B.innst.S.nr.II (1996-1997)
Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1997 og om salderingen av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1997 og integrering av Statens Fiskarbank i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.

5. Forslag i proposisjonene om endringer i departementenes inntekter og utgifter

5.1 FORSLAG VEDRØRENDE KONSTITUSJONELLE INSTITUSJONER

Sammendrag

       Under Stortingets foreløpige behandling av bevilgningsforslag for 1997, ble det vedtatt en påplussing på 7,5 mill. kroner under kap. 41 Stortinget post 01. Det ble videre vedtatt en påplussing på 450.000 kroner under kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen, og en reduksjon på 450.000 kroner under kap. 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Det ble også vedtatt en reduksjon med 7,9 mill. kroner under inntektskapittel 3051 Riksrevisjonen post 01.

       Det er i pkt. 1 og pkt. 3 i salderingsproposisjonen redegjort for behovet for å redusere statens utgifter i 1997, også på områder der stortingsflertallet foreløpig har vedtatt økninger. Regjeringens foreslår på denne bakgrunn å reversere de foreløpig vedtatte endringer, med følgende unntak:

       Omdisponeringen av 450.000 kroner mellom kap. 43 og 44 foreslås opprettholdt.

       Reduksjonen med 7,9 mill. kroner under inntektskapittel 3051 Riksrevisjonen foreslås opprettholdt.

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås etter dette at kap. 41 Stortinget post 01 Lønn og godtgjørelser nedsettes med 7,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.10 (1996-1997) hvor kontroll- og konstitusjonskomiteen gikk inn for å øke bevilgningen til Stortinget med 7,5 mill. kroner som følge av økte pensjonsytelser. Komiteen opprettholder dette og går imot Regjeringens forslag om å redusere denne posten med 7,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at forslag til kutt på bevilgningene til Stortinget er begrunnet i Regjeringens generelle behov for en strammere finanspolitikk. Disse medlemmer viser til at en slik innstramming uten følge av regelendringer for lønn og godtgjørelse til stortingsrepresentanter, først og fremst må ramme andre deler av Stortingets virksomhet. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at Rød Valgallianse stemte imot den kraftige hevingen av stortingspensjonene som ble vedtatt i juni 1996 og at Rød Valgallianse har foreslått en kraftig reduksjon av politikerlønningene. Det kuttet som Regjeringa foreslår i salderingsproposisjonen er imidlertid ikke en imøtekommelse av Rød Valgallianses forslag om å kutte de altfor høye lønningene og frynsegodene til stortingspolitikerne. Rød Valgallianse vil derfor stemme imot Regjeringas forslag.

5.2 FORSLAG UNDER UTENRIKSDEPARTEMENTET

5.2.1 Utgiftsreduksjoner på bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling

       Følgende utgiftsreduksjoner foreslås på bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling:

Komiteens merknader

       Komiteen viser når det gjelder kap. 118 postene 72, 73 og 75 til merknader under avsnitt 5.2.5.

       Komiteen viser når det gjelder kap. 121 post 70 til merknader under avsnitt 5.2.6.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til merknader og forslag vedrørende Utenriksdepartementet under avsnitt 6.1, jf. kap. 2309 post 11.

5.2.2 Kap. 101 Utenriksrepresentasjon

Sammendrag

       Bevilgningen under post 46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold blir ofte benyttet til prosjekter som går over flere budsjetterminer. Det foreslås en reduksjon på 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 101 post 46.

5.2.3 Kap. 115 Presse- og kulturformål

Sammendrag

       På grunn av utsettelse av enkelte prosjekter foreslås post 11 Varer og tjenester og post 78 Kulturpresentasjon i utlandet redusert med til sammen 1 mill. kroner, fordelt med 500.000 kroner på hver post.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 115 post 11 og 78.

5.2.4 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Sammendrag

       Som følge av mer effektiv utnyttelse av reisebudsjettet, herunder bedre planlegging, større bruk av rabatterte billetter m.v., foreslås bevilgningen under post 11 Varer og tjenester redusert med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 116 post 11.

5.2.5 Kap. 118 Internasjonal bistand

Sammendrag

       Regjeringen legger vekt på at prosjekter som støttes er effektive, kan gjennomføres og har den ønskede nytteverdi. Kravene til prosjekter som får tilsagn om støtte er således strenge, og gjennomføringsfasen går ofte over flere år. For mange prosjekter er det dessuten problemer av juridisk og forvaltningsmessig art, som forsinker oppstart av prosjektene. For å få bedre samsvar mellom bevilgning og utbetaling i 1997, foreslås kapitlet redusert med 16 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettfremlegg i St.prp. nr. 1 (1996-1997). Når det gjelder omtale av Regjeringens forslag til utgiftsreduksjoner på dette kapittelet på bakgrunn av Stortingets påplussinger, vises det til tabellen foran.

       Til sammen foreslås kap. 118 Internasjonal bistand redusert med 96 mill. kroner fordelt med 5 mill. kroner på post 72 Tiltak til støtte for demokrati, utvikling og nasjonal selvstendighet, 67 mill. kroner på post 73 Miljøtiltak Øst-Europa, 14 mill. kroner på post 75 Prosjektsamarbeid overfor Øst-Europa og 10 mill. kroner på post 76 Internasjonale miljøtiltak.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 5.2.5

Post 72

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Flertallet vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 118 post 72.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 73

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 118 post 73.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

Post 75

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Flertallet vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar opp Regjeringens forslag under kap. 118 post 75.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 76

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 118 post 76 om nedsettelse med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag under kap. 118 post 76.

5.2.6 Kap. 121 Eksportfremmende tiltak

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås post 70 nedsatt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om reduksjon på 10 mill. kroner under kap. 121 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse medlemmers standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

5.2.7 Kap. 133 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Sammendrag

       På grunn av den økonomiske situasjonen og fordi Stortingets flertall sterkt vektlegger ytterligere skattelettelser i forhold til Regjeringens forslag i Ot.prp.nr.11 (1996-1997), foreslår Regjeringen at ordningen med tilskudd til sysselsetting av sjøfolk avvikles. Med slike skattemessige fordeler må det være mulig å ansette norske arbeidstakere, som i det alt vesentlige også har en høy faglig standard, også uten videreføring av den spesielle lønnstilskuddsordningen til rederiene. En av begrunnelsene for mer gunstige skatteregler for rederiene var at dette kunne fremme ansettelser av norske sjøfolk.

       Bevilgingen under kap. 133 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk foreslås derfor redusert med til sammen 414 mill. kroner, fordelt med 339 mill. kroner på post 70 Tilskudd og med 75 mill. kroner på post 71 Tilskudd til NIS.

Komiteens merknader

Post 70

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, går imot Regjeringens forslag under kap. 133 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om reduksjon på 339 mill. kroner under kap. 133 post 70.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til B.innst.S.nr.8 (1996-1997) og Stortingets vedtak under behandlingen av fagbudsjettet der posten blir opprettholdt.

       Disse medlemmer viser videre til Utenriksdepartementets svar på brev fra Senterpartiets stortingsgruppe, datert 6. desember 1996, der det heter at 8.104 norske sjøfolk var omfattet av ordningen ved utgangen av 1995. Disse medlemmer vil avvise Regjeringens forslag til å fjerne tilskuddet til sysselsetting av norske sjøfolk.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer gikk imot opprettelsen av NIS, men har foreslått å prioritere NOR. Disse medlemmer mener at tilskudd til sysselsetting av sjøfolk er en mer fornuftig form for subsidiering enn rene skatteletter - eller skattefritak - til rederiselskapene.

       Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til reduksjon under kap. 133 post 71 med 75 mill. kroner (NIS), men vil stemme imot forslaget om å redusere kap. 133 post 70 med 339 mill. kroner.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen har sterke prinsipielle innvendinger mot tilskuddsordningen til fremme av sysselsetting av norske sjøfolk. I den grad det er et viktig poeng at båtene bemannes med nettopp norske sjøfolk, må det forventes at det kan skje uten tilskudd og ytterligere skattestimulanser. Det er selvfølgelig viktig at næringsvirksomhet gis gode og konkurransedyktige vilkår også i Norge, men ingen arbeidstakergruppe kan i utgangspunktet forvente at manglende konkurransedyktighet vis-à-vis andre arbeidstagere, norske eller utenlandske, kompenseres over offentlige budsjetter.

       Dette medlem vil dessuten bemerke at analyser ECON har utført om tilskuddsordningen for NOR, viser at den isolerte kostnad for hver ny sysselsatt er ekstremt høy. Faktisk vesentlig høyere enn støtten pr. årsverk i jordbruket og verftsindustrien.

       Dette medlem vil til tross for disse innvendinger ikke foreslå at ordningen avvikles fra og med 1997 slik Regjeringen gjør. Tilskuddsordningen for NOR er en etablert ordning hvor flere parter er avtalemessig bundet. Moralsk sett er myndighetene også det. Derfor bør tilskuddsordningen fases ut over eksempelvis 2 år, første gang i statsbudsjettet for 1998.

