B.innst.S.nr.9 (1996-1997)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 vedkommende Nærings- og energidepartementet og Miljøverndepartementet.

II. Generelle merknader

GENERELLE MERKNADER FRA ARBEIDERPARTIET

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Gunnar Breimo, Kjell Terje Fevåg, Ranveig Frøiland, Aud Gaundal, Gunn Karin Gjul og Bent Hegna, vil peke på at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 1997 innebærer en viss økning av departementenes samlede miljøinnsats i forhold til inneværende år. At 65 % av kostnadene til rene miljøverntiltak må bæres av andre departement enn Miljøverndepartementet, viser en helhetlig tilnærming til miljøutfordringene. Dette er en fornuftig strategi fordi miljøpolitikken ikke kan isoleres til et eget departement, men er et felles lokalt, nasjonalt og internasjonalt ansvar. Tilsvarende kan vi bare sikre en bærekraftig utvikling dersom miljøpolitikken ikke bryter med en sunn nasjonal økonomi. Dersom den økonomiske veksten i Norge blir for sterk og ubalansert og fører til økt kostnadsnivå og svekket konkurranseevne, gir det fort alvorlige tilbakeslag for verdiskapning og sysselsetting. Når ledigheten øker er viljen til å satse på miljøvern noe av det første som rammes. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag til neste års budsjett for Miljøverndepartementet og de aktuelle postene under Nærings- og energidepartementet.

       Disse medlemmer vil særlig bemerke at kommunene og fylkeskommunene har et medansvar for miljøet lokalt og regionalt. I 1996 har kommunene hatt en kraftig inntektsvekst på om lag 2,6 mrd. kroner. I forslag til statsbudsjett for 1997 vil kommuner og fylkeskommuner få en samlet inntekt på vel 174 mrd. kroner. Etter disse medlemmers mening, er det riktig og nødvendig at kommunene tar sin naturlige del av kostnadene til f.eks. kommunale avløpstiltak, miljøtiltak i kommunene, og regional og lokal planlegging.

GENERELLE MERKNADER FRA SENTERPARTIET, SOSIALISTISK VENSTREPARTI OG KRISTELIG FOLKEPARTI

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, lederen Ragnhild Queseth Haarstad, Odd Roger Enoksen og Håkon Giil, fra Sosialistisk Venstreparti, Paul Chaffey, og fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson, mener det er viktig at miljøhensyn innarbeides på alle samfunnslivets områder, og at tverrsektoriell innsats er nødvendig. Disse medlemmer mener at miljøutfordringene er så alvorlige at det er nødvendig å øke bevilgningene til miljøtiltak på andre departementers budsjett, samtidig som Miljøverndepartementets budsjett også gis en vesentlig økning.

       Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.9 for årene 1993-1996 , til B.innst.S.nr.I (1996-1997), Innst.S.nr.180 (1993-1994) om petroleumsvirksomheten, Innst.S.nr.114 (1995-1996) om norsk klimapolitikk, Innst.S.nr.250 (1995-1996) om bruk av naturgass i Norge, Innst.S.nr.149 (1995-1996) om gasskraftverk i Norge, og Innst.S.nr.220 (1995-1996) om barskogvern fram mot år 2000.

GENERELLE MERKNADER FRA HØYRE

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Gunnar Fatland og Eva R Finstad, viser til Høyres alternative statsbudsjett gjengitt i B.innst.S.nr.I. Hovedpunktene i dette alternativet er følgende:

       Disse medlemmer viser til at Høyres økonomiske opplegg innebærer en strammere finanspolitikk enn Regjeringens opplegg. Den store oppgaven er å bringe den offentlige utgiftsveksten under kontroll slik at denne ikke bidrar til å øke presset i norsk økonomi med inflasjon og renteøkning som resultat. Høyre legger opp til en reell reduksjon i statens utgifter på om lag 1,5 % i forhold til vedtatt budsjett for 1996.

       Disse medlemmer viser til at selv om Regjeringen i sin retorikk legger stor vekt på at statsbudsjettet for 1997 er et stramt finanspolitisk opplegg, innebærer opplegget en reell utgiftsvekst på 0,75 % i forhold til det vedtatte budsjett for 1996.

       Disse medlemmer mener norsk økonomi står i fare for å forandres fra en blandingsøkonomi til en sammenblandingsøkonomi. Denne utviklingen er på kollisjonskurs med Høyres hovedsyn. Når staten på samme tid blir lovgiver, eier og konsesjonsmyndighet undergraver staten selv sin integritet. Høyre ønsker maktspredning, valgfrihet for familier og privat norsk, langsiktig eierskap.

       Disse medlemmer understreker at på bakgrunn av behovet for en lavere utgiftsvekst fremmer Høyre en rekke innstrammingsforslag.

       Disse medlemmer viser til at til tross for et stort behov for innstramming, ser disse medlemmer et behov for at konkrete planer og tiltak følges opp og settes i verk i sterkere grad enn Regjeringen legger opp til.

       Disse medlemmer viser til gode resultater av kalking i vassdragene, ved at elver som har vært tilnærmet fiskefrie igjen får bestander av laks og annen fisk. Her er innsatsen så vel fra enkeltpersoner som fra kommune, fylkeskommune og staten av stor betydning. Disse medlemmer mener det er uheldig at Regjeringen igjen har foreslått reduserte bevilgninger til kalking.

       Disse medlemmer viser videre til behandlingen av klimameldingen våren 1996 hvor stortingsflertallet blant annet sluttet seg til et forslag fra Høyre om å innføre en tilskuddsordning for å stimulere til økt satsing på bioenergi, solenergi, vindkraft og varmepumper m.m. Disse medlemmer fremmer forslag om å øke bevilgningen på den tilskuddsordningen som er opprettet, spesielt med tanke på økt satsing på introduksjonsordninger for varmepumper og solenergi.

       Disse medlemmer ønsker også å styrke innsatsen for utvikling av miljøvernteknologi.

       Disse medlemmer viser til at på grunn av årets kraftsituasjon med påfølgende høye priser har den naturlige oppmerksomheten omkring enøk økt betydelig. Disse medlemmer mener den økte bevisstheten omkring temaet er en positiv effekt av den situasjonen som oppsto, og at økt kunnskap hos den enkelte om muligheter for å spare strøm er det viktigste som har skjedd på enøk-feltet de siste årene. Disse medlemmer mener den enkelte kommune, fylkeskommune og statlige etat selv må ha ansvaret for at lønnsomme enøk-investeringer blir gjennomført uten statlige tilskudd.

       Disse medlemmer viser til den store frivillige innsats som gjøres for å fremme lokale miljøtiltak og sunne interesser blant barn, unge og voksne. Høyre mener dette er prisverdig arbeid enten det gjelder oppfølging av Lokal Agenda 21, eller innsats for å fremme natur og friluftsliv blant folk flest. Høyre markerer dette gjennom konkrete forslag i innstillingen.

GENERELLE MERKNADER FRA MEDLEMMET HILLGAAR

       Komiteens medlem Hillgaar viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994), til Innst.S.nr.180 (1993-1994) om petroleumsvirksomheten, og til B.innst.S.nr.I (1995-1996) og B.innst.S.nr.I (1996-1997). Dette medlem viser også til sine merknader og forslag i meldingene om norsk klimapolitikk, innenlands bruk av gass, bruk av naturgass i Norge og barskogvern.

III. Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de fremlagte budsjettforslag.

A. NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET

Kap. 930 Oljedirektoratet

       Det foreslås bevilget 238,500 mill. kroner på dette kapitlet for 1997, som er en økning på 4,9 % i forhold til 1996.

       Komiteen har merket seg at antall gasslekkasjer var lavere i 1995 sammenlignet med 1994. Komiteen har i den forbindelse merket seg at direktoratet har gitt høy prioritet til dette miljø- og sikkerhetsspørsmålet, og konstaterer at utviklingen nå synes å gå i riktig retning.

       Komiteen viser til tidligere års merknader vedrørende skadefrekvens og andre sikkerhetsspørsmål med særlig vekt på risikoen knyttet til så vel større som mindre gasslekkasjer. Komiteen vil i den forbindelse spesielt vise til sine merknader i Innst.S.nr.9 (1995-1996) vedrørende krav til sikkerhet og teknologiske løsninger som kan redusere risikoen for gasslekkasjer. Komiteen er bl.a. kjent med at ny flenseteknologi (kompaktflenser) kan være ett av flere nye teknologiske løsninger som kan bidra til redusert risiko for gasslekkasje. Komiteen forutsetter at direktoratet i samarbeid med andre instanser som definerer miljø, sikkerhets- og funksjonskrav for offshoreaktivitetene legger til rette for at nye teknologiske løsninger mer blir testet mot miljø, sikkerhets- og funksjonskrav enn mot begrepet « anerkjent teknologi ». Komiteen vil i den forbindelse vise til at for sterk referanse til sistnevnte « norm », åpenbart vil virke hemmende på en teknologiutvikling som alle bør være interessert i.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil peke på den viktige oppgave Oljedirektoratet har for å ivareta helse, miljø og sikkerhet på norsk sokkel. Flertallet vil understreke at Oljedirektoratet er avhengig av å ha en god og stabil bemanning og administrasjon for å ivareta disse oppgavene på en tilfredsstillende måte.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar viser til hhv. Høyres samlede økonomiske opplegg for 1997 og representanten Stephen Bråthens merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteen konstaterer at realisering av oljemuseumsprosjektet av ulike årsaker har tatt lenger tid enn opprinnelig forventet. Komiteen har i den forbindelse ingen merknader til de retningslinjer for utløsing av det statlige engasjement som er skissert i budsjettproposisjonen. Komiteen vil likevel presisere at med den fremdrift prosjektet og sluttfinansiering nå har, må statens økonomiske engasjement ikke være avhengig av byggestart i 1997. Komiteen er enig i at det nå er viktig med en realisering av prosjektet, uten at årsskiftet 1997/98 av den grunn blir en avgjørende tidsgrense for spørsmålet om statens medvirkning.

Kap. 932 Norges geologiske undersøkelse

       Det foreslås bevilget 120,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1997, som er en økning på 2,4 % i forhold til 1996.

       Komiteen vil vise til det tverrfaglige samarbeidet for å kartlegge miljøtilstanden i Skagerrak.

       Komiteen ser på dette arbeidet som viktig og ber departementet videreføre denne miljøundersøkelsen i Nordsjøen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar viser til hhv. Høyres samlede økonomiske opplegg for 1997 og representanten Stephen Bråthens merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 933 Bergvesenet

       Det foreslås bevilget 15,480 mill. kroner på dette kapitlet for 1997, som er en reduksjon på 12,0 % i forhold til 1996.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar vil vise til at bevilgninger under post 70 Tilskudd til prospektering ble gjennomført i 1996 etter et bevilgningsavbrudd i 1995. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine merknader og forslag i fjorårets budsjettinnstilling om ikke å videreføre denne tilskuddsordningen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Hillgaar viser for øvrig til behovet for generell innstramming.

Kap. 934 Norges vassdrags- og energiverk

       Det foreslås bevilget 231,100 mill. kroner på dette kapitlet for 1997, som er en reduksjon på 14,4 % i forhold til 1996.

       Komiteen vil vise til de strategier og mål det legges opp til for NVEs virksomhet i St.prp. nr. 1 (1996-1997). Komiteen viser til Stortingets forestående behandling av Dok.nr.8:48 (1995-1996) om endringer i punkttariffsystemet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av at NVEs kontroll- og tilsynsfunksjon prioriteres, både når det gjelder overholdelse av reguleringsregelverket i vannkraftproduksjonen og utenlandshandelen med kraft. Flertallet vil i denne sammenheng vise til behandlingen av Dok.nr.8:103 (1995-1996), Innst.S.nr.26 (1996-1997), B.innst.S.nr.I (1996-1997), samt stortingsflertallets vedtak om en gjennomgang av utenlandshandelen med kraft i lys av erfaringene med ELSAM-kabelen.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar, finner det naturlig at NVE, som myndighet på kraftområdet, bygger opp kompetanse også innenfor bruk av gass i energiforsyningen og ulike gasskraftalternativer i Norge. Stortinget har ved tidligere anledninger pekt på behovet og ønsket om bruk av mer gass i Norge.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er uenig i at det skal være et mål for NVEs virksomhet å bygge opp kompetanse om bruk av gasskraft i innenlandsk energiforsyning i Norge.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar viser for øvrig til hhv. Høyres samlede økonomiske opplegg for 1997 og representanten Stephen Bråthens merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at disse medlemmer ved ulike anledninger har pekt på, og fremmet forslag om, en rekke tiltak for å få til et bedre fungerende kraftmarked:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til de foreslåtte økninger i 01 og 11-postene for Norges vassdrags- og energiverk. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til det samlete økonomiske opplegg for 1997, herunder sentrumspartienes forslag om kutt i kjøp av konsulenttjenester i den statlige forvaltningen.

