B.innst.S.nr.I (1996-1997)
Foreløpig innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1997 og forslag til statsbudsjett medregnet folketrygden for 1997.

15. Statsbankopplegget

15.1 STATSBANKENES RAMMER

Sammendrag fra gul bok avsnitt 6.3

       Statsbankenes utlånsvirksomhet styres enten av rammer for nye innvilgninger (tilsagn) av lån til låntakerne eller ved rammer for bankenes netto utlånsvekst. Til sistnevnte gruppe hører SNDs grunnfinansieringsordning og Kommunalbanken. Til forskjell fra de øvrige statsbankene har ikke Lånekassen for utdanning noen eksplisitt ramme knyttet til utlånene. Nye innvilgninger av lån i Lånekassen for utdanning følger av regler om bl.a. studenttall, kostnadsnorm og stipendandel.

       Tabell 6.4 viser innvilgningsrammer og rammer for netto utlånsvekst for 1995, 1996 og 1997. En oversikt over perioden 1991-97 framgår av tabell 11 i vedlegg 1 til Gul bok.

       Statsbankenes andel av samlet innenlandsk kreditt nådde et bunnpunkt i 1987/88, og steg deretter gradvis til 23 % i midten av 1993. Ved utgangen av juli i år, var statsbankenes andel knapt 19 %

Tabell 6.4 Statsbankenes innvilgninger 1995. Rammer for 1996.

Forslag til rammer for 1997. Mill. kroner

Kilde: Finansdepartementet.

Komiteens merknader

Generelt om statsbankene

       Komiteen viser til at ulike flertall i komiteen støtter Regjeringens opplegg til statsbankrammer for 1997.

       Komiteen viser videre til at det flertall (medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse) som støtter Regjeringens opplegg til ramme for SNDs grunnfinansieringslån representerer partier som ikke har flertall i Stortinget.

       Komiteen har tatt hensyn til disse forhold ved oppstillingen av komiteens tilråding til vedtak I og II.

       Komiteen viser for øvrig til merknader nedenfor under de enkelte statsbanker.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener statsbankenes berettigelse ligger i å bidra til at samfunnsøkonomisk ønskelige investeringer som ikke oppnår finansiering i det ordinære kredittmarkedet kan realiseres. Det er disse medlemmers oppfatning at det idag ikke foreligger betydelig markedssvikt i det norske kredittmarkedet som tilsier en omfattende statlig bankvirksomhet og at det er få eksempler på områder der samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer ikke kan realiseres gjennom det ordinære kredittmarkedet. Disse medlemmer mener den direkte og indirekte statlige støtten til statsbankene kan være egnet til å forrykke konkurransesituasjonen i det norske kredittmarkedet.

       Disse medlemmer vil peke på utdanningsfinansiering som et område med betydelige positive eksterne effekter der det ordinære kredittmarked vanskelig kan fungere på grunn av manglende sikkerhetsstillelse og usikkerhet omkring fremtidig inntekt. Forøvrig viser disse medlemmer til merknader under de enkelte statsbanker.

Husbanken

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens opplegg til ramme for Husbanken for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at etterspørselen etter husbanklån har avtatt etter omleggingen av Husbankens utlånsvilkår til en markedstilpasset rente og behovsprøvde tilskuddsordninger. Dette er en logisk konsekvens av den endring som Arbeiderpartiet og Høyre gikk inn for. Det faktum at markedsrenten nå er lav, gjør at den omlegging som har skjedd i Husbankens rente- og subsidievilkår ikke blir så tydelig. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at i perioder med høy markedsrente vil oppmerksomheten rundt Husbanken, og den svekkelse som har skjedd av denne som en sosial boligbank, igjen tilta. På denne bakgrunn vil disse medlemmer ikke foreslå utvidede rammer for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer ved følgende forslag:

       « Utlånsrammen for Husbanken i 1997 settes til 6 mrd. kroner. »

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, mener en statsbank som Husbanken er en anakronisme i et fritt og deregulert kredittmarked, og vil foreslå at banken ikke gis rammer for 1997. Det fremmes følgende forslag:

       « Lånerammen for Husbanken i 1997 settes til 0 for 1997. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse synes Husbanken får en kummerlig 50-års presang. Istedenfor bevilgningsgaver og godord, får jubilanten beskjed om å bli fullverdig medlem av privatbankmarkedet og ikke påvirke den hellige budsjettbalansen til regjeringa. Dette medlem synes det er grunn til å minne om at Husbanken tradisjonelt har ytt lån til boliger i borettslag og kommuner, administrert bostøtte og andre tilskuddsordninger og arbeidet med boligpolitiske saker. Husbanken har hatt lave administrasjonskostnader og lavere risiko på utlånene enn private banker. Først og fremst har Husbanken vært et virkemiddel for at vanlige folk skulle kunne skaffe seg en skikkelig bolig til en overkommelig pris, selv om de ikke oppfylte privatbankenes krav til lånekunder.

       Dette medlem har merket seg at regjeringa fremhever de opprettholdte areal- og kostnadsbegrensningene som det sosiale aspekt ved Husbanken. Det påståtte sosiale aspektet betyr at folk framdeles kan skaffe seg en vanlig, enkel bolig til høyere pris og samme risiko som på privatmarkedet. Hvis de får lån. De omtalte begrensningene har vært akseptert - nettopp fordi det overordnede mål har vært å skaffe bolig. Med 50-års presangen har regjeringa avblåst den sosiale boligbygginga. Nådestøtet mot den sosiale boligbygginga er også et nådestøt mot Husbankens berettigelse. Norge trenger ikke statsbanker som oppfører seg som privatbankene, men regjeringa har ikke mot til å si at den egentlig vil avskaffe Husbanken. Regjeringa vil heller seigpine 50-åringen et statsbudsjett eller to til, inntil den avgår av mangel på økonomisk næring og meningsfylt arbeid. Dette medlem tillater seg å tenke høyt med dikteren Jan Erik Vold: Hva skal vi med et Arbeiderparti som ikke lenger vil være det, og hva skal vi med en Husbank som ikke får være en husbank.