Post 71

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 133 post 71 med 75 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre går imot Regjeringens forslag under kap. 133 post 71.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sin merknad under post 70 foran. Tilskuddsordningen for NIS er en ny og uetablert ordning som uten særlige problemer kan avvikles. Dette medlem vil derfor slutte seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 133 post 71 med 75 mill. kroner.

5.2.8 Kap. 153 Bistand til andre prioriterte områder

Post 71, Tilskudd til gjenoppbygging av det tidligere Jugoslavia, kan overføres

Sammendrag

       Som det fremgår av Utenriksdepartementets St.prp. nr. 1 (1996-1997) forutsettes bevilgningen under kap. 153 Bistand til andre prioriterte områder post 71 brukt til gjenoppbygging og utvikling av den sivile samfunnsstrukturen i det tidligere Jugoslavia, med særlig vekt på Bosnia-Hercegovina og Øst-Slavonia. Posten er i Gul bok oppført med benevnelsen Tilskudd til gjenoppbygging av Bosnia-Hercegovina, kan overføres. Benevnelsen foreslås endret til Tilskudd til gjenoppbygging av det tidligere Jugoslavia, kan overføres.

Komiteens merknader

       Komiteen tar Regjeringens redegjørelse til etterretning.

       Komiteen viser til at det ved en inkurie mangler et romertallsvedtak i proposisjonen under dette kapittelet.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Under kap. 153 Bistand til prioriterte områder post 71 foreslås postbenevnelsen endret til Tilskudd til gjenoppbygging av det tidligere Jugoslavia, kan overføres. »

5.2.9 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt

Sammendrag

Post 24 Driftsresultat

Nytt budsjettoppsett for GIEKs garantiordninger

       I perioden fram t.o.m. 1993 omfattet GIEKs budsjett og bevilgningsregnskap kun administrasjonsutgifter og trekk på trekkfullmaktene, mens det ble redegjort for totaløkonomien i egen årsmelding til Stortinget. I gjeldende ordning er dette endret slik at hele GIEKs virksomhet i 1996 omfattes av budsjettet og bevilgningsregnskapet.

       Finansdepartementet har i medhold av det nye økonomireglementet for staten, jf. kongelig resolusjon 26. januar 1996, fastsatt generelle regler for utforming av garantiordninger og forvaltningen av dem. Slike regler er inntatt som del IV i de funksjonelle krav til økonomiforvaltningen i staten, som ble fastsatt av Finansdepartementet 24. oktober 1996.

       Budsjetteringsmetoden for GIEKs garantiordninger foreslås i denne omgang tilpasset disse reglene ved at det innføres en ordning med risikoavsetningsfond og at det føres egne fondsregnskap ved siden av bevilgningsregnskapet. På grunnlag av den evalueringen av GIEKs regelverk som skal skje i 1997, jf. St.prp. nr. 1 (1996-1997), vil forholdet mellom gjeldende stortingsvedtak om GIEKs garantiordninger og økonomireglementets krav bli nærmere vurdert.

       Bevilgningsvedtaket under kap. 2460 post 24 foreslås etter dette å omfatte Driftsresultat, som kun vil inneholde to elementer; administrasjonsutgifter og refusjon fra risikoavsetningsfond. Øvrige inntekter og utgifter i dagens regnskap vil inngå i fondsregnskapet, som ikke vil omfattes av bevilgningsvedtaket. Driftsresultatet vil som nå bli nullbudsjettert. Bevilgningsregnskapet vil på vanlig måte bli ført etter kontantprinsippet.

       Fondsregnskapet vil fra 1. januar 1997 bli ført etter alminnelige regnskapsprinsipper, jf. nedenfor. Ved overgang til føring av fondsregnskapet etter alminnelige regnskapsprinsipper vil det være viktig å supplere dette regnskapet med likviditetstall. Fra og med proposisjonen for 1998 vil derfor proposisjonens tekstdel også inneholde oversikter over følgende nøkkeltall fra ordningenes årlige likviditetsregnskap: Erstatningsutbetalinger, finansutgifter, administrasjonsutgifter, premieinntekter, netto gjenvinning og renteinntekter.

       Det foreslås opprettet risikoavsetningsfond for hvert av de fire virksomhetsområdene for GIEK, hhv. forretnings- og samfunnsdelen under alminnelig ordning, gammel portefølje og særskilte vedtak. Særskilte vedtak omfatter fra og med 1996 kun SUS/Baltikum-ordningen. Dersom Stortinget i fremtiden skulle vedta å føye andre ordninger til dette virksomhetsområdet, vil man måtte ta stilling til hvorvidt vedkommende ordnings risikoavsetningsfond skal rapporteres særskilt til Stortinget eller sammen med områdets andre ordninger. Risikoavsetningsfondet vil fungere som et premiefond og akkumulere alle inntekter under vedkommende virksomhetsområde, samtidig som områdets utgifter belastes fondet. Regnskapet for Risikoavsetningsfondet vil derfor omfatte alle områdets inntekter og utgifter (garantipremier m.v., finansinntekter og gjenvinninger, herunder eventuelle bevilgninger til gjeldslette, samt administrasjonsutgifter, renteutgifter m.v. og erstatningsutbetalinger) inkludert eventuelle trekk fra bevilgninger til risikoavsetning. Fondsregnskapet som rapporteres for gammel portefølje vil bestå av totaltall fra de fondsregnskapene som GIEK fører for hver av de inoperative garantiordningene under dette virksomhetsområdet.

       Ved å innføre fondsregnskapsmodellen vil Stortinget få et mer reelt bilde av utvikling og status i virksomhetsområdenes økonomi, fordi GIEKs engasjementer kan strekke seg over flere år. Eksempelvis vil engangspremie som mottas ett år kunne gjelde garantier for kreditter på 12 år, og erstatningsutbetalinger som foretas ett år kan gi gjenvinningsinntekter mange år senere ved at garantien inngår i moratorieavtaler med andre stater. Regnskap ført etter kontantprinsippet vil ikke gi et fullstendig bilde av den økonomiske situasjonen i slike tilfeller. Med et fondsregnskap ført etter alminnelige regnskapsprinsipper vil de særegne trekk ved GIEKs virksomhet regnskapsmessig bli fanget opp på en bedre måte.

       Modellen med fondsregnskap foreslås innført med virkning fra budsjettåret 1996, jf. forslag i nysalderingsproposisjonen. Regnskapet vil omfatte både resultat- og balansetall. Inntil GIEK har fått lagt om sine regnskapsrutiner, vil fondsregnskapet bli ført etter kontantprinsippet. De tall som oppgis i denne proposisjonen og i nysalderingsproposisjonen for 1996 er således basert på dette prinsippet. Fra og med 1. januar 1997 vil imidlertid fondsregnskapene bli ført etter alminnelige regnskapsprinsipper. Administrasjonsutgiftene vil fremdeles bli ført etter kontantprinsippet.

       De økonomiske rammebetingelsene er ellers hovedsakelig slik at GIEK tar forskuddspremie ved garantistillelsen, og at innbetalt premie sammen med eventuelle beløp som gjenvinnes etter erstatning skal dekke administrasjonsutgifter og fremtidige tap. Virksomheten skal således med mindre annet er besluttet av Stortinget gå i økonomisk balanse.

       Det legges opp til at tekstdelen i budsjettproposisjonene skal gi informasjon om fondsregnskapene fra budsjettåret to år forut for det budsjettår proposisjonen gjelder. Dernest er det meningen at teksten skal inneholde anslag over risikoavsetningsfondenes utvikling for det budsjettår proposisjonen gjelder, med utfyllende forklaringer og redegjørelse for usikkerhetsfaktorene bak tallene. Endelig er det meningen at det skal gis oppdaterte vurderinger av de anslag for inneværende budsjettår som ble gitt i forrige års budsjettproposisjon.

       Systemet med trekkfullmakter vil fortsette også etter innføringen av den nye regnskapsmodellen. Det foreslås imidlertid mindre justeringer i romertallsvedtakene om trekkfullmakt, slik at bestemmelsene samsvarer med den nye modellen.

       Med virkning fra budsjettåret 1997 foreslås at post 50, Risikoavsetning, samfunnsdelen, under kap. 2460, opphører. Samtidig foreslås konsekvensendring av romertallsvedtaket som gir garantirammen for den alminnelige ordning (vedtak III. 8). Også ved dekning av erstatningsutbetalinger i henhold til garantier gitt i « matchende » saker vil den ordinære trekkfullmakten for samfunnsdelen kunne benyttes dersom det ikke er likvide midler i Risikoavsetningsfondet. I alle tilfeller av « matching » vil GIEK måtte vurdere saken i forhold til balansekravet slik det er definert for samfunnsdelen, jf. § 8 nr. 2 i regler fastsatt av Stortinget 4. november 1994.

       I proposisjonen er det presentert fondsregnskap for 1995 samt prognoser for 1996 og 1997. Tallene er basert på kontantprinsippet.

       Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 (1996-1997) for Utenriksdepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, tar redegjørelsen foran vedrørende nytt budsjettoppsett for GIEKs garantiordninger til etterretning. Flertallet slutter seg til forslag til vedtak VI og XI.

       Komiteens medlemmer fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen vil stemme imot forslag VI og XI.

       Komiteen viser til at det ved en inkurie mangler et romertallsvedtak i proposisjonen under dette kapittelet.

       Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at postbenevnelsen under kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt post 70 endres til Risikoavsetning, SUS/Baltikum-ordningen. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine respektive merknader vedrørende GIEKs virksomhet i B.innst.S.nr.6 (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse pekte der på at deler av GIEKs virksomhet kan stå i kontrast til en bærekraftig fiskeripolitikk.

       Disse medlemmer fremmet i denne innstillingen forslag om å endre regelverket for Garanti-instituttet for Eksportkreditt slik at det ikke gis garantier til skipseksport av havfiskefartøyer. Forslaget samlet ikke flertall.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at statråd Grete Knudsen under debatten ga klare signaler i forhold til finansiering av havgående trålere uten lisensavtale:

       Statsråden gjorde det også klart at dersom en fiskebåt skal fiske i et annet farvann enn forutsatt, må garantispørsmålet tas opp på nytt. Disse medlemmer er tilfreds med disse signalene, men vil samtidig peke på at GIEKs regelverk fortsatt åpner for en svært uheldig miljø- og ressursmessig subsidiering.

5.3 FORSLAG UNDER KIRKE-, UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET

5.3.1 Kap. 200 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Ved behandlingen av B.innst.S.nr.12 (1996-1997) vedtok Stortinget å redusere bevilgningen under kap. 200 med 9,8 mill. kroner. Flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen begrunner 1,8 mill. kroner av reduksjonen med nedlegging av tidsskriftet Schola. En del av dette flertallet (Senterpartiet og Kristelig Folkeparti) begrunner reduksjonen på de resterende 8 mill. kronene med et kutt i kjøp av konsulenttjenester på 8 mill. kroner.

       Regjeringen viser til at det i meget liten utstrekning ligger midler til kjøp av konsulenttjenester på departementets eget driftsbudsjett. En reduksjon på 8 mill. kroner vil derfor medføre at den ordinære virksomheten i departementet må begrenses vesentlig. Dette vil ha betydelige skadevirkninger for kvaliteten og framdriften i departementets arbeid med reformene og andre viktige saker.

       Regjeringen foreslår at bevilgningen under kap. 200 økes med 8 mill. kroner slik at aktivitetsnivået for 1996 kan videreføres i 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 200 med 8 mill. kroner under post 11.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil stemme imot Regjeringens forslag under post 11.

Omgjøring av stilling

Sammendrag

       Budsjettarbeidet i departementets universitets- og høgskoleavdeling er så omfattende og krevende at det anses nødvendig å foreslå styrking av ledelsesfunksjonen i avdelingen med stilling som avdelingsdirektør i gruppe I mot inndragning av annen stilling.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag IV.

       Komiteens medlemmer fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen vil stemme imot forslaget til omgjøring av stilling.

5.3.2 Kap. 203 Statens utdanningskontor

Sammendrag

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil i 1997 overta ansvaret for betaling av husleie for Statens utdanningskontor i Oppland fra Administrasjonsdepartementet. I den forbindelse foreslår Regjeringen å overføre 0,7 mill. kroner fra kap. 1510 under Administrasjonsdepartementet til kap. 203 post 11.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til økt bevilgning med 0,7 mill. kroner under kap. 203 post 11.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil stemme imot Regjeringens forslag under kap. 203 post 11.

       Komiteen viser når det gjelder inndekning for kap. 1510 til merknader under avsnitt 5.14.3.

5.3.3 Kap. 206 Samisk utdanningsråd

Sammendrag

       Det vil for 1997 påløpe en del utgifter for Samisk utdanningsråd (SUR) i forbindelse med SURs oppgaver innen utvikling av læremidler som ledd i gjennomføringen av opplæringsreformene i grunnskolen og i videregående opplæring. For å dekke nødvendige driftsutgifter i 1997 til slike oppgaver, foreslås det flyttet 0,8 mill. kroner fra post 70 Tilskudd til produksjon og utvikling av samiske læremidler til ny post 21 Spesielle driftsutgifter.

       Post 21 vil i tillegg bli benyttet til utgifter i forbindelse med oppdragsvirksomhet ved SUR, der tilsvarende inntekter vil bli ført under kap. 3206 post 01 Inntekter ved oppdrag. For 1997 anslås oppdragsvirksomheten til å bli om lag 0,5 mill. kroner. Post 21 foreslås bevilget med dette beløpet og tilsvarende inntekter foreslås bevilget under kap. 3206 post 01.

       Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det under kap. 206 Samisk utdanningsråd opprettet ny post 21 Spesielle driftsutgifter og at denne bevilges med til sammen 1,3 mill. kroner for 1997.

       Videre foreslås at kap. 3206 post 01 Inntekter ved oppdrag bevilges med 0,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 206 postene 21 og 70 og kap. 3206 post 01.

5.3.4 Grunnskolereformen - lærebøker

Sammendrag

       Ved behandlingen av B.innst.S.nr.12 (1996-1997) vedtok Stortinget å be Regjeringen om å komme tilbake med et nytt forslag til finansiering av lærebøker knyttet til grunnskolereformen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1997.

       I St.prp. nr. 1 (1996-1997) opplyste Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet at departementet i Revidert nasjonalbudsjett for 1997 ville komme tilbake spørsmålet om finansiering av lærebøker i og med at omsetningstall for hele 1996 da vil foreligge.

       Tall for omsetning av lærebøker viser at kommunene har hatt større kostnader til lærebøker i 1995 og i 1996 enn det som ble forutsatt i Kommuneøkonomiproposisjonen for 1997 (St.prp. nr. 55 (1995-1996)). I 1995 var omsetningen på 179 mill. kroner, mens det pr 31. oktober 1996 er omsatt lærebøker for 143,6 mill. kroner. Endelige tall for 1996 vil først foreligge i januar/februar 1997. Det er derfor vanskelig å utarbeide et forslag til finansiering av lærebøker så lenge omsetningen for 1996 ikke er kjent. For å bidra til at spørsmålet om finansiering av lærebøker kan bli avklart så tidlig som mulig, vil derfor Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet komme tilbake til Stortinget med sak om lærebøker i løpet av første halvdel av vårsesjonen, etter at omsetningstall for hele 1996 foreligger.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til felles fraksjonsmerknad under avsnitt 9.1 og til merknad under avsnitt 5.6.5 hvor flertallet foreslår bevilget 300 mill. kroner mer til kommunene med henvisning til de store behov som gjør seg gjeldende mht. skolebøker.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kommunene i forbindelse med Reform 97 får større behov for utbytting og innkjøp av lærebøker. Disse medlemmer viser til at Stortinget ba Regjeringen komme frem til ett nytt forslag til finansiering av lærebøker i salderingen - dette har Regjeringen ikke fulgt opp. Disse medlemmer mener kommunene skal få dekket de ekstrautgiftene som Reform 97 medfører, og har bidradd til dette gjennom flere stortingsbehandlinger. Disse medlemmer vil foreslå økninger i overføringene til kommunene i forhold til det opplegg som disse medlemmer fremmet i finansinnstillingen . Av disse er 300 mill. kroner begrunnet i behovet for læremidler til Reform 97.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine omfattende forslag om å styrke kommuneøkonomien i B.innst.S.nr.I (1996-1997) og støtter forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til at Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.I (1996-1997) foreslo å bevilge 340 mill. kroner til øremerking av lærebøker i grunnskolen. Dette forslaget samlet ikke flertall.

5.3.5 Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås post 67 Tilskudd til kommunale musikkskoler nedsatt med 2,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Flertallet vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 221 post 67.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.3.6 Kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås post 21 Spesielle driftsutgifter nedsatt med 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Flertallet vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

       Flertallet viser til B.innst.S.nr.12 (1996-1997) der et stortingsflertall gikk inn for å øke bevilgningen til etterutdanning og kompetanseutvikling for lærere og skoleledere knyttet til innføringen av Reform 97.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar opp Regjeringens forslag under kap. 228 post 21.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.3.7 Kap. 229 Andre formål i grunnskolen

5.3.7.1 Investeringstilskudd

Sammendrag

       I St.prp. nr. 16 (1996-1997) Om endringar på statsbudsjettet for 1996 under kapittel administrerte av Kyrkje-, utdannings- og forskningsdepartementet ble det foreslått å øke bevilgningen på kap. 228 post 61 Tilskudd til investeringer i skolebygg for seksåringer med 25 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon i bevilgningen for 1997. For 1997 er bevilgningen til dette formålet flyttet til kap. 229 post 61.

       Regjeringen foreslår etter dette å redusere bevilgningsforslaget under kap. 229 post 61 for 1997 med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag under post 61.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under avsnitt 2.1.2 og 2.2.2 i denne innstillingen. Disse medlemmer går imot å kutte i investeringer i skolebygg for seksåringer.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til egen særmerknad i B.innst.S.nr.I (1996-1997) og går imot å kutte investeringer i skolebygg for seksåringer.

