B.innst.S.nr.1 (1996-1997)
Innstilling fra finanskomiteen om:

C. Om Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1997 (kap. 5501 og 5507)

C.1 Generelt

Sammendrag

       Det foreslås ingen endring under kap. 1, dvs. §§ 1-1 - 1-4 i forhold til Stortingets skattevedtak for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til §§ 1-1 - 1-4.

C.2 Formuesskatt til staten

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at beløpsgrenser og satser for formuesskatt til staten for 1996 videreføres i 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til § 2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo og § 2-2 Upersonlig skattepliktig.

       Flertallet slutter seg til forslaget fra Regjeringen til bevilgning under kap. 5501 Skatter på formue og inntekt, post 70 Ordinær statsskatt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet tar ikke opp forslag til endinger av formuesskatten nå. Disse medlemmer vil i samarbeid med behandlingen av ny boligbeskatning fremme forslag til heving av beløpsgrensene før det skal betales formuesskatt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at de i B.innst.S.nr.I (1996-1997) beskriver de negative virkninger formuesskatten har i norsk økonomi og at formuesskatter på små formuer er blitt innskjerpet pga. manglende inflasjonsjustering av innslagspunktene. Disse medlemmer vil foreslå å øke innslagspunkter og å redusere nivåene på statens formuesskatt til ett.

       Disse medlemmer vil foreslå følgende formuesskattevedtak for 1997:

« § 2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo skal lyde:

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer 0,2 % formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 252.000 i klasse 0 og 1 og kr 286.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven § 76 og § 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd. »

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag til bevilgning:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at de 10 % rikeste nå legger beslag på nærmere 2/3 av netto formue ifølge tall fra SSB og Finansdepartementet. For mindre enn 10 år siden var denne andelen under 50 % Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å endre formuesbeskatningen for å bidra til å rette opp de økende skjevhetene.

       Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn følgende endring i § 2-1 og formuesskattevedtak for 1997:

« § 2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo skal lyde:

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 120.000 i klasse 0 og 1 og kr 150.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§ 76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende bevilgningsforslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

« § 2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo skal lyde:

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 400.000 i klasse 0 og 1 og kr 500.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§ 76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

       Dette medlem tar opp følgende forslag til bevilgning:

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen ønsker å avvikle statlig formuesskatt og vil i tråd med dette stemme imot § 2-1 og § 2-2.

       Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende bevilgningsforslag:

C.3 Inntektsskatt til staten

Sammendrag

       Den progressive statsskatten på nettoinntekt falt bort som et ledd i skattereformen. I stedet ble utformingen av toppskatt på personinntekt et viktig element i fordelingspolitikken. Det er innført en totrinns toppskatt, som etter Regjeringens syn bidrar til å ivareta viktige fordelingspolitiske hensyn i skattepolitikken. På samme måte som for inntektsåret 1996 foreslår Regjeringen for inntektsåret 1997 en videreføring av systemet med totrinns toppskatt på personinntekt.

       For første trinn settes toppskattesatsen lik satsen i dag, nemlig 9,5 %. Nedre inntektsgrense foreslås økt til 233.000 kroner i klasse 0 og 1 og 282.500 kroner i klasse 2. For den delen av inntekten som overstiger 262.500 kroner i klasse 0 og 1 og 294.000 kroner i klasse 2 foreslås satsen satt til 13,7 %. Også for inntektsåret 1996 er toppsatsen på 13,7 %. Skattytere i Finnmark og Nord-Troms er fritatt for det øverste trinnet i toppskatten, og har dermed maksimal toppskattesats på 9,5 %. Det foreslås ingen systemendringer her.

       Det vises til Regjeringens forslag i Nasjonalbudsjettet 1997 om avvikling av Skattefordelingsfondet samt tilhørende forslag i Ot.prp.nr.1 (1996-1997) om opphevelse av lov av 24. april 1964 nr. 2 om Skattefordelingsfondet. Forslaget medfører at skatt som etter dagens regler skal gå til Skattefordelingsfondet, i stedet skal gå til staten og at midlene fordeles over statsbudsjettet. Skatten foreslås fortsatt benevnt som « fellesskatt ».

       Det foreslås at reglene om beregningsgrunnlaget og satsene for fellesskatten tas inn i Stortingets skattevedtak kap. 3 Inntektsskatt til staten § 3-2. Det foreslås at fellesskatten beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene, slik regelen er etter någjeldende lov om Skattefordelingsfondet.

