Lenke til Stortingets hovedside  

B.innst.S.nr.II (1996-1997)
Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1997 og om salderingen av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1997 og integrering av Statens Fiskarbank i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.


oversikt første forrige neste

3. Endringer i departementsstrukturen

3.1 INNLEDNING

Sammendrag

       Ved regjeringsskiftet 25. oktober 1996 ble det besluttet å foreta enkelte endringer i ansvarsdelingen mellom statsrådene med sikte på at det med virkning fra 1. januar 1997 skulle foretas endringer i departementsstrukturen. De planlagte endringer er:

-Nærings- og energidepartementet deles og det opprettes et Olje- og energidepartement og et Næringsdepartement.
-Olje- og energidepartementet tilføres oppgavene innen olje-, gass- og energisektoren fra Nærings- og energidepartementet.
-Næringsdepartementet tilføres arbeidsoppgaver knyttet til næringsvirksomhet fra Nærings- og energidepartementet, samt oppgaver knyttet til handel, internasjonalisering og skipsfart fra Utenriksdepartementet.
-Administrasjonsdepartementet vil inngå i et nytt Planleggings- og samordningsdepartement.

       I forbindelse med de endringer i departementenes ansvars- og arbeidsdeling som gjennomføres, har Regjeringen funnet det nødvendig å foreslå 23 nye stillinger i departementene i 1997. Regjeringen tar imidlertid sikte på i budsjettet for 1998 å vurdere stillinger i departementene, slik at omorganiseringen ikke medfører en tilsvarende varig økning i stillingstallet.

       I forbindelse med endringen av departementsstrukturen vil det måtte skje endringer for så vidt gjelder lokaliseringen av enkelte departementer. Dersom det blir nødvendig med ytterligere bevilgningsforslag som følge av relokaliseringen av departementene, vil disse bli fremmet i egen proposisjon våren 1997.

       I denne proposisjonen behandles ikke enkelthetene når det gjelder overføringer av myndighet vedrørende forvaltning av lovbestemmelser, hjemler i lov, særskilte fullmakter, delegeringsordninger av myndighet gitt ved kongelige resolusjoner o.l., samt underliggende råd, utvalg og kommisjoner. Disse myndighetsoverføringene m.m. vil Regjeringen fastsette i kongelig(e) resolusjon(er) som fremmes innen 1. januar 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar hovedtrekkene i den nye departementsstrukturen til etterretning. Flertallet slutter seg til forslag til vedtak V vedrørende videreføring av budsjettvedtak under ny departementsstruktur.

       Komiteen viser til at Regjeringen i forbindelse med departementsomleggingen foreslår å opprette samlet netto 23 nye stillinger under departementene.

       Komiteen viser til merknader og forslag under kap. 2309 Ymse utgifter om reduksjon i lønns- og driftsbevilgningen under Planleggings- og samordningsdepartementet, Næringsdepartementet og Olje- og energidepartementet på 10 mill. kroner som følge av at flertallet ikke slutter seg til forslaget om å opprette netto 23 nye stillinger under departementene samlet sett.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar til etterretning at regjeringen Jagland har foretatt endringer i departementsstrukturen. Flertallet legger til grunn at organiseringen av Regjeringens arbeid og funksjonsdelingen mellom statsråden i tråd med konstitusjonell praksis er Regjeringens ansvarsområde.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at det i de senere årene er opprettet opptil flere nye stillinger som politiske medarbeidere for statsrådene. Flertallet understreker behovet for klare grenser mellom embetsmenn/tjenestemenn og politiske medarbeidere - særlig i departementenes utadvendte virksomhet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til felles fraksjonsmerknad under pkt. 9, samt merknader under kap. 2309 Ymse utgifter.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse tar i hovedtrekk den nye departementsstrukturen til orientering.

       Komiteen viser for øvrig til at Regjeringen har lagt frem forslag til bevilgning under forslag I og forslag II. Komiteen viser til at bevilgningsforslag under II er relatert til departementsomleggingen, mens bevilgningsforslag under I er relatert til øvrige forhold omhandlet i proposisjonen. Komiteen viser videre til at Regjeringens bevilgningsforslag under forslag II bygger på bevilgningsforslagene under forslag I.

