterpartiet mener den satsingen som Regjeringen legger opp til er for dårlig. I budsjettet går det også fram at Regjeringen har skrinlagt ekstrasatsingen på jernbane som det ble lagt opp til i Norsk Jernbaneplan 1993-97. Senterpartiet mener dette er en altfor defensiv holdning, dersom Regjeringen virkelig mener noe med satsingen på NSB.

       Regjeringen har videre lagt inn midler til jernbanesatsing i østlandsområdet, knyttet til Gardermobanen, som ikke Stortinget har vedtatt i Norsk Jernbaneplan. Følgene av dette blir forskyving av andre prosjekt. Senterpartiet vil foreslå å bedre jernbane-budsjettets distriktsprofil. Senterpartiet vil øke bevilgningen til bl.a. følgende prosjekt:

19.2 Fylkesveier

       Regjeringen foreslår en dramatisk reduksjon i bevilgninger til fylkesveier og Aksjon Skolevei. I forhold til 1995-budsjettet legges det opp til en reduksjon på 30 %.

       Et godt utbygd veinett er helt grunnleggende for både næringsliv og bosetning i distriktene. Regjeringens reduksjonsforslag er således et skritt i feil retning. Senterpartiet vil følge opp satsingen fra alternativt statsbudsjett i 1995, og vi foreslår en økning i bevilgningene til fylkesveier og Aksjon Skolevei på 200 millioner kroner. I tillegg vil Senterpartiet forslå at fordelingen mellom fylkes- og statsmidler endres fra 40/60 til 30/70 for å stimulere til økt utbygging av fylkesveier.

19.3 Havner og farleder

       Behovet for investering i havner og farleder er stort. For å løse de store utfordringene langs kysten både med hensyn til framkommelighet, sikkerhet og gode havner og fartøyleder, trengs en styrking av dette området.

       Ifølge et offentlig utvalg ( NOU 1990:29 ) er det behov for å ruste opp norske fiskerihavner med i alt 2,3 milliarder kroner. Senterpartiet mener det er nødvendig med en økt bevilgningstakt for å styrke sjøtransporten og fiskerinæringen. Senterpartiet vil i 1996-budsjettet foreslå at bevilgningen økes med 80 millioner kroner ut over Regjeringens forslag. Senterpartiet ser dette forslaget som ett ledd i en langsiktig opptrappingsplan for utbygging av havner og farleder.

19.4 Rassikring

       Det er kun satt av 30 millioner kroner til rassikring i statsbudsjettet. Senterpartiet vil foreslå å øke bevilgningen til rassikring med 50 millioner kroner, utover Regjeringens forslag. Det er et stort behov for rassikring flere steder i landet. Den bevilgningstakten som Regjeringen legger opp til vil medføre for lang ventetid for å sikre rasfarlige veistrekninger. Senterpartiet vil foreslå økte bevilgninger til følgende områder:

19.5 Post

       Senterpartiet mener det er behov for en nasjonal plan for det framtidige postkontornettet. Signalene som er kommet om en storstilt nedleggelse av postkontor kan Senterpartiet ikke akseptere. Senterpartiet vil fremme forslag om å øke bevilgningen til Postverket med 20 millioner kroner for å avverge nedlegging av postkontor, i strid med lokale ønsker.

       Senterpartiet er uenig i den sterke økningen i portoen for hasteblad.

20. Trygghet i hverdagen

20.1 Utviklingen i kriminaliteten

       Det har vært en økning i politianmeldelser fra 1993 til 1994 på i overkant av 2 %.

Utviklingen i kriminaliteten fra 1960-1994.

(* Figur utelatt. *)

       I 1994 oppklarte politiet 26 % av alle etterforska forbrytelser. Mens oppklaringsprosenten for skadeverk lå på 28 %, blir omlag 90 % av alle drap oppklart.

       Reduksjon i arbeidsledigheten er ett av de viktigste forebyggende tiltak vi kan satse på for å redusere kriminaliteten. Senterpartiet satser aktivt i sitt alternative budsjett på å få folk i arbeid.

20.2 Nærpoliti

       Senterpartiet mener et mer synlig politi og en omorganisering av politi- og lensmannsetaten etter nærpolitimodellen er et viktig kriminalitetsforebyggende tiltak. I forbindelse med debatten etter Justisministerens redegjørelse om voldskriminaliteten i Stortinget i mai 1995, fikk Senterpartiet flertall for et forslag om at det skulle utarbeides en omorganiseringsplan for politi- og lensmannsetaten etter nærpolitimodellen. Regjeringen ble pålagt å fremme en slik omorganiseringsplan i forbindelse med statsbudsjettet for 1996. Etter Regjeringens sitt syn må det i stor grad være opp til det enkelte politidistrikt å avgjøre hvilke tiltak som bør igangsettes for å bygge ut nærpolitimodellen i distriktet.

       Senterpartiet etterlyser forslag til en overordnet plan for omorganisering av politiet etter nærpoliti/ bydelspolitimodellen. Tiltakene må utformes etter lokale forhold. En videre utbygging av nærpolitimodellen regner vi med vil kunne bidra til å forhindre en videre økning i kriminaliteten som vi nå ser.

       Trygghet og nærhet til befolkningen må vektlegges gjennom at det opprettes politistasjoner eller politiposter i utbyggingsområder i de store byene og på spesielt utsatte steder. Det er viktig å fortsette prosessen for å opprette et mer synlig politi i byer med stor befolkningsvekst for i størst mulig grad å snu den kriminalitetsutviklingen vi har hatt i de største byene.

       Lensmannsetatens fortrinn er god oversikt over befolkningen og god kjennskap til lokalmiljøet. Operative lensmannskontorer på kvelds- og nattetid og i helger, har stor betydningen for sikkerheten og etatens muligheter til å ivareta sine oppgaver i distriktet. En utstrakt bruk av vaktsamarbeid i regioner mellom lensmannskontorene gir en betydelig svekkelse av vaktberedskapen.

20.3 Sterkere satsing på politi- og lensmannsetaten

       I statsbudsjettet for 1995 sørget stortingsflertallet for 131 nye kontorstillinger til politi- og lensmannsetaten. Det var en målsetting at alle lensmannskontorer minimum fikk en halv kontorstilling. Det er fortsatt omlag 20 lensmannskontor som ikke har fått kontorhjelp. Senterpartiet vil foreslå at det blir opprettet kontorstillinger, minimum halv stilling, ved alle lensmannskontor i 1996.

       Rask igangsetting av etterforskning og hurtig pådømmelse er viktig. Mange saker blir ikke etterforsket eller henlegges pga for lite bemanning. Senterpartiet mener det kan bli nødvendig å opprette flere juriststillinger ut over Regjeringens forslag.

       Politiets innsats på kvelds- og nattetid må styrkes. Politiet må bli mer synlig på voldsutsatte steder. Det må bli økt trafikkinnsats på ulykkesutsatte steder og i forbindelse med ferier og utfartshelger. I de rammene Regjeringen foreslår for politi- og lensmannsetaten for 1996, er det lite midler igjen til overtidsbetaling. Dette har spesielt rammet lensmannsetaten. Senterpartiet foreslår en betydelig styrking av driftsbudsjettet.

       Innsatsen i kampen mot narkotika må styrkes. Grensekontrollen er viktig for i størst mulig grad å hindre smugling av narkotika og sprit. For å kunne opprettholde en effektiv grensekontroll er muligheten for stikkprøvekontroll viktig. Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen til Tolletaten med 20 mill. kroner. I kampen mot narkotika er det viktig med styrking av behandlingstilbudet for rusmisbrukere. Senterpartiet foreslår en sterkere satsing på tiltak for rusmisbrukere.

       Senterpartiet støtter ingen privatisering av en etat som skal overvåke lov og orden i samfunnet. Mangel på personell til eksempelvis fangetransport kan dekkes ved økt utdanning av fengselsbetjenter.

       Senterpartiets totale styrking av justissektoren er på 130 millioner kroner.

20.3.1 Sterkere satsing i Oslo

       Opplysninger fra St.prp. nr. 1 (1995-1996) sier at ett av fire lovbrudd skjer i Oslo. Senterpartiet vil spesielt peke på at enkelte beboere i Oslo indre øst føler utrygghet. Dette har bl.a. sammenheng med høy kriminalitet og mange stoffmisbrukere. Senterpartiet vil foreslå at det opprettes juriststillinger for å frigjøre polititjenestemenn til operativ tjeneste. Senterpartiet går inn for at det opprettes en ny politistasjon i Oslo indre øst i et ledd for å gjøre politiet mer synlig.

20.4 Politihøyskolen

       Regjeringen foreslår at opptaket av studenter ved politihøgskolen økes fra 250 til 384 studenter ved grunnutdanningen i 1996. Dette er en positiv snuoperasjon fra en Regjeringen som ikke lenger tilbake enn i forslaget til opptak av studenter høsten 1994 foreslo at studenttallet skulle reduseres til 150 studenter. Dette ble avverget av stortingsflertallet.

20.4.1 Politihøyskolen i Nord-Norge

       Det har i alle år vært problemer å rekruttere politiutdannet personell til visse politidistrikter i Nord-Norge. Situasjonen har flere steder vært preget av stort gjennomtrekk grunnet beordringer, bruk av ufaglært personell og ubesatte stillinger. Justisdepartementet har i tillegg til generelle statlige virkemidler iverksatt beordringer og har til utprøving egne stimuleringstiltak for å bedre rekrutteringen. Det er etter Senterpartiets syn lite som tyder på at disse tiltakene i tilstrekkelig grad vil gi permanente løsninger.

       Senterpartiet mener at det vil ha en positiv betydning for rekrutteringen til politi- og lensmannsetaten i Nord-Norge at det etableres en filial av Politihøyskolen i landsdelen, og at dette om nødvendig kombineres med kvotering av søkere fra landsdelen.

       Senterpartiet foreslår at det opprettes en filial av Politihøyskolen i Nord-Norge og det må tas sikte på oppstart av politiutdanning i landsdelen fra høsten 1997.

20.5 Voldsofferfond

       Senterpartiet går inn for at det opprettes et voldsofferfond i Norge etter modell av den svenske ordningen. Det innebærer at alle som blir dømt til en fengselsstraff må betale inn et beløp til fondet. Personer som ikke har penger til å betale inn til fondet ved soningens start, må trekkes fra dagpengene. En slik ordning vil gi penger til en sterkere innsats i både privat og offentlig regi rettet mot forebygging av vold og til oppfølging av voldsofre.

20.6 Antirasistisk opplysningsarbeid

       Regjeringen foreslår å bevilge 7,5 millioner kroner til landsdekkende organisasjoner og holdningsskapende opplysningsarbeid. Midlene skal gis til organisasjoner og aktiviteter som bidrar til å motvirke rasisme og diskriminering. Senterpartiet mener at dette er et meget viktig arbeid og at det er mulig å få mye igjen for de midlene som gis på denne måten. Senterpartiet vil derfor styrke denne budsjettposten med 3 millioner kroner.

21. Forsvar

       Etter flere år med reell reduksjon i forsvarsbudsjettet, har Regjeringen for 1996 foreslått en reell økning på 0,5 %. Dette har kommet særlig kystvakten, FN-tjenesten og redningstjenesten til gode. For Hæren og Heimevernet foreslår Regjeringen derimot betydelige reduksjoner i driftsbudsjettet.

       Målet for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk er å trygge vår frihet og sikkerhet, og bidra til fredelige forhold i verden. Norges forsvarspolitiske fortrinn er landets topografi og geografi. Vår lange kystlinje med betydelige olje/ gassinstallasjoner, kraftverk og kraftkrevende industri, og vårt naboskap til en stormakt med betydelige militære styrker og store uløste miljøproblemer i våre nordlige nærområder, representerer imidlertid store sikkerhets- og beredskapsmessige utfordringer.

       Etter Senterpartiets mening må Norges sikkerhet fortsatt tuftes på et forpliktende samarbeid i NATO, avtaler om forhåndslagring og forsterkningsstyrker fra USA og et troverdig nasjonalt forsvar - et invasjonsforsvar som virker så avskrekkende at det ikke frister til politisk og militært press mot Norge.

       Senterpartiet mener et desentralisert mønster, der Heimevernet og Sivilforsvaret spiller en aktiv rolle, fortsatt vil gi oss et totalforsvar som imøtekommer forsvarsviljen til brede grupper i befolkningen. Bosetting i alle deler av landet er et viktig bidrag til landets totale beredskap. Matvareberedskapen, energiforsyningen og beredskapen mot miljøkriser og naturkatastrofer er også en viktig del av totalberedskapen. Heimevernet viste sin styrke og betydning i fredstid i forbindelse med storflommen på Østlandet.

       Også i budsjettforslaget for 1996 legger Regjeringen opp til kraftige reduksjoner i driftsbudsjettet for Hæren (5,3 %) og Heimevernet (3,3 %). Dette vil særlig ramme øvinger. Regjeringen foreslår bl.a. at 55-60 av totalt 465 landheimevern-områder ikke skal trenes i 1996.

       Senterpartiet mener en slik utvikling er uakseptabel og vil derfor foreslå en styrking av driftsbudsjettet for Hæren og Heimevernet med tilsammen 200 millioner kroner, inkludert 80 millioner kroner i omdisponeringer.

       Senterpartiet foreslår i tillegg å styrke Kystvakten med ytterligere 15 millioner kroner.

22. Statsbankene

       Statsbankutvalgets innstilling og høringsuttalelsene har bidratt til en debatt om statsbankenes rolle. Flertallet i statsbankutvalget ønsker en gjennomgripende endring av statsbankenes funksjon, der subsidieelementet blir sterkt redusert og tildels fjernet. Stortingsmeldingen om omorganisering av Husbanken, som skal behandles i Stortingets høstsesjon, har konkrete forslag til omorganisering der Husbanken som almenn boligbank med subsidierte renter uten behovsprøving forsvinner.

       Debatten om statsbankenes organisering og subsidieprofil er en debatt om politisk styring og det offentliges rolle i forhold til markedskreftene. Utviklingen de siste årene har gått i retning av å svekke det offentliges rolle og overlate nye samfunnsområder til markedet. Dette er en utvikling Senterpartiet ser flere klare negative trekk ved. Nedtoning av den samfunnspolitiske betydning vil føre til en utvikling der også statsbanker vil innta en plass der krav til avkastning av kapitalen vil erstatte den tradisjonelle rollen som politisk faktor i forhold til markedet. Dette gir reduserte muligheter for verdiskaping der kredittmarkedet fungerer svakt, men hvor de andre faktorene for verdiskaping som grunnressurser, arbeidskraft og kompetanse er tilstede.

22.1 Husbanken

       Boutgiftene er tyngende for mange familier. Særlig mange av dem som opptok lån på slutten av 80-tallet sliter fortsatt med store lån. Topprenten på disse lånene er regulert ned meget sakte og ligger nå på 7,5 %.

       I forbindelse med fjorårets budsjettbehandling pekte Senterpartiet på den uheldige forskjellsbehandling som fant sted ved at låntakere med lån innvilget før 1993 hadde en topprente på 7,5 %, men låntakere som hadde fått innvilget lån etter denne dato hadde topprente på 6 %. Senterpartiet ba Regjeringen komme med forslag til nedsettelse av den høye topprenten i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Dette skjedde ikke, Senterpartiet foreslo derfor under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett å senke topprenten med 0,5 %. Forslaget fikk ikke flertall.

       Regjeringen foreslår i budsjettet for 1996 å beholde den høye topprenten på lån innvilget før 1993 på 7,5 %. Dessuten settes topprenten opp til 7,5 % for lån innvilget etter 1.1.1993. Dette innebærer et rentehopp på 2 % på disse lånene. Nye lån som innvilges neste år, gis en flytene rente som settes 0,5 % over statssertifikatrenten. Dette som ledd i Regjeringens forslag om omlegging av Husbanken som vil få full effekt fra 1997.

       Senterpartiet kan ikke godta at husbankrenten i framtida automatisk skal knyttes til markedsrenten uten politisk styring. Dermed mister staten et viktig instrument for å regulere folks boutgifter samt bruke Husbanken som et konjunkturpolitisk virkemiddel for å opprettholde en stabil boligproduksjon. Senterpartiet er redd for at omleggingen vil rasere den sosiale boligbygging som skjer i regi av bl.a. boligsamvirket og kommunene og gjøre det vanskeligere for folk i distriktene å bygge sin egen bolig. Senterpartiet vil derfor foreslå at husbankrenten hvert år skal fastsettes politisk av Stortinget.

       Senterpartiet kan heller ikke godta at renten i den statlige Husbanken skal ligge høyt over markedsrenten. Senterpartiet vil foreslå en rentesenking slik at husbankrenten på alle lån blir liggende på maksimalt 6 % neste år.

22.2 Statens lånekasse for utdanning

       Mange i etableringsfasen tilhører en gruppe som i dag har det tungt økonomisk. I tillegg til vanlige etablererkostnader, har denne gruppen ofte store studielån. Tall fra Statens lånekasse for utdanning viser en klar økning i gjeldsnivået ved avsluttet utdanning.

       Regjeringen foreslår ingen endring i studielånsrenten. Regjeringen foreslår heller ingen økning i stipendandelen, og følger således ikke opp opptrappingsplanen til 30 % stipendandel.

       Senterpartiet ønsker gjennom flere tiltak å lette situasjonen for barnefamilier og unge i etableringsfasen. Som et ledd i dette vil Senterpartiet foreslå å redusere studielånsrenta med 1 % til 6,5 % for lån yngre enn 7 år, og til 7,5 % for de eldste lånene. En slik reduksjon vil være et viktig tiltak for å gjøre hverdagen lettere for mange. Dessuten har Senterpartiet som mål å nå 30 % stipendandel innen studieåret 1997/98, og vil i budsjettet for 1996 foreslå å øke stipendandelen med 2 % til 26 %.

       På samme måte som for Husbanken mener Senterpartiet at renten i Statens lånekasse for utdanning ikke automatisk skal knyttes til markedsrenten, men fastsettes politisk av Stortinget.

23. Skatteopplegget

       Senterpartiet vil bruke skattesystemet aktivt for å styre den forbruksledede veksten i økonomien og for å fremme miljø og en bedre fordelingspolitikk.

       Norge har et relativt høyt skattenivå for personskatt internasjonalt sett, mens vår foretaksbeskatning er regnet som lempelig i forhold til en rekke andre industriland. Innen OECD har den ledende holdningen vært at et høyt skattenivå er et hinder for effektiviteten i samfunnsøkonomien. Sentralbanksjef Moland er en av de fremste talsmenn for denne « skolen » i Norge. I sin årstale hevdet han at for hver skattekrone myndighetene krever inn lider samfunnsøkonomien et tap på 50 øre. Konklusjonen på slike resonnement er å gå inn for et lavere skattenivå, slik Høyre og Frp har foreslått i en årrekke. Nyere internasjonal forskning viser at det ikke finnes klare sammenhenger mellom effektiviteten i samfunnsøkonomien til hvert enkelt land og det skattenivå som er valgt. En god fordelingspolitikk kan ofte gi god ressursutnyttelse i økonomien.

       Forskningssjef Ådne Cappelen konkluderer i sine undersøkelser av dette forholdet med:

       Medlem av hovedstyret i Norges Bank, Lars Velsand sier i en særmerknad i Norges Banks budsjettbrev til Regjeringen: « Et høyt offentlig forbruk har stor betydning i et fordelingsperspektiv. Og uten en fordelingspolitikk som oppfattes som rimelig, svekkes også grunnlaget for og motivasjonen for fortsatt moderate lønnsoppgjør, som er en forutsetning for lav pris- og kostnadsvekst. Det er heller ikke dokumentert at land med høye skatter og høyt offentlig forbruk har lavere økonomisk vekst enn andre land. Et forsvarlig budsjettoverskudd bør derfor være resultatet av et fortsatt høyt skattenivå, og ikke komme som følge av redusert offentlig innsats. Det kan likevel være grunn til å vurdere om dagens fordeling på ulike skatte- og avgiftstyper er den beste. »

       Regjeringen foreslår bare mindre endringer i skattesystemet. Dette dreier seg om justeringer av beløpsgrensene for toppskatt og enkelte fradrag. Beløpsgrensen for toppskattens øverste trinn foreslås hevet fra 239.000 kroner til 248.500 kroner i skatteklasse 1. Det er ikke foreslått noen endringer i formuesskatten.

23.1 Inntektsskatten

       Senterpartiet ønsker en klarere fordelingsprofil i sitt alternative statsbudsjett for 1996. Senterpartiet vil derfor beholde dagens beløpsgrense på toppskatten. Et av de mest sentrale tiltakene er å innføre et nytt tredje trinn i toppskatten på 17,2 %. Innslagspunktet er inntekter på 350.000 og 380.000 kroner.

24. Avgiftsopplegget

       Senterpartiet vil i likhet med tidligere budsjettbehandlinger føre en aktiv avgiftspolitikk som skal ivareta viktige fordelings-, miljø- og helsemessige hensyn.

24.1 Matmoms

       Senterpartiet mener lavere moms på matvarer står helt sentralt i en aktiv fordelingspolitikk. Senket matmoms vil særlig komme barnefamiliene, de med lavest inntekt og grupper som bruker stor andel av sin inntekt på matvarer til gode. I Vest-Europa er det ingen land (unntatt Danmark) som har full merverdiavgiftssats på matvarer. Å sette ned matmomsen vil derfor være det viktigste tiltaket for å ha et likt utgangspunkt for å sammenligne matvarepriser med andre land. Sverige har vedtatt en merverdiavgiftssats på matvarer på 12 % fra 1. januar 1996.

       Senterpartiet går derfor inn for å senke matmomsen og fremmer forslag om 15 % merverdiavgiftssats på alle basismatvarer. Senterpartiets forslag vil omfatte melk og ost, kjøtt, fisk og fiskeprodukter, mel og melprodukter, poteter, grønnsaker, frukt og bær.

24.2 Miljøavgifter

       Senterpartiet fremmer forslag om økt avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomheten. I likhet med tidligere år mener Senterpartiet at dette er et av de viktigste enkelttiltak for å fremme en bedre norsk klimapolitikk.

       Senterpartiet vil dessuten foreslå at produksjonsavgiften på elektrisk kraft ikke prisjusteres og at avgiften på mineralolje (fyringsolje) settes opp fra 42,5 til 85 øre pr. liter med unntak for næringsvirksomhet.

24.3 Kjøretøyavgifter

       Senterpartiet vil i likhet med i fjor fremme forslag om midlertidig økt vrakpant på 6000 kroner for å fjerne de mest ulykkesutsatte og forurensende bilene fra trafikken. Erfaringer fra andre land viser at det er bare hver fjerde gamle bil som blir erstattet av en ny ved en tidsbegrenset økning av vrakpanten. Likevel vil det økte nybilsalget som følge av en slik midlertidig vrakpantordning gi en nettoinntekt til staten på 600 millioner kroner.

       Det er i lang tid annonsert fra Regjeringen en omfattende gjennomgang av kjøretøyavgiftene med sikte på å foreslå omlegginger med klar miljøprofil. Senterpartiet vil foreslå gradert årsavgift og andre endringer når Regjeringens opplegg foreligger.

24.4 Alkohol- og tobakksavgifter

       Regjeringen har ikke foreslått prisjustering av alkohol- og tobakksavgiftene. Senterpartiet vil foreslå prisjustering og går mot at disse varegruppene reelt sett skal bli billigere.

24.5 Bensinavgift

       Regjeringen har ikke foreslått prisjustering av bensinavgiften. Senterpartiet vil foreslå en slik justering kombinert med et forslag om lik bensinpris i hele landet ved opprettelse av et selvfinansierende fraktutjevningsfond.

24.6 Autogassavgift

       Senterpartiet går imot Regjeringens forslag om avgift på autogass. Stortinget skal våren 1996 behandle en Stortingsmelding om framtidig bruk av gass. En støtte til Regjeringens forslag nå vil redusere mulighetene til videreutvikling av forsøk med gass som drivstoff.

13.3 HØYRE

1. Politisk grunnlag for Høyres budsjettalternativ

Større valgfrihet gjennom økonomisk handlekraft

       Høyre tar i sitt alternative statsbudsjett sikte på å gi familiene større valgfrihet gjennom større råderett over egen inntekt og formue. Norge ligger i dag på et internasjonalt toppnivå når skattene måles mot verdiskapningen i økonomien. Høyre mener at vi kan oppnå et samfunn med større velferd og livskvalitet dersom en større del av verdiskapningen får bli hos familiene og bli disponert på bakgrunn av den enkeltes valg. En for høy skattlegging medfører store kostnader gjennom vridninger i økonomien som gjør nasjonen fattigere. Med et så høyt skatte og avgiftsnivå som i Norge er en skattekrone hos familiene mer verd enn en skattekrone hos staten.

Bedre balanse mellom offentlig og privat sektor

       Høyres alternative statsbudsjett er skritt i retning av å jevne ut ubalansen mellom offentlig og privat sektor i Norge. Offentlig sektor legger beslag på en for stor del av verdiskapningen på bekostning av familiene og næringslivet. Sverige er et godt eksempel på den risiko økonomien utsettes for dersom offentlig sektor blir for dominerende. Den sterke ubalansen mellom offentlig og privat sektor er også et demokratiproblem som Høyre tar på alvor. På sikt skal en bedre balanse oppnås ved sterk prioritering av de offentlige utgiftene kombinert med incitamenter til stabil vekst i norsk næringsliv.

       Høyres alternative budsjett tar også sikte på å snu utviklingen der en stadig større del av det norske finansmarked og norsk næringsliv blir sosialisert gjennom kapitalsterke statlige selskaper. Høyre tar langsiktig privat norsk eierskap på alvor. Vi ønsker et samfunn der det offentlige konsentrerer seg om sine kjerneoppgaver. Det er urovekkende at Norge står i fare for å bli et samfunn der grensene mellom offentlige forvaltningsoppgaver og statlig eierskap og forretningsdrift blir uklare. Demokratiet er avhengig av et klart skille mellom et uavhengig næringsliv og de offentlige myndigheter som regulerer markedsøkonomien. Høyre er for et blandingsøkonomisk system, ikke en sammenblandingsøkonomi. Høyres politikk tar derfor sikte på å skape klarere maktforhold gjennom å redusere det offentlige eierskapet og legge forholdene til rette for en bred norsk folkekapitalisme.

Bedre balanse mellom dagens og morgendagens skattebetalere

       Høyre vil som et konservativt parti ta hensyn til balansen mellom en offentlig og privat sektor. Samtidig vil et konservativt parti ta hensyn til balansen mellom generasjonene. I Norge krever begge hensyn at nivået på statens utgifter reduseres. Regjeringen anslår selv i Nasjonalbudsjettet at statsbudsjettet ut i fra et generasjonsregnskapsperspektiv burde hatt en balanse som er 10-30 milliarder kroner sterkere enn det budsjettet som er lagt frem. Når dagens politikk ikke i tilstrekkelig grad innrettes etter en målsetting om en sunn byrdefordeling mellom generasjonene, betyr dette at vi skyver en større skattebyrde over på våre barn enn den vi selv er villig til å bære.

2. Virkemidler i den økonomiske politikken

En strammere finanspolitikk

       Høyres statsbudsjettalternativ legger opp til en strammere finanspolitikk enn Regjeringens budsjettforslag. Dette er riktig av flere grunner. For det første vil en strammere finanspolitikk bidra til å forhindre at den økonomiske veksten slår over til en situasjon med økt lønnspress og tiltagende inflasjon. En slik utvikling vil rive grunnen under det konkurranseutsatte norske næringslivet. Lavere offentlige utgifter er et viktig bidrag for at veksten i norsk økonomi skal bli varig og balansert. For det andre vil en strammere finanspolitikk skape større tiltro til norsk økonomi, lette presset på pengepolitikken og gi rom for lavere renter. Lavere renter vil gi en romsligere økonomisk situasjon for familiene, og for landets kommuner. For det tredje er en strammere finanspolitikk, med større overskudd på statsbudsjettet en forutsetning for at den norske staten skal kunne bygge opp finansielle reserver for å møte de store økonomiske uttellingene vi vil få over folketrygden i første halvdel av neste århundre. En riktig innretning av finanspolitikken er altså nødvendig hvis vi ikke vil legge for store byrder på dagens barn, som er morgendagens skattebetalere.

       Høyres alternative budsjett legger opp til 15.162 mrd. kroner i reduserte utgifter og økte inntekter. Omlag 900 millioner kroner av dette er økt utbytte fra ulike statlige selskaper. Utgiftsøkningene utgjør i overkant av 3,4 mrd. kroner. Høyres alternative budsjett vil dermed netto redusere de offentlige utgiftene med omlag 10,8 milliarder kroner. Dette utgjør ca 3% av statens samlede utgifter. De samlede skatte- og avgiftslettelsen har en budsjettvirkning på 5,7 milliarder kroner. Høyres alternative budsjett kombinerer med andre ord behovet for en strammere finanspolitikk med ønsket om å tilbakeføre valgfrihet og større rådighet over verdiskapningen til privat sektor, familie og næringslivet.

Hovedtall i Høyres alternative Budsjett 1996

       Når Høyres budsjettalternativ fordeles på de ulike departementene:

Grunnlag for moderate lønnsoppgjør

       Oljeavhengigheten i norsk økonomi er for stor. Resultatet av dette er at offentlige finanser, valutakursen og den innenlandske konjunkturutviklingen er svært sårbare overfor endringer i oljeprisen. Høyre vil redusere oljeavhengigheten ved å bygge opp statlige finansielle reserver som gir økonomisk handlekraft også i en periode med fallende oljepriser. I tillegg kreves en helhetlig politikk for vekst i næringslivet gjennom en styrket kostnadsmessig konkurranseevne. Den kostnadsmessige konkurranseevnen er blitt svekket de siste årene på grunn av Regjeringens avgiftspolitikk som har gitt økt lønnsvekst, men også på grunn av en for svak produktivitetsutvikling i norsk økonomi.

       Høyres alternative budsjett vil øke husholdningenes disponible inntekt gjennom skatte og avgiftslettelser og dermed skape grunnlag for moderate lønnsoppgjør og styrket konkurranseevne.

Nytenkning for lavere ledighet

       Veksten i norsk økonomi de senere årene har i liten grad falt sammen med en reduksjon i arbeidsledigheten. Regjeringens politikk er for ensidig innrettet mot å bøte på ledighetsproblemet med arbeidsmarkedstiltak som er lite effektive med hensyn til å bringe ledige tilbake i ordinært arbeid. Høyres alternative budsjett bygger på at det viktigste bidraget for å redusere ledigheten i dagens konjunktursituasjon er å iverksette tiltak som bedrer fleksibiliteten i arbeidsmarkedet og dermed reduserer den strukturelle ledigheten. For å bidra til å redusere ledigheten fremmer Høyre forslag langs disse linjene:

Kommuneøkonomien

       Høyre foreslår ingen innstramninger i rammene for kommuneøkonomiopplegget i forhold til Regjeringens budsjettforslag. Dette betyr at kommunene får inntekter ut over det som ble fastlagt i kommuneøkonomiproposisjonen på grunn av økte skatteinntekter og Stortingets bevilgninger ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Det er imidlertid vesentlige forskjeller mellom Høyres og Regjeringens innretting av kommunenes inntekter. Innrettingen er helt avgjørende for hva den enkelte kommune faktisk får.

       Høyre går imot Regjeringens forslag til reduksjoner i den kommunale skattøren. Reduksjonen innebærer at kommunenes og fylkenes skatteinntekter reduseres med samlet 2,1 milliarder kroner. Samtidig forsterkes den statlige styringen ved sterk bruk av statlige overføringer samt pålegg om å øke de kommunale avgiftene ut over hva prisstigningen skulle tilsi. Den samlede effekt av Høyres alternativ er mer nærdemokrati og mer lokalt selvstyre enn med Regjeringens opplegg.

       Høyre reduserer i budsjettalternativet enkelte øremerkede overføringer til kommunene innenfor miljø og landbruksforvaltning.

       Høyres forslag til skattelettelse innebærer at skattegrunnlaget til kommuner og fylker vil bli redusert. Det ligger som en forutsetning i Høyres alternative statsbudsjett at det ikke er kommunesektoren, men staten som skal bære kostnaden ved skattelettelsen.

3. Den økonomiske utviklingen og Regjeringens økonomiske opplegg

Statsbudsjettets balanse

       Statsbudsjettet for 1996 er det første den nåværende Regjeringen fremlegger med overskudd. Regjeringen legger i sin politiske retorikk stor vekt på at dette er et stramt finanspolitisk opplegg. Det er derfor grunn til å peke på at Regjeringens budsjett faktisk innebærer en reell utgiftsvekst på 0,5 prosent i forhold til det budsjettet som ble vedtatt for 1995 ( B.innst.S.nr.III (1994-1995)).

       Det er blitt fremhevet at dette budsjettet er det første på flere år som anslår et overskudd i statsbudsjettet. Det er mindre oppmerksomheten omkring det faktum at det tradisjonelt har vært regelen at statsbudsjettet gjøres opp med overskudd. Det bekymringsfulle i situasjonen er at overskuddet fremkommer etter at inntektene fra oljeutvinningen, som representerer en uttapping av nasjonens formue, er tatt inn i budsjettet. Åtte av ti oljekroner skal etter Regjeringens opplegg benyttes i de ordinære budsjettene. Underskuddet i statsbudsjettet før oljeinntektene tas inn er nær 39 mrd. kroner. I Regjeringens egne fremskrivninger vil dette underskuddet nærme seg 50 mrd. kroner nærmere tusenårsskiftet. Det betyr at flere oljekroner må inn i budsjettet for å dekke underskuddet, og mindre blir igjen til sparing til fremtidige folketrygdforpliktelser. Dette er særlig alvorlig siden Regjeringens egne tall peker på at balansen i budsjettet allerede i dag burde vært opp mot 30 mrd. kroner sterkere ut i fra hensynet til en bedre byrdefordeling mellom dagens og morgendagens skattebetalere. Høyres alternative statsbudsjett legger derfor stor vekt på å styrke vekstkraften i Fastlands-Norge, redusere de offentlige utgiftene, for dermed å redusere det reelle underskuddet i statsbudsjettet.

Konjunkturpolitikk og oljeavhengighet

       Motkonjunkturpolitikken som Regjeringen har ført har i første rekke ført til at statens utgiftsnivå har økt. De økte offentlige utgiftene de senere årene har ikke medført at investeringsnivået i norsk Fastlands-økonomni har kommet opp på et tilstrekkelig nivå. Investeringsnivået er fremdeles lavere enn de gode årene på 80-tallet. Veksten i Fastlands-Norges økonomi har de senere årene ikke vært sterkere enn det som følger av den internasjonale oppgangskonjunkturen vi er inne i. Hovedgrunnen til dette er at Regjeringen er lite villig til å ta i bruk positive incitamenter for å fremme den fremtidsrettede utviklingen av norsk næringsliv.

       Det er et generelt problem med den type ekspansiv finanspolitikk som Regjeringen har stått for over flere år at det kan være vanskelig igjen å redusere utgiftene når økonomien går inn i en vekstfase. Den sterke veksten i de offentlige utgiftene har ytterligere økt oljeavhengigheten i norsk økonomi. Når Regjeringen planlegger en innstramning på 3,5 prosent av BNP i perioden 1994 til 1996 må dette sees på bakgrunn av svekkelsen på 7,5 prosent av BNP i perioden 1989-93. Dersom oljeprisen synker fra 105 kroner per fat som er Regjeringens forutsetning til 90 kroner vil det heller ikke i år bli noe overskudd. I så fall vil vi ha hatt en sterk økonomisk vekst i tre år uten å oppnå overskudd på statsbudsjettet.

       Regjeringens økonomiske politikk har drevet opp de offentlige utgiftene, noe som kan få som konsekvens at de oljekorrigerte underskuddene kan bli ennå større når økonomien igjen går inn i en nedgangskonjunktur. Konsekvensen av en kombinasjonen av økonomisk tilbakeslag og en for stor offentlig sektor er svære underskudd på statsbudsjettet og statsfinansiell krise. Vi trenger ikke gå lenger enn til Sverige for å finne dramatiske eksempler på dette. Når de sysselsatte i offentlig forvaltnings andel av den totale sysselsettingen nå er kommet over 30 prosent er dette et faresignal. Nivået kan bare sammenlignes med Sverige og er over 10 prosent høyere enn i OECD-Europa.

       Det faktum at den økonomiske situasjonen i Norge er avhengig av utviklingen på energimarkedet innebærer en betydelig risiko for den realøkonomiske utviklingen i Norge. Høyre er enig med OECDs vurdering av hva Norges forhold til EU betyr i denne sammenhengen:

Petroleumsfondet

       Høyre mener det er helt sentralt å stå fast på den brede enighet man kom frem til da Petroleumsfondet ble opprettet om at midlene skal forvaltes som fordringer på utlandet. Av hensyn til en bedre balanse mellom belastningene på dagens og morgendagens skattebetalere bør den fondsmessige underbyggingen av folketrygden styrkes. Den demografiske utviklingen i første del av neste århundre, der forholdet mellom antall yrkesaktive og antall trygdemottagere svekkes, tydeliggjør at fondets sentrale målsetting vil være å bidra til å finansiere de økte utbetalingene over folketrygden. Høyre vil derfor omdanne dagens « Petroleumsfond » til et « Støttefond for Folketrygden ». Høyre ønsker og at innrettingen av fondet skal endres slik at det ikke lenger skal være en brukskonto for populære politiske vedtak.

