B.innst.S.nr.5 (1996-1997)
Innstilling fra kommunalkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 vedkommende Kommunal- og arbeidsdepartementet og Finans- og tolldepartementet m.v.

IV. Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler

       For så vidt angår de inntektskapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte forslag fra Regjeringen.

KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

Programområde 13 Innvandring, arbeidsmiljø og regional- og distriktspolitikk
Programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

Kap. 500 Kommunal- og arbeidsdepartementet

       Det foreslås bevilget kr 161.208.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 159.339.000) hovedsakelig til dekning av lønns- og driftsutgifter og spesielle forsknings- og utredningsoppdrag for departementet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Regjeringens understrekning av behovet for et stramt budsjett og disse medlemmer mener det må gjelde også for statlige utgifter. Disse medlemmer viser for øvrig til sin budsjettmerknad i B.innst.S.nr.5 (1995-1996). Forslaget vil da lyde:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener staten må gå foran og vise nøktern budsjettering og fremmer følgende forslag:

Kap. 502 Valgutgifter

       Det foreslås bevilget kr 115.581.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 1.265.000). I 1997 skal det avvikles stortingsvalg og sametingsvalg. I forbindelse med dette valget vil to større reformer avspeile seg i budsjettforslaget.

       Det vil bli framlagt odelstingsproposisjon med endringer i valgloven som vil gi velgerne anledning til å avgi forhåndsstemme på alle landets postkontor og hos alle landpostbud. Dette medfører at ansvaret for forhåndsstemmegivningen overføres fra kommunene til Postverket. Videre må det gjennomføres omfattende informasjonstiltak i forbindelse med reformen.

       I tillegg går Regjeringen inn for at staten tar et større ansvar for formidling av valgresultater til media.

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Programkategori 13.20 Innvandring

Kap. 520 Utlendingsdirektoratet

       Det foreslås bevilget kr 317.295.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 386.334.000). Kapitlet omfatter lønns- og driftsutgifter til Utlendingsdirektoratet, samt utgifter til mottaksapparat for asylsøkere og flyktninger.

       På post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak foreslås en bevilgning på kr 172.000.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 240.000.000). Bevilgningsforslaget er basert på at UDI gjennomsnittlig vil disponere 1.800 plasser, eksklusiv beredskapsplasser, i 1997. På grunn av den store usikkerheten som er knyttet til bevilgningen har Regjeringen funnet det budsjettmessig mest forsvarlig å innarbeide en viss margin.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen legger opp til reduksjon i Utlendingsdirektoratets bemanning og mottakskapasitet som følge av en ytterligere nedgang i antall asylsøkere som kommer til landet.

       Flertallet er innforstått med at prognosene for antall personer som søker asyl, antall som mottas på kvote, avslags-/innvilgelsesprosent m.v. er usikre og at bevilgningsbehovet vil kunne endre seg over tid og at det av den grunn vil være budsjettmessig nødvendig å innarbeide en viss margin.

       Flertallet har merket seg at et arbeid med å revidere handlingsplanen mot rasisme og diskriminering er igangsatt i 1996 og vil foreligge parallelt med stortingsmeldingen om nyere innvandring i Norge. Flertallet vil understreke at dette er et viktig arbeid som bør ha høy prioritet.

       Flertallet viser til den sterke vektleggingen av tilbakevendingsperspektivet og at Regjeringen tar sikte på å innarbeide dette i alle ledd i den innenlandske flyktningepolitikken. Flertallet er enig i at frivillig tilbakevending i trygghet er den beste løsningen på en flyktningsituasjon og at det derfor er viktig å legge aktivt til rette for at flyktningene i Norge skal ha gode forutsetninger for å vende tilbake til hjemlandet.

       Flertallet vil imidlertid peke på den uro og usikkerhet som preger situasjonen for mange av de bosniske flyktningene i Norge, og betydningen av at den informasjon som blir gitt om dette er tydelig og ikke bidrar til å forsterke utryggheten.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det fra Regjeringens side er varslet en gjennomgang av praktiseringen av det eksisterende lovverket når det gjelder flyktning- og asylpolitikken. Disse medlemmer vil likevel vise til at det er Stortinget som har vedtatt dette lovverket og at også den til enhver tid sittende regjering blir nødt til å operere innenfor disse rammene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at UDI ikke har nådd den oppsatte målsetting om minimum 90 % kapasitetsutnyttelse ved mottakene. I en situasjon med lav kapasitet vil en streng praktisering av denne regelen kunne bidra til å presse mottaksberedskapen ytterligere ned. Disse medlemmer vil i denne sammenheng ikke minst understreke behovet for å opprettholde en faglig personellberedskap for å kunne møte en eventuell situasjon med økt tilstrømning av flyktninger.

       Disse medlemmer vil også understreke regionkontorenes betydning, ikke minst i forbindelse med integreringsarbeidet og den kontaktfunksjon kontorene har vis-à-vis kommunene. Det er derfor viktig at kontorene blir tilført de nødvendige ressurser for utføre sine oppgaver

       Disse medlemmer viser til at Kommunal- og arbeidsdepartementet har innledet et samarbeid med Justisdepartementet om etablering av en ny felles mottaksenhet for asylsøkere ved den nye hovedflyplassen på Gardermoen. Disse medlemmer har også merket seg at denne enheten vil være samlokalisert med politiets internat for korttidsopphold ved uttransportering av asylsøkere.

       Disse medlemmer vil uten i denne sammenheng å ta stilling til hensiktsmessigheten av en slik etablering, forutsette at Stortinget på egnet måte blir forelagt en nærmere redegjørelse for bakgrunn og formål når det gjelder denne etableringen. Det vil særlig være viktig å få belyst hvorfor man velger å etablere nytt anlegg fremfor å benytte eksisterende mottak. Disse medlemmer viser til at de fleste asylsøkere i dag kommer landeveien, slik at behovet for lokalisering nær hovedflyplass ikke lenger behøver å være like stort som tidligere.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av at saksbehandlingen i UDI skjer på mest mulig saklig grunnlag for den enkelte asylsøker/flyktningsøknad og ut fra de til enhver tid rådende forhold i den enkeltes hjemland. Disse medlemmer har merket seg at kompetansen i UDI har vært under stadig utvikling, men at det fortsatt er behov for ajourføring av alle som deltar i saksbehandlingsprosessen, inklusive de som foretar førsteintervjuer til de ordinære saksbehandlere.

       Disse medlemmer har for øvrig merket seg at det fra Regjeringen er blitt understreket at man vil gi asylsøkere en mer liberal behandling og at det vil være en større åpenhet for å innvilge flyktningestatus. Disse medlemmer vil understreke at Genève-konvensjonen omtaler forfølgelse på politisk, religiøst og rasemessig grunnlag som likeverdige kriterier for innvilgelse av flyktningestatus. Disse medlemmer legger vekt på at det gis tilstrekkelig informasjon til saksbehandlerne slik at det kan bli en mest mulig ensartet og rettferdig praksis i avgjørelsen av sakene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den sterke nedgangen i antall ankomne asylsøkere og flyktninger samt nedbygging og avvikling av statlige asylmottak. Disse medlemmer mener bevilgningene på kapitlet ut fra dette kan reduseres med 34 mill. kroner. Forslaget vil da lyde:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å øke bevilgningen på post 21 for å kunne motta flere overføringsflyktninger fra UNHCR.Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Norge overfor UNHCR har sagt seg villig til å motta en kvote på totalt 3.000 flyktninger i tiden 1995-97. Disse medlemmer mener Norge bør øke denne kvoten og viser til at disse partier tidligere har fremmet forslag om dette.

       Tatt i betraktning de store flyktningstrømmene flere steder i verden er det etter disse medlemmers oppfatning viktig å opprettholde en høy flyktningeberedskap. En gjør regning med at en eventuell henvendelse fra UNHCR i denne forbindelse vil bli møtt med en positiv holdning fra Regjeringens side og at den vil komme tilbake til Stortinget med forslag om tilleggsbevilgninger.

Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er uenig i at u-hjelpsmidler overføres til flykningearbeid i Norge. Disse medlemmer viser for øvrig til de respektive partienes merknader i innstillingen til budsjett for Utenriksdepartementet. Disse medlemmer foreslår å redusere post 04 med til sammen kr 61.275.000 og vil derfor stemme imot forslag om at dette beløpet inntektsføres under kap. 3520 post 04.

Kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

       Det foreslås bevilget kr 1.532.300.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 1.689.300.000).

       Kapitlet omfatter forskjellige tilskudds- og støtteordninger, hovedsakelig overfor kommunene.

       På post 60 Integreringstilskudd, kan overføres, foreslås en bevilgning på kr 1.379.000.000 (B.innst.S.nr.III kr 1.626.000.000). Kommunene mottar et rammetilskudd ved bosetting av flyktninger. Utformingen av tilskuddsordningen innebærer at det administrative og økonomiske ansvaret for tiltak etter bosetting er samlet i kommunene. Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til ulike integreringstiltak, administrasjon, sosialhjelp og barnevern i bosettingsåret og de fire neste årene. Tilskuddet er fordelt og utbetales over fem år.

Integreringstilskudd

       Komiteen har merket seg at det i Kommunaldepartementets budsjettforslag for 1996 er foretatt en reduksjon i bevilgningen til bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere i forhold til inneværende års budsjett. Komiteen er enig i at noe av dette kan forklares med en lavere tilstrømming av flyktninger til Norge.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser samtidig til at en del av reduksjonen er en følge av forslaget om å senke integreringstilskuddet som overføres til kommunene. Dette er i dag på 280.000 kroner fordelt på 5 år og er av Regjeringa foreslått redusert til 272.500 kroner pr. 5-årsperiode. Integreringstilskuddet ble økt fra 270.000 kroner til 280.000 kroner så sent som i 1994.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til den nasjonale dugnaden som våre kommuner var med på i forbindelse med flyktningstrømmen fra det tidligere Jugoslavia. Det var denne innsatsen som gjorde det mulig å motta et såpass høyt antall som 12.000 flyktninger. Vi har hittil vært inne i en situasjon der tilbakevending har vært målet samtidig som tidsperspektivet har vært noe usikkert. Ut fra forventninger om en relativt rask tilbakevending ligger det i forslaget til statsbudsjett en reduksjon av integreringstilskuddet for 4. og 5. år. For 1997 ville dette bety en reduksjon på 40 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen nå har varslet en omlegging av politikken på dette området til frivillig tilbakevending. Ut fra dette regner disse medlemmer med at Regjeringen vil komme tilbake i salderingsproposisjonen med signaler om hva denne omleggingen vil bety for integreringstilskuddet for kommunene i 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til at det i 1993 kom en stor mengde krigsflyktninger fra det tidligere Jugoslavia. Det ble fra Kommunal- og arbeidsdepartementet den gang oppfordret til en nasjonal dugnad, med kommune- Norge som en sentral aktør. Disse medlemmer ser det som helt nødvendig at de kommunene som da stilte opp i den nasjonale dugnaden ikke nå får endrede rammebetingelser. Dette vil gjøre det vanskeligere for kommunene å foreta en skikkelig integrering av de flyktningene som den enkelte kommune har tatt i mot, samtidig som viljen i kommune-Norge vil kunne bli redusert i forhold til å stille opp ved en tilsvarende situasjon senere. Disse medlemmer mener derfor det er riktig å opprettholde nivået på integreringstilskudd på 280.000 kroner, fordelt på 5 år.

       For å finansiere en økning av integreringstilskuddet gitt til kommuner som mottar flyktninger til kr 280.000 over en femårsperiode fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til finansinnstillingen der Høyre varslet en reduksjon i integreringstilskottet. På grunn av den enighet det er i et flertall av partiene på Stortinget, deriblant Høyre, om at de bosniske flyktningene som har opphold i Norge på kollektivt grunnlag, ikke bør sendes tilbake til Bosnia nå uten ved frivillig hjemreise, avstår Høyre fra den varslede reduksjon.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, ser det som naturlig at Regjeringen på bakgrunn av den situasjonen som er oppstått vedrørende flyktninger fra Bosnia-Hercegovina, vil vurdere størrelsen på integreringstilskottet på nytt og komme tilbake med forslag i salderingsproposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

       « Stortinget henstiller til Regjeringen, på bakgrunn av situasjonen som er oppstått i forhold til bosnierne som har opphold i Norge på kollektivt grunnlag, å vurdere integreringstilskuddet på nytt. »

Norskopplæring - integrering i arbeidslivet

       Komiteen mener hovedmålsettingen med bosettings- og integreringspolitikken må være at innvandrere skal ha samme muligheter, plikter og rettigheter som nordmenn. Komiteen ser i den forbindelse en offensiv integreringspolitikk som en helt nødvendig forutsetning. Kunnskaper om norsk språk, og tilknytning til arbeidslivet er etter komiteens vurdering helt avgjørende for at målet om likeverdighet skal kunne nås.

       Komiteen forventer for øvrig at departementet i forbindelse med den varslede meldinga omkring integrering av flyktninger og innvandrere i det norske samfunn kommer til Stortinget med konkrete forslag til en forbedring av integreringspolitikken. Komiteen vil spesielt peke på viktigheten av å legge til rette for at flyktninger og innvandrere kan bli boende i det området hvor de har sin førstebosetting.

       Komiteen viser til at arbeidsledigheten blant innvandrere er vesentlig høyere enn i befolkningen for øvrig og at Handlingsplanen for bedre bruk av innvandreres kompetanse skal videreføres også i 1997. Komiteen viser videre til at det skal foretas en ekstern evaluering av resultatene av denne planen i 1997.

       Komiteen mener imidlertid det er nødvendig å få en gjennomgang av godkjenningsordningen når det gjelder innvandreres kompetanse. Mange med høy utdannelse fra sitt hjemland oppnår ikke ansettelse i Norge selv innenfor fagområdet hvor det er mangel på søkere med tilsvarende utdanning. Komiteen mener derfor det er grunn til å se nærmere på selve godkjenningskriteriene, og går ut fra at dette også vil bli drøftet i den varslede integreringsmeldingen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det likevel er nødvendig å foreta en gjennomgang av kriteriene så snart som mulig av hensyn til det store antall flyktninger som nå bør kunne integreres i arbeidslivet.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av kriteriene for godkjenning av innvandrernes kompetanse for å oppnå en bedre bruk av deres ressurser. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er meget kritikkverdig at Regjeringen ennå ikke har maktet å få til et system som hurtig kan avgjøre en flyktnings, eventuelt innvandrers kompetanse. Disse medlemmer viser til at Høyre allerede i 1987 stilte spørsmål i spørretimen til statsråd Hallvard Bakke som følger:

       Disse medlemmer mener Regjeringen har hatt all den tid den måtte trenge til å etablerere et effektivt apparat for vurdering og godkjenning. Disse medlemmer har merket seg at den gjennomsnittlige utdannelsen til flyktningene er fullt på høyde med nordmenns, så potensial for arbeid er i utgangspunktet god. Disse medlemmer viser til forslaget fra komiteens flertall.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at disse partiene ved flere anledninger har understreket nødvendigheten av å styrke norskopplæringen for asylsøkere og flyktninger for å fremme integrering og tilpasning til det norske samfunnet. Det å forstå og snakke norsk er en viktig forutsetning for å kunne få arbeid og fungere godt i en arbeidssituasjon. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å øke bevilgningene til norskopplæring for fremmedspråklige med 25 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til det som er sagt ovenfor om betydningen av gode norskkunnskaper hos innvandrere som skal integreres i arbeidsmarkedet.

       Disse medlemmer vil understreke at en del av opplæringen i alle fall bør skje i bedriftene/virksomhetene for å få full forståelse av norsk bedriftskultur og arbeidsmetoder. For at innvandrerne skal kunne passere den avgjørende « terskel » for første gang vil disse medlemmer foreslå at gjeldende ordning med lønnstilskudd utvides.

       Disse medlemmer fremmer forslag om tilleggsbevilgning på 45 mill. kroner som et stimuleringstilskudd som i løpet av 1997 kan medvirke til at flere innvandrere i tillegg blir sysselsatte og får norsk arbeidslivserfaring. Det bygges på eksisterende lønnstilskuddsordninger slik at kap. 591 post 70 styrkes med dette beløp under forutsetning av at de økte rammer skal komme innvandrere/flyktninger til gode.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om en økning på post 62 Innvandrertiltak med til sammen 70 mill. kroner, hvorav 25 mill. kroner skal disponeres til økt norskopplæring og 45 mill. kroner til lønnstilskudd.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den vektlegging av norskopplæring for asylsøkere disse medlemmer har bidradd til og bidrar med. I den forbindelse vil disse medlemmer vise til Høyres forslag i partiets alternative budsjett. Der foreslås det å øke bevilgningen til norskopplæringen for fremmedspråklige elever i grunnskolen med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag samtidig som bevilgningen til norskopplæring for voksne innvandrere og flyktninger foreslås økt med 80 mill. kroner. Disse medlemmer viser i den forbindelse til merknader og forslag i B.innst.S.nr.12 (1996-1997). Også rammen for norskundervisning til fremmedspråklige voksne foreslås økt til inntil 1.000 timer fra dagens maksimum på 750 timer. Disse medlemmer vil understreke hvor viktig norskkunnskaper er for at innvandrere og flyktninger dersom vi skal lykkes i våre integreringsbestrebelser.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utvide rammen for norskopplæring til fremmedspråklige voksne slik at de etter behov skal kunne få opplæring i inntil 1.000 timer. »

Kunnskapsformidling - tilskudd til frivillige organisasjoner

       Komiteen ser på kunnskapsformidling av flyktning- og innvandringspolitiske spørsmål som særdeles viktig. Tilskudd til frivillige organisasjoner som driver arbeid for å bedre forståelsen mellom grupper med ulik bakgrunn bør derfor prioriteres.

       Komiteen mener at for å medvirke til forutsigbare rammebetingelser bør det spesifiseres i budsjettet hvilke organisasjoner som er tenkt tildelt støtte. Komiteen har merket seg at det for tiden er stor frustrasjon innen enkelte organisasjoner som følge av liten forutsigbarhet. Da det arbeidet som de frivillige organisasjoner utfører er viktig, bør Storting og departement i fellesskap medvirke til at disse organisasjoner kan bruke sin tid på det de er til for, konstruktivt kunnskapsformidlende arbeid.

       Komiteen vil understreke hvor viktig arbeidet fra de frivillige organisasjonene er for å fremme forståelse, toleranse og ikke minst kunnskap om ulike flyktning- og innvandrerspørsmål. Komiteen vil med bakgrunn i vektleggingen av dette arbeidet be departementet fortsatt å ha ansvaret for tildelingen av tilskudd til landsdekkende organisasjoner.

       Komiteen vil også be om at 1 mill. kroner i potten for holdningsskapende opplysningsarbeid post 73, blir overført som tillegg til tilskudd til landsdekkende organisasjoner. Post 73 blir da bestående av en tilskuddspost på 6 mill. kroner og 7 mill. kroner til opplysningsarbeid. Komiteen ønsker at dette blir fordelt med henholdsvis 600.000 kroner til Antirasistisk Senter (ARS), 200.000 kroner til NOAS og 200.000 kroner til deling for de øvrige organisasjonene. Dette for å avhjelpe de ulike organisasjoners driftssituasjon for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at behovet for kunnskapsformidling i tilknytning til flyktninger og innvandrere er stort. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til det verdifulle arbeid som drives i regi av ulike frivillige organisasjoner for å motarbeide rasisme og fremmedfrykt.

       Disse medlemmer er kjent med at det også er organisasjoner og foreninger som i liten grad har kommet inn under støtteordningene fordi de ikke har kjent til mulighetene for å få støtte.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå økte bevilgninger over henholdsvis post 71 Kunnskapsutvikling med 3 mill. kroner og post 73 Organisasjoner, opplysningsarbeid og forsøk med 3 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Tilbakevending

       Komiteen er opptatt av å legge til rette for en trygg tilbakevending av flyktninger. Dette skjer etter komiteens syn best ved at et vellykket opphold i Norge kombineres med individuell støtte og motivasjon til frivillig tilbakevending. Komiteen ser på departementets prioritering av dette som både viktig og riktig, men vil allikevel peke på den ustabile situasjonen som er i mange av de land hvor tilbakevending er aktuelt.

Kap. 3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at departementet foreslår å inntektsføre 112 mill. kroner under kap. 3521. Denne summen blir samtidig utgiftsført som bistand under Utenriksdepartementets budsjett.

       Disse medlemmer viser til disse partiers merknader i B.innst.S.nr.3 (1996-1997) om at det skal foretas en kritisk gjennomgang av hvilke utgifter som faktisk kan bokføres som utgifter i forbindelse med tilbakevending.

Programkategori 13.30 Arbeidsmiljø og sikkerhet

Kap. 530 Arbeidstilsynet

       Det foreslås bevilget kr 222.599.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 213.055.000).

       Arbeidstilsynets hovedoppgave er å føre tilsyn med virksomhetenes etterlevelse av arbeidsmiljøloven og andre lover på arbeidsmiljøområdet.

