| |
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen finner det uheldig at Stortingets flertall og Regjeringen på ulike områder gjennomfører reguleringer og inngrep som begrenser bedriftenes og enkeltmenneskenes handlefrihet uten at kostnadene for den enkelte, bedriftene og samfunnet er tatt med i vurderingen på forhånd. At disse inngrepene finner sted som lov og forskriftsreguleringer i stedet for gjennom skattlegging og bevilgninger forhindrer ikke at de kan forårsake betydelige kostnader. Forbudet mot midlertidige ansettelser kan være et eksempel på en lovregulering med store økonomiske konsekvenser, særlig gjennom redusert sysselsetting og produksjon, men også som følge av høyere sosiale utgifter for det offentlige.
Disse medlemmer ønsker at kostnaden
ved reguleringer kan måles opp mot resultatet. Det bør bli en regel at
kostnaden ved nye reguleringer som bedrifter, organisasjoner og
enkeltpersoner påføres bør være en del av beslutningsgrunnlaget når nye
reguleringer foreslås. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen nedsette et offentlig utvalg for å utrede kostnader og nytte ved ulike lovmessige og forskriftsmessige reguleringer i det norske samfunn, samt legge opp et system for løpende kostnadsvurdering ved innføring av nye reguleringer. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og
representanten Stephen Bråthen mener Statens Petroleumsfond bør omdannes til
et « Støttefond for folketrygden ». Disse medlemmer mener dagens betegnelse
« Petroleumsfondet » i for liten grad gjenspeiler formålet med en omfattende
fondsoppbygging på statens hånd. Disse medlemmer mener det er grunn til å
vurdere et annet regelverk for oppbyggingen og disponeringen av Statens
Petroleumsfond. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Statens Petroleumsfond omdannes til Folketrygdens Støttefond.
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Langtidsprogrammet legge frem en redegjørelse for hvordan avsetningene til Petroleumsfondet i større grad kan regelstyres og hvordan disponeringen av fondet i mindre grad kan være avhengig av den løpende budsjettbehandlingen. »
Disse medlemmer mener dagens
retningslinjer for forvaltningen av Statens Petroleumsfond ikke er
formålstjenlige. Disse medlemmer mener sannsynligheten for underskudd på
statsbudsjettet de nærmeste årene er liten og at hensynet til likviditet og
kortsiktig kurstap bør tillegges mindre vekt i forvaltningen av fondet.
Disse medlemmer viser til at oljefondet vil være på om lag 40 mrd. kroner
etter at statsbudsjettets overskudd for 1996 er avsatt til fondet. Disse
medlemmer mener derfor at retningslinjene for Statens Petroleumsfond bør
legge opp til en langsiktig forvaltning av fondet. En slik langsiktig
forvaltning bør bygge på at fondets verdi skal maksimeres på det tidspunkt
midlene skal disponeres. Disse medlemmer mener dette innebærer at fondet
bør forvaltes i form av et bredere spekter utenlandske verdipapirer enn det
som dagens retningslinjer tillater. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen endre retningslinjene for forvaltningen av Statens Petroleumsfond i tråd med prinsipper for en langsiktig formuesforvaltning, herunder en utvidelse av fondets investeringsområde ut over det som i dag gjelder for forvaltningen av valutareservene. Stortinget ber Regjeringen utforme forskriften slik at Norges Bank også nytter eksterne forvaltere ved forvaltningen av Statens Petroleumsfond. »
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide et regelverk for overprisavskrivning på forsknings- og utviklingskontrakter i tråd med merknadene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre i B.innst.S.nr.I (1994-1995) og legge det frem for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 1997. »
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmer
følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen selge ut
eiendommer som NSB/Forsvaret i dag besitter, men som ikke er benyttet eller
av umiddelbar interesse for de nåværende eierne. Ved salg av aktuelle
eiendommer bør det primært satses på eiendommer som kan gi god markedsverdi
innen en ramme på 500 mill. kroner. »
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at gjennom omorganiseringen i NSB og i forsvaret sitter disse statsinstitusjonene med store eiendomsverdier som de ikke benytter til sin primære virksomhet.
