|
I vedlegg 3 til Gul bok er det gitt en oversikt utarbeidet av Administrasjonsdepartementet over antall stillinger i staten pr. 1. oktober 1995. Oversikten bygger på Statens sentrale tjenestemannsregister og omfatter statsforvaltningen, trygdeforvaltningen og statens forretningsdrift. I følge oversikten var det pr. 1. oktober 1995 ca 171.000 arbeidstakere i staten, herav ca 33.000 deltidsansatte. Antall årsverk i 1995 er skjønnsmessig anslått til ca 156.000.
I budsjettforslaget for 1997 foreslås opprettet i alt 1.130 nye stillinger i den del av statsforvaltningen som ikke selv har fullmakt til å opprette og inndra stillinger. De fleste statlige forvaltningsbedrifter har slik fullmakt. Det samme har forsvaret fått fra og med 1996.
Hovedtyngden av de nye faste stillingene knytter seg til høgre utdanning, politi og kriminalomsorg, helsevesenet, og fylkesmannsetaten og andre etater under Administrasjonsdepartementet. Av de nye stillingene er ca 570 (4-årshjemler) begrunnet med økt oppdragsvirksomhet, særlig ved universiteter og høgskoler og ved Havforskningsinstituttet.
Tabell 6.1 viser hvilke departementer
som får størst netto økning i antall nye stillinger.
Tabell 6.1 Netto økning i antall nye stillinger fordelt på departement
| Departement | Nye stillinger |
| Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet | 712 |
| Justisdepartementet | 100 |
| Sosial- og helsedepartementet | 120 |
| Miljøverndepartementet | 35 |
| Administrasjonsdepartementet | 90 |
| Øvrige departementer | 73 |
| Sum | 1.130 |
Kilde: Finansdepartementet
Dette er reell netto økning. I tillegg kommer under enkelte departementer stillinger som er overført fra andre departementet og framtrer som reduksjon der. Den mest omfattende av disse overføringer gjelder Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole som overføres fra Landbruksdepartementet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet med i alt 1.223 stillinger. Under Landbruksdepartementet er det dessuten en formell reduksjon på 794 stillinger ved at fire forskningsinstitutter er foreslått gitt status som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, og ikke lenger skal operere med stillingshjemler.
Komiteen tar dette til orientering og
viser til Stortingets vedtak vedrørende stillinger i forbindelse med
behandlingen av de enkelte fagproposisjoner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har notert seg en økning både i antall ansatte byråkrater og i statens innkjøp av eksterne konsulenttjenester. Beløpene som benyttes til eksterne konsulenter er for enkelte departement formidable. Dette illustreres i Finansdepartementets opplysninger brev av 24. oktober 1996 til Senterpartiets stortingsgruppe. Av brevet fremgår eksempelvis at Nærings- og energidepartementet og dets underlagte virksomheter brukte eksterne konsulenttjenester i 1995 på til sammen 65,8 mill. kroner og at Forsvarsdepartementet og dets underlagte virksomheter i samme år brukte 302,5 mill. kroner. Tallene for kjøp av eksterne konsulenttjenester stiger.
Denne pengebruken gir etter disse medlemmers syn ikke nødvendigvis en bedre forvaltning av fellesskapets midler eller bedre tjenester for folk flest. I tillegg fører bruk i stort omfang av såkalte eksperter (om de er ansatt eller innleid) ofte til at politiske spørsmål blir gjort til økonomi eller juss eller andre fag som framtrer som objektive. Dette er etter disse medlemmers syn en teknikk fra Regjeringens side for å øke mulighetene for å få sin politikk igjennom både ved å framstille saken på komplisert vis og ved å påberope seg støtte fra påstått objektivt eller faglig hold.
Disse medlemmer mener at Regjeringens bruk av de resultater de mange ekspertutvalg som har vært oppnevnt de siste årene i noen grad illustrerer dette. Fagliggjøring og overdrevet detaljfokusering på administrative eller lovtekniske utfordringer i forbindelse med den politiske behandling av større stridstema tvinger de folkevalgte organer til å bruke ressurser på å trenge igjennom materialet. Dette svekker den etterfølgende politiske debatt og videreutvikling av sakene innenfor den parlamentariske ramme. I tillegg fører den økende ekspertstyring av politiske tema til at folk flest blir politisk fremmedgjort fordi det ikke framgår hvilken betydning det aktuelle spørsmål har for den enkelte. Derved svekkes også den offentlige debatt.
Disse medlemmer tar også skarpt avstand fra de eksempler vi har sett i den siste tiden der departementer og underlagte institusjoner kjøper konsulenttjenester for å markedsføre personer eller standpunkter på statsforvaltningens vegne, som f.eks. både Barneombudet og Landbruksdepartementet har gjort.