       I 1997 vil Arbeidstilsynet vektlegge internkontroll som egenaktivitet i virksomhetene og som tilsynsstrategi. Det vil bli lagt økt vekt på tilsyn ved at den utadrettede aktiviteten, og spesielt tilsynet med virksomhetene, vil bli prioritert. All tilsynsaktivitet skal risikobaseres. Etaten vil i 1997 gjennomføre forsøksdrift av Arbeidstilsynets nye risikoklassifiseringssystem. Videre vil arbeidet med å forenkle eksisterende regelverk, og gjøre det mer tilgjengelig, bli prioritert. Innsatsen mot arbeidsmiljøkriminalitet skal økes i 1997. Særlig oppmerksomhet vil bli gitt utsatte bransjer gjennom innføring av verne- og helsepersonalordninger i alle virksomheter som omfattes av bransjeforskriften.

       Komiteen viser til arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidsgivers og arbeidstakers plikter for å virkeliggjøre et godt og sikkert arbeidsmiljø.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at undersøkelser og statistikk viser at det fortsatt gjenstår mye før all virksomhet har arbeidsmiljø som tilfredsstiller lovens krav.

       Flertallet viser til at et arbeidsliv i rask endring skaper nye utfordringer og krav til myndigheter, arbeidsgiver og arbeidstaker. Flertallet mener at den visjon for det gode arbeidsmiljø som er nedfelt i den nye strategiske plan for Arbeidstilsynets virke i de kommende år gjør Arbeidstilsynet godt rustet til å møte eksterne og fremtidige utfordringer.

       Flertallet viser til at den nye strategiske planen i større grad vektlegger kvalitative overordnete effektmål framfor kvantitative, samt setter klare resultatmål for statens egen virksomhet og innsats. Flertallet mener at strategisk plan for Arbeidstilsynet er å nå målet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle, med trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeid for den enkelte.

       Flertallet viser til at det grunnlag og de gitte rammebetingelser ligger til grunn for de strategiske valg som er gjort. Flertallet mener at det er arbeidsgiverne, og dermed virksomheten selv, som har hovedansvaret for å nå målene for arbeidsmiljøet i Norge. Flertallet mener at tilsynet er Arbeidstilsynets hovedaktivitet. Det er det viktigste og mest synlige virkemiddel.

       Flertallet viser til at i 1997 og i årene framover står Arbeidstilsynet overfor store og krevende utfordringer.

       Flertallet mener at Arbeidstilsynets overordnede strategi er å medvirke aktivt til at virksomhetene tar ansvar på alvor, og arbeider systematisk og målrettet med dette for øye.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at Arbeidstilsynets nye strategiske plan er basert på kvalitative krav. Disse medlemmer vil uttrykke forundring over at det anses som vanskelig å måle resultatoppnåelsen med de tidligere mer konkrete, kvantitative mål, f.eks. en prosentvis reduksjon av dødsulykker og yrkessykdommer. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at det fortsatt arbeides for et stadig bedre statistikkgrunnlag når det gjelder skader, ulykker, yrkessykdommer og fravær som skyldes arbeidsmiljøforhold.

       Disse medlemmer anser at Arbeidstilsynets virksomhet er meget krevende, og at det er viktig for vårt arbeidsliv at Arbeidstilsynet lykkes i et positivt samarbeid med partene både på den enkelte arbeidsplass og i større sammenheng. Disse medlemmer vil særlig peke på betydningen av at alt regelverk blir forenklet så mye som mulig. Dette gjelder ikke minst den praktiske oppfølging av prinsippene for internkontrollen, og da særlig for å få en lettere hverdag for de mindre bedriftene. Det vises i denne sammenheng til behandlingen i komiteen av et privat forslag om dette ( Dok.nr.8:84 (1995-1996)).

       Det synes klart for komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti at den norske tilslutning til EØS-avtalen har bidratt til et mer omfattende, komplisert og detaljert regelverk enn det vårt eget behov tilsier. Dette forhold gir ekstra belastninger for bedriftene og mye ekstra arbeid for Arbeidstilsynet. Disse medlemmer vil anbefale en nedprioritering av arbeidet med tilpasning til internasjonalt regelverk der dette ikke medfører klare fordeler ut fra Arbeidsmiljølovens målsetting.

       Disse medlemmer vil understreke at både tilsynsvirksomheten og regelverksarbeidet må styres ut fra risikovurderinger både nasjonalt og ved det enkelte distriktskontor.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, vil understreke stillingsvernets grunnleggende betydning for oppfølgingen av arbeidsmiljøforhold på den enkelte arbeidsplass. Den trygghet som ryddige ansettelsesforhold gir for den enkelte arbeidstaker, må også tillegges stor vekt og vurderes opp mot de fordeler løsere ansettelsesformer kan gi bedriften. Flertallet anser at det er behov for mer informasjon til bedriftene om den praktiske forståelse av denne del av lovverket. Arbeidstilsynet kan her spille en mer aktiv rolle. Flertallet vil vise til Innst.O.nr.6 (1996-1997) der departementet bes utarbeide en veiledning om lovens bestemmelser om midlertidige ansettelser.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at flertallets vilje til forenklinger av lover, reguleringer og kontrollordninger hittil har vært svært mangelfull. Nye krav og kompliserte regelverk gir flertallet i neste omgang muligheter til å kreve økte bevilgninger og økt byråkrati. Dette blir en negativ spiral som gjør vondt til verre for bedriftene, i særdeleshet de aller minste bedriftene våre. Disse medlemmer finner ingen grunn til å være med på en slik utvikling. Disse medlemmer viser i den forbindelse også til sine merknader i B.innst.S.nr.5 (1995-1996) og til Dok.nr.8:84 (1995-1996) fra Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet som er til behandling i komiteen. Dette dokumentet tar småbedriftene på ordet og vil fjerne byråkrati og forenkle reglene for den omstridte internkontrollen av helse, miljø og sikkerhet. Disse medlemmer vil gjenta at Arbeidstilsynet bør bli mer veileder og i større grad arbeide for å komme i et positivt samarbeid med bedriftene. Disse medlemmer mener det er svært betenkelig at Arbeidstilsynet synes å handle forskjellig overfor brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om bruk av overtid, med en strengere holdning og reaksjon overfor private virksomheter enn overfor offentlige. Dette virker nedbrytende på tilliten til Arbeidstilsynets objektive rolle og underbygger påstandene om samrøre mellom Tilsynet og Regjeringen. Den logiske konsekvensen av bruddene på Arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtidsbruk er ikke å fortsette å straffe, men å innrømme den realitet at bestemmelsene er for strenge. Disse medlemmer viser i den forbindelse til de forslagene Høyre har reist om å tillate en utvidet bruk av overtid dersom arbeidsgiver og ansatte er enig i det. Dessverre har Regjeringen, som stadig bryter loven og som stadig forhandler med legene om merbruk av overtid, med støtte av Arbeiderpartiet i Stortinget ivret for å stemme ned Høyres forslag. Disse medlemmer mener dette er en demonstrasjon av dobbeltmoral som svekker tilliten til lovverket, til lovgiverne og til forvalterne av det. Forslaget vil da lyde:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine budsjettmerknader i B.innst.S.nr.5 (1995-1996). Dette medlem konstaterer at Arbeidstilsynet også i år søker å øke antallet fast ansatte uten at behovet for dette synes å være tilstrekkelig dokumentert gjennom de foreliggende planbeskrivelser.

       Dette medlem viser bl.a. til at Arbeidstilsynet foretar en utstrakt regelverksutvikling med bakgrunn i et komplisert lovverk, noe som forutsetter en oppfølging på bemanningssiden. For å unngå byråkratisering må en slik aktivitetsutvidelse skje i kombinasjon med en motsvarende strategi for kostnadseffektivisering. Dette medlem kan ikke se at Arbeidstilsynet har lagt vekt på å ha en slik strategi og vil derfor gå imot forslaget til økte bevilgninger på kap. 530.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt

       Det foreslås bevilget kr 53.609.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 59.672.000).

       Instituttets arbeidsoppgaver er først og fremst knyttet til forebygging av sykdom ved å belyse og forstå årsaksfaktorer til sykdommer og plager. Instituttets « nisje » i arbeidsmiljøsektoren er å ivareta den medisinsk- vitenskapelige forskning og utredning.

       Komiteen har merket seg en reduksjon i instituttets budsjett for 1997 når det gjelder post 11, noe som skyldes at engangsinvesteringene til inventar og utstyr i forbindelse med nybygg og innflytting i 1996 er gjennomført.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det for øvrig foreslås to nye stillingshjemler, en økning fra 102,5 faste stillinger til 104,5. I tillegg har instituttet 10 tidsbegrensede stillingshjemler. De to nye stillingshjemlene skal være et fagsekretariat for bedriftshelsetjenesten. Det foreslås på denne bakgrunn at post 01 økes med 1,3 mill. kroner.

       Komiteen er kjent med det arbeidet som gjøres ved Universitetet i Bergen, og mener at det er nødvendig å etablere et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Statens arbeidsmiljøinstitutt for å kunne utnytte de nasjonale ressurser på dette området best mulig. Komiteen ber departementet om å medvirke til at dette og lignende samarbeid får et innhold som bidrar til å styrke arbeidsmiljø og sikkerhet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har for øvrig ingen kommentar og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener i år som i fjor at instituttet kan gjennomføre sine oppgaver innenfor noe reduserte rammer, og fremmer derfor følgende forslag:

Kap. 532 Produktregisteret

       Det vert gjort framlegg om å løyve kr 8.826.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 9.996.000).

       Produktregisteret er staten sitt sentrale register over kjemiske stoff og produkter til bruk i helse-, miljø- og sikkerheitsarbeid, med dei utvidingar og samordninger som styresmakten til einkvar tid bestemmer.

       Komiteen viser til at det i B.innst.S.nr.5 (1995-1996) vart fremja fylgjande romertalsframlegg:

       Framlegget vart vedteke av Stortinget. Komiteen vil få vise til at det er ein vanskeleg balansegang mellom folks ynskje om størst mogleg innsyn i kva for helse-og miljøfarlege kjemiske stoff, kjemiske forbindelsar, « miljøgifter » o.l. på produkt registrert i Produktregisteret og ynskjet om beskyttelse av følsomme bedrifthemmeleghetar.

       Komiteen vil vise til at det er viktig at relevante, definerte myndigheter har rask og uhindra tilgang til datablada med produktinformasjon for å utvikle og oppgradere helse, miljø og sikkerhetsarbeidet på ulike områder. Kravet til at omsetlege produkt skal innehalde mest mogleg kvalifiserte opplysningar om produktinnhaldet til kjøper er sers viktig og må prioriterast i det vidare arbeidet.

       Komiteen vil likeins understreke føre var-prinsippet både i høve til ytre miljø og indre arbeidsmiljø, samtidig som ein utviklar strengare krav til produkt før det vert teke i bruk. Internasjonalt samarbeid, internasjonale avtaler og konvensjonar er også viktige redskap i arbeidet for eit betre og reinare miljø. Som døme kan nemnast at Norge i fjor fremma framlegg på Nordsjøkonferansen i København om totalforbod mot østrogengiftene nonylfenoler, basert på ny kunnskap frå bl.a. medisinsk forskning. Nonylfenoler er benytta i vaskemidler, maling, som plastmyknar m.m. SFT har full oversikt over alle produkt basera på nonylfenoler. Støtteforeningen for Kreftforskning har informasjon som viser utvikling og auke av kreftformer, som bl.a. testikkelkreft. Dette pga. at østrogen-giftene er tungt nedbrytbare i naturen og at ein fyrst nå har avdekka kor farleg dei kan vera.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, vil difor vise til dette og be Regjeringa påskynde prosessar for fornuftig openhet, gjennom relevante myndighetsorgan, for å sikre ålmenta nødvendig informasjon.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Stortingets anmodning i utgangspunktet er oppfylt. Arbeidstilsynet og SFT utgjør inspeksjonsgruppen som viser resultater fra myndighetenes kontroll- og tilsynsarbeid, og disse er offentlige.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til debatten i Stortinget vedrørende B.innst.S.nr.5 (1995-1996), hvor representanten Liltved uttalte følgende:

       Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringa sitt framlegg.

Kap. 533 Direktoratet for brann og eksplosjonsvern

       Det foreslås bevilget kr 57.147.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 56.145.000).

       Forebyggende brann- og eksplosjonsvern er det overordnede virkemiddel i direktoratets samlede virksomhet. Gjennom tiltak som fremmer og forbedrer forebyggende virksomhet, skal direktoratet bidra til at ulykkesomfanget som følge av branner og eksplosjoner reduseres, og at risiko forbundet med landtransport av farlig gods holdes på et akseptabelt nivå.

       Komiteen har merket seg Direktoratets mål, strategier og virkemidler, rapport fra det siste år og satsingsområder i 1997.

       Komiteen viser at Direktoratet har i en årrekke hatt interkommunalt brannvernsamarbeid som et satsningsområde. Komiteen har merket seg at et økende antall kommuner samarbeider både beredskapsmessig og når det gjelder alarmering.

       Komiteen viser til at på det forebyggende området er det imidlertid relativt lite samarbeid mellom kommunene til tross for få praktiske begrensninger.

       Komiteen viser til at forebyggende brann- og eksplosjonsvern er den grunnleggende strategi i direktoratets samlede virksomhet. Komiteen mener at erfaringene fra prosjektet « Tiltak for økning av interkommunalt brannvernsamarbeid » bør være et prioritert satsingsområde. Komiteen viser videre til at erfaringene fra prosjektet skal danne grunnlag for at andre kommuner kan etablere lignende samarbeidsformer.

       Komiteen har merket seg at DBE fastholder konkrete hovedmål for sin virksomhet knyttet til en prosentvis reduksjon av skader på bygninger og personer innen år 2000. Komiteen er tilfreds med dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til den brede omtale i Innst.S.nr.5 (1995-1996) angående søknader fra 63 kommuner om å få tildelt varslingsnummer 110 til 29 lokale sentraler. Ved behandling av Innst.S.nr.147 (1995-1996) ble følgende forslag oversendt til Regjeringen:

       Flertallet vil bemerke at det ikke er gitt noen tilbakemelding til Stortinget om søknadsbehandlingen. Flertallet er imidlertid kjent med at enkelte kommuner har fått avslag på sine søknader, og som en følge av dette har fått betydelige ekstrakostnader for å være tilsluttet en ordning som de selv mener gir dårligere sikkerhet for innbyggerne.

       Komiteen har ellers ingen merknader, og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 534 Arbeidsretten, meklings-institusjonen m.v.

       Det foreslås bevilget kr 9.099.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 8.101.000).

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 535 Arbeidsforskningsinstituttet

       Det foreslås bevilget kr 21.359.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 19.703.000).

       Arbeidsforskningsinstituttet skal gjennom forskning produsere systematisk kunnskap om arbeidsmiljø, organisasjon og ledelse. Instituttet er spesielt opptatt av organisasjons- og ledelsesformer som styrker evnen til læring, medvirkning og omstilling i offentlige og private virksomheter og skaper betingelser for bedre arbeidsmiljø.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å redusere kapitlet med kr 3.000.000. Forslaget vil da lyde:

Kap. 536 Arbeidsmiljøtiltak

       Det foreslås bevilget kr 18.736.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 15.887.000).

       Kapitlet omfatter tilskuddsordninger og midler til arbeidsmiljø- og sikkerhetsforskning, samt opplæringstiltak på området.

       Komiteen viser til prosjektet « Renutvikling » - et samarbeid mellom LO og NHO om en frivillig godkjenningsordning som skal redusere svart arbeid og bedre arbeidsmiljøet for de ansatte i renholdsbransjen. Komiteen viser videre til at tilskuddet videreføres i 1997.

       Komiteen er kjent med at prosjektperioden for « Renutvikling » går ut våren 97.

       Komiteen mener at erfaringene fra prosjekt « Renutvikling » bør ligge til grunn for et prioritert satsingsområde i 1997. Komiteen mener videre at KAD sammen med LO og NHO bør finne løsninger for forsatt kamp mot svart arbeid og bedre arbeidsmiljø for de ansatte i renholdsbransjen.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 537 Produkt- og Elektrisitetstilsynet

       Det foreslås bevilget kr 47.702.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 46.901.000).

       Produkt- og Elektrisitetstilsynets overordnede mål er å bidra til sikker anvendelse av elektrisitet, og til å sikre produkter og tjenester. Det har også som tilsynsmyndighet for Barne- og familiedepartementet, et ansvar for å følge opp Regjeringens politikk innen området forbrukersikkerhet. Internasjonalt arbeid både i forbindelse med el-sikkerhet og produktsikkerhet har etterhvert fått stadig større betydning for PEs virksomhet.

       Komiteen har merket seg at man i 1997 vil konsentrere sin virksomhet om å få ned antall ulykker og materielle tap som skyldes elektrisitet gjennom å sørge for at de som er ansvarlige for virksomheten etablerer og opprettholder et forsvarlig sikkerhetsnivå. Komiteen har videre merket seg at man vil legge vekt på tiltak som kan gi bedre sikkerhet ved produkter til eller for barn og unge og forebygge skader i relasjon til brann i tekstiler og innbo. Komiteen er enig i at dette forebyggende arbeidet må være et viktig satsningsområde.

       Komiteen viser videre til at en svært stor del av bygningsbrannene i Norge skyldes feil bruk av elektrisk utstyr. Komiteen er enig i at det er viktig å prioritere arbeidet med å finne de eksakte årsaksforholdene, for på den bakgrunn å kunne fremme tiltak som reduserer antall branner.

       Komiteen har også merket seg at en i 1997 vil starte et hovedprosjekt for å øke kompetansen og forståelsen for el-sikkerhet innenfor helsevesenet og skoleverket. Komiteen er enig i at det er en viktig satsning og støtter målsettingen om få dette inn som en del av utdanningen innenfor helsesektoren.

       Komiteen har videre merket seg at det arbeides med et forslag til nytt avgiftsregulativ for Produkt- og Elektrisitetstilsynet med siktemål å oppnå større grad av risikovurdert tilsyn og prioritering.

       Komiteen konstaterer at innføring av internkontroll ikke har kommet like langt på de ulike e-verkene, og at de store verkene er kommet bedre i gang enn de mindre, mens det blant de mindre og særlig de mindre « private » generatoreiere fortsatt er noen som ikke har begynt. Heller ikke i tilsynet og innenfor elektroinstallatørbransjen er situasjonen tilfredsstillende når det gjelder internkontroll. Komiteen mener det er nødvendig å prioritere tiltak som kan påskynde bedriftene til innføring av internkontrollsystemet.

       Komiteen har merket seg at det fortsatt arbeides med en revisjon av « Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk ». Komiteen imøteser en avklaring som legger hensynet til helse og sikkerhet til grunn, da den faglige kompetanse må anses som avgjørende for å få ned antall ulykker og materielle tap som skyldes elektrisitet både i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig.

       Komiteen har registrert at departementet har opphevet Produkt- og Elektrisitetstilsynets avslag på søknad fra en svensk elektroinstallatør om autorisasjon i Norge. Avslaget var begrunnet med at søkeren ikke oppfylte kravene til teoretisk opplæring i den norske kvalifikasjonsforskriften. Departementet viser i sitt vedtak til at EØS-avtalens regler om gjensidig anerkjennelse av yrkesutøvelse godtar faktisk utøvelse av tilsvarende yrke som erstatning for manglende utdannelse. Komiteen mener sikkerhetskrav må håndheves like strengt overfor utlendinger som overfor nordmenn.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at livsviktige krav til sikkerhet kan bli satt til side grunnet EØS-avtalens regler om fri etableringsrett på tvers av landegrensene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke at det innen helsesektoren er viktigere enn noensinne å ha kompetanse på og utføre kompetent og uavhengig kontroll av elektromedisinsk utstyr. Disse medlemmer mener det er grunn til å tro at kontrollen ble utført bedre og mer ansvarlig tidligere før det private kontrollapparatet ble inkludert og oppsplittet innen Produkt- og Elektrisitetstilsynet. Disse medlemmer mener det bør vurderes å skille ut kontrollen av elektromedisinsk utstyr i et eget firma, privat slik som før, og vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget henstiller til Regjeringen om å vurdere kvaliteten ved kontrollen av elektromedisinsk utstyr og eventuelt igjen utskille denne kontrollen fra Produkt- og Elektrisitetstilsynet for å etablere en kontroll ved anbud mellom private firma. »

       Disse medlemmer mener Produkt- og Elektrisitetstilsynet gjennom en bedre prioritering og organisering kan utføre sine oppgaver innenfor en noe redusert ramme. Forslaget vil da lyde:

Kap. 538 Tilskudd til Norsk Elektroteknisk Komité

       Det foreslås bevilget kr 2.474.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 2.423.000).

