| |
Innenfor de rammene det operative målet om stabil valutakurs setter, vil pengepolitikken i den nåværende konjunkturfasen bli innrettet mot å bidra til at veksten i den innenlandske etterspørselen og aktiviteten ikke blir så sterk at pris- og kostnadsstigningen skyter fart. I en situasjon med en sterk krone og en markert konjunkturoppgang kan det være hensiktsmessig at Norges Bank i en viss utstrekning netto kjøper valuta ut over det som følger av oppbyggingen av Statens petroleumsfond.
Mange europeiske land er preget av lav vekst, samtidig som til dels store budsjettunderskudd gir disse landene liten handlefrihet i finanspolitikken. Aktiviteten søkes derfor stimulert gjennom lave renter. Norsk økonomi er på sin side inne i en klar oppgangskonjunktur og har behov for en stram samlet økonomisk politikk. Når pengepolitikken er rettet inn mot å holde kronekursen stabil i forhold til europeiske valutaer, vil mulighetene for å bruke pengepolitikken til å understøtte en lav pris- og kostnadsvekst på kort sikt være begrensede. Finanspolitikken og inntektspolitikken må derfor bære hovedansvaret for å dempe konjunktursvingninger og holde pris- og kostnadsveksten lav. Dette er en krevende oppgave når de landene vi stabiliserer vår valuta mot er inne i en konjunkturfase med svak vekst og lave renter, mens norsk økonomi er i sterk oppgang.
Norges Bank har siden årsskiftet og fram til 17. september netto kjøpt valuta for om lag 39,5 mrd. kroner.
Norges Bank har med virkning fra 1. september endret forskriften om bankenes adgang til lån og innskudd i Norges Bank (forskrift av 17. august 1994). Endringen gjør at filialer av finansinstitusjoner utenfor EØS-området skal få adgang til lån og innskudd i Norges Bank. Filialer av utenlandske finansinstitusjoner med hovedsete i EØS-området har allerede slik adgang. Videre er det foretatt en utvidelse av kretsen av verdipapirer som aksepteres som sikkerhet for bankenes dagslån i Norges Bank. Det er bestemt at verdipapirer som er utstedt eller garantert av utenlandske stater, og som er denominert i norske kroner og registrert i VPS, kan godtas som sikkerhet. Som sikkerhet for opptak av D-lån godtas nå også eierandeler i verdipapirfond som etter sine vedtekter kun kan investere i norske stats- eller statsgaranterte obligasjoner eller sertifikater.
Norges Bank har vedtatt å innføre en ordning med gjenkjøpsavtaler i statsobligasjoner og statssertifikater for å tilføre likviditet til pengemarkedet.
Statens kontantbeholdning er økt fra om lag 93 mrd. kroner ved inngangen av året til om lag 110 mrd. kroner ved utgangen av august. Ved slutten av året vil kontantbeholdningen reduseres med avsetningen til Statens petroleumsfond for 1996, dvs. med 38 mrd. kroner etter anslaget i denne meldingen.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Rød
Valgallianse, tar redegjørelsen i meldingen vedrørende penge- og
valutapolitikken til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
finner at Regjeringen har liten vilje til å tydeliggjøre hvilke utfordringer
valutasamarbeidet innenfor EU gir Norge og norsk penge- og valutapolitikk.
Utviklingen innenfor EU og bestrebelsene der for å gjennomføre en felles
valuta (euro) innenfor EUs økonomiske og monetære union får stor betydning
for Norge fordi pengepolitikken skal holde kronekursen stabil i forhold til
europeiske valutaer. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ikke
problematiserer ØMU-utviklingens betydning for Norge. Det gis heller ikke
noen antydning om på hvilken måte den gjør Norges rolle mer sårbar eller
forslag til hvordan dette kan forhindres. Det er disse medlemmers syn at
stabilitetsmålsettingen i norsk pengepolitikk i forhold til hvilke valutaer
kroner måles opp imot kan være for snever og at det burde skje en evaluering
av vektingen, der kronen etter dagens system er knyttet med 80 % opp til
europeisk valuta. Det er ingen langsiktig garanti for stabilitet i EU.
