B.innst.S.nr.I (1996-1997)
Foreløpig innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1997 og forslag til statsbudsjett medregnet folketrygden for 1997.

7. Skatter og avgifter

7.1 HOVEDTREKK I SKATTEOPPLEGGET

7.1.1 Toppskatt og minstefradrag

Sammendrag

       Det er uheldig at stadig flere skattytere med midlere inntekter berøres av toppskatt. Regjeringen foreslår for 1997 på denne bakgrunnen å øke grensene i toppskatten med om lag 2 prosentpoeng mer enn den anslåtte lønnsveksten. Dette kan isolert sett medføre at om lag 50.000 færre skattytere vil betale toppskatt i 1997 enn i 1996. For å gi opplegget en rimelig fordelingsprofil, foreslås det samtidig at øvre grense i minstefradraget overreguleres med om lag 1,5 prosentpoeng. Overreguleringen av toppskattegrensene og øvre grense i minstefradraget vil isolert sett redusere statens skatteinntekter med om lag 700 mill. kroner i 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om å øke grensene for toppskatten med om lag 2 prosentpoeng samt en overregulering av øvre grense i minstefradraget med om lag 1,5 prosentpoeng.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet merker seg at Regjeringen er langt mer opptatt av at flere blir rammet av toppskatt enn av at de aller lavest lønte sakker akterut i lønnsutviklingen. Disse medlemmer mener at skattesystemet bør bidra til omfordeling og til å redusere de økende forskjeller mellom inntektsgrupper i samfunnet. Det er da ikke de som har det regjeringen kaller « de midlere inntekter » som bør stå i fokus. Regjeringen har valgt å framsette forslag som ignorerer de virkelig lavtlønte. Dette framgår bl.a. av regjeringens egen tabell over skatt i prosent av lønn i St.meld. nr. 1 side 121. Regjeringens opplegg vil gjennomgående skjerpe skatten for de som har inntekter under kr 175.000 mens de som tjener mer enn dette får skatteletter. Disse medlemmer mener at dette er en urettferdig og usosial profil. Disse medlemmer har satt fram forslag som går i motsatt retning, herunder økning av minstefradraget og skjerpet toppskatt. Det vises til fraksjonsmerknaden under pkt. 18.3 og til virkningstabellene under pkt. 7.4.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at til tross for at Regjeringen foreslår å øke grensene for toppskatt mer enn den anslåtte lønnsveksten for 1997 så vil dette innebære at større grupper blir rammer av toppskatt i 1997 i forhold til det som var forutsatt i forbindelse med skattereformen i 1992. Regjeringens såkalte toppskattelettelse er kun en delvis justering av skatteskjerpelsen som er blitt foretatt på grunn av manglende lønnsjustering i flere år. Disse medlemmer vil vise til nedenstående tabell som viser utviklingen i toppskattens første trinn fra 1992 sammenlignet med en toppskattgrense, regulert i samsvar med lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i NHO-området.

       Dette viser klart behovet for ytterligere økning i innslagspunktene for toppskatten. Disse medlemmer mener at toppskatt ikke skal ramme vanlige inntekter og mener at innslagspunktet for første trinn i toppskatten bør flyttes ytterligere, og vil i budsjettopplegget for 1997 foreta første oppregulering hvor innslagspunktet heves med kr 20.000 for henholdsvis første trinn og annet trinn, slik at innslagspunktet på første trinn, blir kr 253.000 i klasse 1 og kr 302.500 i klasse 2 og for annet trinn kr 282.500 i klasse 1 og kr 314.000 i klasse 2. Disse medlemmer vil vise til at det i en rekke deler av arbeidsmarkedet nå er større etterspørsel etter arbeidskraft enn tilbud. Dette medfører et press for økt lønnsutbetaling. Disse medlemmer mener det er behov for å bruke skattelettelser til å hindre for sterk lønnsvekst slik at den positive utviklingen norsk økonomi har vært inne i med forbedrede konkurranseforhold til sine handelspartnere ikke blir reversert av lønns- og prisvekst i norsk økonomi.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at skattesystemets prinsipp om skatt etter evne er kraftig svekket de siste årene. Spesielt gjelder dette i forhold til kapital- og formuesbeskatningen, men også når det gjelder inntektsbeskatningen er skattesystemet etter disse medlemmers vurdering urettferdig utformet. Disse medlemmer vil derfor foreslå en mer rettferdig inntektsbeskatning ved å innføre høyere toppskatt for inntekter over kr 400.000 i skatteklasse 1, og kr 450.000 i skatteklasse 2. Samtidig vil disse medlemmer gi ut skatteletter til lave og midlere inntekter ved å øke bunnfradraget - både i forhold til prosentsats og tak. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag til innslagspunkter for 1. og 2. trinn på toppskatten.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil påpeke at fordelingsvirkningen i det fremlagte statsbudsjettet ikke er god. Regjeringens skatteopplegg innebærer en skattelette for høyere og midlere inntekter ved at innslagspunktene for toppskatten reguleres opp med 2 % mer enn den anslåtte lønnsveksten. For lavere inntekter blir det ingen lettelser. De økonomisk svakstilte gruppene vil derimot merke at barnetrygden reduseres samtidig som forsørgerfradraget og særfradraget videreføres på samme nominelle nivå.

       For å rette opp noe av denne skjevheten, foreslår disse medlemmer at toppskatten endres slik at det innføres et tredje trinn i toppskatten for inntekter over 450.000 kroner i klasse 1 og over 500.000 kroner i klasse 2. Satsen for dette trinnet settes til 17 %. Samtidig økes klassefradraget med 1.500 kroner i klasse 1 og 3.000 kroner i klasse 2.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse foreslår i B.innst.S.nr.1 (1996-1997) å øke grensene for toppskatt i tråd med regjeringas forslag, men foreslår i tillegg å innføre 20 % toppskatt for inntekter over 500.000 kroner Dette medlem mener betegnelsen toppskatt blir misvisende uten dette siste trinnet.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen mener toppskatt i første rekke er en sosialdemokratisk symbolskatt, innført for å gi inntrykk av at velbemidlede med høye inntekter ilegges tyngre skattebyrder enn folk flest. Så får det heller stå til at skattearten bidrar til en komplisering av skattesystemet som årlig koster store summer både for enkeltskattytere, næringsliv og myndigheter, som henholdsvis må tilpasse seg og kontrollere at reglene etterfølges. Det totale samfunnsøkonomiske tapet overgår trolig statens inntekter. Dertil er de såkalte fordelingsvirkninger av slik progressiv beskatning høyst tvilsomme.

       Dette medlem vil under henvisning til ovenstående, fremme forslag om at toppskatt til staten avvikles fra og med skatteåret 1997.

7.1.2 Fisker- og sjømannsfradraget

Sammendrag

       Etter at fisker- og sjømannsfradraget fra 1991 til 1992 økte fra 55.000 kroner til 70.000 kroner, har fradraget vært holdt nominelt uendret. Regjeringen foreslår at det holdes uendret også i 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at en rekke inntektsfradrag har stått uendret siden skattereformen i 1992. Disse medlemmer viser til at de tidligere har foreslått at det bør innføres systemer for inflasjonsjustering av fradragene. Dessverre har Stortingets flertall ikke støttet dette. Disse medlemmer vil understreke at manglende inflasjonsjustering av fradragene innebærer en skatteskjerpelse i forhold til det nivå det ulike fradrag blir lagt på i forbindelse med skattereformen. Disse medlemmer mener det er naturlig at Stortinget 5 år etter innføring av skattereformen foretar en justering av de fradrag som ikke har vært endret i takt med prisstigningen i løpet av de 5 årene. Disse medlemmer vil derfor gjennomgående foreslå å øke fradragspostene i forbindelse med skatteopplegget for 1997 og foreslår at fisker- og sjømannsfradraget økes til kr 77.500.

7.1.3 Særfradraget for alder

Sammendrag

       Særfradraget for alder mv. utgjør 17.640 kroner i 1996, som med en skattesats på alminnelig inntekt på 28 % gir en skattefordel på 4.939 kroner. Pensjonistektepar har kun rett til ett særfradrag, med mindre de begge tidligere har vært uførepensjonister.

       I St.meld. nr. 35 (1994-1995) Velferdsmeldingen uttalte Regjeringen at skatten for pensjonister med midlere og høyere inntekter i større grad bør tilnærmes skatten for lønnstakere med tilsvarende inntekter. Særfradraget berører bare pensjonister som har så høye inntekter (og/eller formue) at de ikke kommer inn under den særskilte skattebegrensningsregelen. Hovedsiktemålet med denne regelen er at minstepensjonister uten særlig formue eller inntekter utenom pensjon ikke skal betale skatt. Denne fordelen avtrappes gradvis når inntekten og formuen øker. Dette innebærer at pensjonister med lavere eller midlere inntekter og formue ikke blir påvirket av redusert særfradrag.

       Regjeringen tar sikte på en tilnærming i beskatningen av pensjonister med midlere og høyere inntekter mv. i forhold til lønnstakere med tilsvarende inntekt. Regjeringen vil arbeide videre med ulike modeller, herunder en reduksjon i særfradraget. Det tas sikte på å starte en slik tilnærming fra inntektsåret 1998 og en vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse om spørsmålet i Nasjonalbudsjettet 1998. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn en nominell videreføring av særfradraget fra 1996 til 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om en nominell videreføring av særfradraget for alder fra 1996 til 1997.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader under pkt. 7.1.2 om behovet for å foreta en inflasjonsjustering av fradragsposter som er blitt underregulert eller stått uendret siden 1992. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å øke fradraget for alder til kr 18.700.

7.1.4 Grunnstønad og hjelpestønad

Sammendrag

       Grunnstønad og hjelpestønad, som er skattefrie ytelser, skal gi dekning for visse utgifter og hjelpebehov som ikke dekkes at det offentlige på annen måte. Mottakere av grunnstønad og hjelpestønad får dessuten automatisk rett til et halvt særfradrag, så fremt de ikke allerede har særfradrag som pensjonist. Dette gir isolert sett en skattefordel på 2.470 kroner.

       I Innst.S.nr.180 (1995-1996) fikk Regjeringen med støtte fra Høyre tilslutning til å avvikle særfradraget ved grunn- og hjelpestønad.

       Regjeringen foreslår på denne bakgrunnen å avvikle det halve særfradraget for mottakere av grunn- og hjelpestønad f.o.m. 1997. Dette gir isolert sett en økt årlig skatteinntekt på om lag 80 mill. kroner. Alders- og uførepensjonister m.v. vil ikke bli berørt av at dette særfradraget avvikles. Denne gruppen utgjør i 1996 om lag 75 % av alle grunn- og hjelpestønadsmottakere.

       Regjeringen legger opp til at provenyet fra det halve særfradraget skal benyttes til å forbedre grunn- og hjelpestønadsordningene.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å avvikle det halve særfradraget for mottakere av grunn- og hjelpestønad.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til sine merknader i Innst.S.nr.180 (1995-1996), og vil gå imot avviklingen av særfradraget for mottakere av grunn- og hjelpestønad.

7.1.5 Finnmark og Nord-Troms

Sammendrag

       Regjeringen legger opp til å videreføre de særskilte skattereglene for skattytere i Finnmark og Nord-Troms. Skattytere i Finnmark og Nord-Troms er fritatt for øverste trinn i toppskatten, og betaler derfor maksimalt 9,5 % toppskatt. Fellesskatten i Finnmark og Nord-Troms er 3,5 prosentenheter lavere enn for andre skattytere. Regjeringen foreslår videre at Finnmarksfradraget (15.000 kroner i klasse 1 og 30.000 kroner i klasse 2) holdes nominelt uendret.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om videreføring av de særskilte skattereglene for skattytere i Finnmark og Nord-Troms.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil vise til sine merknader under pkt. 7.1.2 om behovet for å inflasjonsjustere fradrag som har stått uendret eller blitt underregulert siden innføring av skattereformen for 1992 og vil foreslå at Finnmarksfradragene endres i klasse 1 til kr 16.560 og i klasse 2 til kr 33.100.

7.1.6 Foreldrefradraget

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at standardfradraget økes til 4.000 kroner for ett barn og 5.100 kroner for to eller flere barn. Fradrag for legitimerte utgifter knyttet til pass og stell av barn foreslås økt til 20.000 kroner for ett barn og 23.900 kroner for to eller flere barn.

       I stortingsvedtak av 26. mars 1996 ble Regjeringen bl.a. bedt om å følge opp merknaden fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen om foreldrefradraget i Innst.O.nr.47 (1995-1996).

       Regjeringen mener at problemstillingen som tas opp i ovennevnte merknad bør vurderes i tilknytning til Longva-utvalgets innstilling om offentlige overføringer til barnefamiliene ( NOU 1996:13 ). Regjeringen vil komme tilbake til dette etter høringen av utvalgets innstilling.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om økning av standardfradraget og fradraget for legitimerte utgifter knyttet til pass og stell av barn.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker å vurdere foreldrefradragets størrrelse i en bredere familiepolitisk sammenheng. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens synspunkt om å komme tilbake til dette i etterkant av høringsfristen på Longva-utvalgets innstilling.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til omtalen under pkt. 7.1.10 om Høyres forslag til å innføre et første trinn av et kontantstøtteopplegg i forbindelse med budsjettet for 1997. Som ett ledd i dette forslaget vil Høyre fremme forslag om å endre foreldrefradraget gjennom å fjerne der udokumenterte standardfradraget og heve satsene for legitimerte utgifter til pass og stell av barn innenfor samme proveny. En slik omlegging vil innebære en heving av maksimalsatsene til følgende nivå:

       For ett barn økes maksimalsats til 33.000 kroner, for to eller flere barn maksimalsats 36.900 kroner. Dette forslaget forutsetter at Stortinget innfører kontantstøtte. Uten innføring av kontantstøtte vil disse medlemmer ikke foreslå å fjerne standardfradraget for udokumenterte utgifter og vil komme tilbake til spørsmålet om en økning av de legitimerte utgiftene til pass og stell av barn i forbindelse med behandlingen av Ot.prp.nr.1 (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at fradragsmulighetene til dokumenterbare utgifter til pass og stell av barn i dag ligger for lavt. Disse medlemmer viser til at en helt ordinær månedlig utgift for pass av barn ligger omkring 3.000 kroner pr. måned - eller høyere. Disse medlemmer ser det som viktig at denne typen ansettelsesforhold kan komme inn i ordinære rammer, og mener at en økning av fratrekksmulighetene både kan bidra til dette og å gi et viktig økonomisk bidrag til mange småbarnsforeldre. Disse medlemmer vil derfor foreslå at øvre grense i foreldrefradragets legitimerte utgifter til pass og stell av barn økes med 5.000 kroner. Satsene blir derved:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener foreldrefradraget for legitimerte utgifter knyttet til pass og stell av barn er latterlig lavt når en vet hvor dyrt det er å ha barn i barnehage. For å bøte på dette vil dette medlem seinere i budsjettbehandlingen fremme forslag om statlig fullfinansiering av barnehagedrifta. For øvrig viser dette medlem til egen fraksjonsmerknad.

7.1.7 Fradrag for fagforeningskontingent

Sammendrag

       Fradraget for fagforeningskontingent har vært holdt nominelt uendret på 1.800 kroner siden 1980. Regjeringen foreslår at beløpet også holdes nominelt uendret fra 1996 til 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at de fleste spesielle fradrag ble fjernet i forbindelse med skattereformen i 1992. Disse medlemmer mener at fradraget for fagforeningskontingent skulle vært fjernet sammen med de øvrige fradragene, og at eventuelle utgifter til fagforeningskontingent må inngå i det generelle minstefradraget på lik linje med en rekke andre utgifter for en yrkesaktiv. Disse medlemmer vil ta opp forslag om å fjerne fradrag for fagforeningskontingent fra 1. januar 1997.

7.1.8 Fradrag for reiseutgifter

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at grensen for fradrag for reiseutgifter holdes nominelt uendret også fra 1996 til 1997. Dette innebærer isolert sett en lettelse for dem med reiseutgifter utover dette beløpet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til en egenandel på 6.000 kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, mener at det bør vurderes sjablongregler for reise til og fra arbeidssted - for å prøve å forenkle ligningskontorene og pendleres arbeid med dokumentasjon og sannsynliggjøring av reiseutgifter.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om å vurdere forenklinger og/eller sjablongregler for fradrag for nødvendige utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted, og legge dette fram for Stortinget på en egnet måte. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at skattyter etter gjeldende regler har krav på fradrag for « nødvendige utgifter » til daglig reise mellom hjem og arbeidssted, i den utstrekning utgiftene overstiger kr 6.000. I praksis oppstår en rekke problemer knyttet til hvorvidt utgifter til bilbruk til og fra arbeidsstedet kan ansees å være « nødvendige utgifter ». I distriktene byr dette på til dels store problemer, både for likningsadministrasjonen og for skattyterne. Det er ofte vanskelig å få forståelse for at fradrag nektes. Dette gjelder særlig i de tilfelle fradrag avvises fordi skattyter kunne ha benyttet en kombinasjon av offentlige kommunikasjonsmidler og egen bil i reiseruta til arbeidet. Disse medlemmer vil peke på at det ikke alltid vil fremstå som rimelig å nekte fradrag når det eneste alternativ til bruk av egen bil er en kombinasjon av bilbruk og offentlig kommunikasjon til og fra arbeidet. Disse medlemmer viser dessuten til at det er opplyst at for likningskontorene i ikke-sentrale strøk er fradrag for reiseutgifter hjem - arbeidssted den enkeltposten i selvangivelsen som krever mest kontroll utover næringsinntekter. Disse medlemmer vil derfor foreslå en forenkling av reglene som kombinerer retten til fradrag for utgifter knyttet til en angitt avstand med et bunnfradrag. Dette vil også ha positiv effekt for de som reiser langt i storbyene, fordi retten til fradrag for reiseutgifter for disse med dette vil bli noe utvidet.

