B.innst.S.nr.II (1995-1996)
Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1996 og om salderingen av Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1996.

10. Fraksjonsmerknader

10.1 ARBEIDERPARTIET

Innledning

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at målet for den økonomiske politikken er et tryggere og mer rettferdig samfunn med arbeid for alle og økt livskvalitet for det enkelte menneske. Det er en nær sammenheng mellom arbeid og velferd. Arbeidsledighet er sløsing med menneskelige ressurser og innebærer økte utgifter og reduserte inntekter for staten. Ledighet virker ofte passiviserende og nedbrytende på den enkelte som rammes. På sikt er ledigheten derfor den største trusselen mot velferdsstaten. Ledigheten er på vei ned, men fremdeles er nivået altfor høyt.

       Disse medlemmer innser at det ikke finnes enkle løsninger på ledighetsproblemet. Bare en samlet strategi som mobiliserer hele samfunnet kan skape grobunn for økt verdiskaping. En slik mobilisering krever solidaritet og rettferdig fordeling mellom ulike grupper. De ressurssterke må derfor være villige til å yte mest.

       Disse medlemmer mener at det nå er en stor ufordring for den økonomiske politikken å lede den økonomiske veksten over i mer bærekraftig retning. Produksjon og forbruk må skje i pakt med de grenser naturen setter, og forvaltningen av ressursene må være forsvarlig i et langsiktig perspektiv. En utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov, uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov, må være et viktig mål for den økonomiske politikken.

       Landene blir stadig mer avhengig av hverandre og avstandene blir stadig kortere som følge av teknologisk utvikling. Økonomien og produksjonen globaliseres. Dette krever mer styring både nasjonalt og internasjonalt. Globaliseringen av økonomien møtes nå av en proteksjonistisk retorikk fra mange grupper. Dette er imidlertid ikke svaret på stadig mer kompliserte utfordringer. Tvert imot er det innenfor den internasjonale samhandling at mange av svarene nå ligger. Like galt blir det å ty til nye markedsliberalistiske eksperimenter. Erfaringene fra 80-tallet har vist oss at det ikke er veien å gå.

       Disse medlemmer viser til at konjunktursituasjonen både i norsk og internasjonal økonomi har vært god de siste to årene. I denne perioden har etterspørselen og aktiviteten i Fastlands-Norge vist sterk vekst og sysselsettingen har økt markert. En hovedutfordring for den økonomiske politikken i den nåværende konjunkturfasen er derfor å bidra til at den sterke oppgangen ledes over i en økonomisk utvikling med stabil vekst, som bringer ledigheten ned, men uten at pris- og kostnadsveksten skyter fart.

       Disse medlemmer mener at politikken som er trukket opp i Solidaritetsalternativet i Langtidsprogrammet 1994-97 må føres videre.

Den økonomiske situasjonen

       Disse medlemmer viser til at vi nå har en sterk og relativt bred oppgang i norsk økonomi.

       Disse medlemmer viser til at grunnlaget for den veksten vi nå ser har vært en sunn utvikling i norsk økonomi og en bevisst økonomisk politikk for økt sysselsetting over flere år. Gjennomføringen av Solidaritetsalternativet gir nå resultater. Den lave pris- og kostnadsveksten har bedret konkurranseevnen til norske bedrifter, og gjennomføringen av en stram finans- og pengepolitikk har bidratt til å forlenge konjunkturoppgangen. Det solide grunnlaget den økonomiske veksten nå er bygget på kommer tydelig fram gjennom at veksten fortsetter på tross av nedgang i oljeinvesteringene og lavere vekst internasjonalt.

       Disse medlemmer vil understreke at de strukturelle problemene på arbeidsmarkedet er begrenset gjennom en omfattende innsats for å bedre arbeidsmarkedets funksjonsmåte. Satsingen på ulike arbeidsmarkedstiltak, utdanning og forbedret formidlingsarbeid motvirker at arbeidsledigheten fester seg på et høyere nivå. Spesielt viktig er det at unge mennesker ikke støtes ut fra arbeidsmarkedet i en slik grad man ser i mange andre europeiske land.

       På tross av den sterke veksten i privat forbruk viser disse medlemmer til at det nå er fare for at oppgangen skal ledes over i en forbruksdrevet lånefinansiert vekst. I motsetning til oppgangen på 80-tallet, er det nå investeringene i Fastlands-Norge som er den viktigste drivkraften i konjunkturoppgangen.

       Undersøkelser blant norske bedrifter tyder på at investeringsnivået vil videreføres på et høyt nivå i 1996. Anslaget for industriinvesteringer i 1996 ligger nå 3 % over tilsvarende anslag for 1995.

       Utsiktene for 1996 er gode, men veksten i økonomien er ventet å flate noe ut i forhold til veksttakten de siste to årene. Norsk økonomi vil dermed foreta en « myk landing » etter oppgangskonjunkturen. Disse medlemmer viser til at en slik utvikling kan bidra til å forlenge konjunkturtoppen og jevne ut konjunktursvingningene. Dette vil være gunstig både for vekstkraften i økonomien og for å ungå strukturelle endringer som følge av slike svingninger.

       Disse medlemmer vil imidlertid peke på at norsk økonomi fortsatt står overfor store utfordringer.

       Arbeidsledigheten er fortsatt altfor høy. For å senke arbeidsledigheten ytterligere må politikken innrettes slik at konjunkturene får en stabil utvikling. Store konjunktursvininger kan forsterke strukturproblemene på arbeidsmarkedet slik at ledigheten lettere fester seg på et høyt nivå. I dagens situasjon er det derfor avgjørende at oppgangskonjunkturen ledes over i en jevn utvikling slik at prispress unngås.

       Erfaringen fra Europa tyder på at et langvarig høyt ledighetsnivå skyldes strukturelle forhold som ikke automatisk endres i en oppgangskonjunktur. Disse medlemmer mener derfor at en god politikk for å redusere ledigheten også må bedre arbeidsmarkedets funksjonsmåte bl.a. gjennom et godt utdanningssystem, kompetanseheving av arbeidsstyrken og bedre formidling av arbeid.

       Nedgangen i oljeinvesteringene blir sterk både i 1995 og 1996. Dette vil kreve store omstillinger i næringslivet. Det er derfor viktig at investeringene i fastlandsøkonomien øker og at de strukturelle endringer som vil komme når oljeproduksjonen går ned i neste århundre møtes på en offensiv måte. Grunnlaget for framtidig produksjon og verdiskaping må skapes i dag. Det er derfor viktig at vi klarer å fortsette arbeidet med å styrke norsk næringslivs konkurranseevne og holde et lavt rentenivå.

       Utover i neste århundre vil økte pensjonsutbetalinger og utgifter til eldreomsorg sammen med reduserte petroleumsinntekter medføre økt belastning på offentlige budsjetter. Disse medlemmer vil derfor understreke at det nå er viktig å føre en stram budsjettpolitikk slik at statens finansielle stilling styrkes til å møte disse utfordringene.

       Disse medlemmer mener det er mulig å kommer over i en situasjon med stabil vekst i årene fremover. Dette forutsetter imidlertid et stramt finanspolitisk opplegg. Moderate inntektsoppgjør og et stramt pengepolitisk regime kan ytterligere bidra til dette.

Budsjettpolitikken

       Disse medlemmer mener det er mange grunner til at man nå bør føre en stram finanspolitikk:

       I lys av dette er det nødvendig og riktig at statsbudsjettet for 1996 vil gi et bidrag til innstramming i den private etterspørselen på om lag 1 % av BNP målt ved det rente-, aktivitets-, og oljekorrigerte overskuddet og at den underliggende utgiftsveksten i statens utgifter blir om lag uendret i forhold til anslag på regnskap for 1995.

       Disse medlemmer understreker at de automatiske stabilisatorene, skatte- og avgiftssystemet og arbeidsledighetstrygden, vil motvirke konjunkursvingninger. Forutsetningen for dette er at det er tillitt til at det vil være offentlige budsjettbalanse på sikt. Økte inntekter fra skatter og avgifter og reduserte utbetalinger til ledighetstrygd må derfor slå ut i budsjettbalansen og ikke benyttes til å finansiere nye utgifter på statsbudsjettet. En slik politikk ville forsterke konjunkturvariasjonene og virke destabiliserende på økonomien, svekke statens finansielle stilling og redusere statens handlefrihet på sikt. Disse medlemmer har merket seg at anslagsendringene samlet sett bidrar til økt overskudd i statsbudsjettet.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringens utgangspunkt for arbeidet med Salderingsproposisjonen har vært at den svekkelse av budsjettet som isolert sett følger av budsjettbehandlingen i Stortinget og nye forslag fra Regjeringen, bør dekkes inn, og at anslagsendringer som skyldes konjunkturutviklingen skal slå gjennom i budsjettbalansen. Disse medlemmer slutter seg til disse prinsippene.

Pengepolitikken

       Disse medlemmer er enig i at retningslinjene for penge- og valutapolitikken skal ligge fast. Dette innebærer at penge- og valutapolitikken skal rettes inn mot å holde kronens verdi stabil målt mot europeiske valutaer. Disse medlemmer har merket seg at det nåværende pengepolitiske opplegget ikke legger opp til å benytte så sterke virkemidler som i et fastkursregime.

       Disse medlemmer har merket seg at innenfor de rammene det operative målet om stabil valutakurs setter, vil pengepolitikken i den nåværende konjunkturfasen bli innrettet mot å bidra til at veksten i den innenlandske etterspørselen og aktiviteten ikke bli så sterk at pris- og kostnadsveksten skyter fart.

Petroleumsfondet

       Disse medlemmer viser til at Statens Petroleumsfond er etablert for å ivareta langsiktige hensyn i finanspolitikken gjennom at petroleumsinntektene frikobles fra andre ordinære inntekter.

       Norsk økonomi er nå i en situasjon hvor det for første gang er rom for å avsette midler på petroleumsfondet. Dette vil komme framtidige generasjoner til gode. Petroleumsressursene er en knapp ressurs som tilhører hele nasjonen, ikke bare de som i dag kan nyttiggjøre seg disse inntektene. Det er derfor viktig at bruken av petroleumsinntektene og forvaltning av petroleumsformuen vurderes i et langsiktig perspektiv.

       Fondet har også realøkonomisk betydning utover slike fordelingsegenskaper:

       Hovedhensikten med etableringen av petroleumsfondet er imidlertid at det skal bidra til en budsjettprosess som ivaretar langsiktige hensyn, for det første ved at en i større grad kan planlegge hvor store petroleumsinntekter en tar inn i statsbudsjettet, og for det andre at det legges opp til at overføringer til og fra fondet anslås og drøftes i langtidsprogrammene og i revidert nasjonalbudsjett, dvs. i forkant av den ordinære budsjettbehandlingen.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen nå foreslår å avsette 12,6 mrd. kroner på fondet mot 10,6 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet som følge av endrede anslag.

Kommuneøkonomien

       Disse medlemmer viser til at anslagene for kommuneforvaltningens inntekter i 1996 er økt i forhold til Nasjonalbudsjettet som følge av endringer i forbindelse med budsjettbehandlingen i Stortinget med 725 mill. kroner netto, og endringer i inntektsanslag og forslag i proposisjonen med 300 mill. kroner. For årene 1995 og 1996 under ett antas inntektene til kommunene og fylkeskommunene samlet å være om lag 1.500 mill. kroner høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er rom for å redusere kommunesektorens utgiftsutjamnende tilskudd med tilsammen 350 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at dagens inntektssystem for kommunene vil bli gjennomgått i forbindelse med oppfølgingen av Rattsø-utvalgets innstilling.

Arbeidsmarkedet

       Disse medlemmer viser til at arbeidsmarkedet har vært i klar oppgang siden 1993. Sysselsettingen ventes å øke med 40.000 personer i 1995 og 30.000 i 1996. Arbeidsledigheten har som følge av dette gått ned, men nedgangen er noe avdempet som følge av økt tilstrømning til arbeidsmarkedet. Ledigheten har gått ned på tross av at nivået på arbeidsmarkedstiltak er redusert i samme periode.

       Til tross for denne bedringen ligger ledigheten fortsatt på et uakseptabelt høyt nivå. Å bringe ledigheten ned må derfor fremdeles være det viktigste målet for den økonomiske politikken. Når nå utviklingen har vært positiv over lengre tid, er det lett å slå seg til ro med de resultater som er oppnådd. Det er derfor viktigere enn noen gang å holde fokus på ledighetsproblemet slik at ledigheten ikke fester seg på et høyt nivå. Det viktigste bidraget til en slik utvikling er en jevn og stabil økonomisk vekst kombinert med tiltak for å bedre arbeidsmarkedets virkemåte.

       Disse medlemmer viser til at det er klare begrensninger på hvor langt ned det er mulig å få ledigheten ved hjelp av budsjettpolitikken alene. En varig nedgang i ledigheten kan bare etableres gjennom en aktiv innsats for å bekjempe den strukturelle ledigheten. Slik ledighet gjenspeiles bl.a. i mistilpasning mellom bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft og de arbeidslediges kvalifikasjoner. Mye tyder på at ledigheten nå i større grad enn tidligere skyldes slike strukturelle forhold på arbeidsmarkedet. Dette innebærer at lønns- og kostnadsveksten kan komme til å stige på et høyere ledighetsnivå enn tidligere, og etterhvert bidra til å svekke mulighetene for økt sysselsetting. For å oppnå en varig nedgang i arbeidsledigheten må derfor arbeidsmarkedspolitikken rettes inn mot å bedre virkemåten i arbeidsmarkedet og styrke formidlingsarbeidet.

