B.innst.S.nr.I (1996-1997)
Foreløpig innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1997 og forslag til statsbudsjett medregnet folketrygden for 1997.

11. Nærings- og strukturpolitikken

SAMMENDRAG FRA NASJONALBUDSJETTET KAP. 1

       Regjeringen vil fortsatt legge betydelig vekt på konkurransepolitikken. Nedbyggingen av handelshindre, bl.a. som følge av WTO- og EØS-avtalen, har medført økt handel og sterkere konkurranse over landegrensene. Dette er positivt både fra et handels- og konkurransepolitisk synspunkt. Tilpasninger for å begrense konkurransen, f.eks. i form av pris- og markedsdelingsavtaler over landegrensene, kan imidlertid svekke gevinstene av reduserte handelshindre. Slike forhold drøftes nå internasjonalt bl.a. i OECD og EU, og vil bli tatt opp på WTOs konferanse i Singapore i desember 1996. Regjeringen vil understreke betydningen av å utvikle internasjonalt regelverk på området og vil delta aktivt i utformingen av internasjonale avtaler.

       Flere markeder som tidligere har vært gjenstand for direkte regulering, er nå åpnet for konkurranse. Innenfor lufttransporten har det skjedd en gradvis fjerning av adgangsreguleringer gjennom luftfartsavtalen med EU og senere EØS-avtalen. Fra 1. april 1997 reduseres adgangsbegrensninger ytterligere ved at EØS-baserte selskaper også gis full adgang til innenlandstrafikk. I telekommunikasjonsmarkedet vil Telenors eksisterende eneretter bli avviklet i to skritt fra 1. november 1996 og fra 1. januar 1998. Det vil i mange tilfeller ta tid før deregulerte markeder fungerer effektivt, bl.a. fordi de tidligere monopolbedriftene fortsetter å ha en dominerende posisjon. Det vil være en viktig oppgave for myndighetene å motvirke uheldige konkurransevridninger i slike markeder. Større konkurranse og økt effektivitet er også viktig i sektorer som i liten grad har vært utsatt for konkurranse fra utlandet. Dette gjelder bl.a. den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.

       Et viktig formål med næringspolitikken er å bidra til at norsk næringsliv er internasjonalt konkurransedyktig. En ekspertgruppe ledet av visesentralbanksjef Jarle Bergo har utredet spørsmål knyttet til hvordan rammevilkårene kan tilpasses for best mulig å sikre norsk næringslivs konkurranseevne. Det næringspolitiske utvalget, som ble ledet av ordfører Arent M. Henriksen, kom i august med tilrådinger om den framtidige næringspolitikken. Anbefalingene og vurderingene fra ekspertgruppen og det næringspolitiske utvalget vil være viktige bidrag til arbeidet med stortingsmeldingen om næringspolitikk, som er planlagt fremmet våren 1997, og Langtidsprogrammet 1998-2001. Regjeringen vil i Langtidsprogrammet gjennomgå de næringsrettede tiltakene, bl.a. med sikte på å redusere og målrette næringsstøtten.

       USA har ennå ikke ratifisert OECD-avtalen om konkurransevilkår i skipsbyggingsindustrien. EU-kommisjonen har på denne bakgrunn foreslått at nåværende skipsbyggingsdirektiv forlenges utover 30. september 1996. Det er lagt til grunn at skipsbyggingsstøtten foreløpig videreføres fram til 1. juli 1997 med dagens satser. Dette krever en bevilgning i 1997 på om lag 400 mill. kroner. Det legges opp til at en eventuell videreføring av skipsbyggingsstøtten vurderes i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1997.

       Målene i landbrukspolitikken, herunder målene om å redusere statsstøtten og senke matvareprisene ned mot nivået i våre naboland, står fast. For å bedre kapasitetsutnyttelsen i melkeproduksjonen vil det i 1997 bli innført et system for omfordeling av melkekvoter mellom regioner. Videre vil det bli gjennomført en ny markedsordning for melk fra 1997. Et av hensynene bak denne omleggingen er å skape likeverdige konkurranseforhold mellom meierier innenfor og utenfor landbrukssamvirket.

KOMITEENS MERKNADER

Generelt om nærings- og strukturpolitikken

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar Regjeringens opplegg i meldingen vedrørende nærings- og strukturpolitikken i 1997 til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener det er en utvikling i riktig retning at flere områder som tidligere har vært gjenstand for direkte regulering, nå er åpnet for konkurranse. Disse medlemmer mener det i en slik situasjon er spesielt viktig at regulerings- og konkurransemyndigheter fungerer etter forutsetningene, herunder at konkurranseloven gir Konkurransetilsynet hjemmel til å slå ned på tilfeller som bryter med de forutsetninger som er lagt til grunn for hvordan markedene skal fungere. Disse medlemmer vil understreke betydningen av myndighetenes rolle når det gjelder å motvirke uheldige konkurransevridninger. Disse medlemmer mener det er viktig å vurdere potensiell konkurransevridning ut fra et helhetlig perspektiv. Dette betyr at blant annet avgiftspolitikken må virke på samme måte i forhold til konkurransevridning som den generelle konkurransepolitikken. Disse medlemmer mener dagens merverdiavgiftsbestemmelser virker konkurransevridende innenfor flere sektorer på en måte som virker kostnadsdrivende, og mener disse bestemmelsene bør endres, jf. tidligere forslag støttet av disse medlemmer i Stortinget, senest ved behandling av Dok.nr.8:81 (1995-1996).