5.3.7.2 Etterberegning av kommunenes kostnader

Sammendrag

       Regjeringen la i St.prp. nr. 1 (1996-1997) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til grunn at de beregningstekniske forutsetningene i fastsettelsen av kompensasjonen for kommunenes reformrelaterte investeringer, ligger fast. På denne bakgrunn presenterte Regjeringen et opplegg for oppfølging og kontroll av investeringskompensasjonen til kommunene. Det ble varslet at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gjennom statens utdanningskontorer vil intensivere kontrollen med grunnskolelovens § 10, som pålegger kommunene « å syte for tenelege skolar » for å sikre at skolearealenes størrelse og standard er tilfredsstillende.

       Regjeringens forslag til oppfølging og kontroll innebar videre at:

       Regjeringen legger til grunn at Stortingets vedtak om etterberegning ikke endrer disse forutsetningene og at de beregningstekniske forutsetningene, jf. Innst.S.nr.184 (1995-1996), ligger fast. Kommunene vil bli informert om de forutsetningene som er knyttet til tilskuddet.

       Det vil være det uavhengige kostnadsberegningsutvalget som vil ha ansvaret for innhenting av den dokumentasjon som er nødvendig for etterberegningen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar redegjørelsen foran vedrørende etterberegning av kommunenes kostnader til etterretning.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til egen særmerknad fra B.innst.S.nr.I (1996-1997).

5.3.7.3 Post 70 Tilskudd

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås post 70 tilskudd nedsatt med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 229 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

5.3.8 Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring

5.3.8.1 Post 60 Tilskudd til landslinjer m.v.

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås post 60 Tilskudd til landslinjer m.v. redusert med 1,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Flertallet vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar opp Regjeringens forslag under kap. 231 post 60.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.3.8.2 Kapasitetsutnyttelse på landslinjer og valg av modell for yrkessjåfør

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.12 (1996-1997) ba flertallet i kirke-, utdannings og forskningskomiteen Regjeringen komme tilbake i salderingsproposisjonen med en redegjørelse om kapasitetsutnyttelsen ved landslinjene for yrkessjåfører og den modell Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har valgt.

       I Innst.S.nr.286 (1995-1996) Om kommuneøkonomien 1997 m.v. forutsatte flertallet i komiteen at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i samarbeid med partene skulle fastsette struktur for yrkessjåførutdanningen.

       Departementet gjennomførte møter med alle tariffpartene sommeren 1996 for å fastsette modell for yrkessjåførutdanningen. Tariffpartene foreslo en modell som bl.a. innebærer at momenter som tidligere var lagt til halvårskurset i skole, flyttes til opplæring i bedrift og til videregående kurs I. I tillegg legges trafikksikkerhetsopplæringen til skole. Denne modellen ble vedtatt av departementet.

       Kapasiteten på yrkessjåførskolene er økt. Tidligere var kapasiteten på skolene slik at 660 elever kunne gjennomføre opplæringen pr år, mens det nå er 900 elever som kan gjennomføre opplæring etter ny struktur.

       Et halvårig kurs for voksne vil være et tilbud som faller utenfor videregående opplæring. Det er usikkert hva et slikt kurs skal inneholde, og hva det skal gi av kompetanse. Læreplanene for videregående opplæring kan ikke legges til grunn. Det samme gjelder generelt regelverk for videregående skoler, som for eksempel inntaksforskriften og vurderingsforskriften.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at stortingsflertallet bestående av Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i B.innst.S.nr.12 (1996-1997) uttalte følgende:

       Flertallet holder fast på sitt tidligere vedtak og mener at halvårige kurs for voksne må være en sentral oppgave for landslinjene i tillegg til ansvaret for å gi reformelevene opplæring. Flertallet vil i den sammenheng vise til at Reform-94 også skal ta høgde for voksne som vil skaffe seg videregående utdanning. Flertallet vil derfor be Regjeringa følge opp Stortingets tidligere vedtak og utarbeide nødvendig læreplaner for 1/2-års kurs for elever uten rett til videregående utdanning i forhold til Reform-94.

       Flertallet viser også til at en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité i Innst.S.nr.286 (1995-1996) sa følgende om yrkessjåførutdanningen:

       Flertallet er kjent med at modellen som departementet har vedtatt avviker fra det som Stortinget har lagt opp til. Flertallet er videre kjent med at den valgte modellen skaper problemer både for lærlingene, driften ved landslinjene og bedriftene. Flertallet ber om at Stortinget snarest blir orientert nærmere om oppfølgingen av vedtaket om yrkessjåførutdanningen. Flertallet forutsetter at Stortingets syn blir fulgt opp.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar Regjeringens redegjørelse til etterretning.

5.3.8.3 Kunstskolen i Kabelvåg

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.12 (1996-1997) ba flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Regjeringen legge fram en plan for videre drift av kunstskolen i Kabelvåg.

       Skolen faller utenfor videregående opplæring og høgskolesystemet og gir ingen formell kompetanse. Elever ved de private kunstskolene har ofte kompetanse fra videregående skole på forhånd, noe som også er tilfelle ved skolen i Kabelvåg. Det finnes ingen naturlig lovmessig forankring av en slik skole. Det finnes heller ingen etablerte tilskuddsordninger som den vil kunne komme inn under.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har allerede besluttet å foreta en gjennomgang av kunstutdanningen i Norge. Denne gjennomgangen vil blant annet omfatte Kunstskolen i Kabelvåg. Framtidig forankring av Kunstskolen i Kabelvåg bør vurderes i en bred sammenheng. Det bør derfor ikke treffes konklusjoner vedrørende denne skolen før utredningen er ferdig og behandlet. En eventuell plan for drift av skolen kan derfor først legges fram for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til B.innst.S.nr.12 (1996-1997) og finner grunn til å presisere at en plan for Kunstskolen i Kabelvåg skal sikre drift ved skolen fra skoleåret 1997-98, og at skolen dermed kan planlegge for et nytt skoleår. Disse medlemmer mener Regjeringen må legge fram en slik plan for Stortinget senest i Revidert nasjonalbudsjett for 1997.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan for Stortinget senest i Revidert nasjonalbudsjett for 1997, for å sikre drift ved Kunstskolen i Kabelvåg fra skoleåret 1997-98. »

5.3.9 Kap. 234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger

5.3.9.1 Handlingsplan for læreplasser 1997

Sammendrag

       I skoleåret 1995-96 var det omlag 20.000 elever som hadde valgt videregående kurs som førte til lærefag. Av disse søkte 16.000 om læreplass i privat og offentlig sektor våren 1996. De som ikke søkte læreplass har valgt å søke andre tilbud som allmennfaglig påbygging, andre videregående kurs I, andre skoletilbud eller tatt avbrudd i opplæringen. Av de 16.000 som søkte om læreplass var det 9.500 som tegnet lærekontrakt og 3.000 som startet i alternativt tilbud i skole fordi det manglet læreplasser. Alle ungdommer med rett til videregående opplæring har fått sin rett oppfylt enten ved tilbud i skole eller lærebedrift. 2.600 søkere har av ulike grunner valgt å si nei til læreplass, og i underkant av 1.000 trakk sine søknader i formidlingsprosessen i løpet av mai. Bedriftene har i år tegnet lærekontrakt med 7.000 voksne som ikke har fulgt Reform 94 løpet.

       I de fleste fag har det vært godt samsvar mellom søkere og tilgjengelige læreplasser. Derimot har det innen enkelte sektorer og bransjer vært behov for alternative VKII-klasser. Av de ca 3.000 alternative plassene er ca 2/3 av plassene innenfor 9 fag. Av disse 9 fagene er det særlig offentlig sektor som har hatt problemer med de to nye lærefagene, barne- og ungdomsarbeiderfaget og omsorgsfaget. I noen sektorer har bransjene hatt problemer med rekruttering av lærlinger. Byggebransjen, prosessindustrien og fiskeindustrien er eksempler på dette.

       Det må satses mer effektivt på å skaffe reformlærlingene lærekontrakt. Erfaringene fra formidlingen av lærlinger i høst viser at det er en hovedutfordring å få små og mellomstore bedrifter til å ta inn lærlinger. Det er ellers viktig å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger. Odelstingets flertall har vedtatt en lovendring som opphever arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Dette tiltaket er generelt og ikke rettet mot de særlige utfordringene som erfaringene fra formidlingen av læreplasser i høst har vist. Det er derfor liten grunn til å tro at dette tiltaket vil ha nevneverdig effekt. I kommuner uten arbeidsgiveravgift vil tiltaket ikke ha noen virkning. Regjeringen fremmer derfor i stedet forslag om særlige tiltak rettet mot de problemområdene som ble avdekket vår og høst 1996. Det handler om å realisere potensialet for læreplasser i små og mellomstore bedrifter, og stimulere ytterligere for inntak av reformlærlinger. De målrettede tiltakene som foreslås vil kunne gi en nødvendig stimulans for å nå måltallet for læreplasser. Regjeringen foreslår tiltak innenfor en ramme på 250 mill. kroner. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil, basert på erfaringene fra 1997, komme tilbake i budsjettproposisjonen for 1998 med en vurdering av den framtidige innretning av tiltakene innenfor den angitte ramme på 250 mill. kroner årlig.

