| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at det i Stortingets forretningsorden § 19 bl.a. heter om finanskomiteens oppgaver:
| « Finanskomiteen gir ca 12. desember endelig innstilling om nasjonalbudsjettet, statsbudsjettet og trygdebudsjettet (B.innst.S.nr.II og B.innst.S.nr.III). B.innst.S.nr.II skal inneholde: |
| a) | uttalelse om nasjonalbudsjettet, statsbudsjettet og trygdebudsjettet; |
| b) | uttalelse om og eventuelle forslag til endringer i foreløpig vedtatte bevilgninger; |
| c) | forslag til vedtak for ennå ikke foretatte bevilgninger. |
| B.innst.S.nr.II skal inneholde det endelige forslag til statsbudsjett og trygdebudsjett, ordnet etter kapitler og titler. » |
I forretningsordenens § 19 sjette ledd heter det:
| « Finanskomiteen kan foreslå endringer i fagkomiteenes forslag til bevilgninger. » |
Komiteen viser til brev fra finansministeren til Stortinget 11. desember 1996 vedrørende feil i den stensilerte utgave av proposisjonen. Brevet følger som utrykt vedlegg til denne innstilling.
Komiteen viser til at
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (1996-1997) vedrørende integrering av Statens
Fiskarbank i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond er behandlet under
avsnitt 5.10.12 i denne innstilling.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at finansminister Sigbjørn Johnsen i sin finanstale den 4. oktober 1996 inviterte til et bredt samarbeid i Stortinget om statsbudsjettet for 1997. Han sa bl.a. følgende:
| « I en situasjon med mindretallsregjeringer er det behov for større stabilitet og forutsigbarhet i budsjettbehandlingen. Derfor må det også i budsjettsammenheng etableres flertallsløsninger som bærer over tid på hovedområder i den økonomiske politikken, slik vi i hovedtrekk har fått det til når det gjelder skattereformen. » |
Flertallet minner om at Arbeiderpartiet ikke gjorde noe reelt forsøk på å etablere et flertall under komiteens arbeid med B.innst.S.nr.I (finansinnstillingen) høsten 1996 . Heller ikke i det videre arbeidet med de forskjellige fagbudsjettinnstillingene var regjeringspartiet aktivt for å etablere reelle flertall.
Flertallet viser til at det ved Stortingets behandling av de enkelte fagbudsjettene ble flertall for å endre Regjeringens budsjettopplegg med om lag 8 mrd. kroner, fordelt på om lag 100 budsjettposter.
Flertallet viser til at Regjeringen i salderingsproposisjonen avviser de aller fleste endringsvedtakene. Stortingets møysommelige arbeid med budsjettet så langt blir dermed foreslått satt til side. Dette måtte Regjeringen vite ville bli oppfattet som provoserende i Stortinget.
Flertallet minner om statsminister Jaglands samarbeidsinvitt som bl.a. er kommet til uttrykk i Regjeringens tiltredelseserklæring av 29. oktober 1996 hvor det heter:
| « Derfor vil Regjeringen utvikle et nært samarbeid med partigruppene i Stortinget for å sikre innbyggerenes, samfunnets og nasjonens interesser. |
Flertallet mener at Regjeringens
forslag til saldering av statsbudsjettet for 1997 samsvarer dårlig med denne
samarbeidsinvitten.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at det ved behandlingen av Willoch-regjeringens budsjettforslag for 1986 høsten 1985 oppstod en situasjon som kan minne litt om det som er skjedd denne høsten. Det ble heller ikke den gang avklart noe flertall for hele budsjettet i finansinnstillingen, og opposisjonen etablerte dermed flertall for en del endringer i Regjeringens opplegg, men av et langt mindre omfang enn det som nå er tilfellet. Likevel ble det fra Arbeiderpartiets representanter i Stortinget brukt meget sterke uttrykk om det som hadde skjedd og det faktum at det i salderingen ble etablert flertall som omgjorde noen av de foreløpige vedtakene. I salderingsdebatten den 19. desember 1985 uttalte f.eks. Gunnar Berge bl.a. følgende:
| « Formelt sett er det riktig som regjeringspartiene og Finanskomiteens formann har uttalt, at de foreløpige budsjettvedtak kan endres ved salderingen. Men vi vet jo alle at det har vært tradisjon i Stortinget å betrakte de foreløpige budsjettvedtakene som endelige. Gjør en ikke det blir selvfølgelig alvoret og seriøsiteten borte under behandlingen av fagdepartementenes budsjetter. Stortinget voterte da over budsjettkapittel etter budsjettkapittel uten å vite om regjeringspartiene kort tid etter ville fremme forslag om å omgjøre disse beslutningene dersom de ikke er overensstemmende med Regjeringens opprinnelige forslag. Dersom dette skulle fortsette, vil jo den foreløpige budsjettbehandlingen i Stortinget utvikle seg til den rene parodi. » |
Gro Harlem Brundtland uttalte i debatten 19. desember 1985 bl.a. følgende:
| « Det eneste som kan sikre en regjering stabile arbeidsforhold, er å føre en politikk som kan samle et reelt flertall i Stortinget. Det var en slik politikk regjeringene Nordli og Harlem Brundtland førte da vi var i mindretall i 1970-årene. Det er dette denne regjeringen ikke er villig til å akseptere. » |
Disse medlemmer finner at regjeringen
Jaglands og Arbeiderpartiets håndtering av budsjettet denne høsten kommer i
et merkelig lys sett på bakgrunn av de ovenfor siterte uttalelsene fra
framtredene arbeiderpartirepresentanter for 11 år siden.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til egne forslag i finansinnstillinga og under den foreløpige budsjettbehandlinga. Det har ikke skjedd noe i norsk økonomi siden finansinnstillinga ble avgitt, som tilsier at det er nødvendig å skaffe staten økte inntekter gjennom avgiftsøkninger. Det er heller ikke skjedd noe som tilsier ekstraordinære budsjettkutt for å spare utgifter. Dette medlem vil derfor stemme imot de avgiftsøkninger som befolkninga nå pålegges dels som følge av regjeringas opplegg i salderingsproposisjonen og dels som følge av forliket med Senterpartiet/ Kristelig Folkeparti/Venstre. Forliket har jo f.eks. medført en ytterligere økning av husholdningenes utgifter til elektrisk strøm. Når det gjelder budsjettkutt som foreslås i salderingsproposisjonen og forliket, vil dette medlem stemme for de kutt som går i samme retning som Rød Valgallianses egne forslag og standpunkter under den foreløpige budsjettbehandlinga.