B.innst.S.nr.I (1996-1997)
Foreløpig innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1997 og forslag til statsbudsjett medregnet folketrygden for 1997.

3. Finanspolitikken

SAMMENDRAG

       Ved utformingen av finanspolitikken legger Regjeringen vekt på følgende forhold:

       Finanspolitikken har en stabiliseringspolitisk rolle. I perioder med god vekst i den private delen av norsk økonomi, må derfor budsjettpolitikken innrettes med sikte på at den samlede etterspørselen ikke blir for sterk. Erfaringer både fra Norge og andre land viser at en for sterk oppgang i økonomien over tid vanligvis har ført til pris og kostnadspress som så har gitt alvorlige tilbakeslag i økonomien. I slike perioder har arbeidsledigheten økt raskt, og det har senere vært vanskelig å bringe den ned igjen.

       Budsjettpolitikken må innrettes slik at en kan motstå svingninger i oljeprisen uten å måtte gå til store nedskjæringer dersom oljeprisen faller. Regjeringen har tidligere understreket at en vesentlig del av de økte petroleumsinntektene for staten som forventes de nærmeste årene bør settes til side i Statens petroleumsfond. Dette vil bidra til å redusere oljeavhengigheten og gjøre det lettere å møte framtidige velferdsforpliktelser uten at belastningen på de yrkesaktive blir for stor.

       Budsjettpolitikken må ha et langsiktig perspektiv. Etter århundreskiftet vil offentlige utgifter knyttet til den eldre delen av befolkningen øke sterkt, samtidig som statens inntekter fra petroleumsvirksomheten ventes å avta betydelig. Konjunkturoppgangen og de forventede voksende petroleumsinntektene de nærmeste årene må derfor benyttes til å bygge opp reserver på statens hånd, gjennom overskudd i statsforvaltningen. Langsiktige utfordringer for budsjettpolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.1.4 i meldingen.

       Hovedtrekkene i Regjeringens finanspolitiske for 1997 er:

       Statsforvaltningens finansielle stilling er bedret de siste årene, etter betydelige underskudd i statsbudsjettet i perioden 1991-1994. Inklusive kapitalinnskudd i statlig forretningsdrift er statsforvaltningens netto finansielle formue anslått til 299 mrd. kroner ved utgangen av 1996, som etter anslagene i denne meldingen vil øke med 56 mrd. kroner i løpet av 1997.

       Samlet er bruttogjelden for hele offentlig forvaltning anslått til 377 mrd. kroner ved utgangen av 1996. Dette tilsvarer om lag 37 % av BNP.

       Totale utgifter i offentlig forvaltning omfatter renteutgifter, aksjeutbytte, subsidier, overføringer til utlandet, stønader til husholdninger og ideelle organisasjoner, overføringer til offentlig forretningsdrift og kjøp av varer og tjenester til konsum- og investeringsformål. Kapitalutgiftene regnes netto.

       Som andel av BNP har offentlig forvaltnings utgifter gått noe ned de siste årene, fra 52,0 % i 1992 til 45,7 % i 1996. Dette har både sammenheng med høy vekst i BNP og lav utgiftsvekst. Målt som andel av BNP gikk både renteutgifter, subsidier, stønader til husholdningene, overføringer til ideelle organisasjoner og konsum i offentlig forvaltning ned i denne perioden. Videre er netto kapitalutgiftene redusert. Dette skyldes særlig lavere kapitaloverføringer til næringsvirksomhet og lavere nettoinvesteringer i fast realkapital.

       Totale utgifter i offentlig forvaltning anslås til 44,5 % av BNP i 1997. Den siste hovedrevisjonen av nasjonalregnskapstallene som ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå, førte bl.a. til en oppjustering av BNP-tallene for Norge. En konsekvens av dette er at offentlig forvaltnings utgifter i Norge som andel av BNP er redusert i forhold til det en tidligere la til grunn. Utgiftsandelen for 1992 er f.eks. redusert fra 57,6 til 52,0 %. For skatte- og avgiftsandelen i 1992 innebar revisjonen en reduksjon fra om lag 46,5 % til 40,9 %

KOMITEENS MERKNADER

Utfordringer i finanspolitikken på mellomlang og lang sikt

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått å øke fra om lag 4 % av BNP i 1995 til om lag 8 % av BNP i år 2000, for deretter å bli gradvis redusert til 4 og 2 % av BNP i henholdsvis 2010 og 2030. Disse medlemmer er enig i at nedgangen i petroleumsvirksomheten etter århundreskiftet understreker behovet for å sikre vilkårene for et vekstkraftig næringsliv på fastlandet, bl.a. ved å opprettholde og styrke konkurranseevnen og støtte opp under evnen til omstillinger.