Disse medlemmer mener at Regjeringen
har et ansvar både overfor Stortinget og overfor opinionen når det gjelder å
gjøre noe med denne utviklingen og disse medlemmer vil følge dette spørsmål
opp i andre sammenhenger.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse har merket seg at det foreslås opprettet 1.130 nye stillinger i den delen av statsforvaltningen som « ikke har fullmakt til å opprette og inndra stillinger » - dvs. staten utenom forvaltningsbedriftene. Styrking av høyere utdanning, helsevesen og kriminalomsorg er positivt. Men dette medlem vil stille spørsmål ved behovet for å øke antallet byråkrater i departementene uten at tjenesteytelsene overfor folk flest blir mye bedre.
I sammenheng med budsjettforslaget for 1997 er det foreslått innhentet bestillings- og tilsagnsfullmakter for i alt 28.468 mill. kroner mot 34.038 mill. kroner i 1996.
Forslagene til bestillingsfullmakter utgjør i alt 21.740 mill. kroner mot 25.271 mill. kroner i 1996. Under Forsvarsdepartementet er det foreslått bestillingsfullmakter på 20.224 mill. kroner mot 21.418 mill. kroner i 1996.
Det fremmes forslag om tilsagnsfullmakter på i alt 6.727 mill. kroner mot 8.767 mill. kroner i 1996. Under Samferdselsdepartementet er det foreslått tilsagnsfullmakt på 1.180 mill. kroner til NSB Gardermobanen AS. Utover fullmaktene i tabell 6.2 eksisterer det enkelte tilsagnsfullmakter uten en beløpsramme, f.eks. en fullmakt som hjemler at Statens lånekasse for utdanning kan gi tilsagn om støtte for vårhalvåret 1998 etter de samme satser som for høsthalvåret 1997.
Samlet forslag om fullmakt til å gi nye garantier i 1997
Tap på statens garantier var i 1995 om lag 422 mill. kroner eller om lag 0,3 % av totalrammen for garantiansvar i 1995. Dersom de garantirammene som er foreslått for 1997 benyttes fullt ut, vil statens samlede garantiansvar kunne komme opp i 133,7 mrd. kroner. Erfaringene viser imidlertid at rammene ikke alltid benyttes fullt ut, og at mange garantier er kortvarige eller faller bort av forskjellige grunner.
Finansdepartementet har tatt initiativ til å gjennomgå de eksisterende garantiordninger på bakgrunn av Riksrevisjonens undersøkelse om forvaltningen av statlige garantiordninger, offentliggjort i Dok.nr.3:06 (1995-1996) og den påfølgende behandling i Stortinget, jf. Innst.S.nr.218 (1995-1996) fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Ved utforming av det nye økonomireglementet ble det konstatert at man i de senere år hadde brukt betegnelsen « garantifullmakt » på forhold som går utover det som kan betegnes som « reelle » garantiordninger, nemlig forhold der staten garanterer for at juridisk person A (låntaker) oppfyller sitt kontraktsforhold overfor juridisk person B (långiver). Det er garantier i slike kontraktsforhold som ble behandlet av Stortinget høsten 1982, jf. B.innst.S.nr.I (1982-1983) og som foranlediget vedtak i 1985 av en særskilt bestemmelse om garantifullmakter i bevilgningsreglementets § 8. Av de 37 garantifullmaktene som ble gitt i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 er i alt 13 av en annen type. De er gitt betegnelse « Dekning av forsikringstilfelle » eller « Betinget tilsyn om tilskudd » i St.prp. nr. 1 (1996-1997):
| - | Statlig ansvar for forsikringstilfelle for kunstutstillinger under Utenriksdepartementet og Kulturdepartementet. |
| - | Statlig ansvar for forsikringstilfelle overfor tredjeperson dersom det oppstår uhell ved atomreaktorer tilhørende Institutt for energiteknikk, under Nærings- og energidepartementet. |
| - | Tilskudd til bobehandling der staten har interesse av at bobehandlingen fortsetter selv om det ikke er full dekning i boet av utgifter til bobehandling, både under Justis- og Finansdepartementet. |
| - | Tilskudd til dekning av utgifter ved pleie- og aldershjem under Sosialdepartementet, under visse forutsetninger. |
| - | Tilskudd
til dekning av tap ved norske bedrifters utarbeidelse av anbud for eksport til
utviklingsland. |
Tabell 6.3 Statlige garantier. Utbetaling i 1995, garantiansvar pr. 31.12.95, totalramme for garantiansvar i 1996 og 1997 fordelt på statsgaranterte anker og departementene. Mill. kroner
| Statlige garantier | Utbetalinger | Garanti- | Totalramme | Totalramme |
| i 1995 | ansvar pr. | for garanti- | for garanti- | |
| 31.12.95 | tilsagn i | tilsagn i | ||
| 1996 | 1997 | |||
| Statsgaranterte banker | 0,0 | 26.144,0 | 31.535,0 | 31.860,0 |
| Utenriksdepartementet | 296,8 | 14.614,8 | 36.323,0 | 35.323,0 |
| Kirke-, utdannings- og | ||||
| forskningsdepartementet | 0,0 | 26,9 | 70,0 | - |
| Kulturdepartementet | 0,0 | 28,0 | 1.502,0 | 2,0 |
| Justisdepartementet | 49,5 | 106,5 | 116,1 | - |
| Kommunal- og | ||||
| arbeidsdepartementet | 21,6 | 139,2 | 245,0 | - |
| Sosial- og | ||||
| helsedepartementet | 1,4 | 369,4 | 413,0 | 400,0 |
| Nærings- og | ||||
| energidepartementet1 | 33,4 | 692,7 | 252,5 | 177,5 |
| Landbruksdepartementet | 0,0 | 7,3 | 70,0 | 40,0 |
| Samferdselsdepartementet | 0,0 | 57.332,1 | 58.609,0 | 64.158,5 |
| Miljøverndepartementet | 17,9 | 1.179,3 | 1.702,2 | 1.512,8 |
| Finansdepartementet2 | 1,3 | 91,0 | 258,8 | 150,0 |
| Forsvarsdepartementet | 0,1 | 40,0 | 40,0 | 40,0 |
| Sum | 422,0 | 100.771,2 | 131.136,6 | 133.663,8 |
| 1 | En garantifullmakt på 0,9 mill. SEK er ikke innarbeidet i beløpet. |
| 2 | I tillegg kommer garantier under Den nordiske investeringsbank på 341 mill. ECU. Garantiansvaret pr. 31. desember 1995 er i St.meld. nr. 3 (1995-1996) omregnet til om lag 2.764 mill. kroner. |
Kilde: Finansdepartementet
De garantier som er gitt pr. 31. desember 1996 står ved lag til det underliggende kontraktsforhold er opphørt.