Den kostnadsmessige konkurranseevnen

       Den kostnadsmessige konkurranseevnen (RLPE) er et sentralt mål på hvordan konkurranseevnen til norsk industri er i forhold til våre handelspartnere. Det har vært et sentralt trekk ved Regjeringens fremstilling av egen politikk hvor god denne utviklingen har vært. Tallene viser nå at denne fremstillingen har vært i strid med den faktiske utviklingen. De siste to årene har konkurranseevnen blitt svekket med 5,6 prosent. Hvis man ser perioden fra 1988 til og med 1995 under ett så blir resultatet en svekket konkurranseevne. Grunnene til dette er flere, men den faktor som virker mest negativt er at produktivitetsutviklingen har vært svakere enn hos våre handelspartnere. Regjeringens momsøkninger og avgiftsøkninger har også medført høyere prisstigning og dermed høyere lønnsøkning enn det som ellers ville ha vært tilfelle. Skatteøkningene som er gjennomført de senere årene har og dratt i retning av dyrere lønnsoppgjør. Den kostnadsmessige konkurranseevnen er nå 10-15 prosent svakere enn det regjeringen selv la opp til i sitt langtidsprogram.

Tabell: Utviklingen i den kostnadsmessige konkurranseevnen. Vekst i prosent. Negative tall betyr styrket konkurranseevne.

Skattenivået

       Et høyt skatte- og avgiftsnivå betyr at statens inntekter og vil variere kraftig med konjunkturutviklingen. I landrapporten for 1995 om Norge slår OECD fast at skattenivået i Norge er det høyeste i OECD området, og at dette bidrar til høy ledighet:

       OECD peker og på at det er estimert at kostnaden ved å finansiere et offentlig prosjekt ved økt skattlegging i Norge er omkring 150 prosent av utgiften til prosjektet. Dette betyr at det også er en samfunnsøkonomiske inntekt ved å redusere de offentlige utgiftene og disponere innsparingen til skattelette slik Høyre legger opp til.

Arbeidsmarkedspolitikken

       Regjeringens feilgrep i den økonomiske politikken svekker det langsiktige sysselsettingspotensialet i norsk næringsliv. Høyre vil legge vekt på å bruke positive incentiver for å legge forholdene til rette for langsiktig vekst og sysselsetting i Fastlands-Norges økonomi. Den kostnadsmessige konkurranseevne bør styrkes gjennom en strammere finanspolitikk, kombinert med skattelette til lønnsmottagerne slik at de nominelle lønnsøkninger kan bli lave. Høyres finanspolitikk er innrettet mot en slik stabil og langsiktig vekst.

       Regjeringens feilgrep i arbeidsmarkedspolitikken hindrer en raskere reduksjon av ledigheten i den nåværende konjunkturoppgangen og på sikt øker den strukturelle ledigheten. Det viktigste bidraget politikk kan gi for å redusere ledigheten i dagens konjunktursituasjon er å iverksette tiltak som bedrer fleksibiliteten i arbeidsmarkedet, og dermed reduserer den strukturelle ledigheten. Resultatet av Regjeringens politikk er at arbeidsmarkedets tilpasningsdyktighet er redusert og at ledigheten er høyere enn nødvendig i dagens situasjon.

       Et eksempel på at utviklingen i arbeidsmarkedspolitikken går i gal retning er de seneste innstramningene i adgangen til midlertidige ansettelser. I OECDs rapport om norsk økonomi for 1995 heter det:

       Dagens lovverk bidrar til en for høy strukturell ledighet. Det er grunn til særlig å peke på at:

       Høyre kritiserer Regjeringen for at den avvisende holdningen til privat arbeidsformidling bunner i en ideologisk motstand mot å konkurranseutsette offentlig tjenesteyting, ikke i en vurdering av hva som best gavner de ledige. Etablering av privat arbeidsformidling ville gitt større ressurser totalt sett til arbeidsformidling. Det er ikke slik at dette er det ene markedet hvor det ikke er mulig å dra nytte av de dynamiske effekter økt konkurranse har. Høyre avviser argumentet om at privat arbeidsformidling bare vil komme få grupper til gavn. Det offentlige bør ta i bruk virkemidler som gir private arbeidsformidlere incitamenter til å formidle arbeid også til « tyngre » klientgrupper.

       Høyre mener det er viktig å være oppmerksom på de effekter en meget jevn inntektsfordeling kan ha i forhold til målsettingen om lav ledighet. Regjeringen redegjør for dette i Nasjonalbudsjettet (s.119):

       Norge har et lite fleksibelt lønnssystem og samtidig den flateste inntektsdistribusjonen i OECD-området. Dette resulterer i at ledigheten blir høyere for grupper med lave kvalifikasjoner enn det som hadde vært tilfelle med en mer fleksibel lønnsfastsettelse. Regjeringen gir med sin analyse et bidrag til diskusjonen om den uheldige effekten av de tariffestede minstelønnene på ledigheten.

       Arbeidsmarkedspolitikk er ofte et spørsmål om avveiningen av interessene til de som er i arbeid og de som står i ledighetskøen. Regjeringen legger i praktisk politikk størst vekt på de sysselsattes interesser på bekostning av de lediges.

       Høyre har gjentatte ganger kritisert Regjeringen for den ensidige satsingen på arbeidsmarkedstiltak. Det er et faretegn for tiltakene når de fleste nye jobber blir besatt av arbeidstagere som ikke kommer fra tiltakene. I tillegg til den gjentatte kritikk som riksrevisjonen har rettet mot kostnadseffektiviteten og kostnadsstyringen i tiltakene legger Høyre stor vekt på faren for at tiltakene i seg skal bidra til å holde ledigheten på et høyt nivå. Regjeringen sier selv i Nasjonalbudsjettet:

       Norges Bank peker på samme problem i sitt budsjettbrev der det heter:

       Regjeringen er ikke villig til å gå inn på endringer i trygdeytelsene. Dette på tross av at internasjonale undersøkelser viser at det er sammenheng mellom utbredelsen av langtidsledighet og nivået på trygdeytelsene, og på tross av at det også i Nasjonalbudsjettet fremkommer tunge argumenter:

       SNF har presentert en rapport som viser at det også i norske data kan observeres en stigning i sannsynligheten for å finne jobb når første dagpengeperiode utløper. Høyre mener at dagens maksimale dagpengeperiode på 31/2 år er for lang. Prinsippet om at dagpenger skal være en midlertidig trygdeytelse undergraves og av at deltagelse i arbeidsmarkedstiltak gir grunnlag for nye dagpengerettigheter. Resultatet av dette er at ledige kan gjøre ledighetstrygd til permanent grunnlag for livsopphold. Høyre fremmer derfor forslag om innstramninger i dagpengeordningen med budsjettvirkning på omlag 950 millioner kroner.

4. Hovedstrategier i budsjettalternativet

Privat eierskap gjennom en norsk folkekapitalisme

       Grunnlaget for norsk eierskap i norske bedrifter er at det finnes tilstrekkelig med risikovillig privat norsk kapital som kan investeres i privat norsk virksomhet. Høyre har en klar strategi for en styrking av kapitaltilgangen til norske bedrifter:

       En forutsetning for en styrking av det private norske eierskapet er økt tempo i privatiseringen av de store norske forretningsbankene, slik at balansen mellom offentlig og privat sektor kan gjenopprettes.

Bedriftspakke for stabil vekst i fastlandsøkonomien

       Bedre rammevilkår for næringslivet er nødvendig for å legge grunnlaget for stabil vekst og økt sysselsetting i Fastlands-Norge.

Mer valgfrihet gjennom romslighet i familieøkonomien

       I tråd med Høyres målsetting om at mer ansvar og valgfrihet bør ligge hos den enkelte og familiene vil Høyres skatte og avgiftsopplegg innebære vekst i husholdningenes disponible inntekt.

Bedre vilkår for småbarnsfamiliene

       Høyre vil bruke målrettede tiltak for å bedre småbarnsfamilienes økonomi. Ut over den generelle skatte og avgiftslettelsen er særlig følgende tiltak rettet inn mot småbarnsfamiliene:

Høyre styrker kampen mot kriminalitet

       Høyre viderefører i dette budsjettet en sterk prioritering av kampen mot kriminalitet, med særlig vekt på arbeidet for å styrke politiet. Høyre foreslår i alt 100 millioner kroner til politiet utover Regjeringens forslag. Den økede bevilgningen skal brukes dels til å øke antallet politimenn under utdannelse, dels til tiltak for å frigjøre utdannet politipersonell til rene politioppgaver. Høyre foreslår også å øke antallet kontorstillinger i politiet, kombinert med forslag om at fangetransport og lignende kan ivaretas av annet personell. Høyre vil også styrke materiellsiden, øke politiets driftsbudsjetter og øke antallet politijurister for å redusere behandlingstiden av ferdig etterforskede straffesaker.

       Høyre foreslår å utvide ordningen med hurtigdomstoler, og går inn for å øke bevilgningene til fengselsvesenet og kriminalomsorgen i frihet med 45 millioner kroner.

Krafttak i helsevesenet

       Regjeringens forslag til helsebudsjett er i store trekk knapt en videreføring av den satsingen Høyre bidro til ved behandlingen av Revidert budsjett. Høyre mener at økte bevilgninger er nødvendig for å utvide ventetidsgarantien raskere enn det Regjeringen legger opp til.

       Høyre vil derfor bevilge 500 millioner kroner ekstra til sykehusene neste år. 200 millioner av denne økningen skal øremerkes psykiatrien. Høyre vil øke tilskuddet til stykkprisfinansierte behandlinger.

Vern om vernepliktsforsvaret

       Høyre vil som tidligere år konsekvent følge opp Forsvarskommisjonen og langtidsmeldingen for forsvaret. Det er ingenting i den sikkerhetspolitiske utviklingen som gir grunnlag for å fravike dette. Tvert imot reduserer våre allierte sin kapasitet til å kunne komme Norge til unnsetning. Regjeringens forslag er ikke tilstrekkelig til å holde vårt forsvar tilstrekkelig utstyrt og øvet. Den allmenne verneplikten er en bærebjelke i vårt forsvarssystem og Høyre vil motsette seg at denne uthules.

Målrettet utdanningspolitikk

       Høyre fortsetter arbeidet for å styrke både kvalitet og kapasitet i utdannelsessystemet, og går inn for å øke undervisningsbudsjettet på enkelte målrettede områder. Hovedpunktene i Høyres budsjettalternativ er:

       Høyre står fast på forpliktelsen til å øke stipendandelen til 30 % og vil følge dette videre opp i 97-budsjettet.

5. Skatteopplegget

       Høyres skatteopplegg for 1996 kjennetegnes ved at:

Inntektsskatt

       Rammen for inntektsskatteletten er omlag 4 milliarder kroner. Samtlige skatteytere får lavere inntektsskatt gjennom at klassefradraget økes med henholdsvis 2000 kroner i skatteklasse 1 og 4000 kroner i skatteklasse 2. Innslagspunktet for begge trinnene i toppskatten økes med 10.000 kroner. Dette vil medføre at antallet skatteytere som betaler toppskatt reduseres med omlag 100.000.

       Tabellen over viser utviklingen i toppskattens 1.trinn siden 1990 sammenlignet med en toppskattegrense regulert i samsvar med lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i NHO området. Toppskatten var tenkt som en skatt på høyere inntekter, tabellen viser et den slår inn også på moderate inntektsnivåer. Satsen i øverste trinn i toppskatten reduseres med en prosent slik at marginalskatten blir 48,5 prosent mot 49,5% i regjeringens opplegg.

Formuesskatt

       Formuesskatt på så lave formuer som i Norge finnes nesten ikke i noe annet europeisk land. En slik særskatt bidrar til at blant annet pensjonister med nedbetalte hus og andre med relativt beskjedne formuer beskattes urimelig hardt. Høyre ønsker å fjerne formueskatten, årets opplegg er et skritt i denne retningen.

       Minstefradraget til den kommunale formueskatten økes med 15.000 kroner i forhold til regjeringens opplegg. Formueskatten til staten endres ved at det laveste trinnet i regjeringens skatteopplegg for formuer under 235.000 i skatteklasse 1 og mellom 260.000 i skatteklasse 2 bortfaller helt. Videre settes skattesatsen til 0,2%. Det betyr at Høyres opplegg vil frita omlag 200.000 skatteytere for formuesskatt samtidig som « marginalskatten » på formue reduseres fra 1,5 til 1,2 prosent.

Spareincitamenter

       Høyre foreslår en kraftig økning i rammene for aksjesparing med skattefradrag. Regjeringens forslag er 5000 i skatteklase 1 og 10.000 i skatteklasse 2. Høyre foreslår rammene utvidet til 13.000 i skatteklasse 1 og 26.000 i skatteklasse 2. Ordningen med boligsparing for ungdom foreslås utvidet slik at årlig sparebeløp blir 15.000 og maksimalt sparebeløp 90.000 kroner. Fradragssatsen for premie til egen pensjonsforsikring foreslår Høyre utvidet fra 10 til 15 prosent.

6. Avgiftsopplegget

       Høyres avgiftsopplegg er rettet inn mot to satsningsområder. For det første ønsker Høyre bilavgiftene redusert. Dette gjøres gjennom å redusere verdidelen av engangsavgiften betydelig. For det andre vil Høyre senke avgiftene på lokkevarer for å motvirke handelslekkasjen i de grensenære områdene. Reduserte avgifter er og et bidrag for å holde lønns og prisveksten på et lavt nivå.

Næringslivsrettede avgiftslettelser

       Høyre foreslår å redusere den særnorske investeringsavgiften med 1,5% prosent. Dette er en avgift på de investeringer i økt produksjonskapasitet som skal være grunnlaget for videre vekst og sysselsetting. Under EU-valgkampen varslet Regjeringen reduksjoner i investeringsavgiften, dette er ikke blitt fulgt opp siden. Autodieselavgiften foreslås redusert med 12 øre for å bedre transportnæringens konkurransevilkår. Høyres forslag til redusert engangsavgift på biler vil og redusere næringslivets kostnader.

Konsumentrettede avgiftslettelser

       Den største enkeltsatsingen er redusert engangsavgift på bil gjennom en betydelig nedjustering av verdidelen av avgiften. Høyres forslag til reduksjoner i alkohol og tobakksavgiftene vil redusere avgiftene med omlag 3 %. Redusert mineralvannavgift betyr en reduksjon i disse avgiftene med omlag 10 %.

       Flyseteavgiften er en avgift på strekninger som også trafikkeres av tog. Avgiften medfører en konkurransevridning mellom ulike transportalternativer og dermed et betydelig samfunnsøkonomisk tap. At avgiften er en parallellavgift medfører og en distriktsmessig forfordeling av enkelte områder. Høyre er imot denne avgiften. I dette budsjettet foreslår Høyre provenyet redusert med 25 millioner kroner.

7. Høyre er villig til å prioritere

       Høyre er villig til å prioritere innenfor budsjettrammer. For å oppfylle de mål som er beskrevet er det nødvendig med innstramninger på de offentlige budsjettene. Her presenteres de mest omfattende kuttforslagene som ligger inne i Høyres budsjettalternativ:

       Sykelønnsordningen 2050 millioner

       Høyre vil foreslå 90% godtgjørelse fra og med fjerde dag. Godtgjørelse under korttidsfravær reduseres til gjennomsnittlig 50%, eventuelt ved innføring av karensdager. Næringslivets kostnader vil reduseres med over 1 milliard kroner gjennom denne omleggingen.

       U-hjelpen 1434 millioner

       U-hjelpen benyttes ikke effektivt nok. Det er behov for en grundigere gjennomgang av ressursinnsatsen på området med sikte på å oppnå større effekt av satsningen. Høyre går derfor imot Regjeringens forslag til økning i U-hjelpsbudsjettet og foreslår ytterligere kutt på omlag en halv milliard kroner.

       Arbeidsmarkedstiltakene 1300 millioner

       Arbeidsmarkedstiltakene er ikke effektive. I en periode med vekst i sysselsettingen kan det ikke vises at personer med bakgrunn fra tiltakene lettere kommer tilbake i arbeid enn andre grupper. Tiltakene er for lite målrettet og ikke tilstrekkelig kompetansegivende. Riksrevisjonen har flere ganger påpekt at økonomistyringen på dette området ikke er tilfredsstillende og at det forekommer betydelig sløsing. I dagens konjunktursituasjon bør volumet trappes kraftigere ned. Høyres kutt vil innebære et tiltaksnivå om lag 10.000 plasser lavere enn Regjeringen.

       Merverdiavgiftskompensasjonsordningen 1117 millioner

       Høyre er imot ordningen med merverdiavgiftskompensasjon på en del matvarer. Refusjonen av merverdiavgift på en del utvalgte matvarer er en overføring dels til produsentene, dels til mellomleddene og i liten grad til konsumentene. Støtten til konsumentene er generell og ikke målrettet mot utvalgte grupper. Høyre vil styrke barnefamiliene gjennom skatteletter, økt småbarnstillegg, økt forsørgerfradrag og lavere studielånsrente.

       Dagpengeordningen 950 millioner

       Høyre vil fremme forslag til redusert maksimal lengde på dagpengeperioden. I dag kan arbeidsledige maksimalt falle inn under ordningen i 31/2 år (184 uker). I tillegg gir godtgjøring ved deltagelse i AMO-tiltak nye dagpengerettigheter. I sum betyr dette at man kan gjøre dagpengeutbetalinger til en stabil inntektskilde.

       Landbruksavtalen 600 millioner

       Høyre støtter en hurtigere omlegging av jordbruket enn det Regjeringen legger opp til. Høyre har avvikende syn i forhold til Regjeringen såvel på enkeltelementer innenfor jordbruksavtalen som rammen.

       Postverket 472 millioner

       Driftskostnadene i monopolbedriftene har fått vokse ukritisk. Driftskostnadene i postverket vokser raskere enn driftsinntektene og må bringes under kontroll. Høyre aksepterer ikke at bedre kontroll med driftsutgiftene vil føre til dårligere service ovenfor publikum. Reguleringsfondet til postverket får preg av å være en « ymse post », Høyre vil trekke inn noe av dette.

       Statsbanenes trafikkdel 350 millioner

       Høyre går inn for å redusere subsidiene til NSB ved å redusere overføringene til NSBs personalsenter og statsbanenes trafikkdel.

       UNIFIL 280 millioner

       Høyre foreslår i år som i fjor å trekke tilbake de norske styrkene i Libanon, UNIFIL, og konsentrere oppgavene om det tidligere Jugoslavia. Dette innebærer en avlastning for Forsvaret og en innsparing på 280 millioner kroner.

       Pressestøtten 212 millioner

       Høyre mener pressestøtten bør avvikles. Pressestøtten er lite målrettet og virker som en indirekte subsidiering av mediekonsern med solid økonomi.

       Administrasjon 176 millioner

       Høyre ønsker å redusere byråkratiet og foreslår og redusere bevilgningene til departementene.

13.4 SOSIALISTISK VENSTREPARTI

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, vil framholde:

1. Regjeringens politikk - en politikk for varig høy ledighet i Norge

1.1 Fallet i arbeidsledigheten stopper opp

       SVs alternative statsbudsjett for 1996 er et budsjett for lavere arbeidsledighet, mindre forskjeller mellom folk, økt solidaritet og vesentlig bedre miljø- og ressursforvaltning.

       Etter flere år med sterk økonomisk vekst, vekst i investeringene og i privat forbruk, ser det nå ut til at arbeidsledigheten vil feste seg på et historisk høyt nivå i Norge. Regjeringens egne prognoser for 1996 viser at ledigheten bare vil synke med 0,25 %. Den svake reduksjonen i arbeidsledigheten de siste årene har bidratt til at langtidsledigheten er høyere enn noengang før, og at den er særlig utpreget for enkelte arbeidstakergrupper. Varig høy arbeidsledighet har dermed bidratt til å skape store fordelingsskjevheter og utstøting av arbeidstakergrupper. Hvis ledigheten får fortsette på dagens høye nivå, vil det bli stadig vanskeligere å unngå at arbeidstakergrupper blir satt varig utenfor arbeidsmarkedet.

       Den klare forbedringen av den private delen av økonomien går delvis på bekostning av den offentlige økonomien. Statsbudsjettet for 1996 vil gjøres opp med et betydelig overskudd, men dette oppnås bl.a. ved å holde kommuneøkonomien på stedet hvil og ved å redusere statens egen økonomiske aktivitet. Disse politiske valgene innebærer at forbedring og utvikling av velferdstjenestene taper, selv i en markant oppgangstid.

1.2. Oljevirksomheten og oljefondet

       Norge vil, med Regjeringens forslag til statsbudsjett, bli enda mer oljeavhengig. Oljeutvinningen stiger igjen ut over alle prognoser.

       Sosialistisk Venstreparti har, som eneste parti, stemt imot utbygging av flere konkrete oljefelt. I tråd med dette foreslår Sosialistisk Venstreparti at statens investeringer i petroleumsvirksomheten i 1996 reduseres med 2,8 mrd kr, hovedsaklig ved å redusere posten som står til « fri benyttelse » for olje- og energidepartementet.

       Disse frigjorte midlene settes av til andre investeringer i Fastlands- Norge. Ved å investere i viktig infrastruktur, utvikling av alternative energiformer og øvrige næringspolitiske tiltak styrkes Norges fastlandsbaserte næringsvirksomhet.

       Sosialistisk Venstreparti vil i statsbudsjettet for 1996:

       I tillegg fremmer Sosialistisk Venstreparti forslag om at oljeproduksjonen for 1996 reduseres med 10 %, for å bremse den sterke veksten i oljeutvinningen. Med utgangspunkt i Regjeringens forslag til overskudd på statsbudsjettet, mener SV at en vesentlig del av den fremtidige sparingen bør skje «på havbunnen», ved at utvinningen reduseres.

       Gjennom det høye oljeutvinningstempoet har Norge etterhvert et ansvar for påvirkning av verdens oljepriser. Som en av verdens absolutt største netto- eksportører av olje vil endringer i norsk produksjon kunne slå ut i prisen. Ved å redusere oljeutvinningen med 10 %, vil oljeprisen kunne stige, sammenlignet med Regjeringens forslag til oljeproduksjon. Sosialistisk Venstreparti har imidlertid ikke lagt andre prisforutsetninger til grunn for inntektsanslagene.

       Skattereglene for oljeselskapene er svært gunstige, bl.a. ved at oljeinvesteringene kan avskrives over 6 år, mens levetiden for installasjonene kan være over 20 år i enkelte tilfeller. På fastlandet er hovedregelen at avskrivningstiden skal tilsvare faktisk levealder. Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om å utvide avskrivingstiden slik at samlet skattevirkning blir drøyt 1,1 mrd. kr.

       I Regjeringens forslag til disponering av overskuddet på statsbudsjettet skapes det et inntrykk av at den eneste realistiske spareformen ved et overskudd på statsbudsjettet er avsetning på statens petroleumsfond, dvs. finansinvesteringer utenlands.

       I debatten om oljefond har Sosialistisk Venstreparti konsekvent påpekt at det finnes alternativ til plassering i utenlandske finansobjekter. De mest aktuelle spareformene er sparing « på havbunnen » ved å utsette utbygging av nye oljefelt, investering i utvikling og utbredelse av andre energiformer, investering i viktig infrastruktur og investering i norsk næringsliv. I tråd med tidligere forslag, foreslår Sosialistisk Venstreparti derfor at overskuddet på statsbudsjettet spares ved redusert oljeutvinning, opprettelse av et energifond og opprettelse av et aksjefond for innenlandske investeringer, slik at bare en mindre del settes av på det ordinære oljefondet i 1996.

       Sosialistisk Venstreparti vil i statsbudsjettet for 1996:

1.3. Statsbankene er viktige i strukturpolitikken

       Ved siden av den generelle overføring av inntekt og kjøpekraft fra offentlig til privat sektor, foreslår Regjeringen betydelige strukturomlegginger. De mest omfattende endringene foreslås for statsbankene.

       Regjeringen foreslår at Husbankens låneordninger endres fullstendig, ved at lånerentene knyttes til markedsrenta. Sosialistisk Venstreparti legger stor vekt på Husbanken som virkemiddel for den sosiale boligbyggingen og i konjunkturpolitikken. Av de som har fått lån i Husbanken, ville 40-50 % ikke fått lån i private banker. Husbanken spilte en viktig rolle under forrige periode med lave boligpriser. Uten Husbanken ville det knapt vært bygget boliger i denne perioden. Sosialistisk Venstreparti vil derfor arbeide for at Husbanken skal fortsette som viktig virkemiddel i bolig-, konjunktur- og fordelingspolitikken. Sosialistisk Venstreparti setter av 875 mill. kr i det alternative statsbudsjettet for å videreføre Husbankens låneordninger. Dette gir rom for å senke renta til 6 % for alle lån, samtidig som rentetrappen videreføres.

       Også studiefinansieringen inngår i struktur- og fordelingspolitikken. Lånekassa har nå de høyeste rentene av alle statsbankene, samtidig som Stortingets målsetting om en stipendandel på 30 % langt fra er oppfylt. Sosialistisk Venstreparti foreslår å senke studielånsrenta med 1 % og øke stipendandelen med 3 %.

       Statens eierskap i de tidligere krisebankene kan utnyttes til samfunnsmessig styring. For Sosialistisk Venstreparti er det derfor viktig å ikke selge ut de statlige eierandelene, men heller å utnytte eierskapet til å oppfylle kreditt- og strukturpolitiske målsettinger. Fri flyt av kapital gjør at eierskap er blant de viktigste gjenværende virkemidlene for å sikre nasjonal kontroll og styring.

       Sosialistisk Venstrepartis profil i næringspolitikken er rettet inn mot en aktiv satsing på nyetablerere, forskning og utvikling og distriktsdelen av SND. Når det gjelder landbrukspolitikken legges de viktigste rammene her i forbindelse med jordbruksoppgjøret. I budsjettet legger vi opp til å øke bevilgningene til næringsmiddelkontroll, kutt i « Godt-Norsk »-programmet, kutt i investeringer til skogsbilveier og « ikke-produktive » tiltak gjennom Landbrukets Utviklingsfond. Det legges også opp til å øke avgiftene på kunstgjødsel og plantevernmidler for å sikre et miljømessig bedre landbruk.

1.4. Handlefriheten utenfor EU må utnyttes

       Et år etter er Regjeringens dystre spådommer fra før EU-avstemmingen gjort til skamme på alle vesentlige områder. Den økonomiske aktiviteten er høyere enn noensinne før, investeringene har vokst betydelig og rentene har sunket.

       Til tross for dette, fremmer Regjeringen en svært EU-lik tankegang for vesentlige deler av politikken. Statsbankutvalgets innstilling legges til grunn for Regjeringens holdning til statsbankene. Dette innebærer at virkemidler som har vært fundamentale i den norske økonomiske historien fjernes eller nedbygges betydelig. I stedet for aktiv bruk av renta og andre virkemidler i statsbankene, legger Regjeringen opp til at markedsrenta skal bestemme statsbankenes utlånsrente. Dermed mister statsbankene sin rolle i konjunkturpolitikken.

       Regjeringen legger egenkapitalutvalget til grunn for den videre skatte- og avgiftspolitikken. Målsettingen er at beskatningen av kapital skal være likest mulig EU-landenes. Målsettingen er ikke lenger å oppfylle viktige politiske mål.

       Også i den overordnede økonomiske politikken fortsetter Regjeringen å følge EUs prioriteringer. Selv om « Solidaritetsalternativet » ikke er oppfylt for ledigheten, men overoppfylt på andre områder, fortsetter Regjeringen å sette lavest mulig inflasjon over målet om full sysselsetting.

       Den økonomiske handlefriheten Norge nå opplever kan utnyttes til å oppnå bedre styring av økonomien og bedre fordeling. Regjeringen mangler imidlertid en strategi for å bruke denne handlefriheten til annet enn å gjøre Norge, utenfor EU, mest mulig tilpasset EU-systemet.

1.5. Flertall mot økt eierkonsentrasjon i finansmarkedet

       Finanskomiteen har i finansinnstillingen omtalt reglene om eierkonsentrasjoner og konkurranse i finansmarkedet. Et flertall i komiteen har gitt klart uttrykk for at reglene som skal hindre ytterligere eierkonsentrasjoner i finansinstitusjonene skal praktiseres som en overordnet bestemmelse. Dette betyr bl.a. at flertallet legger til rette for Regjeringen til å si nei til både DnB og Aegon til oppkjøp av Vital forsikring. Dette er et viktig gjennomslag for den linje Sosialistisk Venstreparti stort sett alene har ført i lang tid, mot stadig nye fusjoner innen finansmarkedet.

       Dette står i direkte kontrast til den linje Regjeringen ba om oppslutning til i Nasjonalbudsjettet. Regjeringen mente det generelt ikke var behov for entydige regler for eierskap, men ville istedet legge til grunn et såkalt « kvalitativt mål om tilstrekkelig konkurranse ». Det heter bl.a. i Nasjonalbudsjettet:

       Dette må sees i sammenheng med viktige stridsspørsmål i finansnæringen, bl.a. om Fokus Banks videre skjebne. I Innst.S.nr.213 (1994-1995), legger flertallet:

       Dette går Regjeringen imot, ved at det i Nasjonalbudsjettet heter:

       Denne oppløsningen av tidligere klare politiske holdninger til situasjonen på finansmarkedet står også i kontrast til de erfaringer Regjeringen selv viser til. I Nasjonalbudsjettet viser selv Regjeringen til at tallrike undersøkelser:

2. SV vil prioritere fellesskapet, ikke økt privat rikdom

2.1. Sterk vekst i økonomien og i privat rikdom, stillstand i ledigheten

       Norge har de siste par årene hatt en betydelig økonomisk vekst. Dette har gitt velstandsøkning for de som er veletablert på arbeids- og boligmarkedet, men først og fremst for eierne i næringslivet. Eksemplene på rekordresultater i næringslivet og store utbytteutbetalinger er mange.

       Til tross for sterk økonomisk vekst, går arbeidsledigheten mindre ned enn forutsatt. Ledigheten ligger nå om lag 10.000 høyere enn forutsatt i Regjeringens « Solidaritetsalternativ ». Regjeringens prognoser for 1996 viser at reduksjonen i ledigheten er i ferd med å stoppe opp og feste seg på et høyt nivå etter norske forhold.

2.2. Regjeringens forslag til statsbudsjett

       Offentlig andel av BNP synker videre med Regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette skyldes delvis at BNP har « vokst » pga ny beregningsmåte, men også at Arbeiderpartiet, gjennom « Solidaritetsalternativet », fører en politikk for at offentlig sektor skal vokse mindre enn privat sektor.

       Forholdet mellom offentlig og privat sektor er i seg selv ikke et politisk overordnet mål. Målet på om den økonomiske politikken er vellykket er hvorvidt de uttalte politiske målene er oppfylt. De klarest uttalte målsetningene i norsk politikk har bl.a. vært

       I sitt budsjettforslag for 1996 legger Regjeringen opp til at statsbudsjettet totalt reduseres med 0,5 % reelt, ved at statens aktivitet reduseres med 1 %, samtidig som kommunesektoren skal få uendrede reelle inntekter fra 1995 til 1996. I Langtidsprogrammet, hvor Arbeiderpartiet konkretiserer « Solidaritetsalternativet », er målsetningen at veksten i offentlig sektor ikke skal overstige veksten i BNP. På dette området har Regjeringen lagt opp til overoppfyllelse av egne målsetninger.

       Konsekvensen av at offentlig aktivitet strammes inn blir synlig i bl.a. velferds-, utdannings- og miljøpolitikken. Samtidig som Stortinget vedtar nye reformer som kommunesektoren skal utføre og langtidsledigheten truer med å bite seg fast for alvor, reduseres grunnlaget for et offensivt og omfattende velferdssamfunn. Dette er et politisk valg.

2.3. Ledigheten - den glemte delen av « Solidaritetsalternativet »

       « Solidaritetsalternativet » er overoppfylt når det gjelder offentlig andel av BNP, redusert inflasjon og budsjettbalansen. Det er bare på to områder Regjeringen ikke har vist vilje til å følge opp « Solidaritetsalternativet »; arbeidsledigheten og inntektsforskjellene.

       Til tross for en rekordsterk økonomisk vekst og svært gode internasjonale konjunkturer er reduksjonen i arbeidsledigheten nærmest stoppet opp og det på et langt høyere nivå enn forutsatt da Sysselsettingsutvalget avga sin innstilling. I tillegg er langtidsledigheten høyere enn da Stortingsperioden ble innledet. Likevel justerer ikke Regjeringen kursen for å oppfylle egne mål. Resultatet kan bli at arbeidsledigheten fester seg på et høyere nivå.

       SV legger i sitt alternative statsbudsjett opp til en betydelig styrking av sysselsettingen. Offentlig aktivitet, særlig i kommunesektoren, styrkes betydelig. Privat sysselsetting stimuleres, særlig ved en betydelig styrking av forsknings- og utviklingsinnsatsen knyttet til miljø og energi.

2.4. Verdiskapningen blir skjevere fordelt

       Flere år med moderasjonsoppgjør har bidratt til at en stadig større del av den samlede verdiskapningen tilfaller eierne og en mindre del de ansatte. Figuren under, basert på NOU 1995:22 , Etter inntektsoppgjørene 1995, viser hvordan faktorinntekten i stadig større grad har tilfalt eierne siden 1988. Fra 1988 er eiernes inntekter nesten fordoblet, mens lønnsutbetalingene kun har vokst med 1/5.

       Økte eierinntekter og skattefritak for utbetaling av aksjeutbytte har slått ut i kraftige økninger i utbetalt utbytte til eierne. Når bedriftene går med overskudd kan dette overskuddet bidra til en rekke alternative formål, bl.a.:

       Utviklingen og de politiske valgene de siste årene har vært entydig i favør av at mer av overskuddet skal utbetales til eierne. Dette står i direkte strid med bl.a. styrking av bedriftene selv, mer rettferdig fordeling mellom ansatte og eiere og styrking av offentlig sektor. Dette er også politiske valg.

       Inntektsfordelingen siden 1988 viser hvordan de ansatte har bidratt det de har kunnet for å oppfylle målsettingen om full sysselsetting og at eiersiden i næringslivet av den grunn har fått klare resultatforbedringer. Dette burde legge grunnen for økt, ikke redusert, sysselsetting fra næringslivets side. Årsregnskapene til de 25 største aksjeselskapene i Norge viser at disse har økt sitt overskudd fra 1993 til 1994 med 1,2 mrd. kr., samtidig som antall sysselsatte er redusert med 3.500 personer. Dette viser tydelig hvordan kampen mot ledigheten ikke kan lykkes ved å overlate ansvaret til næringslivet alene.

(* Figur, diagram, utelatt. *)

(Figur 1: fordeling av faktorinntekten mellom lønnskostnader og driftsresultat, 1988 = 100. Kilde NOU 1995:22 , Etter inntektsoppgjørene 1995.)

       Selv om « Solidaritetsalternativet » ikke var veldig klart eller forpliktende om inntektsfordeling og topplederlønningene, heter det bl.a.:

       Nettopp på dette feltet har utviklingen fortsatt med stadig nye avsløringer av ekstreme lønnstillegg for topplederne. I tillegg til de rene lønnstilleggene er det også avdekket at en del av lederne får skjulte lønnstillegg i form av « gyldne opsjoner » og andre former for kapitalinntekter.

       Økonomisk Rapports oversikter over lønnsadelen, dvs. de høyest lønnede revisorer, advokater, meglere og innen shipping, viser at de 10 høyest lønnede innen disse kategoriene økte sin gjennomsnittsinntekt med litt over 1,5 mill. kr fra 1993 til 1994. Deres gjennomsnittsformue steg med 3,15 mill. kr. Samtidig ble gjennomsnittlig skatteprosent (som andel av inntekten) redusert fra 36,4 % til 34,7 %.

       Til tross for denne utviklingen har Regjeringen ikke fremmet noe forslag om å avgrense eller dempe den tiltakende skjevfordelingen. Dette er bakgrunnen for at SV i forbindelse med trontaledebatten fremmet forslag om forbud mot at opsjoner og andre aksjerelaterte ekstraytelser skal inngå som del av avlønningen i ansettelsesforhold eller styreforhold.

       På samme måte som en inntekt er overført fra ansatte til eierne, er inntekt overført fra det offentlige til det private. Dette forsterkes med Regjeringens budsjettforslag for 1996, hvor den offentlige andelen av BNP synker, ikke minst pga redusert skatt, uendrede avgifter og reduserte offentlige utgifter.

       Tabellen under (utarbeidet for Sosialistisk Venstreparti av finansdepartementet på grunnlag av tilsvarende tabell i Sosialt Utsyn) viser hvordan den rikeste tidelen av befolkningen har fått en høyere del av samlet inntekt. Den rikeste tidelen har en like stor del av samlet inntekt, 25 %, som den halvparten av husholdningene som har lavest inntekter.

2.5. Fordeling av formue

       Fordelingen av formuen er like viktig for fordelingsbildet som inntektsfordelingen. Formuen er blitt systematisk mer skjevfordelt de siste ti årene. Tabellen under viser hvordan formuen har blitt stadig skjevere fordelt.

       Skjevfordelingen ved inngangen til 1990-tallet er forsterket av den sterke økonomiske oppgangen for næringslivet og av de omfattende skatteletter som er gjennomført for formue og kapitalinntekter.