       Disse medlemmer har merket seg at rapporten fra det næringspolitiske utvalget ledet at Arent M. Henriksen vil danne grunnlaget for en stortingsmelding om næringspolitikk våren 1997, samt ligge til grunn for næringspolitikken i Langtidsprogrammet for 1998-2001. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det ved arbeidet både med den næringspolitiske meldingen og Langtidsprogrammet legges vekt på Småbedriftsutvalgets rapport fra april 1996. Etter disse medlemmers vurdering bør Regjeringen i det videre arbeid med næringspolitikken følge konklusjonene fra Småbedriftsutvalget med hensyn til å oppheve forbudet mot midlertidige ansettelser, frivillig overtid og privat arbeidsformidling. Dette er bestemmelser som kan hemme vekst og utvikling for mange småbedrifter, og hvor de negative effektene er grundig dokumentert. Dette gjelder særlig forbudet mot midlertidige ansettelser.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg Regjeringens gjennomgang av gjennomførte og pågående strukturreformer. Alle disse reformer bygger på tesen om at internasjonal frihandel er et ubetinget og ubestridelig gode for samfunnet som helhet og for enkeltmennesket, uansett hvor raskt og omfattende frihandelsregimet innføres og opprettholdes. Disse medlemmer viser til at den britiske sosialøkonomen Ricardo allerede på slutten av 1700-tallet pekte på de negative konsekvenser det vil få at kapitalen får flyte fritt på tvers av landegrensene. Både innenfor EU og i forbindelse med GATT og WTO er det lansert milliardtall som skal vise den økonomiske gevinsten (herunder besparelser, økt handel og økt sysselsetting) ved å gjennomføre internasjonal frihandel. Disse medlemmer trekker den entydige positive effekten av frihandelsreformene i tvil. Nobelprisvinner i økonomi Maurice Allais slaktet i avisen « Le Figaro » 15. og 16. november 1993 konklusjonene i OECD-rapporten « Trade Liberalisation: Global Economic Implications » (som hevder en positiv sammenheng mellom økonomisk vekst og internasjonal handel) som fundamentalt gale. Hans artikler var kalt « En gigantisk tilsløring » og « Fundamentale feil ». Regjeringen erkjenner at det er vanskelig, både metodisk og innholdsmessig, å måle velferdsvirkningene av de reformer som er gjennomført. Dette viser at resultatene av Regjeringens politikk ikke er målbare og at Regjeringen sjøl erkjenner dette. Disse medlemmer mener at Regjeringens ukritiske underkastelse for tesen om at internasjonal handel er et ubetinget gode bygger på et dogme som disse medlemmer ikke aksepterer. Disse medlemmer vil peke på at Senterpartiets alternativ for kjøreregler for internasjonalt samkvem bygger på John Maynard Keynes' sitat som følger (i dansk versjon):

       Disse medlemmer vil understreke at statsmakten under den sittende Regjeringen har fått en enorm økonomisk styrke.

       Disse medlemmer er særdeles kritiske til at Regjeringen har brukt denne styrken til å forsterke markedskreftenes konsentrasjon av bosetting og næringsliv. Regjeringen lar markedskreftene få forkjørsrett. Disse medlemmer viser til at dette ødelegger grunnlaget for utlikning og like levekår mellom grupper og geografiske områder. Disse medlemmer vil ha folkevalgt styring av markedskreftene.

       Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det blir pekt på at nærings- og strukturpolitikken er en av mange byggeklosser for å skape et harmonisk samfunn bygget på livskvalitet for enkeltmennesket og hensyn til naturens tåleevne. Senterpartiet vil komme tilbake med sitt opplegg under behandlingen av fagbudsjettene.

       Disse medlemmer viser til at i tillegg til statens egne utenlandsinvesteringer stimulerer Regjeringen det norske næringslivet til satsing i utlandet; særlig i Asia. Staten finansierer drahjelp på flere vis og prioriterer høyt å la norske statsråder og statsministeren følge norsk næringsliv rundt om i verden. Løfter om bistand fra staten Norge har som uuttalt betingelse at norsk næringsliv skal få kontrakter. Regjeringen gjennomfører denne praksis også overfor land med slett rykte når det gjelder menneskerettigheter, senest i forbindelse med næringsministerens besøk i Indonesia. Denne politikken betyr at Norge unnlater å solidarisere seg med demokratiske krefter i de land det gjelder, og at Norge får en rolle i den økonomiske utbytting av land i den tredje verden - ikke minst når det gjelder utnyttelse av billig arbeidskraft.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse registrerer at norsk politikk i dag i stort omfang styres av EØS-avtalens rammevilkår. EU-tilhengerenes forventninger må i så måte være overoppfylt, mens EØS-tilhengere kanskje har fått mer de facto overnasjonalitet enn de borget for. EØS-avtalen er et økonomisk medlemskap i EU indre marked. Disse medlemmer vil peke på at avtalen hindrer Norge i å bruke en rekke politiske virkemidler som det tidligere var fullt mulig og tidvis hensiktsmessig å bruke.