       Dette medlem beklager at regjeringa og stortingsflertallet har vedtatt at Husbanken skal operere med markedsrente og den sosiale nedbyggingen som årets statsbudsjettforslag innebærer. Dette medlem vil både stemme mot reduksjonene som foreslås og at Husbanken skal nulles ut fra budsjettbalansen.Dette medlem vil seinere i budsjettbehandlinga foreslå økte utlånsrammer og lavere rente for Husbanken.

Landbruksbanken

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens opplegg til ramme for Landbruksbanken for 1997.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil avvikle Landbruksbanken og fremmer følgende forslag:

       « Lånerammen for Landbruksbanken settes til 0 for 1997. »

Statens lånekasse for utdanning

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens opplegg til ramme for Statens lånekasse for utdanning for 1997.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går imot Regjeringens forslag til ramme for Statens lånekasse for utdanning på bakgrunn av at dette medlem foreslår betydelige bedre vilkår for studielåna.

Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens opplegg til lånerammer for SND for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre kan ikke se at SND gjennom grunnfinansieringsordningen bør drive med ordinær utlånsvirksomhet på markedsmessige vilkår. Etter disse medlemmers syn bør dette ivaretas av private banker og finansieringsinstitusjoner. Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn å redusere rammen for grunnfinansieringslån fra totalt 1,4 mrd. kroner til 400 mill. kroner. Gjenstående ramme på 400 mill. kroner forutsettes brukt til formål innenfor rammen av den tidligere selvstendige institusjonen Statens Fiskarbank.

       Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       « Rammen for bevilgning til Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond til grunnfinansieringslån (under Nærings- og energidepartementet) settes til kr 400.000.000. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til fraksjonsmerknad og fagbudsjetter for Sosialistisk Venstrepartis opplegg for SND. Disse medlemmer går bl.a. inn for økte rammer til SNDs fylkesvise ordninger og økte bevilgninger til lånetap, rentestøtte og tapsfond.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, ønsker avvikling av SND, og fremmer følgende forslag:

       « Lånerammen for SND settes til 0 i 1997. »

Kommunalbanken

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens opplegg til ramme for Kommunalbanken for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Kommunalbankens rolle som finansieringskilde for kommunesektoren. For å videreutvikle denne rolle, fremmes følgende forslag:

       « Kommunalbanken gis en ramme for netto utlånsvekst i 1997 på 700 mill. kroner. »

15.2 STATSBANKENES RENTESATSER

15.2.1 Statens lånekasse for utdanning

Sammendrag

       Fra 1. oktober 1996 er rentesatsen satt ned til 6 % for lån som har vært rentebærende i mindre enn sju år, og til 6,5 % for lån som har vært rentebærende i sju år eller mer.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens opplegg for studielånsrentene for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at studielånsrenta er urimelig høy. Disse medlemmer mener at rentenivået for studielån skal ligge under rentenivået for sammenlignbare lån uten sikkerhet. Disse medlemmer mener videre at det er lite som taler for at lån som har vært rentebærende i 7 år eller mer skal ha en høyere rente enn yngre lån og foreslår at studielånsrenta settes til 6 % for alle lån.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil under behandlinga av fagbudsjettet foreslå å senke studielånsrenta til 4 % og samtidig heve stipendandelen til 40 %

15.2.2 Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond

       Komiteen viser til at renten i SND ikke fastsettes av Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett og til sin merknad under pkt. 15.6.2.

15.3 OMLEGGING AV INNLÅNSSYSTEMET

Sammendrag fra Gul bok avsnitt 6.3

       Statsbankene med unntak av SND og Kommunalbanken finansierer i dag sine utlån ved å ta opp lån fra staten med 5 års løpetid. Renten på statsbankenes låneopptak i et gitt år skal beregnes på bakgrunn av statens egne lånekostnader, representert ved renten på statsobligasjoner med 5 års gjenstående løpetid. Det vises til Nasjonalbudsjettet 1996 vedrørende statsbankenes innlånssystem.

       For banker der renten fastsettes ved politiske vedtak, har dagens innlånssystem en viktig funksjon ved å gi informasjon om de statsfinansielle konsekvensene som følge av beslutninger Regjeringen og Stortinget fatter om utlånsrenter og utlånsrammer.

       Etter omleggingen av utlånssystemet i Husbanken og Landbruksbanken i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 1996, er det flere forhold som taler for at også innlånssystemet legges om for disse lånene. Utlånsrentene i Husbanken og Landbruksbanken blir etter omleggingen ikke lenger fastsatt ved egne vedtak, men følger renten på statspapirer. Behovet for dagens innlånssystem som beslutningsgrunnlag er således ikke lenger til stede. Regjeringen vil på denne bakgrunn foreslå et nytt innlånssystem for Husbanken og Landbruksbanken fra 1. januar 1997.

       Regjeringen foreslår at renten på Husbankens og Landbruksbankens innlån i ettertid tilpasses renten på bankenes utlån, det vi si at statens renteinntekter fra Husbanken og Landbruksbanken pr. definisjon settes lik bankenes renteinntekter fra låntakerne (dvs. statspapirrenten pluss 0,5 prosentpoeng margin). Dette innebærer at rentestøtten til Husbanken og Landbruksbanken i utgangspunktet vil være lik null.

       Et slikt system vil være administrativt enkelt, særlig når bankene skal inn i konsernkontosystemet. Det vil da ikke være nødvendig å anskaffe egne systemer for beregning av renter til staten ettersom de automatisk følger bankenes egne renteinntekter.

       For lån i Husbanken og Landbruksbanken som er på overgangsordninger i forbindelse med innføringen av det nye utlånssystemet, foreslår Regjeringen at det bevilges rentestøtte også i det nye innlånssystemet.