       En viktig forklaring på de økte skjevhetene i inntekts- og formuesfordelingen er at omlegginger av skattesystemet har gjort det billigere å ta ut store inntekter og har senket skatten på store formuer. I tillegg til at progresjonen i beskatningen av lønnsinntekt er kraftig redusert, er kapitalinntekter nå underlagt flat beskatning og er delvis skattefritt på mottakers hånd.

       I tillegg til de synlige skjevheter i inntekts- og formuesbeskatningen er det innført rene kamuflasjeoperasjoner for å gi inntrykk av at en viss rettferdighet er beholdt fra det tidligere skattesystemet. Dette gjelder ikke minst beskatningen av aksjeutbytte, hvor den samme skatteinnbetalingen nå oppgis både for bedriften og for mottakeren av aksjeutbytte. I tillegg er det innført rene rabattordninger for fastlegging av formuesskatt for aksjer.

2.6 Sosialistisk Venstrepartis skatteforslag for 1996

       Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett vil gi mer rettferdig fordeling, styrking av velferden, et bedre miljø og grunnlag for økt verdiskapning. Skattepolitikken er viktig for å oppnå de overordnede målsetningene.

       Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at inntektsskatten skal økes for de høye inntektene. Toppskatten økes derfor ved å:

       Dette betyr at alle med inntekter tilsvarende gjennomsnittsinntekt eller lavere får uendret skatt, mens de med de høyeste inntektene særlig får økt skatt.

       I inntektsskattesystemet er det idag en rekke skjevheter og dårlig begrunnede unntak. Dette gjelder ikke minst skatt på aksjeutbytte, som ikke beskattes på mottakers hånd. I tillegg gis noen former for sparing særskilte skattefordeler. Dette gjelder bl.a. AMS-ordningen og skattefradrag for egen pensjonsforsikring. Regjeringen foreslår å utvide AMS-ordningen, mens Sosialistisk Venstreparti foreslår å oppheve ordningen. Sosialistisk Venstreparti foreslår å likestille skattefradragene for egen pensjonsforsikring med fradragene for kollektiv pensjonsforsikring.

       Formuesfordelingen blir stadig skjevere. Formuesfordelingen viser dermed hvordan ulikhetene øker i Norge. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å øke formuesskatten for de største formuene ved å foreslå følgende satser:

       Også i formuesskatten er det urimelige unntak. Det viktigste gjelder aksjer. I fastsettelsen av formuesskatten gis aksjer i børsnoterte selskaper en « rabatt » på 30 % og i ikke-børsnoterte selskaper er « rabatten » på 70 %. Sosialistisk Venstreparti foreslår å legge reell verdi av aksjene til grunn når formuesskatten skal fastlegges.

3. Satsingsområder i SVs alternative statsbudsjett

3.1. Kommuneøkonomien

       Regjeringen foreslår for neste år å trekke inn 2,1 mrd. kr. i redusert skattøre, hvorav 1,35 mrd. kr. fra primærkommunene. Samtidig videreføres ekstrasatsingen på sykehusene fra revidert uten noen økning. Totalt får kommunesektoren samme reelle inntekter i 1996 som i år.

       Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett øker både de frie og de øremerkede inntektene. SVs hovedtall:

       Sosialistisk Venstreparti har i lang tid lagt vekt på de store forskjellene i velferdstilbudet mellom kommunene. Dette videreføres ved at bevilgningen til skjønnsmidler og utgiftsutjevnende tilskudd økes, slik at de fattigste kommunene får større del av de samlede overføringene. De økte øremerkede bevilgningene går dessuten rett til de prioriterte velferdsmålene, slik at ikke minst fattigkommunenes situasjon forbedres.

       Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om å bevilge 70 mill. kr. til kommuner som fjerner egenandeler på hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Disse egenandelene er « skatt på sykdom ».

       Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at det gjennomføres en undersøkelse av de samlede fordelingsvirkningene av ulike egenbetalings- og gebyrordninger. Kommunenes inntekter fra avgifter, gebyrer og egenandeler vil i 1996 overstige 20 mrd. kr. Det er på denne måten vokst frem et skjult skattesystem, uten at fordelingsvirkningene er klarlagt.

3.2. Miljøpolitikken som forsvant

       I flere år har viktige miljøtiltak stått på stedet hvil. Også i statsbudsjettet for 1996 legges det opp til stillstand i miljøsatsingen. Samtidig legger imidlertid Regjeringens generelle økonomiske politikk og strukturpolitikk grunnlaget for kraftige økninger i miljøproblemene. Det viktigste sviket i forhold til en langsiktig og bærekraftig miljøpolitikk ligger i den kraftige veksten i Norges oljeutvinningstempo. Også i den øvrige energipolitikken er svikten imidlertid betydelig, ved at satsingen på alternative fornybare energikilder og energiøkonomisering er fraværende.

       Regjeringens politikk sikrer vekst i privat forbruk. Denne forbruksveksten går delvis på bekostning av offentlig forbruk, bl.a. helse- og omsorgstilbudet og satsing på utdanning, og delvis på bekostning av miljøet. Til tross for økt kjøpekraft og økt privatbilisme, foreslår Regjeringen ingen endring i CO_2- avgiftene eller andre miljøavgifter.

       Regjeringen ligger med forslaget til statsbudsjett for 1996 ca 60 % bak sin egen « ekstrasatsing » på jernbanen, med et år igjen av stortingsperioden. Dette betyr at Regjeringen legger opp til at NSB må fortsette med gammelt og dårlig utstyr og uten utbygging av viktige dobbeltspor m.m

3.3. En offensiv satsing for distriktene

       Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett vil gi viktige bidrag til distriktene, ikke minst når det gjelder næringsgrunnlaget, men også for privatøkonomien.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår en styrking av SNDs fylkesvise ordning samt andre næringsvirkemidler med betydelig effekt for distriktene. Sosialistisk Venstrepartis forslag om et aksjefond for investering i innenlandsk næringsliv vil kunne bidra til å opprettholde og videreutvikle næringslivet i hele landet, og vil sikre strategisk viktige bedrifter mot oppkjøp.

       I landbrukspolitikken legger Sosialistisk Venstreparti opp til en omfordeling fra kapitalintensivt til arbeidsintensivt og miljøriktig jordbruk. Dette innebærer at sysselsettingsgrunnlaget styrkes i distriktene. Også fiskeripolitikken er innrettet på sysselsetting fremfor kapital, bl.a. ved at Sosialistisk Venstreparti vektlegger kystfiskeflåten.

       Sosialistisk Venstrepartis forslag om opptrapping til fullstipendiering for de under videregående utdanning som har rett til studielån er særlig viktig for å sikre ungdom i distriktene reelle muligheter til utdanning.

       Fordi kollektivtilbudet er vesentlig dårligere utenfor tettbygde strøk, foreslår Sosialistisk Venstreparti at årsavgiften for bil reduseres som kompensasjon for merkostnaden ved økt CO₂-avgift. Sosialistisk Venstreparti foreslår at avgiften reduseres etter de samme geografiske grenser som gjelder for arbeidsgiveravgiften. Dette betyr at de som bor i arbeidsgiveravgiftsonene III - V får 750 kroner lavere årsavgift, slik at de får uendret total årskostnad. De som bor i sone II får halv kostnadsøkning, ved at årsavgiften senkes med 375 kroner.

3.4. Sosialistisk Venstreparti styrker eldreomsorgen

       Regjeringas forslag til statsbudsjett øremerker bevilgninger til eldreomsorgen, men strammer inn på andre områder i kommuneøkonomien, slik at kommunene i sum ikke har bedre mulighet til styrke eldreomsorgen i 1996 enn i 1995. Sosialistisk Venstreparti styrker kommuneøkonomien generelt - og vil i tillegg satse spesielt for å sikre en virkelig styrking av eldreomsorgen i kommunene.

       Sosialistisk Venstreparti øker de øremerkede midlene til drift innenfor eldreomsorgen. Dette er viktig for å heve omfanget og kvaliteten på omsorgen. Sosialistisk Venstreparti vil i tillegg sikre at det blir flere enerom for eldre på institusjon. For at dette skal bli virkelighet i kommunene, er det nødvendig å øke tilskuddet til å bygge nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser fordi omgjøring til enkeltrom øker behovet for utbygging av nye institusjoner. Sosialistisk Venstreparti foreslår at bevilgingen til denne utbyggingen fordobles.

       Sosialistisk Venstreparti har lenge arbeidet for at det skal innføres minstestandarder for eldreomsorg for å sikre tilbudet til den enkelte eldre med omsorgsbehov. Regjeringa varsler i budsjettet at det arbeides med forskrifter om kvaliteten på pleie- og omsorgstilbudet, bl.a. ernæring, helse, trygghet, respekt og privatliv. Sosialistisk Venstreparti vil fortsatt presse på for å sikre en verdig eldreomsorg og at tilbudet til den enkelte ikke er avhengig av hvilken kommune man bor i, både gjennom lovverk og gjennom økte bevilgninger. Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke de øremerkede bevilgningene til eldreomsorg med tilsammen 617 mill. kr.

3.5. Sosialistisk Venstreparti satser på småbarnsfamiliene

       Regjeringa reduserer innsatsen overfor barnefamiliene i statsbudsjettet for 1996, bl.a. ved manglende prisjustering av barnetrygd og driftstilskudd for barnehager.

       Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett prioriterer å øke driftstilskuddet til barnehager og å innføre stimuleringstilskudd til nye barnehageplasser for barn under 3 år. Regjeringas budsjettforslag vil innebære betydelige økonomiske problemer for både private og kommunale barnehager, svært liten nybygging av barnehager og kan bety betydelig økning i foreldrebetalingen. Nye barnehager vil også tape på Regjeringas foreslåtte omlegging av Husbanken.

       Småbarnsfedre har i dag ikke selvstendige rettigheter til permisjon i forbindelse med at de får barn. Dette medfører at ikke alle fedre engang tar ut de 4 permisjonsukene som er forbeholdt far. Sosialistisk Venstreparti foreslår selvstendige rettigheter for fedre, i første omgang i 4 uker.

3.6. Økt innsats mot kriminalitet - for trygghet

       Sosialistisk Venstreparti mener kriminaliteten må bekjempes ved at innsats på mange samfunnsområder kobles sammen.

       For det første foreslår Sosialistisk Venstreparti å styrke politiet. For det andre foreslår Sosialistisk Venstreparti en betydelig økt innsats i psykiatrien også fordi manglende behandlingstilbud for folk med alvorlige psykiske lidelser er en årsak til vold og kriminalitet. For det tredje foreslås det å øke bevilgningen til Kriminalomsorg i Frihet for å sikre en tett oppfølging av den enkelte domfelte og å hindre gjentatt kriminalitet. For det fjerde styrker Sosialistisk Venstreparti ettervernet i rusmiddelomsorgen for å hindre tilbakefall for rusmisbrukere som skal ut i samfunnet igjen etter opphold på institusjon.

3.7. Sosialistisk Venstreparti foreslår « likelønnspott »

       Sosialistisk Venstreparti foreslår en ekstrabevilgning til lønnsoppgjøret i staten på 500 mill. kr. øremerket til å styrke likelønnsprofilen i oppgjøret. Regjeringas ramme for lønnsoppgjøret neste år på 3 % er stram, og det vil ta mange år å avskaffe « kvinnefratrekket » og lønnsforskjellene mellom kvinner og menn med dette tempoet.

       Stortinget har direkte arbeidsgiveransvar for statlig sektor, og bør derfor gi et klart signal om at likelønnsarbeidet skal prioriteres. Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke å blande seg inn i arbeidstakernes frie forhandlingsrett, og vil derfor at den konkrete disponeringen av likelønnspotten avgjøres i forhandlingene. Det er viktig at ekstrasatsingen forsterker og ikke erstatter likelønnskrav innenfor lønnsoppgjørets ordinære rammer.

       Stortinget har ikke direkte arbeidsgiveransvar for de mange lavtlønte kvinner i kommuner og fylker. Sosialistisk Venstreparti mener likevel at et likelønnsoppgjør i statlig sektor vil påvirke oppgjøret i kommunal sektor. Innenfor Sosialistisk Venstrepartis styrking av kommuneøkonomien på fem mrd. kr. vil det være rom for en tilsvarende ekstrasatsing for økt likelønnsprofil på lønnsoppgjøret i 1996.

3.8. Etter- og videreutdanning - deling av arbeid

       Sosialistisk Venstreparti har gjennom forslag i Stortinget ført an i den politiske kampen for å prøve ut og utnytte nye virkemidler for å få ned ledigheten. Dette gjelder også deling av arbeid. Ulike former for deling av arbeid vinner stadig bredere støtte, både i fagbevegelsen, miljøbevegelsen og, etterhvert, i andre politiske partier.

       I Arbeiderpartiets programrådslag omtales etter- og videreutdanning som en viktig reform for fremtiden. Det heter bl.a.:

       Alle punktene Arbeiderpartiet nå har begynt å drøfte er allerede fremmet i form av et forslag fra Sosialistisk Venstrepartis representant Øystein Djupedal, Dok.nr.8:71 (1994-1995). Sosialistisk Venstreparti mener en slik reform er viktig ut fra tre forhold:

       Sosialistisk Venstreparti foreslår at det avsettes 50 mill. kr. til forsøk med deling av arbeid på statsbudsjettet for 1996. Deler av bevilgningen skal dekke tilskudd til forsøk med 6-timers arbeidsdag og evaluering av ulike forsøk, mens hoveddelen skal benyttes til forsøk med etterutdanning. Sosialistisk Venstreparti ønsker i samarbeid med fagbevegelsen å gjennomføre forsøk med slike opplegg, særlig rettet mot lavlønnsgrupper.

4. Hovedtall og Sosialistisk Venstrepartis balanse

13.5. KRISTELIG FOLKEPARTI

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti har i sitt alternative budsjett prioritert følgende hovedområder:

       Disse medlemmer viser til at forslaget innebærer en økning av utgiftene på 6926 mill kroner og økte inntekter/reduserte utgifter på 8277 mill kroner. Overskuddet øker dermed med 1351 mill kroner som tilføres petroleumsfondet.

       Disse medlemmer øker innsatsen overfor eldre og syke med 1,8 mrd kr, barnefamiliene styrkes med 1 mrd kr, miljø og utvikling økes med 1,8 mrd kr og utdanningssektoren styrkes med 800 mill kr.

Norsk økonomi og internasjonale konjunkturer

       Disse medlemmer viser til at norsk økonomi nå viser mange positive trekk. Kristelig Folkeparti er spesielt tilfreds med at det for tiden er en vesentlig vekst i Fastlands-Norges BNP. Dette skyldes bl.a. gode markedsmuligheter for eksportvirksomheten som har fått en klar bedring av konkurranseevnen ved en lavere kostnadsvekst enn våre viktigste handelspartnere.

       Disse medlemmer har merket seg at det både fra OECD og annet eksperthold blir advart mot presstendenser i norsk økonomi som kan gi en sterkere lønns- og prisvekst. Det er særlig grunn til å søke å motvirke at høye lønnskrav ved neste års lønnsoppgjør setter ny fart i inflasjonen. Dette er ikke bare et spørsmål om en stram budsjettpolitikk, men også om å bedre ytelsene for de grupper i samfunnet som har de vanskeligste levekårene. Samtidig er det nødvendig å vurdere tiltak mot uansvarlighet hos ledere i næringslivet som tildeler seg selv urimelige økonomiske fordeler. Det er en alvorlig undergraving av moderasjonslinjen når svakheter i regelverket gjør det mulig for ledere gjennom opsjonsavtaler å sikre seg økonomiske fordeler som er det mangedobbelte av deres lønn.

       Disse medlemmer har merket seg at det fra Regjeringens side er lagt vekt på å begrense forbruket av voksende oljeinntekter i de årlige budsjetter bla. ved at det settes av betydelige beløp til Oljefondet. Dette vil sikre fremtidige pensjonsytelser og avlaste fremtidige generasjoners forpliktelser etter år 2010 når forholdet mellom trygdede og yrkesaktive vil endre seg på en svært ugunstig måte. Dette er en linje som Kristelig Folkeparti støtter. Fremtidige generasjoners interesser må også ivaretas gjennom å styrke familiepolitikken og ved en aktiv miljøpolitikk. Det må satses mer på utvikling av alternative energikilder for å møte situasjonen etter oljealderen. Derfor foreslår disse medlemmer avsatt midler til et Energifond. Kristelig Folkeparti legger for øvrig opp til en lavere og mer langsiktig utvinning av oljeressursene ut fra en vurdering av at dette vil gi et bedre vern av det globale miljø, og ha en bedre nasjonaløkonomisk virkning.

       Disse medlemmer vil peke på at den private økonomien generelt er god, men det er betydelige fordelingsproblemer i forholdet mellom ulike sosiale grupper og mellom ulike kommuner. Det er nødvendig å holde de offentlige inntektene oppe på et relativt høyt nivå for å sikre et godt tjenestetilbud for befolkningen.

       Disse medlemmer viser til at Statistisk Sentralbyrå har nå utarbeidet nye regnskapstall for BNP/BNI samlet og for de enkelte årene fra 1990. Den gir en oppjustering på vel 10 pst på totalen og sterk oppvurdering av tjenestesektorens produksjon. Dette fører også til at det offentliges andel i disponeringen av BNP er vesentlig mindre enn det man har regnet med hittil. Det er bemerkelsesverdig at utgiftene i det fremlagte budsjett er redusert med 0,5 pst i forhold til 1995 (i 1992: 42,8 pst).

       Disse medlemmer har merket seg at det er god utvikling i norsk eksport også utenom olje og gass. Det er knyttet stor usikkerhet til framtidige oljeinntekter. Veksten i tradisjonelle næringer samt nyutvikling innen høyteknologi er en forutsetning for å trygge sysselsettingen. Det er en vekst i sysselsettingen i 1994 og 1995 som synes å bli videreført i 1996. Dette gjenspeiles også i de økte skatteinntekter. Det er likevel grunn til å understreke at dette i svært begrenset grad bidrar til å avvikle ledighetskøen og løse langtidslediges problemer. 140.000 uten ordinært arbeid og 35 00 langtidsledige er uakseptabelt høye tall. Mange av disse lever også i en situasjon som økonomisk er blitt vanskeligere fordi deres inntektsgrunnlag gradvis er blitt redusert.

       Disse medlemmer vil peke på at spørsmålet om norsk eierskap og utviklingen av det norske virkemiddelapparatet, bl.a. SND, vil stå sentralt i årene framover. For Kristelig Folkeparti er det viktig at en utnytter de mulighetene EØS-avtalen gir til adgang til EUs indre marked samtidig som en nytter den frihet som avtalen gir til utforming av hensiktsmessige nasjonale ordninger innen bl.a. fiskeriene, landbruket, distriktspolitikk og grensekontrollspørsmål.

       Disse medlemmer har merket seg at den internasjonale situasjon er preget av sterk vekst i Sørøst-Asia og en fortsatt betydelig vekst i USA og Vest-Europa, men det er forventet en viss « avmating » av veksten i vestlige industriland etter hvert. Det er imidlertid grunn til å regne med at den vil holde seg rimelig høyt gjennom 1996. Kristelig Folkeparti mener at en mer langvarig og positiv utvikling i sin helhet vil være avhengig av at det tidligere Øst-Europa/Sovjet og utviklingslandene trekkes med i en sunn økonomisk utvikling. Det er derfor viktig å holde U-hjelpen oppe på et høyt nivå og at man raskest mulig får til en gjeldssanering overfor de fattigste landene. Norge bør fortsatt aktivt støtte arbeidet med å utvikle hensiktsmessige og tilstrekkelige virkemidler rettet mot de tidligere Østblokk-landene.

Sysselsettings- og arbeidsmarkedstiltak

       Disse medlemmer viser til at det er forventet at sysselsettingsveksten i 1995 blir om lag 46.000 og at den kan bli nesten like høy neste år. Industriinvesteringene er i god vekst og anslås i år å øke med omlag 35 pst etter flere år på et labert nivå. Kristelig Folkeparti har merket seg at det på tross av dette er liten nedgang i ledigheten og at langtidsledigheten faktisk har økt i år. Kristelig Folkeparti mener derfor at det må satses på et variert sett av virkemidler for virkelig å få ledigheten ned og tiltak må spesielt rettes mot langtidsledige. Det er alvorlig at forholdsvis mange unge i 20-årene har vært utestengt fra arbeidslivet og derfor ikke får yrkeserfaring som kan skape grunnlag for en tryggere etablering i arbeidslivet. Samtidig med dette legges det vekt på å styrke de unges fagutdannelse og teorigrunnlag.

       Disse medlemmer foreslår derfor at:

       Andre forslag i tilknytning til Kristelig Folkepartis budsjett som påvirker sysselsettingssituasjonen er:

       Disse medlemmer vil peke på at misforholdet mellom beskatning av arbeidskraft og kapital gjør at veksten i ny arbeidskraft blir svakere enn den ellers kunne ha blitt. På sikt vil det derfor være et mål å sette ned arbeidsgiveravgiften for alle.

       LO har påvist at en har en betydelig strukturell ledighet som kommer av feiltilpasning mellom etterspørsel og ledige i markedet. Det er derfor viktig å bedre utdanningskapasiteten på områder der etterspørselen vil være stor i tiden framover slik Kristelig Folkeparti gjentatte ganger har foreslått i tidligere budsjetter. Samtidig med dette må rådgivningen styrkes fra videregående skole og oppover.

Små og mellomstore bedrifter

       Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til vekst i mindre bedrifter. Det er i slike bedrifter sysselsettingsveksten primært kommer. Kristelig Folkeparti går på denne bakgrunn inn for:

       Disse medlemmer viser til at etter siste oppdatering består Skattedirektoratets skjemaer av 80 ulike lønns- og trekkarter. Skattemyndighetene har i de senere årene prioritert å komme frynsegodene til livs. Spørsmålet nå er imidlertid om ikke tiden er inne for en gjennomgang av regelverket med henblikk på en forenkling.

       Disse medlemmer vil peke på at myndighetenes utforming av lover og regler for næringslivet ofte medfører merarbeid for små og mellomstore bedrifter. Dette er et betydelig problem for mindre bedrifter med begrenset administrativ kapasitet og skattemessig kompetanse. En måte å komme dette til livs på, er å pålegge departementer å utrede hvilke betydninger endringer i lover og regler vil ha for de små og mellomstore bedrifter, før de legges frem eller implementeres. En mulig løsning kan også være å bruke høringsrunder eller et fast SMB-utvalg.

Langsiktig satsing på fiskeindustrien og på fornyelse av fiskeflåten

       Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med budsjettavtalen for 1995 ble fastlagt at det skulle iverksettes et flerårig program for de konkurranseutsatte deler av fiskeindustrien for å sikre EØS-tilpasningen. Dette er fulgt opp i 1996-budsjettet og Kristelig Folkeparti vil følge opp programmet i budsjettene videre så langt behovet viser seg å være til stede. SND bør være hovedansvarlige for programmet, og legge tilstrekkelig vekt på distriktspolitiske mål. Det foreslås 50 mill kr til fornyelse av fiskeflåten.

Refusjonsordningen for sjøfolk

       Disse medlemmer har merket seg Regjeringens forslag om at refusjonsordningen for sjøfolk på skip i konkurranseutsatt virksomhet skal skjæres ned med 140 mill kr i forhold til inneværende år. I praksis har ordningen vært begrenset til NOR-flåten. Refusjonsordningen har gitt positive resultater i form av flere norske sjøfolk ombord på norske skip. Kristelig Folkeparti ser positivt på at ordningen kan utvides slik at den også kan omfatte større deler av NIS-flåten.

       Disse medlemmer viser til at rederinæringen og sjømannsorganisasjonene har gitt uttrykk for at de kan akseptere at det budsjetterte beløpet blir stående inntil videre under henvisning til at ordningen skal evalueres. Kristelig Folkeparti vil komme tilbake med forslag om evt. tilleggsbevilgninger under behandlingen av Revidert Nasjonalbudsjett for 1996.

       Disse medlemmer har merket seg at OECD har fattet felles vedtak om å trappe helt ned subsidiering av skipsbyggingen. Norge bør følge opp dette i samme takt som andre skipsbyggingsland gjør. En del land har innført nye ordninger som bl.a. såkalt CIRR-rente. Kristelig Folkeparti mener Norge bør gjøre det samme om det trengs for å skape likhet i konkurranse. GIEKs regler bør endres slik at norske og utenlandske redere som kontraherer ved norske verft har samme betingelser.

Norsk eierskap

       Disse medlemmer konstaterer at det ikke har vært noen kapitalflukt etter at Norge sa Nei til EU-medlemskap, og at det har vært en betydelig interesse fra utlandet mht. norske verdipapirer. Det har f.eks. hittil i år vært mer omfattende kjøp av svenske bedrifter fra norsk side enn omvendt og det er ikke grunn til generelt å advare mot utlendingers investeringer i norske bedrifter og finansinstitusjoner. Det er imidlertid bekymringsfullt at norske private investorers andel i norske aksjeselskaper er halvert i løpet av få år samtidig med at utlendingenes andel har økt så sterkt. Spesielt kan det på sikt være en trussel at den utenlandske eierandel i mindre høyteknologibedrifter er så høy. Det er viktig at banker og finansinstitusjoner kan styrke sin internasjonale konkurransesituasjon og at de kan forbli norsk kontrollerte. På denne bakgrunn vektlegger Kristelig Folkeparti:

       Disse medlemmer vil understreke Folketrygdfondets aktive rolle som langsiktig investor i norske selskaper. Størrelsen på det norske aksjemarkedet (inklusiv ikke-børsnoterte) er så begrenset at det ikke vil være rom for innenlandsk plassering av Oljefondets midler i tillegg. Kristelig Folkeparti støtter derfor i hovedsak Regjeringens opplegg for Oljefondet.

Husholdningsfradrag for enslige aleneboende

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti flere ganger har fremmet konkrete forslag om skattemessig fradrag for de relative merkostnadene ved alenehushold uten at det har fått flertall. Stortinget vedtok i fjor høst en henstilling til Regjeringen om å utrede spørsmålet og komme tilbake med forslag som kan kompensere for slike eventuelle merkostnader.

Strukturen på kredittmarkedet og reprivatisering

       Disse medlemmer vil peke på at det har vært en rask tilpasning til nye internasjonale konkurranseforhold og klare tegn til konsentrasjon i form av større sentralt beliggende enheter. Det norske finansmarkedet er begrenset og det går en grense for hvor få enheter en kan ha uten å havne i monopollignende situasjoner. I avveiningen mellom en mulig økt konkurranse fra en utenlandsk kjøper av VITAL og DnB har Kristelig Folkeparti tillagt momentet med norsk eierskap, men det vil stride mot 10 %regelen om konsesjon blir gitt.

       Disse medlemmer gikk ved behandlingen av meldingen om bankkrisen inn for å selge statens eierandeler i de to store forretningsbankene ned til en tredjedel. I tråd med dette foreslås salg av statseide bankaksjer/grunnfondsbevis på 4 mrd kr. Det vises til at staten bare i Sparebanken NOR eier grunnfondsbevis til en anslått verdi på 1,6 mrd kr, og at Fokus Bank er allerede helprivatisert med en sterk og positiv etterspørsel i markedet.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig å gjøre noe for å styrke bank- og kredittinstitusjonene i distriktet/regionene til beste for næringslivet der. Dette kan bl.a. skje på to måter:

Pensjonssparing i bank

       Disse medlemmer støtter forslag om pensjonssparing i bank, men går imot kravet om tvungen konvertering av oppsparte midler til livselskap ved pensjonsutbetaling. Dette vil begrense den valgfrihet i spareform som Stortingets flertall har gått inn for.

Sykelønnsordningen

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti foreslår en omlegging av sykelønnsordningen som innebærer:

Familiepolitikk - en politikk for valgfrihet

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti har familiepolitikken som en av sine hovedsaker. Familien er den grunnleggende enhet for fellesskap og sosialt liv. Det er viktig at barna får mulighet til å vokse opp i trygge omgivelser og i en sammenheng der foreldrene har tid og ressurser til å gi dem en god oppvekst.

       Disse medlemmer vil peke på at Regjeringens budsjettforslag innebærer en forverring av mange barnefamiliers økonomi. Samtidig åpnes det heller ikke denne gang for økonomiske ordninger som kan gi foreldre større valgfrihet med hensyn til omsorgsform for barna.

       Kristelig Folkeparti vil at foreldrene skal få større valgmulighet. De må få økonomisk mulighet til selv å prioritere om de ønsker å være yrkesaktive på hel- eller deltid begge, eller om de vil at den ene skal være hjemme og selv ha omsorgen for barna hele dagen. For å oppnå reell valgmulighet, er det nødvendig både å legge forholdene til rette for bedre økonomiske betingelser for barnefamiliene, og samtidig ha et tilstrekkelig antall barnehageplasser.

       Disse medlemmer vil peke på at Kristelig Folkeparti en rekke ganger har fremmet forslag om en kontantstøtte til småbarnsforeldre fra svangerskapspermisjonens slutt og til barnet fyller tre år. Målet for Kristelig Folkeparti er at kontantstøtten på sikt skal utgjøre samme beløp som statstilskuddet til en barnehageplass for samme aldersgruppe. For å skape større likhet i de offentlige overføringene til barnefamiliene har Kristelig Folkeparti lagt til grunn at kontantstøtten bare skal utbetales for de barn som ikke har heldagsplass i barnehage.

       Disse medlemmer vil for 1996 foreslå en forsøksordning med kommunal kontantstøtte. Det vil være viktig å få prøvd ut ordninger med kommunal kontantstøtte i ulike typer kommuner. På den måten kan en få signaler om i hvilket omfang foreldre ønsker å benytte muligheten, og hvordan det påvirker behovet for barnehageplasser.

       Disse medlemmer viser til at enkelte kommuner allerede har innført en slik kommunal kontantstøtte, mens andre har signalisert ønske om å prøve det ut. Ved behandlingen av budsjettet for Barne- og familiedepartementet vil det bli foreslått 200 mill kr til en slik forsøksordning i kommunene. Dette vil kunne gi rom for å prøve ut ordningen i kommuner av ulik størrelse rundt om i landet. Størrelsen på den statlige overføring kan anslagsvis settes til 20.000 kr pr barn pr år i alderen fra svangerskapspermisjonens slutt til fylte tre år. Det bør også kunne åpnes for at kommuner som ønsker å prøve ut kontantstøtte helt opp til skolealder, må få mulighet til det.

       Disse medlemmer viser til at det ved behandlingen av kommunalkomiteens budsjett vil bli fremmet forslag om en ordning med omsorgsvikariat. Dette innebærer en videreutvikling av utdanningsvikariatet som allerede er godt innarbeidet. En slik ordning gir foreldre med barn under skolepliktig alder større mulighet til å ha mer tid til omsorg for sine barn, og arbeidsplasser stilles til disposisjon for arbeidsledige, som vil kunne få nyttig arbeidstrening.

       Disse medlemmer vil understreke at barnetrygden er hovedelementet i de statlige overføringer til barnefamiliene. Kristelig Folkeparti kan ikke være med på en reell reduksjon i barnetrygden, samtidig som en vet at barnefamilienes utgifter til mat, klær og annet stiger. Det fremmes derfor forslag om en prisjustering av alle barnetrygdsatser i 1996.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti har fremmet et Dok.nr.8-forslag om å utvide barnetrygdalderen til 18 år. Forslaget er foreløpig ikke behandlet i Stortinget. For ikke å forverre den økonomiske situasjon til disse barnefamiliene, vil det bli foreslått å prisjustere forsørgerfradraget for ungdom 16-18 år.

       Disse medlemmer vil peke på at selv om engangsstønaden ved fødsel for de som ikke har rett på lønnet permisjon, har blitt økt en del de siste årene, er denne fortsatt alt for lav. Kristelig Folkeparti vil foreslå å øke fødselspengene med 10.000 kr utover Regjeringens forslag. Fødselspengene vil da utgjøre 36.138 kr i 1996. Beløpet bør utbetales månedsvis sammen med barnetrygden for like lang tid som en svangerskapspermisjon, men med en større del av beløpet i forbindelse med fødselen.

       Disse medlemmer kan ikke være med på å redusere engangsstøtten ved utenlandsadopsjoner med 10.000 kr slik Regjeringen foreslår, og Kristelig Folkeparti vil foreslå denne økt igjen. Kostnadene ved å adoptere barn fra utlandet er vanligvis mellom 70.000 og 100.000 kr. Det er derfor helt uforståelig at Regjeringen vil redusere adopsjonsstøtten og dermed gjøre det ennå vanskeligere for de som ønsker å adoptere barn. Kristelig Folkeparti vil for øvrig støtte forslaget om å gjøre permisjonstiden ved adopsjon like lang som etter en fødsel. Dette er helt i samsvar med hva Kristelig Folkeparti har programfestet.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å redusere statstilskuddet til barnehageplasser for barn over 3 år, mens satsene for de mindre barna økes litt nominelt. Dette vil i særlig grad ramme de private barnehagene som bare kan kompensere et slikt inntektsbortfall med økt foreldrebetaling. 41 pst av de barna som går i barnehage, går i private barnehager. Siste års inntektsoppgjør har også forverret barnehagenes økonomi.

       Disse medlemmer vil ved behandlingen av fagbudsjettet foreslå å øke tilskuddssatsene noe.

       Disse medlemmer vil understreke at familievernkontorene er den eneste instans som har familien som hovedarbeidsområde. Mange ektepar søker hjelp i familievernkontorene, når de får problemer. Det er nødvendig å bygge ut kontorene slik at ventetiden for de som trenger hjelp kan reduseres. Fortsatt vil det også være behov for å etablere nye kontorer.

       Det har vært stor søknad fra organisasjoner, menigheter og andre om tilskudd til forebyggende familiearbeid. Det er derfor behov for økte midler til denne type arbeid. Kristelig Folkeparti vil samlet foreslå å øke bevilgningen til familievern med 10 mill kr.

Eldrepolitikk - et spørsmål om verdighet og rettferdighet

       Disse medlemmer vil peke på at Kristelig Folkeparti vil prioritere innsatsen for eldre. Det er et mål at alle som trenger det skal få den nødvendige hjelp, den dagen behovet er der. Fortsatt er både tilbudene om hjemmetjenester og institusjonstilbudene for dårlig utbygd i mange kommuner. Det er heller ikke akseptabelt at 15-16.000 eldre må bo på flersengsrom. Enerom til alle som ønsker det er en viktig rettighet for de eldre. Kristelig Folkeparti vil også lovfeste minstestandarder i eldreomsorgen. Det burde være en selvfølge at alle eldre i institusjoner får dekket sine grunnleggende behov for mat og hygiene, og at de får mulighet til å stå opp og legge seg ut fra individuelle ønsker.

       Kristelig Folkeparti vil øke innsatsen i eldreomsorgen med 500 mill kr utover Regjeringens forslag. Tilskuddet til omsorgstjenestene i kommunene foreslås økt med 200 mill kr. Dette vil kunne brukes til å bedre tjenestestandarden i sykehjemmene og til utbygging av flere hjemmetjenester. Tilskuddet til nye sykehjems- og omsorgshjemsplasser og til ombygging til enerom foreslås økt med 300 mill kr. Dette vil gi rom for ca 2.500 nye plasser i tillegg til de 3.000 Regjeringen har foreslått. Kristelig Folkeparti mener det må gis tilskudd til alle nye sykehjems- og omsorgshjemsplasser som bygges. Det gjelder også om det totalt sett ikke blir flere plasser, fordi flersengsrom samtidig gjøres om til enerom.

       Disse medlemmer mener eldreinstitusjoner som er opprettet for å ivareta spesielle gruppers behov med hensyn til f.eks. kosthold og leveregler må få mulighet til å bestå. Dette gjelder i dag særlig to institusjoner - en for jøder og en for adventister. Det vil bli foreslått 5 mill kr til dette.

       Disse medlemmer vil ha slutt på forskjellsbehandlingen av gifte og samboende pensjonister. Det fremmes forslag om å lovfeste at samboende pensjonister ikke skal ha rett på høyere ytelser enn gifte. Med samboende menes da par som lever i ekteskapslignende forhold.

       Disse medlemmer viser til at OECD har anslått grunnutgiftene i et to- personhushold til om lag 1,7 ganger høyere enn for en en-personhusholdning som gjennomsnitt. Grunnbeløpet i folketrygden må kunne sies å skulle dekke grunnutgiftene. Grunnbeløpet for ektepar til sammen bør derfor minst være på 1,7 G for å ivareta dette. Kristelig Folkeparti vil fremme forslag om å øke grunnbeløpet for ektepar fra 0,75 G til 0,8 G med virkning fra 1. mai 1996 ved behandlingen av sosialkomiteens budsjettinnstilling. Dette er første skritt i en opptrapping.

Helsepolitikk - økte ressurser og kortere køer

       Disse medlemmer vil understreke at da Stortinget behandlet helsemeldingen i vår, var det bred enighet om å bruke mer penger på helse. Dette er bare i liten grad fulgt opp i Regjeringens budsjettforslag. Sykehusene må settes i stand til å bygge opp kapasiteten for å kunne innfri de nye ventetidsgarantiene. Kristelig Folkeparti vil foreslå 400 mill kr utover Regjeringens forslag til sykehussektoren. Når fylkene får tildelt midler må det legges til grunn at bevilgningene videreføres i årene framover, slik at sykehusene får mulighet til å planlegge på sikt.

       Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke har prioritert psykiatrien sterkere i budsjettet. Dette samsvarer dårlig med de signaler Arbeiderpartiet ga i valgkampen. Situasjonen innen psykisk helsevern er svært alvorlig. Mange alvorlig syke mennesker får ikke nødvendig hjelp, og blir avvist for behandling. Institusjonsplassene må opprettholdes. Kristelig Folkeparti vil øke innsatsen i psykiatrien med 400 mill kr utover Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer vil gå imot Regjeringens forslag om å øke egenandelstaket i 1996. Det er heller ikke aktuelt å støtte enkelte andre endringer av egenandeler.

       Disse medlemmer vil legge til rette for at flere unge funksjonshemmede kan flytte ut av eldreinstitusjoner i 1996. Bevilgningen til dette formål foreslås økt med 30 mill kr, slik at totalt 100 mill kr settes av til dette formål. Dette vil bety at ca 150 flere unge funksjonshemmede kan få mulighet til å flytte inn i tilrettelagt bolig i 1996 utover de 350 Regjeringen har lagt opp til.

       Disse medlemmer vil peke på at en rekke av de tilbudene som gis innen helse- og sosialsektoren er drevet i regi av organisasjoner og private. Kristelig Folkeparti mener det er viktig å opprettholde slike aktiviteter og styrke innsatsen på dette området. Det foreslås derfor å øke bevilgningene til forskjellige slike tiltak. Her kan nevnes edruskapsarbeid i regi av avholdsorganisasjonene, alkoholfrie miljøtilbud i kommunene, Evangelie-sentrene, Kirkens SOS og opptreningsinstitusjoner.

       Disse medlemmer mener det er viktig å styrke innsatsen for å forebygge svangerskapsavbrudd og vil gå imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningene til AAN-kontorene. Det vil også bli foreslått en bevilgning på 10 mill kr som kommunene kan søke støtte fra til abortforebyggende arbeid, f.eks. mødrehjem, avlastningstiltak og rådgivningstjenester.

Miljøpolitikk - for neste generasjons skyld

       Disse medlemmer viser til at målsettingen for Kristelig Folkeparti i miljøpolitikken er å verne om naturarven, og redusere utslippene til jord, luft og vann til et minimum. Samtidig må avfallsmengdene begrenses og tiltak for gjenvinning og resirkulering økes. Den totale belastning på miljøet må reduseres ved å sette miljø foran forbruk.

       En bærekraftig utvikling forutsetter at den rike del av verden blir mer kritisk til sitt overforbruk. Det er nå en del klare paralleller til 80-årenes forbrukerfest, og det er grunn til å dempe stimuleringen av husholdningenes etterspørsel. Kristelig Folkeparti vil gjenta forslag om reklameavgift.

Klimatiltakspakke

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti i september 1995 la fram en klimatiltakspakke for å stabilisere CO₂-utslippene på 1989-nivå innen år 2000. Det krever en reduksjon i forhold til beregnede utslipp på ca 4 millioner tonn. Kristelig Folkepartis tiltakspakke innebærer en mulighet for reduksjon av utslippene med ca 5 millioner tonn. De viktigste virkemidlene for å nå denne målsettingen, er satsing på ENØK og alternative energikilder, økt CO₂-avgift, og tiltak innen samferdsel og petroleumssektoren.

       På budsjettet for 1996 følger Kristelig Folkeparti opp denne tiltakspakken for et bedre klima ved å øke bevilgningene til ENØK-tiltak og alternative energikilder med 400 mill kr. Disse midlene vil bli brukt til tilskudd til nye energiteknologier og investeringstilskudd for omlegging til biobrensel.

       For å redusere utslippene fra biltrafikken, er det viktig å bedre kollektivtilbudet. I tettbygde områder vil et bedret kollektivtilbud være et reelt alternativ for befolkningen. Det er samtidig viktig å bedre jernbanens konkurransesituasjon. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti å øke bevilgningene til investeringer i jernbanen i med 600 mill kr, og tilskuddet til kollektivtrafikk storbyene med 25 mill kr. Kristelig Folkeparti vil dessuten gå imot en økning av kollektivtrafikktakstene.

       Også økningen i CO₂-avgiften vil være et incitament til å redusere forbruket av fossile brensler i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale.

Andre miljøtiltak

       Disse medlemmer mener Regjeringen nok engang har lagt fram et miljøbudsjett der en rekke viktige miljøtiltak er barbert. Det er åpenbart at miljø har vært salderingspost i budsjettarbeidet. Kristelig Folkeparti vil ikke akseptere en slik utvikling. I vårt budsjettopplegg vil vi derfor øke bevilgningene til en rekke miljøformål, slik at bevilgningene igjen kommer opp på et anstendig nivå.

Kalking

       Kalking av forsurede vassdrag er et satsingsområde for Kristelig Folkeparti. Regjeringen har nok engang redusert bevilgningene, til tross for at et sterkt økende kalkingsbehov. Kristelig Folkeparti vil derfor foreslå å øke kalkingsbevilgningene til omlag 120 mill kr.

Kloakkrensing

       Tilskuddet til kloakkrensing er gjennom de siste årene blitt nedprioritert fra Regjeringens side. Mange kommuner har investert i kloakkrenseanlegg under forutsetning av statlige tilskudd. Når dette tilskuddet faller bort, svekkes tilliten til det statlige miljøarbeidet. Kristelig Folkeparti har derfor fremmet forslag om økning i bevilgningene til kloakkrensing de siste årene, og vil for 1996 foreslå en økning på omlag 90 mill kr.

Avfalls- og oppryddingstiltak

       Avfalls- og oppryddingstiltak økes med 30 mill kr. Dette er en fordobling av Regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti ønsker å styrke de kommunale tiltakene for avfall og spesialavfall og støtte oppryddingstiltak i forbindelse med gamle miljøsynder.

Frivillig miljøarbeid og nærmiljøtiltak

       Det frivillige miljøarbeid og nærmiljøtiltak er viktige satsingsområder i det holdningsskapende miljøarbeidet blant folk. Mange steder viser befolkningen stor interesse for miljøtiltak. For å utnytte den potensielle miljøgevinsten som ligger i dette engasjementet, ønsker Kristelig Folkeparti å øke bevilgningene på dette området med 25 mill kr. Dette skal bl.a. brukes til å støtte frivillige organisasjoner og lokale nærmiljøtiltak i statlig og kommunal regi.

Miljøteknologi og internasjonale miljøverntiltak

       Tilskudd til utvikling av miljøteknologi i næringslivet foreslås øket med 20 mill kr. Videre foreslås det 15 mill kr. mer til internasjonale miljøverntiltak, bl.a. i nordområdene.

Naturforvaltning

       Bevilgningene til Direktoratet for Naturforvaltning (DN) økes med 20 mill kr. Disse midlene skal blant annet benyttes til å øke tilskuddet til friluftsformål og erstatninger ved rovviltskader.

Kirke- og kulturminnevern

       Brannsikring av kirker og annet kulturminnevern økes med 35 mill kr. Dette skal brukes til å brannsikre verneverdige kirkebygg og trekirker, tiltak innen kystkultur og fartøyvern, og sikring av helleristninger (bergkunst).

Kommunene - bedret fordeling og utvidede rammer

       Disse medlemmer har merket seg at ressurstilgangen til kommuner og fylkeskommuner har i følge Nasjonalbudsjettet for 1996 økt betydelig de seineste årene. Dette har gjort det mulig å bedre tjenestetilbudet innen helse, omsorg og skole i mange kommuner. Imidlertid har inntektsveksten vært svært ujevn. Noen kommuner opplever sterk vekst i skatteinntektene, andre kommer gunstig ut av gjeldende regelverk for inntektsoverføringene fra staten. Men fremdeles finnes det mange kommuner som sliter med stor gjeld og betydelig akkumulerte underskudd uten å få del i den inntektsveksten for kommunesektoren som Nasjonalbudsjettet viser til.

       Disse medlemmer vil peke på at Nasjonalbudsjettet beskriver makro- virkningene for offentlig sektor uten at gjeldende regelverk for inntektssystemet sikrer at denne veksten blir fordelt på en rimelig måte til de enkelte kommuner. De mange reformer og positive målsettinger for tjeneste- tilbudet innen helse, omsorg og skole skaper sterke forventninger som mange kommuner ikke ser seg i stand til å innfri. Det blir derfor et klart sprik mellom Nasjonalbudsjettets beskrivelse av tilstanden i kommune-Norge og den stramme virkelighet som mange kommuner må forholde seg til.

       Kristelig Folkeparti går imot Regjeringens forslag om å redusere både det kommunale skattøret og skattøret for etterskuddsskatten til fylkeskommunene fordi en avventer en gjennomgang av inntektssystemet. Kristelig Folkeparti har alltid støttet et inntektssystem som sikrer alle deler av landet del i den totale verdiskapning og landets økte inntekter. Men en vesentlig forutsetning for å få til en god omfordeling, er et gjennomarbeidet regelverk og oppdaterte nøkkeltall slik at inntektsoverføringene oppleves rettferdig og konsekvent. Slik er ikke situasjonen i dag.

       Disse medlemmer viser til at Rattsø-utvalget er nå i ferd med en bred, faglig gjennomgang av inntektssystemet som et grunnlag for nødvendige endringer og justeringer som Regjeringen vil følge opp overfor Stortinget. Kristelig Folkeparti er derfor skeptisk til at det nå gjøres endringer i skatteopplegget som kan bidra til å forsterke de skjevheter som allerede finnes i systemet. Når Regjeringen for andre år på rad foreslår reduksjon i det kommunale skattøret, er dette i seg selv en sterk begrensning i den kommunale handlefrihet og svekker også en viktig drivkraft for kommunene til å arbeide målrettet for å sikre egne inntekter. Kristelig Folkeparti mener derfor at slike endringer bør utstå til Rattsø-utvalgets arbeid foreligger og evt. forslag er gjennomdrøftet og vurdert i Stortinget.

       Disse medlemmer vil understreke de sterke forventninger og behov for oppfølging det er på en rekke områder innen kommunal og fylkeskommunal forvaltning og Kristelig Folkeparti foreslår å gi sykehussektoren, omsorgssektoren og psykisk helsevern en betydelig økning gjennom øremerkede midler. Psykisk helsevern har gjennom mange år blitt nedbygd. Fremfor alt preges dette av de siste 10-20 års nedbygging av store institusjoner uten at det er blitt bygget opp tilstrekkelige alternative tilbud i kommunene. Det foreslås avsatt 400 mill kr til formålet.

       Videre foreslås det 200 mill kr for igangsetting av et prøveprosjekt til gjennomføring av en kontantstøtteordning i utvalgte kommuner etter den modell som partiet tidligere har gjort rede for.

       Kristelig Folkeparti foreslår også å øke skjønnsmidlene til kommunene med 400 mill kr. Dette kan bidra til å utjevne de store forskjellene kommunene imellom mht. inntektsforhold og de skjevvirkninger som endringen i skattøret kan ha skapt.

       Kristelig Folkeparti følger også opp tidligere forslag for å stimulere til å opprettholde grendeskolene.

       Disse medlemmer viser videre til at man støtter forslag om en prøveordning med omsorgsvikariat i noen utvalgte kommuner. Dette vil kunne sysselsette ledige og gi arbeidstrening. For å øke tiltaksvirksomheten i kommunene foreslår disse medlemmer også å utvide rammen for de kommunale næringsfond med 25 mill kr.

Trygt samfunn - kamp mot vold

       Disse medlemmer vil understreke at det er grunn til uro over den økende voldsbruk og kriminalitet i det norske samfunn. Økningen er merkbar over hele landet, men er mest markant i Oslo og andre av de større byene.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke politiet (spesielt patruljerende bydelspoliti). Men det er viktig å understreke at problemene ikke først og fremst løses ved å bekjempe symptomene. Mye av årsaken til voldshandlinger og annen kriminalitet skyldes påvirkning av alkohol. Dette må bekjempes ved informasjon, holdningsskapende arbeid og begrensninger i legal og illegal omsetning av alkohol. Det må settes inn ekstra innsats for å begrense smugling og hjemmebrenning.

       Disse medlemmer vil peke på at styrkingen av tolletaten har også ført til sterk økning i narkotikabeslaget. Kristelig Folkeparti legger vekt på at grensekontroll opprettholdes for å begrense den ulovlige innførselen av narkotika.

       Disse medlemmer viser til at en del av voldshandlingene og kriminaliteten åpenbart er inspirert av voldsvideo - og er i noen tilfeller rene « kopier » av videofilm. Kristelig Folkeparti vil bekjempe volds- og pornovideo bl.a. ved forhåndskontroll på videofilmer. Det er også nødvendig å begrense fjernsynets påvirkning av barn og unge, og partiet går derfor inn for at det ikke skal kunne sendes voldsinnslag før etter kl. 2100.

       Disse medlemmer vil peke på at Norge, som et land med høy levestandard, i stigende grad er et mål for den internasjonale kriminaliteten. Denne kriminalitet er i stor grad knyttet til ulovlig innvandring eller turistbesøk. Det er for Kristelig Folkeparti viktig å bekjempe dette på en realistisk måte og å unngå at hele flyktning- og innvandringspolitikken kommer i vanry.

       Disse medlemmer vil arbeide for at man får bedre statistikk og informasjon om alle forhold som gjelder legal og illegal innvandring til landet. Dette er viktig for å oppnå en saklig debatt om immigrasjonspolitikken, iverksette nødvendig tiltak og fremfor alt, lykkes med en integrasjon av flyktninger og innvandrere i vårt samfunn.

Utdanning og studentvelferd

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti vil fylle slagord som lik rett til utdanning, en skole med verdier, og kompetanseheving, med reelt innhold. Skal dette være mer enn honnørord, trenger skolen økte ressurser. Det er viktig at vedtatte utdanningsreformer nå får tilstrekkelig med ressurser til at nye læreplaner og nødvendig omstilling kan få gjennomslag. I budsjettet for 1996 vil Kristelig Folkeparti følge opp disse målsettingene.

Utdanning

       Disse medlemmer vil øke bevilgningene til grunnskolen med 65 mill kr. Dette skal gå til å øke kapasiteten for etterutdanning av lærere i forbindelse med innføring av 10-årig grunnskole, og til å opprettholde øremerkingen av tilskudd til grendeskoler.

       Innenfor videregående opplæring og voksenopplæring, vil disse medlemmer foreslå en økt bevilgning på 93 mill kr. Midlene skal benyttes til å styrke oppfølgingstjenestens arbeid med tilpasset undervisning, støtte til opplæringskontorenes arbeid for flere lærlingeplasser, tilskudd til voksenopplæring, og et skolebokstipend på 1000 kr til hver elev som startet på grunnkurs da Reform 94 startet, for å kompensere noe for de økte kostnader dette årskullet fikk som følge av reformen.

       Til høyere utdanning og forskning vil disse medlemmer øke bevilgningene med 145 mill kr Av dette vil 100 mill kr bli foreslått til studieplasser på hovedfagsnivå og teknisk utstyr til bruk i forskning ved universitet og høyskoler. De resterende midler vil gå til nye studieplasser bl.a. innen lærer- og førskolelærerutdanningen ved private høgskoler, tilskudd til regionale forskningsstiftelser (FOKUS), og byggebevilgning til Realfagsbygget ved NTNU i Trondheim. Kristelig Folkeparti vil også foreslå bevilgning til drift ved den nye kristne lærerhøgskolen i Bergen fra skolestart høsten 96.

Studiefinansiering

       Disse medlemmer erkjenner at unge i dag kvier seg for å ta lengre utdanninger i frykt for stor gjeld og liten evne til å betale tilbake. Noe av dette vises ved at antall låntakere med betalingsvansker øker. Av denne grunn har Kristelig Folkeparti gått inn for å heve stipendandelen.

       For 1996 vil Kristelig Folkeparti foreslå å øke bevilgningene til studiefinansiering med 505 mill kr. Dette innebærer at stipendandelen øker med 3 pst til 27 pst for studieåret 1996/97. Dette medfører en merkostnad for staten på 135 mill kr. Kristelig Folkeparti legger opp til en tilsvarende økning på statsbudsjettet for 1997, slik at Stortingets vedtak om en stipendandel på 30 pst i løpet av 1997 kan bli oppfylt.

       Disse medlemmer mener en senking av studielånsrenten vil lette situasjonen for mange barnefamilier. Rentenivået er i dag over markedsrente, noe som medfører at mange forsøker å få til en raskere nedbetaling eller refinansiering i det private lånemarkedet. Selv om rentenivået er konkurransedyktig når en tar rentefritaket under studietiden i betraktning, er det nå riktig å senke renta på studielån. Kristelig Folkeparti vil foreslå en generell nedsettelse av renta i Statens lånekasse for utdanning med 1 % fra 1. januar 1996. Dette medfører tapte inntekter for staten på 370 mill kr.

Kirke, kultur og frivillige organisasjoner

       Disse medlemmer mener kirken og de frivillige organisasjoner representerer viktige samarbeidspartnere for staten og kommunene. Kirken er en sentral forvalter av våre viktige kultur- og åndsverdier, mens de frivillige organisasjoner engasjerer mange på frivillig basis i godt samfunnsbyggende arbeid.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti ser på de frivillige organisasjonene som en sentral medspiller på en rekke områder innen samfunnet. Mange driver et verdifullt sosialt arbeid blant utsatte grupper f.eks. overfor innsatte i våre fengsler, mens andre driver et viktig forebyggende arbeide innen samfunns- og kulturliv. Det er viktig å stimulere dette arbeidet videre. Det vises i denne forbindelse til Korvald-utvalgets innstilling, og disse medlemmer minner om Stortingets vedtak om å be Regjeringen fremme en stortingsmelding om de frivillige organisasjonenes stilling og plass i vårt samfunn.

       Disse medlemmer mener den norske kirke representerer en viktig kulturfaktor i vårt samfunn. Kristelig Folkeparti anser oppgaven å forvalte vår kristne kulturarv som svært viktig. Derfor ønsker vi en aktiv og pulserende folkekirke som får frihet i lærespørsmål, og mulighet til å organisere sin virksomhet for å gi et tilbud til dem som trenger det.

       Kristelig Folkeparti vil bl.a. opprettholde bevilgningene på 1995 nivå for de sentrale rådsorganer, fortsette opptrappingsplanen for kirkens arbeid blant nordmenn i utlandet, opprette nye kirkelige stillinger, gi egen bevilgning over statsbudsjettet til Norges Kristne Råd, opprette et kirkehistorisk senter på Bømlo, øke arealtilskuddet til private skoler og frikirkebygg, og legge forholdene bedre til rette for musikkvirksomheten ved våre domkirker. Til disse formål vil Kristelig Folkeparti øke bevilgningene med 40 mill kr.

       Disse medlemmer mener det innen kultursektoren er behov for økte bevilgninger til en rekke aktiviteter både i frivillig og offentlig regi. Det foreslås derfor totalt 30 mill kr til ulike kulturtiltak på Kulturdepartementets områder.

Internasjonal rettferdighet - utviklingshjelp og forsvarspolitikk

       Disse medlemmer vil prioritere er arbeidet for internasjonal rettferdighet. Som et av verdens rikeste land må Norge gå foran i arbeidet for en internasjonalt rettferdig utvikling, for menneskerettighetene og for freden.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti vil øke bevilgningene til utviklingshjelp med 510 mill kr ut over Regjeringens forslag. Det innebærer at bistandsformål får 6 % mer enn foreslått av Regjeringen. Mens Regjeringen i statsbudsjettet for 1995 foreslo at bistandsrammen skulle utgjøre i alt 1,01 % av forventet BNI, har den for 1996 senket målsettingen til knapt 1,0 % av forventet BNI. Tar en utgangspunkt i hvilke formål KrF ønsker å bokføre under bistandsrammen, vil Regjeringens forslag utgjøre 0,97 % av forventet BNI - beregnet på tradisjonell måte.

       Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen bokfører under bistandsbudsjettet utgiftsdekning til stadig flere formål som Kristelig Folkeparti mener ikke burde belastes bistandsrammen. Det gjelder som tidligere oppholdsutgifter for asylsøkere i Norge. Og det gjelder dekning av visse gjeldslettetiltak under Parisklubben, forutsatt at de er knyttet til eksportkredittgarantier som NORAD ga sin anbefaling.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen nå uten noen prinsipiell begrunnelse for et linjeskifte foreslår at bistandsbudsjettet skal belastes to nye formål. Det innebærer for det første at bistandsbudsjettet heretter også skal dekke gjeldslette knyttet til eksportkredittgarantier under GIEKs særordning som NORAD ikke anbefalte. For det andre åpner Regjeringen for at bistandsbudsjettene skal tappes for å finansiere internasjonale miljøtiltak. Stortinget og Regjeringen har tidligere framholdt at Norge nasjonalt og internasjonalt skal gå inn for at bidrag til internasjonale miljøfond ikke belastes bistandsbudsjettene, men komme i tillegg (addisjonalitetsprinsippet). Nå forlater Regjeringen også denne posisjonen i statsbudsjettet for 1996.

       Kristelig Folkeparti går mot dette og vil dessuten påpeke at det ikke gis noen prinsipiell argumentasjon for disse linjeskiftene i utenrikspolitikken. Spørsmålet om å endre de retningslinjer Stortinget før har godtatt må ikke gjennomføres før saken eventuelt er drøftet mer grundig i forbindelse med den nær forestående stortingsmelding om Sør-politikken på bakgrunn av Bistandskommisjonens rapport. I et internasjonalt perspektiv er denne uthulingen av bistandsbudsjettene et minst like farlig signal som den allerede markerte tendens til å redusere de totale bevilgningsrammene for bistanden. En kombinasjon av rammereduksjoner og budsjettuthuling i internasjonal bistandspolitikk vil ramme u-landene kraftig.

       Disse medlemmer vil peke på at når de beløpene som går til de ovenfor nevnte formål ikke tas med, er det norske bistandsbudsjettet for 1996 reelt nede på 0,97 % av forventet BNI. Kristelig Folkeparti vil også ved denne budsjettbehandlingen foreslå at bevilgningene til utviklingshjelp økes i forhold til forventet BNI. KrF går derfor inn for å tilføre 510 mill kr ut over Regjeringens forslag til prioriterte bistandsformål. Det utgjør en 6 % økning ut over regjeringens forslag. Dermed vil bevilgningen - sammenlignet med Regjeringens 1996-forslag - heves fra 0,97 til 1,03 % av forventet BNI. KrF vil styrke effektiviteten og fattigdomsorienteringen i bistandssamarbeidet, og herunder bl.a. øke støtten til de frivillige organisasjoner utviklingsprosjekter.

Forsvaret

       Disse medlemmer mener det er viktig å ha et troverdig nasjonalt forsvar. Regjeringens budsjettforslag innebærer nok en gang en reell nedskjæring. Kristelig Folkeparti erkjenner at avslutningen av den kalde krigen, kommunismens sammenbrudd i Øst-Europa og oppløsningen av Sovjetunionen har forbedring i den internasjonale sikkerhetssituasjonen. Både i « Øst » og « Vest » er militærbudsjettene redusert betydelig og arbeidet for rustningskontroll og nedrustning har gjort det mulig å oppnå større sikkerhet til en lavere pris.

       Disse medlemmer vil peke på at det er tross forbedringen i den internasjonale situasjon er nødvendig med et troverdig forsvar, og Kristelig Folkeparti vil foreslå en økning av forsvarsbudsjettet med 90 mill kr ut over Regjeringens forslag. Konkret prioriteres en bevilgningsøkning som gjør det mulig å opprettholde Heimevernets øvingsaktivitet på et forsvarlig vis.

Samferdsel - satsing på kollektivtransport og trygg ferdsel

       Disse medlemmer vil understreke at jernbane er det mest miljøvennlige transportmiddel. Kristelig Folkeparti vil øke bevilgningene til jernbanesektoren med 600 mill kr. Hovedsakelig skal dette gå til investeringer i kjørevegen og materiell. Forsering av dobbeltspor på Østfold- og Vestfoldbanen, Eidangertunnelen, forbedringer på Bergensbanen og utvidelse av Oslo-tunnelen er viktige tiltak.

       Kristelig Folkeparti vil også satse sterkere på kollektivtiltak i storbyene. Et godt utbygd kollektivnett og akseptable billettpriser er nødvendig for å få flere til å bruke kollektive reisemidler. Det foreslås å øke bevilgningen med 25 mill kr.

       Disse medlemmer viser til at det i budsjettet er lagt opp til en prisøkning av kollektivtakstene. Kristelig Folkeparti vil legge til rette for at prisene ikke økes. Dette er et tiltak for å få flere til å reise kollektivt.

       Disse medlemmer vil peke på at mange veier rundt om i landet er svært trafikkfarlige. Innsatsen for å sikre rasutsatte veistrekninger foreslås økt med 70 mill kr. Denne posten kom inn på statsbudsjettet i fjor høst som en del av budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet etter forslag fra KrF. Hvis KrFs forslag blir vedtatt, vil den øremerkede bevilgningen til rassikring bli på 100 mill kr i 1996.

       Skoleveiene er mange steder trafikkfarlige. Disse medlemmer mener det er viktig å satse aktivt på trafikksikkerhetsarbeid i skolen, bl.a. med flere gang- og sykkelveger. Det foreslås derfor å øke bevilgningene til Trygg Trafikk og Aksjon skoleveg med til sammen 22 mill kr.

       Disse medlemmer har merket seg at bevilgningene til fylkesveger er sterkt redusert i Regjeringens budsjettforslag. Kristelig Folkeparti vil derfor foreslå å øke bevilgningene til fylkesveger med 50 mill kr. Samtidig reduseres riksveginvesteringene med 75 mill kr.

       Disse medlemmer viser til at det langs kysten er av stor betydning å ha gode havner for fiskeflåten. Kristelig Folkeparti vil øke bevilgningen til utbygging av fiskerihavner i kommunene med 10 mill kr.

       Disse medlemmer viser til at det er kommet klare signaler om at det også vil bli lagt ned mange postkontor i årene framover. Dette er en utvikling Kristelig Folkeparti ikke kan støtte. Det er nødvendig at Stortinget får seg forelagt en plan for postkontortjenesten, slik at hele saksområdet kan bli drøftet på bred basis. Det foreslås å bevilge 20 mill kr ekstra til postverket slik at flere postkontor kan opprettholdes.

Oljefondet og utvinningsnivået i petroleumssektoren

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti legger stor vekt på å forvalte våre olje- og gassressurser i et langsiktig perspektiv. Hensynet til framtidige generasjoner tilsier at Norge må sørge for å utnytte ressursene på en effektiv måte. Det er et mål å gjøre norsk økonomi mindre avhengig av petroleumsinntektene. Overskuddet på statsbudsjettet må nå avsettes i oljefondet og i et fond som kan sikre en jevn innsats av utviklingen av alternative energikilder (Energifondet).

       I budsjettet for 1996 vil Kristelig Folkeparti foreslå å redusere leteaktiviteten med 450 mill kr og redusere statens prosjektering og investeringer på sokkelen med 1500 mill kr.

Utvinningsnivå

       Disse medlemmer mener det i dag er ønskelig å legge opp til et lavere oljeutvinningstempo for framtida. Kristelig Folkeparti mener imidlertid at aktivitetsnivået på sokkelen best kan påvirkes gjennom konsesjonspolitikken (ved åpning av leteområder og før prosjektering av utbygginger starter) og til dels gjennom utsetting av nye utbygginger. Det er for stor risiko knyttet til produksjonsbegrensninger på ensidig norsk grunnlag. Regjeringen bør i stedet sondere hvorvidt det eksisterer et grunnlag for prisstabiliserende tiltak med andre oljeprodusenter slik det skjedde i 1986. I tillegg bør Regjeringen vurdere å vente noe med tildeling av 15. konsesjonsrunde.

       Det vil være dårlig ressursutnytting å hindre tapping av felter som allerede er i produksjon. Disse må heller utnyttes mest mulig. Derfor må begrensninger legges på framtidig virksomhet gjennom redusert letevirksomhet og utsetting av prosjektering av ny utbygging.

       Vi kan forvente fortsatt høy produksjon framover. Den teknologiske utviklingen gjør det mulig å utnytte feltene bedre og over lengre tid. Dette gir oss mulighet til å forskyve utbyggingen av nye felt.

       Kristelig Folkepartis forslag om reduserte bevilgninger til prosjektering og investering på sokkelen er en oppfølging av Petroleumsmeldingen der Kristelig Folkeparti foreslo å ikke åpne flere leteområder, utsettelse av Norne- utbyggingen, og uttrykt ønske om tidsmessig forskyvning av noen av de foreslåtte prosjekter. Det overskuddet som vi nå får på statsbudsjettet som følge av høy produksjon, må avsettes som midler på oljefondet og med opprettelse av et energifond som et supplerende tiltak.

Energifond

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti ønsker å opprette et eget fond for alternative energikilder ( « Energifondet ») finansiert med en andel av overskuddet fra petroleumsinntektene. Det skal sikre et jevnt finansielt grunnlag for forskning, introduksjon og anvendelse av nye fornybare energikilder. Fondet bør utformes etter modell av Statens Petroleumsfond og forvaltes på samme måte.

       Oljen og gassen er en ikke-fornybar energikilde. Etterhvert som denne tappes, må det satses på fornybare energikilder som også framtidige generasjoner kan nyttiggjøre seg. Det er de alternative energikildene som vil være framtidens energibærere. Energifondet skal bidra til at Norge ligger i forkant av denne utviklingen på energisektoren kunnskapsmessig og teknologisk, og når det gjelder anvendelse av fornybare energikilder.

       For 1996 ønsker Kristelig Folkeparti å avsette 100 mill kr til Energifondet. Dette utgjør ca 1 pst av overskuddet på statsbudsjettet. Fondet bygges opp i årene framover til et nivå som kan gi tilfredsstillende avkastning til innsats for forskning, utvikling og anvendelse av alternative energikilder. Dermed vil det også være mulig å utvikle langsiktige program for denne sektoren.

Skatter og avgifter

       Disse medlemmer ønsker å bruke skatte- og avgiftssystemet aktivt for å verne miljøet, bidra til å gi folk en sunn livsstil og en god helse og til å fremme en fordelingspolitikk som gir alle en rimelig andel i landets verdiskapning og velferdsutvikling.

       Ved evalueringen av skattereformen ble det gjennomført endringer som i sterkere grad sikrer en mer rettferdig beskatning for aktive eiere og familiebedrifter. Kristelig Folkeparti mener det fortsatt er skjevheter i skattesystemet som må rettes opp.

Det kommunale skattøret

       Disse medlemmer er sterkt kritisk til Regjeringens forslag om å redusere både det kommunale skattøret og skattøret for etterskuddsskatten til fylkeskommunene. Rattsø-utvalget er nå i ferd med en bred, faglig gjennomgang av inntektssystemet som et grunnlag for nødvendige endringer og justeringer som Regjeringen vil følge opp overfor Stortinget. Når Regjeringen for andre år på rad foreslår reduksjon i det kommunale skattøret, er dette i seg selv en sterk begrensning i den kommunale handlefrihet og svekker også en viktig drivkraft for kommunene til å arbeide målrettet for å sikre egne inntekter. Kristelig Folkeparti mener derfor at slike endringer bør utstå til Rattsø-utvalgets arbeid foreligger og evt. forslag er gjennomdrøftet og vurdert i Stortinget. Kristelig Folkeparti går også imot reduksjonen i etterskuddsskatten til fylkeskommunene.

Beregnet inntekt av egen bolig

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å videreføre bunnfradraget for beregning av inntekt av egen bolig uten prisjustering, dvs. hhv 50.000 kr og 440.000 kr for 1. og 2. trinn. Etter vedtak i Stortinget skal Regjeringen legge fram en melding om prinsipper for skattlegging av bolig. Kristelig Folkeparti har gitt uttrykk for at det haster med en omlegging av takseringssystemet for boliger for å få fram en mer rettferdig og ensartet taksering. I den forbindelse har partiet også stilt spørsmål om grunnlaget for en fortsatt fordelsbeskatning av boliger av vanlig standard. Inntil Stortinget har vurdert virkemidler og prinsipper for fordelsbeskatningen, bør bunnfradraget reguleres i tråd med den alminnelige prisutviklingen på boligmarkedet. Provenyet anslås foreløpig til 100 mill kr.

Tobakks- og alkoholavgifter

       Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen ikke har prisjustert tobakks- og alkoholavgiftene i sitt budsjettforslag. Som begrunnelse henvises det i budsjettforslaget til nødvendige tiltak for å motvirke økninger i grensehandelen med Sverige. Grensehandelen utgjør en betydelig utfordringer for handelsnæringen som er lokalisert nær grensen mot Sverige. I 1992 ble den anslått til omlag 2 mrd kr, noe som tilsvarte 1,1 % av detaljomsetningen. Etter dette tidspunktet har grensehandelen åpenbart steget merkbart. Når merverdiavgiften på matvarer i Sverige senkes til 12 pst fra 1. januar 1996, vil problemet forsterkes.

       Disse medlemmer vil bidra med nødvendige virkemidler for å begrense omfanget av grensehandelen mest mulig. Men etter Kristelig Folkepartis mening er det feil politikk å bruke avgiftene på alkohol og tobakk som virkemiddel i denne sammenheng. En slik reduksjon vil stimulere salget av slike varer over hele landet. Avgiftspolitikken er et viktig ledd i å bekjempe helseskader og dermed redusere de store kostnadene forbundet med behandling av sykdom og lidelser som har sammenheng med alkohol- og tobakksbruk. Kristelig Folkeparti forslår derfor at tobakks- og alkoholavgiftene blir prisjustert. Når det gjelder virkemidler for å redusere grensehandelen vises det til avsnittet om endring i merverdisystemet.

CO₂-avgiften

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår en prisjusteringen på CO₂-avgiften for bensin og mineralolje. Av miljømessige grunner foreslår Kristelig Folkeparti at CO₂-avgiften økes med 17 øre pr. liter for hhv. bensin og mineralolje.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen har varslet at den om kort tid vil legge frem en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet om bilavgiftene. Dagens bilavgiftssystem er forlengst modent for utskiftning. Det er både komplisert og inkonsekvent og bærer først og fremst preg av bilens rolle som ett av de viktigste skatteobjektene i statsbudsjettet . Koblingene til samfunnskostnadene og miljøbelastningene ved bilbruken er derimot påfallende svake.

       Disse medlemmer vil understreke at bilbruken bør følge det bærende prinsipp om at forurenseren skal betale for miljøkostnadene. Kristelig Folkeparti vil derfor foreslå at avgiftssystemet legges om slik at det blir billigere å anskaffe bil, men dyrere å bruke. CO₂-avgiften inngår som en viktig del av de bruksavhengige avgiftene. Kristelig Folkeparti vil komme tilbake med et konkret forslag til avgiftssystem når regjeringen har lagt frem sin tilleggsmelding.

Autogass-avgiften

       Disse medlemmer viser til at en enstemmig finanskomité i finansinnstillingen for 1994 gikk imot å innføre en avgift på autogass. Finanskomiteen viste til de forsøk som var i gang med å prøve ut autogass som drivstoff i kjøretøy og mente det ville være uheldig dersom det kom en slik avgift mens ulike løsninger var under utprøving. Selv om det prinsipielt kan hevdes at gass brukt i kjøretøy bør avgiftsbelegges på linje med annet drivstoff, er det viktig å ta hensyn til særlige miljøegenskaper som gassen har framfor annet drivstoff. For å få fram gode alternativer med gass som drivstoff, har det stor betydning at de pågående forsøk kan stimuleres og videreutvikles. Kristelig Folkeparti går derfor mot Regjeringens forslag til ny avgift på autogass.

Merverdiavgiften

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen i Nasjonalbudsjettet for 1996 varsler at den vil legge fram en lovproposisjon om utvidelser av merverdiavgiftsgrunnlaget i løpet av 1996. Evt. endringer vil likevel ikke bli gjort gjeldende for 1996.

       I Revidert Nasjonalbudsjett for 1995 ba Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Rød Valgallianse Regjeringen om å fremme forslag om redusert merverdiavgift på matvarer i forbindelse med Statsbudsjettet for 1996. Dette er ikke fulgt opp. En slik endring vil ha en god fordelingsvirkning, komme barnefamiliene til gode og vil dessuten på en positiv måte bidra til å demme opp for en økt grensehandel når Sverige reduserer momsen på matvarer fra 1. januar 1996. Dersom en redusert matmoms blir gjennomført i Norge kombinert med et utvidet momsgrunnlag, forutsetter Kristelig Folkeparti at i hvert fall turistnæringen og kollektivtransporten inkl. ferjene holdes utenom de tjenester som blir momspliktige. Disse medlemmer vil fremme forslag i samsvar med dette når proposisjonen behandles i Stortinget.

Redusert arbeidsgiveravgift for ungdom under 25 år

       Disse medlemmer vil i likhet med tidligere år fremme forslag om en redusert arbeidsgiveravgift for ungdom under 25 år. Reduksjonen foreslås til 3 %.

       Langvarig ledighet har vist seg å gi mange negative sosiale virkninger og påvirker også evnen og motivasjonen til å ta fatt i arbeidslivet når muligheten dukker opp. Gjennom en slik reduksjon arbeidsgiveravgiften gis det stimulans til å bedre sysselsettingssituasjonen for en gruppe som har et særlig behov for arbeidslivserfaring.