Forslaget ovenfor om salg av
eiendommer i NSB og forsvaret tilsvarende et beløp på 500 mill. kroner,
anbefales ikke bare for å styrke statens finanser, men fordi en del av disse
eiendommer er interessante for den lokale næringsutvikling eller andre
offentlige formål.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
« Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å selge aksjer og øvrige eiendeler innenfor en ramme på 10 mrd. kroner
gjennom salg av aksjer i DnB og Kreditkassen, begrenset salg av SDØE, salg
av aksjer eller eierandeler i Telenor, NSB Reisebyrå, Statens Datasentral,
Statoil, Statkraft, Statsskog, Statsbygg, Det Norske Luftfartsselskap,
Raufoss og Norsk Forsvarsteknologi. »
« Stortinget ber Regjeringen
tilrettelegge for salg av statlige eierandeler i norsk næringsliv og norske
finansinstitusjoner slik at det bidrar til å sikre en spredning av aksjene
og med en viss rabatt til privatpersoner. »
« Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett foreta en gjenomgang av lov og forskriftsmessige
reguleringer av institusjonelle investorers eierskap, herunder
forsikringsselskapenes reelle mulighet til å plassere midler i eierandeler,
15 % grensen for forsikringsselskapenes eierskap i enkeltselskaper og
bankenes adgang til å eie aksjer. »
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslag om salg av statlige bankaksjer under avsnitt 17.9.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
« Det ytes hele eller graderte dagpenger i en full stønadsperiode på til sammen 104 uker til trygdet som har hatt arbeidsinntekt i sist avsluttede kalenderår eller i gjennomsnittet av de tre siste avsluttede kalenderår på minst 2 ganger grunnbeløpet. Dersom inntekten har vært lavere enn 2 ganger grunnbeløpet, utgjør full stønadsperiode 78 uker. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til Stortingets vedtak ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1996 der det heter:
| « Stortinget legger til grunn at Postbankens disponible kapital ikke benyttes til ekspansjon gjennom oppkjøp av andre finansinstitusjoner. |
| Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering av Postbankens forretningsstrategi bl.a. knyttet til bedriftsmarkedet og annen ekspansjon sett i forhold til Stortingets forutsetninger for Postbanken. » |
Disse medlemmer viser til
samferdselskomiteens behandling av disse spørsmål i forbindelse med
St.prp. nr. 2 (1996-1997).
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til sine tidligere forslag om å tilbakeføre deler av statens uforholdsmessig høye egenkapital i Postbanken til statskassen. Disse medlemmer kan ikke se noen god grunn til at staten skal gi en av sine egne banker en slik konkurransemessig særbehandling, som i særlig grad vil kunne gå på bekostning av små og mellomstore spare- og forretningsbanker i distrikts-Norge.
Disse medlemmer har videre merket seg at Postbankens forretningsområde, bl.a. med en høy andel risikofrie statsobligasjoner, ikke ansees tilfredsstillende for å gi staten en tilstrekkelig avkastning på egenkapitalen. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen med sikte på økt avkastning, vil at Postbanken skal bruke overkapitaliseringen til ikke bare å utsette konkurrerende forretnings- og sparebanker for en urettferdig konkurranse, men også til å utvide statens eierskap gjennom oppkjøp av lavrisiko porteføljer og virksomheter. Disse medlemmer konstaterer at staten på denne måten ønsker å utvide sitt fra før dominerende eierskap i bankvesenet gjennom oppkjøp av de minst risikoutsatte bankvirksomheter. Disse medlemmer vil bemerke at en slik forsert banksosialisering også kan innebære sentralisering og være uheldig ut i fra et distriktspolitisk synspunkt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen trekke inn
1,7 mrd. kroner av Postbankens disponible kapital slik at Postbankens
kapitaldekning blir mer på linje med de krav som settes til kapitaldekning i
bankene. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti viser til sine merknader vedrørende Postbanken i
B.innst.S.nr.IV
(1995-1996). Disse medlemmer vil ta stilling til kapitalspørsmål
vedrørende Postbanken i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 2
(1995-1996).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at Postbanken og dens tjenester er knyttet til et nettverk av sterkt desentraliserte tjenester. Den spiller en viktig rolle, spesielt utenom tettstedene. Postbanken er blitt enda mer kundevennlig etter at Postbankens og bankenes betalingsformidlingssystem for øvrig er blitt samordnet.
