| |
Departementet drøfter i kap. 5 i proposisjonen kapitlet konsernbidragsordningen i selskapsskatteloven og fremmer forslag til retningslinjer for arbeidet med å endre reglene. I proposisjonens avsnitt 5.2 omtales motiver for konserndannelse mens gjeldende konsernbidragsmodell omtales i avsnitt 5.3.
I Ot.prp. nr. 1 (1995-1996) uttalte departementet at det er to hovedspørsmål som bør vurderes i forbindelse med en gjennomgang av konsernbidragsreglene. Det ene hovedspørsmålet er om konsernbidragsreglene medvirker til en tilstrekkelig skattemessig likebehandling av virksomheter som drives i et konsern og virksomhet som drives i ett stort selskap med filialer. Det andre hovedspørsmålet er i hvilken utstrekning gjeldende regler på ulike måter kan åpne for vilkårlige eller på andre måter uheldige forskyvninger av skattefundamenter mellom kommunene. I tillegg til disse hovedspørsmålene vil departementet også vurdere om konsernbidragsreglene i tilstrekkelig grad åpner for overføring av beskattet inntekt mellom konsernselskaper.
I Innst.O.nr.12 (1995-1996) ba finanskomiteen om at saken ble lagt fram for Stortinget senest 1. mai 1996. Den korte fristen innebærer at departementet ikke har hatt mulighet til å foreta en fullstendig gjennomgang av problemstillinger knyttet til konsernbidragsordningen. I vurderingen av gjeldende rett har departementet derfor vært nødt til å konsentrere seg om hovedlinjene. På bakgrunn av merknadene i Innst.O.nr.12, har departementet prioritert spørsmålet om forskyvning av skattefundamenter over kommunegrensene. Departementets vurderinger er gjengitt i proposisjonens avsnitt 5.4.
Gjennomgangen under avsnitt 5.4 i proposisjonen avdekker et klart behov for å vurdere endringer i konsernbeskatningsreglene. Endringene av skattesystemet i forbindelse med skattereformen har medført en utilsiktet innstramning av adgangen til å foreta skattemessig samordning mellom konsernselskaper. Målsetningen om skattemessig samordning mellom konsernselskaper er derfor svekket. Gjennomgangen viser på den annen side at det også er mulig for konsernene å flytte skattegrunnlag fra en kommune til en annen utover det som er nødvendig for å oppnå skattemessig samordning.
De retningslinjer departementet vil bygge på i det videre arbeidet med konsernbeskatningen kan oppsummeres som følger:
| - | Beskatningen av selskaper organisert som et konsern bør bli mer lik beskatningen av virksomheter organisert i ett stort selskap med flere filialer. Dette gjør det nødvendig å foreta endringer som åpner for at skattemessig underskudd i konsernselskap i tilstrekkelig grad kan avregnes mot skattemessige overskudd i andre konsernselskaper. Det bør også foretas endringer som åpner for at skattefradrag kan overføres til andre konsernselskaper dersom dette er nødvendig for at skattefradraget skal bli effektivt. |
| - | Det bør ikke være anledning til å overføre skattefundamenter fra en kommune til en annen utover det som er nødvendig for å oppnå effektiv skattemessig samordning i konsernforhold. Dette innebærer at det bør vurderes endringer som reduserer adgangen til å overføre skattepliktig inntekt mellom konsernselskaper som er hjemmehørende i samme kommune, men hvor det selskap som får redusert skattepliktig inntekt også er stedbunden skattepliktig til andre kommuner. |
| - | Skattereglene bør ikke motvirke overføring av beskattet inntekt mellom konsernselskaper. |
| - | Departementet legger til grunn at adgangen til skattemessig samordning i hovedsak skal gjelde for konserner som omfattes av den gjeldende konsernbidragsordningen. |
Det finnes flere ulike modeller som kan benyttes for å oppnå skattemessig samordning i konsernforhold, jf. avsnitt 5.3.4.1 i proposisjonen. Departementet legger til grunn for det videre arbeid at selskaper som inngår i et konsern fortsatt skal være selvstendige skattesubjekter. Innføring av en konsernligningsmodell, hvor skattepliktig inntekt utlignes under ett for hele konsernet, er etter departementets vurdering ikke et aktuelt alternativ nå. Dette ville eventuelt forutsette en omfattende utredning over flere år. I det videre arbeidet vil departementet i stedet utrede ulike alternativer for overføring av skattemessige underskudd og skattefradrag mellom konsernselskaper. Disse alternativene vil ligge mer opp mot den gjeldende konsernbidragsmodellen.
Det gjenstår et betydelig utredningsarbeid før en kan ta endelig standpunkt til hvordan endringene skal utformes i detalj. Dette arbeidet vil være tidkrevende og omfatte utredning av både skatteregler og selskapsrettslige regler. Departementet antar derfor at konkrete forslag til endringer vil kunne sendes på høring tidlig i 1997.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til at departementet har prioritert spørsmålet om forskyvning av skattefundamenter over kommunegrensene innenfor den fastsatte fristen, men at vurderingene ikke innebærer en fullstendig gjennomgang. Flertallet viser til at gjennomgangen avdekker et klart behov for å vurdere endringer i konsernbeskatningsreglene både når det gjelder adgangen til skattemessig samordning i konsern, og når det gjelder konsernenes muligheter til å flytte skattegrunnlag fra en kommune til en annen.