       Stortingets skattevedtak for 1996 § 3-2 og § 3-3 foreslås videreført i henholdsvis § 3-4 og § 3-5, idet § 3-3 avsettes til kraftskatt.

       Av lov om Skattefordelingsfondet § 4 bokstav a annet punktum fremgår det at fellesskatt ikke skal pålegges boligselskaper som etter skatteloven § 51 får nettoinntekten fastsatt til en bestemt prosent av husets verdi. Slik skatteloven § 51 sjette ledd lyder i dag, er det imidlertid ingen boligselskaper som får nettoinntekten fastsatt til en bestemt verdi av husets verdi. Bestemmelsen om boligselskaper i lov om Skattefordelingsfondet foreslås derfor ikke videreført.

       Det foreslås videre at § 3-4 (tilsvarende § 3-2 i vedtaket for 1996) endres ved at « fellesskatt til Skattefordelingsfondet » endres til « fellesskatt til staten ».

       Når det gjelder satsene for fellesskatten foreslås disse endret fra 1996 til 1997 for så vidt gjelder personlige skattytere og dødsboer, som en følge av at det skjer endringer i de kommunale og fylkeskommunale skattørene.

       Det vises til § 3-2, § 3-4, § 5-2 og § 6-2 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1997.

       I lov av 28. juni 1996 nr. 41 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) vedtok Stortinget nye regler om beskatning av kraftforetak. Det ble blant annet vedtatt at skattepliktig som eier vannkraftverk eller som er berettiget til uttak av kraft, skal svare skatt til staten på grunnlag av en grunnrenteinntekt som fastsettes for hvert kraftverk etter bestemmelsene i skatteloven § 19 A-4. Skatten på grunnrente beregnes etter en sats som for det enkelte år vedtas av Stortinget.

       Satsene for naturressursskatten er direkte fastsatt i loven, som 1,0 øre pr. kilowattime til kommunen og 0,2 øre pr. kilowattime til fylkeskommunen. Etter departementets vurdering er det derfor ikke behov for at Stortinget hvert år vedtar disse satsene i plenum. Det vises til at de konstitusjonelle behov for årlige skattevedtak i Stortinget, jf. Grunnloven § 75 bokstav a, er antatt å være begrenset til å omfatte statsskatter.

       Departementet foreslår på denne bakgrunn at skattesatsen på grunnrenteinntekt fastsettes til 27 %. En foreslår ikke at satsene for naturressursskatt til kommune og fylkeskommune inntas i skattevedtaket. Det vises til forslag til § 3-3 i Stortingets skattevedtak for 1997.

Komiteens merknader

Til § 3-1

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag til økning av grensene for toppskatten, jf. § 3-1 Toppskatt.

       Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5501 Skatter på formue og inntekt, post 71 Toppskatt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine fraksjonsmerknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997) og til sine merknader under pkt. 7.1.1 samme sted, og fremmer med dette forslag om å slå sammen 1. og 2. trinn toppskatt med innslagspunkt kr 240.000 i brutto inntekt i skatteklasse 0 og 1 og kr 290.000 i brutto inntekt i skatteklasse 2 med skattesats 14,4 %. I tillegg innføres nytt 2. trinn toppskatt med innslagspunkt kr 360.000 i brutto inntekt i skatteklasse 0 og 1 og kr 410.000 i brutto inntekt i skatteklasse 2 med skattesats 17,2 %.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 3-1 Toppskatt skal lyde:

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 14,4 % for den delen av inntekten som overstiger kr 240.000 i klasse 0 og 1 og kr 290.000 i klasse 2, og med 17,2 % for den del av inntekten som overstiger kr 360.000 i klasse 0 og 1 og kr 410.000 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 14,4 % av hele den delen av inntekten som overstiger kr 240.000 i klasse 0 og 1 og kr 290.000 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven. »

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag til bevilgning:

       Disse medlemmer vil videre fremme forslag om å øke satsen i minstefradraget fra 20 % til 25 % i innstillingen til Ot.prp.nr.1 (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til B.innst.S.nr.I (1996-1997) hvor disse medlemmer tar til orde for å øke innslagspunktet for toppskatt ytterligere i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil vise til at lønnsutviklingen siden 1992 har vært større enn de justeringer som har vært gjort av toppskattinnslagspunktet. Disse medlemmer mener at vanlig arbeidsinntekt ikke bør rammes av toppskatt og foreslår å øke innslagspunktene med kr 20.000 utover Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

« § 3-1 Toppskatt skal lyde:

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 253.000 i klasse 0 og 1 og kr 302.500 i klasse 2, og med 13,7 % for den del av inntekten som overstiger kr 282.500 i klasse 0 og 1 og kr 322.500 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger kr 253.000 i klasse 0 og 1 og kr 302.500 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven. »

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende bevilgningsforslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at skattesystemets prinsipp om skatt etter evne er kraftig svekket de siste årene. Spesielt gjelder dette i forhold til kapital- og formuesbeskatningen, men også når det gjelder inntektsbeskatningen er skattesystemet etter disse medlemmers vurdering urettferdig utformet. Disse medlemmer vil derfor foreslå en mer rettferdig inntektsbeskatning ved å innføre høyere toppskatt for inntekter over kr 400.000 i skatteklasse 1, og kr 450.000 i skatteklasse 2. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til innslagspunkter for 1. og 2. trinn på toppskatten. Disse medlemmer vil foreslå en toppskattemodell med følgende grenser og satser:

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Ǥ 3-1 Toppskatt skal lyde:

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 10,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 233.000 i klasse 0 og 1 og kr 282.500 i klasse 2, med 15,7 % for den del av inntekten som overstiger kr 262.500 i klasse 0 og 1 og kr 294.000 i klasse 2, og med 18 % for den del av inntekten som overstiger kr 400.000 i klasse 0 og 1 og kr 450.000 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven. »

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende bevilgningsforslag:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti mener at Regjeringen i sitt skatteopplegg i liten grad tilgodeser lavinntektsgruppene i en situasjon der det private forbruk generelt er i sterk vekst. Etter Kristelig Folkepartis forslag vil personer med lave og midlere inntekter få samme eller bedret kjøpekraft også når virkningen av « grønne skatter » blir inkludert. Derimot vil det bli økt skatt for høye inntekter og luksusforbruk. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

« § 3-1 Toppskatt skal lyde:

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 233.000 i klasse 0 og 1 og kr 282.500 i klasse 2, og med 13,7 % for den del av inntekten som overstiger kr 262.500 i klasse 0 og 1 og kr 294.000 i klasse 2 og med 17 % for den del av inntekten som overstiger kr 450.000 i klasse 0 og 1 og kr 500.000 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger kr 233.000 i klasse 0 og 1 og kr 282.500 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven. »

       Disse medlemmer fremmer følgende bevilgningsforslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

« § 3-1 Toppskatt skal lyde:

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, samt av kapitalinntekt og av skattemessig overskudd av næringsvirksomhet svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 233.000 i klasse 0 og 1 og kr 282.500 i klasse 2, med 13,7 % for den delen av inntekten som overstiger kr 262.500 i klasse 0 og 1 og kr 294.000 i klasse 2, og med 20 % for den delen av inntekten som overstiger kr 500.000 i klasse 0, 1 og 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den del av inntekten som overstiger kr 233.000 i klasse 0 og 1 og kr 282.500 i klasse 2, og med 20 % for den delen av inntekten som overstiger kr 500.000 i klasse 0, 1 og 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven. »

       Dette medlem tar opp følgende forslag til bevilgning:

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen ønsker å avvikle toppskatt til staten og vil i tråd med dette stemme imot § 3-1.

       Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende bevilgningsforslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse vil subsidiært støtte Regjeringens forslag til § 3-1 Toppskatt, samt tilhørende bevilgning under kap. 5501 post 71.

Til § 3-2

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om avvikling av Skattefordelingsfondet og om at skatt som etter dagens regler skal gå til Skattefordelingsfondet i stedet skal gå til staten under benevnelsen « fellesskatt ».

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at i det økonomiske forholdet mellom stat og kommune etter dagens regler går en viss andel av skatteinntektene inn i Skattefordelingsfondet. Disse midlene tilbakeføres til kommuneøkonomien gjennom inntektssystemet for å jevne ut inntektene. Disse medlemmer er ikke bare opptatt av at dette systemet materielt sett skal opprettholdes men også at det skal være et gjennomsiktig system, der pengestrømmene kan følges. Disse medlemmer forutsetter derfor for det første at den av Regjeringen foreslåtte omlegging ikke på noen måte berører regelverket for eller omfanget av tilbakeføring til kommuneøkonomien. Disse medlemmer forutsetter videre at de beløp som nå går inn til statskassen i stedet for å gå til Skattefordelingsfondet får eget budsjettkapittel, slik at det er mulig å følge med og registrere eventuelle mangler i systemet, herunder at det skal være mulig å fastslå om ikke alle midler fullt ut tilbakeføres til kommuneøkonomien.