       Tilskuddet er en grunnbevilgning til Norsk Elektroteknisk Komité (NEK). NEK er den norske medlemsorganisasjonen i International Electrotechnical Commission (IEC) og Comite Europeen de Normalisation Electronique (CENELEC), og har ansvaret for å administrere og koordinere den norske deltakelsen i de internasjonale standardiseringsprogrammene på elektroteknisk område. NEK vedtar og iverksetter norske elektrotekniske normer på grunnlag av forslag fra normkomiteene, og på grunnlag av Europanormer (EN), samt globale IEC-normer.

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Programkategori 13.40 Samiske formål

Kap. 540 Sametinget

       Det foreslås bevilget kr 90.455.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 78.238.000).

       Kapitlet gjelder tiltak for den samiske befolkningen som ikke går inn under andre kapitler i statsbudsjettet. I tillegg til driftsutgifter skal bevilgningen dekke bevilgningen til Samisk næringsråd, Samisk kulturråd, Samisk språkråd og andre samiske formål, blant annet støtte til samiske organisasjoner, samisk husflid, tiltak for samiske barns oppvekstvilkår og utdanningsstipend til samisk ungdom.

       Økningen i forhold til 1996 skyldes hovedsakelig at det foreslås bevilget 10 mill. kroner til startbevilgning til sametingsbygg.

       Komiteen slutter seg til departementets forslag om en startbevilgning for eget sametingsbygg.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er kjent med at Tysfjord kommune har utarbeidet en egen utviklingsplan for Hellemofjorden med det lulesamiske kjerneområdet i bygda Musken. Disse medlemmer ser positivt på det arbeidet som er gjort og vil be om at dette følges opp av departementet på en egnet måte.

       Disse medlemmer vil understreke den betydning en utvikling og styrking av samisk språk har for den samiske kultur. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår en reduksjon post 53 Samisk språkråd i forhold til B.innst.S.nr.III (1995-1996). Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag. Disse medlemmer er kjent med det arbeid som pågår når det gjelder en samisk ord-databank. Disse medlemmer anser som viktig at dette arbeidet videreføres, samtidig som samisk språk generelt styrkes. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å styrke kap. 540 med 3 mill. kroner.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti ser det som særs viktig å få ei ytterlegare styrking av samisk språkarbeid, gjennom koordinering, systematikk knytt til Samisk Ord-databank. Dette er sers viktig i høve til offentleg forvaltning og denne medlemen ber Regjeringa kome tilbake i salderingsproposisjonen for 1997 med midlar til stilling, varer og tenester og ord-databank innafor ei ramme på 800.000 kroner.

Kap. 541 Tilskudd til samiske formål

       Det foreslås bevilget kr 1.239.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 1.213.000).

       Kapitlet omfatter midler som Kommunal- og arbeidsdepartementet disponerer til tilskudd til samiske formål, i samsvar med departementets egne prioriteringer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på det faktum at det er valg til Sametinget høsten 1997. Disse medlemmer er kjent med at de politiske partier og grupperinger i Sametinget vil få ekstra utgifter i forbindelse med programarbeid, oversettelser og eventuelle reiseutgifter i forbindelse med nominasjon til Sametinget. Dette er utgifter det ikke er tatt hensyn til i Regjeringens forslag, og disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke kap. 541 post 70 med 1 mill. kroner for 1997.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikk

Kap. 550 Lokal næringsutvikling

       Det foreslås bevilget kr 94.100.000 (det samme som B.innst.S.nr.III 1996) under post 61 Kommunale næringsfond.

       Målet med bevilgningen er å styrke kommunenes muligheter til lokalt næringsutviklingsarbeid med utgangspunkt i lokalmiljøenes forutsetninger og muligheter. Kommunenes medvirkning og aktive engasjement er en forutsetning, og den bør fortrinnsvis skje i samarbeid med private aktører. Det er kommuner innenfor det geografiske virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene som kan få tildelt midler til kommunale næringsfond. Kommuner med store kraftfond får ikke påfylling av kommunale næringsfond. Fra 1996 vil kommuner med omstillingsstatus kunne få midler til kommunalt næringsfond.

       De kommunale næringsfondene skal nyttes ved prosjektsøknader under gitte beløpsgrenser. Større saker skal behandles av fylkeskommunene eller SND.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at departementet legger opp til at bevilgningen skal holdes på det samme nominelle nivå som i 1996, samtidig som det varsles at det kan bli åpnet for å gi støtte til fiskebåtfinansiering fra 1997. Flertallet vil vise til at det geografiske virkeområdet ble utvidet fra 1996 slik at kommuner med omstillingsstatus kunne få midler til kommunale næringsfond. Bevilgningene til kommunale næringsfond er redusert fra 196 mill. kroner i 1994 og 105 mill. kroner i 1995, til 94 mill. kroner i 1996. Flertallet har merket seg at departementet begrunner de reduserte bevilgninger til lokal og regional næringsutvikling slik ( St.prp. nr. 1 (1996-1997) side 135):

       Flertallet har merket seg departementets beskrivelse av de demografiske endringer i landet som følge av flytting og ulik sysselsettingsutvikling i fylker og regioner. Flertallet vil uttrykke bekymring for at den skjeve aldersstruktur og kjønnsbalanse som vi har i store deler av Distrikts-Norge, på sikt vil føre til at befolkningsgrunnlaget for servicetjenester og arbeidsplasser blir svekket.

       Flertallet vil vise til den foreløpige evaluering av de kommunale næringsfond siden ordningen ble innført i 1987. Det er dokumentert at disse bevilgningene via kommunene har bidratt til sterk sysselsettingsvekst i privat sektor med i gjennomsnitt 9 nye arbeidsplasser pr. kommune pr. år. I 1995 ble det skapt 2.019 nye arbeidsplasser i de bedriftene som fikk støtte fra kommunale næringsfond. I tillegg har midlene bidratt til å sikre mange eksisterende arbeidsplasser. Flertallet har videre merket seg den betydelige medfinansiering fra kommunene som skjer og som underbygger den betydning næringsutvikling tillegges av de kommuner som omfattes av ordningen med kommunale næringsfond. Flertallet anser at ordningen med statlig støtte til kommunale næringsfond i stor grad har bidratt til at næringsutvikling prioriteres så høyt i disse kommuner i dag.

       Flertallet vil vise til den positive utviklingen som ordningen med kommunale næringsfond har medført for mange kommuner. I en slik situasjon med positive resultater kan det synes uheldig at Regjeringen i budsjettet for 1997 reduserer bevilgningene til dette formålet. Flertallet vil derfor peke på at det i oppgangstider er spesielt viktig at man påvirker det private næringsliv til å bruke en større del av sin kapital til å øke sysselsettingen. Flertallet synes likevel det er viktig å ha de kommunale næringsfond som en grobunn for utviklingen spesielt når det gjelder etableringen av små og mellomstore bedrifter i distriktene.

       Flertallet vil derfor be om at den videre satsingen på kommunale næringsfond blir utarbeidet med dette målet for øyet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter for øvrig Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at det for 1995 ble tildelt ekstra midler til 50 kommuner med særlig høy arbeidsledighet. Disse medlemmer mener en slik praksis bør fortsette.

       Disse medlemmer er kjent med kampanjen « Etableringer - gir vekst til alle » i regi av Kommunaldepartementet og Kommunenes Sentralforbund som skal motivere kommunene til ytterligere anstrengelser for å bidra til økt næringsutvikling. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at kommunene kan følge opp disse intensjoner uten at dette går ut over de basistjenester som alle kommuner skal tilby innbyggerne.

       Disse medlemmer mener ordningen med kommunale næringsfond nå er så godt innarbeidet og har så gode sysselsettingseffekter, at det trygt kan satses større bevilgninger til dette formål. Evalueringen viser at halvparten av den bedriftsrettede støtten går til nyetableringer. Departementets argument om den generelle økonomiske situasjon for igangværende bedrifter for reduserte overføringer til disse ordninger medfører ingen realitet for nyetablerere. Disse medlemmer mener det er særlig viktig at de mange små etablerere kan få mere støtte enn i dag, og at flyttestatistikkene tilsier at det må satses mer på næringsutvikling i de områder som omfattes av denne ordningen. Disse medlemmer innser at det i en del kommuner er ønskelig å kunne gi støtte til finansiering av fiskebåter fra det kommunale næringsfondet. Denne utvidelse i virkeområdet må følges opp med økt bevilgning over denne budsjettpost.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil fremme følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås omfattende forbedringer for næringslivet, herunder bl.a.:

       Disse medlemmer mener den helheten Høyres alternative budsjett representerer vil være til beste både for distriktsnæringslivet og næringslivet beliggende i mer sentrale strøk. Disse medlemmer er redd for at virkemidler som er basert på en fordelingspolitikk som utøves først etter at myndighetene har foretatt en veksthemmende og kostbar inndrivning av skatter og avgifter, bare fordyrer produktene og øker næringslivets avhengighet av offentlige bekjentskaper og støtteordninger. Reduksjoner under kapitlene 550, 551 og 552 må vurderes på denne bakgrunn og veies mot det betydelige større beløp Høyre styrker næringslivets rammebetingelser med.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot forslaget til bevilgning under kap. 550 post 61.

       Disse medlemmer viser til at dersom kommunene gjennom næringsfondene også skal pålegges ansvar for fiskebåtfinansiering, slik departementet har varslet for 1997, vil det svekke den totale innsatsen innen næringsutvikling. Disse medlemmer viser til Høyres merknader i B.innst.S.nr.8 (1996-1997) under kap. 2414 Statens Fiskarbank og behovet for raskere fornyelse av fiskeflåten enn hva Regjeringen legger opp til, og foreslo følgende:

       Høyre foreslo for øvrig i B.innst.S.nr.I (1996-1997) følgende:

       Disse medlemmer viser til at bare Høyre går inn for dette, men at Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i B.innst.S.nr.8 (1996-1997) foreslår å øke tilskuddsrammene for fiskebåtkontrakter under kap. 2414 Statens Fiskarbank post 70 med 35 mill. kroner fra 65 mill. kroner til 100 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den sentrale plass de kommunale næringsfond har for å sikre lokal næringsutvikling og sysselsetting, og finner den kraftige reduksjon som har vært i denne bevilgningen de siste årene uheldig.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Dette medlem støtter subsidiært forslaget fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.

Kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner

       Det foreslås bevilget kr 414.955.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 413.455.000).

       Hovedmålene med virkemidlene under dette kapitlet er å bidra til at fylkeskommunale myndigheter kan legge til rette for næringsutvikling og nyskaping tilpasset regionenes særegne forutsetninger. Dette skal oppnås ved satsing mot etablerere ved tilrettelegging gjennom programsatsinger og ved det grenseregionale samarbeidsprogrammet INTERREG.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen ønsker å la fylkene få noe større handlefrihet til å utforme sine næringsplaner og/eller programmer slik at de er best mulig tilpasset de særlige forutsetninger i hvert fylke. Flertallet slutter seg til dette, og er enig i at fylkeskommunene gis anledning til å overføre midler mellom kap. 551 post 51 og kap 2425 post 51 i det omfang departementet skisserer.

       Flertallet har merket seg at departementets forslag innebærer et redusert beløp til etablererstipend og en økning til regionale programmer for næringsutvikling.

Post 51 Regionale programmer for næringsutvikling

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at det i 1995 ble tildelt en økt andel av midlene til kommunenes tilrettelegging av næringsarealer. Flertallet vil på nytt peke på at det er ønskelig at mest mulig av pengene går til konkret næringsutvikling.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener det trengs en satsing på fysisk tilrettelegging for ny næringsutvikling ut over det den foreslåtte bevilgning gir plass til, og foreslår følgende:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknadene under kap. 550.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av å gi rammebetingelser til næringslivet som er motiverende for innsats og utvikling. Det er et negativt tegn i tiden når mange i det private næringslivet føler at deres innsats og kunnskap ikke blir positivt vurdert. At et flertall i Stortinget stadig finner grunnlag for innskjerpinger i arbeidsmiljøloven og gjør dem så kompliserte å forstå og etterleve at selv store bedrifter og organisasjoner har vanskeligheter med å overholde dem, er en demotiverende og demoraliserende utvikling. Det er en politikk for å knekke bedrifter og bygge ned arbeidsplasser. Disse medlemmer vil vise til Høyres program og forslag som vil gi små- og mellomstore bedrifter rammer og betingelser de kan utvikle seg under, trygge sine produksjoner og gi arbeidstakerne trygghet. Disse medlemmer viser også til Høyres forslag om opprettelse av et såkorn-kapitalfond for etablerere som sammen med privat kapital vil utgjøre 400 mill. kroner. På denne bakgrunn er det disse medlemmer foreslår reduksjoner i dette kapitlet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 55 Etablererstipend

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til den svært positive omtalen som bruken av disse midlene får i budsjettet. Utnyttingsgraden av de tildelte midlene er på 100 % og midlene fordeler seg hovedsakelig mellom arbeidsledige, kvinner og yrkeshemmede. På denne bakgrunn ville disse medlemmer sett det som ønskelig at bevilgningen til etablererstipend for første halvår 1997 opprettholdes på samme nivå som for 1996. Bevilgningen for andre halvår 1997 bør så vurderes ut fra erfaringene fra første halvår.

       Disse medlemmer støtter for øvrig Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til at etablererstipendet er en ordning for småbedriftsetablerere i alle deler av landet. I 1995 ble 21 % av søknadene innvilget mot 22 % året før. Disse medlemmer mener det er viktig at denne andelen kan økes uten at støttebeløpet til den enkelte blir redusert. All bruk av midler fra denne budsjettpost må vurderes nøye ut fra dette hensyn.

       Disse medlemmer ønsker både å kunne gi plass til flere og større stipender enn i dag og samtidig gi plass til f.eks. de Nettverkskredittprosjekter som er omtalt i proposisjonen, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er blitt kjent med at etablererstipend betraktes som skattbar inntekt, noe som reduserer verdien av slik etableringsstøtte. Disse medlemmer vil be Regjeringen vurdere om det kan være hensiktsmessig å gjøre slik støtte skattefri, og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere om regelverket bør endres slik at etableringsstøtte i form av etablererstipend blir å regne som skattefri ytelse. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på det positive arbeidet som i dag gjøres i mange skoler med å utvikle elevers skapertrang og kreativitet gjennom elevbedrifter og distriktsaktiv skole. Disse medlemmer mener det er en naturlig forlengelse av denne aktivitet at ungdom blir en prioritert målgruppe for etablererstipend.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen endre regelverket for tildeling av etablererstipend slik at det blir lagt særlig vekt på å gi tildeling til unge etablerere. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er blitt kjent med at deler av et etablererstipend kan betraktes som skattbar inntekt ut fra dagens skatteregler, noe som reduserer verdien av slik etableringsstøtte. Disse medlemmer mener slik støtte/stipend skal være skattefri.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen endre regelverket slik at etableringsstøtte i form av etableringsstipend blir å regne som skattefri ytelse. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag om å opprette et såkornkapitalfond for etablering. Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 550 og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt tidligere forslag om Regionale utviklingsselskaper (RUS).

Post 57 Tilskudd til INTERREG

       Komiteen vil vise til at EU-kommisjonen i høst har godkjent alle de seks INTERREG II programmene hvor Norge er med. Dette betyr at i alt 1,35 mrd. kroner (med privat og lokal innsats) settes inn i nærings- og distriktsutvikling på tvers av landegrensene i de skandinaviske landene. Komiteen viser til at Hedmark og Värmland har hatt et godt samarbeid over landegrensene. Dette vil nå fortsette, det blir utvidet og forsterket på kommunikasjons- og utdanningsområdene, noe som er en forutsetning for næringsutvikling, verdiskaping og sysselsetting i disse grenseområdene.

       Komiteen ser det som positivt at det gis mulighet for å kunne utvikle bærekraftige regioner og levedyktige lokalsamfunn. Dette vil gi næringslivet anledning til samarbeid og det gir befolkningen mulighet til mer kontakt, økt kunnskapsutbytte og sterkere felles identitet på tvers av landegrenser.

       Komiteen vil understreke at det ikke bare er pengene som er viktig i dette arbeidet. Like viktig er det at vi gjennom disse programmene i stadig større grad ser bort fra landegrenser og satser på å utvikle naturlige regioner som Barentsregionen, Nordkalotten og Midt-Skandinavia. Komiteen vil vise til at dette gir muligheten til en mer langsiktig og helhetlig tenkning i distriktene. Etter komiteens mening øker dermed et slikt samarbeid mulighetene for å utvikle bærekraftige regioner som kan bidra til målet om levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet.

       Komiteen vil også vise til at INTERREG programmene ikke bare omfatter innlandsområder. Med INTERREG II blir programmet utvidet til også å gjelde over sjøgrensene, nærmere bestemt Nordsjøen og Østersjøen. På denne måten blir også regioner som tradisjonelt har hatt mye kontakt med EU-land via sjøveien stimulert til å utvikle denne kontakten til beste for hele regionen.

       Komiteen ønsker å legge til rette for internasjonalt samarbeid. Landegrenser bør ikke være til hinder for at felles nærings-, kultur- og miljøutfordringer blir løst i fellesskap der det er mulig.

       Komiteen ser derfor positivt på at det etableres et samarbeid mellom Norge og våre naboland. Dette vil kunne være med på å utvikle våre grenseområder på en positiv måte. Barentsregionen er i den forbindelse spesielt viktig.

       Komiteen viser til at INTERREG II åpner for program og samarbeid over sjøgrensene. Komiteen vil vise til det samarbeid som spesielt Agderfylkene og Rogaland har mot Nord-Jylland for å skape en transportkorridor over Kristiansand Havn til Hirtshals, den såkalte Nordic Link. Komiteen vil videre vise til at det nå føres frem en firefelts vei til Hirtshals og at jernbanenettet i Jylland er betydelig modernisert for å ta kombinert transport. Komiteen viser til kommunalministerens løfter om å arbeide positivt for et samarbeid mellom Sør-Norge og Nord-Jylland. Komiteen forutsetter at dette arbeidet intensiveres. Dette er svært viktig for utviklingen av næringslivet i landsdelen, som til dels er sterkt eksportrettet. I tillegg vil en transportkorridor denne veien også avlaste trafikken fra Sør-Norge gjennom Østfold og over beltene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil samtidig påpeke viktigheten av at dette samarbeidet kommer som et supplement til den ordinære regional- og distriktspolitikken. Det budsjettforslag som Regjeringen i år har lagt fram, kan tyde på at så ikke er tilfelle.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at meininga med INTERREG-samarbeidet m.a. er å fremje næringsutvikling og skape nye arbeidsplassar i grenseregionområda. Denne medlemen vil spesielt peike på samarbeidet på Nordkalotten, inkludert Barentssamarbeidet, som er ei unik form for internasjonalt samarbeid, som eigentleg har sin største verdi i den lokale forankringa. Det er lokale krefter, ikkje statane som sådan, som driv samarbeidet framover og som er dei sentrale aktørane. Denne medlemen vil understreke det viktige i å leggje til rette for at samarbeidet skjer på regionane sine premissar og vil peike på område som miljø, energi, sosiale og kulturelle spørsmål, forsking og utdanning som viktige samarbeidsområde i framtida, i tillegg til næringsutvikling. Denne medlemen vil her få vise til at Norge er i ein sers heldig situasjon etter folkerøystinga om EU. Vi tvingast ikkje til å vera med på unionen sin felles politikk, men ved hjelp av forskjellige bilaterale avtaler kan vi samarbeide på tvers av grensene, m.a. gjennom INTERREG-programma.

       Denne medlemen vil tvert imot få vise til argumentasjonen i 1994 om at dersom eitt eller fleire av dei nordiske landa blei med i EU - så ville problema i Nord få større oppmerksomhet, har slått feil. Nordområda er ikkje noko prioritert område for EU, trass i at Sverige og Finnland no er medlemer.

       Denne medlemen vil hevde at grensa mellom dei nordiske fylka (t.d. Lappland og Finnmark) og dei russiske administrative einingane i dag utgjer den mest markante grensa mellom fattig og rik i Europa. Ikkje nokon stad i Europa er velferdsgapet mellom statar så stort som på Nordkalotten, som t.d. mellom Russland og Norge. I tillegg er miljøproblem av ulik art presserande. Dette må framleis vera ei felles utfordring for heile Europa og også G-7 gruppa. Denne medlemen meiner Norge må presse på for at i det minste INTERREG-programma blir fylgd opp både økonomisk og politisk.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling

       Det foreslås bevilget kr 274.711.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 303.851.000).

       Statlig regionalpolitisk innsats over dette kapitlet er særskilt rettet inn mot å øke evnen til omstilling og nyskaping i små og mellomstore bedrifter. Tiltakene skal bidra til å utløse utviklingspotensialet i bedrifter, institusjoner innen forskning og utdanning og lokalsamfunn gjennom konkrete tidsavgrensede tiltak på program- og prosjektnivå på bakgrunn av nasjonale strategier. Gjennom programmer skal en også bidra til at viktige nasjonalt prioriterte oppgaver kan gjennomføres.