Reklameavgift

       Disse medlemmer vil under henvisning til veksten i private forbruk følger opp Kristelig Folkepartis forslaget fra Revidert Nasjonalbudsjett om en avgift på omsetning av reklame på 3 %. Proveny for 1996 anslås til 150 mill kr.

NO_x-avgift

       Disse medlemmer har i forbindelse med budsjettene for 1994 og 1995 fremmet forslag om innføring av en NO_x-avgift. I og med at det er et spørsmål som naturlig bør behandles i tilknytning til klimameldingen, gjentas ikke forslaget i finansinnstillingen, men det er partiets mål at en slik avgift kan settes i verk i løpet av 1996. Inntektene bør (slik som i Sverige) kunne tilbakeføres til næringslivet og delvis brukes til å finansiere andre tiltak knyttet til klimapakken som partiet fremmer.

13.6. VENSTRE

1. Et liberalt sentrumsparti med radikale reformforslag

       Komiteens medlem fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at det framlagte statsbudsjettet i all hovedsak er en videreføring av 1995-budsjettet. Budsjettet preges av en regjering som ser ut til å nøye seg med å administrere landet, og fraværet av politikk i det framlagte statsbudsjettet er påtrengende. Regjeringen fortsetter sin stø kurs, uten hensyn til at den så langt ikke har kunnet løse noen av de viktigste utfordringene vi står overfor. Det bør være et stort tankekors når norsk økonomi kan gå så godt, uten at det gir seg utslag i en dramatisk reduksjon i arbeidsløsheten, en mer offensiv miljøpolitikk eller et krafttak for eldre og syke.

       Venstres alternative budsjett for 1996 innebærer en videreføring av den budsjettpolitikken Venstre har stått for siden partiet kom tilbake på Stortinget i 1993. På mange måter er alternativet et uttrykk for Venstres « stø kurs ». Men Venstres forslag er en klar kursendring i forhold til det framlagte statsbudsjettet, og det legger vekt på radikale reformforslag for et bedre miljø og flere arbeidsplasser. De viktigste elementene er en begynnende omlegging fra « rød » skatt på arbeidskraft og inntekt, til « grønn » skatt på forbruk av naturressurser og forurensning av miljøet.

Et styrket Venstre etter lokalvalget

       Lokalvalget vi har bak oss har vist at Venstre er på vei til igjen å kunne spille en viktig rolle i den nasjonale politikken. Venstre opplevde i lokalvalget en gledelig framgang, og styrket sin posisjon både i kommunestyrer, i fylkesting og i antall ordførere. Et viktig resultat av valget for Venstres del, er at en rekke enmanns- eller enkvinnesgrupper er utvidet, slik at langt flere nå kan trekke lasset sammen og tegne partiet utad.

       Valget ga også et resultat hvor Venstre plasserte seg over sperregrensen for utjevningsmandater til Stortinget med god margin. Det burde være muligheter for at det vil være flere tilstede på gruppemøter i partiet etter valget i 1997. Men vi vet at lokalvalg er noe annet enn stortingsvalg. Det viktigste er at valget, og gode meningsmålinger etter valget, gir Venstre grunn til en enda sterkere innsats i de to årene vi har foran oss.

       Den viktigste grunnen til framgangen er at velgerne har begynt å kjenne igjen det liberale sentrumspartiet Venstre. Et parti som er både borgerlig og radikalt på samme tid. Venstre som det romslige, liberale og sosiale partiet som plasserer seg i sentrum av norsk politikk, med en klar forankring i kampen for enkeltmennesket og med en radikal miljøpolitikk.

I sentrum av norsk politikk

       Dette budsjettet fører videre det Venstre-velgerne kjente igjen i lokalvalget. Et Venstre som tar utgangspunkt i den enkelte borgers interesser, mot systemene og mot byråkratiet. Mot alt det som nærmest har en selvsagt forrang i sosialdemokratiet. Dette utgangspunktet er bare noe av det vi har felles med de andre sentrumspartiene. Et annet viktig fellestrekk er et oppgjør med en miljø- og ressurspolitikk som fører til rovdrift på ressursene, større forurensningsproblemer og som ikke legger hensynet til kommende generasjoner til grunn.

       Det er ut fra et slikt felles politisk grunnsyn sentrumspartiene må jobbe for å kunne utfordre sosialdemokratiet.

       Dette må blant annet innebære en ny vilje til å tenke nytt om det offentliges rolle i økonomien. Det må for eksempel være mulig å finne bedre styringsformer enn offentlig eierskap. Det er grunn til å reagere når det offentlige snart eier alle større virksomheter i landet. Utgangspunktet må være en fungerende markedsøkonomi der politikere begrenser sin rolle til å legge rammer for aktiviteten.

       Det foregår på Stortinget for tiden en kamp etter to tradisjonelt viktige konfliktlinjer i norsk politikk: Langs høyre-venstre-aksen og mellom sentrum og periferi. For Venstre er begge disse posisjoneringene like fremmede. Et sentrumsparti har sin naturlige plassering mot sentrum av disse konfliktlinjene. Ikke minst knytter dette seg til en sentrumspolitisk tradisjon for å søke innflytelse. Sentrum må faktisk utvise en nødvendig pragmatisme der man ikke lar det beste få blir det godes fiende. Selv om det er mye usikkert i norsk politikk for tiden, er det åpenbart at det ikke kan vinnes noe flertall for rendyrkede ytterposisjoner langs noen av de tradisjonelle norske konfliktlinjer. Sentrums rolle må være å balansere politikken fra sin posisjon nettopp i sentrum. Det er ingenting å hente i å plassere seg i en ytterkant av en konfliktlinje. En slik plassering har som sin konsekvens at de øvrige partier finner sammen i kompromisser der sentrum ikke får øve noen innflytelse.

       Samtidig vil Venstre fortsatt dyrke vår egenart og framføre vårt ærend i norsk politikk. Et eksempel er arbeid for at enkeltmennesket skal beskyttes mot overvåking og regulering i den gode saks hensikt. Vi skal fortsatt kjennes igjen i arbeidet for miljøet, der en omlegging fra rød til grønn skatt er en hovedsak. Vi skal også stå opp for de små aktørene i næringslivet. Og vi skal fortsatt stå for et internasjonalt engasjement der Norge er villig til å dele av sin overflod, og for at mennesker på flukt fra overgrep og forfølgelse må kunne finne en trygg havn i Norge. Vi skal være lokaldemokrater, som tror på at folk lokalt finner de beste løsningene. Sosialdemokratiets styringsiver må vike for folkestyret. Det vil også være det beste bidraget til å få opp den altfor lave valgdeltagelsen i lokalvalgene. Venstre vil med andre ord fortsatt jobbe for radikale reformer. Det er Venstres rolle.

       Men det er nødvendig at partiene i sentrum klarer å kombinere markeringer av sin selvstendige linje med vilje til samarbeid. All erfaring viser at det bare er slik et ikke-sosialistisk alternativ kan ha appell hos tilstrekkelig mange velgere til å kunne utgjøre et reelt alternativ.

       Med et levende og resultatorientert sentrum i norsk politikk vil drømmen om et topartisystem i Norge aldri bli mer enn en drøm. Og med et vitalt sentrum vil veien til makt i Norge aldri kunne gå utenom sentrum. Det er ikke slik i Norge at ett parti alene kan utfordre sosialdemokratiet. Forsøk på å framdyrke topartisystemet bidrar i praksis bare til en ting: Fortsatt sosialdemokratisk styre i overskuelig framtid.

       Sentrums utfordring er på mange måter å ha med seg både hjerte og hjerne i politikken. Og samtidig må vi stå for en politikk både for by og land. Det er dette som er sentrumspolitikk.

2. Økonomiske hovedlinjer

       Norsk økonomi er i ferd med å bli en av Europas sterkeste. Det er de stadig økende oljeinntektene, snarere enn politiske prioriteringer som bidrar til dette. Faren er at den gode økonomiske situasjonen blir en sovepute og et hinder for nødvendige endringer som må til. Disse er ikke minst nødvendige for å sørge for et mer langsiktig hushold med nasjonalformuen, en bedre prisfastsetting av ressursene, og et håndslag til underskogen av små- og mellomstore bedrifter i Norge. Det er bare disse som for framtiden kan bidra til både øket verdiskaping og flere arbeidsplasser. Årets forslag til statsbudsjett fra regjeringen er et godt bilde på hvordan god økonomi kan skjule fraværet av politikk. Budsjettet oppleves i hovedsak å være en videreføring av fjorårets budsjett, uten å innebære noen nye offensive tanker.

Større oljefond

       Venstre hilser med glede at det endelig har vist seg mulig for Regjeringen å sørge for overskudd i oljefondet. Oljefondet burde imidlertid vært større. I tråd med tidligere år er Venstres budsjettalternativ strammere enn Regjeringens. Som Regjeringen selv påpeker i Nasjonalbudsjettet er det behov for en styrking av budsjettet for 1996 med 10 - 30 milliarder, for å bringe det i balanse med oppdaterte generasjonsregnskapsberegninger. Venstre styrker budsjettbalansen, og øker innskuddet i oljefondet med i overkant av 9 milliarder kroner. For Venstre handler dette om omplassering av oljeformue til fordel for kommende generasjoner.

       Venstre mener et minstekrav til Stortingets behandling av statsbudsjettet er at man klarer seg uten å bruke mer av oljeinntektene i 1996 enn i 1995. Dette vil innebære en styrking av oljefondet på 3,3 milliarder kroner. Det er skuffende når regjeringen i store ord snakker om viktigheten av å ikke bruke mer oljepenger i norsk økonomi, for i neste omgang å legge opp til akkurat det.

       Venstre reduserer ikke utvinningstempoet på eksisterende oljefelt som allerede er i produksjon. Dette ut fra resonnementet at det vil være svært dårlig økonomi å redusere inntjeningen på felt der investeringskostnadene allerede er tatt. En overføring til oljefondet innebærer allikevel en redusert bruk av oljeressursene i norsk økonomi. Videre vil Venstre holde tilbake investeringer i nye felt inntil videre.

EØS best for Norge

       Når Venstre gikk inn for å knytte Norge til EØS-avtalen, var det ikke minst for å gi de bedriftene som produserer for eksport, like gode konkurransevilkår som andre deltakere på EUs indre marked og i resten av EØS-området. Dette markedet har vært og er viktig for Norge, og det viser seg nå at EØS-avtalen gir gode rammevilkår for å opprettholde og utvikle denne eksporten og handelen.

       EØS-avtalen sikrer Norge like konkurransevilkår også når det gjelder tjenester. Det er liten tvil om at de fleste av de nye arbeidsplassene Norge trenger for å få ned arbeidsløsheten, må komme innenfor tjenestesektoren og i små bedrifter. Da vil de like konkurransevilkårene EØS-avtalen sikrer oss, kunne være av stor betydning.

       Venstre er enig med Regjeringen i at det er viktig at Norge i hovedsak slutter seg til de nye bestemmelsene som etterhvert vil bli en del av EØS-avtalen, og at vi ikke må legge ned veto mot nye direktiver oftere en strengt nødvendig. Men vi vil likevel understreke at Venstres tilslutning til EØS-avtalen baserte seg på at avtalen skulle være et alternativ til EU-medlemskap. Det er uaktuelt for Venstre å gi Regjeringen en slags blankofullmakt til å utvide EØS-avtalens omfang og virkeområde. Venstre forutsetter blant annet at EØS-avtalen ikke vil legge hinder i veien for en offensiv miljøpolitikk med vekt på miljøavgifter, eller for en restriktiv politikk i forhold til bio- og genteknologi. I forkant av Stortingets tilslutning til EØS-avtalen gikk Regjeringen svært langt i å garantere at avtalen ikke ville være til hinder for en offensiv norsk miljøpolitikk. Venstre vil understreke Regjeringens ansvar for å følge opp disse garantiene også etter at avtalen har trådt i kraft.

3. Kursendring for miljø og arbeidsplasser

       Miljøhensyn må aldri reduseres til sektorpolitikk. Skal vi ta miljøutfordringen på alvor, må vi være villige til å la miljøhensyn gå foran andre hensyn. Miljøhensyn må få konsekvenser for politikken enten det dreier seg om samferdsel, primærnæringene, handel, distriktene eller skatter og avgifter.

       Den viktigste miljøeffekten av Venstres alternative budsjett er et skatteskifte fra « rød » til « grønn » skatt. Den røde skatten på arbeidsinntekt og arbeidskraft ble til i en tid da det var arbeid til alle og miljøproblemene var noe få eller ingen kjente til. Den grønne skatten på energibruk og miljøskadelig forbruk, er den nye formen for skattlegging i en tid da de fleste erkjenner at den tradisjonelle vekstpolitikken ikke lenger er bærekraftig.

       Forutsetningen for at det skal kunne gjennomføres et slikt skatteskifte, er at det skjer gjennom balanserte endringer. Skatten på inntekt og arbeidskraft må reduseres for å gi rom for nye avgifter på energibruk. Dette er politikk for framtida, og helt i tråd med de anbefalingene Arbeiderpartiregjeringen og embetsverket gir internasjonalt. Det er også i tråd med konklusjonene i den rapporten Norges Naturvernforbund og Alternativ Framtid la fram tidligere i høst, som slår fast at lavere avgift på arbeid og høyere miljøavgifter både vil kunne gi flere arbeidsplasser og et bedre miljø. Det er vel verdt å merke seg at forskerne på pressekonferansen hvor rapporten ble presentert, slo fast at en slik avgiftsvridning ikke vil føre til større sosiale forskjeller.

       Venstre mener det er fullt mulig å gjennomføre en balansert endring innenfor rammene av det norske skatte- og avgiftssystemet. En omprisning av innsatsfaktorene arbeid, kapital og naturressurser kan gjennomføres nasjonalt, uten å måtte vente på at alle andre land i vår region skal sette i verk samme politikk samtidig. Venstre er glad for at Stortinget har satt ned en såkalt grønn skattekommisjon, som blant annet skal gå nærmere inn på hvordan en slik skatteomlegging kan gjennomføres. Venstre understreker at dersom en ønsker høyere skatt og avgifter på bruk av naturressurser, må en for å gi rom for dette også være villig til å redusere inntektsskatten.

Fra rød skatt.....

       Venstres forslag til endringer i statsbudsjettet er i år, som i fjor, bygd opp omkring overgangen fra rød til grønn skatt. Venstre fremmer som eneste parti konkrete forslag om dette. Venstre foreslår å redusere arbeidsgiveravgiften, slik at ingen betaler mer enn 10 %. Budsjettvirkningene av forslaget er 7,6 milliarder kroner. I offentlig sektor forutsetter Venstre at gevinsten av redusert arbeidsgiveravgift blir trukket inn igjen gjennom reduserte overføringer og tilskudd.

       Venstre går også inn for å redusere personskatten for å gi rom for økte miljøavgifter uten at husholdningene kommer dårligere ut. Konkret vil Venstre øke bunnfradraget med 2.500 kroner for alle i skatteklasse 1 og med 5.000 kroner for alle i skatteklasse 2. Venstre går også inn for en omlegging av Regjeringens foreslåtte økning i minstefradraget, til fordel for en ytterligere økning i klassefradraget. Dette for at lettelsene skal komme flere til gode, og omfatte grupper også med særlig lav inntekt.

...til grønn skatt

       Energibruk må skattlegges sterkere enn i dag. Venstre går konkret inn for å fjerne alle gjeldende fritak for elektrisitetsavgift og vil øke CO₂-avgiftene med henholdsvis 80 øre/liter for bensin og 1,10 kroner/liter på mineralolje. Videre skjerpes CO₂-avgiftene innen petroleumsvirksomheten. Venstre går også inn for en omlegging av dagens passasjeravgift på flyreiser til en CO₂-avgift på all flybensin på 1 krone/liter.

       Industriens fritak for elektrisitetsavgift ble innført som en del av tiltakene for å holde aktivitetsnivået oppe i økonomiske nedgangstider. Både ressursmessig og samfunnsøkonomisk er det nå riktig å trekke disse subsidiene tilbake. Prinsippet må være lik avgift på all anvendelse av kraft, slik at elektrisiteten blir brukt der den gir størst nytte for samfunnet. Venstre øker samtidig avgiften på mineralolje. Dette vil forhindre at økt pris på elektrisitet fører til overgang til oljefyring, noe som ville være miljømessig svært uheldig.

       Venstre mener det er det lave prisnivået på elkraft og olje som i dag er den avgjørende hindringen for utnytting av det store potensialet for energiøkonomisering. Nødvendige omstillinger i den kraftkrevende industrien blir utsatt på grunn av subsidiene gjennom avgiftsfritaket. Venstre går inn for å sette av 300 millioner over statsbudsjettet til støtte for energiøkonomisering/omstilling i industrien.

Tiden er inne for en avgiftsreform

       Venstre mener tiden er inne for en avgiftsreform. Skattereformen i 1992 innebar en viktig forbedring av økonomiens virkemåte, til tross for åpenbare svakheter som for eksempel den løsningen flertallet valgte angående delingsmodellen. Nå trengs det en avgiftsreform. Venstre ønsker en omlegging av det norske avgiftssystemet slik at en i hovedsak blir sittende med følgende avgiftsgrupper:

4. Småbedriftene gir arbeidsplasser

       Venstres opplegg innebærer et håndslag til småbedriftene. Erfaringer fra de siste årene viser at det er her arbeidsplassene skapes. I løpet av 1980-tallet forsvant mer enn 100.000 industriarbeidsplasser i Norge. I samme periode bidro småbedriftene med skaping av 60.000 nye arbeidsplasser. Dette viser med all mulig tydelighet hvor satsingen på arbeidsplasser i framtiden må komme. Venstre vil vise tillit til de små bedriftene. Gjennom lettelser i kostnadene ved bruk av arbeidskraft og en fjerning av delingsmodellen for aktive eiere, vil Venstre bidra til å øke mulighetene for å skape enda flere arbeidsplasser hos de små bedriftene.

       Venstres mål er å øke bedriftenes mulighet for egen kapitaloppbygging. Det vil kunne redusere behovet for å streve med å finne gode ordninger på egenkapitaloppbygging, basert på de midler som altfor ofte er inndratt fra de samme virksomheter gjennom beskatning.

Tiltak:

5. Offensiv miljøsatsing

       Regjeringens miljøprofil i budsjettet forsterker inntrykket av at de administrerer utviklingen, framfor å styre den. Venstre vil understreke at det ikke er tid for den miljøpausen Regjeringen ser ut til å ville innvilge seg. I stedet må vi vise vilje til å legge om kursen i en mer miljøvennlig retning nå.

       Norge er i ferd med å miste posisjonen som et av verdens foregangsland og pådriver i miljøspørsmål. Det må ikke bli slik at mangelen på internasjonalt forpliktende avtaler, fører til at Norge ikke gjør alt det som er mulig å gjøre nasjonalt.

       Venstres hovedsatsing på miljøsektoren ligger i vårt fremlagte forslag om skatteskifte fra rød til grønn skatt. Slik får en priset ressursene mer miljømessig riktig. Venstre mener markedet på den måten kan bli en viktig alliert for miljøet. Dette forutsetter at en vrir om skatte- og avgiftssystemet slik at miljøvennlig atferd og forbruk blir mer lønnsomt.

       Venstre har som mål at kommende generasjoner skal få anledning til å oppleve det samme artsmangfold som vi har i dag. Det betyr at mer ressurser må inn i forvaltningen av artsmangfoldet. Venstres mål er å verne 700 km² barskog/urskog i løpet av denne stortingsperioden, og partiet foreslår i denne omgang å øke budsjettposten for barskogvern med 70 millioner kroner.

       Venstre går inn for å øke bevilgningen til kalking av våre sure vassdrag med 70 millioner kroner. I løpet av fireårsperioden har Venstre som mål å fortsette opptrappingen av kalkingsbevilgningen, for å hindre fiskedød og etterhvert få fisken tilbake til elver og vann, særlig på Sør- og Vestlandet. Det må i tillegg være et mål for Regjeringen å intensivere den internasjonale innsatsen for å komme fram til forpliktende avtaler om reduksjon i svoveldioksidutslippene. Den internasjonale innsatsen må også innebære at Norge bidrar til opprydningen i nordområdene.

       Utviklingen av miljøteknologi er en av de viktigste nøklene for å sikre en bærekraftig utvikling. Norske bedrifter har alt å tjene på å ligge i forkant av utviklingen på dette området. Slik sett burde miljøteknologi vært et av satsningsområdene for Regjeringen. Venstre ønsker å fase ut Haldenreaktoren, og overføre midler til forskning på alternativ energi og ENØK-teknologi.

Mer miljøvennlig samferdsel

       Biltrafikken i tettbygde strøk er blitt ett av våre store miljøproblemer. I de større byene er det målt forurensningstetthet som er så høy at den er direkte helsefarlig. Det er grunn til å tro at dette kan være en av årsakene til den store økningen i tilfeller av astma og allergi særlig blant småbarn i byene. Venstre ønsker å innføre varslingsanlegg som varsler når forurensningstettheten i byluft blir faretruende høy. For å fortsette dagens miljøovervåkning på samme nivå samtidig som det innføres et varslingssystem, vil Venstre fremme forslag om å sette av 10 millioner kroner.

       Norsk transport og samferdsel har i de siste tiårene fått utvikle seg relativt uavhengig av de nye kravene hensynet til miljøet bør føre til. Forurensningen fra samferdsel står for de største bidragene til norske klimaforstyrrende utslipp. Venstre går derfor inn for forpliktende vedtak om hvilke utslippskrav Norge skal stille til transportmidler som blir importert. Venstre ønsker en samlet transport- og utbyggingsstrategi, hvor behovet for transport reduseres.

       Venstre ønsker også å omprioritere fra vei til jernbane. I sitt budsjettforslag går Venstre inn for å kutte blant annet på veiinvesteringer, veiadministrasjon og i maskinforvaltningen i veivesenet. På den andre siden vil Venstre øke jernbanesatsingen med 300 millioner kroner, og øke bevilgningen til kollektivtrafikktiltak i de store byene med 30 millioner kroner.

       Venstre etterlyser nytenkning i samferdselspolitikken som tar hensyn både til miljøet og til de muligheter ny teknologi gir. Venstre vil blant annet foreslå å fjerne den nye avgiften Regjeringen vil legge på gass som drivstoff. I tettbygde strøk er det åpenbart behov for økt satsning på jernbane. Venstre vil gå inn for en utvikling av et hurtigtognett mellom våre største byer og kontinentet. Det trengs imidlertid mer oppdaterte vurderinger av om videre utbygning av jernbanenettet totalt sett er mer miljøvennlig enn for eksempel sterkere satsning på moderne ekspressbusser.

6. Mer lokaldemokrati

       Venstre er skuffet over Regjeringens kommuneopplegg. En reduksjon i det kommunale og fylkeskommunale skattøre, sammen med manglende vilje til å la bevilgninger følge de reformene som lokalsamfunnene er pålagt å gjennomføre, fører til forverret kommuneøkonomi. Dette signaliserer en ny kurs i kommunepolitikken. Skattøret har ligget fast i hele perioden 1980-93. Venstre har ved begge foregående budsjettbehandlinger gått mot å redusere det kommunale skattøre, og vil gjøre det også i år.

       Kommunene må også ha et inntektsansvar for at det lokale folkestyre skal ha et reelt innhold. Regjeringens opplegg fører til at kommunen får en stadig større del av sine inntekter gjennom rammeoverføringer og øremerkede tilskudd. Dette binder kommunene sterkere til staten. I forhold til lokaldemokratiet er dette betenkelig. Venstre frykter at Arbeiderpartiet har satt i gang en utvikling for å gjøre kommunene og fylkeskommunene til tjenesteprodusenter for staten, hvor lokalpolitikerne blir redusert til administratorer i statlige filialer. Dette er i strid med grunnleggende verdier ved det lokale selvstyret. Det må i større grad enn i dag være mulig å velge ulike løsninger ut fra lokale ønsker og behov.

       Venstres hovedsatsing innen viktige sektorer som helse, eldreomsorg og utdanning ligger inne som det viktigste elementet i den økte satsningen på kommunesektoren. Venstres forslag innebærer at denne satsningen ikke kommer i form av øremerkede bevilgninger, men i form av opprettholdelse av skattøret. Venstre har tro på at man ved å gi lokalpolitikerne ansvar oppnår man en høyere bevissthet omkring de sentrale velferdsoppgavene. Slik det er i dag oppfordres nærmest lokalpolitikere til å prioritere ned viktige oppgaver, som likevel blir ivaretatt gjennom eksisterende og stadig nye øremerkede bevilgninger fra Stortinget. De som tjener mest på en slik ordning blir fort dem som selv ikke prioriterer godt nok, og de kommunene som kommer best ut er de som har best oversikt over øremerkede tiltak og som driver lobbying overfor bevilgende myndigheter. Denne trenden må snus.

7. Velferd og helse

       Venstres økonomiske politikk innebærer en omlegging av skatte- og avgiftspolitikken, samtidig som de offentlige inntektene og utgiftene opprettholdes. Dette er viktig for å kunne føre videre og utvikle den norske velferdsstaten. Å sikre alle tilgang til velferdsgodene og hindre at noen faller utenfor, er etter Venstres mening en av de viktigste offentlige oppgavene. Et velferdssamfunn er aldri bedre enn slik det oppleves for dem som kommer dårligst ut.

       Men det offentlige vil ikke kunne løse disse oppgavene uten at det enkelte menneske tar ansvar for seg og sine nærmeste. En velferdsstat vil aldri kunne erstatte det personlige ansvaret, og familiens og venners rolle som det viktigste sikkerhetsnettet for de fleste av oss.

       Det farligste som er i ferd med å skje i vårt gjennomsosialdemokratiserte samfunn, er når borgerne forledes til å tro at de har levert fra seg samfunnsansvaret sitt når de har levert fra seg sjølmeldinga si. Den innsatsen som familie, venner og de frivillige organisasjonene gjør, er og vil alltid være en bærebjelke i en trygg hverdag.

Hjemmets lune rede

       Venstre mener boligen først og fremst er et hjem og ikke et skatteobjekt. Å slå ring om boligen er en viktig del av familiepolitikken. Det offentlige kan bidra til å skaffe trygghet for hjemmet gjennom stabile rammevilkår for boligen. En av de viktige kvalitetene ved det norske samfunnet er at en stor andel av befolkningen bor i en bolig de eier selv. Det er grunn til å frykte at Regjeringen nå setter i gang en utvikling for å gjøre boligen til et tyngre skatteobjekt. Venstre mener det er urimelig at det skal være en egen inntektsskatt på « fordelen » av å bo i egen bolig, og går derfor inn for å fjerne denne ordningen i løpet av en toårsperiode. Venstre ser fram til at Stortinget endelig får anledning til å behandle det nye takseringssystemet for boliger, og vil understreke viktigheten av at dette ikke må danne grunnlaget for at boligen skal bli et nytt tungt skatteobjekt.

Småbarnsfamilien

       Et samfunn kjennes på hvilke vilkår det gir sine svakeste, enten det er eldste, de syke eller de yngste. Det må være en prioritert oppgave å gi barna trygge og stabile oppvekstvilkår. Venstre ønsker et samfunn med god barnehagedekning og mener barnehagene er et viktig tilbud både til barn og foreldre. Men ulike institusjoner kan aldri erstatte foreldres ansvar og hjemmets viktige rolle. Derfor gikk Venstre mot ordningen som åpnet for nattåpne barnehager.

       Venstre ønsker å gi større foreldrevalgfrihet mens barna er små, og går inn for at det i 1996 innføres en forsøksordning med omsorgspermisjon for ansatte som har barn under skolepliktig alder. Omsorgspermisjonen iverksettes som en utvidelse av ordningen « Vikarplass for arbeidsledige ». Et slikt omsorgsvikariat vil for det første gi utearbeidende foreldre med barn under skolepliktig alder en mulighet til å velge mer tid til omsorg for egne barn i en kortere periode. For det andre vil ordningen være et godt arbeidsmarkedstiltak, ved at arbeidsledige får muligheten til å få nyttig arbeidstrening ved å vikariere i den ledige stillingen.

       Venstre vil understreke at denne ordningen vil avvike vesentlig fra den danske lov om « Børnepasningsorlov », både når det gjelder vilkår og med hensyn til kostnader. Omsorgspermisjonen vil bli avgrenset til bare å gjelder foreldre med barn under skolepliktig alder, og det vil dessuten bli satt som krav at en arbeidsledig skal settes inn som vikar. Venstre vil sette av 100 millioner kroner til en slik forsøksordning. Under behandlingen av Kommunaldepartementets budsjett, vil det bli lagt fram en nærmere redegjørelse for og et konkret forslag til hvordan ordningen kan gjennomføres.

       Regjeringens opplegg til barnetrygd og skatt vil i praksis forverre barnefamiliens økonomi. Venstre vil opprettholde nivået på barnetrygden, og mener dette er mer målrettet i forhold til småbarnsfamiliene enn for eksempel fritak fra moms på mat. Det settes av 300 millioner kroner i budsjettopplegget for å inflasjonsjustere barnetrygden.

       Venstre mener barns rett til å ha foreldre er vel så viktig som foreldres rett til å få barn. Det er etter vår mening galt at det i dag kan koste opp mot 100.000 kroner å adoptere et barn, mens det er gratis å få kunstig befruktning. Det er et mål for Venstre at det ikke skal være en større økonomisk belastning å ta omsorgen for et barn som allerede er født, enn å få hjelp til å føde egne barn. Venstre vil derfor gå mot Regjerings kutt i adopsjonsstøtten.

Omfordeling fra de korttidssyke til de langtidssyke

       Venstre mener omfordeling er hovedutfordringen for å sikre velferdssamfunnet i framtida. Utviklingen går i retning av at et lite mindretall faller utenfor velferdsordningene, mens flertallet klarer seg bra. Dette undergraver velferdssamfunnet. Reell omfordeling må skje ved at de som stort sett er friske og klarer seg økonomisk, gir avkall på noen av sine fordeler for å skape rom for målrettede tiltak for de som ikke får del i velferdsordningene.

       Konkret går Venstre inn for å omfordele fra de som er syke bare kort tid, til de langtidssyke som havner på attføring eller uføretrygd. Norge bevilget seg i 70-årene en svært generøs sykelønnsordning, som gir alle full lønnskompensasjon fra første fraværsdag. De som etter ett års sykemelding overføres til attføring, og seinere til uføretrygd, opplever et dramatisk inntektsbortfall. For de fleste koster det lite å gi avkall på fordelene med full lønnsdekning, men for de langtidssyke vil en omfordeling innebære en vesentlig lettere økonomisk situasjon.

       Venstre går inn for innsparinger i sykelønnsordningen gjennom en karensdag, 75 % lønnsdekning de kommende to dagene og deretter 90 % utbetaling resten av perioden. Ordningen skal ikke gjelde for fravær i forbindelse med barns sykdom eller ved kroniske lidelser. Samtidig går Venstre inn for å øke særtilleggene for de som er på attføring og uføretrygd. Tilleggsvirkningen av denne omfordelingen er en lettelse for arbeidsgiverne på nærmere 1 milliard kroner. For at staten skal få en rimelig andel av innsparingene, går Venstre inn for at arbeidsgiverne skal dekke 20 % av sykelønnen ved sykemelding etter to uker.

Hver tiende krone til helse er målet

       Venstre mener det trengs et nasjonalt løft for å bedre forholdene i Helse-Norge. Det er ikke lenger nok å foreslå nye omprioriteringer eller effektiviseringstiltak. Det trengs flere ressurser og en klarere ansvarsdeling. I dag blir pasientene i altfor stor grad kasteball mellom kommune, fylke og stat. Venstre har som mål å øke andelen av BNP som brukes på helse fra 8 % til 10 % i løpet av en femårsperiode. Venstres satsing på sykehussektoren utgjør om lag 500 millioner utover Regjeringens forslag til statsbudsjett. I tillegg har Venstre en betydelig satsing bl.a. på eldreomsorg og psykiatri.

       Venstre ønsker en forsøksordning der fylkeskommunene i helseregion Vest, Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane, går sammen og driver hele helsetjenesten i regionen i en felles driftsorganisasjon. Ordningen skal inkludere drift og eierskap av regionsykehuset, alle øvrige sykehus og viktige deler av primærhelsetjenesten. Fordelene ved en slik ordning er mer effektiv drift, bedre samordning og arbeidsdeling mellom sykehusene, og et fullverdig tilbud til pasientene innen en og samme region. Samtidig vil folkevalgt styring med helsetilbudet opprettholdes ved at fylkeskommunene fortsatt er ansvarlig eier.

       Innefor en slik modell kan alle eksisterende lokalsykehus opprettholdes, og ved en bedre arbeidsdeling få et vesentlig større pasientgrunnlag enn i dag. Venstre mener dette vil være en bedre løsning enn statlig overtakelse av regionsykehusene, fordi den samler eierskapet og ansvaret på ett nivå.

       Venstre mener dagens ordning med rammefinansiering av sykehusene er modent for reformer. Hovedproblemet er at det ikke lønner seg for sykehusene å arbeide riktig vei. Underskudd blir « belønnet » med økte overføringer, effektiv drift « straffet » med innstramning. Venstre vil fortsatt gi sykehusene et økonomisk fundament gjennom rammefinansiering, men utover dette stimulere sykehusene til økt behandlingsaktivitet gjennom økt bruk av stykkpriselement. Venstre ønsker derfor en omfattende prøving av nye finansieringsformer.

       Sjelden føler et menneske seg så hjelpeløst og svakt som når det ligger i en sykehusseng. Det er behov for utvidede bestemmelser om pasientens rett til medvirkning og medbestemmelse i behandlingen. Venstre går inn for en pasientrettighetslov som utvetydig slår fast pasientens borgerrettigheter, slik som rett til informasjon og bedre klagemuligheter. Pasienter bør i sin alminnelighet gi sitt samtykke før medisinsk behandling iverksettes. En slik pasientrettighetslov vil sammen med flere ressurser og klarere ansvarsdeling, gi et helsetilbud som ivaretar menneskets verdighet også i sykesengen.

En verdig alderdom

       Menneskene skal ha rett til å beholde sin verdighet gjennom hele livsløpet og i alle livssituasjoner. Når det blir avslørt at gamle enkelte steder ikke får stå opp hver dag, gå på toalettet når de vil eller får tid nok til å spise seg mette, viser det forhold som er så uverdige at ord knapt strekker til. Det er liten tvil om at et velutviklet velferdssamfunn som det norske har så mye å lære av hvordan andre kulturer, blant annet representert ved noen av våre nye landsmenn, behandler sine gamle.

       Det er et selvsagt mål for Venstre at gamle mennesker skal ha samme grad av valgfrihet som andre. Dette gjelder blant annet hvorvidt de vil ha hjemmebaserte tjenester eller plass på eldre- eller sykehjem. De som bor på institusjon skal ha en selvfølgelig rett til å velge enerom eller å dele rom med for eksempel ektefelle.

       Venstre mener at velferd og helse for våre gamle er noe av det viktigste det offentlige kan investere i. Det er liten fornuft i å binde offentlig kapital i marmorbygg og messingpynt, samtidig som murpussen detter av veggene på mange aldershjem. Venstre vil derfor selge flere av de bankaksjene staten sitter med, blant annet for å kunne investere i enerom for gamle. Venstres satsning på bedrede forhold i eldreomsorgen utgjør 500 millioner.

Satsning på psykiatrien

       Det er på tide å ta de psykiatriske lidelsene like alvorlig som de somatiske. Det psykiatriske helsetilbudet i Norge har altfor lenge vært nedprioritert, og vi ser stadig alvorlige konsekvenser hvor mennesker i nød ikke får hjelp. Venstre vil sammen med flertallet på Stortinget bidra til en kraftig økning i tilskuddene til det psykiatriske helsetilbudet i forhold til Regjeringens budsjettforslag. Venstres forslag innebærer en økning til dette formålet på 250 millioner kroner. Venstre mener det er spesielt viktig å prioritere akuttmottak for psykiatriske pasienter på sykehusene, samt å styrke kompetansen i kommunene.

8. Skole og utdanning

       En god skole er et viktig satsningsområde for Venstre. Forutsetningen for en god skole er at forholdene blir lagt best mulig til rette for dem som går og arbeider der. I disse reformtider er dette særlig viktig. Skolen har fått stadig nye oppgaver og økte belastninger blir pålagt lærerne. Lærerne må gis de beste muligheter til å møte de nye utfordringene. Her er tilbud om etterutdanning viktig. Venstre øker midlene til etterutdanning av lærere både i videregående skole og i grunnskolen.

       Venstre støtter intensjonene bak Reform 94, som gir alle personer mellom 16 og 19 år en juridisk rett til skole eller lærlingeplass. Venstre var imidlertid blant de partier som ville utsette gjennomføringen av Reform 94 til 1995 for å sikre en bedre planlegging og økonomiske midler til reformen. Innføringen av Reform 94 må ikke føre til redusert mangfold i skoletilbudet. Venstre vil sikre tilbud om alternative utdanningsveier for dem som ønsker det.

       Integrering av spesialskoleelever har vært en prioritert oppgave de siste årene. Venstre mener integrering i hovedsak er positivt, men noen barn har det bedre på spesialskole. Slike tilbud må derfor opprettholdes.

       Lokalsamfunnet er et viktig sosialt nettverk for barn og ungdom. Grendeskolene er et viktig element i dette nettverket og Venstre vil bidra til å rette opp de skjevhetene som har oppstått i overføringene til kommunene på dette området.