       Disse medlemmer viser til at et politisk virkemiddel som EØS-avtalen har fjernet er muligheten til å gi statsstøtte. Før var det adgang til å prioritere samfunnsmessige eller distriktspolitiske hensyn framfor den omseggripende lønnsomhetsorienteringen som Regjeringen i dag bekjenner seg til. Dette kan få konsekvenser for en rekke forhold, herunder hvordan vi kan opprettholde stortingsbestemt priser til kraftavhengig industri (104-regimet).

       Disse medlemmer viser til at beslutningsprosessen i EØS gir EFTA sidens politiske stemme liten kraft. Dette er vanskelig å forene både med det materielle innhold i Norges suverenitet, Stortingets lovgivningskompetanse og EØS-avtalens egne veto- og beskyttelsesklausuler. Disse medlemmer viser til at det integrerte EØS-markedet i praksis tvinger Norge til å harmonisere og tilpasse sin lovgivning med EU; både innenfor og utenfor EØS-avtalens formelle anvendelsesområde. Samordning av skatte- og avgiftsnivå er et eksempel på de facto harmonisering utenfor EØS-avtalens formelle rammeverk. En slik samordning preger i dag Arbeiderpartiets politikk i alle skattesaker. Disse medlemmer peker på at Regjeringen går inn for skjerpet skattlegging både av fast eiendom og av naturressurser for å kompensere for det faktum at det EØS-integrerte marked gjør det vanskeligere å skattlegge både kapital og handel. Eksempler på dette er både kraftskattesaken og den kommende eiendomsskattesaken. Regjeringen aksepterer at EØS i praksis styrer norsk økonomisk politikk. Derfor vil disse medlemmer understreke det fortsatte behovet for å melde Norge ut av EØS, noe som er et avgjørende virkemiddel for å nå de politiske mål disse medlemmer har.

       Disse medlemmer registrerer en utvikling der Regjeringens politikk i stadig større grad styres av makroøkonomiske størrelser, skapt av sprenglærde økonomer, og bruker dem som er avhengig av kommunale velferdstjenester, til salderingspost for Regjeringens ønske om å presentere statsfinanser som gir stjerne i boka i OECD og andre internasjonale sammenhenger der statsministeren gjerne vil være vel ansett.

       Disse medlemmer ser at hensynet til de som trenger hjelp derfor er kommet i bakleksa i Regjeringens økonomiske opplegg. Budsjettet bremser veksten i offentlige utgifter og rammer derfor de som ikke klarer seg selv, mens de kapitalsterkes interesser, herunder toppskattkandidatene, ivaretas.

       Disse medlemmer viser til Finanstalen 4. oktober 1996 der finansminister Sigbjørn Johnsen sa følgende:

       Disse medlemmer ser det slik at Arbeiderpartiets politikk truer nettopp Norges økonomiske frihet ved å frivillig og systematisk overlate stadig større og stadig mer sentrale funksjoner i samfunnet til markedet. Det viser seg på område etter område, til og med for grunnleggende infrastruktur som f.eks. post, tele, kraft m.v. Finansministerens bekymring for at en nedkonjunkturperiode ville gi markedskreftene fritt spillerom blir på denne bakgrunn bemerkelsesverdig. Som Arbeiderpartiveteranen Reiulf Steen uttalte i Aftenposten 14. oktober 1996:

       Disse medlemmer mener at et sentralt moment som har skapt denne utviklingen er den kritikkløse tilslutningen til en åpen, konkurransestyrt og integrert økonomi under EØS-avtalen.