       Disse medlemmer vil derfor i innstillingen til Ot.prp.nr.1 (1996-1997) framsette forslag til endring av skattelovens § 44 første ledd, bokstav g, nr. 4, som da vil lyde:

       « Utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted beregnes etter en kronesats pr. kilometer som fastsettes av Stortinget i det årlige skatte- og avgiftsvedtaket.

       Reiseutgifter utover kr 6.000 pr. år kommer til fradrag i alminnelig inntekt. »

7.1.9 Forsørgerfradrag

Sammendrag

       Forsørgerfradrag gis med 1.820 kroner pr. barn under 16 år både til enslige forsørgere og til ektepar/samboende. For ungdom mellom 16 og 18 år mottas forsørgerfradrag etter satser på 2.540 kroner, 1.720 kroner og 0 kroner, avhengig av ungdommens inntekt. Regjeringen foreslår å holde forsørgerfradraget nominelt uendret fra 1996 til 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å holde forsørgerfradraget nominelt uendret fra 1996 til 1997.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til sin omtale av behovet for å foreta en regulering av de fradrag som har stått ujustert eller blitt underregulert siden innføring av skattereformen i 1992 under pkt. 7.1.2. Disse medlemmer viser til at forsørgerfradraget i skatt har stått uendret siden 1992 og vil foreslå at fradraget justeres i tråd med prisstigningen fra 1992 til 1997 og vil foreslå at fradraget settes til 2.009 kroner for barn under 16 år og maks 2.804 kroner pr. barn i alderen 16-18 år med samme prosentvise endring som Regjeringen har foreslått avhengig av ungdommens egen inntekt.

7.1.10 Barnetrygden

Sammendrag

       Regjeringen foreslår en nominell videreføring av de gjennomsnittlige generelle satsene i barnetrygden for 1996 med den eksisterende søskengraderingen og den ekstra barnetrygden i Finnmark og Nord-Troms. Forslaget betyr, at barnetrygden totalt går ned med om lag 400 mill. kroner i forhold til referansealternativet og innebærer at de generelle satsene i barnetrygden blir 22 kroner lavere pr. barn pr. måned i 1997, enn ved utgangen av 1996. Totalt forventes likevel utbetalingene til barnetrygden å øke med vel 350 mill. kroner fra 1996 til 1997, til om lag 12,6 mrd. kroner i 1997.

       Stortinget vedtok å heve småbarnstillegget med 2.580 kroner til 7.692 kroner f.o.m. 1996. Regjeringen legger opp til at småbarnstillegget oppjusteres med 2,5 % fra 1996 til 1997, noe som samsvarer med anslått prisvekst.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at barnetrygden fortsatt er den viktigste overføringen til barnefamiliene. Den utbetales til alle barnefamilier i forhold til alder og barnetall, og uavhengig av foreldrenes inntekt.

       Disse medlemmer kan ikke støtte regjeringens forslag om å redusere barnetrygden, og vil under budsjettbehandlingen foreslå en prisjustering av gjeldende satser. Dette innebærer en økning av budsjettet med 565 mill. kroner.

       For å nå målet om full behovsdekning av barnehageplasser innen år 2000, vil disse medlemmer styrke driftstilskuddet til barnehagesektoren med 250 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil videre øke bevilgningen til barne- og familievern med 40 mill. kroner, samt engangsstønad ved fødsel med 100 mill. kroner. Engangsstøtten ved fødsel er en ytelse som hovedsakelig gis til mødre som ikke har hatt inntektsgivende arbeid, og som derved ikke har rett til lønn fra arbeidsgiver i forbindelse med fødsel.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil legge opp til en familiepolitikk som kan bidra til å utjevne forskjellene i samfunnet. Det innebærer bl.a. en prioritering av familier med små barn og enslige forsørgere.

       Disse medlemmer mener at økte kontantoverføringer til barnefamiliene skal skje gjennom barnetrygden og småbarnstillegget i barnetrygden.

       Disse medlemmer vil i tillegg til prisjustering av barnetrygden foreslå økt engangsstøtte ved fødsel samt at småbarnstillegget fordobles til ca kr 15.400 pr. år.

       Disse medlemmers forslag har følgende konsekvenser i forhold til Regjeringens opplegg:

Barnetrygd

1 Småbarnstillegget

Aldersgruppa 1-3 år

       Disse medlemmer foreslår også et stimuleringstilskudd på kr 10.000 pr. plass til opprettelse av nye småbarnsplasser.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen foreslår å redusere det nominelle nivået på barnetrygden med 22 kroner pr. måned i forhold til nivået som ble vedtatt for 2. halvår i 1996. Disse medlemmer er uenig i en slik reduksjon av barnetrygden og vil foreslå å øke barnetrygden med 264 kroner i forhold til Regjeringens opplegg. I tillegg foreslår disse medlemmer å øke forsørgerfradraget med 189 kroner for barn under 18 år som omtalt under pkt. 7.1.9.

       Disse medlemmer har i budsjettopplegget for 1997 prioritert å styrke småbarnsfamiliens valgfrihet gjennom å foreslå innført en særskilt kontantstøtte som skal medføre en større likestilling av de subsidiene som ytes til omsorg og tilsyn av barn uansett hvilken omsorgsform foreldrene velger for barna. I budsjettopplegget for 1997 foreslår disse medlemmer å innføre et 1. trinn av en kontantstøttemodell. Forslaget innebærer en økt kontantoverføring til foreldre med barn mellom 1 og 3 år med 11.004 kroner slik at den samlede sum av kontantoverføringer (barnetrygd, småbarnstillegg og kontantstøtte) til disse barna blir 30.000 kroner på årsbasis. Formålet med kontantstøttemodellen er å skape større valgfrihet mellom ulike omsorgsformer. For å oppnå en større likestilling mellom omsorgsformene foreslår disse medlemmer samtidig å redusere statsstøtten til barnehager for barn under 3 år. Disse medlemmer vil foreslå at støtten for barn over og under 3 år blir den samme og følger Regjeringens forslag til satser for barn over 3 år. Som et tredje ledd i valgfrihetsreformen foreslår disse medlemmer en omlegging av foreldrefradraget for pass og stell av barn som innebærer en omlegging til kun dokumenterte utgifter og med en kraftig økning av maksimumsbeløpene. En slik omlegging vil innebære at økt foreldrebetaling i barnehagen motsvares av en kombinasjon av økt kontantstøtte og høyere skattefradrag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens egne skattetabeller som er gjengitt i Nasjonalbudsjettet for 1997, der det framgår at mange småbarnsfamilier med midlere og lave inntekter kommer dårlig ut. En årsak til dette er manglende prisjustering og reduksjon i satsene med 22 kroner i forhold til utgangen av 1996. Disse medlemmer vil foreslå at barnetrygden prisjusteres på basis av satsene slik de er foreslått i statsbudsjettet for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti mener det er et viktig mål for familiepolitikken at forholdene legges til rette slik at foreldrene har en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små. Skal valgfriheten bli reell må det kunne gis tilbud både om arbeid og barnehageplass. Samtidig må de økonomiske overføringene til barnefamiliene være så store at foreldre har økonomi til å kunne velge å arbeide hjemme med omsorg for egne barn på hel eller deltid.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti i mange år har arbeidet for og ved en rekke anledninger fremmet forslag om en kontantstøtte til barnefamilier som ikke benytter fulltids barnehageplass. Sammen med Venstre har Kristelig Folkeparti nettopp fremmet et Dok.nr.8-forslag om kontantstøtte (omsorgstillegg til barnetrygden). Omsorgstillegget forutsettes gitt til den person som har den daglige omsorgen for barnet, når barnet ikke har heltids barnehageplass med statsstøtte. Ved eventuell redusert plass i barnehage, reduseres omsorgstillegget tilsvarende. Omsorgstillegget skal gis fram til skolealder og i sum tilsvare de til enhver tid gjeldende satser for de statlige driftstilskudd til barnehager. Med en slik ordning vil de statlige overføringene til barnefamiliene bli mer like, uavhengig av foreldrenes yrkesaktivitet og måte å organisere barneomsorgen på.

       Disse medlemmer vil peke på at Kristelig Folkeparti foreslår å iverksette dette med et første steg i budsjettet for 1997 med en kontantstøtte til familier med barn under 3 år (1- og 2-åringer) med virkning fra barnehageårets start 1. august (5/12 årsvirkning i 1997). Kontantstøtten tar utgangspunkt i at foreldre som ikke bruker statsstøttet barnehage får utbetalt en kontantstøtte (et omsorgstillegg ) tilsvarende statens driftsstøtte til barnehager. Dette innebærer følgende kontantstøtte basert på Regjeringens forslag til driftsstøttesatser og sett i forhold til antall timer i barnehage:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse ser ingen grunn til at staten skal ta 400 mill. kroner fra barnefamiliene. Dette medlem vil seinere i budsjettbehandlinga foreslå at satsene, med unntak av småbarnstillegget, videreføres som nå, men prisreguleres. Småbarnstillegget avvikles, men summen fordeles jevnt ut på alle åra.

       Dette medlem vil peke på at det for mange familier er et stort problem at barnetrygda opphører når barnet fyller 16 år. Utgiftene øker sterkt når ungdommene begynner på videregående skole, ikke minst er utgiftene til bøker en stor belastning for mange. Dette medlem viser til egen fraksjonsmerknad og vil seinere komme med forslag om at barnetrygdordningen utvides til fylte 18 år.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sin fraksjonsmerknad hvor det fremgår at dette medlem vil foreslå en vesentlig økning i barnetrygden for aldersgruppen 0-6 år. For dette medlems vedkommende er dette et nullsumspill hvor økningen, totalt 2,1 mrd. kroner, motsvares av tilsvarende reduksjon i statlige barnehagesubsidier og stimuleringstilskudd for bygging av nye barnehager. Dette medlems barnehageopplegg vil bli nærmere redegjort for av representanten Roy N Wetterstad i B.innst.S.nr.2 (1996-1997).

7.1.11 Kapitalavkastningsraten i delingsmodellen

       Maksimalsatsen i kapitalavkastningsraten i delingsmodellen fastsettes som summen av risikofri rente og et risikotillegg på 6 % 5-årsrenten på statsobligasjoner har hittil i år vært om lag 6 %, slik at kapitalavkastningsraten for 1997 foreslås fastsatt til 12,0 %. I forhold til gjeldende kapitalavkastningsrate for 1996 vil dette innebære en nedgang på 0,75 prosentpoeng.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin prinsipielle holdning i Innst.O.nr.72 (1994-1995), der det pekes på at valget av en nesten systematisk høyere rentesats innebærer en reell reduksjon av personinntektene utover det som følger av logisk og konsistent tolkning av kildemodellens prinsipp: Inntekten fordeles i henhold til hvilken produksjonsfaktor inntekten kan tilskrives. Disse medlemmer mener derfor at renta på statssertifikater med ett års gjenstående løpetid skal legges til grunn for det risikofrie elementet i kapitalavkastningsraten.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om at rente på statssertifikater med ett års gjenstående løpetid legges til grunn for det risikofrie elementet i kapitalavkastningsraten. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sin prinsipielle holdning i Innst.O.nr.72 (1994-1995) om skattereforma.

7.1.12 Normalrenten i arbeidsforhold

       Fordelen ved rimelig lån i arbeidsforhold beskattes ut fra en normrente som fastsettes i Stortingets skattevedtak for det enkelte år. Ut fra gjeldende pengemarkedsrente foreslår Regjeringen at normrenten for 1997 fastsettes til 5 %, som er det samme som i 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.1.13 Andre fradrag og inntektsgrenser

Sammendrag

       Andre generelle fradrag og inntektsgrenser, unntatt barnetrygden, forsørgerfradraget og særfradraget for alder m.v., foreslås justert i tråd med den anslåtte lønnsveksten fra 1996 til 1997.

       I samsvar med tidligere praksis foreslås det at mer spesielle fradrag som hovedregel ikke justeres. Også boligtakstene og grensene i inntektsbeskatningen av bolig, samt grensene i formuesskatten, foreslås holdt nominelt uendret. Regnet i forhold til et referansesystem der alle grenser og fradrag justeres i takt med den anslåtte lønnsveksten, innebærer denne delen av skatteopplegget isolert sett en skatteøkning på om lag 750 mill. kroner. Samlet innebærer forslaget for 1997 dermed om lag uendret skattenivå.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil vise til sine merknader under pkt. 7.1.2 om behovet for å foreta en inflasjonsregulering av fradrag som har stått uendret eller blitt underregulert siden skattereformen i 1992. Disse medlemmer viser til at det er 5 år siden beløpsgrensene ble fastsatt og mener at det er urimelig at man år etter år skal forsette med den skatteskjerpelsen Regjeringen legger opp til ved ikke å regulere beløpene. En slik mangel på regulering av vedtatte beløpsgrenser bidrar til å øke mistilliten til innføring av nye skatteendringer hvor beløpsgrenser gjøres sentrale elementer for å dempe motstanden mot skatteendringene. Så langt har Regjeringen og stortingsflertallets faktiske handlinger vist at beløpsgrenser brukes til skatteskjerpelser.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå at man i 1997 foretar en rekke oppjusteringer av beløpsgrenser for fradrag slik at realverdien av disse opprettholdes på 1992 nivå. Disse medlemmer viser til de konkrete forslag under pkt. 7.8.

7.2 HOVEDTREKK I AVGIFTSOPPLEGGET

7.2.1 Engangsavgift på motorvogner

Sammendrag

       « Flerbruksbilene » pålegges høye avgifter først og fremst fordi de er tyngre enn de fleste andre personbiler. For å imøtekomme ønsket om å endre avgiftssatsene slik at « flerbruksbilene » får lavere avgift, foreslås det derfor å fjerne progresjonen i vektavgiften for biler med egenvekt over 1.400 kg. En slik endring vil føre til at engangsavgiften på typiske « flerbruksbiler » reduseres med om lag 15 %. Siden en slik reduksjon i hovedsak vil berøre biler med egenvekt godt over 1.400 kg, vil vanlige personbiler i liten grad bli berørt.

       Kombinerte biler og « flerbruksbiler » har i stor grad samme bruksområde. Avgiften på kombinerte biler er i dag langt lavere enn avgiften på tilsvarende kjøretøy som avgiftsmessig ikke klassifiseres som kombinerte biler. Regjeringen foreslår at avgiftsklassen for kombinerte biler fjernes i forbindelse med at avgiften på bl.a. « flerbruksbiler » reduseres. Samlet sett gir forslaget om å justere vektavgiften og øke avgiften på kombinerte biler et økt proveny på om lag 150 mill. kroner på årsbasis.

       Videre fremmes forslag om å justere de avgiftsmessige definisjonene av varebiler og minibusser. Målet med justeringene er å unngå at de mest personbilliknende varebilene og minibussene avgiftsmessig behandles annerledes enn personbiler.

       Engangsavgiften på motorsykler er i dag en ren verdiavgift som beregnes på grunnlag av motorsyklenes tollverdi (CIF-verdi). I forbindelse med omleggingen av engangsavgiften på biler i fjor høst ble det vist til at tilsvarende endringer, dvs. omlegging fra verdiavgift til avgift beregnet på grunnlag av tekniske kjennetegn, også ville bli vurdert nærmere for motorsykler. På denne bakgrunnen foreslås det for 1997 at engangsavgiften på motorsykler skal beregnes på grunnlag av slagvolum og motoreffekt, sammen med en stykkavgift. Endringen forutsettes å være provenynøytral.

Komiteens merknader

       Komiteen vil komme nærmere tilbake til engangsavgiften på kjøretøyer, herunder avgiftsspørsmålene i tilknytning til kombinertbiler og flerbruksbiler, ved behandlingen av B.innst.S.nr.13 (1996-1997).