       Disse medlemmer viser til at det nå er etablert særskilte ordninger med tilbud om arbeid, utdanning eller tiltaksplass for grupper som er særlig utsatt på arbeidsmarkedet. Dette gjelder først og frems ledige som har mistet arbeidsledighetstrygden etter 80 ukers ledighet og ungdom under 20 år. Fra og med andre halvår 1995 er også innsatsen for ungdom under 25 år styrket ved at de som har gått ledige lenger enn 6 måneder skal få tilbud om arbeidsmarkedstiltak, dersom utdanning eller arbeid ikke kan tilbys.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen nå foreslår at det budsjetteknisk legges til grunn et gjennomsnittlig tiltaksnivå på 37.000 plasser i 1996 når det er tatt hensyn til Stortingets vedtak om en reduksjon i tiltaksbevilgningen på 500 mill. kroner eller om lag 3.000 plasser. Det legges imidlertid til grunn et tiltaksnivå på 42.000 plasser i første halvår. Tiltaksnivået for andre halvår skal vurderes i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1996, på grunnlag av utviklingen på arbeidsmarkedet.

       Disse medlemmer viser til at andelen langtidsledige fortsatt er høy. Det er viktig at arbeidsmarkedspolitikken innrettes spesielt mot denne gruppen og at tiltakene tilpasses bl.a. den enkeltes kvalifikasjoner, tidligere praksis, alder og samlet periode utenfor arbeidsmarkedet.

Inntektspolitikken

       Disse medlemmer viser til at det legges til grunn en lønnsvekst på 3 % neste år, selv om et strammere arbeidsmarked og høy lønnsomhet i deler av næringslivet isolert sett øker faren for tiltakende kostnadsvekst.

       Disse medlemmer viser til at en viktig oppgave for inntektspolitikken er å bidra til lav kostnadsvekst for å styrke den kostnadsmessige konkurranseevnen i tråd med målsettingene i Solidaritetsalternativet. Et hovedelement i denne strategien er et nært inntektspolitisk samarbeid med partene i arbeidslivet. Dette samarbeidet har gitt gode resultater. Lønnsveksten i norsk industri har i flere år vært lavere enn hos våre handelspartnere. Lav lønnsvekst har bidratt til å redusere prisveksten. Lave nominelle tillegg har således vært kombinert med en klar reallønnsforbedring. Disse medlemmer viser til at det på bakgrunn av dette har vært mulig å kombinere lav pris- og kostnadsvekst med reallønnsforbedring og sysselsettingsvekst.

       Disse medlemmer understreker at fortsatt gode resultater er avhengig av et bredt samarbeid. Grupper som ikke vil ta del i det inntektspolitiske samarbeidet, og som legger opp til krav om betydelige lønnstillegg i oppgjørene i strid med solidaritetslinjen, vil måtte bære et stort ansvar dersom norsk økonomi ledes inn i en ny lønns- og prisspiral med påfølgende økning i arbeidsledigheten. Disse medlemmer vil understreke at moderasjon også må gjelde dem som ikke omfattes av hovedforhandlingene, næringsdrivende og ledere med individuelle avtaler.

Skatte- og avgiftsopplegget

       Disse medlemmer viser til at skatteopplegget for 1996 i all hovedsak er en videreføring av opplegget for 1995. Dette er i tråd med et ønske om at skattesystemet skal være mest mulig forutsigbart og stabilt for skattyter. Disse medlemmer viser til at det er foreslått mindre nedjusteringer av innslagspunktet for toppskatt og en økning i minstefradraget. Dette forslaget vil føre til at man justerer for den underregulering av toppskattegrensen som har vært gjort de siste årene. Økningen i minstefradraget vil justere for uheldige fordelingseffekter av dette forslaget.

       Disse medlemmer vil legge vekt på at skattesystemet bør ligge fast. Etter skattereformen er skattegrunnlaget utvidet og prinsippene for beskatning av inntekt og formue er blitt mer konsistent. Det er viktig at det etableres tillitt til at skattesystemet videreføres etter de prinsippene som er nedfelt etter reformen.

       Disse medlemmer viser til at avgiftsopplegget for 1996 innebærer en større omlegging og reduksjon av bilavgiftene i tråd med B.innst.S.nr.13 Tillegg nr. 1 (1995-1996). Videre vil omleggingen av beregningsgrunnlaget for engangsavgift stimulere til kjøp av mer trafikksikre og miljøvennlige biler.

Behandlingen av salderingsproposisjonen i Stortinget

       Disse medlemmer viser til at behandlingen av statsbudsjettet i Stortinget har sikret flertall bak hovedlinjene i Regjeringens økonomiske politikk.

       Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i salderingsproposisjonen har fremmet forslag til inndekning for de netto utgiftsøkninger som er vedtatt under den foreløpige budsjettbehandling. Disse medlemmer viser til at Regjeringen og Arbeiderpartiet gjennom dette har bidratt til å skape økonomisk rom for disse utgiftsøkningene.

       Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets fraksjonsmerknader i B.innst.S.nr.I (1995-1996) hvor det ble lagt til grunn at Stortingets behandling av budsjettet ikke skulle svekke budsjettbalansen. Arbeiderpartiet stilte som forutsetning for forslag om økte utgifter at det ble etablert flertall for tilsvarende reduksjon i andre utgifter. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets medlemmer i Stortinget og i de ulike fagkomiteene har lagt dette til grunn under hele budsjettbehandlingen. Arbeiderpartiet har således ikke medvirket til å etablere flertall for økte utgifter eller reduserte inntekter i forhold til Regjeringens framlegg, med mindre det var etablert flertall for tilsvarende inndekning.

       Arbeiderpartiets forslag om en økning av årsavgiften på kjøretøy med 100 kroner, tilsvarende en inntektsøkning på 202 mill. kroner, oppnådde imidlertid ikke flertall. Det etableres flertall for alternativ inndekning i denne innstilling.

       Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet ved behadnlingen av Norges deltagelse i et felles NATO-engasjement i Bosnia gikk imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til bistandsformål med 190 mill. kroner. i 1996. Arbeiderpartiet vil som alternativ til dette foreslå økt utbytte i Statoil og Statkorn Holding. Det etableres flertall for en slik alternativ inndekning i denne innstilling.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet ved behandlingen av denne innstilling vil stemme for å øke utgiftene med rundt 23,3 mill. kroner utover Regjeringens framlegg i Salderingsproposisjonen. Det etableres flertall for inndekning av dette.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i samsvar med dette har følgende opplegg for salderingen av statsbudsjettet sett i forhold til Regjeringens framlegg i salderingsproposisjonen:

10.2 SENTERPARTIET, KRISTELIG FOLKEPARTI OG VENSTRE

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til finansinnstillingen ( B.innst.S.nr.I (1995-1996)) der disse partiene i en felles merknad peker på politiske hovedutfordringer for en samlet sentrumspolitikk.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av en politisk hovedkurs som fører videre den nasjonale og kristne kulturarven, bidrar til en mer rettferdig fordeling nasjonalt og internasjonalt, ivaretar hensynet til miljøet og som sikrer en forsvarlig forvaltning av jordas ressurser. På bakgrunn av Regjeringens nedprioritering av miljøpolitiske mål og virkemidler ser sentrumspartiene det som en særlig viktig oppgave å reise en « miljøopposisjon » til den ensidige vekstpolitikken Regjeringen legger opp til sammen med Høyre.

       Disse medlemmer peker på at oljeavhengigheten i norsk økonomi er økende. Dette gir uheldige virkninger både for stabiliteten i økonomien og for hensynet til en langsiktig, bærekraftig forvaltning av naturressursene som også kan komme fremtidige generasjoner til gode. Sentrumspartiene mener derfor at en langsiktig og forsvarlig forvaltning av oljeressursene må innebære en reduksjon både av investeringsnivået og utvinningstempoet.

       Disse medlemmer mener at finanspolitikken må innrettes slik at hovedmålsettingen om arbeid for alle kan oppfylles. I mange større bedrifter investeres det i betydelige grad i nye maskiner som gir høyere produksjon med færre ansatte. Ettersom muligheten for økt sysselsetting er størst i de små og mellomstore bedriftene, har derfor sentrumspartiene prioritert et målrettet arbeid for å bedre rammevilkårene for slike bedrifter. Dette innebærer bl.a. at arbeidskraften ikke må beskattes for hardt i forhold til kapitalen.

       Disse medlemmer viser til at et slikt sentrumspolitisk alternativ innebærer et gjennomtenkt samspill mellom på den ene side en privat sektor som må gis muligheter til å utvikle et konkurransedyktig næringsliv og på den andre side en velutviklet offentlig sektor som sikrer alle innbyggere rimelige levevilkår i alle deler av landet.

       Disse medlemmer ser det som en sentral oppgave å sikre norsk eierskap i næringslivet.

       Disse medlemmer mener at den handlefrihet som Norges nei til EU-medlemskap innebærer, gir en god mulighet til å gjennomføre en sentrumspolitikk med slike prioriteringer.

       Disse medlemmer vil også motarbeide den økende tendensen til å regulere samfunns- og næringsliv gjennom stadig mer komplekse regler og tyngende byråkrati. Disse medlemmer vil spesielt arbeide for å redusere oppgaveplikten og bedre tilgjengeligheten mht. gjeldende regelverk overfor små og mellomstore bedrifter som ledd i å redusere bedriftenes kostnader med slike administrative oppgaver.

       Disse medlemmer vil advare mot og bekjempe tendenser til en utvikling mot et sosialt kaldere samfunn. Omsorg for pleietrengende, funksjonshemmede, eldre og andre grupper med særskilt behov for hjelp er et viktig ansvar for det offentlige. Det offentlige har også som viktig oppgave å tilrettelegge for et godt oppvekstmiljø for barn og unge. Samtidig må det understrekes at det ikke vil være mulig å skape mer varme, nærhet og solidaritet i samfunnet uten at enkeltmennesket bryr seg gjennom et sterkere personlige engasjement for å skape et bedre sosialt nettverk. Sentrumspartienes politikk er innrettet slik at det kan frigjøres positiv samfunnsinnsats gjennom personlige initiativ og gjennom byggende arbeid i ulike frivillige organisasjoner, menigheter og idrettslag. Disse medlemmer ønsker også å fremheve familiens viktige rolle som samfunnets « grunncelle ». Familiens rolle og status må sikres både gjennom lovgivningen og ved ulike økonomiske virkemidler. Sentrumspartiene prioriterer en aktiv familiepolitikk med vekt på større valgfrihet for foreldrene med hensyn til omsorg for barna.

       Disse medlemmer viser til at bio- og genteknologien åpner både for positive og negative utviklingstrekk med betydning for ulike samfunnsområder. Disse medlemmer mener det er behov for etisk og samfunnsmessig styring på dette området for å beskytte menneskelig integritet, miljø og mangfoldet i naturen. Disse medlemmer går imot en liberalisering av lovverket som tillater patent på liv og som åpner for utsetting av genmodifiserte organismer uten at de økologiske konsekvensene er tilfredsstillende klarlagt.

       Disse medlemmer viser til at en stadig større del av den offentlige tjenesteytingen, spesielt innen omsorgssektoren, er blitt et kommunalt eller fylkeskommunalt ansvar. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn understreke betydningen av at de kommunale inntektsrammene må dimensjoneres slik at de kan finansiere de oppgaver kommunene skal løse. Disse medlemmer viser til at det i denne sammenheng er reist betydelig kritikk fra kommunalpolitisk hold mht. finansieringen av flere av de reformer som Stortinget har vedtatt. Sentrumspartiene legger for øvrig til grunn at det kommunale sjølstyret må utvikles videre med bedre muligheter til å styre både inntekts- og utgiftsstrømmene i kommunen. Disse medlemmer viser likevel til at det fortsatt vil være nødvendig å gjøre bruk av øremerkede tilskudd både pga. svakhetene i det eksisterende inntektssystemet for kommunene og for å sikre mest mulig likeverdige levekår i hele landet.

       Disse medlemmer viser til at sentrumspolitikken bygger på en utnyttelse av landets samlede ressurser som kan holde hele landet i hevd, sikre en stabil bosetting og skape levende lokalsamfunn både i bygd og by. Disse medlemmer vil også understreke det positive oppvekstmiljøet og de livskvaliteter som knytter seg til bosetting i ulike tettsteder og bygdelag.

       Disse medlemmer vil derfor motarbeide sentraliseringskreftene i « storsamfunnet » som vil innebærer flytting og løsrivning fra nærmiljøet med uønskede menneskelige påkjenninger og sosiale omkostninger som konsekvens.

       Disse medlemmer viser til at det norske velferdssamfunnet har gjort at de aller fleste har gode materielle levevilkår. Dermed burde mulighetene være svært gode for å kunne hjelpe de øvrige som i liten grad har fått del i velferdsøkningen hva enten det gjelder behovet for pleie, omsorg, bolig eller arbeid. Disse medlemmer viser for øvrig til at noen av de største politiske utfordringene i dag ikke knytter seg verken til økonomiske problemer eller materielle kår, men består i å forme ut en politikk som skaper bedre muligheter til å bygge gode, trygge og levende lokalsamfunn preget av nærhet mellom mennesker og en rikdom i kulturelle ytringer og tilbud.