       Komiteen slutter seg til bevilgningsendringene under forslag II som følger av departementsomleggingen med de unntak som fremgår av merknaden ovenfor. Komiteen vil imidlertid peke på at komiteens innstilling under I, vil kunne få følger for bevilgningsforslagene under II.

       Komiteen legger til grunn at komiteens innstilling under II korrigeres teknisk på grunnlag av innstillingen under I, med mindre et flertall i komiteen eksplisitt har fremmet forslag i denne innstilling til endring av bevilgningen under II.

3.2 PLANLEGGINGS- OG SAMORDNINGSDEPARTEMENTET

Sammendrag

       Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) etableres som et nytt departement fra 1. januar 1997, og vil bl.a. omfatte det nåværende Administrasjonsdepartementets (ADs) oppgaver og budsjettkapitler. Utgiftene til driften av det nye PSD foreslås på denne bakgrunn ført over det nåværende kap. 1500 Administrasjonsdepartementet, men kapittelbetegnelsen omdøpes til Planleggings- og samordningsdepartementet.

       Det skal opprettes en ny plan- og samordningsenhet i det nye PSD med i alt 10 nye og faste stillinger, jf. omtalen av kap. 1500 i avsnitt 3.4 i proposisjonen. Programkategori- og kapittelstrukturen under det nåværende AD, foreslås ellers videreført uendret i PSD.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader foran under pkt. 3.1.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse mener at Regjeringen bør løse sine planleggingsoppgaver innenfor de eksisterende stillingshjemler i det tidligere Administrasjonsdepartementet. Disse medlemmer peker på at alle regjeringer, også før regjeringen Jagland, har hatt behov for og har gjennomført langtidsplanlegging. Disse medlemmer kan ikke se noen grunn til at denne Regjeringen skal tilføres ekstra ressurser for langtidsplanlegging; en ordinær og etablert del av enhver regjerings virksomhet.

3.3 OVERFØRINGER AV OPPGAVER FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET TIL NÆRINGSDEPARTEMENTET

3.3.1 Bakgrunn for forslaget om ny struktur

Sammendrag

       Utenriksministeren har i samsvar med St.meld. nr. 11 (1989-1990), jf. Innst.S.nr.181 (1989-1990), ansvaret for tilretteleggelse, samordning og iverksettelse av utenrikspolitikken. Den økte internasjonaliseringen av næringslivet setter imidlertid større krav til en helhetlig og samordnet næringspolitikk, hvor de nasjonale og internasjonale sider ved næringspolitikken sees i sammenheng. Dette er hovedgrunnen til at Regjeringen vil samle ansvaret for næringssakene som i dag ligger i Utenriksdepartementet og i Nærings- og energidepartementet, i et nytt Næringsdepartement (ND).

Komiteens merknader

       Komiteen tar begrunnelsen for forslaget om overføring av næringssakene under Utenriksdepartementet til et nytt Næringsdepartement til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet registrerer at Regjeringen innretter departementsstrukturen i tråd med Regjeringens generelle internasjonalisering av norsk økonomi. Disse medlemmer tar denne omleggingen av departementene til etterretning. Omleggingen av departementsstrukturen reflekterer Regjeringens vektlegging av internasjonal handel og betydningen av olje og gass som norsk eksportvare som hovedpilarer i sin samfunnsøkonomiske profil. Disse medlemmer merker seg at norsk fastlandsøkonomi får mindre plass og prestisje i den nye strukturen. Det er f.eks. ikke lenger noen egen handelsminister. Dette er i samsvar med Regjeringens generelle politikk, som fortsatt baseres seg på vekst på kontinentalsokkelen framfor å prioritere investeringer i Fastlands-Norge.

3.3.2 Fordeling av arbeidsområdene mellom Utenriksdepartementet og Næringsdepartementet

Sammendrag

       Utenriksdepartementet har det overordnede og koordinerende ansvar for en enhetlig utenrikspolitikk. I tillegg skal Utenriksdepartementet som fagdepartement fortsatt ha ansvaret for utenrikspolitiske og bistandspolitiske saker, samt ansvaret for multilaterale handelspolitiske spørsmål. Ut fra dette er ansvarsfordelingen mellom utenriksministeren og næringsministeren fastsatt som følger:

       Utenriksministeren gis ansvar for utenrikssaker og næringsministeren gis ansvar for næringslivssamarbeid, eksportfremme og skipsfartssaker, herunder Norges Eksportråd, Garantiinstituttet for eksportkreditt, Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene.