7.2.2 Toll på industrivarer

Sammendrag

       Regjeringen foreslår å redusere tollsatsene på industrivarer. Det foreslås at dette dels skal skje ved at den resterende delen av tollnedtrappingen som Norge gjennom WTO-avtalen har forpliktet seg til å iverksette innen 1999/2004, blir gjennomført pr. 1. januar 1997. Sammen med den årlige nedtrappingen som følger av den norske gjennomføringen av WTO-avtalen, innebærer dette et årlig provenybortfall på i overkant av 400 mill. kroner. Videre foreslås å fjerne lave tollsatser (definert som satser bundet i WTO på under 3 %) fra samme tidspunkt og å fjerne tollsatser på rullende materiell for jernbane og sporveier, samt visse andre tollsatser med mindre provenymessig betydning. Provenytapet av å fjerne disse tollsatsene vil være på om lag 5 mill. kroner. Samlet vil provenytapet på tollområdet som følge av Regjeringens forslag være noe over 400 mill. kroner på årsbasis.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens opplegg til endringer i tollsatsene. Flertallet viser for øvrig til at forslagene om endringer i tall på industrivarer vil bli behandlet i B.innst.S.nr.16 (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til at Norge er i forhandlinger og konsultasjoner som EØS-land med tredjeland og mener at ensidige tollinnrømmelser fra norsk side er å svekke norske forhandlingsposisjoner. En umiddelbar nedsettelse til 1999/2004-nivå vil unektelig påføre flere bransjer problemer og med et redusert marked som følge. Slike ensidige blåøyde tollreduksjoner vil redusere vår handlefrihet til å prioritere handelssamkvem med de fattigste landene (GSP/MUL-ordninger). Disse medlemmer viser for øvrig til brev fra Fellesforbundet/Teko landsforening av 21. oktober 1996, hvor det anmodes om møte med finanskomiteen før vedtak fattes i denne saken. Slikt møte er ikke gjennomført. Disse medlemmer kan på dette grunnlag ikke slutte seg til regjeringens opplegg for reduserte tollsatser på industrivarer nå. Disse medlemmer viser for øvrig til behandlingen av B.innst.S.nr.16 (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil vurdere Regjeringens forslag til endring i forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.16 (1996-1997).

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser for øvrig til at Rød Valgallianse som eneste parti stemte imot godkjenninga av WTO-avtalen i Stortinget 30. november 1994 og at Rød Valgallianse, i tråd med dette, er uenig i de tollendringene som er diktert av WTO.

7.2.3 Avgift på tobakksvarer

Sammendrag

       Av helsemessige årsaker anses det som ønskelig at det skjer en tilnærming i avgiftsnivået mellom røyketobakk og sigaretter. Regjeringen foreslår at avgiften på røyketobakk økes med 8,2 % mer enn antatt prisvekst, mens avgiften på sigaretter og øvrige tobakksvarer foreslås økt med 4,1 % mer enn antatt prisvekst. Forslaget gir et økt proveny på om lag 200 mill. kroner på årsbasis.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag om økning av avgiften på tobakksvarer.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil øke tobakksavgiftene med 1 % utover Regjeringens forslag, mot at de økte inntektene benyttes til røykeforebyggende tiltak. Forslaget vil gi et økt proveny for 1997 på om lag 35 mill. kroner. Disse pengene skal særlig brukes til å hindre at barn og unge begynner å røyke.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen går imot den foreslåtte realøkning av avgiftene på tobakksvarer, under henvisning til problemene som er knyttet til handelslekkasje og smugling som en konsekvens av for stor avstand mellom avgiftsnivået i Norge og andre land. Disse medlemmer viser videre til at internasjonale erfaringer viser at en effektiv innsats fra samfunnets side for å spre opplysninger og påvirke holdninger er langt mer effektivt for å begrense røykingen enn avgifter som er så høye at de fremmer kriminell virksomhet.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil vurdere Regjeringas forslag til endring av avgiften på tobakksvarer i forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.13 (1996-1997).

7.2.4 Avgift på autodiesel

Sammendrag

       Avgiften på autodiesel foreslås økt med 2 % mer enn antatt prisvekst. Sett fra et miljøsynspunkt vil økt dieselavgift medføre at aktørene i større grad må betale for de eksterne kostnadene knyttet til dieselforbruket. Autodiesel avgiftslegges i dag langt lavere enn bensin, noe som medfører økt forbruk av autodiesel på bekostning av bensin. Provenyvirkningen av forslaget vil være om lag 60 mill. kroner på årsbasis.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om økning av autodieselavgiften med 2 % utover antatt prisvekst.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen går imot den foreslåtte realøkningen av avgiftene på autodiesel. Disse medlemmer viser til den kraftige økning av drivstoffavgiftene som har skjedd de senere år, og vil bemerke at en økning av autodieselavgiften vil ramme norske bedrifter bl.a. i forhold til konkurrenter i Sverige som har et lavere avgiftsnivå. Disse medlemmer finner det heller ikke akseptabelt å trekke ut forslag til avgiftsøkninger fra Grønn skattekommisjon uten å se kommisjonens forslag i sammenheng med nivået på andre skatter og avgifter.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer i forbindelse med B.innst.S.nr.13 (1996-1997) vil fremme forslag om en økt CO₂-avgift på 50 øre, kombinert med differensiert årsavgift for biler etter arbeidsgiveravgiftssonene. Dette forslaget vil ha en provenyramme på omlag 2,1 mrd. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti foreslår å øke autodieselavgiften med 3 % utover Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til det helhetlige skatte- og avgiftsopplegget i Venstres alternative statsbudsjett. Det viktigste elementet i dette opplegget er et omfattende skatteskifte fra røde skatter på arbeidskraft og lønnsinntekt til grønne skatter og avgifter på miljøforurensing og ressursbruk.

       Dette medlem foreslår som en del av en slik omlegging å følge opp anbefalingene fra grønn skattekommisjon ( NOU 1996:9 ) om å øke autodieselavgiften til et nivå der den tilsvarer veibrukselementet i bensinavgiften. Dette medlem støtter som en del av sin foreslåtte omlegging en slik økning. Subsidiært vil dette medlem støtte Regjeringens opplegg.

7.2.5 Emballasjeavgifter

Sammendrag

       Emballasjeavgiftene, som ikke har vært prisjustert siden 1994, foreslås justert opp i takt med prisstigningen i 1995 og 1996, i tillegg til ordinær prisjustering for 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om prisjustering av emballasjeavgiftene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen finner det uheldig å påføre norske bedrifter og husholdninger økte emballasjeavgifter, uten å se denne type avgifter i sammenheng med andre skatter og avgifter. Disse medlemmer vil gå imot den foreslåtte realøkning av disse avgiftene.

7.2.6 Tollavgifter på landbruksvarer

Sammendrag

       Det foreslås ingen reduksjoner i tollavgiftene på landbruksvarer fra 1. januar 1997 slik som varslet for sektorene frukt, grønt, blomster, fjørfe og mel i St.prp. nr. 72 (1995-1996). Etter en samlet vurdering har Regjeringen funnet det mest hensiktsmessig å utsette den varslede gjennomføringen av endringer i tollvernet for disse sektorene. Regjeringen vil komme tilbake til forslag om tilpasninger i tollvernet i tollproposisjonen for 1998. Regjeringen vil også fortsette arbeidet med å vurdere tilpasninger i importvernet for alle deler av jordbruket og næringsmiddelindustrien.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å videreføre tollavgiftene på landbruksvarer.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen er tilhenger av en raskere og sterkere nedbygging av det tollbaserte importvernet for landbruksvarer enn det Norge har forpliktet seg til som følge av Uruguay-runden m.v. Dette er absolutt nødvendig for å øke konkurransegraden i norsk jordbruk.

       Stortinget har for øvrig også sluttet seg til jordbruket og norsk næringsmiddelindustri « gradvis gis reell konkurranse, og derigjennom stimuleres til økt produktivitet og lavere kostnadsnivå », jf. pkt. 3.2 i St.prp. nr. 1 (1996-1997) Om tollavgifter. Dagens tollregime gir norske jordbruksprodukter et svært effektivt vern mot konkurranse. Det slås da også fast i proposisjonen at:

       Sett i dette lys er det svært overraskende at Regjeringen ikke i det minste følger opp de i utgangspunktet marginale reduksjoner i tollavgiftene som er varslet for frukt, grønt, blomster, fjørfe og mel. Dette medlem registrerer at produsentinteressene med dette igjen vinner frem på bekostning av forbrukerinteressene, hvilket er et alvorlig tilbakeslag for Regjeringens troverdighet som reformator av jordbrukssektoren.

       Denne sektoren preges aldeles ikke av armod. Bildet som males står i grell kontrast til de særs interessante faktaopplysninger som gis i kap. 6.3.5 om næringsstøtte i Nasjonalbudsjettet for 1997. Her fremgår det at budsjettstøtten pr. årsverk i jordbruket faktisk stiger, og at den i 1995, i faste 1996-priser, utgjorde nær 185.000 kroner eksklusiv prissubsidier. Samme sted fremgår det at samlet næringsstøtte til jordbruket så sent som i 1994 utgjorde 100 % av faktorinntekten (inntekten til arbeidskraft og kapital).

       Dette medlem mener ovennevnte tall taler for seg selv, og vil foreslå at tollnedsettelser på landbruksvarer forseres. Det vises i den anledning til merknader og forslag i B.innst.S.nr.16 (1996-1997).

7.2.7 Privat innførsel av reisegods

Sammendrag

       Ved privat innførsel av reisegods kan det i dag toll- og avgiftsfritt innføres varer for inntil 1.200 kroner, i tillegg til de kvotebelagte varene alkohol, tobakk og sjokolade. Denne beløpsgrensen har vært uendret siden midten av 1980-årene. Regjeringen tar nå sikte på å heve denne grensen til 2.000 kroner, noe som samsvarer med prisstigningen siden forrige endring.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig i å heve grensen for privat innførsel av reisegods. Komiteen viser til at dette vil bli nærmere behandlet i B.innst.S.nr.16 (1996-1997).

7.2.8 Større reformer

Sammendrag

       Utredningen fra Grønn skattekommisjon ble lagt fram 6. juni i 1996, jf. NOU 1996:9 Grønne skatter - en politikk for bedre miljø og høy sysselsetting. Utredningen er sendt på bred høring med frist 20. september 1996. Regjeringen legger til grunn at det ikke er aktuelt å gjennomføre noen av kommisjonens konkrete forslag i avgiftsopplegget for 1997, dvs. før synspunkter fra berørte institusjoner og organisasjoner er hentet inn og vurdert.

       Regjeringen tar sikte på å fremme en egen melding for Stortinget om bl.a. miljøavgifter i løpet av 1997. Regjeringen legger også opp til at det i Langtidsprogrammet 1998-2001 blir gitt en prinsipiell omtale av enkelte overordnede spørsmål, bl.a. hvordan en « grønn » skattereform kan bidra til å oppfylle langsiktige mål både for miljøet og for sysselsettingen.

       I Nasjonalbudsjettet 1996 ble det redegjort for arbeidet med å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget. Det ble videre sagt at Regjeringen tok sikte på å legge fram et lovforslag i løpet av 1996.

       Regjeringen ser behov for å vurdere den allerede varslede merverdiavgiftsreformen i sammenheng med oppfølgingen av Grønn skattekommisjon. Dette har ikke minst betydning i forhold til muligheten for reduksjoner i skatter og avgifter som er spesielt ugunstige for økonomiens effektivitet og for å styrke sysselsettingen spesielt. Regjeringen har derfor valgt å utsette framleggelsen av lovforslagene når det gjelder endringer i merverdiavgiften i forhold til den framdriftsplanen som ble skissert i Nasjonalbudsjettet 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg behovet for å vurdere den varslede merverdiavgiftsreformen i sammenheng med oppfølgingen av Grønn skattekommisjon.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, har merket seg at Regjeringen tar sikte på å fremme en melding til Stortinget om bl.a. miljøavgifter i løpet av 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at Stortingsflertallet i forbindelse med behandlingen av Revidert Nasjonalbudsjett for 1996 har bedt om å få Regjeringens forslag til oppfølging av Grønn Skattekommisjon som egen sak. Disse medlemmer ber Regjeringen om å legge dette fram for Stortinget i løpet av våren 1997.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener at forslagene fra Grønn skattekommisjon må vurderes i sammenheng. Disse medlemmer finner det uheldig at ulike partier nå foreslår omfattende økninger i ulike avgifter som sterkt vil ramme bedrifter og husholdninger, uten samtidig å redusere ulike « røde skatter », som toppskatten. Disse medlemmer konstaterer at ulike partier tvert imot nå legger opp til å skjerpe bruttoskatten på arbeidsinnsats samtidig som ulike avgifter foreslås øket.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Grønn skattekommisjon ble nedsatt etter forslag fra Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer fremmer i forbindelse med budsjettbehandlingen flere konkrete forslag for å legge om skattesystemet i grønn retning:

       Disse medlemmer viser til nærmere konkretisering og omtale av grønne avgifter i forbindelse med B.innst.S.nr.13 (1996-1997).

       Komiteens medlem fra Venstre tar til orientering Regjeringens beslutning om å ikke igangsette oppfølgingstiltak til Grønn skattekommisjon allerede i forbindelse med årets statsbudsjett. Det er imidlertid etter dette medlems syn ikke behov for å vente med å starte opp en omlegging fra røde til grønne skatter allerede nå. I utredningen fra grønn skattekommisjon er det allerede foretatt en sondering mellom tiltak som kan iverksettes allerede nå, og tiltak som krever videre forberedelser.

       Grønn skattekommisjon gir støtte til Venstres mangeårige arbeid for et skatteskifte fra rød til grønn skatt. Tankegangen bak en slik skattereform er å endre skatte- og avgiftssystemet slik at bruk av arbeidskraft blir billigere, mens miljøødeleggelser og forurensing blir dyrere. Slik kan markedet brukes i kampen for miljøet og mot arbeidsledigheten. Omleggingen skal i seg selv være provenynøytral ved at reduksjonen i røde skatter motsvares i en økning av grønne avgifter. Statens samlede inntekter fra skatter og avgifter forblir derfor på samme nivå.

       Grønn skattekommisjon gir faglig støtte til prinsippet om doble gevinster: Det er mulig å skape flere arbeidsplasser og bedre miljøet samtidig. Det viser at et grønt skattesystem er framtidas skattesystem.

       Regjeringen har varslet en stortingsmelding om oppfølging av kommisjonens forslag. Venstre støtter at Stortinget slik går grundig gjennom alle sider ved et skatteskifte, men er uenig i at dette skal hindre Stortinget i å ta de første skritt på veien mot et nytt skattesystem.

       Hvor lang man til slutt kan gå i å flytte skattetrykket fra arbeid til miljø er et foreløpig ubesvart spørsmål, men de antatte virkningene av de første skrittene er både veldokumenterte og udramatiske. Flere land vurderer en lignende omlegging. Ved å starte omleggingen i statsbudsjettet for 1997, kan Norge være et foregangsland. Landene som våger å ta de første skritt vil være morgendagens vinnere.

       Grønn skattekommisjon foreslår flere strakstiltak for et miljøvennlig skattesystem. Blant Venstres forslag om et skatteskifte i 1997 er flere en direkte oppfølging av kommisjonens anbefalinger.

       For næringslivet lettes de røde skattene i Venstres opplegg hovedsakelig ved at arbeidsgiveravgiften reduseres i alle soner. I sone 1 foreslås det en reduksjon på 2,6 prosentenheter til 11,5 %. Venstre vil også fjerne delingsmodellen for aksjeselskaper med aktive eiere. Personer gis lettelser i de røde skattene ved at klassefradraget økes og at inntektsskatten på bolig fjernes.

       De grønne skattene skjerpes motsvarende gjennom fjerning av fritaket for el-avgiften for industrien og økte CO₂-avgifter. Fjerning av fritaket for el-avgift vil gi staten merinntekter på 2,7 mrd. kroner og vil i følge kommisjonen gi en relativt gunstig virkning på sysselsettingen når det iverksettes samtidig med redusert arbeidsgiveravgift.

       I samsvar med anbefalingene fra kommisjonen foreslår dette medlem en moderat CO₂-avgift på 50 kroner pr. tonn fra de sektorer som i dag er fritatt for slik avgift. Videre foreslås det innført en avgift på 5 kroner pr. kg for SO₂ på produkter og anvendelser som i dag ikke er avgiftsbelagt (utslipp fra industrielle prosesser). Endelig følger Venstre opp kommisjonens forslag om en økning i autodieselavgiften for å reflektere veibrukselementet i bensinavgiften.

       Som i tidligere budsjettbehandlinger foreslår dette medlem også økte CO₂-avgifter på 50 øre pr. liter bensin og jetdrivstoff (flybensin).

       En gunstig virkning av redusert arbeidsgiveravgift forutsetter moderate lønnsoppgjør, slik at lettelsen ikke tas ut i økte lønner. Venstre viser i den forbindelse også til Grønn skattekommisjons påpekning av at mange av avgiftsøkningene isolert sett vil føre til noe redusert lønnsomhet i industrien. Dette vil medføre redusert lønnsvekst i industrien, noe som også vil slå tungt inn i den øvrige lønnsdannelsen i samfunnet.

       Det vises for øvrig til egen fraksjonsmerknad i pkt. 18.

7.3 ENKELTE UTVIKLINGSTREKK I SKATTESYSTEMET

Sammendrag

Innledning

       I dette avsnittet omtales enkelte utviklingstrekk i det norske skattesystemet de siste ti årene, med hovedvekt på personbeskatningen.

       Reformene i beskatningen ble innledet fra inntektsåret 1987 gjennom redusert progresjon på nettoinntekten og økt vekt på beskatning av inntekt før fradrag. Skattegrunnlaget ble også gradvis utvidet fra og med 1987. Dette skjedde gjennom registrering og skattlegging av inntekter som tidligere ikke inngikk i skattegrunnlaget, og bortfall av særskilte fribeløp.