10.3 SENTERPARTIET

Innledning

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad vil innledningsvis vise til at Senterpartiets opplegg i salderingsinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjett for 1996 bygger på Senterpartiets program for stortingsperioden 1993-97. Budsjettopplegget i salderingsinnstillingen er en oppfølging av budsjettforslaget for inneværende år. Det vises til finansinnstillingen - B.innst.S.nr.I (1995-1996) - hvor Senterpartiets alternative budsjett er presentert i sin fulle bredde. Det vises videre til felles fraksjonsmerknad fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre under pkt. 10.2.

       Senterpartiets alternative økonomiske opplegg for 1996 har tatt utgangspunkt i de hovedutfordringer Senterpartiet i dag ser i det norske samfunn:

       Senterpartiet skisserer i sitt alternative økonomiske opplegg en ny kurs for å motvirke disse utviklingstrekk. Senterpartiet mener det er nødvendig med folkevalgt korrigering av markedskreftene for å kunne motvirke de klare utviklingstrekk vi nå ser.

       Senterpartiet foreslo i sitt alternative budsjett for 1996 omdisponeringer på om lag 10 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Gjennom budsjettbehandlingen har Senterpartiet fått gjennomslag for forbedringer på om lag 3 mrd. kroner i tråd med sitt alternative budsjett.

Den foreløpige behandlingen av statsbudsjettet for 1996

       Senterpartiet har ved behandlingen av finansinnstillingen samt behandlingen av de enkelte fagbudsjett gjennom samarbeid med andre partier søkt å forbedre statsbudsjettet ut fra de prioriteringer som er nevnt ovenfor. Stortingsflertallet har dermed klart å forbedre budsjettet på vesentlige punkter:

Helse

       Et flertall i Stortinget, der bl.a. Senterpartiet inngikk, vedtok en klar styrking av helse- og sosialbudsjettet. Flertallet, alle unntatt Arbeiderpartiet, vedtok bl.a. å øke tilskuddet til pasientbehandling i fylkeskommunenes regi med 290 millioner kroner, tilskuddet til utbygging av økt behandlingskapasitet med 70 millioner kroner og tilskuddet til regionsykehus med 40 millioner kroner. Videre ble tilskuddet til psykisk helsevern økt med 200 millioner kroner.

       Styrkingen av helse- og sosialbudsjettet vil bl.a. legge grunnlaget for en reduksjon av antallet på venteliste.

Utdanning

       Også ved behandlingen av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett sørget et flertall i Stortinget, der bl.a. Senterpartiet inngikk, for en styrking av budsjettet på vesentlige områder. Særlig gjaldt dette utdanningsfinansieringen.

       Et flertall i Stortinget gikk inn for å øke stipendandelen i Statens lånekasse for utdanning fra 24 til 26 %, samt å redusere lånerenten med 1 prosentpoeng. Videre ble det flertall for en økning av antall studieplasser innen universitets- og høgskolesektoren.

       Også på andre områder innen undervisningssektoren har stortingsflertallet foretatt en styrking. Tilskuddet til leirskoleopphold ble opprettholdt, tilskuddet til økt elevtall i videregående skole og bevilgningen til etterutdanning ble økt. Et flertall i Stortinget har også vedtatt å bevilge midler til nybygg ved Høgskolen i Tromsø samt økt støtten til voksenopplæring og privat høgskoleutdanning.

       Et flertall i Stortinget støttet også Senterpartiets forslag om å gjeninnføre ordningen med landslinjer fra og med skoleåret 1996-97. Flertallet støttet også Senterpartiets forslag om å be Regjeringen utarbeide en detaljert og fullstendig plan over hvordan 6-årsreformen skal finansieres, bl.a. en oversikt over de statlige overføringene til kommunen mht. investering, drift, skolefritidsordninger og skyss for den enkelte kommune.

Barn og familie

       Flertallet i Stortinget, der bl.a. Senterpartiet inngikk, sørget gjennom behandlingen av Barne- og familiedepartementets budsjett for en styrking av budsjettet på dette området med over en halv milliard kroner. Flertallet i Stortinget sørget bl.a. for en betydelig økning av småbarnstillegget, en økning av driftstilskuddet til barnehager samt en økning av engangstilskuddet ved fødsel.

Politi- og lensmannsetaten

       Et flertall i Stortinget, der bl.a. Senterpartiet inngikk, vedtok i forbindelse med behandlingen av Justisdepartementets budsjett en styrking av politi- og lensmannsetaten. Denne styrkingen innebærer bl.a. 100 nye kontorstillinger, 40 stillinger som arrestforvarere og 35 millioner kroner i økte midler til drift.

       Videre vedtok et flertall i Stortinget også en styrking av kriminalomsorgen, bl.a. gjennom bevilgninger til nye fengselsbetjentstillinger og en styrking av kriminalomsorgen i frihet.

Arbeiderpartiet og Høyre vedtar hovedtrekkene i budsjettet.

       Arbeiderpartiregjeringen har imidlertid sikret seg flertall for hovedtrekkene i statsbudsjettet for 1996 gjennom støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet. Det gjelder bl.a. viktige politiske områder som:

       Behandlingen av statsbudsjettet for 1996 har dermed på ny understreket betydningen av et tredje tyngdepunkt i norsk politikk og et alternativ til Arbeiderpartiet og Høyre.

Hovedutfordringer i den økonomiske politikken

       Senterpartiets økonomiske opplegg for 1996 har tatt utgangspunkt i de hovedutfordringer som partiet ser i det norske samfunnet og i norsk økonomi.

       Norge er ett av de rikeste land i verden, og det er et godt land å bo i - for de fleste av oss. Dette er ikke kommet av seg selv, men har tre hovedårsaker: De store naturressurser landet er blitt velsignet med, vanlige folks harde arbeid og folkevalgte organers vedtak om at ressursene skal komme hele landet og alle grupper til gode.

       Vi ser imidlertid nå klare tegn på at viktige utviklingstrekk går i en annen retning. Senterpartiets alternative statsbudsjett for 1996 har tatt sikte på å motvirke disse negative utviklingstrekkene:

Samfunnet er blitt for oljeavhengig

       Det overdrevent høye utvinningstempoet av olje og gass fra norsk sokkel har gjort det norske samfunnet altfor oljeavhengig. Et høyt utvinningstempo fører til press på fastlandsøkonomien og til en konsentrasjon av både fagfolk, forskning og investeringer til oljevirksomheten.

       Videre har det høye oljeutvinningstempoet bidratt til å holde prisene nede og forbruket og forurensningen oppe. Den sterke økningen i oljeutvinningen er en vesentlig årsak til økningen i CO₂-utslipp de senere år og en viktig grunn til at Norge vil ha problemer med å oppfylle den CO₂-målsetting som Stortinget har vedtatt.

       Det store overskuddet i utenriksøkonomien som vil bli et resultat av Regjeringens høye utvinningstempo kan få negative følger for det konkurranseutsatte norske næringslivet, bl.a. gjennom en ytterligere styrket krone.

       En reduksjon av utvinningstempoet er etter Senterpartiets mening nødvendig av flere årsaker. Olje og gass er lagerressurser som må forvaltes i et langsiktig perspektiv og ut fra hensynet til kommende generasjoner. Annen industrisatsing er de siste årene blitt nedprioritert, og det er nå nødvendig med sterk satsing for å sikre et mer variert næringsliv i fastlands-Norge.

Forskjellene øker

       Forskjellene i det norske samfunnet øker. Mens folkevalgte organer tidligere la stor vekt på å sikre likeverdige levekår, uavhengig av bakgrunn, inntekt og bosted, ser vi nå at slike styringsredskaper bygges ned av stortingsflertallet.

       Flere virkemidler som skulle bidra til geografisk utjevning, er blitt avskaffet av flertallet i Stortinget:

       Andre utviklingstrekk tyder på økte sosiale og økonomiske forskjeller:

       Senterpartiet mener det er nødvendig med en politikk som motvirker denne utviklingen.

Arbeidsledigheten biter seg fast

       Norge har fortsatt over 140.000 arbeidsledige. Tallet på langtidsledige er økende. Årlige direkte utgifter på grunn av den høye arbeidsledigheten er ca 15 milliarder kroner, som bl.a. går til dagpenger og arbeidsmarkedstiltak.

       Arbeidsledigheten har bitt seg fast på tross av at vi er i en internasjonal konjunkturoppgang og at det er en rekordhøy utvinning av olje- og gassressursene på kontinentalsokkelen. Både innenlandsk etterspørsel og eksporten har økt mer enn Sysselsettingskommisjonen la opp til i sin innstilling fra 1992. Likevel ligger vi klart etter Sysselsettingskommisjonens timeplan når det gjelder utvikling i antall sysselsatte.

       I stedet for å være på rett vei, er våre utsikter til å gjenskape full sysselsetting dårligere enn noen gang. Den altfor høye arbeidsledigheten er en personlig belastning for den enkelte som går ledig, men fører også til at samfunnet mister verdifulle ressurser.

       Senterpartiet mener det er nødvendig med en ny kurs og nye løsninger for å redusere tallet på arbeidsledige.

Miljøet forverres

       Til tross for at Stortinget vedtok å stabilisere CO₂-utslippene på 1989- nivå innen år 2000, vil de norske utslippene øke med 16 prosent innen år 2000 dersom det ikke blir satt inn nye tiltak for å redusere utslippene.

       Liberalisering av flytransporten har også ført til at utslippene derfra har økt, mens jernbanen og andre miljøvennlige transportformer taper i konkurransen.

Mange står i sykehuskø

       En bærebjelke i det norske velferdssamfunnet har vært retten til behandling for sykdom, uavhengig av inntekt og bosted.

       Selv om Stortinget har vedtatt en utvidet ventelistegaranti, står fortsatt mange i kø for å få behandling. Særlig i fylkeskommunen mangler det midler til å kunne gi et fullt ut tilfredsstillende helsetilbud til sine innbyggere.

       Mange eldre er også urolige for om de får tilbud om sykehjem eller aldershjem når de får behov for dette.

Barnefamilier sakker akterut

       Barnefamilier og familier i etableringsfasen er en gruppe som sakker akterut. Mange sliter med høye studielån og store bo- og- etableringskostnader samtidig med den første familieforøkelsen. Å bidra til trygge oppvekstvilkår er en av samfunnets viktigste oppgaver.

       Senterpartiet mener det er viktig å bruke statsbankene, bl.a. Husbanken og Statens Lånekasse for Utdanning, for å sikre rettferdig fordeling. Senterpartiet mener det her er behov for en ny kurs - et alternativ til Regjeringens politikk.

Sentrale deler av Senterpartiets økonomiske opplegg for 1996

Fra sokkel til fastlands-Norge

       Senterpartiet mener det er nødvendig å flytte ressurser fra sokkelen til fastlands-Norge for å gjøre samfunnet mindre oljeavhengig. Senterpartiet gikk derfor inn for å redusere bevilgningene til lete- og feltutvikling og investeringer på sokkelen med 2,7 milliarder kroner og overføre disse til investeringer i fastlands-Norge.

       De midler som overføres fra sokkel til fastlands-Norge brukes der til å legge grunnlaget for økt verdiskapning og sysselsetting. De offentlige tiltak for nyskapning og næringsutvikling ble foreslått økt med tilsammen 770 millioner kroner, mens bevilgningene til infrastruktur ble foreslått økt med tilsammen 850 millioner kroner. Videre foreslo Senterpartiet at bedrifter fritas helt for arbeidsgiveravgift de to første årene ved reell nyetablering.

       Også bevilgningene til energiøkonomisering, introduksjon av ny energiteknologi og nærings- og miljørettet forskning ble foreslått økt.

       Senterpartiet ønsker større grad av « ressurssparing » enn « finanssparing ». Gjennom å redusere oljeproduksjonen vil vi sikre at forvaltningen av vår oljeformue i større grad skjer ut fra hensynet til kommende generasjoner.

       Senterpartiet foreslår derfor å redusere oljeutvinningstempoet med 10 prosent i 1996. Det må her gjøres bruk av den adgang som finnes i petroleumsloven for å kunne bestemme en slik reduksjon.

Motvirke større forskjeller

       Senterpartiet har fremmet flere forslag for å motvirke de klare signaler som nå finnes om økte forskjeller i det norske samfunnet. Forslagene ville ha gitt en bedre fordeling, både sosialt og geografisk.

       Senterpartiet foreslo å øke innsatsen i distriktspolitikken, bl.a. gjennom en sterkere satsing på næringsbankene og kommunesektoren. Kommuner og fylkeskommuner er i dag de viktigste « leverandører » av velferdsgoder.

       Senterpartiet foreslo i sitt alternative budsjett en « familiepakke » som bedrer forholdene for barnefamiliene. Denne gruppen har sakket akterut. Senterpartiets forslag ville gitt barnefamiliene større muligheter til omsorg og samvær.

       Småbarnstillegget ble foreslått fordoblet til kr. 10.112 pr. år for barn fra 1-3 år, mens nedkomststønaden ble foreslått økt med kr. 10.000 til kr. 35.625 og foreslått lagt om slik at ordningen blir mer lik ordningen for utearbeidende som får svangerskapspermisjon med lønn.