       Ansvaret for handelspolitiske saker deles funksjonelt og globalt slik at:

-Utenriksministeren gis ansvaret for det handelspolitiske regelverk (WTO, OECD, EU/EØS, EFTA) og forhandlinger og drøftelser av dette, multilateralt og bilateralt.
-Næringsministeren gis ansvaret for tilrettelegging og utvikling - bilateralt og regionalt - av næringslivssamarbeid og eksportfremme, inklusive avtaler, planer, kommisjoner og delegasjonsbesøk.

       Ansvaret for virkemiddelapparatet for Øst-Europa, herunder samarbeidsprogrammet, deles slik at næringsministeren gis ansvaret for næringsspørsmålene og utenriksministeren for de øvrige delene. Utenriksministeren gis videre ansvaret for eksport- og importkontrollspørsmål.

       Når det gjelder ansvarsfordelingen mellom næringsministeren og statsråden for utviklingshjelp, har næringsministeren fortsatt ansvaret for arbeidet med garantier ved investeringer i og eksport til utviklingsland, mens statsråden for utviklingshjelp gis ansvaret for arbeidet med gjeldslette-avtaler, herunder Parisklubben. For øvrig vil det ikke bli foretatt endringer i ansvarsområdet til statsråden for utviklingshjelp.

Komiteens merknader

       Komiteen tar fordelingen av arbeidsområder mellom Utenriksdepartementet og Næringsdepartementet til etterretning.

3.3.3 Organisasjon og stillingshjemler

Sammendrag

Organisatoriske endringer

-Skipsfartsseksjonen, som har ansvaret for skipsfartspolitiske og skipsfartsjuridiske spørsmål, overføres til Næringsdepartementet i sin helhet.
-Seksjon for internasjonalisering, som har ansvaret for eksportpolitikken, næringslivsrettede tiltak, internasjonalisering av næringslivet m.v. overføres til Næringsdepartementet. Som følge av Utenriksdepartementets samordningsansvar (jf. pkt. 2 ovenfor) skal Utenriksdepartementet fortsatt lede Samordningsutvalget for det eksportfremmende arbeid ved utenriksstasjonene. Det skal opprettes et felles sekretariat for Samordningsutvalget mellom Utenriksdepartementet og Næringsdepartementet.
-Seksjon for etatstyring og finansielle virkemidler, som har hovedansvaret for spørsmål knyttet til finansiering av og garantier for eksport, overføres til Næringsdepartementet.
-Seksjon for eksport- og importkontroll, som har ansvaret for bl.a. eksportkontroll av strategiske varer, våpen og militært utstyr, forblir i Utenriksdepartementet.
-Når det gjelder Seksjon for Øst- og Sentral-Europa, vil seksjonens næringslivsrettede og eksportfremmende arbeidsoppgaver bli overført til Næringsdepartementet, mens ansvaret for de øvrige sakene fortsatt vil ligge i Utenriksdepartementet.

Fordeling av stillingshjemler

       Ovennevnte ansvarsfordeling innebærer en overføring av 66 stillingshjemler, inkludert 6 hjemler tilknyttet administrasjon, til Næringsdepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteen tar de ovenfor nevnte organisatoriske endringer, herunder fordeling av stillingshjemler, til etterretning.

3.3.4 Budsjettmessige konsekvenser

Sammendrag

       Med utgangspunkt i ovennevnte fordeling av ansvarsområder mellom utenriksministeren og næringsministeren foreslås tilhørende budsjettposter med lønns- og driftsmidler under nåværende programområde 02 Utenriksformål, handel og skipsfart overført til programområde 17 Næringsformål. I tillegg foreslås en forholdsmessig andel av lønns- og driftsutgiftene under kap. 100 Utenriksdepartementet postene 01 og 11, samt kap. 116 Deltaking i internasjonale økonomiske organisasjoner, overført til kap. 900 Næringsdepartementet. Under kap. 118 Internasjonal bistand post 75 Prosjektsamarbeid overfor Øst-Europa vil en ramme bli øremerket for næringslivsprosjekter, og stilt til disposisjon for Næringsdepartementet.