Post 54 Program for vannforsyning

       Komiteen vil understreke det viktige i å legge til rette for god vannkvalitet, både til alminnelig husholdning og industri- og næringsliv. Innenfor EØS-området er krav til vannkvalitet kraftig skjerpet og komiteen vil derfor be Regjeringen prioritere vannkvaliteten og legge til rette med økonomiske midler til nødvendig investering i vannforsyningen.

       Komiteen har merket seg at bevilgningen foreslås redusert fra 90 mill. kroner i 1996 til 70 mill. kroner i 1997. Samtidig rapporteres i proposisjonen om en økning i søkermassen slik at det etter 1. halvår 1996 var innkommet søknader med et anslått tilskuddsbehov på 200 mill. kroner. Komiteen er opptatt av at staten bidrar tilstrekkelig til forbedring av vannkvaliteten. Komiteen har merket seg at det nå arbeides for å skaffe en bedre oversikt over investeringsbehovet på fylkesnivå, og regner med at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom styrking av denne budsjettpost anses nødvendig.

Post 55 SIVA

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det fortsatt er økende sysselsetting ved SIVAs egne anlegg, og ifølge proposisjonen er der ved siste årsskifte 5641 sysselsatte. I de samarbeidende selskapene er sysselsettingen i løpet av 1995 øket med hele 7 % Flertallet er fornøyd med en så konkret og positiv resultatrapportering av SIVAs virksomhet ut fra formålet om å bidra til økt sysselsetting og verdiskaping i distriktene.

       Flertallet er tilfreds med at det er skjedd en avklaring av SIVAs fullmakter for låneopptak og at det har skjedd en viss styrking av SIVAs egenkapital.

       Flertallet har registrert den positive utvikling når det gjelder prosjektene for produksjon av støpte aluminiumsbildeler på Lista og el-bilen i Aurskog, og den positive omtale SIVA er blitt til del.

       Flertallet viser til den tverrpolitiske oppslutning på Stortinget om å etablere en ordning for å tilføre statlig kapital til såkalte såkornselskap.

       Flertallet viser videre til de enkelte partiers merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997) og til Stortingets vedtak under finansdebatten om å få dette tema til endelig avklaring i forbindelse med salderingsproposisjonen for 1997.

       Flertallet vil peke på de store muligheter som informasjonsteknologien gir for desentralisert verdiskaping. SIVAs arbeid med nettverksbygging mellom bedrifter og personer er etter flertallets mening viktige bidrag til å ta vare på disse mulighetene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil framheve det pionerarbeid som SIVA har gjort innenfor dette felt, og vil understreke viktigheten av at verdiskaping på grunnlag av kunnskaper ved universiteter og forskningsinstitusjoner kan foregå over hele landet. For å medvirke til dette synes det fornuftig at såkornkapitalfond har en regional organisering. Disse medlemmer er kjent med at det regjeringsoppnevnte Småbedriftsutvalget i sin innstilling på side 113 uttaler om dette tema:

       Komiteens medlemmer fra Høyre ser positivt på mulighetene for produksjon av støpte aluminiumsbildeler på Lista og el-biler i Aurskog. Disse medlemmer vil vise til Høyres politikk for næringslivet og for etablerere bl.a. ved opprettelsen av et såkornkapitalfond.

       Disse medlemmer vil i den forbindelse referere merknader i B.innst.S.nr.8 (1996-1997):

       Videre uttrykker de samme partiene i finansinnstillingen:

       Disse medlemmer viser til at Stortinget i møte den 21. juni 1996 ( Innst.S.nr.283 (1995-1996)) gjorde følgende vedtak:

       Disse medlemmer viser videre til at da slike konkrete forslag ikke ble fremmet av Regjeringen i statsbudsjettet, gjorde Stortinget 31. oktober 1996 i finansdebatten følgende vedtak:

       Disse medlemmer forventer at et slikt konkret forslag fremmes i salderingsproposisjonen, slik at såkornkapitalfondet kan realiseres tidlig i 1997. »

Post 56 Omstilling og nyskaping

       Komiteen vil understreke betydningen av at vi tar vare på de industrimiljøer vi har, og som vil ha særlig stor betydning når vårt næringsliv skal omstilles til å bli mindre oljeavhengig. I områder i Østfold og Grenland finnes store utfordringer. Komiteen mener departementets omstillingssatsing « Omstilling Grenland/Østfold » derfor er viktig og nødvendig.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at det særlig i Grenland har skjedd en positiv utvikling som følge av blant annet statlige omstillingsmidler. Kommunene og næringslivet i området har de siste åra gått inn med egne midler til kompetanseheving og nyskapningsarbeid. Det er blant annet opprettet et eget fond (GREKONI), til dette formål. Dette skjer samtidig med at både Grenland og deler av Østfold fortsatt sliter med arbeidsledighet over landsgjennomsnittet, og et utdanningsnivå under landsgjennomsnittet. Disse medlemmer vil samtidig peke på at nye geografiske områder i årets budsjettforslag er tatt inn som en del av virkeområdet. Dette er også områder med behov for omstillingsstøtte, og øker totalbehovet for omstillingsstøtte.

       Disse medlemmer ser det som svært viktig at det positive arbeidet som har skjedd i forbindelse med at statlige midler har blitt brukt på omstilling i typiske industriområder får fortsette. Den statlige innsatsen bør derfor økes utover det Regjeringen har foreslått.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det bør satses ytterligere 25 mill. kroner for 1997 på nevnte omstilling, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener statens fortsatte satsing på omstilling i Grenland og Østfold bør skje ved omdisponering på kap. 552.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 550 og 551 hvor begrunnelsen for foreslåtte reduksjoner blir gitt og hvor det forklares hvordan Høyres alternative budsjett gir næringslivet rammer som både er bedre enn de Regjeringen foreslår og som gir bedriftene og næringslivet selv mer ansvar for beslutningene gjennom større frihet og uavhengighet. Disse medlemmer har merket seg hvor liten forståelse Regjeringen har for sterke konkurransedreininger i norsk disfavør langs grensen til Sverige. Høyre mener det bør gjøres mer for å gi norsk handel og næringsvirksomhet bedre forutsetninger for en konkurranse på like vilkår og har foreslått å styrke bevilgningene til E18, til å dempe avgiftene på lokkevarer, dieselolje etc. Disse medlemmer mener det er betegnende for situasjonen at Høyre bare i liten grad har fått flertall for sine forslag om skatte- og avgiftsreduksjoner.

       Forslaget vil da lyde:

Kap. 553 Forsøk

       Det foreslås bevilget kr 50.000.000 (B.innst.S.nr.III 96 kr 80.000.000).

       Bevilgningen gjelder post 63 Tilskudd til dekning av tap under frikommuneforsøk. Nord-Trøndelag og Finnmark har fortsatt tapsansvar for de lån og garantier som ble gitt i frikommuneperioden. Årlig avsettes en tapsbevilgning over post 63 som gir en tapskompensasjon beregnet på grunnlag av gjennomsnittlige tap i SND og fylkeskommunene for årgangene som inngikk i frikommuneforsøket.

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 561 Kommunale sysselsettingstiltak

       Det er ikke foreslått nye bevilgninger på dette kapitlet for budsjettåret 1996 og 1997.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at tilskuddet til kommunalt og fylkeskommunalt vedlikehold utgikk fra og med budsjettåret 1996. Dette medlem vil peke på at det fortsatt er en rekke vedlikeholdsoppgaver som bør gjennomføres i kommunesektoren. Dette medlem vil særlig peke på behovet for inneklimatiltak i skoler og barnehager, og viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.12 (1996-1997) - kirke-, utdannings- og forskningskomiteens budsjett, og i kommunale bygg forøvrig. Dette medlem har merket seg at flere kommuner har utarbeidet handlingsplaner for opprustning av den kommunale bygningsmasse, og foreslår at det avsettes 200 mill. kroner til slike tiltak.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Programkategori 13.70 Overføring gjennom inntekstssystemet til kommuner og fylkeskommuner

Generelt

       Komiteen viser til den omleggingen som er foretatt når det gjelder inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Inntektssystemet skal fordele de statlige overføringene med den målsetting å kunne gi kommunene mulighet til å gi innbyggerne sine et likeverdig servicetilbud. Inntektssystemet er også nært knyttet til kommunale skatteinntekter. Komiteen har merket seg at skatteinntektene til kommunene i 1996 har vist en kraftig økning i forhold til det som Stortinget la opp til i St.prp. nr. 55 (1995-1996) om kommuneøkonomien 1997.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er ut fra ønsket om en akseptabel fordeling kommunene imellom enig med Regjeringen i å redusere skattøret med 0,75 % for forskudds- og etterskuddspliktige i kommunene og henholdsvis 0,25 % og 0,5 % for fylkeskommunene. Dette må etter disse medlemmers mening gjøres for å oppnå en lik vekst i skatt og rammeoverføringer som forutsatt av Stortinget.

       Disse medlemmer har videre merket seg at kommunesektorens økonomi i de siste årene etter departementets beregninger har vist en markant økning. I 1995 hadde kommunesektoren et overskudd før lånetransaksjoner på om lag 500 mill. kroner. Utviklingen de senere årene har ført til at sektorens netto gjeld, regnet som løpende andel av løpende inntekter i alt, er blitt betydelig redusert. Disse medlemmer viser i denne sammenheng også til at kommunesektorens inntekter etter departementets beregninger har økt betydelig de siste årene, også når en korrigerer for nye oppgaver som sektoren er tilført. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i all hovedsak har fulgt opp de varslede omlegginger i henhold til kommuneøkonomiproposisjonen som ble behandlet i juni 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til den omfattende dokumentasjon som er sendt kommunalkomiteens medlemmer fra kommuner og fylkeskommuner og som forteller om nedskjæringer i ei tid da det private forbruket har sterk vekst og staten har enorme inntekter. Disse medlemmer konstaterer at bildet av trange økonomiske rammer og fare for et redusert tjenestetilbud i 1997 finnes over hele landet og i alle typer kommuner.

       Disse medlemmer vil peke på at mens totaløkonomien i landet blir bedre og bedre, svekkes kommuneøkonomien. Overskuddet i kommunesektoren på 4 mrd. kroner i 1994 er gradvis blitt svekket til et underskudd på 3 mrd. kroner i 1997. Kommunenes Sentralforbund påpeker at siden 1994 har inntektsveksten i kommunesektoren vært 7 mrd. kroner lavere enn utgiftsveksten, inkludert investeringer. Det ligger også til grunn en klar forverring av resultatet for løpende drift. I 1995 hadde hver sjette kommune negativt driftsresultat. Ifølge de oversikter som legges fram i nasjonalbudsjettet vil det bli en betydelig økning i antall kommuner som går med underskudd i 1997.

       Disse medlemmer vil peke på at forverringen i kommunesektoren skyldes konflikten mellom behovet for en stram finanspolitikk og behovet for å øke innsatsen innenfor sykehusvesenet, eldreomsorgen, barnehagene og skolesektoren. Realveksten i kommunenes samlede inntekter er bare anslått til drøyt 1 % i løpet av 3-årsperioden 1994-97. Samtidig har kommunesektoren hatt en betydelig økning i de bundne inntektene, altså øremerkede tilskudd og gebyrer. Dette er bevilgninger som kanaliseres til Regjeringens satsingsområder. I 1997 er det særlig grunnskolereformen som krever økte ressurser. Til sammen øker de bundne inntektene med over 10 prosent i løpet av 3-årsperioden. Dette er en inntektsvekst som påfører kommunene minst like store utgifter.

       Disse medlemmer vil understreke at når realveksten er så lav og det samtidig skal gis plass til satsingsområdene innenfor totalrammen, så fører dette til nedgang i de frie inntektene, skatt og rammetilskudd. Fra 1994 til 1997 anslår Kommunenes Sentralforbund realnedgangen i de frie inntektene til om lag 2 % samlet sett. Dette utgjør bortimot 3 mrd. kroner. Staten finansierer med andre ord øremerkede satsingsområder med den ene hånden og tar frie inntekter med den andre.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at realverdien på kommunesektorens inntekter i 1997 er ca 850 mill. kroner lavere enn signalisert i kommuneøkonomiproposisjonen. For det første gis det ikke kompensasjon for merutgifter på 300 mill. kroner til pensjonspremier som følge av det kostbare lønnsoppgjøret der staten var førende. For det andre gis det ikke kompensasjon for de merutgifter som kommunesektoren får som følge av Regjeringens forslag om å utvide arbeidsgiveransvaret i sykelønnsordningen fra 2 til 3 uker. Ifølge beregninger fra Kommunenes Sentralforbund dreier dette seg om 350 mill. kroner i 1997. For det tredje har Regjeringen redusert de frie inntektene i forhold til det som ble signalisert i kommuneøkonomiproposisjonen med 200 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil også påpeke at underkompensasjon av utgifter til integrering av flyktninger tar av de frie inntekter. Kommunenes Sentralforbund har beregnet at staten har veltet nesten 300 mill. kroner i integreringsutgifter over til kommunene i forhold til den forutsetningen som Regjeringen la til grunn for dagens tilskudd til bosetting og integrering av flyktninger.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger opp til 13.000 nye barnehageplasser der mesteparten av økningen skyldes frigjorte plasser etter 6- åringene. Men når 6-åringene går over i skolen tar de med seg de kommunale egenandelene. For at kommunene skal fylle opp frigjorte plasser i tråd med Regjeringens opplegg, kreves det derfor nye kommunale egenandeler på over 200 mill. kroner, hvor bortimot 100 mill. kroner vil belaste 1997-budsjettet i henhold til beregninger foretatt av Kommunenes Sentralforbund. I tillegg kommer helårsvirkningen av nye plasser i 1996. At tilskuddssatsene ikke prisjusteres betyr en ytterligere merbelastning for kommunene på nesten 150 mill. kroner. Regjeringens opplegg for 1997 innebærer dermed at de kommunale utgiftene til barnehager øker med til sammen nesten 300 mill. kroner.

       Også dette forutsetter Regjeringen skal dekkes innenfor den ordinære rammen for de frie inntektene. Dette er det ikke penger til, og disse medlemmer vil understreke at kommunene ikke vil klare å følge opp de statlige satsingene når det ikke gis økonomisk handlefrihet.

       Disse medlemmer vil slå fast at situasjonen for enkeltkommuner er enda vanskeligere enn det den ovenstående makrogjennomgang viser. Forhold som meget ujevn skattevekst rammer spesielt små kommuner og landbrukskommuner, jf. svarbrev fra Finansdepartementet 11. oktober 1996. Manglende kostnadskompensasjon fra statens side for lovpålagte oppgaver og manglende prisjustering på statlige tilskudd, vil ramme ulikt i forhold til hvordan tjenestetilbudet er utbygd. F.eks. vil gapet mellom de faktiske kostnader som en kommune har til bosetting og integrering av flyktninger og det statlige integreringstilskuddet som gis, ramme særlig hardt de kommuner som har vært positivt innstilt til å motta flyktninger. At Nord-Norge tilskuddet ikke prisjusteres er et annet forhold som forsterker ujevnhetene.

       Disse medlemmer vil understreke at en styrking av de frie inntektene i kommunesektoren er den beste måte å tilføre midler på. Da vil kommuner og fylkeskommuner selv kunne foreta de nødvendige prioriteringer ut fra lokale forhold. Situasjonen rundt om i landet viser at det finnes kommuner som har en godt utbygd eldreomsorg, mens det nå er behov for et løft innen skole- og barnehagesektoren. Øremerkede tilskudd til eldreomsorg vil ikke hjelpe slike kommuner til et bedre tjenestetilbud.

       Disse medlemmer vil peke på det alvorlige i at den vanskelige økonomiske situasjonen som svært mange kommuner nå står midt oppe i, kan bidra til å svekke demokratiet. Lokalpolitikernes rolle reduseres til å bygge ned det kommunale tjenestetilbudet eller foreta uverdige prioriteringer mellom barn og eldre. Dette bidrar også i høy grad til å øke politikerforakten.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at Regjeringens forståelse for og beskrivelse av situasjonen i kommunesektoren er feil. Det er den uventede merskatteveksten i 1994, 1995 og 1996 som har sørget for at underskuddssituasjonen i kommunesektoren ikke har blitt enda verre. For disse tre årene dreier det seg om en merskattevekst på til sammen mer enn 7 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for de 3 siste årene, der påplussingen har vært omtrent dette beløpet. I tillegg har Senterpartiet understreket at kommuner og fylkeskommuner må få full kostnadskompensasjon for nye oppgaver, noe som ikke har skjedd. Gapet mellom det inntektsnivået stortingsflertallet har gitt kommunesektoren og det inntektsnivået Senterpartiet mener er nødvendig for at kommunesektoren skal kunne løse sine oppgaver, er derfor vesentlig større enn dette beløpet.

Kommunenes egenfinansiering ved øremerkede tilskudd

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til behandlingen av B.innst.S.nr.5 (1995-1996) der Stortinget vedtok følgende:

       Flertallet har merket seg at det i kommunaldepartementets budsjettproposisjon redegjøres for det arbeidet som er gjort i denne forbindelse. Det framgår at Stortinget ikke vil få en slik samlet framstilling, men at det er forsøkt å belyse problemstillingene i hver enkelt budsjettproposisjon. Selv ved å gå inn i hver enkelt budsjettproposisjon, kan det ikke trekkes konklusjoner om beløpsmessig størrelsesorden på de krav til egenandeler som kommunesektoren stilles overfor.

       Flertallet vil understreke at dette ikke er en tilfredsstillende oppfølging av Stortingets vedtak og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 1997 synliggjøre behovet for kommunale og fylkeskommunale egenandeler knyttet til øremerkede tilskudd. »

Omlegging av inntektssystemet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den omleggingen av inntektssystemet som ble vedtatt under behandlingen av St.prp. nr. 55 (1995-1996) om kommuneøkonomien. Denne omleggingen betyr at sosiale kriterier skal vektlegges i større grad enn tidligere. Dette betyr etter disse medlemmers oppfatning at storbyenes økonomiske situasjon på sikt vil bedres og at utgiftsutjevningen på en bedre måte ivaretar kommunenes reelle utgifter. Samtidig har disse medlemmer merket seg at Regjeringen har fulgt opp den varslede kompensasjonen for kommuner som får en redusert overføring som følge av omleggingen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at disse partier samtidig foreslo et vesentlig økonomisk løft av inntektsrammen for kommunesektoren.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til økonomisk opplegg for kommunesektoren i 1997, bygd på det nye inntektssystemet, har ført til henvendelser fra en rekke kommuner. Hovedbudskapet er at kommunene ikke klarer å sy sammen et budsjett uten å foreta nedskjæringer som rammer sentrale deler av kommunenes tjenestetilbud. Dette gjelder både kommuner som skulle komme godt ut etter omleggingene i inntektssystemet, bl.a. sentrale Akershus-kommuner, og det gjelder småkommuner i distriktene.

       Disse medlemmer vil gjenta påstanden om at hovedårsaken til at kommuner og fylkeskommuner ikke er i stand til å løse sentrale velferdsoppgaver er manglende økonomiske rammer. Endringer i inntektssystemet kan ikke bøte på dette. Disse medlemmer vil allikevel peke på at uheldige omfordelingsvirkninger av det nye inntektssystemet vil bli tydeligere etter hvert som systemet får full virkning og at det vil bli nødvendig med økende kompensasjon for å dekke over tapene for de såkalte minuskommunene. Disse medlemmer vil vise til at en samlet komité i Innst.S.nr.286 (1995-1996) sier at det er viktig å jobbe videre med de problemstillinger som man i dag ser innenfor områder knyttet til bl.a. bosetting, klima, psykiatri, rusmiddelomsorg, spesialundervisning, ambulansetjeneste og samferdselssektoren.

       Disse medlemmer mener det er viktig at skjønnsmidlene opprettholdes på et høyt nivå og at disse benyttes aktivt til å motvirke uheldige utslag av det nye inntektssystemet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at disse partier også gikk inn for en inntektsgaranti som skal legges til grunn ved endringer i inntektssystemet og overføringene til kommuner og fylkeskommuner. Garantien skulle imøtekomme kommunenes og fylkeskommunenes behov for forutsigbare økonomiske rammebetingelser og sørge for at ingen kommune fikk en inntektsnedgang som er større enn 60 kroner pr. innbygger når det er korrigert for oppgaveendring.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at stortingsflertallet i juni 1996 vedtok Regjeringens forslag til nytt inntektssystem basert på Rattsø- utvalgets innstilling. Dette ligger til grunn for inntektsfordelingen mellom kommuner og fylkeskommuner for 1997.

