| |
Stortingsbehandlingen av Velferdsmeldingen, St.meld. nr. 35 (1994-1995), viste at det var ønske om videre utredning på flere av de områdene som ble gjennomgått i meldingen. På noen punkter var det flertall for visse justeringer innen pensjonspolitikken i forhold til det Velferdsmeldingen la opp til.
Enkelte større utredningsoppgaver vil ivaretas gjennom egne offentlige utvalg. Det gjelder utarbeidelse av ny lov om tjenestepensjon etter skatteloven (TPES) og utredning av de problemstillingene samboerskap reiser med hensyn til rettigheter, ytelser og forpliktelser. Begge deler ble varslet i meldingen. I tillegg skal et eget offentlig utvalg utrede ulike fondskonstruksjoner for folketrygden.
Det er i meldingen redegjort nærmere for forberedelsen av oppnevning av de ovenfor nevnte utvalg.
Velferdsmeldingen drøftet forholdsvis inngående spørsmålet om det innenfor de skattemessige favoriserte tjenestepensjonsordningene også bør være adgang til å opprette innskuddsbaserte ordninger, i tillegg til de ytelsesbaserte som omfattes av dagens TPES-regler. Vurderingen var å beholde ytelsesbaserte krav som rammeverk for private skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger.
I Innst.S.nr.180 (1995-1996) om Velferdsmeldingen skriver finanskomiteen til sosialkomiteen:
| « Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, har merket seg at mange små og mellomstore bedrifter ikke har opprettet tjenestepensjonsordninger (TPES). Disse medlemmer ser ikke bort ifra at dette kan ha noe med regelverket for TPES å gjøre. Disse medlemmer ser det som ønskelig at alle ansatte også i privat sektor kan tilbys en tjenestepensjonsordning. Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet har nedsatt et utvalg til å utrede et eget lov og regelverk for tjenestepensjonsordningene i bedriften. Disse medlemmer vil be om at utvalgets mandat utvides til også å omfatte utredning av ulike former for innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger. Disse medlemmer forutsetter at saken forelegges Stortinget i egnet form. » |
Ut fra dette ble følgende voteringsforslag tatt inn i innstillingen (forslag 27):
| « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til regelverk for innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger i forbindelse med den bebudede proposisjonen om regelverk for de private tjenestepensjonsordningene. » |
Dette forslaget ble under debatten den 14. mai 1995 omgjort til et oversendelsesforslag (med en henstilling til Regjeringen av samme innhold) og dette ble vedtatt oversendt uten realitetsvotering.
Det er i brev til Stortinget den 15. august 1996 sitert fra brev datert 12. juli 1996 fra Sosial- og helsedepartementet til Statsministerens kontor:
| « Innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger ble bredt drøftet og vurdert i avsnitt 11.6 i St.meld. nr. 35 (1994-1995) Velferdsmeldingen. Ut fra en helhetlig vurdering og enkelte vanskeligheter med innskuddsbaserte ordninger, gikk Regjeringen i forbindelse med Velferdsmeldingen ikke inn for å åpne for slike ordninger i Norge. |
| Innskuddsbaserte ordninger praktiseres i flere land, bl.a. Danmark, men er ikke godt kjent her i landet. Det kan derfor være behov for ytterligere utredninger. Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av innskuddsbaserte ordninger på et senere tidspunkt. » |
Spørsmål som nå trenger særlig belysning, gjelder bl.a. forholdet mellom videre utredning av innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger og utredningen av fondskonstruksjoner for folketrygden, hvor delvis innskuddsbasering av folketrygdens pensjoner inngår i mandatet, jf. ovenfor. I begge pensjonsformer vil f.eks. like avsetninger for likt arbeid, lik lønn og lik karriereutvikling mellom kvinner og menn gi lavere alderspensjon for kvinner enn for menn. For det andre vil en måtte gå nærmere inn i forholdet mellom det pensjonsmessige og det skattemessige regelverket i land som har større eller mindre innslag av innskuddsbasert tjenestepensjon, særlig Danmark og Sverige. I disse landene beskattes f.eks. avkastningen av pensjonsfondene løpende.
Departementet vil arbeide videre med å belyse disse spørsmålene, og vil komme tilbake med en fornyet vurdering av innskuddsbasert tjenestepensjon på et senere tidspunkt.
Departementet finner det ikke hensiktsmessig at utvalget som utarbeider modernisert lovtekst for dagens ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger får tilleggsmandat som gjelder utredning av innskuddsordninger, bl.a. fordi det nå haster med å få fram et nytt regelverk for ytelsesbasert TPES.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen kan
ikke akseptere at en videre utredning av innskuddsbaserte
tjenestepensjonsordninger må utstå inntil videre. Hvis en slik utredning,
av praktiske eller tidsmessige årsaker, ikke bør pålegges det utvalget som
utreder et eget lov- og regelverk for tjenestepensjoner i bedriftene (TPES),
bør den ønskede utredningen skje på annet vis. Disse medlemmer ser ingen
direkte sammenheng mellom Moland-utvalgets utredning av et delvis
innskuddsbasert system for Folketrygden og muligheten for innskuddsbaserte
tjenestepensjonsordninger. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen senest i
Revidert nasjonalbudsjett 1997 komme tilbake med en fornyet vurdering av
innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger. »
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet tar redegjørelsen i meldingen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti viser til sine merknader i
Innst.S.nr.180
(1995-1996) Velferdsmeldingen, og til at disse medlemmer ikke var med i det
flertallet som har pålagt Regjeringen ovenstående.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine merknader i Innst.S.nr.180 (1995-1996) til Velferdsmeldinga, og til at dette medlem stemte imot å pålegge Regjeringa ovenstående.
I en flertallsmerknad ble Regjeringen bedt om å komme tilbake med utredning om « økt minste opptjeningstid fra 30 til 35 år for rett til full pensjon både når det gjelder offentlige og private tjenestepensjonsordninger, innføring av omsorgsopptjening og adgang til å lukke nåværende ordninger » i forbindelse med forslag om ny lov om tjenestepensjoner etter skatteloven
Bakgrunnen for denne utredningen var forslaget i Velferdsmeldingen om økt opptjeningstid til 40 år innen privat tjenestepensjon, TPES, og - som del av dette - innføring av omsorgsopptjening i TPES (og adgang til å lukke nåværende ordninger på grunn av kostnadsforholdene, dvs. å tilby nye arbeidstakere en endret pensjonsplan). I flertallsmerknaden bes det om at det også utredes økt opptjeningstid i offentlig tjenestepensjon, ikke bare TPES. Arbeidet vil bl.a. omfatte utforming av nytt regelverk for statlig sektor og vurderinger av forhandlings- og forskriftsspørsmål overfor kommunal sektor.
Spørsmål om omsorgsopptjening og utvidet opptjeningstid i TPES har allerede vært utredet en tid. En prosjektgruppe med representanter fra Forsikringsforbundet, Kredittilsynet og berørte departementer har stått for dette arbeidet. Det gjenstår imidlertid fortsatt noen viktige spørsmål som må avklares.
Det legges nå opp til en felles utredning av forlenget opptjeningstid i privat og offentlig tjenestepensjon og omsorgsopptjening. Gjenværende spørsmål vedrørende omsorgsopptjening i TPES vil da bli håndtert samtidig og sammen med regelteknisk og økonomisk-administrativ utredning av de offentlige ordningene, bl.a. for bedre å ivareta omsorgsopptjening for personer som i løpet av sitt yrkesliv arbeider både i offentlig og privat sektor. Fristen vil bli satt slik at den delen som berører ny TPES-lov kan foreligge før selve lovutvalget avgir sin innstilling. Denne delen vil deretter bli behandlet sammen med det øvrige regelverket for TPES. Imidlertid tas det sikte på at utredningen om de offentlige ordningene skal høres særskilt og siden bli gjenstand for et eget lov- og forskriftsarbeid.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti og Rød Valgallianse, tar ovenstående til orientering.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til
Innst.S.nr.180
(1995-1996) Velferdsmeldingen der flertallet bestående av Arbeiderpartiet og
Høyre ba Regjeringen om å utrede økt minste opptjeningstid, og at disse
partier ikke var en del av dette flertallet.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine merknader i Innst.S.nr.180 (1995-1996) til Velferdsmeldinga, og til at dette medlem var imot å pålegge Regjeringa å utrede økt minste opptjeningstid.
Grunnlaget for utredning av fleksible pensjonsordninger mellom 64-70 år og besteårsregelen er følgende to vedtak:
| « Stortinget ber Regjeringen utrede fordeler og ulemper ved innføring av en fleksibel pensjonsordning for personer mellom 64 og 70 år, både hva angår avgangstidspunktet og muligheten til kombinasjon pensjon/arbeid. Eventuelle endringer forutsettes ikke å øke belastningen på folketrygden. » |
| « Stortinget ber Regjeringen utrede fordelingsmessige og økonomiske konsekvenser av å utvide eller oppheve besteårsregelen, spesielt med hensyn til kvinneperspektivet, pensjonspoeng for omsorgsarbeid, innføring av deling av pensjonsrettigheter ved skilsmisse etter langvarig ekteskap og fleksibel pensjonsalder. » |
Selv om det dreier seg om to separate temaer og til dels ulike problemstillinger, er det så vidt betydelige berøringspunkter at utredningene bør skje under ett. Resultatet vil dessuten kunne få stor betydning for utforming av både tjenestepensjonsordningene og egen pensjonssparing. Besteårsregelen innebærer at bare de 20 beste opptjeningsår får betydning for sluttpoengtallet som inngår i beregningen av folketrygdens alderspensjonen. Det ses da bort fra inntektsnivået i de øvrige 20 poengår som er nødvendig for full pensjon. Denne regelen har særlig betydning når det gjelder utformingen av trygdens standardsikring.
Besteårsregelen er videre trukket fram i forbindelse med spørsmål knyttet til fondskonstruksjoner for folketrygden, særlig spørsmålet om individuell eiendomsrett til evt. fondsavsetninger. En besteårsregel for avsetninger innebærer at en ikke kan foreta alle avsetninger med endelig virkning før den enkelte nærmer seg slutten av sin yrkesaktivitet.
Fleksibelt uttak av pensjon i intervallet 64-70 reiser viktige spørsmål som særlig berører:
| - | mulighetene for å opprettholde 67 år som normal pensjonsalder, |
| - | mulighetene for å øke gjennomsnittlig pensjoneringsalder for å dempe forsørgingsbyrden, |
| - | forholdet mellom allmenne trygdeordninger, avtalte kollektive ordninger som AFP og individuelle ordninger, |
| - | regelverksutforming som gir permanent forhøyet pensjon ved sent pensjonsuttak og lavere ved tidlig uttak. |
Utredningen vil bli organisert som et større interdepartementalt samarbeid, bl.a. med en koordinerende arbeidsgruppe, og hvor Rikstrygdeverket som berørt direktorat og ulike forskningsmiljøer trekkes inn.
Arbeidsgruppen skal bygge på:
| - | at folketrygden skal være et solidarisk og inntektsutjevnende system som både sikrer alle en grunntrygghet uavhengig av tidligere inntekt og en offentlig tilleggspensjon som er avhengig av arbeidsinntekt, |
| - | at tjenestepensjoner og egne pensjonsforsikringer ikke skal kunne utvikle seg til å bli mer enn et supplement til folketrygden, |
| - | at folketrygdens pensjonsalder på 67 år fortsatt skal være den normale pensjonsalderen, og |
| - | at gjeldende regler og prinsipper for finansiering, opptjening, utmåling og regulering av stønad legges til grunn. |
Videre skal gruppen særlig undersøke hvor langt det er mulig å:
| - | bidra til økt valgfrihet for den enkelte i tilpasningen mellom arbeid og pensjon i årene før og etter oppnådd pensjonsalder, |
| - | sikre at pensjonssystemet gir de ønskelige fordelingsvirkninger i lys av bl.a. kvinners endrede yrkesløp og innføringen av pensjonspoeng for omsorgsarbeid fra 1992, |
| - | støtte opp om en høy aldersnorm i pensjonssystemet for å øke gjennomsnittlig avgangsalder. |
Utover et omfattende kartleggingsarbeid, skal arbeidsgruppen konkret belyse flere ulike delmodeller for fleksibilitet og endring av besteårsregelen. Med hensyn til fleksibilitet gjelder dette:
| - | en generell fleksibel pensjonsordning i folketrygden, der den statlige medfinansieringen av AFP avvikles, |
| - | en fleksibel pensjonsordning i folketrygden avgrenset til dem som faller utenfor AFP-ordningen, |
| - | en ordning med fleksibilitet nedad for særskilte grupper, f.eks. personer med lang yrkesaktivitet i enkelte bransjer. |
Gruppen skal videre særskilt belyse alternativer med varig redusert pensjon ved tidlig pensjonsuttak eller kort yrkeskarriere.
I forhold til endring/avvikling av besteårsregelen, skal gruppen belyse bl.a.:
| - | en utvidelse av besteårsregelen fra dagens 20 til 30 år, |
| - | en opphevelse av besteårsregelen som innebærer at pensjon beregnes etter gjennomsnitt av alle poengårene i inntil 40 år, |
| - | en alleårsregel med medregning av poengopptjening for den enkelte i alle årene fra fylte 17 år til fylte 70 år. |
Gruppen vil med utgangspunkt i delmodeller for besteårsregel, fleksibelt uttak og kombinasjon arbeid/pensjon utrede en eller flere helhetlige modeller, og belyse de økonomiske og budsjettmessige konsekvensene av disse.
Komiteen tar ovenstående til
orientering.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine merknader i Innst.S.nr.180 (1995-1996) til Velferdsmeldinga, og til at dette medlem er imot å utvide besteårsregelen, og for rett til alderspensjon fra fylte 60 år - 55 år for skiftarbeidere.