       Forslaget til nytt innlånssystem innebærer at behovet for rentestøtte til Husbanken og Landbruksbanken reduseres fra om lag 2 mrd. kroner med gammelt innlånssystem til om lag 80 mill. kroner med nytt innlånssystem i 1997. Dette har en motpart i tilsvarende lavere renteinntekter til staten fra de to statsbankene, slik at budsjettbalansen ikke påvirkes.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, tar Regjeringens opplegg foran vedrørende omlegging av Husbankens og Landbruksbankens innlånssystem til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer gikk imot de endringer i Husbanken som Arbeiderpartiet og Høyre fikk gjennomført når det gjaldt utlånssystemet og den markedstilpasning dette innebærer. Regjeringen hevder at denne omleggingen utløser behov for en omlegging av innlånssystemet og foreslår endringer på denne bakgrunn. Disse medlemmer var og er motstander av omleggingen av utlånssystemet og vil derfor gå i mot den omlegging av innlånssystemet som Regjeringen hevder følger av denne.Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil ikke ta Regjeringas opplegg vedrørende omlegging av Husbanken og Landbruksbanken til etterretning. Dette medlem har lenge vært motstander av markedstilpassinga av Statsbankene.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader under kap. 15.1 foran.

15.4 BOLIGFINANSIERINGEN

Sammendrag fra Gul bok avsnitt 6.3

       I dag er totalrammen til Husbanken delt inn i en delramme til oppføringslån og en delramme til øvrige formål. Øvrige formål omfatter i stor grad låneordninger som er behovsprøvd, som etableringslån, utbedringslån mv. Regjeringen foreslår at delrammene slås sammen til én ramme i 1997. I tillegg til å forenkle økonomistyringen, vil dette bidra til økt fleksibilitet. Med én utlånsramme kan midlene lettere kanaliseres dit behovet og resultatoppnåelsen til enhver tid er størst.

       Årets samlede innvilgningsramme til Husbanken på 9 mrd. kroner er fordelt med 5 mrd. kroner til oppføringslån og 4 mrd. kroner til lån til øvrige formål. Faktiske innvilgninger av lån til øvrige formål var i 1995 på bare 45 % av inneværende års ramme til disse låneformålene. Fram til utgangen av august i år er vel 45 % av denne delrammen utnyttet, og det ligger således ikke an til at rammen vil bli fullt utnyttet ved årets slutt.

       Regjeringen foreslår at samlet innvilgningsramme til Husbanken i 1997 settes til 8,5 mrd. kroner. Dersom en beregningsteknisk legger til grunn en videreføring av dagens ramme til oppføringslån på 5 mrd. kroner, vil det gjenstå midler innenfor rammen som godt overstiger faktiske innvilgninger til formål utenom oppføringslån i 1995, og som er i overkant av anslag for totale innvilgninger til disse låneformålene i 1996.

       Regjeringen foreslår at gjennomsnittslånet opphører som måltall. Dette vil gi Husbanken større valgmuligheter. Areal- og kostnadsbegrensningene vil imidlertid bidra til at det sosiale aspektet ved Husbankens utlånsvirksomhet ikke svekkes.

       Regjeringen foreslår at Landbruksbankens nåværende innvilgningsramme på 350 mill. kroner videreføres i 1997. I dag er totalrammen delt inn i en delramme for boligformål og en delramme for næringslån. Det foreslås at også delrammene til Landbruksbanken oppheves, og at det bare gis én totalramme. Det vises til en nærmere omtale av Landbruksbanken nedenfor.

Komiteens merknader

       Komiteen viser når det gjelder rammen for Husbanken og Landbruksbanken for 1997 til avsnitt 15.1.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg for øvrig til Regjeringens opplegg for boligfinansiering i 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse partier stemte mot den endring i Husbankens rente- og subsidievilkår som ble vedtatt av Stortinget i fjor høst.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen i Nasjonalbudsjettet for 1996 skrev:

       Det er etter disse medlemmers syn derfor meget uheldig når Regjeringen konkluderer med at Staten ved Husbanken skal drive en omfattende generell utlånsvirksomhet, med 1.prioritet pantesikkerhet, til fortrengning av spare og forretningsbanker ut over landet.

       Disse medlemmer mener Husbankens låneordninger bør avgrenses til kun å omfatte de gruppene som er svake i boligmarkedet, og bare i de tilfeller lånesøkeren ikke får lån i private kredittinstitusjoner selv om betalingsevnen er i orden. Disse medlemmer mener Husbanken i første rekke bør være en førstehjemsbank som kan bidra til toppfinansiering.Disse medlemmer ønsker ikke at Husbanken skal gi oppførings og boliglån uten behovsprøving.

       Disse medlemmer mener at Husbankens utlån til oppføring og utbedring i 1. prioritets pantelånsmarkedet har uheldige konsekvenser for risikoprofil i utlånsporteføljen til det ordinære kredittvesen. Det er i dag ikke vanskelig å få finansiert gode prosjekter innenfor det ordinære kredittmarked.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går mot Regjeringas opplegg for boligfinansiering, og viser til egen merknad om Husbanken pkt. 15.1 statsbankopplegget.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen kan overhode ikke se at det er en statlig oppgave verken å drive utlånsvirksomhet overfor boligkjøpere eller andre grupper. Statsbankene er overlevninger fra tider uten oppegående kredittinstitusjoner og burde følgelig vært avviklet i takt med kredittliberaliseringen. Dette medlem viser for øvrig til sin merknad under 15.1 om statsbankopplegget.

15.5 UTDANNINGSFINANSIERINGEN

Sammendrag fra Gul bok avsnitt 6.3

       I innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett 1996, B.innst.S.nr.IV (1995-1996), ba finanskomiteens mindretall Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 1997 med en vurdering av hvorvidt rentene i Statens lånekasse for utdanning bør fastsettes etter andre prinsipper enn dagens.