       Inntil dette er realisert vil disse medlemmer beholde lov av 24. april 1964 nr. 2 om Skattefordelingsfondet. Dersom denne lov oppheves vil disse medlemmer benevne denne skatten med sitt rette navn, nemlig statsskatt istedenfor fellesskatt.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot Regjeringa sitt forslag om avvikling av Skattefordelingsfondet.

       Dette medlem mener at det er en språklig og skattepolitisk tilsnikelse når Regjeringa avvikler fellesskatten til Skattefordelingsfondet, men opprettholder betegnelsen fellesskatt når skatten i virkeligheten blir en statsskatt. Dette medlem vil i innstillingen om Ot.prp.nr.1 (1996-1997) foreslå at skatten benevnes statsskatt.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til beregningsgrunnlag for fellesskatten.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, avviser Regjeringens forslag til satser for fellesskatten.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag til § 3-2:

« § 3-2 Fellesskatt skal lyde:

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven av 18. august 1911 nr. 8 skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for felleskatten skal være:

       Komiteen viser til at den isolerte budsjettmessige effekten av flertallets forslag til satsendringer under § 3-2 vil være 4.500 mill. kroner i redusert inntekt under kap. 5501 post 72 Fellesskatt. Komiteen viser videre til at endringer i skattesystemet som ulike fraksjoner omtaler i B.innst.S.nr.I (1996-1997) vil bli behandlet i innstillingen til Ot.prp.nr.1 (1996-1997). Disse lovendringene vil påvirke skatteinntektene til kommunene og fylkeskommunene samt inntektene til fellesskatten. På denne bakgrunn finner komiteen det hensiktsmessig å ikke fremme forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 i den foreløpige budsjettbehandlingen. Komiteen viser til at komiteen vil ta opp forslag til bevilgning under posten i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1997, jf. B.innst.S.nr.II (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag til § 3-2.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 3-2 Fellesskatt skal lyde:

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven av 18. august 1911 nr. 8 skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for fellesskatten skal være:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997) som får følgende konsekvenser for kap. 5501 Skatt på formue og inntekt:

       I tillegg til dette vil sum skatteinntekter til kommune, fylke og stat reduseres med 1.820 mill. kroner som følge av disse endringer:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de foreslår en rekke endringer i skattesystemet, bl.a. å fjerne fordelsbeskatning av bolig, øke klassefradraget og justere en rekke fradragssatser. Disse lovendringene vil påvirke skatteinntekter til kommuner og fylkeskommuner og inntektene fra fellesskatten. Disse medlemmer mener disse skatteendringer ikke skal medføre en svekking av kommuneøkonomien og vil forslå tilsvarende økning i rammeoverføringene til kommuner og fylkeskommuner. Skattelovsendringen vil medføre reduksjoner i fellesskatten. Disse medlemmer viser til komiteens fellesmerknader under dette punkt.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil fremme følgende forslag:

       « Stortingets vedtak om fellesskatt til Skattefordelingsfondet for inntektsåret 1997 skal lyde:

       Med hjemmel i lov av 24. april 1964 nr. 2 om Skattefordelingsfondet § 6 fastsettes:

       For inntektsåret 1997 skal satsen for fellesskatt til Skattefordelingsfondet være:

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil i tråd med sitt alternative opplegg at den kommunale og fylkeskommunale skattøren tilbakeføres til 1993-nivå.

       Dette medlem fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag om endring i § 3-2 Fellesskatt:

Ǥ 3-2 Fellesskatt skal lyde:

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven av 18. august 1911 nr. 8 skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for fellesskatten skal være:

Til § 3-3

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til at satsen for grunnrenteskatt fastsettes til 27 %, jf. § 3-3 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er uenig i at kraftverk skal betale skatt på grunnrente til staten. Disse medlemmer mener at staten med dette tiltar seg en større andel av de verdier som ligger i vannkraftressursene enn det som er ønskelig og som er forutsatt i samfunnskontrakten mellom lokal- og storsamfunn i forbindelse med vannkraftutbyggingen. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst.O.nr.62 (1995-1996) s. 19 flg. Disse medlemmer tar likevel til etterretning at et flertall i Stortinget ønsker det annerledes og disse medlemmer vil derfor ikke stemme imot Regjeringens forslag til skattesats for grunnrenteskatt til staten.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener at grunnrenteskatt på kraftforetak er svært skadelig, og viser til sine merknader i Innst.O.nr.62 (1995-1996) om skattlegging av kraftforetak, og til eget forslag Dok.nr.8:05 (1996-1997) om å utsette ikrafttredelsen av den nye loven om kraftskatt. Dette medlem stemte mot lovfesting av grunnrenteskatt i § 19 A-4 nr. 1 i skatteloven, under Odelstingets møte 18. juni 1996 om skattlegging av kraftforetak. Dette medlem vil i tråd med dette stemme mot Regjeringas forslag.