       Videre ble studielånsrenta foreslått redusert med 1 prosentpoeng både for gamle og nye lån. Matmomsen ble foreslått redusert til 15 prosent. Husbanken beholdes som redskap for sosial boligbygging.

       Senterpartiet foreslo også å øke skatten for høye inntekter - for slik å sikre en større omfordeling. Senterpartiet gikk derfor inn for ikke å justere innslagspunktene for toppskatten, slik Regjeringen foreslo, og Senterpartiet ønsket også å innføre et tredje trinn for toppskatten, med innslagspunkt på 350.000 kroner.

Grunnlag for økt sysselsetting

       Tross en sterk internasjonal oppgangskonjunktur biter arbeidsledigheten seg fast på et høyt nivå. Over 140.000 mennesker står i dag uten ordinært arbeid. Langtidsledigheten øker. I stedet for å være på rett vei, er våre utsikter til å gjenskape full sysselsetting dårligere enn noen gang.

       Overføringen av midler fra sokkelen til fastlands-Norge vil legge grunnlag for økt verdiskapning og sysselsetting. Dette skjer bl.a. gjennom en økt satsing på de offentlige støtteordninger for nyskapning og næringsutvikling og infrastruktur.

       Senterpartiet foreslo å overføre 700 millioner kroner fra arbeidsmarkedstiltak til faste stillinger i kommunene. Dermed ville kommunene få tilført midler til å få utført uløste arbeidsoppgaver, bl.a. innen helse. omsorg, kultur og miljø, samtidig som arbeidsledige kommer over i fast arbeid.

       Når arbeidsledigheten ikke går mer ned i en oppgangskonjunktur, er det viktig med nytenkning og nye løsninger. Senterpartiet fulgte derfor i sitt alternative statsbudsjett opp forslaget fra lokalvalgkampen om tre konkrete prøveprosjekter i sysselsettingspolitikken. Disse prøveprosjektene gjaldt tiltak mot ungdomsledigheten, en kombinasjon av økt sysselsetting, større valgfrihet og bedre omsorg og en utvidet rett til etter- og videreutdanning.

Kamp for et bedre miljø

       Senterpartiet mener Norge må oppfylle Stortingets målsetting om en stabilisering av CO₂-utslippene på 1989-nivå innen år 2000. Dette kan oppnås bl.a. gjennom en reduksjon av produksjonen av olje og gass, satsing på ENØK-tiltak og ny energi- og miljøteknologi og en sterkere satsing på de transportformer som forurenser minst.

       Senterpartiet gikk videre inn for å øke tilskuddet til kommunale vannmiljø- og avløpstiltak med 250 millioner kroner og en økning av tilskuddet til kalking av vassdrag. Erstatning til verneområder og rovviltskader ble foreslått økt med 60 millioner kroner og tilskuddet til miljøvernorganisasjoner med 20 millioner kroner.

Trygghet for helse og omsorg

       En av samfunnets viktigste oppgaver er å gi trygghet for helse og omsorg. Innen helse- og omsorgssektoren er det både mangel på penger og mangel på fagpersonell.

       Senterpartiet foreslo i sitt alternative statsbudsjett 300 millioner kroner i økte bevilgninger til styrking av psykiatrien. De frie midler til kommunene ble foreslått økt med 500 millioner kroner, mens de frie midlene til fylkeskommunene ble foreslått økt med 300 millioner kroner. Dette er bl.a. nødvendig for å få en sterkere innsats på pasientbehandling og dermed redusere ventetiden ved sykehusene.

       Senterpartiet mener det er nødvendig med en nasjonal handlingsplan for utdanning av helsepersonell og foreslo å øke bevilgningene til utdanningen av helsepersonell med 60 millioner kroner. Det ble også foreslått 40 millioner kroner i økte bevilgninger til regionsykehusene.

Forslag i salderingsinnstillingen

       I det følgende redegjøres det kort for Senterpartiets sentrale forslag i salderingsinnstillingen. Det vises forøvrig til merknader under de forskjellige punkt i innstillingen.

Redusert oljeavhengighet

       Senterpartiet mener det er nødvendig å redusere norsk økonomis oljeavhengighet. Dette må bl.a. gjøres gjennom å flytte investeringer fra sokkelen til fastlands-Norge. Senterpartiet foreslår i salderingsinnstillingen å redusere lete- og feltutviklingsutgifter med 400 mill. kroner.

       Senterpartiet foreslår videre at petroleumsloven brukes for å pålegge oljeselskapene å redusere oljeutvinningen med 10 prosent i 1996. Senterpartiet foreslår også at det fra Regjeringens side tas initiativ overfor andre oljeproduserende land med sikte på å redusere oljeproduksjonen.

       Senterpartiet ser ikke et petroleumsfond, administrert av Norges Bank, som en hensiktsmessig forvaltning av statens overskudd fra oljevirksomheten. Senterpartiet foreslår at det opprettes et Statens aksje- og forvaltningsfond (Fondet for norsk eierskap), med formål å sikre norsk eierskap i næringslivet. Statens overskudd fra oljevirksomheten overføres dette fondet.

Bedre kommuneøkonomi

       Kommune-Norge står i fremste rekke når det gjelder å yte service og velferdstilbud overfor innbyggerne. Mange kommuner og fylkeskommuner sliter i dag med knappe ressurser, noe som bl.a. går ut over tilbudet innen skole, helse- og omsorg, barnehager og pasientbehandling.

       Senterpartiet går derfor imot Regjeringens foreslåtte kutt i kommunesektoren, med 385 mill. kroner. Samtidig foreslår Senterpartiet å øke bevilgningen til psykiatri og det såkalte vertskommunetilskuddet med tilsammen 76 mill. kroner.

Sterkere satsing på næringsliv og miljø

       Senterpartiet mener det er nødvendig med en sterkere offentlig satsing for å gi grunnlag for nyetableringer og satsing i næringslivet i alle deler av Norge. Dette vil også redusere vårt samfunns oljeavhengighet. Senterpartiet foreslår derfor å øke tilskuddet til kommunale næringsfond og å øke distriktsutviklingstilskuddet i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Dette vil ha en gunstig sysselsettingseffekt.

       Senterpartiet mener også at det er nødvendig med en sterkere satsing innenfor energiøkonomisering og foreslår derfor å øke bevilgningene til dette formålet. Også dette vil ha en gunstig effekt på sysselsettingen.

Nei til kutt i bistandsbudsjettet

       Senterpartiet går imot å finansiere deler av den NATO-ledede Bosnia-styrken gjennom reduksjoner i bistandsbudsjettet. Bosnia-styrken er en ekstraordinær utgiftspost. Senterpartiet mener derfor det er naturlig at den andelen av bevilgningen som ikke kan finansieres gjennom omdisponeringer i forsvarsbudsjettet, tas av budsjettoverskuddet.

Oppretting av kutt

       Senterpartiet bidrar til å forhindre mange av Regjeringens forslag til kutt og endringer på områder hvor Stortinget påførte Regjeringen nederlag under den foreløpige budsjettbehandlingen. Senterpartiet bidrar også til å rette opp bevilgningsforslag som falt på grunn av feilvotering. Dette framgår av merknader og forslag under de respektive punkt.

Senterpartiets hovedtall i salderingen

       Senterpartiets budsjettalternativ ved salderingen inneholder følgende hovedtall:

10.4 HØYRE

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til finansinnstillingen ( B.innst.S.nr.I (1995-1996)) der Høyres alternative statsbudsjett ble presentert i sin fulle bredde. Disse medlemmer vil peke på at hovedlinjene i Høyres budsjettalternativ kan sammenfattes i tre hovedmål:

Større valgfrihet gjennom økonomisk handlekraft

       Høyre tar i sitt alternative statsbudsjett sikte på å gi familiene større valgfrihet gjennom større råderett over egen inntekt og formue. Høyre mener at vi kan oppnå et samfunn med større velferd og livskvalitet dersom en større del av verdiskapningen får bli hos familiene og bli disponert på bakgrunn av den enkeltes valg. Norge ligger i dag på et internasjonalt toppnivå når skattene måles mot verdiskapningen i økonomien. En for høy skattlegging medfører store kostnader gjennom vridninger i økonomien som gjør nasjonen fattigere.

Bedre balanse mellom offentlig og privat sektor

       Høyres alternative statsbudsjett er skritt i retning av å jevne ut ubalansen mellom offentlig og privat sektor i Norge. Offentlig sektor legger beslag på en for stor del av verdiskapningen på bekostning av familiene og bedriftene. Sverige er et godt eksempel på den risiko økonomien utsettes for dersom offentlig sektor blir for dominerende. Den sterke ubalansen mellom offentlig og privat sektor er også et demokratiproblem som Høyre tar på alvor. På sikt skal en bedre balanse oppnås ved sterk prioritering av de offentlige utgiftene kombinert med stimulanser til stabil vekst i norsk næringsliv.

       Høyre ønsker å snu utviklingen der en stadig større del av det norske finansmarked og norsk næringsliv blir sosialisert gjennom kapitalsterke statlige selskaper. Høyre har lagt frem en strategi for langsiktig privat norsk eierskap, herunder en rekke konkrete forslag. Vi ønsker et samfunn der det offentlige konsentrerer seg om sine kjerneoppgaver. Det er urovekkende at Norge står i fare for å bli et samfunn der grensene mellom offentlige forvaltningsoppgaver og statlig eierskap og forretningsdrift blir uklare. Demokratiet er avhengig av et klart skille mellom et uavhengig næringsliv og offentlige myndigheter som setter rammer for markedsøkonomien. Høyre er for et blandingsøkonomisk system, ikke en sammenblandingsøkonomi. Høyres politikk tar derfor sikte på å skape klarere maktforhold gjennom å redusere statlig eierskap og legge forholdene til rette for en norsk folkekapitalisme.

Bedre balanse mellom dagens og morgendagens generasjoner

       Høyre vil som et konservativ parti ta hensyn til balansen mellom en offentlig og privat sektor. Samtidig vil et konservativt parti ta hensyn til balansen mellom generasjonene. I Norge krever begge hensyn at nivået på statens utgifter reduseres. Regjeringen anslår selv i Nasjonalbudsjettet at statsbudsjettet ut fra et generasjonsregnskapsperspektiv burde hatt en balanse som er 10-30 mrd. kroner sterkere enn det budsjettet som er lagt frem. Når dagens politikk ikke i tilstrekkelig grad innrettes etter en målsetting om en sunn byrdefordeling mellom generasjonene, betyr dette at vi skyver en større skattebyrde over på kommende generasjoner enn den vi selv er villig til å bære.

Den økonomiske utviklingen

       Disse medlemmer vil peke på at innstramningen målt med den olje-, rente og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren er mindre i salderingsproposisjonen enn hva som ble lagt til grunn i nasjonalbudsjettet. Veksten i de offentlige utgiftene i det budsjettet Stortinget nå inviteres til å vedta er 1 % i forhold til vedtatt budsjett for 1995, mens det i Nasjonalbudsjettet ble lagt opp til 0,5 % Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at Norge nå passerer toppen i en konjunktursyklus samtidig som de offentlige utgiftene stadig vokser.

       Disse medlemmer vil peke på at Norges Bank i sine analyser har pekt på nødvendigheten av både utgiftsreduksjoner og oppbyggingen av petroleumsfondet for å sikre en bærekraftig økonomisk utvikling med tilstrekkelige avsetninger til fremtidige pensjonsforpliktelser. En mindre ekspansiv finanspolitikk hadde bidratt til en slik utvikling.

       Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett som la opp til en strammere finanspolitikk enn Regjeringens budsjettforslag. En strammere finanspolitikk bidra til å forhindre at den økonomiske veksten slår over til en situasjon med økt lønnspress og tiltagende inflasjon. En slik utvikling vil rive grunnen under det konkurranseutsatte norske næringslivet. Lavere offentlige utgifter er også et viktig bidrag for at veksten i norsk økonomi skal bli varig og balansert. En strammere finanspolitikk vil styrke tilliten til norsk økonomi, lette presset på pengepolitikken og gi rom for lavere renter. Lavere renter vil gi en romsligere økonomisk situasjon for familiene, og for landets kommuner. En strammere finanspolitikk, med større overskudd på statsbudsjettet er også en forutsetning for at den norske staten skal kunne bygge opp finansielle reserver for å møte de store økonomiske uttellingene vi vil få over folketrygden i første halvdel av neste århundre. En riktig innretning av finanspolitikken er altså nødvendig hvis vi ikke vil legge for store byrder på dagens barn, som er morgendagens skattebetalere.

Oljeavhengigheten

       Disse medlemmer vil peke på at det er et generelt problem med den type ekspansiv finanspolitikk som Regjeringen har stått for over flere år at det kan være vanskelig igjen å redusere utgiftene når økonomien går inn i en vekstfase. Den sterke veksten i de offentlige utgiftene har ytterligere økt oljeavhengigheten i norsk økonomi. Når Regjeringen planlegger en innstramning på 3 % av BNP i perioden 1994 til 1996 må dette sees på bakgrunn av svekkelsen på 7,5 % av BNP i perioden 1989-93. Dersom oljeprisen synker fra 105 kroner pr. fat som er Regjeringens forutsetning til 90 kroner vil det heller ikke neste år bli noe overskudd. I så fall vil vi ha hatt en sterk økonomisk vekst i tre år uten å oppnå overskudd på statsbudsjettet.