       Disse medlemmer minner om at Senterpartiet i Innst.S.nr.286 (1995-1996) la fram et alternativt forslag til nytt inntektssystem hvor vesentlige endringer var:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til omleggingen av inntektssystemet fastlagt ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen i juni 1996. Disse medlemmer vil understreke at den omlegging som stortingsflertallet der vedtok vil innebære en mer rettferdig fordeling av de samlede ressurser innen kommunalforvaltningen i Norge. Disse medlemmer vil særlig understreke at denne omleggingen vil innebære et økonomisk løft for mellomstore kommuner sør for Trondheim. Dermed vil det bli mulig også for disse kommunene å tilby et velferdsnivå som kan sammenlignes med andre kommuners. Disse medlemmer vil understreke at det påhviler Regjeringen å følge opp omleggingen i proposisjonene som de kommende år fremlegges for Stortinget.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette medlems merknader i Innst.S.nr.286 (1995-1996) vedrørende omleggingen av inntektssystemet. Dette medlem viser særlig til Sosialistisk Venstrepartis forslag om endret kostnadsnøkkel for i større grad å kompensere for merutgifter knyttet til drift av mindre kommuner. Dette medlem har mottatt henvendelser fra flere kommuner som er svært bekymret for systemvirkningen av det nye inntektssystemet, selv om konsekvensene for 1997 er noe dempet ved styrkingen av rammetilskudd på bekostning av skattøre og ved det ekstraordinære skjønnstilskuddet.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Stortingets vedtak fra juni 1996 om å innføre nytt inntektssystem på bakgrunn av Rattsø-utvalgets innstilling. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i denne forbindelse foreslo vesentlige endringer i forhold til det opplegg Regjeringen la frem. De viktigste endringsforslagene var:

       Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti samtidig foreslo økte inntektsrammer til kommuner og fylkeskommuner på omlag 2,3 mrd. kroner, jf. Innst.S.nr.286 (1995-1996). Dette medlem viser for øvrig til omtale av Kristelig Folkepartis økonomiske opplegg under de generelle merknader og kap. 571 Rammetilskudd til kommunene.

Skattøret

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at for å unngå for stor nedgang i rammetilskuddet og sikre en akseptabel fordeling kommunene imellom, foreslår Regjeringen å redusere de kommunale skattørene med henholdsvis 0,75, 0,5 og 0,25 prosentenheter.

De kommunale og fylkeskommunale skattørene, satser 1996 og forslag 1997

       Disse medlemmer vil også bemerke at kommunesektoren samlet sett har en merskatteinngang i 1996 på 3,8 mrd. kroner. Av disse legger Regjeringen opp til at kommunene skal få beholden den merøkningen på 2,5 mrd, kroner som ligger over det nivået som er beregnet i Revidert nasjonalbudsjett.

       Disse medlemmer ber Regjeringen allikevel være oppmerksom på at ikke alle kommuner har fått sin del av denne skatteveksten. I den grad skatteveksten er ujevnt fordelt, vil kommuner og fylkeskommuner med svak skatteinngang få kompensasjon for dette gjennom inntektssystemet i 1998. For at skatteveksten i 1997 skal bidra til en bedre fordeling, er disse medlemmer av den formening at en reduksjon av skattøret er en riktig fordelingspolitikk da dette gir en balansert vekst i skatt og rammeoverføringer.

       Disse medlemmer viser til at selv om man i de senere årene har hatt en jevn reduksjon av skattøret, så har skattenes andel av de frie inntektene ikke gått ned og en har hatt en jevn vekst i rammeoverføringer og skatt.

       Disse medlemmer har merket seg forslag fra flertallet om uendret skattøre, noe som vil gi kommunene en merinntekt i 1997 på ca 4,5 mrd. kroner. Stortinget har ved tidligere anledninger vedtatt at det skal være forholdsvis lik vekst i skatt og rammeoverføringene. Disse medlemmer finner grunn til å advare mot en ensidig inngripen i fordelingsprofilen i strid med Stortingets tidligere vedtak. En slik inngripen vil i hovedsak komme de skattesterke kommunene til gode og vil således ikke være målrettet mot å løse de utfordringer som kommunesektoren, og spesielt minsteinntektskommunene, står overfor. Disse medlemmer mener dette er forhold som Regjeringen må ta hensyn til ved utformingen av salderingsproposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil understreke det forholdet at skattørenes størrelse ikke betyr noe for den enkelte skattyter eller for de totale inntektsrammene for kommunesektoren. Størrelsen på skattøren har imidlertid betydning for inntektsfordelingen mellom kommunene og fylkeskommunene, fordi dette påvirker hvor stort beløp som overføres via inntektssystemet. Ved å senke skattøren i perioder med sterk skattevekst, går større beløp til fordeling gjennom inntektssystemet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det dermed blir det en jevnere fordeling av veksten mellom skatt og rammetilskudd. Dette er årsaken til at disse medlemmer har stemt for Regjeringens forslag om å redusere det kommunale og fylkeskommunale skattøret de siste årene.

       Disse medlemmer vil allikevel ikke støtte Regjeringens forslag om å redusere den kommunale og fylkeskommunale skattøren for 1997. Begrunnelsen for dette er følgende:

       Disse medlemmer vil, gjennom sitt forslag om å opprettholde skattøren på 1996-nivå, tilføre kommunene ca 2,8 mrd. kroner og fylkeskommunene ca 1,7 mrd. kroner i frie inntekter. I tillegg foreslår Senterpartiet påplussinger i de øremerkede tilskuddene til kommunesektoren på 2 mrd. kroner.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine generelle merknader under kap. 3 med bred omtale av misforholdet mellom kommunenes inntekter og de oppgaver som kommunene er pålagt å løse.

       Komiteens medlemmer fra Høyre tar avstand fra Regjeringens stadige forslag om å redusere den kommunale og fylkeskommunale skattøren. Disse medlemmer mener kommunene bør få beholde mer av egne skatteinntekter. Disse medlemmer mener det kommunale skattøret på sikt bør økes til 7,5 % for fylkeskommuner og 13,5 % for kommuner.

       Disse medlemmer konstaterer med glede at Høyres motstand mot å redusere skattøren i år ser ut til å samle flertall i Stortinget ved at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har endret politikk. Disse medlemmer mener likevel det er uheldig at ikke Senterpartiet og Kristelig Folkeparti støttet Høyres linje allerede ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen i juni. Dette ville gitt Kommune-Norge anledning til fornuftig planlegging av neste års budsjetter.

       Disse medlemmer mener det er viktig å legge seg på en forsiktig, men merkbar realvekst i kommuneøkonomien. Denne veksten må sees over flere år. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens økonomiske ramme overfor kommunene, men understreker at Høyre har en annen totalprioritering innenfor denne rammen.

       Disse medlemmer vil understreke at det fremdeles er behov for å passe på at nye pålegg overfor kommunene må følges av økonomiske ressurser som dekker de reelle utgiftene. Manglende samsvar mellom oppgaver og økonomiske ressurser vil over tid undergrave Kommune-Norges handlefrihet.

       Disse medlemmer vil understreke at Høyres samlede opplegg overfor kommunesektoren inkludert skatter og avgifter vil innebære en betydelig større lokal innflytelse over de ressurser som inngår i kommunenes budsjetter. Likeledes vil den reelle kommunale handlefrihet bli kraftig forbedret ved Høyres alternative budsjettforslag.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at partiet i sitt alternative budsjettopplegg i år som i fjor går imot å sette ned de kommunale og fylkeskommunale skattørene. Avgjørende for partiets vurdering av dette spørsmål har vært hensynet til forutsigbarhet i kommunenes økonomiske planlegging samt ønsket om at kommunene skal kunne se igjen noe av resultatet av egen satsning i form av økte skatteinntekter.

       Dette medlem har videre lagt vekt på at forskjeller som oppstår på grunn av at skatteinntektene er ulikt fordelt mellom kommunene og fylkeskommunene i betydelig grad vil bli utjevnet på annen måte gjennom inntektssystemet.

Rammeoverføringer

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i kommuneøkonomiproposisjonen for 1997 ble varslet en reell økning i kommunesektorens rammeoverføringer på 470 mill. kroner. 90 mill. kroner av disse skulle gå med til å finansiere et nytt regionaltilskudd mens 380 mill. kroner ble foreslått brukt over skjønnsrammen som en kompensasjon for de kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet. Disse medlemmer ser at dette opplegget er videreført gjennom budsjettopplegget.

       Disse medlemmer registrerer at det er behov for å føre en ansvarlig budsjettpolitikk og at Regjeringen derfor foreslår å redusere kommunesektorens overføringer med 200 mill. kroner. Disse medlemmer er innforstått med at Regjeringens forslag etter dette innebærer en reell økning av kommunesektorens rammeoverføringer i 1997 med 270 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtter Regjeringens forslag til rammeoverføring. Disse medlemmer støtter imidlertid ikke Regjeringens forslag om å redusere skattøret. Derved tilfører disse medlemmer kommuner og fylkeskommuner 4,5 mrd. kroner i frie inntekter utover Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil på bakgrunn av sitt forslag om å opprettholde et høyere skattøre enn Regjeringen - redusere de statlige rammeoverføringer slik at den vekstrate som er fastsatt i kommuneøkonomiproposisjonen fastholdes. Dette betyr at Høyres forslag til økonomisk ramme for kommuneøkonomien er den samme som Regjeringens, men at innretningen medfører en mer rettferdig fordeling av økonomiske ressurser kommunene imellom.

       Disse medlemmer viser til at Høyres skatteopplegg med betydelige lettelser ikke vil svekke kommunenes økonomi. Med et flertall for Høyres forslag om betydelige skattelettelser ville disse medlemmer ha fremmet forslag om å opprette en egen overføring til fylkeskommuner og kommuner for å kompensere for det inntektsbortfallet skattelettelsene ville medført for kommunesektoren.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og framlegg under kap. 571 og 572 om auka rammer til kommunar og fylkeskommunar.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader og forslag under kap. 571 og 572 om endrede rammer til kommuner og fylkeskommuner.

Øremerkede tilskudd

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at det er lagt opp til en nominell nedgang på 3,5 % i de øremerkede midlene fra 1996 til 1997. Dette er en positiv utvikling som setter kommunene i stand til i større grad selv å bestemme over sine egne inntekter. Denne reduksjonen skyldes i hovedsak at øremerkede midler på nær 1,5 mrd. kroner innlemmes i inntektssystemet fra 1997. Dette gjelder blant annet tilskudd til den kommunale landbruksforvaltningen og til miljøvern i kommunene. Den største enkeltpotten som blir innlemmet er styrkingsmidler til psykisk utviklingshemmede på 600 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at de økninger i øremerkede midler som er foreslått i hovedsak går til en ekstra satsing på sykehus på 800 mill. kroner og til Reform 97. Disse medlemmer viser videre til at noe av dette senere vil bli lagt inn i rammetilskuddet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til St.prp. nr. 55 (1995-1996) Om kommuneøkonomien for 1997 m.v. hvor det ble beskrevet hvilke øremerkede tilskudd som ble foreslått innlemmet i inntektssystemet fra 1997. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst.S.nr.286 (1995-1996) hvor disse medlemmer gikk imot innlemming av alle øremerkede tilskudd i 1997 slik departementet foreslo. Disse medlemmer fremmet forslag om at innlemming av øremerkede tilskudd først skulle skje fra 1999, sammen med beregninger av de tilhørende endringer i kostnadsnøkkelens kriterier som trengs ved en slik innlemmelse. Dette for å hindre at systemendringene i inntektssystemet ble tildekket. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke foreslår å prisregulere de øremerkede tilskuddene, slik at det er en faktisk nedgang i beløpene for den enkelte kommune. I tillegg har disse medlemmer merket seg at mange kommuner rapporterer om at det legges inn mindre beløp enn de reelle kostnadene i 1996.

       Disse medlemmer mener dette er meget skuffende, og ikke vil styrke tilliten mellom sentralt og lokalt nivå. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå mot innlemming av de øremerkede tilskudd som Regjeringen foreslår.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Innlemming av øremerkede tilskudd i inntektssystemet slik Regjeringen foreslår utsettes til 1999, sammen med behandlingen av de tilhørende endringer i kostnadsnøkkelens kriterier. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen i tillegg til de øremerkede tilskudd som ble foreslått innlemmet i inntektssystemet i juni i år, nå foreslår at skyssutgifter for helsepersonell i hjemmesykepleien overføres fra folketrygden til kommunene via inntektssystemet. Flertallet viser til B.innst.S.nr.11 (1996-1997) fra sosialkomiteen, der flertallet går mot Regjeringens forslag. Flertallet foreslår at disse utgiftene fortsatt skal refunderes av folketrygden.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at det er Regjeringen som har den beste forutsetning for å foreslå innlemmelse av øremerkede tilskudd. Disse medlemmer vil be om at Regjeringen forsterker arbeidet med å innlemme øremerkede tilskudd i rammeoverføringene til kommunesektoren.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innlemme en større del av de øremerkede tilskuddene i inntektssystemet. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har vært skeptisk til innlemming i rammetilskuddet av tilskudd øremerket til viktige oppgaver i kommunesektoren. Dette medlem vil bl.a. vise til at Sosialistisk Venstreparti på Miljøverndepartementets budsjett vil foreslå en fortsatt bevilgning til miljøvern i kommunene, fordi en innlemming i rammetilskuddet i dagens kommunaløkonomiske situasjon trolig vil innebære at flere kommuner vil måtte bruke disse midlene til andre prioriterte tiltak.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener rammefinansiering må være det bærende prinsipp i inntektssystemet. Dette medlem konstaterer imidlertid at innlemming av øremerkede midler i inntektsrammen lett medfører at midlene « blir borte » og at det derfor er nødvendig å opprettholde øremerkingen i en periode på enkelte områder en ønsker spesielt å prioritere.

       Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i innstillingen til kommuneøkonomiproposisjonen i vår gikk imot å innlemme de øremerkede tilskuddene på tre ulike områder, deriblant kap. 673 post 61 Ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede.

       Dette medlem viser i denne sammenheng til at Kristelig Folkeparti i budsjettinnstillingen til Sosial- og helsedepartementets budsjett fremmer forslag om en egen post på budsjettet for 1997 som skal dekke kommuner som har store utgifter på grunn av mange ekstra tunge klienter.

       Dette medlem viser til at det øremerkede tilskuddet til miljøvern i kommunene innlemmes i rammetilskuddet fra 1997 som forutsatt. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti (sammen med Senterpartiet) foreslår økte midler over Miljøverndepartementets budsjett på flere ulike budsjettposter, som kommunene kan søke om midler fra.

Kommunale avgifter

       Komiteen viser til at den økte aktivitetsvekst gjør at en forventer en økning i gebyrveksten i kommunene på 300 mill. kroner for 1997. Da er det tatt hensyn til at det i budsjettoppleggene for 1996 og 1997 samlet sett legges opp til økt aktivitet innenfor områder der kommunene tradisjonelt yter tjenester til private mot betaling. Komiteen registrerer også at departementet antar at det høye nivået på investeringene i avløpssektoren i de senere årene fortsatt bidrar til at avløpsavgiften øker noe mer enn den generelle kostnadsveksten.

       Komiteen forutsetter at gebyrinntektene i ethvert tilfelle kun går med til å dekke de konkrete kostnadene ved å tilby tjenesten.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det er nødvendig å tilstrebe et mest mulig rettferdig avgiftssystem. Flertallet mener dette ikke er tilfellet i dag hvor man ser store forskjeller mellom ellers sammenlignbare kommuner. Flertallet ber departementet se nærmere på denne problemstillingen og eventuelt komme tilbake til Stortinget med forslag til forbedringer på dette punktet.

       Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, advarer mot Regjeringens praksis med å forutsette at kommunale avgifter og gebyrer øker klart mer enn prisstigningen. En slik politikk medfører automatisk ett av to, enten at kommunenes økonomi svekkes, eller at familienes økonomi forringes. Dette flertallet mener at Regjeringens budsjettpraksis er uheldig, og vil på nytt anmode Regjeringen om å ikke forutsette vekst i kommunenes avgiftsinntekter ut over prisstigningen. Dette flertallet vil for øvrig understreke at vekst i kommunenes gebyrinntekter ikke er det samme som økt handlefrihet, men tvert imot ofte uttrykk for allerede foretatte investeringer.

       Dette flertallet vil advare sterkt mot å pålegge kommunene nye oppgaver uten at disse fullt ut er kompensert.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser her til vedtak i Stortinget om å opprette et uavhengig beregningsutvalg, Hervik-utvalget, noe Regjeringen motvillig måtte innfri. Disse medlemmer vil bemerke at det ennå er for tidlig å ta endelig stilling til om dette utvalget fungerer etter hensikten, og vil be om en tilbakemelding om utvalgets arbeid.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til en undersøkelse foretatt av Norsk Familieøkonomi i 1996 som dokumenterer at det er enorme forskjeller i avgiftsnivå mellom de ulike kommunene. Statistisk sentralbyrå har tidligere beregnet kostnader og avgiftsinntekter for avløpstjenester for norske kommuner og dokumentert store variasjoner. Undersøkelsen fra Norsk Familieøkonomi viser imidlertid nivåforskjeller på flere hundre prosent fra kommuner med lave gebyrer til de med de høyeste. Disse medlemmer konstaterer derfor at det haster mer enn noen gang å få et system som sikrer større likhet når det gjelder avgiftsnivået i kommunene.

       Disse medlemmer viser til at uforholdsmessig høye avgifter særlig rammer svaktstilte grupper som minstepensjonister, småbarnsfamilier m.fl. Gruppen enslige aleneboende har ifølge St.meld. nr. 2 (1995-1996) relativt sett høye bo- og levekostnad. Dagens avgiftssystem tar lite hensyn til de enslig aleneboendes reelle forbruk. Disse medlemmer mener dette er forhold det bør sees nærmere på.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti i B.innst.S.nr.5 (1995-1996) fremmet følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil uttrykke bekymring over at Regjeringen forutsetter at de kommunale gebyrer skal stige vesentlig mer enn prisstigningen. Disse medlemmer vil understreke at dette bidrar til å øke presset på husholdningene. Disse medlemmer vil også understreke at vekst i gebyrinntektene ikke må forveksles med økt handlefrihet idet økte gebyrinntekter kan være et uttrykk for allerede foretatte investeringer.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser videre til at Regjeringen i Kommuneøkonomiproposisjonen for 1997 varsler at departementet arbeider med felles retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Det er imidlertid ikke nærmere angitt når disse vil foreligge.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme forslag om at Regjeringen snarest setter i verk tiltak for å begrense ulikhetene når det gjelder kommunale gebyrer og avgifter.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen snarest fastsette retningslinjer for beregning av kommunale avgifter som sikrer at innbyggerne får mest mulig like priser for like tjenester. »

Skjønnstilskuddet

       Komiteen vil understreke at skjønnsmidlene må brukes aktivt for å kunne imøtekomme særskilte problem som enkeltkommuner står overfor og for å ivareta behov som ikke fanges opp av inntektssystemet.

       Komiteen vil understreke den egentlige hensikt med skjønnsdelen i inntektssystemet. Skjønnsdelen skal etter komiteens oppfatning vurderes nøye fra år til år og tilpasses de endringer som finner sted. Komiteen mener at dagens skjønnstildeling i for sterk grad baserer seg på tradisjonelle tilskudd. Kommuner og fylkeskommuner med uforutsette problemer og spesielt lave totale midler pr. innbygger bør etter komiteens syn tilgodesees spesielt. Komiteen er kjent med de vansker enkelte fylkeskommuner og kommuner i de såkalte bynære områder sliter med, og ber departementet spesielt se på situasjonen til disse ved tildeling av skjønnsmidler.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til disse partiers merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen i vår. Disse partier har foreslått opprettet et eget storbytillegg på 300 mill. kroner fordelt på ni storbyer.

       Disse medlemmer er kjent med at flere av de større byene og spesielt Bergen, Trondheim og Stavanger befinner seg i en alvorlig økonomisk situasjon og har store problemer med å holde de aller viktigste tjenestetilbudene på et forsvarlig nivå. Særlig gjelder dette innenfor områder som oppvekst og omsorg.

       Disse medlemmer viser videre til at det nye inntektssystemet over noen tid er ment å skulle rette opp den økonomiske situasjonen for de større og folkerike kommunene, men at dette ikke har gitt tilstrekkelig utslag foreløpig. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen i forbindelse med salderingen komme tilbake med en oversikt over situasjonen for storbyene og vurdere å legge fram forslag om tilleggsbevilgning over skjønnsposten.

       Komiteen vil videre understreke viktigheten av at PU-reformen understøttes faglig og økonomisk. Komiteen vil i denne forbindelse vise til B.innst.S.nr.11 (1996-1997) fra sosialkomiteen der en samlet komité evaluerer reformen slik:

       Komiteen har forståelse for at det i kommuner med mange tunge enkeltbrukere av PU-reformen kreves en ekstra innsats, og vil i denne sammenheng vise til de innsatsmidler som Sosial- og helsedepartementet har opprettet bl.a. til dette formål. Disse innsatsmidlene ble i statsbudsjettet for 1997 styrket med 35 mill. kroner og vil i 1997 til sammen utgjøre 184,5 mill. kroner.