       Mennesker med kunnskaper er vår viktigste ressurs. Vi er derfor tjent med at flest mulig av dagens ungdom tar høyere utdanning. Investeringer nå vil gi god avkastning senere. Venstre vil gjøre hverdagen lettere for dem som velger å studere ved å heve stipendandelen fra 24 % til 27 %. Venstre vil også lette situasjonen for unge i etableringsfasen gjennom å sette ned renten på studielån med 1 prosentpoeng.

9. Internasjonalt fellesskap og solidaritet

       Venstre mener at Norge har råd til å dele mer av sin velstand med de fattige landene både i Øst-Europa og i andre deler av verden. Hovedutfordringen i den internasjonale politikken er å bidra til å jevne ut kløften mellom rike og fattige land.

       Venstre er av den oppfatning at en fri verdenshandel vil kunne være et viktig bidrag til velstandsutviklingen også i de fattige landene. Ifølge FN koster handelshindringer u- landene mer enn 50 milliarder dollar hvert år. Det tilsvarer den samlede u-hjelpen. Norge har gjennom EØS-avtalen gitt tollettelser på import fra EU-landene. For å hindre at dette i enda større grad favoriserer import fra rike land på bekostning fra fattige land, har Venstre stått for en linje der import fra u-landene til Norge må få minst like gode vilkår som import fra EU. Dette er et syn Venstre står fast på og vil arbeide videre for.

       Den nye GATT/WTO-avtalen vil kunne bidra til en verdenshandel som i mindre grad diskriminerer u-landene, og spesielt de såkalte MUL-landene. Etter Venstres mening kan det ikke være noen tvil om at både kompensasjonsfond for råvarepriser, gjeldsletteordninger og mer rettferdige handelsvilkår for u-landene, vil være nødvendige bidrag for å få til reell og global frihandel. For Venstre er det naturlig å arbeide for at Norge skal være en pådriver i disse prosessene.

Økt U-hjelp

       Regjeringen har lagt seg på et vedvarende lavt nivå for bistandsbudsjettet. Venstre går inn for å øke bevilgningene med 400 millioner kroner, og vil ha en sterkere fattigdomsorientering av bistanden.

       En stadig større del av verdens befolkning lever i dag i land der markedsøkonomien har fått fotfeste. Dermed er det også en rekke land som har opplevet en sterk økning i velstanden. Men dette gir ikke automatisk en bedre fordeling av disse inntektene. Framveksten av et demokrati hvor alle innbyggerne har en reell mulighet til å delta i beslutningen om hvordan velferdsgodene skal fordeles, er en forutsetning for at en bedre økonomi skal komme alle innbyggerne til gode. Venstre mener derfor det er viktig å prioritere demokratibyggende tiltak i bistanden, også gjennom samarbeid på organisasjonsnivå.

       Venstre kan ikke godta at en teknisk beregnet andel av kostnadene ved tiltak for flyktninger regnes som en del av bistandsbudsjettet.

Satsing på miljø og demokrati i Øst-Europa

       Venstre går inn for en sterkere satsning på miljøtiltak og demokratibyggende tiltak i samarbeid med våre naboland i Øst-Europa. En slik satsning vil være svært viktig for å bidra til en miljøopprydning spesielt i nordområdene, og for å bidra til å stabilisere de nye demokratiene i øst. Venstre går inn for å sette av 50 mill. kroner til demokratibyggende tiltak i samarbeid med de baltiske landene. I forbindelse med behandlingen av Utenriksdepartementets budsjett vil Venstre foreslå en økning i dette.

       Atomtrusselen i nord er en av de største miljøtruslene vi står overfor. En opprydning i nordområdene krever store summer. Her må Norge yte sin del, samtidig som Regjeringen internasjonalt arbeider for økte ressurser til dette arbeidet. Det er behov for midler til blant annet sikring av atomkraftverk, lagring av radioaktivt avfall, ENØK-teknologi og bistand til å bygge ut alternativer til atomkraft. Konkret vil Venstre gå inn for å sette av 50 millioner kroner til tiltak over Utenriksdepartementets budsjett.

Forsvaret styrkes

       Forsvaret blir nedprioritert av Arbeiderpartiet og Regjeringen. Venstre har som prinsipiell målsetting å følge Forsvarskommisjonens flertallsinnstilling om nullvekst i forsvaret over en tiårsperioden. Etterslepet er nå blitt så stort at det ikke er mulig å hente dette inn igjen over ett enkelt års budsjett. For 1996 foreslår Venstre å øke bevilgningene til forsvaret med til sammen 300 millioner kroner.

       Dette er midler som i sterkere grad vil sette forsvaret i stand til å fylle de forpliktelser de er pålagt gjennom tidligere vedtak om forsvarsstruktur. Venstre ønsker å prioritere materiellinvesteringer, økt øvelsesaktivitet, trening til FN-tjeneste, Kystvakten og Heimevernet innenfor denne rammen.

10. Forslag når det gjelder de enkelte departementene

Generell reduksjon

       Venstre går inn for en generell reduksjon av bevilgninger til departementenes administrasjon og drift med 400 mill. kroner.

Barne- og familiedepartementet

       Venstre går inn for økninger i barnetrygden innenfor en ramme av 300 mill.

Utenriksdepartementet

       Venstre går inn for å øke bistandsbudsjettet med 400 mill. kroner. Videre foreslås bevilget 50 mill. til miljøtiltak i nordområdene/Nordvest-Russland og 50 mill. til demokratitiltak i Øst-Europa.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

       Venstre går inn for å styrke utdanningsfinansieringen i forhold til Regjeringens forslag. Konkret omfatter styrkingen:

       Totalt innebærer Venstres forslag en utgiftsøkning på 502 mill. i forhold til Regjeringens forslag. Venstre går også inn for en omlegging av systemet for fastsetting av rentesatser i Lånekassen med adgang for låntagere til å velge mellom flytende rente eller rentebinding.

       Innenfor rammen av Venstres satsing på kommunesektoren er det kalkulert med en andel til undervisningssektoren på om lag 350 mill. kr. Dette omfatter økt innsats for oppfølging av 6-åringsreformen, herunder behov for investeringer, satsing på lærlingeplasser i det offentlige som en følge av reform 94, samt øket etterutdanning av lærerne. Som en følge av at stortingsflertallet etter alt å dømme mot Venstres ønske setter ned vil Venstre framsette konkrete forslag for disponeringen av disse midlene under behandlingen av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

Justisdepartementet

       Venstre går inn for å øke bevilgningene til politi- og lensmannsetaten med 50 mill. kroner ut over Regjeringens forslag til budsjett.

Kommunal- og arbeidsdepartementet

       Venstres kommuneopplegg har som viktigste element at det kommunale og fylkeskommunale skattøre opprettholdes på 1995-nivå. Dette innebærer en styrking av kommunenes økonomi med i alt 2.100 mill. ut over Regjeringens forslag til budsjett. Til grunn for dette ligger en vurdering av kommunenes behov for økte midler til sykehussektoren, psykiatrien, eldreomsorgen, oppfølging av reformer i skoleverket, samt etterutdanningsbehov. I tillegg legges det til grunn en generell styrking av kommunesektorens økonomi med 500 mill. ut over Regjeringens forslag til budsjett. Alle disse elementene vil bli ivaretatt gjennom særforslag i forbindelse med behandlingen av de forskjellige budsjettkapitler etter at stortingsflertallet har sluttet seg til Regjeringens forskjellige forslag til innstramminger i skattøret. For kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett vil dette innebære en økning i de frie tilskuddene til kommunene på 500 mill.

       Venstre vil redusere omfanget av arbeidsmarkedstiltakene med 1.000 mill. i forhold til Regjeringens forslag. En del av disse midlene omprioriteres til igangsetting av forsøk med omsorgsvikariatordninger, omtalt i eget forslag under kap. 5 i innstillingen.

       Venstre vil øke tilskuddet til kommunale næringsfond med 100 mill.

Sosial- og helsedepartementet

       Venstre går inn for en omfordeling fra korttidssyke til uføre og øker særtillegget i uføretrygden og attføringspengene med 400 mill. samtidig som det gjøres innsparinger i sykelønnsordningen. Det vises ellers til forslag under Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett for Venstres satsing på helse- og omsorgssektoren.

Nærings- og energidepartementet

       Venstre vil øke bevilgningene til energiøkonomisering og forskning og utvikling av alternative energikilder med 300 mill. kroner. Disse midlene skal særlig rettes inn mot kraftkrevende industri.

       Venstre vil fjerne avsetningen til investeringer i ikke vedtatte oljeutbygginger på 3.200 mill. Dette er i tråd med Venstres ønske om et lavere utvinningstempo gjennom å holde tilbake på utbyggingen av nye felt.

       Venstre vil redusere tilskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S, A/S Sydvaranger og Institutt for Energiteknikk med til sammen 130 mill.

       Venstre vil øke tilskuddet til industrielle forsknings- og utviklingskontrakter med 100 mill.

       Venstre vil opprettholde bevilgningen til Statens Veiledningskontor for Oppfinnere på 1995-nivå.

Samferdselsdepartementet

       Venstre går inn for å redusere riksveiinvesteringene med 250 mill. og åpne for større bruk av private entreprenører. Tilskuddet til veivesenets maskinforvaltning reduseres med 350 mill.

       Jernbaneinvesteringene økes med 300 mill. Tilskudd til kollektivtrafikk i storbyene økes med 30 mill.

Miljøverndepartementet

       Venstre går inn for følgende økning i forhold til Regjeringens forslag:

Kalking av vassdrag 70

Barskogsvern 70

Miljøteknologi/forskning 25

Miljøheimevernet 5

Miljøvervåking 10

       Det vises ellers til økning i satsingen på konkrete miljøtiltak under andre budsjettkapitler.

Administrasjonsdepartementet

       Venstre går inn for å fjerne den særskilte boliglånsordningen for statsansatte, og vil flytte gjenværende lån over til Husbanken. Venstre vil fjerne tilskuddet til tjenestemannsorganisasjonenes opplysningsfond. Venstre vil redusere den statlige byggeaktiviteten. Totalt utgjør kuttene 358 mill.

Forsvarsdepartementet

       Venstre går inn for en økning av bevilgningene til forsvaret med 300 mill.

11. Venstres forslag til endringer i budsjettet

       Endringer av budsjettets inntektsside/skatte- og avgiftsopplegg:

mill. kroner

Sum lettelser « røde » skatter 10.800

Sum skjerpelser « grønne » skatter/avgifter 10.800

Endringer av budsjettets utgiftsside: mill. kroner

Sum: 10.669

Sum: 5.823

C-D: Økt budsjettoverskudd: 4.846

13.7. RØD VALGALLIANSE

1. Innledning

       Vanligvis resulterer Stortingets behandling av Regjeringens statsbudsjettforslag bare i svært små endringer. RV har i begynnelsen av arbeidet med 1996-budsjettet lagt hovedvekten på å påvise hva som er mulig, hvis også den rike overklassen ble nødt til å betale skatt på omtrent samme måte som lønnstakere og pensjonister. Denne fraksjonsmerknaden beskriver en del av disse mulighetene.

       Regjeringens forslag til 1996-budsjett er et ledd i Arbeiderpartiets strev for å undergrave folkeavstemningen som sa nei til EU-medlemskap. RV vil stemme mot bevilgninger som er en del av EU-tilpasninga og arbeide for at Norge skal si opp EØS-avtalen som på mange felter flytter avgjørelsesmyndighet fra Norge og til Brussel.

2. Hvis de rike måtte betale skatt

       Det er på høy tid å forandre skattereglene i Norge slik alle skal betale skatt etter evne. I dag er det stikk motsatt. RVs viktigste endringsforslag til statsbudsjettet for 1996 handler derfor om skatt. Skal vi få en skattepolitikk som er tilnærma rettferdig, må vi for det første skattlegges de svære inntektene og formuene som i dag er fritatt. For det andre må vi avvikle de nye særskattene på sjukdom og funksjonshemming - egenandelene - som har svulma voldsomt opp de siste åra. RV foreslår å endre lover og regler, slik at pensjonister og lønnstakere som har dårligst råd, skal betale mindre enn i dag. Samtidig foreslår RV en del skatteskjerpelser for de som er svært rike. Ingen av de rike vil bli ruinert om RVs forslag ble vedtatt. De vil ikke en gang miste rikdommen sin. De ville bare bli nødt til å yte litt til samfunnets felleskasse. RV vil ha slutt på at Norge skal være et skatteparadis for de store kapitalistene.

       RV gjør dette, fordi:

       - det er urimelig at aksjonærer ikke betaler ett øre i skatt av det aksjeutbyttet de får utbetalt, men likevel står oppført i ligningsprotokollen som om de betalte skatt. Det grelleste av de kjente eksemplene denne høsten er en Bærumsskipsreder som i fjor innkasserte 116 mill. kr i aksjeutbytte fra et av sine aksjeselskaper. Han betalte ikke ett øre skatt av denne inntekta. Likevel står det i likningsprotokollen for Bærum at han betalte 45,1 mill kr skatt av aksjeutbyttet! Han fikk stor medieomtale som Bærums største skattyter! Likningsprotokollen er altså falsk, men lovlig. Dette skyldes at Stortinget har vedtatt en komplisert bestemmelse om at ligningsprotokollene skal føres slik at det ser ut som om aksjonærene betaler skatt. Formålet med bestemmelsen er å skjule nullskattytere.

       - det er urimelig at inntekt fra andres arbeid - som misvisende kalles for kapitalinntekt - beskattes mye lavere enn inntekt fra eget arbeid. Skattereglene er i dag slik at viss en person øker sin skattbare årsinntekt med 1.000 kroner så fører det til størst skatteøkning for de som lever av inntekt fra sitt eget arbeid. En heimehjelper med årsinntekt på 149.000 kroner må betale 358 kroner i skatt av en inntektsøkning på 1000 kroner. En smelteverksarbeider med årsinntekt på 249.000 kroner må betale 495 kroner i skatt av samme inntektsøkning. Men en spekulant som tjener 865.000 kroner på gambling med verdier som er skapt av andres arbeid, får maksimalt 280 kroner skatt av en inntektsøkning på 1000 kroner. Viss 1000-lappen hans er aksjeutbytte, blir det ikke skatteøkning i det hele tatt. Og viss det er snakk om gevinst ved aksjesalg, vil han ofte kunne få til en reduksjon av skatten sin, ved hjelp av de såkalte RISK-reglene. RV foreslår lov- og regelendringer slik at det som kalles kapitalinntekt, blir skattlagt omtrent på samme måte som arbeidsinntekt. Det betyr bl.a. at det må betales vanlig inntektsskatt og medlemsavgift til folketrygda av aksjeutbytte og renteinntekter.

       - det er urimelig at en minstepensjonist som i tillegg til pensjonen tjener 10 - 15.000 i året som avisbud, må betale over halvparten av ekstrainntekta i skatt. RV vil endre den bestemmelsen i skatteloven som er årsak til at denne gruppa av de nest fattigste, er de som har aller høyest marginalskatt.

       - det er urimelig at det særfradraget som alders- og uførepensjonister får oppført på skatteseddelen sin, er en ren bløff for mange tusen med lave pensjoner. RV vil fjerne den bestemmelsen i skatteloven som er årsak til at særfradraget er verdiløst for tusener av de nest fattigste pensjonistene, dvs. de som har litt mer enn minstepensjon.

       - det er urimelig at formuesskatten skal være en frivillig sak for de rike, mens den kreves inn krone for krone fra lønnstakere og pensjonister som har noen sparepenger i banken. Årsaken til at det er slik er bl.a. regelen som sier at formue i form av aksjer bare skal beskattes for en brøkdel av sin virkelige verdi. Aksjer i selskaper som ikke er børsnotert, skattlegges i dag for mindre enn 1/3 av sin skattemessige verdi, som allerede på forhånd er sterkt redusert! Slik « forsvinner » omkring 100 milliarder av de rikes formuer. Det finnes mange flere smutthull for å fjerne de store formuene. For de som har millionformuer er det derfor en enkel sak å slippe unna all formuesskatt, hvis de bare betaler en skattejurist for å se til at formuens forsvinningsnummer foregår på lovlig måte. RV foreslår derfor at aksjer skal bli formuesbeskattet etter sin verdi, slik som bankinnskudd blir.

       De viktigste skatteskjerpelsene RV foreslår for de svært rike er:

       De viktigste skattelettelsene RV foreslår for vanlige lønnstakere og pensjonister er:

       Det er det menneskelige arbeidet som skaper alle nye verdier. I Norge er verdiskapinga nå mindre enn den burde vært, fordi arbeidsledigheta fortsatt er svært, svært høy. RVs skatteforslag tar utgangspunkt i den verdiskapinga vi har nå og de inntektene denne verdiskapinga skaper. Vi har tatt dagens inntekter og fortjenester for gitt, og så har vi beregnet hvordan virkningen ville bli hvis også de som er svært rike måtte betale skatt etter omtrent samme regler som det som gjelder lønnsinntekter.

       Dette er tallene som viser statens og kommunenes inntektsøkninger som følge av RV-forslagene, regnet i milliarder kroner:

       Fra disse beløpene må vi trekke de inntektene som stat og kommune mister på grunn av de skattelettelsene RV foreslår. Etter de beregninger Finansdepartementet har foretatt for oss, er « prislappen » slik for de viktigste av RVs skatteletteforslag, regnet i milliarder kroner:

Sum reduserte inntekter for stat og kommuner 5,8

       Nettovirkninga blir altså en økning i det offentliges skatteinntekter i størrelsesorden 52 milliarder kroner.

       RV foreslår også å la kommuner og fylker beholde like stor del av skatteinntektene som de hadde i 1993. Det betyr at omkring 7,7 milliarder av den statlige inntektsøkningen flyttes over til kommuner og fylker.

       Dvs. at sluttsummen av RVs forslag blir ca 32,6 milliarder mer til staten og ca 19,2 milliarder mer til kommuner og fylker enn det som er Regjeringens opplegg for 1996. Noen av disse beregningene er usikre, men tallene viser hvilken størrelsesorden det handler om.

       Dette viser at verken kommuner eller stat behøver å bli fattig fordi om vi reduserer rovdrifta på oljeressursene i Nordsjøen kraftig. Viss den rike overklassen måtte betale skatt etter disse nokså forsiktige RV-forslagene, så vil ingen av dem lide noen sosial nød. Med eierinntekter i Norge på omkring 250 milliarder kroner pr. år, tåler kapitalistene en skatteøkning på litt over 50 milliarder. Men de ville få en viss reduksjon i sin rikdom og overflod. Og resultatet av den samfunnsmessige verdiskapinga ville bli fordelt på en litt mer rettferdig måte enn før.

       Disse RV-forslagene antyder hva som er mulig hvis de verdiene som norske arbeidere skaper, blir fordelt på en litt mindre urettferdig måte enn i dag.

       RV er for å avskaffe selve det kapitalistiske utbyttingssystemet som gjør at noen få gjør seg rike på de manges arbeid. RV er for å ta fra kapitalistene deres « rett » til å berike seg slik de gjør i dag. Men det er ikke dette som er innholdet i RV s skatteforslag for 1996. Disse forslagene betyr egentlig ikke annet enn at også de svært rike skal betale skatt av inntektene sine.

       Ettersom storkapitalen i Norge har skaffet seg retten til fri kapitalbevegelse inn og ut av landet, vil de selvsagt prøve å stikke av med kapitalen sin til andre land, om slike forslag får brei tilslutning. De vil true med å stikke av til andre land der storkapitalen på tilsvarende måte bruker makten sin til å skaffe seg skattemessige særfordeler. Derfor vil RV at Norge skal si opp EØS-avtalen, som gjør det vanskelig å ta selv de minste skritt i retning et mer rettferdig skattesystem. Men så lenge storkapitalen sitter med makta og stadig kan lage seg nye smutthull, får vi ikke gjort slutt på at det er arbeidsfolk som må bære byrdene for de rike.

       Det som trengs er at lønnstakere, arbeidsløse og pensjonister legger til side mange konflikter og uenigheter som er underordnet sammenlignet med dette, slik at vi kan samle oss til felles handling mot dette mektige sjiktet av rike snyltere.

3. Oljefondet og statens virkelige formue.

       Når Thorbjørn Jagland sier i trontaledebatten at « vi har brukt usikkerheten om oljeprisene som et argument for å sette penger på bok, og ikke begynne å røre ved det vesle overskuddet som vi har klart å få opp », prøver han å skape et bilde av at det er dårlige tider i norske statsfinanser, at det er først i år det skal settes av penger til et oljefond.

       RV mener dette er et spill for å underslå at staten faktisk har en stor nettoformue allerede. I nasjonalbudsjettet opplyser Regjeringa sjøl at den norske statens nettoformue 1. januar i år var på hele 236 milliarder kroner. Denne enorme formuen er investert eller plassert på forskjellige måter i inn- og utland. Omtrent 100 milliarder er kortsiktige plasseringer, dvs. at pengene er lett tilgjengelig om staten ønsker å bruke dem. Denne svært store statsformuen er bygd opp gjennom mange år med store statsoverskudd. Det var bare noen år nå først på 90-tallet at statsbudsjettet viste underskudd. De 10,6 milliarder til et « Oljefond » som det er snakket så mye om i forbindelse med lanseringen av statsbudsjettet, utgjør altså mindre enn 5 % av den formuen som staten allerede har lagt seg opp.

       Årsaken til at Norge er et av verdens rikeste land er oljeressursene. RV mener at forvaltningen av denne ressursen i dag er totalt uansvarlig:

       Vi tror ikke på Regjeringa når de hevder at de gjør dette for å sikre framtidas pensjoner. Hvis det var det som var målet deres, var det langt mer logisk å ha oljen i reservoarene og produsere når det blir behov for det.

       RV mener oljeutvinningstempoet holdes så høyt både for å motvirke OPEC-landas forsøk på å heve prisene og for å skape et overskudd som kan investeres i de deler av verden der avkastninga er størst. Den norske Regjeringa arbeider planmessig for at både statlige og private norske bedrifter skal ekspandere og investere i utlandet. På det viset vil de kanskje finansiere framtidige pensjoner ved å ta fra den verdiskapninga som utføres av arbeidere i andre land? Vi tviler ikke på at de vil utbytte andre lands arbeidere. Men hvorfor skal vi tro at de norske kapitalister og makthavere er snillere om 35 år, i 2030 enn i dag ? Hvorfor skal vi tro at de da vil være villig til å bruke penger på pensjoner og folkets velferd, når de i dag hele tida kjemper for å skjære ned på akkurat den slags formål? For eksempel foreslår Regjeringa i velferdsmeldinga å redusere aleineforsørgernes rettigheter for å spare inn 400 millioner kroner årlig. (Velferdsmeldinga side 129).

4. Nei til særskatt på alder, sjukdom og funksjonshemming.

       Med ett unntak, fører stat og kommune fører nøye regnskap med skatteinntektene. Det blir ikke ført noe regnskap for den særskatten som gamle, sjuke og funksjonshemmede må betale i form av egenandeler for helse- og sosialtjenester. RV har bedt om å få tallene på bordet, men har bare fått et ufullstendig materiale. Ut fra opplysninger fra Sosialdepartementet (basert på tallmateriale fra 1988 og 1993) utgjør denne særskatten over 10 milliarder kr årlig (forsiktig anslått). Dette er mer enn det staten tar inn på formuesskatt og den såkalte toppskatten på høye inntekter ( 9,3 milliarder) og det tilsvarer til sammenligning nær 50 % av statens samla skatteinntekter fra petroleumsvirksomheten (21,8 milliarder).

       Ved årsskiftet 1993/94 var det 51 pst av kommunene som krevde egenandel for hjemmesykepleie. Og stadig flere kommuner følger opp. I 1995 er det 63 % av kommunene som har en slik særskatt på hjemmesykepleie. Samtidig med at stadig flere brukere betaler egenandeler går bruken av hjemmetjenestene ned. Mange må si fra seg nødvendig kommunal hjelp fordi det blir for dyrt.

       Kraftig økte egenandeler for behandlingsreiser til utlandet fører til at mange ikke får nødvendig medisinsk behandling. Egenandelen på 2.100 kr blir for høy. Blant revmatikerne, som er en av de største pasientgruppene for behandlingsreiser, er 75 % av dem som reiser, uføretrygda eller går på attføring.

       RV foreslår:

       Bort med egenandelene på hjemmetjenester (hjemmehjelp og hjemmesykepleie). 300 mill kr. i kompensasjon til kommunene for merutgiftene.

       Bort med egenandelen på behandlingsreiser til utlandet. Staten må dekke de 3,3 millionene som nå betales inn i særskatt på nødvendig medisinsk behandling.

5. Noen tiltak mot de som er høyt heva over kravene om måtehold.

       NHO-president og Kværner-direktør Didrik Schnitlers fordekte opsjonsfortjeneste på 6,6 millioner kroner i 1994 - i tillegg til den ordinære milliongasjen hans - er bare ett av svært mange eksempler på at kravene om moderasjon og måtehold ikke gjelder for de som har mest fra før. Økonomisk Rapport har regna ut at toppledelsen i Kværner-konsernet - som ingen skal tro er enestående - på denne måten har bevilget seg selv gaver til en verdi av over 100 millioner kroner. Likevel sier Arbeiderpartiet fortsatt nei til RVs to år gamle forslag om forbud mot slike opsjonsavtaler.

       Staten har i dag 450 toppledere med spesialavtaler. De har ei såkalt basislønn på opptil 530.000 og personlige tillegg som i snitt er på 45.571 kroner. RV foreslår å fjerne disse særordningene og gi dem ei årslønn på 300.000 kroner. RV foreslår også et kutt på gjennomsnittlig 20 % i lønningene i alle statlige stillinger over lønnstrinn 40, dvs. de som har ei lønn på over 259.000 kroner. Det skal gjennomføres slik at de høyest lønte får de prosentvis største kutta, og slik at ingen skal ha årslønn over 300.000 kroner. RV foreslår at statsrådene og deres mange politiske sekretærer og rådgivere skal lønnes i lønnstrinn 27 som er litt over 200.000 kroner. De ville ha lettere for å forstå vanlige folks hverdagslige problemer viss de selv hadde en slik inntekt.

6. Heving av minstepensjonene. Ingen svekking av sjukelønna.

       RV går mot ethvert forslag om å svekke sjukelønnsordningene. Kampanjene for å få ned sykefraværet bidrar til å skyve eldre, funksjonshemmede og andre med små eller store helseproblemer ut av arbeidslivet. Sykefraværet er nå så lavt at bedriftene snart bare har plass for de 100 % friske og effektive.

       RV går inn for en kraftig økning av alderspensjoner og uføretrygd for minstepensjonister og pensjonister med lav tilleggspensjon. Som et første skritt i 1996 foreslår RV en 20 %s økning ved å øke særtillegget. Den samla pensjonsøkninga blir på 4,91 milliarder kroner.

       Innstramningene i reglene for uføretrygd rammer kvinner særlig hardt. Mange blir tvunget over på sosialhjelp eller til å bli forsørga av familien. Regjeringas målsetting er « å sørge for at regelverket bidrar til å sikre fortsatt lav uføretilgang », dvs at det er fare for nye innstramninger i retten til uføretrygd. RV foreslår en lovendring for å få opphevet de kvinnediskriminerende innstrammingsreglene som ble vedtatt i 1991.

7. Arbeidsløsheta

       Regjeringas politikk mot arbeidsløsheten er en kampanje med store ord og tomt snakk, men svært små resultater. I april 1991 uttalte Thorbjørn Jagland at det ville være mulig å gjenreise full sysselsetting i løpet av en tre til fem års periode. Nå - et halvt år før femårsfristen løper ut - er det fortsatt omlag 3.500 flere arbeidsløse enn i april 1991. Sannheten er at høy ledighet er et effektivt virkemiddel i Regjeringas pris- og kostnadspolitikk. Den høye arbeidsløsheten gir Regjeringa et godt utgangspunkt for å gjennomføre EUs sysselsettingspolitikk i Norge: Mer fleksibel arbeidstid, mer skift- og deltidsarbeid, lønnsnedslag for unge arbeidstakere, mindre muligheter for førtidspensjonering og angrep på rettighetene til de arbeidsløse.

       Regjeringas politikk er et direkte angrep på arbeiderklassens rettigheter og vilkår. RV vil slåss for de fagorganisertes rettigheter. Vi går mot privatisering som fører til rasjonalisering og utstøting av eldre arbeidstakere. RV vil styrke offentlig sektor og bruke tiltaksmilliardene til nye stillinger i kommunene. RV krever 6-timersdag nå.

       Regjeringa kjører stadig fram påstander om at gode trygderettigheter for arbeidsløse fører til høy ledighet. RV mener at trygderettighetene for arbeidsløse er skammelig dårlige og fører til uverdige forhold for de langtidsledige. Mange mister etterhvert rettighetene til A-trygd og må gå den tunge veien til sosialkontoret. RV har lagt fram eget forslag om å fjerne 80- ukers begrensninga i ledighetstrygden og innføre rett til A-trygd uten tidsbegrensninger så lenge den arbeidsløse ikke har mulighet til å få ordinært arbeid. RV har også foreslått rett til frivillig pensjonering fra fylte 60 år. Vi foreslår å heve dagpengesatsene til et nivå som sikrer de arbeidsløse 90 % av tidligere arbeidsinntekt (for inntekter under 6 G dvs ca 235.000 kr). RV foreslår å oppheve den såkalte 40 %-regelen som fører til at mange deltidsarbeidsløse ikke får rett til A-trygd. Denne regelen rammer spesielt kvinner. RV vil også gi arbeidsløse rett til skolegang og studier mens de går ledige.

8. Eneforsørgernes rettigheter

       Når Regjeringa omtaler det de kaller « en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamilien », nevnes ikke familiene med én forsørger med ett ord. Det er en stor utfordring å være eneforsørger, særlig i småbarnsperioden. Avlastningsordninger fins ikke. Eneforsørgerne er prisgitt venner og familie. Mange kvinner har skiftarbeid og må jobbe om natta, men det er forsvinnende få nattåpne barnehager, sjøl om eneforsørgere vil være avhengig av det. Barnevaktordninger fins ikke. Blir du syk, har du ikke rett på hjemmehjelp. Om du ikke har fått søvn på grunn av nattevåking og ikke har noen til å avløse, har du ingen rett til avlastning. RV mener det må skapes nye serviceordninger slik at også eneforsørgerfamilien kan få en trygg økonomisk og sosial situasjon.

       I Velferdsmeldinga varsler Regjeringa det stikk motsatte: Harde kutt for eneforsørgere. Regjeringa vil stoppe overgangsstønaden etter tre år og spare inn 400 millioner årlig. Overgangsstønaden for enslige forsørgere er på 61.518 kr pr år. Overgangsstønaden til 107 eneforsørgere tilsvarer det beløpet NHO-presidenten og Kværner-direktøren Didrik Schnitler i 1994 fikk som et ekstra « stå på-tillegg » ved opsjonshandel.

       37 % av dem som får overgangsstønad, må ha sosialhjelp i tillegg for å klare seg. Dette er uverdig. RV foreslår som et første skritt, å øke overgangsstønaden med 20 %. Den totale økninga blir på 586 millioner.

       Staten har spart 39 mill. kroner fra 1993 til 1994 på utgifter til utdanningsstønad. Dette skyldes for en stor del innstramning i reglene for utdanningsstøtte. Men strenge opptaksvilkår ved universitet/høgskoler og det at Reform 94 stenger voksne søkere ute fra videregående skole, har også virket inn. Regjeringa krever at eneforsørgerne skal i jobb, men gjør det samtidig svært vanskelig å ta utdanning. RV foreslår å gjeninnføre de reglene for dekning av boutgifter og skolebøker som gjaldt i 1992.

9. Ingen likelønn uten kvinnelønnspott

       Sjøl om kvinners arbeid, både betalt og ubetalt, utgjør en viktig del av norsk økonomi, er den økonomiske utbyttinga av kvinner ikke nevnt med ett ord i Regjeringas nasjonalbudsjett. De skjuler kvinnenes innsats når de setter opp regnskap for norsk økonomi.

       Kvinner tjener altfor lite. De tyngste kvinneyrkene som hjemmehjelpere, hjelpepleiere og renholdere er blant de lavest lønte. Etter å ha vært 10 år i jobb ligger et flertall av kvinnene på ei årslønn mellom 155 og 180.000 kroner. Dette gjelder kvinner i handel, vanlige kontorjobber, gjennomsnittet av kvinner i industrien og kvinner på høgskolestigen som førskolelærere, sjukepleiere, bibliotekarer osv i vanlige jobber. Nesten halvparten av alle yrkesaktive kvinner er lavtlønna: De har ei årslønn under 85 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

       Etter RVs mening går det altfor sakte framover. I 1990 hadde menn i gjennomsnitt dobbelt så mye penger til disposisjon som kvinner, viss vi ser på den inntekta som blir oppgitt i sjølmeldinga. Utviklinga har i følge Statistisk sentralbyrå vært slik:

       Med denne farten er det ikke rart kvinnene blir utålmodige!

       Kravet om høyere kvinnelønn har spredt seg i fagbevegelsen og vokst i styrke det siste året. Etterhvert må alle forholde seg til begrep som kvinnelønn og likelønn. Foran fjorårets mellomoppgjør ble til og med LO-ledelsen, moderasjonslinjas beskytter, tvunget til å forholde seg til kvinnenes krav. Både Regjeringa og LO-ledelsen sier de er fornøyd med at likelønn er « satt på dagsordenen », men de vil ikke gi kvinnene penger utover det « partene » kan få til innen moderasjonslinjas grenser. Men kvinnene vil ha pengene på lønnsslippen, ikke på Regjeringas og LO-ledelsens dagsorden. LOs moderasjonslinjefart er alt for lav for kvinnene. « Hev kvinnelønna, spreng rammene, nei til moderasjon! » er kvinnekravet som reises på tvers av alle organisasjoner, og de krever at Storting og Regjering legger penger i potten.

       Seinest dagen da statsbudsjettet blei lagt fram, markerte kvinnefagforeninger med et tredvetalls fagforeningsfaner dette kravet utafor Stortinget: De utfordret partiene til å ta ansvar ved å sette av en kvinnepott på statsbudsjettet. Dette er en forutsetning for at kvinnelønna kan heves kraftig ved tariffoppgjøret 1996, sa de, og pekte på at med dagens fart blir det ikke likelønn før langt ut i neste århundre. De krevde at ingen skal tjene under 165.000 kroner i året, og at også kvinner må få uttelling for utdanning og kompetanse på lik linje med menn.

       RV tar i mot denne utfordringa og vil fremme følgende forslag:

       « Det settes av en pott på 3.307 mill. kroner til heving av kvinnelønna i forbindelse med tariffoppgjøret 1996. Dette fordeles med 935 mill. kroner til heving av minstelønna i stat og kommune til 165.000 kroner fra 1. mai 1996 og 2.372 mill. kroner til heving av lønna i kvinnedominerte yrker hvor kvinner ikke er gitt uttelling for utdanning og kompetanse fra samme dato. »

       Syns du beløpet er høyt, så tenkt på at dette bare forteller hvor lavt kvinner er lønna sammenlikna med menn.

10. Flere forsøk med 6-timersdag i 1996.

       Det er på tide å komme i gang med flere forsøk med 6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. Derfor fremmer RV forslag om å sette av 200 mill. kroner til slike forsøk i 1996.

       Samfunnet legger fortsatt hovedansvar for hus og omsorgsarbeid på kvinnene. Dette er innebygd i organiseringa av arbeids- og samfunnsliv. Sjøl om bortimot en halv million kvinner gikk ut i arbeidslivet på 70- og 80-tallet, og kvinner med små barn i større grad jobber heltid, har ikke kvinner fått mindre andel av ansvaret hjemme. Organiseringa av arbeidslivet har forandra seg lite. Det er kvinnene som har måttet tilpasse seg. Det krever ekstrem grad av fleksibilitet. I 1992 hadde 47,1 % kvinner deltidsarbeid.

       Mange kvinner klarer rett og slett ikke å jobbe heltid. De har så mange andre oppgaver i hjem og familie at tida ikke strekker til. I en del av omsorgsyrkene er arbeidet også så fysisk tungt og psykisk belastende at det er vanskelig å klare heltid. I hjelpepleieryrket er f eks 70 % på deltid. Disse yrkene påfører mange arbeidstakere muskel/skjelettsjukdommer og altfor mange sliter seg ut og må søke uføretrygd.

       I handel og i hotell- og restaurantbransjen utnyttes arbeidstakerne grovt ved at det opprettes mange deltidsstillinger, eller at mange bare går som « ekstra », det vil si at de blir oppringt når arbeidsgiveren mener det er behov for dem. Faste fulltidsstillinger unngås. Arbeiderne innkalles for å ta toppene når det er ekstra mye å gjøre. Denne fleksibiliseringa er et økende problem og skaper svært usikre vilkår for de ansatte. Mange trenger heltidsjobb, men får det ikke. De blir tvunget til å ta deltid eller til å sitte ved telefonen og vente på oppringning om noen timers jobb.

       6-timers normalarbeidsdag vil kunne gi jobber til flere. Kvinner som i dag jobber deltid, vil kunne ta heltidsjobb med de rettigheter det medfører. 6-timersdagen vil bety mye for kvinners helse og trivsel. I pleie- og omsorgssektoren vil 6-timersdagen høyst sannsynlig bety kvalitetsheving for pasienter og andre tjenestemottakere.