       Dette medlem tar opp følgende forslag om en ny paragraf i kapittel 3:

« § 3-6 skal lyde:

       Upersonlig skattepliktig skal svare skatt til staten med 20 % av alminnelig inntekt. »

Til § 3-4 og § 3-5

       Komiteen viser til at Stortingets skattevedtak for 1996 § 3-2 og § 3-3 foreslås videreført i henholdsvis § 3-4 og § 3-5.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 3-4 og § 3-5.

C.4 Skatt etter petroleumsskatteloven

Sammendrag

       Regjeringens forslag til vedtak under kap. 4 Skatt etter petroleumsskatteloven er uendret fra inntektsåret 1996.

       For 1997 er det oppført i alt 31.900 mill. kroner under kap. 5507. Beløpet fordeler seg slik:

       Anslaget for ordinær skatt er sammensatt av den delen av beregnet påløpt skatt for 1996 som ikke innbetales i inneværende år og halvparten av anslått påløpt skatt i 1997. Særskatteanslaget er beregnet på samme måte. Dette har sammenheng med reglene om terminskatt.

       Produksjonsavgiften som er anslått innbetalt i 1997 gjelder avgift knyttet til råolje som produseres i desember 1996 og i de 11 første månedene av 1997.

       Anslagene er basert på en oljeprisforutsetning for inneværende og neste år på henholdsvis 125 og 115 kroner pr. fat. Ved utarbeidelsen av anslagene har en bl.a. kunnet bygge på vedtak om utskriving av terminskatt for 1996 og på produksjons- og prisutviklingen hittil i år. Anslagene for skatter og avgifter er beheftet med betydelig usikkerhet, bl.a. som følge av usikkerhet knyttet til oljeprisutviklingen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 4-1 Ordinære skatter, § 4-2 Særskatt, § 4-3 Terminskatt og § 4-4 Utbytte utdelt til utenlandske eierskap.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum, postene 72 Særskatt på oljeinntekter, 73 Produksjonsavgift og 74 Arealavgift m.v.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5307 Skatt og avgift på utvinning av petroleum, post 71 Ordinær skatt på formue.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til forslag fremsatt i kap. 17 i B.innst.S.nr.I (1996-1997) om reduksjon i oljeutvinningen med 10 % i forhold til 1996-nivå. Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag i B.innst.S.nr.I (1996-1997) om redusert oljeutvinning. Disse medlemmer foreslår i tillegg at avskrivningstiden for investeringer i petroleumssektoren økes, slik at nettovirkningen av statens reduksjon i skatteinngang blir mindre.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til egen fraksjonsmerknad i B.innst.S.nr.I (1996-1997) om forslag om redusert oljeutvinning og vil seinere under budsjettbehandlinga fremme forslag om endra bevilgningsvedtak.

C.5 Skattebegrensning

Sammendrag

       På bakgrunn av ovennevnte avvikling av Skattefordelingsfondet jf. § 3-2, foreslås § 5-2 endret ved at fjerde strekpunkt sløyfes. I det fellesskatten går til staten omfattes denne skatten av første strekpunkt. Utover dette foreslås det ikke endringer under kap. 5 Skattebegrensning i forhold til skattevedtaket for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til § 5-1 Skattebegrensning, § 5-3 Ektefeller, § 5-4 Anvendelsesområde og § 5-5 Fordeling mellom skattekreditorene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til § 5-2 Avgrensning av skatter og inntekter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til merknad under § 3-2 og går mot endringen av § 5-2.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener at kap. 5 Skattebegrensningsregelen bør oppheves, og vil derfor stemme imot §§ 5-1 - 5-5.