       Komiteen vil peke på at enkelte kommuner som har store utgifter til PU-klienter bør vurderes særskilt. Komiteen vil vise til Stortingets ønsker om å få til en slik vurdering. Komiteen vil vise til at dette arbeidet er i gang.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil i denne sammenheng gå inn for å forskuttere 15 mill. kroner av neste års rammebevilgninger til Kristiansund kommune og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å forskuttere 15 mill. kroner av neste års rammebevilgninger til Kristiansund kommune. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at ordningen med forskuttering av rammeoverføringer jevnlig brukes av kommunene som står overfor akutte likviditetsproblemer. Disse medlemmer forutsetter at både Kristiansund og andre kommuner med tilsvarende problemer fortsatt kan benytte seg av denne ordningen. Disse medlemmer vil likevel understreke det prinsipielt uheldige ved at Stortinget behandler enkeltkommuner i forbindelse med det samlede opplegg for kommunesektoren.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til den spesielle økonomiske situasjonen byen Kristiansund befinner seg i. Den vanskelige situasjonen i Kristiansund skyldes i stor grad et stort antall svært tunge enkeltbrukere, psykisk utviklingshemmede, som det statlige tilskuddet ikke dekker og at den rammebevilgning man nå har ikke er tilstrekkelig. Dette fører til at omsorgen for nettopp tunge enkeltbrukere i stor grad går ut over andre tjenestetilbud i kommunen, eksempelvis i eldreomsorgen. Disse medlemmer er kjent med at det også er andre kommuner som har betydelige problemer av samme årsak.

       Disse medlemmer viser i denne sammenheng til B.innst.S.nr.11 (1996-1997) og sine respektive partiers merknader og forslag bl.a. om en tilleggsbevilgning på 50 mill. kroner som øremerkes og benyttes som tilskudd til kommuner med relativt høyt antall tunge enkeltbrukere.

       Disse medlemmer viser videre til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 1997, jf. Innst.S.nr.286 (1995-1996) der Stortinget ba Regjeringen endre regelverket for tilskudd til mennesker med psykisk utviklingshemming for å øke treffsikkerheten i tilskuddet.

       Disse medlemmer mener situasjonen for de nevnte kommuner med tunge enkeltbrukere, psykisk utviklingshemmede, er såvidt prekær at det kreves strakstiltak. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be Regjeringen finne en løsning på bakgrunn av det nevnte vedtak.

Konkurransenøytralt momssystem

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at dagens momssystem innebærer at privat næringsliv diskrimineres fremdeles på mange områder der hvor de har konkurranseflater mot kommunale virksomheter. Stortinget har flere ganger diskutert denne problemstilling, men Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet har hittil ikke vært innstilt på å bidra til et rettferdig og konkurransenøytralt momssystem. Disse medlemmer vil igjen anmode Regjeringen om å fremme for Stortinget et forslag som tar sikte på å innføre like momsregler på alle områder hvor kommunale virksomheter og privat næringsliv konkurrerer med hverandre.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme et forslag som tar sikte på å innføre like momsregler på de områder hvor kommunale virksomheter og privat næringsliv konkurrerer med hverandre. »

       Disse medlemmer vil for øvrig beklage den begrensning Regjeringen har lagt på adgangen til å innføre anbud i samferdselssektoren ved å utstede forskrifter som effektivt forhindrer en rettferdig konkurranse.

Anbud i samferdselssektoren

       Komiteens medlemmer fra Høyre anslår innsparingspotensialet ved en effektiv bruk av anbudsinstituttet til flere hundre millioner kroner. Regjeringen selv har anslått innsparingspotensialet i fylkeskommunene til 20 % av de totale utgifter. Denne innsparingen kan skje uten at tilbudet til publikum forringes, og vil gi sterkt økt økonomisk handlefrihet for fylkeskommunen. Disse medlemmer vil gå inn for at anbudsforskriftene for samferdselsdrift endres slik at det blir en reell fri konkurranse innenfor alle samferdselsområder. Disse medlemmer mener for øvrig at det ikke er ansvarlig bruk av skattebetalernes penger å bevirke at monopoler innen samferdselssektoren opprettholdes. Slike monopoler vil gjennomgående bety dyrere og dårligere tjenester til forbrukerne.

       Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen endre anbudsforskriftene for samferdselsdrift slik at det blir en reell og rettferdig konkurranse innenfor alle samferdselsområder. »

       Disse medlemmer vil for øvrig anmode Regjeringen om at lover, forskrifter og annet regelverk innrettes med sikte på å stimulere til bruk av anbud innenfor hele den offentlige sektor. Disse medlemmer peker på at slike tiltak vil bidra til å forbedre utnyttelsen av offentlige midler.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å legge til rette for at jevnlige anbud blir regelen for alle kontrakter med det offentlige. »

Grunnskolereformen

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til B.innst.S.nr.12 (1996-1997) der et flertall fremmer forslag om å be Regjeringen komme tilbake med et nytt forslag til finansiering av lærebøker knyttet til grunnskolereformen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1997. Flertallet forutsetter at Regjeringen etterkommer et slikt vedtak.

       Flertallet konstaterer videre at Regjeringen nå foretar en gjennomgang av modellen og beregningsgrunnlaget for refusjon av kommunenes skoleskyssutgifter, og at departementet vil komme tilbake til dette spørsmålet i salderingsproposisjonen.

       Når det gjelder spørsmålet om skoleledelse, viser flertallet til B.innst.S.nr.12 (1996-1997) og behandlingen av egen sak om skoleledelse.

       Flertallet mener det vil være behov for en etterberegning av kommunenes faktiske utgifter av kommunenes investeringer til skolestart for seksåringene. Flertallet vil viser til B.innst.S.nr.12 (1996-1997) der en samlet komité fremmer forslag om en slik etterberegning av kommunenes reformrelaterte investeringsutgifter knyttet til grunnskolereformen. Etterberegningen bes foretatt av det uavhengige tekniske beregningsutvalg, og konklusjonene legges fram for Stortinget i kommuneøkonomiproposisjonen for 1999. Flertallet er enig i dette forslaget, og forutsetter at Regjeringen vil etterkomme et slikt vedtak.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener en slik etterberegning også bør gjelde reformrelaterte utgifter til drift, skoleskyss og skolefritidsordninger knyttet til grunnskolereformen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at slike etterberegninger også bør gjelde andre reformrelatert utgifter som f.eks. skoleskyss og drift.

Oppfølging av kirkeloven

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.12 (1996-1997) der Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer forslag om å be Regjeringa i kommuneøkonomiproposisjonen for 1998 foreslå bevilgninger for å dekke kommunenes utgifter som konsekvens av Stortingets vedtak om ny kirkelov.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser videre til at i samme innstilling foreslo Kristelig Folkeparti å opprette en tilskuddspost til kirkelig virksomhet i kommunene. Denne tilskuddsposten finansieres ved å redusere det utgiftsutjevnende tilskuddet til kommunene tilsvarende med 100 mill. kroner. Dette medlem finner grunn til å peke på at dette tilskuddet må økes i 1998, og ber Regjeringen ta hensyn til dette i sitt forslag til statsbudsjett for 1998.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommunene

       Det foreslås bevilget kr 25.715.500.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 17.436.000.000).

       Det samlede rammetilskuddet til kommuner for 1997 bevilges over fem ulike poster under dette kapittel. Fire av disse tilskuddene beregnes på grunnlag av fastlagte beregningskriterier:

       Post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning erstatter det tidligere utgiftsutjevnende tilskudd, og beregnes i utgangspunktet som likt beløp pr. innbygger til alle kommuner/fylkeskommuner. I tillegg justeres tilskuddet for visse nærmere bestemte forhold.

       Post 61 Inntektsutjevnende tilskudd skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. Tilskuddet er utformet slik at alle kommunene sikres at summen av skatt og inntektsutjevnende tilskudd gir et minsteinntektsnivå sammenliknet med landsgjennomsnittet.

       Post 62 Nord-Norge-tilskudd er et tilskudd til kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge, som ledd i Regjeringens regionalpolitikk for å sikre at kommuner i Nord-Norge skal sikres muligheter for å gi et bedre tjenestetilbud enn landets kommuner for øvrig.

       Post 63 Regionaltilskudd er opprettet for at små utkantkommuner med lave skatteinntekter skal kunne sikres stabile rammebetingelser.

       Siden Regjeringen i statsbudsjettet for 1997 foreslår å avvikle Skattefordelingsfondet, er skjønnstilskuddet for kommuner og fylkeskommuner ført opp som utgiftspost på statsbudsjettet under kap. 571 og kap. 572, post 64.

       Post 64 Skjønnstilskudd er en del av rammetilskuddet som Kommunal- og arbeidsdepartementet tildeler kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. For 1997 videreføres tidligere års ordinære skjønnsramme. Skjønnstildelingen skal dekke utgiftsbehov som er spesielle for den enkelte fylkeskommune/kommune eller for grupper av disse på grunn av lokale kostnadsforhold. Videre skal den ordinære skjønnstildelingen også virke som en sikkerhet mot uforutsett inntektssvikt for den enkelte kommune. Departementet foreslår at det fra den ordinære skjønnspotten til kommunene også i begrenset omfang kan tildeles midler direkte til konkrete utrednings-/utviklingsprosjekter i en kommune/fylkeskommune eller i samarbeidende kommuner/fylkeskommuner. Dessuten er det fordelt en ekstraordinær skjønnspott som kompensasjon til kommuner/fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet og som ikke får dekket dette gjennom det nyopprettede regionaltilskuddet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine generelle merknader og merknadene under kategori 13.70 og slutter seg til Regjeringens forslag til rammeoverføringer.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader under kategori 13.70 hvor disse medlemmer foreslår å opprettholde skattøren på 1996- nivå uten å redusere rammeoverføringene. Dette vil tilføre kommunesektoren totalt ca 4,5 mrd. kroner, hvorav kommunene får ca 1,8 mrd. kroner i frie inntekter utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser for øvrig til Senterpartiets forslag om å øke de øremerkede overføringene til kommunesektoren med 2 mrd. kroner. Av dette vil ca 800 mill. kroner tilfalle kommunene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og til merknader under kategori 13.70. Disse medlemmer står fast på den vekstrate for norsk kommuneøkonomi som er fastsatt av Stortinget ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen. Disse medlemmer konstaterer at Høyre har oppnådd flertall for å opprettholde den kommunale skattøren og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til generelle merknader om kommuneøkonomien fra dette medlem. Sosialistisk Venstreparti foreslår en vesentlig økning i overføringene til kommunene, delvis i form av forslag om uendret skattøre i forhold til 1996, og delvis ved å øke rammetilskudd og skjønnstilskudd med 500 mill. kroner.

       I tillegg viser dette medlem til merknader i B.innst.S.nr.12 (1996-1997) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sosialistisk Venstreparti konstaterer der at innføringen av nye lærebøker i forbindelse med grunnskolereformen er beregnet til 1,2 mrd. kroner fordelt på tre år, men at rammeoverføringene til kommunene for å kompensere for beregnete merutgifter i 1997 på 400 mill. kroner kun er økt med 52 mill. kroner. Dette medlem fremmer derfor forslag om å øke rammeoverføringene til kommunene med 348 mill. kroner knyttet til lærebøker. Videre viser dette medlem at Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.12 (1996-1997) fremmer forslag om å øremerke 20 mill. kroner av rammeoverføringene til grendeskoler.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Dette medlem støtter subsidiært Regjeringens forslag til rammetilskudd.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader samt partiets merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997) hvor hovedpunktene i Kristelig Folkepartis alternative budsjettopplegg er skissert. Dette medlem viser til at partiet går imot Regjeringens forslag om å senke de kommunale og fylkeskommunale skattørene og derved styrker budsjettene for kommuner og fylkeskommuner med 4,5 mrd. kroner Samtidig vil dette medlem gå inn for å opprettholde en stor del av økningen i rammeoverføringene etter Regjeringens opplegg som frie midler. Kristelig Folkeparti foreslo i forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen 1997, jf. Innst.S.nr.286 (1995-1996), et endret basistilskudd etter et « skråtakprinsipp » som ville gi en bedre kompensasjon for utgiftene til administrasjon særlig i mindre kommuner. Partiet gikk også inn for et eget storbytillegg på 300 mill. kroner til ni storbyer samt endringer i kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene. Disse forslagene forutsatte en økning i rammene på omlag 2,3 mrd. kroner.

       Dette medlem vil understreke at disse forslagene fortsatt er en del av Kristelig Folkepartis budsjettopplegg, men da det ikke vil kunne oppnå flertall i denne omgang og for å unngå kompliserte voteringer velger en å avstå fra å fremme disse på nytt i denne sammenheng, men gå inn for at de tilsvarende beløp beholdes innenfor rammen.

       Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i forbindelse med Sosial- og helsedepartementets budsjett har foreslått å øremerke bevilgninger på til sammen 2,2 mrd. kroner til sykehustjenester, psykiatri, eldreomsorg og oppfølging av PU-reformen. I tillegg foreslår partiet et øremerket tilskudd på 100 mill. kroner på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett til kirkelig virksomhet i kommunene som en oppfølging av ny kirkelov. Disse bevilgningene kommer til fradrag i rammetilskuddet for kommuner og fylkeskommuner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene

       Det foreslås bevilget kr 20.849.000.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 14.621.000.000).

       Det samlede rammetilskudd til fylkeskommunene bevilges under dette kapittel, postene 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, 61 Inntektsutjevnende tilskudd, 62 Nord-Norge-tilskudd, 64 Skjønnstilskudd, se nærmere omtale under kap. 571.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til sine generelle merknader og merknader under kategori 13.70, og slutter seg til Regjeringens forslag om rammeoverføringer.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader under kategori 13.70. Disse medlemmer vil opprettholde skattørene på 1996-nivå uten å redusere rammeoverføringene. Dette vil tilføre fylkeskommunene ca 1,7 mrd. kroner i frie inntekter utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser for øvrig til Senterpartiets forslag om å øke de øremerkede overføringene til kommunesektoren med 2 mrd. kroner. Av dette vil ca 1,2 mrd. tilfalle fylkeskommunene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og til merknader under kategori 13.70. Disse medlemmer står fast på den vekstrate for norsk kommuneøkonomi som er fastsatt av Stortinget ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen. Disse medlemmer konstaterer at Høyre har oppnådd flertall for å opprettholde den kommunale skattøren og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       Dette medlem støtter subsidiært Regjeringens forslag til rammetilskudd.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader under kap. 571 og fremmer følgende forslag:

Kap. 573 Overtagelse av lån til Husbanken

       Det foreslås bevilget kr 4.000.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 0).

       Skattefordelingsfondet har en fordring på Husbanken på 4 mill. kroner fra 1946. Fordringen foreslås overført til staten i forbindelse med avviklingen av Skattefordelingsfondet. Lånet til Husbanken er inkludert i beløpet som inntektsføres under kap. 3570.

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 3570 Overføringer fra Skattefordelingsfondet

       Det foreslås overført kr 100.000.000 i inntekter fra Skattefordelingsfondet til dette kapitlet (B.innst.S.nr.III 1996 kr 32.800.000.000).

       Regjeringen foreslår i statsbudsjettet at Skattefordelingsfondet avvikles med virkning fra og med 1. januar 1997. Tilskuddene som før har blitt fordelt fra fondet, vil bli bevilget fra statsbudsjettet under Kommunal- og arbeidsdepartementet, mens fellesskatten vil bli inntektsført på en ny inntektspost under Finans- og tolldepartementet. Hensikten med endringen er å forenkle overføringssystemet til kommunesektoren regnskapsmessig og praktisk ved at overføringene i sin helhet bevilges fra statsbudsjettet.

       Ved avviklingen av fondet må fondets kapital pr. 1. januar 1997 inntektsføres på statsbudsjettet. Det er på dette kapittel ført opp et anslag på fondets kapital pr. 1. januar 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.1 (1995-1996) hvor disse partier og partiet Venstre går imot å oppheve lov av 24. april 1964 nr. 2 om Skattefordelingsfondet.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd

       Det foreslås bevilget kr 48.500.000. Beløpet er en tilbakeføring av skjønnsmidler som ble gitt som forskudd til enkelte kommuner i 1996.

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Programområde 14 Bolig, bomiljø og bygningssaker
Programkategori 14.10 Bolig og bomiljø

Kap. 580 Bostøtte

       Det foreslås bevilget kr 735.000.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 720.000.000).

       Husbankens bostøtteordning skal bidra til at husstander med svak økonomi skal kunne anskaffe og bli boende i en god og nøktern bolig

       Komiteen har merket seg at det foreslås bevilget 735 mill. kroner til Husbankens bostøtteordning for 1997. Dette er en nedgang på 85 mill. kroner i forhold til bevilgningen for 1996. Ved å se Husbankens bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets bostøtteordning (kap. 665 post 60) i sammenheng er den totale bostøtten for 1997 redusert fra 1,434 mrd. kroner til 1,369 mrd. kroner, altså en total reduksjon på 65 mill. kroner i forhold til 1996-nivå.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen har lagt fram en egen stortingsproposisjon om en samordning av Kommunal- og arbeidsdepartementets og Sosial- og helsedepartementets bostøtteordninger.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke det bekymringsfulle i denne utviklingen, når det rapporteres om økning i antall husstander som mottar bostøtte og at boutgiftene i prosent av inntekt øker. Flertallet har merket seg at Regjeringens forslag for 1996 på 720 mill. kroner var for lite, og at Regjeringen foreslo en tilleggsbevilgning på 100 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Flertallet mener det ville være en mer realistisk budsjettering dersom det forventede behov for 1997 ble fulgt opp i tråd med faktisk forbruk i 1996.

       Flertallet viser også til økningen i antall gjeldssaneringssaker, noe som kan tyde på store problemer for en del husholdninger når det gjelder å klare sine forpliktelser knyttet til boutgifter. Flertallet vil etterlyse en begrunnelse for hvordan de totale, faktiske bostøttebevilgningene kan gå ned samtidig som gjennomsnittlig boutgift per måned øker, antall husstander med innvilget bostøtte øker og boutgiftene i prosent av inntekt både før og etter bostøtte øker.

       Flertallet vil påpeke at det kan virke som det totale beløpet til bostøtte er for stramt i forhold til det reelle behov, og ber departementet følge utviklingen nøye og komme tilbake til Stortinget med en tilleggsbevilgning dersom behovet i 1997 viser seg å holde samme eller høyere nivå som i 1996.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kap. 580 Bostøtte er en overslagsbevilgning og at det derfor for 1996 er vedtatt en tilleggsbevilgning på 100 mill. kroner for å dekke behovet for bostøtte i siste termin. Disse medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om tilleggsbevilgninger, dersom det skulle vise seg at rammen for 1997 blir for liten. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil legge fram en egen stortingsproposisjon om en samordning av KADs og SHDs bostøtteordninger slik Stortinget har gått inn for.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil også hevde at høye boutgifter ikke automatisk bør føre til reduksjon i bostøtten, fordi dette spesielt vil kunne gå ut over boliger med livsløpsstandard. Det er derfor viktig med et visst rom for individuell behandling av søknader, der man forholder seg til alternativ boligmasse i den enkelte kommune.

       Dette medlem har merket seg at forbruket i 1995 var 778 mill. kroner, bl.a. på grunn av omleggingene i regelverket i 1995. Dette medlem kan ikke se at utviklingen i boligmarkedet tilsier at det er forsvarlig å redusere bevilgningen i 1997 i forhold til 1995-regnskapet, og foreslår å øke posten med 50 mill. kroner:

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

       Det foreslås bevilget kr 785.900.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 826.400.000).

       Tilskudd til boligtiltak har som hovedmål å bidra til en god boligfordeling, botrygghet, og til bygging av gode boliger av god kvalitet i gode bomiljøer. Tilskuddene blir i hovedsak gitt direkte ved boligetablering eller boligbygging. Det gis også noe tilskudd til organisasjoner, informasjon, forskning og utvikling.

       Komiteen viser til den omleggingen av Husbankens rentevilkår og subsidieprofil som ble vedtatt av stortingsflertallet og som trådte i kraft 1. januar 1996. Endringen innebærer en omlegging fra generelle rentesubsidier til behovsprøvde tilskudd og en markedsbestemt rente.

       Komiteen peker på at en hovedbegrunnelse for omleggingen var at Husbanken i sterkere grad skulle målrette innsatsen. En av hovedgruppene som skulle nås gjennom nyordningen var ungdom og førstegangsetablerende.

       Komiteen viser til at det er post 74 som skal benyttes på denne måten.

       Da ordningen kun har fungert noen måneder, er det for tidlig å si noe sikkert om interessen for å søke om slike tilskudd og om hvordan midlene er brukt. Komiteen ser imidlertid at det kan bli konkurranse om tilskuddsmidlene over post 74, spesielt den delen som fordeles via kommunene til ulike grupper. Dette kan føre til at etableringstilskudd til ungdom vil bli nedprioritert til fordel for boligtilskudd til andre grupper som har spesielle behov, bl.a. funksjonshemmede, sosialt vanskeligstilte og flyktninger.

       Komiteen vil derfor be departementet følge utviklingen nøye.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil be departementet eventuelt vurdere å splitte opp post 74 slik at etableringstilskudd til ungdom blir overført til en egen post.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at de samlede bevilgningene under kap. 581 reduseres med ca 5 % i 1997. Disse medlemmer vil peke på det uheldige i at bevilgningene på dette kapitlet reduseres, da dette kapitlet, sammen med bevilgningene til bostøtte, gir et hovedinntrykk av den statlige subsidieringen til bolig.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at budsjettposten - boligtilskudd - er redusert fra 560 mill. kroner i 1996 til 522 mill. kroner. i 1997 i framlegget fra Regjeringen. En viser her til at dette er en reduksjon på ca 9 %, samtidig som den faktiske søknadsmassen om slike midler er økende, boligprisene stiger og behovet for boligutbedring er stort og økende. Disse medlemmer er bekymret over kuttet på denne posten og vil be Regjeringen vurdere dette i forbindelse med salderingsproposisjonen.

       Disse medlemmer vil be Regjeringen vurdere å innføre en toppfinansiering, gjennom 2. prioritetslån for ungdom i etableringsfasen, i Husbanken. Dette som ei alternativ toppfinansiering uansett hvor grunnfinansieringen er opptatt.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre en toppfinansiering gjennom 2. prioritetslån for ungdom i etableringsfasen, i Husbanken. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.162 (1993-1994), Innst.O.nr.66 (1993-1994), Innst.S.nr.208 (1994-1995), B.innst.S.nr.III (1995-1996), Innst.S.nr.27 (1995-1996) og Innst.S.nr.283 (1995-1996) hvor et flertall har foreslått og vedtatt gjeldssaneringsordning for borettslag og boligsameier omfattet av byfornyelsesvedtak. Det samme flertall har også vedtatt en egen ordning med individuell gjeldssanering for byfornyelsesofre. Disse medlemmer er opptatt av at de som har blitt gjeldsoffer på grunn av byfornyelsesvedtak, skal få gjeldssanering slik at vedkommende kan komme ut av en ulykkelig, uforskyldt situasjon. Disse medlemmer er kjent med at det fortsatt er personer som burde ha fått gjeldssanering, men som ikke har fått det bl.a. fordi vedkommende hadde lån i andre finansieringsinstitusjoner enn Husbanken og at det ble brukt så lang tid på behandling hos namsmannen at fristen for å få gjeldssanering ble overskredet. Etter disse medlemmers oppfatning er dette å tolke regelverket strengt, i stedet for å oppfylle stortingsflertallets vedtak og intensjon om å hjelpe gjeldsofre etter byfornyelsen. For å fange opp de som av ulike, uforskyldte og uheldige omstendigheter har falt utenfor de vedtatte ordninger, vil disse medlemmer varsle at de vil komme tilbake til dette senest ved behandlingen av salderingsproposisjonen.

Oslo indre øst

       Komiteen viser til at et flertall i Stortinget ønsker en forsterket statlig innsats overfor Oslo indre øst for å forbedre levekårene. Det vises i denne forbindelse til behandlingen av stortingsmeldingen om levekår og boforhold i storbyene. Komiteen viser også til Stortingets vedtak om et handlingsprogram for Oslo indre øst der det forutsettes både statlige bidrag til gjennomføringen og et nært samarbeid mellom staten og kommunen.

       Komiteen har merket seg at byrådet i Oslo kommune nå har utarbeidet et utkast til et slikt handlingsprogram.

       Komiteen har videre merket seg at det i budsjettet, med unntak av byfornyelsestilskuddet, ikke er avsatt særskilte midler til statlig bidrag til gjennomføring av dette programmet. Dette kan først gjøres når programmet er vedtatt og dermed forpliktende for Oslo kommune.

       Komiteen forutsetter at departementet vil følge opp det endelige programmet med statlige midler og at det blir nedsatt et utvalg for å bestemme den videre framdrift.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet under behandlingen av Storbymeldingen foreslo at det ble opprettet et eget tiltaksområde for de tre bydelene som utgjør Oslo indre øst. Senterpartiet foreslo at staten skulle gå inn med til sammen 1,5 mrd. kroner over en 5-årsperiode og at de tiltakene som skulle iverksettes skulle gjennomføres i et forpliktende samarbeid med Oslo kommune.

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har fulgt opp dette forslaget gjennom budsjettbehandlingene i Stortinget ved å øremerke midler i størrelsesorden 300 mill. kroner pr. år, over de ulike fagbudsjettene, til tiltak i Oslo indre øst. Midlene er foreslått brukt til bl.a. opprusting av skoler og barnehager, sterk satsing på kultur og idrett for å styrke samhandlingen mellom norske barn og innvandrerbarn, forbedre boligstandard og bomiljø og styrking av nærpoliti. I tillegg mener Senterpartiet det er nødvendig med investeringer i milliardklassen til trafikksanering og bygging av jernbanetunnel under Gamlebyen for å redde bomiljøene. Disse medlemmer viser til at det ikke har vært flertall for disse forslagene.

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiets forslag om å opprettholde skattøren på 1996-nivå, uten å redusere rammeoverføringene, innebærer at Oslo får en inntektsøkning på nesten 800 mill. kroner mer enn etter Regjeringens forslag. I tillegg vil Oslo kommune motta en vesentlig del av de 2 mrd. kronene som Senterpartiet foreslår i økning på øremerkede tilskudd.

       Disse medlemmer vil derfor ikke foreslå øremerkede bevilgninger til prioriterte tiltak for 1997, men forutsetter at Oslo kommune vil kanalisere den nødvendige del av ekstrainntektene som kommunen får til Oslo indre øst i tråd med de signaler som Stortinget ga under behandlingen av storbymeldingen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det nå haster med å komme i gang med tiltak for å snu den negative levekårsutviklingen i Oslo indre øst og er tilfreds med at Oslo kommune nettopp har lagt fram et handlingsprogram for disse bydelene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i salderingsproposisjonen legge fram forslag til hvordan staten kan bidra til gjennomføring av handlingsprogrammet for Oslo indre øst. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de store utfordringer en står overfor spesielt i de større byene når det gjelder bedring av boligkvalitet. Dette medlem vil bl.a. vise til at Oslo kommune har omfattende ambisjoner både når det gjelder byfornying spesielt og satsing på Oslo indre øst generelt. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet med 50 mill. kroner:

Kap. 586 Oppstartingstilskudd til nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser

       Det foreslås bevilget kr 457.000.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 367.000.000).

       Komiteen mener det fortsatt er behov for å øke tilbudet om omsorgsboliger og nye sykehjemsplasser og forbedre kvaliteten på eksisterende tiltak. Fremdeles er det stor mangel på sykehjemsplasser og omsorgsboliger i mange kommuner, og det er derfor viktig å stimulere til bygging av nye plasser. Komiteen mener videre det er viktig at kommunene blir gitt ressurser slik at de eldre kan få nødvendig hjelp både til bolig og hjemmetjenester.

       Komiteen har merket seg at tilskuddsordningen er utvidet slik at man kan få kr 60.000 i tilskudd til utbedring av boligløsningene i eksisterende sykehjem. Dette gjelder bl.a. rullestoltilgjengelighet og tilgang på bad/WC. Komiteen er enig i at det innføres et slikt nytt tilskudd.

       Komiteen viser til at det fortsatt er ca 15.000 eldre som bor på flersengsrom på sykehjem. Komiteen mener det er en viktig målsetting at alle som ønsker det kan få bo på enerom. Det vil derfor fortsatt være behov for å bygge om flersengsrom til enerom, samtidig som tapte senger må erstattes av nye plasser.

       Komiteen har merket seg at kommunene fremdeles prioriterer bygging av nye enerom fremfor å omgjøre eksisterende flersengsrom. Kommunene vil nå ved å gjøre om til enerom, samtidig som man forbedrer boligløsningen kunne få et økt tilskudd. Komiteen forventer at dette vil være en ytterligere stimulans for kommunene til omgjøring av flersengsrom til enerom.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

       « Tilskuddet til nye ensengsrom i sykehjem settes til kr 150.000 og tilskuddet til nye ensengsrom som etableres ved omgjøring av flersengsrom til enerom settes til kr 90.000. Sammen med tilskuddet til utbedringstiltak på kr 60.000 vil det således kunne tildeles kr 150.000 ved omgjøring til ensengsrom. »

       Flertallet viser til at det fremdeles er ca 15.000 som bor på flersengsrom. Samtidig er det i mange kommuner behov for at flere skal få plass på sykehjem og i omsorgsboliger. Det må derfor tas et krafttak for å få flere enerom og nye plasser. Det er imidlertid et stort gap mellom de faktiske byggekostnader og det tilskuddet som gis. Flertallet vil derfor foreslå en ytterligere økning av den totale bevilgningen, samt at tilskuddssatsene til hver ny plass heves.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å få mer fart i byggingen av enerom i eldreomsorgen. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke bevilgningen til dette formålet med kr 150.000.000 utover det beløp Regjeringen har foreslått i sitt budsjettforslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter subsidiært forslaget fra Senterpartiet og Høyre.

       Dette medlem viser til at omgjøring til enerom, etablering av nye sjukehjemsplasser og bygging av omsorgsboliger er et satsingsområde i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett. Dersom dagens tempo i omgjøring til enerom opprettholdes, vil det antakelig gå rundt 30 år før alle beboere på sjukehjem kan tilbys ensengsrom. Dette medlem finner dette uforsvarlig, og mener at det er nødvendig med en kraftig opptrapping av investeringene i slike omsorgstjenester.

       Dette medlem foreslår:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med økt utbygging av enerom, nye plasser i sykehjem og omsorgsboliger.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Dette medlem vil subsidiært støtte forslaget fra Senterpartiet og Høyre.

       Komiteen har merket seg at man får flest nye plasser i omsorgsboliger. Mens kommunene står som eiere av de fleste nye sykehjemsplassene, er eierne av de nye omsorgsboligene en mer sammensatt gruppe. Komiteen vil understreke at det er viktig at kommunene overfører tilskuddet gitt til nye boliger til de som er eiere av boligen. Komiteen vil videre påpeke at det er viktig at tilskuddet både til kommunene og til andre utbyggere i sin helhet blir tilført byggeprosjektet slik at tilskuddet kan redusere leieprisen på boligen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er enig med FFO - Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon - som i høringsuttalelser er bekymret for « utviklingen av såkalte omsorgsgettoer », begrunnet i faren for at omsorgsboligen blir kommunens eneste boligpolitiske virkemiddel. FFO viser spesielt til erfaringene med at utformingen av boligtilbudet til f.eks. psykisk utviklingshemmede ofte er kategorisert som nye institusjoner som er lite omsettelige på boligmarkedet.

       Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere utviklingen nøye og eventuelt utvikle retningslinjer som sørger for reell integrering for grupper med ulike funksjonshemminger i boligområdene.

Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

       Komiteen har merket seg at omleggingen i Husbanken fra generelle rentesubsidier til tilskudd og en mer markedsbestemt rente, har gitt Husbanken store utfordringer på informasjonssiden, og alle kommuner har fått mulighet til å delta på informasjonsmøter vedrørende omleggingen.

       Komiteen er tilfreds med at mislighold av husbanklån går ned, men har merket seg at den generelle tendensen til reduserte tap på lån til personlige låntakere motvirker et noe økende tap på lån til låntakere i utkantområder med svakt annenhåndsmarked for boliger og ensidig næringsgrunnlag.

       Komiteen viser til at den flytende rente i Husbanken i 4. kvartal 1996 er 5,1 % og at Husbanken derfor isolert sett burde være konkurransedyktig. Komiteen er imidlertid kjent med at etterspørselen etter husbanklån er gått kraftig ned etter omleggingen av Husbankens rentevilkår og subsidieprofil.

       Komiteen viser til at renten i det private lånemarkedet er lav og antar at det for mange lønner seg å låne i en privat bank fremfor Husbanken. Selv om få kan konkurrere med Husbanken om prisen på et 1. prioritets boliglån, må de fleste låne mer enn omlag 60 pst av anleggskostnadene når de skal skaffe seg en bolig.

       Komiteen viser til at behovet for egenkapital eller toppfinansiering har økt og at for gjennomsnittsboligen er anleggskostnadene nå 300.000 kroner høyere enn husbanklånet. Det kan derfor for mange være både rimeligere og mer lettvint å ta hele boliglånet i en privatbank. Komiteen har merket seg at Regjeringen i budsjettet for 1997 har foreslått å oppheve det såkalte gjennomsnittslånet, og slutter seg til det. Dette vil kunne medføre at Husbanken kan finansiere en større andel av det enkelte boligprosjektet, og komiteen ser positivt på det.

       Komiteen har også merket seg forslaget om at Husbankens delrammer blir slått sammen til én ramme i 1997 - og er enig i det. Det innebærer, etter komiteens mening, en mer fleksibel bruk av midlene.

       I den forbindelse vil komiteen spesielt peke på komiteens merknader i Innst.S.nr.40 (1995-1996) vedrørende etableringslåneordningen og hvor departementet ble anmodet om å vurdere behovet for å utvide den slik at alle førstegangsetablerende som har behov for det skal få tilbud om etableringslån.

       Komiteen har merket seg at departementet vil komme tilbake med en slik vurdering på et senere tidspunkt.

       Komiteen vil imidlertid se det som positivt at en større andel av Husbankens rammer kan gå til etableringslåneordningen i 1997.

       Komiteen mener at Husbanken bør kunne opptre med fleksibilitet i sin rentemargin. Det vises i den forbindelse til komiteens merknader i Innst.S.nr.40 (1995-1996) og i B.innst.S.nr.5 (1995-1996). Komiteen mener at Husbanken bør ha fullmakt til å innvilge lavere administrasjonsgebyr til låntakere som medfører lave administrasjonskostnader og samtidig lav risiko for Husbanken, og ber Regjeringen vurdere dette i salderingsproposisjonen.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Programkategori 14.20 Forvaltning av bygningstiltak

Kap. 587 Statens bygningstekniske etat

       Det foreslås bevilget kr 17.521.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 13.975.000).

       Statens bygningstekniske etat er den sentrale fagmyndighet for det bygningstekniske regelverket og forvalter dette.

       Komiteen har merket seg at det foreslås en øking på post 01 til Statens bygningstekniske etat på vel 3,5 mill. kroner. Av denne økningen foreslås 3,27 mill. kroner benyttet til oppstarting av den nye sentrale godkjenningsordningen som Stortinget vedtok i forbindelse med forslaget til endringer i plan- og bygningsloven. Det forutsettes at ordningen skal være selvfinansierende, og ny post 04 under kap. 3587 er foreslått med tilsvarende beløp. Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Programområde 19 Arbeidsmarked

Kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten

       Det vert gjort framlegg om å løyve kr 1.586.585.000 (B.innst.S.nr.III kr 1.535.985.000).

       Kapitlet omfattar ein samla arbeidsmarknadsetat med Arbeidsdirektoratet, fylkesarbeidskontor, arbeidskontor, arbeidslivstenesta, arbeidsrådgjevningskontor, Senter for yrkesretta attføring, kontrollenhet for dagpenger og servicesenteret i Mo i Rana.

       Ved sidan av reint formidlingsarbeid, informasjon og service, er oppgåvene elles knytte til ulike tiltaksordningar og ytingar.

       Komiteen har registrert at talet på stillingsheimlar i etaten i dag er 4.186. Det er i dag 168 arbeidskontor, 60 fleire enn i 1989.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre, vil vise til at ekspansjonen i etaten dei siste åra har hatt nøye samanheng med ledigheitstal og nye oppgåver, som sterkare satsing på yrkesretta attføring og tidvis opptrapping av arbeidsmarknadstiltak.

       Fleirtalet vil også få vise til at ein i nasjonalbudsjettet for 1996 sterkt la vekt på å få gjennomført ein gjennomgang av ressursbruken til yrkesretta attføring, men prosjektet er enno ikkje endeleg evaluert. Mykje tyder på at det framleis er stort behov for ytterlegare prioritering av dette området. Her er det viktig å vera klar over at m.a. Stortinget si prioritering av psykiatrien vil nødvendiggjere sterk satsing på attføring. Fleirtalet vil få vise til det viktige i at A-etaten kan utvikle eit samarbeid med det kommunale hjelpeapparatet, psykiatrien på andrelinjenivå og arbeidssamvirkebedriftene slik at også psykiatriske langtidspasientar kan kome i arbeid.

       Fleirtalet vil i denne samanheng få vise til at det er under utprøving eit såkalla « grip sjansen »-samarbeidsprosjekt i Vestfold, Buskerud og Telemark, der A-etaten, kommunar, sjukehus og arbeidssamvirkebedrifter vil prioritere psykiatripasientar inn i verna jobb. Fleirtalet vil be departementet i samarbeid med Sosialdepartementet å vurdere dette som eit pilotprosjekt med høve for prosjektmidlar.

       Fleirtalet vil vidare be departementet legge inn nødvendig kompensasjon for pris/lønsvekst til alle tiltak for yrkeshemma.

       Fleirtalet har merka seg at Regjeringa foreslår å redusere talet på stillingar i etaten med 25 i 1997, eller at dei administrative ressursane vert redusert med 7,6 mill. kroner.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil be Regjeringa vurdere i salderingsproposisjonen å la dei 25 stillingane bli verande i etaten til arbeid med yrkesretta attføring.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre, har likeins registrert at frigjorte ressursar grunna redusert tiltaksomfang vert overført til arbeidet med personar som går ut av sin andre 80-vekersperiode og er samd i den prioriteringa. Fleirtalet vil i denne samanheng vise til Stortinget sine intensjonar om at denne gruppa skal ha tilbod om tiltak. Det er viktig at tiltaket, tiltaket sitt innhald og økonomiske vilkår legg til rette for at den ledige blir kvalifisert for jobb og kan føle økonomisk tryggleik i tiltaksperioden.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at innretningen likevel skal være slik at den skal være motvirkende til å gå over i ordinært arbeid.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre, vil elles få vise til Arbeidsdirektoratet sin eigen brukarundersøking for 1996, som viser at ein forholdsvis stor prosent, ca 21 % var svært eller noko misfornøgd med servicen. Fleirtalet vil peike på det viktige med ein kontinuerleg prosess for å betre servicen, særleg knytt til 1. linje-tenesta og vil be departementet prioritere dette.

       Fleirtalet vil understreke det viktige i at dei ressursane etaten rår over i størst mogleg grad brukast mot formidling av ledige og arbeidssøkjarar og til kontakt med arbeidsgjevarar. Etaten er rett nok pålagt store oppgåver som statistikkarbeid, teknologiutvikling og kvalitetssikring som krev ressursar, men det er viktig å prioritere stillingsbruken sterkare mot service og formidling.

       Fleirtalet er kjent med at etaten arbeider med å omgjere 2-års heimlar til faste stillingsheimlar, og er einig i dette. Fleirtalet ser det som viktig at dette arbeidet vert fylgt opp slik at dei tilsette i etaten får større tryggleik i arbeidssituasjonen, samtidig som dette vil verke inn på det totale arbeidsmiljø.

       Fleirtalet viser til at arbeidslinja ligg til grunn for den overordna innsatsen for å skaffe nye arbeidsplassar og redusere arbeidsløysa.

       Fleirtalet vil understreke at dagens fokusering på formidling ikke må gå utover attføringsarbeidet i etaten. Arbeidsmarkedsetaten fikk i perioden 1992-95 til sammen 935 stillinger øremerket attføringsarbeidet, dette som et tillegg til de stillingene som allerede var plassert til attføring fra før. Stortinget signaliserte dermed at 25 % av etatens ressurser skulle brukes i aktivt attføringsarbeid.

       Fleirtalet mener at selv om det vil bli innført et økonomireglement for staten som medfører økt krav om rapportering, er det særs viktig at formidlingsarbeid ikke minst innen attføring ikke må nedprioriteres og dermed resultere i en ny økning av antall uføretrygdede og passive stønadsmottakere.