       Skattereformen 1992 omfattet både lønnstakere, trygdede, selskaper og personlig næringsdrivende. Hovedtrekkene i skattereformen var bl.a. innføring av en felles, flat skatt på alle kapitalinntekter både for bedrifter og personer, innføring av den såkalte kildemodellen for deling av personlig næringsdrivendes inntekter, bredere skattegrunnlag mer i samsvar med faktiske inntekter kombinert med reduserte formelle satser, samt innføring av en to-trinns toppskatt på arbeids- og pensjonsinntekter.

Skatteinntektene som andel av BNP

       Norge har et skattenivå som er lavere enn de nordiske landene Danmark, Sverige og Finland. Norge har et noe høyere skattenivå som andel av BNP enn gjennomsnittet for OECD-Europa.

Skatteinntektenes fordeling

       Anslag viser at hovedtyngden av skatteinntektene oppkreves på arbeid og på varer. Beskatningen av arbeid utgjør om lag 45 % av de totale skatteinntektene, mens varebeskatningen utgjør noe over 30 %

       Noe under 30 % av skattene på arbeid er arbeidsgiveravgift. Resten er hovedsakelig skatt på lønn mv. for lønnstakere og beregnet personinntekt for personlig næringsdrivende. Nær to tredeler av vareskattene består av merverdiavgift, mens bilavgiftene og avgiftene på alkohol og tobakk utgjør noe under 30 % av vareskattene. Kapitalens andel av de totale skatteinntektene utgjør om lag 13 %. Av dette belastes to tredeler selskaper, mens en tredel betales av personlige skattytere. Skatt på naturressurser tilordnes i disse beregningene anslagsvis 7 % av de totale skatteinntektene. Andelen av skattene som betales av trygdede m.v. er relativt beskjeden.

       Data fra OECD indikerer at de indirekte skattene i Norge er relativt høye i internasjonal målestokk, mens kapitalbeskatningen er noe lavere enn OECD-gjennomsnittet. Varierende avgrensninger av f.eks. naturressursskatter og kapitalskatter i de ulike landene, vanskeliggjør imidlertid direkte internasjonale sammenligninger.

       Om lag 79 % av de totale skatteinntektene tilfaller staten når en inkluderer skattefordelingsfondet. Kommunenes andel er om lag 14 %, mens fylkeskommunenes andel er om lag 7 %. Den alt overveiende delen av kommunenes skatteinntekter er inntektsskatt fra personlig skattytere.

Satsstrukturen

       Marginalskatten ble betydelig redusert fra 1986 til 1992 som følge av reduksjon i marginalskatten på nettoinntekt (alminnelig inntekt). Reduksjonen var særlig stor på de høyeste inntektene. Den maksimale marginalskatten på lønnsinntekter ble redusert fra 73,8 % i 1986 til 48,8 % i 1992. I 1993 ble den maksimale marginalskattesatsen hevet til 49,5 % som følge av at den høyeste toppskattesatsen ble økt. Den maksimale marginalskattesatsen har i de påfølgende årene vært uendret.

Bruttoelementet i inntektsskatten

       Endringene fra 1986 til 1996 har medført reduksjon i bruttoelementet i inntektsskatten for lønnstakergrupper med lavere og midlere inntekter. Dette skyldes særlig en betydelig økning i minstefradraget. Bruttoelementet i inntektsskatten har økt markert for høyinntektsgrupper. Økt vekt på bruttobeskatning av skattytere med høye arbeidsinntekter m.v. var et viktig siktemål med skatteendringene fra 1987. Det har gjort det mulig å gi skattesystemet en god fordelingsprofil, samtidig som den formelle progresjonen har blitt mindre.

Skatt på formue og eiendom

       Statistikk fra OECD viser at den samlede skatten på eiendom og formue er lav i Norge sammenlignet med andre land. Den samlede skatten på formue og eiendom i Norge utgjorde 1,1 % av BNP i 1994, mens et uveid gjennomsnitt for OECD-landene var 1,9 %. Et veid gjennomsnitt for OECD-landene ville blitt markert høyere enn dette etter som flere store land har relativ høy samlet skatt på eiendom og formue. Østerrike, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Portugal er de eneste av OECD-landene som har lavere samlet skatt på formue som andel av BNP enn Norge.

       Det er særlig eiendomsskatten og dokumentavgiften m.v. som er lav i Norge sammenlignet med andre land. En betydelig del av eiendomsskatteinntektene i Norge kommer fra kraftforetak. Husholdningene betaler en mindre andel av eiendomsskatten.

       Den norske avgiften på arv og gaver er også lav i internasjonal målestokk. Formuesskatten er derimot høyere i Norge enn i de øvrige nordiske landene og høyere enn gjennomsnittet for OECD-landene.

Utvidelse av skattegrunnlaget

       Fra 1987 er skattegrunnlaget gradvis utvidet. Dette har dels skjedd ved å registrere og skattlegge ulike naturalytelser eller frynsegoder i arbeidsforhold som tidligere ikke inngikk i skattegrunnlaget, og dels ved at særskilte fribeløp har falt bort. Naturalytelser har langt på vei blitt skattepliktige på samme måte som lønnsutbetalinger. Data kan tyde på at utvidelsen av skattegrunnlaget i hovedsak har hatt den tilsiktede fordelingsvirkningen. Det er i størst grad høyinntektsgruppene som har fått skatteskjerpelser som følge av at disse fordelene er brakt fram til beskatning.

Beskatning av aksjeselskaper

       Beregninger viser at regelendringene som følge av skattereformen isolert sett reduserte skatten for aksjeselskapene med om lag 2,4 mrd. kroner fra 1991 til 1992. Skatteinntektene fra etterskuddspliktige har økt betydelig siden 1991. Dette må ses i sammenheng med den økte lønnsomheten for næringslivet de siste årene.

Skatt og aksjeutbytte

       En stor andel av aksjekapitalen i børsselskapene eies av andre foretak (krysseierselskap), og bare en liten del av utbyttene utbetales til privatpersoner. Av de samlede utbyttebetalingene fra private foretak utenom bank og forsikring mottok privatpersoner bare om lag 11 % i 1. halvår 1996. I perioden 1991 til 1995 mottok privatpersoner til sammenligning mellom 15 og 22 % av de samlede utbyttebetalingene fra private foretak. Tilsvarende mottok privatpersoner om lag 6 % av samlet utbytte fra bank og forsikring i 1. halvår 1996. Resten av utbyttet gikk i hovedsak til offentlig sektor og til utlandet.

       Utbyttebetalingene fra de børsnoterte selskapene har økt betydelig de senere årene. Likevel er samlet aksjeutbytte som andel av den totale markedsverdien av de børsnoterte selskapene relativt lav i Norge sammenlignet med andre europeiske land. Statistikk fra International Federation of Stock Exchanges (FIBV) viser at aksjeutbyttet fra selskaper som var notert på Oslo Børs i 1994, utgjorde 2,3 % av disse selskapenes markedsverdi.

       Aksjeutbyttet som andel av den totale markedsverdien av børsnoterte selskaper utgjorde om lag 3,2 % i gjennomsnitt for de 14 europeiske børsene som statistikken omfatter. Aksjeutbyttets andel av total markedsverdi var 3,9 % på den største europeiske børsen (London), mens den tilsvarende andelen var 2,8 % på børsen i Stockholm.

Komiteens merknader

       Komiteen tar Regjeringens vurderinger av enkelte utviklingstrekk i skattesystemet til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen registrerer at skatteinntektene som andel av BNP er noe lavere for Norge enn for våre naboland. Disse medlemmer mener dette har sammenheng med at Norge har nylig har endret beregningen av Nasjonalproduktet i tråd med nye internasjonale retningslinjer. For Norges del førte dette til en betydelig oppvurdering av BNP, med det resultat at vårt skattenivå som andel av BNP falt fra en klar toppnotering til en mer middels plassering. Disse medlemmer viser til Nasjonalbudsjettet s.126 der det heter:

       Disse medlemmer er redd en omvurdering av BNP også i våre naboland vil vise at skattetrykket i Norge er på et meget høyt nivå, til og med i nordisk sammenheng. I Nasjonalbudsjettet for 1996 skrev Regjeringen følgende:

       Disse medlemmer viser til at skattereformen hadde som målsetting å skape et bredere skattegrunnlag med lavere satser. Det vi nå kan slå fast er at skatten som andel av vår egen inntekt har økt i årene etter skattereformen. Tall fra inntekts- og formuesundersøkelsen viser at den gjennomsnittlige skattebelastningen har økt med omlag én prosentenhet fra 1992 for nær sagt alle inntektsgrupper. Måten Regjeringen klarer å få til denne snikende skatteøkningen på er gjennom å unnlate å justere innslagspunktet og fradragssatser i forhold til lønns- og prisutviklingen.

       Disse medlemmer mener Toppskatten er et utmerket eksempel på denne utviklingen. Etter skattereformen vedtok Stortinget et innslagspunkt for toppskatten på 200.000 for 1992. Dersom ikke større grupper skal falle inn under toppskatten enn ved skattereformen i 1992, skulle innslagspunktet i 1997 være oppunder 240.000.

       Disse medlemmer registrerer at Regjeringen politikk har hatt som konsekvens at stadig større grupper får en høy marginal beskatning på sin arbeidsinntekt. Stadig større grupper blir med dette utsatt for en « skattekile » som OECD mener reduserer motivasjonen til arbeidsinnsats og sysselsettingen i økonomien.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er opptatt av at skattesystemet skal bidra til omfordeling og utjevning og forankrer for øvrig sine standpunkt når det gjelder både person- og næringslivsbeskatningen i prinsippet om skatt etter evne. Disse medlemmer vil peke på at det er stor forståelse og aksept for disse grunnleggende kjøreregler blant folk. Det er viktig å kunne opprettholde en slik forståelse og tillit til at inndragning av midler og omfordeling gjennom skattesystemet virker godt. Dette berører grunnleggende rettferdighetsbegreper og har betydning for folks egen oppfatning både av samfunnet og av seg selv som medlemmer av et fellesskap. I denne sammenhengen blir forskjellen mellom skattleggingen av arbeid og av kapital et stadig større problem. Disse medlemmer viser til at skatt på arbeidsinntekter og arbeidsgiveravgift (som også er skatt på arbeid) ifølge Regjeringen utgjør ca 45 % av de totale skatteinntektene. Arbeidsinntekt skattlegges i dag langt høyere enn overskudd i næringsvirksomhet og kapitalinntekter. Stadig flere reagerer på at forskjellen på skatt på arbeid og kapital er så stor. Disse medlemmer mener at det er grunn til å ta dette alvorlig og vil i løpet av 1997 sette fram forslag om økning av skattesatsen på 28 %. Disse medlemmer vil samtidig fremme forslag til skattelettelser til de som tjener minst. Slik vil den nødvendige endring i skattesystemet bli kompensert overfor de som i stadig større grad faller utenfor i dag. Disse medlemmer legger bl.a. vekt på at selv om man tar i betraktning et snevrere skattefundament i en rekke andre europeiske land, er den norske skattesatsen på 28 % forholdsvis lav. Regjeringen opplyser at det norske skattenivået i andel av BNP er lavere enn i Danmark, Sverige og Finland. En økning av 28 %-satsen for de inntekter som i dag ikke skattlegges utover denne felles skattesatsen vil etter disse medlemmers syn være i overensstemmelse med grunnprinsippene i skattereformen av 1992. Skattereformen av 1992 tok verken sikte på å oppheve prinsippet om skatt etter evne eller å etablere et regime som systematisk skjerper de pengemessige forskjellene mellom folk. Det samme gjelder de forslag som disse medlemmer konkret setter fram i forbindelse med budsjettet for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har lenge kritisert skattesystemet som ikke lenger ivaretar prinsippet om skatt etter evne. Eksempelvis er skattesystemet endret slik at aksjeutbytte ikke beskattes på mottakers hånd. Det gis skatterabatt på aksjer i fastsettelsen av formuesskatten samtidig som skattesatsene på formue er redusert de senere årene. Disse medlemmer mener skattesystemet er en viktig årsak til de økte forskjellene i Norge. Systemet gjør at ulikhetene etter skatt øker på en del områder fordi skattesatsene for kapital- og arbeidskraft er dramatisk forskjellige. Disse medlemmer foreslår en rekke tiltak for å rette opp skjevhetene i skattesystemet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til ulike tiltak for å jevne ut skattesatsene på kapital og arbeidskraft, og å foreslå en likere beskatning av disse to inntektskildene. »

       Disse medlemmer vil på bakgrunn av behovet for å rette opp en utvikling i retning av skjevere fordeling, og lav formues-/eiendomsbeskatning i Norge foreslå følgende formuesskatteopplegg for 1997:

       Disse medlemmer viser til at de 10 % rikeste nå legger beslag på nærmere 2/3 av netto formue ifølge tall fra SSB og Finansdepartementet. For mindre enn 10 år siden var denne andelen under 50 %. Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å endre formuesbeskatningen for å bidra til å rette opp de økende skjevhetene.

       Disse medlemmer vil dessuten foreslå at AMS-ordningen oppheves, at aksjer fastsettes til markedsverdi ved beregning av formuesskatt, at 65 %-regelen oppheves, at taket på egen pensjonsforsikring reduseres fra 30.000 kroner til 20.000 kroner og at det innføres en egen spekulasjonsavgift på annenhånds omsetning av aksjer. Disse medlemmer legger vekt på at provenyet fra disse skatteendringene brukes til å prioritere lavtlønnede, de med svak tilknytning til arbeidsmarkedet og lave pensjoner og andre med lave inntekter. Disse medlemmer viser for øvrig til et eget avsnitt i Sosialistisk Venstrepartis fraksjonsmerknad om tiltak for å utjamne forskjellene.

       Disse medlemmer viser til at de 5 % av personene med høyest bruttoinntekt mottok vel 91 % av alt skattefritt aksjeutbytte i 1994. Året 1994 representerte ikke noe ekstraordinært i så måte, men føyer seg inn i trend med økende utbetalinger av aksjeutbytte og skjevere inntekts- og formuesfordeling. Disse medlemmer ser det som fordelingspolitisk helt uansvarlig at arbeidskraft skal beskattes marginalt opp mot 49,5 %, mens kapitalinntekter beskattes med en flat sats på 28 %.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti mener det generelt har vært en positiv utviklingen av levekårene for de fleste grupper i samfunnet. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at både arbeidsløse, aleneforsørgere, småbarnsforeldre og en mindre andel av pensjonistene strever med å holde tritt med voksende levekostnader når bl.a. bolig og strømpriser stiger.

       En del av dette gjenspeiles også i utviklingen i formuesforhold og eiendomsbesittelse i den norske befolkning. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har varslet at det snart blir lagt fram saker for Stortinget som gjelder vurdering av de eksisterende ordninger for formuesskatt og aksjebeskatningen. Disse medlemmer vil i denne sammenheng og på annen måte komme tilbake med forslag som sterkere kan motvirke utviklingen av større forskjeller i Norge mht. levekår. Disse medlemmer viser for øvrig til omtalen av Kristelig Folkepartis skatteopplegg og til særmerknader.

       Komiteens medlem fra Venstre anser at regjeringens gjennomgang av enkelte utviklingstrekk i skattesystemet med all mulig tydelighet viser at det er godt rom for å foreta en omlegging av skattesystemet i tråd med de forslagene som er skissert i innstillingen fra grønn skattekommisjon. Fig. 5.3 i Nasjonalbudsjettet viser hvordan vi har et skattesystem der beskatning av arbeidskraft utgjør det klart dominerende enkeltelement i skattesystemet (44,4 %). Beskatning av naturressurser representerer på sin side bare 6,7 %. Dette er bare et uttrykk for at det er lang vei å gå for å få til et miljøvennlig skattesystem der også beskatningen av arbeidskraft kan reduseres.

       Det vises ellers til merknader under pkt. 7.2.9 og til egen fraksjonsmerknad i pkt. 18 i denne innstilling.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til egen fraksjonsmerknad.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til omtale av skattesystemet og de enkelte skattearter i sin fraksjonsmerknad under pkt. 18.9 i denne innstilling.

7.4 SKATT OG FORDELING

Sammendrag

       Tabell 5.8 i meldingen viser hvor stor andel av totalinntekten som tilfaller de ulike gruppene av husholdninger når disse deles i 10 tallmessig like store grupper (desiler) og rangeres etter inntekt. Tabellen kan indikere at det har vært en svak tendens til større ulikhet mellom husholdningene fra 1986 til 1994 når inntektene måles som angitt ovenfor. Dette skyldes først og fremst at gruppen med relativt sett lavest inntekt har fått en noe mindre andel av de totale inntektene og at gruppen med høyest inntekt har økt sin andel.

       Det er imidlertid flere forhold som gjør at tallene må tolkes med forsiktighet, og en kan ikke ut fra tabellen uten videre slutte at de faktiske inntektsforskjellene i Norge har blitt større. Utvidelsen av skattegrunnlaget fra 1986 til 1994 har ført til at flere inntekter er blitt skattepliktige og dermed registrert i statistikken.