       Offentlige beregninger basert på tall fra 1990 har anslått verdiskapninga i det ulønna husholdsarbeidet til nesten 250 mrd. kroner. Dette er litt under 40 % av bruttonasjonalproduktet. Det er altså enorme verdier kvinnene ikke får økonomisk uttelling for. Samtidig vet vi at kvinner er grovt lønnsmessig diskriminert når de er i lønna arbeid. 6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon vil gi flere full lønn. Etter RVs mening haster det med å komme i gang.

       De 200 millionene RV foreslår brukt til forsøk neste år, vil gi penger til å starte minst to forsøk i hvert fylke. Vi har da tatt utgangspunkt i forsøk som er noe større enn det ene som er i gang i Oslo. RVs fylkestings- og kommunestyrerepresentanter vil arbeide for å følge opp rundt i landet.

11. Gratis barnehager. Økt barnetrygd

       I dag er egenandelen for barnehageplass så høy at mange med vanlig inntekt ikke har råd. RV foreslår 6,9 milliarder kroner til gratis barnehager på neste års budsjett. Dette vil dekke oppholdsavgiften for dem som har barnehageplass i dag. Subsidiært vil RV støtte SVs forslag om 5 % økning av driftstilskuddet til kommunene. Dette koster 200 millioner.

       I dag er det stor mangel på barnehageplasser. RV er for gratis barnehager til alle barn. En utbyggingsplan for full dekning for barn mellom 1 og 6 år fram til år 2000, vil koste 900 millioner pr år. I dag bygges det ikke plasser for barn mellom 1/2 og 1 år. Viss vi regner med et behov på 50 % for denne gruppa, og at disse plassene bygges ut fram til år 2000, trengs det i tillegg 100 millioner kr over statsbudsjettet årlig. RV foreslår derfor at 1 mrd. settes av til barnehagebygging på neste års budsjett.

       Familiebarnehager er ikke noe fullverdig barnehagetilbud. I Grorud bydel i Oslo svarte bare en av 266 av ventelisteforeldrene at de ville foretrekke familiebarnehage. Regjeringa vil satse på familiebarnehager og private barnehager bare fordi det er billigere for staten. RV oppfordrer Regjeringa til å snu og satse på kommunale barnehageplasser, ikke private barnehager og familiebarnehager.

       Barnetrygda er en rettighet for alle som har barn. Forrige år tok Regjeringa 133 mill barnetrygdkroner fra eneforsørgere med ny samboer. Dette skyldes at alle med ny mann i huset ble fratatt retten eneforsørgere har, til trygd for ett barn ekstra. I 1996 vil Regjeringa ta fra barnefamiliene 230 mill kroner ved ikke å prisregulere barnetrygda.

       For mange familier er det et stort problem at barnetrygda opphører når barnet fyller 16 år. Utgiftene øker sterkt når ungdommene begynner på videregående skole, ikke minst er utgiftene til bøker en stor belastning for mange. RV foreslår at 1.180 mill kr settes av slik at barnetrygdordningen utvides til fylte 18 år. 230 mill kr til prisjustering av barnetrygda.

12. Fattige kommuner betyr dårligere hverdag.

       Kommuneøkonomien bestemmer hverdagen for folk flest. Skoler, barnehager, sjukehus og eldreomsorg er kommunalt og fylkeskommunalt ansvar. Når kommuner og fylkeskommuner får dårligere vilkår merker folk det direkte på kroppen. Bare det rike mindretallet har råd til å kjøpe seg private tjenester i stedet. For alle andre - og spesielt for barn, sjuke og gamle - er det et avgjørende spørsmål hvor stor del av statsbudsjettet som settes av til kommunene og fylkeskommunene. Regjeringas strategi er å undergrave velferdsstaten gjennom å sultefore kommunene. RVs strategi er å forbedre velferdsstaten gjennom å styrke kommunenes økonomi.

       Regjeringa har reklamert for statsbudsjettet for 1996 med store overskrifter om « mer til kommunene » og øremerka tilskudd til sjuke og gamle. Sannheten er at kommunesektoren får 0-vekst for andre året på rad. Hvordan henger dette sammen? Regjeringa følger et opplegg som er å gi med den ene handa og ta igjen med den andre. Metoden er å redusere det kommunale skattøret dvs. at større del av skattepengene skal gå til staten i stedet for til kommuner og fylkeskommuner. Det hjelper lite at den andelen staten tar, formelt går inn i skattefordelingsfondet som fordeler midler til kommuner og fylkeskommuner med dårlig råd. Så lenge staten bruker en stadig større andel av skattefordelingsfondet til å finansiere statlige tilskudd til kommunene, kunne pengene like gjerne vært plassert rett i statskassa. I 1996 vil Regjeringa trekke inn 2,1 milliarder kroner fra kommunene på denne måten. RV foreslår at det kommunale og fylkeskommunale skattøret (andelen kommunesektoren får av skatten) blir satt til henholdsvis 13,5 og 7 %, slik fordelinga var i 1993. Dette vil bety til sammen 7,725 milliarder i økte skatteinntekter til kommuner og fylkeskommuner.

       En kommune som f.eks. Fredrikstad taper 18 mill kr på Regjeringas forslag om 0,5 prosents reduksjon av det kommunale skattøret for 1996. Dette tilsvarer driften av 57 sjukehjemsplasser. Hvis RVs forslag om kommunalt skattøre på 1993 nivå ble vedtatt ville Fredrikstad kommune få en merinntekt på ca 66 mill kroner i forhold til Regjeringas forslag. Dette ville langt på vei være tilstrekkelig til å dekke behovet for sykehjemsplasser, gjøre slutt på de uverdige forholda med små og trange flersengsrom og få slutt på den grove omsorgssvikten som det har vært flere eksempler på i kommunen. En stor kommune som Oslo taper 198 mill kroner på Regjeringas forslag til skattøre for 1996. Dette tilsvarer omtrent driften av 70 tre-avdelingsbarnehager og 400 sjukehjemsplasser. I Oslo er køene lange både til barnehage og sjukehjem. Innstramminga vil bli brukt som argument for enda mer omfattende privatisering av barnehagene. Av nye barnehageplasser i Oslo de 4 siste åra er over 73 % private.

       Regjeringa pålegger kommunene en rekke nye oppgaver, men gir dem ikke en øre mer å rutte med. Når de samla overføringene til kommuner og fylkeskommuner blir stående på samme lave nivå som før, hjelper det lite at Regjeringa øremerker tilskudd til styrking av eldreomsorgen, sjukehus og 6-åringsreformen. Den faktiske virkninga blir at kommunene får mindre penger til de områdene hvor det ikke blir gitt øremerka ekstratilskudd. Dette betyr at det er kommunenes egne innbyggere som må betale regninga for Regjeringas skryteprosjekter. Resultatet kan bli at ekstrabevilgningene til 6-årsreformen må hentes inn fra budsjettposten for lærebøker og støttetimer, og at de gamle sjøl må betale for den halve eldremilliarden i form av økte egenandeler og dårligere tilbud på ikke-prioriterte områder som hjemmehjelp og bemanning på sykehjemmene.

       Regjeringa vil at kommunene skal løse problemet ved å ta inn stadig mer gebyrer og egenandeler. Hver sjuende inntektskrone i kommunalforvaltninga kommer nå fra brukerbetaling. Egenandeler og gebyrer utgjør en stadig større andel av kommuneforvaltningens inntekter - fra 12,7 % i 1989 til 14,3 % i 1996. Det er snakk om en markert overgang fra skattefinansiering til gebyrfinansiering. Dette fungerer både usolidarisk og usosialt. RV arbeider for å få vekk egenandelene innen helse- og sosialsektoren og skolefritidsordningene. I årets budsjett foreslår vi å fjerne egenandelene på hjemmebaserte tjenester og foreldrebetalinga på barnehagene.

       Regjeringa forutsetter også at fylkeskommunene skal spare penger ved å legge kollektivtrafikken ut på anbud. I fjor brukte Regjeringa dette som begrunnelse for å trekke inn 140 millioner kroner fra fylkeskommunenes rammebudsjetter. I år strammes det inn med ytterligere 54 millioner. Fylkeskommuner som f.eks. Sør-Trøndelag , som har vedtatt å ikke legge kollektivtransporten på anbud, må dekke inn dette ved å kutte på andre områder. RV går mot anbud og privatisering.

       Innstramninger i kommuneøkonomien rammer ikke befolkninga i en kommune tilfeldig eller jamt fordelt. Hvor hardt den enkelte merker innstramningene er avhengig av både av klasse og kjønn. Svært mange kvinner jobber i kommunesektoren. De største kvinnearbeidsplassene og de største lavtlønnsgruppene blant kvinner finner vi i denne sektoren. Kvinner er storforbrukere av kommunale tjenester. Det er stort sett kvinnene som må dra lasset når det kommunale tilbudet til barn svikter. Flertallet av dem som har plass på eller står i kø til sykehjem, er kvinner. Og det er kvinnene (ektefelle, datter eller svigerdatter) som bærer byrdene når den kommunale eldreomsorgen svikter.

       I dag dekkes mange helt nødvendige kommunale oppgaver innafor barnehager, sykehjem og vedlikehold ved bruk av KAJA-plasser og andre arbeidsmarkedstiltak. I tillegg har kommunene mange uløste oppgaver. RV er mot den usunne tiltaksøkonomien som fortrenger faste stillinger og skaper et B-arbeidsmarked med lønn under tariff og utrygge arbeidsvilkår. For kommuner som har gjort seg avhengige av tiltak, er det et stort problem at staten skrur tiltaka av og på. For 1996 stryker Regjeringa sysselsettingsmidlene til kommunalt og fylkeskommunalt vedlikehold i helsesektoren. RV vil overføre tiltaksmilliardene - totalt 4,3 milliarder kroner - til faste stillinger i kommuner og fylkeskommuner. På denne måten vil arbeidsløse kunne få seg fast jobb, og kommunene vil kunne dekke noen av de mange uløste oppgavene bl.a. innafor undervisning, helsevesen, eldreomsorg og tiltak for barn og ungdom. Det er økende ledighet innafor akkurat disse områdene som er årsaken til at arbeidsløsheten blant kvinner nå stiger. RVs forslag vil være et effektivt tiltak for å få kvinneledigheten ned.

       RV foreslår å øke de statlige overføringene til kommuner og fylkeskommuner med til sammen 20 milliarder kr fordelt med 12 milliarder kroner til kommunene og 8 millioner kroner til fylkeskommunene. Svært grovt anslått vil dette gi en økt overføring på 4.600 kroner pr. innbygger. For en stor kommune som Tromsø vil det bety ca 256 mill. kroner mer i kommunekassa. For en liten kommune som Risør vel 32 mill mer. 32 millioner er nok til å dekke lønnsutgiftene for ca 130 - 135 nye årsverk innafor barnehage eller eldreomsorg.

       RV foreslår:

13. Mer til sykehjem, sykehus og psykiatri

       Regjeringa har foreslått en halv eldremilliard i øremerka tilskudd til kommunene. Dette er småpenger i dobbelt forstand. Det er en dråpe i havet i forhold til de enorme udekka behovene, og det utgjør ikke mer enn 1,3 promille av totalbudsjettet. Sett i forhold til pengeflommen i det private næringslivet utgjør Regjeringas såkalte « storsatsing » 3 % av det landets 15 største bedrifter økte overskuddet sitt med i 1994.

       Totalt er det 2600 færre heldøgnsplasser for omsorgstrengende gamle nå enn det var under eldreopprøret vinteren 1990. Samtidig har det blitt 17.200 flere gamle over 80 år. Hvis vi skulle hatt samme dekningsgrad som i kriseåret 1990 ville det vært behov for nærmere 8000 nye plasser. Det ville gi driftskostnader på 2,5 milliarder kroner eller 5 ganger så mye som Regjeringas « storsatsing ». Økninga i hjemmebaserte tjenester kan ikke på noen måte oppveie tapet av heldøgnsplasser. Veksten i disse tjenestene er ikke større enn at den omtrent tilsvarer veksten i antall gamle over 80 år.

       Eldrebefolkninga kommer til å øke kraftig i åra framover. Regjeringas og kommunenes svar er å satse på billigere tilbud. Mere hjemmebaserte tjenester og omsorgsboliger fram for sykehjem. Dette betyr at mange gamle vil få et mye dårligere pleietilbud enn det de har behov for. Og det betyr at svært mye av ansvaret for eldreomsorgen blir skjøvet over på de pårørende. En undersøkelse fra Hurum kommune viser dette klart. Hurum er den kommunen som har gått lengst i å satse på omsorgsboliger framfor sjukehjem. Sosialdepartementet framhever Hurum som en mønsterkommune. Sannheten om eldreomsorgen i Hurum er at svært mange som trenger heldøgnspleie blir avspist med knapt tilmålte timer fra hjemmesykepleien. De pårørende blir presset til å ta på seg større og større omsorgsoppgaver og frivillige organisasjoner erstatter kommunalt ansatte.

       Den stramme kommuneøkonomien fører til at mange kommuner overhodet ikke satser på sykehjemsutbygging sjøl om antallet gamle øker sterkt. For å løse problemet har begrepet « sirkulasjonsfaktoren » blitt utvikla. Sirkulasjonsfaktoren er i hovedsak avhengig av to ting: Forholdet mellom korttidsplasser og faste plasser og dødeligheten på sykehjemmene. Det gjelder å holde sirkulasjonsfaktoren høy, og det oppnår en ved å ha høyest mulig dødelighet blant sykehjemsbeboerne og ved å satse på korttidsplasser.

       RV er helt uenig i det menneskesynet som ligger bak utviklinga av begreper som « sirkulasjonsfaktoren ». Regjeringas budsjettforslag styrker ensidig den såkalte åpne omsorgen på bekostning av sykehjemmene, og det er fare for at den økte bevilgninga til nye omsorgsboliger/sykehjemsplasser i all hovedsak vil bli brukt til den billigste og dårligste løsninga for mange pleietrengende gamle, omsorgsboliger.

       RV foreslår:

14. Ikke ei krone - ikke en mann til imperialistiske militæraksjoner

       RV er for å legge om militærpolitikken slik at Norge kan få et defensivt forsvar som er bygd opp og utrusta for å forsvare norsk territorium. Dette betyr bl.a. utmelding av NATO og å si opp det assosierte medlemskapet i Vestunionen. RV stemte i mot det prinsippvedtaket Stortinget gjorde 6. desember 1994 om at norske militære styrker kan settes inn i regulære krigsoperasjoner hvor som helst på kloden. RV vil stemme mot alle militærbevilgninger som er en del av forberedelsene til slike utenlandske krigseventyr.

15. Grunnskole og videregående skole

       RV er mot at penger til grunnskole og videregående skole blir lagt inn i rammetilskudda til kommuner og fylkeskommuner. Så lenge pengene ikke er øremerka, og det ikke fins tilstrekkelige nasjonale minstestandarder, er det ingen garanti for at pengene går til utdanning. Slik undergraver Regjeringa det likeverdige skoletilbudet. RV fremmer derfor forslag om å ta tilskudd til grunnskole- og videregående undervisning ut fra rammetilskudda og øremerke dem slik at utdanninga sikres bedre.

       Trass i store protester har Regjeringa fått vedtatt at 6-åringene skal inn i skolen fra 1997. RV har hele tida vært mot denne reformen og mener 6-åringene vil ha det bedre i barnehagen.

       Motstanden mot 6-årsreformen er stor rundt i kommunene. Få, om noen, kommuner vil kunne ta i mot 6-åringene i skolen på skikkelig vis fra høsten 1997. Dersom det skulle vise seg umulig å stanse reformen, må den utsettes. Det har vært mye uklarhet om finansieringa. Regjeringa sier at staten skal betale utgiftene forbundet med reformen, men blir ikke trodd, og det med god grunn. Hervik-utvalget som har beregna investeringsbehovet til 2,9 mrd, konkluderer med at det skal gis et investeringstilskudd på kr 20.000 pr. 6-åring. Dette er alt for lite! Kommuner som har regna konkret på hva de trenger, kommer opp i mye høyere tall!. Det er også verdt å merke seg at behovet for uteareal ikke er tatt med i utvalgets kostnadsberegninger, og6-åringer trenger noe ganske annet enn en firkanta asfaltplass fylt med 1. - 9. klassinger. RV vil foreslå et tilskudd på 100.000 kr pr 6-åring, et tall som er i tråd med behovet i de kommunene vi har sett nærmere på.

       Hernes' reformiver er stor, men reformene skal helst koste minst mulig. Noe av det frekkeste som er gjort i den forbindelse, er forslaget om å fjerne stimuleringstilskuddet på 108 millioner til barnehageutbygging for 1996 og overføre det i sin helhet til skolereformen. Departementet skryter av å skulle bygge 16.000 nye barnehageplasser neste år. Det høres flott ut, men så er altså 14.000 av plassene 6-åringsplasser i skolen!

       Tidligere i år la Hernes fram « IT i norsk utdanning - Plan for 1996-99 » Igjen er det stor enighet om at informasjonsteknologi må tas i bruk i skolen, men det skal ikke koste penger. Skolene får, som RV fryktet, ikke penger til å kjøpe inn utstyr. I grunnskolen er det i dag i gjennomsnitt en datamaskin pr 40 elever. Samtidig er forskjellene store, og det vil de fortsatt å være når det ikke øremerkes penger til datautstyr. Noen elever vil få delvis dataopplæring, andre vil ikke få noe. For å bøte på noe av dette foreslår RV at det bevilges 400 millioner slik at det kan bli én maskin til hver tiende elev.

       Departementet har forhandlet fram en avtale med Telenor for å knytte skolene til Internet. For å prøve ut denne avtalen har noen få skoler fått én ISDN-linje med tilknytningsutstyr. Denne avtalen er etter RVs mening for dårlig. Skolene vil ikke ha råd til å betale tellerskrittene av eget budsjett. For å komme et skritt videre med informasjonsteknologien i skolen vil RV foreslå at alle grunn- og videregående skoler får midler til Internet-tilknytning på linje med forsøket. Dette vil koste 44 millioner i investeringer og 28 millioner i drift. I tillegg foreslår RV 120 millioner til dekning av tellerskritt.

       Tilbudet til innvandrerelever er etter RVs mening langt fra godt nok. RV er for lovfesting av retten til morsmålsundervisning. I dag er morsmålsundervisninga styrt av tilskuddet fra staten, men det viser seg at kommunene ikke følger godt nok opp. Særlig ille har det vært i Oslo og Bergen. Dette gir innvandrerelever et dårlig utgangspunkt. RV krever 100 % statstilskudd til tospråklig undervisning. Departementet må gripe inn mot kommuner som ikke følger minstetimetallet.

       Etter Reform 94 trådte i kraft, er det blitt færre plasser i videregående skole. Elever over 19 år har store vansker med å få plass, og mange blir utestengt fra videregående opplæring. Etter RVs mening er det helt nødvendig med øremerkede penger for å opprette plasser til de utestengte søkerne. RV foreslår 500 millioner til nye plasser i videregående skole.

16. Studiefinansiering

       RV mener prinsipielt at utdanning skal være gratis. Renta i Lånekassen for utdanning er i dag alt for høy og fører til at mange starter i arbeidslivet som gjeldsslaver. Som et skritt den rette veien vil RV foreslå at renta i Lånekassa settes til 4 % og at stipendandelen økes til 30 %.

17. Slett U-landsgjelda

       Norges renteinntekter på U-landsgjeld er nå på minst 400 mill. Dette er mer enn det Regjeringa foreslår i gjeldslettetiltak på Statsbudsjettet. Til tross for mye fint snakk om gjeldssletting er det faktiske forholdet at U-landas gjeld til Norge vokser fordi misligholdte renteinnbetalinger plusses på gjelda. Det aller meste av u-landsgjelda stammer fra norske kapitalisters mislykka eksportkampanjer i utlandet, særlig skipseksportkampanja som i all hovedsak tok sikte på å støtte norsk skipsindustri.

       RV foreslår full sanering av u-landsgjelda over en to års periode. Gjeldssaneringa skal føres på en egen avskrivningspost og ikke belastes bistandsbudsjettet. Bistandsbudsjettet er tappet for mer enn en milliard kr fra 1978 og fram til i dag på grunn av at gjeldsslettetiltak er ført opp som bistand. Gjeldssletting skal gjøres direkte overfor gjeldslanda, ikke gjennom Verdensbanken og det Internasjonale Pengefondet. RV setter av 1,85 milliarder kroner til gjeldssletting.

       RV foreslår at bistandspolitikken legges om slik at bistanden øremerkes til frigjøringsbevegelser og andre folkelige organisasjoner, fagforeninger, kvinneorganisasjoner og bondeorganisasjoner som står for alternativer til Verdensbankens utviklingsmodell. RV vil avvikle all norsk bistand gitt gjennom internasjonale finansieringsinstitusjoner som Verdensbanken, regionale utviklingsbanker og Nordisk utviklingsfond. Omlegginga av bistandspolitikken betyr en nedbygging av det norske bistandsaristokratiet.

18. Ingen nye stillinger til Faremos politistyrker

       Det er mange viktige oppgaver som politi og lensmenn gjerne skulle tatt seg av. Og mange av dem prøver også å prioritere slike politioppgaver som er viktige for folk flest. Men de som prøver å få til dette, slåss i hard motvind. Justisminister Grete Faremo har andre prioriteringer. En stor del av politiets ressurser brukes derfor til å håndheve en umenneskelig avvisningspolitikk overfor flyktninger. Politifolk pendler verden rundt for å få tvangsekspedert avviste asylsøkere tilbake til det regimet de flyktet fra. Samtidig opplevde vi nylig at Asker og Bærum politikammer brukte 48 dager før de oppdaget at en afrikansk kvinne som var overkjørt av toget, var identisk med en kvinne som var blitt etterlyst som savnet i nabokommunen samme dag som ulykken skjedde.

       I denne situasjonen vil ikke RV stemme for nye stillinger til politiet.

19. Post og jernbane - mot APs privatisering

       RV går mot alle forsøk på privatisering og hel eller delvis omgjøring til aksjeselskap av NSB og Postverket. RV vil legge fram forslag om at NSB skal stå for hovedtyngden av utbyggingsprosjektene på jernbanesektoren, med personale på statstariff. Sentrale oppgaver som billettsalg, reisegodshåndtering, reinhold, skifting, konduktørtjeneste, lokomotivtjeneste og verkstedvedlikehold skal utføres av personell fast ansatt ved NSB. RV går inn for at driften av Gardermobanen skal være NSBs ansvar. RV foreslår å øke bevilgningene til drift og vedlikehold og investeringer i linjen med til sammen 2 milliarder kr . Denne økninga er ikke mer enn det som må til i 1996 for å begynne å oppfylle Regjeringas løfter fra Norsk Jernbaneplan om ekstrasatsing på jernbane. RV går inn for å fjerne kjørevegsavgiften på godstransport. Denne avgiften fører til at mer gods går over på miljøskadelig veitransport.

       RV går inn for å opprettholde Postverket som forvaltningsbedrift. RV vil ha et statlig postvesen som gir god service over hele landet og går mot nedlegging av postkontor.

20. Flyktningepolitikken

       Norge er nå et av de landa i Europa som fører den mest restriktive asylpolitikken. Innføring av visumplikt og gjennomført rå utvisningspolitikk har ført til at stadig færre asylsøkere kommer til Norge. Samtidig øker antallet av mennesker på flukt over hele verden. RV vil ha slutt på den iskalde og kyniske avvisninga av mennesker som flykter fra forfølgelse og undertrykking. Vi krever stopp i tvangsreturer av asylsøkere fra tidligere Jugoslavia og oppholdstillatelse for tamilske asylsøkere. I statsbudsjettet regner Regjeringa med å gi oppholdstillatelse for bare 1000 asylsøkere i 1996. Dette kan bare bety at Regjeringas plan er å legge seg på en enda mer hardhendt avvisnings- og utvisningspolitikk og begrense mulighetene for opphold på humanitært grunnlag.

       RV er ikke for at budsjettene skal styre asylpolitikken. Norge kan ikke avvise mennesker på flukt fordi budsjettposten er brukt opp. Men vi mener at budsjettet bør bygge på en foreløpig minimumsmålsetting om å gi oppholdstillatelse til 6500 asylsøkere i 1996. Dette tallet tilsvarer omtrent antall asylsaker som ble behandlet i 1989, før Regjeringa strammet inn.

       Regjeringa har i de seinere åra hatt enn forsvinnende liten kvote for mottak av godkjente FN- flyktninger fra land utenom tidligere Jugoslavia (200 pr år). Dette har bl.a. ført til at kurdiske FN-flyktninger med slektninger i Norge blir stengt ute og må leve under svært vanskelige forhold i leire i Irak. Regjeringa har nå økt kvoten for FN-flyktninger til 1000 pr år, men dette er fortsatt et skammelig lavt tall for et rikt land som Norge. RV foreslår som et første skritt å øke kvoten for FN-flyktninger fra land utenom tidligere Jugoslavia til 5000 i 1996.

       RV foreslår å øke driftsutgiftene i statlige mottak med 270 mill kr og øke integreringstilskuddet for flyktninger med 465 mill kroner.

21. Allsidig produksjon

       RV kritiserer norsk oljepolitikk fra en økologisk synsvinkel. Men oljepolitikken er forfeila også ut fra en samfunnsøkonomisk synsvinkel.

       Istedenfor å samordne seg med OPEC - og de andre produsentlanda for å holde produksjonen nede, går Norge i spissen for en rask utvinning som må føre til lave priser.

       Gjennom plassering av « oljepengene » i utlandet blir Norge i stadig større grad en « renteniststat ». I den grad det føres noen industripolitikk er denne ensidig innretta på behova til de store eksportbedriftene, som rasjonaliserer bort stadig flere arbeidsplasser. I den grad det investeres i Fastlands-Norge har mye av investeringene gått til overdekning av varehus og til annen lite samfunnsnyttig virksomhet.

       RV mener at NOE av oljeformuen bør brukes til å hjelpe fram en teknologisk avansert hjemmemarkedsindustri. Selv om denne virksomheten ikke er arbeidskraftintensiv, vil den gi flere arbeidsplasser - og være et nyttig tillegg til en nødvendig vekst i arbeidsplasser i offentlig sektor. Mer produksjon for hjemmemarkedet vil ha positive miljøvirkninger pga. redusert langtransport. Det fins heller ikke nasjonaløkonomiske argumenter for at det skulle være bedre å eksportere mer - enn å erstatte en del av importen med hjemmemarkedsproduksjon.

       Også i framtida skal vi bl.a. finansiere trygdeordninger. Det gir et godt utgangspunkt for dette, viss vi får flere mennesker sysselsatt i allsidig produksjon og tjenesteyting. Dess flere som arbeider og skaper verdier, dess lettere blir det å finansiere årlige utbetalinger trygd og pensjon. Regjeringas linje som betyr fortsatt høy ledighet kombinert med svære utenlandsinvesteringer vil virke stikk motsatt.

22. Miljø

       Kapitalismen forutsetter at kapitalen stadig forrenter seg og vokser. Denne vekstlogikken står i direkte motstrid til en bærekraftig utvikling bygd på biologisk mangfold og økologisk balanse. Derfor må ikke miljøkampen reduseres til enkeltsaker - eller til et spørsmål om « moralsk opprustning ». Miljøkampen må ha et antikapitalistisk og systemkritisk perspektiv.

       I dag er ikke forskerne lenger uenige om at drivhuseffekten fører til betydelige klimaendringer. Men de som bare har som perspektiv å administrere kapitalismen har heller ingen visjoner om at det er mulig å gjøre noe med årsakene til drivhuseffekten. Derfor er det også helt logisk at Regjeringa vil at Norge skal løpe fra ansvaret i forhold til internasjonale klimamålsettinger.

Halvering av oljeinvesteringene

       Norsk oljeproduksjon er økt med 71 % siden 1989 - og er tredobla siden begynnelsen av 80-åra. Både økologisk og økonomisk er det en forbrytelse mot de kommende generasjoner å ta ut denne ressursen i det nåværende tempoet - bare for å kunne sette større kapital i sirkulasjon i utlandet.

       RV vil halvere de statlige oljeinvesteringene neste år, og ønsker en rask halvering av oljeproduksjonen. Det trengs et « oljefond » under havets bunn.

Fra vei til bane

       I de siste åra har veiutbygging, som vil føre til kraftig økning i privatbilismen og CO2-utslippa, blitt kraftig forfordelt på bekostning av satsing på jernbaneutbygging. RV ønsker drastiske kutt i veibevilgningene i størrelsesorden 2-3 milliarder kr.

       Da jernbaneplanen for 1994-1997 var til behandling i Stortinget, blei det vedtatt en ekstrasatsing på 5 milliarder kroner. Norge er blitt ei sinke når det gjelder satsing på jernbanen, og NSB er kommet kraftig på defensiven i forhold til en liberalisert flytrafikk.

       RV vil sterkt kritisere Regjeringas løftebrudd overfor NSB.

ENØK og alternativ energi JA - atomkraft NEI

       RV støtter miljøbevegelsen i at bevilgningene til ENØK-tiltak minst må tilbake på 1992-nivå. Forslaget om en liten økning fra 60 millioner i bunnåret 1995 til 91 millioner i 1996, holder på ingen måte mål.

       RV ønsker statlig investeringsstøtte til dem som vil gå over til bruk av bioenergi, solvarme eller vindkraft (sk. introduksjonstilskudd).

       RV vil kutte bevilgningene til forskning på atomkraft i Halden (25 millioner) - og isteden øke (og øremerke) bevilgningene til forskning på alternativ energi, som i budsjettforslaget er avspist med 10 millioner kroner. Det er grotesk at bevilgningene til Haldenreaktoren i « grønn bok » er oppført som investering i miljø.

EØS-avtalen truer bruken av ombruksemballasje

       Grunnavgiften på engangsemballasje gjør at det meste av drikkevarer i Norge selges i ombruksemballasje. Denne ombruksemballasjen har en returgrad på 98%. Fra miljøsynsvinkel har Norge derfor sannsynligvis verdens beste emballasjesystem.

       Dette systemet trues nå av at ESA på bakgrunn av opplysninger fra Regjeringa, har tatt en foreløpig avgjørelse om at grunnavgiften er konkurransevridende - og dermed i strid med EØS-avtalen.

       RV mener Stortinget må klargjøre at det overhodet ikke er villig til å fjerne grunnavgiften. RV gir sin fulle tilslutning til de miljøgrupper - og fagforeninger som aksjonerer for dette standpunktet.

       Bl.a. det danske emballasjesystemet tyder på at det ikke er gitt at Norge vil tape en strid om grunnavgiften - om denne blir ført for EØS-domstolen. Men Stortinget må uansett erklære sin vilje til å bruke vetoretten for å holde på ordninga.

Nei til vei i verna natur

       I årets statsbudsjett foreslår Regjeringa å starte veibygging mellom Moberg og Sveatjørn. Dette prosjektet vil berøre det verna Os-vassdraget.

       RV er mot all veiutbygging i tilknytning til verna vassdrag - og oppfatter at dette også er innholdet i de rikspolitiske retningslinjene for verna vassdrag.

       Holdningen til Moberg-Svegatjørnprosjektet blir en prøvestein på Stortingsflertallets vernevilje.

23. Statsbankene

       Regjeringa har gjennom lang tid undergravd Husbankens rolle som virkemiddel for å sikre vanlige folk retten til bolig. Først ble Husbankrenta holdt mye høyere enn markedsrenta slik at det ikke lenger lønte seg å ha lån i Husbanken. Nå foreslår Regjeringa at husbankrenta skal fastsettes av markedet i stedet for som nå ved politisk beslutning i Stortinget. I ei tid med lav markedsrente kan dette være til fordel for låntakerne, men når markedsrenta igjen stiger vil svært mange på vanlig inntekt ikke lenger ha råd til å ta opp lån til vanlig bolig . Forslaget betyr et farvel til siste rest av sosial boligbygging. Omlegginga av Husbanken er rein EU-tilpasning og en direkte følge av at rentesubsidier er i strid med EØS-avtalen. Den Norske Bankforening har tidligere varsla at de vil stevne Husbanken inn for ESA (overvåkingsorganet for EØS-avtalen) hvis ikke rentesubsidiene ble fjernet.

       Husbanken skal legges om etter den nye modellen med såkalte treffsikre ordninger som Regjeringa bruker for å undergrave velferdsstaten. Treffsikre ordninger er det samme som streng behovsprøving. Hvis du ikke klarer å skaffe deg bolig på markedets vilkår, må du bevise at du er verdig trengende.

       Regjeringa foreslår fortsatt topprente på 7,5 pst for eldre Husbanklån i 1996. Dette vil bety merutgifter på omlag 200 mill kr for folk i borettslag. Hardest ramma blir de som har tatt opp lån etter 1993. Regjeringa fjerner den såkalte rentetrappa. Dette betyr et rentehopp på to prosentpoeng neste år for ca 50.000 husstander. For en familie med 500.000 i lån betyr det ekstrautgifter på 10.000 kr.

       Utlånsramma for Husbanken er foreslått til 10.000 nye boliger som skal utgjøre ca 45 % av all nybygging. Det er fare for at dette kan føre til en kraftig nedgang i byggevirksomheten. En stor andel av Husbankens lånekunder har ikke mulighet til å få lån i andre banker. RV foreslår at utlånsramma for Husbanken skal dekke ca 80 % av den totale boligfinansieringa.

       RV går mot EU-og markedstilpasning av Husbanken og Regjeringas omlegging til såkalte « treffsikre ordninger ». RV foreslår at husbankrenta settes til 4 pst for lån innvilget etter 1.1.1984 og 6 pst for lån innvilget før 1.1.1984.

       RV foreslår at renta i Landbruksbanken og Fiskarbanken settes til 7 % dvs samme nivå som markedsrenta for langsiktige lån.

24. RVs videre arbeid med statsbudsjettet

       RV vil stemme for en rekke kutt og endringer i statsbudsjettet som ikke er nevnt her. F.eks. stemmer RV mot bevilgninger til kongehuset og for avvikling av statskirka. Denne finansinnstillinga er bare begynnelsen på budsjettbehandlinga. RV s Stortingsgruppe er glad for å få innspill til det videre budsjettarbeidet fra både organisasjoner og personer. Stortingsgruppas arbeid med budsjettet varer fram til sluttbehandlinga i Stortinget 19. desember.

       Den framstillinga vi har gitt her, har til formål å vise at det er mulig å gjøre noe med de viktigste problemene som kapitalismen og Regjeringas politikk har skapt. Gjennom skatteforslag og andre tiltak har vi har pekt på en retning vi mener er mulig, men den forutsetter at arbeiderklassen bruker all sin kraft for å kjempe en politisk endring i nettopp den retningen.

13.8 REPRESENTANTEN STEPHEN BRÅTHENS FRAKSJONSMERKNADER

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråten, vil i det etterfølgende trekke opp hovedlinjene i sitt budsjettalternativ.

Innledning

       Dette medlem vil føre en politikk som baserer seg på liberalismen og dens sentrale elementer; retten til liv, respekt for eiendomsretten, retten til å søke lykken, individets frihet og respekt for det enkelte menneskets frie valg, og en begrenset statsmakt. Dette medlems ideal er et samfunn med en forutsigbar rettsstat hvor forholdet mellom mennesker er basert på frivillighet, tillit, toleranse og personlig ansvar.

       I det praktiske budsjettarbeidet betyr det at dette medlem vil arbeide for å redusere statens innflytelse over enkeltindividene og arbeide for å konsentrere statens virksomhet rundt dens kjerneoppgaver; indre og ytre sikkerhet, infrastruktur, utdannelse og et sosialt sikkerhetsnett. Det offentlige besitter for mye makt over den enkeltes disposisjoner. Først og fremst skyldes dette et alt for stort omfang av offentlig sektor, både hva gjelder de offentlige budsjetters andel av den samlede verdiskapningen, og ved allestedsnærværende reguleringer og inngrep. Dette medlem erkjenner også at hvorledes disse midler innkreves og hvorledes de anvendes er av betydning for omfanget av den sentraliserte, kollektive makt. I budsjettarbeidet vil det således bli arbeidet for ikke bare å redusere statens aktivitet og omfang, men også for å skape nøytralitet i både skatte- og avgiftssystemet samt i anvendelsen av tvangsinnkrevede midler.

Hovedmål for den økonomiske politikken

       Dette medlem har merket seg en gryende oppgang i norsk økonomi, og at dette først og fremst skyldes høye oljeinntekter og en for Norge gunstig konjunktursituasjon. Denne situasjonen gir en unik mulighet til å foreta strengt nødvendige strukturpolitiske endringer, som vil sikre varig vekst og velstand i landet. Store strukturskjevheter er opparbeidet gjennom mange år med en nærsynt og naiv skatte-, nærings- og overføringspolitikk. Dette medlem ønsker en kritisk gjennomgang av alle regler og satser på disse områdene og av offentlig konsum.

       Dette medlem har følgende hovedmål for den økonomiske politikken:

       For å nå disse målene, ønskes en sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Det understrekes også at det søkes å oppnå nøytralitet i beskatningen, slik at tilpasningsvridninger unngås og at politiske føringer på aktørenes tilpasning fjernes. Videre er dette medlem av den oppfatning at balanse i statshusholdningen eksklusive oljeinntekter, stabilt prisnivå og forutsigbarhet fra det offentlige er nødvendig for å sikre en jevn og bærekraftig utvikling i økonomien og i samfunnet.