       Disse medlemmer er uenig i Regjeringens ukritisk positive holdning til et omfattende og internasjonalt samordnet konkurranserettslig regime. Regjeringen viser ingen evne til å problematisere de begrensninger en samfunnsmessig blind konkurransepolitikk pålegger de folkevalgte politiske myndigheter. Regjeringen erkjenner at konkurransemyndighetene skal « peke på konkurransebegrensende virkninger av offentlige tiltak, eventuelt ved å fremme forslag med sikte på å lette adgangen for nye konkurrenter ». ( St.meld. nr. 1 (1996-1997), s. 154). Det Regjeringen ikke flagger, er den makt konkurransemyndighetene derved får til å nøytralisere eller oppheve samfunnsmessig gunstige tiltak bestemt av folkevalgte organer. Markedsorienteringen svekker folkestyret, og konkurranseretten er i mange sammenhenger den utøvende arm i denne, etter disse medlemmers syn, negative utviklingen. Det er behov for et konkurranserettslig regime, men Regjeringen viser liten vilje og evne til å skille mellom tradisjonelle konkurranserettslige oppgaver innenfor begrepet « anti-trust » (som etter disse medlemmers syn er en nødvendig og nyttig del av lovgivningen), og oppgaver som tradisjonelt har tilhørt demokratiske valgte organers kompetanse. Dette reflekteres i den uproblematiserte og entydig positive beskrivelse i nasjonalbudsjettet av den stadig større makt som i dag tilligger nasjonale og internasjonale konkurransemyndigheter. Regjeringen viser til at « det i mange land (er) en økende erkjennelse av at offentlige reguleringer på visse områder kan ha sine svakheter » (sitert fra samme sted som ovenfor), uten at Regjeringen åpent sier om den selv deler dette syn. Disse medlemmer mener at Regjeringen lar Konkurransetilsynet og Eftas Overvåkningsorgan ta den direkte konfrontasjon med politisk vanskelig deregulering, særlig på infrastrukturområder, og bidrar derved til en avpolitisering og rettsliggjøring av grunnleggende politiske tema. De sektorer (tele, lufttransport, kraft og produksjon og omsetning av matvarer) Regjeringen behandler i sin redegjørelse for konkurransepolitikken i nasjonalbudsjettet illustrerer nettopp dette poeng. EØS-avtalens konkurranseregler berører også i stadig større grad sentrale politiske tema som i realiteten knytter seg til verdi- og veivalg i norsk politikk. Utviklingen innenfor offentlige anskaffelser gjør at kommuner og fylker i økende grad blir vingestekket i sitt virke for å øve næringspolitikk. En norsk kommune er allerede dømt for brudd på EØS-avtalen på dette området. Et virkemiddel i næringspolitikken har alltid vært å plassere ordrer der det totalt sett vil gi størst mulig samfunnsmessig gevinst. Disse medlemmer advarer mot en situasjon der bare privat organiserte enheter kan ta slike hensyn. Disse medlemmer går derfor i mot den ukritiske og nøytraliserte beskrivelse av konkurransepolitikkens funksjon og oppgaver og vil forfølge dette.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre har registrert at norsk økonomi generelt for tiden er inne i en positiv utvikling. Disse medlemmer mener EØS-avtalen har gitt et godt rammeverk for denne utvikling, men at avtalens bestemmelser er for dårlig kjent blant norske bedrifter og i utlandet. Det er fortsatt behov for informasjonstiltak som sikrer norske bedrifter like konkurransevilkår, og som oppmuntrer bedriftene til å utnytte avtalens muligheter.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener norsk næringspolitikk er preger av kortsiktighet. Disse medlemmer mener det burde være satset mer på omstilling og forberedelse til en ny grønnere kunnskapsøkonomi, og mindre på en ensidig oljeøkonomi. Disse medlemmer vil peke på at de investeringsbeslutningene og den FoU-innsatsen vi sår i dag skal vi høste av om noen år. Denne politikken vil danne grunnlag for næringsstruktur og sysselsetting langt inn i neste årtusen. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti lanserer en investeringsplan, og et investeringsfond, for å ruste opp og omstille Norge i dette budsjettet. Denne planen vil ha gunstige virkninger på norsk næringsliv og sysselsetting. Disse medlemmer legger vekt på at på sikt vil denne politikken legge grunnlaget for neste generasjons livsvilkår. Disse medlemmer viser også til at Sosialistisk Venstreparti vil satse langt mer på forskning og utvikling enn det vi gjør i dag - dels gjennom en egen energiplan, dels gjennom Kirke og utdannings- og forskningsdepartementets fagområde og dels gjennom en økning av FoU-rammene.

       Disse medlemmer viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag om tiltak for å møte en stadig mer internasjonalisert økonomi. Til nå er det eierne og konsernlederne som har hatt alle fordeler av globaliseringen av økonomien. Disse medlemmer ønsker å snu denne trenden, og vil satse på utveksling av arbeidere og tillitsvalgte i en internasjonalisert økonomi. Dette vil kunne bidra til at de ansatte får en større mulighet til å utvikle en felles strategi på tvers av nasjonale grenser. Dermed mener disse medlemmer en slik politikk vil kunne bidra til å forsvare de verdiene som er skapt ved bedriftene nasjonalt i form av teknologi, arbeidsstokkens samhold og kompetanse og mye annet som en fjern konsernledelse neppe er i stand til å måle verdien av Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti vil foreslå at det bevilges 10 mill. kroner til et slik utvekslingsprogram på statsbudsjettet for 1997.

       Disse medlemmer viser til sine merknader angående kapitalbeskatningen foran. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk i mot EØS-avtalen. Disse medlemmer mener likevel Norge kan føre en selvstendig skattepolitikk innenfor de rammene avtalen setter. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i denne budsjettbehandlingen fremmer flere konkrete tiltak for å rette opp misforholdet mellom beskatningen av kapital- og arbeidskraft. Disse medlemmer vil følge opp dette når Regjeringen kommer tilbake til problemstillinger knyttet til kapitalbeskatning i en liten åpen økonomi i forbindelse med Langtidsprogrammet 1997-2000.

       Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstrepartis satsing på næringspolitikken og næringslivet i statsbudsjettet for 1997 bl.a. inkluderer:

       Disse medlemmer mener denne politikken, i kombinasjon med andre satsingsområder i Sosialistisk Venstrepartis budsjettopplegg vil danne grunnlaget for en næringspolitikk som er bedre miljømessig og mere sysselsettingsintensivt enn dagens politikk.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen i forbindelse med fremleggelse av langtidsprogrammet for neste periode vil redusere og målrette næringsstøtten. Disse medlemmer vil avveie de næringspolitiske tiltak ut fra en vurdering av nasjonale forutsetninger og internasjonale konkurranseforhold. Disse medlemmer vil på dette grunnlag støtte at ordningen med OECD-finansiering føres videre til juli 1997, fordi OECD-avtalen ikke har trådt i kraft. På samme måte mener disse medlemmer at norske arbeidsplasser og bosetting sikres best ved at man i likhet med andre land sikrer industrien gunstige langsiktige kraftkontrakter.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil legge fram en melding om næringspolitikk. Kristelig Folkeparti vil der redegjøre for distrikts- og landbrukspolitikk og spesielt hvordan Norge innen rammen av EØS-avtalen bør ivareta utnyttelsen av nasjonale ressurser og prinsippene for næringsstøtten i et langsiktig perspektiv. Etter disse medlemmer er det ingen grunn til å bygge ned handelshindre i et raskere tempo en det WTO-avtalen krever. Det vil lett kunne føre oss i utakt med andre industriland på en uønsket måte.

       Komiteens medlem fra Venstre mener at man i næringspolitikken nå i større grad må ta innover seg virkeligheten for den underskogen av småbedrifter som utgjør selve fundamentet i sysselsetting og verdiskaping i privat sektor i Norge. Regjeringen har startet en etablererkampanje, men mangler en etablererpolitikk. Småbedriftene står for halvparten av sysselsettingen og det meste av tilveksten av nye arbeidsplasser, men får ingen hjelp fra Regjeringen i forslaget til statsbudsjett. Regjeringen vil tvert om gjøre det enda tyngre å skape nye arbeidsplasser ved å velte mer av sykelønnskostnadene over på arbeidsgiverne. Regjeringen ønsker også å utsette til etter stortingsvalget den utredningen av delingsmodellens virkninger som stortingsflertallet har bedt om.

       Mens fokus i næringspolitikken ofte er rettet mot rammevilkårene for de store bedriftene, består næringslivet stort sett av små bedrifter med færre enn 20 ansatte (96 %). Det store flertallet har fire eller færre ansatte (80 %). Mens de store de store bedriftene forbedrer sine resultater ved å bytte ut arbeidskraft med maskinkraft, skaper småbedriftene nye arbeidsplasser. Men langt fra alle lykkes. Derfor trengs det en næringspolitikk som har som hovedmål å gjøre det lettere å skape nye arbeidsplasser og lettere å komme seg over de første, tunge årene.

       Ved inngangen til et nytt årtusen står vi også overfor en endring av næringsstrukturen som vil øke småbedriftenes betydning ytterligere. Den informasjonsteknologiske revolusjonen gjør det ofte mer rasjonelt å organisere produksjon i mange små samarbeidende bedrifter framfor i en stor. Den sammen informasjonsteknologiske utviklingen gjør det også lettere for den enkelte å skape seg sin egen arbeidsplass.

       Venstre vil gi et håndslag til småbedriftene, ikke bare på grunn av deres fundamentale betydning for sysselsettingen, men også fordi mange av dem er eid og drevet på en ideell måte der arbeidstakerne selv er med og eier sine arbeidsplasser. En slik eierform gir det beste grunnlaget for ansvarsfull drift. En god småbedriftspolitikk er også et hovedelement i en politikk for livskraftige distrikter.

       I statsbudsjettet for 1997 går Venstre blant annet inn for følgende tiltak som i særlig grad kommer de små bedriftene til gode:

       Venstre vil videre understreke betydningen av at både en ny aksjelov og ny regnskapslov rettes inn mot småbedriftenes situasjon, at skjemaveldet forenkles og at terskelen for å ta i bruk informasjonsteknologi i småbedrifter senkes, blant annet gjennom reduserte priser på teletjenester og gjennom å stanse innføring av radio- og fjernsynsavgift på multimediamateriell tilknyttet datautstyr.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil peke på at Regjeringa nå fører en nærings- og strukturpolitikk som er tilpassa markedsliberalistiske prinsipper. I dette arbeidet har Regjeringa god støtte i det faktum at sju av Stortingets åtte partier 30. november 1994 sa ja til WTO-avtalen, og dermed sa ja til å legge Norge inn under et internasjonalt konkurranserettslig regime. Det er for så vidt positivt at noen av de som stemte ja til WTO for to år siden, i dag er uenig i de politiske følgene av det de stemte ja til. Men skal de som nå tilsynelatende har forlatt sitt Ja-til-WTO-standpunkt bli troverdige, må de også bli med på å diskutere en strategi for hvordan Norge kan komme seg ut av WTO's markedsliberale tvangsregime.

       Dette medlem kritiserer norsk oljepolitikk fra en økologisk synsvinkel. Men oljepolitikken er forfeila også ut fra en samfunnsøkonomisk synsvinkel.

       Istedenfor å samordne seg med OPEC - og de andre produsentlanda for å holde produksjonen nede, går Norge i spissen for en rask utvinning som må føre til lave priser.

       Gjennom plassering av « oljepengene » i utlandet blir Norge i stadig større grad en « renteniststat ». I den grad det føres noen industripolitikk er denne ensidig innretta på behova til de store eksportbedriftene, som rasjonaliserer bort stadig flere arbeidsplasser. I den grad det investeres i Fastlands-Norge har mye av investeringene gått til overdekning av varehus og til annen lite samfunnsnyttig virksomhet.