       Et forhold som medvirker til den reduserte inntektsandelen til de 10 % med lavest inntekt fra 1986 til 1994, er at antall studenter på universiteter og høgskoler har økt med om lag 67 % fra 1986 til 1994. Dette gjenspeiler bl.a. økt offentlig satsing på utdanning. Studenter har normalt lav inntekt i studietiden, men høyere inntekt senere i livet. Studielån, som er studentenes viktigste inntektskilde i studietiden, blir ikke registrert som inntekt i inntekts- og formuesundersøkelsen.

       Et forhold som kan trekke i retning av at en i statistikken måler noe større ulikhet på 1990-tallet, er at aksjeutbytte for husholdningene har økt, og at dette er skjevfordelt i favør av husholdninger med høy inntekt. Data fra Statistisk sentralbyrå viser at de 5 % av personene med høyest personinntekt mottok om lag 91 % av aksjeutbyttet som gikk til husholdningene i 1994. En del av den registrerte ulikhetsøkningen i henhold til tabellen kan derfor skyldes at aksjonærene har valgt å realisere aksjeformuen på en annen måte enn tidligere. På den annen side er lønnsomheten i næringslivet bedret vesentlig fra 1993. Det har kommet eierne til gode, noe som bidrar til å øke ulikhetene i inntekt.

       Sosialhjelp er ikke inkludert i tallene i tabellen. Beregninger som inkluderer sosialhjelp gir en noe jevnere inntektsfordeling.

       Tabell 5.9 i meldingen gjengir dataene der det er foretatt justeringer som nevnt ovenfor, samt tilsvarende beregninger for 1986. Tabellen indikerer at med de korrigeringene som nevnt ovenfor, har inntektsfordelingen vært om lag uendret fra 1986 til 1994.

       Et viktig forhold som bidro til økt ulikhet i disse årene var økt arbeidsledighet. Sysselsettingen har økt med 83.500 i samme periode dersom en foretar en tilsvarende justering. Økt sysselsetting bidrar til å redusere inntektsforskjellene.

       Et annet forhold er at antall uførepensjonister økte med om lag 20 % fra 1986 til 1994. Dette bidrar til økt ulikhet slik det måles i statistikken ved at det har blitt relativt flere med lavere inntekter.

       Det er et viktig siktemål ved skattesystemet at det skal virke inntektsutjevnende. Progressiviteten i skattesystemet sikrer at skattytere med høye inntekter betaler en større andel av inntektene i skatt enn skattytere med lav inntekt. Fordelingshensyn i skattepolitikken blir først og fremst ivaretatt gjennom utformingen av toppskatt, klassefradrag, minstefradrag, skattebegrensningsregelen for trygdede og ved bredden i skattegrunnlaget. Resultater fra empiriske studier viser at skattereformen i liten grad endret den faktiske progressiviteten i skattesystemet, til tross for en klar reduksjon i den formelle skatteprogresjonen.

       Tabell 5.11 i meldingen gir en indikasjon på inntektsfordelingen i de ulike OECD-landene. Tabellen indikerer at Norge, sammen med de andre nordiske landene og Belgia, har jevnest inntektsfordeling målt på denne måten.

Komiteens merknader

       Komiteen tar Regjeringens betraktninger omkring skatt og fordeling til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen i hovedsak foreslår en viderejustering av skatteopplegget for 1996. Det foreslås ingen endringer i inntektsskattesatsene eller i satsen for minstefradraget. Disse medlemmer viser til at forslaget om en justering av toppskattegrensene med 2 % utover den anslåtte lønnsveksten for 1997 har sammenheng med underregulering av disse grensene tidligere år. Bakgrunnen for dette er at den faktiske lønnsveksten har vist seg å bli høyere enn antatt, slik at stadig flere skattytere med midlere inntekter berøres av toppskatt. I årene 1992-96 ble den faktiske lønnsveksten til sammen om lag 3,6 prosentpoeng høyere enn det som var lagt til grunn ved oppjusteringen av de nominelle fradragene og grensene i skattesystemet. Dette har isolert ført til en utilsiktet skatteskjerpelse for grupper med midlere inntekter.

       Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen foreslår å øke øvre grense for minstefradrag med om lag 1,5 % over antatt lønnsvekst for å sikre en rimelig fordelingsprofil. Forslagene samlet vil isolert sett redusere statens skatteinntekter med om lag 700 mill. kroner i 1997.Disse medlemmer viser til at inntekts- og formuesundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå ikke gir noen klar indikasjon på hvorvidt det er en tendens i retning av større ulikheter mellom husholdningene de siste årene. Disse medlemmer viser til at gruppen med relativt sett lavest inntekt har fått en noe mindre andel av de totale inntektene og at gruppen med høyest inntekt har økt sin andel i perioden 1986 til 1994. Flere forhold gjør imidlertid at tallene må tolkes med forsiktighet. Disse medlemmer vil peke på følgende forhold:

       Disse medlemmer vil peke på at en viktig årsak til at ulikheter oppstår er formuesomfordeling gjennom en ustabil utvikling i priser og renter. En politikk for mindre ulikheter må derfor rettes inn mot å sikre en stabil økonomisk utvikling. En sterk økning i inflasjonen vil f.eks. kunne føre til at høyinntektsgruppene kommer bedre ut fordi denne gruppen lettere kan tilpasse sin private økonomi.

       Et viktig element i en strategi for en mer rettferdig fordeling er å støtte opp under solidariske inntektsoppgjør. Disse medlemmer viser til at de siste års inntektsoppgjør har medført at lavinntektsgruppene relativt sett har kommet best ut, blant annet gjennom faste kronetillegg.

       Arbeidsledighet medfører sterkt redusert inntektsgrunnlag. En økning i sysselsettingen vil derfor medføre en jevnere fordeling ved at personer med lav eller ingen inntekt blir sysselsatt. Disse medlemmer vil derfor peke på at arbeidet med å redusere arbeidsledigheten og styrke attføringsarbeidet vil være et viktig bidrag til å jevne ut forskjellene i samfunnet.

       Omfordelingen gjennom folketrygdsystemet og gjennom andre offentlige overføringer til private gir avgjørende bidrag til fordelingen av den totale inntekt. Satsing på fellesskapsløsninger og tilskudd til de svakest stilte vil bidra til reduserte forskjeller. Det er derfor etter disse medlemmers syn avgjørende å verne om folketrygden og videreutvikle velferdsordninger med tanke på en bedre fordeling.

       Inntektsutjamningen mellom kjønnene har kommet langt i Norge, men fremdeles viser det seg at kvinner i mange yrker ofte tjener mindre enn menn. Disse medlemmer vil derfor vise til den betydningen likestillingsarbeidet i arbeidslivet har med hensyn på å redusere forskjellene.

       Disse medlemmer vil understreke at det generelle velstandsnivået i Norge er svært høyt. Levekårsundersøkelsen viser at folk generelt sett stadig får det bedre. Boligstandard og materiell velstand øker. Spesielt viser inntekts- og formuesundersøkelsen at barnefamiliene og de eldre har fått det bedre.

       Skattesystemet er innrettet blant annet mot å motvirke forskjeller. Det er i dag progressivitet når det gjelder skattlegging av arbeidsinntekter, skatt på inntekt av egen bolig, arbeidsgiveravgift for høye inntekter, avgifter på luksusforbruk som f.eks. dyre biler, og for beskatning av formue. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiregjeringen har fremmet flere forslag gjennom de siste årene for å bidra til økt progressivitet i skatte- og avgiftssystemet:

       Disse medlemmer viser til at skattereformen av 1992 førte til at mulighetene for fradrag og avsetninger ble redusert, flere reelle inntekter ble skattepliktige, og samtidig ble de formelle skattesatsene redusert. Evaluering av skattereformen viser at det ikke kan påvises at forskjellene har økt som følge av omleggingen.

       Disse medlemmer viser til at en undersøkelse fra OECD viser at inntektsforskjellene i Norge målt ved lønnsspredningen er lavere enn i andre OECD land. Videre viser undersøkelsen at tendensen i Norge går i retning av lavere lønnsspredning, mens tendensen i de fleste andre land går i motsatt retning.

       Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at vi unngår en utvikling i retning av større forskjeller og flere i lavinntektsgruppen. Spesielt må offentlige tiltak ta sikte på å bistå en økende gruppe av personer med svært svak tilknytning til arbeidsmarkedet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg den dårlige fordelingspolitiske profil i regjeringens forslag til budsjett for 1997, særlig når det gjelder forslag til skatteendringer. Det vises til side 121 i Nasjonalbudsjettet for 1997. Disse medlemmers forslag når det gjelder skatt har en helt annen sosial profil til fordel for de med lavest inntekt. Forslagene framgår av disse medlemmers alternative budsjett som er inntatt i fraksjonsmerknaden, jf. kap. 18.3. Den omfordelingspolitiske profil i disse forslag framgår av beregninger Statistisk Sentralbyrå har foretatt på anmodning av disse medlemmer, og som viser utslagene av forslagene fordelt på samme grupper typehusholdninger som Regjeringens tabell på s. 121 i Nasjonalbudsjettet for 1997. Disse medlemmer viser til at man med sine forslag har lykkes i målsettingen om å snu regjeringens tabell opp ned i virkning, ved at de høytlønte må betale mer skatt mens de lavest lønte får skattelette. Det er bare ett unntak for dette som framgår av beregningene. Dette skyldes det forenklingsgrep disse medlemmer foreslår i tilknytning til sammenslåing av 1. og 2. trinn av toppskatten. Statistisk sentralbyrås beregning av virkningene av disse medlemmers forslag er som følger:

Enslig

Ektepar med én inntekt

Ektepar med én inntekt, to barn (3-15 år)

Ektepar med to inntekter, to barn (3-15 år)

       Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at ulike partier har forlatt både forutsetningene for skattereformen og utgangspunktet for Grønn Skattekommisjon ved i stigende grad å pålegge brede grupper av alminnelige lønnstagere en stadig høyere toppskatt. Disse medlemmer vil understreke at toppskatten var ment å være en særskatt på høye arbeidsinntekter og at flertallets politikk for at også vanlige lønnstagere skal belastes med toppskatten er urettferdig og gir skjeve sosiale utslag. Disse medlemmer vil i den forbindelse påpeke at toppskatten er en bruttoskatt, uten rett til fradrag for renteutgifter m.v., slik at den særlig sterkt rammer familier med høye bolig- og renteutgifter.

       Disse medlemmer vil vise til at debatten om skatt og fordeling i stor grad preges av politiske erklærte myter og i liten grad på analyser som faktisk måler inntektsutvikling over livsløp. Når enkelte partier hevder at inntekter på kr 240.000 representerer « rike » eller høyinntektsgrupper, er det uholdbart i seg selv, og enda mer uholdbart hvis man i stedet for å vurdere det enkelte års inntekt ser på ulike gruppers livsløpsinntekt. Å benytte årsinntekt som indikator er etter disse medlemmers mening lite representativt for den faktiske levestandard den enkelte har. Derfor har disse medlemmer foreslått at det bør gjennomføres analyser av ulike gruppers faktiske livslønn. Slik det norske skattesystemet og betaling for ulike offentlige tjenester er utformer er det mye som indikerer at langtidsutdannete som pga. utdanning etablerer seg sent, men som har store utgifter til bolig, barneomsorg og studielån på samme tidspunkt, faktisk har en lavere levestandard enn en rekke personer som har startet tidligere i arbeidslivet, men som på årsbasis har en lavere inntekt.

       Disse medlemmer vil i tillegg understreke at det viktigste er å sikre at utsatte grupper i vårt samfunn får en forbedret livssituasjon og levestandard - det er langt viktigere enn å bekymre seg over at enkeltes inntekter øker sterkt. Det er etter disse medlemmers mening en stor fare for at de partier som i dag anbefaler høyere toppskatt og hardere kapital og bedriftsbeskatning vil forverre situasjonen for de mest utsatte gruppene ved at vekstevnen i vårt samfunn svekkes og dermed etableringen av nye arbeidsplasser. At hele Norge blir fattigere bidrar kanskje til bedre fordeling, men ikke til bedre levestandard for gruppene som trenger det.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesundersøkelse viser at inntektene har blitt skjevere fordelt. Regjeringen opererer med tabeller som holder aksjeutbytte og studenter utenfor, og kommer på denne måten fram til at inntektsfordelingen er om lag som før. Disse medlemmer mener at å holde aksjeutbytte utenfor er helt urimelig med bakgrunn i den ekstremt skjeve fordelingen av denne inntektskilden. Disse medlemmer vil peke på at den kraftige økningen av utbetalt utbytte ikke er noe engangsfenomen, men at utbetalingene har økt kraftig hvert år siden skattereformen. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår en rekke tiltak for å rette opp den økende skjevfordelingen - både med omlegginger av skattesystemet og med egne tiltak. Disse medlemmer foreslår bl.a.:

       Disse medlemmer mener dokumentasjonen av at forskjellene har økt i Norge er uomtvistelig - og at spesielt utviklingen der de om lag 10 % rikeste trekker i fra, mens de ca 10 % med lavest inntekter sakker akterut er bekymringsfull. Disse medlemmer vil derfor rette tiltakene spesielt inn mot å snu denne trenden.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti legger vekt på at skattesystemet skal ha en god fordelingsvirkning. Derfor bør skattereglene inneholde progressive elementer slik at skattytere med høye inntekter må bidra relativt mer til å dekke fellesskapets utgifter sammenlignet med lavtlønte. Disse medlemmer har merket seg at skattereformen, ifølge Regjeringens redegjørelse, i liten grad har bidratt til noen omfordelende effekt. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig på en bedre måte å følge opp de elementene i skattepolitikken som ivaretar fordelingshensynet og sørge for at satser og innslagspunkt blir justert løpende i tråd med lønnsutviklingen. Dette gjelder f.eks. sats og nivå for toppskatt, klassefradrag, minstefradrag, barnetrygden og skattebegrensningsregelen for trygdede.

       Disse medlemmer viser til at skattesystemet har store innbygde spenninger gjennom den betydelige forskjellen det er mellom skatt på kapital og skatt på lønnsinntekt. Disse medlemmer har i denne innstillingen fremmet forslag alene eller sammen med andre med sikte på å vri skattesystemet over fra skatt på arbeid til mer skatt på miljøskadelig og luksusbetont forbruk i tråd med anbefalingene fra Grønn skattekommisjon. Disse medlemmer viser for øvrig til at kapitalbeskatningen er noe lavere enn OECD-gjennomsnittet, men at en eventuell justering av kapitalskattesatsen bør avveies i forholdet til ønsket om å fremme investeringer og å sikre nasjonalt eierskap i norsk næringsliv.

       Disse medlemmer mener Regjeringens budsjettforslag, inklusiv skatteopplegget har en usosial profil. Disse medlemmer foreslår derfor et ekstra trinn for toppskatten for høye inntekter og at klassefradraget økes med hhv. kr 1.500 og kr 3.000 i klasse 2. Dette medfører en samlet lette i den direkte beskatning på om lag 400 mill. kroner i 1997, slik at lave og midlere inntekter får en lettelse på kr 420 i klasse 1 og kr 840 i klasse 2. Dette vil kompensere for den økning i skatter og avgifter som også rammer denne gruppen i Kristelig Folkepartis alternativ.

       Disse medlemmer viser videre til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der forhøyet stipendandel og utvidete rammer for BSU-ordningen bedrer økonomien til unge under utdanning og i etableringsfasen.

       Disse medlemmer viser for øvrig til Kristelig Folkepartis særmerknad og omtalen av skatter og avgifter der.

       Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens forslag til justeringer i innslagspunktet for toppskatten. Toppskatten skal være en skatt på de høyeste inntektene, og manglende justering av innslagspunktet har ført til en til dels omfattende utvidelse av antall skatteytere som må betale toppskatt. Venstre går i sitt alternative statsbudsjett inn for en økning av klassefradraget med 2.500/5.000 kroner. Denne skatteletten gis i forbindelse med forslaget om overgang til et grønt skattesystem, og er et forslag til justering av skatteopplegget for personer som har en svært god fordelingsprofil. Økt grønn beskatning som Venstre går inn for innebærer også at man kan velge seg vekk fra deler av skattebelastningen ved å velge et mer miljø- og ressursvennlig levesett. Summen av de endringer Venstre går inn for i skatte- og avgiftspolitikken har på denne måten en god fordelingsprofil.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil spesielt peke på at skattesystemet i Norge er en storstilt omfordelingsmekanisme - fra arbeidsfolk og til de rike. I Nasjonalbudsjettets kapitler 5.4-5.6 klarer heller ikke Regjeringa å skjule dette, selv om den prøver så godt den kan. Regjeringa oppsummerer bl.a. følgende:

       Det siste punktet er en skjønnmaling av situasjonen. Det meste av de 13 prosentene er nemlig slett ikke betalt av kapitalistene i Norge. En stor del skriver seg fra det som vanlige folk betaler i eiendomsskatt på boligen sin, formuesskatt på bolig og bankinnskudd oppspart gjennom et langt liv, og arveavgift på slik formue. Investeringsavgift, som stort sett veltes over i vareprisene og dermed betales av folk flest, er også regna som skatt på kapital. Dessuten er ordinær skatt på inntekt i petroleumssektoren regna med som skatt på kapital.

