B.innst.S.nr.II (1996-1997)
Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1997 og om salderingen av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1997 og integrering av Statens Fiskarbank i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.

4. Skatte- og avgiftsopplegget

4.1 SKATTEOPPLEGGET

4.1.1 Forslag til sats- og bevilgningsendringer

       Komiteens fraksjoner viser til sine respektive merknader og forslag ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1996-1997) og B.innst.S.nr.1 (1996-1997) og tar ikke disse forslagene opp igjen i denne innstilling.

4.1.1.1 Kap. 5501 Skatt på formue og inntekt

Verdsettelse av aksjer for formuesskatteformål

Sammendrag

       Det foreslås endringer i verdsettelsen av aksjer for formuesskatteformål kombinert med en noe endret satsstruktur i formuesskatten, jf. Ot.prp.nr.18 (1996-1997), som fremmes samtidig med denne proposisjonen og forslag i denne proposisjonen. På usikkert grunnlag kan det anslås at disse forslagene vil medføre at statens inntekter øker med om lag 750 mill. kroner på årsbasis. Kommunene vil komme om lag uendret ut av disse endringene i formuesskatten.

       Dagens aksjerabatter innebærer at ikke-børsnoterte aksjer for formuesskatteformål blir verdsatt til 30 % av aksjens andel av selskapets formuesverdi og at børsnoterte aksjer blir verdsatt til 75 % av kursverdien ved utgangen av året.

       Både selve aksjerabattene og den store forskjellen i « rabatt » på ikke-børsnoterte aksjer m.v. og børsnoterte aksjer skaper uheldige vridninger bl.a. i sparesammensetningen. Aksjerabattene fører til at sparing i bank mv. blir relativt sett mindre gunstig. Videre kan den store forskjellen i rabatt føre til at selskaper lar være å børsnotere seg, selv om øvrige forhold kunne tilsi at det hadde vært gunstig å notere selskapet på børsen. Dette kan bl.a. bidra til å redusere mulighetene for egenkapitaltilførsel for disse selskapene.

       Personer som har store finansformuer, for eksempel i form av bankinnskudd og andre finansobjekter, kan redusere formuesskatten kraftig ved å opprette et ikke-børsnotert aksjeselskap og legge formuen inn i dette. Dette gir uheldige fordelingseffekter og uthuler grunnlaget for formuesskatten.

       Det er grupper med høy nettoformue som særlig nyter godt av aksjerabatten. Dette henger sammen med to forhold. For det første har de en relativt større andel av aksjeformuen enn skattytere med lavere formuer. For det andre står skattytere med høy nettoformue overfor høyere formuesskattesatser, slik at verdien av rabatten blir større.

       For personer med ingen eller negativ nettoformue utgjorde i 1994 den ligningsmessige formuesverdien av norske aksjer 2,4 % av bruttoformuen ifølge Statistisk sentralbyrå. For personer med nettoformue over 2,5 mill. kroner og 5 mill. kroner er den tilsvarende andelen hhv. drøyt 21 % og 44 %. I 1994 mottok de 5 % av husholdningene med høyest samlet inntekt ifølge Statistisk sentralbyrå vel 90 % av samlet aksjeutbytte. Dette innebærer at det i hovedsak er personer med høye inntekter som eier relativt mye aksjer.

       Regjeringen foreslår at ikke-børsnoterte aksjer verdsettes til 70 % av formuesverdien og at børsnoterte aksjer verdsettes til 100 % av markedsverdien ved utgangen av året. Dette gir betydelig mindre forskjell mellom ikke-børsnoterte aksjer og børsnoterte aksjer enn i dag og dermed mindre vridninger. Regjeringen viser til at en fortsatt viss aksjerabatt på ikke-børsnoterte aksjer vil være en fordel særlig for små og mellomstore bedrifter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen av 14. desember 1996 mellom disse partier hvor det fastslås at formuesskatten på aksjer skal drøftes i 1997 for å bidra til en bedre fordelingsvirkning. Flertallet går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag, jf. merknad fra flertallet i Innst.O.nr.42 (1996-1997) pkt. 1.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at Regjeringen foreslår å endre formuesskatteverdsettelsen av aksjer både i børsnoterte og ikke-børsnoterte selskap. Fra regjeringshold er forslaget blitt begrunnet med behov for å trekke inn privat kjøpekraft. Disse medlemmer vil vise til at en økning av formuesskatten i dagens situasjon virker totalt mot hensikten å inndra privat kjøpekraft. Økt formuesskatt virker dempende på interessen for sparing, og er således helt feil medisin for norsk økonomi i dag. Sparestimulansen burde vært økt i stedet for dempet slik disse medlemmer har foreslått i sine budsjettopplegg. Regjeringens forslag vil bidra til å svekke egenkapitalgrunnlaget, og øke utbyttet i ikke-børsnoterte selskaper og vil totalt sett medføre en ytterligere diskriminering av norsk privat eierskap i forhold til utenlandsk og statlig eierskap. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst.O.nr.42 (1996-1997) om Ot.prp.nr.18 (1996-1997) hvor disse medlemmer går imot forslaget om å øke verdsettelsen av aksjer i forbindelse med formuesbeskatning og arvegiftsgrunnlaget.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i sitt forlik om budsjettet skyver diskusjonen om formuesskatt på aksjer over til 1997. Disse medlemmer vil understreke at dette skaper usikkerhet om rammebetingelsene for norsk næringsliv og privat norsk eierskap. Disse medlemmer vil videre peke på at en trussel om 133 % økt skatt på generasjonsskifte i bedrifter kan bidra til å fremskyve slike skifter.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti en rekke ganger har foreslått å avvikle skatterabatten på aksjer - og har stått alene om dette. Disse medlemmer viser til at Regjeringen hittil har avvist at det dreier seg om en rabattordning. Disse medlemmer ser det som gledelig at Arbeiderpartiregjeringen deler Sosialistisk Venstrepartis syn på at dette faktisk er en ren rabattordning. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti senest i B.innst.S.nr.I (1996-1997) foreslo å verdsette aksjer til markedsverdi ved beregning av formuesskatt. Disse medlemmer opprettholder dette forslaget. Disse medlemmer mener det er uheldig at Regjeringen foreslår å redusere kommunenes andel av denne skatten til 0,9 % og mener at det økte provenyet av denne omleggingen i større grad bør komme kommunene til gode. Disse medlemmer mener at det er fullt mulig å gjennomføre skatteendringen slik at den får virkning i 1997, og har fremmet forslag om dette i Innst.O.nr.42 (1996-1997), jf. Ot.prp.nr.18 (1996-1997). Disse medlemmer viser til forslag om å endre selskapsskattelovens § 2-2 nr. 1 og § 2-2 nr. 2 i nevnte innstilling.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at Rød Valgallianse flere ganger har foreslått å fjerne skatterabatten for aksjer. Det var et steg i riktig retning da Regjeringa i salderingsproposisjonen foreslo å fjerne skatterabatten for aksjer i børsnoterte selskaper og redusere den for aksjer i ikke børsnoterte selskaper. Dette medlem konstaterer at Arbeiderpartiet - som en del av forliket med sentrumspartiene - har bestemt seg for å opprettholde skatterabattene for aksjeeierne, med den følge at anslagsvis 1 mrd. kroner forblir på aksjonærenes konti i 1997 istedenfor å bli innbetalt som henholdsvis kommune- og statskatt. Dette medlem viser ellers til det forslag Rød Valgallianse og Sosialistisk Venstreparti har fremmet også i Innst.O.nr.42 (1996-1997) om å fjerne skatterabatten for aksjeeiere.

       Dette medlem viser til merknad fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse i Innst.O.nr.42 (1996-1997) der disse partiene fremmet Regjeringens forslag om heving av fribeløpene i formuesskatten. Forslaget ble nedstemt i Odelstinget 17. desember 1996 av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Komiteen viser for øvrig til sine respektive merknader og forslag til vedtak vedrørende fastsettelse av formuesverdien for aksjer i Innst.O.nr.42 (1996-1997) til Ot.prp.nr.18 (1996-1997).

Formuesskatt - Skattevedtak

Sammendrag

Beløpsgrenser og satsstruktur i formuesskatten i 1996. Regjeringens forslag i 1997¹

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til felles fraksjonsmerknad under avsnitt 9.1. Flertallet mener at formuesskatten på aksjer skal drøftes i 1997 for å bidra til bedre fordelingsvirkning. Flertallet går på denne bakgrunn mot Regjeringens forslag til endring av § 2-1 i Stortingets skattevedtak av 31. oktober 1996, jf. XXV.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Regjeringens forslag til vedtak XXV § 2-1 innebærer en forskyvning av andelen av formuesskatten mellom kommune og stat. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag innebærer at Statens formuesskatt og inntekter øker mens kommunenes opprettholdes noenlunde uendret. Disse medlemmer vil gå imot økningen i formuesskatt og mener samtidig at kommunene bør opprettholde sin relative andel av formuesskatten og vil derfor gå imot forskyvningen av formuesskattefordelingen mellom stat og kommune. Disse medlemmer mener samtidig at det vil være rimelig å innføre et høyere fribeløp i formuesskatten slik også disse medlemmer foreslo i den opprinnelige budsjettbehandling. Disse medlemmer viser for øvrig til at de i sin opprinnelige budsjettalternativ foreslo lettelser i formuesskatten.

       Disse medlemmer vil foreslå at § 2-1 skal lyde:

       « I Stortingets skattevedtak av 31. oktober 1996 for inntektsåret 1997 gjøres følgende endring:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1. Personlig skattepliktig og dødsbo

       Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av en del av den skattepliktige samlede antatte formue som overstiger kr 140.000 i klasse 0 og 1 og kr 170.000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven § 76 og § 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til at dette medlem under den foreløpige budsjettbehandling foreslo statlig formuesskatt avviklet. Dette medlem vil på denne bakgrunn avvise Regjeringens forslag til innstramming, og stemme imot forslag til vedtak XXV, § 2-1.

Post 70 Ordinær statsskatt - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Kap. 5501 post 70 foreslås økt med 100 mill. kroner til 1.600 mill. kroner som følge av anslagsendring.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til anslagsendring og bevilgning med 1.600 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti tar Regjeringens anslagsendring til etterretning.

       Disse medlemmer viser dessuten til merknad foran, og fremmer følgende forslag:

Post 71 Toppskatt - skattevedtak og bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Kap. 5501 post 71 foreslås økt med 300 mill. kroner som følge av anslagsendring.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg anslagsendringene under posten og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive prinsipale forslag vedrørende toppskatten i B.innst.S.nr.I (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at skattesystemets prinsipp om skatt etter evne er kraftig svekket de siste årene. Spesielt gjelder dette i forhold til kapital- og formuesbeskatningen, men også når det gjelder inntektsbeskatningen er skattesystemet etter disse medlemmers vurdering urettferdig utformet. Disse medlemmer vil derfor foreslå en mer rettferdig inntektsbeskatning ved å innføre høyere toppskatt for inntekter over kr 400.000 i skatteklasse 1, og kr 450.000 i skatteklasse 2 med 18 % som skattesats, og å justere første og andre trinn med 1 %. Disse medlemmer viser til at dette forslaget vil bidra til å vri forbruket fra privat til offentlig. Forslaget er tidligere fremmet i B.innst.S.nr.I (1996-1997).

       Disse medlemmer foreslår:

       « I Stortingets skattevedtak av 31. oktober 1996 for inntektsåret 1997 gjøres følgende endring:

§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

       Personlig skatteplikt skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten med 10,5 % for den delen av inntekten som overstiger kr 233.000 i klasse 0 og 1 og kr 282.500 i klasse 2, med 14,7 % for den del av inntekten som overstiger kr 262.500 i klasse 0 og 1 og kr 294.000 i klasse 2, og med 18 % for den del av inntekten som overstiger kr. 400.000 i klasse 0 og 1 og kr. 450.000 i klasse 2.

       Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven. »

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende bevilgningsforslag:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til det alternative budsjett der det ble foreslått et 3. trinn i toppskatten for høye inntekter (17 %). Disse medlemmer viser til at i det alternative budsjett var det hensikten å inndra privat kjøpekraft i særlig grad med vekt på høye inntekter og luksusforbruk. Det 3. trinn i toppskatten var en del av dette opplegget, men det ble nedstemt ved behandlingen av finansinnstillingen og vil ikke bli gjentatt her.

Fellesskatt, kommunalt- og fylkeskommunalt skattøre - skattevedtak

Sammendrag

       De kommunale og fylkeskommunale skattørene foreslås redusert i tråd med de forslagene som ble fremmet i forbindelse med Nasjonalbudsjettet. I forhold til en situasjon med uendrede skattesatser innebærer dette isolert sett en mindreinntekt for kommunesektoren på 4.500 mill. kroner. Det er forutsatt, som i Nasjonalbudsjettet, at satsene for fellesskatten blir økt tilsvarende. Dersom de kommunale og fylkeskommunale skattørene ikke reduseres, vil inndragningen i hovedsak måtte skje ved en reduksjon av rammetilskuddene. En slik løsning vil kunne få svært uheldige virkninger for mange skattesvake kommuner der overføringene utgjør en stor del av inntektene.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til felles fraksjonsmerknad under avsnitt 9.1. Flertallet slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag XXVI og XXVII. Flertallet går imidlertid imot Regjeringens forslag XXV § 3-2 og XXVIII.

       Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I Stortingets skattevedtak av 31. oktober 1996 for inntektsåret 1997 gjøres følgende endring:

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2. Fellesskatt

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven av 18. august 1911 nr. 8 skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for felleskatten skal være:

       I Stortingets vedtak av 31. oktober 1996 om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1997 gjøres følgende endring:

       Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 73 fastsettes:

       I inntektsåret 1997 skal

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Stephen Bråthen viser til sine respektive merknader om kommuneøkonomien og går inn for å opprettholde vedtaket om fordeling av skattøre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot forslag XXV § 3-2, XXVI, XXVII og XXVIII.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse kan ikke godta flertallets opplegg for fastsetting av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1997 som er utilstrekkelig for å hindre nedleggelsen av grunnskoler. Å beholde den kommunale skattøren ville heller ikke på noen måte være tilstrekkelig til å sikre kommunene inntekter slik at for eksempel skoler og barnehager ikke trues. Dette medlem finner det nødvendig på nytt å fremme forslaga sine fra behandlinga av B.innst.S.nr.I (1996-1997) og B.innst.S.nr.1 (1996-1997):

       I Stortingets vedtak av 31. oktober 1996 om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1997 gjøres følgende endring:

       Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 73 fastsettes:

       I inntektsåret 1997 skal:

       De høyeste satsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. »

Post 72 Fellesskatt - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen opprettholder forslaget til vedtak under kap. 5501 post 72 i St.prp. nr. 1. På grunn av anslagsendring settes bevilgningen ned med 300 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det under Stortingets foreløpige behandling ikke ble fattet vedtak under kap. 5501 post 72, jf. B.innst.S.nr.1 (1996-1997).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til felles fraksjonsmerknader under avsnitt 9.1. Flertallet viser til at kommuneopplegget innebærer en økning i kommunenes skatteinntekter på 2.484 mill. kroner.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag til skattevedtak foran vedrørende fellesskatt, kommunalt og fylkeskommunalt skattøre. Disse medlemmer viser videre til forslag fra disse medlemmer i innstillingen til Ot.prp.nr.18 (1996-1997) om økte AMS-kvoter og økt fradragsbeløp for dokumenterte utgifter til pass av barn. Disse medlemmer tar Regjeringens anslagsendring til etterretning.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til forslag til skattevedtak foran vedrørende kommunalt- og fylkeskommunalt skattøre og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til forslag til skattevedtak foran vedrørende fellesskatt, kommunalt og fylkeskommunalt skattøre. Dette medlem viser videre til forslag fra dette medlem i innstillingen til Ot.prp.nr.18 (1996-1997) om økte AMS-kvoter.

       Dette medlem tar for øvrig Regjeringens anslagsendring til etterretning.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

4.1.1.2 Kap. 5506 Avgift på arv og gaver

Post 70 Avgift - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Kap. 5506 post 70 foreslås økt med 55 mill. kroner som følge av anslagsendring.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.1.1.3 Kap. 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum

Post 71 Ordinær skatt på formue og inntekt - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Kap. 5501 post 71 foreslås økt med 3.000 mill. kroner som følge av anslagsendringen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 72 Særskatt på oljeinntekter - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Kap. 5507 post 72 foreslås økt med 4.300 mill. kroner som følge av anslagsendring.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 73 Produksjonsavgift - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Kap. 5507 post 73 foreslås økt med 400 mill. kroner som følge av anslagsendring.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.1.2 Andre skattespørsmål

4.1.2.1 Skattemessig behandling av eie og leie av flyttbare produksjonsinnretninger på kontinentalsokkelen

       Det er i proposisjonen redegjort for bakgrunnen for saken.