       Spørsmålet om innføring av markedsbaserte renter på utlån i Statens lånekasse for utdanning ble tatt opp allerede i St.meld. nr. 14 (1993-1994) Studiefinansiering og studentvelferd, jf. Innst.S.nr.101 (1993-1994). Flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen gikk da inn for fortsatt politisk fastsatt utlånsrente med den begrunnelse at det gir mulighet til å skjerme studielånsrenten ved store økninger i markedsrenten.

       Statsbankutvalget foreslo i sin utredning ( NOU 1995:11 ) en markedsbasert rente der kundene i Statens lånekasse for utdanning selv fikk anledning til å velge rentebindingstid på lånet. Systemet skulle gjøres forutsigbart ved at studielånsrenten ble koblet mot renten på statspapirer med en løpetid tilsvarende rentebindingstiden. Det store flertallet av høringsuttalelsene til utredningen var imidlertid negative til utvalgets tilråding.

       Regjeringen legger til grunn at systemet med politisk fastsatt rentenivå for Lånekassen bør beholdes inntil videre.

       Lånekassen benytter et noe annerledes system for avskrivninger av tapsutsatte fordringer i forhold til de øvrige statsbankene. Stortinget vedtok våren 1995 at saker som er grovt og vedvarende misligholdt i Lånekassen for utdanning kan overføres Statens innkrevingssentral (DI) for innkreving etter tvangsfullbyrdelsesloven, jf. Ot.prp. nr. 38 (1994-1995) og Innst.O.nr.52 (1994-1995). Dette betyr at saker som har vært oppsagt i tre år eller mer, og hvor Lånekassen ikke har lykkes i å bringe kunden tilbake i en ordinær tilbakebetalingssituasjon igjen, vil bli overført til SI. Lånekassen avskriver en fordring idet den overføres til SI for innkreving. Det vises til Nasjonalbudsjettet 1996 for en nærmere omtale av Lånekassens system for avskrivninger av tapsutsatte fordringer.

       I budsjettet for 1995 ble det gitt en bevilgning på 2,0 mrd. kroner til avskrivninger av fordringer som ble klassifisert som uerholdelige innen utgangen av 1993, og renter på disse fordringene gjennom 1994. I budsjettet for 1996 ble det bevilget 210 mrd. kroner til avskrivning av nye tap som har oppstått mellom utgangen av 1993 og utgangen av 1994. På grunn av at denne avsetningen ennå ikke er brukt, er det ikke behov for bevilgninger til avskrivninger av nye tap på budsjettet for 1997.

       Forslaget til innvilgningsramme fra Statens lånekasse for utdanning er basert på en økning i samlet studenttall i undervisningsåret 1996-97 på ca 1.200. Studenttallet forutsettes uendret for undervisningsåret 1997-98. Innvilgningsforslaget er videre basert på en økning i kostnadsnormen og stipendsatser på 2,25 % for undervisningsåret 1997-98. Dette vil gi låneinnvilgninger for 1997 på anslagsvis 6.740 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Når det gjelder ramme for Lånekassen i 1997 viser komiteen til avsnitt 15.1.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, har merket seg at Regjeringen foreslår å beholde stipendandelen på 26 % i 1997. Flertallet er uenig i dette, og mener stipendandelen må økes til 30 % fra undervisningsåret 1997/98. Flertallet vil fremme forslag om dette under Stortingets behandling av fagbudsjettet for 1997.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at dette medlem primært går inn for stipendandel på 40 % Dette medlem vil subsidiært støtte stipendandel på 30 %

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende utdanningsfinansieringen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at stadig flere låntakere i Statens Lånekasse for utdanning får betalingsproblemer forårsaket i arbeidsledighet og sykdom. Låntakere som kan dokumentere redusert eller framtidig redusert inntjeningsevne knyttet til sviktende helse eller ulike grader av uførhet, opplever ikke Lånekassa som medspiller for å få løst sine økonomiske problemer og forpliktelser. En organisasjon med sterk regelstyring klarer ikke å utøve tilstrekkelig fleksibilitet i sin kundebehandling. Under behandlingen av fagbudsjettene vil disse medlemmer gå nærmere inn på disse problemstillinger.

       Disse medlemmer mener at Stortinget skal fastsette studielånsrenta og viser i den sammenheng til disse partiers merknader i Innst.S.nr.101 (1993-1994) og B.innst.S.nr.IV (1995-1996).

       Komiteens medlemmer fra Høyre ber Regjeringen følge opp statbankutvalgets innstilling ( NOU 1995:11 ), der det heter:

       Disse medlemmer mener studielånsrenten bør bestemmes av statens innlånskostnad, pluss et påslag for administrasjonskostnader. Samtidig bør det åpnes for valg av rentebindingstid på studielån i Statens Lånekasse for Utdanning. Disse medlemmer vil peke på at dette systemet er det samme som det som gjelder for Husbanken. Når Regjeringen ikke ønsker å innføre den samme renteberegningen for låntagere i Lånekassen betyr dette også at Regjeringen aksepterer den meget uheldige sosiale profilen i dagens låneordning. Nå er situasjonen at ressurssterke låntagere kan refinansiere sitt studielån i boliglånsmarkedet for en lavere rente, mens ressurssvake låntagere sitter igjen med et studielån med høy rente.

       Disse medlemmer vil understreke at en omlegging av rentefastsettelsen i Statens Lånekasse for Utdanning i tråd med disse medlemmers forslag vil sikre at renten i Lånekassen til enhver tid vil ligge under renten for pantesikrede boliglån i det ordinære kredittmarkedet, fordi låntagerne drar nytte av statens kredittverdighet ved rentefastsettelsen. Når dette kombineres med å åpne for valg mellom fast og flytende rente vil låntagerne kunne sikre seg mot risikoen for fremtidige renteøkninger. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge om systemet for rentefastsettelse i Statens Lånekasse for utdanning etter mønster av Husbanken med virkning fra 2. halvår 1997. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til egen merknad under pkt. 15 og 15.2.1.

