| |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre går inn for at det i 1996 innføres en forsøksordning med omsorgspermisjon for ansatte som har omsorg for barn under skolepliktig alder. Omsorgspermisjonen iverksettes som en utvidelse av ordningen « Vikarplass for arbeidsledige ».
Disse medlemmer vil peke på at et slikt omsorgsvikariat for det første vil gi utearbeidende foreldre med barn under skolepliktig alder en mulighet til å velge mer tid til omsorg for egne barn i en kortere periode. For det andre vil ordningen være et godt arbeidsmarkedstiltak ved at arbeidsledige får muligheten til å få nyttig arbeidstrening ved å vikariere i den ledige stillingen.
Disse medlemmer understreker at en slik ordning vil avvike vesentlig fra den danske lov om « Børnepasningsorlov » både når det gjelder vilkår og med hensyn til kostnader. Omsorgspermisjonen vil bli avgrenset til bare å gjelde foreldre med barn under skolepliktig alder. Det vil dessuten bli satt krav til at en arbeidsledig skal settes inn som vikar.
Disse medlemmer viser for øvrig til
behandlingen av Kommunaldepartementets budsjett med hensyn til en nærmere
redegjørelse for forslaget om omsorgsvikariat. Det vil her bli fremmet et
konkret forslag til hvordan ordningen kan gjennomføres.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet en rekke forslag om ulike former for deling av arbeid, bl.a. i Dok.nr.8:46 (1993-1994) og Dok.nr.8:71 (1994-1995) og i en rekke budsjettinnstillinger. Disse medlemmer konstaterer at det så langt har vært svært vanskelig å få flertall på Stortinget for slike forslag. Disse medlemmer mener at « Vikarplass for arbeidsledige » er et arbeidsmarkedstiltak som i praksis innebærer en form for deling av arbeid. Disse medlemmer vil vurdere en utvidelse av denne ordningen i forbindelse med behandlingen av Kommunaldepartementets budsjett for 1996.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen selge
aksjer og grunnfondsbevis i Kreditkassen, DnB og Sparebanken NOR tilsvarende
om lag 4 mrd. kroner i 1996. »
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
følgende forslag:
« Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å selge aksjer og øvrige eiendeler innenfor en ramme på 8 mrd. på følgende områder:
| - | Salg av aksjer i DnB og Kreditkassen. |
| - | Begrenset salg av SDØE. |
| - | Salg
av aksjer eller eierandeler i TBK, NSB Reisebyrå, Statens Datasentral, Statoil
a/s, Statkraft, Statskog, Statsbygg, Det Norske Luftfartsselskap a/s, Raufoss
a/s, Norsk Forsvarsteknologi a/s. |
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, foreslår at staten i 1996 selger ut andeler og aksjer i statens forretningsdrift for til sammen 20 mrd. kroner. Dette medlem ser på et slik salg som første ledd i en omfattende reprivatisering av norsk næringsliv etter en periode med et sterkt statlig engasjement på eiersiden i forretningsvirksomhet.
Dette medlem vil antydningsvis peke på potensialet for salg i SDØE, Telenor, NSB- reisebyrå, Statens Datasentral, Statoil, Statkraft, Statskog, Statsbygg, Kreditkassen, DnB, DNL, Raufoss og Norsk Forsvarsteknologi. Skulle utvalget være for smalt, anbefales pkt. IX. Statens aksjeinteresser i St.meld. nr. 3, statsregnskapet for 1994. Denne 6-siders tettskrevne liste over selskaper hvor staten har eierinteresser, gir et godt valggrunnlag.
Dette medlem vil fremme følgende
forslag:
« Stortinget gir Regjeringen fullmakt til selge eierandeler i statens forretningsdrift og i øvrige selskaper hvor staten har aksjeinteresser for til sammen 20 mrd. kroner i 1996. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovendringer som gir fritak for arbeidsgiveravgift de to første år ved reell nyetablering av bedrifter. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Venstre mener at det er nødvendig med en sterkere satsing på alternative
energikilder som kan erstatte eller supplere ikke-fornybare energikilder som
olje og gass. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn intensjonene bak
Kristelig Folkepartis forslag om et Energifond med formål å finansiere
forskning, introduksjon og anvendelse av nye fornybare energikilder. Disse
medlemmer ser det imidlertid ikke hensiktsmessig å knytte finansieringen av
en sterkere satsing på alternative energikilder eksplisitt til eventuelle
avsetninger på Statens Petroleumsfond. Disse medlemmer mener det årlig bør
avsettes midler til slike formål og viser til egne forslag om dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til den svært lave offentlige satsingen på utvikling av alternative energiformer. Totalt utgjør statens satsing på alternativ energi bare promiller av de årlige investeringene i petroleumsvirksomheten. Selv bevilgningen til forskning på kjernekraft, en energiform Stortinget har vedtatt at Norge ikke skal basere seg på, er flere ganger høyere enn de samlede bevilgningene til alternative energiformer.
Disse medlemmer mener Norge som
energistormakt har alle muligheter og et ekstraordinært ansvar for å forske
på og utvikle andre energiformer. Dette vil være særlig viktig for
fremtidige generasjoner og deres energi- og miljøsituasjon. Disse medlemmer
fremmer derfor forslag om at en del av det statlige overskuddet fra
petroleumsvirksomheten investeres i et fond for langsiktig forsknings- og
utviklingsinnsats innen alternativ energi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen opprette et
energifond for forskning i og utvikling av alternative energiformer. Fondet
skal opprettes med 400 mill. kroner. «
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti mener et Energifond finansiert som en andel av avsetningene til Statens Petroleumsfond, og med formål å finansiere forskning, introduksjon og anvendelse av nye fornybare energikilder, vil kunne gi en økt og jevn satsing på alternative energikilder. Disse medlemmer viser til at olje og gass er en ikke-fornybar energikilde. Etterhvert som denne tappes, må det satses på fornybare energikilder som også framtidige generasjoner kan nyttiggjøre seg. Det er de alternative energikildene som vil være framtidens energibærere. Et Energifond skal bidra til at Norge ligger i forkant av denne utviklingen på energisektoren kunnskapsmessig og teknologisk, og når det gjelder anvendelse av fornybare energikilder. Disse medlemmer mener en slik langsiktig strategi vil bidra til en mer bærekraftig utvikling, og gi norske forskningsmiljø og næringsliv en ekstra utfordring og stimulans.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen opprette et energifond for forskning, introduksjon og anvendelse av alternative energikilder. Fondet skal opprettes med 100 mill. kroner. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å
gjennomføre produksjonsbegrensninger på norsk sokkel, slik at samlet
oljeproduksjon i 1996 reduseres med 10 % i forhold til de prognoser
Regjeringen har lagt til grunn for Nasjonalbudsjettet for 1996. »
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse
slutter seg i denne omgang til forslaget om 10 % reduksjon, men vil senere
under budsjettbehandlinga komme tilbake med et eget forslag om ytterligere
reduksjon av oljeutvinninga til i første omgang 70 % av dagens nivå og på
noe lengre sikt en halvering av oljeproduksjonen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å innlede forhandlinger med andre oljeproduserende land med sikte på å forpliktende avtaler om redusert oljeproduksjon, slik at prisen på råolje stiger. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å fremme en melding om de samlede fordelingsvirkninger av alle egenandels- og gebyrordninger i kommunene. I meldingen skal fordelingsvirkningene sees i sammenheng med egenandeler i statlig regi, herunder knyttet til folketrygden. Meldingen skal belyse om det er enkelte befolkningsgrupper eller inntektssjikt som særlig betaler slike egenandeler og drøfte omlegginger med sikte på å fjerne utilsiktede eller særlig urimelige fordelingsvirkninger. »
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å fjerne den ekstra feriedagen utover fire uker (Gro-dagen). »
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at samboende pensjonister i dag har rett på mye høyere pensjonsytelser enn gifte pensjonister. Beløpsmessig dreier det seg om ca 20.000 kr for et minstepensjonistektepar. Denne uretten mot gifte pensjonister må det nå bli slutt på.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag til lovendring med sikte på at pensjonsytelsene til gifte og
samboende pensjonister skal bli like. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at et gift pensjonistpar mottar i pensjon fra Folketrygden kun 75 % av det et samboende pensjonistpar mottar. Dette må anses som klart urimelig og en diskriminering av ektefeller i forhold til samboende. Disse medlemmer er derfor enige i intensjonene i Kristelig Folkepartis forslag. Imidlertid etterlater ordlyden i forslaget usikkerhet om hva den konkrete løsningen er ment å være, enten oppjustering av ektefellers pensjon opp til samboendes nivå, eventuelt en nedjustering av samboendes pensjon til ektefellers pensjonsnivå, eller en justering av både ektefellers og samboendes pensjoner til et nivå midt imellom gruppenes pensjoner i dag. Så vidt disse medlemmer har forstått er ingen av disse løsningene i samsvar med Kristelig Folkepartis skisserte opplegg hvor det også tas hensyn til ensliges pensjons- og kostnadsnivå.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse
viser til egen fraksjonsmerknad og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber regjeringa legge fram forslag om nyordning for de høytlønte i staten, slik at:
De 450 topplederne mister sine individuelle tillegg og får ei årslønn på 300.000 kroner. Basislønn på opp til 530.000 kroner og de individuelle tillegga, som i dag i snitt er 45.571 kroner, skal bort.
Alle over lønnstrinn 40, det vil si
alle som tjener fra 259.000 kr, får kutt i lønna med i gjennomsnitt 20 %.
Dette gjennomføres slik at de høyest lønte kuttes mest, og de lavest lønte
minst. Ingen skal tjene over 300.000 kroner årlig. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til tidligere forslag fra Sosialistisk Venstreparti om lønnspolitikk, herunder forslag om å oppheve statens nye lederlønnssystem. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Dok.nr.8:41 (1994-1995) om gradvis avvikling av det nye lederlønnssystemet i staten, fra representantene Lunde og Hageler, som nylig avgitt i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.
Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti vil komme tilbake til videre håndtering av lederlønnssystemet i staten og andre spørsmål om offentlig lønnspolitikk i forbindelse med den ordinære budsjettbehandling i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.