I Revidert nasjonalbudsjett 1996 skisserte Regjeringen retningslinjer for en endring i EPES-ordningen, slik at det kan bli mulig å foreta egen pensjonssparing bl.a. i bank og verdipapirfond. Departementet arbeider med utkast til de nødvendige lov- og forskriftsendringer, som vil bli sendt på høring senere i høst. Departementet tar sikte på at nødvendige regelverksendringer kan være fastsatt innen sommeren 1997, og at nyordningen gjøres gjeldende f.o.m. inntektsåret 1997.
Under behandlingen av Velferdsmeldingen ble det fattet følgende vedtak:
| « Stortinget ber Regjeringen endre regelverket for EPES, slik at det blir mulighet for uttak av førtidspensjon på samme tidspunkt som i dagens AFP-ordning. » |
En tar sikte på å følge opp dette i forbindelse med det videre arbeidet med EPES.
Komiteen tar ovenstående til
orientering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst.S.nr.180 (1995-1996) Velferdsmeldingen, der et flertall bestående av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet påla Regjeringen ovenstående endring av EPES.
Denne utredningsoppgaven har sitt utgangspunkt i følgende vedtak:
| « Stortinget ber Regjeringen utrede mulige endringer i regelverket som kan redusere den sosiale risikoen i forhold til bortfall av velferdsgoder ved overgang fra å være ansatt til å bli selvstendig næringsdrivende, og for selvstendig næringsdrivende generelt. » |
Vedtaket kunne tenkes å dekke videre utredning av flere ulike trygdeordninger, men i praksis vil dagpengeordningen være den mest nærliggende. Et hovedspørsmål vil her være hvordan et regelverk basert på et arbeidstakerforhold, med en rolle for så vel arbeidstaker som arbeidsgiver, kan tilpasses og evt. fungere forsvarlig når samme person innehar begge disse rollene samtidig.
Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av en dagpengeordning for selvstendige, og vil i den forbindelse legge fram sin vurdering av evt. andre utredningsbehov som gjelder denne gruppen.
Komiteen tar ovenstående til orientering.
Dette er et utredningsoppdrag som hviler både på Stortingets vedtak vedrørende like muligheter for opptjening av pensjon utenfor folketrygden og premisser fra et flertall i sosialkomiteen om at slik pensjon fortsatt bare må være et supplement til folketrygden, og ikke utvikle seg til mer enn dette.
I vedtaket ber Stortinget Regjeringen om å vurdere muligheten « for å utarbeide et regelverk for offentlige, private og egne skattestimulerte pensjonsordninger, slik at det gis like muligheter for opptjening av pensjonsytelse », mens det i flertallsmerknaden framheves at folketrygdens ytelser, offentlige og private tjenestepensjonsordninger, pensjonistbeskatningen og pensjonistenes levekår må ses i sammenheng. Det vises til at « det er avgjørende for legitimiteten og troverdigheten til folketrygden at tjenestepensjonsordninger og egne pensjonsordninger ikke utvikler seg til å bli mer enn et supplement til folketrygden ».
Dette reiser en rekke grunnleggende spørsmål om utformingen og den videre utvikling av de samlede norske pensjonsordningene. Det er her i landet utviklet flere innbyrdes ulike pensjonssystemer for ulike arbeidstakergrupper, mens det er folketrygden og egen pensjonsforsikring som danner grunnlag for rene pensjonsinntekter for selvstendige.
I Velferdsmeldingen er noen sider av spørsmålet om « like pensjonsmuligheter » drøftet. Det gjelder spesielt spørsmålet om felles tak for egen pensjonsforsikring (EPES) og privat tjenestepensjon (TPES). Pensjonsforsikringsutvalget foreslo en samordning av adgangen for den enkelte til å utnytte disse skattefavoriserte ordningene ( NOU 1994:6 Private pensjonsordninger). Innenfor en ramme med mer « like muligheter for opptjening av pensjonsytelse » vil et felles tak for « offentlige, private og egne skattestimulerte pensjonsordninger » være et aktuelt virkemiddel.
Imidlertid gikk en i Velferdsmeldingen ikke inn for å innføre felles begrensningsregler, og et flertall i sosialkomiteen støttet dette.
Regjeringen vil etter en nærmere gjennomgang av de prinsippspørsmålene som vil måtte besvares i forbindelse med like muligheter for opptjening av pensjonsytelse komme tilbake med en vurdering av dette problemområdet. I denne forbindelse vil en også vurdere om det er behov for videre utredningsarbeid.
Komiteen tar ovenstående til
orientering.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til Innst.S.nr.180 (1995-1996) der alle unntatt medlemmene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse sto bak forslaget som ba Regjeringen vurdere muligheten for å utarbeide et regelverk for offentlige, private og egen pensjonssparing etter skatteloven, slik at det gis like muligheter for opparbeidelse av pensjonsytelse, uavhengig av om man har en tjenestepensjon eller ikke. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen følger opp dette forslaget.