       Dette medlem er uenig i mange av de rådende politiske målsettinger, og finner at disse forfølges med lite treffsikre og svært kostnadskrevende virkemidler. Store besparelser kan innhentes ved en mer målrettet bruk av økonomisk-politiske instrumenter. Derfor vil endringer som bedrer disse metoder bli støttet. I tillegg ønskes det også en bredere debatt om målsetningene som sådan.

Den offentlige sektor

Statens oppgaver

       Dette medlem betrakter det offentliges hovedoppgaver i den økonomiske politikk å være:

       Dette oppfattes som den økonomiske politikks kjerneoppgaver. Det bemerkes at det i dag legges vekt på en rekke andre politiske målsettinger som medfører at disse sentrale oppgavene forsømmes.

Finanspolitikken

       Dette medlem merker seg at det stadig budsjetteres med store underskudd, når en tar i betraktning at oljeinntektene feilaktig bokføres som verdiskapning og ikke, som riktig er, tapping av nasjonalformuen. Dette medlem merker seg at Regjeringen fører en « aktiv motkonjunkturpolitikk » med blant annet bruk av finanspolitikken for å redusere dagens arbeidsledighet. Når man har å gjøre med strukturarbeidsledighet gjør imidlertid en slik politikk bare vondt verre idet den sementerer svakhetene i næringslivet. Dette medlem er meget kritisk til slike inngrep fordi de gjerne blir politisert og utsetter politikerne for sterkt press fra særinteresser. Dette gjelder spesielt for selektive støttetiltak. Det bemerkes videre at det er en rekke automatiske elementer i budsjettet som gir ekspansivitet ved lavere aktivitetsnivå. En slik ekspansivitet vil virke forholdsvis nøytralt på økonomien.

       Dette medlem finner det uheldig at man gjennom skattesystemet har fjernet eller gjort det uattraktivt for borgerne å bygge seg opp privat finanskapital, som ville kunne gjort borgernes konsumbane mer stabil i forhold til inntektsbanen. Det påpekes at for vanlige mennesker har de eneste spareformer med anstendig avkastning vært investering i egen bolig, gjennom særlig gunstige skatteordninger for slike objekter, og gjennom utdannelse, fordi avkastningen her er av ikke-pekuninær art, og derfor ikke beskattet. Dette er kapitalformer som vanskelig eller umulig lar seg realisere, og som øker den enkeltes risiko betraktelig, spesielt i strøk med ensidig og svak næringsstruktur. Dersom man hadde tillatt privat formuesbygging hadde man, ved siden av en rekke positive effekter som lettere egenkapitaltilgang ved oppstart av små foretak, kunne oppleve at borgerne lot konsumbanen beskrive en profil hvor effekter av midlertidige inntektsbortfall kun får innvirkning i den grad disse endrer den forventede neddiskonterte livsinntekt. På den måten kunne man bremset opp for « keynesianske multiplikatoreffekter » som følge av svingninger i det øvrige av økonomien.

       Dette medlem er kritisk at tapping av oljereservoarene bokføres som verdiskapning, slik at de inngår i BNP. Dette medlem er av den oppfatning at oljen er en del av nasjonalformuen, og at kun kostnadene ved utvinning kan regnes som verdiskapning. Olje- « inntektene » har gitt myndighetene og samfunnet den illusjon om å kunne styre økonomien i motsatt retning enn våre handelspartnere. Videre gir slike bokføringstekniske tryllekunster det feilaktige inntrykk at statshusholdningen er i balanse. Sannheten er at man har et dramatisk budsjettunderskudd. Dette medlem beklager at mesteparten av disse « inntektene » har gått til å sementere ulønnsom næringsvirksomhet, og da særlig i distriktene, og til det offentlige. På denne måten har man bundet opp enorme ressurser, først og fremst arbeidskraft og menneskelig kapital, i uproduktiv virksomhet. Dette har ikke bare tappet samfunnet for verdifulle midler men hindret og bremset utviklingen i sunne, verdiskapende sektorer.

Penge- og valutapolitikken

       Dette medlem betrakter en avpolitisert pengepolitikk med hovedvekt på lav og stabil prisstigning som nødvendig for å gi økonomien stabile rammevilkår. Dette medlem ønsker derfor en uavhengig sentralbank, der prisstabilitet er eneste mål. Indirekte vil dermed også kronekursen holde seg stabil, eventuelt med en svak stigende trend hvis våre handelspartnere fører en inflasjonspolitikk. Valutaens nivå vil bestemmes av tilbud og etterspørsel, og dermed gjenspeile de realøkonomiske strømmer som ligger i bakgrunnen.

       Dette medlem ser med bekymring på at så å si all eksport fra Norge enten er subsidiert, eller baserer seg på grunnrente. Med en riktig kronekurs forstår dette medlem den kursen som vil oppstå i markedet når subsidiene er avskaffet og en riktig pris for utnyttelse av naturressurser betales.

Utenrikshandel

       Dette medlem påpeker at for et lite land som Norge, er utenrikshandel av fundamental viktighet. Dette medlem vil derfor aktivt arbeide for å fjerne alle hindringer for slik virksomhet, og avvikle all toll og ikke-tariffære handelshindringer, om nødvendig på ensidig basis. En slik utvikling er nødvendig for å nå målet om en friest mulig verdenshandel og global arbeidsdeling. En sentral gevinst av en slik politikk er at man ved sterkere importkonkurranse kan få sterkere konkurransegrad i flere, til nå skjermede sektorer. Dette vil være gunstig for forbrukerne, men også for næringer som lett kan lulles inn i en farlig tornerosesøvn som følge av svak konkurransegrad. Dette vil som kjent gi lav avkastning på bruken av innsatsfaktorene i sektoren.

Kommunene

       Dette medlem vil arbeide for at den enkelte kommune selv skaffer til veie sine inntekter gjennom beskatning av sine innbyggere, og i så liten grad som mulig blir avhengig av overføringer fra staten. På denne måten får lokalforvaltningen incentiv til å øke sitt inntektsgrunnlag ved å stimulere det lokale næringsliv. Dessuten styrker dette det lokale selvstyret fordi kommunene ikke lenger kommer i så sterkt avhengighetsforhold til staten.

       Overføringer mellom kommunene bør ikke begrunnes i ønske om inntektsutjevning, men kun basere seg på ulikheter i utgiftsstrukturen. Slike transaksjoner bør avstedkomme gjennom et strengt objektivt kriteriesystem, uten iboende og godt kamuflerte distriktspolitiske vridninger. I dag er for eksempel merutgifter som skyldes lange avstander målt i kilometer tungt vektet. Dette er skreddersydd for Distrikts-Norge. Typiske storbyutgifter har derimot ingen eller ubetydelig vekt i dagens kriteriesystem. Dette skyldes etter dette medlems oppfatning, at hele kriteriesystemet er politisk infisert. Løsningen bør derfor være å innføre et virkelig objektivt kriteriesystem, til erstatning for dagens som i praksis forfordeler enkelte regioner og landsdeler. I et slik kriteriesystem vil demografiske forhold være av altoverskyggende betydning. Dagens nivå på overføringene kommunene imellom, skatteutjevningsfondets størrelse, overstiger langt behovet for å korrigere for demografiske forhold.

       Dette medlem vil også beholde dagens overgangsordning som glatter ut endringer i overføringene når kriteriegrunnlaget forandres. På denne måten underlettes kommunenes mulighet til å opptre stabilt og langsiktig. Derimot betraktes skjønnsmidler som kvintessensen av politisk overstyring og ønskes avviklet med øyeblikkelig virkning.

       Dette medlem er imot forskjellsbehandling av mennesker og motsetter seg derfor tiltak som tapper enkelte for ressurser de selv har skapt, for så å overføre disse til passive støttemottagere. De fleste av disse overføringene fordeles etter geografiske kriterier. Dermed kan borgernes valg av bosted bli en støtteberettiget funksjonshemming. Dette er uheldig ut fra økonomiske effektivitetsmål, men først og fremst ut fra et rettferdighetssynspunkt. Av disse grunner vil dette medlem på sikt fjerne Nord-Norge-tilskuddet. Det eneste positive med denne ordningen er at den ærlig forteller skattebetalerne hva deres surt innbetalte midler anvendes til. Derfor vil arbeide med å avskaffe skjulte distriktspolitiske tiltak som diskriminerende kriteriesystemer og skjønnsmidler bli prioritert avviklet først.

       For å styrke kommunenes selvforsyningsevne og uavhengighet fra selektive samaritanere blant rikspolitikerne, motsetter dette medlem seg ytterligere reduksjoner i det kommunale skattøret, men foreslår i stedet å tilbakeføre dette til 1993-nivå. Denne endringen motsvares av en ditto endring i skatteutjevningsfondet. Når det gjelder det generelle nivået på kommunesektorens inntekter, ønsker dette medlem å inndra deler av den inntektsvekst kommuner og fylkeskommuner har hatt i inneværende år og som Regjeringen tar sikte på å la dem beholde. Dette fordi disse ekstraordinære inntektene lett kan komme til å bli anvendt til økte permanente utgifter i kommunene, som det ikke sikkert er realøkonomisk rom for å opprettholde i fremtiden. Inndragningen vil skje gjennom å fjerne skjønnsmidlene i overføringssystemet, og å redusere tilskudd til inntektsutjevning og Nord-Norge-tilskuddet.

       For budsjettåret 1996 ønsker dette medlem at kommunenes inntektsnivå forblir uendret fra i år såfremt ovennevnte reduksjoner innfris.

Skatter

       Dette medlem vil i sitt alternative opplegg til statsbudsjett senke marginalskatten på arbeidsinntekt betraktelig. Toppskatten til staten foreslås avviklet fordi denne skatten er urettferdig, og fordi man kan forvente seg betydelige dynamiske effekter av å redusere marginalskatten så sterkt. Videre vil man ved å senke skattetrykket på lønnsinntekter sterkt redusere de uheldige virkningene av delingsmodellen, siden skattene på lønns- og kapitalinntekter på denne måten nærmer seg hverandre.

       Videre vil dette medlem avvikle skatten på arv og gaver da denne representerer en sorts 2. gangs beskatning på allerede sterkt beskattede midler. Det er dette medlems oppfatning at borgerne bør få lov til å anvende sine lovlig tjente og høyt beskattede inntekter etter eget forgodtbefinnende. Å gi bort gaver er ikke en anvendelsesmåte som bør straffes på pungen.

       Dette medlem er motstander av forskjellsbehandling av folk, og vil i prinsippet arbeide for å harmonisere skattetrykket mellom de forskjellige landsdeler. Men fordi for eksempel « Finnmarksfradraget » er en forholdsvis billig form for distriktspolitikk sammenlignet med blant annet næringsoverføringer og selektive støttetiltak, vil det arbeides for å avvikle disse før man rører de generelle tiltakene. Dette medlem er motstander av at staten skal overprøve folks bostedsvalg ved slike føringer og finner det dessuten meningsløst at bosted skal være en støtteberettiget funksjonshemming.

       Når de dyre og ineffektive støtteordningene er fjernet, vil man se nærmere på denne forskjellsbehandlingen med sikte på opphør. Siden arbeidsgiveravgiften må betraktes som en helt vanlig skatt, vil man i det alternative budsjettforslaget begynne en harmonisering av satsene også her, ved å gi en to %s lettelse i sone 1.

       Når toppskatten og den ekstra høye arbeidsgiveravgiften fra det såkalte « solidaritetsalternativet » er borte, har man fått et mer dynamisk og rettferdig skattesystem med flat skatt. Da kan man begynne arbeidet med å gradvis redusere det generelle skattenivå, for eksempel merverdiavgiften, og satsene for nettoskatt.

Avgifter

       Dette medlem har i sitt alternative opplegg foretatt en rekke avgiftsreduksjoner. Man har bevisst rettet oppmerksomheten mot avgifter som gir tilpasningsvridninger og som ikke har andre motiver enn de rent fiskale. Avgiftenes eneste funksjon bør etter dette medlems mening være å korrigere for eksternaliteter og som betaling for visse offentlige tjenester.

Overføringer

       Samtidig med den offentlige sektors vekst har overføringene økt, slik at det offentlige i dag for en stor del tar inn penger fra private, for så å dele de ut igjen, gjerne i form av ulike velferdsordninger for friske og arbeidsføre mennesker. Når politikerne legger beslag på så stor andel av verdiskapningen, så betyr det at den enkeltes råderett over egen eiendom og arbeidsinntekt er sterkt redusert. Dette medlem ser det som et mål å øke den enkeltes selvråderett og dermed den personlige frihet. Det påpekes videre at det som konsekvens av overføringspolitikken er store økonomiske og velferdsmessige tap. Disse skriver seg i hovedsak fra tap fra fordelings- og innkrevingsapparatet, nedsatt effektivitet i økonomien som følge av høyt skattetrykk, og tap som skyldes at det for en rekke aktører blir mer lønnsomt å arbeide i pressgrupper for å få statlige overføringer enn å drive med verdiskapende virksomhet. I tillegg kommer et velferdstap som følge av at overføringer er bundet opp til visse handlinger eller visse konsummønstre som kan være annerledes enn det mottageren ville gjort hvis han kunne bestemme selv. Det påpekes videre at et overføringssystem av dagens dimensjoner gir som resultat en sterk sentralisering av makt til politikere og byråkrater. Dette medlem etterlyser en politikk hvor makten desentraliseres ut til enkeltmennesker. I folkelig språk kan dagens ordning beskrives ved at staten tar alt du tjener, men gir deg tilbake noe om du gjør som politikerne vil.

Distriktene

       Dette medlem vil påpeke at store deler av overføringene gis ut i fra distriktspolitiske hensyn. Her anvendes midlene på en særdeles ineffektiv måte, hovedsakelig til å opprettholde ulønnsomme produksjonsstrukturer utviklingen er løpt fra. På denne måten utsettes en naturlig omstilling, med det til følge at når endringene først tvinger seg frem, blir de desto mer smertelige. I mellomtiden er enorme ressurser, materiell og menneskelig slit, sløst bort til ingen nytte. Dette medlem mener distriktspolitiske tiltak skal gjøres næringsnøytrale og ikke- vridende, for så å gradvis reduseres. På lengre sikt er det ønskelig at man avvikler systemet med politisk overprøving av folks bostedsvalg.

Statsbankene

       Dette medlem har merket seg at kundemassene i statsbankene har avtatt. Dette imøteses med glede idet disse institusjoner betraktes som antikvarisk vrakgods, hjemmehørende på « historias skraphaug ». Det påpekes også at disse institusjoner er redskaper for politisering av næringslivet som i seg selv er uheldig.

       Dette medlem vil derfor arbeide for en rask utfasing av Husbanken, Fiskerbanken og Landbruksbanken, samt Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Dette gjøres ved å ikke innvilge nye lån, og gradvis trappe opp renten på de eksisterende til markedsrente nås. Det bevilges penger til en minimumsadministrasjon for å forvalte de allerede inngåtte forpliktelser.

Helse og sosial

       Utgiftene til helse veier tungt i de offentlige budsjetter. For å sikre borgerne et godt og verdig tilbud må man søke å prioritere slik at dyre, men mindre viktige utgifter reduseres til fordel for sentrale og viktige poster med virkning for folks trivsel og trygghet. Dette medlem mener at syketrygdsutbetalingene er for omfattende med tanke på midlenes alternative avkastning andre steder i helsesektoren, og da spesielt i sykehusene. Dette medlem foreslår blant annet av denne grunn innføring av 2 karensdager, og redusert sykelønnsandel til 80 %. For å unngå misbruk, bør denne ordningen gjelde både ved arbeidstakernes og ved deres barns sykdom.

       Dette medlem vil arbeide for en mer effektiv utnyttelse av sykehusene ved at staten overtar det fylkeskommunale sykehusansvar. Dermed kan man unngå unødige dobbeltutgifter som skyldes tendensen til at lokale småkonger legger prestisje i å ha utstyr og spisskompetanse på områder det åpenbart er såvel økonomisk som helsepolitisk gunstig å samle på ett eller få av landets sykehus.

Næringsoverføringer

       Dette medlem vil på sikt foreslå å avvikle alle næringsoverføringer. Eventuelle politiske mål som det er flertall for, eksempelvis bosettingsmønsteret, søkes løst med generelle, næringsnøytrale politikkinstrumenter. Det påpekes at grunnen til at man i det hele tatt har et næringsliv, er for å skape verdier. Det er altså ikke, som mange later til å tro, fordi man skal ha en beskjeftigelse som skal koste noe.

Sysselsettingspolitikk

       Som det fremgår av hovedmålene ovenfor, ønsker dette medlem ikke at staten skal drive noen aktiv sysselsettingspolitikk, men arbeide for å bedre rammebetingelsene for næringslivet. Heri inngår et rasjonelt utbygget samferdselsnett hvis utbygging og struktur foreslås bestemt ved at samfunnsøkonomiske kriterier legges til grunn. Dette betyr at alle samferdselsprosjekter med avkastning over 1 kan iverksettes, men at i hovedsak ingen med avkastning under 1 påbegynnes. Det understrekes at dagens samferdselspolitikk er sterkt politisert, og at særinteressehensyn normalt teller mer enn samfunnsøkonomiske hensyn. På denne måten får offentlige grunnlagsinvesteringer meget lav avkastning, noe som i realiteten betyr at man sløser bort knappe ressurser med mange positive, alternative anvendelsesområder.

Næringslivet, arbeidsmarkedet og de økonomiske strukturer

Arbeidsmarkedet

       I arbeidsmarkedet søker dette medlem å arbeide for at staten konsentrerer seg om områder som « bedrer økonomiens virkemåte », og da i særdeleshet om tiltak som bedrer mobiliteten av innsatsfaktorer mellom sektorene. Spesielt er arbeidskraften lite geografisk mobil, noe som blant annet skyldes skattemotiverte investeringer i egen bolig. Det påpekes videre at vakanser utenfor de arbeidslediges bosted, bør betraktes som høvelige, og frasigelse av slike hos de arbeidsledige burde kvalifisere for inndragelse av ledighetstrygd.

Velferd

       Til tross for at Norge har en meget stor tilgang på ressurser sammenlignet med andre europeiske land, er ikke vår velstand stor. Målt i kjøpekraft har for eksempel en gjennomsnittlig italiener langt mer til privat forbruk enn en nordmann. Utgiftene til helsevern per innbygger er ikke større i Norge enn i mange europeiske land. Det påpekes også at mange av godene som fremskaffes av det offentlige ikke gir brukerne den velferdsgevinst det er å kunne velge. Man har et planøkonomisk system hvor kundene må ta til takke med hva de får.

       Hovedforklaringen på det manglende samsvar mellom ressurser og potensiale på den ene siden og velferd på den andre, skyldes etter dette medlems syn tre forhold. For det første forvaltes store deler av beslutningsmakten av det offentlig, som gjør ressursbruken politisert med til tider ekstremt lav avkastning på investeringen, sogar ofte negativ avkastning. For det andre har politikerne påtatt seg så urimelig mange ansvarsoppgaver og målsettinger. Disse kan, hver for seg virke tilforlatelige, men når man har så mange av dem, og de må løses med til dels motvirkende tiltak, blir kostnadene så høye at man burde sette seg ned og vurdere om det i det hele tatt er verdt det. Det tredje forholdet skyldes den paranoide jakten på å utjevne forskjeller. Ikke bare skal man ha inntektsutjevning generelt, men også mellom kjønn, aldersgrupper, regioner, m.v. I debatten har det til og med blitt hevdet at man må ha utjevning innenfor disse gruppene, blant annet er det blitt beklaget at det er så store forskjeller mellom pensjonister. Dette medlem vil i denne sammenheng peke på to ting: Det ene er et prinsipielt spørsmål om det er riktig å bruke statens maktapparat til å fjerne mangfoldet og den enkeltes tilpasningsfrihet, det andre er det pragmatiske spørsmål om utjevning i det hele tatt er verd alle kostnadene forbundet med det.

Dynamiske virkninger

       Dette medlem har i sitt alternative budsjettopplegg gått inn for å fjerne de skadeligste progressive elementer i skattesystemet. Empiriske undersøkelser, blant annet fra USA viser at slike lettelser har en iboende dynamisk effekt. En viss økning i skattegrunnlaget som følge av dette budsjettalternativet bør derfor kunne påregnes allerede for året 1996. Dessuten vil man i kommende år kunne nyte godt av langsiktige effekter av systemomleggingen. Endringer i individenes valg av utdannelsesgrad og karrierevei kan forventes når signalet om at myndighetene ikke lenger vil straffe kreativitet og innsats når borgerne.

       Fordi disse dynamiske virkningene er vanskelig å måle, har man bevisst valgt å ikke saldere med slike størrelser. Derimot vil slike gevinster i sin helhet legges inn som styrking av budsjettet.

Hovedtrekk i representanten Bråthen budsjettalternativ

       Dette medlems alternative statsbudsjett for 1996 har som mål å redusere statens innflytelse over enkeltindividene og konsentrere statens virksomhet til dens kjerneoppgaver, indre- og ytre sikkerhet, infrastruktur, utdannelse og et sosialt sikkerhetsnett.

       Dette medlems alternativ legger opp til at statsbudsjettets utgifter reduseres med netto 34,5 mrd. kroner og at det gis skatte- og avgiftslettelser på totalt 23,4 mrd. kroner. Skatte- og avgiftslettelsene er gitt en profil som legger til rette for og stimulerer investeringer og nyskapning.

Personskattelettelsene

       Dette medlems personskatteopplegg innebærer lavere skatt til alle skattytere, men hovedinnsatsen er lagt inn på å få fjernet de mest skadelige delene av skattesystemet - først og fremst den progressive toppskatten til staten. Mange vil hevde dette er et urettferdig grep, idet toppskattelettelser først og fremst vil komme de med inntekter på 220.500 og mer til del. Det er et definisjonsspørsmål. Dette medlem er av den oppfatning at rettferdighet er at alle lønnsmottagere i utgangspunktet betaler like mye av hver tjente krone i skatt, ikke at en krone beskattes ulikt etter om den er den først eller sist tjente. Også en flat skatt besørger at en som eksempelvis tjener 300.000 kroner betaler forholdsvis mer i skatt enn en som tjener 200.000 kroner.

       Sosialistenes forsøk på å gi inntrykk av at toppskatt i første rekke er innført for å flå samfunnets rikeste, er sikkert et poeng som appellerer til tradisjonell norsk misunnelse. Men stemmer så retorikken med virkeligheten? Den gjør ikke det. I 1996 anslår Finansdepartementet at toppskatten innbringer 9,9 mrd. kroner på årsbasis. Provenyet fordeler seg slik på skattens 1 og 2. trinn:

       Nær 75 % av «rikingskatten» betales altså av personer med inntekt under 250.000 kroner. Altså av vanlige industriarbeidere og funksjonærer som ved siden av ordinær fastinntekt jobber litt overtid. Dette viser at retorikken om toppskatten er et gedigent folkebedrag, konstruert for å tildekke det faktum at det er vanlige folk som får regningen for dagens forfeilede inntektsskattepolitikk.

       Avvikling av toppskatten er således i hovedsak et håndslag til folk flest, ikke til samfunnets rikeste. Incentivene for skatteunndragelser ved omdefinering av lønnsinntekt til kapitalinntekt vil dessuten reduseres betraktelig om toppskatten avvikles, da forskjellen i marginalskatt på hhv. kapital- og lønnsinntekt kun utgjøres av folketrygdavgiften. Det vil si minimum 7,8, maksimum 10,7 %. Foruten de forventede dynamiske virkninger, vil avvikling av toppskatten lette ligningsbehandlingen og redusere omfanget av komplekst regelverk som nedsetter skattyternes rettssikkerhet.

       Dette medlem foreslår videre at klassefradraget økes med henholdsvis 2.000 i skatteklasse 1 og 4.000 i skatteklasse 2, og at den såkalte fordelsbeskatningen av egen bolig avvikles fra og med 1996. Videre at maksimale årlige sparebeløp med skatte- fradrag i AMS- (Aksjesparing med skattefradrag) og BSU-ordningen (Boligspareordning for ungdom) økes med henholdsvis 8.000 (kl. 1)/16.000 (kl. 2) og 5.000. For BSU-ordningen økes også det maksimale sparebeløp med 30.000 fra 60.000 til 90.000. Det foreslås ingen endringer i satsen for skattefradrag i AMS- og BSU-ordningen. Satsen for skattefradrag for premie i egen pensjonsforsikring (EPES) foreslås derimot økt fra 10 til 15 %.

       Formuesskatt til staten foreslås avviklet fra og med ligningsåret 1996, samtidig som bunnfradraget i den kommunale formuesskatten økes med 15.000 kroner, fra 120.000 til 135.000.

       Dette medlem foreslår dessuten at barnetrygden økes som følger:

       Den økte barnetrygden motsvares av et kutt i det statlige tilskudd til barnehager og av kutt i stimuleringstilskuddet for bygging av nye barnehageplasser.

Personrettede skatte- og avgiftslettelser

Næringslivsrettede lettelser

       Dette medlems forslag til skatte- og avgiftslettelser er i all hovedsak, både direkte og indirekte, rettet inn for bedring av næringslivets kostnadsmessige konkurranseevne. Sentrale elementer er full avvikling av den særnorske investeringsavgiften og den statlige formuesskatten.

       For små- og mellomstore bedrifter som rammes av delingsmodellen, vil forslaget om avvikling av toppskatt fjerne de mest åpenbare problemer. Differansen i skatt på kapital- og lønnsinntekt vil med dette forslaget kun utgjøres av trygdeavgiften, og incentivene for omdefinering av lønnsinntekt til kapitalinntekt vil således kunne reduseres dramatisk. Svært mye ressurser som hittil har gått med til skatterådgivning, kontroll mv. hos både skattytere og ligningsmyndigheter, vil kunne frigjøres.

       Dette medlem har videre funnet rom for en 2 prosentenheters reduksjon i arbeidsgiveravgiften i sone I, hvilket vil bidra i betydelig grad til reduserte arbeidskraftsomkostninger for bedriftene på det sentrale østlandsområdet.

Tiltak overfor næringslivet

Kort om endringer på departementsnivå

Sosialdepartementet

       Dette medlem støtter i all hovedsak de rammer Regjeringen har foreslått for helse-, omsorgs- og sykehussektoren, men mener at en større del av påplussingene på sykehussektoren bør gå til psykiatrien.

       Som ledd i å reduseres de offentlige utgiftene reduseres bevilgningene på en rekke poster, blant annet 150 millioner kroner til enslige forsørgere og 270 millioner kroner på trygdeetaten. Totalt utgjør de generelle kutt 540 millioner kroner, eksklusiv ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) som kuttes med til sammen 179 millioner kroner. Hovedinnsparingen utgjøres av endringene i sykelønnsordningen, hvor det innføres 2 karensdager og 80 % sykelønn fra og med dag 3 ved egen og eget barns sykdom. Totalinnsparing ved endret sykelønnsordning er om lag 4,7 mrd. kroner på årsbasis på statsbudsjettet.

Utenriksdepartementet

       Dette medlem foreslår til dels store reduksjoner i den passive bistanden til u-landene. Bevilgningen til internasjonalt humanitært hjelpearbeid styrkes med 150 millioner kroner. Nettoreduksjonen på bistandskapitlet er omlag 6,1 mrd. kroner.

       Dette medlem ønsker en friere handel og avvikling av avlat for proteksjonisme i form av tradisjonell u-hjelp. Det er beklagelig at så meget av norske bistandsmidler har blitt brukt slik at en har oppnådd det stikk motsatte av det som var målet; treffsikker hjelp til selvhjelp. Det er umulig å gi støtte til en bistandspolitikk som utelater en troverdig kvalitetskontroll og hvor volum og prosentsats i forhold til BNP/BNI betyr alt, mens faktisk utvikling synes underordnet.

Kommunal- og arbeidsdepartementet

       Det kommunale og fylkeskommunale skattøret oppjusteres til 1993-nivå fra og med 1996, og Regjeringens forslag om nedjustering av skattøret for etterskuddspliktige fra og med 1995, avvises. Mindreinntekt til skattefordelingsfondet, omlag 6,1 mrd. kroner, motsvares av tilsvarende kutt i skjønnstilskudd, tilskudd til inntektsutjevning og Nord-Norge-tilskuddet. Dertil trekkes det ut 1,5 mrd. kroner som et generelt kutt i den ekstraordinære inntektsvekst kommunene har hatt i 1995 og som det anslås at de vil få i 1996. Også kommunenes gevinst ved nedsatt arbeidsgiveravgift, omlag 1,1 mrd. kroner trekkes inn ved at rammeoverføringene reduseres tilsvarende.

       Ekstraordinære sysselsettingstiltak reduseres med totalt 2 mrd. kroner, og den maksimale grense for dagpengeperioden reduseres slik at man oppnår en årlig besparelse på 950 millioner kroner. Tilskuddsordninger under SND avvikles og Husbanken gis ikke rammer for 1996, slik at institusjonene kun dimensjoneres for å ivareta inngåtte engasjementer og de forpliktelser som følger av dette.

Finansdepartementet

       Reduksjonene er i all hovedsak reduserte bevilgninger til skatteadministrasjonen, som etter økt utbredelse av forenklede selvangivelser og de betydelige forenklinger som ligger i dette medlems alternative skatteopplegg, burde ha rom for betydelige innsparinger.

       For øvrig består reduksjonen av moderate kutt i administrasjon som følge av forsterkede effektivitetskrav.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

       Reduksjonene på dette området går på å fjerne statlige tilskudd til områder som burde være et ansvar for den enkelte familie, såsom fritidsordninger, musikkopplæring og kurstilbud for voksne som ikke fører frem til formell kompetanse. Tilskudd til morsmålsopplæring fjernes, mens norskopplæringen styrkes. Timetallet i grunnskolen økes for på denne måten å prioritere kunnskapsformidlingen i skolen.

       Studiefinansieringen legges opp etter den modell som ble skissert av representanten Ellen Chr. Christiansen i innstillingen til meldingen om studiefinansiering, slik at all støtte til studentene gis i form av et øket stipend samtidig som alle andre former for subsidier og støtteordninger avvikles. Dersom en slik ordning ble fullt ut gjennomført ville dette gi en stipendandel på omkring 45 %.

       Det reduseres i tillegg på ulike forskningskapitler, med den tanke at staten i større grad bør være kritisk til hva slags forskning det bevilges statlige midler til.

Administrasjonsdepartementet

       Reduksjonene under dette kapittel er foruten generell effektivisering, blant annet avvikling av ordningene med pristilskudd og lovfestet merverdiavgiftskompensasjon. Det legges videre opp til avvikling av ordningen med billige lån til statsansatte og deduserte bevilgninger til de politiske partier. Det forutsettes videre salg av deler av Statsbyggs bygningsmasse. Salgsinntekter og reduserte kostnader er innregnet.

Kulturdepartementet

       På kulturdepartementets område legges det opp til en kraftig reduksjon i pressestøtten, støtten til film/media og teater/opera. Også ordningen med kunstnerstipend, bevilgningene til billedkunst og musikkformål foreslås redusert. Det legges videre opp til effektivisering og kostnadskutt i departementet og underliggende institusjoners administrasjon.

       Lisensfinansieringen av NRK foreslås nedbygget og erstattet med et betalingsfjernsynssystem kombinert med økt bruk av reklame og sponsing.

Barne- og familiedepartementet

       Det meste av reduksjonen på dette området er kutt i statlige barnehagetilskudd m.v., som så fordeles til en ny kontantstøtteordning og økt engangstilskudd ved fødsel. Som det fremgår av avsnittet om personskattelettelser overfor, er dette tillegget differensiert etter barnets alder, hvor barn i barnehagealder får det største tillegget. Tiltaket gjennomføres med virkning fra og med barnehageåret 1996/97, og er satt i verk for at de statlige overføringene som kommer barn tildel over statsbudsjettet ikke utelukkende skal komme de priviligerte med barnehageplass til del.

       Det er videre foretatt reduksjoner i bevilgningene til barneombudet, forbrukerombudet, likestillingsrådet, likestillingsombudet m.fl.

Næringsdepartementet

       Næringsstøtte reduseres og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) gis ikke rammer for videre låne- og tilskuddsvirksomhet. SNDs administrasjon dimensjoneres utelukkende for å ivareta allerede inngåtte engasjementer og forpliktelser som følger av dette.

       For øvrig avvikles bevilgning til energiøkonomisering, da slik virksomhet presumptivt er så lønnsom at stimulering over statsbudsjettet burde være overflødig. Bevilgning til såkalte omstillingstiltak avvikles, samtidig som bevilgningene til bedriftsveiledning, reiselivstiltak og skipsbygging reduseres. Det foretas i tillegg reduksjoner i administrasjon og forskning. Utbytte fra Statoil økes med 500 millioner kroner.

Landbruksdepartementet

       Generelle reduksjoner i administrasjon og tilskudd. Landbruksbanken gis ikke nye rammer for 1996 og banken dimensjoneres for kun å ivareta inngåtte engasjementer. Det legges inn økte krav til rasjonalisering i administrasjonen såvel i departementet som underliggende institusjoner. Det kuttes videre i utgifter til den ytre forvaltning, landbrukshøyskolen, reindriftsadministrasjon, tilskudd til organisasjonene og på Landbruksbanken. Bevilgningen til gjennomføring av jordbruksavtalen reduseres med 3,5 mrd. kroner.

Forsvarsdepartementet

       Dette medlem vil på Forsvarsdepartementets område styrke bevilgningene til såvel anskaffelse av utstyr som økt øvingsaktivitet. I særdeleshet styrkes bevilgningene til Hæren, men også Sjøforsvaret, Luftforsvaret og HV får økte ressurser. Det foreslås videre at den norske UNIFIL-deltagelsen avvikles fra og med mai/juni 1996.

Miljøverndepartementet

       På Miljøverndepartementets område foreslås det kutt i bevilgningene til miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene samt reduserte bevilgninger til miljøforskning. Det foreslås videre kutt i bevilgningene til tilskudd til organisasjoner samt reduserte bevilgninger til administrasjon i departementet.

       Bevilgningen til kalking av vassdrag økes med 10 millioner kroner.

Samferdselsdepartementet

       På samferdselsdepartementets område foreslås bevilgningene til investeringer i kollektivtransport i storbyene avviklet. Bevilgninger til investeringer i NSBs kjøreveg reduseres med totalt 170 millioner kroner, og bevilgningene til trafikkdelen med omlag 200 millioner kroner. Dette medlem vil i denne sammenheng uttrykke beklagelse over at det fortsatt synes å mangle full åpenhet om NSBs økonomiske forhold og at NSB så langt mangler evne til å innse at jernbanen ikke kan fortsette som et sysselsettingstiltak. Dersom ikke NSB kan utføre en fornuftig transporttjeneste til en pris som forbrukerne aksepterer, så er andre, kollektive transportmidler med minst like stor miljønytte klare til å overta. Dette medlem vil peke på at landets geografi og bosettingsmønster naturlig begrenser fornuften i jernbanesatsing. Samfunnet kan ikke forsvare investeringer i baneanlegg som eventuelt skal kunne konkurrere med fly over lengre avstander. En forutsetning for videre jernbaneinvesteringer er at disse finner sted på linjer hvor det er trafikkgrunnlag, for eksempel Intercity-nettet i Oslo-området.

       Det forutsettes videre effektivisering i Postverkets drift med 200 millioner, samtidig som overføringen til postverkets reguleringsfond reduseres med tilsvarende beløp.

       For øvrig kuttes det i bevilgningene til vegadministrasjon, drift av statens veger, Hurtigruten, forskning og utvikling samt i tilskuddet til ikke-statlige flyplasser.

Justisdepartementet

       Politi- og lensmannsetaten styrkes med 300 millioner kroner, hvorav 200 millioner kroner er til materiellinvesteringer. Øvrige 100 millioner er primært tenkt benyttet til lønnsmidler for juriststillinger for styrking av påtaleseksjonene ved landets politikamre. Det tenkes her særlig på de store byene, og da i særdeleshet Oslo politikammer. Dette medlem finner imidlertid grunn til å understreke at de prioriteringer politiet selv gjør i mange tilfeller vil medføre at vanlige menneskers tillit til politiet svekkes. Det kan være grunn til å still spørsmål om kapasitetsproblemene i politiet også skyldes feilprioriteringer og ineffektivitet, og ikke bare mangel på politisk vilje til å tilføre etaten tilstrekkelige økonomiske ressurser.

Hovedtall i representanten Stephen Bråthens alternative budsjett for 1996

Samlede skattelettelser

Samlede avgiftslettelser

Nettoreduksjoner fordelt på departement

Reduksjoner (millioner kroner)

Sosialdepartementet 5.420

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1.200

Utenriksdepartementet 6.150

Kommunal- og arbeidsdepartementet 8.850

Finansdepartementet 600

Administrasjonsdepartementet 2.583

Kulturdepartementet 1.240

Barne- og familiedepartementet 2.150

Næringsdepartementet 1.430

Fiskeridepartementet 10

Miljøverndepartementet 200

Landbruksdepartementet 3.850

Samferdselsdepartementet 1.630

Forsvarsdepartementet + 500

Justis- og politidepartementet + 300

Netto utgiftsreduksjon 34.513

Salg av andeler i statens forretningsdrift 20.000