B.innst.S.nr.13 (1996-1997)
Innstilling fra finanskomiteen om avgiftsvedtak for 1997.

3. Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. (kap. 5521)

3.1 Merverdiavgiften - Til I § 1 og § 2

Sammendrag

       Merverdiavgift er en avgift som betales ved innenlandsk omsetning og uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Avgift oppkreves også ved innførsel. Avgiften omfatter alle varer og tjenester som er nærmere angitt i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

       Merverdiavgift skal beregnes i alle omsetningsledd. Retten til å fradragsføre inngående avgift ved kjøp av varer og tjenester til bruk i avgiftspliktig virksomhet medfører at avgiften ikke belastes de avgiftspliktige virksomhetene i omsetningskjeden. Antallet omsetningsledd har således ikke betydning for avgiftsleggingen. Merverdiavgiften er derfor en beskatning av forbruk ved at det er det endelige forbruket av avgiftspliktige ytelser som belastes med avgift.

       Merverdiavgiften ble fra 1. januar 1995 hevet fra 22 til 23 %. Satsen ble ikke endret i 1996. Den foreslås ikke endret for 1997. Det foreslås heller ikke endringer i avgiftsområdet for 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til I § 1 og § 2.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at stortingsflertallet ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett våren 1996 opphevet den tre år gamle ordningen med momskompensasjon på kjøtt og meierivarer - en ordning som i praksis medførte at merverdiavgiftssatsen på de aktuelle matvarene var 15 %, altså 8 prosentpoeng lavere enn den generelle momssatsen. I St.meld. nr. 2 Revidert Nasjonalbudsjett 1996 har Regjeringen på side 38 omtalt den antatte virkningen av å fjerne momskompensasjonsordningen. Der heter det bl.a.:

       Disse medlemmer viser til at dette utsagnet indikerer en effekt på konsumprisindeksen i 2. halvår 1996 på knapt 0,2 prosentpoeng som følge av bortfallet av momskompensasjonen. For matvareindeksen tilsvarer dette en økning på 1,4 prosentpoeng, tilsvarende en priseffekt i butikk på samlet om lag 300 mill. kroner på årsbasis. En nylig gjennomført undersøkelse viser at den samlede prisøkningen på de aktuelle matvarene på årsbasis vil være nærmere 1.000 mill. kroner - altså 3 ganger så mye som forutsatt da momskompensasjonsordningen ble opphevet. Virkningen for forbrukerne har m.a.o. vært langt større, og har hatt en mer uheldig virkning, enn forutsatt av dem som gjennomførte fjerningen av momskompensasjonsordningen.

       Disse medlemmer mener at det bør innføres gradert merverdiavgift med en lav sats på matvarer i Norge som i de aller fleste andre land i vår del av verden. Disse medlemmer mener at dette mest hensiktsmessig kan skje i forbindelse med behandlingen av Regjeringens bebudede sak om merverdiavgift på tjenester.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vurdere en eventuell gradering av merverdiavgiften i forhold til matvarer i forbindelse med den varslede saken fra Regjeringen om eventuell utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget.

3.2 Investeringsavgiften

3.2.1 Til II §§ 1-11

Sammendrag

       Investeringsavgiften er en særskilt avgift på anskaffelse av og arbeid på driftsmidler. Avgiftspliktige er næringsdrivende som er registrert etter merverdiavgiftsloven, og det er et vilkår for avgiftsplikt at den næringsdrivende har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Etter gjeldende regelverk er det en rekke unntak fra avgiftsplikten f.eks. for driftsmidler til bruk ved fabrikkmessig produksjon av varer.

       Investeringsavgiften beregnes etter en sats på 7 %. Satsen foreslås holdt uendret for 1997. Det foreslås heller ikke endringer i avgiftsområdet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til II § 1.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997) for en nærmere redegjørelse for disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 1997. Disse medlemmer viser til at investeringsavgiften er en særnorsk avgift som rammer investeringer og sysselsetting i Fastlands-Norge og at det i årenes løp er gjort vesentlige unntak for investeringsavgiften bl.a. i forhold til industrien og for driftsmidler til bruk ved fabrikkmessig produksjon, for å motvirke at avgiften skal få altfor uheldige følger for industrivirksomhet i Norge med utflagging av industriarbeidsplasser til utlandet som konsekvens. Disse medlemmer foreslår å redusere investeringsavgiften med 1 prosentpoeng.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1997 skal det betales 6 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer m.v. »

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil foreslå at den særnorske investeringsavgiften reduseres med 3 prosentpoeng som første ledd i en avvikling. Det fremmes følgende alternative forslag til II § 1:

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1997 skal det betales 4 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer m.v. »

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til II §§ 2-11.