       For en detaljert oversikt over budsjettkapitler og poster som overføres til Næringsdepartementet, vises det til spesifisert oversikt under omtalen av Næringsdepartementet.

       Utenriksministeren og statsråden for utviklingshjelp vil i Utenriksdepartementet ha ansvaret for følgende kapitler og poster:

Utenriksministeren

Kap. 100 Utenriksdepartementet
Kap. 101/3101 Utenriksrepresentasjon
Kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten
Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon
Kap. 109 Grensemerking
Kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål
Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner
Kap. 118 Internasjonal bistand, postene 72, 73, 75, 76 og 77
Kap. 122 Støtte ved eksport til utviklingsland
Kap. 140 Administrasjon av utviklingshjelpen
Kap. 143 Utenriksrepresentasjon 03-området
Kap. 191 Hjelp til flyktninger og menneskerettighetstiltak
Kap. 192 Tiltak til støtte for fred og demokrati
Kap. 194 Utvikling og nedrustning


Statsråden for utviklingshjelp

Kap. 141 Direktoratet for utviklingshjelp
Kap. 142 Stedlige representasjoner
Kap. 150 Bistand til Afrika
Kap. 151 Bistand til Asia
Kap. 152 Bistand til Mellom-Amerika
Kap. 153 Bistand til andre prioriterte områder
Kap. 154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og
  mellomfolkelig samarbeid
Kap. 155 Miljø og naturressursforvaltning
Kap. 156 Tiltak for å bedre kvinners situasjon og likestilling
Kap. 157/3157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling
Kap. 158 Utredning, forskning, evaluering, og kvalitetssikring
Kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak
Kap. 161 Generelle bidrag - FN-organisasjoner
Kap. 163 Generelle bidrag - finansinstitusjoner
Kap. 164 Generelle bidrag - andre organisasjoner
Kap. 165 Bilateral bistand administrert av internasjonale
  organisasjoner (multi-bi)
Kap. 166 Gjeldslettetiltak
Kap. 190 Humanitær bistand ved naturkatastrofer
Kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent
  som utviklingshjelp (ODA)
Komiteens merknader

       Komiteen tar oversikten over kapitler og poster under utenriksdepartementet til etterretning.

       Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 3.1 foran.

3.4 NYTT NÆRINGSDEPARTEMENT

3.4.1 Beskrivelse av arbeidsområdet

Sammendrag

       Næringsdepartementet overtar de arbeidsområdene fra Nærings- og energidepartementet som gjelder næringsvirksomhet. Videre overføres visse deler av ansvarsområdene til den tidligere statsråden for handel og skipsfart, dvs. handels-, internasjonaliserings- og skipsfartssakene i Utenriksdepartementet, til Næringsdepartementet.

       Viktige ansvarsområder for Næringsdepartementet vil være:

-næringsjuridiske spørsmål, blant annet konsesjonssaker og andre saker vedrørende næringslovgivningen og sjøfart,
-industri-, forsynings- og skipsfartsberedskap,
-nærings- og handelspolitiske spørsmål, bl.a. utrednings- og modellarbeid, struktur- og bransjeanalyser og analyser og vurderinger av miljøtiltak,
-spørsmål om næringslivsfinansiering, inkludert Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Norsk Vekst, Eksportfinans og GIEK,
-garantier ved investeringer i og eksport til utviklingsland,
-ansvaret for næringspolitiske saker i forhold til EU, EØS/ESA, WTO og OECD, inkludert spørsmål vedrørende offentlig støtte, standardisering og gjensidig godkjenning,
-bilateralt næringssamarbeid med andre land, herunder avtaler for fremme av økonomisk samarbeid, kommisjoner og besøksutveksling,
-generelle spørsmål overfor små og mellomstore bedrifter, og ellers spørsmål og saker overfor enkeltbransjer, spesielt reiseliv, varehandel, bygg- og anlegg, skipsfart og skipsbyggingsindustrien,
-FoU-spørsmål knyttet til næringsområdet, inkludert bevilgninger til Norges forskningsråd, skipsforskning, Norsk Romsenter og offentlige forsknings- og utviklingskontrakter,
-offentlige innkjøp, inkludert oppfølgingen av EØS-samarbeidet og WTO-avtalen på dette felt,
-veiledningstjenesten, inkludert Teknologisk Institutt og Veiledningsinstituttet i Nord-Norge,
-de internasjonale aspektene ved den næringspolitiske strategi, eksportfremmende tiltak, bl.a. bevilgninger til Norges eksportråd, NORTRA og Norges Industriattacheer (NIA),
-næringsutviklingstiltak overfor utsatte regioner nasjonalt og Øst-Europa (Baltikum og Nordvest-Russland),
-etatsstyreransvar for Patentstyret, Justervesenet, Statens veiledningskontor for oppfinnere, Norges geologiske undersøkelse, Bergvesenet, Bergmesteren for Svalbard, Sjøfartsdirektoratet med Skipskontrollen og Skipsregistrene og
-oppfølgingen av statens eierinteresser i aksjeselskaper som er underlagt departementet.
Komiteens merknader

       Komiteen tar beskrivelsen av Næringsdepartementets arbeidsområde til etterretning.

       Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 3.1 foran.

3.4.2 Organisasjon og stillingsoppsett

Sammendrag

       Næringsavdelingen, Forskningsavdelingen, Juridisk seksjon, Statsselskapsseksjonen og Seksjon for Industri- og forsyningsberedskap overføres fra Nærings- og energidepartementet til Næringsdepartementet. Skipsfarts-, handels- og internasjonaliseringsavdelingen overføres fra Utenriksdepartementet til Næringsdepartementet.

       Det vil bli bygd opp stab for departementsledelse, administrasjon og økonomi ved overføring av personalressurser fra Nærings- og energidepartementet og Utenriksdepartementet, samt ved forslag om opprettelse av nye stillinger.

       Næringsdepartementet organiseres ved opprettelsen i 4 avdelinger:

-Administrativ- og juridisk avdeling,
-Næringsavdelingen,
-Forskningsavdelingen og
-Avdeling for internasjonalisering og skipsfart.

       Stillingsrammen for Næringsdepartementet er basert på overføring av 144 stillinger fra det nåværende Nærings- og energidepartementet og 66 stillinger fra Utenriksdepartementet, hvorav 2 stillinger går over til Sjøfartsdirektoratet.

Stillingsforslag i forbindelse med omorganiseringen

       Stillingsbehovet ved en deling av et departement vil øke, i motsetning til ved en sammenslåing av departementer. Ved etablering av Næringsdepartementet vil det være behov for et mindre antall nye stillinger i tillegg til at det er nødvendig å besette noen ledige stillingshjemler i Nærings- og energidepartementet.

       Følgende stillinger foreslås opprettet:

-fast stilling som departementsråd,
-fast stilling som ekspedisjonssjef til administrasjon,
-faste stillinger som rådgiver til økonomi, personal og administrasjon,
-fast stilling som arkivleder og
-faste stillinger som førstesekretær til administrasjon og stabsfunksjoner.

       Videre foreslås følgende stillingsomgjøringer i forbindelse med opprettelsen av Næringsdepartementet:

-opprettelse av 1 fast stilling som underdirektør mot inndragning av 1 fast stilling som direktør,
-opprettelse av 1 fast stilling som underdirektør mot inndragning av 1 fast stilling som byråsjef,
-fast stilling som førstekonsulent i Edb-enheten i administrativ- og juridisk avdeling gjøres om til rådgiver,
-fast stilling som førstekonsulent i økonomienheten i Administrativ- og juridisk avdeling gjøres om til rådgiver og
-fast stilling som konsulent i Næringsministerens sekretariat gjøres om til førstekonsulent.