       Dette medlem mener at noe av oljeformuen bør brukes til å hjelpe fram en teknologisk avansert hjemmemarkedsindustri. Selv om denne virksomheten ikke er arbeidskraftintensiv, vil den gi flere arbeidsplasser - og være et nyttig tillegg til en nødvendig vekst i arbeidsplasser i offentlig sektor. Mer produksjon for hjemmemarkedet vil ha positive miljøvirkninger på grunn av redusert langtransport. Det fins heller ikke nasjonaløkonomiske argumenter for at det skulle være bedre å eksportere mer - enn å erstatte en del av importen med hjemmemarkedsproduksjon.

       Også i framtida skal vi bl.a. finansiere trygdeordninger. Det gir et godt utgangspunkt for dette, viss vi får flere mennesker sysselsatt i allsidig produksjon og tjenesteyting. Dess flere som arbeider og skaper verdier, dess lettere blir det å finansiere årlige utbetalinger til trygd og pensjon. Regjeringas linje som betyr fortsatt høy ledighet kombinert med svære utenlandsinvesteringer vil virke stikk motsatt.

Landbrukspolitikken

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at Regjeringen vil fortsette å øke inntektsforskjellene mellom de som har sitt virke i jordbruket og resten av samfunnet ved at inntektsmulighetene i jordbruket svekkes både gjennom prisreduksjoner i markedet som følge av bl.a. billig importerte matvarer og lavere tilbakeføringer over statsbudsjettet. Dette er en bevisst og villet politikk. Når lavere inntektsmuligheter kombineres med en stadig skjevere inntektsfordeling til ulempe for gårdbrukere med et lavere produksjonsvolum som er i tråd med gårdens naturressursgrunnlag, vil konsekvensene nødvendigvis bli stadig færre yrkesutøvere i jordbruket. Den påtroppende statsminister Thorbjørn Jagland sier til Verdens Gang 27. oktober 1996 at dette er en utvikling som går sin historiske gang.

       Disse medlemmer vil peke på at Thorbjørn Jagland med dette viderefører en tradisjon i Arbeiderpartiet der man fraskriver seg ansvaret for en utvikling av ei næring som både internasjonalt og nasjonalt er av de mest sentralstyrte. Statsmaktens virkemidler for å realisere en politikk for å få stadig færre yrkesutøvere i Norge er intet unntak i så måte, tvert i mot. Disse medlemmer vil understreke at Regjeringens ide med tilslutning bl.a. fra Høyre med salg og kjøp av mjølkekvoter forsterker denne statsstyringen av næringa. I tillegg økes kostnadene for yrkesutøverne ved at markedsandeler nå blir salgsvare. Disse markedsandeler er i virkeligheten kjøp og salg av bevilgninger over statsbudsjettet. Disse medlemmer er grunnleggende uenig i en politikk som øker statsmaktens detaljstyring av næring til fordel for stordrift på stadig færre gårdsbruk. Det er urovekkende at de andre høyrepartiene i Norge på en slik måte dyrker fram en korporativ utvikling i strid med landets langsiktige og forsyningsmessige interesser.

       Disse medlemmer vil slå ring om en markedsordning for mjølk som sikrer likeverdige inntektsmuligheter for alle mjølkeprodusenter uavhengig av produksjonssted og mjølkeanvendelse. Dette er også en forutsetning for like priser til forbruker over hele landet.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret for 1996, der bare Rød Valgallianse stemte mot å godta den nye markedsordninga for melk som var innarbeida i Regjeringas opplegg. De standpunkter som preger Senterpartiet merknad er helt i tråd med Rød Valgallianses forslag i Stortinget under behandlinga av jordbruksoppgjøret.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at målene i landbrukspolitikken om å redusere statsstøtten og senke matvareprisene ned mot nivået i våre naboland, står fast. Disse medlemmer ser dette som en del av det generelle mål om å redusere all næringsstøtte. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i forbindelse med årets jordbruksoppgjør fremmet det forslag som Høyre hadde fremsatt ett år tidligere om omsettelige melkekvoter. Disse medlemmer mener det er viktig at det ikke legges så sterke begrensninger inn i systemet for omfordeling av melkekvoter at målet om en bedre kapasitetsutnyttelse og tilpasning av produksjonsvolumet ikke nås.

       Disse medlemmer mener det er meget viktig å nå målet for den nye markedsordningen for melk; å skape likeverdige konkurranseforhold mellom meierier innenfor og utenfor landbrukssamvirket.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener strukturrasjonaliseringen i landbruket de senere årene har vært uheldig. Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken ikke ensidig bør rettes inn mot lavest mulige matvarepriser. Sentrale kvaliteter ved norsk landbruk som et høyt nivå på dyrehelsa, god matvarekvalitet, relativt små og miljøforsvarlige driftsenheter og opprettholdelsen av bosettingen i distrikts-Norge, bør etter disse medlemmers vurdering veie vel så tungt ved utformingen av landbrukspolitikken. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti har gått i mot innføringen av omsettelige melkekvoter fordi dette vil kunne bidra til en sentralisering av melkeproduksjonen. Det ligger etter disse medlemmers syn også en fare i at et slikt system vil kunne føre til ulike priser på sentrale matvareprodukter i ulike deler av landet. Disse medlemmer mener norsk landbrukspolitikk i større grad bør rettes inn mot å styrke økologiske produksjonsmetoder. Disse medlemmer ser dette som en sentral miljø- og næringspolitisk utfordring i en situasjon der ren mat i framtiden vil bli etterspurt i sterkere grad. Disse medlemmer viser til behandling av næringskomiteens fagbudsjett for forslag og merknader fra Sosialistisk Venstreparti angående landbrukspolitikken generelt, og økologisk produksjon spesielt.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at jordbruket er en av bærebjelkene i næringslivet i distriktene. Arbeidstakerne i landbruket må ha tilsvarende inntektsmuligheter som arbeidstakere ellers i arbeidslivet.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti ikke har støttet den landbrukspolitikk som stortingsflertallet har gjennomført de siste årene og som har ført til nedbygging av distriktsjordbruket. Disse medlemmer legger vekt på at det fortsatt må være økonomisk lønnsomt å opprettholde og videreutvikle jordbruket i distriktene. Også mindre bruk må ha livets rett, og det må legges til rette for at ungdom ser muligheter for å overta gårdsbrukene og ha det som levevei også i fremtiden.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil arbeide for en langt sterkere lønnsomhetsorientering i norsk jordbruk. Det fordrer suksessiv nedbygging av det tollbaserte vern av norske matvarer for derigjennom å øke konkurransegraden, avvikling av subsidier og støtte, samt forsert brukssanering og stimulering av en utvikling i retning av større driftsenheter.

       Dette medlem hadde store forventninger til innføringen av et system med omsettelige melkekvoter, men registrer nå at de fleste positive effekter dette kunne gitt, nå blir ødelagt av Regjeringens opplegg. Regulering av hvem til, og hvor kvotene kan selges, er ille nok i seg selv. Når man på toppen hindrer fri prisdannelse, og overlater prisfastsetting til et supperåd hvor næringsorganisasjonene har makten, blir det hele en komplett parodi.

       Dette medlem viser forøvrig til omtale av landbruksnæringen i sin fraksjonsmerkand under pkt. 18.9, samt merknader under pkt. 7.2.7 om tollavgifter på landbruksvarer.

Markedet for lufttransport

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til tidligere behandling av liberaliseringen innen luftfart jf. Innst.S.nr.199 (1992-1993). Disse medlemmer vil påpeke at omleggingen har ført til økt flytilbud på de mest trafikkerte strekningene, men at tilbudt kapasitet har økt mer enn transportmengden, slik at kapasitetsutnyttelsen er redusert. Disse medlemmer forutsetter at innføring av anbud i den regionale rutedriften ikke fører til et dårligere tilbud i distriktene.

Telekommunikasjon

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 1 (1996-1997) påpeker følgende:

       Disse medlemmer har ment at det er behov for en raskere avvikling av enerettene enn etter Regjeringens opplegg jf. forslag i Innst.S.nr.284 (1995-1996). Disse medlemmer har videre merket seg at det er besluttet å overføre vedtaksmyndigheten i klager av konkurransemessig karakter fra Samferdselsdepartementet til Administrasjonsdepartementet. Disse medlemmer mener dette er et skritt i riktig retning, men mener fortsatt at den mest hensiktsmessige løsningen ville være å forhindre rolleblanding mellom eierskap og forvaltning innen telesektoren ved å overføre ansvaret for Statens teleforvaltning fra eieren av Telenor, Samferdselsdepartementet, til Administrasjonsdepartementet, jf. også påpekning i Innst.S.nr.284 (1995-1996). En blanding mellom forvaltning og forretning vil ellers kunne skape uklarheter og konkurransevridning i telesektoren.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Innst.S.nr.284 (1995-1996) der Senterpartiet gikk imot avviklingen av resterende eneretter innenfor telesektoren. Etter disse medlemmers mening har Telenors enerett på taletelefoni og nettstruktur gitt alle deler av landet gode teletjenester til lik pris og lik kvalitet. Disse medlemmer mener at full åpning for konkurranse på telemarkedet først og fremst vil føre til at andre konkurrenter viser interesse for de sentrale og folkerike deler av landet. Dette kan føre til at distriktene får et dyrere og dårligere tilbud enn sentrale strøk.

Kraftmarkedet

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til situasjonen på kraftmarkedet og kraftutvekslingsavtalene med utlandet. Avtalen mellom Statkraft SF og danske ELSAM innebærer at all ledig overføringskapasitet skal benyttes til mellomlang og kortsiktig utveksling når danske marginalkostnader og norsk børspris tilsier dette. Avtalens struktur forutsetter bruk av hele kapasiteten på kablene. Disse medlemmer vil påpeke at prissituasjonen på kraftmarkedet derfor skulle tilsi en svært omfattende import fra Danmark via ELSAM-avtalen. Selvom importen har økt betydelig, har utnyttelsen av kapasiteten på Danmarkskablene i høst (uke 32-40) stort sett ikke vært mer enn 50 % hver uke. Utnyttelsen av kapasiteten på kablene fra Danmark til Sverige har derimot vært mye bedre, selv om prisen i Norge har vært høyere enn i Sverige.