Landene har en langt svakere økonomi enn Norge. Det er stor
innenrikspolitisk motstand mot ØMU i flere sentrale EU-land. Tyskland og
Frankrike forsøker å gjennomføre store kutt i de offentlige utgifter og
sosiale velferdsordninger for å nå Maastricht-kravet om et
budsjettunderskudd som er mindre enn 3 % av BNP. Det er lagt så mye politisk
og makroøkonomisk prestisje i euro/ØMU prosjektet at ringvirkningene i
tilfelle prosjektet mislykkes eller forsinkes vesentlig vil kunne være
vesentlige. Den økonomiske og helhetlige politiske virkning av en eventuell
vellykket iverksettelse av en nytt pengesystem for det indre marked i EU fra
1. januar 1999 er heller ikke tilfredsstillende drøftet. For Norge vil
euro, med noenlunde samme eksport- og importmønster som i dag, bli den
viktigste handelsvaluta.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse mener at Norge må ivareta sine interesser med utgangspunkt i 1994-folkeavstemningens resultat og med det langtidsperspektiv at Norge skal være utenfor EU. Disse medlemmer ønsker ikke at Norges medlemsskap i EØS eller holdningene til unionstilhengerne i norsk politikk skal føre til en ukritisk og lite aktsom holdning når det gjelder Norges forhold til ØMU. Det er derfor påkrevet med en større drøftelse av alternative utviklingsscenarier enn det Regjeringen har lagt til grunn i nasjonalbudsjettet.
Disse medlemmer vil også peke på
perspektivene når det gjelder det samarbeid som et felles pengesystem i EU
krever mellom sentralbankene og EU-målsettingen om en felles sentralbank.
Disse perspektiver må også utløse langsiktig planlegging fra Norges side.
Det utvikles i dag en sammenkopling mellom de europeiske sentralbankene kalt
TARGET som skal koordinere betalingssystemet. Det er for øvrig uenighet om
også EU-land som ikke er med i ØMU skal få adgang til dette systemet. Disse
medlemmer ser at denne type såkalt samarbeid, på samme måte som
Schengen-avtalens fellessystemer, har politiske dimensjoner som ikke i
tilstrekkelig grad blir drøftet og besluttet på politisk plan. Det er
derfor viktig at den norske regjering ikke inngår i de facto forpliktende
samarbeid på sentralbankplan uten at den nødvendige politiske debatt,
behandling og vedtak har funnet sted.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti vil peke på at en innretning av pengepolitikken mot å sikre en
bestemt valutakurs i forhold til europeiske valutaer ikke er et egnet mål
for å sikre en stabil utvikling av realøkonomien med høy sysselsetting som
det primære mål. Disse medlemmer mener at når den realøkonomiske
utviklingen blant EUs medlemsstater har ulikt forløp, vil dette kunne utløse
betydelige kapitalbevegelser for å tilpasse kursrelasjonene til de
underliggende økonomiske forhold. Norges erfaringer med ecu-tilknytningen -
som Sosialistisk Venstreparti var imot - har vist at en fastkurspolitikk
vanskelig kan forenes med frie kapitalbevegelser. Disse medlemmer vil peke
på at denne problemstillingen igjen kan bli meget aktuell i forbindelse med
en eventuell etablering av en felles valuta i EU. Disse medlemmer mener
penge- og valutapolitikken, inkludert samarbeid på sentralbanknivå, burde
vært drøftet mer inngående i forhold til et eventuelt nytt pengesystem i EU.
Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med
en mer inngående drøfting av disse spørsmålene i god tid før et eventuelt
nytt pengesystem er på plass i EU.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse er uenig i Regjeringas redegjørelse vedrørende penge- og valutapolitikken, blant annet når det gjelder beskrivelsen av behovet for å føre en stram samlet økonomisk politikk for Norge. Dette medlem vil derfor ikke ta redegjørelsen til etterretning.