C.6 Skattested

Sammendrag

       Når det gjelder skattestedet for utligningen av fellesskatten, vil dette følge av reglene i skattevedtaket kap. 6 Skattestedet § 6-2. Det foreslås ingen endring i disse reglene i forhold til skattevedtaket for 1996. Det foreslås imidlertid at hjemmelshenvisningen i siste ledd rettes fra § 3-2 annet ledd til § 3-4 annet ledd. Det foreslås videre en språklig oppretting i tredje ledd siste punktum ved at « selskaper som driver salgsvirksomhet på havet » endres til « selskaper som driver fangstvirksomhet på havet ».

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til språklige og tekniske opprettinger i § 6-2 i forhold til skattevedtaket for 1996.

       Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag til § 6-1 Skattested for forskuddsutskrivingen og § 6-2 Skattested for ligningen.

C.7 Særlige bestemmelser om skattegrunnlag

Sammendrag

       Kapitalavkastningsraten fastsettes som summen av risikofri rente og et risikotillegg. I Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) ble det foreslått at statsobligasjonsrenten med fem års gjenstående løpetid benyttes som mål på risikofri rente for 1995. Regjeringen legger opp til å beholde dette grunnlaget også for 1997. Gjennomsnittet for denne renten har vært om lag 6 % i 1996. I Innst.O.nr.72 (1994-1995) la flertallet i finanskomiteen til grunn at risikotillegget i kapitalavkastningsraten skal være 6 prosentpoeng. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at den maksimale kapitalavkastningsraten fastsettes til 12,0 % for inntektsåret 1997.

       Det vises til forslag til § 7-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1997.

       For inntektsåret 1996 fastsatte Stortinget normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold til 6 %. I Revidert Nasjonalbudsjett for 1996 foreslo Regjeringen at normalrentesatsen for 1996 skulle senkes til 5 %. Dette ble vedtatt av Stortinget ved endring av 21. juni 1996 i § 7-2 i Stortingets skattevedtak av 2. november 1995 for inntektsåret 1996.

       Regjeringen foreslår at normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold fastsettes uendret til 5,0 % for inntektsåret 1997. Det vises til § 7-2 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at finansministeren i brev av 15. oktober 1996 til Stortingets finanskomité peker på at kapitalavkastningsraten i delingsmodellen ved en feil er satt til 12,2 % i forslaget til skattevedtak for inntektsåret 1997. Det riktige tallet skal være 12,0 %. Finansministeren ber i brevet om at feilen rettes opp i komiteens innstilling.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere den maksimale kapitalavkastningsraten til 12,0 %, jf. § 7-1 Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling). Komiteen fremmer følgende forslag:

« § 7-1 Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling) skal lyde:

       Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 60 annet ledd skal være maksimalt 12,0 % »

       Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag om å videreføre normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold på 5,0 %, jf. § 7-2 Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold.

C.8 Forskriftskompetanse m.v.

Sammendrag

       Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 1997 er under dette kapittelet uendret fra inntektsåret 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 8-1 Avrundingsregler og utfyllende regler og § 8-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket.

C.9 Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 1

§ 3-2 Fellesskatt skal lyde:

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven av 18. august 1911 nr. 8 skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for fellesskatten skal være:

Forslag 2

       Utgår.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 3

§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 14,4 % for den delen av inntekten som overstiger kr 240.000 i klasse 0 og 1 og kr 290.000 i klasse 2, og med 17,2 % for den del av inntekten som overstiger kr 360.000 i klasse 0 og 1 og kr 410.000 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 14,4 % av hele den delen av inntekten som overstiger kr 240.000 i klasse 0 og 1 og kr 290.000 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.

Forslag 4

Forslag 5

Forslag fra Høyre:

Forslag 6

§ 2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo skal lyde:

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer 0,2 % formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 252.000 i klasse 0 og 1 og kr 286.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§ 76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

Forslag 7

§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 253.000 i klasse 0 og 1 og kr 302.500 i klasse 2, og med 13,7 % for den del av inntekten som overstiger kr 282.500 i klasse 0 og 1 og kr 322.500 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger kr 253.000 i klasse 0 og 1 og kr 302.500 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.

Forslag 8

Forslag 9

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 10

§ 2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo skal lyde:

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 120.000 i klasse 0 og 1 og kr 150.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§ 76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

Forslag 11

§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 10,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 233.000 i klasse 0 og 1 og kr 282.500 i klasse 2, med 15,7 % for den del av inntekten som overstiger kr 262.500 i klasse 0 og 1 og kr 294.000 i klasse 2, og med 18 % for den del av inntekten som overstiger kr 400.000 i klasse 0 og 1 og kr 450.000 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.