15.6 NÆRINGSFINANSIERINGEN

15.6.1 Risikofinansiering av nyutviklingsprosjekter - såkornkapital

Sammendrag fra Gul bok avsnitt 6.3

       Stortinget vedtok i debatten om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1995 å be Regjeringen i kommende statsbudsjett legge fram vurderinger og konkrete forslag til ordninger som sikrer en bedre langsiktig risikofinansiering av nyutviklingsprosjekter. Regjeringen vil komme tilbake til saken i salderingsproposisjonen eller i den stortingsmeldingen om næringspolitikk som er planlagt fremmet våren 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett ba Regjeringen legge frem vurderinger og konkrete forslag til ordninger som sikrer bedre langsiktig risikofinansiering av nyutviklingsprosjekter.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i salderingsproposisjonen for 1997 fremme et konkret forslag til etablering av et såkornkapitalfond. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener et såkornkapitalfond med privat og offentlig samfinansiering bør realiseres så snart som mulig. Disse medlemmer viser til Norsk Investorforums brev til finanskomiteen der det heter at et konkret vedtak om etablering av et såkornkapitalfond i desember vil bety at START-fondet kan etableres tidlig i 1997.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.283 (1995-1996) vedtok følgende, basert på forslag fra flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen:

       Disse medlemmer viser til gjennomgangen av Bergo-utvalgets og Henriksenutvalgets innstilling i Nasjonalbudsjettet for 1997 hvor Regjeringen uttaler:

       Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak. Disse medlemmer ber Regjeringen følge opp dette i den varslede gjennomgangen av de næringsrettede tiltakene.

15.6.2 Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond SND

Sammendrag fra Gul bok avsnitt 6.3

       SND har to låneordninger: grunnfinansiering og risikolån. Ordningen med langsiktig grunnfinansiering styres ved en ramme for netto utlånsvekst. At rammen settes for netto utlånsvekst, vil si at den angir maksimalt nivå på nye utlån utover avdragsinngangen for året. Basert på denne rammen og anslag på avdrag, kan altså utbetalingene budsjetteres. I 1996 er rammen for netto utlånsvekst 254 mill. kroner.

       Regjeringen går inn for at rammen for netto utlånsvekst for SND settes til 190 mill. kroner i 1997. Dette gir rom for brutto innbetalinger på 1.000 mill. kroner i 1997, basert på SNDs anslag på avdragsinngang på 810 mill. kroner.

       Regjeringen foreslår at det i tillegg gis en innvilgningsramme på 400 mill. kroner for lån som tidligere ble gitt Fiskarbanken. For 1997 avsettes dette som en egen ramme.

       SNDs risikolåneordning er delt i en landsdekkende og en distriktsrettet del. Rammen for innvilgninger under den landsomfattende risikolåneordningen foreslås fastsatt til 360 mill. kroner i 1997, mens rammen under den distriktsrettede risikolåneordningen foreslås fastsatt til 494 mill. kroner.

       SND disponerer to garantiordninger for lån til realinvesteringer og driftskreditt. SNDs garantier er delt i en landsdekkende og en distriktsrettet ordning, tilsvarende risikolåneordningene. De landsdekkende garantirammen foreslås satt til 40 mill. kroner i 1997, som er en videreføring av rammen for 1996. På bakgrunn av manglende etterspørsel i markedet, foreslås den distriktsrettede garantiordningen avviklet.

       SND får bevilget tapsfond knyttet til sine risikolåneordninger og garantiordninger. Tapsprosenten angir tapsfondets størrelse som andel av innvilgningsrammene, og gir uttrykk for hvilket risikonivå SND i gjennomsnitt skal legge til grunn. Tapsprosenten for både de landsdekkende og distriktsrettede risikolåneordningene foreslås satt til 25 % for 1997, noe som innebærer en videreføring av 1996-nivået. Tapsprosenten for den landsdekkende garantiordningen foreslås også videreført på 25 % i 1997.

       SND betaler utbytte på innskuddskapitalen under grunnfinansieringsordningen. SND mottar ikke statlige bevilgninger til dekning av driftskostnader og tap under grunnfinansieringsordningen. Ved fastsettelsen av utlånsrentene må SND ta en rentemargin for å dekke driftskostnader og forventede rentemargin for å dekke driftskostnader og forventede tap. Utbyttet på SNDs innskuddskapital for perioden 1995-98 fastsettes til 75 % av årsresultatet for SNDs grunnfinansieringsordning eller maksimalt til statens innlånsrente multiplisert med innskuddskapitalen. I samsvar med dette prinsippet, legges det til grunn et utbytte på 41 mill. kroner for regnskapsåret 1996.

       Fra og med 1991 har SND administrert garantiordning for lån til miljøverntiltak, som hadde en ramme på 100 mill. kroner i 1996. Regjeringen foreslår at garantiordningen avvikles.

Komiteens merknader

       Når det gjelder forslag til rammer for SND i 1997 viser komiteen til merknader under pkt. 15.1.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, tar redegjørelsen foran vedrørende SND til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er imot innlemmelsen av Statens fiskarbank i SND og viser til Senterpartiets kritiske holdning til SND. Disse medlemmer viser til SNDs strategi med oppbygging av store vertikaldelte enheter. Dette bryter med Senterpartiets mål i fiskeripolitikken. Disse medlemmer vil også understreke at lokal kompetanse, kontaktnett og tillitsforhold som er bygd opp mellom Statens Fiskarbank og fiskere vil gå tapt ved å innlemme Fiskarbanken i SND.

       Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett der det blir påpekt at SNDs profil ikke er forenlig med Senterpartiets mål i næringspolitikken. Disse medlemmer vil likevel understreke behovet for å bygge videre på den delen av SNDs virksomhet som er rettet mot distriktene. Disse medlemmer vil øke tapsfondbevilgningen for den landsdekkende risikolåneordningen basert på en tapsprosent på 40, samt øke bevilgningene til distriktsutvikling med 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer kan ikke se at det er behov for grunnfinansieringsordningen i SND utover den rammen som skal ivareta fiskeflåtens behov.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er nødvendig med en raskere fornying av fiskeflåten enn det Regjeringen legger opp til. Etter disse medlemmers vurdering er det i tillegg i dag en urimelig forskjellsbehandling mellom norske og utenlandske fiskebåtredere når det gjelder støtte til bygging av fiskefartøy i Norge. Redere med base i utlandet får ordinære verftssubsidier når de bestiller en fiskebåt ved norske verft. Norske fiskere som ønsker å investere i nytt fartøy blir vesentlig dårligere behandlet av norske myndigheter.

       Disse medlemmer mener systemet for finansiering av fiskebåter må endres slik at norske fiskebåtredere kun behøver den fiskerimessige godkjenning av utskifting av fartøyet. Når denne tillatelsen er gitt av myndighetene, må den som skal bygge et nytt fiskefartøy kunne påregne verftsstøtte på linje med alle andre, om båten skal bygges ved et norsk verft.

       Disse medlemmer mener derfor at bevilgningen over kap. 2414 Statens Fiskarbank, post 70 Tilskudd fiskebåtkontrakter må gjøres om til en overslagsbevilgning, og at bevilgningen over denne posten ikke lenger skal ha en begrensende effekt for fornyingstakten i den norske fiskeflåten. Etter disse medlemmers beregninger må bevilgningen over posten som en følge av dette vedtaket økes med 35 mill. kroner til 100 mill. kroner. Effekten av dette vedtaket vil etter disse medlemmers vurdering være at en større andel av en på kort sikt gitt verftskapasitet vil utnyttes til bygging av fiskebåter. Dette vil innebære en tilsvarende reduksjon i bygging av andre fartøy, og således medføre at bevilgningen over kap. 946 Støtte til skipsbygging post 50 Overføring til fond for støtte ved skipskontrakter, kan reduseres tilsvarende dvs. fra 400 mill. kroner til 365 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Fra 1. januar 1997 er det for norske fiskebåtredere tilstrekkelig med en fiskerimessig godkjenning av utskifting av fartøyet. Når denne tillatelsen er gitt av myndighetene, må den som skal bygge et nytt fiskefartøy kunne påregne verftsstøtte på linje med alle andre, om båten skal bygges ved et norsk verft. Bevilgningen over kap. 2414 Statens Fiskarbank post 70 Tilskudd fiskebåtkontrakter, gjøres om til en overslagsbevilgning. Bevilgningen over denne posten eller noen form for kontraktsrammer skal ikke lenger ha en begrensende effekt for fornyingstakten i den norske fiskeflåten. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk i mot innlemming av Statens Fiskarbank i SND bl.a. på grunn av den erfaringen som er gjort med SND som et lite egnet distriktspolitisk virkemiddel, og på grunn av at den fiskerifaglige kompetansen kan bli svekket ved denne omleggingen. Disse medlemmer mener det er et stort behov for en fornying av kystfiskeflåten i Norge. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med næringskomiteens behandling av statsbudsjettet for 1997 foreslå at det opprettes et eget kystfiskeflåtefond der det bevilges 100 mill. kroner, og omdisponeres 100 mill. kroner, slik at fondets størrelse totalt blir på 200 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti har gått imot en innlemming av Statens Fiskarbank i SND fordi vi frykter at de rent fiskerifaglige vurderinger kan komme til å bli svekket i en stor statsbank som SND. På bakgrunn av behovet for fornyelse i fiskeflåten vil disse medlemmer under budsjettbehandlingen foreslå en utvidet ramme med 35 mill. kroner som skal gå til kontraheringstilskudd. Disse medlemmer viser for øvrig til behandling i fagbudsjettet.

       Disse medlemmer har merket seg at spørsmålet om organiseringen av SNDs regionale kontorer, i flere tilfeller nå blir basert på den såkalte « Nord-Trøndelag modellen ». Kristelig Folkeparti hadde primært ønsket en annen organisering basert på den såkalte « helhetsmodellen » (mindretallets forslag). Disse medlemmer viser til den varslede evaluering av SND.

       Det forhold at det i dag er 327 sentralt ansatte og 29 ved de fem regionale SND-kontorene understreker hvor sterkt kompetansen og saksbehandlingen i dag er konsentrert. Til tross for den store sentrale stab er det en vanlig saksbehandlingstid på om lag to måneder. Dette er etter disse medlemmer sitt syn for lang tid. Kristelig Folkeparti ønsker sterkere bemanning av regionfylkeskontorene til SND slik at mye av saksbehandlingen kan skje der det er et personale med lokal tilknytting som kan gi råd og innen visse rammer avgjøre sakene.

       Kristelig Folkeparti går inn for å styrke rammen for SND og vil bemerke at den er redusert fra Regjeringens side. Forslaget gjelder en økt ramme for de distriktsretta tilskuddsmidlene som er knytta til fylkene med 100 mill. kroner og mener en del av denne rammen kan brukes til å styrke og bygge opp staben ved regionalkontorene. Det bør også vurderes om noe av staben ved hovedkontoret kan flyttes ut.