       Fleirtalet ber departementet følge denne utviklingen nøye.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener nedgangen i arbeidsledigheten og den forholdsvis gode tilgangen av ledige stillinger også må få konsekvenser for Arbeidsmarkedsetaten. I løpet av de senere årene da Regjeringens mislykkede politikk førte til den største og alvorligste arbeidsledigheten Norge noensinne har hatt, ble Arbeidsmarkedsetaten styrket med ca 2.000 nye stillinger. I 1985/86 hadde arbeidsmarkedsetaten ca 1.700 stillinger, i 1989-90 ca 2050 og i dag, med en arbeidsledighet som er nær den arbeidsledigheten som var i 1990, er antall ansatte i arbeidsmarkedsetaten mer enn 4.000. Selv denne eksplosive veksten i antall ansatte gav bare små resultater i utviklingen av arbeidsledigheten og formidlingen av arbeid til det ordinære arbeidslivet. Likevel motsatte Regjeringen og Arbeiderpartiet seg å åpne for privat arbeidsformidling og konkurranseutsetting av arbeidsmarkedsmonopolet. Disse medlemmer vil understreke at den beste kur mot arbeidsledighet er vekst i næringslivets behov for arbeidskraft. Næringslivets rammevilkår er helt vesentlig for næringslivets muligheter til vekst og likeledes helt vesentlig for utviklingen i arbeidsledigheten. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Høyres alternative budsjett . Disse medlemmer mener arbeidsmarkedsetaten må finne seg i å få reduserte bevilgninger i takt med bedringen i arbeidsmarkedet. Det må være forskjell på å betjene en arbeidsledighet på 200.000 og en arbeidsledighet på under 100.000. Forslaget vil da lyde:

Kap. 591 Arbeidsmarkedstiltak

       Det foreslås bevilget kr 965.391.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 945.968.000).

       Kapitlet omfatter ordinære arbeidsmarkedstiltak. Disse inndeles i sysselsettingstiltak (KAJA), formidlingstiltak og opplæringstiltak (bl.a. AMO). Ressurser til gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene blir også tilført over beredskapsplanen (kap. 2310), men blir regnskapsført under kap. 591).

       Komiteen er kjent med at en under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene kan skille mellom formidlings-, opplærings- og sysselsettingstiltak.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke behovet for et fortsatt høyt nivå på antall tiltaksplasser.

       Dersom Regjeringens forslag blir redusert, vil en oppleve at antall personer som har tilbudsgaranti vil fylle opp tiltaksplassene, og det blir få plasser igjen som Arbeidsformidlingen kan bruke for å tilpasse arbeidssøkernes kvalifikasjoner til det behovet arbeidsmarkedet etterspør.

       Flertallet ser med bekymring på at formidlingsarbeidet automatisk blir vanskeligere når det blir de med lavest, eller « feil » kompetanse som blir stående igjen i køen av arbeidsledige. Det er viktig at arbeidsmarkedsetaten har nok tiltaksplasser til å klargjøre de arbeidsledige.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at det er viktig at tiltaksplasser benyttes til å heve kompetansenivået for den enkelte arbeidssøker, slik at den enkelte arbeidssøker lettere kan komme tilbake til yrkeslivet. Det er viktig at perioden som arbeidsledig blir så kort som mulig.

       Dette flertallet vil understreke at tiltaksplasser først og fremst må komme ungdom og langtidsledige - i første rekke de som er i ferd med å avslutte sin dagpengeperiode - til gode.

       Dette flertallet ser behovet for et variert tilbud til de arbeidsledige, slik at det gis muligheter for en tiltaksplass tilpasset den enkeltes behov og kvalifikasjoner.

       Dette flertallet vil understreke behovet for å forebygge og dempe skadevirkningene av arbeidsledighet.

       Dette flertallet anser tiltak for arbeidsledige - spesielt langtidsledige - som kafeer/møteplasser, som et godt supplement til de tilbud Arbeidsformidlingen kan tilby. Det er viktig at de arbeidsledige har et tilbud om et sosialt nettverk samt i idrettsaktiviteter og fritidssysler.

       Dette flertallet er kjent med at Arbeidernes Edruskapsforbund og LO har slike tiltak for arbeidsledige, og mener at dette er et godt tilbud for den enkelte arbeidssøker.

       Dette flertallet vil derfor øremerke 1,5 mill. kroner til utprøving av « Tiltak for arbeidsledige » som et landsomfattende prosjekt i regi av Arbeidernes Edruskapsforbund under kap. 591 post 21.

       Et tredje flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, ønsker å avsette midler til ulike jobbskapingsprosjekter blant annet i regi av de arbeidslediges organisasjoner, Etablerersenteret i Oslo og Revita.

       Dette flertallet mener departementet og Arbeidsdirektoratet har vist liten vilje til å følge de endringer og presiseringer som årlig har kommet fra Stortingets side. Utbetalingene er skjedd sent, og faktisk først etter at komiteen har henvendt seg til direktoratet og påpekt nødvendigheten av å få utbetalt midler til vedkommende organisasjoner. Dette flertallet finner at dette burde vært unødvendig og vil understreke overfor departementet at Stortingets vedtak skal følges.

       Dette flertallet fremmer følgende forslag :

       « Stortinget samtykker i at Kommunal- og arbeidsdepartementet avsetter inntil 18 mill. kroner til prosjekt utover de som er i Arbeidsmarkedsetatens egen regi, deriblant Revita og de arbeidslediges organisasjoner. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ønsker å legge til rette for at arbeidsmarkedsetaten kan fungere på en måte som tilfredsstiller de behov brukerne av etaten har. Opplæring, formidling og veiledning vil derfor være helt sentrale områder i etatens framtidige virksomhet. Dette vil være spesielt viktig i forhold til ungdom, langtidsledige, og personer med fremmedkulturell bakgrunn.

       Disse medlemmer vil peke på at arbeidsledigheten blant innvandrerne er over landsgjennomsnittet, og at mange innvandrere sliter med å få nyttiggjort den kompetansen de innehar. Samtidig får mange innvandrere en alt for lang periode etter ankomst til Norge hvor det ikke legges til rette for en aktiv og meningsfull tilværelse. Arbeidsmarkedsetaten har i den forbindelse et spesielt ansvar.

       Disse medlemmer ser at det i samfunnet er en rekke uløste oppgaver. Det dreier seg om oppgaver knyttet til helse og omsorg, til opplæring av barn og unge og til vedlikehold av bygninger, parker, veier o.l. Det bør derfor legges til rette for en sterkere samordning av uløste oppgaver og ledige hender. Dette både ved at ledige gis kompetanse som gjør at de kan løse oppgaver de pr. i dag ikke er i stand til å løse, og ved at oppgaver hvor opplæring kan skje i en arbeidssituasjon i større grad enn i dag blir løst av mennesker som går ledig. Med dette utgangspunkt har Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i årets budsjett foretatt en omprioritering fra tiltaksplasser til faste arbeidsplasser innen kommunal sektor. Arbeidsmarkedsetaten vil da kunne prioritere de som i størst grad trenger hjelp.

       Disse medlemmer mener derfor at en sterk satsing på oppgaveløsing innen kommunal sektor, sammen med en økt satsing på å skape nye arbeidsplasser innen privat sektor vil være et viktig bidrag til å redusere en arbeidsledighet som fortsatt er alt for høy.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har gjentatte ganger krevd svar på i hvilken grad arbeidsmarkedstiltakene er effektive og kompetanseoppbyggende slik at tiltakene i sin konsekvens gir de som går og gjennomfører tiltak ordinært arbeid. Disse medlemmer viser til at det ikke har manglet kritikk av tiltaksarbeidet, både fra tiltaksdeltakere, Riksrevisjonen og forskjellige forskere. Det har vært tiltak hvor Arbeidsmarkedsetaten har måttet innrømme at tiltaket ikke engang var tiltenkt å gi deltakerne kompetanse for arbeid. Etter disse medlemmers mening er slike tiltak grov misbruk av de arbeidslediges talenter og av fellesskapets ressurser.

       Disse medlemmer har forstått det slik at tiltakene nå i større grad blir styrt mot kompetanseheving og mot innsikt og praksis som kan gi arbeid til tiltaksdeltakerne. Dette er i tråd med Høyres politikk.

       Disse medlemmer vil likevel understreke at tiltaksnivået ikke må være så høyt og være innrettet på en slik måte at det virker mot sin hensikt og sementerer en for høy ledighet. I et arbeidsmarked hvor det nå er tydelige tegn på mangel på arbeidskraft innen forskjellige bransjer, kan et for høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene kombinert med en omfattende dagpengeordning faktisk bidra til en for høy arbeidsledighet. Dette kan vi blant annet se på uviljen mot å flytte til arbeid. Det er også kommet fram at det i Finnmark, som er det fylket i Norge med høyest arbeidsledighet, er stor uvilje mot å ta seg arbeid innen fiskeforedlingsbedrifter. Noe er galt med støttesystemet så lenge noen arbeidstakere velger ikke å ta tilgjengelig arbeid. Disse medlemmer mener dette bør undersøkes slik at det ikke utbetales dagpenger eller annen trygd til friske mennesker som ikke vil arbeide.

       Disse medlemmer vil gjenta sine merknader fra B.innst.S.nr.5 (1995-1996) hvor det står:

       Disse medlemmer vil likeledes gjenta følgende fra samme budsjettinnstilling:

       « Dersom et høyt tiltaksnivå opprettholdes i en periode med sterk vekst i sysselsettingen, kan dette bidra til at ledige blir « låst inne » på tiltak, fremfor å gå over til ordinært arbeid. Dette kan bidra til høyere strukturledighet enn man ellers ville hatt. »

       Disse medlemmer mener vi i dag har et arbeidskraftbehov som er til dels vanskelig å dekke. Flere bedrifter har varslet at de ikke får tak i eller har særdeles vanskelig for å få tak i både faglært og ufaglært arbeidskraft. Disse medlemmer mener derfor at volumet på arbeidsmarkedstiltak bør reduseres noe. Følgelig vil disse medlemmer fremme forslag om en reduksjon av bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak med 1 mrd. kroner, jf. kap. 2310.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at selv om utviklingen på arbeidsmarkedet på mange måter kan synes positiv i dag, ligger nivået på ledigheten på et uakseptabelt høyt nivå. Særlig ser dette medlem det som et problem at enkelte grupper, som unge og eldre langtidsledige, ser ut til å ha spesielle problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet.

       Dette medlem viser til sine merknader i B.innst.S.nr.5 (1995-1996) vedrørende en utvidet KAJA-ordning for ungdom i alderen 20-24 år, der hovedinnholdet er en forlenget tiltaksperiode. Dette medlem vil foreslå å bevilge 30 mill. kroner i 1997 til en slik utvidet KAJA-ordning:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til disse partienes forslag under kap. 521 om tilleggsbevilgning på 45 mill. kroner, som en utvidelse av ordningen med lønnstilskudd for å få flere flyktninger og innvandrere i arbeid.

Kap. 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede

       Det foreslås bevilget kr 2.320.725.000 (B.innst.S.nr.III kr 2.195.587.000).

       Målsettingen for tiltakene er å tilby yrkeshemmede nødvendig kompetanse og arbeidstrening slik at de kan få arbeid på ordinære vilkår. For enkelte vil målet være å tilby varig støttet sysselsetting slik at restarbeidsevnen realiseres.

       Komiteen har merket seg at attføringsvirksomheten i arbeidsmarkedsbedriftene har gitt gode resultater slik at mange yrkeshemmede har gått over i ordinært arbeid og andre aktive løsninger, og slik at myndighetenes målsettinger er oppfylt. Problemene med rekruttering av yrkeshemmede som også kan nyttiggjøre seg attførings- og kvalifiseringstilbudet i fase 2, er imidlertid viktig å vurdere i sin helhet, og de uheldige konsekvensene av varierende rekruttering må søkes minimalisert for å kunne opprettholde tilbudet til yrkeshemmede som har behov for dette.

       Komiteen ber departementet vurdere virkemidler som gjør at attføringsapparatet kan fange opp grupper av langtidsledige og ungdom som faller utenfor Reform 94. Dersom disse gruppene etter sakkyndig vurdering kan karakteriseres som yrkeshemmede ber komiteen departementet vurdere ordninger som gjør at de kan benytte seg av tilbudet fra arbeidsmarkedsbedriftene.

       Komiteen har merket seg at departementet legger opp til bedre samarbeidsrutiner mellom offentlige etater som Arbeidsmarkedsetaten, sosialtjenesten og trygdeetaten, noe som bl.a. kan bidra til at de som har behov for tiltaksplasser i arbeidsmarkedsbedriftene (AMB) får det.

       Arbeidsmarkedsbedriftenes rammebetingelser og Arbeidsmarkedsetatens samarbeidsrutiner bør vurderes fastlagt slik at bedriftene sikres forsvarlig drift av en viss basisorganisasjon for å opprettholde et best mulig tilbud til de yrkeshemmede.

       Komiteen er kjent med at tilskuddet til mange tiltaksarrangører over mange år ikke har fulgt kostnadsveksten i samfunnet og at dette har ført til større krav om effektivisering og inntjening. Komiteen har merket seg at departementet vil justere støttesatsene for 1997 og forutsetter at dette vil gjelde alle tiltakene for yrkeshemmede. Tiltaket « Arbeid med bistand » er også svært viktig for denne målgruppen og komiteen mener departementet bør vurdere nivået på dagens satser i forhold til de reelle kostnadene også for dette tiltaket.

       Komiteen er kjent med at ca 150 yrkeshemmede ble konvertert fra fase 2 til fase 3 fra 1. januar 1996. Forutsetningen for dette var at kvotebetemmelsene på 50 % i regelverket ikke skulle være til hinder for at dette ble gjennomført. Tross dette er komiteen kjent med at bedrifter innenfor sine rammer har redusert bevilgningene til fase 3.

       Komiteen mener at departementet bør vurdere en økning av den økonomiske rammen for fase 3, og at kvotebestemmelsen bør behandles fleksibelt.

       Komiteen er kjent med at behovet for tiltaksplasser i bl.a. ASVO- bedriftene er økende bl.a. som følge av økt behov for arbeidstilbud til personer med psykiske lidelser som går over fra heldøgnstilbud i helsesektoren og personer med rusproblemer. Komiteen går ut fra at departementet vil legge forholdene til rette for at et slikt arbeidstilbud kan ivaretas på en god måte for de som måtte ha et reelt behov for det.

       Komiteen mener at arbeidstilbudet som gis i ASVO-tiltakene for den aller svakeste målgruppen yrkeshemmede er svært viktig for å oppnå målsettingene om normalisering og integrering, og komiteen ber departementet vurdere rammebetingelsene nøye slik at tilbudet kan opprettholdes og eventuelt forbedres for denne målgruppen yrkeshemmede.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

FINANS- OG TOLLDEPARTEMENTET

Kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak

       Det foreslås bevilget kr 2.355.400.000.

       Midlene står som motpost til overskridelser på Kommunal- og arbeidsdepartementets kapitler til arbeidsmarkedstiltak.

       Komiteen er kjent med at personer som deltar på sysselsettingstiltak har rett til lønnstilskudd, dagpenger eller kursstønad. En stor del av disse vil ha rett på dagpenger dersom de ikke får tilbud om tiltak.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at en nedtrapping av kvalifiseringstiltakene vil øke antall personer som mottar dagpenger.

       Flertallet ser det som et overordnet mål å bekjempe arbeidsledigheten. Bruk av aktive og riktig tilpassede arbeidsmarkedstiltak øker sannsynligheten for overgang til ordinært arbeid eller utdanning. Det er derfor viktig at midler til ordinære arbeidsmarkedstiltak holdes på et relativt høyt nivå.

       Flertallet har merket seg at departementet har foretatt en teknisk beregning av virkningene på dagpengeutbetalingene av en ren reduksjon i utgiftene til arbeidsmarkedstiltak med 1 mrd. kroner. I utregningene er andelen tiltaksdeltakere som går på dagpenger holdt utenfor (20 %). Blant de gjenværende (om lag 6.700 personer) er det antatt at mellom 60 og 80 % har rett til dagpenger.

       Med disse forutsetningene har departementet anslått at en reduksjon på 9.500 tiltaksplasser vil øke utbetalingene til dagpenger med mellom 400 og 500 mill. kroner.

       Flertallet er oppmerksom på at det er knyttet stor usikkerhet ved departementets beregning på grunn av manglende statistikk over antall personer på tiltak som har rett til dagpenger.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag til nivå på de ekstraordinære sysselsettingstiltakene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine innledende merknader, samt merknader under kap. 591 og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til kap. 591 og forslaget vil da lyde

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at beredskapsbevilgningen er tilpasset et nivå på gjennomsnittlig 31.500 tiltaksplasser i 1997, mot 38.300 plasser i gjennomsnitt i 1996. Dette medlem viser videre til svar fra Kommunal- og arbeidsdepartementet på spørsmål fra Sosialistisk Venstrepartis finansfraksjon, der det går fram at bevilgningen må styrkes med om lag 717 mill. kroner i 1997 for at tiltaksnivået skal være det samme i 1997 som i 1996.

       Dette medlem vil foreslå å styrke beredskapsbevilgningen med 100 mill. kroner, noe som vil gi rom for å øke antall tiltaksplasser med ca 1.000 i gjennomsnitt i 1997. Dette medlem vil komme tilbake med forslag i behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

FOLKETRYGDEN

Kap. 2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn

       Det foreslås bevilget kr 67.000.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 60.000.000).

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 2541 Dagpenger

       Det foreslås bevilget kr 8.200.000.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 9.750.000.000).

       Komiteen vil peke på at det er sammenheng mellom omfanget av dagpengeutbetalinger og den sysselsettingspolitikken som føres. En vellykket sysselsettingspolitikk vil kunne redusere bevilgningene til dagpenger.

       Komiteen har merket seg opplysninger i budsjettproposisjonen om at utbetalingene av dagpenger så langt i år og utviklingen i antall dagpengemottakere kan tyde på at de samlete utbetalingene i 1996 vil bli lavere enn årets bevilgning på 9,2 mrd. kroner. Komiteen har videre merket seg at Kommunal- og arbeidsdepartementet eventuelt vil komme tilbake med forslag til endring i bevilgningene. Komiteen viser til at utviklingen for 1996 ikke skiller seg spesielt ut da anslagene for dagpengeutbetalinger som Stortinget har vedtatt de siste årene har ligget vesentlig høyere enn det faktiske forbruk. Dette har nøye sammenheng med at flere mennesker har kommet i arbeid og derfor ikke omfattes av dagpengeordninger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at partiet i sitt forslag til statsbudsjett for 1997 foreslår en rekke tiltak som vil øke sysselsettingen. Både økningen av kommuner og fylkeskommuners frie inntekter, og satsingen på nyskapning innen næringslivet vil medføre redusert ledighet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre viser for øvrig til disse partiers forslag til statsbudsjett for 1997, de generelle merknader til Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett, og merknadene til kap. 591.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

       Det vert gjort framlegg om å løyve kr 280.000.000 (B.innst.S.nr.III 1996 kr 300.000.000) som er ei overslagsløyving.

       Løyvinga dekkjer lovbundne utgifter for staten i samhøve med lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil vise til at nedgangen i insolvenssaker kan ha direkte samanheng med regelendringane i ordninga som gjeld frå 1. juli 1992. Det er likevel viktig å understreke at « lønnsgarantiordninga » er eit viktig instrument for å sikre arbeidstakarar ein viss lønnsmessig tryggleik i ein vanskeleg situasjon, ved konkurser m.m. Denne medlemen reknar difor med at løyvingsframlegget vert løpande vurdert og at ein ved eit naturleg høve får ei evaluering av dagens regelverk, også for å sikre mot sjølvpålagte byråkratiske begrensningar.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg.

Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring

       Det foreslås bevilget kr 3.910.000.000 (B.innst.S.nr.III kr 4.010.000.000).

       Målet med yrkesrettet attføring er å gjøre helsemessig utsatte arbeidssøkere og arbeidstakere i stand til å få arbeid på ordinære vilkår. For enkelte vil det være et mål å utvikle arbeidsevnen slik at vedkommende kan ha arbeid i kombinasjon med varige trygdeytelser.

       Komiteen vil bemerke at yrkesrettet attføring etter folketrygdlovens kap. 5 B kan gis til personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt. Yrkesrettet attføring skal benyttes for at den enkelte kan komme tilbake til arbeidslivet.

       Komiteen har merket seg at beregningssystemet både for attføringspenger og attføringsstønad er svært komplisert. Arbeidsmarkedsetaten har ansvaret for anvisning av attføringspenger og attføringsstønad for yrkeshemmede som trygdeetaten har henvist til yrkesrettet attføring. Beregningene av attføringspenger foretas imidlertid av trygdeetaten etter opplysninger fra arbeidskontorene vedrørende endringer som medfører ny beregning.

       Komiteen mener det er behov for nye enklere regler for attføringspenger og attføringsstønad også for å redusere det administrative arbeidet i arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten. De frigjorte ressursene skal nyttes i det attføringsfaglige arbeidet slik at attføringssøkerne kan få tilbud som er tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger.

       Komiteen mener derfor at det er behov for individuell og fleksibel behandling av de som mottar attføringspenger og at den enkelte får tilbud som er i samsvar med hans/hennes restarbeidsevne - uavhengig av rigide regler.

       Komiteen vil understreke behovet for en gjennomgang av regelverket slik at det blir enklere og synliggjør at attføringspenger er korttids-ytelser. Nye regler må være et ledd i arbeidet med å framheve og understøtte målsettingen om å tilbakeføre attføringssøkerne til arbeidslivet.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.