       Rød Valgallianse har en rekke ganger pekt på den skattemessige forskjellsbehandlinga av arbeidsfolk og kapitalister. Noen eksempler:

       Når arbeidsinntekter brukes til å betale for andres arbeidskraft, skjer det en omfattende dobbeltbeskatning. Heimehjelp Anne Olsen, som leier en rørlegger til å innstallere noe nytt på badet, vil ikke slippe unna skatt på den delen av lønna si som hun betaler til rørleggeren, selv om hun påberoper seg at rørleggeren også betaler skatt. Men de mest utrolige regler er blitt innført for å hindre dobbeltbeskatning når kapitalinntekter brukes til å betale for andres kapital.

       Det er svært store beløp kapitalistene slipper skatt på. Dette medlem antar at det i 1997 vil bli delt ut minst 35 mrd. kroner i aksjeutbytte. Det tilsvarer det som staten, fylkene og kommunene tilsammen bruker på førskoler, grunnskoler og videregående skoler. Disse enorme utbyttene fører til null i skatt!

       Også formuesbeskatningen gir kapitalistene utrolige særfordeler. Et eksempel illustrerer dette: En kapitalist som har 1 milliard kroner, kan opprette et aksjeselskap og sette milliarden inn som aksjekapital. Den skattemessige formuesverdien blir da med ett slag redusert til 300 mill. kroner! Det er også en rekke muligheter til å sørge for at den skattemessige formuen blir null.

       Kapitalistene bruker i stor grad aksjeselskapstransaksjoner til å holde inntekten og formuen sin unna beskatning og offentlig statistikk. Derfor blir det spesielt grovt når Regjeringa i pkt. 5.5.2 i Nasjonalbudsjettet prøver å holde mottatt aksjeutbytte utenfor inntekta, bare fordi inntektsbegrepet heller ikke inneholder den verdistigninga som kapitalistene får på aksjene sine, når overskudd ikke deles ut som utbytte! En vanlig lønnsmottaker har ikke det privilegium at verdistigningen på bankinnskuddet hennes er skattefri. Derfor vil alle hennes inntekter telle med i statistikken.

       Rød Valgallianse har lagt fram en rekke forslag til endringer i skattereglene, med sikte på å vise hva som må til for at kapitalistenes inntekter fra andres arbeid (såkalte « kapitalinntekter ») skal bli skattelagt omtrent like mye som arbeidsfolks inntekter av eget arbeid. Dette medlem viser til egen fraksjonsmerknad i denne innstillinga der det er en nærmere beskrivelse av hva virkninga ville blitt om disse regelendringene ble anvendt på den nåværende verdiskapinga og de nåværende inntektene i Norge.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til omtale av skatt og fordelingsvirkninger i sin fraksjonsmerknad under kap. 18.9 i denne innstilling.

7.5 SKATTLEGGING AV KAPITALINNTEKTER I EN ÅPEN ØKONOMI

Sammendrag

       Det er to grunnleggende prinsipper for inntektsbeskatning i åpne økonomier, residensprinsippet (globalinntektsprinsippet) og kildeprinsippet (territorialprinsippet). Residensprinsippet innebærer at en norsk skattyter beskattes for hele sin inntekt etter norske skatteregler uansett hvor i verden inntekten er opptjent. En beskatning i tråd med kildeprinsippet innebærer derimot at inntekten i sin helhet beskattes etter skattereglene i det landet der den er opptjent.

       Valg av beskatningsprinsipp er spesielt relevant for kapitalinntektsbeskatningen i en åpen økonomi. Det skyldes at kapital, med unntak av naturkapital, er mer mobil over landegrensene enn arbeid. En må derfor forvente at det er vanligere at norske skattytere har kapitalinntekter som er opptjent i utlandet enn at de har tilsvarende arbeidsinntekter.

       Residensprinsippet og kildeprinsippet kan ha ulike effektivitetsvirkninger ved at de har ulike virkninger på fordelingen av sparing og investering mellom land. En effektiv fordeling av sparingen mellom land oppnås dersom avkastningen etter skatt er den samme i alle land. En effektiv fordeling av investeringer mellom land krever derimot at marginalavkastningen før skatt er lik i alle land.

       Ettersom skattytere trolig er mindre mobile over landegrensene enn investeringer, er det rimelig å legge større vekt på at investeringer er effektivt fordelt mellom land enn at sparingen er det. Det er en viktig årsak til at det norske skattesystemet, i likhet med i de fleste andre land, i all hovedsak bygger på residensprinsippet.

       Den 1. juli 1996 avga en ekspertgruppe under ledelse av visesentralbanksjef Jarle Bergo innstillingen NOU 1996:17 I Norge - for tiden? Konsekvenser av økt internasjonalisering for en liten åpen økonomi. I denne drøftes også spørsmålet om skatt på kapitalinntekter. Gruppen sier at det ikke er hensiktsmessig å differensiere kapitalbeskatningen etter mobilitetsgrad. Gruppen argumenterer imidlertid for at en bør vurdere å innføre en mer konsekvent residensbeskatning enn det som gjelder i dag, og at en bør ta utgangspunkt i et system som ikke virker diskriminerende mot realinvesteringer i Norge. Gruppens innstilling er for tiden på høring, og departementet vil komme tilbake med en vurdering av de spørsmål som er utredet i forbindelse med Langtidsprogrammet 1998-2001.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til problemstillinger knyttet til kapitalbeskatning i en liten åpen økonomi i forbindelse med Langtidsprogrammet 1998-2001. Komiteen viser til sine repektive merknader under kap. 11 og under fraksjonsmerknadene i kap. 18.

7.6 SKATT PÅ KRAFTFORETAK

Sammendrag

Produksjonsavgiften 1997

       I Innst.O.nr.62 (1995-1996) Innstilling fra finanskomiteen om skattlegging av kraftforetak antar et flertall i komiteen (medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre) at det vil være nødvendig å sette ned produksjonsavgiften i 1997 for å korrigere for manglende fradragsrett i alminnelig inntekt i 1997.

       Komitéflertallets forutsetning er at den manglende fradragsretten for produksjonsavgiften i 1997 ikke skal medføre at avgiften innebærer en høyere reell belastning for foretakene.

       Etter departementets vurdering er det i alle tilfeller mest hensiktsmessig at naturressursskatten behandles på linje med de øvrige skattene fra kraftforetakene. Departementet antar at dette også er i tråd med Stortingets vedtak om at naturressursskatten skal hjemles i skatteloven, jf. også § 19 A-2 nr. 5 der det fastsettes at ligningsloven og skattebetalingsloven skal gjelde ved utligning og betaling av naturressursskatten. Departementet gjør imidlertid oppmerksom på at dette innebærer at naturressursskatten, på samme måte som de øvrige skattene på kraftforetaket etter det nye skattesystemet, første gang forfaller til betaling i 1998.

       Når naturressursskatten betales etterskuddsvis, er det imidlertid ikke nødvendig å redusere produksjonsavgiftssatsen i 1997 for å kompensere for den manglende fradragsretten for produksjonsavgiften i alminnelig inntekt i 1997. En nærmere begrunnelse for dette er gitt i avsnitt 5.7.2 i meldingen.

       Dersom kraftforetakene får en reduksjon i produksjonsavgiften i 1997, vil de i praksis få en skattelettelse i form av redusert betalt skatt i dette året. Ut fra hensynet til at foretakene skal ha uendret reell skattebelastning, er det ikke nødvendig å redusere produksjonsavgiften i 1997.

Naturressursskatten - samordning og grunnlag

       Etter de vedtatte reglene skal naturressursskatten kunne trekkes fra krone for krone mot grunnrenteskatten. Eventuell negativ differanse skal framføres etter nærmere retningslinjer gitt av departementet. Vedtaket innebærer videre at grunnlaget for naturressursskatten av hensyn til investeringsincentivene skal innfases over en 15-årsperiode, på samme måte som den nåværende produksjonsavgiften. Stortinget ber departementet komme tilbake med tiltak som kan sikre inntektene til kommuner med relativt nye kraftverk, men uten at investeringsincentivene svekkes vesentlig.

       Det er etter departementets syn visse problemer knyttet til den vedtatte modellen der naturressursskatten samordnes mot grunnrenteskatten. Problemene er dels knyttet til investeringsincentivene og dels av praktisk karakter. På denne bakgrunn kan det være grunn til å vurdere en ordning der naturressursskatten i stedet samordnes mot fellesskatten. Som følge av at både grunnrenteskatten og fellesskatten er statlige, vil en slik omlegging ikke påvirke kommunenes inntekter fra kraftforetakene.

       Valg av samordningsmodell påvirker til en viss grad periodiseringen av statens skatteproveny. Men etter som en eventuell negativ differanse skal kunne framføres mot framtidig betalt skatt, vil statens proveny over tid i mindre grad være avhengig av samordningsmodell.

       Både av hensyn til investeringsincentivene og av praktiske hensyn vil departementet foreslå at naturressursskatten samordnes mot fellesskatten istedenfor mot grunnrenteskatten. Samtidig kan en slik endring kombineres med en kortere innfasing av naturressursskatten, f.eks. på 10 år, av hensyn til skatteinntektene til kommuner med relativt nye kraftverk.

Leie av kraftverk

       I Ot.prp. nr. 23 (1995-1996) Skattlegging av kraftforetak varslet departementet at en senere ville fremme forslag om utforming av grunnrenteskatt ved utleie av kraftverk. Spørsmålet er om det er eieren, leietakeren eller begge som skal ilignes eventuell grunnrenteskatt på det utleide kraftverket.

       Departementet antar at det bare er utleier (eieren) som bør ilegges grunnrenteskatt både ved allerede inngåtte og nye leieavtaler, og at det kun gis fradrag for utleiers (eierens) andel av drifts- og investeringskostnadene, unntatt tilfeller der leietakeren er å betrakte som reell eier i skattemessig forstand. Videre synes det naturlig at faktiske leieinntekter legges til grunn for allerede inngåtte leieavtaler. Likebehandling tilsier at faktiske leieinntekter videre bør legges til grunn for nye leieavtaler som kan sammenlignes med leveranser til industrien på stortingsbestemte vilkår, dvs. leieavtaler som kan sammenlignes med kontrakter som faller inn under skatteloven § 19 A-4 nr. 2 bokstav b.

Avskrivninger ved påkostninger

       Departementet vil tilrå at påkostninger avskrives separat med samme sats som det opprinnelige driftsmidlet, slik at den skattemessige levetiden for en påkostning settes lik enten 40 år eller 67 år i tråd med avskrivningsreglene for særskilte driftsmidler. Påkostningen vil dermed avskrives ut over gjenstående skattemessig levetid for det opprinnelige driftsmidlet. Fordelen ved dette er at det gir en skattemessig likebehandling av nyinvesteringer og påkostninger. En eventuell ikke-avskrevet restverdi av et påkostet driftsmiddel vil kunne komme til skattemessig fradrag fullt ut i det året det påkostede driftsmidlet erstattes med et nytt. Følgelig vil de økonomiske konsekvensene for kraftforetakene av forslaget neppe bli betydelige.

Omdannelse av kraftforetak til aksjeselskap eller likestilt selskap/innretningDepartementet finner ikke grunn til å foreslå endringer i de fastsatte regler om realisasjonsbeskatning etter skattelovens § 19 A-4 nr. 6 når kraftverk overdras til reelt sett nye eiere. En vil imidlertid vurdere generelle regler i lov eller forskrift som åpner for at ulike former for omdannelse av kraftforetak kan gjennomføres uten å utløse gevinstbeskatning (herunder grunnrenteskatt), basert på kontinuitet med hensyn til skattemessige verdier. Slike generelle regler vil normalt anses som mer hensiktsmessige enn en ordning med individuell behandling etter omdannelsesloven. Forslag om eventuelle lovendringer vil bli fremmet i høst med virkning fra og med inntektsåret 1997.

Nedre grense for anvendelsen av enkelte regler

       Departementet antar at det også bør vurderes å sette nedre grenser for hvor små kraftverk som skal omfattes av de vedtatte særreglene innen kraftverksbeskatningen. Grensen bør settes etter kraftverkets yteevne, f.eks. tilsvarende minstegrensen for produksjonsavgift, slik at kraftverk med generatorer med en samlet merkeytelse under 1.500 kVA unntas fra grunnrentebeskatning. Departementet antar at de samme hensyn som lå til grunn for Stortingets vedtak om en nedre grense for produksjonsavgiften på 1.500 kVA samlet merkeytelse også vil kunne gjelde for naturressursskatten. Administrative hensyn vil således tale for en nedre grense.

       Departementet vil fremme forslag for Stortinget om en nedre grense for hvilke verk som skal takseres etter bestemmelsene i skatteloven § 37 a tredje og fjerde ledd, og om en enklere verdsettelsesmetode for de minste verkene.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at flertallet i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst.O.nr.62 (1995-1996) antok at det ville være nødvendig å sette ned produksjonsavgiften i 1997 for å korrigere for manglende fradragsrett i alminnelig inntekt i 1997. Flertallet har merket seg at departementet mener kraftverkene i praksis vil få en skattelette i form av redusert betalt skatt i 1997 dersom produksjonsavgiften reduseres. Departementet mener det dermed ikke er nødvendig å redusere produksjonsavgiften i 1997.

       Flertallet viser til at en videreføring av dagens produksjonsavgift i 1997 uten fradragsrett i alminnelig inntekt ikke vil medføre økt skattebelastning på kraftverkene. Flertallet mener likevel det skal være en viss reduksjon i produksjonsavgiften for 1997. Flertallet ber departementet komme tilbake med forslag til nivå på produksjonsavgiften for 1997 i tråd med dette.

       Flertallet viser til at flertallet i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst.O.nr.62 (1995-1996) ba departementet komme tilbake med en utredning av ulike metoder for fastsettelse av de kraftavhengige inntektene for de kommuner som har nyere kraftverk. Flertallet viser til at departementet foreslår at innfasing av naturressursskatten skjer mot fellesskatten, og at innfasingsperioden settes til 10 år.

       Flertallet viser til at komiteens flertall i Innst.O.nr.62 (1995-1996) la til grunn at samordning av naturressursskatten i sin helhet skulle skje mot grunnrenteskatten. Flertallet vil understreke at naturressursskatten må betraktes som en kommunal andel av grunnrenten i kraftverkene, og at det prinsipielt sett ville vært korrekt å samordne naturressursskatten med grunnrenteskatten. Flertallet viser til at departementet anfører viktige praktiske innvendinger mot dette, og at departementet foreslår at naturressursskatten samordnes med fellesskatten. Flertallet har videre merket seg at departementet er av den oppfatning at samordning med fellesskatten vil være bedre i forhold til investeringsincentiver. Flertallet slutter seg til disse vurderingene og mener det derfor er hensiktsmessig at samordningen av naturressursskatten skjer med den statlige fellesskatten.

       Flertallet mener videre at innfasingsperioden settes til 7 år for å beskytte de berørte kommunenes skattegrunnlag.

       Flertallet viser til brev fra departementet til Meløy kommune den 23. oktober 1996 hvor departementet gjør rede for at spørsmålet om det i tilfeller hvor eldre kraftverk innlemmes i nyere verk eller hvor eldre kraftverk opprustes, vil bli vurdert etter at forskriftene for naturressursskatten er vedtatt. Flertallet legger til grunn at en slik praksis i hovedsak må ta utgangspunkt i at en ikke skal starte innfasingen på nytt for kraft fra eldre kraftverk.

       Flertallet slutter seg ellers til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse vil peke på at Regjeringa for bare et halvt år siden opplyste at den nye loven om kraftverksbeskatning som ble vedtatt 18. juni 1996 vil være « nøytral » i forhold til kraftselskapets organisasjonsform. Skattereglene skulle nå bli slik at de ikke favoriserer den ene selskapsform framfor den andre. Men allerede nå før loven trer i kraft, ser vi at den har begynt å virke. Den nye skatteloven er et « lokomotiv » som drar i gang privatisering av offentlig eide kraftverk. En rekke kommuner og fylkeskommuner er i ferd med å vedta en skattemotivert første etappe i privatiseringa av kraftverk som til sammen er verdt mange milliarder kroner. Kraftskatteloven er én årsak til at vi høsten 1996 opplever den hittil største privatiseringsbølgen innen kommunal og fylkeskommunal virksomhet i Norge.

       Disse medlemmer mener for øvrig at Regjeringas kraftpolitikk har vist seg ubrukelig den siste tiden. Den har ikke klart å sette i gang energisparingstiltak og andre tiltak som reduserer strømforbruket. Vi har nå rekordhøye strømpriser som presses i været av spekulative transaksjoner fra aktørene i kraftmarkedet. Regjeringa har gitt fra seg virkemidlene som tidligere fantes for å utnytte vannkrafta til beste for næringsliv og alminnelig forsyning. Tilbake står en markedsliberalistisk politikk hvor formålet ikke er å gi langsiktige, forsvarlige strømleveranser, men å tjene mest mulig penger. Denne kraftpolitikken er en fare for miljøet, næringslivet og det spredte bosettingsmønsteret.