Komiteens merknader

       Komiteen viser når det gjelder spørsmålet om arbeidsgiveravgift for lærlinger samt forslag til bevilgning under kap. 234 til merknader under avsnitt 4.1.2.2.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar redegjørelsen foran til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at en forutsetning for at Reform 94 skal bli en suksess er at en lykkes i å skaffe lærlingeplasser til de som ønsker dette som en del av sin videregående utdanning. Derfor er dette et prioritert område. Disse medlemmer viser til at det i de fleste fag hittil har vært samsvar mellom ønsker og tilgjengelige plasser, likevel har det oppstått problemområder. I enkelte sektorer, slik som barne- og ungdomsarbeiderfaget og omsorgsfaget i offentlig sektor, har det vært for få plasser og i andre sektorer, slik som i byggebransjen, prosessindustrien og fiskeindustrien, har det vært mangel på lærlinger. For å unngå disse flaskehalsene og for å få flere lærlingeplasser i små og mellomstore bedrifter, vil Regjeringen nå iverksette en rekke målrettede tiltak. Disse målrettede tiltakene vil kunne være den nødvendige stimulans for å nå måltallet for læreplasser.

       Disse medlemmer anser dette som positivt og ser fram til at Regjeringen kommer tilbake med en vurdering av den framtidige innretningen av tiltakene.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil peke på at Reform 94 ble innført med helt utilstrekkelig forbereding av lærlingeordningen. Dette får nå mange ungdommer svi for fordi det er stor mangel på lærlingplasser. Mange tusen må ta til takke med læretida si i klasserommet på skolen. Sjøl om lærlingene blir både brukt og misbrukt som billig arbeidskraft slik ordningen er i dag, er det av hensyn til alle ungdommene nødvendig å støtte forslag som kan gi flere plasser.

       For å løse problemene rundt mangelen på lærlingplasser trengs en helt annen styring av lærlingordningen. Dette medlem ser det likevel som en bedre ordning å øke tilskuddet til lærlingbedriftene enn å senke arbeidsgiveravgifta.

5.3.9.2 Kap. 572 post 60 Utgiftsutjevnende tilskudd til fylkeskommunene

Sammendrag

       Fylkeskommunene har ansvar for basistilskudd til lærebedriftene. Tilskuddet til lærebedrifter er i dag på 53.000 kroner per lærling. Det foreslås at tilskuddssatsen økes til 60.000 kroner for kontrakter som inngås med reformlærlinger som avsluttet videregående kurs I fra og med våren 1996 og som inngår kontrakt etter 1. januar 1997. Økningen vil samlet medføre en beregnet årlig merutgift for fylkeskommunene på ca 120 mill. kroner. Måltallet om 17.000 læreplasser er lagt til grunn for beregningene. Basistilskuddet utbetales til bedriftene over to år. Budsjetteffekten i 1997 vil derfor være om lag en fjerdedel av den årlige merutgiften på 120 mill. kroner. For å kompensere fylkeskommunene for merutgiftene legges 30 mill. kroner inn i det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene i 1997.

       Det må legges bedre til rette for at små og mellomstore bedrifter skal ta inn lærlinger. Etablering av opplæringsringer og -kontor er et egnet tiltak for å få disse bedriftene til å ta inn lærlinger. Derfor foreslås at satsene for driftstilskudd til opplæringsringer og kontor økes gjennomsnittlig med 25 %. Økningen skal gjelde for kontrakter med reformlærlingene som avsluttet videregående kurs I f.o.m. våren 1996 og som inngår kontrakt etter 1. januar 1997. Departementet vil vurdere hvordan satsene best kan differensieres for å oppnå ønsket effekt. Driftstilskuddet til opplæringsringer og -kontorer gis for begge årene i bedrift etter normalmodellen. Samlede merutgifter for fylkeskommunene er beregnet til 8 mill. kroner. For 1997 legges 2 mill. kroner inn i det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at spørsmålet om arbeidsgiveravgift for lærlinger behandles under avsnitt 4.1.2.2.

       Komiteen viser videre til at bevilgningene under kap. 572 post 60 er behandlet under avsnitt 5.6.6.7.

5.3.9.3 Post 60 (Ny)Tilskudd til formidling av lærlinger

Sammendrag

       Fylkeskommunene har i en overgangsperiode behov for økt innsats for å kunne utvikle arbeidet med å formidle reformlærlinger. Her kan det være snakk om ulike tiltak som etablering av kontakt- og informasjonskanaler mellom fylkeskommuner, bedrifter og skoler, økt bemanning og kompetanseheving i fylkeskommunene.

       Det gis budsjettmessig rom for at fylkeskommunene kan søke om inntil om lag 500.000 kroner hver til utvikling av formidlingsarbeidet. Posten foreslås bevilget med 10 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens merknader

       Komiteen viser videre til sine respektive merknader og forslag til bevilgning under avsnitt 4.1.2.2.

5.3.9.4 Post 70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger

Sammendrag

       For 1997 foreslår Regjeringen en tilskuddsordning som stimulerer til etablering av læreplasser i bedrifter som ikke tidligere har hatt lærlinger, samt en tilskuddsordning som premierer de bedriftene som øker antall løpende lærekontrakter.

       Bedrifter som ikke har hatt lærlinger, må stimuleres til etablering av læreplasser. Det foreslås derfor gitt et særlig tilskudd til bedrifter som ikke tidligere har vært lærebedrift og som tegner lærekontrakt for første gang i 1997. Tilskuddet settes til 25.000 kroner per lærebedrift. Et anslag på 4.000 nye lærebedrifter gir en merutgift på 100 mill. kroner.

       For å stimulere eksisterende lærebedrifter til å ta flere lærlinger, foreslår Regjeringen en tilskuddsordning som premierer de bedriftene som øker antall løpende lærekontrakter. Tilskuddssatsen settes til 18.000 kroner for hver lærekontrakt som innebærer en økning i lærebedriftens løpende lærekontrakter fra 1996 til 1997. Kostnadene anslås til 108 mill. kroner. Det forutsettes at bedrifter som får tilskudd som ny lærebedrift, ikke får tilskudd for økning i antall kontrakter.

       Betingelsene for tilskuddene er at bedriften tegner lærekontrakt med søker som avsluttet videregående kurs I våren 1996 eller 1997. Det forutsettes at søkeren ikke har startet opp avsluttende opplæring i skole, og at kontrakten inngås før 1. september 1997. Telletidspunktet for tilskuddsordningene vil være 1. oktober 1997.

       Posten foreslås økt med 208 mill. kroner til disse tiltakene.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til sine respektive merknader og forslag til bevilgning under avsnitt 4.1.2.2.

5.3.9.5 Post 75 Sekretariat for små og verneverdige fag

Sammendrag

       I samsvar med anbefaling fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet besluttet å legge sekretariatet for små og verneverdige fag til Håndverksregisteret ved De sandvigske samlinger på Lillehammer. Et slikt sekretariat vil føye seg naturlig inn i aktivitetene ved registeret for øvrig.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

5.3.10 Kap. 235 Statlige videregående skoler i landbruksfag og naturbruk

Sammendrag

       Stortinget sluttet seg i Innst.S.nr.283 (1995-1996) til forslag i St.prp. nr. 58 (1995-1996) om å nedlegge Statens skogskole Osen. Det ble også gitt fullmakt vedrørende vederlagsfri overføring av skolens bygningsmasse, utstyr og rettigheter til kommunen.

       Som følge av dette ble skolen nedlagt 31. juli 1996. Forhandlingene med kommunen om overtakelse av bygningsmassen er foreløpig ikke avsluttet. Det er derfor behov for at fullmakten for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til vederlagsfritt å overføre bygningsmasse, utstyr og rettigheter som nå er knyttet til Statens skogskole Osen, forlenges til også å gjelde budsjetterminen 1997, jf. forslag til vedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag VII.

5.3.11 Kap. 238 Kvalitetsutvikling i videregående skole

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås post 11 Varer og tjenester redusert med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 238 post 11.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

5.3.12 Kap. 240 Private skoler

5.3.12.1 Kompensasjon som følge av lønnsutviklingen

Sammendrag

       Under behandlingen av B.innst.S.nr.12 (1996-1997) fattet Stortinget bl.a. følgende vedtak:

       Private skoler får statstilskudd etter bestemmelsene i privatskoleloven, jf. § 26. De fleste private skolene får tilskuddsnivået utregnet på grunnlag av lovens krav om at de gjennomsnittlige utgiftene i den offentlige skolen skal legges til grunn ved utregning av normalsatsen som brukes ved fastsettelse av statstilskuddet. Dette innebærer at endringer i de offentlige skolenes kostnader pr. elev får konsekvenser for tilskuddssatsene til private skoler. For eksempel vil økt klasseoppfylling i offentlige videregående skoler gi lavere tilskuddssats til de private videregående skolene mens økte lønnskostnader vil bidra til økte tilskuddssatser.