       Disse medlemmer vil videre peke på at Regjeringens økonomiske politikk har drevet opp de offentlige utgiftene, noe som kan få som konsekvens at de oljekorrigerte underskuddene kan bli enda større når økonomien igjen går inn i en nedgangskonjunktur. Konsekvensen av en kombinasjonen av økonomisk tilbakeslag og en for stor offentlig sektor er svært store underskudd på statsbudsjettet og statsfinansiell krise.

       Disse medlemmer registrerer at mange uttrykker bekymringen for den sterke oljeavhengigheten i norsk økonomi. Disse medlemmer finner derfor grunn til å peke på at oljeavhengighet betyr at vi er avhengige av de store, men usikre inntektene oljen gir oss. Oljeavhengigheten oppstår ikke ved produksjonen av olje, men ved at inntektene tas inn i de offentlige budsjetter for å finansiere et stadig økende offentlig forbruk.

       Disse medlemmer mener at en politikk som tar sikte på å redusere vår oljeavhengighet må legge stor vekt på rammebetingelser for vekstkraft og nyskapning i det private næringsliv. Uten vekst i Fastlands-Norges økonomi er det ikke mulig å vedlikeholde og utbygge det norske velferdssamfunnet. Å utnytte våre muligheter til økt økonomisk verdiskapning er grunnlaget for finansieringen av fremtidige pensjonsforpliktelser og folks langsiktige trygghet. Samtidig er en langsiktig satsning på økt verdiskapning en helt sentral forutsetning for at vi skal kunne løse de alvorligste arbeidsledighetsproblemene.

       Disse medlemmer legger avgjørende vekt på å føre en politikk som sikrer effektiv ressursutnyttelse og økonomisk vekst innenfor de grenser naturens rammer setter. En politikk som legger hindringer for økonomiens vekstkraft vil redusere våre inntekter, føre til økte underskudd i statsbudsjettet og en større skattebyrde på folk flest. Økte skatter vil i seg selv redusere økonomiens vekstkraft, øke de økonomiske problemene og til slutt resultere i større utrygghet og økte sosiale problemer.

       Disse medlemmer vil peke på at Høyres finanspolitikk har blitt lagt opp med sikte på å spare større deler av oljeinntektene i et Pensjonsfond (Petroleumsfondet). Dette vil gjøre norsk økonomi mindre sårbare overfor svingninger i oljeprisen eller dollarkursen og dermed redusere oljeavhengigheten. Pensjonsfondet må bygges opp ved at det skapes overskudd på de årlige statsbudsjetter. Dette krever en kombinasjon av kritisk styring med de offentlige utgiftene og en politikk som tilrettelegger for vekst i privat sektor.

Arbeidsmarkedspolitikken

       Disse medlemmer vil peke på at veksten i norsk økonomi de senere årene i liten grad har falt sammen med en reduksjon i arbeidsledigheten. Regjeringens politikk er for ensidig innrettet mot å bøte på ledighetsproblemet med arbeidsmarkedstiltak som er lite effektive med hensyn til å bringe ledige tilbake i ordinært arbeid. Høyres alternative budsjett bygger på at det viktigste bidraget for å redusere ledigheten i dagens konjunktursituasjon er å iverksette tiltak som bedrer fleksibiliteten i arbeidsmarkedet og dermed reduserer den strukturelle ledigheten. Selv om Regjeringen har gått inn på en reduksjon i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltakene var det i Stortinget flertall for et lavere tiltaksnivå enn Regjeringen nå legger opp til, Høyre har i denne innstillingen fulgt opp intensjon fra Stortingets flertall.

Salderingen av budsjettet

       Disse medlemmer har i salderingen ikke tatt opp Høyres budsjett i sin fulle bredde. Derimot har man konsentrert seg om å rette opp de bevilgninger der Regjeringen har valgt å se bort i fra Stortingets foreløpige vedtak.

       Disse medlemmer registrerer at Regjeringen innrømmer at avgiftsøkningene har bidratt vesentlig til prisveksten inneværende år. På tross av dette har Regjeringen fremmet forslag til flere avgiftsøkninger i salderingsproposisjonen. Dette står i sterk kontrast til det økte fokus på grensehandlesproblemene.

       Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i salderingsproposisjonen har valgt å videreføre bevilgningene på satsningsområder der Høyre var en del av flertallet i Stortinget. Dermed blir en sterkere satsing på justissektoren, sykehusene og småbarnsfamilienes økonomi en realitet. At denne satsingen er gjennomført uten at balansen er svekket viser at Regjeringen fremmet et statsbudsjettforslag som verken signaliserte evne eller vilje til å foreta nødvendige omprioriteringer.

       Disse medlemmer har ikke foreslått innstramninger i rammene for kommuneøkonomiopplegget i forhold til Regjeringens salderingsproposisjon. Dette betyr at kommunene får inntekter ut over det som ble fastlagt i kommuneøkonomiproposisjonen på grunn av økte skatteinntekter og Stortingets bevilgninger ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Gjennom at Høyre har fått flertall for en sterkere satsing for øremerkede overføringer til en del helt sentrale kommunale tjenester har kommunenes økonomi blitt styrket i forhold til Regjeringens opprinnelige budsjettforslag.

       Disse medlemmer viser til de merknader og forslag som er fremmet i denne innstillingen. Her følger den samlede oppstilling av Høyres forslag i innstillingen. 100 mill. kroner til Bosnia-aksjonen som ikke ble dekket av Høyre i forsvarskomiteens innstilling om Bosnia aksjonen dekkes av balanseforbedringen som fremkommer som et resultat av Høyres forslag.

Høyres opplegg i salderingen

10.5 SOSIALISTISK VENSTREPARTI

Handlefrihet for full sysselsetting, rettferdig fordeling og bedre miljø utnyttes ikke

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, vil framholde:

       Målene for den økonomiske politikken må være å sikre arbeid til alle, rettferdig fordeling og et bærekraftig miljø.

       Den økonomiske veksten i privat sektor er nå sterk. Internasjonale konjunkturer gir sterke vekstbidrag til norsk økonomi. Denne situasjonen må utnyttes til å fjerne arbeidsledigheten, slik at Norge stiller sterkere når konjunkturene ikke lenger gir samme drahjelp. Langtidsledigheten forventes fremdeles å være svært høy og ledighetsproblemet har steget for eldre arbeidstakere og for kvinner.

       Finanspolitikken Regjeringen legger opp til er innrettet på å stramme inn på offentlig sektor, både i kommunesektoren og staten. Samtidig legger Regjeringen og Stortingsflertallet opp til en ytterligere styrking av veksten i de private inntekter og i privat forbruk. Gjennom vedtak om innslagspunkter for toppskatten, økt småbarnstillegg og omfattende lettelser i engangsavgiftene på biler, har Stortingsflertallet sikret betydelig vekst i privat forbruk, på toppen av en allerede sterk konjunkturtopp. Det er derfor galt å beskrive finanspolitikken som en innstrammingspolitikk eller motkonjunkturpolitikk. Politikken bærer mer preg av overføring av handlefrihet og ressurser fra offentlig til privat sektor.

       Norges pengepolitikk er innrettet på å redusere inflasjonen, gjennom den reelle tilordningen til EUs valutasystem. Dette er en gal innretning på de politisk-økonomiske virkemidlene, ved at lav inflasjon opphøyes fra virkemiddel til et politisk mål i seg selv.

       Grupper av ledere i det private næringslivet har igjen utvist en fullstendig mangel på dømmekraft og mangel på respekt for den tilbakeholdenhet og solidaritet som er utvist fra fagbevegelsens og de sysselsattes side. En slik opptreden fra ledernes side, sammen med en kortsiktig og egoistisk utbyttepolitikk, representerer alvorlige trusler mot en fortsatt moderasjonslinje fra de sysselsattes side.

       Arbeidsmarkedstiltak og en effektiv arbeidsmarkedsformidling blir avgjørende for å redusere arbeidsledigheten. Dette har blitt stadig viktigere, etterhvert som ledigheten i tiltakende grad har blitt konsentrert om enkelte arbeidstakergrupper. Sosialistisk Venstreparti har derfor gått inn for høyere nivå på arbeidsmarkedstiltak enn Stortingsflertallet, og har fremmet forslag om økt innsats i arbeidsformidlingen.

       Kommunene og fylkene utøver viktige fellesoppgaver. Regjeringens endringsforslag i budsjettsammenheng har gjennomgående gått ut på å redusere denne aktiviteten, samtidig som private inntekter og privat konsum stimuleres. Kommunesektoren har også stor betydning for sysselsettingen, ikke minst for kvinner.

Behandlingen av statsbudsjettet for 1996

       Sosialistisk Venstreparti har gjennom budsjettbehandlingen hatt som målsetting å oppnå mer rettferdig fordeling, en miljømessig bærekraftig utvikling og full sysselsetting. Ved behandlingen i de ulike komiteene har Sosialistisk Venstreparti søkt flertall for forslag med denne virkning eller bidratt til andre partiers forslag med samme virkning. Høsten 1995 har dette i stor grad vært mulig ved samarbeid med andre partier enn Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiets holdning i de forskjellige komiteene har vært preget av at det har vært viktigere å stå på Regjeringens forslag enn å forsøke å sikre flertall for forbedringsforslag. Dette har ført til at Arbeiderpartiet i en lang rekke saker har lidd nederlag og til at Sosialistisk Venstreparti har fått flertall for en rekke forslag med støtte fra et flertall utenom Arbeiderpartiet. Tilsvarende har andre partier fått flertall for mange av sine forslag mot Arbeiderpartiets stemmer.

Sosialistisk Venstrepartis gjennomslag i budsjettbehandlingen

       Gjennom den foreløpige budsjettbehandlingen har Sosialistisk Venstreparti fått gjennomslag for en rekke forslag. Disse omfatter bl.a.:

Sosial- og helsedepartementet

Barne- og familiedepartementet

Administrasjonsdepartementet

Kulturdepartementet

Justisdepartementet

Samferdselsdepartementet

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Utenriksdepartementet

Miljøverndepartementet og Nærings- og energidepartementet

Forsvarsdepartementet

Regjeringens forslag til saldering av statsbudsjettet

       Regjeringens forslag til saldering har i stor grad tatt utgangspunkt i de endringer Stortinget har vedtatt under den foreløpige budsjettbehandlingen. Dette har ikke vært tilfelle i samme grad ved foregående års saldering. Dette betyr at de endringer Sosialistisk Venstreparti har fått flertall for, med få unntak, er lagt til grunn for salderingen. I de tilfeller Regjeringen har fremmet forslag mot et flertallsvedtak i Stortinget, har det samme flertallet i denne innstillingen opprettholdt sine forslag.

       Sosialistisk Venstreparti er tilfreds med at Regjeringen har respektert de fleste av Stortingets vedtak. Med utgangspunkt i denne holdningen fra Regjeringen vil imidlertid flere av flertallsløsningene kunne skje på borgerlige partiers premisser, så lenge Arbeiderpartiets Stortingsgruppe ikke søker å påvirke flertallsløsningene.

       Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen heller ikke forsøker å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak, etter at et flertall reduserte denne bevilgningen betydelig under den foreløpige budsjettbehandlingen. Dette er betenkelig i en tid hvor arbeidsledigheten særlig ser ut til å bite seg fast i enkelte arbeidstakergrupper. Ledigheten er nå særlig alvorlig for « eldre » arbeidstakere og kvinner. Når enkeltgrupper blir særlig rammet av ledigheten stiller det strenge krav til tiltaksnivå og formidlingsinnsats.

       Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor Regjeringens opprinnelige forslag om bevilgning til ekstraordinære arbeidsmarkedstiltak på nytt. Dette innebærer en økning på 500 mill. kroner utover foreløpig vedtak.

Tiltak for Bosnia-Hercegovina

       Med utgangspunkt i fredsavtalen for Bosnia-Hercegovina har Regjeringen fremmet forslag om bevilgninger på ca 900 mill. kroner til IFOR-styrken. Forslaget om finansiering av denne styrken har vakt betydelig motstand. Det har blitt flertall på Stortinget, inkludert Arbeiderpartiets egen Stortingsgruppe, mot å overføre bevilgninger fra bistandsbudsjettet for 1996. Dette er et viktig gjennomslag. Motstanden mot å sette viktige hjelpebehov opp mot hverandre er imidlertid ikke konsekvent, da et flertall godtar at 120 mill. kroner fra 1995-budsjettet til bistand brukes til delfinansiering av den militære operasjonen. Det er selvsagt ingen prinsipiell forskjell mellom inneværende års bevilgninger og bevilgninger for neste år, når bevilgningen er overførbar. Sosialistisk Venstreparti har derfor gått imot å overføre midler fra bistandsbudsjettet for 1995 og 1996 til den militære operasjonen og foreslår at hele den militære operasjonen finansieres innen forsvarsdepartementets budsjett.

       Den militære innsatsen må kombineres med tiltak for gjenoppbygging og sivil innsats hvis freden skal kunne trygges. Den opprivende og svært blodige krigen, de sterke motsetningene som er skapt gjennom krigen og den geografiske inndelingen av krigsområdene i fredsavtalen gjør at fredsavtalen er skjør. Det er derfor av avgjørende betydning at befolkningens mest prekære behov dekkes raskest mulig og at den materielle gjenoppbyggingen setter igang. Dette vil gi befolkningen støtte i fredsprosessen.