Flertallet har merket seg at departementet ikke anser en konsernligningsmodell som aktuell, og at det i det videre arbeid dermed bør konsentreres om ulike alternativer for overføring av skattemessig underskudd og skattefradrag mellom konsernselskaper.
Flertallet slutter seg til denne vurderingen.
Flertallet vil be Regjeringen komme tilbake med en fullstendig gjennomgang og eventuelle forslag til endringer i løpet av 1997.
Flertallet har ingen merknader til de retningslinjer departementet vil bygge på i det videre arbeidet med konsernbeskatningen.
Flertallet tar for øvrig Regjeringens
redegjørelse til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at næringslivets rammevilkår i dag fører til en monopoliseringstendens med stadig større selskaper. Dette gjelder også internasjonalt. I skattesammenheng betyr dette at skattefundamentet står i fare etterhvert som samordningsmulighetene i store konsern fører til at skattepliktig inntekt reduseres til et minimum og fradrag utnyttes maksimalt. Disse medlemmer mener denne negative utvikling vil måtte møtes på flere måter, herunder styrking av stedlig beskatning. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under kap. 6.
Disse medlemmer er uenig i Regjeringens forslag til retningslinjer for det videre arbeid med konsernbeskatningen på flere punkter. Dette gjelder blant annet føringen om at konsern skal skattlegges som virksomheter organisert i ett selskap med filialer. Det er en rekke fordeler knyttet til å etablere et konsern med selvstendige juridiske enheter underlagt samme eierinteresse fremfor å drive virksomhet i et selskap. Fordelen ved økonomisk og juridisk ansvarsbegrensning i det enkelte selskap er kanskje den viktigste, men muligheten for å åpne for eksterne eierinteresser i datterselskap uten å miste den overordnede kontroll kan også ha stor betydning. Det er disse medlemmers syn at det bør være en balanse mellom rettigheter og plikter knyttet til valg av selskapsform. Det er derfor ikke en selvstendig målsetting å samordne skattereglene for konsern og selskap etablert som en juridisk enhet men med filialer. Det er riktig at det er tilfeller der konsernstrukturen er lovbestemt, f.eks. i finansnæringen. Disse medlemmer viser til at fordelen ved f.eks. ansvarsbegrensning også gjelder i disse tilfelle. Disse medlemmer ser derfor ikke at det er grunn til skattemessig å behandle konsern på annen måte selv om konsernstruktur er lovbestemt.
Disse medlemmer aksepterer at det i flere sammenheng er naturlig å ha samordning av de enkelte enheters virksomhet i et konsern i skattemessig forstand. Selskapene er eid og styrt av en felles økonomisk interesse. Disse privatøkonomiske interesser må likevel avveies i forhold til samfunnsmessige interesser, særlig når det gjelder skatteinngangen.
Disse medlemmer vil dessuten peke på at begrepet « effektiv skattemessig samordning i konsernforhold » ikke er presist. Disse medlemmer kan derfor ikke uten nærmere presisering støtte at dette skal være et overordnet hensyn ved utformingen av skattereglene for konsern. Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger opp til å akseptere overføring av skattefundamenter fra en kommune til en annen hvis det er nødvendig for å oppnå « effektiv skattemessig samordning ». Dette er en alt for bred og skjønnsmessig formulering. Disse medlemmer peker på at samordning innebærer overføring av aktiva eller passiva. Det kan dreie seg om overføring av underskudd, skattefradrag, brutto inntekt eller beskattet inntekt. Vurderingen av hva som er akseptabel samordning er avhengig av hvilke aktiva eller passiva som skal overføres/samordnes. Disse medlemmer er enig i at skattereglene ikke bør hindre overføring av beskattet inntekt etter bedriftsmessige hensyn, men understreker at overføring av brutto inntekt, skattefradrag og underskudd ikke må skje i strid med målsettingen om stedlig og norsk beskatning.
Disse medlemmer savner en drøftelse av skattlegging av selskaper i Norge med en internasjonal tilknytning. Disse medlemmer mener at utviklingen i norsk næringsliv med utenlandske oppkjøp av eierandeler i store bedrifter i Norge krever en nøye gjennomgang av skattereglene for norske selskaper i internasjonale konsern og at dette bør behandles i samband med det arbeid departementet nå utfører.
Disse medlemmer vil understreke at innføring av en konsernlikningsmodell er helt uaktuelt og dessuten i strid med de politiske signaler som ligger i Stortingets vedtak i Innst.O.nr.72 (1994-1995). Disse medlemmer ser med stor uro på at departementet viser til dette alternativ og sier at konsernlikning « etter departementets vurdering ikke (er) et aktuelt alternativt nå ». I det tilfelle at Regjeringen med dette signaliserer at man ønsker eller holder åpent for å komme tilbake til dette, vil disse medlemmer ta sterk avstand fra det.