       De stillingsforslag som er foreslått i St.prp. nr. 1 (1996-1997) for Nærings- og energidepartementet og underlagte etater, jf. forslag til romertallsvedtak, føres opp for Næringsdepartementet. To av stillingene som overføres fra Utenriksdepartementet til Næringsdepartementet overføres til Sjøfartsdirektoratet. Tabell 2.1 i proposisjonen gir en oversikt over stillingene i Næringsdepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar beskrivelsen ovenfor vedrørende Næringsdepartementets organisasjon til etterretning.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse tar beskrivelsen ovenfor til orientering. Dette medlem går imot en omlegging av stillinger som beskrevet og støtter ikke opprettelsen av 9 nye stillinger.

       Komiteen viser for øvrig til merknader under avsnitt 3.1, samt merknader og forslag under avsnitt 6.1, kap. 2309.

3.4.3 Budsjettmessige konsekvenser

Sammendrag
Endringer i programområdestrukturen og kontoplanen

       Næringsdepartementets budsjettstruktur legges opp under programområde 17 Næringsformål. Dette betyr at kapitler som overføres fra Utenriksdepartementet må innpasses og gis nye nummer på 900-serien. I tillegg medfører omorganiseringen at enkelte kapitler under Nærings- og energidepartementet må gis nye nummer for å tilpasses ny struktur.

       Programområde 17 Næringsformål, fordeles på 9 programkategorier:

-17.00 Administrasjon,
-17.10 Infrastruktur og veiledning,
-17.20 Forskning og utvikling,
-17.30 Geologi og mineralressursforvaltning,
-17.40 Sjøfartsforvaltning,
-17.50 Aksjeselskaper,
-17.60 Næringsutvikling, -finansiering og eksportfremme og
-05.00 Sivilt beredskap under Næringsdepartementet.

       I tillegg vil Næringsdepartementet fra 1. januar 1997 få ansvaret for noen nye inntektskapitler som følge av omlegging av ansvaret for statsbankene, jf. omtale i avsnitt 3.4.17 Statsbankene.

       Endringer i kontoplanen fremgår av tabell 2.2 i proposisjonen og nærmere omtale nedenfor.

Kap. 900/3900 Næringsdepartementet

       Deler av bevilgningene under nåværende kap. 100 Utenriksdepartementet og kap. 900/3900 Nærings- og energidepartementet, foreslås samlet under nye kap. 900/3900 Næringsdepartementet. I tillegg foreslås det at deler av nåværende kap. 116 post 11 Varer og tjenester inngår i kap. 900 post 11. Beløpet gjelder reiseutgifter i forbindelse med deltakelse i internasjonale organisasjoner. Kap. 116 post 71 Tilskudd til internasjonale økonomiske organisasjoner, foreslås som ny post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner under kap. 900. Postinndelingen under kap. 3900 foreslås opprettholdt.

Kap. 920 Norges forskningsråd

       Kap. 920 Norges forskningsråd foreslås opprettholdt med samme kapittel og post som under Nærings- og energidepartementet, men henvisningen til kap. 3939 Konsesjonsavgiftsfondet (som overføres til Olje- og energidepartementet), tas ut av kapittelbetegnelsen. Midler til skipsfartsforskning foreslått under nåværende kap. 100 post 21 Spesielle driftsutgifter under Utenriksdepartementet foreslås lagt inn på kap. 920.

Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

       Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer foreslås opprettholdt med samme kapittel og post som under Nærings- og energidepartementet, men henvisningen til kap. 3939 Konsesjonsavgiftsfondet, tas ut av kapittelbetegnelsen.

Kap. 963 Internasjonale investeringstiltak

       Deler av bevilgningen under nåværende kap. 118 Internasjonal bistand og kap. 196 Garantier ved investering i og eksport til utviklingsland foreslås som nytt kap. 963 Internasjonale investeringstiltak. Nåværende post 78 under kap. 118 foreslås som ny post 70 Nordisk investeringsprogram i Baltikum, og nåværende kap. 196 post 70 foreslås som ny post 71 Garantier ved investeringer i og eksport til utviklingsland. Videre foreslås nåværende post 90 under kap. 118 som ny post 91 Investeringsfond for Øst-Europa og nåværende kap. 116 post 90 foreslås som ny post 90 Innskudd i Den nordiske investeringsbank under kap. 963.

       Ekstraordinære utgifter for ND og OED i forbindelse med omorganiseringen

       Ved opprettelsen av Nærings- og energidepartementet i 1993 og i perioden fram til 1996 er det samlet inndratt 25 stillinger og oppnådd betydelig effektivisering av driften.