       Sosialistisk Venstreparti har derfor fremmet forslag om å bevilge 1 mrd. kroner til gjenoppbygging i det tidligere Jugoslavia. Norge bør på denne måten gi signal til sivilbefolkningen i det tidligere Jugoslavia om at omverdenen er innstilt på å bidra i den tunge gjenoppbyggingsprosessen. Norge kan på denne måten også gi signal til andre vestlige land om at man må investere i freden. For Norges del handler dette dessuten om å trygge sine egne nærområder og bidra til fred i Europa.

Sosialistisk Venstrepartis øvrige prioriteringer i salderingen

       Regjeringen foreslår å redusere utgiftsutjevnende tilskudd til fylker og kommuner, med henvisning til sterk vekst i skatteinngangen. Samtidig har Regjeringen og Stortingsflertallet gitt betydelige bidrag til veksten i det private forbruket, gjennom å øke innslagspunktene for toppskatten, øke småbarnstillegget i barnetrygden og betydelige lettelser i bilavgiftene.

       Finansdepartementet opplyser i brev til Sosialistisk Venstrepartis Stortingsgruppe at avgiftslettelsen på biler alene utgjør 0,2 % vekst i det private forbruket. Det heter i brevet bl.a.:

       Sosialistisk Venstreparti reagerer på at Regjeringen og/eller Stortingsflertallet på denne måten systematisk overfører handlefrihet fra offentlig sektor og kommunene og til privat forbruk.

       Sosialistisk Venstreparti går imot å redusere utgiftsutjevnende tilskudd til fylker og kommuner. Sosialistisk Venstreparti fremmer i denne innstillingen forslag om en betydelig økning i bevilgningene til kommunesektoren, bl.a. ved forslag om å øke skjønnsmidlene med 500 mill. kroner. Dette er særlig viktig for flere storbyer, som har betydelige problemer, og for « fattigkommunene ». Gjennom 1995 er det dokumentert stadig nye eksempler på groteske forskjeller i kommunenes tilbud av sentrale velferdstjenester. Disse ulikhetene henger nært sammen med store ulikheter i kommunenes økonomi. En rekke kommuner har negativ skatteutvikling og har på toppen fått redusert skatteøret med Arbeiderpartiets og Senterpartiets stemmer før Regjeringen nå foreslår å redusere det utgiftsutjevnende tilskuddet.

       Ett av Sosialistisk Venstrepartis gjennomslag i den foreløpige budsjettbehandlingen var opprettelse av klasser for elever uten rett til videregående opplæring, «eldre» elever. Regjeringen foreslo i salderingsproposisjonen å kutte denne bevilgningen på 20 mill. kroner. Det samme flertallet har i denne innstillingen opprettholdt bevilgningen.

       Sosialistisk Venstreparti har bidratt til flertall for å opprettholde stipendrettighetene ved Statens Kunstakademi, kunstfagstipendiet, for de studenter som har allerede har påbegynt studiet.

       Sosialistisk Venstreparti bidrar til flertall for 26 mill. kroner til vertskommunene under HVPU-reformen.

       Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til unge funksjonshemmede med 9 mill. kroner. Det er uverdig at unge funksjonshemmede plasseres på aldersinstitusjoner.

       Sosialistisk Venstreparti fremmer videre forslag om tilsammen 100 mill. kroner til flere anvendelser under sosial- og helsedepartementet.

       Sosialistisk Venstreparti fremmer også i salderingsinnstillingen forslag om å redusere oljeutvinningen med 10 % i 1996. Dette innebærer å spare en større del av statens formue «på havbunnen». Samtidig er dette et viktig bidrag til miljøet og kan medvirke til høyere oljepriser enn vi ellers ville sett.

       Av det øvrige overskuddet foreslår Sosialistisk Venstreparti at det opprettes et aksjefond for investeringer i norske selskaper. Eierskap er et av de viktigste gjenværende styringsredskapene og oljeformuen må dessuten brukes til å stimulere verdiskapningen på fastlandet.

       Sosialistisk Venstreparti fremmer videre forslag om opprettelse av et energifond til utvikling av nye, fornybare energiformer og energiøkonomisering.

       Sosialistisk Venstreparti går imot å trekke inn 1,1 mrd. kroner fra Kommunalbankens reservefond. Regjeringens forslag innebærer i realiteten bare en annen sammensetning av statens formue. Sosialistisk Venstreparti understreker Kommunalbankens betydning og går imot denne ompostering av formuen.

       Den sivile gjenoppbyggingen i det tidligere Jugoslavia bør finansieres ved å trekke på petroleumsfondet, d.v.s. overskuddet på statsbudsjettet.

Sosialistisk Venstrepartis balanse

(alle tall i mill. kroner)

10.6 KRISTELIG FOLKEPARTI

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til finansinnstillingen ( B.innst.S.nr.I (1995-1996).) der disse medlemmer gjorde greie for Kristelig Folkepartis alternative budsjett. Følgende hovedområder ble prioritert:

       Disse medlemmer vil peke på at høstens budsjettarbeid i Stortinget har rettet opp noen av svakhetene i Regjeringens budsjettforslag. Det gjelder bl.a. saker som har betydning for barnefamilienes økonomi, helsetilbudet, ungdom under utdanning og innsatsen mot vold i samfunnet.

       Det har dessverre ikke blitt flertall for å øke innsatsen i eldreomsorgen eller å gi budsjettet en troverdig miljøprofil. Kristelig Folkeparti gjentar ikke i denne innstilling alle de forslag som er nedstemt. Noen forslag tas likevel opp fordi de anses viktige eller gjentas fordi det er grunnlag for å tro at de ble nedstemt i strid med flertallets holdning.

       Disse medlemmer har merket seg at salderingsproposisjonen tegner et gjennomgående positivt bilde av norsk økonomi i 1996 og at det bla gir utslag i at anslagene for skatte- og avgiftsinngangen er hevet vesentlig i forhold til tallene i « Gul bok ». Disse medlemmer har merket seg at det ikke er gitt nye prognoser for oljeprisen på bakgrunn av at den siste tiden har vist en noe oppadgående tendens. I salderingsproposisjonen gis det videre uttrykk for en forventning om en viss « avmatting » av konjunkturene gjennom 1996. De siste opplysningene fra Statistisk Sentralbyrå som bygger på ferske oppgaver over bedriftenes investeringsplaner gir et klart inntrykk av at det høye investeringsnivået vil holde seg i 1996 og at 1996 blir et nytt godt år for norsk økonomi.

Kommunesektoren

       Disse medlemmer vil understreke at en stadig større del av det offentlige tjenestetilbud er knyttet til kommunesektoren og derfor er avhengig av de kommunale inntektsrammene. Gjennom budsjettbehandlingen har det lykkes å styrke tilbudet innen helse og psykiatri ved øremerkede midler, men det er grunn til å frykte at det i mange kommuner vil kunne bli et redusert tjenestetilbud fordi det gjennom salderingsproposisjonen inndras hhv. 220 mill. kroner fra fylkeskommunene og 130 mill kroner fra primærkommunene.

       Disse medlemmer har merket seg at nedskjæringen begrunnes med nye høyere skatte-anslag for 1996. Disse medlemmer vil understreke at det ikke er vurdert hvordan den foreslåtte innstramning virker for den enkelte kommune med de store variasjoner det er for dem ved de foreslåtte endringer i skatteopplegget vil skape. Videre er kompensasjon til kommunene for kostnadene ved nye reformer som Regjeringen har tatt initiativ til meget ufullstendig.

Næringsliv, sysselsetting og arbeidsmarkedstiltak

       Disse medlemmer viser til at det i 1995 var om lag 200 mill. kroner ubrukte midler av beredskapsbevilgningen og mener at på bakgrunn av konjunkturutsiktene for 1996, ekstra stimulans til økt virksomhet i privat og kommunal sektor er det fullt forsvarlig å kutte 500 mill. kroner arbeidsmarkedstiltakene slik det ble foreslått og vedtatt i høst. Det bør være en forutsetning at tiltakene for langtidsledige, yrkeshemmede og flyktninger holdes oppe fordi sysselsettingssituasjonen deres fortsatt er vanskelig.

       Kristelig Folkeparti legger vekt på en aktiv distriktspolitikk og gjentar derfor forslagene om en styrking av SNDs distriktsretta tiltak (fylkeskommunene) med 100 mill kroner. Kristelig Folkeparti går også mot en reduksjon i tapsprosenten for denne ordningen. Disse medlemmer vil videre understreke de positive erfaringer det er med lokale initiativ og prosjekter og foreslår en utvidelse av rammen for de kommunale næringsfond med 25 mill. kroner.

Salg av bankaksjer og spredning av makt

       Disse medlemmer viser til tidligere budsjettinnstillinger der det fremgår at partiet ønsker at staten opphører å være majoritetseier i de store forretningsbankene i løpet av en rimelig tid. På denne bakgrunn har. Disse medlemmer merket seg at Regjeringen tar sikte på å selge aksjer tilsvarende 3,2 mrd. kroner. Kristelig Folkeparti gjentar sitt forslag om salg av aksjer og grunnfondsbevis tilsvarende 4 mrd. kroner.

Familiepolitikk - en politikk for valgfrihet

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti har familiepolitikken som en av sine hovedsaker. Familien er den grunnleggende enhet for fellesskap og sosialt liv. Det er viktig at barna får mulighet til å vokse opp i trygge omgivelser og i en sammenheng der foreldrene har tid og ressurser til å gi dem en god oppvekst. Kristelig Folkeparti vil at foreldrene skal få større valgfrihet med hensyn til barneomsorg mens barna er små.

       Disse medlemmer vil peke på at Kristelig Folkeparti en rekke ganger har fremmet forslag om en kontantstøtte til småbarnsforeldre fra svangerskapspermisjonens slutt og til barnet fyller tre år. En slik ordning ville gitt foreldre større mulighet til å velge om begge foreldre skal arbeide utenfor hjemmet mens barna er små eller om den ene skal arbeide hjemme og ta seg av omsorgen for barna.

       Disse medlemmer fremmet i B.innst.S.nr.2 (1995-1996) forslag om en forsøksordning med kommunal kontantstøtte. Ved et slikt forsøk kunne en fått signaler om i hvilket omfang foreldre ønsker å benytte muligheten, og hvordan det påvirker behovet for barnehageplasser. Forslaget ble nedstemt ved behandlingen i Stortinget og gjentas ikke nå.

       Disse medlemmer viser til at det ved den foreløpige budsjettbehandling er blitt vedtatt å øke småbarnstillegget i barnetrygden med 2.590 kroner og å øke engangsstønaden ved fødsel for de som ikke har rett på lønnet permisjon med 6.000 kroner. Samtidig ble det flertall for å øke driftstilskuddssatsene til alle typer barnehageplasser. Alt dette er tiltak som styrker barnefamilienes situasjon.

       Disse medlemmer er sterkt uenig i å redusere engangsstøtten ved utenlandsadopsjoner med 10.000 kroner slik Stortinget har vedtatt etter forslag fra Regjeringen og foreslår at tilskuddet igjen økes til 30.000 kroner.

       Disse medlemmer vil understreke at familievernkontorene er den eneste instans som har familien som hovedarbeidsområde. Det er nødvendig å bygge ut kontorene slik at ventetiden for de som trenger hjelp kan reduseres. Det foreslås derfor å øke bevilgningen til familievernkontorene med 3 mill. kroner.

Økt innsats i helse- og sosialsektoren og til frivillig arbeid

       Disse medlemmer viser til at Stortinget ved den foreløpige budsjettbehandling har økt bevilgningene til sykehusbehandling og til psykiatri. Dette vil gi fylker og kommuner mulighet til å øke innsatsen sin på disse områdene og flere syke vil dermed få raskere hjelp.

       Disse medlemmer er skuffet over at det ikke er blitt flertall for å øke innsatsen for eldre utover Regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti prioriterer innsatsen for eldre. Det er et mål at alle som trenger det skal få den nødvendige hjelp, den dagen behovet er der. Fortsatt er både tilbudene om hjemmetjenester og institusjonstilbudene for dårlig utbygd i mange kommuner. Det er heller ikke akseptabelt at 15-16.000 eldre må bo på flersengsrom. Enerom til alle som ønsker det er en viktig rettighet for de eldre. Kristelig Folkeparti vil også lovfeste minstestandarder i eldreomsorgen. Det burde være en selvfølge at alle eldre i institusjoner får dekket sine grunnleggende behov for mat og hygiene, og at de får mulighet til å stå opp og legge seg ut fra individuelle ønsker.

       Kristelig Folkeparti vil derfor øke innsatsen i eldreomsorgen med 500 mill kroner utover det vedtatte budsjett. Tilskuddet til omsorgstjenestene i kommunene foreslås økt med 200 mill. kroner og tilskuddet til nye sykehjems- og omsorgshjemsplasser og til ombygging til enerom foreslås økt med 300 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener eldreinstitusjoner som er opprettet for å ivareta spesielle gruppers behov med hensyn til f.eks. kosthold og leveregler må få mulighet til å bestå. Dette gjelder i dag særlig to institusjoner - en for jøder og en for adventister. Det foreslås 5 mill. kroner til dette.