       Kristelig Folkeparti har støttet forslag om oppretting av en ordning for « såkornkapital » knyttet til f.eks. SND. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i budsjettet omtaler etableringen av en slik ordning knyttet til SND's egenkapitaldivisjon. Organiseringen framgår ikke klart av budsjettproposisjonen, men med det generelle avkastningskrav som Egenkapitaldivisjonen opererer med , vil det være i strid med ideen bak « såkornfondet », i alle fall på kort sikt. Disse medlemmer vil vise til at Norsk Investorforum og andre har ønsket at « såkornfondet » kunne etableres i et samarbeid mellom private og offentlige investorer som etablerer en ordning med felles penger i et fond. Styret for et slikt fond bør ha både statlige og private representanter. Dette gir den største risikovurderingen ved at flere uavhengige investorer tar del og forplikter seg.

       Kristelig Folkeparti vil komme nærmere tilbake til disse spørsmål i næringskomiteens fagbudsjett. Der vil bl.a. ulike former for tilbakebetaling/royalties komme i betraktning som kompensasjon for høy risiko.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse har tidligere gått imot integrering av Statens Fiskarbank i SND. Dette medlem mener fortsatt at Statens Fiskarbank trengs som en sjølstendig institusjon med den særlige kompetansen banken kan tilby overfor fiskerinæringen.

15.6.3 Statens Landbruksbank

Sammendrag fra Gul bok avsnitt 6.3

Statens Landbruksbank

       Regjeringen foreslår at utlånssystemet for Landbruksbankens næringslån legges om fra 1. januar 1997 til et system som tilsvarer det nye utlånssystemet i Husbanken og for boliglån i Landbruksbanken. Utlånssystemet i Husbanken og for boliglån i Landbruksbanken ble lagt om i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 1996. Formålet med omleggingen var bl.a. at boligsubsidier skulle gis i form av direkte tilskudd framfor rentestøtte. I det nye systemet tilbyr bankene lån både med fast og flytende rente, og rentene fastsettes på bakgrunn av renten på statspapirer med om lag tilsvarende gjenstående løpetid. Statspapirrenten blir tillagt en margin på 0,5 prosentpoeng. En slik omlegging vil bety at Landbruksbanken får et ensartet utlånssystem og vil således innebære betydelige administrative besparelser for banken.

       Renten på flytende lån i et slikt utlånssystem ligger an til å bli på 5,1 % i 1. kvartal 1997 mens fastrentelånet ligger an til å få en rente på 6,5 % i 1. halvår 1997. Omleggingen vil isolert sett medføre om lag 30 mill. kroner i økt behov for rentestøtte til Landbruksbanken i 1997 i forhold til om den administrativt fastsatte renten ble videreført på dagens nivå.

       I dag er innvilgningsrammen i Landbruksbanken delt i en delramme til boliglån og en delramme til næringsformål. I praksis er det ofte slik at en og samme låntaker tar opp lån under begge kategorier rammer. Dersom utlånssystemet legges om for næringslånene i Landbruksbanken som foreslått over, vil boliglånene og næringslånene i Landbruksbanken få samme utlånsvilkår. Regjeringen foreslår at delrammene i Landbruksbanken slås sammen til en ramme.

       Det foreslås at inneværende års samlede innvilgningsramme til Landbruksbanken på 350 mill. kroner videreføres til 1997. Dette innebærer en økning på 67 % i forhold til faktiske innvilgninger i 1995.

Komiteens merknader

       Når det gjelder forslag til ramme for Landbruksbanken i 1997 viser komiteen til avsnitt 15.1.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, tar Regjeringens opplegg for Landbruksbanken til etterretning.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse er imot Regjeringas stadige forslag om omlegging av Statsbankene for etterhvert å gjøre dem mest mulig lik forretningsbankene. Disse medlemmer ønsker ikke den endringa av Landbruksbankens utlånssystem som Regjeringa nå vil gjennomføre fra 1. januar 1997.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil gå i mot Regjeringens foreslåtte endring av utlånssystemet for Landbruksbanken.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil understreke Landbruksbankens viktige rolle i den næringsmessige utvikling i norsk landbruk. På bakgrunn av flertallets jordbrukspolitikk er utøverne satt under sterkt press og behovet for omstilling i produksjon er stort mange steder. På denne bakgrunn foreslår Kristelig Folkeparti en utvidet ramme for Landbruksbanken. Disse medlemmer viser for øvrig til fagkomiteens behandling av budsjettet og til merknader i forbindelse med renten for Statsbankene.

15.6.4 Statens Fiskarbank

Sammendrag

       Stortinget har sluttet seg til å integrere Statens Fiskarbank i SND fra 1. januar 1997 ( B.innst.S.nr.IV , jf. St.meld. nr. 2 (1995-1996)). Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra de berørte departementer, SND og Fiskarbanken som vil vurdere de praktiske og organisatoriske sidene ved omorganiseringen. Regjeringen vil fremme saken for Stortinget gjennom en egen lovproposisjon om integrasjonen og opphevelse av Lov om Statens Fiskarbank senere i høst. De budsjettmessige konsekvensene vil bli fremmet i et tilleggsnummer til St.prp. nr. 1 eller i salderingsproposisjonen.

       Innvilgningsrammen for lån til fiskeriformål foreslås satt til 400 mill. kroner i 1997, jf. omtale under SND.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til avsnitt 15.6.2 SND og har for øvrig ingen merknader.

15.6.5 Kommunalbanken

Sammendrag fra Gul bok avsnitt 6.3

Kommunalbanken

       Kommunene har generelt gode tilbud om finansiering fra andre kilder enn Kommunalbanken. Regjeringen finner det rimelig at Kommunalbanken får en utlånsramme som gjør at de samlede utlån kan holdes om lag på dagens nivå. Det legges derfor opp til at Kommunalbankens ramme for netto utlånsvekst i 1997 settes til null.

       Kommunalbankens utlånsbegrensninger ble tidligere definert ut fra en ramme for brutto innvilgninger, men ble fra og med 1996 erstattet med en ramme for netto utlånsvekst. Det har så langt vært lagt til grunn at rammen for netto utlånsvekst refererer seg til innvilgede lån (i motsetning til utbetalte lån). Det vil si at når rammen for netto utlånsvekst er null, kan banken innvilge lån tilsvarende avdragsinngangen.