       Disse medlemmer viser til at en stagnerende arbeidsstyrke etter år 2010 faller sammen med en sterk økning i antallet pensjonister. Disse medlemmer understreker at de offentlige budsjettoverskuddene bør være betydelige de nærmeste årene for å møte denne utfordringen uten at skattebyrden for framtidige generasjoner blir for høy.

       Disse medlemmer viser til at beregninger av et generasjonsregnskap for Norge, presentert i Nasjonalbudsjettet 1995 viste et innstrammingsbehov i størrelsesorden 20 til 40 mill. kroner mens tilsvarende beregninger i Nasjonalbudsjettet 1996 indikerte et behov for å styrke den offentlige budsjettbalansen med 10 til 30 mrd. kroner for å oppnå generasjonsmessig balanse. Disse medlemmer har merket seg at den med utgangspunkt i det foreslåtte budsjettopplegget for 1997 og framskrivninger for perioden 1998 til år 2000 nå antyder at budsjettet er nær generasjonsmessig balanse.

       Disse medlemmer har merket seg den betydelige usikkerhet som er knyttet til beregninger av generasjonsregnskap. Disse medlemmer har videre merket seg at det vil bli foretatt en fullstendig revisjon av metoden og tallgrunnlaget for generasjonsregnskapet under arbeid med Langtidsprogrammet 1998 til 2001.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener at det offentlige legger beslag på en for stor del av verdiskapningen i Fastlands-Norge, og at en reduksjon i skattenivået fra dagens nivå vil bidra til større valgfrihet for familiene, et redusert samfunnsøkonomisk tap og økt samlet velferd i det norske samfunnet. Det høye skattenivået i Norge medfører at differansen mellom hva arbeidsgiver betaler for arbeidskraften og hva arbeidstakeren sitter igjen med etter skatt er for stor. Dette øker ledigheten og reduserer verdiskapning i samfunnet.

       Disse medlemmer mener Regjeringens holdning til den tiltagende økonomiske makt på statens hender gjennom det utstrakte statlige eierskap i norsk næringsliv og i norske finansinstitusjoner, gir grunn til bekymring blant annet ut fra et maktfordelings- og demokratiperspektiv.

       Disse medlemmer mener derfor det bør være en sentral målsetting at en større del av den samlede sparingen skal skje i privat sektor av økonomien. I denne sammenheng er utredningen om fondsbasering av folketrygden viktig. Disse medlemmer ønsker at en del av folketrygdpremien skal spares individuelt i private pensjonsfond, med privat eiendomsrett, og derigjennom basere fremtidige tilleggspensjoner i Folketrygden på fondsoppbygging.

       Disse medlemmer mener det er grunn til å være skeptisk til en for sterk bruk av statsbudsjettet til å jevne ut de økonomiske konjunkturer. Et generelt problem med finanspolitisk motkonjunkturpolitikk er at det etter en periode med ekspansive budsjetter kan være vanskelig å redusere de offentlige utgifter når økonomien igjen går over i en vekstfase. Politikkens endelige effekt blir dermed kun å øke de offentlige budsjettene og dermed etterhvert også skatte- og avgiftsnivået. Disse medlemmer mener Regjeringens budsjettfremlegg for 1997, som etter flere år i en oppgangsfase fremdeles viser en underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter, bekrefter dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at finanspolitikken henger nøye sammen med den generelle økonomiske politikk, herunder oljeutvinningstempoet, som Regjeringen fører. Det er en viktig målsetting å dempe etterspørselen i dagens økonomiske situasjon. Disse medlemmer vil imidlertid avvise Regjeringens såkalte motkonjunkturpolitikk, som betyr at hensynet til å dempe den samlede etterspørsel blir så overordnet, at man kritisk reduserer de offentlige budsjetter når veksten i privat sektor blir stor, slik den er i Norge i dag. I tillegg vil disse medlemmer understreke at mulighetene for å oppnå den felles og tverrpolitiske målsetting om å sikre stabile forhold svekkes av Regjeringens høye oljeutvinningstempo. Det er riktig at en sterk og rask oppgang i økonomien kan føre til pris- og kostnadsvekst, noe disse medlemmer mener ville være svært uheldig for landet. Disse medlemmer mener denne utfordringen best kan møtes med et redusert oljeutvinningstempo og redusert privat forbruk. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 1997 tar ikke disse hensyn. Regjeringens honnørord om stabiliseringseffekten av finanspolitikken blir derfor lite troverdig når den samtidig unnlater å benytte de best egnede virkemidler for å forhindre inflasjonsdrivende økonomiske forhold. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader foran under kap. 1.Disse medlemmer viser til Regjeringens målsetting om å sette til side en vesentlig del av de økte petroleumsinntektene i Statens Petroleumsfond. Det er i utgangspunkt en prisverdig målsetting å ville spare. Disse medlemmer setter imidlertid spørsmålstegn ved hvor mye av denne politiske målsettingen som knytter seg til omsorg for fremtidige generasjoner og hvor mye som knytter seg til behovet for å sikre egne pensjoner for de som i dag sitter i vedtaksføre organ. Disse medlemmer tror ikke at det er mulig eller ønskelig å fullgodt sikre framtida for kommende generasjoner. Det må de i utgangspunkt ha ansvar for selv. Vår forpliktelse knytter seg primært til å unnlate å ødelegge framtidas mulighet til å brødfø seg selv, herunder ved å ta hensyn til langsiktige virkninger av våre handlinger. Dette er særlig viktig når det gjelder risikoen for varige skader på klima. Vi gjør derfor framtida en bjørnetjeneste ved å spare penger til barnebarns barn samtidig som vi ødelegger miljøet for dem i prosessen. I dette perspektivet finner disse medlemmer at hensynet til belastningen fremtidige pensjonsforpliktelser legger på de som da er yrkesaktive må vike.

       Disse medlemmer vil peke på at når det gjelder såkalte faglige forankret beregninger av de økonomiske forhold mellom generasjoner, er usikkerhetsmomentene knyttet til utarbeidelse av generasjonsregnskap så mange at denne formen for paternalistisk bokføring villeder mer enn den veileder. Disse medlemmer kan ikke se at det er grunnlag for å bruke ressurser verken på utarbeidelse eller revisjon av grunnlaget for generasjonsregnskap. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i B.innst.S.nr.IV (1995-1996) s. 30-31.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det kan være flere problemer knyttet til landets finanspolitikk. Regjeringen overbetoner en stram finanspolitikk i forhold til andre faktorer som utviklingen i det private forbruk og valutapolitikken. F.eks. kan utviklingen av en veldig sterk krone føre til at norske bedrifters konkurranseevne hemmes alvorlig, og dette bør sammen med andre viktige valutapolitiske spørsmål følges nøye opp fra myndighetene.

       Disse medlemmer har merket seg at det blir lagt fram en mer omstendelig gjennomgang av generasjonsregnskapet i langtidsprogrammet for neste periode. Disse medlemmer vil i den sammenheng peke på at det er utsikter til at petroleumsinntektene blir vesentlig høyere i 1997 enn det som er anslått i stats- og nasjonalbudsjettet. Disse partier har gått inn for et lavere og jevnere utvinningstempo, både fordi det gir mindre press i økonomien og fordi det totalt sett gir det største utbyttet, bl.a fordi utvinningsteknologien forbedres hele tiden. Det vises til disse partiers budsjettalternativer der det er redegjort for dette.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er ansvarlig politikk å øke statsbudsjettets rammer ut over det Regjeringen har foreslått, og gjennom å omdisponere overskuddet (avsetninger til oljefondet) på en annen måte enn Regjeringen har lagt opp til. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å spare gjennom en investeringsplan og et investeringsfond med satsing på kunnskap og kompetanse, helse og velferd, alternativ energi og energiøkonomisering og jernbane og miljøvennlige transportformer. Regjeringens begrunnelse for å avsette 40,9 mrd. kroner av Statsbudsjettet i et petroleumsfond er framtidige pensjonsforpliktelser i tillegg til argumentasjon for å føre en stram finanspolitikk. Disse medlemmer vil peke på at velferden for framtidige pensjonister vil være mer avhengige av tilstanden i norsk økonomi i år 2010 og framover enn av en finansformue som vil være utsatt for svingninger og mulig nedgangstid i internasjonal økonomi. Som tidligere statsminister fra Høyre, Kåre Willoch skriver i sin siste bok:

       Disse medlemmer viser til at 2/3 av Norges nasjonalformue er menneskelig arbeidskraft. Vår samlede kompetanse og kunnskap vil være avgjørende for norsk økonomi i framtida. Disse medlemmer mener derfor det er lite framtidsrettet å sette penger på bok samtidig som dårlig inneklima i skolebygg gir dårlig læringsmiljø, læremidler ikke er moderne og oppdatert, framtidas arbeidskraft som skal håndtere raske skiftinger og datarevolusjonen ikke har tilgang til internett og datateknologi i skolen. Disse medlemmer mener derfor politikken bør legges opp slik at det satses på kunnskap og kompetanse for å foredle og oppdatere vår viktigste nasjonalformue.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse er uenig i Regjeringas finanspolitiske opplegg. Dette medlem mener at Regjeringas finanspolitikk tjener storkapitalen og ikke arbeidsfolk i Norge. Regjeringa ledet av Gro Harlem Brundtland har gitt norsk storkapital en usedvanlig slagkraftig ledelse, og har klart å gjøre ubotelig skade på det norske folkets framtidsmuligheter. Dette medlem tror at Dagens Næringsliv har rett når den 24. oktober 1996 skriver at « ledende finans- og politiske analytikere tror at Jagland fortsetter den kursen Gro Harlem Brundtland har lagt ». Uansett om det er Brundtland eller Jagland som har styringa, så har finansmarkedet all mulig grunn til å ha tillit til dem. Men alenemødre, minstepensjonister og ungdom i Norge kan ikke stole på Regjeringa hvis de venter seg bedre stønader, økte pensjoner eller trygg mulighet til å livnære seg av eget arbeid. Dette medlem viser for øvrig til egen fraksjonsmerknad.

Gjennomføringen av finanspolitikken i 1996

       Komiteen viser til at anslag på regnskap for 1996 for statsbudsjettet og Statens petroleumsfond ifølge meldingen viser et samlet overskudd på 37,9 mrd. kroner, som er en økning på 13 mrd. kroner i forhold til anslag på regnskap i Revidert nasjonalbudsjett 1996. Komiteen viser videre til at statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 1996 anslås til 25,9 mrd. kroner, som er 6,1 mrd. kroner lavere enn tidligere lagt til grunn.

       Komiteen har merket seg at samlede skatter og avgifter fra Fastlands-Norge, medregnet overføringer fra skattefordelingsfondet anslås om lag 5,9 mill. kroner høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett 1996.

       Komiteen viser for øvrig til de enkelte fraksjoners opplegg for finanspolitikken i 1996 i B.innst.S.nr.I (1995-1996) og B.innst.S.nr.II (1995-1996).

Det finanspolitiske opplegget for 1997

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens finanspolitiske opplegg for 1997. Disse medlemmer viser til at budsjettsopplegget for 1997 innebærer en innstramming tilsvarende om lag 1 % av BNP for Fastlands-Norge.

       Disse medlemmer er enig i at den nåværende konjunktursituasjonen gjør dette nødvendig. Disse medlemmer understreker at en økning av utgiftene på statsbudsjettet fra 1996 til 1997 ut over Regjeringens forslag, vil medføre økt press på norsk økonomi i en situasjon hvor finanspolitikken bør dempe presset i økonomien. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag innebærer en utgiftsvekst på 1/4 %.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse partiers merknader foran og til fraksjonsmerknader under avsnitt 18.2.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener det økonomiske opplegget for 1997 ikke i sterk nok grad er innrettet mot å legge et grunnlag for stabil vekst og økt sysselsetting i Fastlands-Norges næringsliv. Disse medlemmer mener det ikke er riktig å legge opp til en vekst i de underliggende utgiftene på statsbudsjettets utgiftsside i dagens konjunktursituasjon. En slik vekst bidrar til å styrke presstendensene i økonomien i retning av økt pris- og lønnsvekst og høyere renter.

       Disse medlemmer mener at man for å oppnå en utvikling der stabil vekst faller sammen med sysselsettingsvekst, men uten økende pris og lønnsvekst bør ha en annen profil på finanspolitikken enn det Regjeringen legger opp til. Statsbudsjettets utgifter må strammes kraftigere til og det må gis skatte- og avgiftslettelser til lønnsmottagerne slik at reallønnsøkninger kan oppnås uten høye nominelle tillegg.

       Disse medlemmer mener Regjeringen i dagens konjunktursituasjon burde legge vekt på å styrke de skattemessige incitamentene til økt privat sparing. Særlig kan det nå være grunn til å privatisere statlig næringsvirksomhet på en måte som sikrer spredt privat eierskap. Dette vil også bidra til å redusere konsumetterspørselen i økonomien.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er uenig i Regjeringens politikk når det gjelder å stramme inn i offentlig sektor for å gi privat sektor frie tøyler til fortsatt vekst. Dette sender gale politiske signaler og har skjev fordelingspolitisk profil. Disse medlemmer er av den oppfatning at de endringsforslag for offentlig sektor som disse medlemmer har satt fram, utover rammen for det Regjeringen har foreslått, ikke vil føre til overoppheting eller fare for lønns- og prisvekst. Dette skyldes bl.a. at disse medlemmer ser det som langt mindre bekymringsfullt å frigjøre midler for å løse offentlige oppgaver enn å støtte Regjeringens positive aksept av veksten i privat forbruk. Statistisk sentralbyrå hevder i en undersøkelse gjort for Aftenposten lørdag 19. oktober 1996 at bruk av oljepenger med milliardbeløp til å finansiere påplusninger på statsbudsjettet ikke vil gi noen dramatisk effekt på norsk økonomi. Disse medlemmer mener at denne konklusjonen i alle fall vil være gyldig når det gjelder finansiering av nødvendig velferdstilbud i kommune- og fylkeskommunesektoren. Det samme gjelder endringer på budsjettet som fører til investeringer og økt aktivitet i Fastlands-Norge. Redusert generell arbeidsgiveravgift og bortfall av arbeidsgiveravgift for lærlinger er eksempel på dette. Det må også legges til at SSB peker på at budsjettendringene vil ha en positiv effekt på sysselsettingen, en målsetting som på kort sikt har kommet i skyggen av Regjeringens fokusering på budsjettansvarlighet og motkonjunkturpolitikk. Disse medlemmer mener derfor at det er både rom for og grunn til å øke utgiftene på statsbudsjettet for å løse påtrengende samfunnsmessige oppgaver utover Regjeringens forslag på 1/4 %, og viser for øvrig til sin fraksjonsmerknad avsnitt 18.3.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener det er uansvarlig politikk å avsette 40,9 mrd. kroner på et petroleumsfond i utlandet, samtidig som investeringsoppgavene er store i Norge. Disse medlemmer viser til at en rekke økonomiske fagmiljøer har avvist Regjeringens påstand om at avsetningene til petroleumsfondet må være akkurat 40,9 mrd. kroner. I Statistisk sentralbyrås Økonomiske Analyser 6/96 heter det følgende:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å øke statsbudsjettets rammer og å omdisponere oljefondet til et investeringsfond. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å lage en investeringsplan nå som kan fases inn etterhvert som det blir ledige ressurser i økonomien. Disse medlemmer mener også at det er rom for å øke investeringsnivået på viktige områder som kunnskap, helse og velferd, alternativ energi og energiøkonomisering og jernbane i 1997, og foreslår i overkant av 5 mrd. kroner ekstra investert i disse formålene på statsbudsjettet for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringspartiet vil føre « solidaritetsalternativet » videre ved å satse på økt offentlig sparing. Disse medlemmer ser også behovet for å ha en begrensning i den samlede etterspørsel. Disse medlemmer finner imidlertid at en politikk med et høyt reformtempo kombinert med nedskjæringer i bevilgningene til helse- og eldreomsorgen, først og fremst er « solidarisk » med de sterke og yrkesaktive grupper. Disse medlemmer vil videre vise til at det fra økonomiske eksperter gis ulike vurderinger av konsekvensene av en viss ekspansjon av statsbudsjettets utgiftsramme. Kristelig Folkepartis alternativ medfører en redusert overføring til oljefondet med om lag 2,5 mrd. kroner og en viss inndragning av kjøpekraft knyttet til høye inntekter, miljøskadelige produkter og luksusforbruk. Disse medlemmers hovedsatsing er på forbedret helsetjeneste, eldreomsorg og barnefamiliene samt økt kompetanse gjennom styrket utdanningstilbud. Disse medlemmer mener dette er et riktigere « solidaritetsalternativ » og har for øvrig merket seg at statsminister Jagland har sagt at den nye regjeringen vil satse på helse- og eldreomsorg.

       Komiteens medlem fra Venstre er enig i Regjeringens vurdering av at finanspolitikken i 1997 nå bør bidra til å bremse farten i norsk økonomi. Venstres alternative budsjettopplegg for 1997 holder seg innenfor de rammene som er satt i Regjeringens opplegg, med en lavere veksttakt for de offentlige utgiftene enn i økonomien som helhet. Som det ellers framgår av denne innstilling innebærer Venstres opplegg imidlertid omfattende omprioriteringer innenfor denne rammen.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til fraksjonsmerknad, avsnitt 18.8.

Fraksjonenes budsjettalternativer for 1997, hovedtall

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens budsjettopplegg for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til fraksjonsmerknad og til sine øvrige merknader i denne innstilling. Disse medlemmer viser til at Senterpartiets alternativ under budsjettbehandlingen kan sammenfattes med følgende hovedtall:

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil bemerke at Høyre også denne gang legger frem et budsjettalternativ som gir økt valgfrihet for familiene og øvrige husholdninger, en bedre balanse mellom offentlig og privat sektor og mellom dagens og morgendagens skattytere. Disse medlemmer viser til at Høyres budsjettforslag innebærer bedre betingelser for bedriftene og øvrige skattytere, slik at disse blir bedre i stand til å stå på egne ben og bidra mer aktivt til den økonomiske verdiskapning som er nødvendig for å ta vare på og styrke velferdssamfunnet. Disse medlemmer påpeker at Høyre legger opp et budsjettforslag for økt langsiktig sparing og styrking av privat sektor, noe som nødvendiggjør et vesentlig lavere nivå på de statlige utgifter såvel som et lavere skatte- og avgiftstrykk enn Regjeringen foreslår.

       Disse medlemmer viser samtidig til at Høyre innenfor denne lavere utgifts- og skatteramme har lagt opp til en betydelig økt innsats innenfor statlige kjerneområder som helse, utdanning og i bekjempelsen av kriminalitet. Disse medlemmer vil bemerke at Høyre dessuten foreslår betydelige systemendringer i bl.a. helsesektoren og andre deler av offentlig virksomhet for at skattyternes pengene skal kunne benyttes mest mulig effektivt og best mulig komme den enkelte til gode. Disse medlemmer viser for øvrig til en samlet presentasjon av Høyres alternative budsjett i fraksjonsmerknaden.

       Disse medlemmer vil her gjengi hovedtallene i Høyres alternative budsjett for 1997:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 1997 er bygd opp omkring to hovedlinjer:

       Disse medlemmer viser for øvrig til en bredere presentasjon i Sosialistisk Venstrepartis fraksjonsmerknader i denne innstilling. Hovedtallene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett er:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til sine fraksjonsmerknader og til fellesopplegget med Senterpartiet og Venstre. Samlet sett innebærer dette følgende budsjettbalanse i forhold til Regjeringens forslag:

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sine fraksjonsmerknader og til fellesopplegget med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.

       Venstres budsjettalternativ for 1997 har følgende hovedtall:

       Dette medlem viser ellers til det mer detaljerte oppsettet i egen fraksjonsmerknad i kap. 18 i denne innstilling. Det vises ellers til felles opplegg fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i denne innstilling. Dette sentrumsopplegget befinner seg innenfor rammene av det som ellers utgjør Venstres alternativ i innstillingen.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til følgende hovedtall og forutsetninger for Rød Valgallianses forslag til endringer i Regjeringas statsbudsjettforslag for 1997:

       Den samla virkninga av disse tiltaka ville altså bli at statsbudsjettets overskudd ble redusert med 6,4 mrd. kroner. Den norske staten ville fortsatt ha et så stort overskudd i 1997 at det ville være anvendelsen av overskuddet som ville være det største statsfinansielle problemet.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen foreslår et vesentlig strammere budsjettopplegg enn Regjeringen for 1997. Hovedmålet med opplegget er tosidig. For det første søkes statsbudsjettet bragt i balanse før oljeinntekter, for det andre søkes større andel av samlet etterspørsel i økonomien vridd over fra offentlig til privat sektor. Opplegget har for øvrig en sterk næringslivsprofil. Statlig formuesskatt avvikles og investeringsavgiften reduseres med 3 prosentpoeng som første ledd i en avvikling. I tillegg reduseres arbeidsgiveravgiften med 2 prosentpoeng i sone 1, samtidig som plikten til å svare arbeidsgiveravgift for lærlinger bortfaller. Dessuten lettes skattetrykket radikalt for næringsdrivende som rammes av delingsmodellen, da forslaget innebærer full avvikling av toppskatt til staten. Også kompleksiteten i skattesystemet reduseres sterkt som følge av dette. Dette medlem viser for øvrig til den samlede fremstilling av sitt opplegg i sin fraksjonsmerknad under pkt. 18.9, bak. Dette medlems opplegg har følgende hovedtall (mill. kroner):