       Disse medlemmer vil peke på at en rekke av de tilbudene som gis innen helse- og sosialsektoren er drevet i regi av organisasjoner og private . Kristelig Folkeparti mener det er viktig å opprettholde slike aktiviteter og styrke innsatsen på dette området. Det er derfor gledelig at det under den foreløpige budsjettbehandling har blitt flertall for å øke bevilgningene til bla avholdsorganisasjonene, AAN-kontorene, Evangeliesentrene, Kirkens SOS, frivillighetssentralene og opptreningsinstitusjonene.

       Disse medlemmer mener det er viktig å skaffe alternative botilbud til unge funksjonshemmede som bor i eldreinstitusjoner og går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til dette formål med 9 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at vertskommunetilskuddet til de kommuner der det tidligere var lokalisert institusjoner for psykisk utviklingshemmede ikke er blitt justert for pris- og lønnsstigningen. Dette vil få store konsekvenser for en del av disse kommunene. Det fremmes derfor forslag om å øke bevilgningen med 26 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil peke på det viktige arbeid en rekke frivillige kristne og humanitære organisasjoner driver overfor innsatte i fengsler rundt om i landet. Det er viktig å støtte dette arbeidet slik at innsatsen kan økes. Det fremmes forslag om 3,5 mill. kroner til slikt arbeid.

Skole- og miljøpolitikk

       Disse medlemmer viser til Kristelig Folkepartis opplegg i B.innst.S.nr.I for utdanningssektoren, og konstaterer med tilfredshet at det er flertall for hovedelementene i partiets studiefinansieringspakke. Stipendandelen øker med 2 % og renta på studielån settes ned med 1 % fra 1. januar 1996. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen også legger dette til grunn for sitt økonomiske opplegg ved salderingen.

       Disse medlemmer har i arbeidet med denne innstilling lagt vekt på å opprettholde det flertall som var skapt i behandlingen i fagkomiteen knyttet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. Det betyr en ekstrainnsats overfor voksne elevers mulighet til å ta videregående opplæring, bevilgninger til ekstra studieplasser innen medisin, psykologi og på hovedfagsnivå, og kompensasjon for kostnadsutviklingen for private skoler.

       Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringens forslag om kutt i bevilgningene til kirkelige formål ikke får flertall. I en situasjon hvor avsetningene til oljefondet øker, virket Regjeringens argumentasjon for kuttforslaget om hensynet til salderingen av budsjettet, svært skuffende. Slik må også kirken ha oppfattet det. Disse medlemmer konstaterer med glede at flertallet avviser den prioritering Regjeringen la opp til.

       Disse medlemmer er lite tilfreds med at det i årets budsjett ikke var mulig å få flertall for en økt miljøsatsing. Dette gjelder særlig innen tiltak for å bedre situasjonen med hensyn til klimautslipp. Det har ikke vært mulig å få flertall for satsing innen ENØK eller satsing på alternative energikilder. Disse medlemmer mener en avsetning til et energifond vil være en god måte å stimulere til forskning på og implementering av alternative energikilder, og disse medlemmer vil fortsette arbeidet med å få opprettet et slikt fond. Disse medlemmer konstaterer at også satsingen innen samferdselssektoren på en utbygging av jernbanen ikke blir så stor som ønskelig. Det er imidlertid et framskritt at NSB kan realisere verdier som kan settes inn i materiell og nødvendig utstyr for å gjøre jernbanen bedre konkurransedyktig i forhold til andre transportmidler. I salderingsproposisjonen svekker Regjeringen et svakt miljøbudsjett ytterligere med flere kuttforslag. Disse medlemmer er uenige i disse kuttforslagene.

       Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i denne innstillingen og fremmer endringsforslag på følgende kapitler/poster i forhold til Regjeringens forslag i proposisjonen:

Økte Utgifter/reduserte inntekter:

10.7 VENSTRE

Et liberalt sentrumsparti med radikale reformforslag

       Komiteens medlem fra Venstre, Lars Sponheim, fastholder at Regjeringens forslag til statsbudsjett i all hovedsak er en videreføring av 1995-budsjettet. Fraværet av politikk i forslaget er påtrengende. Regjeringen fortsetter sin stø kurs, uten hensyn til at den så langt ikke har kunnet løse de viktigste utfordringene vi står overfor. Det bør være et stort tankekors når norsk økonomi kan gå så godt, uten at det gir seg utslag i en dramatisk reduksjon i arbeidsløsheten, en mer offensiv miljøpolitikk eller et krafttak for eldre og syke.

       Venstres alternative budsjett for 1996 innebærer en videreføring av den budsjettpolitikken Venstre har stått for siden partiet kom tilbake på Stortinget i 1993. På mange måter er alternativet et uttrykk for Venstres « stø kurs ». Men Venstres forslag er en klar kursendring i forhold til det framlagte statsbudsjettet, og det legger vekt på radikale reformforslag for et bedre miljø og flere arbeidsplasser. De viktigste elementene er en begynnende omlegging fra « rød » skatt på arbeidskraft og inntekt, til « grønn » skatt på forbruk av naturressurser og forurensning av miljøet.

Økonomiske hovedlinjer

       Norsk økonomi er i ferd med å bli en av Europas sterkeste. Det er de stadig økende oljeinntektene, snarere enn politiske prioriteringer som bidrar til dette. Faren er at den gode økonomiske situasjonen blir en sovepute og et hinder for nødvendige endringer som må til. Disse er ikke minst nødvendige for å sørge for et mer langsiktig hushold med nasjonalformuen, en bedre prisfastsetting av ressursene, og et håndslag til underskogen av små- og mellomstore bedrifter i Norge. Det er bare disse som for framtiden kan bidra til både øket verdiskaping og flere arbeidsplasser. Årets forslag til statsbudsjett fra regjeringen er et godt bilde på hvordan god økonomi i praksis kan skjule fraværet av politikk.

Større petroleumsfond

       Venstre hilser med glede at det endelig har vist seg mulig å få politisk flertall for et overskudd i petroleumsfondet. Petroleumsfondet burde imidlertid vært større. I tråd med tidligere år er Venstres budsjettalternativ strammere enn regjeringens. Som Regjeringen selv påpeker i Nasjonalbudsjettet, er det behov for en styrking av budsjettet for 1996 med 10-30 mrd., for å bringe det i balanse med oppdaterte generasjonsregnskapsberegninger. Venstre styrker i sitt alternativ budsjettbalansen, og øker innskuddet i petroleumsfondet, med i overkant av 9 mrd. kroner. For Venstre handler dette om omplassering av oljeformue til fordel for kommende generasjoner.

EØS best for Norge

       Når Venstre gikk inn for å knytte Norge til EØS-avtalen, var det ikke minst for å gi de bedriftene som produserer for eksport, like gode konkurransevilkår som andre deltakere på EUs indre marked og i resten EØS-området. Dette markedet har vært og er viktig for Norge, og det viser seg nå at EØS-avtalen gir gode rammevilkår for å opprettholde og utvikle denne eksporten og handelen.

       EØS-avtalen sikrer Norge like konkurransevilkår også når det gjelder tjenester. Det er liten tvil om at de fleste av de nye arbeidsplassene Norge trenger for å få ned arbeidsløsheten, må komme innenfor tjenestesektoren og i små bedrifter. Da vil de like konkurransevilkårene EØS-avtalen sikrer oss, kunne være av stor betydning.

       Venstre er enig med Regjeringen i at det er viktig at Norge i hovedsak slutter seg til de nye bestemmelsene som etterhvert vil bli en del av EØS- avtalen, og at vi ikke legger ned veto mot nye direktiver oftere en strengt nødvendig. Men vi vil likevel understreke at Venstres tilslutning til EØS- avtalen baserte seg på at avtalen skulle være et alternativ til EU-medlemskap. Det er uaktuelt for Venstre å gi Regjeringen en slags blankofullmakt til å utvide EØS-avtalens omfang og virkeområde. Venstre forutsetter blant annet at EØS-avtalen ikke vil legge hinder i veien for en offensiv miljøpolitikk med vekt på miljøavgifter, eller for en restriktiv politikk i forhold til bio- og genteknologi. I forkant av Stortingets tilslutning til EØS-avtalen gikk Regjeringen svært langt i å garantere at avtalen ikke ville være til hinder for en offensiv norsk miljøpolitikk. Venstre vil understreke Regjeringens ansvar for å følge opp disse garantiene også etter at avtalen har trådt i kraft.

Salderingen av statsbudsjettet

       Regjeringens forslag til saldering av statsbudsjettet for 1996 er preget av stor vilje til tallsjonglering og en mindre vilje til å faktisk følge opp Stortingets budsjettvedtak. De viktigste inndekningene er flytting av pengereserver, samt innstramming i kommuneopplegget hovedsakelig på bakgrunn av at Stortingets vedtak om satsing på kommunene naturlig nok har ført til at inntektsanslagene kan oppjusteres. Det er gledelig at petroleumsfondet økes i budsjettsalderingen, men det burde fortsatt være rom for ytterligere avsetning. Venstre styrket i sitt opprinnelige budsjettopplegg balansen i statsbudsjettet med om lag 9 mrd. kroner. Ytterst få av disse forslagene er gjenopptatt her, og det vises i denne sammenheng til merknader i B.innst.S.nr.I (1995-1996), finansinnstillingen.

Kursendring for miljø og arbeidsplasser

       Miljøhensyn må aldri reduseres til sektorpolitikk. Skal vi ta miljøutfordringen på alvor, må vi være villige til å la miljøhensyn gå foran andre hensyn. Miljøhensyn må få konsekvenser for politikken enten det dreier seg om samferdsel, primærnæringer, handel, distriktspolitikk eller skatter og avgifter.

       Den viktigste miljøeffekten av Venstres alternative budsjett er et skatteskifte fra « rød » til « grønn » skatt. Den røde skatten på arbeidsinntekt og arbeidskraft ble til i en tid da det var arbeid til alle, og miljøproblemene var noe få eller ingen kjente til. Den grønne skatten på energibruk og miljøskadelig forbruk er den nye formen for skattlegging i en tid da de fleste erkjenner at den tradisjonelle vekstpolitikken ikke lenger er bærekraftig.

       Forutsetningen for at det skal kunne gjennomføres et slikt skatteskifte, er at det skjer gjennom balanserte endringer. Skatten på inntekt og arbeidskraft må reduseres for å gi rom for nye avgifter på energibruk og forunrensing. Dette er politikk for framtida.

       Venstre mener det er fullt mulig å gjennomføre en balansert endring innenfor rammene av det norske skatte- og avgiftssystemet. En omprisning av innsatsfaktorene arbeid, kapital og naturressurser kan gjennomføres nasjonalt, uten å måtte vente på at alle andre land i vår region skal sette i verk samme politikk samtidig. Venstre er glad for at Stortinget har satt ned en såkalt grønn skattekommisjon, som blant annet skal gå nærmere inn på hvordan en slik skatteomlegging kan gjennomføres. Venstre understreker at dersom en ønsker høyere skatt og avgifter på bruk av naturressurser, må en for å gi rom for dette også være villig til å redusere andre skatter og avgifter.

Småbedriftene gir arbeidsplasser

       Venstres opplegg innebærer et håndslag til småbedriftene. Erfaringer fra de siste årene viser at det er her arbeidsplassene skapes. I løpet av 1980-tallet forsvant mer enn 100.000 industriarbeidsplasser i Norge. I samme periode bidro småbedriftene med skaping av 60.000 nye arbeidsplasser. Dette viser med all mulig tydelighet hvor satsingen på arbeidsplasser i framtiden må komme. Venstre vil vise tillit til de små bedriftene. Gjennom lettelser i kostnadene ved bruk av arbeidskraft og en fjerning av delingsmodellen for aktive eiere i aksjeselskap, vil Venstre bidra til å øke mulighetene for å skape enda flere arbeidsplasser hos de små bedriftene.

       Venstres mål er å øke bedriftenes mulighet for egen kapitaloppbygging. Det vil kunne redusere behovet for å streve med å finne gode ordninger på egenkapitaloppbygging basert på de midler som altfor ofte er inndratt fra de samme virksomheter gjennom beskatning.

Offensiv miljøsatsing

       Regjeringens miljøprofil i budsjettet forsterker inntrykket av at de administrerer utviklingen, framfor å styre den. Venstre vil understreke at det ikke er tid for den miljøpausen Regjeringen ser ut til å ville innvilge seg. I stedet må vi vise vilje til å legge om kursen i en mer miljøvennlig retning nå.

       Norge er i ferd med å miste posisjonen som et av verdens foregangsland og pådriver i miljøspørsmål. Det må ikke bli slik at mangelen på internasjonalt forpliktende avtaler, fører til at Norge ikke gjør alt det som er mulig å gjøre nasjonalt.

       Venstres hovedsatsing på miljøsektoren ligger i vårt fremlagte forslag om skatteskifte fra rød til grønn skatt. Slik får en priset ressursene mer miljømessig riktig. Venstre mener markedet på den måten kan bli en viktig alliert for miljøet. Dette forutsetter at en vrir om skatte- og avgiftssystemet slik at miljøvennlig atferd og forbruk blir mer lønnsomt.

       Venstre har som mål at kommende generasjoner skal få anledning til å oppleve det samme artsmangfold som vi har i dag. Det betyr at mer ressurser må inn i forvaltningen av artsmangfoldet.

