B.innst.S.nr.I (1996-1997)
Foreløpig innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1997 og forslag til statsbudsjett medregnet folketrygden for 1997.

18. Fraksjonsmerknader

18.1 ARBEIDERPARTIET

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at hovedmålet for Arbeiderpartiets økonomiske politikk er å skaffe arbeid for alle og trygge det økonomiske grunnlaget for velferdssamfunnet. Gjennom Solidaritetsalternativet har Arbeiderpartiet en helhetlig strategi for å øke verdiskapningen og sysselsettingen. Et hovedelement i Solidaritetsalternativet er å styrke næringslivets kostnadsmessige konkurranseevne, blant annet gjennom et inntektspolitisk samarbeid som kan gi en lav pris- og kostnadsvekst. Denne økonomiske politikken har gitt gode resultater. Sysselsettingen øker betydelig, arbeidsledigheten går ned, prisveksten er lav og rentenivået er betydelig redusert. Samtidig har reallønningene økt, og reallønnsveksten i 1996 er den sterkeste på 20 år. Lav kostnadsvekst og stabil utvikling i økonomien har skapt grunnlag for økt produksjon og sysselsetting, og grunnlag for å bygge ut de offentlige velferdstilbudene. Velferdstilbudene er kraftig utvidet de siste årene og viktige reformer er gjennomført:

       Hovedutfordringen nå er å videreføre Solidaritetsalternativet gjennom en fortsatt styrking av næringslivet i Fastlands-Norge. Dette vil legge forholdene til rette for en fortsatt stabil økonomisk utvikling, en ytterligere nedgang i arbeidsledigheten og en videre utbygging av velferdssamfunnet. Vi bør stå best mulig rustet til å møte de store pensjons- og velferdsutfordringene som vil komme samtidig med at oljeinntektene blir mindre. Det er derfor både av hensyn til den økonomiske utviklingen på kort sikt og av hensyn til langsiktige utfordringer for norsk økonomi viktig at petroleumsfondet bygges opp.

       Dersom vi nå tillater en for sterk utgiftsvekst i budsjettet, risikerer vi at vi ikke når noen av disse målene. En for sterk utgiftsvekst vil kunne lede til tiltagende pris- og kostnadsvekst som vil gi økt arbeidsledighet og over tid svekke grunnlaget for velferden. Med det aktivitetsnivået vi nå har i norsk økonomi er det en klar fare for pressproblemer og tiltakende kostnadsvekst. Det er avgjørende at den økonomiske politikken innrettes slik at veksten ikke blir sterkere enn det økonomien kan tåle. En stabil økonomisk vekst vil på varig basis gi lavere ledighet enn en ustabil økonomisk utvikling. Disse medlemmer mener derfor at statsbudsjettet for 1997 må bidra til å dempe veksten i den samlede etterspørselen.

       Arbeiderpartiregjeringen har lagt fram et budsjett som vil bidra til lavere ledighet, lav pris- og kostnadsvekst og fortsatt lav rente. Samtidig tas det et løft for å øke behandlingskapasiteten i helsevesenet. Det gis garanti for at en del alvorlige sykdommer skal behandles i løpet av 3 måneder. Flere eldre vil få enerom på sykehjem. Det tas også et løft for å betale den nye skolereformen hvor 6-åringer begynner på skolen. Heldagstilbudet for barn i småskolen bygges kraftig ut.

       I finansinnstillingen er det avdekket at det under budsjettbehandlingen i Stortinget kan være flertall for å svekke budsjettet med 6-9 milliarder kroner i forhold til Regjeringens framlegg. Enhver svekkelse av budsjettet vil forsterke pressproblemene i norsk økonomi.

       Disse medlemmer viser til at et slikt budsjett kan gi en høyere pris- og kostnadsvekst i forhold til Regjeringens opplegg, noe som vil svekke næringslivets konkurranseevne. Dette vil svekke grunnlaget for varig vekst i produksjon og sysselsetting. Dette vil være det motsatte av strategien som er lagt i Solidaritetsalternativet.

       Finansinnstillingen viser at det er et klart flertall i komiteen som mener det ikke er behov for å stimulere økonomien gjennom økt etterspørsel. De partier som skaper flertall for en svekkelse av neste års statsbudsjett må derfor også skape rom for økningene gjennom tilsvarende inndekning.

       Disse medlemmer har under arbeidet med finansinnstillingen ført samtaler med de øvrige partiene i Stortinget med sikte på å oppnå flertall i finansinnstillingen for et helhetlig økonomisk opplegg. Disse medlemmer har i denne forbindelse åpnet for å finne samlende løsninger hvor en styrker innsatsen innen helsevesenet og eldreomsorgen ytterligere i forhold til Regjeringens opplegg mot å finne tilsvarende inndekning. Arbeiderparitet må konstatere at det ikke har vært vilje fra andre partier til å medvirke til et slikt flertallsopplegg.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen ved framlegget av salderingsproposisjonen må vurdere utfallet av den foreløpige budsjettbehandlingen i Stortinget både i forhold til prioriteringene i Regjeringens budsjettframlegg, i forhold til budsjettbalansen og i forhold til de langvarige utfordringene for norsk økonomi.

18.2 SENTERPARTIET, KRISTELIG FOLKEPARTI OG VENSTRE

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre går i denne innstilling sammen om en rekke felles forslag for å styrke innsatsen innen helse, omsorg, utdanning, sysselsetting, miljø og internasjonal rettferdighet. Disse partier står sammen om en sentrumspolitikk tuftet på vår nasjonale og kristne kulturarv, en sosial fordelingspolitikk, balanse mellom individets rettigheter og fellesskapets behov, økt satsing på sysselsetting i små og mellomstore bedrifter og en prioritering av trygge familieforhold og godt oppvekstmiljø. Vi vil ha et sterkere engasjement for internasjonal solidaritet og for mennesker på flukt.

       Disse medlemmer viser til at flertallet av det norske folk den 28. november 1994 sa nei til norsk medlemskap i den europeiske union. Dette valget gir oss muligheter til å føre en mer selvstendig politikk.

       Disse medlemmer vil framholde følgende hovedmål for vår politikk:

       Den rike del av verden kan ikke fortsette en politikk med ukritisk vekst som fører til stadig økende forbruk av ikke-fornybare ressurser med tilhørende forurensning. Bare ved å prøve ut alternativer til dagens markedsøkonomi kan vi utvikle gode svar på disse interesseavveiningene mellom individ og samfunn.

       Disse medlemmer mener at disse sentrale problemstillingene representerer en betydelig politisk utfordring. Disse medlemmer mener det er behov for et politisk alternativ og vil bidra til at dette tyngdepunkt i norsk politikk videreutvikles.

       For å videreutvikle og konkretisere sentrumsalternativet i norsk politikk legger disse medlemmer fram en rekke felles forslag innenfor prioriterte områder. Disse partiers felles prioriteringer innebærer en annen kurs enn den Regjeringen legger opp til, blant annet ved:

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i de respektive fagkomiteer vil ta opp felles forslag i samsvar med nedenstående oppstilling og at også Venstre vil stemme for dette i Stortinget.

       Disse medlemmer ønsker å styrke kommunene og fylkeskommunenes økonomi og vil gjøre dette ved å la kommunene og fylkene beholde en større del av egne inntekter enn det Regjeringen legger opp til (4,5 mrd. kroner). Disse medlemmer viser til de respektive partienes opplegg utover dette når det gjelder styrking av kommunenes og fylkeskommunenes økonomi via rammeoverføringene.

       Disse medlemmer viser videre til at de enkelte partier har inntekts- og utgiftsforslag utover dette. Det vises til særmerknader, egne forslag, balanse i samlede budsjettforslag levert av de respektive partier, samt behandling av fagbudsjettene.

18.3 SENTERPARTIET

18.3.1 Innledning

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, Magnhild Meltveit Kleppa og Gudmund Restad vil uttale:

       Harlem Brundtland-regjeringens forslag til statsbudsjett viser at Arbeiderpartiet kjører med « stø kurs ». Denne « stø kurs » er blitt bekreftet av Regjeringen Jagland.

       Etter Senterpartiets mening er dette en « stø kurs » som går i feil retning.

       De sentrale utfordringene i Norge på 90-tallet knytter seg til områdene folkestyre, solidaritet og miljø. Arbeiderpartiet og Regjeringen viser liten vilje til å gjøre noe med de store problemene som har hopet seg opp i løpet av flere år.

       Under den sittende regjeringen har statsmakten fått en enorm økonomisk styrke. Denne styrken bruker Regjeringen til å forsterke markedskreftenes konsentrasjon av bosetting og næringsliv.

       Det holder ikke med «stø kurs»! Det er nødvendig med ny kurs - også når det gjelder budsjettpolitikken. Dette er Senterpartiets utgangspunkt for arbeidet med statsbudsjettet for 1997. Budsjettalternativet bygger på Senterpartiets program for stortingsperioden 1993-97 og er en videreføring av partiets budsjettforslag for inneværende år. Det kan bli endringer innenfor fagbudsjettenes rammer i løpet av komitébehandlingen i Stortinget.

       Senterpartiet har også samordnet sitt budsjettopplegg med de øvrige sentrumspartier, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det viser at sentrumspartiene er et eget tyngdepunkt og utgjør et klart alternativ til både Arbeiderpartiet og Høyre. Det samordnede budsjettopplegget fra sentrumspartiene legger vekt på en bedre fordelingsprofil og større satsing på helse, eldreomsorg, utdanning og sysselsetting enn Regjeringens forslag. Videre legges det opp til redusert aktivitet på sokkelen.

       Samtidig tas det hensyn til at sentrumspartiene er forskjellige partier, og budsjettforslagene fra de partier vil derfor avvike på en del områder.

18.3.2 « Oljefyrt » økonomi

       Senterpartiet mener at regjeringens stadig sterkere « oljefyrte » økonomi gir forventninger om så store inntekter at det blir vanskelig å mobilisere den nødvendige nøkternhet for å bygge et solidarisk samfunn i et rent miljø.

       Det sterkt oppdrevne oljeutvinningstempoet er den viktigste psykologiske og makroøkonomiske årsak til inflasjonstrusselen. Selv om overskuddet fra statens petroleumsvirksomhet ikke plasseres i Norge og derved ikke direkte kan bidra til overopphetingsrisiko, skaper synliggjøringen av de enorme formuer Norge forvalter et samfunnsmessig forventningspress som vi bare har sett begynnelsen av. Faren for rentestigning og prispress må møtes ved å tøyle veksten, ikke minst i privat sektor. Senterpartiet vil ikke la grunnleggende helse-, omsorgs- og utdanningsbehov stå udekket i kommunene av frykt for prisstigningen. Arbeiderpartiet, på sin side, velger å velge møte denne utfordringen ved passivt å akseptere den private veksten og automatisk foreta tilsvarende kutt i offentlige budsjetter. Dette er en politikk som i så måte samsvarer godt med Arbeiderpartiets generelle omfavnelse av gamle Høyre-standpunkter.

       Av forslaget til statsbudsjett går det fram at Regjeringen fortsetter sitt oppdrevne tempo i oljeutvinningen. Regjeringen har økt forslaget til bevilgning for investeringer på kontinentalsokkelen med 1,4 mrd. kroner og forslaget til bevilgninger til prosjekter under vurdering med 2,5 mrd. kroner. Omfanget av oljeutvinningen går på tvers av minst tre forskjellige målsettinger; miljøhensyn, hensynet til å tøyle den økonomisk vekst og hensynet til framtidige generasjoner.

       Senterpartiet mener det er grunn til å spørre hvorfor det haster så enormt med å få oljen opp og brent av. Kommende generasjoner vil anklage oss for den skade som dette gjør på miljøet. I tillegg kan det tenkes at man utvikler metoder for forbruk av fossilt brennstoff som har mindre forurensningsvirkning enn det som skjer i dag. Den skade som er skjedd allerede og som skjer hver dag, kan være unødvendig. Miljøskaden vil uansett være dyr å reparere og skadene kan i verste fall være uopprettelige.

       All olje blir omsatt direkte eller indirekte i penger. Olje og gass måles i dollar - kulturelt sett det ypperste internasjonale symbol på hemningsløst og uansvarlig forbruk. De enorme overskudd på statsbudsjettet som oljen gir skaper i seg selv forbruksstimulans og forventningspress - både på lønnsnivå og på omfang og luksusnivå for de goder som etterspørres i privat sektor. Så lenge oljen kaster så mye av seg som den gjør, kan på sikt inflasjon bare begrenses ved kraftige inndragninger i privat kjøpekraft. Senterpartiet mener det er bedre å spare ressursene på havbunnen framfor å skape grunnlag for en usunn, eksplosjonsartet økonomisk vekst.

       Den viktigste arv vi kan etterlate de neste generasjoner er en godt « vedlikeholdt » og forvaltet klode, med naturressurser i behold. Senterpartiet har tillit til at de som kommer etter oss, har like godt vett som oss som lever i dag - antageligvis bedre.

18.3.3 Fordelingspolitikk

       Senterpartiet er uenig i Regjeringens politikk når det gjelder å stramme inn i offentlig sektor for å gi privat sektor frie tøyler til fortsatt vekst. Dette sender feilaktige politiske signaler og har skjev fordelingspolitisk profil. Senterpartiets endringsforslag for offentlig sektor, utover rammen for det Regjeringen har foreslått, vil ikke føre til overopphetning eller fare for lønns- og prisvekst. Senterpartiet mener det er langt mindre bekymringsfullt å frigjøre midler for å løse offentlige oppgaver enn å støtte Regjeringens positive aksept av veksten i privat sektor. Statistisk Sentralbyrå (SSB) hevder i en undersøkelse gjort for Aftenposten lørdag 19. oktober 1996 at bruk av oljepenger med milliardbeløp til å finansiere påpålussinger på statsbudsjettet ikke vil gi noen dramatisk effekt på norsk økonomi. Senterpartiet mener at denne konklusjonen i alle fall vil være gyldig når det gjelder finansiering av nødvendig velferdstilbud i kommune- og fylkeskommunesektoren. Det må også legges til at SSB peker på at budsjettendringene vil ha en positiv effekt på sysselsettingen, en målsetting som på sikt har kommet i skyggen av Regjeringens fokusering på budsjettansvarlighet og motkonjunkturpolitikk. Senterpartiet mener derfor det både er rom for og grunn til å øke utgiftene på statsbudsjettet for å løse grunnleggende samfunnsmessige oppgaver.

18.3.4 Grep 1: Styrk kommuner og fylker slik at de kan ta seg av skole, helse og omsorg!

18.3.4.1 Kommuneøkonomi

       Det er kommuner og fylkeskommuner som har hovedansvaret for grunnleggende velferdsoppgaver som skole, helse og omsorg. Det er imidlertid Stortinget som fastsetter hvilke økonomiske rammer kommuner og fylkeskommuner skal få. Til tross for at oppgavene som skal løses blir flere, foreslår regjeringen å redusere inntektene for kommuner og fylker.

       Regjeringens anslag viser at det vil bli et underskudd i kommunesektoren på nesten 1 milliard i inneværende år og 3,3 mrd kroner i 1997. Den gode skatteveksten i inneværende år spises opp av økte driftsutgifter, blant annet på grunn av et kostbart lønnsoppgjør med påfølgende økte pensjonsforpliktelser og av at kommunene gir tilbud til stadig flere, spesielt barn og eldre. Til sammenligning vet vi at i 1994, som også var et godt skatteår for kommunesektoren, ble den ekstra inntekten brukt til å nedbetale gjeld og bedre likviditeten.

Overskudd før lån og avsetninger. Kommuneforvaltningen.

(* Figur utelatt *)

(* Figur viser: ca +4 mrd i 1994, ca +0,5 mrd i 1995, ca -1 mrd i 1996 og ca -3,3 mrd i 1997 *)

Kilde: Nasjonalbudsjettet for 1997

       Senterpartiet vil:

18.3.4.2 Helse og omsorg

       Helsevesenet står under sterkt press. Sykehusene makter ikke å overholde ventelistegarantien og helsekøene vokser stadig. Mangelen på leger, legespesialister og annet helsepersonell forverrer situasjonen, spesielt i distriktene. Senterpartiet vil understreke den viktige funksjonen lokalsykehusene har for å sikre befolkningen i hele landet en rimelig grad av trygghet for medisinsk hjelp i kritiske situasjoner.

       Omsorgssektoren står også overfor store utfordringer. Stadig flere av de eldste eldre, endringer i befolkningens sykdomsbilde og tekniske nyvinninger som gir nye behandlingstilbud for ulike lidelser, har ført til en drastisk økning i etterspørselen etter helsetjenester. Både i pleie- og omsorgssektoren og i psykiatrien, er det et stort gap mellom behov og tilbud.

       Senterpartiet vil:

18.3.4.3 Kultur - personlig og kollektiv vekst

       Senterpartiet vil ta vare på og utvikle livskraftige lokalmiljøer. Kultur utvikler mennesker og bidrar til å skape felles verdier og identitet i samfunnet. For Senterpartiet er kulturen ikke minst et spørsmål om engasjement, nysgjerrighet, og vilje til intellektuell utfordring. Kultur skaper glede og positivitet i nærmiljøet, gjennom sosialt samvær og innsats for fellesskapet. Senterpartiet vil støtte et aktivt kulturliv, og ser tilgangen til profesjonelle kulturtilbud såvel som egenaktivitet, som en spire til trivsel og kilde til inspirasjon.

       Senterpartiet ser kultur som en base for å bygge utfordrende plattformer for den oppvoksende slekt, som et viktig element i utformingen av et positivt oppvekstmiljø. Trygghet på egen kultur og identitet, reduserer fremmedfrykten i møte mellom mennesker, tradisjoner og kulturer.

       Regjeringens signaler om en økning på 3 prosent i budsjettforslaget for 1997, viser at Arbeiderpartiet ikke ser de potensialer som ligger i en satsing på kulturen. 3 prosent økning dekker ikke en gang lønns- og prisveksten for 1996, og betyr i realiteten en nedgang i budsjettet for kultur for 1997.

       Senterpartiet vil blant annet:

18.3.5 Grep 2: Til kamp mot økte forskjeller!

       Forskjellene mellom fattige og rike i Norge har økt de siste ti årene. De 200.000 rikeste husholdningene disponerer nå hele 22,4 prosent av landets samlede inntekter, mens de 200.000 fattigste husholdningene bare disponerer 2,9 prosent.

       Regjeringens forslag til statsbudsjett gjør ingenting for å rette opp denne utviklingen. Tvert imot legger regjeringen opp til å forsterke de forskjellene ved at det private forbruket skal øke med 3,3 prosent i 1997, mens utgiftene til det offentlige bare skal økes med 0,6 prosent. Dette vil gi negative konsekvenser for de som er mest avhengige av offentlige velferdstjenester.

       I regjeringens forslag til statsbudsjett legges det opp til skattelettelser for de som tjener mest, mens barnetrygden reelt går ned og skattefradrag for folk med grunn- og hjelpestønad halveres. Oppfølgingen av Arbeiderpartiet og Høyres samarbeid fra velferdsmeldingen betyr en innstramming på 400 mill kroner for enslige forsørgere fra og med 1998. I tillegg til skjevfordelingen kommer de negative konsekvensene av kommunenes ressursmangel.

       Senterpartiet vil kjempe imot økte forskjeller. Senterpartiet vil sikre at alle grupper i folket får ta del i velstandsutviklingen. Enslige forsørgere, de trygdede, folk i sykehuskø, funksjonshemmede og minstepensjonister må få en større andel av velferdsgodene. Kampen mot økte forskjeller må føres på flere plan, gjennom skatteopplegget og gjennom direkte overføringer til grupper som blir hengende etter.

18.3.5.1 Skatte- og avgiftsopplegget

       Arbeiderpartiets politikk og budsjettframlegg har en helt annen profil enn den retorikk som preger partiets prinsipprogram. Det er derfor til enhver tid viktig å skille klart mellom hva Arbeiderpartiet sier og hva partiet faktisk gjør. Forskjellene mellom « de som har » og « de som lite har » i Norge forsterkes ved regjeringens forslag til skatteopplegg for 1997. Gjennomgående i Arbeiderpartiets budsjett får de som har inntekter lavere enn kr 150.000,- brutto ingen skatteendring eller til og med en skatteskjerpelse. For de som har inntekter over kr 175.000,- brutto er hovedbildet at Arbeiderpartiets skatteopplegg for 1997 gir skattelette, og da mest til de med de høyeste inntektene. Senterpartiets alternative skatteopplegg har motsatt profil.

       Senterpartiet vil:

18.3.5.2 Tiltak for ungdom i etableringsfasen og familiepolitikken

       Senterpartiet vil legge opp til en familiepolitikk som kan bidra til å utjevne forskjellene i samfunnet. Det innebærer at en prioriterer familier med små barn, enslige forsørgere, og personer som drar omsorg for særlig pleietrengende familiemedlemmer.

       Senterpartiet vil:

18.3.5.3 Flere arbeidsplasser - næringslivssatsing

       Senterpartiets hovedpilarer i næringslivspolitikken er etablering av flere arbeidsplasser, foredling av naturressursene og sikring av norsk eierskap. Dette betyr at satsingen styres mot små og mellomstore bedrifter. Den store betydning disse bedriftene har for virksomhet i distriktene taler for en slik strategi.

       En slik satsing må også sees i sammenheng med at virksomheten i fastlands-Norge bør være i stand til å utligne inntektstapet fra petroleumssektoren etter årtusenskiftet. Både skatte- og avgiftsregler, utbygging av infrastruktur, økt bruk av ny teknologi og større ressurser til forskning er grunnleggende i en slik strategi. Senterpartiet går inn for økte bevilgninger til forskning innenfor miljøteknologi, herunder energisparetiltak og forskning på alternative fornybare energikilder.

       Senterpartiets alternative budsjett vil gi en markert sysselsettingsvekst både i offentlig og privat sektor.

       Senterpartiet viser dessuten til partiets satsing på utdanning, noe som selvsagt vil slå ut til fordel for verdiskapningen i framtiden.

       Senterpartiet vil:

18.3.5.4 Internasjonalt samarbeid og solidaritet

       Økologi og sosiale problemer i verdenssamfunnet berører oss alle, og må løses i fellesskap. Forskjellene mellom rike og fattige øker også i global sammenheng. Senterpartiet vil bidra til økt internasjonal solidaritet, og reduserte forskjeller mellom rike og fattige land. Senterpartiet vil føre en bistandspolitikk som bidrar til å skape en mer rettferdig verden der grunnleggende menneskerettigheter blir respektert.

       Senterpartiet arbeider for en større anerkjennelse av kvoteflykningsbegrepet, og øke Norges mottak av kvoteflyktninger.

       Vi er vitne til at regjeringen gjennomfører en økt kommersialisering av bistandsarbeidet. Samtidig har Arbeiderpartiet svekket fokuseringen på den langsiktige fattigdomsbekjempelsen. I en tid der utenrikspolitikk og bistandspolitikk blir stadig nærmere knyttet til hverandre, mener Senterpartiet at det er nødvendig med en grenseoppgang av hva som skal sees på som utviklingshjelp og dermed dekkes over bistandsbudsjettet.

       Senterpartiet vil at bistanden skal være fattigdomsorientert. Det må settes klare kriterier for å nå dette målet. Bistandsinnsatsen skal i hovedsak knyttes til lavinntektsland. En større del av innsatsen kanaliseres til land i Afrika sør for Sahara. Det skal legges særlig vekt på grunnbehov som utdanning, helse, vann og mat og småskala næringsliv/verdiskapning. En større del av bistandsinnsatsen bør være miljørettet, men dette må ikke gå på bekostning av fattigdomsorienteringen.

       Senterpartiet vil gi gjeldslettetiltak en viktigere plass i norsk bistandspolitikk, ved å prioritere både tiltak for å slette og for å reforhandle gjeld. De hardest rammede lavinntektsland, som ifølge Verdensbanken utgjør et tredvetalls land hovedsakelig i Afrika, har så store gjeldsproblem at gjeldskrisen i realiteten er en utviklingskrise der gjeldsbetjening legger beslag på ressurser som ellers kunne ha gått til f.eks. helse eller utdanning.

       Senterpartiet vil:

18.3.6 Grep 3: Ta hele Norge i bruk!

       I 1995 hadde 218 kommuner og 5 fylker tilbakegang i folketallet. Samtidig tok 10 kommuner 60 prosent av befolkningsveksten. Disse 10 kommunene har 30 prosent av befolkningen.

       På 90-tallet er en rekke distriktspolitiske virkemidler avviklet av Arbeiderpartiet og Høyre i Stortinget. I stikkords form kan nevnes: Markedstilpassing av landbruks- og fiskeripolitikken, oppheving av etableringsloven og endring av konsesjonslovene. Distriktenes utbyggingsfond er erstattet av Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond som legger bedriftsøkonomiske hensyn til grunn framfor distriktspolitiske. I tillegg svekkes den totale samfunnsservice når tjenestene innen post, tele og NSB skal bygge på økonomisk lønnsomhet.

       Mange forsøker å framstille Distrikts-Norge som en utgiftspost. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at Vest-Agder, Telemark, Østfold og Finnmark er de fire fylkene med høyest eksport pr. innbygger. Sentrale fylker som Oslo og Akershus ligger nederst på tabellen. Dette gir et annet inntrykk av verdiskapningen enn det bildet mange forsøker å skape av et subsidiert Distrikts-Norge.

       Senterpartiet vil redusere tempoet i oljeutvinningen og overføre investeringsmidler til Fastlands-Norge. På denne måten kan vi bygge opp et variert næringsliv og ha flere bein å stå på. Senterpartiet vil også redusere bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak og dagpenger og bruke midlene til faste arbeidsplasser i kommuner og fylkeskommuner.

       Senterpartiet mener at våre rike naturressurser - jord, skog og fisk - sikres den beste forvaltning gjennom lokalt eierskap og lokal utnytting. Distriktene skal i større grad få beholde avkastningen av egne naturressurser, det vil si verdier som er skapt lokalt, i stedet for å være avhengig av statlige tilbakeføringer.

       Senterpartiet vil:

       En rekke av de øvrige tiltakene i Senterpartiets alternative budsjett har også en positiv sysselsettingseffekt.

18.3.6.1 Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND)

       Senterpartiet konstaterer at Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond ikke har blitt det hjelpemidlet for næringsutvikling i distriktene som det er behov for. Mens forgjengeren Distriktenes utbyggingsfond i årene 1986-1991 skapte 70.000 arbeidsplasser til en gjennomsnittlig kostnad av 100.000 pr. plass, viser tall fra kommunaldepartementet at SND i 1995 bidro til å etablere 2.300 arbeidsplasser til en gjennomsnittlig kostnad på 500.000 kroner pr. arbeidsplass.

       Egenkapitaldivisjonens virksomhet må innrettes mot å ivareta etablering av ny virksomhet, støtte av gründere, lokalt eierskap samt å ta nødvendig risiko for å bidra til igangsetting av ny virksomhet. Investeringene må ha langsiktighet i den grad det er ønskelig fra bedriftenes side og mulighetene for at lokalt eierskap kan opprettholdes. Spesielt mindre bedrifter må ha en reell valgmulighet mellom ansvarlige lån og aksjekapital fra egenkapitaldivisjonen.

       Senterpartiet ønsker at SND skal fritas for mye av sin bankvirksomhet gjennom grunnfinansieringsordningen. Eksempel på det er engasjementet i fiskerinæringen der SND gjennom sitt strukturprogram for fiskerinæringen, har fått i oppdrag å prioritere store bedrifter og bidra til vertikal integrering. Forskningsmiljøer i Nord-Norge har uttrykt seg svært kritisk til SNDs virksomhet i fiskeforedlingsindustrien. Egenkapitaldivisjonen i SND blir gjennom sin investeringsvirksomhet medeiere i en rekke bedrifter. Dette øker statens kontroll i norsk næringsliv. SND har også investert i foretak som er utenlandskeide, eller har sitt hovedkontor i utlandet.

       Senterpartiet vil fremholde nødvendigheten av å opprettholde SNDs virksomhet som er rettet mot distriktene. Dersom det ikke skjer endringer i egenkapitaldivisjonens utøvende virksomhet vil Senterpartiet vurdere å fremme forslag om avvikling av denne virksomheten. Senterpartiet vil komme tilbake til disse spørsmål og omstrukturering av SND ved behandlingen av stortingsmeldingen om SND som kommer i 1997.

       Senterpartiet vil:

18.3.6.2 Veiutbygging

       Et godt utbygd veinett er grunnleggende for både næringsliv og bosetting i distriktene, og er derfor et viktig distriktspolitisk tiltak. I budsjettet for 1996 foreslo regjeringen en dramatisk reduksjon i bevilgningene til fylkesveier på ca 30 prosent. Regjeringens budsjettforslag til fylkesveier for 1997 videreføres på samme lave nivå som i fjor. Figuren nedenfor viser utviklingen i det statlige tilskuddet til fylkesveier i perioden 1986-1997.

Statlige bevilgninger til fylkesveger i perioden 1986 til 1997 (tall i mill. kr.)

(* Figur utelatt *)

(* Figur viser 1986: ca 145 mill, 1989: ca 200 mill, 1990: ca 170 mill, 1992: ca 330 mill, 1994: ca 250 mill, 1995: ca 290 mill, 1996: ca 210 mill. *)

       Til tross for at fylkesveiene er en viktig brikke i avviklingen av trafikken i landet, har store deler av fylkesveinettet dårlig standard. Tabellen nedenfor viser en fylkesvis oversikt over hvor stor del av fylkesveinettet som har fast dekke, og prosentvis oversikt over hvor stor del av fylkesveinettet som har tillatt 10 tonns aksellast.

Kilde: St.prp. nr. 1 (1996-1997) Samferdselsdepartementet

       I Nord-Trøndelag har f.eks. bare 40 prosent av fylkesveinettet fast dekke. Den tilsvarende prosenten for Sør-Trøndelag er 41 prosent. Behovet for utbedring av fylkesveinettet illustreres også ved at i gjennomsnitt bare 40 % av veinettet har tillatt 10 tonns aksellast. Standardforskjellen mellom riks- og fylkesveier skaper problem, ikke minst for næringslivet.

       Senterpartiet vil:

18.3.6.3 Fiskeripolitikken

       Senterpartiets fiskeripolitikk bygger på tanken om å styrke fiskerienes konkurransefortrinn med nærhet til fiskeressursene. En variert fiskeflåte, med hovedvekt på kystflåten, er sammen med en fleksibel fiskeindustri med små og mellomstore anlegg den kombinasjon som gir størst verdiskapning og sysselsetting fra fiskeriene. Oppdrettsnæringen bør være en lokaleid distriktsnæring, og fiskeflåten må være eid av fiskerne. Regjeringens sentraliseringspolitikk er i ferd med å rive grunnen bort under disse konkurransefortrinnene.

       Senterpartiet går inn for økt satsing på mottaks- og foredlingssiden i fiskeindustrien. Det er behov for opprustning av mange anlegg. Gjenåpning av kondemnerte anlegg er aktuelt der dette er praktisk mulig. Dette kan bidra til å styrke kystflåtens konkurransefortrinn med korte avstander fra fangstfelt til mottak og arbeidsplassene i mindre fiskerisamfunn.

       Fiskeri- og oppdrettsnæringen må være basert på kunnskap, fornuftig styring, lokalt eierskap og utnyttelse av de fortrinn Kyst-Norge har gjennom sin spredte infrastruktur. Ny forskning bekrefter at dette vil være en strategi som sikrer en langsiktig forvaltning av fiskebestandene og gir god lønnsomhet i fiskerinæringen. Havner og farleder langs store deler av kysten må rustes opp for å kunne ivareta dette fortrinnet.

       Fiskeindustrien må være fleksibel i forhold til marked og produkt for å kunne fylle kundenes behov utover en standardisert blokkproduksjon. Dette skaper de største muligheter for kystflåten og små og mellomstore foredlingsanlegg langs kysten. For å bøte på problemene i fiskeindustrien må det satses betydelige på fiskeforedlingsindustrien.

       En økonomisk og økologisk riktig utnyttelse av norske fiskeressurser forutsetter derfor at bosetting og næringspolitikk har en desentralisert struktur. Kapasiteten i fiskeflåten må være tilpasset ressursuttaket, og kystflåten må være en bærebjelke i den norske fiskeflåten. Det er behov for store påplusninger for å kunne fornye en aldrende kystflåte. Senterpartiet ønsker ikke at Fiskarbanken skal innlemmes i SND. Kontrollen med ressursuttaket må intensiveres gjennom større satsing på kystvakten.

       Senterpartiet vil:

18.3.6.4 Jord- og skogbruk

       Både hensynet til sikkerheten for rene matvarer, selvforsyningssikkerheten og hensynet til distriktene tilsier at samfunnet må ta ansvar for et livskraftig jordbruk. Senterpartiet vil komme tilbake til dette ved behandlingen av jordbruksavtalen.

       Regjeringen følger ikke opp stortingsflertallets klare melding både ved behandlingen av statsbudsjettet for 1996 og klimameldinga, om at regjeringen i statsbudsjettet for 1997 skulle øke bevilgningene til skogkultur. Skogbruket blir istedet nedprioritert i årets budsjettforslag.

       Både langsiktigheten i investeringene og skogens evne til å binde opp CO₂ tilsier en langt større satsing på denne næringen.

       Senterpartiet vil blant annet:

18.3.7 Grep 4: Sats på utdanning!

       Hele vårt utdanningssystem har de siste år vært gjennom store strukturelle og innholdsmessige reformer. Reform-94, høyskolereformen og Reform-97 har alle medført stort ressursbruk både av økonomisk og personellmessig art. Alle reformene har som mål å bedre kvaliteten i våre utdanningsinstitusjoner på en rekke områder. Senterpartiet vil gjøre det etter disse retningslinjene:

18.3.7.1 Grunnskolen

       Senterpartiet vil styrke kommunesektoren med til sammen 4,5 mrd kroner. Dette vil sette kommunene bedre i stand til å gi et godt skoletilbud til barna, til utskiftning av skolebøker, samt å opprettholde en desentralisert skolestruktur.

       Senterpartiet vil gi lærerne tre dager skolering for hvert av de tre årene reformen skal gjennomføres. Disse dagene gis elevene fri.

       Senterpartiet vil:

18.3.7.2 Videregående opplæring

       Reform-94 har sviktet i forhold til målsettingen om å skaffe alle lærlingplass. I høst stod ca 6.000 elever uten lærlingplass. Neste høst vil oppgaven med å skaffe lærlingplass være enda større. I tillegg til de elevene som ikke fikk lærlingplass i år, vil det være ca 17.000 elever som ønsker lærlingplass fra de som starter på 2. året i videregående i høst.

       Opplæringsringer og opplæringskontor er viktige for å gi informasjon og sette bedrifter i stand til å ta imot lærlinger. Senterpartiet mener imidlertid det er behov for å se nærmere på alternative måter å organisere formidlingen av lærlinger på, slik at flere får lærlingplass.

       Senterpartiet vil:

18.3.7.3 Høyere utdanning

       Regjeringen foreslår reduserte rammer for høgskolesektoren. Dette vil få konsekvenser for høgskolenes muligheter til drift og kjøp av nytt utstyr. Ikke minst vil dette kunne føre til redusert praksisperiode for studentene.

       Senterpartiet vil:

18.3.7.4 Folkehøgskoler, fjernundervisning og forskning

       Senterpartiet vil:

18.3.7.5 Studiefinansiering

       Skal lik rett til utdanning bli reell for alle, må studiefinansieringen bedres. Mange unge frykter i dag store studielån.

       Senterpartiet vil:

18.3.8 Grep 5: Sats på ren jord, luft og vann!

       Miljøtiltak er for femte året på rad nedprioritert i regjeringens forslag til statsbudsjett. Budsjettforslaget viser regjeringens unnfallenhet i miljøpolitikken på sentrale områder:

Enøk-bevilgninger i statsbudsjettet fra 1987-1996 (tall i løpende mill. kr)

(* Figur utelatt *)

(* Figur viser 1978: ca 125 mill, 1986: ca 210 mill, 1990: ca 250 mill, 1992: ca 510 mill, 1994: ca 175 mill, 1995: ca 75 mill, 1996: ca 100 mill. *)

       Senterpartiet vil legge om kursen på disse områdene.

18.3.8.1 Oljeutvinningstempoet

       Regjeringen legger opp til en planmessig økning i petroleumsproduksjonen de kommende årene. Deretter forutsetter regjeringen at utvinningen minsker år for år.

       Tabellen under viser hvordan produksjonen har vokst siden 1971:

       (Tall i mill. Sm³ o.e.)

(* Figur utelatt *)

(* Figur viser 1971-74: under 10 mill, 1977: ca 20 mill, 1980-82: ca 55 mill, 1988: ca 95 mill, 1990: ca 125 mill, 1992: ca 155 mill, 1994: ca 185 mill, 1996: ca 225 mill. *)

       Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til investeringer på kontinentalsokkelen med 1,4 mrd kroner, bevilgningen til « prosjektet under vurdering » med 2,5 mrd kroner og bevilgningen til « lete og feltutviklingsmuligheter » med 200 mill kroner.

       Senterpartiet vil redusere oljeutvinningstempoet av hensyn til miljø, økonomi og næringsliv. Senterpartiet vil ha en planmessig reduksjon i stedet for regjeringens planmessige økning de nærmeste årene. Politikken på dette feltet må bygges på en forståelse av at enhver tapping av olje og gass gir økte utslipp av CO2. Senterpartiet ønsker ressurssparing framfor finanssparing. Senterpartiet står fast på målsettingen om å stabilisere utvinningen av råolje på 1994-nivå.

       Senterpartiet vil:

       Senterpartiet foreslår at reduksjonen på 6 mrd kroner til lete- og feltutvikling, og investering på sokkelen blant annet brukes til økt satsing på investeringer i næringsliv, samferdsel og energisparing.

18.3.8.2 Satsing på energisparing og ny fornybar alternativ energi

       Senterpartiet mener ca halvparten av det lønnsomme energisparepotensialet skal kunne realiseres innen år 2002, og at det i samme periode kan skapes ny produksjonskapasitet tilsvarende 5 TWt basert på nye fornybare alternative energikilder som solenergi, vindkraft og bioenergi.

       Å realisere et energipotensiale på til sammen 15 TWt gjennom økt satsing på energisparing og ny fornybar alternativ energi vil være et viktig bidrag til en klimapolitikk som kan oppfylle Norges målsetting om å bringe de totale CO2-utslipp ned på 1989-nivå innen år 2002.

       Senterpartiet vil:

18.3.8.3 Andre miljøtiltak

       I en situasjon med økte miljøproblemer, og store oppryddings- og opprensningsoppgaver mener Senterpartiet at det er nødvendig å prioritere bevilgningen til miljø- og ressursforvaltning.

       Senterpartiets politikk tar utgangspunkt i at naturen og miljøet er livsgrunnlaget vårt, og at all virksomhet må foregå innen de grenser hensynet til langsiktig forvaltning av naturen setter. Senterpartiet mener hensynet til jord, luft og vann må være overordnet andre hensyn.

       Senterpartiet mener internasjonalt samarbeid er nødvendig for å løse mange miljøproblemer, og legger derfor vekt på at Norge skal overholde de internasjonale avtalene som er undertegnet på miljøområdet. Senterpartiet vil i forbindelse med budsjettbehandlingen bl.a følge opp tiltak som tidligere er framlagt i partiets handlingsplan for reduserte utslipp av klimagasser.

       Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene på miljøverndepartementets budsjett med over 500 mill kroner.

       Senterpartiet vil særlig legge vekt på å:

18.3.9 Andre satsingsområder

18.3.9.1 Politiet

       Senterpartiet vil arbeide for at folk skal føle seg trygge for at politiet er tilgjengelig og yter hjelp når man er blitt utsatt for en kriminell handling. Ved en økt satsing for å sikre nok politifolk, og en rask og trygg saksbehandling ved domstolene vil Senterpartiet bidra til at forbrytelsene blir etterforsket og forbryterne tatt.

       Senterpartiet vil ha klarere grenser for virksomheten til private vaktselskaper og private etterforskere i forhold til politiets oppgaver og ansvar. Senterpartiet vil ikke akseptere en utvikling der private vaktselskaper overtar politiets oppgaver, fordi det ikke finnes nok utdannede polititjenestemenn.

       Senterpartiet vil:

18.3.9.2 Forsvaret

       Senterpartiet er ikke fornøyd med Regjeringens forslag til statsbudsjett for forsvarsdepartementet som øker nominelt med 49,5 mill kroner eller 0,2 prosent. Da holdes en eventuell oppfølging av norsk deltakelse i NATOs Bosniastyrke utenom.

       I forhold til Langtidsmeldingen (St.meld. nr. 16 (1992-1993)) er materiellinvesteringene i rute, mens det er tatt ut større driftsreduksjoner enn forutsatt. Dette har ført til et stort press på de ansatte i omorganiseringsprosessen.

       Senterpartiet vil derfor prioritere økning på driften både for å lette presset på de ansatte og for å kunne øve mer. En større del av denne økningen forutsettes brukt på Heimevernets budsjett.

       Senterpartiet vil blant annet:

18.3.10 Hovedtall i Senterpartiets alternative budsjett 1997

Beløpene er angitt i mill kroner.

18.3.10.1 Forslag til økte bevilgninger

Beløpene er angitt i mill kroner.

18.3.10.2 Forslag til inndekning

Beløpene er angitt i mill kroner.

18.4 HØYRE

18.4.1 Innledning

18.4.1.1 Større valgfrihet gjennom økonomisk handlekraft

       Høyre tar i dette alternative budsjett sikte på å gi familiene større valgfrihet gjennom større råderett over egen inntekt og formue. Norge ligger i dag på et internasjonalt toppnivå når skattene måles mot verdiskapningen i økonomien. Høyre mener at vi kan oppnå et samfunn med større velferd og livskvalitet dersom en større del av verdiskapningen får bli hos familiene og bli disponert på bakgrunn av den enkeltes valg. En for høy skattlegging medfører store kostnader gjennom vridninger i økonomien som gjør nasjonen fattigere. Med et så høyt skatte- og avgiftsnivå som i Norge er den siste skattekronen mer verd hos familiene enn hos staten.

       I dag er småbarnsfamiliene ofte i en særlig økonomisk situasjon som tvinger dem til å ta valg som bryter med det de ønsker for familien og barnet. Høyre tar i dette budsjettalternativet det første skrittet mot innføringen av en kontantstøttesystem som kan gi større økonomisk handlefrihet for familiene, og dermed større frihet til å tilpasse seg etter egne ønsker og behov.

18.4.1.2 Bedre balanse mellom offentlig og privat sektor

       Høyres alternative statsbudsjett er skritt i retning av å jevne ut ubalansen mellom offentlig og privat sektor i Norge. Offentlig sektor legger beslag på en for stor del av verdiskapningen på bekostning av familiene og næringslivet. Den sterke ubalansen mellom offentlig og privat sektor er et voksende demokratiproblem. På sikt skal en bedre balanse oppnås ved sterk prioritering av de offentlige utgiftene kombinert med tiltak for stabil vekst i konkurranseutsatt norsk næringsliv.

       Høyres alternative budsjett tar sikte på å snu utviklingen der en stadig større del av det norske finansmarked og norsk næringsliv blir sosialisert gjennom kapitalsterke statlige selskaper. Det er urovekkende at Norge står i fare for å bli et samfunn der grensene mellom offentlige forvaltningsoppgaver og statlig eierskap og forretningsdrift blir uklare. Demokratiet er avhengig av et klart skille mellom et uavhengig næringsliv og de offentlige myndigheter som regulerer markedsøkonomien. Høyres politikk tar derfor sikte på å skape klarere maktforhold gjennom å redusere det offentlige eierskapet og legge forholdene til rette for en bred norsk folkekapitalisme.

18.4.1.3 Bedre balanse mellom dagens og morgendagens skattebetalere

       Høyre vil som et konservativ parti alltid ta hensyn til balansen mellom generasjonene. Hvis dagens politikk ikke i tilstrekkelig grad innrettes etter en målsetting om en sunn byrdefordeling mellom generasjonene, betyr dette at vi skyver en større skattebyrde over på våre barn enn den vi selv er villig til å bære. Høyre mener Statens Petroleumsfond bør omdannes til et Folketrygdens støttefond for å trygge morgendagens pensjonsutbetalinger. En mer omfattende reform av folketrygden der tilleggspensjonene fonderes på en individuell basis er ønskelig for å sikre at sparingen skjer på mange private hender fremfor statens ene.

18.4.2 Høyres økonomiske politikk

18.4.2.1 En strammere finanspolitikk

       Regjeringen legger i sin retorikk stor vekt på at statsbudsjettet for 1997 er st stramt finanspolitisk opplegg. Det er derfor grunn til å peke på at Regjeringens budsjett faktisk innebærer en reell utgiftsvekst på 0,75 prosent i forhold til det budsjettet som ble vedtatt for 1996. Dette er betydelig i en situasjon der det er stigende presstendenser i arbeidsmarkedet og der det er klare tegn til at lønnsveksten og inflasjonen er stigende. Regjeringen innrømmer selv at inflasjonen neste år vil være stigende som et resultat av det budsjettet regjeringen har presentert.

       Sentralbanksjef Kjell Storvik skriver i Penger og Kreditt 3/96.

       Det er med andre ord viktig at vi bringer den offentlige utgiftsveksten under kontroll slik at denne ikke bidrar til å øke presset i norsk økonomi med inflasjon og renteøkning som resultat.

       Høyres statsbudsjettalternativ legger derfor opp til en strammere finanspolitikk enn Regjeringens budsjettforslag. I forhold til vedtatt budsjett for 1996 legger Høyre opp til en reell reduksjon i statens underliggende utgifter på omlag 1,5 %. Sett i forhold til anslag på regnskap for 1996 er innstramningen omlag 2 %.

Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst

(* Figur utelatt *)

(* Figur viser: *)

(* Regjeringen: ca +0,25 % *)

(* Høyre: ca -2,05 % *)

       En strammere finanspolitikk er viktig av flere grunner. En slik politikk vil bidra til å forhindre at den økonomiske veksten slår over til en situasjon med økt lønnspress og tiltagende inflasjon. Vi opplever nå at det på stadig flere områder er knapphet på arbeidskraft og at lønnsveksten er kraftig tiltagende. Det er verd å merke seg at Norges Bank anslår en lønnsvekst for 1997 på 5 %, 1,5 % høyere enn regjeringens forsiktige anslag. En utvikling der inflasjonene igjen får tak og rentene øker, vil rive grunnen under det konkurranseutsatte norske næringslivet. En strammere finanspolitikk er derfor et viktig bidrag både for å sikre arbeidsplassene og for å skape stabilitet i privatøkonomien.

       En stram finanspolitikk, med betydelige overskudd på statsbudsjettet når vi høster petroleumsinntektene, er nødvendig for å møte de store uttellingene vi vil få over folketrygden i første halvdel av neste århundre. En riktig innretning av finanspolitikken er altså riktig hvis vi ikke vil legge for store byrder på dagens barn, som er morgendagens skattebetalere.

18.4.2.2 Grunnlag for moderate lønnsoppgjør

       Tiltagende lønnsvekst er en trussel mot en videre utvikling i retning av lavere ledighet og stabil vekst. Høyre mener skattelettelser til alle inntektsgrupper vil være et vesentlig bidrag for å redusere lønnsveksten. Betydelige skattelettelser vil sikre arbeidstagerne reallønnsvekst uten at høye nominelle lønnstillegg blir nødvendig.

       Særlig er toppskatten som de senere årene har slått inn for stadig nye arbeidstagere en trussel mot en stabil lønnsutvikling. Høyre kan ikke akseptere at toppskatten som skulle være en skatt på de høyeste inntektene nå er blitt en skatt på arbeidere, alminnelige funksjonærer og unge akademikere.

18.4.2.3 Et fleksibelt arbeidsmarked

       Veksten i norsk økonomi de senere årene har i liten grad falt sammen med en reduksjon i arbeidsledigheten. Regjeringens politikk er ensidig innrettet mot å bøte på ledighetsproblemet med arbeidsmarkedstiltak som har vist seg lite effektive med hensyn til å bedre sannsynligheten for at de ledige kommer tilbake i ordinært arbeid.

       Høyre tar avstand fra Regjeringens forslag om å utvide arbeidsgivernes ansvar for sykelønnsordningen med 1 uke. En av flere uheldige konsekvenser av dette forslaget er at svake grupper i arbeidsmarkedet som kan forventes å ha et høyt fravær vil bli mer kostbare for bedrifter å ansette. Forslaget er med andre ord nok et bidrag fra Regjeringens side for å heve det strukturelle ledighetsnivået i økonomien.

       Høyres alternative budsjett bygger på at det viktigste bidraget for å redusere ledigheten uten at lønnsveksten skyter fart er å iverksette tiltak som bedrer fleksibiliteten i arbeidsmarkedet og dermed reduserer den strukturelle ledigheten. For å bidra til å redusere ledigheten vil Høyre fremme forslag langs disse linjene:

18.4.2.4 Skattenivået

       Et høyt skatte- og avgiftsnivå fører til betydelige samfunnsøkonomiske tap. I den siste landrapporten for om Norge slår OECD fast at skattenivået i Norge er det høyeste i OECD området, og at dette bidrar til høyere ledighet:

       OECD peker også på at det er estimert at kostnaden ved å finansiere et offentlig prosjekt ved økt skattlegging i Norge er omkring 150 prosent av utgiften til prosjektet. Dette betyr at det også er en samfunnsøkonomiske inntekt ved å redusere de offentlige utgiftene og disponere en del av innsparingen til skattelette slik Høyre legger opp til.

18.4.2.5 Penge- og valutapolitikken

       Høyre støtter de operative retningslinjene for penge- og valutapolitikken som legger vekt på stabilitet i valutakursen mot de europeiske valutaene. I en situasjon der renten og valutaintervensjonene i første rekke benyttes for å stabilisere valutakursen, ligger det et enda større ansvar på finanspolitikken for å stabilisere den økonomiske utviklingen. Dersom Regjeringen ikke viser evne til å gjennomføre en fornuftig finanspolitikk kan resultatet bli at valutastabiliteten må oppgis og rentepolitikken gis større vekt i stabiliseringspolitikken.

18.4.2.6 Privat sparing

       I en situasjon med tiltagende presstendenser i økonomien er tiltak som reduserer det løpende forbruket sentralt. Dersom privat sektor sparer en større del av dagens inntekter vil dette både redusere presstendensene i økonomien og legge grunnlag for fremtidig vekstkraft i økonomien. Høyre presenterer derfor et omfattende opplegg for skattestimulert sparing. Gjennom AMS, BSU og pensjonssparing med skattefradrag ønsker vi å øke sparingen og bidra til å reduserer den samlede etterspørsel.

       Samtidig presenterer Høyre et omfattende program for privatisering av statlig næringsvirksomhet. Ved å selge statlig næringsvirksomhet på en måte som sikrer et spredt privat eierskap kan den private sparingen styrkes ytterligere, samtidig som den statlige maktkonsentrasjonen bygges ned.

18.4.2.7 Offentlig sparing

       Høyre mener det er helt sentralt å stå fast på den brede enighet man kom frem til da Petroleumsfondet ble opprettet om at midlene skal forvaltes som fordringer på utlandet.

       Av hensyn til en bedre balanse mellom belastningene på dagens og morgendagens skattebetalere bør den fondsmessige underbyggingen av folketrygden styrkes. Den demografiske utviklingen i første del av neste århundre, der forholdet mellom antall yrkesaktive og antall trygdemottagere svekkes, tydeliggjør at fondets sentrale målsetting vil være å bidra til å finansiere de økte utbetalingene over folketrygden. Høyre vil derfor omdanne dagens « Petroleumsfond » til et « Støttefond for Folketrygden ». Dette innebærer at fondets innretting må endres slik at det ikke lenger er en « brukskonto » for populære politiske vedtak.

       Høyre støtter en omfattende reform av folketrygden der en del av folketrygdavgiften settes av for å fondsbasere tilleggspensjonene på en individuell basis. Dette vil sikre at nasjonens sparing skjer på mange private hender fremfor statens ene og er derfor en viktig maktspredningsreform. En slik reform vil både skape større trygghet for fremtidige pensjonsutbetalinger og redusere skattebyrden på fremtidig inntekt.

18.4.2.8 Privat eierskap

       Norsk økonomi står i fare for å forandres fra en blandingsøkonomi til en sammenblandingsøkonomi. Denne utviklingen er på kollisjonskurs med Høyres hovedsyn. Høyre ønsker maktspredning, valgfrihet for familier og privat norsk eierskap i levedyktige norske bedrifter. Arbeiderpartiets leder Thorbjørn Jagland mener derimot at maktkonsentrasjon og sammenblanding er en riktig og ønskelig utvikling. I intervju med Dagens Næringsliv 28. mai 1996 uttaler Jagland:

       Høyre mener utviklingen mot en sammenblandingsøkonomi er en fare for maktbalansen i samfunnet. Statens viktigste oppgave er å fastsette regler som får markedet til å fungere best mulig. Når staten på samme tid blir lovgiver, eier og konsesjonsmyndighet undergraver staten nettopp denne sin viktigste rolle.

       Den langsiktige verdiskapningen i Norge bygger på mangfoldet og idéskapningen i de private bedrifter. Nettopp bredden av tusenvis av små og store bedrifter er grunnlaget for Fastlands-Norges verdiskapning. Vitalitet og kreativitet er kjennetegnet og styrken ved et desentralisert markedsøkonomisk system. Staten bør begrense seg til å være en passiv finansiell investor. Det Norge trenger er flere langsiktige og kompetente private investorer.

       En undersøkelse foretatt av Bankforeningen viser hvordan eierskapet er sammensatt i det samlede norske næringsliv. Staten eier i dag halvparten. Denne andelen betyr at norsk næringsliv er blant de aller mest statsdominerte i hele Vest-Europa.

Eierskapet i det samlede norske næringsliv

(* Paidiagram utelatt *)

(* Paidiagram viser: *)

(* Offentlig sektor: 50 % *)

(* Privat sektor: 44 % *)

(* Utlandet: 6 % *)

Kilde: Bankforeningen

       Norsk økonomi trenger en vitalisering av det aktive private eierskapet i norsk næringsliv. Den langsiktige industrielle investoren er bedre for bedriften og samfunnet enn den statlige finansielle investoren. Et offentlig organ som satser andres penger på næringsutvikling, kan aldri bidra med den samme grad av kompetanse og engasjement som den industrielle investor som satser egne midler på et prosjekt. Utviklingen i Norge går i retning av stadig mindre aktivt og kompetent eierskap. En slik utvikling er en fare for verdiskapningen på sikt.

Utviklingen i passivt eierskap i børsnoterte norske selskaper

(* Figur utelatt *)

(* Figur viser: *)

(* Passivt eierskap: 1990 ca 45 % - 1996 ca 70 % *)

(* Aktivt eierskap: 1990 ca 55 % - 1996 ca 30 % *)

       Høyre ønsker et omfattende sett av tiltak for økt privat eierskap i norsk næringsliv:

Reduksjon av statens eierskap i norsk næringsliv

Styrking av det industrielle eierskapet

Styrking av folkekapitalismen

Styrking av det private institusjonelle eierskapet

18.4.2.9 Reguleringsregnskap

       I en situasjon der de finanspolitiske rammene er stramme velger reguleringsglade politikere ofte lovreguleringer for å begrense bedriftenes og enkeltmenneskers handlefrihet. At disse reguleringene finner sted som lovreguleringer i stedet for gjennom skattlegging og regulering betyr ikke at det ikke kan følge betydelige kostnader med reguleringen. Forbudet mot midlertidige ansettelser kan være et eksempel på en lovregulering med store økonomiske konsekvenser, særlig gjennom redusert sysselsetting og produksjon, men også som følge å høyere sosiale utgifter for det offentlige.

       Høyre vil i forbindelse med finansinnstillingen be Regjeringen legge frem et reguleringsregnskap for eksisterende lovreguleringer, slik at kostnaden ved reguleringen kan måles opp mot formålet. Det bør bli en regel at kostnaden ved nye reguleringer som markedet påføres bør være en del av beslutningsgrunnlaget når nye reguleringer foreslås.

18.4.2.10 Kommuneøkonomien

       Høyre står fast på den rammen for kommuneøkonomien som ble lagt i juni 1996 i innstillingen til kommuneøkonomiproposisjonen. De 2,5 mrd. kroner i skatteinntekter som kommunene har fått ut over det som da lå til grunn bør kommunene beholde for å styrke sin økonomiske situasjon og sitt servicenivå. I tillegg foreslår Høyre å øke tilskuddet til bygging av enerom i eldreomsorgen med 150 millioner ut over Regjeringens forslag

       Regjeringen fremmer igjen forslag om reduksjoner i den kommunale og fylkeskommunale skattøren. Reduksjonen innebærer at kommunenes og fylkenes egne skatteinntekter reduseres med 4,5 milliarder kroner. Dette innebærer at den statlige styringen forsterkes og at det kommunale selvstyret svekkes. For Høyre er det viktig at kommunene sitter igjen med en gevinst ved å utvikle eget inntektsgrunnlag. Høyre ønsker derfor å opprettholde skattøren, samtidig som rammeoverføringene reduseres med tilsvarende beløp. Den samlede effekt av Høyres alternativ i kommuneøkonomien er derfor mer nærdemokrati og mer lokalt selvstyre enn med Regjeringens opplegg.

       Isolert sett innebærer Høyres skattelettelser til personer og bedrifter at skattegrunnlaget for kommuner og fylker vil bli redusert. Det ligger som en forutsetning i Høyres alternative statsbudsjett at det ikke er kommunesektoren, men staten som skal bære dette bortfallet av skatteinntekter.

18.4.3 Budsjettmessige prioriteringer

       Høyre presenterer et budsjett som styrker balansen med i overkant av 2 mrd. kroner. Dette er et resultat av innsparinger over statsbudsjettet på 12,5 mrd. kroner kombinert med 5 mrd. kroner i utgiftsøkninger og 6,6 mrd kroner i skattelettelser. I tillegg går Høyre inn for å øke statens utbytte med 1,3 mrd. kroner, ved at utbyttekravet til Statoil og Telenor oppjusteres fra 30 % til 50 %. Budsjettet innebærer en innstramning i statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst med omlag 2 pst i forhold til antatt regnskap for 1996.

18.4.3.1 Hovedtall i Høyres alternative budsjett 1997

Høyres alternative skatteopplegg

Inntektsskatt

       Rammen for inntektsskatteletten er i underkant av 5 mrd. kroner. Samtlige skatteytere får lavere inntektsskatt gjennom at klassefradraget økes med henholdsvis 2000 kroner i skatteklasse 1 og 4000 kroner i skatteklasse 2. Innslagspunktet for begge trinnene i toppskatten økes med 20.000 kroner. Dette vil medføre at antallet skatteytere som betaler toppskatt reduseres med i underkant av 200.000. Innslagspunktet for toppskatten vil være 253.000 kroner i skatteklasse 1 og 302.500 kroner i skatteklasse 2 med Høyres opplegg.

       Tabellen under viser utviklingen i innslagspunktet for toppskattens 1.trinn siden 1992 sammenlignet med en toppskattegrense regulert i samsvar med lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i NHO området. Tabellen viser at toppskatten nå rammer større grupper enn det som var forutsatt i 1992. Regjeringens såkalte toppskattelettelse er som tabellen viser kun en delvis justering av den skatteskjerpelse som er blitt foretatt siden 1992.

Formuesskatt

       Formuesskatt på så lave formuer som i Norge finnes nesten ikke i noe annet europeisk land. En slik særskatt bidrar til at blant annet pensjonister med nedbetalte hus og andre med relativt beskjedne formuer beskattes urimelig hardt. Skatten er og en særskatt på norsk eierskap i norske bedrifter. Høyre ønsker å fjerne formueskatten, årets opplegg er et skritt i denne retningen.

       Minstefradraget til den kommunale formueskatten økes med 15.000 kroner i forhold til regjeringens opplegg. Formueskatten til staten endres ved at det laveste trinnet i regjeringens skatteopplegg for formuer under 235.000 i skatteklasse 1 og mellom 260.000 i skatteklasse 2 bortfaller helt. Videre settes skattesatsen til 0,2 %. Det betyr at Høyres opplegg vil frita omlag 300.000 skatteytere for formuesskatt til staen samtidig som « marginalskatten » på formue reduseres fra 1,5 til 1,2 prosent.

Spareincitamenter

       Høyre foreslår en kraftig økning i rammene for aksjesparing med skattefradrag. Regjeringens forslag er 5000 i skatteklase 1 og 10.000 i skatteklasse 2. Høyre foreslår rammene utvidet til 13.000 i skatteklasse 1 og 26.000 i skatteklasse 2. Ordningen med boligsparing for ungdom foreslås utvidet slik at årlig sparebeløp blir 15.000 og maksimalt sparebeløp 90.000 kroner. Fradragssatsen for premie til egen pensjonsforsikring foreslår Høyre utvidet fra 10 til 15 prosent.

18.4.3.2 Høyres avgiftsopplegg

Næringslivsrettede avgiftslettelser

       Høyre foreslår å redusere den særnorske investeringsavgiften med 1 % prosent. Dette er en avgift på de investeringer i økt produksjonskapasitet som skal være grunnlaget for videre vekst og sysselsetting. Under EU-valgkampen varslet Regjeringen reduksjoner i investeringsavgiften, dette er ikke blitt fulgt opp siden.

       For å styrke fagopplæringen og tilgangen på lærlingeplasser i bedriftene følger Høyre opp forslaget om å frita lærlinger for arbeidsgiveravgift. Stortinget påla i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett Regjeringen å gjøre denne endringen, men Arbeiderpartiet ønsker tydeligvis ikke å bruke denne type positive virkemidler for å fremskaffe tilstrekkelig med lærlingeplasser.

       Kunstgjødselavgiften i Landbruket representerer et betydelig kostnadselement som reduserer norsk landbruks konkurranseevne mot utenlandske produkter. Høyre foreslår ved denne behandlingen å halvere avgiften. Den foreslåtte realøkningen i autodieselavgiften vil svekke av transportnæringens konkurransevilkår. Høyre går i mot denne.

Forbrukerrettede avgiftslettelser

       Høyre går videre i mot Regjeringens forslag om dramatiske økninger i avgiftene på kombinerte biler som særlig vil ramme barnefamilier og småbedrifter. Høyre vil fortsette nedtrappingen av engangsavgiften på biler for å dempe presset i retning av avgiftsmotiverte bilkjøp, og for å bidra til at bedrifter og privatpersoner kan velge den typen kjøretøy som er best egnet til å ivareta deres transportbehov.

       Flypassasjeravgiften er en avgift på strekninger som også trafikkeres av tog. Avgiften medfører en konkurransevridning mellom ulike transportalternativer og dermed et betydelig samfunnsøkonomisk tap. Høyre er imot denne avgiften. I dette budsjettet foreslår Høyre avgiften redusert med 10 %

       Høyre går i mot den betydelige realøkningen regjeringen legger opp til på enkelte typer tobakk. Sjokoladeavgiften er en særnorsk kostnad i produksjonen som fører til at internasjonale selskaper ofte kan produsere billigere i våre naboland. Høyre foreslår ved denne budsjettrunden å redusere avgiften med 10 %.

18.4.3.3 Strukturendringer i helsesektoren

       Situasjonen i norsk helsevesen er presset. På den ene side er det knapphet både på økonomiske ressurser og på personell. På den andre siden er finansieringssystemet slik at økte bevilgninger og øremerkede ytelser i for liten grad fører til økt kapasitet eller økt kapasitetsutnyttelse. For å få størst mulig behandlingskapasitet ut av ekstra bevilgninger vil Høyre fremme følgende forslag:

       For å bøte på mangelen på helsepersonell foreslår Høyre 200 nye studieplasser innen sykepleie. Videreutdanningen av sykepleiere overføres til høyskolene for å sikre en bedre oversikt over behovet og for å gi et kvalitativt best mulig tilbud. Høyre ber Regjeringen innføre ytterligere tiltak for å opprette flere turnusplasser for unge leger. For å bedre spesialistutdannelsen bes Regjeringen stimulere til flere overlegestillinger ved sykehusene. Videre foreslår Høyre følgende:

Høyres pasientgaranti

18.4.3.4 Barnefamiliene

       Høyre ønsker å gi barnefamiliene reell valgfrihet ved å styrke den økonomiske handlefriheten. Økt økonomisk handlefrihet gir familiene mulighet til å organisere sin tilværelse etter egne ønsker og behov og ikke etter politisk vedtatte planer. Høyre har siden 1981 konsekvent støttet barnefamiliene ved å tilføre økninger i barnetrygdsatsene. Imidlertid har småbarnsfamiliene fremdeles en anstrengt økonomi. I Longva-utvalget om overføringer til barnefamiliene heter det ( NOU 1996:13 ):

       Høyre avviser ved denne budsjettbehandlingen Regjeringens innstramning i barnetrygden på 264 kroner pr. barn. Samtidig tar Høyre ved denne budsjettbehandlingen et første skritt i retning av en mer omfattende kontantstøttemodell for barnefamiliene:

Høyres kontantstøtteopplegg 1997

Kontantytelse for barn fra 1 til 3 år

Finansiering

Skatteendring

       Høyre vil foreta en endring i Foreldrefradraget. Det udokumenterte standardfradraget fjernes og satsene for legitimerte utgifter til pass og stell av barn heves innenfor en provenynøytral ramme. Det vil føre til at maksimalsatsene heves kraftig:

Fradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn:

       Høyre prioriterer ved denne budsjettbehandlingen kontantstøtten for de minste. I dag går omlag en tredjedel av 1 og 2 åringene i barnehave. Ved å gi en kontantstøtte istedenfor et ekstra høyt statlig driftstilskudd til småbarnsplasser ønsker Høyre å øke valgfriheten for det store flertallet av småbarnsforeldre. Barnehageplasser for 1-3 åringer vil kunne bli dyrere når tilskuddet reduseres. Høyre kompenserer for dette ved å øke skattefradraget for legitimerte utgifter ved pass og stell av barn.

18.4.3.5 Sterkere satsing på kunnskaper og kvalitet

       Høyre viderefører i dette budsjettet en klar prioritering av skole og utdannelse, med særlig vekt på å styrke kvaliteten i utdannelsestilbudene. Hovedpunktene i Høyres satsing er:

18.4.3.6 Bedre norskopplæring for fremmedspråklige

       Høyre tar i dette budsjettet et krafttak for å styrke norskopplæringen for fremmedspråklige.

       Bevilgningen til norskopplæring for fremmedspråklige elever i grunnskolen foreslås øket med 50 mill. kr i forhold til Regjeringens forslag, samtidig som bevilgningen til norskopplæring for voksne innvandrere og flyktninger foreslås øket med 80 mill. kr.

       Høyre går samtidig inn for å øke rammene for norskundervisningen til fremmedspråklige voksne til inntil 1.000 timer etter behov (dagens regler åpner for 500 timer for alle og inntil 750 timer etter behov for blant annet flyktninger og asylsøkere). Det er imidlertid ikke bare nyankomne fremmedspråklige som har behov for ekstra norskopplæring. Høyre tar konsekvensen av at det finnes mange innvandrere som har oppholdt seg i Norge i mange år, uten å kunne beherske norsk på en tilfredsstillende måte, og vil foreslå at også disse grupper, etter behovsvurdering, kan benytte seg av tilbudene om ekstra norskopplæring.

       Høyre foreslår som tidligere at bevilgningen til morsmålsopplæring i grunnskolen strykes, siden morsmålsopplæring ikke bør være et offentlig ansvar. For å stimulere innvandrernes egne organisasjoner til å gi morsmålsopplæring. foreslår Høyre at det stilles en bevilgning på 30 mill. kr til disposisjon for frivillige organisasjoner som vil tilby slik opplæring.

18.4.3.7 Vekst i Bedrifts-Norge

       Høyre etterlyser satsing på små og mellomstore bedrifter i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Høyre legger frem en rekke forslag som gir næringslivet bedre muligheter for vekst og utvikling.

18.4.3.8 Satsing på Kyst-Norge

       Høyre legger i forbindelse med sitt alternative statsbudsjett frem tiltak for satsing på Kyst-Norge. For lokalsamfunn og næringsliv langs kysten er veier, havner og ferger avgjørende for bosetting og nyutvikling av næringsliv. For fiskerinæringen er det helt nødvendig med en raskere fornying av fiskeflåten gjennom økte bevilgninger til kontraheringstilskudd. Høyre ønsker en forenkling av systemet som vil innebære likestilling av norske og utenlandske fiskere. Disse tiltakene vil både trygge fiskernes situasjon og øke stabiliteten for råstoffleveranser til fiskeindustrien. Videre vil Høyre øke tilskuddene til næringsrettet forskning, herunder fiskeriforskning. Høyre går i sitt alternative budsjett inn for at:

18.4.3.9 Sterkere og mer slagkraftig politi

       Fra 1994-1995 ble det registrert en økning på ca 15 % i antallet anmeldte forbrytelser. Både vinningsforbrytelser, voldsforbrytelser og sedelighetsforbrytelser viser en urovekkende utvikling. For å sikre den enkelte borger mot kriminalitet, er det derfor viktig å fortsette den satsingen på politiet Høyre gjennom flere år har gått i bresjen for. I årets budsjett vil Høyre øke bevilgningene til politiet med 75 mill. kroner.

       Den sterke økningen i antallet stillinger i politiet de siste årene gjør det nå nødvendig å styrke investeringssiden av politibudsjettet. Høyre vil derfor gå inn for at hovedvekten nå skal legges på utstyrsanskaffelser. Høyre vil blant annet gå inn for å anskaffe flere narkotikahunder for å kunne gjøre kampen mot narkotika mer effektiv.

       Høyre vil i år igjen gå inn for å frigjøre politiutdannet personell fra administrativt arbeid og fangetransporter ved å ansette mer personell til å utføre de oppgavene polititjenestemenn ikke trenger å utføre. Høyre vil at politifolk skal konsentrere seg om aktiv kriminalitetsbekjempelse. Høyre vil videre gå inn for øket opptak på Politihøyskolen i Oslo, for å utnytte skolens kapasitet maksimalt og for å dekke det fremtidige behovet for politifolk på en bedre måte.

18.4.3.10 En mer betryggende kriminalomsorg

       Kriminalitetsutviklingen bidrar til et forsterket press på kriminalomsorgen, både i fengslene og på kriminalomsorg i frihet. Antallet rømninger fra anstaltene i fjor illustrerer behovet for å få sikrere fengsler. Dette forutsetter både en styrking på personellsiden, og en styrking og modernisering av anstaltene. Høyre vil gå inn for tilleggsbevilgninger på 20 millioner kroner på dette området. Høyre mener videre det er behov for å styrke kriminalomsorg i frihet. Høyre går inn for å tilføre tjenesten mer personell. En bedre oppfølging av de straffedømte under betingede dommer, eller etter avsluttet soning vil kunne forhindre ny kriminalitet.

18.4.3.11 Styrke vernepliktsforsvaret

       Høyre tilfører midler for å hindre at verneplikten forfaller til et rent tombolasystem. Høyre støtter den alminnelige verneplikten og er bekymret for at den folkelige oppslutningen om forsvaret forviterer dersom verneplikten uthules.

       Regjeringens påstand om at forsvarsbudsjettet for 1997 vil få en økning er en forvrengning av sannheten. For det første er forsvarsbudsjettet i år reelt redusert med 2,7 pst, når vi tar i betraktning at det ikke er satt av midler til Norges deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner. Høyre mener slike operasjoner må finansieres uten at det tas midler fra forsvaret av Norge.

       For det andre har regjeringen i altfor stor grad utvannet budsjettet med ikke forsvarsrelaterte formål, som for eksempel Statens kantiner. Høyre har foreslått å gjøre Statens kantiner om til AS. Kystvakten og FN-operasjoner tar for øvrig en voksende del av forsvarsbudsjettet. Konklusjonen er at midlene som bevilges til opprettholdelsen av Norges forsvarsevne reduseres dramatisk. Høyre foreslår at det bevilges mer til forsvaret av Norge, og mindre til ikke forsvarsrelaterte formål.

       Høyre har spesielt tatt opp den forverrede personellsituasjonen i Luftforsvaret. Både flyvere og teknisk personell forlater Luftforsvaret i den grad at forsvarsevnen er i ferd med å bli betydelig svekket. Forsvarsministeren innrømmer i budsjettet at tiltak for å holde flygere i liten grad er satt i verk. Resultatet av regjeringens politikk er at investeringene i flygerutdannelsen er bortkastet og at forsvarsevnen svekkes fordi regjeringen ikke er villig til å bedre de lønnsmessige betingelsene.

18.4.4 Budsjettalternativet fordelt etter departement

18.4.4.1 Utenriksdepartementet

18.4.4.2 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

18.4.4.3 Kulturdepartementet

18.4.4.4 Justisdepartementet

18.4.4.5 Kommunal- og arbeidsdepartementet

18.4.4.6 Sosial- og helsedepartementet

18.4.4.7 Barne- og familiedepartementet

18.4.4.8 Nærings- og energidepartementet

18.4.4.9 Fiskeridepartementet

18.4.4.10 Landbruksdepartementet

18.4.4.11 Samferdselsdepartementet

18.4.4.12 Miljøverndepartementet

18.4.4.13 Administrasjonsdepartementet

18.4.4.14 Finansdepartementet

18.4.4.15 Forsvarsdepartementet

18.4.4.16 Statsaksjeselskaper

18.4.4.17 Salg av eiendeler i statens forretningsdrift

18.5 SOSIALISTISK VENSTREPARTI

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Klara Gauthun Tveit, vil framholde:

18.5.1 Innledning og hovedpunkter

Omfordeling av rikdom

       Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 1997 er bygd opp omkring to hovedlinjer:

       (I) Det bevilges mer til drift på sentrale områder som helse, eldreomsorg, barnehager, utdanning og miljø. Denne satsingen finner Sosialistisk Venstreparti rom til ved å omdisponere midler gjennom kutt på en del budsjettområder og ved å hente inn penger gjennom en mer rettferdig kapital- og formuesbeskatning.

       (II) Den andre hovedlinjen er bygget på en ansvarlig sparing for framtida gjennom å omdisponere oljefondet og satse på et investeringsfond og en investeringsplan for Norge.

       Aksjeomsetningen i Norge er formidabel: I 1992 ble det omsatt aksjer for 116,5 mrd. kr gjennom Verdipapirsentralen. I 1995 var tallet økt til 308,7 mrd. kr. På Oslo Børs ble det omsatt aksjer for 156,7 mrd. kr i 1995. Det ligger an til kraftig oppgang i 1996.

       Dette skjer samtidig som det ikke er noen sammenheng mellom omfanget av annenhånds aksjeomsetning og verdiskapning og økt sysselsetting. Likevel er det i dag ingen avgifter på denne formen for omsetning, mens man ved omsetning av boliger må betale en dokumentavgift på 2,5 % av salgssummen eller 23 % i moms ved kjøp av matvarer.

       Samtidig vil Sosialistisk Venstreparti foreslå en rekke tiltak for å bedre den økonomiske situasjonen til grupper med lave inntekter: Minstepensjonister, enslige forsørgere, studenter og andre med lave inntekter vil få en bedre økonomi gjennom økt særtillegg med 1000 kr, høyere stipendandel, økt minstefradrag i skattesystemet og lavere egenandeler.

En investeringsplan for Norge

       Sosialistisk Venstrepartis andre hovedlinje er en omdisponering av oljefondet ved å sette av penger til et investeringsfond og å lage en investeringsplan for Norge. Investeringsplanene lages nå, og fases inn i økonomien etter at store prosjekter som Gardermobanen, Hovedflyplass og Rikshospitalet er realisert. Sosialistisk Venstreparti vil investere i overkant av 5 mrd. kr ekstra allerede i 1997. Investeringene rettes mot kunnskap og kompetanse, helse og velferd, jernbane og miljøvennlig transport og et eget energifond for nye energiteknologier og energiøkonomisering. Denne satsingen representerer et klart alternativ til Regjeringens ensidige oppbygging av et oljefond i utenlandske verdipapirer.

Sosialistisk Venstrepartis satsingsområder i 1997

Helse, eldreomsorg og psykiatri

       Sosialistisk Venstreparti mener Regjeringens såkalte satsing på disse områdene er en bløff. Sosialistisk Venstreparti vil ha fortgang i bygging av enerom på sykehjem. Disse investeringene har lang varighet, og vil ikke minst komme framtidige generasjoner til gode. Sosialistisk Venstreparti foreslår omlag 3 mrd. kr ekstra til helse, eldreomsorg og psykiatri i 1997. I overkant av 1500 mill. kr er investeringer. 800 mill. kr brukes til bygging av enerom i omsorgsboliger for 1997, med en opptrappingsplan med ferdigstillelse over 4 år. Kostnaden er totalt beregnet til 5 mrd. kr over fire år.

Kunnskap, utdanning og kompetanse

       Sosialistisk Venstreparti legger vekt på at mer enn 2/3 av Norges nasjonalformue er menneskelig arbeidskraft, og ser det som helt sentralt for å løse framtidas utfordringer at denne formuen er forvaltet framtidsrettet. Det foreslås en betydelig satsing bl.a. på IT-investeringer, inneklima, studieplasser og etterutdanning. Totalt foreslås det økte investeringer på i overkant av 1 mrd. kr. Sosialistisk Venstreparti vil også følge opp Stortingets løfte om en stipendandel på 30 %. Videre foreslås det å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger for å følge opp Reform-94, og fullstipendiering av elever i videregående utdanning som er berettiget studielån.

Kommuneøkonomien

       Sosialistisk Venstreparti legger vekt på at det viktigste velferdstilbudet produseres i kommunene. I tillegg til satsingen på helse, psykiatri, eldreomsorg, barnehager og utdanning vil Sosialistisk Venstreparti gå i mot Regjeringens forslag om kutt i skattøre. Sosialistisk Venstreparti vil også følge opp sitt kommuneopplegg for å redusere forskjellene i velferdstilbudet mellom kommunene ved å øke bevilgningene til skjønnsmidler og utgiftsutjamnende tilskudd slik at de fattigste kommunene får en større del av de samlede overføringene.

Miljø

       Sosialistisk Venstreparti mener at Regjeringens ensidige fokusering på høy oljeutvinning er et Sosialistisk Venstrepartiært viktig bidrag til miljøproblemene. Sosialistisk Venstreparti går inn for å spare en større andel av oljeformuen « på havbunnen ». Denne politikken vil føre til at det tradisjonelle oljefondet ( « penger på bok utenlands ») reduseres med omlag 8 mrd. kr i 1997. Sosialistisk Venstreparti satser på en kraftig økning av bevilgningene til alternativ energi, energiøkonomisering og miljøvennlige transportformer. I tillegg vil Sosialistisk Venstreparti ha økte bevilgninger til avløp- og avfallstiltak i kommunene. Sosialistisk Venstreparti foreslår at det opprettes et eget « energifond » som del av en investeringsplan. Sosialistisk Venstreparti går inn for å begynne omleggingen til et grønt skattesystem ved å redusere arbeidsgiveravgiften, og øke CO₂-avgiften.

Utjamning av forskjeller

       Sosialistisk Venstreparti har i en egen rapport grundig dokumentert at forskjellene i Norge er økende. Spesielt markant er utviklingen i retning av at de ca 10 % rikeste legger beslag på en stadig større andel av inntekt og formue, mens de 10 % nederst på fordelingsskalaen har fått sine levekår svekket. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor en rekke tiltak for å reversere denne prosessen. Bl.a. legges det opp til en egen spekulasjonsavgift på annenhånds omsetning av aksjer og en mer rettferdig beskatning av de høyeste inntektene og formuene. Det økte provenyet som en følge av disse tiltakene disponeres bl.a. til økte bunnfradrag, høyere særtillegg for pensjonister med lave pensjoner og enslige forsørgere, kutt i egenbetalingen av helsetjenester, opprettholding av nivået på arbeidsmarkedstiltakene o.a. tiltak for å rette opp skjevhetene.

18.5.2 Ansvarlig sparing for økte inntekter i framtida

       Regjeringas politikk for framtida er ensidig rettet inn mot å pumpe opp oljen hurtigst mulig for å plassere overskuddet « på bok » utenlands. Sosialistisk Venstreparti mener dette er en dårlig formuesforvaltning. En ren økonomisk betraktning tilsier at lavere oljeproduksjon nå gir høyere oljepris i dag, og mer effektiv utvinning i framtida. På denne bakgrunn, og med hensyn til miljøproblemene, går Sosialistisk Venstreparti inn for å redusere utvinningstempoet. Som eneste parti har Sosialistisk Venstreparti stemt i mot utbyggingen av flere konkrete oljefelt. Dette ville isolert sett ha redusert overskuddet på statsbudsjettet, men samtidig gitt rom for økte investeringer i fastlandsøkonomien. I dette budsjettet går Sosialistisk Venstreparti inn for å redusere oljeutvinningen med 10 % for 1997.

Ansvarlig politikk for fellesskapet - eller privat rikdom?

       Regjeringen har lagt fram et stramt budsjett for offentlig sektor for 1997. Det offentlige forbruket er forventet å øke med 0,6 %. Samtidig er det private forbruket forventet å øke med 3,3 %. Dette er et politisk valg og bidrar til å oppfylle Høyres målsetting om at offentlig sektor ikke skal utgjøre mer enn 50 % av BNP.

Offentlig andel av BNP i %:

       En slik prioritering betyr at veksten ikke kommer på de områder som Sosialistisk Venstreparti anser som de viktigste å løse. Stram kommuneøkonomi og realnedgang i kommunene på 1/4 % betyr at oppgavene innenfor eldreomsorgen, helsesektoren, skole og barnehager ikke løses i takt med folks forventninger til en moderne velferdsstat. Mange opplever en kontrast mellom bedret privat økonomi og offentlig tjenestetilbud.

       Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett vil vri det økte forbruket slik at det blir mer til velferd og noe mindre til privat forbruk. Dette skjer først og fremst gjennom økt CO₂-avgift, større likhet i beskatning av arbeid og kapital gjennom økt kapitalbeskatning, økt formuesskatt og andre skatteøkninger som først og fremst rammer de 10 % rikeste. Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens forslag til økte innslagspunkter for toppskatten, og forslår bl.a. en økning i minstefradraget.

       Arbeiderpartiet priser fellesskapsløsninger i programmer og taler, men prioriterer økt privat forbruk i den praktiske politikken. Det argumenteres med at det må føres en stram økonomisk politikk for å hindre overoppheting i økonomien, og å unngå inflasjon og rentepress. Denne argumentasjonen dekker over at Regjeringen har gjort en bevisst avveining mellom økt innsats for velferd og miljø og økt privat forbruk i favør av det siste.

Ledig kapasitet i økonomien?

       Sosialistisk Venstreparti mener det er ansvarlig politikk å øke statsbudsjettets rammer utover det Regjeringen har foreslått, gjennom å omdisponere overskuddet (avsetninger til oljefondet) annerledes enn Regjeringen har lagt opp til og å benytte noe mer til investeringer i 1997 (se egen investeringsplan). Det vises for øvrig til Økonomiske Analyser nr. 6 1996 fra Statistisk sentralbyrå:

       Regjeringens argumentasjon for å « gjerde inn » deler av overskuddet fra Nordsjøen i et petroleumsfond, er framtidige pensjonsforpliktelser og eldrebølge, i tillegg til argumentasjon for å føre en stram finanspolitikk. Men velferden for framtidens pensjonister vil være mer avhengig av tilstanden i norsk økonomi i år 2010 og framover enn av en finansformue som vil være utsatt for svingninger og mulig nedgangstid i internasjonal økonomi.

       2/3 av Norges nasjonalformue er menneskelig arbeidskraft. Vår samlede kompetanse og kunnskap vil være avgjørende for norsk økonomi i framtida. Derfor er det lite framtidsretta å sette penger på bok samtidig som dårlig inneklima i skolebygg gir dårlig læringsmiljø, læremidler ikke er moderne og oppdatert, framtidas arbeidskraft som skal håndtere raske skiftinger og datarevolusjon ikke har tilgang til internett og data i skolen. Å satse på kunnskap og kompetanse er å foredle og oppdatere vår viktigste nasjonalformue.

Arbeidsløsheten - det glemte kapitlet

       Det er avgjørende for folketrygdens framtid at ikke en stor del av arbeidsstyrken stenges ute fra arbeidsmarkedet. Regjeringen forventer økt sysselsetting i 1997, men bare en meget moderat nedgang i arbeidsløsheten. Regjeringen legger opp til et betydelig lavere antall på arbeidsmarkedstiltakene for 1997. Samtidig har utdanningsmulighetene for mange som var for voksne til å komme inn under Reform 94 blitt dårligere. Det er viktig at disse gruppene blir koblet på i en oppgangstid og bedring i arbeidsmarkedet. Sosialistisk Venstreparti vil derfor styrke innsatsen når det gjelder arbeidsmarkedstiltak, videregående opplæring for voksne elever, og arbeidsmarkedsetatens muligheter til å formidle ledig arbeidskraft til ledige jobber. Sosialistisk Venstrepartis investeringsplan vil være et krafttak for å redusere arbeidsløsheten i Norge.

       Det såkalte « solidaritetsalternativet » er overoppfylt når det gjelder redusert inflasjon, offentlig andel av BNP og budsjettbalanse. Men når det gjelder inntektsforskjellene og ledigheten har Regjeringen vist mindre vilje til å følge opp. I forhold til rekordveksten - som ligger langt over forutsetningene i « solidaritetsalternativet » - kan man på ingen måte si at ledigheten er redusert i forhold til målsettingen. Dersom vi ikke greier å redusere ledigheten til et akseptabelt nivå nå, er det grunn til å spørre hva som vil skje når veksten kommer ned på « normalnivå ». For Sosialistisk Venstreparti er reduksjoner i ledigheten med noen promille langt fra akseptabelt. Sosialistisk Venstreparti legger derfor opp et budsjett som er noe mer ekspansivt enn Regjeringens - et budsjett som er rettet inn mot økte investeringer og omstilling av økonomien i en kunnskapsbasert retning med vekt på å redusere ledigheten.

       Sosialistisk Venstreparti er bekymret for den store reduksjonen i nivået på arbeidsmarkedstiltakene, samtidig som langtidsledigheten ikke går ned. Det ligger til og med an til ytterligere kutt dersom det borgerlige flertallet får gjennomslag. Sosialistisk Venstreparti utfordrer derfor Regjeringen til å ta opp kampen på dette området, og som et minimum opprettholde det nivået som er skissert i Nasjonalbudsjettet. Sosialistisk Venstreparti legger inn 120 mill. kr ekstra til arbeidsmarkedstiltakene neste år for å opprettholde et rimelig nivå.

       Figuren under viser at arbeidsløsheten fortsatt er et betydelig problem i Norge - et problem som det kreves politisk vilje for å løse:

Utvikling i ledigheten 1986-96

(* Graf utelatt *)

(* Graf viser: *)

(* 1986: ca 60.000 ledige *)

(* 1988: ca 40.000 ledige *)

(* 1994: ca 180.000 ledige *)

(* 1996: ca 140.000 ledige *)

Omstilling for kommende generasjoner

       Det er avgjørende for kommende generasjoner at de ikke pålegges store og meningsløse utgifter fordi dagens generasjon har utsatt nødvendig omstilling fra ikke-fornybar til fornybar energi og fordi nødvendige investeringer for avfallshåndtering og vann- og avløp ikke er utført. Det ikke ansvarlig politikk å utsette omstillinger og investeringer som kan spare utgifter i framtida. Derfor er det ansvarlig politikk å bygge opp et fond for energiøkonomisering som også kan bygge opp kompetanse og kommersiell virksomhet i privat sektor.

       Det er bred politisk enighet om at alle på institusjon skal sikres rett til privatliv og enerom, og at det skal satses på helse. Likevel er standarden innenfor deler av eldreomsorgen slik at dagens makthavere ikke vil finne seg i den. Det er umulig å tenke seg at dagens statsminister vil finne seg i å dele rom på sykehjemmet om 30 år med en som lider sterkt av senil demens. Hvorfor skal ikke dagens eldre kunne stille samme krav? Sosialistisk Venstreparti foreslår at opprustning av sykehjem gjennomføres så raskt som overhodet mulig. Innen år 2000 skal alle på institusjon ha rett til enerom. Samtidig bør utstyr på sykehus moderniseres og skiftes ut slik at pasienter skal få raskere behandling. Selv om mangel på helsepersonell kan være en flaskehals i helsevesenet, kan det ikke være en unnskyldning for heller ikke å satse på investeringer i moderne utstyr i det offentlige helsevesenet.

       I valgkampen 1993 utfordret Thorbjørn Jagland opposisjonen til å være med å oppfylle « solidaritetsalternativet ». Et av de sentrale punktene i utfordringen var å oppfylle regjeringens egen Jernbaneplan. Så langt i denne stortingsperioden er det bare Sosialistisk Venstreparti som har lagt opp den økonomiske politikken slik at Jernbaneplanen kan realiseres. Arbeiderpartiets klare løftebrudd er pinlig, og må snarest rettes opp.

       I en internasjonalisert økonomi er eierskap nøkkelen til makt og sikring av nasjonalt eierskap. Sosialistisk Venstreparti foreslår at det opprettes et aksjefond som kan sikre norsk eierskap i norsk næringsliv. Utviklingen i bedriften Freia er et klart eksempel på behovet for et slikt aksjefond. Sosialistisk Venstreparti går inn for å opprette et aksjefond som kan sikre norsk eierskap.

Sosialistisk Venstrepartis alternativ til oljefondet:

       Regjeringens anslag for oljepris og dollarkurs er i underkant av det som kan bli resultatet. Dersom overskuddet gjennom året øker utover Regjeringens anslag i Nasjonalbudsjettet, vil Sosialistisk Venstreparti foreslå at det økte overskuddet settes direkte inn på Folketrygdfondet.

En investeringsplan er ansvarlig sparing

       I tillegg til å spare en del av formuen « på havbunnen » mener Sosialistisk Venstreparti det er nødvendig og riktig å øke investeringene i fastlands-Norge neste år og i åra framover. Sosialistisk Venstreparti mener Stortinget burde lage en investeringsplan for å ruste opp samfunnet, for på denne måten å forvalte formuen for kommende generasjoner. På en rekke områder som eldreomsorg, utdanning og helse er det bred politisk enighet om at det er nødvendig å investere mere penger. Likevel uteblir investeringene fordi pengene « gjerdes inn » i et utenlands plassert oljefond.

       Det er ikke penger som er flaskehalsen for å få gjennomført fornuftige framtidsinvesteringer, men eventuelt mangel på fagfolk. I Østlandsområdet er det tre store prosjekter som legger beslag på mange bygg- og anleggsarbeidere: Rikshospitalet, Gardermobanen og Hovedflyplassen. Disse utbyggingene vil være gjennomført i løpet av få år. Sosialistisk Venstreparti mener investeringsplanene bør ligge klare nå, slik at vi ikke rammes av vedvarende høy og økende arbeidsledighet på ny, men kan bruke kompetansen til å modernisere Norge.

Sosialistisk Venstreparti foreslår en investeringsplan for Norge med satsing på:

       Det opprettes et energifond der det kanaliseres midler til samfunnsøkonomisk lønnsom virksomhet knyttet til enøk, økt energieffektivitet og introduksjon av rene energiteknologier.

       Satsing på den viktigste nasjonalformuen: menneskelig arbeidskraft. Investeringer i etterutdanning, IT, studieplasser og økt internasjonal kunnskap.

       Investeringer i enerom på sykehjem og et bedre helsevesen.

       Opprustning av jernbanen og satsing på kollektivtrafikk.

Nærmere om investeringsplanen

Alternativ energi og energiøkonomisering

       Det bør investeres i nye lønnsomme energiformer som kan løse en framtidig knapphet på strøm, frigjøre energi til industriformål og eksport. I 1997-budsjettet har Regjeringen satt av 57 mill. kr til enøk formål og 86 mill. kr til nye energikilder. Dette er en dråpe i havet. Sosialistisk Venstreparti vil bl.a. gjennomføre enøk investeringer i offentlige bygg, ruste opp kraftverkene og overføringsnettet, innføre gunstige låne- og finansieringsordninger for enøk og overgang til alternativ energi og satse på å bygge opp en eksportnæring for ny, ren energi og enøk-løsninger. For å realisere disse investeringene foreslår Sosialistisk Venstreparti at det opprettes et « energifond » der det skal kanaliseres midler til samfunnsøkonomisk lønnsom virksomhet knyttet til energiøkonomisering, økt energieffektivitet og introduksjon av rene energiteknologier. Fondet brukes til tilskudd og lån til ulike prosjekter i privat og offentlig regi som har som formål å redusere forbruket av fossilt brensel i Norge, med spesiell vekt på større langsiktige investeringer som det er vanskelig å finne budsjettdekning for innenfor de årlige budsjettene.

Mobiltelefontilbud på enøk

       Mobiltelefoniselskapene har lenge operert med priser på mobiltelefoner langt under de reelle kostnadene. Dette har på ingen måte vært noe sosialt tiltak fra selskapenes side. Tvert i mot har det vært basert på vissheten om at kostnadene kan tas inn på telefoneringen. Investeringen har for kundene i høyeste grad vært overkommelig, og mobiltelfoniselskapene har hatt vissheten om at de kan tjene inn subsidiene ved å « dele ut » billige telefoner på et senere tidspunkt.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår å innføre et « mobiltelefontilbud » på enøk-tiltak i private husholdninger. Gjennom « energifondet » får kunden finansiering i form av et rentefritt lån over 10 år som skal betales over strømregningen - lagt inn i overføringstariffen. Nedbetalingen fordeles pr. kWh på nytt beregnet strømforbruk etter enøk-tiltaket. På denne måten vil private husholdninger kunne få råd til å gjennomføre strømsparende tiltak hjemme samtidig som regnestykket vil gå i pluss både for kunden og samfunnet. For kunden ved at strømregningen blir lavere (inkludert kostnaden på lånet) - for samfunnet ved at det frigjøres strøm til andre formål.

Kunnskap og kompetanse

       2/3 av vår nasjonalformue er menneskelig arbeidskraft. Dermed er det helt avgjørende med tanke på fornuftig formuesforvaltning at denne vedlikeholdes og videreutvikles. I framtidas høyteknologiske samfunn vil betydningene av denne formuen etter all sannsynlighet øke. Sosialistisk Venstreparti vil derfor gjennomføre betydelige investeringer for å øke verdien av den menneskelige formuen. Bl.a. går Sosialistisk Venstreparti inn for en kraftig opprustning av IT-investeringene i skolen, flere studieplasser, opprustning av skolebygg, og en kraftig satsing på etterutdanning for å vedlikeholde og oppgradere dagens arbeidstakere.

Velferd og helse

       Alle partier er for eksempel enige om å prioritere enerom på sykehjem. Disse investeringene bør gjøres nå og i de nærmeste årene. Investeringene har lang varighet og vil også komme framtidige generasjoner til gode. Når det gjelder helse er det åpenbart behov for investeringer både i utstyr, kapasitetsutvidelser og ikke minst personell. Norge ligger lavt i en internasjonal sammenlikning over bruk av penger til helseformål. Sosialistisk Venstreparti mener det er rom for å investere mer i helse- og omsorgssektoren, ikke minst med tanke på økende behov i framtida.

Jernbane og miljøvennlige transportformer

       Regjeringen ligger langt etter sin egen jernbaneplan. Med årets budsjett mangler det fortsatt mer enn 4,7 mrd. kr på at vi skal komme opp i totalrammen som var vedtatt i Jernbaneplanen for perioden 1994-97. Vi bevilger bare en brøkdel av hva f.eks. Sverige gjør til jernbaneformål. Dette gjenspeiler seg da også i materiell, kapasitet etc. når det gjelder NSB. Sosialistisk Venstreparti foreslår en opprustning av jernbanen og satsing på kollektivtrafikk i storbyene slik at konkurransen med fly og privatbil blir reell.

Investeringer allerede i 1997:

       Sosialistisk Venstreparti foreslår å lage en investeringsplan nå som kan fases inn etterhvert som det blir ledige ressurser i økonomien. Sosialistisk Venstreparti mener også det er rom for å øke investeringsnivået på disse områdene i 1997, og foreslår i overkant av 5 mrd. kr ekstra investert i disse formålene på statsbudsjettet for 1997.

18.5.3 Norsk næringsliv - flere bein å stå på

       Norsk økonomi og næringspolitikk er preget av ekstrem kortsiktighet. I stedet for å satse på omstilling og forberedelse til en ny grønnere kunnskapsøkonomi som vil tvinge seg fram internasjonalt etter årtusenskiftet, baserer vi store deler av velferds-, industri- og næringspolitikken på en ensidig satsing på den svarte oljeøkonomien.

       De investeringsbeslutningene, og den FoU-innsatsen, vi sår i dag skal vi høste av om noen år. Dette vil danne grunnlaget for næringsstruktur og sysselsetting langt inn i neste årtusen. I dag bruker vi ikke stor mer på utvikling av ny, ren energi enn vi gjør på asfaltering av en hundremeters veistubb gjennom Vestfold. Dette bringer oss baklengs inn i en ny energi- og kunnskapspolitisk framtid. Når omstillingen er et faktum vil Norge - med Regjeringens politikk - stå bakerst i køen, rustet for fortidas løsninger, og ikke for framtidas kunnskapsbaserte økonomi.

Investeringer og oljeavhengighet

       Det finnes mange måter å måle oljeavhengigheten på, men uansett hvordan vi snur og vender på det vil vi se at Norge har blitt mer oljeavhengig - og at vi fortsatt vil komme til å være det dersom ikke investerings- og næringspolitikken endres.

Investeringer i oljevirksomheten

       I 1975 sto oljeinvesteringene for ca 14,5 % av investeringene, i 1993 var denne andelen 40 %. Virkningene av denne politikken vil være med oss i lang tid framover og bidra til at den nødvendige omstillingen ikke kommer. Ser vi mer detaljert på sammensetningen av investeringene, er det påfallende at investeringene de siste årene nesten utelukkende har vært dominert av oljevirksomheten, vei og flyplassinvesteringene. Til sammen legger disse investeringene beslag på 40 % av alle bruttoinvesteringer i Norge. Også industriinvesteringene har hatt en vekst de siste årene, men disse er i all hovedsak knyttet til ressurs- og energiintensive bransjer som metall, kjemisk og treforedling. Det karakteristiske med disse investeringene er at de går til relativt råvarebasert industri - og ikke til kunnskapsbasert, arbeidsintensiv og framtidsrettet industrisatsing.

Forskning og utvikling

       Det satses alt for lite på forskning og utvikling i Norge. Selv Nærings- og energidepartementet påpekte dette i fjorårets statsbudsjett. Riktig nok har det vært en liten økning på omlag 0,45 % av BNP de siste 15 årene, men med tanke på omstillingsbehovet, og FoU-innsatsens betydning for omstilling og nyskapning, satses det alt for lite på dette området.

Utgifter til FoU som andel av BNP (både privat og offentlig)

       Sosialistisk Venstreparti mener den slette innsatsen i forhold til forskning og utvikling på alternativ energi er spesielt alvorlig. Dette burde utvilsomt være et svært viktig utviklingsområde med tanke på en framtidig grønn næringsstruktur.

Sosialistisk Venstrepartis satsing på næringsliv og grønn vekst

       Sosialistisk Venstreparti lanserer i dette alternative budsjettet en investeringsplan for å ruste opp og omstille Norge. Denne planen vil ha gunstige virkninger på norsk næringsliv og sysselsetting. På sikt vil en slik politikk legge grunnlaget for neste generasjons livsvilkår. Planen vil være et viktig signal om en omstilling av investerings- og næringspolitikken i en miljømessig og sysselsettingsintensiv retning. Også innenfor forskning og utvikling legger Sosialistisk Venstreparti opp til en kraftig satsing. Dels gjennom en egen energiplan og dels gjennom en økning av rammene til FoU-kontrakter. Sosialistisk Venstrepartis investeringsplan er knyttet til fire overordnede områder:

Alternativ energi- og energiøkonomisering:

       Sosialistisk Venstreparti vil satse på at Norge også i framtiden skal være i første rekke som en energinasjon. Framtidas vekstområder på energisektoren er imidlertid nye energikilder, forbedret teknologi og energiproduktivitet. For at norsk næringsliv skal nå fram i denne konkurransen er det nødvendig å begynne omstillingen nå.

Informasjonsteknologi, kunnskap og kompetanse:

       Sosialistisk Venstreparti foreslår en opprustning av utdannings-Norge - både kapasitet- og kvalitetsmessig. Dersom vi skal henge med i informasjonssamfunnet, er det nødvendig at skolen er oppdatert på ny teknologi. Investeringer på dette området, er også investeringer i konkurranseevne i framtida. En offentlig investeringssatsing vil være en viktig drivkraft - og representere et stort marked - for privat sektor.

Bygg og anlegg:

       Prislappen for å bygge enerom på omsorgsboliger er 5 mrd. kr. Sosialistisk Venstreparti vil sette av disse pengene for å løse oppgaven i løpet av år 2000. Etterhvert som store anlegg på Østlandet ferdigstilles skal den ledige kapasiteten settes inn for å løse disse oppgavene. Samtidig finnes det ledig kapasitet i store deler av landet allerede i dag, og der denne finnes må byggingen settes igang allerede nå.

Jernbane og miljøvennlige transportformer:

       Et moderne og miljøvennlig transportnett er viktig også for næringslivets konkurranseevne. Dessuten vil opprustningen på dette feltet kreve en betydelig innsats i bygg- og anleggsfasen.

       Sosialistisk Venstreparti legger opp til å opprette et eget aksjefond for å sikre norsk næringsliv. Dette er viktig for å beholde eierskap, kompetanse og kunnskap i landet - slik at ikke dette flagges ut til utlandet og dermed svekker vår konkurranseevne i framtiden.

Internasjonalisering og fagbevegelse

       Til nå er det eierne og konsernlederne som har hatt alle fordeler av globaliseringen av økonomien. Sosialistisk Venstreparti ønsker å snu denne trenden, og vil satse på utveksling av arbeidere og tillitsvalgte i en internasjonalisert økonomi. Dette vil kunne danne grunnlaget for et mer jamnbyrdig forhold mellom ansatte og konsernledelse enn i dag. Dersom også de ansatte får en større mulighet til å utvikle en felles strategi på tvers av nasjonale grenser, vil dette være et sentralt bidrag for å forsvare de verdiene som er skapt ved bedriften nasjonalt i form av teknologi, arbeidsstokkens samhold og kompetanse og mye annet som en fjern konsernledelse neppe er i stand til å måle verdien av. Sosialistisk Venstreparti vil foreslå at det bevilges 10 millioner kr til et slik utvekslingsprogram.

Sosialistisk Venstrepartis satsing på næringslivet i budsjettet

18.5.4 Forskjellene øker: Tiltak mot skjevere fordeling

       Dokumentasjonen på at forskjellene i Norge øker er uomtvistelig. Likevel legger Regjeringen opp til en politikk som vil forsterke denne utviklingen ytterligere. Det legges bl.a. opp til:

Inntektsfordelingen

       Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesundersøkelse viser at inntektene har blitt skjevere fordelt. Regjeringen opererer med tabeller som holder aksjeutbytte og studenter utenfor, og kommer på denne måten fram til at inntektsfordelingen er omlag som før. Dette er imidlertid helt urimelig med bakgrunn i bl.a. at de 5 % av personene med høyest bruttoinntekt mottok vel 91 % av alt skattefritt aksjeutbytte i 1994. Statistisk sentralbyrås tall viser spesielt at inntektsfordelingen blir skjevere fordelt for de 10 % med lavest inntekt, mens de 10 % rikeste snart legger beslag på 1/4 av all inntekt. Denne utviklingen har blitt forsterket hvert år under den sittende Regjeringen. Noen av konklusjonene fra inntekts- og formuesundersøkelsen er:

Formuesfordelingen

       Inntekts- og formuesfordelingen viser at formuen er enda skjevere fordelt enn inntektene. Formuen er minst like viktig for fordelingsbildet som inntektsfordelingen. Oversikten fra Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet viser at de 10 % rikeste legger beslag på nærmere 2/3 av netto formue. For mindre enn 10 år siden var denne andelen under 50 %. Dersom vi ser på finansformue isolert, legger de 10 % rikeste beslag på 60 % av denne. Fordelingen av renteinntekter, aksjeutbytte og andre kapitalkilder følger inntektsnivået. For eksempel mottar den rikeste 1/4 halvparten av alle renteinntekter. Personer med brutto inntekt på 500.000 og høyere mottok i 1994 gjennomsnittlig 305.700 kr i skattefritt aksjeutbytte (kilde US 12/96, SSB).

Sosialistisk Venstrepartis satsing for å utjamne forskjellene

       Sosialistisk Venstreparti ønsker et skattesystem som reelt utjamner forskjellene etter skatt der satsene for kapital- og inntektsbeskatning må bli likere. Skattesystemet er det viktigste fordelingspolitiske virkemiddelet vi har, og en aktiv bruk av dette er en forutsetning for å utjamne forskjellene. Som motsvar til å stramme inn på toppen vil Sosialistisk Venstreparti gi ut penger i bånn for å lette økonomien til grupper med lave inntekter. Sosialistisk Venstreparti foreslår i dette budsjettet en rekke konkrete tiltak for å omfordele rikdom, og å bedre økonomien til grupper med vanskelig økonomi:

Oslo Øst

       Å bekjempe dårlige levekår i Oslo Øst er også et nasjonalt ansvar. Sosialistisk Venstreparti har i en rekke sammenhenger de seinere åra foreslått at Regjeringen i samarbeid med Oslo kommune skal utarbeide en handlingsplan for bedre levekår i Oslo Øst. Forslaget var senest fremmet i Dok.nr.8:41 (1995-1996) av Børre Rønningen og Kristin Halvorsen. Et bredt flertall i Stortinget sluttet seg til dette. Det er derfor oppsiktsvekkende at regjeringen ikke legger fram forslag i statsbudsjettet for å følge opp Stortingets vedtak.

Deling av arbeid

       Tilknytning til arbeidsmarkedet er en avgjørende faktor i forhold til fordeling. Sosialistisk Venstreparti har fremmet en rekke forslag på Stortinget med ulike løsninger til arbeidsdeling. Sosialistisk Venstreparti følger opp deling av arbeid også i dette budsjettet, bl.a. med en rekke forslag til etterutdanning innenfor ulike sektorer. I tillegg til de konkrete etterutdanningsbevilgningene og forslagene, foreslår Sosialistisk Venstreparti at det settes av 25 mill. kr til en forsøksordning for deling av arbeid over BFDs budsjett.

18.5.5 Kommuneøkonomien: - Sysselsetting og oppgaveløsing lokalt

       Realiteten for kommunene neste år er en realnedgang i inntektene på 1/4 % fra 1996 til 1997. Regjeringens omvei med en lang rekke spissfindige metoder - bl.a. ved å holde skatteinngangen i 1996 utenfor - endrer ikke på denne realiteten. Tvert i mot viser det seg at når det korrigeres for merutgifter bl.a. som følge av lønnsoppgjøret, trekk i rammetilskuddet som følge av finansieringen av momskompensasjon etc., så går kommunenes frie inntekter regnet i faste priser ned med ca 1 3/4 % fra 1996 til 1997.

       Sosialistisk Venstreparti mener realnedgangen harmoniserer dårlig med de nye oppgavene kommunene er pålagt i forbindelse med ulike reformer de senere årene. Dessuten er det i kommunene viktige oppgaver som helse-, psykiatri, barnehageutbyggingen og ikke minst mange miljøforbedringer skal løses. I tillegg er kommunene kanskje den viktigste jobbskaperen. Sosialistisk Venstreparti vil derfor satse på jobbskaping og oppgaveløsing i kommune-Norge i 1997.

Sosialistisk Venstrepartis hovedtall for kommune-Norge i 1997:

       Regjeringen legger opp til at 13.000 nye barn vil få tilbud om barnehageplass neste år. Sosialistisk Venstreparti mener dette ikke har rot i virkeligheten. Stimuleringstilskuddet kuttes ut, driftstilskuddet til barnehageplasser reduseres og omstillingstilskuddet er langt fra tilstrekkelig for å oppfylle målsettingen om å omgjøre plasser fra 6-åringer til de minste barna. Kommune-Norge har påpekt at det mangler 3-400 mill. kr for å nå Regjeringens mål neste år. Konsekvensen av budsjettforslaget vil bli færre barnehageplasser, en kraftig økning i foreldrebetalingen samtidig som en rekke barnehager trues med konkurser. Sosialistisk Venstreparti ser svært alvorlig på dette, og legger opp til en kraftig satsing på denne sektoren for å oppfylle målsettingen om flere barnehageplasser til en overkommelig pris for foreldrene.

       Sosialistisk Venstreparti legger opp til en langt kraftigere satsing på helse og psykiatri enn Regjeringen gjør i sitt budsjett. På bakgrunn av bl.a. nye opplysninger om en fordobling av garantibruddene ved flere av landets største sykehus er bevilgningene til helseformål etter Sosialistisk Venstrepartis vurdering alt for lave. Psykiatrien strever med store og uløste oppgaver. Hardest rammet er det psykiske helsevernet i kommunene. Sosialistisk Venstreparti avsetter 1/2 mrd. kr til psykiatrien neste år.

       I kommunene fjernes tilskuddet til miljøvernledere/-rådgivere i kommunene fra Miljøverndepartementets budsjett. I tillegg er det et gjennomgående kutt i tilskudd til lokale miljøverntiltak som avløp- og avfallstiltak. Sosialistisk Venstreparti mener dette er en gal prioritering og ser det som nødvendig at det bevilges statlige midler til miljøverninnsats lokalt. Totalt øker Sosialistisk Venstreparti bevilgningene til lokale miljøtiltak med omlag 450 mill. kr.

       Sosialistisk Venstreparti legger opp til en annen forvaltning av oljeformuen enn Regjeringens plassering av « penger på bok » utenlands. Sosialistisk Venstreparti foreslår å opprette et investeringsfond der midlene fases inn ettersom det blir ledig kapasitet bl.a. som en følge av ferdigstillelse av Hovedflyplass, Gardermobane og Rikshospital. Samtidig legger Sosialistisk Venstreparti opp til en investeringssatsing allerede i 1997. I kommunene vil investeringene prioriteres til formål som informasjonsteknologi og lærebøker i grunnskolen, opprustning av inneklimaet for å forebygge helseskader som astma og allergiplager, bygging av enerom i omsorgsboliger, miljøinvesteringer og en kraftig satsing på helse.

18.5.6 Helse, psykiatri og eldreomsorg

       Fortsatt mange brudd på ventelistegarantien og uverdige forhold innen psykiatri og eldreomsorg vil bli konsekvensene av regjeringas budsjettopplegg for 1997. Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett legger opp til en kraftig satsing på disse områdene.

Flere spesialister, mindre pasientkøer og færre garantibrudd

       Sosialistisk Venstreparti vil i årets budsjett øke pasientbehandlingen gjennom å styrke spesialistutdanninga, stoppe legeflukten fra offentlige sykehus, øke tilskuddene til sykehusene og frigjøre legespesialister fra administrativt arbeid.

       Foruten innføring av nye og kostbare helsegarantier viser ferske tall at garantibruddene har økt med over 50 prosent i Trondheim, Bergen og Tromsø. Samtidig ønsker stadig flere spesialister å jobbe privat - offentlige sykehus tappes for nødvendig spesialkompetanse. Sosialistisk Venstreparti vil i årets budsjett styrke økonomien i helsevesenet og foreslår en rekke nye tiltak for å øke antall legespesialister ved de offentlige sykehusene.

       Dagens helse-Norge preges av mangel på spesialister - alle typer spesialister. I tillegg kommer problemet med at mange spesialister ved offentlige sykehus bruker stadig mer tid på egen privat praksis. Over 1500 legespesialister har bijobber. Dette forsterker den geografiske ulikheten. Sosialistisk Venstreparti vil stoppe denne utviklingen og foreslår:

       I tillegg til Sosialistisk Venstrepartis handlingsplan for å øke antall spesialistleger ved de offentlige sykehusene vil vi i vårt alternative budsjett:

Større ansvar for mennesker med psykiske lidelser

       Psykiatriske pasienter blir nå kalt « velferdsstatens forsømte gruppe » - ikke uten grunn. Man regner med at ca 40-50.000 lider av alvorlige sinnslidelser. Som følge av nedbyggingen av store psykiatriske institusjoner har kommunene i dag fått et større ansvar for å gi mange av disse et varig og kontinuerlig behandlingstilbud. Dette ansvaret har ikke kommunene greid å følge opp. Lettere blir det ikke neste år. Regjeringa legger opp til å redusere kommunens inntekter med 1/4 prosent. Sosialistisk Venstreparti vil gjøre kommunene bedre istand til å ivareta dette ansvaret.

       Sosialistisk Venstreparti vil satse mer på videre- og etterutdanning innen psykiatrien og øke de øremerkede tilskuddene til psykiatrien i kommuner og fylker med til sammen 500 millioner. Den økte innsatsen fordeler seg slik:

       Sosialistisk Venstreparti vil sikre at klienter som i dag går i behandling hos privatpraktiserende psykiatere ikke rammes av regjeringas forslag til innstramming i refusjonen. Sosialistisk Venstreparti vil fremme forslag om at regjeringas opplegg bare skal gjøres gjeldende for nye pasienter.

En valgkamp uten eldreomsorg

       De uverdige forholdene innen eldreomsorgen vil fortsette også i 1997. Stram kommuneøkonomi kombinert med små økninger i de øremerkede tilskuddene vil føre til at over titusen gamle fortsatt må vente på enerom. Regjeringas opplegg vil føre oss rett inn i en ny valgkamp der politikerne konkurrerer om « å kaste sykehjemsplasser og enerom » etter velgerne. Sosialistisk Venstreparti ønsker å hindre dette.

       Vi vil gjennom en bedring av kommuneøkonomien og økning av de øremerkede tilskuddene foreta en kraftig styrking av eldreomsorgen. Sosialistisk Venstreparti vil:

       Sosialistisk Venstreparti vil videre ta et løft for pensjonister med dårlig økonomi ved å:

18.5.7 En aktiv miljøpolitikk

       Regjeringens forslag til statsbudsjett for 1997 innebærer en merkbar nedprioritering av miljøtiltak. På Miljøverndepartementets budsjett legges det opp til kraftige kutt særlig på miljøtiltak i kommunesektoren. Samtidig som tilskuddet til lokalt miljøvern fjernes og legges inn i rammetilskuddet, reduseres bevilgningene til kommunale miljøverntiltak som kloakkrensing/avløpsnett og avfallsbehandling. På samferdselssektoren er det gjennomgående nedskjæringer på kollektivtiltak, herunder jernbane, og på miljøprosjekter. Selv om det er foreslått en viss økning på tilskudd til bioenergi og gassteknologi, ligger bevilgningene til rene ENØK-tiltak svært mye lavere enn tilskuddene f.eks i 1992. Den manglende satsingen på nye alternative energikilder må også måles opp mot at overskuddet fra olje- og gassvirksomheten bare for SDØEs del øker med 7,4 mrd. kroner.

Alternativ energi og ENØK

       Sosialistisk Venstreparti foreslår økte bevilgninger til nye energikilder, og at det avsettes et « energifond » bl.a for finansiering av ENØK-tiltak. Sosialistisk Venstreparti mener at Norge fortsatt skal ligge i fremste rekke når det gjelder kompetanse på energisektoren, slik vi i dag gjør det når det gjelder vannkraft og petroleumsvirksomhet. Framtidas vekstområder på energisektoren er imidlertid framtidas - og ikke fortidas - energiteknologier: Nye energikilder, forbedret teknologi og energiproduktivitet. Både av hensyn til vår egen energiforsyning og med utgangspunkt i de globale miljøutfordringene er det disse områdene som må være satsingsområdet for norsk energipolitikk.

       Konkret foreslår Sosialistisk Venstreparti at det opprettes et « energifond », og at det i 1997 avsettes 500 mill. kroner, for å investere i framtidas energikilder og i utvikling av ny energiteknologi. Til konkrete ENØK-tiltak i husholdninger, næringsliv og offentlige bygg foreslås det 350 mill. kroner. Tilskuddet til introduksjon av nye energiteknologier - særlig til konkrete biobrenseltiltak foreslås det ytterligere 150 mill. kroner.

Et samferdselsbudsjett med vekt på kollektivtrafikk og miljø

Jernbanesatsing

       Til tross for stor enighet om den såkalte « høye ramme » i Norsk Jernbaneplan for 1994-97, har investeringene i jernbanens kjøreveg ligget omtrent på samme nivå som « lav ramme ». NSB har nylig inngått kontrakter for kjøp av krengetog, og skal denne investeringen få full effekt må den følges opp med investeringer i linja. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor 1 mrd. mer til investeringer, og dessuten 200 mill. mer til drift og vedlikehold på linja.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår videre å øke kjøp av persontrafikktjenester fra NSB med 50 mill. kroner. Dette vil gjøre det mulig å forbedre togtilbudet på prioriterte jernbanestrekninger. Videre foreslår Sosialistisk Venstreparti å avsette 200 mill. kroner til kjøp av togmateriell, enten i form av en egen bevilgning over statsbudsjettet, eller som en styrking av « særlovsselskapet NSB » sitt finansielle grunnlag for å gjennomføre materiellinvesteringer.

Omprioritering på vegsektoren

       Forslaget til riksvegbudsjett er preget av nedgang både for kollektivtrafikk og miljø. Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningene til miljø- og kollektivtiltak langs riksvegene med ca 160 mill. kroner. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke tilskuddet til kollektivtrafikk i storbyene fra 127 til 287 mill. kroner. Dette tilskuddet har i stor grad bidratt til å finansiere kollektivtiltak som ellers ikke har latt seg finansiere over riksvegbudsjettet. Sosialistisk Venstreparti foreslår å kutte ca 170 mill. kroner i vegprosjekter, og å kutte 50 mill. kroner i vegadministrasjon. Bevilgningene til fylkesveger og Aksjon Skoleveg økes med 100 mill. kroner, og bevilgningene til rassikring økes med 30 mill. kroner.

Miljøvern i kommunene

       Sosialistisk Venstreparti foreslår å opprettholde tilskuddet til miljøvernledere i kommunene. Å legge dette tilskuddet inn i rammeoverføringen betyr at miljøvernarbeidet må konkurrere med andre prioriterte sektorer i kommunebudsjettene. Dette skjer samtidig som statlige tilskudd til avløps- og avfallstiltak i kommunene også reduseres.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å opprettholde tilskuddet til kommunalt miljøvern med 106 mill. kroner. I tillegg foreslås det å investere ytterligere 400 mill. kroner til avløpstiltak (kloakkrensing og opprustning av ledningsnettet), 50 mill. til opprydding på avfallssiden og ytterligere 30 mill. til avfallsminimering. Sosialistisk Venstreparti foreslår også å øke tilskuddet til miljøbyene med 20 mill. kroner.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår også å øke ulike tilskudd under kulturminnevernet med 50 mill. kroner.

18.5.8 Kunnskap og kompetanse: - Sosialistisk Venstreparti vil investere i utdanning

       En av de beste måtene å investere i framtida på er å gi befolkningen en god utdanning. I en tid med så høye oljeinntekter og overskudd på statsbudsjettet bør Norge benytte sjansen til å investere i utdanning, noe som vil komme Norge til gode i flere generasjoner framover. Norges høye utdanningsnivå er et av landets fremste konkurransefortrinn. Men utdanningssystemet og kunnskapen må vedlikeholdes og forbedres. Sosialistisk Venstreparti legger i budsjettet vekt på å styrke utdanningssektoren fra grunnskole til høyere utdanning, i tillegg til en satsing på etterutdanning.

       Ved innføringen av en 10-årig grunnskole ønsker Sosialistisk Venstreparti et løft for hele grunnskolen. Det har i lengre tid foregått en utarming og en manglende satsing på grunnskolen. Sosialistisk Venstreparti vil nøye følge gjennomføringen av 10-årig grunnskole, og komme tilbake med nye forslag dersom det blir nødvendig. I dette budsjettet er det to forhold vi særlig vil prioritere innen grunnskolen:

       Inneklima: Omfanget av astma og allergisykdommer har den siste tida vært kraftig økende. Helse- og sosialdepartementet har vedtatt nye forskrifter for å sikre et forsvarlig inneklima i grunnskolen, men dette er foreløpig ikke fulgt opp med penger. Sosialistisk Venstreparti setter av 400 mill. kr til en delfinansiering av de kommunale kostnadene ved å følge opp denne forskriften.

       Lærebøker: Ved innføringen av 10-årig grunnskole skal det skiftes ut skolebøker i alle fag for hele grunnskolen. Departementet har beregnet kostnadene ved dette til omlag 1,2 mrd kr. De har i liten grad kompensert for disse økte kostnadene i sitt forslag til budsjett. Sosialistisk Venstreparti mener at staten må fullfinansiere kostnadene til nye lærebøker, og vil i dette og de kommende statsbudsjett foreslå å bevilge de nødvendige midler til dette.

       Kjennskap til bruk av den nye informasjonsteknologien vil være helt sentralt framover. Elevene må derfor gjennom utdanningssystemet bli vant til å bruke den nye informasjonsteknologien. For å få til det trengs det oppdaterte maskiner og programvare i skolen. Regjeringen har allikevel ikke i statsbudsjettet foreslått ett øre til investeringer i IT i skolen.

       Som en begynnelse på å ruste opp skolenes datautstyr har Sosialistisk Venstreparti derfor foreslått tilsammen 300 millioner kroner til investeringer i IT i grunnskole og videregående skole.

       Universitetene: Den eksplosive studentveksten de siste årene gjør det nødvendig med en styrking av bevilgningene til universitetene. Sosialistisk Venstreparti har derfor foreslått tillegg på flere poster på universitetssektoren. For å styrke grunnforskningen innafor forskningsrådet vil Sosialistisk Venstreparti også legge inn en kraftig økning av bevilgningene der.

       Høyskolene: Sosialistisk Venstreparti foreslår at bevilgningene til drift i høgskolesektoren økes med 100 millioner kroner, og at det etableres 2000 nye studieplasser i de statlige høgskolene.

       Sosialistisk Venstreparti foreslo våren 1995 å lovfeste retten til etter- og videreutdanning. Med et samfunn og en teknologi som forandrer seg stadig fortere vil behovet for jevnlig påfyll av kunnskap være større enn tidligere. Sosialistisk Venstreparti har fulgt opp satsinga på etterutdanning i forslagene til statsbudsjettet:

       Stipendandel på 30 %: Stortinget vedtok i 1993/94 at stipendandelen skulle trappes opp til 30 % senest ved starten på studieåret 1997/98. Allikevel foreslår ikke regjeringen noen økning i årets statsbudsjett. Sosialistisk Venstreparti vil følge opp løftet Stortinget har gitt, og foreslår at man foretar den vedtatte økningen til 30 % i dette statsbudsjettet.

       Fullstipendiering av videregående skoler: Stortingets flertall gikk i statsbudsjettet i fjor inn for en gradvis opptrapping til fullstipendiering av borteboende elever i videregående opplæring, utfra en behovsprøving. Sosialistisk Venstreparti vil følge opp dette i årets budsjett. Ingen skal behøve å ha studielån etter å ha tatt videregående opplæring. For å sikre en reell rett til videregående opplæring må alle sikres et økonomisk grunnlag for å kunne ta videregående opplæring.

18.5.9 Internasjonal solidaritet

       Sosialistisk Venstreparti legger i år frem et utenriksbudsjett der en gjør til dels store endringer i forhold til Regjeringas opplegg. Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningene til bistand med omlag 400 millioner. Med Sosialistisk Venstrepartis forslag vil Norge nå målsetningen om å bevilge over 1 % av BNI til utviklingshjelp. Dette er en solidaritet Norge har råd til. Sosialistisk Venstreparti øker særlig den ubundne bistanden til FN, Afrika og gjeldslette. Videre foreslår Sosialistisk Venstreparti en betydelig økning til bistand til østeuropeiske land og da særlig Russland. I tillegg reduserer Sosialistisk Venstreparti bevilgningene til næringslivet ved å halvere støtten til såkalt parallellfinansiering og kutte all støtte til blandede kreditter.

       Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at Norge ikke senker sitt ambisjonsnivå når det gjelder støtte til FN og FNs særorganisasjoner. Sosialistisk Venstreparti øker derfor den direkte støtten til FN med omlag 10 millioner kroner og gir FNs særorganisasjoner en økning på ca 120 mill i forhold til Regjeringens opplegg.

       Sosialistisk Venstreparti legger stor vekt på et aktivt arbeid for å trygge reformprosessen i Øst-Europa og i det tidligere Sovjetunionen. Det er viktig med en fortsatt aktiv innsats. De to overordnede utfordringer for reformene i Øst-Europa er knyttet til demokrati og miljø. Demokratiseringsprosessene går godt, men det er fortsatt et stykke igjen, og det er derfor viktig at Norge holder et høyt nivå på sin støtte. Miljøsituasjonen i flere østeuropeiske land er uhyre vanskelig. Mange av de miljøproblemene disse landene sliter med er problemer som også påvirker Norge. Økt miljøberedskap og bedring av miljøsituasjonen er av vital betydning for disse landenes videre utvikling. Sosialistisk Venstreparti øker i år støtten til Øst-Europa med omlag 360 millioner kroner i forhold til Regjeringas opplegg.

       Afrika er fortsatt et kontinent som trenger internasjonal oppmerksomhet og støtte. Det er viktig at Afrika ikke « glemmes » når Norge de siste par år har vendt sitt internasjonale fokus mot Midtøsten og Asia. Sosialistisk Venstreparti øker i år den direkte støtten til landene Zambia, Mosambik, Zimbabwe, Uganda og Malawi med omlag 100 millioner utover Regjeringas opplegg.

18.5.10 Skatte- og avgiftsforslag - rød og grønn skatt etter evne

       Sosialistisk Venstreparti mener at skattesystemets prinsipp om skatt etter evne er kraftig undergravd de senere årene. Eksempelvis er skattesystemet endret slik at mottakerne av aksjeutbytte får null i skatt. Samtidig er det tydeligvis vanskelig å forsvare dette politisk. Derfor får mottakerne av utbytte ført opp 28 % ekstra skatt på sine ligninger, slik at de tilsynelatende betaler mer skatt enn de faktisk gjør. Det gis skatterabatt på aksjer: I fastsettelsen av formuesskatten gis aksjer i børsnoterte selskaper en rabatt på 30 %, mens ikke-børsnoterte aksjer gis en rabatt på hele 70 % når formuen fastsettes. Samtidig er skattesatsene for formue redusert de siste årene.

       I tillegg vil Sosialistisk Venstreparti foreslå at det innføres en utjamning av beskatningen på kapital og arbeid, og fremmer følgende forslag i denne innstillingen:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til ulike tiltak for å jevne ut skattesatsene på kapital og arbeid, og å foreslå en likere beskatning av disse to inntektskildene. »

       Totalt gir skatteopplegget lettelser for inntekter opp til 250.000, mest for de laveste inntektene, og en skjerpelse på inntekter over 400.000. De imellom får omlag uendret skatt i forhold til Regjeringens opplegg.

18.5.11 Sosialistisk Venstrepartis hovedtall og balanse

18.6 KRISTELIG FOLKEPARTI

18.6.1 Hovedmål og satsingsområder

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til partiets program og det alternative budsjett for 1997 som ble framlagt 21. oktober d.å. Kristelig Folkeparti har under behandlingen av budsjettet i finanskomitéen funnet fram til et fellesopplegg med Senterpartiet og Venstre på ulike områder. Dette redegjøres det nærmere for i fellesmerknad fra de tre partier.

       Disse medlemmer vil peke på at Kristelig Folkeparti i tillegg i finansinnstillingen og under fagkomitébehandlingene vil fremme de øvrige forslag som framgår av partiets alternative budsjett. I denne fraksjonsmerknaden redegjøres det nærmere for det alternative budsjett som Kristelig Folkeparti har lagt fram og de prioriteringer som det er bygget på. Det er utarbeidet på bakgrunn av den grunnleggende forbedring som i løpet av de siste år har skjedd i statsøkonomien og med de økte utfordringer for velferdsstaten. Etter en periode med underskuddsbudsjetter, er Norge nå inne i en periode hvor staten høster inntekter i et omfang som gir mulighet til et budsjettoverskudd på minst 40 mrd. kroner. Det er derfor ikke kravet om budsjettbalanse som nå utgjør den økonomiske hovedutfordringen.

       Disse medlemmer mener det er viktig at statsbudsjettet sammen med finanspolitikken bidrar til en samlet etterspørsel i innenlandsk økonomi som er stor nok til å bedre sysselsettingen - men ikke så stor at priser, lønninger og renter presses opp. Det ville medført at konkurranseevnen på sikt svekkes betydelig.

       Disse medlemmer vil understreke at Kristelig Folkepartis alternative budsjett er basert på solidaritet med de svake grupper. For å gi rom for en økt innsats for å løse påtrengende offentlige oppgaver innen helse, eldreomsorg og familiepolitikk, legger Kristelig Folkeparti opp til en demping av privat kjøpekraft. Skal denne « solidaritetslinjen » lykkes, kan man ikke i inntektsoppgjøret kreve full kompensasjon for den omfordeling til fordel for svake grupper som skjer gjennom statsbudsjettet.

       Disse medlemmer vil understreke at en videreutvikling av det norske velferdssamfunnet er avhengig av at verdiskapningen holdes oppe og at ressursene utnyttes i alle deler av landet. En viktig del av Kristelig Folkepartis opplegg er en styrket innsats for fagopplæring, utdanning, en bevisst satsing på småbedrifter og bevaring av bosettingen i distriktene. Det foreslås redusert arbeidsgiveravgift og å holde oppe nivået på de distriktspolitiske virkemidlene, bl.a. SNDs distriktsutviklingstilskudd, tilskudd til interkommunal næringsutvikling, kommunale næringsfond og etablererstipend.

       Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer er:

18.6.2 Norsk økonomi og det internasjonale konjunkturbildet

       Disse medlemmer viser til at norsk økonomi i betydelig grad er avhengig av internasjonale konjunkturer og forholdet til andre land. USAs økonomi er i likhet med Norges i sterk utvikling. Konjunkturbildet i Europa og de toneangivende EU-landene er mer tvetydig. Det virker som om det blir mer og mer sannsynlig at ØMU etableres noenlunde i samsvar med den tidsplan som var fastsatt for den 3. fase i Maastricht-traktaten. Disse medlemmer mener dette i så fall vil bety at det legges sterkt press på medlemslandene og deres budsjettpolitikk i noen år fremover. Det kan lett føre til en samlet stagnasjonseffekt som preger utviklingen for mange av våre viktigste handelspartnere.

       Disse medlemmer viser til at det er uklart om Sverige, Danmark og Storbritannia ønsker ØMU-medlemskap fra første stund i 1999 eller om de, slik Sverige har antydet, vil vente og se hvordan ØMU utvikler seg. Uansett er det grunn til å tro at medlemslandenes økonomiske politikk ikke vil kunne avvike så meget fra kriteriene Maastricht-traktaten fastsetter. Arbeidsløsheten i de europeiske OECD-land vil derfor ventelig holde seg på et høyt nivå og kanskje fortsette å stige inn i neste århundre.

       Disse medlemmer har merket seg at sysselsettingsutviklingen i Norge har vært positiv de tre siste årene, og det har også ført til en viss nedgang i ledigheten. Dette, sammen med den uventet sterke veksten i petroleumsproduksjonen og oljeprisene, har gjort at de offentlige inntekter øker formidabelt. Den sterke økningen i olje- og gassproduksjonen skyldes i stor grad forbedret teknologi som gjør det mulig å ta ut en større del av ressursene, slik det bl.a. gjelder for oljereservene i Trollfeltet. Kristelig Folkeparti har gått inn for en mer langsom og jevn utnyttelse av de ikke-fornybare petroleumsressursene. Nasjonaløkonomisk vil det gi den største gevinst ved forbedret teknologi og gunstig prisutvikling. Dette er partiets alternativ til en akkumulering av så store kapitalsummer i Oljefondet.

       Disse medlemmer har videre merket seg at norske bedrifter opplevet en forbedret konkurranseevne fram til 2. halvår 1994, etter det har utviklingen vært svakt negativ i forhold til mange av våre handelspartnere. Med bakgrunn i årets lønnsoppgjør kan det være grunn til å frykte at lønns- og prisspiralen igjen skrur seg opp. Det bør unngås slik at man slipper en relativ renteoppgang i Norge med alle de konsekvenser det har for bedrifter, offentlige budsjetter og levekostnadene. Kristelig Folkeparti er opptatt av at budsjettpolitikken har den nødvendige ansvarlighet, i det ligger også at man prioriterer løsningen av de helt nødvendige oppgaver innen helse-, eldreomsorg og utdanning.

       Disse medlemmer har merket seg at Norges Bank advarer mot å ekspandere budsjettet pga. inflasjonsfaren. Kristelig Folkeparti deler en slik bekymring, men vil understreke at presset i deler av økonomien og i de ulike geografiske regioner er forskjellig. Det vil f.eks. være ønskelig å dempe bygge- og anleggsvirksomheten i Østlandsområdet, mens det i Nord-Norge og mange distriktsområder ikke er behov for å holde igjen på samme måte. Disse medlemmer vil videre peke på at investeringer i utlandet og økt U-hjelp ikke gir vesentlig bidrag til pressproblemer innenlands. Økte bevilgninger til offentlig innsats kunne sette flere i arbeid som et alternativ til tiltaksarbeid uten at det behøver å skape press i arbeidsmarkedet.

       Disse medlemmer finner det bemerkelsesverdig at departementet i forbindelse med partiets spørsmål om behov for å dempe presset i anleggssektoren i det sentrale Østlandsområdet skriver:

       På bakgrunn av dette kan departementets generelle bekymring for økte pressproblemer ved en viss styrking av offentlige budsjetter etter disse medlemmers mening virke noe overdrevet.

       Disse medlemmer er opptatt av at man innen den ramme EØS-avtalen gir, bygger ut et godt internasjonalt samarbeid og samtidig velger nasjonale løsninger der forholdene tilsier det. Landets handelsbalanse og det sterkt voksende overskudd i statsbudsjettet kan føre til en kroneutvikling som hemmer norske bedrifters konkurranseevne like meget som lønns- og prisutviklingen. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at dette følges nøye fra myndighetenes side.

       Disse medlemmer vil peke på at økt internasjonalisering og liberal strøm av kapital over grensene påvirker eierforhold og næringsutvikling. Kristelig Folkeparti ønsker at det skal føres en bevisst konsesjonspolitikk som innen det gjeldende regelverk ivaretar grunnleggende nasjonale interesser, samtidig som det legges til rette for fortsatt utenlandsinvesteringer i Norge. Kristelig Folkeparti legger særlig vekt på at en har kontroll over elforsyning og utviklingen i eierskap til kraftverkene. Disse medlemmer mener dette inngår som en grunnleggende infrastruktur i landet og ikke bør bli gjenstand for alminnelig, privat spekulasjon.

       Kristelig Folkeparti baserer sin økonomiske politikk på en blandingsøkonomimodell. Disse medlemmer mener det må være innslag av offentlig styring og fordeling gjennom tilstrekkelig store offentlige budsjetter, samtidig som rammebetingelsene for verdiskapning og frie initiativ i privat sektor er gode. I en slik blandingsøkonomi kan det også være tjenlig for brukerne at offentlige tjenester kan konkurranseutsettes innen bestemte rammer.

18.6.3 Budsjettpolitikken, solidaritetslinjen og inflasjonsfaren

       Disse medlemmer mener at budsjettsituasjonen tilsier at det er rom for å løse en del påtrengende oppgaver innen helse, omsorg og utdanning, samt bidra til en bedret internasjonal fordeling uten at en får uakseptable pressproblemer og inflasjonstrussel i norsk økonomi.

       Disse medlemmer kan ikke akseptere at det er de offentlige budsjetter som ensidig skal strammes til for å føre det såkalte « solidaritetsalternativet » videre. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i partiets budsjettopplegg en økning i bevilgninger til enkelte utvalgte oppgaver. Samtidig skjer det en inndragning av kjøpekraft som i stor grad er knyttet til høyere inntekter, luksusforbruk og miljøskadelige produkter og forbruk.

       Disse medlemmer foreslår økt barnetrygd, kontantstøtte til småbarnsforeldre og økte ytelser til utsatte grupper. Gjennom dette opplegg mener Kristelig Folkeparti det er grunnlag for et moderat og solidarisk inntektsoppgjør i 1997. Ferske undersøkelser tyder på at det er bred oppslutning i befolkningen for at helsekøene må avvikles og at de eldre sikres et verdig liv fremfor at det skal gis skattelettelser. Disse medlemmer mener også at det kan investeres mer i å gi fagopplæring og styrket kompetanse til unge som skal ut i arbeidslivet.

       Disse medlemmer viser forøvrig til at en del av Kristelig Folkepartis økte utgiftsramme, nemlig 550 mill. kroner er økte overføringer til u-land og Øst-Europa. Dette har begrenset virkning på norsk økonomi.

       Disse medlemmer viser til at veksten i norsk økonomi vil fortsette, i følge Regjeringens beregninger. Konsumet øker, men veksten i konsumet er ulikt fordelt mellom offentlig og privat sektor. Det viser følgende tabell:

Kilde: Nasjonalbudsjettet for 1996 og 1997

       Det er de økonomisk svakstilte som først vil merke virkningene av en pris- og renteøkning. Disse medlemmer mener dette må unngås og at det samlede forbruk derfor må begrenses.

       Disse medlemmer er uenig med Regjeringen når den ikke gjør mer for å begrense den sterke veksten i det private forbruket. Det må nødvendigvis føre til at det blir lagt tilsvarende klare begrensninger på veksten i det offentlige forbruket. Dermed blir det ikke mulig å løse presserende oppgaver bl.a. innen eldreomsorg, helsetjenester og utdanning på en tilfredsstillende måte innen en totalramme som er forsvarlig.

       Disse medlemmer vil understreke at det er spesielt viktig å sikre kommunene og fylkeskommunene tilstrekkelige økonomiske rammer for å nå de mål som er satt på de omtalte områder. Det er og nødvendig for å innfri de løfter som er gitt og forventninger som er skapt hos innbyggerne, som følge av vedtak i Stortinget knyttet til omfattende kostnadskrevende reformer.

       For å unngå et sterkt press i økonomien foreslår disse medlemmer å stramme inn på det private forbruket slik at det blir større mulighet til å løse disse viktige fellesoppgavene i samfunnet. Det foreslås derfor innstramninger bl.a. i form av redusert sykelønnsordning, innføring av 3. trinn i toppskatten, økte avgifter på mer luksusbetont forbruk og økte miljøavgifter.

       For ytterligere å begrense pressproblemene fra en mulig kjøpefest, forslår disse medlemmer sterkere stimulering til privat sparing.

       Disse medlemmer viser til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ medfører netto økninger på om lag 2,5 mrd. kroner eller en økning på 0,66 %, som er en dobling i forhold til Regjeringens forslag. Kristelig Folkepartis alternative budsjett innebærer dermed en netto utgiftsvekst på 1,32 %. Dette tilsvarer omtrent halvparten av anslaget for veksten i BNP for Fastlands-Norge.

18.6.4 Kommunalt selvstyre - forutsetninger og prinsipper.

       Disse medlemmer har advart mot at reformer iverksettes uten at det finnes klarhet i finansieringsgrunnlag og gjennomføring. Fra de aller siste årene kan nevnes PU-reformen, Reform -94, Rattsø-utvalgets forslag til nytt inntektssystem og grunnskolereformen. Samtidig med dette har Regjeringen i løpet av kort tid foreslått å endre det kommunale skattøret fire ganger.

       Reaksjonen på regjeringens opplegg er etter disse medlemmers mening i sær rettet mot at det enda en gang foretas reduksjon i skattøret. Disse medlemmer viser til partiets merknader til kommuneøkonomiproposisjonen der det slås fast at kommunalt skatteøre bare unntaksvis bør endres. Kristelig Folkeparti ser det nødvendig å omfordele etter prinsipper for inntekts- og utgiftsutjevning, men det er demotiverende når kommuner som har skapt økt aktivitet og sysselsetting gang på gang opplever at den økte skatteinngangen blir inndratt samtidig med at det ikke tas høyde for de økte drifts- og lønnskostnader. Kristelig Folkepartis forslag bygger på uendret skatteøre og innebærer en styrking av budsjettene for fylker og kommuner med 4,5 mrd. kroner. Den kommunale innsats kan i tillegg økes ved at det foreslås utvidete rammer for kommunale næringsfond og egne midler til interkommunal næringsutvikling.

       Når det gjelder fordeling kommuner og fylker imellom følger Kristelig Folkeparti opp partiets forslag i kommuneøkonomiproposisjonen vedrørende Rattsø-utvalget. (Kfr. den detaljerte fordeling gjengitt i Innst.S.nr.286 (1995-1996), vedlegg 6).

       Disse medlemmer vil peke på at de viktigste målene ved å innføre et nytt inntektssystem i 1986 var:

       Disse medlemmer mener disse mål på en langt bedre måte blir realisert ved Kristelig Folkepartis forslag fordi dette gir en tilstrekkelig stor ramme og bedre fordeling i forhold til pålagte oppgaver og forventet tjenestetilbud.

       Disse medlemmer vil understreke at utviklingen av inntektssystemet til nå har resultert i en fordeling av tilskuddene som har medvirket til store forskjeller i inntekter og tjenestetilbud mellom kommunene.

       Disse medlemmer viser til at befolkningssammensetning og behov stadig endres. Det er derfor behov for en jevnlig gjennomgang av kriteriene i inntektssystemet for å få klarhet i om de dekker alle ufrivillige kostnader ved den kommunale tjenesteproduksjon.

       Disse medlemmer foreslår en forsterket innsats for integrasjon av innvandrere og flyktninger og går i mot den foreslåtte reduksjon av integreringstilskuddet til kommunene det 4. og 5. året. Disse medlemmer mener dette er et feilaktig signal, og at det kan skape negativt forhold mellom innvandrere og bosettingskommunen.

       På samme måte går disse medlemmer imot den foreslåtte reduksjon i kollektivtilskuddet til fylkene på 54 mill. kroner. I den grad fylkeskommunene får en gevinst av å gjennomføre anbudsordningen, bør den benyttes til å forbedre tilbudet.

       Kristelig Folkepartis kommuneopplegg i partiets alternative budsjett innebærer bl.a. følgende:

18.6.5 Helse og omsorg

18.6.5.1 Reduserte sykehuskøer

       Disse medlemmer mener det er helt uakseptabelt at syke mennesker skal vente så lenge på behandling som tilfellet er i dag. Køene til sykehusene øker stadig og de siste tallene viser at pr 31. august var det 17.189 pasienter med garanti som hadde ventet mer enn 6 måneder - nesten 7.000 flere enn ved forrige rapportering 30 april i år. Regjeringens budsjettforslag er langt fra tilstrekkelig til å bedre denne situasjonen noe særlig. Dette vil Kristelig Folkeparti gjøre noe med.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt en forbedret ventetidsgaranti. Denne vil Kristelig Folkeparti følge opp. Dette betinger både økte bevilgninger til sykehus og til fylkeskommuner slik at behandlingskapasiteten kan økes, bedre organisering av sykehusenes virksomhet og økt utdanning av helsepersonell. I en overgangsperiode inntil behandlingskapasiteten er tilstrekkelig utbygd i Norge, vil Kristelig Folkeparti opprette en ventelistebro til utlandet etter mønster av hjertebroen.

       Kristelig Folkeparti foreslo i sitt alternative budsjett å øke de øremerkede bevilgningene til de somatiske helsetjenester med 700 mill. kroner, hvorav ca 200 mill. kroner skulle avsettes til Ventelistebro til utlandet. Kristelig Folkepartis opplegg for kommunesektoren vil i tillegg styrke fylkeskommunenes totale økonomi slik at fylkeskommunene også kan bruke mer av egne midler til sykehusbehandling.

18.6.5.2 Psykiatri

       Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke prioriterer psykiatrien i budsjettet. Psykiske lidelser er etterhvert blitt et av våre store folkehelseproblemer. 1 av 5 uføretrygdede har f.eks. psykiske lidelser. Svært mange pasienter med psykiske lidelser opplever at de ikke får tilstrekkelig hjelp. Nedleggelse av institusjonsplasser uten oppbygging av alternative behandlingstilbud, har bidradd til å forverre behandlingstilbudet. Kristelig Folkeparti vil opprettholde institusjonsplassene og samtidig bedre tilbudene utenfor institusjon både i fylkeskommunale poliklinikker og innenfor kommunene. I det alternative budsjett foreslås derfor å øke de øremerkede bevilgningene til psykiatrien med 500 mill. kroner.

18.6.5.3 Trygghet for eldre

       Disse medlemmer vil prioritere innsatsen for eldre. Det er et mål at alle som trenger det skal få den nødvendige hjelp i hjemmet eller i sykehjem, den dagen behovet er der.

       Disse medlemmer foreslår derfor å øke den øremerkede innsatsen i eldreomsorgen med 1 mrd. kroner i forhold til 1996 - budsjettet. Dette innebærer 910 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag. I tillegg vil partiets kommuneopplegg styrke kommuneøkonomien generelt slik at kommunene selv også kan øke innsatsen.

       Disse medlemmer har tidligere fremmet forslag om å lovfeste minstestandarder i eldreomsorgen. Det burde være en selvfølge at alle som har sitt hjem i en institusjon, får dekket sine grunnleggende behov for mat og hygiene og at de får mulighet til å stå opp og legge seg ut fra individuelle ønsker. Minstestandarder vil bety økte kostnader for kommunene, noe Regjeringen ikke tar høyde for i sitt budsjettforslag. Kristelig Folkeparti vil øke tilskuddsbevilgningen til omsorgstjenestene i kommunene med 600 mill. kroner. Dette vil gi kommunene mulighet til å øke bemanningen både i sykehjemmene og i de hjemmebaserte tjenestene.

       Rundt 15.000 eldre må fortsatt dele rom med andre på institusjon. Enerom til alle som ønsker det er en viktig rettighet for de eldre. For å opprettholde og øke antall sykehjemsplasser når flersengsrom bygges om til enerom, må det også bygges nye sykehjemsplasser. Kristelig Folkeparti vil øke den øremerkede bevilgningen til ombygging til enerom og til nye sykehjems- og omsorgshjemsplasser med 310 mill. kroner. Bevilgningen til disse viktige formål blir dermed på totalt 767 mill. kroner. Det foreslås også å øke tilskuddssatsen til nye sykehjemsplasser fra 120.000 kroner pr. ny plass til 150.000 kroner. Kristelig Folkepartis forslag vil anslagsvis kunne gi rom for 5.000 ombygde enerom, 2.000 nye sykehjemsplasser og 1.600 omsorgshjemsplasser.

       Disse medlemmer følger i tillegg opp partiets forslag fra behandlingen av velferdsmeldingen om at staten skal dekke 50 % av kommunenes kostnader til omsorgslønn. Det foreslås 150 mill. kroner til dette i 1997.

18.6.5.4 Funksjonshemmede

       Disse medlemmer mener kommunene må settes bedre i stand til å gi et bedre boligtilbud til yngre funksjonshemmede som nå bor i eldreinstitusjoner. Regjeringen foreslår å redusere den statlige bevilgningen fordi innkomne behov er mindre enn antatt. Kristelig Folkeparti mener dette kan ha sammenheng med at det statlige tilskuddet bare er et engangstilskudd og ikke gir løfter om bevilgninger til de økte driftskostnadene utflytting fra institusjon kan medføre. Kristelig Folkeparti vil derfor foreslå å øke bevilgningen, og vil be regjeringen vurdere en ordning med driftstilskudd over f.eks. 5 år ved utflytting.

       Disse medlemmer viser til at tilskuddet til utflytting bør sees i sammenheng med tilskuddet til brukerstyrte personlige assistenter. Denne ordningen sees på som en veldig god ordning blant de funksjonshemmede. Det er skuffende at Regjeringen ikke vil følge opp Stortingets vedtak om å gjøre ordningen permanent før i 1998. Etterspørselen etter tilskudd til forsøksordningen er langt større enn det antall som har fått tilskudd. Kristelig Folkeparti vil foreslå å øke bevilgningen med 17 mill. kroner til totalt 20 mill. kroner. Dette vil gi tilbud til 150 flere funksjonshemmede.

       Disse medlemmer vil også øke bevilgningen til funksjonshemmedes organisasjoner. Disse gjør en stor innsats som må oppmuntres. Det foreslås også økte bevilgninger til PU-reformen, særlig med henblikk på kommuner som har et større antall psykisk utviklingshemmede enn gjennomsnittet.

18.6.5.5 Diverse tiltak i helse- og sosialsektoren

       Disse medlemmer vil peke på at en rekke av tiltakene innen helse- og sosialsektoren er drevet i regi av organisasjoner og private. Kristelig Folkeparti mener det er viktig å oppmuntre til slik aktivitet og vil øke bevilgningene til slike tiltak. Følgende tiltak vil bl.a. bli styrket:

       Disse medlemmer vil gå imot Regjeringens forslag om å øke egenandelstaket i 1997. Det foreslås også å styrke informasjonsvirksomheten i tilknytning til røyking.

18.6.6 En fremtidsrettet familiepolitikk

       Disse medlemmer vil peke på at familien har avgjørende betydning for barns oppvekstvilkår. Det er viktig at barna får mulighet til å vokse opp i trygge omgivelser og i en sammenheng der foreldrene har tid og ressurser til å gi dem en god oppvekst. Det er en stor utfordring for samfunnet å hjelpe foreldrene slik at de på best mulig måte kan makte den store oppgaven det er å oppdra barn. Familien er under press og økonomien er anstrengt for mange barnefamilier i etableringsfasen. Regjeringens budsjettforslag innebærer ingen satsing på familien. Tvert imot vil budsjettet forverre mange barnefamiliers økonomi.

18.6.6.1 Kontantstøtte

       Disse medlemmer mener det er et viktig mål for familiepolitikken at forholdene legges til rette slik at foreldrene har en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små. Skal valgfriheten bli reell må det kunne gis tilbud både om arbeid og barnehageplass. Samtidig må de økonomiske overføringene til barnefamiliene være så store at foreldre har økonomi til å kunne velge å arbeide hjemme med omsorg for egne barn på hel- eller deltid.

       Disse medlemmer vil peke på at de offentlige overføringene til barnefamiliene favoriserer i dag de som har barnehageplass. Foreldre som ikke får barnehageplass, bruker dagmamma eller praktikant eller som ønsker å ta barneomsorgen selv for egne barn nyter ikke godt av disse overføringene. Det er nå på tide at valgfrihet og foreldreomsorg verdsettes mer. Ulike undersøkelser de siste årene viser at flere foreldre ville velge å være mer hjemme med barna sine en tid dersom de hadde hatt økonomisk mulighet til det. Dette tas det for lite hensyn til i den offentlige barnepolitikken.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti sammen med Venstre har fremmet et Dok.nr.8-forslag om kontantstøtte (omsorgstillegg til barnetrygden) . Omsorgstillegget forutsettes gitt til den person som har den daglige omsorgen for barnet, når barnet ikke har heltids barnehageplass med statsstøtte. Ved eventuell redusert plass i barnehage, reduseres omsorgstillegget tilsvarende. Omsorgstillegget skal gis fram til skolealder og i sum tilsvare de til enhver tid gjeldende satser for de statlige driftstilskudd til barnehager. Med en slik ordning vil de statlige overføringene til barnefamiliene bli mer like, uavhengig av foreldrenes yrkesaktivitet og måte å organisere barneomsorgen på.

       Disse medlemmer følger opp dette med forslag om et første steg i budsjettet for 1997, med en kontantstøtte til familier med barn under 3 år (1- og 2-åringer) med virkning fra barnehageårets start 1. august. Kontantstøtten tar utgangspunkt i at foreldre som ikke bruker statsstøttet barnehage får utbetalt en kontantstøtte (et omsorgstillegg ) tilsvarende statens driftsstøtte til barnehager. Støtten reduseres ved bruk av barnehageplass på deltid. Dette innebærer følgende kontantstøtte basert på Regjeringens forslag til driftsstøttesatser og sett i forhold til antall timer i barnehage:

Ordningen iverksettes fra 1. august. Det vil derfor i 1997 bli utbetalt 5/12 av summene.

18.6.6.2 Barnehager

       Disse medlemmer vil understreke at reell valgfrihet for foreldrene også betyr at det må være tilstrekkelig antall barnehageplasser til at de som ønsker barnehageplass for barna sine, kan få tilbud om det. Regjeringen har heller ikke i år foreslått å øke driftstilskuddssatsene. Dette betyr at barnehageeierne må ta inn sine økte lønns- og priskostnader ved å øke foreldrebetalingen. Private / organisasjonseide barnehager vil i særlig grad merke de økte kostnadene. Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett en pris- og lønnsjustering av satsene slik at staten tar sin del av de økte kostnadene.

       Disse medlemmer viser til at mange barnehageplasser blir ledige når 6-åringene begynner på skolen i 1997. Det må være et mål at der det er mangel på barnehageplasser, tas disse ledige plassene i bruk av mindre barn. Kostnadene for barnehageeierne er imidlertid mye større ved å ta inn barn under 3 år. Regjeringen foreslår et omstillingstilskudd på 10.000 kroner pr. plass ved omgjøring til småbarnsplasser. Dette er imidlertid langt fra nok til å dekke merutgiftene. Kristelig Folkeparti ønsker å doble dette tilskuddet, slik at det blir på 20.000 kroner i stedet.

18.6.6.3 Diverse tiltak i familiepolitikken

       Disse medlemmer er uenig i at Regjeringens forslag om å kutte det tillegget i barnetrygden som Stortinget vedtok ved behandlingen av revidert budsjett i vår. Dette vil Kristelig Folkeparti rette opp, og i tillegg foreslå en prisjustering av barnetrygden som innebærer ca 276 kr pr barn. Dette betyr en økning på ca 540 kr pr barn pr år i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke engangsstønaden ved fødsel for de som ikke har rett på svangerskapspermisjon med lønn med 2.000 kroner. Engangsstønaden blir dermed på 34.138 kr. Beløpet bør utbetales månedsvis sammen med barnetrygden, men med et større beløp i tilknytning til fødsel.

       Disse medlemmer vil foreslå å øke engangsstøtten ved utenlandsadopsjon til 30.000 kroner igjen. Denne ble redusert med 10.000 kroner av stortingsflertallet i fjor. Kostnadene ved adopsjon fra utlandet er vanligvis på mellom 70.000 kroner og 100.000 kroner. 30.000 kroner vil derfor være en god hjelp i denne sammenhengen.

       Disse medlemmer viser til at mange familier søker hjelp i familievernkontorene når de får problemer. Det er nødvendig å bygge kontorene videre ut, slik at flere kan få hjelp og ventetiden kan reduseres. Regjeringens budsjettforslag innebærer at statens tilskudd til kontorene vil bli redusert i 1997. Kristelig Folkeparti er uenig i dette og foreslår å øke bevilgningen. Tilskuddsordningen til forebyggende familievern i regi av organisasjoner, menigheter mm, er redusert med 2,8 mill. kroner i budsjettforslaget. Kristelig Folkeparti vil øke denne viktige posten igjen. Regjeringen har foreslått å redusere bevilgningene til kompetansetiltak i barnevernet og til kvalitetssikring av barnevernsinstitusjonene. Disse medlemmer mener det er svært viktig at ansatte i barnevernet har høy faglig kompetanse. De avgjørelser de skal være med og fatte er ofte vanskelige og krever både erfaring og kunnskap. Det må derfor satses mye på å øke kompetansen. Kvaliteten på institusjonene varierer. Disse medlemmer vil derfor opprettholde bevilgningen til kvalitetssikring av institusjonstilbudene.

       Disse medlemmer vil understreke at det er urettferdig at de fleste samboende pensjonister har rett på høyere pensjonsytelser enn gifte. Kristelig Folkeparti vil fjerne denne uretten, og fremmer forslag om dette ved behandlingen av sosialkomitéens budsjettforslag. Disse medlemmer vil også gå imot Regjeringens forslag om ytterligere forskjellsbehandling ved at grunnpensjonen nå foreslås redusert for gift pensjonist som har selvforsørgende ektefelle.

18.6.7 Utdanning, en investering for framtida

       Disse medlemmer mener en av de beste investeringer vi kan gjøre er å investere i utdanning. Dette er i samsvar med OECDs anbefalinger for bl.a. Norge. Utvikling av kunnskap og bygging av kompetanse vil bedre vår evne til å møte framtidas utfordringer. I 1997 vil Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett øke bevilgningene til utdanningsformål med omlag 480 mill. kroner utover Regjeringens forslag. I tillegg foreslår Kristelig Folkeparti å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Forøvrig viser disse medlemmer til fellesforslagene med Senterpartiet og Venstre som gjelder utdanningssektoren.

       Disse medlemmer vil øke rammeoverføringene til kommuner og fylker. Dette vil sette dem bedre i stand til å gjennomføre utdanningsreformene, bl.a. ved å investere i IT-utstyr og annet skolemateriell. For å bedre lærernes muligheter til å undervise etter de nye læreplaner, vil Kristelig Folkeparti øke bevilgningene til etterutdanning i grunnskole og videregående skole med 50 mill. kroner. Videre vil Kristelig Folkeparti gå imot Regjeringens kutt til teknisk utstyr i videregående skole. For å stimulere til flere lærlingeplasser i spesielt små og mellomstore bedrifter, går Kristelig Folkeparti inn for fritak for arbeidsgiveravgift for lærlinger under lov om fagopplæring fra 1. januar 1997.

       Stadig flere unge tar høyere utdanning. Disse medlemmer mener det nå er viktig å sikre kvaliteten på utdanningen. Spesielt høyskolene har en vanskelig driftssituasjon. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti å styrke høyskoler, universiteter, private høyskoler og folkehøyskoler med 150 mill. kroner. Videre vil Kristelig Folkeparti videreføre alle studieplasser innen hovedfag fra 1996, men vil ellers komme tilbake til en nærmere vurdering av nye studieplasser ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett. Fortsatt er det en prioritert oppgave å få flere studieplasser innen helse- og omsorgsutdanningene, deriblant sykepleiere, leger og psykologer. For å legge til rette for en økning i legeutdanningen, mener Kristelig Folkeparti det må reises et nytt bygg ved universitetet i Bergen. Norges Forskningsråd har påpekt behovet for nytt tyngre teknisk utstyr, og Kristelig Folkeparti vil øke bevilgningene til dette med omlag 50 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil bedre studiefinansieringen. Stipendandelen økes til 30 % fra studieåret 1997/98 som ledd i en opptrapping til 40 %. Videre vil en gå imot kuttene i kunstfagstipendene, og gi rett til utvidet stipend til elever ved folkehøgskoler som tar dette som siste år i et 4-årig videregående utdanningsløp, til de er 20 år. I sum utgjør dette en ekstra satsing på omlag 210 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at det som preger Regjeringens budsjett er en klar prioritering av skolestart for seksåringer. Kristelig Folkeparti har vært uenig i denne skolereformen, og mener disse midlene kunne vært brukt på en bedre måte til andre formål. Når Stortinget har valgt denne prioritering, vil Kristelig Folkeparti arbeide for at grunnskolereformen blir best mulig og at Stortinget oppfyller sitt løfte om at kommunene skal få dekket sine merkostnader ved skolestart for seksåringer. Når Regjeringen ikke klargjør hvordan den vil dekke kommunenes utgifter ved nye lærebøker eller skoleskyss, og ikke gir klare signaler om en styrking av skoleledelsen i grunnskolen, står kommunene fortsatt i villrede. Kristelig Folkeparti vil ved den videre behandling av statsbudsjettet arbeide for at kommunene får dekket sine utgifter til disse formålene.

18.6.8 Kirke, kultur og frivillig innsats

       Disse medlemmer vil følge opp Stortingets vedtak om ny kirkelov. Denne har medført nye oppgaver til bispedømmer og kirkelig fellesråd i kommunene. De kirkelige organer må få økonomiske ressurser til å oppfylle sine oppgaver. Kristelig Folkeparti legger også vekt på å dekke behovet for nye stillinger i menighetene. Derfor ønsker Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å bruke ytterligere 30 mill. kroner til kirkelige stillinger og prioriterte aktiviteter. Kristelig Folkeparti vil at staten skal dekke de merutgifter kommunene har fått som følge av nye oppgaver i den nye kirkeloven. Noe av dette er lagt inn i Regjeringens forslag til rammeoverføringer til kommunene, men Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon mener det er behov for ytterligere 250 mill. kroner. Kristelig Folkeparti vil dele dette over to budsjettår, og øke rammene til kommunene med 100 mill. kroner i 1997. Dette er lagt inn i forslaget til økte rammeoverføringer for 1997.

       Disse medlemmer mener ordningen med arealtilskudd til private skole- og kirkebygg må videreføres med dagens regler. Samtidig har søknadene overgått bevilgningsrammen. Kristelig Folkeparti mener det er positivt å stimulere til denne frivillige innsatsen, og vil øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil peke på at det lokale kulturarbeid er viktig for innbyggernes trivsel og velvære. Fortsatt er det behov for nye kulturbygg, og det er mange lokale kulturtiltak som fortjener økt offentlig støtte. Derfor ønsker Kristelig Folkeparti å øke tilskuddene til disse formålene med 50 mill. kroner. Videre er det viktig å stimulere det gode arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene driver. Derfor økes tilskuddet med 10 mill. kroner.

18.6.9 Miljø- og energiformål

       Disse medlemmer har merket seg de store kutt Regjeringen har gjort på Miljøverndepartementets budsjett. Vi kan ikke se at miljøsituasjonen tilsier at en slik reduksjon er forsvarlig. Derimot krever situasjonen økt innsats for å bevare et godt miljø til beste for mennesker og natur.

       I sitt alternative budsjett for 1997 vil Kristelig Folkeparti øke innsatsen i forhold til Regjeringens forslag på områder som kalking av vassdrag (50 mill. kroner), kloakkrensing (80 mill. kroner), kulturminnevern, bl.a. Stavanger domkirke (40 mill. kroner) og avfalls- og gjenvinningstiltak (20 mill. kroner). Videre vil en øke bevilgningene til Direktoratet for Naturforvaltning, Statens Forurensningstilsyn (SFT), internasjonale miljøtiltak m.m.. Dette innebærer en styrking av Miljøverndepartementets budsjett med 315 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Dagens kraftsituasjon tilsier økt innsats for ENØK. Kristelig Folkeparti mener det må settes inn både kortsiktige og mer langsiktige tiltak. Det er videre behov for å gjøre norsk kraftforsyning mer fleksibel med hensyn til energibærere. Dessuten trenger vi å utvikle og ta i bruk nye fornybare energikilder i et framtidsrettet og bærekraftig energisystem. Kristelig Folkeparti vil øke innsatsen på dette felt med 410 mill. kroner.

       For å sikre en langsiktig innsats til utvikling og introduksjon av nye fornybare energikilder, ønsker Kristelig Folkeparti å avsette en del av overskuddet fra petroleumsinntektene i et eget Energifond. Slik kan inntektene fra energiressursene i havet brukes til å bygge opp kompetanse og teknologi til de framtidige energibærere, og vi omgjør petroleumsformuen til en ny energiformue for framtidige generasjoner. De nærmeste årene må fondet bygges opp til et nivå som kan bære en årlig avkastning til utvikling og introduksjon av nye fornybare energikilder.

       Disse medlemmer mener det er ønskelig med redusert utvinningstempo i petroleumssektoren. Av denne grunn går Kristelig Folkeparti inn for å redusere letevirksomheten og utsette en del prosjekter under vurdering i petroleumssektoren. Dette vil i KrFs alternative budsjett gi økte inntekter fra SDØE med til sammen 3.100 mill. kroner. Videre har en merket seg at Regjeringen har redusert utbytte fra Statoil sammenlignet med 1996, og foreslår å øke utbytte med 500 mill. kroner.

18.6.10 Internasjonal rettferdighet, bærekraftig utvikling og sikkerhet

18.6.10.1 Utviklingshjelpen

       For disse medlemmer er arbeidet for internasjonal rettferdighet en hjertesak. Som et av verdens rikeste land må Norge gå foran i arbeidet for:

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen Brundtland gjennom 1990-årene har nedjustert utviklingshjelpens andel av BNI betydelig. Regjeringens 1997-budsjett innebærer videre en betydelig reduksjon av støtten til miljø- og prosjektstøtte i Øst-Europa - i praksis særlig Baltikum og Nordvest-Russland. Det er særlig på disse områder Kristelig Folkeparti gjennom sitt alternative budsjett foreslår betydelige endringer for at Norge skal opprettholde en aktiv pådriverrolle i arbeidet for internasjonal rettferdighet.

       Disse medlemmer vil peke på at Norge gjennom en årrekke har stått fram i internasjonal bistandsstatistikk som giverland nr. 1 blant verdens industriland. Regjeringen Brundtland har imidlertid nedprioritert utviklingshjelpen gjennom 1990-årene. Med støtte fra Høyre og FrP er bistandsrammens andel av landets verdiskapning gradvis blitt nedtrappet, samtidig som stadig nye formål er forsøkt inndekket under bistandsbudsjettet. Denne nedjusteringen av norsk bistandsprofil kan nå dokumenteres på flere måter:

       Bistandens realverdi: I Finansdepartementets egen presentasjonsbrosjyre om « Budsjett 97 » (s.3) vises realverdiutviklingen for en rekke viktige politikkområder fra 1990 til 1996. På de fleste områder dokumenteres en klar realverdiøkning. Utviklingshjelpens realverdi er tvertimot redusert med 2,9 %

       Internasjonal rangering: I 1995 har Norge falt ned fra førsteplassen blant giverlandene i OECD. Målt etter viljen til gi offentlig bistand ligger Danmark nå øverst. Også Sverige bevilger en større andel av sin brutto nasjonalinntekt til bistand - selv om de sliter med stor utenriksgjeld, høy arbeidsløshet og mangler Norges store oljeinntekter.

       Andel av BNI til u-hjelp: Langtidstrenden for norsk bistand på 1990-tallet er negativ. Bistandens andel av brutto nasjonalinntekten har falt fra 1,08 % i 1990 til 0,87 % i 1995. Anslagene for 1996 og 1997 tyder på at bistanden fortsatt vil ligge rundt 0,87 % av BNI.

       Disse medlemmer vil peke på at fra å ligge klart over 1 % av BNI først på 1990-tallet har bistanden de siste årene blitt nedjustert til et leie rundt 0,87 % av BNI. Nedgangen er markant.

       Disse medlemmer viser til at i 1997-budsjettet er for første gang « tilbakevendingsutgifter » for flyktninger (hovedsakelig Bosnia) foreslått dekket over bistandsbudsjettet. De er tidligere bokført under Kommunal- og arbeidsdepartementet. Hvis disse 112,5 mill. kroner holdes utenom, synker bistandsrammens andel av BNI ytterligere.

       Disse medlemmer vil peke på at tidligere var underskuddet på statsbudsjettet en grunn til å holde igjen på utgiftene. Nå blir det tvertimot rekordoverskudd på statsbudsjettet og en må vise tilbakeholdenhet med å overopphete norsk økonomi. Forutsetningene er altså gunstige for å øke norsk bistand til fattige u-land. Likevel foreslås ingen økt andel av BNI.

       Disse medlemmer går inn for at bistanden igjen løftes over 1 % av BNI. På kort sikt vil Kristelig Folkeparti nå foreslå en opptrappingsplan for igjen å nå opp i 1 % av BNI. I samsvar med dette er det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett lagt inn en økning i bistandsbevilgningene på omlag en halv milliard for 1997 for å ta første steg i denne opptrappingsplanen.

       Hovedprioriteringer i Kristelig Folkepartis endringer til bistandsbudsjettet og u-landspolitikken vil være:

18.6.10.2 Miljø- og prosjektstøtte til Øst-Europa

       Disse medlemmer har merket seg at i regjeringen Brundtlands budsjett foreslås bevilgningene til miljøtiltak og prosjektsamarbeid i Øst-Europa (postene 73 og 75), Nordisk Investeringsprogram Baltikum (post 90) redusert kraftig. Den nye bevilgningen til et investeringsfond for Øst-Europa (post 90) dekker bare inn 70 mill. kroner av den samlede nedskjæring på 134 mill. kroner på de førstnevnte postene under kap. 118 Internasjonal bistand, og det samlede resultat er en betydelig nedtrapping av innsatsen for miljøtiltak og prosjektsamarbeid i Øst-Europa.

       Disse medlemmer ser det som svært viktig at Norge bidrar aktivt til å utvikle økonomien, forbedre miljøet og støtte demokratiseringsprosessen i våre nære naboland i det tidligere Øst-Europa, og går mot Regjeringens forslag til en nivåsenkning av Norges internasjonale bistand østover. Kristelig Folkeparti vil derfor styrke innsatsen på disse områder.

18.6.10.3 Det norske forsvar

       Disse medlemmer mener det er viktig å ha et troverdig nasjonalt forsvar, og at dette best kan skje innen rammen av NATO-samarbeidet.

       Avslutningen av den kalde krigen, kommunismens sammenbrudd i Øst-Europa og oppløsningen av Sovjetunionen har medført en radikal forbedring av den internasjonale sikkerhetssituasjonen. Det er oppnådd betydelige framskritt i arbeidet for rustningskontroll og nedrustning. Til sammen har disse forhold gjort det mulig å oppnå større sikkerhet til en lavere pris, og følgelig er militærbudsjettene både i « Øst » og « Vest » redusert i betydelig grad.

       Disse medlemmer vil understreke at det i forsvarspolitikken må tenkes langsiktig selv om faremomentene i Norges nærhet er betydelig redusert, er det viktig å opprettholde et troverdig forsvar. Det norske forsvaret gjennomgår en betydelig omstilling for å tilpasse seg den nye situasjonen. Det er viktig med internasjonalt samarbeid og en effektivisering av ressursbruken.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringens forslag til totalramme for forsvarsbudsjettet i 1997 ikke innebærer den vekst en kan få inntrykk av fra Regjeringens presentasjon av budsjettet. Budsjettrammen er likevel rimelig bra. Kristelig Folkeparti vil foreslå en mindre øking av rammen og dessuten en del omdisponeringer, noe som samlet vil gi bedre effekt. Brutto vil Kristelig Folkepartis påplussinger innen forsvarsbudsjettet ligge på nær 50 mill. kroner, men en del kan dekkes inn ved innsparinger innen budsjettrammen. Kristelig Folkeparti vil øke forsvarsbudsjettets ramme med ca 35 mill. kroner. Kristelig Folkeparti vil komme tilbake til konkrete forslag under drøftelsene i forsvarskomiteen.

       Disse medlemmer vil understreke at Heimevernet ikke får tilstrekkelig med midler til å kunne øve som forutsatt. Kristelig Folkeparti går inn for økte bevilgninger til øvelser. Til veimobile bataljoner innen DKSV vil Kristelig Folkeparti bevilge mer og Forsvarsdepartementets ansvar for de historiske flyene på Gardermoen nødvendiggjør bevilgninger.

18.6.11 Næringsliv og sysselsetting

       Disse medlemmer viser til at Norge for tiden har omlag 95.000 helt ledige og det er ca 4,7 % av arbeidsstyrken. Dette er det laveste nivå for arbeidsledige i Vest-Europa, men det er likevel ingen grunn til å redusere kampen mot ledigheten.

       Disse medlemmer legger vekt på at retten til arbeid er grunnleggende i et moderne velferdssamfunn. Det danner grunnlaget for levekår, sosiale rettigheter og selvrespekt. Spesielt er det viktig med en innsats for å sikre full deltakelse for grupper som i dag har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet, bl.a. innvandrere og funksjonshemmede. Dette krever tiltak innenfor arbeidsformidling, aktiv påvirkning fra arbeidslivets parter og en vilje hos den enkelte til å endre holdning til mennesker med annen kulturell bakgrunn.

       I Norge er det mer enn 90 % av bedriftene som har mindre enn 20 ansatte. Den store andel av mindre bedrifter gir stor fleksibilitet mht. å tilpasse seg endringer. Samtidig har mange en begrenset kapasitet til å tilegne seg ny teknologi og til å drive aktiv markedsføring. Spesielt er det belastende for de mindre bedriftene at de pålegges stadig nye oppgaver gjennom offentlige forskrifter som endres med jevne mellomrom.

       Disse medlemmer viser til forslag med krav om forenkling av oppgaveplikt og regelverk som Stortinget vedtok 26. oktober 1995. Partiet mener dette må få klare konsekvenser for utformingen av ny aksjelov og ny regnskapslov.

       Disse medlemmer mener det er viktig med en gradvis omlegging fra skatt på arbeid til skatt på forurensning av miljøet. I samsvar med dette foreslår Kristelig Folkeparti redusert arbeidsgiveravgift med 0,5 % i alle soner der det er avgift i dag og fritak for arbeidsgiveravgift for lærlinger.

       Disse medlemmer går mot den foreslåtte ordning med 3. sykelønnsuke som vil belaste bedriftene og kommunene sterkt. For å begrense sykefraværet som er økende foreslås en innstramming i sykelønnsordningen ved at det innføres 1 karensdag og deretter 90 % utbetaling.

       Disse medlemmer vil for å styrke tilgangen på teknologi og kompetanse foreslå å innføre en ordning med overavskrivning av FoU-utgifter for SMB-bedrifter. Det foreslås også å styrke de lokale SND-kontorer med utvidet ramme for distriktsutvikling (fylkesordningen) og at de økes i antall. Dette for å kunne gi mer veiledning lokalt samt korte ned og å gjøre saksbehandlingen mer direkte. Det er viktig at SND forankres sterkere lokalt og at det skjer en reell delegering av saksbehandlingsansvar til regionalt nivå enten man bygger på « Nord-Trøndelagsmodellen » eller andre organisatoriske løsninger.

       Disse medlemmer styrker sysselsettingsmulighetene ved økte bevilgninger til bl.a. utdanning, kommunale næringsfond, etablererstipend, SNDs fylkesordninger og ved å frita lærlingene for arbeidsgiveravgift. På denne bakgrunn foreslår Kristelig Folkeparti sitt alternative budsjettkutt i de ekstraordinære sysselsettingstiltakene med 400 mill. kroner.

       Disse medlemmer går inn for at staten reduserer sine eierandeler i de store forretningsbankene og ikke lenger er majoritetseiere i disse bankene. På denne bakgrunn foreslås at det selges bankaksjer til en verdi av 1,5 mrd. kroner i 1997. Det må på sikt selges ytterligere ned for å nå partiets mål som er omlag 1/3 statlig eierskap.

       Disse medlemmer støtter et statlig initiativ for å bevare en høy grad av nasjonalt eierskap i næringslivet. På denne bakgrunn bør privat sparing i aksjer/aksjefond stimuleres. Privat eierskap i de norske børsnoterte selskaper er lavt internasjonalt sett. Det trengs sterkere incentiver for å motvirke den negative utvikling som har vært i norsk privat andel i aksjemarkedet. Regjeringen har varslet at det snart skal legges fram saker for Stortinget som gjelder skattereglene for aksjer og om formuesskatten. Kristelig Folkeparti vil i denne sammenheng komme tilbake til hvordan AMS-ordningen kan forbedres og hvordan norsk eierskap kan styrkes.

18.6.12 En aktiv distriktspolitikk

       Disse medlemmer viser til at regjeringspartiet gjennom en rekke saker i Stortinget har nedbygget støtten til distriktene ved hjelp av tilslutning fra Høyre og Fremskrittspartiet. Gjennomsnittsinntekten i jordbruket er allerede nede i kr 136.000 pr. årsverk. Kristelig Folkeparti er uenig i flertallets landbruks- og distriktspolitikk.

       Disse medlemmer foreslår i sitt alternative budsjett en utvidet ramme for Landbruksbanken med 35 mill. kroner. for å gi støtte til nødvendig omstilling og tilpasning til en ny produksjonssituasjon, samt til rentestøtte. Når det gjelder de langsiktige utviklingslinjer for landbrukspolitikken vil partiet komme tilbake til dette ved behandlingen av jordbruksoppgjøret.

       Disse medlemmer vil peke på at også for fiskerne og fiskeforedlingsindustrien er det nødvendig å modernisere og drive en aktiv tilpasning til markedsutviklingen. Det vises i denne forbindelse til at Kristelig Folkepartis forslag om en forlengelse av omstillingsprogrammet for fiskeforedlingsindustrien fra tre til fem år er vedtatt i Stortinget. Det forutsettes at det er Regjeringens oppgave å følge dette opp i budsjettsammenheng. Kristelig Folkeparti går i sitt alternative budsjett inn for å utvide rammen for Fiskarbanken med 35 mill. kroner til fornyelse av fiskerflåten (kontraheringstilskudd).

       Disse medlemmer vil peke på at distriktene i tillegg til primærnæringene er mer og mer avhengige av å utvikle et nett av småbedrifter basert på moderne teknologi og med et variert arbeidstilbud, ikke minst til kvinner. Dette er bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti, i motsetning til Regjeringen, ønsker å holde distriktsvirkemidlene oppe og benytte landets gunstige økonomiske situasjon til å ruste opp næringslivet og å befeste grunnlaget for bosettingen i distriktene. Dette er en betingelse for å utnytte alle de rike ressurser som finnes der.

18.6.13 Samferdsel - infrastruktur og miljøhensyn

       Disse medlemmer vil understreke at det er en viktig målsetting for samferdselspolitikken å legge til rette for en mest mulig effektiv og sikker transport av personer og gods i alle deler av landet.

       Disse medlemmer viser til at samferdselssektoren står for en stor del av forurensende utslipp. Kristelig Folkeparti vil derfor satse på miljøvennlige transportmidler, og foreslår i sitt alternative budsjett 500 mill. kroner til jernbane. Hovedsakelig skal pengene gå til materiell og kjøreveg. Østfold- og Vestfoldbanen (herunder Eidangertunnelen) vil bli prioritert. Kristelig Folkeparti ønsker også å legge til rette for at folk benytter kollektivmidler, og vil derfor foreslå 80 mill. kroner for å unngå økning av takstene. Beløpet blir fordelt mellom jernbane og ferjer.

       Disse medlemmer fikk for et par år tilbake innført en egen post for rassikring på budsjettet. Ras langs vegene er et stort problem i mange fylker, og kan føre til store skader på mennesker og materiell. Usikkerheten som befolkningen langs rasutsatte strekninger må leve med, er en stor belastning. Da spørsmålet om bygging av Hardangerbrua ble behandlet i Stortinget våren 1996, valgte Kristelig Folkeparti å prioritere rassikring og vegutbedring i Indre Hardanger. Kristelig Folkeparti foreslo i sitt alternative budsjett 200 mill. kroner til rassikring, trafikksikkerhet og utbedringer av fylkesveger. Indre Hardanger vil bli høyt prioritert.

       Disse medlemmer vil videre omdisponere riksvegbevilgninger (bl.a. Oslofjord-forbindelsen) til prioriterte vegprosjekter i distriktene, bl.a. i Indre Hardanger og til E18 i Østfold. Det vises forøvrig til det felles budsjettopplegg med Senterpartiet og Venstre.

18.6.14 Trygghet i hverdagen

       For disse medlemmer er det viktig at hele Norges befolkning har trygghet mot overgrep på liv, helse, personlig integritet og eiendom. Det er en dramatisk opplevelse å bli utsatt for en kriminell handling, derfor er det viktig å fokusere på situasjonen for kriminalitetens ofre, og ivareta dem på best mulig måte. Det må tas i bruk et vidt spekter av virkemidler for å bekjempe den økende kriminaliteten i samfunnet.

       Disse medlemmer mener det er viktig med et godt bemannet og synlig politi, og at politiet får tilstrekkelige ressurser til sitt arbeid. Både for gjerningsmannen og av hensyn til offeret er det viktig med en rask reaksjon på lovbruddet.

       Disse medlemmer ønsker også å styrke ordningene med fri rettshjelp.

       Disse medlemmer vil fokusere på den enkeltes ansvar for å skape et trygt samfunn. Det er enkeltmenneskets ansvar å skille mellom rett og galt, ditt og mitt. Det kristne verdigrunnlaget gir gode retningslinjer for å skape et godt og trygt samfunn. For å fange opp barn og unge som utvikler seg i kriminell retning, er det viktig med utstrakte nettverk gjennom skole, helsevesen og barnevern. Også det frivillige arbeid i barne- og ungdomssektoren er av stor betydning.

       Disse medlemmer vil fremheve betydningen av et godt ettervern for personer som er ferdig med soning. Et godt ettervern reduserer muligheten for nye lovbrudd, og Kristelig Folkeparti vil derfor øke den økonomisk støtte til frivillig fengselsarbeid.

       Disse medlemmer vil også styrke fengselspresttjenesten. Dette er også et bidrag i arbeidet for å redusere tilbakefall til kriminalitet.

       Disse medlemmer vil foreslå 10 mill. kroner til tollaksjoner ved grenseområdene for å få tatt mer av smugling. Slike aksjoner har vist seg effektive.

18.6.15 Skatter, avgifter og sparing

       Disse medlemmer fremmer forslag om et nytt trinn i toppskatten med sats 17 % og innslagspunkt 450.000 kr i klasse 1 og 500.000 kr i klasse 2. Klassefradraget foreslås økt med 1.500 kr i klasse 1 og 3.000 kr i klasse 2.

       Disse medlemmer vil videre foreslå å redusere arbeidsgiveravgiften med 0,5 % i alle soner. Avgiftene på miljøskadelig utslipp økes. Dette er i tråd med anbefalingene i Grønn skattekommisjon.

       Disse medlemmer vil peke på at salget av autodieselavgift har økt kraftig de siste årene (25 % fra 1991 til 1995). Samtidig har salget av bensin falt. En vesentlig årsak til dette er økt salg av dieseldrevne personbiler, varebiler og kombibiler. Av miljømessige grunner er det uheldig med en slik vridning av forbruket. I samsvar med anbefalingene fra Grønn skattekommisjon foreslås det å øke autodieselavgiften med 3 % utover Regjeringens forslag. Kollektivtransporten skal fortsatt være fritatt for slik avgift.

       Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjettforslag innebærer at prisen på en ferdigsigarett går opp med 11,5 øre mens prisen på en rullings bare går opp 9,7 øre. Det foreslås derfor i det alternative budsjett å øke avgiften på rulletobakk med 15 % til 76,85 øre/gram. Forøvrig vises til fellesforslaget med Senterpartiet og Venstre.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å videreføre avgiftsnivået for brennevin, vin og øl med en prisjustering. Realprisen på vin har de siste årene vært omtrent uendret mens realprisen på brennevin har blitt redusert relativt betydelig. Det foreslås derfor en økning i alkoholavgiftene.

       Disse medlemmer vil vri avgiftene mot et system med økte avgifter på forbruk. Det foreslås nå å innføre en lystbåtavgift for båter med listepris over 150.000 kr. Det foreslås også en avgift på reklame.

       Disse medlemmer vil videre foreslå å omgjøre dagens passasjeravgift av til en seteavgift av miljømessige hensyn. Seteavgiften gjelder både visse ruter innenlands der jernbane er et alternativt transportmiddel og utenlandsreiser.

       Disse medlemmer gikk i sitt alternative budsjett inn for å øke CO₂-avgift for bensin til 100 øre. Tilsvarende for CO₂-utslipp på sokkelen. Virksomheter som i dag er unntatt avgift på CO₂-utslipp ilegges en avgift på 50 kr pr tonn. Mineraloljeavgiften foreslås økt med 10 øre. Avgiften på fyringsolje økes med 20 øre med sikte på å hindre en uønsket overgang til oljefyring.

       Disse medlemmer endrer på Regjeringens bilavgiftsopplegg ved å gå inn for bare en svak økning i avgifter på kombibiler og en mindre endring for de tyngre bilene.

       Disse medlemmer ser det som viktig å begrense pengemengden som er i sirkulasjon og samtidig stimulere til tiltak som er samfunnsøkonomisk ønskelig. Boligmarkedet har utviklet seg sterkt de siste årene og de begrensninger som er knyttet til boligspareordningen for ungdom (BSU) står ikke lenger i samme forhold til de unges etableringskostnader. På denne bakgrunn foreslås det årlige maksimalbeløp øket til kr 25.000 og med en samlet ramme på kr 90.000 pr. familieenhet. Anslått tap i skatteproveny i 1997 er 90 mill. kroner. Den sparestimulerende effekt i pengemarkedet er det femdobbelte.

       Disse medlemmer viser til den brede omtale av enslige aleneboendes relativt høye bo- og levekostnader i St.meld. nr. 2 (1995-1996). Disse medlemmer mener de kommunale avgifter i prinsippet bør svare til kostnadene kommunen har med leveransen av de ulike tjenester. Dagens avgiftssystem tar lite hensyn til enslige aleneboendes reelle forbruk. Disse medlemmer mener dette er forhold det må sees nærmere på, noe også flertallet i kommunalkomiteen har oppfordret Regjeringen til. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det i Revidert nasjonalbudsjett også var omtalt mange andre spørsmål som angår enslige aleneboendes kår. Disse medlemmer regner med at Regjeringen vil følger opp dette på en passende måte. Disse medlemmer viser for øvrig til at Kristelig Folkeparti tidligere har fremmet forslag om et husholdningsfradrag i skatt for aleneboende enslige, men at dette ble nedstemt.

18.6.15.1 Hovedtall i Kristelig Folkepartis alternative budsjett:

KrFs alternative budsjett innebærer at kommunenes økonomi generelt styrkes med 4,5 mrd kroner. Dette skjer ved at man beholder dagens skattøre. Ved at statens generelle rammeoverføringer reduseres med 2,2 mrd kr samtidig som staten gir 2,2 mrd i øremerkede bevilgninger til kommunene, bindes 2,2 av de 4,5 mrd til økt satsing på helse og eldreomsorg.

18.7 VENSTRE

18.7.1 Innledning

       Komiteens medlem fra Venstre, Lars Sponheim, legger med dette fram hovedtrekkene i Venstres alternative budsjettskisse for 1997. Som det sosialliberale partiet i sentrum av politikken, legger Venstre fram flere radikale reformforslag. Etter Venstres mening trenger Norge særlig forandring og fornying på disse områdene:

       En grønn skattereform som samtidig gjør det lettere å skape nye arbeidsplasser og bedre miljøet. Dette er en videreføring av Venstres mangeårige kamp for et skatteskifte. I år foreslår også Venstre at flere av strakstiltakene foreslått av Grønn skattekommisjon gjennomføres.

       Et krafttak for å bevare det lokale selvstyret i kommunene og for å sette kommunene i stand til å løse de omfattende velferdsoppgavene de er pålagt. Venstre har tillit til at lokalpolitikere i like stor grad som stortingspolitikere kan prioritere satsing på helse, skole og eldreomsorg når de gis handlefrihet til det.

       Et håndslag til småbedriftene som bærer landet. Det er småbedriftene som skaper de nye arbeidsplassene, og Venstres skatteskifte fra rød til grønn skatt kommer særlig disse til gode. Venstre fremmer også en rekke andre forslag som gir småbedriftene romslige arbeidsvilkår for å oppfylle sin nøkkelrolle i norsk økonomi.

       Reformer for et varmere Norge. Venstre vil omfordele for å forbedre velferdssamfunnet, og utfordrer dermed folket til å ta et tak for å bedre situasjonen for de vanskeligst stilte. Blant annet foreslås det omfordeling fra korttidssyke til langtidssyke og satsing på sykehusene.

       Venstre flytter på vel 9 milliarder kroner i sitt budsjettforslag, men svekker ikke balansen i budsjettet i forhold til Regjeringens opplegg. Av tre grunner holder Venstre fast ved en avsetning til oljefondet og fremtidige generasjoner på 40,9 milliarder:

       Aktiviteten i norsk økonomi er etter Venstres oppfatning såpass høy at økt forbruk kan komme til å overopphete økonomien. Norge må ikke gjenta feilene fra forrige gang tidene var gode.

       De offentlige utgiftene er allerede i for stor grad finansiert ved at vi henter ut olje- og gassressurser som burde vært en reserve for framtidige generasjoner.

       Norge er blant de fem rikeste landene i verden. Hvis ikke vi innenfor vårt høye forbruksnivå skal klare å organisere et godt helsetilbud og et utdanningssystem for framtida, kan det være grunn til å spørre hvilke land som da skulle kunne klare det.

       Norsk økonomi er i ferd med å bli en av Europas sterkeste. Det er de stadig økende oljeinntektene, snarere enn politiske prioriteringer som bidrar til dette. Faren er at den gode økonomiske situasjonen blir en sovepute og et hinder for nødvendige reformer som må til. Det er ikke minst nødvendig for å sørge for et mer langsiktig hushold med nasjonalformuen, en riktigere prising av ressursene, og et håndslag til underskogen av små- og mellomstore bedrifter i Norge. Det er bare disse som for framtiden kan bidra til både øket verdiskaping og flere arbeidsplasser.

       Venstre står i denne innstillingen sammen om en rekke forslag med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. De tre partiene har også lagt fram en felles budsjettpakke som på en tydelig måte meisler ut en sentrumsprofil. Gjennom samarbeid kan sentrum videreutvikle en politikk for et varmere samfunn, framtidsrettede reformer og en økonomi som er mer i pakt med de begrensningene hensynet til livsmiljøet setter. Det vises i denne forbindelse til felles fraksjonsmerknad fra de tre sentrumspartiene i denne innstilling.

18.7.2 Skatteskifte for flere arbeidsplasser og bedre miljø

       Utredningen fra Grønn skattekommisjon gir støtte til Venstres mangeårige arbeid for et skatteskifte fra rød til grønn skatt. Tankegangen bak en slik skattereform er å endre skatte- og avgiftssystemet slik at bruk av arbeidskraft blir billigere, mens miljøødeleggelser og forurensing blir dyrere. Slik kan markedet brukes i kampen for miljøet og mot arbeidsledigheten. Omleggingen er i seg selv provenynøytral ved at reduksjonen i røde skatter motsvares i en økning av grønne avgifter. Statens samlede inntekter fra skatter og avgifter forblir derfor på samme nivå.

       Grønn skattekommisjon gir faglig støtte til prinsippet om doble gevinster: Det er mulig å skape flere arbeidsplasser og bedre miljøet samtidig. Det viser at et grønt skattesystem er framtidas skattesystem.

       Regjeringen har varslet en stortingsmelding om oppfølging av kommisjonens forslag. Venstre støtter at Stortinget slik går grundig gjennom alle sider ved et skatteskifte, men er uenig i at dette skal hindre Stortinget i å ta de første skritt på veien mot et nytt skattesystem.

       Hvor langt man til slutt kan gå i å flytte skattetrykket fra arbeid til miljø er et foreløpig ubesvart spørsmål, men de antatte virkningene av de første skrittene er både veldokumenterte og udramatiske. Flere land vurderer en lignende omlegging. Ved å starte omleggingen i statsbudsjettet for 1997, kan Norge være et foregangsland. Landene som våger å ta de første skritt vil være morgendagens vinnere.

       Grønn skattekommisjon foreslår flere strakstiltak for et miljøvennlig skattesystem. Blant Venstres forslag om et skatteskifte i 1997 er flere en direkte oppfølging av kommisjonens anbefalinger.

       For næringslivet lettes de røde skattene hovedsakelig ved at arbeidsgiveravgiften reduseres i alle soner. I sone 1 foreslås det en reduksjon på 2,6 prosentenheter til 11,5 %. Venstre vil også fjerne delingsmodellen for aksjeselskaper med aktive eiere. For personer gis lettelser i de røde skattene ved at klassefradraget økes og at inntektsskatten på bolig fjernes.

       De grønne skattene skjerpes motsvarende gjennom fjerning av fritaket for el-avgiften for industrien og økte CO₂-avgifter. Fjerning av fritaket for el-avgift vil gi staten merinntekter på 2,7 mrd. kroner og vil i følge Grønn skattekommisjon gi en relativt gunstig virkning på sysselsettingen når det iverksettes samtidig med redusert arbeidsgiveravgift.

       I samsvar med anbefalingene fra kommisjonen foreslår Venstre en moderat CO₂-avgift på 50 kroner pr. tonn fra de sektorer som i dag er fritatt for slik avgift. Videre foreslås det innført en avgift på 5 kroner pr. kg for SO₂ på produkter og anvendelser som i dag ikke er avgiftsbelagt (utslipp fra industrielle prosesser). Endelig følger Venstre opp kommisjonens forslag om en økning i autodieselavgiften for å reflektere veibrukselementet i bensinavgiften.

       Som i tidligere budsjettbehandlinger foreslår Venstre også økte CO₂-avgifter på 50 øre pr. liter bensin og jetdrivstoff (flybensin).

       En gunstig virkning av redusert arbeidsgiveravgift forutsetter moderate lønnsoppgjør, slik at lettelsen ikke tas ut i økte lønner. Venstre viser i den forbindelse også til Grønn skattekommisjons påpekning av at mange av avgiftsøkningene isolert sett vil føre til noe redusert lønnsomhet i industrien. Dette vil medføre redusert lønnsvekst i industrien, noe som også vil slå tungt inn i den øvrige lønnsdannelsen i samfunnet.

18.7.3 Småbedriftene bærer landet

       Regjeringen har startet en etablererkampanje, men mangler en etablererpolitikk. Småbedriftene står for halvparten av sysselsettingen og det meste av tilveksten av nye arbeidsplasser, men får ingen hjelp fra Regjeringen i forslaget til statsbudsjett. Regjeringen vil tvert om gjøre det enda tyngre å skape nye arbeidsplasser ved å velte mer av sykelønnskostnadene over på arbeidsgiverne. Regjeringen ønsker også å utsette til etter stortingsvalget den utredningen av delingsmodellens virkninger som stortingsflertallet har bedt om.

       Mens fokus i næringspolitikken ofte er rettet mot rammevilkårene for de store bedriftene, består næringslivet stort sett av små bedrifter med færre enn 20 ansatte (96 %). Det store flertallet har fire eller færre ansatte (80 %). Mens de store bedriftene forbedrer sine resultater ved å bytte ut arbeidskraft med maskinkraft, skaper småbedriftene nye arbeidsplasser. Men langt fra alle lykkes. Derfor trengs det en næringspolitikk som har som hovedmål å gjøre det lettere å skape nye arbeidsplasser og lettere å komme seg over de første, tunge årene.

       Ved inngangen til et nytt årtusen står vi også overfor en endring av næringsstrukturen som vil øke småbedriftenes betydning ytterligere: Den informasjonsteknologiske revolusjonen gjør det ofte mer rasjonelt å organisere produksjon i mange små samarbeidende bedrifter framfor i en stor. Den samme informasjonsteknologiske utviklingen gjør det også lettere for den enkelte å skape seg sin egen arbeidsplass.

       Venstre vil gi et håndslag til småbedriftene. Ikke bare på grunn av deres fundamentale betydning for sysselsettingen, men også fordi mange av dem er eid og drevet på en ideell måte der arbeidstakerne selv er med og eier sine arbeidsplasser. En slik eierform gir det beste grunnlaget for ansvarsfull drift. En god småbedriftspolitikk er også et hovedelement i en politikk for livskraftige distrikter.

18.7.4 Et varmere Norge

       Velferdsstaten er historisk kjempet fram av et bredt flertall i befolkningen i en rettferdig kamp for økonomisk trygghet og sosiale rettigheter mot et privilegert mindretall. Ved inngangen til et nytt årtusen er situasjonen snudd. Flertallet lever i velstand og trygghet, mens et sammensatt mindretall sliter med å få endene til å møtes og opplever at de står på utsiden av velferdssamfunnet. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 1997 er preget av at flertallet lykkes å holde fast på sine goder gjennom sine godt organiserte interesseorganisasjoner, mens mange av dem som trenger velferdsstaten mest ikke blir hørt.

       Venstre tror at vi kan forbedre velferdssamfunnet uten at vi trenger å tyvlåne oljepenger fra våre barnebarn. Pengene som behøves skaffes til veie gjennom omfordeling. Det er også en utfordring til en av sterk tradisjon i befolkningen: Det at vi alle kan være med å ta et tak for dem som trenger det mest.

       Dette er sentrale budsjettiltak i Venstres opplegg for et varmere Norge:

       Venstre vil stramme inn på sykelønnsordningen, slik at de som bare er syke noen dager i året får noe reduserte ytelser, mens midlene som spares brukes til økte ytelser til uføretrygdede og til styrking av sykehusene. I dag taper man ingenting på å være hjemme fra jobb en dag eller to, mens den som etter en tid må over på uføretrygd opplever et dramatisk inntektsfall. Innstrammingen i sykelønnsordningen gir også rom for et krafttak forkorte helsekøene og bøte på de uverdige tilstandene på mange norske sykehus. Innstrammingen i sykelønnsordningen skal ikke omfatte fravær som skyldes kroniske lidelser eller tilsyn med syke barn.

       Et hovedpoeng i Venstres arbeid for en grønn skattereform er at økte miljøavgifter for en del skal kompenseres med lavere skatt på arbeid. Venstre gir i sitt alternative statsbudsjett lettelsene i inntektsskatten i som økt klassefradrag (kr 2.500 i klasse I, kr 5.000 i klasse II). Dermed kommer skattelettelsene alle til gode.

       Funksjonshemmede i Norge hindres i mange sammenhenger å leve et normalt liv på grunn av fysiske hindre og manglende tilrettelegging. Venstre vil ta et krafttak for å gjøre Norge tilgjengelig for alle, og foreslår en kraftig opptrapping av midlene til oppfølging av tiltaksplanen for funksjonshemmede.

       Venstre går mot regjeringens forslag om å øke utgiftstaket for egenandeler og økningen i egenandeler på legebesøk m.v. Økte egenandeler er usolidarisk i den forstand at de fører til at syke må betale mer for driften av helsetjenestene, mens friske i mindre grad må ta et tak for den fellesskapsoppgaven helsevesenet skal være.

       Psykiatriske lidelser må tas like alvorlig som somatiske. Det psykiatriske helsetilbudet i Norge har vært nedprioritert, og vi ser stadig alvorlige konsekvenser av at mennesker i nød ikke får hjelp. Venstre mener Regjeringen i for liten grad styrker psykiatrien, og vil øke disse bevilgningene.

       Det oppleves som helt urimelig at det knapt er noe problem å finne midler til veiutbygging og oljeinvesteringer, mens det går alt for sakte å skaffe midlene som trengs for å tilby en verdig eldreomsorg. Eldre som bor på institusjon bør ha en selvsagt rett til å velge enerom, og Venstre vil derfor øke det statlige tilskuddet til ombygging til enerom i institusjonene.

18.7.5 Krafttak for selvstyrte velferdskommuner

       Regjeringens forslag til statsbudsjett vil svekke det lokale selvstyret og gjøre det betydelig verre for kommunene å løse sine oppgaver.

       For fjerde år på rad legges det opp til å redusere det kommunale skattøret. Dette vil forsterke den negative utviklingen der en stadig større del av kommunens inntekter kommer som statlige overføringer. Dette er et demokratisk problem, fordi det gir oss et lokalt selvstyre stående på ett ben: Kommunene kan til en viss grad utøve selvstyre på utgiftssiden, mens friheten til og ansvaret for å skaffe kommunene egne inntekter fra egne borgere og lokal næringsvirksomhet langt på vei tas bort.

       Når rammene for det lokale selvstyret på denne måten strammes inn år for år, svekkes også borgernes interesse for å delta i lokaldemokratiet. I en situasjon der mange kommuner får den alt overveiende delen av sine inntekter som statlige overføringer, blir det mer rasjonelt for ordførere og rådmenn å dra på lobbytur til Oslo enn å drøfte hvordan lokale problemer kan løses i direkte dialog med byens eller bygdas innbyggere.

       Utbyggingen av det norske velferdssamfunnet har for en stor del foregått ved at kommunene har blitt pålagt flere oppgaver. Slik sett gir det like stor mening å snakke om velferdskommunen som velferdsstaten. I prinsippet er det en god løsning at kommunene har det meste av ansvaret for tunge velferdstjenester som skole, helse og omsorg, fordi det gir nærhet til brukerne og åpner for lokale tilpasninger. Dette forutsetter imidlertid at statlige myndigheter gir tilstrekkelige bevilgninger når lokalsamfunnene pålegges nye reformer. Etter Venstres vurdering er ikke overføringene som foreslås i statsbudsjettet for 1997 tilstrekkelige i et år der blant annet den omfattende reformen med skolestart for 6-åringer skal gjennomføres.

       Knappe rammer og liten økonomisk handlefrihet er i ferd med å redusere kommunenes rolle til å være tjenesteprodusenter for staten, der lokalpolitikerne ikke tiltros større oppgaver enn å være avdelingsbestyrere i statlige filialer.

       Venstre vil snu denne utviklingen, og legge til rette for et lokalt selvstyre med reelt innhold og med frihet til å velge ulike løsninger ut fra lokale behov og ønsker. Venstre går derfor - som ved de tre foregående års budsjettbehandlinger - mot reduksjon av skattøret for kommuner og fylkeskommuner. Samlet sett vil dette føre til at kommunesektoren får beholde 4,5 mrd. kroner mer av egne skatteinntekter enn i regjeringens opplegg. Når det gjelder overføringene til kommunene vil Venstre ikke foreslå en fullt motsvarende reduksjon av disse, men begrense reduksjonen til 1,4 mrd. kroner. Venstres opplegg vil altså bety en styrking av kommunesektoren på anslagsvis 3,1 mrd. kroner i forhold til regjeringens opplegg.

       Venstre er inneforstått med at styrking av kommunenes økonomi gjennom å opprettholde skattøret vil slå ulikt ut for den enkelte kommune. Til en viss grad reflekterer disse forskjellene ulike evne i kommunene til å skaffe seg egne inntekter, og er slik sett en del av prisen det er rett å betale for det lokale selvstyret. Venstre forutsetter imidlertid at det i overføringene til kommunene legges betydelig vekt på skjønnsmidler, slik at kommuner som i urimelig grad ikke nyter godt av den generelle økningen i skatteinntekter kan få tildelt kompensasjon for dette.

       Venstres økte satsing på kommunene vil ikke bare gi det lokale selvstyre et mer reelt innhold. Det legger også grunnlaget for en god grunnskole selv om et nytt årstrinn kommer til, bedre helsetjenester, kortere køer og en mer verdig eldreomsorg. Vett og forstand er rimelig jevnt fordelt i befolkningen, og Venstre har tillit til at lokalpolitikerne i like stor grad som stortingspolitikerne kan prioritere disse fundamentale tjenestene i velferdssamfunnet. I motsetning til sentral øremerking av bevilgninger vil Venstres overføring av ansvar til kommunene bringe de vanskelige avveiningene mellom ulike behov i offentlig sektor nærmere folks hverdag. Det vil øke innbyggernes interesse for å engasjere seg i lokalpolitikken og invitere folk til å påta seg et større samfunnsansvar enn å bare levere fra seg selvangivelsen sin.

18.7.6 Offensiv miljøsatsing

       Venstre mener at « miljøtilstanden » i Norge ikke kan måles etter antall kroner Regjeringen bevilger over Miljøverndepartementets budsjett. En god miljøpolitikk er en sektorovergripende miljøpolitikk, der også den generelle økonomiske politikken påvirker miljøresultatet. I Regjeringens fremlagte budsjett, er det likevel bevilget for lite penger til gode miljøtiltak hvor bevilgningen har betydning for hvilket resultat en kan forvente.

       Venstre vil understreke at det ikke er tid for den miljøpausen regjeringen nå vil innvilge seg. Norge er i ferd med å miste posisjonen som et av verdens foregangsland og pådriver i miljøspørsmål. Det er i ferd med å bli slik at mangelen på internasjonalt forpliktende avtaler, får som konsekvens for Regjeringen at den ikke har vilje til å gjøre det som er mulig nasjonalt. Norge har siste året blant annet gått bort fra målsettingen om å stabilisere CO₂-utslippene på 1989 nivå innen år 2000.

       Den Grønne skattekommisjonen har lagt fram forslag om et skatteskifte fra rød til grønn skatt. Tanken er å iverksette en skatte- og avgiftsreform slik at bruk av arbeidskraft blir billigere, mens miljøødeleggelser og forurensning blir dyrere. Regjeringen har varslet en stortingsmelding for å følge opp Grønn skattekommisjon. Flere land vurderer en tilsvarende omlegging. Ved å starte omleggingen i 1997-budsjettet, kan Norge gå foran. Et skatteskifte der de røde skatter reduseres og de grønne avgifter økes, er Venstres viktigste miljøsatsing også for 1997.

       Venstre har som mål at kommende generasjoner skal få anledning til å oppleve det samme artsmangfold om femti år som vi har i dag. Det betyr at vi må bruke mer ressurser på forvaltning av artsmangfoldet. Mer barskog må frigjøres til vern. Venstre foreslår derfor å bruke 80 mill. kroner mer til dette i kommende budsjett. Venstre vil øke bevilgningen til kalking av våre sure vassdrag med 60 mill. kroner. Bevilgningene må trappes opp for å hindre fiskedød, og for å få fisken tilbake i sure vassdrag på sørvestlandet.

       Økt satsning på teknologi er nøkkelen til en mer miljøvennlig framtid. Ved å satse på miljøteknologi og forskning på nye energikilder kan vi få enda mer ut av ressursene. Norske bedrifter har alt å tjene på å ligge i forkant. Slik sett burde miljøteknologi vært et av satsningsområdene for regjeringen. Venstre foreslår å fase ut Halden-reaktoren, og øke bevilgningen til alternativ energi med 50 mill. kroner. Det er også behov for å øke bevilgningene til kulturminnevern, herunder også fartøyvern. Venstre bevilger 250 mill. kroner til Enøktiltak/omstilling av ensidige industristeder.

       Biltrafikken i tettbygde strøk er ett av våre store miljøproblem. I de større byene er det målt en forurensningstetthet så høy at den er direkte helsefarlig. Det er grunn til å tro at dette kan være en av årsakene til den store økningen i tilfeller av astma og allergi, særlig blant småbarn i byene. Venstre mener det bør innføres et varslingssystem i våre store byer.

       Venstre vil styrke kollektivtrafikken i byene med 70 mill. kroner, og ønsker frys i kollektivtakstene neste år. Venstre vil øke jernbanebevilgningen med 200 mill. kroner.

18.7.7 Utdanning - nøkkelen til framtida

       En god skole er et viktig satsingsområde for Venstre. Forutsetningen for en god skole er at forholdene blir lagt best mulig til rette for dem som går og arbeider der. I disse reformtider er dette særlig viktig. Skolen har fått stadig nye oppgaver og økte belastninger blir pålagt lærerne. Lærerne må gis de beste muligheter til å møte de nye utfordringene. Her er tilbud om etterutdanning viktig. Venstre øker midlene til etterutdanning av lærere med 200 mill. kroner.

       Grunnskolen trenger både nye investeringer og nytt utstyr inn i et nytt årtusen. Venstre mener den nye seksårsreformen krever økte bevilgninger i forhold til Regjeringens satsing (se kommuneopplegget). IT er på full fart inn i de norske hjem. Det er viktig at skolen følger med i denne utviklingen, Venstre vil derfor bruke 200 mill. kroner til innkjøp av IT-utstyr i skoleverket.

       Norge er i ferd med å blir et mer flerkulturelt samfunn. Særlig i de store byene opplever skoler et stadig økende antall fremmedspråklige elever. Skolene må tilføres ressurser for å mestre situasjonen, og for å kunne gi både foreldre og barn et godt tilbud. Hvis ikke mor kan norsk, er sannsynligheten for at barna kan sitt nye landsmål relativt lav. Venstre mener køene for norskopplæring for innvandrere bør avvikles, og går inn for å bevilge 50 mill. kroner mer enn Regjeringen til norskopplæring for innvandrere.

       Mennesker med kunnskaper er vår viktigste ressurs. Vi er derfor tjent med at flest mulig av dagens ungdom tar høyere utdanning. Investeringer nå vil gi god avkastning senere. Venstre vil bruke 200 mill. kroner på å opprette flere studieplasser for helsepersonell og hovedfagsplasser. Venstre vil gjøre hverdagen lettere for dem som allerede er i gang med studiene, ved å heve stipendandelen fra 26 % til 30 %.

       Venstre støtter intensjonene bak Reform 94, som gir alle personer mellom 16 og 19 år en juridisk rett til skole eller lærlingeplass. Innføringen av Reform 94 må imidlertid ikke føre til redusert mangfold i skoletilbudet. Venstre vil fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger, og forventer at regjeringen følger opp dette slik Stortinget har vedtatt.

18.7.8 Familien - grunnlaget for velferden

       Et samfunn kjennes på hvilke vilkår det gir sine svakeste, enten det er de aller eldste, de syke eller de yngste. Det må være en prioritert oppgave å gi barna trygge og stabile oppvekstvilkår. Venstre ønsker et samfunn med god barnehagedekning, og mener barnehagene er et viktig tilbud både til barn og foreldre. Men ulike institusjoner kan aldri erstatte foreldres ansvar og hjemmenes viktige rolle.

       Venstre har vært en pådriver i utbyggingen av det norske velferdsamfunnet. Sentralt i velferdsamfunnet er gode tilbud til dem som ikke selv eller gjennom sine nære nettverk kan skape seg sosial og økonomisk trygghet. Dette er en helt nødvendig oppgave, men den må ikke løses på en slik måte at den ikke gir rom for valgfrihet for den enkelte eller hindrer bruk av de store ressurser som ligger i de frivillige fellesskap.

       Familien er det grunnleggende, frivillige fellesskap i samfunnet. Etter Venstres mening vil vi legge til rette for et rikere og mer mangfoldig samfunn dersom vi gir mennesker som ønsker det større anledning til selv å ta hånd om en større del av de oppgaver som det offentlige etterhvert har fått hovedansvaret for. Det kan være å ta mer av ansvaret for å oppdra egne barn, å yte omsorg til egne omsorgstrengende, eller å gå sammen med andre om å løse viktige oppgaver i nærmiljøet. Det at et flertall kanskje foretrekker offentlige løsninger, er ikke et argument for å hindre et mindretall som ønsker å velge annerledes.

       Utbyggingen av ordningen med fødselspermisjon er en god kontantstøtteordning som er viktig både for valgfriheten og likestillingen. Signalene Regjeringen gir når det gjelder oppfølgingen av Longva-utvalget tyder imidlertid på stadig mer av midlene til barn i førskolealder vil bli kanalisert gjennom barnehagene. Dette vil i såfall øke skjevfordelingen mellom dem som har og dem som ikke har barnehageplass. Venstre vil også fortsette utbyggingen av barnehager, men advarer samtidig mot en politikk der småbarnsforeldre bare får nyte godt av den økte satsingen på barnefamiliene hvis de velger sosialdemokratiets A4-løsninger.

       Venstre viser i den forbindelse til fellesforslaget med Kristelig Folkeparti ( Dok.nr.8:07 (1996-1997)) hvor det foreslås at barn som ikke har barnehageplass skal få et omsorgstillegg i barnetrygden. Dette er et viktig bidrag for å gjøre det mulig for dem som ønsker det å velge andre tilsyns- og omsorgsformer enn barnehageplass.

       Venstre går mot Regjeringens forslag om å redusere barnetrygden, og foreslår å bevilge 525 mill. kroner for å øke denne i tråd med prisutviklingen.

       Venstre mener det har stor egenverdi at mange i Norge eier sin egen bolig. Da gir det helt gale signaler at en beregnet inntektsfordel av å bo i egen bolig skal beskattes. Venstre foreslår derfor at denne boligskatten fjernes helt fra og med 1997.

18.7.9 Internasjonalt fellesskap og solidaritet

       Norge har råd til å dele mer av sin velstand med de fattige landene. Hovedutfordringen i den internasjonale politikken er å bidra til å jevne ut kløften mellom rike og fattige land.

       Venstre er av den oppfatning at en fri verdenshandel er et viktig bidrag til velstandsutviklingen også i de fattige landene. Ifølge FN koster handelshindringer u-landene mer enn 50 milliarder dollar hvert år. Det tilsvarer den samlede u-hjelpen fra den rike del av verden. Norge har gjennom EØS-avtalen gitt tollettelser på import fra EU-landene. For å hindre at dette i enda større grad favoriserer import fra rike land på bekostning fra fattige land, har Venstre stått for en linje der import fra u-landene til Norge må få minst like gode vilkår som import fra EU. Dette er et syn Venstre står fast på og vil arbeide videre for. En av WTOs sentrale oppgaver blir å bidra til en verdenshandel der unntaksreglene for de fattigste landene iverksettes. Etter Venstres mening kan det ikke være tvil om at gjeldsslettefond og mer rettferdige handelsvilkår for u-landene er viktig for å få en rell og global verdenshandel.

       Venstre går inn for å øke bevilgningene med 465 mill. kroner, og vil ha en sterkere fattigdomsorientering av bistanden. Viktige stikkord for norsk bistand må være å bidra til utvikling av styringskompetanse og fattigdomsorientering.

       Det at en stadig større del av verdens befolkning i dag lever i en markedsøkonomi har etter Venstres mening gitt mange land en mulighet for å bedre økonomien. Men dette gir ikke automatisk en bedre fordeling av disse inntektene. Framveksten av et demokrati hvor alle innbyggerne har en reell mulighet til å delta i beslutningen om hvordan velferdsgodene skal fordeles, er en forutsetning for at en bedre økonomi skal komme alle innbyggerne til gode. Venstre mener derfor det er viktig å prioritere demokratibyggende tiltak i bistanden, også gjennom samarbeid på organisasjonsnivå.

       Venstre ønsker en sterk satsning på miljøtiltak og demokratibyggende tiltak i samarbeid med våre naboland i Øst-Europa. En slik satsning vil være svært viktig for å bidra til en miljøopprydning spesielt i nordområdene, og for å bidra til å stabilisere de nye demokratiene i øst.

       Atomtrusselen i nord er en av de største miljøtruslene vi står overfor. En opprydning i nordområdene krever store summer. Her må Norge yte sin del, samtidig som Regjeringen internasjonalt arbeider for økte ressurser til dette arbeidet. Det er behov for midler til blant annet sikring av atomkraftverk, lagring av radioaktivt avfall, ENØK-teknologi og bistand til å bygge ut alternativer til atomkraft.

       Venstre har som programfestet målsetting å følge Forsvarskommisjonens flertallsinnstilling om nullvekst i forsvaret over en tiårsperioden. Etterslepet er nå blitt så stort at det ikke er mulig å hente dette inn igjen over ett enkelt års budsjett. For 1997 foreslår Venstre å øke bevilgningene til forsvaret med til sammen 220 mill. kroner. Dette er midler som i sterkere grad vil sette forsvaret i stand til å fylle de forpliktelser de er pålagt gjennom tidligere vedtak om forsvarsstruktur. Venstre ønsker å prioritere materiellinvesteringer, økt øvelsesaktivitet, trening til FN-tjeneste, Kystvakten og Heimevernet innenfor denne rammen.

18.7.10 Venstres forslag til endringer av statsbudsjettet:

18.7.10.1 Miljøskattereform fra rød til grønn skatt

18.7.10.2 Utgiftsreduksjoner/kutt:

Sykelønnsordningen: 2.400 mill

       Innføring av en karensdag, 75 % lønnsdekning de neste to dager, og 90 % for resten av fraværsperioden. Arbeidsgiver dekker 20 % av kostnaden for resten av fraværsperioden. Om lag 600 mill. kroner av nettoinnsparingen er da avsatt for skjerming av fravær i forbindelse med sykdom hos barn, og fravær som skyldes kroniske lidelser.

Arbeidsmarkedstiltak: 750 mill

       Regjeringen har foreslått i underkant av 3,5 mrd. kroner brukt på arbeidsmarkedstiltak. Arbeidsledigheten går stadig nedover og enkelte sektorer og regioner begynner man nå å se klare presstendenser. Tiltaksnivået bør i 1997 ytterligere trappes ned for ikke å forsterke denne type presstendenser.

Fjerne fradragsretten for fagforeningskontingent: 520 mill

       Adgangen til å trekke fra innbetalt fagforeningskontingent over skatteseddelen innebærer en direkte subsidie til fagbevegelsen på 0,5 mrd. kroner. Den eneste praktiske virkningen av fradraget er at kontingentene kan ligge litt høyere enn de ellers ville gjort, og betyr derved økte inntekter for fagbevegelsen. Denne typen støtte er ikke prioritert av Venstre.

Reduserte oljeinvesteringer: 3.700 mill

       Venstre har et ønske om en mer langsiktig forvaltning av oljeformuen. En slik tilstramming må finne sted før felt er satt i produksjon. Etter at kostnadene er utløst, er det ikke god økonomi i å holde igjen på produksjonen. Den foreslåtte reduksjonen går av den totalposten på 5.700 mill. kroner som er avsatt til ikke vedtatte utbygginger, og prosjekter som er gjenstand for såkalt forenklet myndighetsbehandling (dvs. med NOE som konsesjonsgiver).

       Ettersom dette er midler som er knyttet opp mot investeringer, går Venstre inn for at også bruken av disse midlene på fastlandet langt på vei må knyttes opp mot investeringer. Det er vanskelig å finansiere kostnader for de kommende år med inntekter som bare kan hentes inn en gang. I Venstres budsjettalternativ betyr dette bl.a. øket innsats på utbygging av enerom på aldersinstitusjoner, øket satsing på offentlige investeringskanaler, særlig kommunale næringsfond, økte jernbaneinvesteringer, øket kapasitet ved universitet/høyskoler, sykehus m.m.

Reduksjon av ymse-posten: 1.000 mill

       Regjeringen har satt av om lag 4.500 mill. kroner til tilfeldige utgifter, m.a.o. til regjeringens disposisjon. De får klare seg med mindre, og Venstre har lyst til å påvirke bruken av 1 av disse milliardene.

Generelt kutt departementenes drift: 100 mill

       Det har alltid vært en av Stortingets tradisjoner å holde igjen på regjeringens pengebruk. Selv om det synes som om dette storting kan se ut til å ville bryte med denne tradisjonen, vil Venstre gjøre sitt for å holde den i hevd.

Vegadministrasjon og maskinforvaltning vegvesenet: 100 mill

       Det er rom for en mer effektiv forvaltning av vegvesenets maskinpark. Kombinert med en større bruk av anbud med bruk av private lokale bedrifter bør et moderat anslag for innsparingspotensiale være på minst 100 mill. kroner.

Reduserte veiinvesteringer: 408 mill

       Venstre støtter Norges Naturvernforbunds forslag om endringer i regjeringens veiframlegg. Kuttene innebærer i all hovedsak utsatt oppstart av veiprosjekter som skal behandles i neste rullering av vei- og veitrafikkplanen. Kjell Opseth bør ha tålmodighet til å vente på hva slags skjebne landets folkevalgte gir hans forslag når de vurderes i en større sammenheng. Venstre går også inn for å kutte bevilgningene til oppstart av Oslofjordforbindelsen.

       Reduksjoner i disse samferdselsprosjektene må ellers ses i sammenheng med andre samferdselsforslag under utgiftsdelen av dette budsjettforslaget.

Nedtrapping av kulldriften på Svalbard: 32 mill

       Venstre går inn for nedtrapping og stans i den forurensende og tapsbringende kullgruvedriften på Svalbard. Dette innebærer stopp i driften av Svea-gruven og i videre utvikling av anleggene. Regjeringen går i sitt budsjettforslag inn for å subsidiere gruvedriften med 267.000 kroner pr. arbeidsplass. Venstre lar i utgangspunktet Svalbard beholde halvparten av subsidiene til opprydning, og oppstarting av annen virksomhet. Forslaget er på linje med (om enn noe mer omstillingsvennlig enn) forslagene fra Grønn skattekommisjon.

Statsbygg: Reduseres med 600 mill.

       Statlig byggeaktivitet, ikke minst i det sentrale Oslo-området bør justeres ned i tråd med den generelle oppgangen i byggebransjen. Ikke minst Gardermo-utbyggingen legger allerede beslag på svært mye av tilgjengelig kapasitet. Reduksjonen her må også ses i sammenheng med Venstres ønske om øket byggeinnsats innen helse- og utdanningssektoren.

Andre kutt:

18.7.10.3 Venstres satsingsområder:

Kommuneopplegget:

       Om lag 800 mill av dette kommer som inntektsutjevnende tilskudd/skjønnsmidler for omfordeling til de kommuner som ikke får inntektsvekst av øket skatteinngang og de foreslåtte økte rammer. Dette er tilstrekkelig for å sikre at alle kommuner får oppleve inntektsøkning.

Venstres opplegg for kommunesektoren er basert på følgende behovsvurdering i forhold til kommuner/fylkeskommuner:

       Midlene framkommer i form av rammeoverføringer innenfor inntektssystemet, dog med en stor andel på inntektsutjamnende tilskudd. Venstre vil subsidiært går inn for økninger i de øremerkede tilskuddene til de ovenfornevnte sektorer i den størrelsesorden som der er gitt.

Andre satsingsområder

(alle tall i millioner kroner):

18.8 RØD VALGALLIANSE

18.8.1 Rød Valgallianse avviser Arbeiderpartiets planer om at Norge skal tjene penger på å utnytte at lønningene er lavere i Asia og Afrika.

       Alle veit nå at Norge er svært rikt. Staten har - med unntak for årene 1991-94 - helt siden tidlig på 80-tallet hatt årlige overskudd. Resultatet av dette er at staten har en oppsamla formue som nå utgjør det svimlende beløpet 299 milliarder kroner. Regjeringen anslår at dette skal øke til 355 milliarder kroner i løpet 1997. (Kilde: Side 9 i Nasjonalbudsjettet for 1997)

18.8.1.1 Hvor tar rikdommen veien?

       Ett av de store spørsmålene er derfor: Hvor tar all rikdommen veien? Aviser over hele landet beskriver jo fortsatt omfattende nødssituasjoner innen helsevesen og eldreomsorg. Ja, det virker mange steder som om situasjonen har blitt verre de siste årene. Sjøl statsminister Thorbjørn Jagland snakka på sine første pressekonferanse 25. oktober 1996 om « ...de gruppene som de senere årene ikke har fått sin rettmessige del av velferdsøkningen ». (Dagsrevyen 25. oktober 1996)

       Mange politikere hevder at oljepengene hittil i veldig stor grad er blitt brukt opp av kommunene. Det er enkelt å finne ut om dette er riktig. Etter at Norge fikk store oljeinntekter, var det noen som kom på det trikset at de kunne få Statistisk Sentralbyrå til å lage egne oversikter over verdiskapinga i Norge, som bare omfatter det som kalles Fastlands-Norge. Fastlands-Norge, betyr ikke Norge utenom Svalbard og alle øyene langs kysten, slik en skulle tro. Fastlands-Norge betyr hele den norske økonomien utenom inntektene fra oljeutvinninga. Inntektene fra fiskeriene er f.eks. med i Fastlands-Norge.

       Utviklinga av økonomien i Fastlands-Norge er grovt sett det samme som utviklinga av økonomien i Norge når en holder oljeinntektene utafor.

18.8.1.2 Er det kommunene som har « spist opp » oljepengene?

       La oss så godta dette begrepet og holde onjeinntektene utafor. La oss se hvor mye kommunenes forbruk og investeringer har est utover, hvis vi bare regner det i forhold til Fastlands-Norge.

       I 1978 sto kommuner og fylkers samla virksomhet for 17,5 prosent av verdiskapinga i Fastlands-Norge. Fram til da hadde denne andelen økt jevnt og trutt. I 1994 var kommunenes andel av verdiskapinga i det samme Fastlands-Norge på 17,8 %. Etter 1994 har andelen gått litt ned, og Thorbjørn Jaglands regjering planlegger en ny nedgang i kommunenes andel i 1997. Disse tallene - der alle oljeinntekter er holdt utenfor - punkterer dermed myten om at det er kommunene - dvs. eldreomsorgen, barnehagene, skolene og barnevernet som har spist opp oljepengene.

       Når kommunene i dag bruker en mindre andel av verdiskapinga i Fastlands-Norge enn de gjorde i 1978, da er det jo nokså naturlig at virkeliggjøringa av politikerløftet om enerom til alle de sykeheimsbeboere som ønsker det, er fjernere enn på mange år. Regjeringslojale rådmenn og kommunalpolitikere lanserer i stedet forslag om å stenge barnehager (som i Rælingen) eller legge ned skoler (som i Lillehammer) eller bygge brakkeskoler (som i Oslo).

18.8.1.3 Kapitaleksporten flytter rikdommen ut av landet

       Det er den norske kapitaleksporten - og slett ikke kommunebudsjettene - vi må se på hvis vi skal finne ut hvor både oljemilliarder og andre deler av verdiskapinga i Norge tar veien.

       I Nasjonalbudsjettet for 1997 er det en tabell som viser omfanget på kapitalstrømmen ut av Norge, selv om heller ikke denne figuren viser hele bildet, ettersom den ikke omfatter utbytte og renter som utenlandske investorer tar ut av Norge:

Figur 2.36 Finansinvesteringer etter sektor.

Mrd. kroner

(* Figur utelatt *)

Kilde: Nasjonalbudsjettet s. 50.

       Denne tabellen viser hvor mange nye milliarder som norske kapitalister og norskregistrerte selskaper hvert år investerer i utlandet, i tillegg til de milliardene som er i utlandet fra før. Som vi ser, så tar den norske kapitaleksporten virkelig av fra og med 1996. Regjeringas mer og mer offensive opptreden i utlandet har altså et håndfast fundament: Norge er en liten, men raskt voksende imperialiststat. Figuren viser at kapitalstrømmen ut av Norge startet fra 0 i 1989. Går det som regjeringa planlegger, så vil denne kapitalstrømmen til utlandet øke fra over 60 milliarder i 1996, til 130 milliarder kroner årlig i år 2000. Oljefondet er en del av dette.

18.8.1.4 Asia-planen - Ap-regjeringas store satsing for 90-åra

       Det går ikke an å forstå hva dette betyr for folk, uten å rette blikket utenfor Norge. Regjeringa lanserte tidlig på 1990-tallet sin Asia-plan. Det er en storstilt statlig satsing for å hjelpe norske bedriftseiere og kapitaleiere slik at de får anledning til å plassere mest mulig av kapitalen sin i den delen av verden der avkastninga nå er aller høyest, dvs. en del asiatiske land. Handelsminister Grethe Knudsen har også sagt fra i Stortinget at Regjeringa lager liknende planer for Midt-Østen, sørlige del av Afrika og Latin-Amerika.

       La oss derfor se litt på hva Asia-planen betyr i praksis, f.eks. i Indonesia.

       Indonesia er en stormakt som i over 30 år har vært styrt av Suhartos brutale militærdiktatur. Suhartos soldater drepte omtrent en halv million av sine landsmenn da han tok makta. Suharto-regimet holder også Øst-Timor okkupert. Men Indonesia er likevel - eller kanskje nettopp på grunn av at Suharto holder fagbevgelsen nede - svært fristende for utenlandsk kapital. Regjeringa Harlem Brundtland bestemte seg tidlig for å satse her.

18.8.1.5 « Gjensidig fremme og beskyttelse av investeringer »

       26. november 1991 skrev oljeminister Finn Kristensen under « Avtalen mellom Norge og Indonesia om gjensidig fremme og beskyttelse av investeringer ». Avtalen omfatter Kongeriket Norge og « The territory of The Republic of Indonesia as defined in its laws ... ». Uttrykket slik det er definert i indonesisk lov om Indonesisk territorium, er ei presisering av at Norge i denne samanhengen ser bort fra FN-vedtak og istedet godtar Indonesias egen definisjon av okkupert Øst-Timor som en del av Indonesia.

       Militærregimet i Indonesia er gode til å « fremme og beskytte investeringer »,med de metoder som trengs. I oktober 1991 drepte de bl.a. den 28-årige østtimoreseren Sabastiao Rangel. Biskop Belo - som nå er hedret med Nobels fredspris - gikk fremst i gravfølget til Santa Cruz-kirkegården i hovedstaden Dili. I dagene etter denne begravelsen fulgte mange miltære angrep på sivilbefolkningen. Det toppet seg i en massakre 12. november . Da ble over 200 mennesker drept. « Gaten var full av lik, og soldatene fortsatte å skyte på dem som holdt seg oppreist », fortalte den amerikanske journalisten Alan Nairn som var øyevitne da skuddene flerra lufta like ved kirkegården der Sebastiao Rangel nylig var gravlagt. (Aftenposten 14. november 1991)

18.8.1.6 En norsk politikk for heimebruk - en helt annen til å brukes i praksis i Indonesia

       Nøyaktig to uker dette denne massakren skrev statsråd Finn Kristensen under avtalen om « gjensidig fremme og beskyttelse av investeringer ». Aftenposten oppsummerte dengangen at « norske investeringer i Indonesia beløper seg til nærmere halvannen milliard kroner, og som oljenasjon er Indonesia en spennende partner ». (Utenrikskommentar i Aftenposten 14.11.91)

       Det var Suharto-regimet som krevde å få norsk anerkjennelse av Øst-Timor - okkupasjonen inn i avtaleteksten. Fra Indonesisk side er dette et ledd i en stegvis strategi for å undergrave FN-vedtak som fordømmer okkupasjonen. Den norske regjeringen godtok at dette var prisen for å sikre nødvendige beskyttelse for norske investorer. Juridisk sett har det ingen betydning for avtalens innhold at Utenriksdepartementet har utelatt oversettelse av ordene « as defined in its laws » i den norske utgaven av avtalen. Det er den engelske teksten som gjelder dersom det blir tolkningsstrid på grunn av ulikhet mellom de to versjonene. Utelatelse av de ordene som anerkjenner okkupasjonen av Øst-Timor, har derfor bare betydning for de som kun leser den norske teksten. Disse norske leserne unngår å bli gjort oppmerksom på at statsråd Finn Kristensen inngikk en avtale som var i strid med FN-vedtak og Norges offisielle Øst-Timor-politikk. De unngår å bli gjort oppmerksom på at den norske regjering siden 1991 har hatt « dobbelt sett » med Øst-Timor-politikk: En utgave som brukes i Indonesia for å sikre beskyttelse for norske investorer, og en utgave for norsk hjemmepublikum.

18.8.1.7 « En fenomenal døråpner for oss »

       Mange næringslivsledere er dypt takknemlig for dette og for resten av den Asia-planen som ble utvikla i Gro Harlem Brundtlands regjeringstid . Til Dagens Næringsliv sier direktør Per Fr. Blom i oppmålingsselskapet Blom A/S at « han personlig hadde håpet Gro Harlem Brundtland ville fortsette. De to møttes i fjor i Indonesia, der selskapet undertegnet en meget stor kontrakt ». (DN 24/10-96). Ved det norske statsministerskiftet i oktober fikk vi flere klare meldinger om hvor viktig Asia-planen er for norske kapitalisters ekspansjon i utlandet. Avtroppende NHO-president omtaler Harlem Brundtland som « en kraft og en garantist for en stabil politisk retning » og sier at « vi er henne stor takk skyldig ». Han framhever særlig « den rollen hun har spilt som internasjonal døråpner for norsk næringsliv ». (Diderik Schnitler til Aftenposten 24. oktober 1996) Direktør Cato Halsaa i telekommunikasjonselskapet Nera, som tre ganger siste året har kunnet fryde seg over Gro Harlem Brundtlands nærvær ved selskapets markeringeer i Asia - i Singapore, Shanghai og Hanoi. » er enda mer takknemlig:

       « Hun har vært en fenomenal døråpner for oss. Vi har fått bedre kontakter og bedre fremdrift på noen av de prosjektene vi holder på med ». (DN 24. oktober 1996)

18.8.1.8 Når staten selv blir kapitalist og satser på utlandet

       Innenfor oljesektoren ser vi at den norske staten ikke bare opptrer som døråpner og som støttespiller for private kapitalister. Staten selv opptrer også som en tradisjonell kapitalist som satser på å tilegne seg naturressurser i andre land og tjene penger på det lave lønnsnivået i den tredje verden. I brev til Rød Valgallianse s Stortingsgruppe av 18. oktober 1996 opplyser finansdepartementet at Statoil nå er 100 prosent eier av 37 selskaper i 25 land. Og Statoil ekspanderer stadig. I tillegg kommer en rekke selskaper som Statoil har eierinteresser i.

       Finansminister Jens Stoltenberg besøkte i september Aserbadsjan som er ett av de landene der Statoil virkelig satser. På det tidspunktet var han enda nærings- og energiminister. Aserbadsjan er en fattig stat ved Kaspihavet, men olje- og gassressursene under Kaspihavet anslås nå til å være fire til seks ganger større enn olje og gassressursene under Nordsjøen. Derfor satser Statoil stort i Aserbadsjan. Statoil har samarbeida med BP og det tyrkiske statsoljeselskapet, TPAO, og har sikra seg en stor andel av de verdiene som enda ikke er henta opp.

18.8.1.9 Stoltenberg mener at Aserbadsjan skal betale norske sykehus.

       Statsråd Stoltenberg åpna det nye Norway House i hovedstaden Baku. Dette er et senter for de foreløpig rundt 50 norske bedriftene som har satset i Aserbadsjan, og gjorde ellers det han kunne for å bidra til at disse og andre norske bedrifter får oppdrag og investeringsmuligheter i Aserbadsjan. Kværner jobber intenst for å få størst mulig del av oppdraga som er knytta til bygging av rørledninger vestover til Svartehavet. En av dem skal gå gjennom Tsjetsjenia. Ett rørledningsalternativ videre fra Svartehavet til Middelhavet går gjennom den tyrkiske delen av Kurdistan, der det i 12 år har vært krig.

       Ved avslutninga av besøket, sendte den påtroppende finansminister Jens Stoltenberg følgende budskap heim til Norge, via NRK-Dagsrevyen:

       Dette er ei programerklæring om at den norske regjeringa planlegger at en del av de oljerikdommene som vitterlig tilhører befolkninga i Aserbadsjan, skal bli inntekter i den norske statskassa. Rød Valgallianse mener det er riktig å slåss mot en slik politikk. Oljerikdommene under Kaspihavet tilhører folket i Aserbadsjan. Norge må gjerne bidra til utviklinga av oljesektoren der, men det skal skje på likeverdig vis. Aserbadsjans oljepenger skal brukes i Aserbadsjan, på samme måte som Norge sjøl ikke bør tappe ut oljeressursene i Nordsjøen raskere enn det som er forenlig med å bruke inntektene i Norge.

       Det er velkjent - bl.a. fra Midtøsten - at også spørsmålet om kontroll med oljeressurser har ei militær eller sikkerhetsmessig side. I sine uttalelser til NRK-Dagsrevyen om Norges og Statoils engasjement i Aserbadsjan, kom statsråd Stoltenberg også så vidt inn på de svært følsomme sikkerhetsmessige problemene som er knyttet til de norske økonomiske interessene:

       Ser vi de to siterte utsagnene fra vår nåværende finansminister i sammenheng gir det et klart framtisperspektivet: Skal den norske statskassa få de inntektene Det Kaspiske hav som er planlagt etter årtusenskiftet, ja da kan Norge også bli nødt til å gjøre noe med det som er den egentlige risikofaktoren: Hvordan sikre god nok beskyttelse av produksjonsanleggene i Aserbadsjan og rørledningene ut fra Aserbadsjan mot de kreftene som utgjør ustabiliteten i området?

       Dermed kan vi oppleve at den norske satsinga ved Det kaspiske hav får en militær dimensjon. Helt sikkert er det i alle fall at den norske staten får en økonomisk egeninteresse i å opprettholde det som kalles « stabilitet ». Som regel betyr det å støtte de bestående regimer, uavhengig av hva slags politikk de fører overfor egen befolkning.

18.8.1.10 Rød Valgallianse krever sletting av u-landsgjeld til Norge

       I dag har ulike land i Den tredje verden en samla gjeld til Norge på 1,9 milliarder kroner. Rød Valgallianse er for at Norge skal slette denne gjelda. Dette vil likevel bare utgjøre en bitteliten brøkdel av den pengestrømmen som har gått fra de fattige landa og til Norge, på grunn av det skeive bytteforholdet mellom nord og sør i verdensøkonomien.

       Parallellt med regjeringas satsing på kapitaleksport, skjer det ei omlegging av forsvaret for at norske soldater skal kunne settes inn i krig i utlandet. Rød Valgallianse er uenig i NATOs nye « out-of-area »-strategi. Det er egentlig en strategi for at NATO skal kunne føre krig hvor som helst, der noen av NATO-landenes økonomiske interesser måtte være trua. Rød Valgallianse går derfor i mot alle bevilgninger til den norske del av NATOs nye utrykningsstyrke, og går samtidig inn for kutt i forsvarsbudsjettet. Rød Valgallianse ønsker istedet å bygge opp et forsvar som er i stand til å beskytte Norge, men som ikke egner seg til krigseventyr i utlandet.

18.8.2 Rød Valgallianse vil at større del av verdiskapinga skal brukes til samfunnsmessige felles formål.

       Det er bare menneskelig arbeid som skaper nye verdier. Et samfunn kan ikke kan forbruke mere enn det som tilsvarer verdiskapinga i samfunnet. Derfor er det viktig at alle som har arbeidsevne får anledning til å utføre samfunnsnyttig arbeid.

       Rød Valgallianse foreslår at større del av de verdiene som skapes i Norge, skal brukes til fellesformål.

       Regjeringa fører en stikk motstatt politikk som betyr at en mindre og mindre del av den samla verdiskapinga i samfunnet forvaltes over de offentlige budsjettene. Når kommuner og fylker sliter med så dårlig økonomi at de må øke egenandeler, legge ned barnehager eller nekte svært sjuke, gamle mennesker plass på sjukehjem eller annen høvelig omsorg, så skyldes det ganske enkelt at stortingsflertallet har laga et system som gir kapitalistene og de svært rike en skattemessig særbehandling som Rød Valgallianse mener er helt urimelig. De nødvendige milliarder finnes, men de befinner seg på ulike skattefrie kontoer hos de rikeste istedetfor i kommune- og fylkeskasser hvor det er skrikende behov for dem.

       Rød Valgallianses forslag betyr derfor en kraftig økning av offentlig sektor i Norge, på bekostning av privat sektor. Men fordi Rød Valgallianse samtidig foreslår store økonomiske lettelser for de som har lave og middels lønnsinntekter, så er det det lille mindretallet av svært rike som vil merke at den private sektoren krympes. Det er de som har lønnsinntekter over 500.000 kroner og de som er kapitalister som skal betale mer til felleskassa. Regjeringas fører også her en stikk motsatt politikk, som alt har gjort Norge til et skatteparadis for kapitalister og som bare vil føre til at de svært rike blir enda rikere i 1997.

18.8.3 Skattelegging av de rike - skattelette for de som har minst

       Rød Valgallianses skatteforslag tar utgangspunkt i den verdiskapinga vi har nå og de inntektene som er resultat av denne verdiskapinga. Vi har tatt dagens inntekter og fortjenester for gitt, og så har vi beregna hvordan virkningen ville bli viss også de som er svært rike måtte betale skatt etter omtrent samme regler som gjelder for lønnsinntekter.

       Det blir innvendt mot disse forslaga at de vil føre til at kapitalistene vil flytte kapitalen sin til utlandet. Finansdepartementet skriver f.eks. i et av sine brev til Rød Valgallianses stortingruppe at « det er grunn til å tro at en større del av eksisterende og ny virksomhet vil bli flyttet til utlandet », dersom skatten på aksjeselskapers overskudd igjen blir økt med 20 prosent, dvs. til omtrent det nivået den hadde før skattereformen i 1992. Dette departementsutsagnet er forsåvidt ikke annet enn en melding om at en del kapitalister vil stikke av - og prøve å ta med seg flest mulig verdier - viss det blir slutt på den skattemessige særbehandlinga de nå nyter godt av.

       Denne innvendingen er egentlig en bekreftelse på det Rød Valgallianse nå påviser. Kapitalistene og de svært rike har store inntekter som er helt eller delvis skattefrie. Virkningene for statens og kommunenes økonomi vil bli formidabel viss de må betale skatt.

       Men dette svaret fra departementet viser også at det bl.a. er nødvendig for Norge å komme ut av EØS-avtalen som krever fullstendig fri kapitalflyt over landegrensene. Norge må gjenvinne retten til å sette grenser for kapitalistenes mulighet til å flytte kapitalen dit det til enhver tid er størst fortjeneste å hente.

       Men, skattemessig sett er Norge nå så gunstig for kapitalistene og de svært rike, at de faktisk vil foretrekke å bli i Norge, selv om det blir en del skatteskjerping. Selv med dagens frie kapitalflyt, så vil de jo ikke stikke av viss det ikke er et annet sted de kan få det enda bedre.

Skattelettelser for de som har minst.

       Regjeringa har laga nye ord på en del av skattene. Det som kalles egenandeler er egentlig en form for skatt. Egenandel på heimehjelp og heimesjukepleie er særskatt for funksjonshemming eller uførhet. Den viktigste skatteletten Rød Valgallianse foreslår for vanlige lønnstakere og pensjonister, er å fjerne nettopp denne særskatten som kalles egenandel for hjemmebaserte tjenester.

       Rød Valgallianses forslag om at barnehager skal være gratis - det vil si uten foreldrebetaling - vil for mange barnefamilier få større betydning enn noen skatteendringer. Rød Valgallianse-forslaget om å bygge ut full barnehagedekning til år 2.000, slik Ap-regjeringa stadig har lovt, vil også bety mye.

       Rød Valgallianse foreslår å øke det skattefrie formuesbeløpet til 400.000 kroner i klasse 0 og klasse 1 og til 500.000 i klasse 2, slik at de som eier en vanlig bolig og litt sparepenger, ikke skal betale formuesskatt.

       Rød Valgallianse foreslår en endring i skatteloven slik at særfradraget for alders- og uførepensjonister får den skattereduserende virkninga som det er tiltenkt, også for de som bare har en liten inntekt utenom minstepensjonen. Finansdepartementet har regna ut at dette koster 1,7 milliarder kroner. Det betyr altså at staten idag inndrar et så stort beløp fra de som formelt sett nyter godt av særfradrag.

       Rød Valgallianse foreslår også en annen endring i skatteloven slik at pensjonister som har en inntekt mellom ca 65.000 kroner og 125.000 kroner, ikke i noe tilfelle må betale mer enn 40 prosent skatt av den delen av inntekta som overstiger det skattefrie inntektsbeløpet. I dag må de betale 55 prosent! Det betyr at minstepensjonist som har en ekstrainntekt på inntil fem tusen kroner i måneden, er den som betaler aller høyest marginalskatt!

Skatteskjerping for de svært rike.

       Rød Valgallianse foreslår å oppheve skattefriheten som nå gjelder for aksjeutbytte. Det vil øke statens skatteinntekt med ca 1,4 milliarder kroner. Forslaget om å oppheve den delvise skattefriheten for gevinster ved aksjesalg, vil øke statens inntekt med 2,1 milliarder kroner.

       Viss aksjeselskaper måtte betale 20 % statsskatt av sitt overskudd i tillegg til nåværende 28 prosent inntektsskatt, ville det etter finansdepartementets beregninger økt statens inntekt med 17,4 milliarder i 1996. Da ville A/S-ene blitt skattelagt omtrent som før skattereformen i 1992.

       Personer med svært høy inntekt skal betale en toppskatt på 20 prosent av den delen av inntekten som overstiger 500.000 kroner. Dette ville utgjøre ca 0,6 milliarder kroner.

       Rød Valgallianses forslag om at både aksjeutbytte, aksjegevinster og renter skal inntektsbeskattes slik at den som innkasserer slik inntekt må betale inntektsskatt og trygdeavgift etter samme regler som for lønnsinntekt, ville gi en økning i statens inntekter med 24 milliarder, når en tar utgangspunkt i de kapitalinntektene som er nå.

       Rød Valgallianse foreslår å øke det skattefrie formuesbeløpet, men vil deretter at formuesskatten skal skjerpes for de svært rike, slik at den blir

       0.8 prosent av den første millionen,

       2,0 prosent av de neste to millionene, og

       5,0 prosent av det overskytende formuesbeløpet.

       Dette vil, anvendt på nåværende formuer bety en økt statsinntekt med 8 milliarder kroner.

       Disse endringene i skattereglene vil, anvendt på dagens inntekter, gi nye skatteinntekter for stat og kommune som vist i tabellen på neste side:

       Denne oversikten viser at det er mulig å skaffe svært store nye skatteinntekter til stat og kommune, selv om regelendringene ikke innebærer annet enn at lønnsinntekter over 500.000 skal skattlegges litt høyere enn nå, og at kapitalinntekter skal beskattes på omtrent samme måte som lønnsinntekter.

18.8.4 Heving av kommunal skattøre, heving av rammetilskuddet og heving av øremerka tilskudd til kommunene i 1997.

       Innafor det skattesystemet som gjelder, foreslår Rød Valgallianse at kommuner og fylker skal beholde samme andel av inntektsskatten (28 prosent-skatten) i 1997 som de fikk beholde i 1993. Dette betyr å gå tilbake til den innbyrdes fordelinga mellom stat, fylke og kommune som gjaldt i 1993.

       Det vil si at kommunal skattøre blir 13,5 prosent og fylkeskommunal skattøre blir 7,5 prosent.

       Med de inntektene som regjeringa regner med i 1997, vil dette gi ei samla inntektsøkning til kommuner og fylker med 13,4 milliarder sammenlikna med regjeringas forslag.

       Viss en ikke gjør noe annet enn dette med kommunenes og fylkenes inntekter, vil resultatet bli ei kraftig økning av forskjellene mellom kommunene, fordi det vil gi sterk inntektsøkning i kommuner med mange og gode skattytere. Derfor foreslår Rød Valgallianse at de statlige rammetilskuddene skal økes litt mer enn de kommunale skatteinntektene. Vi foreslår 20 prosent heving av rammetilskudda, mens de samla kommunale skatteinntektene vil øke med 16,6 prosent som følge av Rød Valgallianses forslag. Det betyr at den samlede virkningen blir at alle kommuner får bedre økonomi og at en får til en innbyrdes utjevning på et høyere nivå..

       Det vil si at rammetilskudda økes med 20 prosent eller 9,3 milliarder fra 46,5 milliarder til 55,8 milliarder.

       Summen av dette blir en økning av kommuners og fylkers frie inntekter med 22,7 milliarder i forhold til regjeringas forslag.

       Ei slik omfordeling av dagens inntekter og verdiskaping til fordel for kommuner og fylker, gjør det mulig å gjennomføre en rekke av de tiltak som de fleste stortingspolitikere snakker varmt om, men som de overlater til kommunene å gjennomføre uten å la dem få penger. Viss en både gjennomfører denne omfordelinga til kommunenes fordel og gjennomfører Rød Valgallianses forslag om å gjørte slutt på den skattemessige særbehandlinga av kapitalistene, vil kommuene få en samlet inntektsøkning på årsbasis på ca 34,2 milliarder.

       Det er ingen tvil om at det i dag er fylkene og kommunene som er pålagt de fleste samfunnsnyttige oppgaver som forblir uløste på grunn av pengemangel. I dag forvaltes de enorme milliardbeløpa som landets verdiskapning utgjør, dels av staten, som salter dem ned i utlandet, eller av private kapitalister som bruker dem til sine egne formål. Rød Valgallianse er ikke i tvil om at ethvert steg som tas i retning av den foreslåtte omfordelinga til kommuners og fylkers fordel, vil bety at disse verdiene vil bli brukt på en annen - og for befolkninga - langt mer gagnlig måtte en det som skjer i dag.

       I tabellen under viser vi hva regjeringa gjennom statsbudsjettrt foreslår til kommunene sammenligna med Rød Valgallianses forslag:

Kommunenes anslåtte frie inntekter for 1997

(Alle tall i milliarder kroner)

       Regjeringa legger opp til at kommunene samla skal få 146,3 milliarder å disponere neste år. « For å løse sine viktige oppgaver må kommunene også legge økt vekt på effektivisering og prioritering mellom ulike formål, » sies det i Nasjonalbudsjettet side 76. Vi vet dette betyr å « velge » mellom plass til 6-åringene i skolen og for eksempel sjukehjemsplasser. « Valget » blir « lett » når 6-åringene skal tvinges inn i skolen!

       Blant annet for å unngå at kommunene tvinges til å foreta slike « valg », må kommunene ha mere penger til disposisjon. Rød Valgallianses budsjettforslag viser at det faktisk er mulig bare ved å unnlate å gi kapitalistene i Norge skattemessig særbehandling. Rød Valgallianses budsjettforslag innebærer en økning i kommunenes frie inntekter på 34,2 milliarder til 183,5 milliarder kroner.

       Viss kommuneøkonomien endres et langt stykke i denne retninga, vil det gi mening om Stortinget fatter vedtak for eksempel om at kommunene skal ha plikt til å bygge ut barnehager. Det vil også gi mening om Stortinget fatter vedtak om å lovfeste visse minsterettigheter og minstestandarder, slik som for eksempel at den som bor på sjukehjem skal ha rett til enerom, og rett til en viss omsorgsstandard.

       Uten en slik bedring av kommuneøkonomien blir stortingsdebatter om slike rettigheter og minstestandarder ikke annet enn tomt prat som holder folk for narr.

       Rød Valgallianses forslag gir rom for at hjemmehjelp og hjemmesjukepleie kan bygges ut. Likedan skolehelsetjeneste, kommunal tannhelsetjeneste og kommunale helsesentre med svangerskapskontroll og småbarnskontroll. Det gir mulighet til forebyggende arbeid blant ungdom for å få aborttalla ned ved hjelp av helsesøstertjeneste i grunn- og videregående skole og egen helsetjeneste for ungdom. Kommunene vil med andre ord få anledning til å gjøre sin del av jobben innen helsesektoren uten å måtte ty til privatiserte tjenester.

       Det vil bli mulig å drive kommunale ungdomsklubber, eller gi ungdommen egne lokaler de sjøl kan ta ansvar for. Kommunale musikkskoler vil igjen kunne opprettes der de er blitt tvunget til nedlegging.

       Når regjeringa vil at kommunene skal satse på spesielle områder, står den i prinsippet fritt til å foreslå at penger øremerkes for spesielle satningsområder. Viss regjeringa hadde ønska å satse på full barnehageutbygging fram til år 2000, hadde det vært fullt mulig å foreslå tilstrekkelig penger til « stimuleringstilskudd til investeringer i nye barnehageplasser » i statsbudsjettet. Slike øremerka statlige overføringer kommer i tillegg til kommunenes frie inntekter. Summen av øremerka statlige overføringer til kommunene over statsbudsjettet for neste år er foreslått til 19,2 milliarder kroner. De øremerka tilskudda over statsbudsjettet har minka år for år. I årets budsjettforslag utgjør øremerka tilskudd 11 prosent av kommunenes antatte inntekter for neste år.

       De siste åra har staten strammet til slik at det offentlige tilbudet folk flest er helt avhengig av, er blitt sterkt forsømt. Dette har for eksempel ført til privatisering av barnehager, kollektivtransport og renovasjon. Til tross for « kvinneregjering » med likestillingsprofil har det ikke vært rom for å bekjempe kvinneundertrykkinga med økonomiske midler i kommunepolitikken. For å rette opp noe av dette mener Rød Valgallianse det er helt nødvendig å øremerke penger til en god del områder. Rød Valgallianses øremerka statsbudsjetforslag overfor fylkene og kommunene vises i tabellen under. Summen på 18,6 milliarder kroner kommer i tillegg til regjeringas forslag på 19,2 milliarder.

18.8.5 Forsøk med 6-timersdag i alle fylker, gratis barnehager og heving av minstelønna i stat og kommune til 180.000 kr og økte økonomiske rettigheter for eneforsørgere.

       Rød Valgallianse foreslår fire tiltak for å fremme virkelig likestilling mellom kvinner og menn og for å bedre ungers oppvekstvilkår:

Forsøk med 6-timersdag med full lønnskompensasjon

       Rød Valgallianse foreslår å avsette 200 millioner kroner som øremerka midler på statsbudsjettet til forsøk med 6-timersdag. Ei slik bevilgning vil dekke 2 forsøk i hvert fylke av omtrent samme omfang som det pågående Oslo-forsøket.

       Kvinneregjeringa med likestillingsprofil ser ut til å ha lagt kvinnenes 6-timersdagskrav til side for godt. Den nye likestillingsministeren, Sylvia Brustad, sørga i følge referatet i Kommuneforbundets medlemsblad Arena, sjøl for at Arbeiderpartiets kvinnebevegelse sa nei til 6-timersdagskravet på landsmøtet sitt nå i høst. Sosialistisk Venstreparti har degradert kravet til en sak om deling av arbeid. Men kvinnenes krav om 6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon er så mye mer. Til tross for motvind og svik er kvinneforbunda mer opptatt av kravet enn på mange år. Kvinner på tvers-bevegelsen holder kravet varmt, og Samordningsgruppa for 6-timersdagen er igjen i sving. Tida er absolutt moden for flere forsøk.

       Samfunnet legger i økende grad ansvaret for familie og hjem på kvinnene. Den private omsorgen for eldre og sjuke har økt de siste åra. Dette er hinder for at kvinner skal kunne være i lønna arbeid på full tid. 6-timersdag ville hjulpet betraktelig og ville gitt mange som i dag har deltid, full lønn. Dette gjelder ikke minst mange av dem som tvinges til å ta deltid i helse- og omsorgssektoren fordi kommunene sparer penger ved i stor utstrekning å opprette deltidsstillinger. De kvinnene som har hele stillinger i de tunge omsorgsyrkene sliter seg ofte ut. Ikke noe sted ville 6-timersdagen være mer kjærkommen. Det er derfor høyst forståelig at det er hjelpepleierne som går i spissen for 6-timersdagskravet. 6-timersdag vil bety kvalitetsheving i pleie- og omsorgssektoren for pasienter og andre tjenestemottakere, og 6-timersdagen vil gi jobb til flere!

       Det er på tide å få i gang forsøk i mange bransjer på mange steder for å se hvordan 6-timersdagen virker i praksis. Rød Valgallianses fylkestings- og kommunestyrerepresentanter vil arbeide for å få i gang forsøk rundt i landet.

Gratis barnehager til alle barn

       Rød Valgallianse foreslår at staten gir kommunene 100 prosent dekningene for utgiftene til drift av barnehager slik at gratis barnehage kan bli en realitet. Dette vil koste 7,5 milliarder i 1997. I tillegg vil Rød Valgallianse øremerke 3,6 mrd til bygging av nye barnehager. Dette tilsvarer den summen finansdepartementet har regnet ut må brukes neste år for at alle barn mellom 1 og 6 år og halvparten av barna mellom « og ett år skal få barnehageplass før år 2000. Slik kan gratis barnehage til alle barn bli en realitet.

       Arbeiderpartiet liker å framstå som forkjempere for barnehager, men de siste åras barnehagestatistikk er trist lesning. I 1994 gikk private barnehager forbi antall offentlige barnehager i antall her i landet, og ved utgangen av 1995 var det 3.245 private barnehager mot 3.015 offentlige. Den dårlige kommuneøkonomien tvinger fram privatiseringa, den tvinger fram høy foreldrebetaling, og de høye prisene tvinger mange av dem som ikke tjener så mye bort fra barnehagene. Usikre dagmammaløsninger og bruk av venner og familie blir alternativet viss ikke mor blir hjemme.

       Mangelen på barnehager og regjeringas tidskontoordninger passer godt sammen. Når Arbeiderpartiet foreslår tidskontoordningen strukket ut til barna er 3 år, ligger det i korta at kvinnene « vil få anledning til » å være hjemme å passe barn. På sikt vil det kunne føre til enda færre barnehageplasser for barn under tre år. Dette er en snedig måte å spare penger på. Akkurat på samme måte har babyavdelingene i barnehagene så godt som forsvunnet. For barn under ett år er barnehagedekninga på 1,9 prosent! Når regjeringa legger fram tall for barnehagedekninga, er det ikke rart de sløyfer denne aldersgruppa.(Dekninga er forøvrig på 58,8 prosent for 1-6 år, men bare 51 prosent når en regner 0-6 år.) På grunn av Aps sterkt oppskrytte tidskontoordninger, som gjør det så enkelt for kvinnene å betale deler av sin egen permisjon sjøl, er behovet for barnehageplasser for barn under ett år nærmest utradert. Det er ikke mye valgfrihet for den som vil ut i arbeid før den tid, men de offentlige budsjettene blir mindre på den måten, og det er kvinnene som betaler.

       Kontantstøtte er et svært aktuelt virkemiddel for å få mor til å bli hjemme. Kontantstøtte begrunnes med at det er så urettferdig at stat og kommune subsidierer småbarnsfamiliene som bruker barnehage. Det argumenteres med at de som tar ansvar for barna sine i hjemmet, må få sin andel av barnehagepengene i form av kontantstøtte. Altså en slags betaling for ikke å bruke et offentlig tilbud! Rød Valgallianse sier nei til alle former for kontantstøtte.

       Reform 97 har år for år tatt penger fra barnehagesektoren for å få 6-åringene inn i skolen. Når kommuneøkonomien er dårlig, går det fort utover barnehagene. Vi er dessverre blitt vant til å lese i avisene om barnehageplasser som legges ned. I årets statsbudsjettforslag blir ikke satsene til drift av barnehager økt med prisstigningen en gang. Å bygge nye barnehager blir helt opp til kommunene sjøl. Det stimuleres overhodet ikke til nybygg. I siste liten kom det fram et tilskudd på 10.000 kr som skal gis til nye plasser for barn under tre år eller « ledige » plasser etter 6-åringene som gjøres om til småbarnsplass. Men dette er ikke nok. Rød Valgallianse har skrevet til noen kommuner for å sjekke om dette stimuleringstilskuddet ville føre til flere småbarnsplasser. Notodden kommune svarer kort på denne måten: « Fra administrasjonen vil det ikke bli lagt opp til ombygging av plasser for 0-3 år med bakgrunn i et stimuleringstilskudd på kun kr 10.000 pr. barn. » Dette trur vi er situasjonen mange steder.

Ingen under 180.000 kr året i stat og kommune

       Rød Valgallianse foreslår at minstelønna i 1997 skal økes til 180.000 både i stat og kommune. Dette vil - med gjennomføring fra 1. mai 1997 - koste 3,3 milliarder kroner.

       Kvinnebevegelsen og kvinnefagforbunda har gitt begrepa kvinnelønn og likelønn innhold. Siste tilgjengelige statistikk fra SSB viser at kvinners gjennomsnittlige lønnsinntekt fortsatt er bare 57 prosent av menns gjennomsnittlige årsinntekt. Årets statsbudsjett inneholder derimot ikke noen antydning til at de som styrer landet har forstått, eller ønsker å gjøre noe med dette misforholdet.

       Rød Valgallianse mener det er helt nødvendig å øremerke penger for å få bort den diskriminerende lave kvinnelønna. Svært mange kvinner har jobben sin i stat og kommune, og svært mange av disse stillingene er dårlig lønna. Rød Valgallianse vil derfor heve de laveste lønnssatsene slik at ingen får årslønn under 180.000 kroner.

Stans angrepa på eneforsørger

       De siste åra har Ap-regjeringa blinka ut eneforsørgerne som den gruppa de har retta aller hardest angrep mot. Regjeringa er tydeligvis i mot at kvinner skal ha mulighet til å leve et sjølstendig liv, uten å være økonomisk avhengig av en mann. Under stortingsbehandlinga av Velferdsmeldinga i mai 1996, fikk Arbeiderpartiet vedtatt sine forslag om innstramninger overfor eneforsørgerne. 96 prosent av eneforsørgerne er kvinner. Særlig alvorlig er det at perioden for overgangsstønad er blitt redusert til 3 år. Deretter skal eneforsørgerne utsettes for arbeidslinja.

       Regjeringa har bestemt seg for å utsette gjennomføringa av den vedtatte nedkortinga av perioden med overgangsstønad, til etter neste års valg. Men det betyr også at det som var den positive delen av stortingsvedtaka fra i våres - ei viss heving av stønadssatsene - blir utsatt.

       Rød Valgallianse forslår å heve overgangsstønaden med 20 prosent nå, dvs. med virkning fra 1. januar 1997. Rød Valgallianse forslår videre at utdanningsstønaden for eneforsørgere gjeninnføres slik den var i 1993. Det betyr dekning av boutgifter og skolemateriell. Sjølsagt vil også Rød Valgallianses barnehageforslag og forslag om forsøk med 6-timersdag bety svært mye for eneforsørgerne.

18.8.6 Bremse oljeutvinninga - ingen statlige penger til imperialistiske utenlandsprosjekter

       Rød Valgallianse vil bruke mindre av oljeformua enn regjeringa. Det er ikke mulig å bruke mer enn en del av dagens oljeinntekter i Norge. Blant annet derfor er Rød Valgallianse for å redusere oljeutvinningstempoet. Rød Valgallianse har fått finansdepartementet til å beregne budsjettvirkningen av en 30 prosents reduksjon i oljeutvinninga. I følge departementet vil dette svekke budsjettet med 24 milliarder.

       Men da er det ikke tatt hensyn til at oljeprisen vil gå opp med en gang verdens nest største nettoeksportør av olje bremser så kraftig på produksjonen. Rød Valgallianse regner med at 30 % reduksjon av Norges oljeproduksjon vil føre til en prisstigning som tilsvarer 8 milliarder i oljeinntekter. I tillegg vil Rød Valgallianse halvere investeringene i oljesektoren. Det tilsvarer 9 milliarder sparte kroner.

       I sum vil derfor en oppbremsing av oljeutvinninga med 30 % og en halvering av investeringene føre til 7 milliarder i minus på statsbudsjettet slik som vist i tabellen under.

       Hvis Norge trapper ned oljeutvinningstempoet betyr det flere fordeler. For hvert år som går, blir teknologien bedre, slik at det blir mulig å hente opp større del av et oljereservoar som tømmes om ti år enn om det tømmes nå. Forbedring i teknologien vil også gjøre at en blir bedre i stand til å redusere miljøskadene ved bruk av olje og gass. Dessuten vil den prisstigninga som følger av redusert utvinningstempo i seg sjøl føre til ei viss begrensing av oljeforbruket, noe som også betyr mindre miljøskader.

       Rød Valgallianse går imot å bruke statsoverskuddet til imperialistiske utenlandsinvesteringer og vil seinere i budsjettbehandlinga fremme forslag om at deler av overskuddet istedet skal settes av til fonds for framstidsrettete investeringer i Norge, som for eksempel modernisering av kraftverk og overføringsnett og andre ENØK-tiltak, kollektivtrafikutbygging og ny industrireising. Rød Valgallianse vil også foreslå at en del av statsoverskuddet i 1997 brukes til å nedbetale kommunal gjeld, slik at kommunene slipper å slite med så svære gjeldsposter i framtida - når overskuddene blir mindre - og slik at de dermed blir bedre i stand til å løse sin egentlige oppgaver.

18.8.7 Samla oversikt over RVs viktigste endringer til statsbudsjettet for 1997

       På tabellen under finner du de avrunda talla for Rød Valgallianses viktigste endringsforslag til statsbudsjettet for 1997. Vi er ikke ferdige med å utarbeide forslag på alle sektorer. En del endringsforslag til de enkelte departementas budsjettforslag vil bli fremma seinere under Stortingets budsjettbehandling. Slike forslag vil oftest dreie seg om noen få millioner. Derfor vil talla i tabellen under påvirkes lite, siden talla der er oppgitt i milliarder.

       Denne tabellen viser hvordan virkninga ville bli på statsbudsjettet dersom verdiskapinga og inntektene i Norge er som nå, og en gjør slutt på den skattemessige særbehandlinga kapitalistene i dag nyter godt av. Når tallutslaga til dels blir store, viser det bare hvor langt stortingsflertallet har gått i å prioritere utenlandsinvesteringer og i å understøtte kapitalistene på bekostning av kommuner og fylker.

       Den samla virkninga av disse tiltaka ville altså bli at statsbudsjettets overskudd ble redusert med 6,4 milliarder kroner. Den norske staten ville fortsatt ha et så stort overskudd i 1997 at det ville være anvendelsen av overskuddet som ville være det største statsfinansielle problemet.

18.8.8 Et Norge hvor det er slutt på skattemessig særbehandling og subsidiering av kapitalisten, gir svimlende muligheter

       Rød Valgallianses har gjennom sitt forslag vist hvordan det er godt rom for å bruke større delen av verdiskapinga i Norge til fellesformål. Bare ved å skattlegge kapitalister slik som vanlige arbeidsfolk blir skattlagt, frigjøres enorme summer som gjennom de offentlige budsjetta kan brukes til folks beste. Sjøl om oljeutvinninga samtidig bremses ned til 70 % av dagens nivå i løpet av neste år, frigjøres likevel enorme summer til felleskassa.

       Når du er bekymra for at du står langt nede på venteliste for barnehageplass ...

       Når du er kommet på etterskudd med betalinga i barnehagen og er redd for å miste plassen ...

       Når du lurer på hva du skal gjøre når dagmamma er sjuk ...

       Da er det svimlende å tenke på at er penger nok til at alle unger kan få plass i en god barnehage uten at foreldrene må betale ei krone for det!

       Når du blir forbanna fordi grendeskolen er nedleggingstrua ...

       Når du blir forbanna for at ungen din har gamle lærebøker som nesten ikke henger sammen ...

       Når du ser at gardinene i klasserommet henger i traser ...

       Når ungen din klager over hodepine fordi ventilasjonen på skolen mengler ...

       Når ungen din forteller at det ikke er tid til å spise opp matpakka inne på skolen

       Når du får beskjed om at det ikke er plass til din unge i skolefritidsordningen neste år ...

       Når du får vite at dine barn skal gå på skole i brakke neste høst ...

       Da skal du vite at folk i Norge jobber og skaper verdier som gir penger til å løse alt dette, men for tida er det staten og kapitalistklassen i Norge som disponerer dem.

       Når sønnen eller dattera di skal begynne på videregående skole, og du ikke vet hvordan du skal skaffe det antall tusen kroner skolebøkene koster ...

       Når du ikke vet hvordan du skal skaffe fram penger til nye klær og sko til 17-åringen ...

       Når du gjerne vil studere videre, men ikke tør pådra deg studiegjeld ...

       Da skal du vite at det det finnes penger slik at alle kunne fått gratis bøker på videregående skole.

       Det er fullt mulig å forlenge barnetrygdordningen fram til fylte 18 år.

       Det er fullt mulig å senke studielånsrenta og gi alle en høyere stipendandel.

       Når du vet at mora di lider under å måtte dele rom med en senil på sjukehjemmet ...

       Når du må gå med smerter og mye uvisshet og vente på plass på sjukehuset ...

       Når du vet at egenandelen på hjemmehjelp og hjemmesjukepleie tar stor del av ei lita trygd ...

       Da skal du tenke på at det finnes penger som gjør alt dette unødvendig

       Når vi vet at myndighetene har sørga for at folk fra tredje verden ikke slipper inn i Norge lenger ...

       Når du kjenner tidligere justisminister Faremos umenneskelige behandling av asylsøkere og flyktninger

       Når statsminister Jagland sier han vil kjøre samme linje som tidligere ...

       Når vi vet at innvandrere skifter navn i håp om at det skal gi dem jobb ...

       Da vet vi at noe er riv ruskende galt

       Når skuldrene verker etter ei lang vakt på sjukehjemmet ...

       Når du skynder deg alt du kan for å rekke barnehagen ...

       Når du har lyst til ta på deg et verv i fagforeninga, men samvittigheta ikke gir deg lov ...

       Når det er år siden du hadde tid til å tenke på dine egne behov ..

       Da kan du drømme om 6-timersdagen, og tenke på at det er fullt mulig å gjennomføre den med full lønnskompensasjon.

       Når pengene ikke strekker til til neste lønningsdag ....

       Den dagen du står der som minstepensjonist ...

       Da skal du tenke på at slik skulle det ikke behøve å være.

       Når vi vet at de arbeidsløse er i ferd med å bli glemt i jubelen over oppgangstider og milliardoverskudd ...

       Når vi likevel vet at arbeidsløsheta er omtrent like høy som i 1991, og

       at Norge nå er i ferd med å få en permanent høy arbeidsløshet ...

       Når vi vet at høy ledighet gir Regjering et godt utgangspunkt for å gjennomføre EUs sysselsettingspolitikk i Norge ...

       Når vi vet at det betyr mer fleksibel arbeidstid, mer skift- og deltidsarbeid, lønnsnedslag for unge og angrep på rettighetene til de arbeidsløse, at arbeidsløse tvinges over på sosialtrygd ...

       Da skal vi tenke på at vår regjering ikke føler seg forplikta av Grunnloven § 110 som sier at « Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide ».

       Når vi ser at Arbeiderpartiregjeringa er på kapitalistenes parti og gir dem anledning til å fritt disponere verdiene av andre folks arbeid...

       Når den svimlende tanken om 6-timersdagen får oss til å ane at det faktisk er mulig å organisere samfunnet på en annerledes måte enn slik statsminister Jagland vil ha det ...

       Når vi begynner å tenke at vi kan skape et samfunn som har bruk for ethvert arbeidsdyktig menneskes arbeidskraft ...

       Da kan vi tenke på

       at kvinnene i Storfjell i Lofoten klarte å stå sammen og mot alle lokale og sentrale myndigheter og skaffa vei til bygda si.

       at hotellstreiken i våres viste hvordan arbeidere fra drøyt 50 nasjonaliteter sto sammen og vant over NHO.

       at hele folket i Odda står sammen med fagforeningene på Zinken. Sammen har de reist kampen om å beholde arbeidsplassene, sjøl om fienden deres er det mektige verdensomspennende gruveselskapet Rio Tinto Zink.

       at viss vi trur på oss sjøl og står sammen, er det da noen grenser for hva vi kan få til?

       Slik sa forfatteren Johanna Schwarz det for 20 år sia:

18.9 REPRESENTANTEN STEPHEN BRÅTHEN

18.9.1 Innledning

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråten, baserer sitt politiske arbeid på liberalismen og dens sentrale elementer, retten til liv, respekt for eiendomsretten, retten til å søke lykken, individets frihet og respekt for det enkelte menneskets frie valg, og en begrenset statsmakt. Idealet er et samfunn med en forutsigbar rettsstat hvor forholdet mellom mennesker baserer seg på frivillighet, tillit, toleranse og personlig ansvar.

       I det praktiske budsjettarbeidet vil dette medlem arbeide for at staten og det offentliges makt og innflytelse overfor enkeltindividene reduseres, samt at det offentliges virksomhet konsentreres om kjerneoppgavene, indre og ytre sikkerhet, infrastruktur, utdannelse og et sosialt sikkerhetsnett. Den offentlige sektor besitter for stor makt over den enkeltes disposisjoner. I første rekke skyldes dette omfanget av offentlig sektor, både hva gjelder offentlige budsjetters andel av den samlede verdiskapning, og ved allestedsnærværende reguleringer og inngrep. De senere år har man også sett en sterk økning i det offentliges eierskap i norsk næringsliv. Både direkte fra statens side og gjennom statsforetakenes og de hel- eller majoritetseide statsbedriftenes suksessive oppkjøp av konkurrenter. Den norske stat er i dag den desidert største enkelteier i norske børsnoterte selskaper, og offentlig sektor eier nå hele 50 % i det samlede norske næringsliv. Sist i herværende budsjett gir Regjeringen grønt lys for at også statlige Postbanken kan kjøpe opp private konkurrenter.

       Dette medlem synes dette er en skremmende utvikling. Den gavner hverken demokratiet, definerte offentlig primæroppgaver, eller for den saks skyld det offentlige selv som i økende grad vil stå overfor sterke interessekonflikter. I særdeleshet er det lite gavnlig for norske skattebetalere, som fordi så meget av innsatsen konsentreres om utvikling av statskapitalismen, må innfinne seg med mindre oppmerksomhet, vilje og ikke minst evne til å løse primæroppgavene. Dette medlem ser det som et sentralt mål at en større del av den samlede etterspørsel i samfunnet skjer basert på frie menneskers frie valg i et fritt marked - ikke gjennom politiske valg og preferanser finansiert av tvangsinnkrevede midler.

18.9.1.1 Hovedmål for den økonomiske politikken

       Norge preges av sterk økonomisk vekst, en solid offentlig økonomi grunnet ekstraordinært høye oljepriser kombinert med høyt oljeutvinningstempo, samt en for tiden gunstig konjunktursituasjon. Denne situasjonen gir en unik mulighet til å foreta strengt nødvendige strukturpolitiske endringer, strukturskjevheter opparbeidet gjennom år med en nærsynt og naiv skatte-, nærings- og overføringspolitikk. Dette medlem ønsker derfor gjennomgående endringer i overføringspolitikken, skattepolitikken og offentlig konsum.

       Dette medlem har følgende hovedmål for den økonomiske politikken:

       Den beste måten å nå disse mål på er gjennom sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Det må videre søkes oppnådd nøytralitet i beskatningen, slik at tilpasningsvridninger unngås og at politiske føringer på aktørenes tilpasning fjernes. Videre mener dette medlem at balanse i statshusholdningen eksklusive oljeinntekter, stabilt prisnivå og forutsigbarhet fra det offentlige er nødvendig for å sikre en jevn og bærekraftig utvikling i økonomien og i samfunnet. Beklageligvis står vi fjernt fra dette i dag. Paradoksalt nok er all oppmerksomhet for øyeblikket rettet mot et imaginært overskudd i statsbudsjettet, et overskudd som ikke er skapt av alminnelig verdiskapning, men som fremkommer som resultat av at nasjonalformuen tappes. Altså engangsinntekter som ikke må tillates nyttet til å etablere et forbruks- og utgiftsnivå som ikke kan forsvares når inntektene avtar og til slutt forsvinner. Dette medlem viser til at Regjeringens budsjettforslag for 1997, korrigert for overføringer fra Statens petroleumsfond, faktisk har en underdekning på hele 24,2 mrd. kroner.

       Dette medlem er uenig i mange av de rådende politiske målsettinger, og finner at disse forfølges med lite treffsikre og svært kostnadskrevende virkemidler. Store besparelser kan innhentes ved en mer målrettet bruk av økonomisk-politiske instrumenter. Derfor vil endringer som bedrer disse metoder bli støttet. Det er etter dette medlems syn også ønskelig med en bredere debatt om målsetningene som sådan.

18.9.1.2 Finanspolitikken

       Dette medlem konstaterer at statsbudsjettet stadig gjøres opp med store underskudd, når en tar i betraktning at oljeinntektene feilaktig bokføres som verdiskapning og ikke, som riktig er, tapping av nasjonalformuen. Dette medlem merker seg videre at Regjeringen fortsatt, også i dagens konjunktursituasjon, gjør aktiv bruk av finanspolitikken for å redusere dagens arbeidsledighet. Fortsatt holdes arbeidsmarkedstiltakene på et kvantitativt svært høyt nivå, til tross for at ledigheten har falt markant og forventes å falle ytterligere. Tiltagende presstendenser i arbeidsmarkedet kan med dette forsterkes og gi en lønnsdrivende effekt. Dette medlem ønsker et lavere tiltaksnivå, avvikling av den såkalte ungdomsgarantien, og at de tiltak som tilbys blir mer treffsikre i forhold til den kompetanse og de kvalifikasjoner som etterspørres. Kombinert med dette må man få et mer effektivt system for formidling av arbeid, eksempelvis ved at man tillater at det stivbente offentlige arbeidsformidlingsbyråkrati får konkurranse.

       Dette medlem deler Regjeringens oppfatning av at det er nødvendig med et stramt finanspolitisk opplegg i 1997 og årene fremover. Dette medlem anser imidlertid ikke Regjeringens budsjettfremlegg for 1997 som stramt. Sett i forhold til budsjettopplegget for 1996, som la opp til en finanspolitisk innstramming på 1/2 %, må 1/4 % reell vekst ansees som rimelig ekspansivt. Tar man så i betraktning at fremlegget også bygger på mange svært usikre forutsetninger, blant annet svært konservative anslag for pris- og lønnsvekst, må man konkludere med at det ligger inne elementer som gir betydelig fare for sprekk. Norges Bank anslår i sin inflasjonsrapport for 3 kvartal 1996 at lønnsveksten neste år vil bli omlag 5 %. Ifølge modellene man nytter for å beregne lønnsveksten, utgjør lønnsoverhenget ca 1/4 av årslønnsveksten. I 1997 vil det være på over 1 %. Tillagt den anslåtte prisvekst på 2,5 %, som også den kan være lav, synes reallønnsveksten å kunne bli 3,5 % - før lønnsforhandlingene har begynt.

       En utvikling som dette vil, foruten de direkte budsjettmessige konsekvenser for offentlig sektor, representere et betydelig anslag mot norsk næringslivs konkurranseevne. Norges Bank skriver i Inflasjonsrapport 1996/3 følgende om forholdet mellom lønnskostnadsvekst og produktivitetsutvikling:

       Dette medlem legger i sitt alternative opplegg for 1997 sterk vekt på finanspolitisk innstramming. Det gis isolert relativt store lettelser i skatter og avgifter, men etterspørselsimpulsene dette gir er forsvarlige, da den reduserte offentlige etterspørsel som følge av innstrammingen er betydelig større. I sum er etterspørselsvirkningen av budsjettalternativet betydelig lavere enn i Regjeringens opplegg.

18.9.1.3 Penge- og valutapolitikken

       Dette medlem betrakter en avpolitisert pengepolitikk med hovedvekt på lav og stabil prisstigning som nødvendig for å gi økonomien stabile rammevilkår. Dette medlem ønsker derfor en uavhengig sentralbank, der prisstabilitet er eneste mål. Indirekte vil dermed også kronekursen holde seg stabil, eventuelt med en svak stigende trend hvis våre handelspartnere fører en inflasjonspolitikk. Valutaens nivå vil bestemmes av tilbud og etterspørsel, og dermed gjenspeile de realøkonomiske strømmer som ligger i bakgrunnen.

       Dette medlem ser med bekymring på at så å si all eksport fra Norge enten er subsidiert, eller baserer seg på grunnrente. Med en riktig kronekurs forstår dette medlem den kursen som vil oppstå i markedet når subsidiene er avskaffet og en riktig pris for utnyttelse av naturressurser betales.

18.9.1.4 Utenrikshandel

       Dette medlem påpeker at for et lite land som Norge, er utenrikshandel av fundamental viktighet. Dette medlem vil derfor aktivt arbeide for å fjerne alle hindringer for slik virksomhet, og avvikle all toll og ikke-tariffære handelshindringer, om nødvendig på ensidig basis. En slik utvikling er nødvendig for å nå målet om en friest mulig verdenshandel og global arbeidsdeling. En sentral gevinst av en slik politikk er at man ved sterkere importkonkurranse kan få sterkere konkurransegrad i flere, til nå skjermede sektorer. Dette vil være gunstig for forbrukerne, men også for næringer som lett kan lulles inn i en farlig tornerosesøvn som følge av svak konkurransegrad. Dette vil som kjent gi lav avkastning på bruken av innsatsfaktorene i sektoren.

18.9.1.5 Kommunene

       Dette medlem vil arbeide for at den enkelte kommune selv skaffer til veie sine inntekter gjennom beskatning av sine innbyggere, og i så liten grad som mulig blir avhengig av overføringer fra staten. På denne måten får lokalforvaltningen incentiv til å øke sitt inntektsgrunnlag ved å stimulere det lokale næringsliv. Dessuten styrker dette det lokale selvstyret fordi kommunene ikke lenger kommer i så sterkt avhengighetsforhold til staten.

       Overføringer mellom kommunene bør ikke begrunnes i ønske om inntektsutjevning, men kun basere seg ulikheter i utgiftsstrukturen. Slike transaksjoner bør avstedkommes gjennom et strengt objektivt kriteriesystem, uten iboende og godt kamuflerte distriktspolitiske vridninger. I dag er for eksempel merutgifter som skyldes lange avstander målt i kilometer tungt vektet. Dette er skreddersydd for Distrikts-Norge. Typiske storbyutgifter har derimot ingen eller ubetydelig vekt i dagens kriteriesystem. Dette skyldes etter dette medlems oppfatning, at hele kriteriesystemet er politisk infisert. Løsningen bør derfor være å innføre et virkelig objektivt kriteriesystem, til erstatning for dagens som i praksis forfordeler enkelte regioner og landsdeler. I et slik kriteriesystem vil demografiske forhold være av altoverskyggende betydning. Dagens nivå på overføringene kommunene imellom overstiger langt behovet for å korrigere for demografiske forhold.

       Dette medlem vil også beholde dagens overgangsordning som glatter ut endringer i overføringene når kriteriegrunnlaget forandres. På denne måten underlettes kommunenes mulighet til å opptre stabilt og langsiktig. Derimot betraktes skjønnsmidler som kvintessensen av politisk overstyring og ønskes avviklet med øyeblikkelig virkning.

       Dette medlem er imot forskjellsbehandling av mennesker og motsetter seg derfor tiltak som tapper enkelte for ressurser de selv har skapt, for så å overføre disse til passive støttemottagere. De fleste av disse overføringene fordeles etter geografiske kriterier. Dermed kan borgernes valg av bosted bli en støtteberettiget funksjonshemming. Dette er uheldig ut fra økonomiske effektivitetsmål, men først og fremst ut fra et rettferdighetssynspunkt. Av disse grunner vil dette medlem på sikt fjerne nord-Norge-tilskuddet. Det eneste positive med denne ordningen er at den ærlig forteller skattebetalerne hva deres surt innbetalte midler anvendes til. Derfor vil arbeide med å avskaffe skjulte distriktspolitiske tiltak som diskriminerende kriteriesystemer og skjønnsmidler bli prioritert avviklet først.

       For å styrke kommunenes selvforsyningsevne og uavhengighet fra selektive samaritanere blant rikspolitikerne, motsetter dette medlem seg ytterligere reduksjoner i det kommunale skattøret, men foreslår i stedet å tilbakeføre dette til 1993-nivå. Denne endringen motsvares av en tilsvarende endring i fellesskatt til staten. Når det gjelder det generelle nivået på kommunesektorens inntekter, ønsker dette medlem å inndra deler av den inntektsvekst kommuner og fylkeskommuner har hatt i inneværende år og som Regjeringen tar sikte på å la dem beholde. Dette fordi disse ekstraordinære inntektene lett kan komme til å bli anvendt til økte permanente utgifter i kommunene, som det ikke sikkert er realøkonomisk rom for å opprettholde i fremtiden. Inndragningen vil skje gjennom å fjerne skjønnsmidlene i overføringssystemet, og å redusere tilskudd til inntektsutjevning og Nord-Norge-tilskuddet.

       For budsjettåret 1997 ønsker dette medlem at kommunenes inntektsnivå forblir uendret fra i år såfremt ovennevnte reduksjoner innfris.

18.9.1.6 Skatter

       Dette medlem vil i sitt alternative opplegg til statsbudsjett senke marginalskatten på arbeidsinntekt betraktelig. Toppskatten til staten foreslås avviklet fordi denne skatten er urettferdig, og fordi man kan forvente seg betydelige dynamiske effekter av å redusere marginalskatten så sterkt. Videre vil man ved å senke skattetrykket på lønnsinntekter sterkt redusere de uheldige virkningene av delingsmodellen, siden skattene på lønns- og kapitalinntekter på denne måten nærmer seg hverandre.

       Videre vil dette medlem avvikle skatten på arv og gaver da denne representerer en sorts 2. gangs beskatning på allerede sterkt beskattede midler. Det er dette medlems oppfatning at borgerne bør få lov til å anvende sine lovlig tjente og høyt beskattede inntekter etter eget forgodtbefinnende. Å gi bort gaver er ikke en anvendelsesmåte som bør utløse beskatning.

       Dette medlem er motstander av forskjellsbehandling av folk, og vil i prinsippet arbeide for å harmonisere skattetrykket mellom de forskjellige landsdeler. Men fordi for eksempel « Finnmarksfradraget » er en forholdsvis billig form for distriktspolitikk sammenlignet med blant annet næringsoverføringer og selektive støttetiltak, vil det arbeides for å avvikle disse før man rører de generelle tiltakene. Dette medlem er motstander av at staten skal overprøve folks bostedsvalg ved slike føringer og finner det dessuten meningsløst at bosted skal være en støtteberettiget funksjonshemming.

       Når de dyre og ineffektive støtteordningene er fjernet, vil man se nærmere på denne forskjellsbehandlingen med sikte på opphør. Siden arbeidsgiveravgiften må betraktes som en helt vanlig skatt, vil man i det alternative budsjettforslaget begynne en harmonisering av satsene også her, ved å gi en 2 prosents lettelse i sone 1.

       Når toppskatten og den ekstra høye arbeidsgiveravgiften fra det såkalte « solidaritetsalternativet » er borte, har man fått et mer dynamisk og rettferdig skattesystem med flat skatt. Da kan man begynne arbeidet med å gradvis redusere det generelle skattenivå, for eksempel merverdiavgiften, og satsene for skatt på alminnelig inntekt.

18.9.1.7 Avgifter

       Dette medlem har i sitt alternative opplegg foretatt en rekke avgiftsreduksjoner. Man har bevisst rettet oppmerksomheten mot avgifter som gir tilpasningsvridninger og som ikke har andre motiver enn de rent fiskale. Avgiftenes eneste funksjon bør etter dette medlems mening være å korrigere for eksternaliteter og som betaling for visse offentlige tjenester.

18.9.1.8 Overføringer

       Samtidig med den offentlige sektors vekst har overføringene økt, slik at det offentlige i dag for en stor del tar inn penger fra private, for så å dele den ut igjen, gjerne i form av ulike velferdsordninger for friske og arbeidsføre mennesker. Når politikerne legger beslag på så stor andel av verdiskapningen, så betyr det at den enkeltes råderett over egen eiendom og arbeidsinntekt er sterkt redusert. Dette medlem ser det som et mål å øke den enkeltes selvråderett og dermed den personlige frihet. Det påpekes videre at det som konsekvens av overføringspolitikken er store økonomiske og velferdsmessige tap. Disse skriver seg i hovedsak fra tap i fordelings- og innkrevingsapparatet, nedsatt effektivitet i økonomien som følge av høyt skattetrykk, og tap som skyldes at det for en rekke aktører blir mer lønnsomt å arbeide i pressgrupper for å få statlige overføringer enn å drive med verdiskapende virksomhet. I tillegg kommer et velferdstap som følge av at overføringer er bundet opp til visse handlinger eller visse konsummønstre som kan være annerledes enn det mottageren ville gjort hvis han kunne bestemme selv. Det påpekes videre at et overføringssystem av dagens dimensjoner gir som resultat en sterk sentralisering av makt til politiker og byråkrater. Dette medlem etterlyser en politikk hvor makten desentraliseres ut til enkeltmennesker. I folkelig språk kan dagens ordning beskrives ved at staten tar alt du tjener, men gir deg tilbake noe om du gjør som politikerne vil.

18.9.1.9 Distriktene

       Dette medlem vil påpeke at store deler av overføringene gis ut i fra distriktspolitiske hensyn. Her anvendes midlene på en særdeles ineffektiv måte, hovedsakelig til å opprettholde ulønnsomme produksjonsstrukturer utviklingen er løpt fra. På denne måten utsettes en naturlig omstilling, med det til følge at når endringene først tvinger seg frem, blir de desto mer smertelige. I mellomtiden er enorme ressurser, materiell og menneskelig slit, sløst bort til ingen nytte.

       Dette medlem merker seg at det fra distrikts-Norge stadig gjøres et nummer av eksportverdien på de produkter som landes og tildels foredles i utkantene. I første rekke gjelder dette fisk, men også verdien av olje og gass trekkes tidvis inn. Med sin fokusering på eksportverdi søkes det etablert et bilde av at utkantene i realiteten er en gullgruve for fedrelandet. Og det er jo vakkert, men ikke desto mindre galt. For det første er naturressurser nasjonal eiendom, det eksisterer ingen lokal eller regional eiendomsrett. For det andre sier eksportverdier ingen ting om verdiskapningen. I både fiskeri- og olje/gassektoren eksisterer det en betydelig grunnrente. I olje/gassektoren kommer denne fellesskapet til del fordi virksomheten drives rasjonelt og med sterk lønnsomhetsorientering. Selv om mye av oljevirksomheten fysisk skjer i distrikts-Norge er den absolutte majoritet av innsatsfaktorene, herunder arbeidskraft, kunnskap og kapital, importert. Det lokale bidraget begrenser seg ofte til å stille arealer og infrastruktur til rådighet. Når det gjelder størstedelen av fiskerisektoren, skusles grunnrenten bort i inneffektivitet - antikvariske fangstformer og en nær kommunistisk markedsregulering. Er man fantasifull kan man kanskje kalle dette verdiskapning, men i virkelighetens verden er det faktisk et poeng at verdien av sluttproduktet overgår kostnadene med innsatsfaktorene. Sett i forhold til om samfunnet hadde valgt å optimalisere avkastningen fra naturressursene, representerer mye av virksomheten i distriktene en verdiødsling snarere enn verdiskapning.

       Dette medlem mener distriktspolitiske tiltak skal gjøres næringsnøytrale og ikkevridende, for så å gradvis reduseres. På lengre sikt er det ønskelig at man avvikler systemet med politisk overprøving av folks bostedsvalg.

18.9.1.10 Statsbankene

       Dette medlem har med tilfredshet merket seg at kundemassene i statsbankene, især i Husbanken, har avtatt. Dette imøteses med glede idet disse institusjoner betraktes som antikvarisk vrakgods, hjemmehørende på « historias skraphaug ». I en tid med frie og vel fungerende kapitalmarkeder er det ikke behov for at det offentlige skal bedrive utlånsvirksomhet til husholdninger og næringsliv. Det påpekes også at disse institusjoner er redskaper for politisering av næringslivet som i seg selv er uheldig.

       Dette medlem vil derfor arbeide for en rask utfasing av Husbanken, Landbruksbanken, samt Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND). Dette gjøres ved å ikke innvilge nye lån, og gradvis trappe opp renten på de eksisterende til markedsrente nås. Det bevilges penger til en minimumsadministrasjon for å forvalte de allerede inngåtte forpliktelser.

18.9.1.11 Helse og sosial

       Utgiftene til helse veier tungt i de offentlige budsjetter. For å sikre borgerne et godt og verdig tilbud må man søke å prioritere slik at dyre, men mindre viktige utgifter reduseres til fordel for sentrale og viktige poster med virkning for folks trivsel og trygghet. Dette medlem mener at syketrygdsutbetalingene er for omfattende med tanke på midlenes alternative avkastning andre steder i helsesektoren, og da spesielt i sykehusene. Dette medlem foreslår blant annet av denne grunn innføring av 2 karensdager, og redusert sykelønnsandel til 80 %. For å unngå misbruk, bør denne ordningen gjelde både ved arbeidstakernes og ved deres barns sykdom.

       Dette medlem vil arbeide for en mer effektiv utnyttelse av sykehusene ved at staten overtar det fylkeskommunale sykehusansvar. Dermed kan man unngå unødige dobbeltutgifter som skyldes tendensen til at lokale småkonger legger prestisje i å ha utstyr og spisskompetanse på områder det åpenbart er såvel økonomisk som helsepolitisk gunstig å samle på ett eller få av landets sykehus.

18.9.1.12 Næringsoverføringer

       Dette medlem vil på sikt foreslå å avvikle alle næringsoverføringer. Eventuelle politiske mål som det er flertall for, eksempelvis opprettholdelse av hovedlinjene i bosettingsmønsteret, søkes løst med generelle, næringsnøytrale politikkinstrumenter. Det påpekes at grunnen til at man i det hele tatt har et næringsliv, er for å skape verdier. Det er altså ikke, som mange later til å tro, fordi man skal ha en beskjeftigelse.

       Det fremgår av Nasjonalbudsjettet at den budsjettmessige næringsstøtten i 1995 utgjorde 20,3 mrd. kroner, om lag 5,5 % av statsbudsjettets samlede utgifter og om lag 2,2 % av BNP. I tillegg kommer såkalt ikke-budsjettmessig støtte, skjerming mot konkurranse, prisdiskriminering mv. Både isolert og for enkeltnæringer, utgjør den samlede næringsstøtten svært store beløp. Figur 1 nedenfor viser næringsstøtten pr. normalårsverk for selvstendige og lønnstagere i ulike næringer. Her sammenstilles støtten i henholdsvis 1990 og 1995.

Figur 1. Næringsstøtte pr. normalårsverk for selvstendige og lønnstakere for ulike næringer¹ i faste 1996-priser.

(* Stolpediagram utelatt *)

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Kilde: Nasjonalbudsjettet 1997, s. 163.

       For alle viktige næringer, med unntak av en, har den effektive budsjettstøtten pr. årsverk gått ned i denne perioden. For landbrukssektoren derimot, har støtten pr. årsverk gått markert opp, til tross for at den samlede budsjettstøtten til landbruket har vist nedgang. Dette er meget interessant fordi det klart viser en annen virkelighet enn den både Regjeringen og landbrukets organisasjoner forsøker å gi inntrykk av.

       Den samlede virkning av støttetiltakene måles i deres bidrag til såkalte «Effective Rates og Assistance», forkortet ERA. I Nasjonalbudsjettet defineres ERA-indikatoren slik:

       Figur 2 nedenfor viser hvordan ERA indikerer samlet næringsstøtte i 1994. Tallene for jordbruket viser her at samlet støtte, eksklusiv vare- og sektoravgifter, utgjør over 100 % av faktorinntekten. Inklusiv avgifter utgjør støtten rett under 100 %.

Figur 2 ERA-indikator for den samlede næringsstøtten⁴ i 1994.

(* Figur utelatt *)

Kilde: Nasjonalbudsjettet 1997, s. 164.

       Dette medlem mener ovenstående på en god måte viser hvor galt det kan gå når næringsvirksomhet gjøres avhengige av subsidier og sterk konkurranseskjerming. Det ERA ikke viser like godt er i hvilken grad opprettholdelsen av ulønnsom virksomhet legger beslag på knappe produksjonsfaktorer, og eventuelt hvordan slik innlåsning bidrar til å hindre utvikling av lønnsom virksomhet. Det er grunn til å tro at også slike effekter gjør seg gjeldende.

18.9.1.13 Sysselsettingspolitikk

       Som det fremgår av hovedmålene ovenfor, ønsker dette medlem ikke at staten skal drive noen aktiv sysselsettingspolitikk, men arbeide for å bedre rammebetingelsene for næringslivet. Heri inngår et rasjonelt utbygget samferdselsnett hvis utbygging og struktur foreslås bestemt ved at samfunnsøkonomiske kriterier legges til grunn. Dette betyr i utgangspunktet at samferdselsprosjekter med avkastning over 1 kan iverksettes, men at i hovedsak ingen med avkastning under 1 påbegynnes. Det understrekes at dagens samferdselspolitikk er sterkt politisert, og at særinteressehensyn normalt teller mer enn samfunnsøkonomiske hensyn. På denne måten får offentlige grunnlagsinvesteringer meget lav avkastning, noe som i realiteten betyr at man sløser bort knappe ressurser med mange positive, alternative anvendelsesområder.

18.9.2 Næringslivet, arbeidsmarkedet og de økonomiske strukturer

18.9.2.1 Arbeidsmarkedet

       I arbeidsmarkedet søker dette medlem å arbeide for at staten konsentrerer seg om områder som « bedrer økonomiens virkemåte », og da i særdeleshet om tiltak som bedrer mobiliteten av innsatsfaktorer mellom sektorene. Spesielt er arbeidskraften lite geografisk mobil, noe som blant annet skyldes skattemotiverte investeringer i egen bolig, men også at myndighetene ikke i tilstrekkelig grad krever at arbeidssøkende opptrer som reelle sådanne og tar tilvist arbeide utenfor eget nærområde. Det må innskjerpes at også vakanser utenfor de arbeidslediges bosted må betraktes som høvelige, og at frasigelse av slike fra de arbeidslediges side vil medføre inndragelse av ledighetstrygd og eventuelle andre offentlige ytelser.

       Det må videre foretas endringer i de deler av arbeidsmiljøloven som idag fremstår som direkte hindringer mot økt sysselsetting. Forbud mot midlertidige ansettelser, restriksjoner på utleie av arbeidskraft, rigide regler for tillatt overtid, samt et alt for sterkt lovvern mot oppsigelse er alle eksempler på regler som motvirker fleksibilitet i arbeidsmarkedet. I utgangspunktet burde det være tilstrekkelig med et lovmessig vern mot å bli pålagt urimelig overtidsbelastning, samt vern mot usaklig oppsigelse.

       Dette medlem vil dessuten hevde at arbeidsmarkedet hadde vært tjent med opphevelse av det uforståelige forbudet mot privat arbeidsformidling. Arbeidsmarkedsetatens monopol på dette området gavner ingen, verken arbeidstagere, arbeidsgivere eller for den saks skyld myndighetene. Også arbeidsmarkedstiltakene må etter dette medlems oppfatning revurderes, både hva gjelder tiltakenes omfang og innretning. I nåværende konjunktursituasjon, hvor presstendenser observeres i flere deler av arbeidsmarkedet, kan høyt tiltaksnivå gjennom innlåsning av arbeidskraft forsterke effektene av dette, og derigjennom ha en lønnsdrivende effekt. Den samme effekt har den såkalte ungdomsgarantien, og grensen for den maksimale dagpengeperiode. Ordninger som dette virker passiviserende og svekker den enkeltes incitament for selv å gjøre noe med sin egen situasjon.

18.9.2.2 Velferd