       Disse medlemmer mener at dette er svært betenkelig. Manglende utnyttelse av Danmarkskabelen når prisen skulle tilsi det motsatte, er et tegn på at kraftutvekslingsavtalen med Danmark ikke fungerer etter forutsetningene. Dette får konsekvenser for det norske kraftmarkedet. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen foreta en gjennomgang av erfaringene med den nye ELSAM-avtalen. Om nødvendig bør det tas nye initiativ til forbedringer. En slik gjennomgang er viktig også i lys av at det er inngått ytterligere tre avtaler med tyske og nederlandske kraftselskaper etter de samme prinsipper - som ennå ikke er trådt i kraft.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener at økt konkurranse er et viktig virkemiddel for å nå de helt sentrale mål ved energiloven, nemlig mer effektiv produksjon, distribusjon og overføring av elektrisk kraft. I denne sammenheng mener disse medlemmer det er viktig at konkurranseloven kan fungere etter intensjonene, og at Konkurransetilsynet har de nødvendige ressurser.

       Regjeringen påpeker at det er viktig « at både produsenter og brukere av kraft vinner erfaring med hvordan en mer markedsbasert kraftomsetning fungerer, slik at prisdannelsen i markedet kan reflektere variasjonene i vanntilsiget og etterspørselen på en tilfredsstillende måte ». Disse medlemmer er enig i dette, men mener at markedet i dag har svakheter som gjør at små kunder ikke har den handlefrihet som lå i intensjonene bak energiloven. Etter disse medlemmers mening er det viktig at kundene har reelle muligheter til å skifte leverandør, slik at markedet kan fungere på en hensiktsmessig måte for forbrukerne og for samfunnet.

       Disse medlemmer er enig i at det er nødvendig med kontroll av nettvirksomheten, som er et naturlig monopol. Disse medlemmer har merket seg den nye reguleringsmodellen som NVE har lagt opp til for å stimulere til mer effektiv drift og investering også innen fordeling og overføring. Etter disse medlemmers vurdering vil en slik modell være en forbedring i forhold til den modellen med maksimal avkastning på investert kapital som man har i dag, som kan gi incentiver til overinvesteringer, og ikke setter tilstrekkelig fokus på kostnadseffektivitet. Disse medlemmer vil i denne sammenheng også trekke frem forslaget om selskapsmessig skille mellom monopol- og konkurranseutsatte aktiviteter, som disse medlemmer støttet ved behandling av Dok.nr.8:64 (1994-1995). Begrunnelsen for dette forslaget var at dagens selskapsstruktur vanskeliggjør et effektivt monopoltilsyn.

       Disse medlemmer har merket seg Regjeringens uttalelse om kraftutveksling:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er av den oppfatning at den anstrengte kraftsituasjonen ikke først og fremst skyldes lite vann i magasinene. Hovedproblemet er at dagens kraftregime ikke legger opp til en langsiktig og helhetlig forvaltning av kraftressursene til beste for fellesskapet.

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet mener at norsk kraft skal være et samfunnsgode som gir innbyggerne sikker strømforsyning til stabile priser, og norsk næringsliv er konkurransefortrinn i forhold til utenlandske konkurrenter. Disse målene kan ikke nås innenfor dagens system, som setter hensynet til kortsiktig økonomisk gevinst for kraftverkene foran langsiktig forvaltning.

       Dagens strømforsyning er sterkt påvirket av den nordiske kraftbørsens kortsiktighet. I tillegg vil den planlagte økningen i overføringskapasiteten til utlandet - særlig kablene til kontinentet - bety at norske strømpriser presses kraftig opp, spesielt på grunn av de høye strømprisene i Tyskland (effektpris). Dette vil føre til en situasjon hvor vår vannkraftbaserte energiforsyning vil bli en konkurranseulempe - ikke en fordel.

       Disse medlemmer mener at kraftmarkedet bringes under bedre samfunnsmesig kontroll ved at:

       Disse medlemmer viser i denne forbindelse også til at dagens energiregime gjør offentlig eierskap av kraftverk sårbart. På grunn av dårlig økonomi i kommuner og fylkeskommuner styrkes de krefter som vil gjøre kraftverkene om til aksjeselskap, for deretter å selge dem ut. Det haster derfor med å vedta et regelverk mot en slik utvikling. Senterpartiet vil derfor fremme forslag for å sikre et mangfoldig offentlig eierskap, forankret i et ønske om kommunalt og fylkeskommunalt eierskap til naturressursene. Senterpartiet mener videre at lovverket må endres slik at offentlige eiere av kraftverk er ansvarlige for en samfunnsmessig forsvarlig bruk av kraftressursene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil i denne forbindelse minne om at Høyre tidligere, og sist i B.innst.S.nr.9 (1995-1996) har tatt til orde for at Statkrafts rolle som statens industrikraftleverandør også bør inkludere en rolle som operatør/ industrikraftkjøper på vegne av norsk industri, f.eks. på nattkraft/helgekraftmarkedet i Danmark.