Forslag 12

Forslag 13

Forslag 14

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 15

§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 233.000 i klasse 0 og 1 og kr 282.500 i klasse 2, og med 13,7 % for den del av inntekten som overstiger kr 262.500 i klasse 0 og 1 og kr 294.000 i klasse 2 og med 17 % for den del av inntekten som overstiger kr 450.000 i klasse 0 og 1 og kr 500.000 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger kr 233.000 i klasse 0 og 1 og kr 282.500 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.

Forslag 16

Forslag fra Rød Valgallianse:

Forslag 17

§ 2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo skal lyde:

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 400.000 i klasse 0 og 1 og kr 500.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§ 76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

Forslag 18

§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, samt av kapitalinntekt og av skattemessig overskudd av næringsvirksomhet svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 233.000 i klasse 0 og 1 og kr 282.500 i klasse 2, med 13,7 % for den delen av inntekten som overstiger kr 262.500 i klasse 0 og 1 og kr 294.000 i klasse 2, og med 20 % for den delen av inntekten som overstiger kr 500.000 i klasse 0, 1 og 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den del av inntekten som overstiger kr 233.000 i klasse 0 og 1 og kr 282.500 i klasse 2, og med 20 % for den delen av inntekten som overstiger kr 500.000 i klasse 0, 1 og 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.

Forslag 19

       Stortingets vedtak om fellesskatt til Skattefordelingsfondet for inntektsåret 1997 skal lyde:

       Med hjemmel i lov av 24. april 1964 nr. 2 om Skattefordelingsfondet § 6 fastsettes:

       For inntektsåret 1997 skal satsen for fellesskatt til Skattefordelingsfondet være:

Forslag 20

§ 3-6 skal lyde:

       Upersonlig skattepliktig skal svare skatt til staten med 20 % av alminnelig inntekt.

Forslag 21

Forslag 22

Forslag fra representanten Stephen Bråthen:

Forslag 23

§ 3-2 Fellesskatt skal lyde:

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven av 18. august 1911 nr. 8 skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for fellesskatten skal være:

Forslag 24

Forslag 25

C.10 Komiteens tilråding til skattevedtaket

       Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

Om Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1997

Kapittel 1 - Generelt

§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

       Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

       Utskriving av statsskatt skjer for de skattepliktige og etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

       Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3. Klasseansettelse

       Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 75 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket. Personer og boer som ikke har krav på klassefradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler som personer bosatt i Norge.

§ 1-4. Forskuddsutskriving

       Skattepliktige som nevnt i skattebetalingsloven § 1 jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 1997. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

       Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av petroleumsskatteloven, og den skattepliktige ikke skal svare terminskatt etter samme lovs § 7.

       Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også personer som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten

§ 2-1. Personlig skattepliktig og dødsbo

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 120.000 i klasse 0 og 1 og kr 150.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§ 76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

§ 2-2. Upersonlig skattepliktig

       Selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2 siste punktum svarer formuesskatt til staten med 0,3 %. Formue under kr 10.000 er skattefri.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten

§ 3-1. Toppskatt

       Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 9,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 233.000 i klasse 0 og 1 og kr 282.500 i klasse 2, og med 13,7 % for den del av inntekten som overstiger kr 262.500 i klasse 0 og 1 og kr 294.000 i klasse 2.

       Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger kr 233.000 i klasse 0 og 1 og kr 282.500 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.

§ 3-2. Fellesskatt

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven av 18. august 1911 nr. 8 skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for fellesskatten skal være:

§ 3-3. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

       Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 19 A-4 svares grunnrenteskatt med 27 %.

§ 3-4. Skatt til staten for personer bosatt og selskaper hjemmehørende i utlandet

       Skattepliktige etter lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet, skal i tillegg til bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 % av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

       Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlige skattytere og dødsboer ellers i § 3-2 annet ledd, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsen i skatteloven § 22 annet ledd gjelder tilsvarende skattepliktige som nevnt i dette ledd.

       Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 15 første ledd bokstav b eller c, og som innen riket eller på områder nevnt i petroleumsskatteloven § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt i medhold av skatteloven § 55 første ledd nr. 5.

       Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonærer som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 % eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-5. Skattefrie inntekter

       Inntekter under kr 1.000 er skattefrie. I utlandet bosatte aksjonærer (parthavere) i aksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst kr 100.