       Disse medlemmer mener at vannkrafta er en lokal ressurs som stilles til disposisjon for storsamfunnet. Skattesystemet bør oppfylle følgende krav:

       Den nye kraftverksbeskatningen som gjelder fra 1. januar oppfyller ikke disse kravene. Disse medlemmer kan derfor ikke slutte seg til Regjeringas opplegg. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst.O.nr.62 (1995-1996).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at Regjeringen forlater Stortingets klare vedtak når Regjeringen legger opp til at produksjonsavgiften for kraftforetak for 1997 ikke skal reduseres. Skillet mellom påløpte og betalte skatter er et teknisk periodiseringspoeng som ikke er relevant for Stortingets forutsetning om at kraftforetakene ikke skulle få en reelt høyere skattebelastning som konsekvens av at produksjonsavgiften ikke skulle være fradragsberettiget for 1997. Hvis Regjeringens forslag skulle få flertall, ville det medføre en utilsiktet skatteskjerpelse for kraftforetakene i 1997 til fordel for staten. Disse medlemmer mener at staten allerede ved endringene i reglene for skattlegging av kraftforetak av komitéflertallet Arbeiderpartiet, Høyre, KrF og Venstre er blitt tildelt en større del av inntektene fra kraftproduksjonen enn den burde ha - på bekostning av lokalsamfunnet. Disse medlemmer viser i den sammenheng til sine merknader i Innst.O.nr.62 (1995-1996). Disse medlemmer vil derfor ikke gi sin tilslutning til et forslag som vil øke statens inntekter fra kraftproduksjonen ytterligere i strid med Stortingets intensjoner.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til at naturressursskatten samordnes mot fellesskatten i stedet for grunnrenteskatten. Disse medlemmer viser for øvrig til at Stortinget skal behandle flere spørsmål når det gjelder det nye skatteregimet for kraftforetak i det Regjeringen i statsråd 25. oktober la fram Ot.prp.nr.10 (1996-1997) Kraftverkbeskatning, endring i overgangsregler m.v.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst.O.nr.62 (1995-1996), om skattlegging av kraftforetak der disse medlemmer gikk inn for en alternativ skattemodell for kraftforetak.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser sine merknader i Innst.O.nr.62 (1995-1996) om skattlegging av kraftforetak, der dette medlem gikk imot enkeltelementer i det vedtatte kraftskatteregime, blant annet innføringen av naturressursskatt.

       I dagens situasjon og i forhold til de skatteregler som faktisk er vedtatt, vil dette medlem slutte seg til synspunktene i flertallsmerknaden foran.

7.7 NÆRMERE OM ENKELTE SKATTESPØRSMÅL M.V.

7.7.1 Delingsmodellen

Sammendrag

       Departementet viser til at delingsmodellen ble evaluert i Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) , jf. også Innst.O.nr.7 (1994-1995). Etter departementets vurdering bør en ny gjennomgang utnytte data fra inntekts- og formuesundersøkelsen for 1995, jf. også tredje strekpunkt ovenfor. Dette innebærer at en slik vurdering tidligst kan komme høsten 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse, vil understreke de sterke signalene som kommer fra småbedriftseiere som omfattes av delingsmodellen om de virkninger disse bestemmelsene fører til i hverdagen. Et flertall i finanskomiteen ga i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett for 1996 sin tilslutning til forslaget fra Småbedriftsutvalgets (Henriksen-utvalgets) innstilling om å få seg forelagt en evaluering av viktige sider i forhold til delingsmodellen. Regjeringen varsler nå at en slik evaluering tidligst kan komme til Stortinget høsten 1997. Regjeringen viser i denne forbindelse til behovet for data fra inntekts- og formuesundersøkelsen fra 1995 for å kunne tilfredsstille et av fire elementer finanskomiteens medlemmer spesielt pekte på behovet for å evaluere (forholdene rundt beskatning av aktive kontra passive eiere i lys av nyere data).

       Disse medlemmer vil påpeke at de øvrige viktige elementer i finanskomiteens flertallsinnstilling kan vurderes uavhengig av denne type data, og vil be om at Regjeringen gir en vurdering av de andre nevnte forhold i forbindelse med framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 1997. I den grad forholdene rundt beskatning av aktive kontra passive eiere kan belyses ut fra eldre tilgjengelige data som Stortinget ikke er gjort kjent med, bes Regjeringens evaluering om også å omfatte dette.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar Regjeringens vurdering til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen mener det i tillegg er behov for en grundig analyse av hvordan de nye endringene i delingsmodellen som ble vedtatt for skatteåret 1995 har virket. Det er vesentlig å få nærmere kunnskap om virkningene av at det er innført to tak og hvordan dette har slått ut for flere bransjer, ikke minst de kunnskapsintensive industrier og tjenester i Norge. Disse medlemmer forutsetter at lignings- og formuesstatistikken for 1995 følges opp med en grundig analyse av virkningen for ulike selskaper som er underlagt deling.

7.7.2 Endringer i skipsfartsbeskatningen

Sammendrag

       Departementet tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon med utfyllende lovforslag i månedsskiftet oktober/november.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Regjeringen i statsråd den 25. oktober la fram Ot.prp.nr.11 (1996-1997) om oppfølging av nytt skattesystem for rederiselskaper.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at flertallet, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, i Innst.O.nr.81 (1995-1996) vedtok endringer i beskatningen av rederivirksomhet som innebar skattefritak for rederiselskap og innføring av skatt på uttak til aksjonærer i rederier. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i denne saken fremmet forslag om en videreføring av hovedlinjene i gjeldende skattesystem for rederier, men med forslag blant annet om en justering av avskrivningssatsen for skip. Disse medlemmer har merket seg at departementet nå har lagt fram en odelstingsproposisjon med utfyllende lovforslag. Disse medlemmer viser til at Regjeringen tar til etterretning stortingsflertallets vedtak, men vil understreke at disse medlemmer står fast på sitt primære syn at hensynet til en nøytral, effektiv og rettferdig beskatning tilsier at det ikke innføres en uttaksmodell for rederier.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst.O.nr.81 (1995-1996), der disse medlemmer gikk imot skattemessig særbehandling av rederinæringen, og pekte på den uheldige fordelingsmessige effekten av dette. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om en vurdering av fordelingsvirkningene av denne skatteomleggingen.

       Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en vurdering av fordelingsvirkningene av endringene i skipsfartsbeskatningen og endringene i det såkalte taket for beregnet personinntekt, jf. Innst.O.nr.13 (1995-1996). »

7.7.3 En-personhusholdningene og kommunale gebyrer

Sammendrag

       I behandlingen av B.innst.S.nr.IV (1995-1996) om Revidert nasjonalbudsjett 1996 vedtok et flertall i Stortinget (Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse) 21. juni 1996 følgende:

       For å følge opp Stortingets vedtak er det nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe for å gjennomgå regelverket for kommunale avgifter og forholdet til énpersonhusholdninger. Arbeidsgruppen vil i nødvendig grad innhente opplysninger om kommunenes praktisering av regelverket. Arbeidsgruppen vil blant annet vurdere om mer kostnadsriktig prissetting overfor den enkelte husholdning vil være til fordel for énpersonhusholdningene. Gruppen vil videre vurdere hvordan det kan virke inn på de primære formålene med de kommunale gebyrene dersom en tar særlig hensyn til énpersonhusholdninger, og søke å klargjøre de konsekvensene dette vil kunne få. Vurderingene vil bli foretatt i samarbeid med kommunesektoren. På bakgrunn av arbeidsgruppens vurderinger tar departementet sikte på å komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 1997 med en bredere gjennomgang av forholdet mellom énpersonhusholdninger og regelverket for kommunale gebyrer.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, avventer Regjeringens videre arbeid med saken og har for øvrig ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse imøteser arbeidet i Regjeringens interdepartementale arbeidsgruppe når det gjelder enpersonhusholdninger og regelverket for de kommunale avgifter. Det forutsettes at Regjeringen følger opp Stortingets intensjon om å dempe den økonomiske merbelastning det medfører å bo alene. Disse medlemmer vil videre peke på at denne merbelastning består av langt flere elementer enn kommunale avgifter. Disse medlemmers målsetting er å fange opp en større del av den reelle og gjennomgående økonomiske merbelastning enpersonhusholdninger har i forhold til andre. Merbelastningen er særlig merkbar når det gjelder faste og inntektsuavhengige omkostninger som den aleneboende ikke kan spre på flere personer. De til dels dramatiske strømprisøkningene høsten 1996 er et godt eksempel på dette. Det vises til respektive fraksjonsmerknader under kap. 18.

7.7.4 Skattemessig behandling av eie og leie av flyttbare produksjonsinnretninger i petroleumsskattesystemet

Sammendrag

       I Innst.O.nr.81 (1995-1996) Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skipsfartsbeskatningen, ber komiteen Regjeringen foreta en vurdering av om petroleumsskattereglene favoriserer at oljeutvinningsselskapene eier produksjonsutstyr selv. Finanskomiteen ber om at gjennomgangen foretas slik at eventuelle forslag kan bli tatt med i forbindelse med behandlingen av Nasjonalbudsjettet for 1997.

       Problemstillingen om den skattemessige forskjellsbehandlingen av eie og leie dreier seg bare om bruk av flyttbare produksjonsinnretninger. Den ordinære rederivirksomheten som oljeselskapene driver i dag er dermed neppe i særlig grad motivert av petroleumsskattereglene.

       Departementet er enig med finanskomiteen og næringskomiteen i at årsakene til den skattemessige forskjellsbehandlingen av eie og leie er å finne i petroleumsskattesystemet og følger bl.a. av at oljeselskapene betaler en særskatt på 50 %. Eventuelle tiltak bør derfor rette seg direkte mot årsakene til problemene (den samlede effekten av fradraget for friinntekt, avskrivningsreglene, reglene for uttaks- og realisasjonsbeskatning samt fradraget for gjeldsrenter i særskattegrunnlaget), framfor å innføre nye ikke-nøytrale elementer eller kompliserende særordninger i skattesystemet.

       Departementet er videre enig med finanskomiteen i at en fullgod og varig løsning på den skattemessige forskjellsbehandlingen av eie og leie vil kreve omfattende endringer i petroleumsskatteloven. Dette kan imidlertid være uheldig ut fra hensynet til størst mulig forutsigbarhet om beskatningen av petroleumsvirksomheten. Departementet antar at en endring i retning av et mer nøytral skattesystem enten kunne innebære en reduksjon av friinntekten, eller en fjerning av gjeldsfradraget i særskatten, kombinert med en endring i reglene for uttaks- og realisasjonsbeskatning mv.

       Departementet antar at det i prinsippet er mulig å foreta en provenynøytral omlegging av petroleumsbeskatningen. Slike omlegginger kan imidlertid føre til betydelige endringer i fordelingen av skatt mellom de ulike selskapene på sokkelen.

       Etter departementets oppfatning kan ikke spørsmålene vedrørende den skattemessige behandlingen av eie og leie av flyttbare produksjonsinnretninger begrunne en bredere gjennomgang og eventuell revisjon av petroleumsskattesystemet. Imidlertid ser departementet et behov for å se på hvordan reglene i gjeldende petroleumsskattelov virker i forhold til produksjonsskip, flerfunksjonsskip (for produksjon, lagring og transport) og andre innretninger som eies og brukes av oljeselskapene i utvinningsvirksomheten. Det er spesielt aktuelt å vurdere dette i tilfeller der slike innretninger tas i bruk på flere påfølgende felt på norsk kontinentalsokkel, tas ut av norsk sokkelområde for bruk i andre lands farvann, endrer funksjon, overdras til andre rettighetshavere på norsk sokkel eller til andre kjøpere i Norge eller i utlandet mv. Ved en slik vurdering bør en både se på anvendelsen av reglene for avskrivning og friinntekt, samt reglene om uttaks- og realisasjonsbeskatning. Departementet vil også vurdere anvendelsen av skattereglene på tilfeller hvor innretninger som nevnt delvis eies av oljeselskaper og delvis av andre, samt vurdere anvendelsen av petroleumsskattelovens regler i slike tilfeller i forhold til leie av tilsvarende innretninger.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar Regjeringens vurderinger til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til omtalen av den skattemessige behandlingen av eie og leie av flyttbare produksjonsinnretninger i petroleumsskattesystemet i Nasjonalbudsjettet for 1997, og videre til omtalen i Innst.O.nr.81 (1995-1996) og Innst.S.nr.241 (1995-1996).

       Disse medlemmer gjentar sin understrekning av at det er uheldig om skattereglene favoriserer at oljeutvinningsselskapene eier produksjonsutstyr selv, hvis rederier kan drive mer effektivt. Disse medlemmer finner at problemstillingene er dekkende beskrevet av departementet og har særlig merket seg følgende uttalelse:

       Disse medlemmer legger til grunn at ikke-diskriminerende forhold mellom eie og leie av produksjonsinnretninger sikres gjennom regelendringer som innebærer samme skattemessige situasjon enten oljeselskapene eier eller leier disse innretningene. Disse medlemmer ber også departementet arbeide videre med utfyllende bestemmelser med sikte på ikke-diskriminering når det gjelder andre driftsmidler, herunder skip.

       Disse medlemmer ber om at Regjeringen i salderingsproposisjonen kommer tilbake til disse spørsmålene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen følge opp merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997) om eie-/leieproblematikken på kontinentalsokkelen fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, ved å legge frem saken i salderingsproposisjonen for budsjettåret 1997. »

7.7.5 Firmabilbeskatning

Sammendrag

       Stortinget fattet 19. desember 1995 følgende vedtak:

       For mange av de mer populære bilmodellene i firmabilmarkedet hadde det før 1996 skjedd en betydelig pristilpasning like under et 50.000 kroners intervall. En prisreduksjon må da nærme seg 50.000 kroner før den slår ut i lavere fordelsbeskatning. Så store prisreduksjoner er ikke typisk for disse bilmodellene. For særlig kostbare biler opereres det med prosenttillegg istedenfor prisklasser, og enhver prisreduksjon vil da slå ut i fordelsberegningen. Men avgiftsomleggingen har ikke ført til store prisreduksjoner for de fleste firmabilmodellene i denne mer eksklusive gruppen.

       Samlet regner en derfor med at beregnet inntektstillegg for firmabiler bare vil gå litt ned som følge av avgiftsomleggingen for 1996.

       I de tilfellene en fordelsreduksjon kan registreres, vil denne være en følge av at det er blitt billigere å holde en bil av den aktuelle modellen. Det er ikke unaturlig at dette også medfører en reduksjon av fordelsbeskatningen, som har som mål å fange inn de sparte private kostnadene ved at firmaet bekoster den private bilbruken. Billigere bilhold for firmaet betyr at fordelen for brukeren er blitt mindre, målt i kroner.

       Etter departementets vurdering bør det derfor ikke nå foretas en endring av satsstrukturen når det gjelder fordelen knyttet til privat bruk av firmabil.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens vurdering.

7.8 ANDRE SKATTE- OG AVGIFTSFORSLAG

7.8.1 Avgift på annenhånds omsetning av aksjer

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det er et paradoks at basisgoder som bolig og mat avgiftsbelegges med store beløp samtidig som verdipapirer omsettes fritt uten avgifter. Det kan ikke sees at det er noen akseptabel grunn til å opprettholde dette misforhold. Tvert i mot vil disse medlemmer peke på at en avgift på annenhånds omsetning av aksjer kan bidra til å dempe spekulasjonsøkonomien og derved virke positivt i forhold til den politiske målsetting om å dempe tendenser til overoppheting.

       Disse medlemmer vil likevel peke på at det er behov for utredning av konsekvenser og omfang av å innføre en slik avgift. Man må f.eks. ta stilling til om det er noen grunn til at avgiften kun skal gjelde aksjer og ikke obligasjoner og derivater. Det er også viktig å vurdere hvilke forskyvningseffekter innføring av avgift vil få i forhold til det totale bildet for børs - og verdipapirhandel. Det er behov for å ta stilling til hvorvidt innføring av en omsetningsavgift på verdipapirhandel vil få en uønsket effekt ved økt aktivitet på valutamarkedet. Endelig er det viktig å verne om troverdigheten ved Verdipapirsentralen ved å forhindre at det etableres for sterke økonomiske incentiver til å unnlate registrering av kortvarige transaksjoner.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede virkningene av at det innføres en avgift på annenhånds omsetning av verdipapirer i norske selskaper, herunder hvordan avgiftsgrunnlaget best kan bestemmes og om det er mulig å registrere omsetning av verdipapirer også utover de transaksjoner som er registrert i Verdipapirsentralen. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at aksjeomsetningen i Norge er formidabel. I 1992 ble det omsatt aksjer for 116,5 mrd. kroner gjennom Verdipapirsentralen. I 1995 var omsetningen økt til 308,7 mrd. kroner. På Oslo Børs ble det omsatt aksjer for 156,7 mrd. kroner i 1995. Det ligger an til en kraftig oppgang i omsetningen i 1996. Disse medlemmer vil peke på at dette skjer samtidig som det ikke er noen sammenheng mellom omfanget av annenhånds aksjeomsetning og verdiskapning og økt sysselsetting. Likevel er det i dag ingen avgifter på denne formen for omsetning, mens man ved omsetning av boliger må betale en dokumentavgift på 2,5 % av salgssummen eller 23 % i moms ved kjøp av matvarer. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det innføres en spekulasjonsavgift på annenhånds aksjeomsetning på 1 %, og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innføre en avgift på 1 % for annenhånds omsetning av aksjer i alle norske selskaper og at denne avgiften knyttes til registrering av eierskifte i Verdipapirsentralen. Forslaget fremlegges senest i Regjeringens forslag til saldering av statsbudsjettet for 1997 med ikrafttredelse fra 1. januar 1997. »

7.8.2 Reklameavgift

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at Sverige har hatt avgift på reklame og annonser siden 1972. Avgiften er på 4 % på annonser i dagspressen og 11 % på annen reklame. Inntektene er i Sverige anslått til ca 1 mrd. kroner årlig. Disse medlemmer vil foreslå at det innføres en liknende avgift i Norge, men at denne settes til 3 % for 1997. Disse medlemmer vil under budsjettbehandlingen fremme forslag om å innføre en avgift på omsetning av reklame, og at denne settes til 3 %.