Disse medlemmer vil understreke at Postbanken i dag er i en meget spesiell situasjon ved at den har høy innskuddskapital og lite utlån pga. de regler som gir så sterke begrensninger i dens virksomhet. En « overskuddskapital » som er plassert i verdipapirer gjør banken meget sårbar for svigninger i rentemarkedet og er i lengden uholdbar.
Disse medlemmer ønsker ikke at Postbanken skal utvikle seg til en ordinær forretningsbank men mener den bør få rammebetingelser som gjør at den kan operere i markedet på linje med andre banker. Disse medlemmer vil gå mot forslag om å trekke inn kapital som banken i dag forvalter fordi det vil gjøre den enda mer sårbar for svingninger i markedet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at det økende statlige eierskapet har sammenheng med Folketrygdfondets inntog på børsen. Folketrygdfondet fremstilles nå som en garantist for « nasjonalt eierskap ». Disse medlemmer er uenig i at statlig eierskap er det beste virkemiddel for å sikre norsk eierskap, og finner det særlig uheldig at det føres en politikk som svekker og diskriminerer privat norsk eierskap. Denne svekkelsen av norsk privat eierskap kommer blant annet til uttrykk gjennom den særnorske formuesskatten. Først og fremst må norsk eierskap fremmes gjennom en bedre skattepolitikk og en mer investorvennlig linje. De langsiktige skadevirkningene av et omfattende statlig eierskap gjør at dette bør reduseres. Statlig eierskap kan aldri erstatte et kompetent og engasjert privat eierskap, snarere kan det forsterke problemene med manglende privat kapitaltilstrømning til norsk næringsliv.
Disse medlemmer viser til at
Folketrygdfondet i dag forvaltes på en aktiv måte. Det betyr at staten
aktivt tar parti for og imot grupperinger i næringslivet. Folketrygdfondets
strategiske spill i aksjemarkedet er vanskelig å peke på fordi fondet hele
tiden kan skjule seg bak forretningsmessige vurderinger. Disse medlemmer
mener Folketrygdfondet må begrense seg til å være en passiv aktør i det
norske egenkapitalmarkedet. Med denne bakgrunn fremmer disse medlemmer
følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem
en bred vurdering av Folketrygdfondets rolle som aksjeinvestor og av de
retningslinjer som gjelder for denne virksomheten. Herunder en vurdering av
om målene for avkastning og langsiktig eierskap kan nås innenfor en
forvaltningsstrategi der investeringene er indeksert mot børsens
totalindeks. »
« Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag til nye retningslinjer for Folketrygdfondet blant annet slik at fondet gis mulighet til å investere i utenlandske aksjer, for å spre risiko og for å unngå for sterk dominans i det norske aksjemarkedet. »
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til
at Stortinget på ulike tidspunkt har bedt om et statlig engasjement for å
bedre utviklingen i Oslo indre øst, men at det ennå ikke foreligger en
avklaring mellom staten og Oslo kommune. Flertallet fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å ta kontakt med Oslo kommune for å utarbeide en handlingsplan for å bedre levekår i Oslo indre øst. Stortinget ber Regjeringen om å legge fram konkrete forslag til tiltak i salderingsproposisjonen for 1997. »
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en i forbindelse med behandlingen av organiseringen av finansinstitusjonene ( Innst.O.nr.50 (1995-1996)) gikk inn for at staten forholdsvis raskt bør selge seg ut av majoritetsposisjon i de store forretningsbankene og foreslår at man i 1997 selger bankaksjer for 1,5 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i løpet av 1997 å selge aksjer i Den norske Bank og i Kreditkassen tilsvarende 1.500 mill. kroner. Statens eierandel bør ikke komme under 33 1/3 % i noen av de to nevnte banker. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse mener et Energifond finansiert som en andel av avsetningene til Statens Petroleumsfond, og med formål å finansiere forskning, introduksjon og anvendelse av nye fornybare energikilder, vil kunne gi en økt og jevn satsing på alternative energikilder. Disse medlemmer viser til at olje og gass er en ikke-fornybar energikilde. Etterhvert som denne tappes, må det satses på fornybare energikilder som også framtidige generasjoner kan nyttiggjøre seg. Det er de nye fornybare energikildene som vil være framtidens energibærere. Et Energifond skal bidra til at Norge ligger i forkant av denne utviklingen på energisektoren kunnskapsmessig og teknologisk, og når det gjelder anvendelse av fornybare energikilder. Disse medlemmer mener en slik langsiktig strategi vil bidra til en mer bærekraftig utvikling, og gi norske forskningsmiljø og næringsliv en ekstra utfordring og stimulans.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen opprette et energifond for forskning, introduksjon og anvendelse av nye fornybare energikilder. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
mener at norsk petroleumsvirksomhet på sokkelen må reduseres.
Oljeutvinningstempoet har stor betydning både for framtidas miljø og for
norsk økonomi. Stort olje- og gassutvinningstempo bidrar til det totale
forbruk av fossilt brennstoff som fører til miljøfiendtlige utslipp.
Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten fører til at den norske kronen
er og vil forbli sterk i forhold til andre lands valuta samtidig som de
bidrar til å øke risikoen for inflasjon.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti mener at en ren økonomisk betraktning tilsier at lavere
oljeproduksjon nå gir høyere oljepris i dag, og mer effektiv utvinning og
dermed høyere økonomisk avkastning i framtiden. Behovet for omstilling til
en grønnere næringsstruktur taler sterkt for en produksjonsbegrensning.
Disse medlemmer mener den beste måten å redusere produksjonen på, er å sette
aktuelle felt i kø og å fase dem inn i produksjon i tråd med et lavere
utvinningsnivå. Derfor har også Sosialistisk Venstreparti som eneste parti
gått imot utbygging av flere konkrete oljefelt. Disse medlemmer mener det
er motstridende politikk å stemme for utbygging av alle oljefelter, for
deretter å gå inn for å redusere produksjonen. Disse medlemmer vil følge
opp sin politikk med å sette felt i kø med en reduksjon i oljeproduksjonen i
1997 med 10 % i forhold til 1996-nivå.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å
gjennomføre produksjonsbegrensninger på norsk sokkel med hjemmel i
petroleumslovgivningen, slik at samlet oljeproduksjon i 1997 reduseres med
10 % i forhold til 1996-nivå. »
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til eget forslag om å redusere oljeutvinningen til 70 % av 1996-nivå og vil subsidiært stemme for forslaget om 10 % reduksjon.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at i en situasjon der det strammes inn
på de offentlige bevilgninger, er det viktig at man på sentralt hold gir et
bidrag til dette. Disse medlemmer har spesielt merket seg at
departementenes forbruk av konsulenttjenester er meget stort. På denne
bakgrunn fremmes følgende forslag:
« Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å skjære ned på departementenes bruk av honorarer for konsulenttjenester
tilsvarende 200 mill. kroner. Alternativt kan det skjæres ned på
01-11-postene på departementenes budsjetter sentralt slik at den samlede
reduksjon blir 200 mill. kroner. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og
representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
« Stortinget gir Finansdepartementet
fullmakt til å trekke inn 0,5 % av statsbudsjettets driftsutgifter for 1997
under postene 01-30, unntatt 24, tilsvarende ca 378 mill. kroner.
Departementene skal selv bære sin forholdsmessige andel av
innstramningene. »
Disse medlemmer varsler subsidiær støtte til forslaget fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ovenfor.