       Når Nærings- og energidepartementet splittes opp og det administrative personalet fordeles på to nye departementer, må administrasjonen i departementene styrkes med nye stillinger i tillegg til at en må besette noen ledige stillingshjemler. Det er nødvendig å styrke administrasjonen i Næringsdepartementet selv om det overføres 6 administrative stillinger fra Utenriksdepartementet i forbindelse med utskillelsen av avdeling for skipsfart, handel og internasjonalisering. Utover dette vil både Næringsdepartementet og Olje- og energidepartementet få økte utgifter til overtid for egne ansatte og midlertidig engasjement av ekstrahjelp som følge av merarbeid på grunn av omorganiseringen.

       Samlet er det nødvendig å øke bevilgningene til lønn og godtgjørelser under post 01 til de to departementene med 4,7 mill. kroner, fordelt med 3,4 mill. kroner til Næringsdepartementet og 1,3 mill. kroner til Olje- og energidepartementet. Post 11 Varer og tjenester økes med kr 350.000 under Næringsdepartementet og kr 400.000 under Olje- og energidepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar redegjørelsen foran vedrørende kapittel- og postendringer i Næringsdepartementets kontoplan til etterretning.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går imot de foreslåtte økninger under post 01 og post 11 på Næringsdepartementets og Olje- og energidepartementets budsjetter.

       Komiteen viser for øvrig til merknader under avsnitt 3.1, samt merknader og forslag under avsnitt 6.1, kap. 2309.

3.5 NYTT OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT

3.5.1 Beskrivelse av arbeidsområdet

Sammendrag

       Olje- og energidepartementet overtar de arbeidsområdene fra Nærings- og energidepartementet som gjelder olje-, gass- og energivirksomhet. Viktige ansvarsområder for det nye departementet vil være:

-energi-, vassdrags- og petroleumslovgivningen,
-økonomiske og organisatoriske spørsmål knyttet til produksjon, omsetning og overføring av kraft,
-energiøkonomisering, energieffektivisering, fornybare energikilder og miljøspørsmål innenfor petroleums- og energisektoren,
-konsesjonsbehandling, vannkraftutbygginger, vassdragsreguleringer og andre tiltak i vassdrag, kraftledninger og andre elektriske anlegg,
-konsesjonsbehandling, tildeling av utvinningstillatelser, utbygging, transport og drift av olje- og gassfelt, markedsspørsmål og norsk industris engasjement i petroleumsvirksomheten, herunder internasjonalisering av industri knyttet til olje- og gassvirksomheten,
-samfunnsøkonomiske spørsmål knyttet til energisektoren, kraftsystemet og petroleumssektoren,
-energispørsmål og koordinering av internasjonalt energisamarbeid innenfor Norden, IEA, ECE, OPEC, IPEC, NATO, EU og EØS, annet bilateralt samarbeid, samt traktatsforhandlinger m.m.,
-forskning innenfor energi- og petroleumssektoren etatstyreransvar for Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energiverk,
-forretningsmessig eieroppfølging av Statoil, Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, Statnett SF og Statkraft SF og
-olje- og kraftforsyningsberedskap.
Komiteens merknader

       Komiteen tar beskrivelsen foran av Olje- og energidepartementets arbeidsområde til etterretning.

       Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 3.1 foran.

3.5.2 Organisasjon og stillingsoppsett

Sammendrag

       Olje- og energidepartementet organiseres i 3 avdelinger:

-Administrasjons- og økonomiavdelingen,
-Energi- og vassdragsavdelingen og
-Olje- og gassavdelingen.

       Energi- og vassdragsavdelingen vil ha ansvaret for arbeidet med landbasert energiproduksjon, vassdragsforvaltning og energibruk. Olje- og gassavdelingen vil ha ansvaret for saker som angår olje- og gassvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

       Stillingsrammen for Olje- og energidepartementet er basert på overføring av 146 stillinger fra Nærings- og energidepartementet.

Stillingsforslag i forbindelse med omorganiseringen

       Ved etablering av Olje- og energidepartementet vil det være behov for et mindre antall nye stillinger og i tillegg nødvendig å besette noen stillingshjemler som har vært ubesatt i Nærings- og energidepartementet, jf. omtale under Næringsdepartementet. Følgende stillinger foreslås opprettet:

-fast stilling som rådgiver til Edb-arbeid i Administrasjons- og økonomiavdelingen,
-fast stilling som rådgiver til personal- og administrativt arbeid i Administrasjons- og økonomiavdelingen,
-fast stilling som saksbehandler til beredskapsarbeid som følge av at seksjon for industri- og forsyningsberedskap overføres til Næringsdepartementet og
-fast stilling som bibliotekar til Administrasjons- og økonomiavdelingen.

       Videre foreslås 2 faste stillinger som underdirektør i Administrasjons- og økonomiavdelingen omgjort til avdelingsdirektør.

       De stillingsforslag som er foreslått i St.prp. nr. 1 (1996-1997) under Nærings- og energidepartementet og underlagte etater føres opp under Olje- og energidepartementet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar beskrivelsen foran av Olje- og energidepartementets organisasjon og stillingsoppsett til etterretning.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse tar beskrivelsen til orientering. Dette medlem går imot forslaget om å opprette fire nye stillingshjemler.

       Komiteen viser for øvrig til merknader under avsnitt 3.1, samt merknader og forslag under avsnitt 6.1, kap. 2309.

3.5.3 Budsjettmessige konsekvenser

Sammendrag
Endringer i programområdestrukturen og kontoplan

       Det nye Olje- og energidepartementets budsjettstruktur legges opp under programområde 18 Olje- og energiformål. Dette betyr at de fleste kapitlene må renummereres på 1800-serien. Programområde 18 Olje- og energiformål, fordeles på 7 programkategorier:

-Administrasjon,
-Petroleumsforvaltning,
-Energi- og vassdragsforskning,
-Forskningsformål,
-Statsforetak,
-Petroleumsvirksomheten og
-Sivilt beredskap under Olje- og energidepartementet.

       Endringer i kontoplanen framgår av tabell 2.4 i proposisjonen og nærmere omtale nedenfor.

Nærmere omtale av enkelte kapittel- og postendringer i kontoplanen
Kap. 1810/4810 Oljedirektoratet

       I nåværende kontoplan bevilges midler til kartlegging av kontinentalsokkelen over eget kap. 931/3931. Midlene disponeres av Oljedirektoratet. I den nye kontoplanen foreslås det å føre opp midlene under nytt kap. 1810/4810 Oljedirektoratet utgiftspost 22 Kartlegging av kontinentalsokkelen med tilhørende inntektsposter 04 Salg av undersøkelsesmateriale (nåværende post 01) og 07 Inntekter fra samarbeidsprosjekter (nåværende post 02).

Kap. 1830 Forskning

       Forskningsbevilgningene foreslås fordelt på følgende 3 budsjettposter:

-Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
-Post 50 Energiforskning, kan overføres og
-Post 70 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres.

       Forskningen i statlig regi (NVE) føres opp på post 21 Spesielle driftsutgifter. Forskning i regi av Norges forskningsråd (NRF) føres opp på en 50-post i tråd med andre departementers bevilgninger til NFR. Andre forskningsmidler som gis som tilskudd til virksomheter utenfor staten, bl.a. internasjonale programmer, føres opp på en 70-post.

Ekstraordinære utgifter i forbindelse med omorganiseringen

       Det vises til omtale under det nye Næringsdepartementet (pkt. 2.4.3) hvor det for Olje- og energidepartementets del foreslås en økning på 1,3 mill. kroner under post 01 Lønn og godtgjørelser og 0,4 mill. kroner under post 11 Varer og tjenester.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar beskrivelsen foran av endringer i programområdestrukturen og kontoplanen for Olje- og energidepartementet til etterretning.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse tar beskrivelsen til orientering. Dette medlem går imot forslaget om å opprette fire nye stillingshjemler.

       Komiteen viser for øvrig til merknader under avsnitt 3.1, samt merknader og forslag under avsnitt 6.1, kap. 2309.



oversikt første neste


Sist oppdatert 7. nov 2005 av Stortingets administrasjon