       Departementet har i Nasjonalbudsjettet 1997 ikke lagt til grunn at det skal arbeides videre « med utfyllende bestemmelser med sikte på ikke-diskriminering når det gjelder andre driftsmidler, herunder skip », slik finanskomiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen ber om i B.innst.S.nr.I (1996-1997). Etter departementets vurdering kan en slik ikke-diskriminering kun oppnås gjennom en betydelig omlegging av petroleumsskattesystemet, som bl.a. trolig måtte innebære en endring av systemet med gjeldsrentefradrag i særskatten. Selv om en slik omlegging i prinsippet kan gjøres provenynøytral, vil dette få betydelige konsekvenser for fordelingen av skattebyrden mellom oljeselskapene. Departementet viser til drøftelsen i Nasjonalbudsjettet 1997 om dette.

       Departementet ser derimot et behov for å vurdere om enkelte sider ved petroleumsskattesystemet ikke er hensiktsmessige i en situasjon der flyttbare produksjonsinnretninger, bl.a. produksjonsskip og flerfunksjonsskip, av ulike årsaker i økende grad vil bli benyttet. Det vil i den sammenheng også legges vekt på om eventuelle tiltak bidrar til å redusere den skattemessige forskjellsbehandlingen av eie og leie av driftsmidler til bruk i petroleumsvirksomheten. Departementet vil legge vesentlig vekt på at eventuelle tiltak i størst mulig grad er av generell karakter, og at de ikke innebærer innføring av nye ikke-nøytrale elementer eller kompliserende særordninger i petroleumsskattesystemet.

       En slik vurdering krever en grundigere gjennomgang enn hva det har vært mulig å gjøre til salderingsproposisjonen, da det etter departementets vurdering er uheldig og uforsvarlig å innføre nye skatteregler uten at de prinsipielle, praktiske og ligningsadministrative sidene ved eventuelle tiltak er nærmere utredet på forhånd. Departementet kan heller ikke se at det er vesentlige grunner som tilsier at det er nødvendig med umiddelbare tiltak på dette området. Selv om utviklingen på den norske kontinentalsokkelen trolig vil gå i retning av økt bruk av flyttbare produksjonsinnretninger, hvor produksjonsskip trolig vil ha en høy andel, dreier eie-leie problematikken seg i dag om få tilfeller og der bruksperioden normalt er lang. Beregninger tyder på at den skattemessige forskjellsbehandlingen av eie og leie er mindre ved lange leieperioder enn ved korte, særlig når en tar hensyn til hvordan reglene for tynn kapitalisering begrenser finansieringsfordelen for oljeselskapene knyttet til å gjeldsfinansiere investeringer. I tillegg antar departementet at de forretningsmessige grunnene til å leie er sterkere ved korte kontraktsperioder enn ved lange, noe som også blir påpekt i brev av 18. september 1996 fra Norges Rederiforbund til Finansdepartementet. Selv om en ikke når helt fram til full skattemessig nøytralitet, vil det kunne være forretningsmessig grunnlag for et leiemarked. Det vil bidra til at eventuelle effektivitetsgevinster som følge av økt konkurranse fra andre aktører enn oljeselskapene kan utnyttes, ved at disse blir trukket med i virksomheten gjennom drift og utleie av egne produksjonsinnretninger.

       Departementets vurderinger av foreslåtte særordninger Norges Rederiforbund har overfor Finansdepartementet lansert flere ulike forslag til særordninger i petroleumsskattereglene for å dempe oljeselskapenes incentiver til å eie framfor å leie produksjonsinnretninger. Alternativer som har vært lansert, er blant annet å innrømme friinntekt på leiebeløpene på oljeselskapets hånd, eller å gi regler om at oljeselskapet skal ha rett til friinntekt og avskrivninger etter petroleumsskatteloven selv om selskapet etter de alminnelige skatteregler ikke ville blitt ansett som skattemessig eier av innretningen og dermed berettiget til nevnte fradrag.

       I brev av 18. september 1996 til Finansdepartementet har Norges Rederiforbund skissert et alternativ som innebærer at leiebeløpet skal deles i et kapitalfradrag og et renteelement etter nærmere regler. Det beregnede kapitalfradraget danner så grunnlag for avskrivninger og friinntekt på oljeselskapets hånd. I tillegg gis det fradrag for et beregnet renteelement. For øvrig skal leieforholdet behandles etter de alminnelige reglene.

       Etter departementets oppfatning kan det reises betydelige prinsipielle innvendinger mot løsninger som innebærer at en leietaker som reelt sett ikke er eier av et driftsmiddel, likevel i skattemessig forstand skal behandles som eier i relasjon til reglene om avskrivninger og friinntekt. Selv om en slik behandling begrenses til en beregnet kapitaldel av leiebetalingen, vil det bryte med forutsetningene som ligger til grunn for ordningen med friinntekt ved at det blir innrømmet friinntekt på grunnlag av leiebetalinger som for skattyteren framstår som en driftsutgift. Selv om det finnes eksempler på at leietaker i skattemessig forstand behandles som eier, f.eks. i forbindelse med såkalt finansiell leasing, er dette knyttet til at leieavtalen er av en slik art at leietakeren framstår som den reelle eieren av driftsmidlet. Ved leie av flyttbare produksjonsinnretninger er det derimot ingen tvil om at utleier også er den reelle eieren av driftsmidlet.

       Departementet vil dessuten peke på det prinsipielt betenkelige i å rette opp en svakhet i det eksisterende skattesystemet gjennom å innføre nye og kompliserende særordninger. Dersom den skattemessige forskjellsbehandlingen av eie og leie av flytende produksjonsinnretninger anses som svært alvorlig, krever en fullgod og varig løsning at det gjennomføres en omfattende revisjon av hele petroleumsskattesystemet med sikte på å fjerne de grunnleggende årsakene til at problemet oppstår. Etter departementets vurdering er som nevnt ikke den avdekkede ikke-nøytraliteten av en slik karakter.

       Rederiforbundets skisse er dessuten ikke nærmere utredet, og departementet har derfor ikke grunnlag for å ta stilling til de praktiske og ligningsadministrative sidene ved forslaget. Forslaget reiser en rekke spørsmål som ikke er avklart, blant annet hvordan kapitaldelen og rentedelen av en løpende leiebetaling skal fastlegges, hvordan en skal regulere den skattemessige behandlingen ved opphør av leieperioden, samt andre avgrensningsproblemer i forhold til det særskilte petroleumsskattesystemet.

       Etter departementets vurdering bør en i det videre arbeidet med saken legge til grunn at det kun er reelle erverv av driftsmidler for produksjon og rørledningstransport av petroleum som skal komme inn under reglene i petroleumsskatteloven om skattemessig behandling av investeringskostnader, herunder reglene om avskrivninger og friinntekt. Departementet vil vurdere om de gjeldende reglene i petroleumsskatteloven knyttet til realisasjon av slike driftsmidler er hensiktsmessige, tatt i betraktning at de nåværende reglene trolig bidrar til å favorisere eie av driftsmidler framfor leie. Det vises til at en investering i driftsmiddel som omfattes av særreglene i petroleumsskatteloven kan avskrives lineært over 6 år fra og med investeringsåret, og at slik investering også gir rett til friinntekt i særskattegrunnlaget med 5 % årlig i 6 år. Ved realisasjon av driftsmidlet behandles derimot gevinst (eller tap) etter de alminnelige reglene i skatteloven, ved at beløpet føres på gevinst- og tapskonto og inntektsføres (evt. fradragsføres) med 20 % av kontoens saldo pr. år.

       Departementet vil også vurdere enkelte sider ved reglene i petroleumsskatteforskriftene for å beregne friinntekt ved realisasjon. Det vises til at det i Nasjonalbudsjettet 1997 ble varslet at det blant annet kan være grunn til å se nærmere på reglene for å fastsette friinntektsgrunnlaget på kjøpers hånd når driftsmidler realiseres.

       Beregninger som er foretatt, tyder på at en ved å legge til grunn skattelovens alminnelige regler for framføring av gevinst- og tapskonto også i det særskilte petroleumsskattesystemet, i vesentlig grad bidrar til å gjøre det mer lønnsomt å eie enn å leie flyttbare produksjonsinnretninger. Det skyldes først og fremst at de skattemessige avskrivningene er vesentlig høyere enn det reelle økonomiske verdifallet på slike innretninger, noe som fører til at adgangen til å benytte de ordinære reglene for framføring av gevinster på gevinst- og tapskonto gir en betydelig skattekreditt. Dette kombinert med at oljeselskapene kan få friinntekt ved kjøp av driftsmiddel som allerede har fått beregnet friinntekt, innebærer at den skattemessige behandlingen av driftsmidler som omsettes innenfor petroleumsskattesystemet blir gunstig, sammenlignet med hvordan realisasjon ville blitt behandlet innenfor det alminnelige skattesystemet.

       Departementet vil gjennomgå reglene for den skattemessige behandlingen ved realisasjon av driftsmidler innenfor petroleumsskattesystemet med sikte på å innføre regler som er tilpasset de særskilte reglene for avskrivninger og friinntekt i petroleumsbeskatningen. Dette vil bidra til å redusere den skattemessige forskjellsbehandlingen av eie og leie, og det vil også medføre at en fjerner et element i petroleumsskattesystemet som ikke er tilpasset det øvrige systemet.

       Det kan også være andre grunner til å endre reglene for den skattemessige behandlingen ved realisasjon. Det å ha en såvidt gunstig skattemessig behandling av omsetning av driftsmidler kan blant annet gjøre det lønnsomt for enkelte oljeselskaper å avslutte produksjonen på enkelte felt tidligere enn hva de ellers ville gjort.

       I praksis har reglene for realisasjonsbeskatning hittil neppe hatt særlige skattemessige konsekvenser. Det skyldes at normalsituasjonen på den norske kontinentalsokkelen til nå har vært at rettighetshaverne til en utvinningstillatelse også har stått som eiere av faste produksjonsanlegg på feltet inntil produksjonen opphører, og produksjonsinnretningene har normalt bare vært i bruk på ett felt. Overdragelse av (andeler i) produksjonsinnretninger har dermed normalt skjedd sammen med overdragelse av den tilhørende utvinningstillatelsen. I slike tilfeller kreves Finansdepartementets samtykke etter petroleumsskatteloven § 10. Når det treffes vedtak om slikt samtykke, setter departementet vilkår som skal sikre at overdragelsen ikke påvirker skatteprovenyet for staten, og en kan herunder fravike bestemmelsene i skattelovgivningen. I samtykkevedtakets vilkår gis det ofte en særlig regulering av eventuell gevinstbeskatning på overdragers hånd, samt av grunnlaget for beregning av friinntekt og avskrivninger. De alminnelige reglene i petroleumsskatteloven om overdragelse av produksjonsinnretninger har derfor i liten grad fått anvendelse i praksis.

       Ordningen med provenynøytraliserende vilkår i samtykke til overdragelse etter petroleumsskatteloven § 10 vil derimot ikke gjelde i tilfeller der flyttbare produksjonsinnretninger overdras uten at det skjer samtidig med en overdragelse av en andel av en utvinningstillatelse. Det er på denne bakgrunn et særlig behov for å sikre at reglene for den skattemessige behandlingen av realisasjon er tilpasset de særskilte reglene i petroleumsbeskatningen.

       Beregninger som er foretatt, tyder på at en omlegging av realisasjonsbeskatningen i tråd med departementets forslag vil fjerne en betydelig del av den skattemessige forskjellsbehandlingen av eie og leie. Virkningen vil dessuten være størst i forhold til kortvarige bruksperioder, der den skattemessige forskjellsbehandlingen av eie og leie i utgangspunktet er størst. I vurderingen av denne problemstillingen bør det også vektlegges at resultatene i beregningene påvirkes i stor grad av forutsetninger om avkastningskrav og hvor stort effektivt fradrag oljeselskapene får for gjeldsrenter i særskattegrunnlaget gitt reglene om tynn kapitalisering. Forutsetninger om den økonomiske levetiden på flyttbare produksjonsinnretninger kan også påvirke anslagene for nivået på den gjenværende skattemessige forskjellsbehandlingen av eie og leie.

       Den skattemessige forskjellsbehandlingen reduseres ytterligere når en tar hensyn til at rederienes konkurransemessige situasjon sammenlignet med oljeselskapenes er styrket som følge av at det nye skattesystemet for rederivirksomhet innebærer at rederiene fritas for løpende overskuddsbeskatning. Det fører til at rederiselskapene for et gitt avkastningskrav etter skatt kan redusere kravet til avkastning før skatt. Rederiene kan altså redusere leieprisen ved utleie av flyttbare produksjonsinnretninger til oljeselskapene, og samtidig oppnå samme avkastning etter skatt som før.

       I brev til Finansdepartementet av 18. september 1996 har Norges Rederiforbund pekt på at beregninger de har foretatt, indikerer at de tiltak som Rederiforbundet foreslår heller ikke fjerner den skattemessige forskjellsbehandlingen av eie og leie fullt ut.

       Anslagene for den skattemessige forskjellsbehandlingen påvirkes som nevnt av forutsetninger om avkastningskrav, effekten av reglene om tynn kapitalisering, samt forutsetninger om det økonomiske verditapet for flyttbare innretninger. Tar en hensyn til de nye skattereglene for rederivirksomhet og at selskapenes andel av ikke-rentebærende gjeld begrenser finansieringsfordelen, vil de tiltakene som departementet har skissert redusere den skattemessige forskjellsbehandlingen av eie og leie betydelig. De endringene i petroleumsbeskatningen som departementet skisserer, vil dessuten føre til at beskatningen ved realisasjon av driftsmidler blir i tråd med petroleumsskattesystemet for øvrig.

       Departementet tar sikte på å komme med forslag om konkrete tiltak i løpet av 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har merket seg at departementet hevder det vil være nødvendig med en betydelig omlegging av petroleumsskattesystemet for å sikre at det skattemessig ikke blir diskriminert mellom eie og leie av ulike driftsmidler og produksjonsinnretninger på sokkelen, herunder skip. Flertallet har videre merket seg at departementet også mener det er behov for en grundigere gjennomgang og utredning dersom en ønsker å redusere den skattemessige forskjellsbehandlingen av leie og eie av flyttbare produksjonsinnretninger som produksjonsskip og flerfunksjonsskip.

       Flertallet mener det er viktig at det iverksettes tiltak for å rette opp de eksisterende skjevhetene i skattesystemet mht. til eie/leieproblematikken. Den teknologiske utviklingen har gått raskt i retning av en stadig økende bruk av flyttbare produksjonsinnretninger. Dermed blir den skattemessige konkurransevridningen, som fører til at oljeselskapene finner det mer lønnsomt å eie produksjonsinnretningene enn å leie dem, stadig mer synliggjort. Flertallet mener derfor det nå er nødvendig å foreta regelendringer med sikte på ikke-diskriminerende forhold mellom eie og leie.

       Flertallet mener at hovedtrekkene i skattevilkårene for petroleumsvirksomheten kan fastholdes og ser ikke noe behov for noen ny, generell gjennomgang av petroleumsskatteloven på bakgrunn av den isolerte problemstillingen når det gjelder eie i forhold til leie. Flertallet vil for øvrig understreke viktigheten av at skattesystemet beholdes robust og forutsigbart.

       Flertallet mener departementets forslag til løsning av den skattemessige diskrimineringen mellom eie og leie ikke gir en fullgod løsning. Flertallet vil be departementet snarest utarbeide et forslag til tilleggsregler i skattesystemet slik at den skattemessige behandlingen for selskap som leier en produksjonsinnretning, blir den samme som ved eie. Det tas sikte på at ordningen kan tre i kraft fra 1. januar 1997.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar redegjørelsen foran vedrørende skattemessig behandling av eie og leie av flyttbare produksjonsinnretninger på kontinentalsokkelen til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen er enig i de retningslinjer for å løse eie/leieproblematikken på sokkel som skisseres i flertallsmerknaden. Disse medlemmer mener det forslaget som er lagt frem fra OLF og Rederiforbundet vil løse hovedproblemet uten at det medfører behov for ytterligere endringer i petroleumsbeskatningen. Disse medlemmer mener departementet ikke bare bør vurdere spørsmålet i Revidert nasjonalbudsjett, men legge frem konkrete lovendringer som løser spørsmålet og som gjør det mulig å innarbeide slike endringer fra 1997. Stortingets flertall har gjennom flere behandlinger gitt klar beskjed om at de ønsker å rette opp den ulike behandling man har av eie og leie på sokkelen, disse medlemmer konstaterer at departementet ikke har hatt interesse for å konkludere i denne saken og på den måten forhalt behandlingen. Disse medlemmer har registrert i den politiske debatten at partier som faktisk utgjør et flertall i Stortinget har gitt det forslag som skisseres i flertallsmerknaden sin faktiske støtte, og at det er andre omstendigheter knyttet til salderingen av budsjettet for 1997 som gjør at det ikke nå konkretiseres gjennom vedtak i Stortinget.

4.1.2.2 Fritak for arbeidsgiveravgift for lærlinger

Sammendrag

       Ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1996 gikk et flertall i Stortinget inn for å frita lærlinger på kontrakt under lov om fagopplæring for arbeidsgiveravgift fra og med 1997. Regjeringen fulgte ikke opp dette i forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 1997. Dette ble bl.a. begrunnet med at et fritak for arbeidsgiveravgift trolig ikke ville føre til noen vesentlig økning i antallet lærlingeplasser. Bortfallet av arbeidsgiveravgift ville videre gi størst lettelser til bedrifter i sentrale strøk. I Innst.O.nr.13 (1996-1997) var det fortsatt et flertall for å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger fra og med 1997. En slik endring vil redusere inntektene fra arbeidsgiveravgiften med om lag 250 mill. kroner i 1997.

       Regjeringen mener at et fritak for arbeidsgiveravgift har flere uheldige sider. Det vil bl.a. føre til ulikebehandling mellom bedrifter i sentrale strøk og bedrifter i spredtbygde strøk. I tillegg vil det være administrativt komplisert, ved at det innføres en ytterligere differensiering i arbeidsgiveravgiften. Ved å øke lærlingetilskuddet oppnår en samme økonomiske effekt som fritak for arbeidsgiveravgift uten de administrative problemene et fritak innebærer. Regjeringen legger stor vekt på at økt tilskudd til lærlingeordningen bør fordeles jevnt til lærlinger over hele landet. Ved et fritak for arbeidsgiveravgift vil de største fordelene komme lærlingeplasser i det sentrale Østlandsområdet, kyststripen i Sør-Norge og området rundt Trondheim til gode. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen å øke lærlingetilskuddet med 250 mill. kroner i stedet for å innføre et avgiftsfritak i tilsvarende størrelsesorden.

Komiteens merknader

(* Tabellen er omredigert *)

0 ingen endring (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

Kap. 5700 post 72

       Komiteen tar Regjeringens anslagsendringer på til sammen 310 mill. kroner under kap. 5700 post 72 til etterretning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å fjerne fritaksordningen for lærlinger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil understreke at de foreslåtte tiltakene i handlingsplan for læreplasser også må rettes inn mot lærlinger som ikke omfattes av Reform 94.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen står fast på Stortingets vedtak om å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger og finner det skuffende at flertallet nå omgjør dette vedtaket.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, går imot Regjeringens forslag om 2 ekstra sykelønnsdager.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5700 post 72.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at Stortingets flertall har gått inn for fritak av arbeidsgiveravgift for lærlinger i forbindelse med den foreløpige behandlingen av statsbudsjettet. Disse medlemmer viser videre til bakgrunnen for et slikt fritak er at man ikke bør ilegge arbeidsgiveravgift på ren opplæring. Disse medlemmer støtter derfor fortsatt forslaget om arbeidsgiveravgiftfritak for lærlinger. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst.O.nr.42 (1996-1997) hvor disse medlemmer gikk mot Regjeringens forslag om å oppheve unntaket i folketrygdloven.

       Disse medlemmer går dessuten imot forslaget om 2 ekstra sykelønnsdager. Disse medlemmer tar Regjeringens anslagsendring under kap. 5700 post 72 til etterretning.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse.

Kap. 234 post 60

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 234 post 60.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til Stortingets foreløpige behandling av budsjettet og til merknad under kap. 5700 post 72 foran og vil stemme imot Regjeringens forslag under kap. 234 post 60.

Kap. 234 post 70

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 234 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til Stortingets foreløpige behandling av budsjettet og til merknad under kap. 5700 post 72 foran og vil stemme imot Regjeringens forslag under kap. 234 post 70.

Kap. 572 post 60

       Komiteen viser når det gjelder kap. 572 post 60 til merknader under avsnitt 5.7.6.

4.1.2.3 Arbeidsgivernes sykepengeperiode

Sammendrag

       Det ble i avsnitt 5.2.1 i Gul bok foreslått at det økonomiske ansvaret for den tredje sykepengeuken skulle overføres fra staten til arbeidsgiverne. Dette er det ikke flertall for i Stortinget. Regjeringen foreslår i denne proposisjonen at arbeidsgivernes sykepengeperiode utvides med to dager. Sykepengegrunnlaget inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgiften. Forslaget i denne proposisjonen innebærer derfor reduserte inntekter fra arbeidsgiveravgiften på om lag 60 mill. kroner i forhold til Gul bok.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997) og går imot Regjeringens forslag til utvidet sykelønnsperiode med 2 dager.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag til utvidet sykelønnsperiode med 2 dager.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil ikke støtte Regjeringens forslag om å utvide arbeidsgivernes sykepengeperiode med to dager. Sosialistisk Venstrepartis støtte til et forslag om å utvide perioden var knyttet til redusert arbeidsgiveravgift. Da dette forslaget har falt, vil disse medlemmer stemme imot Regjeringens forslag om å utvide perioden. Det vises for øvrig til merknader under avsnitt 5.7.36 i denne innstillingen.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til særmerknad i B.innst.S.nr.I (1996-1997) og vil stemme imot Regjeringens forslag om å utvide perioden.

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 4.1.2.2 vedrørende forslag til bevilgning under kap. 5700 post 72.

4.1.2.4 Vurdering av delingsmodellen

Sammendrag

       Ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1996 ba et flertall i finanskomiteen om at departementet skulle foreta en nærmere analyse av delingsmodellen i tråd med forslagene fra Småbedriftsutvalget (Hervik-utvalget). Departementet tar sikte på at følgende spørsmål blir omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 1997:

       Departementet legger opp til at det siste temaet, som omfatter en analyse av beskatning av aktive kontra passive eiere, bør gjennomføres med utgangspunkt i data fra Inntekts- og formuesundersøkelsen for 1995. Dette innebærer at en slik vurdering tidligst kan gjennomføres i Nasjonalbudsjettet 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

4.1.2.5 Rimelige lån i arbeidsforhold

Sammendrag

       Fordelen ved rimelige lån i arbeidsforhold beskattes ut fra en normrente som fastsettes i Stortingets skattevedtak for det enkelte år. Normrenten fastsettes med utgangspunkt i lånevilkårene i det ordinære kredittmarkedet. Ut fra gjeldende pengemarkedsrente foreslår Regjeringen at normrenten for 1997 fastsettes til 4 %. Dette er en reduksjon på 1 prosentpoeng i forhold til det opprinnelige forslaget i Gul bok.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XXV, § 7-2.

4.1.3 Andre merknader og forslag vedrørende skatt fremsatt under komiteens behandling

4.1.3.1 Utvidet AMS-beløp

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at det er behov for å øke spareinsentivene i norsk økonomi ikke minst for å begrense den private etterspørselen. Disse medlemmer vil peke på at AMS- ordningen innebærer at man låser sparebeløpet i 4 år noe som vil ha en positiv virkning på norsk økonomi både ved å trekke inn privat kjøpekraft samtidig som det tilføres midler til aksjemarkedet og styrker det private eierskap. Disse medlemmer vil derfor foreslå at AMS-beløpet fra 1997 økes fra kr 5.000 til kr 10.000 og vil ta opp forslag om dette i forbindelse med behandling av Innst.O.nr.42 (1996-1997), jf. Ot.prp.nr.18 (1996-1997).

4.1.3.2 Pass og stell av barn

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil vise til at lønnsoppgjøret i 1996 medfører ekstra høy kostnadsvekst i barnehagesektoren. Kostnadsveksten er anslått til mellom 6-8 %. En slik høy kostnadsvekst vil medføre at foreldrebetaling vil øke spesielt i de private barnehager som ikke mottar kommunal støtte. Disse medlemmer mener en målrettet måte å imøtekomme de av foreldrene som betaler høyeste barnehagesatser vil være å øke maksimalsummen for fradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn. Disse medlemmer vil derfor i forbindelse med Innst.O.nr.42 (1996-1997), jf. Ot.prp.nr.18 (1996-1997), foreslå å øke maksimalfradraget med kr 5.000 fra kr 20.300 til kr 25.300.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil se tiltak i forhold til stell og pass av barn i forbindelse med behandlingen av Longva-utvalget rapport ( NOU 1996:13 ).

       Disse medlemmer viser for øvrig til Senterpartiets forslag om økt driftstilskudd til barnehagene med 250 mill. kroner som virkemiddel mot økt foreldrebetaling i barnehager. Disse medlemmer viser også til Senterpartiets forslag om stimuleringstilskudd som vil føre til bedre dekning av småbarnsplasser enn vi har i dag, samt forslag om ekstra småbarnstillegg som et bidrag til småbarnsforeldrenes økonomi. En slik økning vil også delvis dekke utgifter til pass og stell av barn i hjemmet eller til private omsorgsløsninger.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.2 (1996-1997), der Kristelig Folkeparti fremmer forslag om økt driftstilskudd til barnehagene med 250 mill. kroner, samt en økning av omstillingstilskuddet til omgjøring av barnehageplasser for store barn til småbarnsplasser fra 10.000 kr til 20.000 kr. Dersom dette hadde blitt vedtatt ville det mer enn gitt kompensasjon til barnehageeierne for lønns- og prisøkningen.

       Disse medlemmer vil også peke på at Kristelig Folkeparti ved ordinær budsjettbehandling fremmet forslag om en kontantstøtte til småbarnsforeldre som ikke har barnehageplass, eller som har barnehageplass på deltid. Kontantstøtten skulle tilsvare det statlige driftstilskuddet til barnehageplassene. Dette ville gitt foreldre en større valgfrihet med hensyn til arbeid i eller utenfor hjemmet på hel- eller deltid mens barna er små. Disse medlemmer vil for øvrig komme nærmere tilbake til barnefamilienes økonomiske situasjon ved behandlingen av oppfølgingen av Longva-utvalgets innstilling.

4.2 AVGIFTSOPPLEGGET

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader under pkt. 18.2. i B.innst.S.nr.I (1996-1997), der det heter:

       Disse medlemmer fremmet i sitt felles budsjettopplegg forslag til økte CO₂ -avgifter og mener at dette ville gitt en bedre fordelings- og miljømessig profil. Disse medlemmer viser for øvrig til disse medlemmers prioriterte avgiftsforslag slik de framgår av B.innst.S.nr.13 (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til sine alternative budsjett som har en helt annen profil enn det budsjettforlik som nå er inngått mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse medlemmer mener det er riktig å dempe det samlede skatte- og avgiftsnivået, samt nivået på de statlige utgifter, i motsetning til flertallet som legger opp til en kraftig økning av både de samlede utgifter og avgifter. Disse medlemmer vil bemerke at de omfattende ensidige avgiftsøkningene som flertallet nå legger opp til uten tilsvarende reduksjoner i andre skatter og avgifter også er i strid med forutsetningen for behandlingen av Grønn skattekommisjon. Disse medlemmer vil stemme imot alle de forslag til avgiftsøkninger som fremmes i salderingsproposisjonen og av flertallet i denne innstillingen.

       Disse medlemmer finner det svært skuffende at flertallet nå har inngått forlik som bl.a. går ut på å øke særavgiftene enda mer enn Regjeringen foreslår i salderingsproposisjonen. Disse medlemmer konstaterer at disse økningene vil gjøre det vanskeligere for mange husholdninger å klare seg med egne inntekter samt øke kostnadene og dermed svekke konkurranseevnen til bedriftene, noe som i særlig grad vil svekke små og mellomstore bedrifter i Distrikts-Norge. Disse medlemmer konstaterer samtidig at avgiftsøkningene vil stimulere handelslekkasjen til bl.a. Sverige og dessuten bety økt prisstigning og lønnspress. Disse medlemmer vil bemerke at flertallets inflasjonsdrivende utgifts- og avgiftspolitikk heller ikke bidrar til å dempe presset i norsk økonomi. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at en betydelig del av flertallets utgiftsøkninger « finansieres » ved å tappe Statens sparekapital og ved å gjøre det dyrere å kjøpe ny bil. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at en slik avgiftsøkning vil bidra til en eldre og dermed mindre trafikksikker og mer forurensende bilpark enn vi ellers kunne hatt. Disse medlemmer konstaterer videre at en betydelig del av prisen på en ny bil inndras direkte til statskassen på grunn av de høye bilavgiftene, og at nybilkjøp for øvrig i liten grad påvirker presset i norsk økonomi fordi bilene produseres i andre land.

       Disse medlemmer har merket seg at kjøpsavgiften på bil etter forliket øker med over 6 % fra årsskiftet, og at flertallet dermed trekker tilbake over halvparten av de lettelser som ble gitt for noen måneder siden. Disse medlemmer konstaterer at flertallet med dette på nytt gjør det dyrere å kjøpe en trafikksikker og lite forurensende bil, stikk i strid med de uttrykte ønsker om stabile og forutsigbare rammebetingelser for både bedrifter og forbrukere.

       Disse medlemmer har merket seg at flertallet gjennom sitt forlik gjør det motsatte av forutsetningene for de lettelser som ble gitt i engangsavgiften ved kjøp av bil i desember i fjor. Disse medlemmer viser til at lettelsene bl.a. ble begrunnet med at avgiftene på bensin og diesel hadde øket så sterkt at en reduksjon i kjøpsavgiftene var en naturlig konsekvens av det brede politiske løftet om at avgiftene skulle vris fra kjøp til bruk. Disse medlemmer viser videre til at Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Stephen Bråthen så sent som i finansinnstillingen i oktober i år sto sammen om å avvise Regjeringens foreslåtte realøkninger i engangsavgiften. Disse medlemmer konstaterer at flertallet nå foretar en kraftig økning av avgiftene på både kjøp og bruk, og at de samlede avgiftene på bil og bilbruk vil øke med ca 2 mrd. kroner neste år. Disse medlemmer vil bemerke at dette kommer på toppen av at Norge fra før er i verdenstoppen når det gjelder høye avgifter på bil og bilbruk, til tross for at bilen for folk flest og bedrifter i Norge er et nødvendig transportmiddel.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i denne innstillingen og i B.innst.S.nr.I (1996-1997) har gått inn for en avgiftsomlegging i retning miljøavgifter. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti også har fremmet forslag om en reduksjon i arbeidsgiveravgiften som en følge av denne omleggingen. Disse medlemmer går inn for en mer bevisst miljøprofil på avgiftene, og vil derfor stemme imot en rekke av de generelle økningene i avgiftene. Disse medlemmer konstaterer at disse påplussingene hverken representerer noen miljøomlegging eller et bevisst politisk veivalg. Disse medlemmer fremmer alternative inndekningsforslag i denne innstillingen som økt CO₂ -avgift, nytt tredje trinn på toppskatten og reell formuesverdsetting av aksjer. Disse forslagene har etter disse medlemmers oppfatning både en gunstig miljø- og fordelingsprofil.

4.2.1 Sats- og bevilgningsmessige endringer

4.2.1.1 Kap. 5511 Tollinntekter

Post 70 Toll - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Kap. 5511 post 70 foreslås redusert med 80 mill. kroner som følge av anslagsendring.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.2.1.2 Kap. 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.

Lassbærere - avgiftsvedtak

Sammendrag

       Stortinget fattet den 15. november 1996 ved behandlingen av B.innst.S.nr.13 (1996-1997) følgende vedtak:

       Hensikten er å motvirke avgiftsmessig forskjellsbehandling mellom ulike aktører innenfor skogsdriftsnæringen.

       En lassbærer er en lastetraktor spesialkonstruert for transport av tømmer i skogen. Denne brukes til å samle opp og frakte kvistet og kappet tømmer fra produksjonsstedet i skogen fram til f.eks. oppsamlingsplass ved bilvei.

       Bakgrunnen for forskjellsbehandlingen er at skogsentreprenører som har moderne hogstmaskiner, etter gjeldende regelverk er ansett for å drive « fabrikkmessig produksjon av varer » i relasjon til Finansdepartementets forskrift av 19. juni 1979 om delvis fritak for investeringsavgift på driftsmidler i industri og bergverk (forskrift nr. 81). Dette medfører at disse skogsentreprenørene er fritatt for investeringsavgift ved anskaffelse av driftsmidler, dvs alle driftsmidler til direkte bruk i vareproduksjonen og enkelte driftsmidler benyttet til transport av ferdigvarer fram til ferdigvarelager. Dette står i motsetning til skogsentreprenører som ikke har slike hogstmaskiner. Disse anses ikke å drive « fabrikkmessig produksjon av varer » og omfattes dermed ikke av forskriften med tilhørende fritak for investeringsavgift på driftsmidler. Denne rettstilstanden fører til at aktørene innenfor skogsdriftsnæringen må forholde seg til ulike avgiftsregler og at investeringsavgiftsbelastningen kan bli forskjellig for samme driftsmiddel.

       For å hindre en fortsatt avgiftsmessig forskjellsbehandling for lassbærere må gjeldende regelverk endres. En måte å oppnå likebehandling i regelverket på, er ved å fjerne eksisterende fritak for skogsentreprenører. I denne sammenheng vil departementet peke på at investeringsavgiftsgrunnlaget, på grunn av fritaksordninger vedtatt til fordel for en rekke ulike formål, allerede er svært fragmentert og uoversiktlig. Det viser seg også at nye fritak medfører nye avgrensningsproblemer og ytterligere krav om fritak for nærliggende driftsmidler. Dette har også provenykonsekvenser.

       Finansdepartementet vil peke på at det i tilknytning til avgrensningen av fritaket for lassbærere kan være fare for at det vil komme krav om fritak for nærliggende driftsmidler. Departementet vil i denne forbindelse vise til at avgrensninger på dette området er avgiftsteknisk vanskelige og at departementet med den korte tiden som har vært til rådighet ikke har hatt anledning til å vurdere alle sider av saken så grundig som ønsket.

       Av Stortingsvedtaket av 15. november 1996 fremgår imidlertid at flertallet i finanskomiteen ønsker å la eksisterende forskjellsbehandling opphøre ved å innføre et generelt fritak for investeringsavgift ved anskaffelse av lassbærer. Finansdepartementet vil på denne bakgrunn foreslå at et slikt fritak inntas i Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1997, § 10 nytt annet ledd.

       Det vises til forslag til vedtak XXIX, B.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar redegjørelsen foran til etterretning og slutter seg til forslag til vedtak XXIX, B.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til disse medlemmers standpunkt i B.innst.S.nr.13 (1996-1997). Disse medlemmer fremmet der forslag om å gjeninnføre investeringsavgift på hogstmaskiner, og samtidig vurdere andre tiltak på avgiftssiden som kan bidra til en mer sysselsettingsintensiv og miljøvennlig skogsdrift. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot forslag til vedtak XXIX, B.

Kommunale avfallsinvesteringer - avgiftsvedtak

Sammendrag

       Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1989 vedtok Stortinget å innføre investeringsavgiftsfritak for investeringer i kommunale kloakkrenseanlegg og kloakkledningsnett. Fritaket ble tatt inn i § 5 i Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1989. For å gi kommunale avfallsinvesteringer og kommunale avløpsinvesteringer lik avgiftsmessig behandling vedtok Stortinget året etter også å frita pålagte miljøinvesteringer i kommunale avfallsbehandlingsanlegg for beregning av investeringsavgift. Det ble i tillegg vedtatt å innføre investeringsavgiftsfritak for investeringer til bruk ved mottak og behandling av miljøfarlig spesialavfall. Fritakene ble tatt inn i § 6 i Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjett-terminen 1990.

       Ved praktiseringen av fritaket for investeringsavgift for kommunale avfallsbehandlingsanlegg og mottaks- og behandlingsanlegg for miljøfarlig spesialavfall er det lagt til grunn at fritaket omfatter utstyr som kan redusere skadelig avrenning til grunnen eller forurensning mot luft, samt særskilte innretninger til bruk ved avfallsminimering i deponier (fyllinger). Fritaket gjelder avfallsminimering i deponier og er ikke antatt å skulle omfatte installasjoner som ligger utenfor deponiene. Heller ikke investeringer i kilde- og gjenvinningsinstallasjoner er omfattet av fritaket. Eksisterende fritak kan imidlertid gi uheldige vridningseffekter og føre til at det investeres mer i renseutstyr i deponier og forbrenningsanlegg og mindre i kildesorterings- og gjenvinningsutstyr enn hva som ville vært tilfelle med like avgiftsbetingelser.

       Miljøfaglig er det antatt at avfallsmengder til sluttbehandling reduseres i større grad dersom tiltak iverksettes også før avfallet kommer til sluttbehandlingsanleggene. Dette kan gjøres ved kildesorteringsutstyr, som f.eks. beholdere for innsamling av separert avfall, transportutstyr tilpasset kildesortering, gjenvinnings- og miljøstasjoner og sorteringsanlegg.

       For å unngå vridninger, og oppnå likebehandling med hensyn til investeringsavgiftsbelastningen for kommunale avfallsinvesteringer, foreslås at fritaket også skal omfatte investeringer for gjenvinning og avfallsreduksjon (kildesortering og gjenvinningsutstyr), og ikke bare avfallsminimering i deponier. Et slikt utvidet fritak for kildesorterings- og gjenvinningsutstyr vil kreve nytt stortingsvedtak, samt en oppfølgende endring av forskriften.

       Fritaket foreslås inntatt i § 6 i vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer mv for budsjetterminen 1997. Nødvendige avgrensningsforskrifter vil bli fastsatt i samarbeid med Miljøverndepartementet.

       Det vises til vedtak XXIX, A.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, tar redegjørelsen foran til etterretning og slutter seg til forslag til vedtak XXIX, A.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen legger til grunn at fritaket for investeringsavgift skal gjelde uavhengig av om investeringen foretas i kommunal eller privat regi, slik at fritaket i størst mulig grad fremmer disse miljøinvesteringene og uten å diskriminere private bedrifter. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « I Stortingets vedtak av 15. november 1996 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1996, gjøres følgende endringer:

§ 6 skal lyde:

       Avgift skal ikke betales av nærmere angitte miljøinvesteringer i avfallshåndteringsanlegg. Det skal heller ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i lokale mottaks- og lagringsanlegg og de sentrale behandlingsanleggene for spesialavfall. »

Post 70 Avgift - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Det er beregnet at fritak for investeringsavgift på lassbærere vil gi et provenytap for staten på om lag 7 mill. kroner i 1997. Det presiseres at anslaget er usikkert.

       Det foreligger ikke fullstendig statistikk over omfanget av årlige investeringer for avfallshåndtering. Provenytapet ved å utvide fritaket for investeringsavgift for avfallshåndtering anslås for 1997 å bli om lag 7 mill. kroner. Det presiseres at anslaget er usikkert.

       Kap. 5521 post 70 foreslås videre økt med 214 mill. kroner som følge av en anslagsendring. Samlet foreslås post 70 økt med 200 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader ovenfor knyttet til lassbærere og kommunale avfallsinvesteringer.

       Komiteen tar Regjeringens anslagsendring til etterretning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5521 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende bevilgningsforslag:

4.2.1.3 Kap. 5526 Avgift på alkohol

Post 71 Produktavgift på brennevin, vin m.m. - avgiftsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at avgiften forhøyes med 2 %.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at avgiften forhøyes med 1,5 % ut over Regjeringens forslag. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til avgiftsvedtak:

       I Stortingets vedtak av 15. november 1996 Om avgifter på alkohol for budsjetterminene 1997, I A. Avgift på brennevin og vin m.m., gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 1997 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen stemmer imot flertallets forslag XXX.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen konstaterer at flertallet ved sitt forlik, sørger for en ytterligere økning av alkoholavgiftene i tillegg til den økningen som foreslås i salderingsproposisjonen. Disse medlemmer finner det svært uheldig at flertallet på denne måten gir en ekstra stimulans til handelslekkasje, illegal produksjon og smugling, noe som ytterligere forsterkes ved at også en rekke andre avgifter blir økt. Disse medlemmer viser til sine merknader foran under avsnitt 4.2.

Post 71 Produktavgift på brennevin, vin m.m. - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 71 forhøyes med 145 mill. kroner. Av økningen skyldes 75 mill. kroner anslagsendringer, mens 70 mill. kroner kan tilskrives satsendringen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til forslag til avgiftsvedtak ovenfor. Flertallet fremmer følgende forslag til bevilgning:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

Post 72 Produktavgift på øl - avgiftsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at avgiften forhøyes med 2 %.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at avgiften forhøyes med 1,5 % ut over Regjeringens forslag. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til avgiftsvedtak:

       I Stortingets vedtak av 15. november 1996 Om avgifter på alkohol for budsjetterminen 1997, II. Avgift på øl, gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 1997 skal det i henhold til lov av 28. juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen vil stemme imot flertallets forslag XXXI.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen konstaterer at flertallet ved sitt forlik, sørger for en ytterligere økning av alkoholavgiftene i tillegg til den økningen som foreslås i salderingsproposisjonen. Disse medlemmer finner det svært uheldig at flertallet på denne måten gir en ekstra stimulans til handelslekkasje og smugling, noe som ytterligere forsterkes ved at også en rekke andre avgifter blir økt. Disse medlemmer viser til sine merknader foran under avsnitt 4.2.

Post 72 Produktavgift på øl - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 72 forhøyes med 100 mill. kroner. Av økningen tilskrives 45 mill. kroner anslagsendringer, 55 mill. kroner satsendringer.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til forslag til avgiftsvedtak ovenfor. Flertallet fremmer følgende forslag til bevilgning:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

Post 75 Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer - avgiftsvedtak

Sammendrag

       Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer ble innført 1. januar 1994, med kroner 0,70 pr enhet. Bakgrunnen fremkommer av B.innst.S.nr.13 (1993-1994) hvor finanskomiteens flertall med henvisning til NOU 1990:28 -

       Avfallsminimering og gjenvinning, viser til at det ut fra miljøpolitiske hensyn må vektlegges en favorisering av ombruksemballasje framfor emballasje som kan materialgjenvinnes. Blant annet i St.prp. nr. 1 (1993-1994) Skatter og avgifter til statskassen og i St.meld. nr. 2 (1994-1995) Revidert nasjonalbudsjett 1995, er det vist til at det ikke er miljømessige grunner til å prioritere ombruk fremfor materialgjenvinning på generell basis.

       EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har i et åpningsbrev av 25. august 1995 på foreliggende grunnlag konkludert med at grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer er i strid med EØS-avtalens art. 14. ESA hevder at grunnavgiften nesten utelukkende belastes importerte produkter, og at det fra norsk side ikke er dokumentert at ombruk ut fra miljøhensyn bør gis en generell stimulans framfor materialgjenvinning.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-1996) Saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 1996, ble det redegjort for at man anser det hensiktsmessig at avgjørelsen av om grunnavgiften skal videreføres eller avvikles avventer ESAs grunngitte uttalelse (« reasoned opinion »). I tråd med dette ble det i St.prp. nr. 1 (1996-1997) Skatte- og avgiftsvedtak, ikke foreslått andre endringer i avgiften enn prisjustering.

       ESA har ved brev av 13. november 1996 avgitt grunngitt uttalelse i anledning saken. I uttalelsen opprettholder ESA sin tidligere argumentasjon og konklusjon om at grunnavgiften er i strid med EØS-avtalens art. 14 om ikke-diskriminering. I tråd med dette ber ESA om at Norge innen to måneder foretar de nødvendige tiltak for å endre dette.

       Dersom Norge nå avvikler grunnavgiften, vil saken overfor ESA anses avsluttet. Dersom Norge velger å videreføre avgiften, kan ESA bringe saken inn for EFTA-domstolen.

       Departementet anser at det ikke er tilstrekkelig miljømessig grunnlag for å favorisere ombruk framfor materialgjenvinning. Dette er bl.a. basert på en grundig analyse foretatt av Statens forurensningstilsyn. Analysen baserer seg på et omfattende materiale av bl.a. norske og utenlandske livsløpsanalyser av ulike emballasjetyper. Under henvisning til dette samt at ESA i sin grunngitte uttalelse har funnet at grunnavgiften er i strid med EØS-avtalens art. 14 om ikke-diskriminering, foreslås det at grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer ikke videreføres i 1997.

       Grunnavgiftens avvikling kan ha betydning for ulike deler av norsk næringsliv. Blant annet berøres bryggeri- og mineralvannsindustrien, handelen, gjenvinningsindustrien og emballasjeindustrien. Det er usikkert hvordan en eventuell avvikling vil slå ut, eksempelvis i forhold til sysselsettingsvirkningene. Bryggerinæringen vil over tid kunne møte økt konkurranse, mens emballasje- og gjenvinningsindustrien kan få nye markedsmuligheter.

       Ved innføringen av grunnavgiften på engangsemballasje ble samtidig miljøavgiften (den differensierte emballasjeavgiften) på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer redusert tilsvarende. Stortingets begrunnelse var at grunnavgiften i stor grad ville ramme emballasje til denne typen drikkevarer. Når grunnavgiften nå bortfaller, er det derfor rimelig å øke miljøavgiften på emballasje til disse drikkevarene. I tidligere proposisjoner er det lagt til grunn at det bør skje en utjevning av nivået på miljøavgiftene på emballasje for ulike drikkevarer. Det foreslås derfor en økning av miljøavgiften på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer fra dagens sats på kr 0,30 til kr 1,70. Dette vil dekke provenytapet på 130 mill. kroner i 1997, som følger av bortfallet av grunnavgiften.

       Nivået på miljøavgiften på emballasje til drikkevarer reduseres i takt med hvor mye av emballasjen som blir samlet inn og gjenvunnet. I motsetning til grunnavgiften, gir den derfor emballasjebrukerne et klart incentiv til å etablere retursystemer med høy returandel. Over tid må det antas at provenyet fra miljøavgiften vil reduseres i takt med økt bruk av emballasjetyper som inngår i slike retursystemer. Miljøavgiften på andre drikkevarer er for 1996 kr 3,00 pr. enhet (kr 3,19 i 1997, jf. vedtak av 15. november 1996).

       Som omtalt i St.meld. nr. 2 (1994-1995) Revidert nasjonalbudsjett 1995, jf. også B.innst.S.nr.IV (1994-1995), skal det nå foretas en full vurdering av avgiftssystemet for drikkevareemballasje. Departementet tar sikte på en full gjennomgang av emballasjeavgiftssystemet, både miljøfaglig og i forhold til EØS-avtalen, i tilknytning til oppfølgingen av Grønn Skattekommisjon.

       Det vises til forslag til vedtak XXXII og vedtak XLIV.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til at grunnavgiften på engangsemballasje er miljøpolitisk begrunnet. Avgiften ble innført for å sikre en høy andel av pantebelagt ombruksemballasje for drikkevarer og har hatt en gunstig effekt for å nå denne målsettingen.

       Flertallet har merket seg at ESA i brev av 13. november 1996 har avgitt en grunngitt uttalelse hvor de opprettholder sitt standpunkt om at grunnavgiften er i strid med EØS-avtalens artikkel 14 om ikke-diskriminering. I tråd med dette ber ESA om at Norge innen to måneder foretar nødvendige tiltak for å imøtekomme EØS-avtalen på dette punktet.

       Flertallet har videre merket seg at departementet, bl.a. under henvisning til analyser foretatt av Statens forurensningstilsyn, opprettholder sitt syn om at det ikke er grunnlag for å favorisere ombruk framfor materialgjenvinning. Departementet foreslår videre at ESAs uttalelse tas til etterretning, og at grunnavgiften på engangsemballasje avvikles med virkning fra 1. januar 1997.

       Flertallet legger fortsatt til grunn at avgifter på drikkevareemballasje skal fremme miljøpolitiske mål knyttet til avfallsminimering.

       Flertallet viser til at en avvikling av grunnavgiften vil ha betydning for ulike deler av norsk næringsliv. Spesielt vil bryggeri-, mineralvann-, handel-, gjenvinning- og emballasjeindustrien berøres. Det er i proposisjonen ikke redegjort for hvilke mulige konsekvenser disse næringene kan berøres av.

       Flertallet har tidligere ved flere anledninger uttalt ønsket om å knytte emballasjeavgiften på drikkevarer opp imot emballasjens art framfor innhold. Flertallet viser også til at de nåværende emballasjeavgifter på drikkevarer reduseres i takt med innsamlet volum.

       Flertallet mener derfor at grunnavgiften videreføres inntil problemstillingen om bruk av virkemidler for å favorisere ombruk framfor materialgjenvinning, er prinsipielt avklart innen EU og at Regjeringen holder Stortinget underrettet om sakens utvikling i EU, herunder foretar en evaluering av status i saken i Revidert nasjonalbudsjett for 1997. Flertallet viser til at forslag om justering av emballasjeavgiften på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer med dette ikke blir fremmet.

       Flertallet avviser med dette Regjeringens forslag til vedtak XXXII.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen er enig i Regjeringens forslag om å fjerne grunnavgiften på engangs drikkevareemballasje fra 1. januar 1997. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det ikke er miljømessige grunner for å diskriminere mellom emballasje som gjenvinnes og ombruksemballasje. Disse medlemmer vil bemerke at gjeldende grunnavgift på engangsemballasje, som pålegges uansett hvor effektive systemer for retur og gjenvinning som utvikles, har hatt en klart uheldig virkning. Disse medlemmer viser til at den høye grunnavgiften fremstår som en ekstra straffeavgift på effektive miljøsystemer for retur og gjenvinning av slik emballasje. Disse medlemmer konstaterer at grunnavgiften har bidratt til dels å forsinke, dels å forhindre etableringen av tilfredsstillende systemer for håndtering av denne emballasjen, slik at avfallsproblemene dessverre har økt. Disse medlemmer viser videre til at grunnavgiften også har hatt negativ effekt for norske bedrifter som utvikler og produserer alternativ emballasje til ombruksemballasjen, og usikkerheten med hensyn til avgiftens fremtid har virket hemmende på utviklingen av norske bedrifter bl.a. i distrikts-Norge. Disse medlemmer viser til at EFTAs overvåkingsorgan ESA nå har forsterket sin kritikk av grunnavgiften og i en grunngitt uttalelse konkludert med at den er i strid med EØS-avtalen artikkel 14 om ikke-diskriminering.

       Disse medlemmer viser videre til at Regjeringens forslag om å fjerne grunnavgiften er i tråd med det syn og den miljøbegrunnelse Regjeringen to ganger tidligere har fremmet for Stortinget uten å få flertall. Disse medlemmer kan heller ikke se at norske interesser er tjent med en fortsatt langvarig konflikt om hvorvidt Norge innfrir sine internasjonale forpliktelser ved å holde fast på en avgift som uansett har såvidt uheldige konsekvenser.

       Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at en naturlig konsekvens av at grunnavgiften fjernes er at miljøavgiften på emballasje til kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer heves. Disse medlemmer viser til at denne avgiften i motsetning til grunnavgiften som er en diskriminerende fiskal avgift, er en miljøavgift som trappes ned i takt med retur- og gjenvinningsprosent.

       Disse medlemmer finner det imidlertid uakseptabelt og uforsvarlig samtidig å foreta en dramatisk økning av den samlede emballasjeavgift på disse produktene, slik Regjeringen foreslår. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag om å øke avgiften på disse emballasjeproduktene fra en krone, grunnavgiften inkludert, til kr 1,70, vil kunne bety en dramatisk avgiftsøkning for enkelte produkter og bedrifter bl.a. i distrikts-Norge. Disse medlemmer finner det særlig uheldig å gjennomføre denne type avgiftsøkninger uten at bedriftene får tid til å utvikle de ønskede retursystemene som kan redusere avgiften og uten at det tas med i den brede vurderingen av emballasjeavgiftene som nå skal gjennomføres. Disse medlemmer vil bemerke at det ikke kan forventes at norske bedrifter skal kunne etablere mer effektive returordninger for disse ulike emballasjetypene nærmest over natten, etter at myndighetene ved sin grunnavgift sterkt har stimulert de samme bedriftene til å la være å utvikle slike systemer. Disse medlemmer mener at den foreslåtte avgiftsøkningen også er et brudd fra myndighetenes side på forutsetningen for de prosjektene næringslivet nå iverksetter for å forbedre systemene for emballasjehåndtering.

       Disse medlemmer finner det også uheldig at departementet ved sitt forslag vil forsterke diskrimineringen mellom konkurrerende produkter som benytter samme emballasje, og vil i den forbindelse vise til at engangsemballasje for melkeprodukter helt er fritatt for både grunnavgift og miljøavgift. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at miljøavgiften til emballasje til kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer økes fra kr 0,30 til kr 1, som tilsvarer summen av gjeldende grunnavgift og miljøavgift. Disse medlemmer viser til at en avgift på denne størrelse vil forhindre at noen emballasjeprodukter får økt avgift i forhold til i dag, mens andre produkter vil få lavere avgift som gjenspeiler hvor effektive returordninger som er etablert. Disse medlemmer konstaterer at en slik avgiftsnedtrapping er i tråd med de miljøhensyn som begrunner denne avgiften.

       Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med disse spørsmål i forbindelse med den bredere vurdering av avgiftssystemet for drikkevareemballasje som nå foretas.

       Disse medlemmer viser til at disse medlemmer hele tiden har støttet Regjeringens motstand mot og begrunnelse for å fjerne grunnavgiften.

       Disse medlemmer vil fremme forslag til avgiftsvedtak og bevilgningsvedtak for emballasjeavgiften på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer under avsnitt 4.2.1.13 nedenfor. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag XXXII.

       Disse medlemmer vil fremme Regjeringens forslag om å fjerne grunnavgiften og må konstatere at Arbeiderpartiet i Stortinget atter en gang sørger for at Regjeringens forslag om dette blir nedstemt.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortingets vedtak av 15. november 1996 Om grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer for budsjetterminen 1997 - oppheves. »

       Komiteen viser når det gjelder vedtak XLIV, B, vedrørende emballasjeavgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer til merknader under avsnitt 4.2.1.13.

Post 75 Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 75 reduseres med 119 mill. kroner og bevilges med 11 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til merknader foran og går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen tar opp Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under post 75 med 119 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

4.2.1.4 Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer

Post 70 Avgift - avgiftsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at avgiften forhøyes med 2 %.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at avgiften forhøyes med 1,5 % ut over Regjeringens forslag. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til avgiftsvedtak:

       I Stortingets vedtak av 15. november 1996 Om avgift på tobakkvarer for budsjetterminen 1997, gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 1997 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen stemmer imot flertallets forslag XXXIII.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen konstaterer at flertallet ved å legge opp til en kraftig økning av tobakksavgiftene på over 10 % neste år vil bidra til sterkt å stimulere handelslekkasje, smugling og illegal omsetning av tobakksvarer. Disse medlemmer viser til at den samlede effekt av de mange avgiftsøkningene flertallet går inn for ytterligere vil forsterke problemene med handelslekkasje bl.a. til Sverige. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader foran under avsnitt 4.2.

Post 70 Avgift - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 70 forhøyes med 105 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til forslag til avgiftsvedtak ovenfor. Flertallet fremmer følgende forslag til bevilgning:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen stemmer imot Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5531 post 70.

4.2.1.5 Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m.

Post 71 Engangsavgift på motorvogner m.m. - avgiftsvedtak

Til § 1 avgiftsgruppe a-d og f-h

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at avgiften forhøyes med 2 %

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, foreslår at avgiften forhøyes med 1,5 % ut over Regjeringens forslag. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til avgiftsvedtak:

       I Stortingets vedtak av 15. november 1996 Om avgifter til statskassen på motorvogner m.m for budsjetterminen 1997, I A. Engangsavgift på motorvogner m.m., gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1997 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:

       Beltemotorsykler (snøscootere):

       Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

       Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen vil stemme mot flertallets XXXIV, § 1 avgiftsgruppe a-d og f-h.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen konstaterer at flertallet nå foreslår å trekke tilbake halvparten av den reduksjon i engangsavgiften ved kjøp av bil som ble vedtatt i desember i fjor, samtidig som det legges opp til omfattende økninger også i avgiftene på bruk av bil. Disse medlemmer vil bemerke at flertallet dermed atter en gang øker avgiftene på både kjøp og bruk av bil, til tross for de mange utsagn om at det av hensyn til miljøet og trafikksikkerheten er ønskelig å vri avgiftene fra kjøp til bruk, og til tross for at Norge allerede er blant de land hvor disse avgiftene er høyest.

       Disse medlemmer finner det særlig uheldig at det nå på nytt blir dyrere og dermed vanskeligere for folk med alminnelig inntekt å kjøpe en forholdsvis ny, trafikksikker og lite forurensende bil. Disse medlemmer viser til at nye biler importeres fra utlandet og at de således i liten grad bidrar til press i norsk økonomi. Disse medlemmer vil videre bemerke at kjøp av en bli for folk flest er en langsiktig investering som i betydelig grad begrenser det løpende forbruk, til tross for at bilen etter nasjonalregnskapets begreper regnes som forbrukt det året den kjøpes.

       Disse medlemmer viser videre til sine merknader foran under avsnitt 4.2.

Til § 1 avgiftsgruppe e - Motorsykler
Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1996-1997) Skatte- og avgiftsvedtak ble det foreslått å legge om engangsavgiften på motorsykler fra en ren verdiavgift beregnet på grunnlag av motorsyklenes tollverdi (CIF-verdi) til en avgift beregnet på grunnlag av slagvolum og motoreffekt, samt en stykkavgift.

       Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (1996-1997) Skatte- og avgiftsvedtak vedrørende bakgrunnen for omleggingen.

       Ved behandlingen av B.innst.S.nr.13 (1996-1997) vedtok Stortinget dette opplegget, men det ble samtidig stilt spørsmål ved fastsettelsen av stykkavgiften, særlig virkningen for enkelte lette motorsykler.

       Ved fastsettelsen av stykkavgiften og de øvrige avgiftssatser ble det tatt utgangspunkt i opplysninger om tekniske kjennetegn ved 80-90 % av motorsyklene som ble importert til Norge i 1995 og første halvår 1996. For lette motorsykler ble det spesielt innhentet opplysninger fra tollvesenet for å få informasjon om importverdien. Stykkavgiften ble fastsatt slik at gjennomsnittlig avgift for lette motorsykler ble holdt reelt sett om lag uendret.

       Det er ikke fullt ut samsvar mellom motorsyklenes verdi og de tekniske karakteristika. Dette innebærer blant annet at det ikke er mulig å unngå at det for motorsykler av samme motorstørrelse vil være slik at dyrere motorsykler får noe redusert avgift, mens billigere motorsykler får noe økt avgift. Slik vil det også være for lette motorsykler, som kun blir pålagt stykkavgift.

       Regelverket for lette motorsykler er endret på flere områder den senere tid, slik at det kan være grunn til å tro at importen av lette motorsykler i 1996 ikke fullt ut vil være representativ for importen i 1997. Dette kan tilsi at den foreslåtte stykkavgiften ikke vil tilsvare den gjennomsnittlige verdiavgift som ville vært ved en videreføring av dagens regler. Det er imidlertid usikkert i hvilken retning endringen vil gå. Utvidelsen av klassen for lette motorsykler opp til 125 cm³ kan føre til at det importeres større lette motorsykler som ofte vil være dyrere enn dagens motorsykler. Dette kan tilsi at gjennomsnittlig importverdi (og dermed avgift etter tidligere avgiftssystem) ville økt.

       Departementet har ikke kjennskap til om det er andre utviklingstrekk i markedet for lette motorsykler, f.eks knyttet til import av spesielt billige motorsykler fra tidligere østblokkland eller andre lavkostland. Det synes klart at slike sykler, med lav importverdi, vil få økt avgift ved den vedtatte omleggingen. Samtidig er det klart at denne kategori sykler i dag utgjør en svært liten andel av den samlede motorsykkelimport, også når en bare ser på lette motorsykler, og at virkningen for slike sykler vanskelig kan være førende for en provenynøytral omlegging av beregningsgrunnlaget for engangsavgiften på motorsykler. Tilsvarende problemstilling hadde man ved omleggingen av beregningsgrunnlaget for biler i fjor høst.

Til § 1 avgiftsgruppe e - Motorsykler
Komiteens merknader

       Komiteen viser til at stykkavgiften i forslaget til nytt avgiftssystem for beregning av engangsavgift for motorsykler er foreslått til 8.100 kroner. Dette nivået er beregnet med utgangspunkt i 80-90 % av importerte motorsykler i 1995 og første halvår 1996, men bare et mindre antall solgte motorsykler med et slagvolum på 125 cm³. Utgangspunktet for beregning av stykkavgiften har vært at gjennomsnittlig avgift for lette motorsykler skal holdes om lag uendret. Komiteen har brakt i erfaring at en stykkavgift på 8.100 kroner kan føre til en avgiftsskjerpelse for denne kategorien motorsykler.

       Komiteen viser til at lette motorsykler kan være et miljøvennlig alternativ til bil i mange sammenhenger.

       Komiteen finner det ut fra en helhetsvurdering riktig å nedjustere stykkavgiften til 6.100 kroner forutsatt at de andre elementene i engangsavgiften oppjusteres innenfor en provenynøytral ramme sett i forhold til salderingsproposisjonen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, foreslår videre at de justerte satser oppjusteres med 1,5 %

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « I Stortingets vedtak av 15. november 1996 om avgifter til statskassen på motorvogner m.m. for budsjetterminen 1997, I A. Engangsavgift på motorvogner m.m., gjøres følgende endringer:

§ 1 avgiftsgruppe e skal lyde:

Motorsykler:

kr 6.200 pr. stk. (stykkavgift),

dessuten:

dessuten:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen går imot flertallets forslag om å justere avgiften med 1,5 %.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I Stortingets vedtak av 15. november 1996 om avgifter til statskassen på motorvogner m.m. for budsjetterminen 1997, I A. Engangsavgift på motorvogner m.m., gjøres følgende endringer:

§ 1 avgiftsgruppe e skal lyde:

Motorsykler:

kr 6.100 pr. stk. (stykkavgift),

dessuten:

dessuten:

Til § 2

Sammendrag

       Ved Stortingets behandling av B.innst.S.nr.13 (1996-1997) den 15. november 1996, ble det fattet vedtak om videreføring av gjeldende avgiftsmessige kjøretøydefinisjoner og gjeldende inndeling i avgiftsgrupper. Det foreslås en endring av vedtakets § 2 om vrakpantavgift slik at denne bestemmelsen samsvarer med dette.

       Det vises til forslag til vedtak XXXIV, § 2.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXXIV, § 2.

Post 71 Engangsavgift på motorvogner m.m. - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 71 forhøyes med 655 mill. kroner. Av økningen tilskrives en reduksjon på 150 mill. kroner Stortingets foreløpige vedtak, en økning på 175 mill. kroner Regjeringens forslag til satsøkning i salderingsproposisjonen og en økning på 630 mill. kroner anslagsendring.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til forslag til avgiftsvedtak ovenfor. Flertallet fremmer følgende forslag til bevilgning:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

Post 72 Årsavgift - avgiftsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at avgiften forhøyes med 2 %.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at avgiften forhøyes med 1,5 % ut over Regjeringens forslag. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til avgiftsvedtak:

       I Stortingets vedtak av 15. november 1996 Om avgifter til statskassen på motorvogner m.m. for budsjetterminen 1997, II Årsavgift, gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde:

       For 1997 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen stemmer imot flertallets forslag XXXV.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til sine merknader i B.innst.S.nr.13 (1996-1997) avsnitt 8.3, der disse medlemmer satte fram forslag om gradert årsavgift for motorvogner under kap. 5536 post 72. Det er store variasjoner i bensinprisene her i landet. De som bor i distriktene og som er mest avhengig av privatbil, betaler gjennomgående mer for bensinen enn de som bor i bymessig strøk; der kollektivtrafikktilbudet er bedre utbygget. Dette skyldes bl.a. at konkurransen mellom bensinstasjonene er større i byene, og at dette påvirker prisene. Disse medlemmer mener at forskjellene i bilholdsutgifter bør søkes redusert ved å innføre gradert årsavgift. Innenfor en provenynøytral ramme kan årsavgiften settes til kr 800 i arbeidsgiveravgiftssone III, IV og V og kr 1.300 i sone II hvis årsavgiften i arbeidsgiveravgiftssone I settes til kr 1.800.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om - innenfor uendret proveny - å fremme forslag om innføring av gradert årsavgift for bileiere etter modell av sonene for arbeidsgiveravgift slik at det betales full avgift i sone 1, 75 % i sone 2 og 50 % i øvrige soner. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen finner det uheldig at flertallet nå sørger for en kraftig økning av avgiftene på bilkjøp og bilbruk, og viser til sine merknader foran under avsnitt 4.2.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer går inn for å øke CO₂ -avgiften med 50 øre som et ledd i omleggingen til et grønt skattesystem. Disse medlemmer vil likevel peke på at en del av bilbruken i Distrikts-Norge vanskelig kan unngås. Disse medlemmer fremmer derfor samtidig forslag om å differensiere årsavgiften etter arbeidsgiveravgiftssonene. Årsavgiften graderes slik at motorvogner i gruppe 1 får en avgift på:

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I Stortingets vedtak av 15. november 1996 Om avgifter til statskassen på motorvogner m.m. for budsjetterminen 1997, II. Årsavgift, gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde:

       For 1997 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

Post 72 Årsavgift - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 72 nedsettes med 10 mill. kroner. Av reduksjonen kan en økning på 65 mill. kroner tilskrives Regjeringens forslag til satsøkning og en reduksjon på 75 mill. kroner anslagsendringer.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til forslag til avgiftsvedtak ovenfor. Flertallet fremmer følgende forslag til bevilgning:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen tar anslagsendringene på minus 75 mill. kroner under kap. 5536 post 72 til etterretning.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende bevilgningsforslag:

Post 73 Vektårsavgift - avgiftsvedtak

Sammendrag

       For å opprettholde samsvar mellom årsavgiften for lastebiler m.v. mellom 3,5 og 12 tonn og den laveste satsen i vektårsavgiften, foreslås også å øke den laveste satsen i vektårsavgiften.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at avgiften forhøyes med 1,5 % ut over Regjeringens forslag. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til avgiftsvedtak:

       I Stortingets vedtak av 15. november 1996 Om avgifter til statskassen på motorvogner m.m. for budsjetterminen 1997, III Vektårsavgift, gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 1997 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy, etter følgende satser:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen stemmer imot flertallets forslag XXXVI.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen går imot flertallets forslag om kraftige avgiftsøkninger, og vil påpeke at økningen i vektårsavgiften vil øke kostnadene og forsterke avgiftsdiskrimineringen av norsk transportnæring.

       Disse medlemmer viser til sine merknader foran under avsnitt 4.2. og vil stemme imot flertallets forslag.

Post 73 Vektårsavgift - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Endringen i avgiftsvedtaket har svært små provenymessige konsekvenser. Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 73 forhøyes med 15 mill. kroner, som i hovedsak skyldes anslagsendringer.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 76 Avgift på bensin - avgiftsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at avgiften forhøyes med 2 %

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at avgiften forhøyes ut over Regjeringens forslag. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til avgiftsvedtak:

       I Stortingets vedtak av 15. november 1996 Om avgifter til statskassen på motorvogner m.m. for budsjetterminen 1997, V. Avgift på bensin, gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd nr. 1 skal lyde:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen stemmer imot flertallets forslag XXXVII.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til avsnitt 4.2.15 og 4.3 der disse medlemmer fremmer forslag om gradert årsavgift og lik bensinpris i hele landet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen finner det svært uheldig at flertallet nå øker bensinavgiftene med ca 50 øre, etter at Norge allerede er i verdenstoppen når det gjelder høye avgifter på bilbruk. Disse medlemmer konstaterer at denne avgiftsøkningen fra flertallets side, vil virke særlig uheldig i Distrikts-Norge, men samtidig rammes privatpersoner og bedrifter i hele Norge av denne pris- og kostnadsøkningen.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under avsnitt 4.2.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til disse medlemmers forslag om en bevisst miljøomlegging av avgiftene. I dette opplegget inngår økt CO₂ -avgift med 50 øre. Disse medlemmer ser det som viktig at ikke avgiftene stykkes opp for mye, men at både produsenter og konsumenter som alle bidrar til negative eksterne effekter, stilles overfor priser som reflekterer forurensingskostnadene. Disse medlemmer mener at en konsekvent CO₂ -avgift med et bredt avgiftsgrunnlag, er det mest effektive virkemiddelet for å redusere miljøproblemene som skyldes utslipp fra denne kilden.

       Disse medlemmer viser for øvrig til til merknad og forslag under avsnitt 4.3.2 CO₂ -avgift.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I Stortingets vedtak av 15. november 1996 Om avgifter til statskassen på motorvogner m.m. for budsjetterminen 1997, V. Avgift på bensin gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd nr. 2 skal lyde:

       2. En CO₂ -avgift med kr 1,37. »

Post 76 Avgift på bensin - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 76 forhøyes med 135 mill. kroner. Endringen kan tilskrives en økning på 185 mill. kroner som følge av avgiftsøkning og en reduksjon på 50 mill. kroner som følge av anslagsendringer.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til forslag til avgiftsvedtak ovenfor. Flertallet fremmer følgende forslag til bevilgning:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag til avgiftsvedtak ovenfor og fremmer følgende bevilgningsforslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot avgiftsøkninger.

Post 77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) - avgiftsvedtak

Sammendrag

       Ved behandlingen av B.innst.S.nr.13 (1996-1997) vedtok Stortinget å øke autodieselavgiften med kr 0,06 pr. liter utover prisjustering, til kr 3,06 pr. liter. Det foreslås å øke avgiften på autodiesel med ytterligere kr 0,29 pr. liter for 1997, til kr 3,35 pr. liter. Som omtalt i St.prp. nr. 1 (1996-1997) Skatte- og avgiftsvedtak har blant annet Grønn skattekommisjon foreslått økt avgift på autodiesel. Bakgrunnen er at autodieselavgiften i dag ikke i like stor grad som grunnavgiften på bensin stiller aktørene overfor deres eksterne kostnader. Sett fra en samfunnsøkonomisk, herunder miljømessig, synsvinkel, vil derfor økt avgift på autodiesel gi en bedre ressursbruk i økonomien. I dagens avgiftssystem favoriseres bruk av autodiesel framfor bruk av bensin. Det innebærer blant annet et økende innslag av dieseldrevne personbiler mv. De siste årene har salget av autodiesel økt kraftig, samtidig som salget av bensin har gått ned. På grunn av forskjellen i avgiftslegging mellom autodiesel og bensin har dette også gitt reduserte avgiftsinntekter.

       Ofte kobles nivået på autodieselavgiften til diskusjonen om norske transportørers konkurranseevne. Det er i særlig grad ved grenseoverskridende transporter det er konkurranse mellom norske og utenlandske transportører. Det er grunn til å tro at både norske og utenlandske transportører fyller diesel der det til enhver tid er billigst. Høyere norske avgifter enn i våre naboland kan derfor føre til en viss avgiftslekkasje, men det er lite som skulle tilsi at dette reduserer norske transportørers konkurranseevne. Den foreslåtte satsen på kr 3,35 pr. liter innebærer likevel ikke en full utjevning i forhold til grunnavgiften på blyfri bensin, som i denne proposisjonen foreslås økt til kr 3,80 pr. liter. I tillegg kommer at CO₂ -avgiften på autodiesel utgjør halvparten av CO₂ -avgiften på bensin.

       Det vises til forslag til vedtak XXXVIII.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag XXXVIII.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen stemmer imot Regjeringens forslag XXXVIII.

       Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen og flertallet legger opp til en kraftig økning av avgiften på autodiesel, samtidig som avgiften på bensin og kjøp av motorkjøretøy også øker. Disse medlemmer har merket seg at flertallet dermed atter en gang foretar avgiftsøkninger på bensin og autodiesel, såkalte « grønne » skatter, uten samtidig å redusere de « røde » skattene og uten å se dette i sammenheng med Grønn Skattekommisjon som ennå ikke er behandlet av Regjeringen og Stortinget. Disse medlemmer finner det skuffende at et flertall på Stortinget åpenbart ikke er særlig interessert i et mer miljøvennlig skatte- og avgiftssystem, men utelukkende opptatt av å benytte enhver anledning til å øke avgiftene uten å se det i sammenheng med noe som helst.

Post 77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 77 økes med 275 mill. kroner. Av økningen skyldes 240 mill. kroner satsendringen, mens 35 mill. kroner skyldes anslagsendringer.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

4.2.1.6 Kap. 5537 Avgift på båter m.v.

Post 71 Avgift på båtmotorer - avgiftsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at avgiften forhøyes med 2 %.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at avgiften forhøyes med 1,5 % ut over Regjeringens forslag. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til avgiftsvedtak:

       I Stortingets vedtak av 15. november 1996 Om avgift på båtmotorer for budsjetterminen 1997, gjøres følgende endring:

§ 2 skal lyde:

       Avgiftssatsen er kr 112 pr. hk. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Stephen Bråthen stemmer imot forslag XXXIX.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser i denne forbindelse til sine merknader under avsnitt 4.2.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil gå imot avgiftsøkninger.

Post 71 Avgift på båtmotorer - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 71 reduseres med 8 mill. kroner. Herav følger satsendringen en økning på 1 mill. kroner, mens anslagsendringen fører til en reduksjon på 9 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til forslag til avgiftsvedtak ovenfor. Flertallet fremmer følgende forslag til bevilgning:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

4.2.1.7 Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft

Post 70 Forbruksavgift - avgiftsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at avgiften forhøyes med 2 %.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at avgiften forhøyes med 1,5 % ut over Regjeringens forslag. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til avgiftsvedtak:

       I Stortingets vedtak av 15. november 1996 Om avgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 1997, A. Forbruksavgift på elektrisk kraft, gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 1997 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 5,62 øre pr. kWh. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen stemmer imot flertallets forslag XL.

Post 70 Forbruksavgift - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 70 forhøyes med 105 mill. kroner. Satsendringen utgjør en økning på 50 mill. kroner, mens anslagsendringer utgjør en økning på 55 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til forslag til avgiftsvedtak ovenfor. Flertallet fremmer følgende forslag til bevilgning:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

Post 71 Produksjonsavgift - avgiftsvedtak

Sammendrag

       Under Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 23 (1995-1996) Skattlegging av kraftforetak ble nivået på produksjonsavgiften på elektrisk kraft for 1997 drøftet. Saken ble videre omtalt i nasjonalbudsjettet for 1997. I B.innst.S.nr.13 (1996-1997) viser finanskomiteen til merknad i B.innst.S.nr.I (1996-1997) fra et flertall i komiteen:

       På denne bakgrunn ba finanskomiteen om at Regjeringen kom tilbake med et nytt forslag til avgiftsvedtak for produksjonsavgiften i forslaget til salderingen av statsbudsjettet.

       Det foreslås i tråd med dette at satsen i 1997 reduseres fra det opprinnelige forslaget i St.prp. nr. 1 (1996-1997) Skatte- og avgiftsvedtak, på 1,59 øre pr. kWh til 1,39 øre pr. kWh. En slik avgiftsreduksjon tilsvarer om lag 200 mill. kroner i avgiftslette i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1996-1997).

       Det vises til forslag til vedtak XLI.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XLI.

Post 71 Produksjonsavgift - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 71 forhøyes med 230 mill. kroner. Stortingets pålegg, jf. avsnittet ovenfor, utgjør av dette 200 mill. kroner. Posten er i tillegg redusert med 30 mill. kroner som følge av anslagsendringer.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.2.1.8 Kap. 5542 Avgift på mineralolje m.v.

Post 70 Avgift på mineralolje - avgiftsvedtak og bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 70 forhøyes med 80 mill. kroner. Økningen skyldes anslagsendring.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar Regjeringens anslagsendring til etterretning.

       Flertallet foreslår ingen endringer i avgiftsvedtaket av 15. november 1996.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag under avsnitt 4.2.1.5 Bensinavgift og avsnitt 4.3.2 CO₂ -avgift. Disse medlemmer foreslår å øke CO₂ -avgiften med 50 øre.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I Stortingets vedtak av 15. november 1996 om avgift på mineral- og smøreolje, A. Avgift på mineralolje gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1997 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsolje. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne olje kan benyttes som fyringsolje. Avgiften svares etter følgende satser:

       For treforedlingsindustrien og sildemelsindustrien skal CO₂ -avgiftssatsen være 46,75 øre pr. liter olje. Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av treforedlingsindustrien og sildemelsindustrien samt om praktiseringen av avgiftsnedsettelsen.»

       Disse medlemmer fremmer følgende bevilgningsforslag:

4.2.1.9 Kap. 5544 Avgift på kull og koks

Post 70 Avgift - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 70 forhøyes med 2 mill. kroner grunnet anslagsendringer.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.2.1.10 Kap. 5555 Avgift på sjokolade- og sukkervarer m.m.

Post 70 Avgift - avgiftsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at avgiften forhøyes med 2 %.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at avgiften forhøyes med 1,5 % ut over Regjeringens forslag. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til avgiftsvedtak:

       I Stortingets vedtak av 15. november 1996 Om avgift på sjokolade- og sukkervarer m.m. for budsjetterminen 1997, gjøres følgende endring:

II skal lyde:

       Fra 1. april 1997 skal avgiftssatsen i § 1 punkt 1 være kr 13,15 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen vil stemme imot flertallets forslag XLII.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser i denne forbindelse til sine merknader under avsnitt 4.2.

Post 70 Avgift - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Forslaget om satsøkning medfører en provenyøkning på 12 mill. kroner. Denne provenyøkningen oppveies imidlertid av en anslagsendring på minus 12 mill. kroner. Regjeringen fremmer således ikke bevilgningsforslag under post 70.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til forslag til avgiftsvedtak ovenfor. Flertallet fremmer følgende forslag til bevilgning:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser i denne forbindelse til sine merknader under avsnitt 4.2.

4.2.1.11 Kap. 5556 Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m.

Post 70 Produktavgift - avgiftsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at avgiften forhøyes med 2 %.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at avgiften forhøyes med 1,5 % ut over Regjeringens forslag. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til avgiftsvedtak:

       I Stortingets vedtak av 15. november 1996 Om avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. for budsjetterminen 1997, A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m., gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 1997 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen stemmer imot flertallets forslag XLIII.

Post 70 Produktavgift - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 70 forhøyes med 10 mill. kroner på grunn av satsendringen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til forslag til avgiftsvedtak ovenfor. Flertallet fremmer følgende forslag til bevilgning:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen vil stemme mot flertallets forslag.

Post 71 Emballasjeavgift - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 71 nedsettes med 5 mill. kroner som følge av anslagsendringer.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.2.1.12 Kap. 5557 Avgift på sukker

Post 70 Avgift - avgiftsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at avgiften forhøyes med 2 %.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at avgiften forhøyes med 1,5 % ut over Regjeringens forslag. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til avgiftsvedtak:

       I Stortingets vedtak av 15. november 1996 Om avgift på sukker m.v. for budsjetterminen 1997, gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1997 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v. med kr 4,08 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen stemmer imot forslag XLV.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser i denne forbindelse til sine merknader under avsnitt 4.2.

Post 70 Avgift - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 70 nedsettes med 12 mill. kroner. Satsøkningen medfører en økning på 4 mill. kroner som motsvares av en anslagsendring på minus 16 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til forslag til avgiftsvedtak ovenfor. Flertallet fremmer følgende forslag til bevilgning:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser i denne forbindelse til sine merknader under avsnitt 4.2.

4.2.1.13 Kap. 5558 Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.

Post 70 Produktavgift - avgiftsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at avgiften forhøyes med 2 %

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at avgiften forhøyes med 1,5 % ut over Regjeringens forslag. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til avgiftsvedtak:

       I Stortingets vedtak av 15. november 1996 Om avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. for budsjetterminen 1997, B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m., gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1997 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,17 pr. liter salgsvare. Med alkoholfrie drikker likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen stemmer imot flertallets forslag XLIV, A.

Post 70 Produktavgift - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 70 nedsettes med 9 mill. kroner. Herav utgjør satsendringen en økning på 1 mill. kroner, mens anslagsendringen fører til en reduksjon på 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til forslag til avgiftsvedtak ovenfor. Flertallet fremmer følgende forslag til bevilgning:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

Post 71 Emballasjeavgift - avgiftsvedtak

Sammendrag

       Ved innføringen av grunnavgiften på engangsemballasje ble samtidig miljøavgiften (den differensierte emballasjeavgiften) på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer redusert tilsvarende. Stortingets begrunnelse var at grunnavgiften i stor grad ville ramme emballasje til denne typen drikkevarer. Når grunnavgiften nå bortfaller, er det derfor rimelig å øke miljøavgiften på emballasje til disse drikkevarene. I tidligere proposisjoner er det lagt til grunn at det bør skje en utjevning av nivået på miljøavgiftene på emballasje for ulike drikkevarer. Det foreslås derfor en økning av miljøavgiften på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer fra dagens sats på kr 0,30 til kr 1,70. Dette vil dekke provenytapet på 130 mill. kroner i 1997, som følger av bortfallet av grunnavgiften.

       Det vises for øvrig til omtale under avsnitt 4.2.1.3 foran i denne innstillingen.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader vedrørende forslag om fjerning av grunnavgiften under avsnitt 4.2.1.3 foran.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til sine respektive merknader under avsnitt 4.2.1.3 og går imot Regjeringens forslag, jf. forslag XLIV, B.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknad fra disse medlemmer under pkt. 4.2.1.3 foran.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I Stortingets vedtak av 15. november 1996 Om avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. for budsjetterminen 1997, B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m., gjøres følgende endring:

§ 2 første ledd skal lyde:

       For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales i tillegg en miljøavgift på kr 1,00 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje. »

Post 71 Emballasjeavgift - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 71 forhøyes med 132 mill. kroner. 130 mill. kroner er knyttet til avgiftsomleggingen de resterende 2 mill. kroner skyldes anslagsendringer.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 4.2.1.3 og går imot Regjeringens forslag om å forhøye post 71 med 130 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, tar Regjeringens forhøyelse av anslaget under post 71 til etterretning og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknad under avsnitt 4.2.1.3, hvor disse medlemmer foreslår satsøkning med 70 øre, jf. Regjeringens forslag om satsøkning med 140 øre i fall det blir flertall for å fjerne grunnavgiften. Disse medlemmer tar Regjeringens forhøyelse av anslaget under post 71 med 2 mill. kroner til etterretning.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

4.2.1.14 Kap. 5565 Dokumentavgift

Post 70 Avgift - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 70 forhøyes med 170 mill. kroner som følge av anslagsendringer.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.2.1.15 Kap. 5580 Avgift på flyging av passasjerer

Post 72 Avgift - avgiftsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at avgiften forhøyes med 2 %.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at avgiften forhøyes med 1,5 % ut over Regjeringens forslag.

       Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til avgiftsvedtak:

       I Stortingets vedtak av 15. november 1996 Om avgift på flyging av passasjerer for budsjetterminen 1997, II, gjøres følgende endring:

Fra 1. april 1997 skal § 2 lyde:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen finner det uheldig at flertallet nå sørger for en betydelig økning av avgiftene på flytransport og viser til merknader under avsnitt 4.2 og stemmer imot flertallets forslag XLVI.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot flertallets forslag.

Post 72 Avgift - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 72 forhøyes med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til forslag til avgiftsvedtak ovenfor. Flertallet fremmer følgende forslag til bevilgning:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknader under avsnitt 4.2 og stemmer imot bevilgningsforslaget under post 70.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot flertallets forslag.4.2.1.16 Kap. 5581 Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v.

Post 70 Avgift på kassetter - avgiftsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at avgiften forhøyes med 2 %.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at avgiften forhøyes med 1,5 % ut over Regjeringens forslag. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til avgiftsvedtak:

       I Stortingets vedtak av 15. november 1996 Om avgift på kassetter for budsjetterminen 1997, gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 1997 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd etter disse satsene:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen viser til merknader under avsnitt 4.2 og stemmer imot flertallets forslag XLVII.

Post 70 Avgift på kassetter - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 70 forhøyes med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til forslag til avgiftsvedtak ovenfor. Flertallet fremmer følgende forslag til bevilgning:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen stemmer imot forslaget til bevilgning.

Post 72 Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v. - avgiftsvedtak

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.13 (1996-1997) forutsetter komiteens flertall at multimediautstyr tilknyttet datamaskiner skjermes for avgift på radio- og fjernsynsmateriell i Regjeringens forslag til saldering av statsbudsjettet for 1997.

       Avgiften har fra den ble innført 1. juli 1994 i sin nåværende form, omfattet radio- og fjernsynsmateriell m.v. som kan motta eller gjengi kringkastede signaler. Materiell som er særskilt bygd for annet formål enn kringkasting og som ikke uten omfattende ombygging kan nyttes for lyd-/billedkringkasting, omfattes ikke av avgiftsplikten. Det er ikke fastsatt særskilte regler for multimediautstyr tilknyttet datamaskiner. Som andre produkter er disse dermed omfattet av avgiftsplikten hvis de kan motta eller gjengi kringkastede signaler. Dette innebærer i dag at avgiftsplikten i praksis omfatter høyttalere samt at det kreves opp avgift av TV-tunerkomponent som kan monteres eller er montert i datamaskin, og som kan gjøre datamaskinen i stand til å motta og gjengi kringkastingssignaler.

       I tråd med flertallets innstilling i B.innst.S.nr.13 (1996-1997) foreslås det i vedtakets § 3 innarbeidet et fritak for multimediautstyr tilknyttet datamaskiner. Den nærmere avgrensing av begrepet foreslås fastsatt i forskrift. Dette særskilte fritaket vil hovedsakelig omfatte høyttalere, da annet multimediautstyr tilknyttet datamaskiner faller utenfor avgiftsområdet. Det tas sikte på en avgrensning som knyttes opp mot høyttalere tilknyttet datamaskiner som er spesialskjermet og har plugger spesielt tilpasset datamaskiner. En avgrensning etter posisjoner i tolltariffen anses i dag ikke hensiktsmessig. Det vises til at HS-nomenklaturen (felles tolltariff som er opprettet etter avtale mellom en rekke land i 1988 og som samordnes av WTO) klassifiserer varer/produkter ned til 6 siffer. I Norges nasjonale tolltariff som er vedtatt av Stortinget, benyttes de samme 6 siffer. Etter den gjeldende HS-nomenklaturen (og dermed den norske tolltariffen) klassifiseres både vanlige høyttalere og høyttalere til bruk i tilknytning til datamaskiner under kode 8518.10.

       For så vidt gjelder TV-tuner i datamaskiner foreslås avgiftsplikten videreført. Det vises til at dette vil være produkter som i stor grad vil være konkurransemessig likestilt med ordinære TV-tunere.

       Provenytapet av forslaget anslås til 15 mill. kroner for 1997. Som følge av at avgiftssatsen foreslås økt med 2 %, noe som gir om lag 5 mill. kroner i økt proveny, blir nettoprovenytap av endringer foreslått i denne proposisjonen 10 mill. kroner.

       Som nevnt i St.prp. nr. 1 (1996-1997) Skatte- og avgiftsvedtak tas det sikte på å foreta en grundig gjennomgang av den samlede avgiftsleggingen på området knyttet til gjengivelse av lyd og bilde, samt forholdet til øvrig IT-materiell, fram mot statsbudsjettet for 1998.

       Det vises til forslag til vedtak XLVIII.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XLVIII, B.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at avgiften forhøyes med 1,5 % ut over Regjeringens forslag. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til avgiftsvedtak:

       I Stortingets vedtak av 15. november 1996 Om avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v. for budsjetterminen 1997, gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 1997 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 10,35 %. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen vil stemme imot flertallets forslag til vedtak XLVIII, A.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser i denne forbindelse til sine merknader under avsnitt 4.2.

Post 72 Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v. - bevilgningsvedtak

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 72 reduseres med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til forslag til avgiftsvedtak ovenfor. Flertallet fremmer følgende forslag til bevilgning:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen tar til etterretning provenytapet under kap. 5581 post 72 som følge av forslag XLVIII, B.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser i denne forbindelse til sine merknader under avsnitt 4.2.

4.2.1.17 Kap. 5700 Folketrygdens inntekter

Post 71 Trygdeavgift

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at bevilgningen under post 71 forhøyes med 500 mill. kroner på grunnlag av anslagsendringer.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5700 post 71.

4.2.2 Andre avgiftsspørsmål

4.2.2.1 Frihavn

Sammendrag

       Frisoner og frihavner er i tollregelverket definert som geografisk avgrensede områder på norsk territorium hvor ufortollede varer kan oppbevares, deles, ompakkes eller eventuelt bearbeides toll- og avgiftsfritt. Fritaket gjelder ikke driften av frisonen. Faste installasjoner, kaianlegg, bygninger mv vil heller ikke være omfattet. Det vil videre ikke være adgang til detaljsalg. Frisoner og frihavner kan opprettes av Kongen, med Stortingets samtykke etter bestemmelsen i tolloven § 55. Finansdepartementet fastsatte 13. mars 1996 særlige forskrifter om frisoner og frihavner med hjemmel i nevnte lovbestemmelse. Det er tidligere ikke etablert slike ordninger i Norge. Det vises for øvrig til fjorårets tollproposisjon, St.prp. nr. 1 (1995-1996) Om tollavgifter, s. 22.

       Departementet har mottatt søknad om etablering av frihavn i Fredrikstad og Mo i Rana, fra henholdsvis Fredrikstad og Rana kommuner. Det vises til omtalen i St.prp. nr. 1 (1996-1997) Om tollavgifter, s. 17, der det heter at departementet i utgangspunktet er positivt innstilt til slik etablering, og at det tas sikte på at spørsmålet legges fram for Stortinget som egen sak, så snart det er mottatt ytterligere opplysninger fra søkerne.

       Finanskomiteen har i B.innst.S.nr.16 (1996-1997), avsnitt 7.1.2, uttalt seg positivt til at det etableres frihavner i Fredrikstad og Mo i Rana.

       Departementet har mottatt utfyllende opplysninger fra Fredrikstad og Rana kommuner, hvor det fremgår at det vil være henholdsvis Rana havnevesen og Borg havnevesen som formelt vil være driftsansvarlige for de to frihavnene. Eventuelt vil søkerne vurdere å opprette aksjeselskaper som skal stå for driften, med kommunen og havneoperatører som aksjonærer. De to søkere har blant annet lagt fram resultatet av spørreundersøkelser gjennomført overfor aktuelle bedrifter. Undersøkelsen viser at bedriftene regner med likviditetsfordeler ved utsatt toll- og avgiftsbetaling, og dessuten visse besparelser ved å legge deler av produksjonen i frihavnen. Det fremgår at for Fredrikstads del vil særlig næringsmidler, kjemiske produkter og tekstiler være aktuelle. Tilsvarende er det for Ranas del meldt interesse for metallvarer og innsatsmidler i grafisk produksjon, foruten en forventning om markedsføringseffekter for bruk av Rana som transitthavn for vareførsler til og fra Sverige og Finland.

       Søknadene har vært forelagt tollvesenet. Toll- og avgiftsdirektoratet finner at den tollbehandling som vil foretas i frihavnene, vil omfattes av gjeldende regler om gebyr for tollforretninger. Det legges således til grunn et prinsipp om brukerbetaling. Tollvesenet finner videre at vakthold og overvåkningssystemer bør godkjennes på forhånd.

       Finansdepartementet finner på bakgrunn av de handels- og næringsmessige hensyn og de opplysninger som er fremlagt i søknadene, at det som en forsøksordning kan gis tillatelse til opprettelse av frihavner i henholdsvis Fredrikstad og Mo i Rana. I vurderingen av forsøksordningene bør også andre samfunnsmessige hensyn tas med. Blant annet må det tas hensyn til havne- og kystpolitikken som det vil bli redegjort for i en stortingsmelding våren 1997. Departementet legger vekt på at frisone- og frihavnsordninger er benyttet i andre europeiske land, og at det kan være ønskelig å vinne erfaringer med ordningen her hjemme. Det legges også vekt på at søkerne på grunnlag av de undersøkelser som de har foretatt, selv er av den oppfatning at en frihavn er ønsket av det lokale næringsliv.

       Over tid bør det vurderes om det er tilstrekkelig interesse blant brukerne til at frihavnene kan opprettholdes. Næringslivets ønske om ikke å binde opp likviditet til toll og avgifter, vil langt på vei kunne møtes gjennom eksisterende tollagerordninger. Departementet er også noe i tvil om vareflyten til de relativt små havner det her er tale om, er av et slikt omfang at frihavnene vil kunne bli lønnsomme. Dette er primært vurderinger som driftsselskapene må stå for.

       Det vil derfor være nærliggende å evaluere de to frihavnene når det foreligger konkrete erfaringer, med sikte på om tillatelsene bør videreføres. I utkastet til vedtak er derfor tillatelsen gitt som forsøksordning som skal vurderes på nytt i lys av erfaringene. Det bør imidlertid gis rom for mulige startvansker, og en slik evaluering bør derfor først foretas etter noen tid, eksempelvis 5 år. De tillatelser som vil bli gitt, vil følgelig gjøres gjeldende inntil videre. Det vil således neppe være hensiktsmessig å tillate opprettelse av andre frihavner eller frisoner i evalueringsperioden. Tillatelsene vil kunne trekkes tilbake eller vilkårene endres, i tråd med alminnelige forvaltningsrettslige regler. Det legges til grunn at en eventuell tilbaketrekking av tillatelsen ikke nødvendiggjør særlig stortingsvedtak.

       Departementet understreker videre at ordningene er forutsatt ikke å medføre utgifter på statsbudsjettet. Kostnadene ved bruk av frihavnene må dekkes av brukerne av ordningen, det vil si de virksomheter som etter forskriftene gis særlig tillatelse til etablering i frihavnen. Den driftsansvarlige skal også vederlagsfritt stille egnede kontroll- og ekspedisjonslokaler med nødvendige fasiliteter til tollvesenets disposisjon. For tollforretninger som tollvesenet utfører i frihavnen, skal det betales gebyr etter gjeldende bestemmelser. Det forutsettes at tolldeklarering skjer ved hjelp av elektronisk datautveksling. Dersom tollvesenet av kontrollhensyn finner det nødvendig, vil det bli benyttet tollvakt.

       Omfanget av den virksomhet som skal utøves i frihavnen, vareslag, bearbeidelsesgrad m.v., vil følge av de tillatelser som tollvesenet gir i de enkelte tilfeller. Departementet legger til grunn at høybeskattede vareslag som alkohol og tobakk ikke skal gis status som frisonevarer. Det fremgår av utkastet til vedtak at opprettelsen av frihavnene vil skje på de betingelser som Finansdepartementet fastsetter.

       Det vises til forslag til vedtak XLIX.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, tar redegjørelsen foran til etterretning og slutter seg til forslag til vedtak XLIX.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til forslaget om å gi tillatelse til å opprette frihavner i Fredrikstad og Mo i Rana. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har varslet en stortingsmelding våren 1997 om havne- og kystpolitikken. Disse medlemmer finner det naturlig at spørsmålet om frihavner behandles i sammenheng med det totale bildet for havne- og kystpolitikken og vil derfor gå inn for at spørsmålet om tillatelser til å etablere frihavner sees i sammenheng med Stortingets behandling av ovennevnte stortingsmelding.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at Bergen kommune har søkt om å få permanent status som snuhavn for Bergen Havn. Bakgrunnen for ønske om en slik snuhavnstatus har vært muligheten for å få utenlandske cruiseskip til å proviantere og lagre avgiftsfritt hvis de snur på sine cruise i Bergen fremfor at cruiseoppstart skal skje fra andre byer på kontinentet. Hensikten med ordningen har vært å øke turisttrafikken inn til Norge ved at start og slutt for cruise skjer her i landet. Disse medlemmer vil understreke at en slik tilrettelegging som en snuhavn er, kan ha vesentlig betydning for utviklingen av Norge som et turistmål og vil innebære at cruiseturister langs norskekysten også får lengre opphold på fastlandet i Norge. Disse medlemmer er kjent med at oppbyggingen av et slikt konsept tar flere år, og at det treårige midlertidige unntaket som Bergen her har fått som snuhavn ikke innebærer at rammebetingelsene er fastsatt for et så langt tidsrom at cruiseselskapene kan planlegge med Bergen Havn som snuhavn over flere år. Dette begrenser muligheten for å utvikle snuhavnkonseptet i inneværende treårsperiode. Disse medlemmer vil peke på at Bergen kommune har søkt om permanent frihavnstatus og at saksbehandlingen i Finansdepartementet har tatt svært lang tid. Disse medlemmer mener departementet innen kort tid bør avgjøre Bergen kommunes søknad og ber departementet innta en positiv holdning enten til et permanent fritak eller en drastisk utvidelse av tidsrammen for inneværende ordning.

4.2.2.2 Auksjonsordning - GSP-kvoter

Sammendrag

       Det vises til B.innst.S.nr.16 (1996-1997), pkt. 6.2 Erfaringer med GSP-ordningen for landbruksvarer.

       Finanskomiteen skriver i sin innstilling at erfaringene med bruk av auksjonsprinsippet før 1995 var at u-landsimporten falt. Komiteen peker på at hvis auksjonsprinsippet skal nyttes, så bør lisensene gis for lengre tidsrom enn ett år. Dette fordi det ofte oppstår leveringsforsinkelser knyttet til u-landsimport. Komiteen har bedt Regjeringen vurdere dette i Salderingsproposisjonen for 1997.

       Auksjon ble benyttet for fordeling av GSP-kvotene fra 1992 til 1994. I 1995 ble GSP-kvotene fordelt etter historiske importandeler, og for 1996 ble kvotene igjen fordelt ved auksjon. Importen under kvotene har variert over disse årene, jf. også tabell 5 i St.prp. nr. 1 (1995-1996) Om Tollavgifter. I 1995 skjedde fordelingen så sent at kvotene vanskelig kunne utnyttes innenfor kalenderåret. Lisensene ble derfor gitt med gyldighet til 1. april 1996. I tillegg har det etter søknad vært gitt forlengelse av lisensene utover dette.

       Det er mange årsaker til at importen innenfor kvotene har vært relativt liten. Det kan pekes både på interne forhold i Norge og i de tradisjonelle leverandørlandene. Videre har fordelingsmetoden for kvotene vært gjenstand for debatt helt siden ordningen kom i stand i 1992. Dette kan ha medført en viss usikkerhet.

       Ved innføringen av prøveordningen ble lengden på lisensperioden diskutert. Størrelsen på kvotene ble blant annet fastsatt i forhold til hva som ble ansett å kunne avtas i det norske markedet uten å skape markedsforstyrrelser. Det ble vurdert som uheldig i forhold til det norske markedet dersom importørene skulle velge å holde hele varemengden tilbake ett år, for å ta inn dobbel mengde det påfølgende år. Med bakgrunn i dette ble det ikke innført en ordning med lisenser med gyldighet utover ett år. Kvotene er for noen produkter økt siden prøveordningen startet. Samtidig fordeles kvotene normalt til flere aktører. Det er derfor lite sannsynlig at alle aktørene vil holde tilbake kvotene ett år for å importere dobbel mengde året etter.

       En endring til et system med lisenser med lengre gyldighet kan derfor være en aktuell løsning hvis aktørene har reelle problemer med å fylle kvotene innenfor kalenderåret som følge av at lisensene har for kort gyldighet. Det er ikke signaler som gir inntrykk av at importørene generelt opplever det slik. Inntrykket er snarere at de fleste importørene uten problemer forholder seg til den gyldighetsperioden som gjelder i dag.

       Lengre lisensperioder antas å kunne gi enkelte uheldige effekter på importen generelt innenfor kvotene. Ikke minst fordi lengre lisensperioder vil medføre at incentivet for den enkelte importør til å sikre at importen skjer så raskt som mulig, blir mindre. På bakgrunn av den politiske målsetningen om økt import fra utviklingsland, bør ikke lisensenes gyldighetsperiode være så lang at den i seg selv medvirker til mindre omfang av importen på kort sikt samt større ustabilitet i markedet. Hvis det i regelverket åpnes for å søke om forlenget gyldighetstid på grunn av leveringsforsinkelser, vil dette i praksis langt på vei kunne bli en automatisk utvidelse av gyldighetstiden, fordi myndighetene ikke vil kunne kontrollere opplysninger som gis i søknaden.

       Ved prissetting av bud under auksjonen er det også en fordel at alle aktørene har oversikt over hva som er reell gyldighetsperiode for lisensene.

       På denne bakgrunn foreslås ingen endringer i regelverk og praksis med hensyn til gyldighetsperioden for lisenser under auksjonsordningen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, tar redegjørelsen foran til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen viser til merknadene i B.innst.S.nr.16 (1996-1997) der disse medlemmer konstaterte at u-landsimporten falt som følge av bruk av auksjonsordningen for GSP-kvotene. Disse medlemmer mente at dette burde tilsi at lisensene fikk en gyldighet på mer enn ett år slik bestemmelsene er i dag.

       Etter disse medlemmers mening bør i hvert fall gyldighetsperioden for lisensen, etter søknad, kunne forlenges dersom det oppstår leveringsvanskeligheter hos eksportøren eller det er annen force majeure som gjør at kvoten ikke blir levert til rettmessig tid. Disse medlemmer vil igjen understreke at det vanligvis er et møysommelig og tidkrevende arbeid å opparbeide sikre, stabile forbindelser med eksportbedrifter i u-land. Når gyldigheten av GSP-kvotene løper ut etter ett år, viser erfaringen at det ofte ikke har vært tilstrekkelig tid til å få etablert tilfredsstillende importlinjer slik at kvotene kan bli nyttet fullt ut. Resultatet er redusert u-landsimport.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet hevder at det generelle inntrykket er at importørene ikke har særlige problemer med å fylle kvotene innen kalenderåret. Disse medlemmer har på sin side registrert flere enkelttilfeller der importører har meldt problemer med en så kort gyldighetstid som ett år og mener at det er behov for å forlenge gyldighetsperioden. Uansett bør det kunne åpnes for en forlengelse av gyldighetsperioden når det blir godtgjort at importen stopper opp pga problemer i det eksporterende u-landet som verken eksportøren eller importøren har kunnet forutse. Disse medlemmer har erfart at Statkorn, som administrerer importen fra GSP-landene, ikke er villig til å innrømme noen forlengelse selv når rimelige hensyn skulle tilsi dette.

       På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er nødvendig å justere regelverket for auksjon av GSP-kvoter og fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen endre regelverket for auksjon av GSP-kvoter slik at gyldighetsperioden for lisensene kan utvides i opp til ett år hvis det oppstår leveringsvansker. »

4.2.2.3 Kvotevarer i reisegodsforskriften

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1996-1997) Om tollavgifter er det redegjort for departementets planlagte justeringer i reglene om toll- og avgiftsfri innførsel av reisegods. Departementets forslag var en heving av beløpsgrensen fra kr 1.200 til kr 2.000, for reisegods medbragt av reisende som har vært utenfor landet i minst 24 timer. Gjeldende beløpsgrense på kr 500 for kortere utenlandsopphold var ikke omfattet av den foreslåtte justeringen, idet det ble antatt at en justering ville kunne gi uønskede effekter på grensehandelen.

       Finanskomiteen uttaler i B.innst.S.nr.16 (1996-1997) s. 20 at verdigrensen bør økes utover det beløp som Regjeringen har foreslått. Komiteen finner det naturlig, av hensyn til effektiv håndhevelse og for å heve den alminnelige aksept av og respekt for en slik regel, at verdigrensen heves til kr 5.000. For kortere utenlandsopphold ønsker komiteen at verdigrensen økes proporsjonalt.

       Komiteen uttaler videre at det vil være naturlig at en endring i reisegodsforskriften slik som foreslått, også medfører at den reisendes toll- og avgiftsfrie kvote for alkohol, tobakk mv inngår i kvoten. Komiteen ber i denne forbindelse om at en vurdering av de kontrollmessige sider ved en slik ordning blir gitt i salderingsproposisjonen.

       Finansdepartementet har innhentet Toll- og avgiftsdirektoratets uttalelse til en mulig endring av regelverket slik at reisegodskvotene for de særlige vareslag som alkohol og tobakk m.v., samt drivstoff, skal omfattes av de nye verdigrensene. Direktoratet kan i utgangspunktet ikke se at en slik endring vil innebære vesentlige endringer i den kontrollmessige situasjonen. Imidlertid vil endringene trolig medføre et behov for en mer omfattende kontroll av kvitteringer, fakturaer m.v. enn under dagens ordning. En endring vil også medføre et behov for systematiske endringer i forskriftene, samt et omfattende informasjonsarbeid overfor publikum. Direktoratet peker videre på at en endring i maksimumsbeløpene må antas å medføre en vesentlig økning i reisendetrafikken til Finland og Sverige, ikke minst for dagsturer. Dette vil aktualisere omprioriteringer dersom dagens kontrollnivå skal opprettholdes med de ressurser som står til rådighet.

       Finansdepartementet tar komiteens uttalelser til etterretning, og vil foreta de nødvendige endringer i regelverket i tråd med komiteens forslag. Beløpsgrensen for reisendes toll- og avgiftsfrie innførsel av reisegods vil dermed bli kr 5.000 dersom den reisende har vært utenfor riket i mer enn ett døgn. Det foreslås at verdien av de kvantumsbegrensede varer som kan medbringes toll- og avgiftsfritt (alkohol, tobakksvarer, sjokolade- og sukkervarer samt drivstoff) vil bli innregnet i dette beløp. Det skyldes ikke minst at Norge etter hevingen av beløpsgrensen vil få en svært liberal praksis på dette området, særlig sett i forhold til at vi generelt har et høyt avgiftsnivå. Tilsvarende vil beløpsgrensen for kortere utenlandsopphold endres til kr 2.000. I denne beløpsgrensen innregnes verdien av kvantumsbegrenset avgiftsbelagte varer kjøpt i Danmark, Finland eller Sverige. Departementet tar sikte på at endringene kan tre i kraft fra årsskiftet gjennom nødvendige forskriftsendringer.

Komiteens merknader

       Komiteen tar redegjørelsen foran til etterretning.

4.2.2.4 Oppretting, lave tollsatser

Sammendrag

       Det vises til Stortingets vedtak 15. november 1996 B I, tredje ledd om at tollsatsene på industrivarer med lave tollsatser nevnt i vedlegg 2.2 i St.prp. nr. 1 (1996-1997) Om tollavgifter - settes til 0. Det vises også til omtale i avsnitt 4.3 i B.innst.S.nr.16 (1996-1997). En gjennomgang av varelisten i vedlegg 2.2 har avdekket noen mindre feil. Ett varenummer med bunden tollsats over 3 % (varenummer 58.03.100 slyngvevnader, er tatt med, mens det mangler 3 varenumre med bundne tollsatser under 3 %. Dette gjelder varenumrene: 27.12.100 vaselin, 29.06.210 benzylalkohol og 29.23.200 lecitiner og andre fosfoaminolipider. Det foreslås at tollsatsene også for disse varene behandles i tråd med omtalen i B.innst.S.nr.16 (1996-1997).

       Det vises til forslag til vedtak L.

Komiteens merknader

       Komiteen tar redegjørelsen foran til etterretning og slutter seg til forslag til vedtak L.

4.2.2.5 Yrkesmessig utleie av personkjøretøyer

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1995-1996) Om endringer i kjøretøyavgiftene og St.prp. nr. 1 (1996-1997) Skatte- og avgiftsvedtak ble det påpekt at Finansdepartementet ville vurdere gjeldende merverdiavgiftsregler for personkjøretøy som anskaffes for yrkesmessig utleie- og leasingvirksomhet. Bakgrunnen er at det er stilt spørsmål ved om merverdiavgiftsreglene er utformet slik at kjøp av kjøretøy som har vært utleid/leaset favoriseres fremfor kjøp av andre brukte kjøretøy.

       Problemet skyldes at en utleier eller leaser av nye personkjøretøy kan anskaffe disse til bruk i sin utleie-/leasingvirksomhet og oppnå fradrag for inngående merverdiavgift (23 %) mot å svare investeringsavgift (7 %). Ved videresalg av kjøretøyet skal det etter gjeldende regelverk ikke beregnes merverdiavgift. Alle andre aktører betaler merverdiavgift på personkjøretøy. Avgiftsbesparelsen ved leasing/utleie resulterer i at det vil kunne være lønnsomt først å lease eller leie ut et kjøretøy for siden å selge dette. Over tid vil denne avgiftsbesparelsen motvirkes av at det betales merverdiavgift på leie-/leasingbeløpet. Problemet ble i 1989 forsøkt løst ved at det ble fastsatt minste eiertider for utleier/leaser før videresalg kunne skje. Disse er på 6 eller 8 måneder avhengig av kjøretøyets kostpris. Hvis kjøretøyet blir solgt før utløpet av disse bindingstider, skal fratrukket inngående merverdiavgift tilbakeføres staten. Blant annet fordi satsforskjellen mellom merverdiavgift og investeringsavgift har økt og fordi det generelle rentenivå har sunket, kan man i dag oppnå til dels betydelige avgiftsbesparelser ved salg av kjøretøy etter utløp av de minstetider som er fastlagt. Det er også bakgrunnen for at saken er tatt opp. I den senere tid har det, blant annet i følge finansieringsselskapene, vært en sterk vekst i kortsiktige leasingavtaler.

       Finansdepartementet har gjennomført en begrenset høringsrunde der berørte bransjeorganisasjoner har uttalt seg om alternative forslag til forskriftsendringer. På bakgrunn av dette har Finansdepartementet nylig sendt ut et forslag til alminnelig høring med høringsfrist 10. desember 1996.

       Forslaget innebærer at minste eiertid forlenges til 36 måneder. Dersom et kjøretøy selges før utløpet av minste eiertid, foreslås det at det gjøres et fradrag i det beløp som skal tilbakeføres staten. Fradraget foreslås utformet slik at det tilsvarer 1/36 pr. måned kjøretøyet har vært benyttet i utleie-/leasingvirksomhet. På denne måten oppnår man fradrag for merverdiavgift for den tiden kjøretøyet benyttes i utleie-/leasingvirksomhet, samtidig som merverdiavgift blir belastet for den gjenstående del av bindingstiden når kjøretøyet tas ut av slik virksomhet.

       Finansdepartementets målsetting med forslaget er at kjøp av personkjøretøy som har vært utleid/leaset ikke lenger skal favoriseres fremfor kjøp av andre brukte personkjøretøy. Bakgrunnen for forslaget er således å utforme reglene i tråd med intensjonene bak kravet til gjeldende begrensninger på minste eietid betydelig. For å oppnå dette er det etter departementets vurdering nødvendig å forlenge minste eiertid. En rekke andre løsninger har vært vurdert. Felles for disse er at det fremdeles kan oppnås en betydelig avgiftsfordel ved salg av kjøretøyet etter at vilkårene for salg er inntrådt, og/eller det vil være kontroll- og omgåelsesproblemer knyttet til dem. Med det foreliggende forslag vil avgiftsfordelen være redusert betydelig. Dette fører til at utleie/leasing av kjøretøy i mindre grad enn i dag vil ha en merverdiavgiftsmessig særlig begunstiget stilling. Dette anses som en forutsetning for å unngå uønskede avgiftsmessige disposisjoner i bilmarkedet.

       Ved fastsettelse av lengden på bindingstiden har departementet lagt vekt på at det meste av avgiftsfordelen ved kjøp skal oppveies gjennom påløpt merverdiavgift på vederlaget for leie/leasing av kjøretøyet. Tidspunktet for utligning av avgiftsfordelen vil dermed inntreffe når summen av påløpt merverdiavgift av leieinntektene tilsvarer den opprinnelige avgiftsbesparelsen. Siden den opprinnelige avgiftsbesparelsen innebærer at kostnadene ved anskaffelse av kjøretøyet blir lavere, er det kun merverdiavgiften knyttet til kjøretøyets løpende finansielle kostnader som er relevant i beregning av bindingstiden, og ikke hele leiebeløpet. Leiebeløpet som overstiger de finansielle kostnader er knyttet til andre forhold som f eks fleksibiliteten av det å leie bil. I beregningen er det tatt hensyn til at andre rammevilkår kan endres over tid, f eks rentenivå. Med de omtalte forutsetninger har departementet i høringsbrevet foreslått en bindingstid på 36 måneder før kjøretøyet kan videreselges uten tilbakeføring av merverdiavgift. For blant annet å ta hensyn til de behov enkelte utleiere har for å skifte ut kjøretøy før det har gått 36 måneder, er det foreslått innført en regel om nedtrapping av beløpet som skal tilbakeføres staten.

       Etter departementets forslag vil endringene medføre størst kostnadsøkning for de utleievirksomheter som i dag selger bilene videre raskt (etter gjeldende bindingstid). Generelt vil det si de som driver med korttidsutleie. Dette skyldes blant annet at denne del av bransjen ofte har en høyere omløpshastighet på sine driftsmidler. I realiteten er det derfor også denne delen av bransjen som har vært mest « tjent med » gjeldende regler. Det har blant annet med bakgrunn i dette vært fremmet forslag om å innføre en sondring i avgiftsregelverket mellom korttidsutleie og langtidsutleie/leasing. En slik sondring vil imidlertid være lite ønskelig av flere grunner. Det vil være uheldig at enkelte næringer, eller deler av en næring, gis gunstigere regler enn øvrige næringsdrivende. Dette vil foruten å innebære en særbehandling, kunne føre til nye tilpasninger og forsøk på omgåelser. Dette har vist seg å være særlig aktuelt i forbindelse med avgifts- og skattlegging av biler. I tillegg vil en slik sondring kunne skape avgrensningsproblemer og merarbeid for avgiftsmyndighetene. Det har heller aldri vært meningen at merverdiavgiftsreglene skal benyttes til å subsidiere enkelte grupper av næringsdrivende.

       Departementet vil arbeide videre med denne saken etter at høringsuttalelsene er mottatt med sikte på iverksetting av endringer så raskt som mulig. Endringene vil kunne få provenymessige konsekvenser, alt avhengig av hvilken løsning som velges.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, vil bemerke at henvendelser finanskomiteen har mottatt kan tyde på at den skisse til nye regler på dette område som departementet har sendt på høring til dels kan føre til kraftige avgiftsøkninger bl.a. på korttids bilutleie. Flertallet vil ikke nå ta standpunkt til eventuelle regelendringer.

       Komiteen forutsetter at departementet eventuelt kommer tilbake til Stortinget med konkrete forslag til regelendringer med konsekvensutredninger.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse tar redegjørelsen foran til orientering.

4.3 ANDRE MERKNADER OG FORSLAG VEDRØRENDE AVGIFTER FREMSATT UNDER KOMITEENS BEHANDLING

4.3.1 Produktavgiften til folketrygden

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at produktavgiften til Folketrygden har et standardfradrag på 10 % ved egen bearbeiding av fisken. Det betyr at havgående fabrikkskip er favorisert i forhold til mere bærekraftig fiske. Rabatten har en provenyvirkning på årsbasis på ca 3.400.000 kroner. Disse medlemmer mener denne rabattordningen er urimelig. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om å endre forskrift av 5. mai 1993 nr. 354. Disse medlemmer foreslår at § 1 første ledd bokstav b i forskrift av 5. mai 1993 nr. 354 om beregning og innbetaling av produktavgift i fiske-, småhvalfangst- og selfangstnæringen fjernes.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I Stortingets vedtak om produktavgiften gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Produktavgift skal beregnes på grunnlag av brutto salgsbeløp i først omsetningsledd. Fradrag gis bare for særskilt avgift som betales til salgslaget i medhold av lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3 tredje ledd (lagsavgift). »

4.3.2 CO₂ -avgift

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at både miljøpolitiske og finanspolitiske hensyn taler for en økt CO₂ -avgift. Disse medlemmer mener at både hensynet til en avgiftsomlegging i retning av miljøavgifter og behovet for å vri forbruket fra privat- til offentlig konsum taler for å øke CO₂ -avgiften. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke CO₂ -avgiften på de anvendelsesområder som i dag er avgiftsbelagt med 50 øre.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « CO₂ -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1997

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1997 skal det i henhold til lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂ -avgift til statskassen etter følgende satser:

       Disse medlemmer fremmer følgende bevilgningsforslag:

       Disse medlemmer viser også til merknader og forslag om økt CO₂ -avgift på bensin, jf. avsnitt 4.2.1.5, og CO₂ -avgift på mineralolje, jf. avsnitt 4.2.1.8.Disse medlemmer viser til at disse medlemmer i stedet for en generell avgiftsøkning foreslår en økning av CO₂ -avgiften som er en målrettet miljøavgift. Disse medlemmer mener at en økning av miljøavgiftene også bør medføre at man går igjennom grunnlaget for andre avgifter, og kan derfor ikke støtte forslaget om en generell avgiftsoppjustering med 1,5 % i tillegg til de 2 %. Regjeringen allerede har foreslått. Disse medlemmer går inn for en vridning i retning av økt vekt på miljøavgifter framfor generelle avgiftsøkninger, og vil på denne bakgrunn gå imot den foreslått økningen.

4.3.3 Bensinpris

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om tiltak som sikrer lik bensinpris i hele landet. »