       Med mellomrom gjennomføres undersøkelser av kostnadene i offentlige skoler som grunnlag for beregning av tilskuddssatsen til de private skolene som omfattes av lovbestemmelsen om tilskuddssats knyttet til utgiftene i offentlige skoler. Ut over fastsettelse av tilskuddssatsene etter kostnadsundersøkelser i offentlige skoler blir tilskuddssatsene årlig justert for kostnadsøkning. Dersom lønnsveksten et år er høyere enn det som tilsvarer denne kostnadskompensasjonen, vil dette fanges opp ved neste kostnadsundersøkelse. Lønnsveksten som har funnet sted i 1995 og 1996, vil således ved neste kostnadsundersøkelse inngå i kostnadsnivået for offentlige skoler. Isolert sett vil lønnsveksten i 1995 og 1996 ha gitt en kostnadsøkning for de private skolene som tilsvarer statstilskudd i budsjettet for 1997 på 13,3 mill. kroner mer enn det som følger av den kostnadskompensasjonen som er gitt ved reguleringen av tilskuddssatsen.

       Regjeringen viser til at det ved kongelig resolusjon av 19. april 1996 ble oppnevnt et eget utvalg som skal vurdere ulike sider ved tilskuddsordningen for private skoler, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1995-1996). Utvalget skal legge fram sin utredning tidlig våren 1997. Sett på bakgrunn av at det nå er en etablert praksis for årlig beregning av tilskuddssatser, og det samtidig er andre forhold enn lønnsvekst som innvirker på tilskuddssatsen, foreslår Regjeringen at det ikke gjøres endringer i framgangsmåten for fastsettelse av tilskuddssatsene før utvalget har avgitt sin innstilling.

Komiteens merknader

       Komiteen tar redegjørelsen foran vedrørende private skoler til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til B.innst.S.nr.12 (1996-1997) der flertallet minner om at de private skoler skal få tilskudd etter sammenligning med kostnadene i den offentlige skolen. Denne kostnadsutviklingen vil også gjenspeile lønnsutviklingen. Disse medlemmer har merket seg at departementet ønsker å vurdere dette spørsmålet i forbindelse med innstillingen fra utvalget som skal vurdere ulike sider ved tilskuddsordningen. Disse medlemmer kan akseptere dette, men vil slå fast at tilskuddsordningen skal gi kompensasjon for den kostnadsøkning som ligger i lønnsutviklingen.

5.3.12.2 Post 70 Tilskudd

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås post 70 Tilskudd redusert med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse, viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Flertallet vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse tar opp Regjeringens forslag under kap. 240 post 70.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.3.13 Kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.12 (1996-1997) ber flertallet departementet vurdere om alle som fyller 60 år i 1997 og som kommer inn under omstillingsenheten, bør bli innvilget førtidspensjon med tillegg av 1/4 G.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet legger til grunn at alle som fyller 60 år i 1997, og som kommer inn under omstillingsenheten, blir innvilget førtidspensjon med tillegg av 1/4 G. For 1997 vil dette kun omfatte et begrenset antall personer og merutgiftene kan derfor dekkes innenfor den allerede foreslåtte bevilgning under kap. 243 for 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

5.3.14 Kap. 252/3252 Fjernundervisning

5.3.14.1 Post 01 og 21

Sammendrag

       For Norsk fjernundervisning budsjetteres det med inntekter fra oppdragsvirksomhet på 0,5 mill. kroner på inntektspost 01. Utgiftspost 21 foreslås økt tilsvarende.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 252 post 21 og kap. 3252 post 21.

       Komiteen viser til at Regjeringen i forslag til statsbudsjett for 1997 foreslo en reduksjon i bevilgningene til voksenopplæring i studieforbundene med om lag 4 %, og en reduksjon i bevilgningene til fjernundervisning med 27 %. Komiteen viser til B.innst.S.nr.12 (1996-1997) hvor kirke-, utdannings- og forskningskomiteens flertall uttaler:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, har merket seg dette, og vil be Regjeringen vurdere bevilgningen til disse formålene særskilt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1997.

5.3.14.2 Post 70 Tilskudd til fjernundervisning

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås post 70 Tilskudd til fjernundervisning redusert med 6 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 252 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

5.3.15 Kap. 255 Forskning, utvikling og diverse tilskudd

5.3.15.1 Post 21 Generelle driftsutgifter

Sammendrag

       Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 255 post 21 Spesielle driftsutgifter med 3 mill. kroner til dekning av utgifter for utvalget som skal utrede spørsmål om etter- og videreutdanning. På samme kapittel foreslås opprettet en ny toårshjemmel til bruk blant annet i informasjonsarbeid om etter- og videreutdanning/livslang læring.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen mener tiltaket kan dekkes innenfor eksisterende rammer, og vil stemme imot at bevilgningen på kap. 255 post 21 økes med 3 mill. kroner.

5.3.15.2 Post 70 Tilskudd, statlige kunsthøgskoler

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås post 70 Tilskudd, statlige kunsthøgskoler redusert med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til flertallets standpunkt om å yte tilskudd til studiesenteret Finnsnes under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Flertallet vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 255 post 70.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.3.16 Reduksjon av bevilgningene til drift og utstyr i universitets- og høgskolesektoren

Sammendrag

       Av finanspolitiske årsaker har det på programkategori 0760 Høgre utdanning vært nødvendig å gjennomføre følgende bevilgningsreduksjoner som ikke er omtalt særskilt under de enkelte kapitler. Reduksjonene framgår av tabellen nedenfor.

       Regjeringen forutsetter at reduksjonen i driftsbevilgningene gjennomføres ved å effektivisere driften ved institusjonene, og at opptakskapasiteten ikke reduseres som en følge av dette.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, mener at utdanning bør være et satsingsområde, og viser til sine merknader og forslag i denne innstillingen i tillegg til B.innst.S.nr.I (1996-1997).

       Flertallet vil på denne bakgrunn gå imot forslagene til kutt under kapitlene 260, 261, 262, 263 og 274.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 260, 261, 262 og 263.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteen viser når det gjelder kap. 274 til merknader under avsnitt 3.19.

5.3.17 Kap. 269 Norges musikkhøgskole

Sammendrag

       I forbindelse med oppføringen av høgskolens bygg ble det som forutsetning for byggetillatelse bestemt at det måtte bygges parkeringplasser til høgskolen innen tre år etter at reguleringsplanen var vedtatt. I 1997 vil det påløpe husleieutgifter for garasjebygget. Kap. 269 post 11 foreslås derfor økt med 2,181 mill. kroner.

       Som et ledd i prosessen fram mot forhandlinger om eventuell statlig overtakelse av Det teologiske menighetsfakultetets bygg på Majorstua har Menighetsfakultetet igangsatt nødvendig forberedende planleggingsarbeid. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet stiller over kap. 281 midler til dette arbeidet til disposisjon for Menighetsfakultetet. Regjeringen vil komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett med en nærmere redegjørelse om saken.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under post 11 med 2,181 mill. kroner.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader.

5.3.18 Kap. 273 Statlige kunsthøgskoler

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås kap. 273 post 01 nedsatt med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Flertallet vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.3.19 Kap. 274 Statlige høgskoler

5.3.19.1 Bevilgninger under kap. 274

Sammendrag

       For den delen av utbyggingen ved Høgskolen i Agder, Gimlemoen som gjelder ombygging, vil det påløpe husleieutgifter fra sommeren 1997. Det foreslås derfor å øke kap. 274 post 11 med 4 mill. kroner.

       For postene 01, 11, 45 og 46 vises det for øvrig til oversikt over bevilgningsreduksjoner av finanspolitiske årsaker. For post 01 og 70 vises det også til oversikt over Regjeringens oppfølging av Stortingets endringer på Kirke, utdannings-, og forskningsdepartements område.

       Samlet foreslås post 01 redusert med 17,451 mill. kroner, post 11 økt med 0,336 mill. kroner, post 21 økt med 0,1 mill. kroner, post 45 redusert med 6,1 mill. kroner, post 46 redusert med 1,4 mill. kroner og post 70 redusert med 0,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Post 01 Standpunkttabell, avsnitt 5.3.19.1

(** Tabellen er omredigert *)

       Komiteen viser til at Regjeringen under kap. 281, avsnitt 5.3.24.3 følger opp kirke-, utdannings- og forskningskomiteens forslag om at midler og stillinger til Ingeniørutdanningsrådet, Lærerutdanningsrådet, Rådet for høgskoleutdanning i helse og sosialfag, Fellestjenesten og Statens lærerkurs tilbakeføres til kap. 274. I denne forbindelse foreslås post 01 forhøyet med 15,449 mill. kroner. Komiteen viser videre til at post 01 på bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås redusert med 15 mill. kroner. Videre foreslås post 01 redusert med 17,9 mill. kroner av finanspolitiske årsaker. Regjeringen foreslår således netto nedsettelse av kap. 274 post 01 med 17,451 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, går imot Regjeringens nedsettelse under kap. 274 post 01 og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag om samlet nedsettelse av kap. 274 post 01 med 17,451 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknad under 5.3.16, og vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens forslag til nedsettelse av post 01 av « finanspolitiske årsaker ».

Post 11 Varer og tjenester

Standpunkttabell, kap. 274 post 11

(* Tabellen er omredigert *)

       Komiteen viser til at post 11 foreslås økt med 4 mill. kroner for å dekke husleieutgifter til Høgskolen i Agder fra sommeren 1997.

       Komiteen viser videre til at Regjeringen under kap. 281, avsnitt 5.3.24.3, følger opp kirke-, utdannings- og forskningskomiteens forslag om at midler og stillinger til Ingeniørutdanningsrådet, Lærerutdanningsrådet, Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag, Fellestjenesten og Statens lærerkurs tilbakeføres til kap. 274. I denne forbindelse foreslås post 01 forhøyet med 8,436 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, er imot reduksjonen på høyskolenes budsjetter og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til tabellen ovenfor.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til tabellen ovenfor og fremmer følgende forslag:

Post 21

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser når det gjelder kap. 274 post 21 til merknad under avsnitt 5.3.24.3 og slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 45

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, går imot Regjeringens forslag til innstramningen under post 45.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag om at post 45 av finanspolitiske årsaker nedsettes med 6,1 mill. kroner.

Post 46

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, går imot Regjeringens forslag til innstramningen under post 46.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag om at post 46 av finanspolitiske årsaker nedsettes med 1,4 mill. kroner.

Post 70

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Flertallet vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag om å redusere post 70 med 0,4 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar opp Regjeringens forslag under kap. 274 post 70.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.3.19.2 Videreutdanning av sykepleiere

Sammendrag

       Stortinget vedtok følgende ved behandlingen av B.innst.S.nr.12 (1996-1997):

       Så langt har ansvaret for videreutdanning og spesialutdanning av sykepleiere vært delt mellom høgskolene og sykehusene. Høgskolene har ansvar for videreutdanning i geriatri, psykiatri og som helsesøster og jordmor. Videreutdanningene av sykepleiere er ikke ensidig rettet mot sykehus. Sykehuseierne har ansvar for spesialutdanning i onkologisk, pediatrisk, anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. Disse utdanningene har vært gjennomført som bedriftsinterne videreutdanninger, bl.a. ut fra at disse videreutdanningene er særs praktiske og rettet mot pasienten.

       Dersom en skal øke kapasiteten ved sykehusene og redusere ventelistene, er det nødvendig å sikre tilgang på godt kvalifisert helsepersonell. Dette gjelder også spesialsykepleiere. Disse utdanningene må kunne tilpasses behovet ved det enkelte sykehus ut fra de oppgaver som skal løses. Dette krever fleksible løsninger i forhold til innhold og organisering av utdanningen. Sosial- og helsedepartementet vil i forbindelse med arbeidet med en plan for helsepersonell, som Stortinget har bedt om, utrede hvordan kapasiteten på de bedriftsinterne utdanningene kan økes ytterligere. Det er nå lagt til rette for en kapasitetsøkning gjennom en øremerket bevilgning til de bedriftsinterne videreutdanningene.

       Regjeringen mener at sykehusene fortsatt skal ha ansvar for innhold og organisering av de bedriftsinterne videreutdanningene for sykepleiere, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse, fastholder sitt tidligere forslag om at videreutdanning av sykepleiere overføres til høyskolene, og vil stemme imot forslag fra Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse som er i tråd med Regjeringens forslag VIII.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag VIII.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at Stortingets foreløpige vedtak av 18. november 1996 om overføring av ansvaret for videreutdanning av sykepleiere til de statlige høgskolene, jf. B.innst.S.nr.12 (1996-1997) utkast til vedtak XXI, oppheves. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 1997 med nødvendige omdisponeringer slik at budsjettmidlene følger med øremerket for denne utdannelsen.

5.3.19.3 Norgesnettrådet

       Det vises til omtale av Norgesnettrådet under kap. 281 avsnitt 5.3.24.2.

5.3.20 Kap. 3274 Statlige høgskoler

Post 02 Salgsinntekter m.v.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at post 02 under avsnitt 5.3.24.3 foreslås forhøyet med kr 100.000. Komiteen slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om samlet økning av post 02 med 1,738 mill. kroner.

Post 03 Diverse inntekter

Sammendrag

       Det er en sterk nedgang i inntektene under post 03. Dette henger bl.a. sammen med at husleieinntekter som ble ført under posten, nå blir ført under post 02. Bevilgningen under kap. 3274 post 03 foreslås derfor redusert med 1,638 mill. kroner mot en tilsvarende økning på inntektspost 02.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av post 03 med 1,638 mill. kroner.

5.3.21 Kap. 278 og kap. 3278 Norges landbrukshøgskole

Ny post 49 Kjøp av eiendom og post 49 Salg av eiendom

Sammendrag

       På samme måte som ved universitetene foreslås det at Norges landbrukshøgskole kan benytte inntekter fra salg av eiendommer til kjøp av andre eiendommer. I den forbindelse bes det om samtykke til å nytte inntekter ved salg av eiendommer til kjøp av andre eiendommer til undervisnings- og forskningsformål, jf. forslag til romertallsvedtak. Under kap. 278 foreslås det opprettet en ny post 49 Kjøp av eiendom. På posten vil det føres utgifter til kjøp av eiendommer mot tilsvarende inntekter fra salg av eiendommer under kap. 3278 post 49 Salg av eiendom, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IX pkt. 1 og 3.

5.3.22 Kap. 279 og kap. 3279 Norges veterinærhøgskole

Ny post 49 Kjøp av eiendom og ny post 49 Salg av eiendom

Sammendrag

       På samme måte som ved universitetene foreslås det at Norges veterinærhøgskole kan benytte inntekter fra salg av eiendommer til kjøp av andre eiendommer. I den forbindelse bes det om samtykke til å nytte inntekter ved salg av eiendommer til kjøp av andre eiendommer til undervisnings- og forskningsformål, jf. forslag til romertallsvedtak. Det foreslås under kap. 279 opprettet en ny post 49 Kjøp av eiendom. På posten vil føres utgifter til kjøp av eiendommer mot tilsvarende inntekter fra salg av eiendommer under kap. 3279 ny post 49 Salg av eiendom, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IX pkt. 2 og 4.

5.3.23 Organiseringen av de rådgivende og samordnende nasjonale bibliotekoppgavene

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1996-1997) varslet Kulturdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet at man ville komme tilbake til saken om organisering av de rådgivende og samordnende nasjonale bibliotekoppgavene i salderingsproposisjonen. Det har ikke vært tilstrekkelig tid til å få fram saken til salderingsproposisjonen. Departementene vil legge fram saken på et senere tidspunkt.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet forutsetter at Regjeringen legger fram saken om organisering av de rådgivende og samordnede nasjonale bibliotekoppgavene i løpet av våren 1997.

5.3.24 Kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler

5.3.24.1 Forsøksordning med utvidet adgang til å ta egenandel for visse videreutdanningstilbud

Sammendrag

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet varslet i St.prp. nr. 1 (1996-1997) at en i salderingsproposisjonen ville komme tilbake med forslag til vedtak vedrørende forsøksordning med utvidet adgang til å ta egenandel for visse videreutdanningsopplegg.

       På bakgrunn av forslag fra et flertall i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i B.innst.S.nr.12 (1996-1997) gjorde Stortinget 18. november 1996 følgende vedtak:

       Departementet tar dette til etterretning og vil starte en forsøksordning i henhold til Stortingets vedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti er imot at det skal tas egenandeler for videreutdanningsopplegg. Disse medlemmer viser til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1996-1997).

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse stemte under behandlingen av B.innst.S.nr.12 (1996-1997) imot dette forslaget.

5.3.24.2 Norgesnettrådet

Sammendrag

       Stortinget vedtok ved behandlingen av B.innst.S.nr.12 (1996-1997) følgende:

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte på å legge fram sak om Norgesnettrådet for Stortinget våren 1997. I den forbindelse vil departementet bl.a. legge til grunn at rådet i mange saker vil måtte støtte seg på kompetansen i Universitetsrådet og Høgskolerådet.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

5.3.24.3 Forslag til bevilgning under kap. 281

Sammendrag

       I henhold til merknad fra flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen foreslår Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet at midler og stillinger til Ingeniørutdanningsrådet, Lærerutdanningsrådet, Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag, Fellestjenesten og Statens lærerkurs tilbakeføres til kap. 274 på statsbudsjettet for 1997. Det foreslås derfor overført 23,985 mill. kroner fra kap. 281 til kap. 274, herav 15,449 mill. kroner på post 01, 8,436 mill. kroner på post 11 og 0,1 mill. kroner på post 21. Videre foreslås overført 0,1 mill. kroner fra kap. 3281 post 01 til 3274 post 01 og 0,1 mill. kroner fra kap. 3281 post 02 til kap. 3274 post 02.