Kapittel 4 - Skatt etter petroleumsskatteloven

§ 4-1. Ordinære skatter

       Skattepliktige som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i petroleumsskatteloven, skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

       Av formue som tilhører andre skattepliktige enn selskaper, svares skatt med 1 %. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

       Av inntekt svares skatt med 28 %. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i petroleumsskatteloven. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2. Særskatt

       Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i petroleumsskatteloven § 5, skal det svares særskatt med 50 %.

§ 4-3. Terminskatt

       Terminskatt for inntektsåret 1997 skrives ut og betales i samsvar med petroleumsskatteloven § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

       Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap som er skattepliktig etter § 5 i petroleumsskatteloven, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 % av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Skattebegrensning

§ 5-1. Skattebegrensning

       Hvis den skattepliktiges samlede skatter ved endelig ligning overstiger 65 % av alminnelig inntekt, skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over kr 1.000.000 kan likevel ikke nedsettes under 0,6 % av den overskytende formue.

       Skatt som nevnt under § 4-1 kan ikke nedsettes etter første ledd. Dette gjelder likevel ikke skatt etter § 4-1 annet ledd for skattepliktige som ikke omfattes av petroleumsskatteloven.

§ 5-2. Avgrensning av skatter og inntekter

       Under samlede skatter etter § 5-1 regnes:

       Følgende skatter og inntekter tas ikke i betraktning ved anvendelsen av dette kapittel:

§ 5-3. Ektefeller

       Ved ligning etter skatteloven § 16 gjelder bestemmelsene i § 5-1 for inntekt som lignes under ett, og skatten av denne inntekt og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes før fordeling etter skatteloven § 16 niende ledd og fordeles mellom ektefellene etter størrelsen av den enkeltes netto formue ved statsskatteligningen.

§ 5-4. Anvendelsesområde

       Bestemmelsene under § 5-1 til § 5-3 gjelder bare for skattepliktige i klasse 1 og 2, som går inn under § 2-1 og § 4-1. Bestemmelsene gjelder også dødsbo.

§ 5-5. Fordeling mellom skattekreditorene

       Ved fordeling av skatt mellom skattekreditorene skal nedsettelse etter § 5-1 i sin helhet belastes staten.

Kapittel 6 - Skattested

§ 6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen

       Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 24. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 18. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 21.

       For personer som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 23 første og sjette ledd, § 24 siste ledd eller petroleumsskatteloven § 6 nr. 2, utskrive skatten.

       Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av lov om betaling og innkreving av skatt §§ 8 nr. 4 og 18 nr. 4.

       Utskriving av forskudd som omhandlet i § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 6-2. Skattested for ligningen

       Statsskatteligningen foregår i den kommune hvor den skattepliktige etter bestemmelsene i skatteloven § 20, § 21, § 23 og § 24 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medregnes formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 18 og § 19. Ved utligning av skatt for skattepliktige etter petroleumsskatteloven, gjelder § 6 i denne loven.

       I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 23 femte ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder andelsmeieri (skatteloven § 20 sjuende og åttende ledd) og selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

       Rederiselskapers inntekt av rederivirksomhet blir ved utligningen av denne inntektsskatt til staten å ansette under ett i den kommune hvor selskapet har sitt kontor eller hvor bestyrelsen foregår, jf. skatteloven § 20 tredje ledd. Ved ansettelsen i denne kommunen blir å medregne inntekt som skal skattlegges der etter reglene i skatteloven § 18. For selskaper som driver fangstvirksomhet på havet eller bergningsvirksomhet, beregnes inntektsskatt til staten av den del av selskapets inntekt som er skattepliktig til vedkommende kommune, forutsatt at denne del når den fastsatte grense.

       Skattlegging av inntekt som nevnt i § 3-4 annet ledd, foretas i Oslo.

Kapittel 7 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag

§ 7-1. Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

       Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 60 annet ledd skal være maksimalt 12,0 %.

§ 7-2. Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

       Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 42 c annet ledd skal være 5,0 %.

Kapittel 8 - Forskriftskompetanse m.v.

§ 8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

       Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§ 8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

       Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 6.

C.11 Komiteens tilråding til bevilgningsvedtak

       Komiteen viser til tilråding til skattevedtak ovenfor. I samsvar med tilrådingen budsjetteres det med 1.500 mill. kroner under kap. 5501 post 70, 10.000 mill. kroner under kap. 5501 post 71, 11.500 mill. kroner under kap. 5507 post 71, 14.400 mill. kroner under kap. 5507 post 72, 5.400 mill. kroner under kap. 5507 post 73 og 600 mill. kroner under kap. 5507 post 74 for 1997.

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1997 bevilges under: