B.innst.S.nr.13 (1996-1997)
Innstilling fra finanskomiteen om avgiftsvedtak for 1997.

4. Nærmere om enkelte spørsmål knyttet til særavgiftene

4.1 Avgifter på tyngre kjøretøy

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1995-1996) Om endringer i kjøretøyavgiftene og om endring av proposisjonen om statsbudsjettet for 1996 Skatte- og avgiftsvedtak, ble det varslet at Finansdepartementet i samarbeid med Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet ville vurdere problemstillingene knyttet til den samlete avgiftsleggingen av tungtransporten.

       I denne forbindelse er det opprettet en interdepartemental arbeidsgruppe som nå er i sluttfasen av sitt arbeid. En viktig konklusjon fra arbeidsgruppen vil være at det ikke er hensiktsmessig å gjennomføre endringer i avgiftsleggingen av tungtransporten nå. Begrunnelsen er først og fremst arbeidet i EU med å vurdere endringer i avgiftsleggingen av tungtransport. Det er blant annet fra EU-kommisjonens side foreslått endringer i eksisterende regelverk i EU vedrørende såkalte vegbruksavgifter, vektårsavgifter og bompengeordninger. Resultatet av forslaget er ikke klart, men vil kunne få betydning for Norge gjennom EØS-avtalen. Viktige avklaringer på disse områdene ventes å komme i løpet av høsten. Det anses som ønskelig å få noe mer klarhet i hvilken retning utviklingen vil gå i våre naboland, før det eventuelt gjennomføres større systemendringer i Norge.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at Sverige om kort tid vil delta i det såkalte Eurovignettsystemet og innføre en vignett-avgift. Den gjeldende svenske vektårsavgiften skal reduseres tilsvarende. I dette samarbeidet deltar også Danmark, Tyskland og Benelux-landene. Dette vil medføre at transportører fra disse landene vil få en avgiftsmessig konkurransefordel overfor norske transportører i forhold til dagens system.

       Flertallet viser til at departementet anser det som ønskelig at større systemendringer i Norge bør avvente utviklingen i EU på dette området ved at endringer i regelverket i EU kan få betydning for norsk regelverk gjennom EØS-avtalen.

       På bakgrunn av at Sverige om kort tid vil innføre et vignett-system, vil flertallet be departementet komme tilbake senest i Revidert nasjonalbudsjett 1997 med en vurdering og forslag til endringer i det norske avgiftssystemet for tungtransport med sikte på ikrafttredelse fra 2. halvår 1997.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti avventer Regjeringens vurdering og eventuelle forslag angående det norske avgiftssystemet for tungtransport.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener det er viktig å opprettholde avgiftsleggingen av tungtransporten. Dette medlem vil peke på at avgifter bør fastsettes i Norge uten binding til EU.

4.2 Grensehandel

Sammendrag

       Finansdepartementet tar sikte på å legge fram en utredning om grensehandelens konsekvenser i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

4.3 Miljøavgifter

Sammendrag

       Regjeringen vil følge opp arbeidet i Grønn skattekommisjon med en egen stortingsmelding. For 1997 legges det derfor ikke opp til endringer i utformingen av de eksisterende miljøavgiftene.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til sine respektive merknader under pkt. 7.2.8 i B.innst.S.nr.I (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til B.innst.S.nr.I (1996-1997), der komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse ba Regjeringen om å legge fram forslag til oppfølging av Grønn skattekommisjon som egen sak våren 1997. Disse medlemmer mener det haster med en grundig drøfting av hvordan avgiftsbelegging kan bidra til å fremme helse og et bedre miljø. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.I (1996-1997) og under de enkelte punkter i denne innstilling, hvor det vil framgå at disse partiers alternative budsjett også gjennom endring i skatter og avgifter legger vekt på fordeling, miljø og sysselsetting.Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen konstaterer at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 1997, og i enda større grad enkelte opposisjonspartier, fremmer forslag om økte « grønne skatter » uten å avvente arbeidet med Grønn Skattekommisjon. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen går til dette skritt uten å foreslå reduksjon av « røde skatter », mens flere partier foreslår at både « grønne » og « røde » skatter, som toppskatten, skal økes kraftig samtidig. Disse medlemmer finner det svært uheldig at store deler av det politiske miljø før behandlingen av Grønn Skattekommisjon har bestemt seg for å presse hardt på for å øke både røde og grønne skatter, uten å vurdere konsekvensene for norske bedrifters konkurranseevne og norske husholdningers økonomiske situasjon og uten å se de ulike skatte- og avgiftsspørsmål i sammenheng, slik arbeidet med Grønn Skattekommisjon har forutsatt. Disse medlemmer konstaterer videre at ulike partiers forslag om kraftig økning av marginalskatten på arbeidsinntekt, i strid med skattereformen, ytterligere svekker verdien av den politiske behandling av Grønn Skattekommisjon.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Grønn skattekommisjon ble nedsatt etter forslag og påtrykk fra Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer viser til at kommisjonen foreslår tiltak som kan iverksettes både på helt kort sikt og på litt lengre sikt. Disse medlemmer har fremmet flere forslag som kan iverksettes på kort sikt i denne budsjettprosessen, samtidig som disse medlemmer har fremmet forslag om å redusere arbeidsgiveravgiften med 0,5 % i alle soner og å fjerne avgiften helt for lærlinger. Disse medlemmer har også fremmet forslag om økt sats og tak for minstefradraget - en omlegging som er nødvendig for å ivareta en god fordelingsprofil i omleggingen av skattesystemet i en grønnere retning. Disse medlemmer mener likevel det må mer omfattende virkemidler og endringer til for at skattesystemet skal bidra til å legge om produksjons- og forbruksmønster i en bærekraftig retning. Disse medlemmer mener en grønn skattereform må bidra til at skattebyrden flyttes fra beskatning på arbeidskraft over til skattekilder som energiforbruk, transport, uttak og bruk av naturressurser, avfall etc. Omleggingen må inneholde elementer av både incentiver og straff for å oppnå ønsket vridning. Det vil si at investeringer i for eksempel enøktiltak premieres, samtidig som overforbruk må koste for produsenten og forbrukeren.

       Disse medlemmer vil be Regjeringen vurdere om enkelte avgifter som ikke kan begrunnes miljøpolitisk bør fjernes eller reduseres, samtidig som grønne avgifter innføres eller økes. Disse medlemmer mener også at det er viktig at Regjeringen går igjennom fordelingsvirkningen av en omlegging til et grønt skattesystem slik at det tas høyde for at grønne skatter og avgifter ikke i stor nok grad ivaretar fordelingshensyn. Disse medlemmer mener at en omlegging også bør innebære at det vurderes økte minstefradrag, økt progresjon og likere beskatning av kapital og arbeidskraft. Med en slik omlegging kan skattesystemet etter disse medlemmers vurdering bli mer effektivt og rasjonelt både i forhold til miljø og fordeling.

4.4 Avgifter på emballasje

Sammendrag

       Avgiftssatsene på drikkevareemballasje er ikke endret siden 1. januar 1994. Reelt sett er de derfor lavere enn i 1994. Avgiftssatsene foreslås av denne grunn oppjustert for 1997 tilsvarende prisstigningen i perioden 1995-1997. Denne oppjusteringen vil innebære at avgiftssatsene får en reell økning på 3,7 % fra 1996 til 1997. Denne justeringen foreslås både for grunnavgiften på engangsemballasje og for de øvrige emballasjeavgiftene på drikkevarer.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om prisjustering av emballasjeavgiftene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen finner det uheldig å påføre norske bedrifter og husholdninger økte emballasjeavgifter, uten å se denne type avgifter i sammenheng med andre skatter og avgifter. Disse medlemmer vil gå imot den foreslåtte realøkning av disse avgiftene.

4.5 Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v. og avgift på kassetter

Sammendrag

       De eksisterende avgiftene på radio- og fjernsynsmateriell og på kassetter innbringer et ikke ubetydelig proveny som ved et eventuelt bortfall må dekkes inn på annen måte. Av provenyhensyn og ikke minst som følge av den teknologiske utviklingen ser Regjeringen det som ønskelig å foreta en grundig gjennomgang av den samlete avgiftsleggingen på området knyttet til gjengivelse av lyd og bilde, samt forholdet til øvrig IT-materiell, fram mot statsbudsjettet for 1998. Det foreslås derfor å videreføre de eksisterende avgiftene i 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til B.innst.S.nr.IV (1995-1996) der det samme flertall uttaler, om avgift på radio- og fjernsynsmateriell:

       Flertallet viser til at ovenforstående forslag ble vedtatt i Stortingets møte den 21. juni. Flertallet konstaterer at regjeringen har valgt å se bort fra dette i sitt arbeid med statsbudsjettet for 1997. Flertallet er videre kjent med at det i WTOs tollnomenklatur nå er innført et klassifiseringsmessig skille mellom ordinære høyttalere for tilknytning til musikkanlegg og høyttalere for bruk i tilknytning til datamaskiner. Det fremstår på denne bakgrunn som praktikabelt å innføre et avgiftsmessig skille for høyttalere, som ellers har vært fremholdt som det produktet der avgrensningsproblemene vil være mest fremtredende. Flertallet forutsetter på denne bakgrunn at Stortingets vedtak av 21. juni 1996 (forslag XXXIV i Innst.S.nr.283 (1995-1996)) om at multimediautstyr tilknyttet datamaskiner skjermes for avgift på radio- og fjernsynsmateriell, legges til grunn for Regjeringens forslag til saldering av statsbudsjettet for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar dette til etterretning.

4.6 Turvogner

Sammendrag

       Ved en endring av samferdselslovens § 7 er reguleringen av antall turvogner opphevet og erstattet av en kvalifikasjonsbasert løyveordning. Dette innebærer at alle som oppfyller de fastsatte kvalifikasjoner har krav på bevilling, uavhengig av hvor mange løyver som er gitt.

       Autodieselavgiften og vektårsavgiften fastsetter fritak for motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Fritakets intensjoner er å tilgodese busser som driver persontrafikk i næringsøyemed.

       Endringen av løyveordningen for turvogner innebærer en utvidelse av fritaket som ikke er i tråd med fritakets intensjoner. Departementet foreslår derfor at fritaket innstrammes ved at det kun omfatter større busser. Innstrammingen foreslås gjort ved at fritaket for autodieselavgift og vektårsavgift gjøres gjeldende for busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5.000 kg (dvs. kjøretøy i gruppe M3 iht. de nye kjøretøydefinisjonene). Tilsvarende innstramming foreslås for turvogner registrert i utlandet.

       Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på innehaver av løyve, herunder turvognløyve, er også fritatt for engangsavgift. Dette i motsetning til personbiler registrert på innehavere av drosjeløyve som belastes 40 % av ordinær avgift. Departementet anser at dereguleringen av turvognløyveordningen også tilsier en endring av fritaket for engangsavgiften. Da større busser generelt ikke er omfattet av engangsavgiften, foreslås det å fjerne det særskilte fritaket for mindre busser knyttet til turvognløyve.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser for øvrig til merknader under pkt. 8.4 Vektårsavgiften og 8.7 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn i denne innstillingen.

4.7 Provenyvirkninger av forslagene

       Forslaget til særavgiftsopplegg gir et merproveny i 1997 på om lag 385 mill. kroner. Tollprovenyet vil bli tilsvarende mindre, jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996) Om tollavgifter. Provenyet fra særavgifter og toll vil dermed samlet sett være reelt uendret fra 1996 til 1997, jf. følgende tabell:

Tabell 1. Anslåtte endringer ut over referansesystemet¹ av forslaget til særavgifter for 1997.