Mer lokaldemokrati

       Venstre er skuffet over Regjeringens kommuneopplegg. En reduksjon i det kommunale og fylkeskommunale skattøre, sammen med manglende vilje til å la bevilgninger følge de reformene som lokalsamfunnene er pålagt å gjennomføre, fører til forverret kommuneøkonomi. Dette signaliserer en ny kurs i kommunepolitikken. Skattøret har ligget fast i hele perioden 1980-93. Venstre har ved begge foregående budsjettbehandlinger gått mot å redusere det kommunale skattøre, og vil gjøre det også i år.

       Kommunene må også ha et inntektsansvar for at det lokale folkestyre skal ha et reellt innhold. Regjeringens opplegg fører til at kommunen får en stadig større del av sine inntekter gjennom rammeoverføringer og øremerkede tilskudd. Kommunenes egne inntekter er nå nede i 59 % av de samlede inntektene. Dette binder kommunene sterkere til staten. I forhold til lokaldemokratiet er dette betenkelig. Venstre frykter at Arbeiderpartiet har satt i gang en utvikling for å gjøre kommunene og fylkeskommunene til tjenesteprodusenter for staten, hvor lokalpolitikerne blir redusert til administratorer i statlige filialer. Dette er i strid med grunnleggende verdier ved det lokale selvstyret, hvor det i større grad må være mulig å velge ulike løsninger ut fra lokale ønsker og behov.

Velferd og helse

       Venstres økonomiske politikk innebærer en omlegging av skatte- og avgiftspolitikken, samtidig som de offentlige inntektene og utgiftene opprettholdes. Dette er viktig for å kunne føre videre og utvikle den norske velferdsstaten. Å sikre alle tilgang til velferdsgodene og hindre at noen faller utenfor, er etter Venstres mening en av de viktigste offentlige oppgavene. Et velferdssamfunn er aldri bedre enn slik det oppleves for dem som kommer dårligst ut.

       Men det offentlige vil ikke kunne løse disse oppgavene uten at det enkelte menneske tar ansvar for seg og sine nærmeste. En velferdsstat vil aldri kunne erstatte det personlige ansvaret og familiens og venners rolle som det viktigste sikkerhetsnettet for de fleste av oss.

       Det farligste som er i ferd med å skje i vårt gjennomsosialdemokratiserte samfunn er når borgerne forledes til å tro at de har levert fra seg samfunnsansvaret sitt når de har levert fra seg sjølmeldinga si. Den innsatsen som familie, venner og de frivillige organisasjonene gjør, er og vil alltid være en bærebjelke i en trygg hverdag.

       Venstre mener at velferd og helse for våre gamle er noe av det viktigste det offentlige kan investere i. Det er liten fornuft i å binde offentlig kapital i marmorbygg og messingpynt, samtidig som murpussen detter av veggene på mange aldershjem. Venstre vil derfor selge flere av de bankaksjene staten sitter med, blant annet for å kunne investere i enerom for gamle. Venstres satsning på bedrede forhold i eldreomsorgen utgjør 500 millioner.

Internasjonalt fellesskap og solidaritet

       Venstre mener at Norge har råd til å dele mer av sin velstand med de fattige landene både i Øst-Europa og i andre deler av verden. Hovedutfordringen i den internasjonale politikken er å bidra til å jevne ut kløften mellom rike og fattige land.

       Venstre er av den oppfatning at en fri verdenshandel vil kunne være et viktig bidrag til velstandsutviklingen også i de fattige landene. Ifølge FN koster handelshindringer u-landene mer enn 50 mrd. dollar hvert år. Det tilsvarer den samlede u-hjelpen. Norge har gjennom EØS-avtalen gitt tollettelser på import fra EU-landene. For å hindre at dette i enda større grad favoriserer import fra rike land på bekostning fra fattige land, har Venstre stått for en linje der import fra u-landene til Norge må få minst like gode vilkår som import fra EU. Dette er et syn Venstre står fast på og vil arbeide videre for.

       En stadig større del av verdens befolkning lever i dag i land der markedsøkonomien har fått fotfeste. Dermed er det også en rekke land som har opplevet en sterk økning i velstanden. Men dette gir ikke automatisk en bedre fordeling av disse inntektene. Framveksten av et demokrati hvor alle innbyggerne har en reell mulighet til å delta i beslutningen om hvordan velferdsgodene skal fordeles, er en forutsetning for at en bedre økonomi skal komme alle innbyggerne til gode. Venstre mener derfor det er viktig å prioritere demokratibyggende tiltak i bistanden, også gjennom samarbeid på organisasjonsnivå.

       Regjeringen har lagt seg på et vedvarende lavt nivå for bistandsbudsjettet. Venstre går inn for å øke bevilgningene med 400 mill. kroner, og vil ha en sterkere fattigdomsorientering av bistanden.

       Dette medlem går inn for følgende endringer av statsbudsjettet. Forslagene til endringer forholder seg til Regjeringens forslag i salderingsproposisjonen, samt de framsatte forslag til inndekning av den norske deltagelsen i oppfølging av fredsavtalen om Bosnia:

10.8 RØD VALGALLIANSE

Statsbudsjettet for 1996 gir økte forskjeller

       Statsbudsjettet for 1996 vil øke klasseforskjellene i Norge. Skattepolitikken blir ikke vesentlig endret. De virkelig rike vil fortsatt kunne øke sine formuer enormt, og likevel ikke betale skatt etter samme regler som vanlige folk. Utarmede kommuner får heller ikke i år økt sine tilskudd. Velferdsoppgaver som skoler, sykehus, barnehager og eldreomsorg blir ikke ivaretatt til beste for folk flest. Når kommuneøkonomien også i 1996 blir dårligere går dette utover hverdagen til folk som ikke har råd til å kjøpe seg private tjenester. Stortingsflertallet er med på å øke klasseforskjellene ved å opprettholde Norge som skatteparadis for de svært rike, og samtidig undergrave velferdsstaten ved å sultefore kommunene. Rød Valgallianses strategi er å forbedre velferdsstaten, og dermed gjøre vanlige folks hverdag enklere, gjennom å styrke kommunenes økonomi.

Hovedtrekk i Rød Valgallianses budsjettforslag

       Rød Valgallianse la fram sine forslag til rimelig skjerping av inntekts- og formuesskatten for de virkelig rike i finansinnstillinga ( B.innst.S.nr.I (1995-1996)). Den samlede virkninga av disse skatteforslagene ville i 1996 vært at 52 mrd. kroner ble flyttet fra finansfyrstenes lommer og over til samfunnets felleskasse til opprettholdelse av velferdsstaten. Dette viser at store uløste samfunnsoppgaver kan finansieres dersom de virkelig rike blir skattlagt på samme måte som vanlige lønnsmottakere, arbeidsledige og pensjonister. Rød Valgallianses forslag om 34,1 mrd. kroner ekstra i inntekter og tilskudd til fylker og kommuner, og andre påplusninger Rød Valgallianse har foreslått på statsbudsjettet, er det fullt mulig å finansiere gjennom skatteøkning for den rike kapitalistklassen.

       Rød Valgallianse viser gjennom sitt budsjettforslag at det er mulig å heve minstepensjonene, å kutte egenandelene på hjemmetjenester, å heve kvinnelønna, gi gratis barnehageplasser, ta imot flere asylsøkere, og å bedre forholda for de arbeidsløse og folk flest. Men så lenge storkapitalen sitter med makta, og de har stortingsflertallet som nyttige hjelpere, får vi ikke gjort slutt på at det er arbeidsfolk som må bære byrdene for de rike.

       Det som trengs er at lønnstakere, arbeidsløse og pensjonister legger til side mange konflikter og uenigheter som er underordnet i forhold til dette, slik at vi kan samle oss til felles handling mot dette mektige sjiktet av rike snyltere.

Regjeringas salderingsopplegg

       Regjeringas salderingsopplegg inneholder to store endringer når vi sammenlikner med det budsjettforslaget Regjeringa la fram i oktober.

       For det første betyr Regjeringas salderingsopplegg et nytt, kraftig kutt i den norske velferdsstaten. Mens folk flest blir varme om hjertet og myke i lommeboka i desember, strammer regjeringa ytterligere til overfor fylkene og kommunene. 2 mrd. kroner mindre til kommunesektoren er Regjeringas julegratiale til norske fylker og kommuner som takk for innsatsen i året som gikk. Forslaget er å flytte 1,1 mrd. kroner fra kommunalbanken til oljefondet, å trekke inn 410 mill. kroner fra tilskuddet til fylker og kommuner, og slanking av KAJA-ordningen med 500 mill. kroner. Dette er nok ett ledd i Regjeringas strategi for å undergrave velferdsstaten ved å sultefore kommunene, og alt dette kommer på toppen av kuttet som kom i forslaget til statsbudsjett.

       I tillegg kutter Regjeringa litt her og der i mange små og store poster for å bevare den hellige budsjettbalansen. Regjeringa ønsker samtidig å sikre at ytterligere 2 mrd. kroner blir unndratt offentlig bruk til beste for folk, og øker avsetninga til oljefondet.

       For det andre foreslår Regjeringa at det skal avsettes 1 mrd. kroner til finansiering av norsk deltakelse i en felles NATO-styrke for å gjennomføre fredsavtalen om Bosnia. Dette betyr ett nytt langt skritt bort fra den tradisjonelle forsvarstenkninga, og vi får til erstatning en utadvendt, imperialistisk militærtenkning. Større deler av norske forsvarsbevilgninger blir gradvis bundet opp til ulike militære utrykningsstyrker som om noen år kan operere hvor som helst på kloden, der Norges imperialistallierte har bruk for det. Bosniaoperasjonen fungerer i så måte som et slags utprøvningslabratorium.

       Rød Valgallianses mening er at NATOs invasjonsstyrke er et stormaktsforsøk på å skape fred med militære midler, uten at de underliggende problemer er løst. Rød Valgallianse mener Regjeringa istedet for å ta opp slike prinsippielle forslag i budsjettinnspurten, burde ha foreslått tiltak for å bidra til å styrke de folkelige kreftene i ulike deler av det tidligere Jugoslavia, som både arbeider for fredelige løsninger og mot de lederne som har drevet fram krigen.

Rød Valgallianses salderingsopplegg

       Så lenge staten, som regjeringa opplyser i nasjonalbudsjettet, pr. 1 januar hadde ei nettoformue på hele 236 mrd. kroner, og så lenge Regjeringa gjør svært mye for å øke avsetningene til oljefondet for neste år, er det etter Rød Valgallianses syn, ingen mening i å skjære i noen bevilgninger som kan brukes til folks beste. For Regjeringa er budsjettdisiplinen overordna, budsjettbalansen er hellig. For å finansierie de norske styrkene som skal krige i Bosnia, for å få satt av 12,6 mrd. kroner på oljefondet og for å kunne legge inn den relativt beskjedne summen stortingsflertallet på fornuftig vis plusset på til psykiatri, sykehus og barnehager, kuttes det friskt i overføringer til fylker og kommuner. Dette kan ikke Rød Valgallianse gå med på. Rød Valgallianse vil derfor gå mot alle inndekningsforslag som ser ut til å ramme fornuftig bruk av statens penger. Rød Valgallianse har videre støttet alle forslag som er i tråd med Rød Valgallianses eget syn. I den foreløpige budsjettbehandlinga ble Rød Valgallianses forslag grundig nedstemt. Disse forslaga tar vi ikke opp på nytt i salderinga.

       Derimot har vi reist et nytt forslag om å slette u-landsgjelda over en toårsperiode for å gjøre slutt på det skammelige forholdet at den norske staten på grunn av høye renter tjener større beløp på u-landsgjeld enn det som er foreslått i gjeldsslette, og at de fattige landas totale gjeld til Norge øker fordi misligholdte renter blir plusset på lånet. Dette vil koste 1,9 mrd. kroner for 1996. Rød Valgallianse har god dekning for dette innen sitt opprinnelige statsbudsjettforslag.

       Under budsjettarbeidet har Rød Valgallianses stortingsgruppe lyttet til og gitt informasjon til grupper og organisasjoner som vil forsvare velferdsgodene. Vi har på samme måte samarbeidet med våre kommunestyre- og fylkestingsrepresentanter. Vi har sett det som vår oppgave å orientere om hvordan Regjeringa undergraver kommunenes og fylkenes økonomi. Hvis Rød Valgallianses budsjettarbeid på Stortinget på noen måte har vært til hjelp i den kampen som må føres for å forsvare velferdsgodene rundt i fylker og kommuner, har arbeidet ikke vært forgjeves.

10.9 REPRESENTANTEN STEPHEN BRÅTHEN

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen har under budsjettbehandlingen lagt frem et omfattende budsjettalternativ som viser dette medlems økonomiske politikk. Dette medlem konstaterer at dette opplegg er nedstemt av Stortinget i den foreløpige budsjettbehandling, og vil derfor ikke ta opp igjen disse forslagene ved salderingen.

       Dette medlem viser til sine merknader og forslag foran i denne innstilling som i sum sikrer en større avsetning til oljefondet i 1996 enn det Regjeringen og innstillingen legger opp til.

       Det vises for øvrig til dette medlems samlede opplegg slik det er gjengitt i dette medlems fraksjonsmerknad i B.innst.S.nr.I (1993-1994), samt de respektive komitéinnstillinger fra de komiteer hvor stortingets uavhengige representanter er representert.