3.2.2 Investeringsavgift på lassbærere

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets vedtak under budsjettbehandlingen i fjor høst om å frita manuelt hogstutstyr, motorsager m.v for investeringsavgift, for å likestille denne type investeringer med skogsentreprenørenes anskaffelse av fabrikkmessige skogsmaskiner som også var fritatt etter det tidligere regelverket.

       Flertallet har merket seg at det utvidede avgiftsfritak ikke har løst det konkurransevridningsproblem som fortsatt eksisterer når det gjelder transport av tømmer fram til velteplass. I en henvendelse til Stortingets finanskomité har Maskinentreprenørenes Forbund påpekt at slik dagens forskrifter er utformet, betyr det at den bedriften eller personen som kun eier lassbærer ikke får fritak, mens den som både har hogstmaskin og lassbærer får fritak for begge maskiner.

       Flertallet har forelagt problemstillingen for finansministeren som i brev av 18. oktober 1996 til Høyres stortingsgruppe og 4. november 1996 til Senterpartiets stortingsgruppe opplyser at departementet har spørsmålet om lassbæreres investeringsavgiftsmessige status til behandling i en konkret sak, for å vurdere om lassbærere som driftsmiddel kommer inn under gjeldende regler om delvis fritak for investeringsavgift. Departementet finner det lite hensiktsmessig å vurdere nye regler på dette område før denne vurdering er fullført.

       Flertallet finner gjeldende uklare rettstilstand utilfredsstillende og kan heller ikke se noen god grunn for å diskriminere avgiftsmessig mellom den person eller virksomhet som bare eier lassbærer for tømmer og dem som samtidig også har hogstmaskin. Flertallet legger til grunn at lassbærer for tømmer blir fritatt for investeringsavgift på linje med hogstutstyr og hogstmaskiner m.v.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget legger til grunn at innkjøp av lassbærer for tømmer som driftsmiddel blir fritatt for investeringsavgift, og forutsetter at Regjeringen i Salderingsproposisjonen for 1997 fremmer forslag til regelendringer som sikrer dette ifall det anses nødvendig. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at finansministeren i brev til Høyres stortingsgruppe av 18. oktober 1996 og Senterpartiets stortingsgruppe av 4. november 1996 gjør rede for at spørsmålet om avgiftsmessig status for lassbærere nå er under vurdering i departementet. Konkurransevridningseffekter som følge av dagens regelverk vil inngå i denne vurderingen. Disse medlemmer vil peke på at stadige utvidelser av avgiftsfritaksordninger svekker avgiftsgrunnlaget og fører til at avgiftssystemet blir mer uoversiktlig. Disse medlemmer vil derfor avvente departementets behandling.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener det er urimelig at hogstmaskiner er unntatt investeringsavgift. Disse medlemmer mener avgiftssystemet bør stimulere til sysselsettingsintensive og miljøvennlige driftsformer i skogbruket. Fritak for investeringsavgift også for andre typer hogstutstyr har ikke den tiltenkte effekt fordi fritak for investeringsavgift på hogstmaskiner utgjør betydelige beløp, mens fritak for annet - og langt billigere hogstutstyr - bare utgjør ubetydelige lettelser. Disse medlemmer mener avgiftssystemet bør utformes slik at mer miljøvennlig utstyr som krever mer manuell arbeidsinnsats i skogsdriften kommer gunstigere ut, og ikke motsatt slik dagens avgiftsfritak for hogstmaskiner bidrar til. Disse medlemmer vil peke på at arbeidsgiveravgiftskostnadene er større for mere manuelle driftsformer, enn for drift med hogstmaskiner. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at skogsdrift med hogstmaskiner er favorisert innenfor dagens avgiftssystem. Disse medlemmer mener dette er uheldig, og vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å legge fram forslag for å gjeninnføre investeringsavgift på hogstmaskiner, og samtidig vurdere og foreslå andre tiltak på avgiftssiden som kan bidra til en mer sysselsettingsintensiv og miljøvennlig skogsdrift. »

3.3 Bevilgningsforslag kap. 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer

Sammendrag

       Inntekten fra merverdi- og investeringsavgiften er anslått til 100,5 mrd. kroner for 1997. Foreløpig anslag for 1996 er på 94,6 mrd. kroner. Den relativt høye anslåtte veksten for 1997 skyldes forventningene om pris- og konsumvekst neste år. Investeringsavgiften utgjorde i 1995 i overkant av 6 % av totale innbetalinger fra merverdi- og investeringsavgift.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5521 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag under pkt. 3.2.1 og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sitt forslag under pkt. 3.2 over, og fremmer følgende forslag til bevilgning:

3.4 Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre:

Forslag 10

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1997 skal det betales 6 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer m.v.

Forslag 11

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse:

Forslag 12

       Stortinget ber Regjeringen om å legge fram forslag for å gjeninnføre investeringsavgift på hogstmaskiner, og samtidig vurdere og foreslå andre tiltak på avgiftssiden som kan bidra til en mer sysselsettingsintensiv og miljøvennlig skogsdrift.

Forslag fra representanten Stephen Bråthen:

Forslag 13

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1997 skal det betales 4 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer m.v.

Forslag 14

3.5 Komiteens tilrådning til avgiftsvedtak

       Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

A.

       Stortinget legger til grunn at innkjøp av lassbærer for tømmer som driftsmiddel blir fritatt for investeringsavgift, og forutsetter at Regjeringen i Salderingsproposisjonen for 1997 fremmer forslag til regelendringer som sikrer dette ifall det anses nødvendig.

B.

Om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1997.

I.

§ 1.

§ 2.

       Unntaket i merverdiavgiftslovens § 5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av Postverkets bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensing av avgiftsplikten.

II.

§ 1.

       Fra 1. januar 1997 skal det betales 7 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer m.v.

§ 2.

       Avgift skal ikke betales av bygninger, anlegg og andre driftsmidler til bruk

       Departementet avgjør med bindende virkning hva som skal anses som «fabrikkmessig produksjon» og «bergverk».

§ 3.

       Bestemmelsene i § 2 gjelder ikke for

       Unntatt fra bestemmelsen i første ledd bokstav c er produksjon av damp og varmt vann som prosessvarme og produksjon av mottrykkskraft til egen bruk som nevnt i § 2. Det samme gjelder utnyttelse av spillvarme i den utstrekning spillvarmen kommer fra driftsmidler som nevnt i § 2.

§ 4.

       Fiskere er fritatt for å svare avgift ved anskaffelse av linebruk, nøter, snurrevad, trål av alle slag og garn for sjøfiske.

§ 5.

       Avgift skal ikke betales av kommunale kloakkrenseanlegg og kloakkledningsnett.

§ 6.

       Avgift skal ikke betales av pålagte miljøinvesteringer i kommunale avfallsbehandlingsanlegg. Det skal heller ikke betales avgift av driftsmidler til bruk ved lokale mottaksanlegg og det sentrale behandlingsanlegg for miljøfarlig spesialavfall.

§ 7.

       Det skal ikke betales avgift av arbeid på bygninger og faste anlegg i Finnmark og Nord-Troms. Fritaket gjelder også varer som inkorporeres i bygning eller fast anlegg i forbindelse med slikt arbeid.

§ 8.

       Avgift skal ikke betales av nærmere angitte tilskuddsberettigede energiøkonomiseringstiltak.

§ 9.

       Det skal ikke betales avgift av lastebiler og trekkbiler for semitrailere. Det skal heller ikke betales avgift av tilhengere hovedsakelig innrettet for transport av gods til bruk for slike kjøretøyer.

       Fritaket i første ledd gjelder ikke for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk på offentlig veg.

§ 10.

       Det skal ikke betales avgift av hogstutstyr til bruk for felling, kvisting, kapping o.l. i forbindelse med avvirking av skog.

§ 11.

       Departementet kan

3.6 Komiteens tilrådning til bevilgningsvedtak

       Komiteen viser til komiteens tilrådning til avgiftsvedtak foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1997 bevilges under: