B.innst.S.nr.I (1996-1997)
Foreløpig innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1997 og forslag til statsbudsjett medregnet folketrygden for 1997.

4. Prioriterte områder i Regjeringens framlegg til statsbudsjett for 1997

4.1 GRUNNSKOLEREFORMEN

Sammendrag fra Gul bok avsnitt 4.2.1

       Høsten 1997 iverksettes grunnskolereformen (Reform 97). Hovedelementer i reformen er obligatorisk 10-årig grunnskole, skolestart for 6-åringer, nytt læreplanverk for grunnskolen og en økning av antallet skolefritidsplasser for elevene på småskoletrinnet.

       Det samlede investeringsbehovet i forbindelse med grunnskolereformen er beregnet til knapt 4,8 mrd. kroner. Dette omfatter både nybygg og tilpasning av eksisterende skolelokaler til bruk for seksåringene og investeringer som kommunene har foretatt etter 1991 som ledd i forberedelsen av reformen. Kommunene vil få full kompensasjon for investeringskostnadene gjennom et årlig tilskudd som tilsvarer renter og avdrag for lånefinansiering av investeringskostnadene gjennom et årlig tilskudd som tilsvarer renter og avdrag for lånefinansiering av investeringene. Samlet i 1995 og 1996 er det gitt tilsagn om investeringstilskudd innenfor en ramme på 600 mill. kroner. Utbetalt investeringstilskudd vil sammen med stimuleringstilskuddet komme til fratrekk når kompensasjonen til den enkelte kommune beregnes. I bevilgningsforslaget for 1997 er det beregnet en kompensasjon basert på en rente på 5,5 % og avdragstid på 20 år for bygg og 10 år for inventar. Kompensasjonen for investeringskostnadene vil bli gitt kommunene som et øremerket tilskudd.

       Kommunene vil også kompenseres for økte driftskostnader som følge av reformen. Denne kompensasjonen dekker lønn og andre driftsutgifter til den nye 1. klassen/førskolen, utgifter til skolefritidsordning, skoleskyss for seksåringene og utgifter til lærebøker for 2.-10. klasse som følge av innføringen av det nye læreplanverket. Kompensasjonen for driftskostnadene vil bli gitt kommunene som økte overføringer gjennom det utgiftsutjevnende tilskuddet over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett. Overføringene for 1997 øker av denne grunn med om lag 740 mill. kroner.

       Med utgangspunkt i departementets Plan for kompetanseutvikling knyttet til innføringen av læreplanverket (1996-2000) har kommunen utarbeidet egne kompetanseutviklingstiltak. Regjeringen følger opp dette arbeidet og foreslår 50 mill. kroner til kompetanseutvikling også for 1997.

       Skolefritidsordninger for hele småskoletrinnet er et viktig ledd i innføringen av grunnskolereformen. Det er for 1997 lagt til rette for en ytterligere vekst i antallet skolefritidsplasser. Bevilgningsforslaget gir rom for 70.000 plasser for 2.-4. klasse og 36.000 plasser for den nye 1. klassen/førskolen fra høsten 1997, en økning på hele 49.000 plasser i forhold til bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 (1995-1996).

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens opplegg for prioritering av grunnskolereformen i 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at Stortinget oppfyller sitt løfte om at kommunene skal få dekket sine merkostnader ved skolestart for seksåringer. Disse medlemmer vil spesielt peke på de rapporter som nå kommer om økte kostnader som følge av økte byggepriser spesielt i sentrale strøk og regionene rundt storbyene. Denne utvikling taler for at det vil være behov for en etterberegning av reformen på grunnlag av faktiske kostnader, og at Regjeringen legger fram en sak for Stortinget om dette. Når Regjeringen videre ikke klargjør hvordan den vil dekke kommunenes utgifter ved nye lærebøker eller skoleskyss, og ikke gir klare signaler om en styrking av skoleledelsen i grunnskolen, står kommunene fortsatt i villrede. Disse medlemmer mener bevilgningen til etterutdanning av lærere er for lav. Disse medlemmer vil vise til de merknader og forslag som vil bli fremmet i forbindelse med behandlingen av budsjettet for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Kommunaldepartementet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen ønsker en sterkere vektlegging av kvalitet i forbindelse med reformene i skoleverket. I dette budsjettet kommer dette til uttrykk ved at Høyre ønsker å prioritere en utvidelse av rammetimetallet fremfor å satse på skolefritidsordningen for de større elevene. Disse medlemmer vil også foreslå en sterkere satsing på etterutdanning av lærere og skoleledere.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Innst.S.nr.184 (1995-1996) der Senterpartiet fremmet forslag om at den enkelte kommune selv avgjør at de vil starte obligatorisk opplæring for 6-åringer i 1997 eller 1998. Disse medlemmer mener det vil være umulig å ha klar alle investeringer i forbindelse med reformen til august 1997. Mange kommuner kommer derfor til å måtte starte tilbudet for 6-åringene med svært provisoriske løsninger dersom reformen skal gjennomføres fra dette tidspunktet. Dette vil gjøre det svært vanskelig ved mange skoler å gjennomføre den pedagogikken som er tenkt for dette årstrinnet.

       Disse medlemmer viser til at det er et stort behov for etterutdanning av lærere i forbindelse med innføring av 6-års reformen. Disse medlemmer går inn for at lærerne i grunnskolen gis tre dagers skolering for hvert av de tre årene reformen skal gjennomføres. Disse dagene gis elevene fri.

       Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen ikke går inn for å dekke kommunenes merutgifter til opparbeidelse og utstyr til uteareal i forbindelser med reformen. Disse medlemmer mener at god tilrettelegging av utearealer med nødvendig utstyr er helt nødvendig for at reformen skal kunne fungere slik den er tenkt. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av fagbudsjettet.

       Disse medlemmer viser ellers til at Senterpartiet i alternativt statsbudsjett foreslår et skikkelig økonomisk løft for kommunene slik at disse blir i stand til å gi et godt skoletilbud til barna.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre har vært uenig i gjennomføringen av grunnskolereformen, men når Stortinget har valgt denne prioritering, vil disse medlemmer arbeide for at grunnskolereformen blir best mulig.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1995-1996), Innst.S.nr.286 (1995-1996) og Innst.S.nr.184 (1995-1996) der de foreslår større bevilgninger til kommunene i forbindelse med grunnskolereformen. Disse medlemmer mener det er usikkert om Stortingets vedtatte bevilgninger vil dekke de totale kostnadene kommunene vil ha i forbindelse med grunnskolereformen, slik intensjonen har vært bl.a. i Innst.S.nr.216 (1994-1995) om kommuneøkonomien der et flertall understreket at: « ... det er en absolutt forutsetning av kommunene skal ha full økonomisk kompensasjon for merutgifter som reformen medfører ». Siden det ikke var flertall for Sosialistisk Venstrepartis forslag til økte bevilgninger, vil ikke disse medlemmer ta opp igjen dette forslaget i denne sammenheng. Disse medlemmer viser imidlertid til den kraftige styrkingen Sosialistisk Venstreparti legger opp til når det gjelder kommuneøkonomien.

       Disse medlemmer vil videre påpeke at gjennomføringen av grunnskolereformen innebærer en utskiftning av lærebøker for alle skoletrinn i grunnskolen. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har beregnet kostnadene til nye skolebøker i perioden 1997-99 til i alt 1,2 mrd. kroner, og at staten bare skal kompensere 178 mill. kroner av dette. Departementets beregning er omstridt, og disse medlemmer betviler at intensjonene vil bli oppfulgt med Regjeringens bevilgningsforslag. Disse medlemmer mener at Stortinget må følge opp sine løfter om at kommunene skal få fullfinansiert sine kostnader i forbindelse med grunnskolereformen, og vil derfor foreslå å øke bevilgningene til læremateriell i forbindelse med grunnskolereformen med 340 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse har hele tida vært imot Reform 97 ut fra at barnehagen er et bedre og tryggere pedagogisk tilbud til 6-åringene, men også ut fra at en vesentlig del av omkostningene til reformen hele tida har vært ment å skulle dekkes ved omdisponeringer og effektivisering i skole og barnehage. I Ot.prp. nr. 21 (1993-1994) heter det side 20:

       Dette medlem frykter ut fra dette at skole og barnehage vil bli utarma i åra framover, slik vi ser det i årets budsjettframlegg. Her er det ikke satsa på barnehager, og grunnskolen må slite med større klasser enn før og for lite penger til å drive god skole. Det ser ut til at skolesituasjonen, særlig i de store byene, vil bli kriseprega i mange år framover på grunn av innføringa av Reform 97.

       Etter at reformen ble vedtatt innført fra høsten 1997, har dette medlem arbeidet for at kommunene skal få dekt utgiftene sine i forbindelse med reformen slik at forholda for 6-åringene skal bli best mulig og at reformen ikke skal ramme de eldre elevene. Dette medlem er ikke villig til å godta at Reform 97 skal føre til en omfattende rasjonalisering i skole og barnehage. Når dårlig kommuneøkonomi i tillegg har tvunget mange kommuner til å nedprioritere grunnskolen over år, er det etter dette medlems mening nå helt nødvendig å styrke grunnskolen. Dette medlem vil under behandlinga av utdanningsbudsjettet fremme forslag om 1,5 mrd. kroner til styrking av grunnskolen. Dette vil gi rom for en kvalitetsheving, bl.a. til datasatsing og kantiner i grunnskolen slik at elevene kan få et måltid i løpet av skoledagen.

       Dette medlem ser at Reform 97 tapper den offentlige barnehagen for ressurser. Alt for liten satsing på offentlige barnehager har ført til at tallet på private barnehager i 1994 gikk forbi antall offentlige barnehager. Under behandlinga av barnehagebudsjettet vil dette medlem foreslå at staten helt ut kompenserer for drift av barnehagene, og at barnehagene bygges ut slik at det blir full dekning for alle barn fram mot år 2000.

       Det er nå helt klart at ikke alle kommuner vil kunne gjennomføre reformen fra høsten 1997 på anstendig vis. Dette medlem vil ta Oslo som et eksempel. Nå, snaue 10 måneder før reformstart, mangler det klasserom tilsvarende 10 fulle barneskoler. Byrådet sier 111 klasserom mangler. Byens rektorer sier det trengs minst 26 klasser i tillegg til Byrådets beregninger for å få inn 6- og 7-åringene. At byen har ca 40 spesialklasser, har Byrådet valgt å se bort fra. Elever som trenger trygge forhold aller mest, er altså ikke regna med i klasseromsbehovet.

       Elevtallsprognosene, som bl.a. beregninger av statstilskudd er lagd ut fra, viser seg ikke å stemme. Skolebehovsprognosene sa at det ville være 1.401 klasser totalt i grunnskolen i Oslo dette året. Det faktiske tallet er 1.594 ifølge skolesjefens oversikt pr. 1. september 1996.

       Når 6-åringene skal tvinges inn fra høsten 1997 i Osloskolen som er sprengt fra før, må det bli vanskelig. I Oslo ser det ut til at bl a skolefritidsordningen vil komme temmelig dårlig ut. Behovet for skolefritidsplasser er svært stort. For å « løse » dette har Byrådet fått gjennom en burhønslignende arealnorm på 0,41 m2 pr. barn for skolefritidsordningen for nybygde og ombygde skoler. Andre skoler må finne andre nødløsninger. Ett eksempel kan vise hva dette kan føre til. Rødtvet skole har to skolefritidsbaser i dag som fungerer bra. Den ene må legges ned fra høsten 1997 for å gi plass til spesialklasserom (skolen har klasser for multifunksjonshemma). I dag har 46 1.-3.-klassinger og 5 psykisk utviklingshemma fritidsordningen sin i basen. Neste høst skal hele skolefritidsordningen holde til i den andre skolefritidsbasen. Denne høsten holder 31 småskole- og førskolebarn til her i tillegg til tre psykisk utviklingshemma barn. I alt har basen plass til 40 barn. Fra høsten 1997 forventes en søkermasse på 200 barn!

       Dette er dessverre virkeligheten i Oslo. Når skolestatsråden hele tida « har lagt til grunn at kommunene skaffer tjenlige lokaliteter », bygger det ikke på undersøkelse av virkeligheten. I denne situasjonen må etter dette medlems mening hensynet til elevenes framtidige skolesituasjon gå foran politisk prestisje. Det betyr at kommuner som ikke har skolene klare til reformstart må få utsette reformen.

       Dette medlem har merket seg at Regjeringa har foreslått at kommunene til sammen skal få 40 mill. kroner til etterutdanning av lærerne i forbindelse med innføring av en omfattende skolereform. Dette tilsvarer ca 900 kroner pr. lærer i grunnskolen, eller ca 0,5 % av lønnsmassen. Dette medlem støtter lærerorganisasjonene i at 500 mill. kroner bør settes av til etterutdanning over de tre åra reformen innføres. Dette tilsvarer 5 % av lønnsmassen for lærerne. Dette er til sammenligning halvparten av hva som er et vanlig mål for en fornuftig etterutdanningsinnsats til kontinuerlig faglig ajourføring utenom reformperioder i næringslivet.

       For å gjøre skadene av Reform 97 så små som mulig vil dette medlem peke på nødvendigheten av at kommunene får dekt meromkostningene Reform 97 fører med seg. I den forbindelse vil dette medlem vise til Innst.S.nr.216 (1994-1995) om kommuneøkonomien for 1996 der Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre slo fast at de

       Dette medlem vil igjen bruke Oslo kommune som et eksempel. I et brev fra Byrådet i Oslo til Rød Valgallianses stortingsgruppe av 18. oktober 1996 går det fram at kommunen bare vil få dekket 460 mill. kroner av de anslåtte « direkte reformrelaterte investeringskostnader til 720 mill. kroner ». I det samme brevet skriver byråden at Oslo kommune mangler 16 mill. kroner på å få dekket driftsutgiftene til 6-åringene neste år. Byråden for barn og utdanning i Oslo har i et brev til Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité av 10. juni 1996 satt spørsmålstegn ved Regjeringas beregninger av skysskompensasjon når den har gått ut fra at elevene skal gå på nærmeste bostedsskole.

       Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa legge fram en oversikt over hver kommunes investeringsutgifter som har tilknytning til gjennomføringa av Reform 97. Oversikten legges fram seinest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1997. »

       « Stortinget ber Regjeringa legge fram en oversikt over den økning hver kommune får i sine driftsutgifter fra høsten 1997 som følge av Reform 97. »

4.2 HELSE

Sammendrag fra Gul bok avsnitt 4.2.2

       Budsjettforslaget følger opp Regjeringens forslag i St.meld. nr. 44 (1995-1996), hvor det ble foreslått å gi en vurderingsgaranti med maksimalt 3 måneders ventetid for pasienter med alvorlig sykdom. I alt foreslår Regjeringen en styrket satsing på om lag 675 mill. kroner for å øke behandlingskapasiteten i somatiske sykehus. Av dette er om lag 350 mill. kroner knyttet til innføringen av innsatsstyrt finansiering. Satsingsbeløpet skal gi rom for en økning på ca 5 % i behandlingen av inneliggende pasienter. Det foreslås også å øke den polikliniske behandlingen. Det er avsatt 270 mill. kroner som skal dekke både en økning i antallet polikliniske behandlinger og en økning i takstene. Takstene bør økes for å unngå at innsatsfinansieringen av inneliggende behandling fører til en vridning mot å legge inn pasienter i de tilfellene der dagbehandlingen er det samfunnsøkonomisk beste alternativet.

       Regjeringen foreslår videre at bevilgningene til tiltak innenfor psykiatrien øker med til sammen 100 mill. kroner. Av dette skal 40 mill. kroner gå til å dekke opp merutgifter som følge av omlegging av takstsystemet for psykiatriske poliklinikker. Hensikten med omleggingen er å stimulere til økt behandlingsinnsats overfor den enkelte pasient samt å gjøre det lettere å prioritere pasienter med behov for behandling over lengre tid.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens opplegg for prioritering av helsebudsjettet for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at bevilgningene til helse- og omsorgssektoren i 1997 langt fra er tilstrekkelig. Køene vokser stadig til sykehusene, og mange eldre opplever uverdige forhold når de blir pleietrengende. Disse medlemmer vil øke bevilgningen til pasientbehandling med 800 mill. kroner. Av dette skal 200 mill. kroner avsettes til en « ventelistebro » til utlandet.

       Disse medlemmer vil understreke at dagens tilbud innen psykiatri er svært mangelfullt. Disse partier har derfor ved de siste budsjettbehandlingene foreslått betydelige påplusninger til psykiatrien både i fylkene og i kommunene som en oppstart på en planmessig oppbygging av behandlingskapasiteten for å bedre tilbudet innen psykisk helsevern. Det er behov for utbygging av tjenestetilbud både til akutt syke, til ettervern og til langsiktig oppfølging. Disse medlemmer vil i tillegg påpeke at det må satses mer på å utdanne flere psykiatere og annet fagpersonell.

       Disse medlemmer vil opprettholde institusjonsplassene og samtidig bedre tilbudene utenfor institusjon både i fylkeskommunale poliklinikker og innenfor kommunehelsetjenesten. Bevilgningene til psykisk helsevern forslås økt med 400 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at ressurskrisen i helsesektoren i sterk grad er knyttet til mangel på kvalifisert personell. Disse medlemmer er av den oppfatning at det nå må arbeides aktivt for å sikre tilstrekkelig helsepersonell på alle nivå og i alle deler av landet. I tillegg til å øke antall studieplasser for medisinere og psykologer vil disse medlemmer foreslå at tilskuddet til sykehus som tar imot turnuskandidater økes med 15 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at det fortsatt er om lag 15.000 beboere i alders- og sykehjem som må dele rom. For å innfri målsettingen om at alle institusjonsbeboere som ønsker det skal sikres enerom innen år 2005, vil disse medlemmer øke tilskuddet til utbygging av enerom med 150 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener flere må få omsorgslønn for sin innsats overfor pleietrengende familiemedlemmer. Innsatsen er uvurderlig og representerer et godt tilbud for den pleietrengende. Disse medlemmer vil arbeide for at pleietrengende og deres pårørende sikres rett til omsorgskontrakt om bl.a. omsorgslønn og avlastningstiltak. For å bidra til at flere får omsorgslønn foreslår disse medlemmer at staten skal dekke inntil 50 % av kommunenes utgifter til omsorgslønn. Disse medlemmer foreslår en rammebevilgning til dette formålet på 150 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil avvise forslaget om å heve egenandelstaket for helsetjenester. Dette innebærer en redusert inntekt på 30 mill. kroner. Dette er et viktig håndgrep for å forhindre økte forskjeller.

       Disse medlemmer vil øke tobakkavgiftene med 35 mill. kroner, mot at disse benyttes til røykeforebyggende tiltak. Disse pengene skal særlig brukes til å hindre at barn og unge begynner å røyke.

       Disse medlemmer viser for øvrig til de enkelte partiers særmerknader og behandlingen av fagbudsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at situasjonen i norsk helsevesen er presset. På den ene side er det knapphet både på økonomiske ressurser og på personell. På den andre siden er finansieringssystemet slik at økte bevilgninger og øremerkede ytelser i for liten grad fører til økt kapasitet eller økt kapasitetsutnyttelse. Disse medlemmer mener Regjeringens opplegg i liten grad bøter på disse grunnleggende problemene. Strukturendringer i helsevesenet er nødvendig for å få størst mulig behandlingskapasitet ut av ekstra bevilgninger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil under budsjettbehandlingen styrke helsesatsingen i budsjettet bl.a. med følgende forslag:

       Disse medlemmer mener det er viktig å øke utdanningskapasiteten for leger og annet helsepersonell. Disse medlemmer innser imidlertid at det er vanskelig å øke kapasiteten innen legeutdanningen i Norge ved økte bevilgninger innenfor årets budsjett. Disse medlemmer viser til at Høyre under budsjettbehandlingen vil fremme forslag om å bevilge 40 mill. kroner for å øke kapasiteten på utdanningen av norske leger, herunder gjennom kjøp av studieplasser for norske studenter utenfor de nordiske landene og økt stipendiering av legestudenter i utlandet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Regjeringens såkalte satsing på helse er altfor svak. Disse medlemmer tror på ingen måte at ventelistegarantien vil bli oppfylt med dette budsjettforslaget, eller at de uverdige forholdene innen psykiatrien og eldreomsorgen vil bli vesentlig bedret. Disse medlemmer vil øke pasientbehandlingen gjennom å styrke spesialistutdanningen, stoppe legeflukten fra offentlige sykehus, øke tilskuddene til sykehusene og frigjøre legespesialister fra administrativt arbeid.

       Disse medlemmer viser til at foruten innføring av nye og kostbare helsegarantier viser ferske tall at garantibruddene har økt med over 50 % i Trondheim, Bergen og Tromsø. Samtidig ønsker stadig flere spesialister å jobbe privat, slik at offentlige sykehus tappes for nødvendig spesialkompetanse. Disse medlemmer vil i årets budsjett styrke økonomien i helsevesenet og foreslår en rekke nye tiltak for å øke antall legespesialister ved de offentlige sykehusene. Disse medlemmer vil fremme følgende forslag for å styrke helsesektoren:

       I tillegg til denne handlingsplanen viser disse medlemmer til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke tilskuddene til pasientbehandling med 500 mill. kroner, og å øke tilskuddene til regionsykehusene med 250 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at psykiatriske pasienter nå blir kalt «velferdsstatens forsømte gruppe». Disse medlemmer vil peke på at man nå regner med at 40-50.000 lider av alvorlige sinnslidelser. Som følge av nedbyggingen av store psykiatriske institusjoner har kommunene i dag fått et større ansvar for å gi mange av disse et varig og kontinuerlig behandlingstilbud. Dette ansvaret har ikke kommunene greid å følge opp. Disse medlemmer mener at dette ikke blir lettere neste år med bakgrunn i Regjeringens forslag til økonomiske rammer for kommunene. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti vil satse mer på videre- og etterutdanning innen psykiatrien og øke de øremerkede tilskuddene til psykiatrien i kommuner og fylker med til sammen 500 mill. kroner fordelt på følgende områder:

       Disse medlemmer viser også til at Sosialistisk Venstreparti vil foreslå at klienter som i dag går i behandling hos privatpraktiserende psykiatere ikke rammes av Regjeringens forslag til innstramminger i refusjonen. Sosialistisk Venstreparti vil derfor fremme forslag om at Regjeringens opplegg bare skal gjøres gjeldende for nye pasienter.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener Regjeringas helsebudsjett er uforsvarlig svakt. Verken den påståtte ventelistegarantien, eldreomsorgen eller tilbudene innen psykiatrien blir bedre med Regjeringas forslag. Dette medlems finanspolitiske opplegg vil gi betydelig økte overføringer til kommunene og fylkeskommunene sånn at de kan bli i stand til å redusere helsekøene og bygge ut flere sykehjem for å gi syke og gamle et verdig tilbud. Dette medlem vil komme tilbake med flere konkrete forslag seinere i budsjettbehandlinga.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen mener stykkprisfinansiering er veien å gå for finansiering av sykehusene. Ordningen gir imidlertid ikke de rette incentiver dersom refusjonsbeløpet settes for lavt i forhold til hva det enkelte sykehus får i rammeoverføringer. Stykkprisandelen må etter dette medlems oppfatning utgjøre mer enn 50 % av total kostnad. Overgang til stykkprisfinansiering bør skje ved en gjennomgripende reform, og da gjennom forskyving av midler fra ramme til stykkpris. I nåværende situasjon, før nødvendige endringer i organisering m.v. har funnet sted, ser ikke dette medlem nytten av å tilføre sykehussektoren mer penger. Dette får man komme tilbake til når reformer er gjennomført og virkningene av disse er evaluert.

       Når det gjelder avkortning av ventelister ved norske sykehus gjennom kjøp av behandlingsplasser m.v. utenlands, synes dette å være en god løsning. Dette medlem vil støtte at det settes av inntil 300 mill. kroner til et slikt tiltak.

       Dette medlem mener det bør legges til rette for større utdanningskapasitet for alle helsefaglige studieretninger. Ikke ved at man tilfører mer penger, men ved at man omprioriterer ressurser fra andre studieretninger til helsefagene, hvor behovet åpenbart er størst.

       Dette medlem slutter seg ellers til Høyres forslag om å overføre 100 mill. kroner fra sykepenger på trygdebudsjettet til økt pasientbehandling.

4.3 OPPFØLGING AV VELFERDSMELDINGEN

Sammendrag fra Gul bok avsnitt 4.2.3

       Regjeringen foreslo i St.meld. nr. 35 (1994-1995) flere tiltak med sikte på å legge velferdsordningene bedre til rette for arbeid og aktivisering, samt å målrette og forbedre en del av ordningene. I det foreliggende budsjettforslaget legges det opp til å bevilge om lag 320 mill. kroner til direkte oppfølging av forslag i Velferdsmeldingen.

       Om lag 130 mill. kroner knytter seg til å redusere avkortingen av alderspensjon mot arbeidsinntekt fra 50 til 40 %, samt å oppheve regelen om at summen av arbeidsinntekt og pensjon ikke skal overstige tidligere arbeidsinntekt. Dagens regler gir i en del tilfeller svært høyt samlet marginaltrekk - i flere tilfeller over 100 %. De foreslåtte endringene vil gjøre det mer lønnsomt å fortsette i inntektsgivende arbeid etter fylte 67 år, og å kombinere pensjon og arbeid i større grad. Det er således et viktig virkemiddel for å oppnå målet om økt gjennomsnittlig pensjoneringsalder.

       Regjeringen foreslår videre at det bevilges 80 mill. kroner til bedring av grunn- og hjelpestønadsordningen gjennom en økning av satsene, med en vektlegging av de høyeste satsene. Endringen er koblet sammen med avvikling av særfradraget for personer som mottar grunn- og hjelpestønad.

       Av øvrige tiltak som foreslås gjennomført i 1997 kan nevnes ombygging av trygdekontor for å bedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede, økt inntektsgrense for revurdering av uføregrad, « økt frysperiode » for revurdering av uføregraden ved arbeidsforsøk og økt garantert minste tilleggspensjon for den eldste gruppen av fødte/unge uføre. Det er videre foreslått bevilget 35 mill. kroner til innføring av et behovsprøvet tillegg i gravferdshjelpen og 4 mill. kroner til administrasjon av ordningen.

       Redusert grunnpensjon for pensjonister med selvforsørget ektefelle foreslås gjennomført i 1997, mens redusert kombinert pensjon for gjenlevende ektefelle med egen alders- eller uførepensjon foreslås utsatt til 1998.

       Når det gjelder omleggingen av stønadsordningen for enslige forsørgere, foreslås denne iverksatt fra 1. januar 1998 for å gi trygdeetaten tid til nødvendige forberedelser. Unntaket er endring av reglene for avkorting av overgangsstønad mot dagpenger. Det foreslås bevilget 3 mill. kroner til dette. For å planlegge og gjennomføre den øvrige omleggingen er det foreslått bevilget 20 mill. kroner i 1997.

       Det ble i Velferdsmeldingen lagt opp til å igangsette enkelte utredninger. Gjennom stortingsbehandlingen ble det også foreslått satt i gang utredninger på flere sentrale områder. Hvordan disse utredningsoppgavene foreslås utført er nærmere omtalt i kap. 4 i Nasjonalbudsjettet, jf. kapittel 9 i denne innstillingen.

       For en nærmere omtale av ovenstående og øvrige forslag i tilknytning til Velferdsmeldingen, vises det til St.prp. nr. 1 for Sosial- og helsedepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens opplegg for oppfølging av velferdsmeldingen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre kan ikke støtte en ny trygdeomlegging som ytterligere favoriserer samboere i forhold til gifte. En avkorting av grunnbeløpet for pensjonist med yrkesaktiv ektefelle vil bety ca 10.000 kroner mindre i pensjon for gifte, mens samboere ikke får noen reduksjon. Dette er en omlegging disse medlemmer ikke kan støtte. Disse medlemmer vil under budsjettbehandlingen gå inn for å opprettholde dagens ordning uten avkorting av grunnbeløpet for pensjonister med yrkesaktiv ektefelle.

       Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette under budsjettbehandlingen foreslå å øke rammebevilgningen med 10 mill. kroner som tilsvarer det beløp Regjeringen har forutsatt innspart ved regelendringen.

       Disse medlemmer vil gå imot å avvikle ordningen med særfradrag for personer med grunn- og hjelpestønad. Disse medlemmer viser i den forbindelse til disse partiers merknader i Innst.S.nr.180 (1995-1996). Disse medlemmer støtter at satsene for grunn- og hjelpestønad økes i samsvar med Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer vil dessuten foreslå økte bevilgninger til ulike tiltak for funksjonshemmede. Det gjelder bl.a. ordningen med personlige assistenter, utflytting til egen bolig for yngre funksjonshemmede i eldreinstitusjoner, HVPU-reformen og tilgjengelighet for funksjonshemmede i offentlige bygninger. Det vises til behandlingen av fagbudsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er kritisk til Regjeringens tiltak for å stimulere til arbeid. Disse medlemmer mener at Regjeringen i for stor grad retter tiltakene inn på å stimulere eldre til å fortsette i inntektsgivende arbeid så lenge som mulig. I altfor liten grad drøftes hvorvidt denne linja kan bidra til å forverre situasjonen for ungdom og andre som faller utenfor arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser for øvrig til Senterpartiets merknader og forslag vedrørende pensjoneringsalder og fleksibilitet i Innst.S.nr.180 (1995-1996).

       Disse medlemmer viser for øvrig til merknader og forslag i Innst.S.nr.180 (1995-1996) der Senterpartiet gikk imot innstrammingene overfor enslige forsørgere og foreslo en generell gravferdsstøtte på 10.000 kroner i stedet for et behovsprøvet tillegg i gravferdshjelpen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader og forslag vedrørende gravferdsstøtte i Innst.S.nr.180 (1995-1996).

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener Velferdsmeldinga er et ledd i Regjeringas plan for å rasere velferdsordningene, trygdeordningene, rettighetsbaserte ordninger og offentlige tjenester. Bak alle fine ord, er Velferdsmeldinga en norsk versjon av den politikken som alle EU-regjeringer fører på OECDs anbefaling, med nedtrapping av sosiale ytelser, svekket arbeidervern og økte eierinntekter. Dette medlem viser til Rød Valgallianses merknad i Innst.S.nr.180 (1995-1996), hvor Rød Valgallianse gikk imot innstrammingene overfor enslige forsørgere, mot behovsprøving av gravferdshjelpa, mot kutt i dagens pensjonsordninger og mot økt skatt for pensjonister. Rød Valgallianse hadde i denne innstillinga flere forslag som ville styrka økonomien og forholda til dem som har aller minst i Norge. Dette medlem vil framheve forslagene om innføring av minstesats for sosialhjelp og attføringspenger, utdanningsstøtte til enslige forsørgere og øremerkede midler til utbygging og drift av sykehjemsplasser i kommuner med lange ventelister og dårlig behovsdekning.

       Dette medlem vil for øvrig gå imot å avvikle ordninga med særfradrag for personer med grunn- og hjelpestønad.

4.4 BISTAND

Sammendrag fra Gul bok avsnitt 4.2.4

       Bevilgningen til bistandsformål foreslås økt med 638 mill. kroner, eller om lag 7,4 %, fra 1996 til 1997. Økningen vil særlig komme innen sektorene helse og utdanning. Det er lagt opp til å øke bistanden til Afrika. Regjeringen vil fortsatt gi høy prioritet til humanitære tiltak, herunder arbeidet med menneskerettigheter og tiltak for flyktninger. Innsats for kvinner og miljø vil fortsatt bli tillagt stor vekt.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens opplegg for prioritering av bistand i statsbudsjettet for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil foreslå omfordeling innen bistandsbudsjettet slik at mer av bistanden går til de fattigste landene og til å styrke deres evne til å dekke befolkningens grunnbehov.

       Disse medlemmer har merket seg at bistandens andel av BNI har sunket fra 1,08 % av BNI i 1990 til 0,87 % i 1995, og at den også antas å utgjøre omlag 0,87 % i 1996 og 1997. Disse medlemmer er uenig i denne nedprioritering av Norges internasjonale solidaritetsinnsats, og vil ha en opptrappingsplan for utviklingshjelpen med sikte på at den på nytt skal nå opp i minst 1 % av landets brutto nasjonalinntekt. Disse medlemmer vil som et første skritt styrke bevilgningene til det som bør føres som bistandsformål med vel en halv milliard i budsjettet for 1997. Siden disse medlemmer vil føre 61,5 mill. kroner til oppholdsutgifter i Norge for flyktninger og asylsøkere ut av bistandsbudsjettet og over til Kommunal- og Arbeidsdepartementets budsjett, vil rammen for programområde 03 Utviklingshjelp følgelig bli foreslått økt med 462 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil ikke bare øke samarbeidet med utviklingslandene, men også styrke innsatsen for demokrati og miljø i Øst-Europa. Det vises for øvrig til videre behandling i fagbudsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre støtter innrettingen av bistandsarbeidet mot i større grad å dreie seg om utdanning og helse i mottagerlandene. Disse medlemmer vil vise til at Bistandskommisjonen klart slo fast måloppnåelsen i en rekke bistandsprosjekter er for dårlig. Disse medlemmer mener derfor at bistandsarbeidet konsolideres på et noe lavere nivå enn i 1996. Disse medlemmer viser for øvrig til behandlingen av Utenriksdepartementets budsjett hvor Høyre vil fremme forslag i samsvar med dette.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er imot til at deler av bistandsbudsjettet går til å finansiere norsk næringsliv. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor foreslår å halvere støtten til såkalt parallellfinansiering, og å kutte all støtte til blandede kreditter. Til gjengjeld foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke bevilgningene til bistand med 400 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og legger vekt på at dette vil bidra til at vi kommer nærmere målsettingen om å bevilge over 1 % av BNI til utviklingshjelp. Disse medlemmer mener det er spesielt viktig å øke den ubundne bistanden til FN, Afrika og gjeldslette.

       Komiteens medlem fra Venstre synes det er bra at Regjeringen nå foreslår en økning i bistanden til den fattige del av verden. Norge er et av verdens rikeste land, og vi må vise vilje til å dele av vår overflod med de som har langt mindre ressurser. Bistanden må ha som hovedmål å bidra til å gjøre bistandsmottagerne selvhjulpne, og stimulere til utvikling av egen verdiskaping og velferdsutvikling. Utdanning og helse må stå særlig sentralt i bistandsinnsatsen. Norge må også stille krav til demokratiutvikling og menneskerettigheter i de land vi samarbeider med. Norge må også gi bidrag til utvikling av det sivile samfunn, parti- og organisasjonsliv for å utvikle mer stabile samfunnsstrukturer. Venstre foreslår i sitt budsjettalternativ en ytterligere økning av bistanden med 465 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse står for en helt annen bistandspolitikk enn den Regjeringa fører. Norges bistand burde vært retta inn mot å gi handslag til folk og bevegelser som stritter imot den økonomiske verdensorden som Nord prøver å tvinge på dem og som i stedet prøver å bygge sjølstendige samfunn som ivaretar interessene til flertallet av folket. Regjeringas forslag fortsetter å tilpasse bistanden den mer og mer aggressive norske utenrikspolitikken som skal fremme norske økonomiske interesser rundt om i verden. Honnørord og gode enkelttiltak kan ikke dekke over dette.

       Dette medlem mener bistandsdebatten vil tjene på å få fram slike direkte politiske mål på bistanden. Det er tilslørende at kriterier som fattigdomsinnretning og miljøinnretning blir « vedtatt » å være verdinøytrale og alminnelig akseptert som de overordna kriteriene. Rød Valgallianse er ikke imot nødhjelp, men mener krisehjelp og hjelp til flyktninger skal være egne budsjettposter og ikke framstilles som utviklingshjelp. Også miljøretta tiltak må settes inn i en økopolitisk sammenheng, ellers ser vi at slik bistand ofte i første rekke ender opp som støtte til norsk næringsliv.

       Dette medlem vil komme tilbake med konkrete endringsforslag under behandlinga av fagbudsjettet, som full sletting av all gjeld som den tredje verden har til Norge, slutt på blanda kreditter og parallellfinansiering og støtte til frigjøringsbevegelser og progressive massebevegelser m.m.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen er motstander av passiviserende utviklingshjelp, og går inn for sterk nedbygging av den norske bistand bl.a. til Afrika. Med unntak for ren nødhjelp, herunder bistand til flyktninger, mener dette medlem at avlat i form av pengeoverføringer er direkte skadelig for mottagerlandene. Først og fremst fordi bistand sjelden fremmer landenes evne og vilje til omstilling og styrking av næringslivets konkurranseevne.

       Styrking av næringslivet er sammen med utvikling av global frihandel eneste vei å gå for å få utviklingslandene på rett spor. Åpning av våre kjøpesterke markeder for produkter fra disse landene vil således være det mest virkningsfulle, og på sikt den eneste farbare vei for å gjøre utviklingslandene selvhjulpne. Paradoksalt er det da at de samme krefter som måler medmenneskelighet i antall bevilgede kroner over et budsjett, motarbeider u-landshandel av hensyn til eget lands produksjon og arbeidsplasser.

4.5 REGJERINGENS IT-POLITIKK

Sammendrag fra Gul bok avsnitt 4.2.5

Innledning

       Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IT) må brukes på en måte som underbygger våre samfunnsmål, slik de bl.a. er uttrykt i langtidsprogrammet. Statsministeren vil komme tilbake med en samlet redegjørelse om Regjeringens IT-politikk for Stortinget i høst, jf. Innst.S.nr.148 (1995-1996) og Dok.nr.8:49 (1994-1995).

       Et statssekretærutvalg ga i januar ut rapporten « Den norske IT-veien. Bit for bit », som et innspill til Regjeringens politikk på området. Politikk- og tiltakspunktene i rapporten er nå til vurdering og oppfølging i de respektive departementene. Svært mange av tiltakene vil følges opp i form av regelendringer og administrative tiltak som ikke krever bevilgningsmessige uttellinger. Det forutsettes videre aktiv medvirkning og satsing fra privat sektor.

Muligheter og utfordringer som følge av utviklingen mot informasjonssamfunnet

       Den raske og gjennomgripende utviklingen innen IT bærer i seg flere motstridende utviklingstrekk. Det åpner seg nye muligheter for bl.a. næringsutvikling og verdiskaping, kunnskapsspredning og opplæring, nye produkter og tjenester. Distriktene kan bli styrket ved at betydningen av avstand blir stadig mindre. Offentlig sektor og næringslivet kan bli effektivisert, og få frigjort ressurser til andre oppgaver. Ny teknologi kan gi funksjonshemmede bedre muligheter til en lettere livssituasjon, økt deltakelse i arbeidsliv og kulturaktiviteter m.m. Enkeltmenneskets mulighet til demokratisk deltakelse kan bli styrket. Samtidig kan utviklingen føre med seg en rekke utfordringer i forhold til verdier og rettigheter som står sentralt i det norske samfunnet: likeverd og like muligheter, forbrukerhensyn og personvern, informasjonssikkerhet og opphavsrett, norsk språk og kultur. Utstrakt bruk av teknologi kan bl.a. bidra til fremmedgjøring og økte forskjeller mellom de som mestrer datateknologi og de som ikke gjør det.

       Alle sider ved samfunnet kommer til å bli påvirket av de nye mulighetene for rimelig og effektiv kommunikasjon, og til å bearbeide, lagre og formidle store mengder informasjon. Utviklingen går raskt og den er i høyeste grad internasjonal. Regjeringen mener at vi verken kan eller bør skjerme oss for denne utviklingen. Men vi bør legge rammer for hvordan teknologien skal tas i bruk i det norske samfunnet, på en slik måte at sentrale samfunnsverdier og rettigheter blir ivaretatt. Vi ønsker å utnytte mulighetene teknologien gir og samtidig ha en aktiv og offensiv holdning til de samfunnsmessige utfordringene.

Organisering av IT-arbeidet

       Utviklingen innen IT reiser spørsmål som går utover rent teknologiske spørsmål, og som vil representere viktige problemstillinger og utfordringer for utforming og utøvelse av politikk på alle samfunnsområder. Hele denne bredden av problemstillinger og utfordringer har vært utgangspunkt for arbeidet i Statssekretærutvalget for IT, som ble nedsatt av Regjeringen i mars 1995. Hovedmålet har vært å legge et grunnlag for Regjeringens arbeid med en samordnet norsk IT-politikk, og bidra med å definere felles mål og prioritering av satsingsområder. Regjeringen satte ned et eget Regjeringsutvalg for IT i september 1995, for å samordne Regjeringens IT-politikk.

       « Den norske IT-veien. Bit for bit » (IT-rapporten) inneholder vel 30 politikkformuleringer og 60 forslag til tiltak for å bygge den norske IT-veien. Den videre oppfølgingen er som nevnt lagt til departementene, som er ansvarlige for bruk av IT innenfor eget ansvarsområde. Det er satt i gang, planlagt eller finnes relevante aktiviteter på så godt som alle politikk- og tiltakspunkter. Som eksempler på tiltak som er under oppfølging kan nevnes:

Satsinger på informasjonsteknologi 1997

       Regjeringen ønsker å videreføre en offensiv satsing på informasjonsteknologi i 1997, både gjennom arbeid med regelverksutvikling og « budsjettiltak ». Bruk av teknologien på en offensiv måte vil være en integrert del av departementenes sektorpolitikk, jf. omtale i de enkelte departementers fagproposisjoner. Samtlige departementer vil utnytte IT som et virkemiddel til å effektivisere og bedre sin internadministrasjon.

       Administrasjonsdepartementet ønsker i 1997 å prioritere arbeidet med oppbygging av IT-infrastruktur i form av tverrsektorielle nett med tilhørende basistjenester som elektronisk post, samt andre felles- og støttesystemer. Dette vil omfatte videreutvikling av sikkerhetsløsninger og utvikling av fellestjenester mellom departementsnettet, statens sentrale informasjonsnett og statens regionale informasjonsnett (SRI), samt arbeid mellom kommunesektoren og de tverrsektorielle nett på statlig hånd. En rekke andre departementer er også med i dette arbeidet. Med utgangspunkt og erfaringer fra Regjeringens informasjonstjeneste ODIN (Offentlig Dokumentasjon I Norge) vil Administrasjonsdepartementet arbeide med å utforme felles retningslinjer for standardløsninger for informasjonstjenester som forvaltningen tilbyr. Det vil bli prioritert å utrede juridiske og organisatoriske problemstillinger i tilknytning til bl.a. bruk av elektronisk post, elektronisk saksbehandling, informasjonssikkerhet og forenkling av rapportering til det offentlige. Administrasjonsdepartementet foreslår å satse i størrelsesorden 18 mill. kroner til sektorovergripende utviklingsorienterte tiltak innenfor disse områdene over eget budsjett.

       Finansdepartementet viderefører arbeidet med å modernisere og utvikle betydelige IT-systemer i skatte-, avgifts- og tolladministrasjonen, knyttet til de statlige oppgaveplikter overfor personer og næringslivet. Herunder inngår bl.a. utvikling av nye IT-systemer for skatteoppkrevingen, merverdiavgiftsforvaltningen, særavgifter m.m. samt elektronisk innberetning av ligningsopplysninger fra næringsdrivende og selskaper.

       Forsvarsdepartementet vil i 1997 satse på å utvikle Forsvarets informasjonssystem (FIS). Dette systemet skal benyttes til å bedre den helhetlige styringen av forsvaret, basert på ulike fagsystemer innenfor områdene personell, forsyning og økonomi. Disse skal igjen integreres med et overordnet ressursstyringssystem og et kommando- og kontrollsystem.

       Justisdepartementet vil i 1997 bl.a. sette i gang en kartlegging av rettsregler som kan endres for å bedre rammevilkårene for elektronisk kommunikasjon. Bakgrunnen er at uklarheter i eller manglende oppdatering av rettsregler ikke bør være et hinder for at slik kommunikasjon brukes eller påberopes som bevis. Problemene vil bli kartlagt i samarbeid mellom myndigheter, næringslivet og andre berørte. Justisdepartementet vil i 1997 også videreføre arbeidet med å samordne anvendelsen av informasjonsteknologi i justissektoren.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fokuserer i sin IT-satsing for 1997 bl.a. på oppfølgingen av handlingsplanen « IT i norsk utdanning - Plan for 1996-99 ». Planen ble lagt fram til august 1995 som en oppfølging av St.meld. nr. 24 (1993-1994). Årsplanen for 1997 er en videreføring av planen for 1996. Det foreslås bevilget 29 mill. kroner til oppfølging av planen for 1997. Satsingsområdene er bl.a. utvikling av pedagogiske metoder og programvare, oppbygging av elektroniske møteplasser, utvikling av etterutdanningstilbud for lærere, utviklingsarbeid knyttet til jenters bruk av IT og IT for funksjonshemmede. Det vil bli satt fokus på hvordan en skal sikre god progresjon i opplæringen for elever, lærlinger og studenter når det gjelder å få nødvendig innsikt og ferdigheter i IT, og kunnskap om hvordan informasjonsteknologi kan tas i bruk i ulike fag. Videre vil det bli arbeidet med å utvikle støtte for skolenes og utdanningsinstitusjonenes bruk av datamaskiner og programvare, samt tilknytning til elektroniske nettverk. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår også 10 mill. kroner til utvikling av elektroniske læremidler i universitets- og høyskolesektoren. I tillegg er det betydelige satsinger på IT innenfor ordinære budsjettposter.

       Kulturdepartementet har som et ledd i oppfølgingen av Statssekretærutvalgets rapport « Den norske IT-veien. Bit for bit » satt i gang arbeid med en IT-plan for kulturområdet. Som et første skritt mot en målbevisst satsing på bruk av IT til beste for store brukergrupper vil departementet sette i gang en prosess med sikte på å knytte alle folkebibliotekene sammen i nettverk. Det er satt av 5 mill. kroner til dette arbeidet i budsjettforslaget for 1997.

       Landbruksdepartementet satser mye for å bedre kommunikasjonen mellom de ulike forvaltningsnivåene. Videre er et hovedsatsingsområde å få digitalisert informasjonsgrunnlaget for arealressurskart. Dette er en forutsetning for å få øket nytteeffekt ved bruken av geografiske informasjonssystem (GIS).

       Miljøverndepartementets IT-satsing setter fokus bl.a. på digitale kart og geodata. Det vil bli gitt prioritet til arbeidet med få på plass elektroniske sjøkart for hele kysten, digitale veikart og digitale kart for hele Norge. I Miljøverndepartementets IT-satsing vil det videre bli satt fokus på IT som et sentralt virkemiddel for utvikling av en effektiv, miljøvennlig forvaltning, og på den rolle IT kan spille i arbeidet med å oppnå nye, miljøeffektive og mer bærekraftige alternativer innen privat og offentlig oppgaveløsning generelt. Det vil også bli satset på IT for å bidra til en mer effektiv miljøovervåking, lagring og formidling av miljøinformasjon, bl.a. gjennom å utvikle standarder. En nasjonal tjeneste med oversikt over hva som finnes av miljødata og hvor dette finnes, påregnes å være ferdig i løpet av 1997. IT vil ellers inngå som et sentralt virkemiddel i miljøvernforvaltningens informasjonsvirksomhet og kunnskapsformidling.

       Nærings- og energidepartementet vil videreføre sin satsing på elektroniske informasjonsnettverk for 1997. Dette arbeidet er organisert som eget program i Norges forskningsråd. I programmet er det identifisert 11 anvendelsesområder. En rekke andre offentlige etater og departementer er involvert i finansieringen og styringen av hvert enkelt anvendelsesområde. Det foreslås avsatt 20 mill. kroner til NIN-programmet over Nærings- og energidepartementets budsjett. Departementet har igangsatt programmer bl.a. i regi av NFR for å stimulere til økt handel og betaling på nettet. Gjennom forskningsrådet støtter departementet også næringsrettet teleforskning. Forskningsrådets samlede satsning på IT finansiert over Nærings- og energidepartementets budsjett vil i 1997 utgjøre i størrelsesorden 200 mill. kroner.

       Samferdselsdepartementet ønsker for 1997 bl.a. å styrke sin innsats rettet mot telekommunikasjonsforskning som har betydning for å opprettholde og videreutvikle avansert teleinfrastruktur og tjenestetilbud, og anvendelses- og næringsrettet FoU av betydning for en avansert teleinfastruktur. Det foreslås bevilget 30,4 mill. kroner for 1997. Videre ønsker Samferdselsdepartementet å prioritere forskning og utviklingsaktiviteter som er rettet inn mot tilpassing og videreutvikling av IT-teknologi til bruk i de enkelte delene av transportsektoren. Samferdselsdepartementet vil bruke mer ressurser når det gjelder arbeidet med informasjonssamfunnsspørsmål. Departementet er tillagt et ansvar for koordinering av disse spørsmålene.

       Sosial- og helsedepartementet har laget en 4-årig handlingsplan for IT i helsevesenet, med fokus på fellestiltak og sentrale utviklingsområder relatert til prioriterte helsepolitiske målsettinger. Utpekte satsingsområder er kompetanseutvikling IT-infrastruktur, standardisering og informasjonssikkerhet. Planen er fulgt opp i Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag for 1997 bl.a. ved at en større andel av FoU-midlene foreslås kanalisert til å prioritere prosjekter innenfor planen.

Komiteens merknader

       Komiteen tar redegjørelsen i meldingen om Regjeringens IT-politikk til orientering.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil peke på at den eksplosivt økende bruken av informasjonsteknologi fører til at alle etterhvert etterlater seg elektroniske spor. Slik elektronisk lagret informasjon kan komme på avveier og bli misbrukt. En forutsetning for en vellykket overgang til informasjonssamfunnet er at datasystemene som brukes i det offentlige og i næringslivet er trygge, og at folk kan ha tillit til at informasjon de har levert fra seg behandles forsvarlig.

       Norge mangler i dag et teknisk sertifiseringsorgan som kan utarbeide krav til og fastslå hvilke dataløsninger som er sikre. Mangelen på et slikt IT-Veritas fører til unødige konflikter mellom bruk av IT og hensynet til personvernet, slik det bl.a. har kommet til uttrykk i striden mellom Haukeland Sykehus og Datatilsynet.

       Spørsmålet om et sertifiseringsorgan har vært til utredning i departementene siden tidlig på 80-tallet. Etter forslag fra Venstre ba Stortinget 6. juni 1995 Regjeringen vurdere opprettelsen av et eget teknisk sertifiserings- og rådgivningsorgan for sikrere dataløsninger, som kan bistå bl.a. Datatilsynet i teknologiske sider av personvernspørsmål.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget en egen sak om oppretting av et sertifiseringsorgan for sikre dataløsninger i løpet av våren 1997. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til undersøkelser som slår fast at moderne informasjonsteknologi blir brukt i større utstrekning i sentrale deler av østlandsområdet enn i andre deler av landet. (Kilde: SSB/Telenor FoU). De nordlige landsdelene ligger etter når det gjelder bruk av både tele- og datautstyr. Sammen med manglende investeringer i skoleverket fører dette til økte forskjeller. Mange vil derfor i årene som kommer ikke kunne dra nytte av den IT-utvikling som er benyttet som kronargument for å drive igjennom en storstilt rasering av bl.a. postkontorer. Disse medlemmer understreker at nye strategier for bruk av moderne informasjonsteknologi vil kunne motvirke en ny sentraliseringsbølge til regionsenter og Oslo-området.

       Disse medlemmer mener den politiske styring og desentralisering som er nødvendig for å hindre økte forskjeller mellom mennesker og landsdeler ikke er viet noen oppmerksomhet i redegjørelsen om satsinger på informasjonsteknologi i 1997. Ny informasjonsteknologi bør brukes aktivt for å opprettholde bosettingen i distriktene og styrke levende lokalsamfunn. Som et ledd i dette arbeidet må det etableres lokale tverrstatlige service- og informasjonskontor som kan gi publikum uansett bosted god førstelinjeinformasjon og veiledning i bruk av offentlige informasjonstjenere.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener Regjeringens arbeid med Informasjonsteknologi (IT) er for fragmentarisk, og finner ikke at statsbudsjettet imøtekommer behovet for en justering av politikken. Disse medlemmer viser til at den utviklingen som er i gang, basert på ny teknologi, gir et mangfold av nye muligheter for enkeltmennesker og samfunn, særlig med vekt på valgfrihet, desentralisering og mangfold.

       Disse medlemmer vil påpeke at samfunnet i stigende grad vil etterspørre mangfold, ikke sentralplanlegging for å fremme nyskapning og arbeidsplasser. Derfor mener disse medlemmer at det bør satses på en politikk for spredt, privat eierskap, og viser til at Høyre fremmer forslag om dette blant annet gjennom en endret skattepolitikk og forslag om salg av statlige aksjer.

       Disse medlemmer vil videre vise til at ny teknologi gir rom for mer valgfrihet i det offentlige tjenestetilbudet. Når dette ses i sammenheng med at befolkningen blir stadig bedre utdannet, mener disse medlemmer at Regjeringen i sin politikk satser altfor mye på A4-pregete standardløsninger.

       Disse medlemmer savner en sterkere oppfølging av personvern i den praktiske politikken, og mener Regjeringen i statsbudsjettet legger for lite vekt på tiltak for å sikre enkeltmennesker mot innsyn og inngripen i privatlivet.

       Disse medlemmer vil understreke at utfordringer IT bringer bare i begrenset grad kan møtes med nye lover og regler. Det blir etter disse medlemmers oppfatning desto viktigere at den enkelte utstyres med normer og evne til å sette grenser. Videre må den enkelte og samfunnet kunne mestre en økt forandringshastighet. Det krever at den enkelte trives med endringer. Denne oppgaven med å ivareta normer og skape trygghet for forandringer er det bare familien som kan påta seg, i et samspill med skolen. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke familieøkonomien utover Regjeringens forslag for å gjøre familiene mer robuste.

       Disse medlemmer vil understreke at utvikling blant annet innen IT er med på å skape et kunnskapssamfunn som gir et stadig sterkere behov for en kunnskapsskole som gir den enkelte elev en god undervisning tilpasset egne evner og behov. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt forslag til budsjett har lagt vekt på å styrke kvaliteten i utdannelsestilbudene blant annet gjennom økt timetall i grunnskolen og økt satsing på etterutdannelse for lærere.

       Disse medlemmer etterlyser videre en sterkere satsing på å tilrettelegge for nye arbeidsplasser innen teknologiområdet. Høyre vil under budsjettbehandlingen blant annet foreslå

       Disse medlemmer vil understreke at et av de viktigste virkemidlene for å oppnå vekst i IT-næringen er liberalisering av telesektoren, og viser til forslag fra Høyre om dette i behandling av Lov om telekommunikasjon ( Innst.O.nr.66 (1994-1995)) og i behandlingen av meldingen om Telenor AS( Innst.S.nr.132 (1995-1996)). Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å delprivatisere Telenor i sitt forslag til statsbudsjett.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Regjeringens satsing på IT-politikk er for lite konkret, og at målsettingene ikke blir fulgt med midler til investeringer i skoleverket. Disse medlemmer legger vekt på at det er evnen til å bruke informasjonsteknologien og å omsette denne informasjonen til kunnskap som er viktig - ikke informasjonsteknologien i seg selv. Derfor mener disse medlemmer vi må se på IT-samfunnet som et læringssamfunn der alle må få tilgang til etterutdanning og ny kompetanse. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti fremmer en rekke ulike forslag om kompetanseheving og etterutdanning i statsbudsjettet for 1997. Disse medlemmer legger vekt på at kjennskap til ny informasjonsteknologi vil være helt sentralt framover, og at elevene i norsk skole derfor gjennom utdanningssystemet må bli vant til å bruke den nye teknologien. Disse medlemmer mener det er nødvendig med oppdaterte maskiner og programvare i skolen for å få til dette. I sitt forslag til statsbudsjett for 1997 foreslår Regjeringen ingen bevilgninger til dette formålet. Disse medlemmer mener dette er for defensivt, og vil under budsjettbehandlingen i høst foreslå - som en begynnelse - at det bevilges til sammen 300 mill. kroner til investeringer i IT i grunnskolen og den videregående skole i budsjettet for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti mener informasjonsteknologien åpner nye muligheter og perspektiver. Selv om Regjeringen i sin plan har utarbeidet mange sektorvise delplaner, finner disse medlemmer grunn til å minne om det ansvar den enkelte bruker og samfunnet har for bruken av informasjonen. Oppbygging av store IT-nett med store mengder informasjon reiser spørsmål med hensyn til personvern, sikkerhet og respekt for kulturelle og religiøse tradisjoner og normer. Disse medlemmer mener det er en viktig politisk oppgave å ivareta disse hensyn i utbyggingen av informasjonssamfunnet. Dette forutsetter også politisk vilje til å bruke lovgivning som styringsinstrument, gjerne i en internasjonal kontekst.

       Disse medlemmer mener IT kan skape nye skiller i Norge. Derfor er det viktig at skolen gir opplæring i bruk av PC'er og drøfter de endringer og utfordringer IT fører til for den enkelte og for samfunnet. I dag er det et påtrengende behov for investeringer i datautstyr i skolen, noe også staten må ta ansvar for. Skolen må være oppmerksom på den ulike bruken av IT mellom gutter og jenter, og det er en utfordring å få flere jenter inn i utviklingen av IT. Imidlertid vil skolens viktigste bidrag være å stimulere barns kreativitet og utvikling, og bidra til å utvikle verdier og etiske holdninger som kan sette unge i stand til å bruke IT på en god måte.

       Disse medlemmer vil også minne om hvor viktig det er i distriktspolitisk sammenheng å bygge ut en infrastruktur som gjør det mulig å benytte IT i hele vårt land. Samtidig som den teknologiske utviklingen gjør det mulig å redusere avstander og tid, åpner det muligheter for utkant-Norge. Utvikling av teknologibasert næringsliv er en stor utfordring for moderne distriktspolitikk, og vil være et vesentlig bidrag for å opprettholde bosettingsmønsteret i Norge. Det er imidlertid viktig å være klar over at når IT åpner muligheter for mange små lokalmiljø, er det viktig å stimulere andre kulturelle aktiviteter som kan forebygge sosial isolasjon og øke livskvaliteten. Disse medlemmer mener et IT-samfunn vil kreve økt innsats for å stimulere kulturliv og engasjement i frivillige organisasjoner.

       Disse medlemmer vil peke på at Norge har en ungdomsgenerasjon med et kompetansenivå i verdenstoppen. Det er en stor næringspolitisk utfordring å utnytte de kunnskaper og skaperevner som finnes i denne generasjonen. Et næringsliv som har vilje til å ta i bruk og utvikle IT vil kunne gjøre det. Disse medlemmer fremmer i dette budsjettforslaget flere tiltak som vil stimulere næringslivet til dette.

       For øvrig vil disse medlemmer vise til at Kristelig Folkepartis representanter vil komme tilbake til disse spørsmål i behandlingen av fagbudsjettene.

       Komiteens medlem fra Venstre har merket seg at Regjeringen omsider har lagt grunnlaget for et systematisk arbeid med informasjonsteknologi gjennom Regjeringsutvalget for IT.

       Statssekretærutvalgets rapport « Den norske IT-veien - bit for bit » avdekker imidlertid en viktig svakhet ved Regjeringens IT-politikk. Fokus er satt på i og for seg viktige effektiviseringsgevinster bruk av IT kan gi i offentlig sektor og i samspillet mellom disse, mens mer overordnede spørsmål behandles overfladisk.

       Slike overordnede spørsmål er hvordan informasjonsteknologien kan brukes som verktøy for å oppnå viktige mål for samfunnsutviklingen som deltakelse i demokratiet, valgfrihet, personvern, sosial utjevning, likestilling og spredt bosetning, for å nevne noen. Framfor alt mangler Regjeringens IT-politikk en tydeliggjøring av hvordan den enkelte kan bruke IT til å bedre sin livssituasjon og nå egne mål.

       Dette medlem mener informasjonsteknologien må brukes målbevisst for å gi den enkelte bedre mulighet til innsyn i forvaltningen og til å gjøre det lettere å delta i demokratiet. Dette er særlig en utfordring for kommunene, der nærheten til borgerne er størst. For mange kommuner er imidlertid både en stram økonomi og manglende kompetanse hindre for at de nye mulighetene blir prøvd ut.

       Stortinget oversendte 21. mars 1996 en henstilling til Regjeringen om å vurdere statlig medvirkning til gjennomføring av prøveprosjekter på IT og demokrati i utvalgte kommuner. Det vises i denne forbindelse til at det i Regjeringens IT-politikk foreslås statlig støtte til mange pilotprosjekter for bruk av IT, bl.a. bygg- og anleggsbransjen, næringsmiddelindustrien, møbelindustrien og reiselivsnæringen. Etter dette medlems oppfatning bør staten vise den samme vilje til å medvirke til at nye løsninger prøves ut også i lokaldemokratiet. Kommunaldepartementet skriver i brev av 3. juli 1996 at Regjeringen ser positivt på slike forsøksprosjekter, men at Regjeringen ikke vil « pålegge noen kommuner å delta i et slikt forsøksprosjekt, da den beste løsningen er at det er kommuner som ønsker å ta i bruk ny teknologi som selv tar initiativet ». Dette medlem er enig i denne prinsipielle vurdering, men ser behovet for at staten konkret signaliserer at det er mulig å få støtte til denne type prosjekter.

       Dette medlem viser til at det ser ut til at gutter i langt større grad enn jenter er opptatt av informasjonsteknologi. Samtidig vet vi at mange av arbeidsplassene som kommer til å forsvinne i tjenestenæringene er typiske kvinnearbeidsplasser. Det er svært viktig å hindre en situasjon der guttene er alene om ta de nye teknologiske mulighetene i bruk, mens jentene mister jobben når den gamle teknologien forsvinner.

       Dette må reflekteres i den offentlige satsing på informasjonsteknologi. Dette medlem viser ellers til eget forslag i forbindelse med denne budsjettbehandlingen om å satse 200 mill. kroner på innkjøp av datautstyr til skoleverket.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener Regjeringa har satt av alt for lite penger til investeringer og bruk av informasjonsteknologi i skolen. Alle elever må så fort som mulig få opplæring i bruk av PC og Internett. Dersom ikke alle elevene får opplæring, blir kunnskapen bare for de mest velstående familiene og skolene, og gutter mer enn jenter. Dette medlem vil derfor under behandlinga av fagbudsjetta foreslå en kraftig økning av skolebudsjetta, bl.a. for å ivareta behovet for informasjonsteknologi i skolen.