       Dette medlem fremmer derfor forslag om reduksjoner på postene 01 og 11.

Post 72 Tilskudd til investeringer i ledningsnett

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den vurdering av tilskuddsbehovet som ble gitt i St.prp. nr. 51 (1994-1995), hvor det framgår at støttenivået bør være i en størrelsesorden av 80 mill. kroner årlig, dersom det skal være mulig å oppnå tilnærmet like overføringstariffer i hele landet. Disse medlemmer mener en reduksjon i bevilgning til dette formål vil være uforenlig med målet om å arbeide for mest mulig like overføringstariffer i alle deler av landet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til betydningen av tilskuddsordninger til investeringer i linjenettet i områder med spesielt vanskelige naturgitte forhold. Dette medlem går imot den foreslåtte reduksjon i støttenivået for 1997.

       Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

Haldenkanalen

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader i B.innst.S.nr.9 (1995-1996) vedrørende Haldenvassdragets Bygdeutviklingsprosjekt. Flertallet har merket seg at departementet har henvist prosjektet til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og dessuten vist til bygdeutviklingsmidlene på Landbruksdepartementets budsjett.

       Flertallet har i høringsmøte med Haldenvassdragets Kanalselskap forstått det slik at det nå er avdekket behov for en del infrastrukturelle tiltak/opprustningsbehov knyttet til selve kanalanlegget.

       I den grad slike tiltak har betydning for mulighetene til å realisere bygdeutviklingsprosjektet, finner flertallet det rimelig med et statlig engasjement også for Haldenkanalens vedkommende slik det i sin tid ble gjort i forbindelse med opprustningen av Telemarkskanalen.

       Flertallet vil i den forbindelse vise til at det tidligere har vært forutsatt at statens ansvar for opprusting av kanalen skulle opphøre ved utbetaling av tilskuddet på inntil 6,5 mill. kroner, jf. B.innst.S.nr.II (1995-1996). Flertallet vil likevel vise til at omsøkte infrastruktur- og opprustningstiltak er av en noe annen karakter enn de oppgaver den tidligere avtalen regulerte. Etter en samlet vurdering av kanalens kulturhistoriske betydning og næringspolitiske potensial, finner flertallet det nødvendig med en statlig drahjelp også i form av direkte tilskudd. Flertallet fremmer derfor forslag om en bevilgning på 2 mill. kroner for 1997.

       Flertallet vil imidlertid finne det naturlig at man også denne gang tar sikte på å regulere det videre statlige engasjement gjennom en framforhandlet avtale som også bør avklare i hvilket omfang etablerte finansierings- og tilskuddsordninger kan inngå i det samlede finansieringsopplegg.

       Flertallet vil på bakgrunn av anførte momenter fremme følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og medlemmet Hillgaar viser til komiteens merknader i B.innst.S.nr.9 (1995-1996) hvor det bl.a. står:

       Disse medlemmer viser til at det pr. 1. september 1996 er utbetalt i overkant av 5,8 mill. kroner til kanalselskapet, og at kommunene og fylkeskommunen nå vurderer tilbudet om å overta statens aksjer vederlagsfritt. Utbetalingen av resterende del av opprustningstilskuddet utbetales ved overdragelsen av aksjene.

       Disse medlemmer er kjent med Haldenvassdragets Bygdeutviklingsprosjekt og mener det er riktig at næringsutnyttelse i Haldenvassdraget, bl.a. innen reiselivssektoren, hører inn under Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.

       Disse medlemmer ser at prosjektet er basert på full offentlig finansiering, og at det derfor ikke tilfredsstiller SNDs betingelser for tilskudd og lån. Haldenvassdragets Bygdeutviklingsprosjekt bør derfor om mulig få lokalt næringsliv med i prosjektet, slik at prosjektet kan realiseres innenfor rammene til SND. Disse medlemmer mener det ikke er riktig at staten ved NVE skal finansiere prosjektet, og det vil også være uriktig i forhold til andre gode næringsprosjekt som søkes løst med delvis offentlig finansiering.

Nasjonalt vassdragsenter

       Komiteen er kjent med at Norges vassdrags- og energiverk (NVE), Nærings- og energidepartementet og Kulturdepartementet har vært involvert i spørsmålet om etablering av et nasjonalt vassdragssenter.

       I forbindelse med budsjettproposisjonen for 1998 ber komiteen Nærings- og energidepartementet gjøre rede for departementets og NVEs vurderinger og prioriteringer når det gjelder etablering av vassdragssentre.

Kap. 935 Energiøkonomisering

       Det foreslås bevilget 143,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1997, som er en økning på 57,1 % i forhold til 1996.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Hillgaar, vil vise til behandlingen av klimameldingen hvor stortingsflertallet bl.a. sluttet seg til forslag om å innføre en tilskuddsordning for å stimulere til økt satsing på bioenergi, solenergi, vindkraft og varmepumper m.m. Formålet med tilskuddsordningen var å legge grunnlaget for en raskere kommersialisering av de aktuelle markedene. Flertallet slutter seg derfor til Regjeringens opplegg for stimuleringstiltak når det gjelder satsing på bioenergi.

       Flertallet forutsetter at gjennomføringen av bioenergianlegget på Gardermoen også blir sikret under denne tilskuddsordningen.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar, mener det er riktig å satse på bioenergi. Dette flertallet er derfor enige i at en i arbeidet med nye og fornybare energikilder, prioriterer introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi. Dette er viktig for å fremme en mer effektiv energiproduksjon og ikke minst, et mer effektivt energiforbruk.

       Dette flertallet er kjent med at det i flere energiverk arbeides med omfattende planer for å satse på vindmøller i energiproduksjon. Dette flertallet imøteser slike prosjekt med interesse og mener vindenergi har et kraftpotensial for Norge som er større enn det vi i dag kjenner til.

       Dette flertallet mener varmepumpe- og solenergi kan utnyttes i større grad og at oppmerksomheten på disse energikildene ikke må svekkes, men at det er riktig å satse på kilder som både energimessig og økonomisk gir størst effekt.

       Dette flertallet vil vise til avtale-enøk som kom i gang våren 1996, hvor hensikten er å øke bedriftenes fokus på enøk ved å inngå avtaler der myndighetene eksempelvis gir støtte til å utføre enøkanalyser i bedrifter og bransjer, veiledning i energioppfølging og støtte til opplæring.

       Dette flertallet viser til at det er ialt 12 medlemsbransjer, med ialt 450 medlemsbedrifter som i dag er medlemmer av det såkalte bransjenettverket.

       Dette flertallet har videre merket seg at det hittil i år er inngått 60 avtaler med bedrifter i ni av medlemsbransjene.

       Dette flertallet viser også til at « prosjekt utredning av avtalefestet enøk » er initiert av Prosessindustriens Landsforening (PIL), utføres av Institutt for Energiteknikk og finansieres av PIL og NVE i fellesskap. Utredningen er nå under arbeid og forventes ferdig medio desember. Prosjektet vil danne en basis for mulig igangsetting av et pilotprosjekt med gjennomføring av avtale-enøk i en industribransje i 1997. Dette flertallet viser videre til svar fra Miljøverndepartementet av 15. november 1996 vedørende avtale-enøk. Dette flertallet ser positivt på dette tiltak og mener bl.a. dette tiltaket vil øke bevisstheten i næringslivet om enøk.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at det økte engasjementet for å sette fortgang i anvendelsen av mer bioenergi ikke må oppfattes som et signal om at andre fornybare energikilder skal nedprioriteres. F.eks. er varmepumpemarkedet teknologisk og prismessig alt et konkurransedyktig bidrag til økt energieffektivitet. Når bruk av varmepumper likevel ikke har økt som ventet, kan mangel på effektiv markedsføring/informasjon og referanseprosjekter være en sannsynlig delforklaring. Flertallet mener derfor at bruken av varmepumper bør kunne utvides raskt dersom innsatsen på introduksjonssiden økes.

       Flertallet mener videre at det er viktig at de små men faglig sterke solenergimiljøene vi har i Norge kan utvikle seg videre.

       Når det gjelder vindkraft, konstaterer flertallet at kraftsektoren nå synes å ville engasjere både kompetanse og kapital med sikte på kommersiell utnyttelse av vindkraftpotensialet. Ny vindkraftteknologi er i ferd med å bli konkurransedyktig også i forhold til ny vannkraftkapasitet. Også her kan det være nødvendig med statlig støtte i en overgangsperiode.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og medlemmet Hillgaar har merket seg at Regjeringen har styrket bevilgningen til enøk med 57,1 % i dette kapittel. Bevilgningene økes med 52 mill. kroner til i alt 143 mill. kroner i budsjettet for 1997. Energiøkonomisering og særlig introduksjon av bioenergi er prioritert i statsbudsjettet.

       Disse medlemmer viser videre til at siden statsbudsjettet for 1994 har bevilgningene til enøk og fornybare energikilder økt fra 36 mill. kroner til 143 mill. kroner. Med både statens og e-verkenes innsats nærmer den offentlige enøk-satsingen seg 350 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil peke på at enøk-arbeidet har endret seg siden begynnelsen av 1990-tallet. I motsetning til i 1992 omfatter dagens enøk-satsing ikke støtte til bygging av kraftlinjer da dette ikke hører inn under begrepet enøk. I tillegg foregår mye av dagens enøk-arbeid i de regionale enøk-sentrene i samarbeid med de lokale energiverkene. Dette er tiltak som kommer utenom statsbudsjettet og blir dekket av en egen tariff for overføring av elektrisitet. Regjeringen har foreslått å øke denne tariffen fra 0,2 øre til 0,3 øre pr. kWh. Dette representerer en økning på 70 mill. kroner og gjør at e-verk og regionale enøk-sentre for 1997 kan bruke 200 mill. kroner til enøk. Disse medlemmene vil også minne om at den statlige enøk-satsingen på begynnelsen av 1990-tallet ikke var utnyttet fullt ut fordi mange av tiltakene, slik som investeringer i ny produksjonsteknologi og nye bygninger, ville ha blitt gjort uten disse tilskuddene. Tiltakene var store, men enøk-effekten var liten. Denne type ordning er i dag avviklet eller lagt om.

       Disse medlemmer viser videre til at det gjennom St.prp. nr. 3 (1996-1997) om « Informasjonstiltak for å begrense elforbruket », ble bevilget 15 mill. kroner for inneværende år.

       Disse medlemmer viser til departementets brev av 18. november 1996 med svar til komiteens spørsmål i brev av 15. november 1996. I departementets svar framgår det at det for 1996 ble avsatt 9 mill. kroner, og ikke 14 mill. kroner, til industrioperatører. For øvrig ser disse medlemmer det som betenkelig at Stortinget bedriver saksbehandling overfor departementer eller bryter inn i den interne saksbehandlingen i f.eks. Norges vassdrags- og energiverk.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til bioenergi med 45 mill. kroner. Bevilgningen til prosjekter innen gassteknologi foreslås økt til 15 mill. kroner, med inntil 10 mill. kroner til et prosjekt for gassbusser.

       Disse medlemmer har merket seg bevilgningene under post 61 og 70 Tilskudd til enøk-tiltak innen kommunale, fylkeskommunale og statlige bygg, på totalt 15 mill. kroner. Disse bevilgningene vil motivere til økt enøk-innsats og trekke med seg betydelige investeringer fra kommunenes og fylkeskommunenes egne budsjetter. Når det gjelder statlige bygg foreligger flere enøk-prosjekter som er lønnsomme å gjennomføre for byggeier.

       Disse medlemmer viser videre til det arbeidet som nå gjøres i Gardermoen Energi ved utbyggingen av den nye hovedflyplassen på Gardermoen. Dette er et banebrytende prosjekt som det er viktig å lykkes med. Disse medlemmer ber derfor departementet følge opp utbyggingen, slik at det kan bli det « utstillingsvinduet » vi ønsker, og at tidsplanen kan holdes.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, vil peke på at ulike enøk-tiltak har fått større oppmerksomhet den siste tiden, blant annet som et resultat av de økte strømprisene høsten 1996. Disse medlemmer mener at dette er positivt, men vil understreke at utfordringen nå ikke bare består i å komme med vennlige oppfordringer om å bruke mindre strøm, men også å sørge for at ny og mer energivennlig teknologi blir tilbudt industri og husholdninger. Disse medlemmer vil peke på at en rekke enøk-tiltak i både privat og offentlig regi er lønnsomme både markedsøkonomisk og samfunnsøkonomisk.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til økningen i strømforbruket i Norge, situasjonen på kraftmarkedet og prognosene for den framtidige energibalansen. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det er avgjørende at det settes igang et nasjonalt program for satsing på energiøkonomisering som kan bidra til å redusere strømforbruket. Disse medlemmer mener at det ikke er nok bare å satse på markedet og opplysning og informasjonskampanjer. Dette gir ikke et tilstrekkelig, langsiktig og stabilt incitament til å investere i og satse på enøk-tiltak.

       Disse medlemmer mener derfor at det trengs en innsats på bred basis, bl.a. gjennom endringer i tariffsystemet som stimulerer til energisparing, strengere regelverk for å sikre investeringer i enøk (bl.a. i bygningsreglementet, jf. energibehov i bygninger og energiregnskap/energiattest for nye bygg), ordninger med tredjepartsfinansiering av enøk-tiltak, etablering av låne- og tilskuddsordninger både til stat, fylkeskommuner og kommuner og private husholdninger, en handlingsplan for etablering av vannbårne energisystemer for større energifleksibilitet, herunder nye fornybare energikilder, samt opprustning av vannkraftverk og linjenett. Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.9 (1995-1996), herunder merknader til informasjon og opplæring, betydningen av å satse på vannbårne energisystemer m.v.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår en viss økning i bevilgningen over enøk-kapitlet i statsbudsjettet, men vil peke på at nivået fortsatt ligger langt under bevilgningsnivået tidlig på 1990-tallet. Disse medlemmer vil også peke på at bevilgningsøkningen ikke omfatter de egentlige enøk-tiltakene, men først og fremst bio-energi og innenlandsk bruk av naturgass.

       Disse medlemmer mener at det er nødvendig å øke satsningen både på enøk-tiltak og innføring av fornybar energi som sol-, vind- og bioenergi. Dette må skje ved tilskudd fra staten og en mer konsekvent miljøavgiftspolitikk. Disse medlemmer er kritisk til at Regjeringen ikke foreslår noen bevilgning til enøk-tiltak i privat regi.

       Disse medlemmer vil vise til at det er svært viktig at industrien tar sin del av ansvaret for enøk-arbeidet, jf. Innst.S.nr.114 (1995-1996) og behandlingen av St.meld. nr. 41 (1992-1993). Etter disse medlemmers erfaring kan forslaget til statsbudsjett innebære en reduksjon av midlene som skal gå til avtale-enøk, operatørene for bygninger, industri og bedriftsspesifikk introduksjon.

       Disse medlemmer kan ikke se at en slik prioritering er i samsvar med Stortingets forutsetninger, og vil foreslå økte bevilgninger til post 72 introduksjon av energieffektiv teknologi. Disse medlemmer vil likeledes be Regjeringen sørge for større stabilitet og forutsigbarhet i bevilgningene også til dette formål.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en økt innsats for energiøkonomisering gjennom bl.a. følgende tiltak:

       Disse medlemmer foreslår videre:

       «Stortinget ber Regjeringen legge fram et nasjonalt program for satsing på energisparing og nye fornybare energikilder. Målsettingen må være å spare 10 TWh innen utgangen av år 2001, samt å skape ny produksjonskapasitet tilsvarende 5 TWh i form av nye fornybare energikilder, solenergi, vindkraft og bioenergi.»

       «Stortinget ber Regjeringen om at tilskudd til enøk-tiltak i boliger og offentlige bygg gjeninnføres. Den regulære satsen for statstilskudd settes til 30 % av investeringskostnadene.»

       «Stortinget ber Regjeringen om å innføre investeringsstøtte til installasjon av biobrensel - sol- og vindkraftanlegg, varmepumper og vannbårne varmesystemer i den forbindelse. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar vil peke på at økende energipriser har allerede ført til øket interesse for enøk. Disse medlemmer vil peke på at økonomisk lønnsomme enøk-tiltak helt naturlig blir innført dersom en samtidig sikrer at rammevilkårene i form av avgifter m.v. ikke forandres til det verre. Samtidig vil disse medlemmer peke på at ikke alle enøk-tiltak eller alternative energikilder er realistiske i norsk klima og med vårt desentraliserte bosettingsmønster. Enøk og alternativ energi er nyttige medspillere i nasjonens totale energisatsing, men bruken av offentlige midler må ligge på et nivå som sikrer at innsatsen står rimelig i forhold til miljøutbyttet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til sine merknader i B.innst.S.nr.9 (1995-1996). Disse medlemmer mener fortsatt at kommunalt, fylkeskommunalt og statlig eierskap må innebære et offentlig ansvar for at lønnsomme enøk-investeringer blir gjennomført uten spesielle statlige tilskudd som en del av de ordinære drifts- og investeringsbudsjetter.

       Disse medlemmer foreslår å øke post 72 Introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi med kr 10.000.000 med spesiell prioritet av introduksjonsordninger for varmepumper og solenergi.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at kraftselskaper, regionale enøk-sentra og andre som arbeider med å utforme konkrete enøk-tiltak, må oppmuntres til å tilby løsninger som gjør at folk kan dekke investeringskostnadene over strømregningen på samme måte som telefonselskapene dekker utgiftene til mobiltelefoner over telefonregningen. Det å dekke investeringskostnadene på en slik måte har også den fordelen at kraftselskapene vil ha en ny mulighet for å knytte til seg kunder på mer varig basis.

       Komiteens medlem Hillgaar foreslår:

Energifond (ny)

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til Finansinnstillingen, B.innst.S.nr.I (1996-1997), der Senterpartiet og Kristelig Folkeparti sammen med andre partier fremmet forslag om å opprette et eget energifond for forskning, introduksjon og anvendelse av nye fornybare energikilder. Disse medlemmer viser til at forslaget ble nedstemt, og vil derfor ikke gjenta forslaget igjen i samme budsjettbehandling.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil i tillegg til den foreslåtte bevilgningsøkningen når det gjelder årlige bevilgninger til ulike enøk-tiltak foreslå at det opprettes en ny post « Energifond » under kap. 935. Et slikt energifond skal dels bidra til at petroleumsinntekter i større grad investeres i framtidsrettede energiteknologier fremfor å investeres i ny oljeproduksjon, og dels sørge for at det settes av penger til langsiktige og forutsigbare investeringer i enøk og nye energiteknologier. Et energifond som bygges opp over flere år vil kunne bidra til langt større kontinuitet i satsningen på miljøvennlige energiformer.

       Dette medlem foreslår:

Kap. 936 Hjemfalte anlegg m.v.

Det foreslås bevilget 8,100 mill. kroner på dette kapitlet for 1997, som er en reduksjon på 96,9 % i forhold til 1996.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår at rettighetene i Jørpelandsvassdraget som hjemfalt vederlagsfritt til staten i 1989 nå foreslås solgt til Jørpeland Kraft a/s for 22 mill. kroner. Jørpeland Kraft a/s eies 2/3 av Lyse Kraft og 1/3 av Scana Staal a/s. Komiteen har merket seg at kjøper ønsker en trinnvis utbygging av ressursene i vassdraget med en rehabilitering av Jørpeland II som første trinn. Det foreligger konsesjonssøknad for utbyggingsprosjektet, og komiteen tar til etterretning at søknaden vil bli forelagt Stortinget som egen sak.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader til forslag om fordeling av kommunene Strand og Hjelmelands andel av salgssummen, som foreslås avsatt til næringsfond i de respektive kommuner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil understreke at disse medlemmers tilslutning til salg av Jørpelandsvassdraget til Jørpeland Kraft A/S (jf. forslag til vedtak X) ikke innebærer noen forskuttering av en eventuell framtidig behandling av utbyggingssaken i Stortinget.

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE)

       Det foreslås -4.000,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1997, som er en økning på 566,7 % i forhold til 1996.

       Komiteen har merket seg at SDØE hadde en høy reservetilvekst i 1995 på grunn av endring av SDØEs andel i en rekke felt, og at dette i stor grad var et engangsfenomen. SDØEs oljereserver pr. 31. desember 1995 tilsvarer produksjon i 15 år med samme produksjonsnivå som for SDØE-andelen i 1995.

       Komiteen har videre merket seg at statens direkte investeringer i oljevirksomheten de senere år har hatt en svært høy rentabilitet og at dette er en følge av at SDØE er på vei over fra en oppbyggingsfase til en driftsfase. SDØEs netto kontantstrøm øker ettersom oppbyggingsfasen forlates, og den vil fortsatt øke noe de nærmeste årene. På sikt anslås kontantstrømmen å utgjøre over halvparten av statens inntekter fra petroleumsvirksomheten.

       Når det gjelder oljeproduksjonsnivået viser komiteen til partienes respektive merknader i Innst.S.nr.251, jf. St.prp. nr. 50 (1995-1996) om olje- og gassvirksomhet, utbygging og drift av Åsgardfeltet samt disponering av innretningene på Odinfeltet. For øvrig vises til de respektive partiers merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar, har ingen merknader til at fullmaktene gitt i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (1992-1993) om at Kongen under gitte forutsetninger kunne godkjenne nye prosjekter og at departementet kunne godkjenne vederlagsfri overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe, videreføres, jf. forslag til vedtak VI og VII i St.prp. nr. 1 (1996-1997). Flertallet har heller ingen merknader til at fullmakten til å godkjenne salg av SDØE-andeler i mindre funn, jf. St.prp. nr. 1 (1994-1995), blir videreført, jf. forslag til vedtak IX i St.prp. nr. 1 (1996-1997). Flertallet har her merket seg den foretatte presiseringen av ordlyden og at dette ikke er en endring av innholdet i fullmakten.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til tidligere forslag om lavere direkte statlig deltagelse i nye lisenser bl.a. av hensyn til statens risikoeksponering på sokkelen. Disse medlemmer viser til tidligere merknader og forslag om salg av SDØE-andeler, senest i B.innst.S.nr.I (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til tidligere behandlinger av petroleumspolitiske spørsmål der disse medlemmer har tatt til orde for et lavere utvinningstempo og fremmet forslag i tråd med dette, jf. Innst.S.nr.180 (1993-1994), Innst.S.nr.89 (1994-1995), samt tidligere budsjettinnstillinger.

       På bakgrunn av tidligere forslag om begrensninger i letevirksomheten på norsk sokkel, samt forslag om en tidsmessig forskyving av planlagte prosjekter, vil disse medlemmer foreslå reduksjoner i investeringene i letevirksomhet og i prosjekter under vurdering. Letevirksomheten forventes å øke med 200 mill. kroner, mens de totale utgifter knyttet til prosjekter som ennå ikke er behandlet av myndighetene for 1997 er anslått til 5.700 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at i St.prp. nr. 1 (1992-1993) blei det foreslått regler for forenkla myndighetsbehandling for mindre utbyggingssaker, noe Stortinget slutta seg til. Disse medlemmer går mot at fullmakta blir videreført med det foreslåtte omfang, jf. forslag til vedtak VII i St.prp. nr. 1 (1996-1997), Nærings- og energidepartementet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil foreslå

« V. Godkjenning av prosjekter på norsk kontinentalsokkel, pkt. 2 skal lyde:

       Øvre grense for de samlete investeringer pr. prosjekt utgjør 2,5 mrd. kroner. »

       Disse medlemmer viser til at under handsaminga av St.prp. nr. 1 (1994-1995) fikk Regjeringa fullmakt til å godkjenne salg av SDØE-andeler i funn med antatte, utvinnbare reserver under 10 mill. tonn oljeekvivalenter. Disse medlemmer går mot at fullmakta blir ført videre i samme omfang, jf. forslag til vedtak IX i St.prp. nr. 1 (1996-1997) Nærings- og energidepartementet, og vil foreslå at vedtaket skal lyde:

       « Stortinget samtykker i at Kongen i 1997 kan godkjenne salg av SDØE-andeler i utvinningstillatelser der det antas at samlete utvinnbare ressurser i forekomstene er mindre enn 5 mill. tonn oljeekvivalenter. »

       Disse medlemmer viser til merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997), foreløpig innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1997 vedkommende « oljefyrt økonomi » og oljeutvinningstempoet. Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen foreslår en kraftig opptrapping av petroleumsinvesteringene i 1997. Dette medlem mener at investeringsnivået på norsk sokkel allerede i dag er alt for høyt og at det derfor bør reduseres kraftig i forhold til Regjeringens forslag. Dersom Norge skal kunne ha noen realistisk mulighet til å oppfylle kravene i en forpliktende klimaavtale må oljetempoet reduseres. En reduksjon av petroleumsinvesteringene vil dessuten frigjøre investeringsmidler som kan brukes på enøk-tiltak og introduksjon av fornybare energikilder. Dette medlem vil også vise til at Sosialistisk Venstreparti har stemt imot utbyggingen av flere store oljefelt som f.eks. Åsgard og Njord.

       Komiteens medlem Hillgaar viser til Innst.S.nr.9 (1994-1995) og Innst.S.nr.9 (1995-1996) samt til tidligere forslag vedrørende kap. 2440 og prinsipielle merknader. Dette medlem viser til at disse merknader ikke har rettet seg mot tempoet i lete- eller utvinningsvirksomhet på norsk sokkel.

Kap. 5655 Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s

       Det foreslås 1.300,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1997, som er en reduksjon på 29,7 % i forhold til 1996.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget har gitt sin tilslutning til en utbyttepolitikk for Statoil hvor selskapet betaler 30 % av konsernets resultat etter skatt i utbytte inntil selskapet har nådd en egenkapital på 35 til 40 %. Statoils egenkapital er på 31,1 %.

       Flertallet har merket seg at utbyttet for 1996 er foreslått satt til 1.300 mill. kroner til utbetaling i 1997. Som følge av redusert overskudd i 1996 reduseres utbyttet med 550 mill. kroner i forhold til utbetalt utbytte for 1996. Dette er i tråd med den fastlagte utbyttepolitikken.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar viser til B.innst.S.nr.I (1996-1997) og foreslår at utbytteestimatet økes med kr 870.000.000.

Kap. 5680 Innskuddskapital i Statnett SF

       Det foreslås 113,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1997, som er en økning på 16,5 % i forhold til 1996.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at selskapet betaler utbytte på 50 % av konsernets overskudd etter skatt, jf. St.prp. nr. 51 (1994-1995), og at denne utbyttepolitikken gjelder for regnskapsårene 1994-97 dersom det ikke skjer vesentlige endringer knyttet til foretakets framtidige kapitalbehov.

       Flertallet har merket seg at det foreløpige antatte utbytteanslaget tilsvarer utbetalt utbytte i 1996, dvs. 113 mill. kroner, og støtter dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar viser til B.innst.S.nr.I (1996-1997) og foreslår at utbytteestimatet økes med kr 37.000.000.

B. MILJØVERNDEPARTEMENTET

Kap. 1400 Miljøverndepartementet

       Det foreslås bevilget 109,057 mill. kroner på dette kapitlet for 1997, som er en reduksjon på 1,2 % i forhold til 1996.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag i B.innst.S.nr.I (1996-1997) der Høyre foreslo at Finansdepartementet skulle trekke inn 0,5 % av statsbudsjettets utgifter på postene 01-30, unntatt post 24. Disse medlemmer vil peke på at dette forslaget forutsetter at departementene må bære sin forholdsmessige andel av innsparingene.

       Komiteens medlem Hillgaar viser til behovet for effektivisering og foreslår at postene 01 og 11 reduseres med 5 mill. kroner på hver.

       Dette medlem foreslår:

Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner

       Det foreslås bevilget 27,274 mill. kroner på dette kapitlet for 1997, som er en reduksjon på 19,2 % i forhold til 1996.

Post 70 Tilskudd til miljøvernorganisasjoner

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, foreslår en økning av bevilgningen til Fortidsminneforeningen på 1 mill. kroner. Flertallet viser til partienes respektive merknader under, og foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og medlemmet Hillgaar viser til at 3 mill. kroner er overført fra kap. 1401 til Riksantikvarens budsjett for å støtte opp om Kulturminneåret. Disse medlemmer viser til at Foreningen for fartøyvern er en faglig organisasjon som driver med restaurering av fartøy, og oppfyller ikke kriteriene til tilskuddsordningen for miljøorganisasjoner over kap. 1401 post 70. Som en del av kulturminneåret gis derfor støtte til Foreningen for fartøyvern over Riksantikvarens budsjett.

       Disse medlemmer vil legge til at de fleste av organisasjonene som får tilskudd under kap. 1401, får økonomisk støtte fra mer enn ett departement. Statskonsults rapport 1995:3 om Statlige overføringer til frivillige organisasjoner og tilhørende data viser at i 1992 mottok Norges Naturvernforbund og Norges Vel støtte fra fire departementer, Framtiden i Våre hender, Natur og Ungdom og Den Norske Turistforening mottok støtte fra tre departementer. Disse medlemmer mener det er verd å merke seg at en betydelig andel av støtten til organisasjonene kommer i form av prosjektstøtte og som et tillegg til støtten under kapittel 1401. Ut fra tidligere erfaringer har disse medlemmer grunn til å tro at organisasjonene som får støtte under kapittel 1401, også i 1997 vil få støtte til enkeltprosjekter. Slik støtte bidrar til å målrette aktivitetene i organisasjonene, noe som disse medlemmer ser som positivt.

       På denne bakgrunn vil ikke komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet øke tilskuddet til miljøvernorganisasjonene under kapittel 1401 utover det som er foreslått i St.prp. nr. 1 (1996-1997).

       Disse medlemmer ber departementet ved framleggelsen av neste års budsjett legge fram en samlet oversikt over offentlige midler som går til miljøorganisasjonene.

       Jf. vedlegg til denne innstilling:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at departementet foreslår å redusere tilskuddet til miljøvernorganisasjonene med 5,5 mill. kroner. Av dette får Miljøheimevernet og Den Norske Turistforening redusert sine tilskudd med 1 mill. kroner og Fortidsminneforeningen med 0,5 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener dette er uakseptabelt, og vil igjen understreke det viktige arbeidet som natur- og miljøvernorganisasjonene driver. Disse medlemmer viser til Kulturminneåret 1997 og at flere organisasjoner vil delta aktivt i denne markeringen.

       Disse medlemmer viser til at Foreningen for fartøyvern er en organisasjon som på dugnadsbasis arbeider for å ta vare på bevaringsverdige fartøy. Foreningen har fått driftsstøtte over Riksantikvarens budsjett. Disse medlemmer mener det må være mer korrekt at driftsstøtten til denne foreningen gis over den samme posten som støtten til andre organisasjoner.

       Disse medlemmer viser for øvrig til merknadene i B.innst.S.nr.9 (1995-1996).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å øke tilskuddet til miljøvernorganisasjonene med i alt 18,5 mill. kroner, fordelt slik på øvrige underposter:

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke det viktige arbeidet natur- og miljøvernorganisasjonene utretter og at flere av disse organisasjonene vil delta aktivt i markeringen av Kulturminneåret 1997. Disse medlemmer foreslår å øke tilskuddet til organisasjonene med 3 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til merknad fra Høyre og Arbeiderpartiet til B.innst.S.nr.9 (1995-1996) der disse partier er positive til at Miljøheimevernet satser på samarbeid og samordning av miljøtiltak og ber departementet utarbeide en økonomisk opptrappingsplan for Miljøheimevernet. Disse medlemmer viser til at opptrappingsplanen for kontorer i flere fylker ikke er utarbeidet. Disse medlemmer viser til at særlig i forbindelse med innføring av Agenda 21 kan Miljøheimevernet være en positiv samarbeidspartner for kommunene.

       Disse medlemmer viser til behov for tilrettelegging av friluftsliv for barn, unge og eldre og til økende antall medlemmer i Turistforeningen.

       Disse medlemmer viser for øvrig til Kulturminneåret og at departementet foreslår en nedskjæring til Fortidsminneforeningen for året 1995/96. Disse medlemmer viser til at foreningen er med i arbeidet for å fremme kulturminner, og at det vil være et uheldig signal å skjære ned på foreningens budsjett i kulturminneåret.

       Disse medlemmer foreslår i tillegg:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil foreslå å øke tilskuddet til miljøvernorganisasjonene med i alt 11,5 mill. kroner, fordelt slik på øvrige underposter:

       Komiteens medlem Hillgaar viser til B.innst.S.nr.9 (1994-1995) og B.innst.S.nr.9 (1995-1996).

       Dette medlem foreslår:

       « Det henstilles til Regjeringen å innføre kontrollordninger hva angår medlemstall m.v. for de organisasjoner som mottar støtte under kap. 1401 post 70. »

Post 71 Stiftelsen Idébanken

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og medlemmet Hillgaar vil bemerke at Stiftelsen Idébanken ikke tilfredsstiller kriteriene for støtte som miljøorganisasjon. Disse medlemmer viser til at skal Stiftelsen Idébanken få støtte, må det være ved å søke på prosjektmidler. Disse medlemmer mener det derfor er uriktig å tillegge Idébanken spesielle oppdrag f.eks. arbeidet med Lokal Agenda 21, uten at det foreligger søknad på et slikt prosjekt. Det er heller ikke ønskelig at det kun skal være Stiftelsen Idébanken som skal jobbe fram Lokale Agenda 21.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1996, vedtok å bevilge 1,5 mill. kroner til Stiftelsen Idébanken. Disse medlemmer mener det er nødvendig å videreføre støtten også for neste år, for å sikre at Stiftelsens arbeid med Lokal Agenda 21 kan videreføres.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre stiller seg positive til Idébankens arbeid i forhold til Agenda 21, men konstaterer at de ikke er berettiget til støtte under kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner m.m. Disse medlemmer vil henvise Idébanken til muligheten til å søke om prosjektstøtte.

Kap. 1402 Miljøvern i kommunene

       Det foreslås ikke bevilgning under dette kapitlet for 1997.

       Komiteen viser til at Miljøvern i kommunane (MIK) går over i ein ny fase ved at dei øyremerkte midlane no vert innlemma i det ordinære rammetilskotet til kommunane. Det konkrete resultatet er at kommunane har styrka miljøvernkompetansen sin og miljøvernomsyna har fått ein større plass i den kommunale planlegginga og forvaltninga elles.

       Komiteens fleirtal, alle unnateke medlemen Hillgaar, viser vidare til tilrådingane frå Riokonferansen sitt sluttdokument - Agenda 21 - der alle lokalsamfunn vert utfordra til å utarbeide ein lokal Agenda 21. Nye utfordringar vert å sikre at kommunane vidareutviklar eit langsiktig miljøperspektiv slik at ein får til mellom anna eit betre vern av kulturminne og biologisk mangfald. Fleirtalet presiserer at oppfølging av kommunane framleis vil vere ei viktig oppgåve for fylkesmennene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er ikke enig i at den øremerkede bevilgningen til miljøverntiltak i kommunene skal avvikles helt. Dette medlem er bekymret for at kommuner med knappe økonomiske rammer vil nedprioritere sektorovergripende og langsiktige miljøtiltak.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene

Det foreslås bevilget 277,132 mill. kroner på dette kapitlet for 1997, som er en reduksjon på 4,8 % i forhold til 1996.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Hillgaar, registrerer at fylkesmannen er miljøvernforvaltningens regionale apparat og har som hovedoppgave å omsette nasjonale miljøråd til regionale mål og tiltak. Fylkesmannen har derfor også medansvar for at gjennomføringen av Agenda 21 vil bli styrket i kommunene.

       Flertallet mener at arbeidet med avfall og gjenvinning bør stå sentralt i fylkesmannens miljøvernavdeling fordi dette arbeidet trenger å styrkes. Flertallet viser til at mens det eksisterer 250 kommunale fyllplasser, har andelen fyllplasser som har oppsamling og forbrenning av metan med eller uten energiutnyttelse bare økt fra 2 i 1992 til 15 fyllplasser i 1996. Flertallet mener det er av stor betydning å få en kartlegging og en planlegging av fyllplasser med energiutnyttelse. Flertallet mener det er behov for å heve ambisjonsnivået for å utnytte avfallet til energi - særlig til oppvarming for å skape et alternativ til elektrisk kraft og bruk av olje.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, vil vise til at Miljøverndepartementet arbeider med en utredning av en mulig avgift på sluttbehandling av avfall med sikte på innføring i 1998. Dette flertallet mener en slik avgift vil gi en sterk stimulans til å utnytte organisk avfall som matavfall, papir, trevirke m.v. i stedet for å legge dette på fyllplass.

       Dette flertallet vil understreke at med utgangspunkt i dagens retningslinjer for fyllplasskonsesjoner, vil de aller fleste fyllplasser bli pålagt krav om gassuttak i løpet av noen få år.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til det økonomiske opplegget for 1997 og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Hillgaar viser til B.innst.S.nr.9 (1995-1996) og vil peke på at fylkesmannsembetene i stadig større grad er i ferd med å vokse seg ut av demokratiets ramme. Kommunene opplever oftere og oftere at fylkesmannens legalitetskontroll er endret til et embedsmannsvelde. Lang demokratisk saksbehandling i kommunene kan veltes av en ansatt saksbehandler.

       Dette medlem registrerer at stortingsflertallet synes å mene at denne styringsmodellen er kjekk å ha og svekker det plagsomme lokaldemokratiet på en stillferdig, men effektiv måte. Dette medlem vil peke på at en bør ha lært noe av EU-striden, og før eller siden må derfor rikspolitikerne gi lokalsamfunnene den demokratiske styringsrett tilbake.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene under folkevalgt styring ved å overføre disse til de respektive fylkeskommuner ».

Post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål

       Komiteen viser til gode resultater av kalking i vassdragene. Elver som har vært tilnærmet fiskefrie får igjen bestander av laks og annen fisk. Komiteen mener det er særlig gode resultater fordi det i tillegg bevilges midler fra kommuner og fylkeskommuner og fordi frivillige organisasjoner og enkeltpersoner utfører et stort dugnadsarbeid.

       Når det gjelder gjennomføringen av kalkingsprosjekter, vil komiteen påpeke det viktige i at allmennheten gis tilgang til fiske i de vassdrag der en går inn med kalkingsmidler og fiskebestanden tar seg opp.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, registrerer at Regjeringen heller ikke i dette året ønsker å opprettholde det kalkingsnivået som etter hvert er nådd, men foreslår en nedskjæring i forhold til budsjettvedtaket fra i fjor.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og medlemmet Hillgaar viser til at omfanget av kalking har økt betydelig de senere år og at dette har gitt gode resultater. Disse medlemmer vil peke på at de reduserte svovelutslippene har ført til en viss bedring av de biologiske forholdene i vassdragene våre. En slik utvikling vil på sikt redusere behovet for kalking, men også i årene framover vil det være nødvendig med omfattende kalking.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at departementet igjen har redusert bevilgninger til kalking. Dette er i strid med Direktoratet for naturforvaltnings (DN) kalkingsplan, og vil medføre at mange planlagte prosjekter må stilles i bero. Disse medlemmer ser dette som helt uforsvarlig, og foreslår derfor å øke bevilgningene til kalking med 50 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er svært viktig å sikre fiskebestanden i våre elver og foreslår derfor å øke bevilgningen slik at kalkingsprosjekter som er igangsatt kan fortsette.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Hillgaar foreslår:

Kap. 1410 Miljøvernforskning

       Det foreslås bevilget 227,925 mill. kroner på dette kapitlet for 1997, som er en økning på 17,8 % i forhold til 1996.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til brev fra Miljøverndepartementet til komiteen datert 14. november 1996, hvor det framgår at forslaget til basisbevilgning til NINA er i tråd med anbefalingen fra Norges forskningsråd. Norges forskningsråd er tillagt et strategisk ansvar for forskningsinstituttene og anbefaler at basisbevilgningen skal utgjøre minst 20 % av kostnadene for de normerte forskerårsverkene. Ifølge forskningsrådet hadde NINA i 1995 en dekningsgrad fra basisbevilgningen på 30 %. Disse medlemmer har videre merket seg at basisbevilgningsutvalget i Norges forskningsråd mener at NINAs grunnbevilgning bør reduseres for å få mer likeverdige rammebetingelser med de øvrige instituttene.

       Når det gjelder den øvrige finansieringen av NINAs virksomhet, forutsetter disse medlemmer at NINA fortsatt vil motta midler til « Nasjonale oppgaver » på lik linje med de øvrige instituttene. Disse medlemmer viser også til at det er øremerket et beløp på 7,9 mill. kroner på Direktoratet for naturforvaltnings budsjett for utredninger innen vilt- og fiskeforvaltningen utført ved NINA. I tillegg kan NINA på lik linje med andre forskningsinstitusjoner konkurrere om finansiering av prosjekter via programforskningen som Miljøverndepartementet og andre departementer finansierer.

       For øvrig viser disse medlemmer til at NIKU vil få en støtte på 1 mill. kroner for å imøtekomme endrede rammebetingelser i etableringsfasen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det er bekymringsfullt at departementet foreslår å videreføre det lave nivået på basisbevilgninger til instituttene.

       Disse medlemmer vil igjen minne om Rapport 2/94 « Evaluering av Norsk Institutt for naturforskning ». En av hovedkonklusjonene var at NINAs basisbevilgninger måtte sikres på minst det nivået instituttet hadde i 1994.

       Disse medlemmer vil peke på at departementets forslag innebærer en dramatisk reduksjon i forhold til rapportens anbefaling, og vil medføre at NINA mister ytterligere fagfolk og kompetanse.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i B.innst.S.nr.9 (1995-1996).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at viktig forskning på miljøsiden foregår i regi av NIVA, NILU, NIBR, NINA-NKU og Jordforsk. I tillegg dekker post 51 programmer som administreres av Norges Forskningsråd. Disse medlemmer registrerer at post 51 er foreslått øket med 27 mill. kroner uten at behovet er påvist eller forklart.

       Disse medlemmer går imot spesielle rekrutteringsstipend til kvinnelige forskere og mener slike spesielle hensyn må tas innenfor det samlede forskningsbudsjett.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Hillgaar viser til B.innst.S.nr.9 (1995-1996) og fremmer følgende forslag:

Kap. 1422 Naturvern og kulturminnevern

       Det foreslås bevilget 9,336 mill. kroner på dette kapitlet for 1997, som er en reduksjon på 25,9 % i forhold til 1996.

       Komiteens medlemer frå Senterpartiet viser til at Regjeringa gjer framlegg om å redusere støtta til lokale tiltak innan naturforvaltning, friluftsliv og kulturminnevern i regi av frivillige organisasjonar med 25,9 % i høve til 1996. Denne reduksjonen er ei oppfølging av reduksjonen i fjor på heile 33 %. Desse medlemene peikar på at det er mogleg å løyse ut stor aktivitet for små midlar innan dette området, og vil gjere slikt framlegg:

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

       Det foreslås bevilget 321,561 mill. kroner på dette kapitlet for 1997, som er en reduksjon på 5,3 % i forhold til 1996.

       Komiteen vil vise til at Direktoratet for naturforvaltning har en viktig funksjon for å ivareta blant annet det klassiske naturvernet og tilrettelegge for friluftsliv.

       Presset på allemannsretten, det biologiske mangfoldet og den uberørte naturen øker. Komiteen ser Direktoratet for naturforvaltning som et viktig redskap for å ivareta naturen og miljøets interesser.

       Komiteen er tilfreds med at det nå etableres en tilskuddsordning til naturinformasjonssentra. Samtidig vil komiteen understreke at antallet oppgaver på dette området er økende.

       Komiteen har bl.a. merka seg at Regjeringa legger vekt på å knytte tilbud om naturveiledning til nasjonalparkene. Komiteen er enig i dette og ser det som viktig at etableringsplanen følges opp med midler i åra som kommer.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til sine merknader i forbindelse med behandlingen av SNO, jf. Innst.O.nr.64 (1995-1996), om selve organiseringen og arbeidsfordelingen mellom SNO og de eksisterende oppsynsordninger. Disse medlemmer vil i denne forbindelse også vise til brev fra Miljøvernministeren til komiteen datert 4. november 1996, og vil si seg fornøyd med svaret.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets vedtak i Innst.O.nr.64 (1995-1996) om opprettelsen av et statlig naturoppsyn (SNO). Hensikten med opprettelsen av SNO var å styrke oppsynet ved våre verneområder og nasjonalparker og sikre en bedre koordinering og samordning av oppsynsordningene. Disse medlemmer vil minne om at forutsetningen for Stortingets vedtak bl.a. var at en i stor grad skulle bygge på eksisterende kompetanse og lokale oppsynsordninger. Disse medlemmer konstaterer at de foreslåtte omleggingene av relevante budsjettposter gjør det svært vanskelig å få reelt innsyn i hvilke oppgaver de foreslåtte bevilgninger er ment å dekke.

       Disse medlemmer mener at budsjettopplegget i realiteten innebærer en klar svekkelse av det samlete oppsynet i våre verneområder.

       Så langt disse medlemmer kan se, er de foreslåtte bevilgningene til kjøp av oppsynstjenester i våre verneområder totalt sett redusert med om lag 4,5 mill. kroner. Dette ser ut til i særlig grad å ramme bl.a. lakseoppsynet. Samtidig fremgår det av departementets svar til komiteen datert 4. november 1996 at etableringen av SNO « er planlagt innenfor de økonomiske rammer vi i dag bruker til oppsyn ». Disse medlemmer mener at slike økonomiske rammer vil umuliggjøre et forsvarlig oppsyn med en tilfredsstillende ivaretakelse av de oppgaver som SNO er pålagt.

       Disse medlemmer finner det heller ikke akseptabelt at Regjeringen i sitt finansieringsopplegg således har forskuttert resultatet av gjennomgangen av eksisterende oppsynsordninger - før gjennomgangen har vært foretatt. Etter disse medlemmers vurdering må det være kvaliteten på oppsynsordningene som må være retningsgivende for prioriteringene, og ikke uakseptabelt stramme økonomiske rammer. Disse medlemmer vil derfor foreslå en økning av bevilgningene til oppsynsordningene med 10 mill. kroner slik at SNO kan opprettes, samtidig som en bygger videre på eksisterende oppsynsordninger og sikrer et naturoppsyn av høy kvalitet.

       Disse medlemmer vil be Regjeringen komme tilbake til Stortinget i salderingsproposisjonen med forslag til økte bevilgninger til drift av statlig naturoppsyn og oppsynsordningene for øvrig som bedre ivaretar ovennevnte hensyn. Opplegget må også synliggjøres langt bedre i budsjettoppsettet. Disse medlemmer viser til ovennevnte brev, der det fremgår at alle de 26 stillingene i SNO skal være besatt først i annet halvår 1997. Dersom Regjeringen ikke kommer tilbake med et tilfredsstillende opplegg for SNO i salderingsproposisjonen og godtgjør sine prioriteringer, vil disse medlemmer foreslå å utsette opprettelsen av Statens Naturoppsyn.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar viser til egne merknader i forbindelse med behandlingen av SNO, jf. Innst.O.nr.64 (1995-1996).

       Disse medlemmer gikk mot opprettelsen av et nytt statlig naturoppsyn med den begrunnelse at det først og fremst bør utarbeides en oversikt over eksisterende oppsynsordninger og foretas en vurdering av hvorledes dagens oppsyn kan engasjeres for å løse aktuelle arbeidsoppgaver. Disse medlemmer kan ikke se at denne vurderingen er foretatt.

       Disse medlemmer mener det er viktig at den praktiske utøvelsen av oppsyns- og forvaltningsoppgavene utføres på lokalt nivå. Disse medlemmer mener at hovedoppgaven for et sivilt statlig naturoppsyn bør være holdningsskapende virksomhet, miljøovervåking og kontrollfunksjon.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig å utnytte potensialet i etablerte ordninger før det bygges opp et nytt parallelt system. Disse medlemmer mener videre at det i budsjettet bedre bør komme til syne hva som bevilges til SNO og ber departementet sette opp budsjettet slik at dette er mulig.

       Disse medlemmer viser til omtale av Fjellstyrene i B.innst.S.nr.8 fra næringskomiteen, der flertallet forutsatte et nært samarbeid mellom SNO og Fjelloppsynstjenesten, og forventet at « de ansvarlige departementer medvirker til at dette skjer på en måte som sikrer et effektivt oppsyn hvor hensynet til den samlede ressursanvendelse vektlegges ». Et flertall i næringskomiteen, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, fremmet forslag om en økning i bevilgningen til kap. 1161, post 75 Oppsyn i statsallmenningene med 1 mill. kroner, fra 4,5 mill. kroner til 5,5 mill. kroner.

       Disse medlemmer er fornøyd med at dette forslaget fikk flertall, og understreker viktigheten av at den fremtidige oppsynstjenesten under SNO baseres på eksisterende utbygde tjeneste.

       Disse medlemmer viser til tidligere merknader om behov for effektivisering, og foreslår:

Post 21 Spesielle driftsutgifter

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettposten bl.a. er forutsatt også å dekke « administrative kostnader for å styrke forvaltningen av vilt- og fiskeinteressene » i tillegg til m.a. de oppgavene som ordinært finansieres av vilt- og fiskefondet, gebyrinntekter m.m. Flertallet mener at det har vært en klar forutsetning at disse midlene skal dekke lokale vilt- og fisketiltak, og at det er et brudd med disse forutsetningene om at vilt- og fiskefondsmidlene skal dekke utgifter til administrasjon innen DN.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de totale driftsutgiftene til DN er foreslått redusert. Disse medlemmer vil peke på at dette vil føre til at DN vanskelig kan følge opp arbeidet med nasjonalparker og verneplan for barskog på en slik måte som Stortinget har forutsatt.

       Disse medlemmer foreslår derfor:

Post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder og Post 31 Tiltak i naturvern- og friluftsområder

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det er behov for å styrke arbeidet med å sikre arealer for friluftsformål, og å følge disse opp med tiltak. Disse medlemmer vil vise til den omfattende innsats som har vært gjort for å sikre friluftsområder på Sørlandet m.a. gjennom etableringen av Skjærgårdsparken. Disse medlemmer vil be om at departementet nå prioriterer en økt satsing på Vestlandet, m.a. den såkalte Vestkystparken. Disse medlemmer viser til at i kulturminneåret 1997 skal også tiltak for istandsetting og skjøtsel av bevaringsverdige kulturminner i naturvern- og friluftsområder gjennomføres, og vil mot denne bakgrunnen foreslå:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behov for å sikre friluftsområder for allmennheten og foreslår:

Post 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, og
Post 33 Statlige erverv, barskogvern

       Komiteen vil streke under at et smidig og raskt erstatningsoppgjør er helt sentralt for å kunne gjennomføre en minst mulig konfliktfylt verneprosess. En viser her blant annet til erfaringene med erstatningsoppgjør for barskogplanen for 1990. Komiteen ser det også som viktig at en får i stand en dialog med de berørte parter, offentlige så vel som private, og at disse partene føler at de har reell innvirkning på prosessen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til vedtak i Innst.S.nr.220 (1995-1996) (barskogmeldinga) II og III sålydende:

       Flertallet etterlyser en orientering om oppfølginga av Stortingets vedtak.Flertallet registrerer at departementet på spørsmål fra komiteen svarer at Regjeringen ikke ser leieavtaler som et godt egnet middel når midlertidig vern gjennomføres (jf. brev til komiteen datert 14. nov. 1996). Flertallet viser til at Stortinget har vedtatt at leieavtaler kan inngås med private eiere i områder som vurderes som barskogreservat. Flertallet mener derfor at i de tilfeller hvor store deler av grunneieres skog midlertidig vernes, skal leieavtale benyttes. Flertallet ser det imidlertid som viktig at avgjørelser om vern fattes raskt for å unngå langvarige leieavtaler.

       Flertallet fremmer derfor forslag om en bevilgning på 5 mill. kroner som øremerkes til leieavtaler.

       Flertallet foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen inngå leieavtaler med private eiere i områder som vurderes som barskogreservat, innen en ramme på 5 mill. kroner. »

       « Tilsagnsfullmakta for post 32 økes med kr 10.000.000 til kr 32.175.000. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår:

Post 62 Tilskudd til friluftslivsformål og
Post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at tilskudd til friluftslivstiltak og friluftslivsformål er midler som stimulerer kommunene og organisasjonene til innsats og engasjerer enkeltmennesker. Flertallet viser videre til at hyttebyggingsprogrammet i fjellet i regi av DNT er forsinket og viser til behovet for å gjennomføre det planlagte og omforente programmet.

       Flertallet mener det er kritikkverdig at bevilgningene til dette formålet på ny er foreslått redusert.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår:

Post 70 Tilskudd til fiskeformål og Post 71 Tilskudd til viltformål

       Komiteen viser til at det for 1996 er framlagt en handlingsplan mot Gyrodactylus salaris som danner grunnlaget for det videre arbeidet med parasitten. For 1997 vil dette medføre rotenonbehandling av 3 vassdrag i Sunndalsfjorden, samt planlegging av rotenonbehandling av 6 vassdrag i Ranaområdet. Komiteen har merka seg at parasitten nå er påvist i Lærdalselva og på nytt i Rauma etter rotenonbehandling i 1993. Komiteen meiner at situasjonen som nå har oppstått krever strakstiltak i Lærdalselva og Rauma, og tilsier at arbeidet med utrydding og forebygging må prioriteres. Komiteen ber Regjeringen om å vurdere tiltak og foreslå løyving i salderingsproposisjonen, eventuelt i Revidert nasjonalbudsjett 1997.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at en handlingsplan for forvaltning av gjess ble ferdigstilt tidligere i år der DN, Landbruksdepartementet og landbruksorganisasjonene samarbeidet. Flertallet ber Miljøverndepartementet komme med forslag til oppfølging av planen i Revidert nasjonalbudsjett for 1997.

Post 73 Erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader

       Komiteen vil vise til at departementet vil legge fram en ny stortingsmelding om rovdyr våren 1997, og at en i denne forbindelse vil foreta en grundig gjennomgang av alle forebyggende tiltak.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til at tilskudd til forebyggende tiltak er økt på Landbruksdepartementets budsjett, og at dette kompenserer for en stor del av reduksjonen på Miljøverndepartementets budsjett.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at departementet foreslår å redusere løyvingene til forebyggende tiltak mot rovviltskader med 6,4 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette er uakseptabelt og vil medføre økte konflikter i de områda som har store og økende rovviltskader. Disse medlemmer viser til at økningen på Landbruksdepartementets budsjett er en del av jordbruksavtalen.

       Disse medlemmer vil minne om at ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 27 (1991-1992) Rovviltmeldinga, ble det forutsatt at staten skulle dekke kostnadene som er en følge av norsk rovviltpolitikk. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en større, forebyggende innsats, og foreslår:

Kap. 1429 Riksantikvaren

       Det foreslås bevilget 172,302 mill. kroner på dette kapitlet for 1997, som er en økning på 17,1 % i forhold til 1996.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Riksantikvaren er det sentrale utøvende rådgivende fagorgan innen kulturminneforvaltning. Videre skal Riksantikvaren påvirke myndigheter og allmennheten til å gjennomføre en langsiktig disponering av kulturminnene som representerer ikke fornybare ressurser. Flertallet mener at Riksantikvaren skal ha en faglig selvstendig posisjon i norsk samfunnsliv og dermed være i stand til å varsle når kulturminner er truet. Flertallet mener at faglig uavhengighet er nødvendig for å ivareta denne forvaltningen.

       Flertallet registrerer at 1997 er utpekt til kulturminneår. Flertallet kan imidlertid ikke se at dette gjenspeiles i Riksantikvarens samlede budsjett.

       Flertallet er tilfreds med at de resterende fem stavkirkene nå vil få komplett brannsikringsanlegg. Flertallet viser videre til at ansvaret for industrielle og tekniske kulturminner fremdeles ikke er avklart og ser det som nødvendig å få en snarlig avklaring av dette ansvarsforholdet.

       Flertallet vil vise til behov for å sikre de ca 70 middelalderruiner som finnes i landet. Flertallet ber om en plan for en slik sikring og foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for sikring av de ca 70 middelalderruiner som finnes i Norge. »

       Flertallet er tilfreds med at det er opprettet et nordisk World Heritage kontor i Oslo og at det er gjennomført en evaluering og tilstandskartlegging av de norske områdene som står oppført på World Heritage List. Imidlertid viser kartleggingen at tilstanden for uthusbebyggelsen på Røros er meget kritisk. Flertallet forutsetter at dette arbeidet vil bli prioritert.

       Flertallet ba i budsjettinnstillingen for 1995-96 departementet om å komme tilbake med en oversiktsplan over hva som er nødvendig av midler for å sikre 300 av de mest utsatte bergkunstlokalitetene innen år 2000. Flertallet forventer at dette vil bli gjort.

       Flertallet viser til at det haster med å få tatt vare på uerstattelige kulturminner, verdier som står i fare for å bli ødelagt.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og medlemmet Hillgaar viser til budsjettets kap. 1429 Riksantikvaren, der Riksantikvarens rolle og mål er omtalt. Disse medlemmer har ingen merknad til dette og mener det er riktig at Riksantikvaren skal gi faglige bidrag til departementets arbeid med kulturminnevern som en integrert del av miljøvernpolitikken.

       Disse medlemmer påpeker at med å gi året 1997 status som kulturminneåret, har det som intensjon at en skal ha en bred markering for å bidra til å øke kunnskapen om og forståelsen av våre kulturminner. Det vil bli lagt vekt på tiltak og virksomhet som fremhever kulturminnene som kunnskapsbærere, samt at en skal bidra til å styrke samhandlingen mellom aktørene på alle nivåer. Det er også viktig å legge vekt på at folk skal bli kjent med kulturminnene i sine omgivelser. Disse medlemmer mener derfor at det ikke bare er spørsmål om økonomi som er avgjørende for om kulturminneåret 1997 skal bli vellykket.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at det gjennom flere år er blitt bevilget altfor lite penger til disse formål. Bare det årlige behovet for vedlikehold av våre fredete bygninger ligger på ca 60 mill. kroner, vernede fartøy på ca 45 mill. kroner og arkeologiske fornminner på ca 50 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at departementet foreslår 4 mill. kroner til Kulturminneåret 1997, mens miljøvernminister Berntsen har sagt at Regjeringen vil støtte Kulturminneåret med 10 mill. kroner. Disse medlemmer regner derfor med at departementet vil komme tilbake til dette ved salderingen av nasjonalbudsjettet.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke bevilgningene for å sikre våre nasjonale kulturminner.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene på kap. 1429 Riksantikvaren, med i alt 70 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningene kap. 1429 Riksantikvaren med i alt 11 mill. kroner.

Post 60 Regionale kulturminnetiltak

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at fylkene i år har fått inn søknader på 82 mill. kroner. Det er derfor uforståelig at departementet foreslår å redusere bevilgningene på denne posten.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at midlene er overført fra post 72-1. Dette er midler som fordeles av fylkeskommunene til istandsetting og tilrettelegging av kulturminner og kulturmiljøer i privat eiendom. Disse medlemmer viser til at det er stort behov for støtte til fredede bygninger i privat eie og foreslår:

Post 72.2 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige bygninger og anlegg

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at nye pålegg om fredning av bl.a. 50 anlegg fra vårt århundre vil kreve økte bevilgninger på denne posten i åra som kommer.

       Disse medlemmer foreslår:

Post 72.3 Vern og sikring av middelalderbygninger og anlegg

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det er ca 500 fredete middelalderbygg i Norge. Det dreier seg om våre viktigste nasjonale kulturminner. Oppfølging av arbeidet med konservering av middelalderruinene i Miljøbyen Gamle Oslo, dekkes av bevilgningene.

       Disse medlemmer mener at profane middelalderbygninger bør brannsikres.

       Disse medlemmer vil minne om at bevilgninger på denne posten har vært uforsvarlig lave de siste tre årene, og foreslår:

Post 72.4 Kystkultur og fartøyvern

       Komiteen viser til at det er over 100 verneverdige fartøyer og at det er behov for å styrke den antikvariske standard på de verneverdige fartøyene. Komiteen registrerer at 3 fartøyvernsentra har fått status som nasjonale fartøyvernsentre fra 1996. Dette er i tråd med Riksantikvarens 5 års handlingsplan for fartøyvernet 1996 - til år 2000. Komiteen ser det som viktig at slik kompetansebygging kan få kontinuitet. Komiteen mener at tilskudd til verneverdige fartøyer må følges av krav til eiere, men likevel slik at fartøyeierne betraktes som samarbeidspartnere og som sådan ikke fratas deres ansvar for å finne frem til de beste løsninger.

       Komiteen er blitt orientert om at D/S Borgenes, det siste gjenværende eskortefartøyet, og M/S Hamen fra den norske utenriksflåten, nå er solgt og står i fare for å bli hugget opp. Komiteen ber departementet vurdere ivaretagelse av disse fartøyene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar, viser til det positive arbeidet som foregår i de tre nasjonale fartøyvernsentrene. Det frivillige arbeidet, kommunenes og fylkeskommunenes tilskudd bidrar også til engasjement og kunnskap om kystkulturen vår. Flertallet vil imidlertid peke på at det vil være ønskelig med mere stabile og forutsigbare rammevilkår for sentrene. Flertallet ber derfor departementet ved neste års budsjett komme tilbake med opplegg som skisserer hvordan dette kan gjøres.

       Flertallet ber også om at departementet i samråd med sentrene ser på investeringsbehov og -tempo, og avklarer hvilke beløp som skal dekkes av staten.

       Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at av den samlede bevilgningen på 17,4 mill. kroner for 1996 fikk fartøyvernsentrene kun 6 mill. kroner. Dette flertallet mener at dette ikke var i tråd med komitémerknadene i B.innst.S.nr.9 (1995-1996).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det vil være hensiktsmessig å dele denne posten, slik at kystkultur og fartøyvern får hver sin post, og ber departementet vurdere dette.

       Disse medlemmer mener at driftsstøtte til Norsk Forening for Fartøyvern ikke bør gå av denne posten, men tas over kap. 1401 post 70, der tilskuddet til alle andre organisasjoner nå er samlet.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 20 mill. kroner som øremerkes til fartøyvern, av disse bør 13 mill. kroner fordeles på fartøyvernsentrene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at ifølge handlingsplan for fartøyvern er behovet for tilskudd til verneverdige fartøy svært stort. Det gjelder både båter som blir restaurert av eiere selv og båter som blir restaurert ved de 3 fartøyvernssentrene.

       Disse medlemmer mener at budsjettposten må opprettholdes på minimum samme nivå som for 1996 og foreslår:

Post 72.6 Skjøtsel av automatisk fredete kulturminner

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at ifølge en landsdekkende oversikt er bergkunsten en sterkt truet kulturminnetype. Av 1.100 kjente lokaliteter har vi kunnskap om tilstanden for 511 lokaliteter, hvorav 472 er sterkt skadet, dvs. 92,4 %. Flertallet viser videre til at Riksantikvaren fikk utarbeidet en tiltaksplan for sikring av bergkunst i 1995, som hadde som målsetting å sikre 300 av de mest utsatte lokalitetene innen år 2000. I 1996 er tiltak satt i verk for 20 felt, og i 1997 er det planlagt tiltak for nye 20 felt. Flertallet finner det dokumentert at dersom det ikke straks blir iverksatt en ønsket innsats for å sikre bergkunsten i Norge, vil en stor del av disse opptil 8-9.000 år gamle fornminnene forsvinne.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår:

Post 72.7 Samisk kulturminnevern

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår:

Post 72.9 World Heritage List, nasjonale oppgaver

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår:

       « Tilsagnsfullmakten på post 72 økes med 5 mill. kroner til kr 9.500.000. »

Post 73 Brannsikring og beredskapstiltak

       Komiteen er tilfreds med at brannsikring av stavkirkene er fullført i 1996.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, forventer at sikringsprogrammet fortsetter i andre bygg bl.a. etterreformatoriske kirker.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at midlene til brannsikring var forutsatt brukt til stavkirkene. Det er naturlig at bevilgningene over post 73 reduseres nå når brannsikringen av stavkirkene er fullført. Det er viktig at midlene til brannsikring også kan omfatte andre verdifulle kulturminner og kulturmiljø.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at arbeidet med brannsikring må videreføres til også å omfatte andre gamle trekirker, og foreslår:

Post 74 Vernebygg domkirkeruinen på Hamar

       Komiteen viser til merknader under B.innst.S.nr.9 (1995-1996) og er tilfreds med at det bevilges 20 mill. kroner på denne posten.

       Komiteen viser til Innst.S.nr.208 (1995-1996) og Innst.S.nr.283 (1995-1996) vedrørende Middelalderprosjektet Gamle Oslo - Clemenskirken. Ruinene etter den sannsynligvis eldste middelalderkirke og middelalderkirkegård i Norge, Clemenskirken på Sørenga i Oslo, bør få sin rettmessige oppmerksomhet når veitraseen gjennom området nå legges om (jf. beslutningen om riving av Loengbrua).

       Komiteen mener at utgraving og bevaring av ruinene av Clemenskirken og middelalderkirkegården krever avklaringer mellom Oslo kommune, Riksantikvaren og Miljøbyen Gamle Oslo. Prosjektet må også sees i sammenheng med Middelaldermuseet i Gamlebyen i Oslo, som i B.innst.S.nr.2 (1996-1997) er tilgodesett med statlige midler. På denne bakgrunn ber komiteen om at Riksantikvaren så raskt som mulig tar initiativ til en egen samordnet plan for middelalderbyen Gamle Oslo, og et finansieringsopplegg som inkluderer en ansvarsdeling mellom alle berørte parter.

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

       Det foreslås bevilget 416,468 mill. kroner på dette kapitlet for 1997, som er en økning på 22,6 % i forhold til 1996.

       Komiteen viser til at den store økningen på kapitlet (22,6 %) vesentlig skyldes ny post 63 Tilskudd til kommunale avløpstiltak. Denne posten er flyttet fra kap. 1442, hvor forrige års bevilgninger utgjorde kr 226.613.000. I realiteten er det derfor foreslått en betydelig reduksjon i bevilgning til kap. 1441.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det fortsatt foreligger store uløste oppgaver innenfor de arbeidsområder som Statens forurensningstilsyn har ansvaret for, og vil spesielt vise til de store oppgaver som skal løses innenfor kommunal avløpssektor og i forhold til oppryddingstiltak, « Gamle miljøsynder ».

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar foreslår av effektiviseringshensyn å redusere postene 01 og 11 med 10 mill. kroner hver.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem Hillgaar viser til merknad i B.innst.S.nr.9 (1995-1996).

Post 62 Tilskudd til utvikling av miljøvennlige lokalsamfunn

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Hillgaar, har registrert at post 61 Tilskudd til kommunale tiltak for avfall og spesialavfall foreslås avviklet og erstattet av ny post 62 Tilskudd til utvikling av miljøvennlige lokalsamfunn.

       Flertallet registrerer at den nye ordningen ikke eksplisitt er knyttet til avfallsbehandling, men forutsettes å fremme utvikling av miljøvennlige lokalsamfunn samtidig som formålet med ordningen er å øke forståelsen av hvordan ulike deler av kommunenes produksjon og forbruk virker inn på miljø- og ressurssituasjonen, og å vise praktiske muligheter for å utvikle kommunene i en miljøvennlig retning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ser positivt på at ordningen endrer karakter i den retning som skisseres i proposisjonen, men vil peke på det uheldige i at bevilgningen reduseres vesentlig samtidig som virkeområdet utvides.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

Post 63 Tilskudd til kommunale avløpstiltak

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det gjenstår store investeringer innen avløpssektoren i mange kommuner. Disse medlemmer mener fortsatt det må være et mål at enkeltkommuner ikke skal rammes unødig hardt, og at staten må ta en vesentlig del av kostnadene ved rensing.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at post 63 er betydelig redusert som en følge av ny vurdering av behovet for nitrogenrensing. Disse medlemmer foreslår med samme begrunnelse en ytterligere reduksjon på post 63.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at dersom det skal bli større framdrift i avløps- og rensetiltak rundt om i landet må staten ta en større del av ansvaret for å finansiere disse tiltakene. Fordi det er staten og ikke kommunene som har forhandlet fram internasjonale miljøavtaler og utslipp til Nordsjøen, må også staten ta en stor del av ansvaret for å sørge for at de nødvendige rensetiltakene settes i gang.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 70 Tilskudd til utvikling av miljøteknologi i næringslivet

       Komiteen viser til merknader i B.innst.S.nr.9 (1995-1996).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at reduksjon i post 70 Tilskudd til utvikling av miljøteknologi i næringslivet, i hovedsak skyldes at midlene er flyttet til kapittel 1443. Midlene skal brukes til samme formål som tidligere.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til den evaluering av miljøteknologisatsingen som er foretatt, og de retningslinjer Nærings- og energidepartementet samt Miljøverndepartementet har utarbeidet for videre satsning på miljøteknologi, hvor det blant annet konkluderes med at den nasjonale satsningen på miljøteknologi opprettholdes og at de kostnadsmessige rammene for satsningen bør økes.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti finner det oppsiktsvekkende at departementet på bakgrunn av disse konklusjoner og de erfaringer som så langt er gjort med ordningen finner å foreslå en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til fjorårets bevilgning, det samme beløp som Stortinget vedtok i økning i forhold til departementets forslag.

       Disse medlemmer viser til at erfaringene med tilskudd til miljøteknologi i næringslivet er særdeles positive.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere merknader om behov for stimulanse til utvikling og eksport av miljøteknologi og foreslår:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

Post 71 Tilskudd til opprydningstiltak

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at miljøvernministeren 29. april 1996 har vært utsatt for sterk kritikk i Stortinget fordi han ikke har fulgt opp tidligere planer om opprydning i gamle miljøsynder. Stortinget har heller ikke blitt informert om at planene ikke har blitt fulgt opp, og har derfor regnet med at de ansvarlige miljømyndighetene var i gang med et omfattende opprydningsarbeid. Disse medlemmer viser til at Stortinget gjorde vedtak som påla miljøvernministeren å legge fram en plan for det videre opprydningsarbeidet slik at Stortinget er orientert om den mangel på innsats som har preget dette området.

       Disse medlemmer konstaterer at en slik oversikt nå er presentert.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og medlemmet Hillgaar viser til at det i St.prp. nr. 1 (1996-1997) er gitt en redegjørelse for status og fremdrift i arbeidet med opprydning i deponier med spesialavfall, forurenset grunn og forurensende sedimenter ( « gamle synder »), herunder de omprioriteringer som har vært gjennomført, og er tilfreds med fremdriftsplanen som nå er lagt fram.

       Disse medlemmer er enig i prinsippet om at den ansvarlige for forurensingen skal bære kostnaden ved opprydningstiltak, og at midlene over kap. 1441 post 71 benyttes til opprydningstiltak der forurenseren ikke er identifisert eller ikke er betalingsdyktig.

       Disse medlemmer viser videre til at behovet for midler til opprydningstiltak kan variere mye fra år til år alt ettersom det er konkrete prosjekter som det skal ryddes opp i. Endringer av bevilgningen skyldes vekslingen mellom perioder med utredninger, tilstandsundersøkelser og de mer kostnadskrevende tiltaksfasene (f.eks. tømming for skipsvrak).

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til B.innst.S.nr.I (1996-1997) og har ikke funnet rom for økte bevilgninger til opprydningstiltak på dette budsjettet. Disse medlemmer legger vekt på at kostnadene ved opprydning i prinsippet skal dekkes av forurenser. Disse medlemmer mener det er nødvendig å ha en plan over opprydningsarbeidet, og at Stortinget holdes orientert om fremdriften i planen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det foreligger store uløste oppgaver av til dels alvorlig karakter som skal løses ved hjelp av bevilgninger over denne post. Disse medlemmer er enig i at kostnadene ved opprydning i prinsippet skal dekkes av forurenser. Dette prinsippet må følges i den grad det er mulig å identifisere forurenser og der forurenser er betalingsdyktig. Disse medlemmer er imidlertid bekymret over at det i en del tilfeller tar svært lang tid før opprydningstiltak settes i gang.

       Disse medlemmer mener behovet for en aktiv innsats er betydelig større enn det som er mulig å dekke innenfor den foreslåtte bevilgning, både til opprydning av « Gamle miljøsynder » og til tiltak mot forurensning fra skipsvrak.

       Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at Regjeringen velger å redusere denne bevilgningen ytterligere når så få av de planlagte opprydningstiltakene er gjennomført.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

Kap. 1442 Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak

       Det foreslås bevilget 89,783 mill. kroner på dette kapitlet for 1997, som er en reduksjon på 71,9 % i forhold til 1996.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til behovet for å ta hånd om spesialavfall i kommunene. NORSAS har beregnet at det i Norge produseres 660.000 tonn spesialavfall hvert år. Dette omfatter bl.a. spillolje, løsningsmidler, maling, lakk, lim, tjære, tungmetaller, syrer og baser. Det hevdes at 30.000 tonn unndras leveringsplikten hvert år. Det kan vises til at farlig avfall i mange tilfeller går direkte i grunnen eller i avløpet fordi det ikke finnes egnede leveringssteder. Dette gjelder bl.a. også PCB-avfall som er en viktig bestanddel i mange produkter. Flertallet mener det er svært viktig å få løst dette problemet.

       Flertallet foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og medlemmet Hillgaar har merket seg at det er et mål at avfallsproblemene skal løses slik at avfallet gir minst mulig skade og ulempe for mennesker og naturmiljø, samtidig som avfallet og håndteringen av dette legger minst mulig beslag på samfunnets ressurser, jf. St.meld. nr. 44 (1991-1992). Disse medlemmer viser til at etableringen av et nasjonalt behandlingsanlegg for organisk spesialavfall i Brevik vil øke behandlingskapasiteten med ca 30.000 tonn innen år 2000.

       Disse medlemmer viser til at det er ulike virkemidler og kombinasjoner av disse som benyttes for å gjennomføre avfallspolitikken. Disse medlemmer viser videre til at det i løpet av perioden 1993-1995 er blitt stilt strengere krav til samtlige avfallsbehandlingsanlegg i landet. SFT og fylkesmennenes miljøvernavdelinger vil i årene fremover skjerpe kravene til behandlingsanlegg for avfall ytterligere og gjennomføre bedre kontroll med disse.

       Disse medlemmer viser til at innen år 2000 skal praktisk talt alt miljøfarlig avfall som genereres i Norge enten gjenvinnes eller gå til sluttbehandling i godkjente norske anlegg.

       Disse medlemmer viser videre til at for å implementere EØS-avtalens direktiv om forbrenning av farlig avfall, vil det i løpet av 1996 bli fastsatt en ny forskrift om forbrenning av spesialavfall.

Post 64 Miljøaksjon for Jærkommunene

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994) og B.innst.S.nr.9 (1995-1996).

       Flertallet forutsetter at departementet snarest forhandler frem en avtale etter Stortingets forutsetninger. Flertallet opprettholder Miljøaksjon for Jærkommunene som egen post.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og medlemmet Hillgaar viser til at post 64 Miljøaksjon for Jærkommunene under dette kapittel ikke videreføres, men at det for 1997 i stedet reserveres et tilsvarende beløp til aksjonen på kap. 1441 post 63.

       Disse medlemmer har merket seg at Aksjon Jærvassdrag på forsommeren 1997 vil legge fram en plan for aksjonen, som omfatter gjennomføringen av tiltak i 1997 og senere år, og at det på grunnlag av planen vil bli utarbeidet indikatorer, oppfølgingskriterier og kontrollmetoder.

Kap. 1443 Miljøovervåking og akutt forurensing

       Det foreslås bevilget 75,464 mill. kroner på dette kapitlet for 1997. Kapitlet er nytt fra 1997.

       Komiteen har merka seg at departementet ser det som viktig med miljøovervåking for å kunne dokumentere miljø- og helsegevinstar av nye og eksisterande tiltak og gje informasjon om utviklinga av miljøtilstanden i høve til naturens tolegrenser, og seier seg samd i denne vurderinga. Komiteen seier seg vidare samd i at det er viktig å få ei betre kartlegging av dei grenseoverskridande, regionale og globale ureiningsproblema, for dermed å kunne ha eit best mogleg vitskapleg kunnskapsgrunnlag ved revisjonar av eksisterande internasjonale avtalar og etablering av nye avtalar.

Post 60 Tilskot til kommunale beredskapstiltak

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at arbeidet med akutt ureining omfattar iverksetjing av førebyggjande tiltak for å hindre akutte utslepp og byggje opp og vedlikehalde ein beredskap. Fleire kommunar manglar i dag tilfredsstillande oljevernutstyr og oppbygginga av kjemikalieberedskapen har så vidt teke til. Disse medlemmer viser til at ein del av det statlege beredskapsutstyret no har nådd ein kritisk alder og føreset at dette gjeld også delar av det kommunale utstyret. Disse medlemmer meiner at den nyleg iverksette utskiftinga av statleg utstyr bør utvidast til også å gjelde det kommunale beredskapsutstyret. Disse medlemmer har merka seg at den kommunale eigendelen utgjer om lag 25 % av investeringane i verneutstyr for kjemikalieberedskap, medan kostnadene knytta til oljeutslepp vert fordelt om lag likt mellom statlege tilskot og kommunal eigenfinansiering. Disse medlemmer ser det som viktig for ei forsvarleg oppbygging og fornying av beredskapsutstyret at begge typer verneutstyr har ein kommunal eigendel tilsvarande 25 %.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremjar slikt framlegg:

Kap. 1463 Regional og lokal planlegging

       Det er foreslått å løyve 59,397 mill. kroner på dette kapitlet for 1997, som er ein auke på 10,3 % i høve til 1996.

       Komiteen er samd i at støtta til det faglege utviklingsarbeidet , herunder miljøbytiltak og planutviklingsarbeid blir styrka. Komiteen vil vidare peike på at tilskot til nærmiljøtiltak i hovudsak er ei oppfølging av St.meld. nr. 29 (1992-1993) Om nærmiljøpolitikk og Innst.S.nr.98 (1993-1994). Føremålet er mellom anna å fremje nye samyrkeløysingar mellom offentlege styresmakter og frivillige organisasjonar.

       Komiteen har merka seg at SAM-programmet , som har utvikla modella for samspel mellom kommunal forvaltning og frivillige krefter i nærmiljøa, vert avslutta i 1996 og skal evaluerast i første halvdelen av 1997. Komiteen er samd i at nærmiljøarbeidet vert ført vidare som ein integrert del av mellom anna arbeidet med lokal agenda 21.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til at budsjettframlegget inneber ein kraftig reduksjon av tilskota til nærmiljøtiltak etter at SAM-programmet er avslutta.

       Desse medlemene viser til at ca 50 % av dei planlagde karta over rasutsette fareområde er ferdige, og i 1997 skal det avklarast på kva måte skredkartleggingsprogramma skal vidareførast, og eventuelt kva nye område som skal dekkast. Desse medlemmene ser det som viktig at produksjonen av faresonekart held fram og vert utvida, og vil difor fremje framlegg om dette.

       Desse medlemene fremjer slikt framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar foreslår:

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

       Det foreslås bevilget 294,448 mill. kroner på dette kapitlet for 1997, som er en økning på 0,9 % i forhold til 1996.

       Komiteen har merket seg at det gjenstår betydelige oppgaver for Statens kartverk. Dette fremgår av resultatmålene for kartarbeid generelt. Komiteen vil likevel særlig peke på at det gjenstår et viktig arbeid med sjøkart for Svalbard. En forutsetning for at fiskeriene rundt øygruppen kan skje innen miljømessig forsvarlige rammer er at sjøkartene for området gir den nødvendige informasjon. Komiteen vil derfor understreke at sjø- og kystområdene ved Svalbard som brukes av fiskefartøyer og av turistskip, må få meget høy prioritet i kartarbeidet.

       Komiteen mener at en fremover bør vurdere virkemidler som kan redusere tidsperspektivet for målearbeidet - som i dag oppgis til 40 år - for de kystnære områdene rundt Svalbard.

       Komiteen har merket seg at det i løpet av 1997 skal avklares på hvilken måte skredkartleggingsprogrammene skal videreføres, og eventuelt hvilke nye områder som skal dekkes. Målsettingen er å produsere faresonekart for de mest skredutsatte strøk av landet, først og fremst som beslutningsgrunnlag for den kommunale plan- og byggesaksbehandlingen. Komiteen viser til at det i 1996 bl.a. gikk et leirras i Finneidfjord i Nordland og forutsetter at også behovet for undersøkelser her blir vurdert i forbindelse med nevnte avklaring. Komiteen anser det som viktig at tilskudd til kartlegging av rasutsatte fareområder opprettholdes på dagens nivå.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet viser til at arbeidet med å dekke Fastlands-Noreg med tidhøvelege landkart har pågått frå slutten av 50-talet. Framleis står det arbeid att for nokre av kommunane i Nordland. Desse medlemene seier seg nøgde med at arbeidet i desse områda no følgjer ein revidert plan på bakgrunn av tidlegare merknader frå Energi- og miljøkomiteen. Desse medlemene peikar likevel på at kart over einskilde landområde ikkje har vore ajourførte på over 20 år, og dei treng såleis ei snarleg justering.

       Desse medlemene vil peike på at berre 27 % av landet er dekka av digitale kart, og karta er føresett ferdigstilte ca år 2010. Likeins er utgjevinga av trykte sjøkart berre 32 % ferdig, og fullføringa ligg langt framme i tid.

       Desse medlemene vil mot denne bakgrunnen fremje slikt framlegg:

Kap. 2465 Statens kartverk

       Det foreslås 16,153 mill. kroner på dette kapitlet for 1997, som er en økning på 4,5 % i forhold til 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår:

Kap. 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning

       Det foreslås bevilget 71,272 mill. kroner på dette kapitlet for 1997, som er en reduksjon på 12,9 % i forhold til 1996.

       Komiteen vil understreke betydningen av den forestående spesialsesjon i FN vedrørende en evaluering av oppfølging av Rio-konferansen, og ser det som viktig at Norge også her bidrar til å sette spørsmålet om bærekraftig forbruk og produksjon på dagsorden (jf. CSD, FNs kommisjon for bærekraftig utvikling).

       Komiteen vil vise til betydningen av å styrke miljøvernkompetansen og miljøvernsamarbeidet med Russland (nordområdene) og land i Øst- og Sentral-Europa.

       Når det gjelder post 73 Miljøtiltak til nikkelverk på Kola, vil komiteen vise til departementets omtale og de endrede forhold i renseprosjekt for nikkelverk i Petsjenga etter at St.prp. nr. 1 (1996-1997) ble fremlagt. Komiteen ber departementet komme tilbake med en redegjørelse over status i dette arbeidet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Hillgaar, vil likeledes framholde at Norge arbeider for at klimakonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold forsterkes med protokoller med mer detaljerte og bindende forpliktelser som vil bidra til å realisere konvensjonenes langsiktige mål.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil foreslå at bevilgningen til internasjonale miljøtiltak økes med 10 mill. kroner. Det forutsettes at bevilgningene brukes også til direkte prosjektvirksomhet. Likeledes foreslås en økning når det gjelder miljøtiltak i nordområdene med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer har merket seg at det er foreslått svært lave bevilgninger til miljøtiltak i kommuner for 1997. Slike midler går vanligvis til planlegging og utvikling av mer miljøvennlige transportløsninger og tiltak for å redusere lokale forurensninger. Disse medlemmer mener at satsingen på miljøbyene er positiv. Det er imidlertid svært viktig at også andre kommuner stimuleres til større miljøsatsing og har mulighet til å søke om midler til miljøprosjekter, særlig innenfor transportsektoren. Disse medlemmer vil derfor foreslå at miljøtiltak i kommunene økes med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til Høyres merknader i B.innst.S.nr.3 (1996-1997), der Høyre foreslo å bevilge 100 mill. kroner til miljøverntiltak i Nordvest-Russland. Dette forslaget ble ikke vedtatt. Disse medlemmer kan imidlertid ikke se at en økning på de her omtalte poster vil gi den virkning Høyre har ønsket med sitt påplusningsforslag under Utenriksdepartementets budsjett.

       Komiteens medlem Hillgaar stiller seg positiv til finansiering av miljøtiltak i bl.a. Øst-Europa og i Barentsregionen. Men erfaringene fra f.eks. Nikelverket viser at det er helt nødvendig å kvalitetssikre tiltakene. Den klassiske u-hjelpsmodellen som i alle år har vært markedsført av Kristelig Folkeparti - hvor volum er alt og kvalitet er intet, må ikke få innpass i miljøsammenheng. Vi kan ellers fort ende opp i en situasjon med fortsatte forurensninger og lite miljø i våre nærområder.

       Dette medlem er tilfreds med at Regjeringen fra Arbeiderpartiet er seg bevisst denne problemstillingen, og at miljøarbeidet således er under positiv styring - så lenge en regjering med Kristelig Folkeparti-deltagelse ikke er en reell trussel.