For 1997 blir det bedt om ny fullmakt for disse garantiordningene:
| - | Garantiordninger under Utenriksdepartementet, herunder GIEK, i alt ni. |
| - | Garanti for kassekreditt til Det norske Samlaget, under Kulturdepartementet. |
| - | Garanti for lån til opprettelse av apotek, under Sosial- og helsedepartementet. |
| - | Landsdekkende garantiordning administrert av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, under Nærings- og energidepartementet. |
| - | Garanti for lån til Pelsdyrnæringens markedsutjevningsfond, under Landbruksdepartementet. |
| - | Garanti for lån til bygging av ferger i riksvegsamband, under Samferdselsdepartementet. |
| - | Garanti for lån til Norsk Avfallshåndtering, under Miljøverndepartementet. |
| - | Garanti for innlån til Kommunalbanken. |
| - | Garantiordning for garantier som Kommunalbanken stiller for kommuners lån til finansiering av skolebygg. |
| - | Garanti for lån fra Nordisk investeringsbank. |
| - | Garanti for driftskreditt til tilvirkning og omsetning av fisk. |
De siste 4 ordninger administreres i dag av Finansdepartementet, men garantiordningene vedrørende Kommunalbanken, vil bli overført til Kommunaldepartementet pr. 1. januar 1997.
Det bes også om ny fullmakt under ordningen med garanti for innskudd i Postbanken. Den ordningen vil utgå fra det tidspunkt banken blir medlem av Forretningsbankenes sikringsfond, jf. Ot.prp. nr. 63 (1995-1996) Om lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner.
Riksrevisjonen påpekte i Dok.nr.3:06 (1995-1996) at flere av de eksisterende garantiordninger ikke følger normalvilkår som ble fastlagt under stortingsbehandlingen høsten 1982, jf. ovenfor. Det gjelder særlig krav om selvfinansiering, risikodeling og simpel kausjon. Nødvendigheten av i størst mulig utstrekning å følge normalvilkårene ble understreket i ovennevnte Innst.S.nr.218 (1995-1996). På denne bakgrunn er vilkårene for hver av disse garantiordningene blitt gjennomgått under forberedelsen av St.prp. nr. 1. I en del tilfeller foreslås revisjon av vilkårene i tilknytning til fullmakten for 1997. I noen tilfelle kan man konstatere at garantiordningen ikke kan oppfylle sitt formål uten at et eller flere normalvilkår fravikes. Noen av disse garantiordninger var etablert allerede høsten 1982, og Stortingets finanskomité var i B.innst.S.nr.I (1982-1983) innforstått med at særlig kravet om selvfinansiering ikke kunne gjennomføres for alle disse. I så tilfelle ble det forutsatt at det skulle føres opp bevilgning til tapsfond på statsbudsjettet. De nevnte normalvilkår ble i første rekke presentert som rammen for nye garantiordninger.
Det presise innhold og vilkår for den enkelte garantiordning som det for 1997 foreslås ny fullmakt for, framgår av omtalen i fagproposisjonen for vedkommende departement.
I en del tilfeller er garantiordningen under evaluering, og en vil i forbindelse med budsjettforslaget for 1998 vurdere på ny behovet for garantifullmakt og de vilkår som skal stilles.
I tillegg opptar enkelte statsforetak lån fra private. Disse lånene garanterer staten indirekte for, jf. at statsforetak ikke kan gå konkurs.
Komiteen tar redegjørelsen ovenfor til orientering og viser til Stortingets vedtak vedrørende garantier i forbindelse med behandlingen av de enkelte fagproposisjoner.