7.8.3 Avgifter på flyreiser

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at det er innført en avgift på flyreiser i Sør-Norge på strekninger som konkurrerer med jernbane. Denne avgiften er imidlertid en passasjeravgift, og ikke en avgift på alle flyseter. Disse medlemmer mener det ut fra en miljøpolitisk begrunnelse bør være en avgift som gjelder alle - også tomme - flyseter, og vil i B.innst.S.nr.13 fremme forslag om en slik utvidelse av avgiften.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil bemerke at særavgiften på flypassasjerer som reiser mellom Oslo og andre storbyer i Sør-Norge er en ren fiskal avgift som rammer bedrifter og privatpersoner som har behov for å komme seg raskt frem på de aktuelle strekningene. Disse medlemmer går imot den foreslåtte prisjustering av avgiften og vil foreslå å redusere den med 10 %. Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.13 (1996-1997).

7.8.4 Skatt på aksjeutbytte

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener at nullskatt på aksjeutbytte fører til flere uheldige virkninger:

       Disse medlemmer viser til at disse partier i dette budsjettet fremmer en rekke tiltak for en mer rettferdig fordeling. Skatt på mottatt aksjeutbytte inngår i denne strategien. Disse medlemmer vil derfor i forbindelse med Innst.O.nr.12 foreslå de nødvendige lovendringer slik at aksjeutbytte igjen blir beskattet på mottakers hånd.

7.8.5 Ektefelledelt beskatning

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen foreslår at det med virkning fra skatteåret 1997 innføres en ordning med ektefelledelt beskatning. Deling av familieinntekt skal skje slik at ektefellene skal kunne lignes for hver sin del av familieinntekten, uavhengig av om begge eller bare en av dem er yrkesaktive. Begge skal ha individuell rett til minste- og klassefradrag, samt til opptjening av pensjonspoeng. Ordningen medfører en skattelette på omlag 1 mrd. kroner på budsjettet for 1997.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ektefelledelt beskatning. Ordningen skal gi ektefellene rett til deling av pensjonsgivende inntekt og separat ligning med fullt minste- og klassefradrag. »

7.8.6 Formueskatt

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at Norge fortsatt har den høyeste formueskatten i OECD-området, og at den norske formueskatten skiller seg fra de få andre land som fortsatt har formueskatt ved at formueskatten beregnes fra et meget lavt innslagspunkt. Disse medlemmer vil vise til at formueskatten er en særskilt skatt på norsk eierskap, og at skatten er utformet slik at den kan bidra til at avkastning på formue blir beskattet med over 100 % Disse medlemmer mener formueskatten bør avvikles. Disse medlemmer vil vise til at de foreslår å inflasjonsjustere en rekke fradragsposter som har stått urørt siden 1992. Dette gjelder også innslagspunktene for formueskatten. Dette er igjen et eksempel på at stortingsflertallet bidrar til skatteskjerpelse ved at de ikke øker innslagspunktene i takt med inflasjonsutviklingen. Disse medlemmer vil derfor foreslå at innslagspunktet for den kommunale formueskatten økes fra 120.000 kroner i klasse I og 150.000 kroner i klasse II til henholdsvis 135.000 kroner i klasse I og 170.000 kroner i klasse II.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sin merknad i B.innst.S.nr.1 (1996-1997) under pkt. C.2 Formueskatt til staten.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil starte en avvikling ved å redusere formueskatten med ca 1 mrd. kroner i budsjettopplegget for 1997.

       I tillegg vil disse medlemmer foreslå at bunnfradraget for den statlige formueskatten settes til 252.000 kroner og 286.000 kroner i skatteklasse II og skattesatsen reduseres til 0,2 %

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil avvikle den statlige formuesskatten med virkning fra og med skattåret 1997. Dette medlem viser til forslag om dette i B.innst.S.nr.1 (1996-1997).

7.8.7 Fordelsbeskatning av egen bolig

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil foreslå å fjerne fordelsbeskatningen av egen bolig fra 1. januar 1997.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse partier vil fjerne fordelsbeskatning av egen bolig, og vil komme tilbake til dette når proposisjonen blir behandlet i Stortinget.

7.8.8 Generell inflasjonsjustering av fradragssatser

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at det i 1997 vil være 5 år siden skattereformen ble innført. Siden skatteåret 1992 har en rekke fradrag i skatteloven stått uendret eller blitt underregulert i forhold inflasjonsutviklingen. Disse medlemmer vil foreslå at det generelt foretas en inflasjonsjustering av fradragspostene i forbindelse med skatteåret 1997. Å ikke inflasjonsjustere fradragssatser over flere år medfører en gradvis skatteskjerpelse som disse medlemmer ikke er enig i, og som svekker troverdigheten av å innføre nye reformer hvor fordelingsvirkningene er avhengig av ulike fradragsbeløpsgrenser. Disse medlemmer vil, for å motvirke den skatteskjerpelsen som ble foretatt siden 1992, foreslå følgende fradrag inflasjonsjustert:

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil dessuten foreslå:

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil avvikle skatt på arv og gave fra og med skatteåret 1997, jf. kap. 7.8.14.

7.8.9 Aksjesparing med skattefradrag (AMS)

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener det i den konjunktursituasjonen Norge er inne i er behov for å møte den økte private etterspørselen med økt stimulans til sparing. Samtidig mener disse medlemmer at norsk eierskap i næringslivet bør stimuleres med tiltak for å skape et sterkere spredt privat eierskap. Disse medlemmer vil derfor foreslå en kraftig utvidelse av sparebeløpet i AMS-ordningen. Disse medlemmer vil foreslå å øke sparebeløpet med 8.000 kroner i skatteklasse 1 og med 16.000 i skatteklasse 2.

7.8.10 Boligsparing med skattefradrag (BSU)

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen viser til at både det årlige spare- og maksimale beløpet i BSU-ordningen ikke har vært inflasjonsjustert siden 1992.

       Samtidig er inngangsprisen for ungdom i boligmarkedet øket de senere årene. Disse medlemmer mener derfor at både det årlige sparebeløpet og maksimalbeløpet bør økes kraftig og vil foreslå å øke det årlige beløpet med 5.000 kroner og maksimalbeløpet til 90.000 kroner.

7.8.11 Sparingstimulerende tiltak - SMS

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til inflasjonstegnene i norsk økonomi og det økte private forbruket. Et tiltak for å dra inn kjøpekraft og stimulere til sparing til fordel for den enkelte er å utvide omfanget av skattefordeler ved sparing. Disse medlemmer ønsker å stimulere til utvikling av et samfunn som i større grad verdsetter forhåndsetablert finansiering av forbruk. De verdier som lå i det gamle, nøkterne sparesamfunnet der en ikke brukte pengene før man hadde spart opp nok midler er dessverre fjernt fra den avslappede holdning mange i dag har til kredittfinansiert forbruk. Disse medlemmer mener derfor at offentlig tiltak som stimulerer til sparing også har en viktig symbolverdi og gir et politisk signal i tillegg til den inndragningseffekt innføring av en SMS-ordning vil medføre.

       Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med sparing med skattefradrag (SMS) etter samme regler som gjeldende AMS-ordning. »

7.8.12 Pensjonssparing

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at like pensjonsmuligheter mellom de som har tjenestepensjon og de som ikke har tjenestepensjonsordning var et sentralt tema i forbindelse med behandlingen av velferdsmeldingen. For personer som i perioder ikke har lønnet arbeid, selvstendig næringsdrivende eller den store delen av de ansatte i privat sektor som ikke har tjenestepensjonsordninger er EPES-ordningen deres mulighet til med skattestimulans å opparbeide seg pensjonsytelser utover folketrygdens pensjonsordninger. Disse medlemmer vil vise til at det årlige maksimaltaket er et effektivt hinder for å gi de som faller utenfor maksimalordningene mulighet til å opparbeide seg tilleggsytelser i pensjonsalderen som tilsvarer de skattestimulerte tjenestepensjonsordningene både i privat og offentlig sektor. Disse medlemmer mener dette er en urimelig forskjellsbehandling og vil foreslå å oppheve taket.

7.8.13 Sjokoladeavgiften

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil bemerke at den særnorske sjokoladeavgiften medfører at norske bedrifter har en konkurransemessig ulempe i forhold til virksomheter i andre land, samtidig som avgiften på en tilfeldig måte diskriminerer mellom nær beslektede produkter som dels faller innenfor, dels utenfor særavgiften. Disse medlemmer går imot den foreslåtte prisjustering av avgiften og vil foreslå å redusere avgiften med 10 %, jf. B.innst.S.nr.13 (1996-1997).

7.8.14 Skatt på arv og gaver

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil foreslå at skatt på arv og gave avvikles f.o.m. skatteåret 1997. Det vises til innstilling om avgiftsopplegget 1997, jf. B.innst.S.nr.13 (1996-1997).

7.8.15 Investeringsavgiften

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil som ledd i nedtrapping av den særnorske investeringsavgiften, med den negative effekt den har på norske bedrifters konkurransesituasjon, foreslå at denne avgiften reduseres med 1 prosentpoeng, og viser til sine merknader i Innst.S.nr.13 (1996-1997).

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil som første ledd i avvikling av den særnorske investeringsavgiften, foreslå at denne reduseres med 3 prosentpoeng med virkning fra 1. januar 1997. Det vises til nærmere omtale og forslag inntatt i B.innst.S.nr.13 (1996-1997).

7.8.16 Arbeidsgiveravgiften

       Komiteen viser til merknader vedrørende forslag om fritak for arbeidsgiveravgift for lærlinger under kap. 9 Sysselsettingspolitikken.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er en viktig politisk målsetting å stimulere til sysselsetting og å redusere skatt på arbeid. Innenfor rammen av et provenybortfall i forhold til gjeldende regler på 600 mill. kroner vil disse medlemmer gå inn for en reduksjon av arbeidsgiveravgiften som følger:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om redusert arbeidsgiveravgift med 0,5 % i alle soner i B.innst.S.nr.1 (1996-1997), og forslag om fjerning av arbeidsgiveravgiften for lærlinger.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at innstillingen fra Lund-kommisjonen kommer til behandling senere og at Kristelig Folkeparti allerede i budsjettet for 1997 vil påbegynne en omlegning til mer « grønne skatter » i forsiktig grad. Det skjer ved at det pålegges CO₂-avgift på virksomheten på sokkelen, landbasert virksomhet og husholdninger tilsvarende om lag 1,7 mrd. kroner. I dette inngår også NO_x-avgift på sokkelen og halvt fritak for veksthusnæringen. I tråd med Lund-utvalgets anbefalinger byttes disse miljøavgifter med en like stor lette i « skatten » på arbeidskraft, i og med at arbeidsgiveravgiften reduseres med 0,5 % i alle soner unntatt i sone 5 der den allerede er 0.

       Disse medlemmer har merket seg at det er store problemer med å skaffe nok lærlingeplasser innen det planlagte opplegg for Reform 94. På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er særlig uheldig at Regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket i Stortinget om å frita lærlinger for arbeidsgiveravgift.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om reduksjoner i arbeidsgiveravgiften ned til maksimalt 11,5 % i sone 1. Forslagene er tatt opp i B.innst.S.nr.1 (1996-1997), og ellers presentert i omtalen av Venstres miljøskattereform i fraksjonsmerknaden i denne innstilling.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil foreslå at arbeidsgiveravgiften reduseres med 2 prosentpoeng, fra 14,1 til 12,1 % i sone 1. Dette medlem foreslår videre at plikten til å svare arbeidsgiveravgift for lærlinger bortfaller. Det vises til forslag om dette inntatt i B.innst.S.nr.1 (1996-1997).

7.8.17 Arbeidsgiveravgift - frivillige organisasjoner

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til fjorårets budsjettbehandling der det ble gjennomført en forenkling i arbeidsgiverrutinene og i skatte- og avgiftsplikten ved private arbeidsoppdrag i hjemmet. Siktemålet med forenklingen var i første rekke i større grad å bringe slike arbeidsoppdrag inn i lovlige former når det gjelder betaling av skatter og avgifter. Kompleksiteten i rutinene for dette allerede ved svært begrensede oppdrag må kunne oppfattes som et hinder for ellers lovlydige borgere som i prinsippet gjerne skulle utføre sine arbeidsgiverforpliktelser.

       Disse medlemmer vil hevde at de problemer som ble adressert gjennom fjorårets omlegging også omfatter mindre arbeidsoppdrag innen frivillige organisasjoner. Det er åpenbart at denne type honorarer som i praksis handler om dekking av utgifter og frikjøp fra andre oppdrag spiller en viss rolle, ikke minst innen idrettsbevegelse, korps- og korvirksomhet. Det ville være i alles interesse å bidra til at også denne sektoren fikk en tilsvarende forenkling av rutiner og offentlige forpliktelser knyttet til mindre honorarer.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1997 å legge fram forslag om en utvidelse av ordningen med fritak for arbeidsgiveravgift for lønn/honorarer på inntil 30.000 kroner i året for arbeidsoppdrag i hjemmene, til også å gjelde innsats innen frivillige organisasjoner. De samme endringer som er gjort gjeldende for arbeidsoppgaver i hjemmene når det gjelder administrative forenklinger angående skattetrekk og lønnsinnbetalinger forutsettes utvidet til å omfatte de samme organisasjoner. »

7.8.18 FoU-avskrivinger

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Norges satsing på forskning ligger langt under gjennomsnittet for OECD-landene. Denne lave satsingen skyldes først og fremst en lav næringsrettet forskning, hvor næringslivets egen forskningsinnsats er langt lavere enn i andre OECD-land. Disse medlemmer vil vise til at Aakvaag-utvalget som vurderte behovet for økt forskning og innovasjon for å skape ny vekst understreket behovet for drastisk økning av den næringsrettede forskningen i årene fremover. Disse medlemmer vil understreke at for at forskning og utviklingsvirksomhet skal omsettes til produkter og økonomisk utvikling må forskningsvirksomheten skje i tett kontakt med næringslivet. Dagens norske forskningsinnsats er i dag for fjern fra den aktive næringsutviklingen til at forskningsresultatene utnyttes. Disse medlemmer mener derfor av en overpris eller overutgiftsavskrivingsordning for FoU-kostnader bør innføres fra skatteåret 1997.

       Disse medlemmer vil ta opp forslag om dette ved behandling av Ot.prp.nr.1 (1996-1997).

7.8.19 Klassefradraget

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener det norske skattenivået er for høyt og vil foreslå at klassefradraget økes med kr 2.000 i skatteklasse 1 og kr 4.000 i skatteklasse 2 slik at alle skattytere får skattelette.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at heving av innslagspunktene for toppskattesatsen trinn 1 og 2 vil gi en skattelette for skattytere med moderate og høye lønninger. Lavtlønte omfattes ikke av Regjeringens forslag til skattelette. Disse medlemmer mener dette gir skatteopplegget en skjev fordelingsprofil og viser til forslag fra Kristelig Folkeparti om å sette inn et nytt 3. trinn i toppskatten. Samtidig vil disse medlemmer foreslå at satsene for klassefradraget øker med kr 1.500 i klasse 1 og kr 3.000 i klasse 2.

       Komiteens medlem fra Venstre foreslår en økning av klassefradraget for personlige skatteytere på kr 2.500 i skatteklasse 1 og kr 5.000 i skatteklasse 2. Disse skatteletteelementene må ses i sammenheng med Venstres grønne skattereform. Det er viktig å balansere et skatteskifte fra rød til grønn skatt, slik at det gis lettelser i andre skatter og avgifter som kan gi grunnlaget for nye. Venstre gir personlige skatteytere lettelser i inntektsskatten gjennom å øke klassefradraget. Dette fordi det er lettelser i klassefradraget som udiskutabelt har den beste fordelingsprofil.

7.8.20 CO₂-avgifter

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer i sitt opplegg forslag om

       Disse forslag vil bli nærmere omtalt og fremmet under behandlingen av Innst.S.nr.13 (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til fraksjonsmerknad om økte miljøavgifter, bl.a. økt CO₂-avgift med 50 øre.