       Regjeringen legger opp til at Kommunalbankens ramme for netto utlånsvekst fra 1997 skal defineres i forhold til utbetalte lån. Basert på anslag over en avdragsinngang på 2.300 mill. kroner, kan Kommunalbanken da utbetale lån for inntil 2.300 mill. kroner i 1997.

       Det har så langt vært lagt til grunn at inntil 60 % av utlånsrammen kan innvilges i første halvår og inntil 80 % av rammen innen utgangen av 3. kvartal. Kommunalbanken ønsker at disse utlånsbegrensningene gjennom året bør oppheves. Banken peker på at kommuner i stadig større grad tar opp samlelån til investeringer, og at låneopptaket i hovedsak gjennomføres i 2. og 3. kvartal.

       Hensynet til at kredittilførselen fra Kommunalbanken bør få en jevn fordeling over tid, og ønsket om å unngå at rammene blir brukt opp tidlig i året, taler for å beholde utlånsbegrensningene. Regjeringen legger opp til å imøtekomme Kommunalbankens ønske om å fjerne utlånsbegrensningene gjennom året i 1997, men presiserer at begrensningene kan bli gjort gjeldende igjen dersom omleggingen gir uønskede virkninger.

       Størrelsen på utbyttet fra Kommunalbanken fastsettes på grunnlag av årsregnskapet. Utbyttet i 1994 og 1995 var 170 mill. kroner, mens bankens overskudd var hhv. 189 og 176 mill. kroner.

       Departementet har sett det som ønskelig å fastsette et avkastningskrav for Kommunalbanken. Kommunalbanken mener at avkastningskravet bør måles i forhold til disponibel egenkapital, og at avkastningskravet bør være vel 4 prosentpoeng over risikofri rente med dagens rentenivå. Banken oppnådde i 1995 en egenkapitalavkastning på 9,2 %, som er 3,8 prosentpoeng over risikofri rente.

       Departementet finner det naturlig at avkastningskravet overfor Kommunalbanken knyttes til størrelsen på bankens disponible egenkapital, og anser en avkastning på om lag 4 prosentpoeng over risikofri rente som akseptabel. Hvor stor andel av bankens overskudd som skal deles ut som utbytte, må vurderes ut fra størrelsen på bankens ansvarlige kapital og den forventede utviklingen i omfanget av utlånsvirksomheten.

       Kommunalbanken har vært svært høyt kapitalisert, og det ble i forbindelse med Salderingsproposisjonen 1996 vedtatt å redusere Kommunalbankens reservefond med 1,1 mrd. kroner. Med en slik reduksjon vil bankens ansvarlige kapital være kommet ned på et mer naturlig nivå. Dersom det legges til grunn at omfanget av Kommunalbankens utlånsvirksomhet vil være om lag uendret i tiden framover, er det ikke behov for akkumulering av ytterligere kapital i banken. Det er da naturlig at størstedelen av overskuddet tas ut som utbytte.

       På bakgrunn av Kommunalbankens anslag over bankens resultater i 1996, legges det i Statsbudsjettet 1997 til grunn at Kommunalbanken betaler et utbytte på 100 mill. kroner.

       For å sikre at rammebetingelsene til Kommunalbanken er forenlige med våre EØS-forpliktelser, arbeides det med sikte på at tilsynet med banken overføres til Kredittilsynet og at banken formelt underlegges ordinære kapitaldekningskrav og regnskapskrav. Bakgrunnen er at Kommunalbanken ikke bør underlegges lempeligere rammebetingelser enn det som gjelder for øvrige kredittinstitusjoner etter EØS-reglene. I praksis vil disse endringene neppe innebære vesentlige endringer i bankens virksomhet.

       Det administrative ansvaret for Kommunalbanken vil bli overført fra Finansdepartementet til Kommunal- og arbeidsdepartementet med virkning fra 1. januar 1997.

Komiteens merknader

       Når det gjelder Kommunalbankens ramme for 1996 viser komiteen til avsnitt 15.1

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar Regjeringens opplegg for Kommunalbanken i 1997 til etterretning, herunder at banken betaler et utbytte på 100 mill. kroner i 1997 basert på regnskapet for 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til B.innst.S.nr.II (1995-1996), saldering av statsbudsjettet for 1996, hvor disse medlemmer har en grundig klarlegging av Kommunalbankens rolle som finansieringskilde for kommunesektoren. For disse medlemmer er det avgjørende at offentlige låneopptak skal skje til lavest mulig kostnader. Kommunalbanken bidrar til å realisere denne målsetting. Disse medlemmer vil understreke at Kommunalbanken må gis rammevilkår for å videreutvikle denne rollen. På denne bakgrunn er disse medlemmer ikke enig i at Kommunalbankens netto utlånsvekst settes til null. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer under avsnitt 15.1 foreslår en netto utlånsvekst som tilsvarer kr 700 mill. kroner.

       Disse medlemmer legger til grunn at, forutsatt at bankens driftsresultat tilsier det, så settes statens utbyttekrav på ikke-rentebærende egenkapital til inntil statssertifikatrenten pluss 1 prosentpoeng.

       Disse medlemmer vil ta stilling til regjeringens forslag til EØS - tilpasning av Kommunalbanken i samband med Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 75 (1995-1996) .

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.II (1995-1996) og B.innst.S.nr.I (1995-1996) der disse medlemmer bl.a. har gått i mot inndragning av Kommunalbankens egenandel og omorganisering av banken. Disse medlemmer mener at utbytte bør fastsettes etter at bankens resultat er kjent, og vil ta stilling til størrelsen på dette på et senere tidspunkt.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse har ikke støtta omleggingene av Kommunalbanken, og det er dette medlems mening at Kommunalbanken er blitt en betydelig dårligere bank for kommunene med Regjeringas opplegg.