       Det foreslås overført 50 stillinger fra kap. 281 til kap. 274, fordelt med fire i gruppe I og 46 i gruppe II.

       For post 01 og 45 vises det til oversikt over Regjeringens oppfølging av Stortingets endringer på Kirke-, utdannings-, og forskningsdepartementets område. Samlet foreslås kap. 281 post 01 redusert med 55,449 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 274 post 21, kap. 3281 post 01, kap. 3274 post 01 og kap. 3281 post 02. Når det gjelder kap. 274 postene 01 og 11 viser komiteen til merknader under avsnitt 5.3.19.

Kap. 281 post 01

Standpunkttabell, avsnitt 5.3.24.3

(* Tabellen er omredigert *)

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å overføre 15.449 mill. kroner fra kap. 281 post 01, jf. sammendraget ovenfor.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, slutter seg dessuten til Regjeringens forslag om å redusere kap. 281 post 01 med 40 mill. kroner på bakgrunn av Stortingets foreløpige behandling.

       Samlet nedsettelse av kap. 281 post 01 blir etter dette kr 55.449.000.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer vil subsidiært stemme for Høyres forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Stortingets foreløpige behandling i B.innst.S.nr.12 (1996-1997), der stortingsflertallet går inn for å øke bevilgningene til universiteter og høyskoler for å øke utdanningskapasiteten og for å sikre den videre rekruttering til universitetene. Med denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå å øke bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer forutsetter at 15 mill. kroner nyttes til rekrutteringsstillinger ved institusjonene og at 10 mill. kroner nyttes til å øke utdanningskapasiteten ved legestudiene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 281 post 11

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag ovenfor om å redusere bevilgningen under post 11 med 8.436 mill. kroner.

Kap. 281 post 21

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag ovenfor om å redusere bevilgningen under post 21 med kr 100.000.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil gå imot Regjeringens forslag om å kutte i denne posten med 100.000 kroner.

Kap. 281 post 30 Bygg

Sammendrag

       Det vises til den generelle omtalen av bevilgningsreduksjoner til bygg. Under kap. 281 post 30 foreslås startbevilgningen for ZEB-bygget redusert med 45 mill. kroner og bevilgningen til farmasibygget redusert med 10 mill. kroner. Reduksjonen av startbevilgningen vil ikke medføre reduksjoner av prosjektenes kostnadsrammer.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under post 30 med 55 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil gå imot Regjeringens forslag om å kutte i denne posten med 55 mill. kroner.

Kap. 281 post 45

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer vil subsidiært stemme for Høyres forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar opp Regjeringens forslag under kap. 274 post 45.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behandlingen av B.innst.S.nr.12 (1996-1997) der Stortinget gikk inn for å øke bevilgningen til post 45. Disse medlemmer vil med denne bakgrunn fremme forslag om å øke bevilgningen med 12,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 3274 post 02

Komiteens merknader

       Komiteen viser når det gjelder kap. 3274 post 02 til merknader under avsnitt 5.3.20.

Overføringer av stillinger

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å overføre 50 stillinger fra kap. 281 til kap. 274, jf. forslag til vedtak IV.

Kjøp av studieplasser i utlandet

Sammendrag

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til at Stortinget ved behandlingen av B.innst.S.nr.12 (1996-1997), vedtok følgende:

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil vurdere kjøp av legestudieplasser i utlandet, men vil trenge mer tid til å kartlegge dette. Regjeringen vil derfor måtte komme tilbake til saken.

       Det vises for øvrig til at det med forbehold om Stortingets samtykke er inngått en avtale inneværende år mellom de nordiske land om adgang til høgre utdanning. Avtalen innebærer at norske studenter skal kunne søke om opptak til alle universiteter og høgskoler i de nordiske land og konkurrerer om opptak på lik linje med landets egne søkere, jf. St.prp. nr. 7 (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til vedtak i Stortinget i forbindelse med behandling av B.innst.S.nr.12 (1996-1997) om kjøp av legestudieplasser i utlandet. Disse medlemmer har merket seg at departementet trenger mer tid til å vurdere og kartlegge dette. Disse medlemmer forutsetter at en slik kartlegging kan være klar i løpet av få måneder slik at aktuelle søkere kan starte sine studier fra høsten 1997. Disse medlemmer vil vise til forslag både om å øke midler til legestudieplasser i Norge, men vil understreke at det også er behov for midler for å kjøpe studieplasser i utlandet. Disse medlemmer vil vise til at det er en stor underdekning på leger i Norge i dag, en underdekning som nettopp kan løses gjennom å øke norsk utdanningskapasitet. Disse medlemmer ønsker å gi departementet en fullmakt innenfor 15 mill. kroner til å inngå avtaler om kjøp av legestudier i utlandet på de premisser som var gitt i B.innst.S.nr.12 (1996-1997).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 1997 kan kjøpe legestudier i utlandet for en sum inntil 15 mill. kroner. »

5.3.25 Kap. 282 Privat høgskoleutdanning

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås post 70 Tilskudd redusert med 7,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

5.3.26 Kap. 285 Norges forskningsråd

Sammendrag

       Av finanspolitiske årsaker foreslås bevilgningen på post 52 redusert med 65 mill. kroner. Økningene på denne posten i statsbudsjettet for 1996 og i St.prp. nr. 1 (1996-1997) er i all hovedsak knyttet til bevilgninger til vitenskapelig utstyr. Reduksjonen må derfor også så langt som mulig tas ut på bevilgningene til utstyr, og innebærer at den særskilte bevilgningen på 40 mill. kroner som ble foreslått i St.prp. nr. 1 (1996-1997) faller bort. Det vil fremdeles gjenstå en utstyrsbevilgning på ca 10 mill. kroner innenfor de generelle bevilgningene til naturvitenskapelig og teknologisk forskning.

       Bevilgningene til forskning innenfor alle fagområdene reduseres med til sammen 25 mill. kroner. Innenfor de reduserte rammene må Forskningsrådet så langt som mulig opprettholde bevilgningene til frie prosjekter. Den relative fordelingen mellom fagområdene bør opprettholdes som i St.prp. nr. 1 (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette bevilgningen med 65 mill. kroner under kap. 285 post 52.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringens forslag om å kutte 65 mill. kroner på forskningsrådet kombinert med kuttene på høyskoler og universitet vil innebære en klar svekking av forskningen. Disse medlemmer vil likevel understreke at det i dagens økonomiske situasjon er behov for en streng prioritering av utgiftsøkninger og vil foreslå å øke kap. 285 med 30 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag til salderingsproposisjon.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil stemme imot Regjeringens forslag om å kutte i denne posten med 65 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil subsidiært stemme for Høyres forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener at forslaget om å kutte i bevilgningene til forskning harmoniserer dårlig med signalene i Regjeringserklæringen. Disse medlemmer viser til at forskning og utdanning er et viktig satsingsområde.

5.3.27 Kap. 287 Forskningsinstitutter

Sammendrag

       Stortinget har i sitt foreløpige budsjettvedtak redusert bevilgningen under kap. 287 post 70 med 2 mill. kroner. Regjeringen viser til at det er et mål i politikken overfor forskningsinstituttene å skape mer ensartede rammevilkår for institutter som opererer i samme marked.

       Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å opprettholde den opprinnelige bevilgningen og foreslår at kap. 287 post 70 økes med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til felles fraksjonsmerknader under avsnitt 9.1 hvor flertallet går inn for en reduksjon til forskning med 30 mill. kroner fordelt med 5 mill. kroner på kap. 287 forskningsstiftelser, 15 mill. kroner på kap. 288 EUs rammeprogram for forskning, og 10 mill. kroner på kap. 920 Norges forskningsråd.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer vil subsidiært stemme for forslaget til Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot Regjeringens forslag og de andre partiers forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse slutter seg til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.3.28 Kap. 294 Kirkelig administrasjon

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås postene 11, 71 og 79 redusert med henholdsvis 0,3 mill. kroner, 4,13 mill. kroner og 0,25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 5.3.2.8

Post 11

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Flertallet vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 294 post 11.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 71

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Flertallet vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 294 post 71.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 79

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Flertallet vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 294 post 79.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.3.29 Kap. 295 Presteskapet

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige behandling, foreslås post 01 nedsatt med 1,32 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Flertallet vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 295 post 01.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.3.30 Kap. 297 Nidaros domkirke m.m.

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås post 47 Andre middelalderkirker og anlegg redusert med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Flertallet vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 297 post 47.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.3.31 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

Innledning

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1996-1997) foreslo Regjeringen å opprettholde stipendandelen for støttemottakere over aldersskillet til 26 %. Stortinget har ved behandlingen av Kirke-, utdannings-, og forskningsdepartementets budsjett gjort vedtak om å øke stipendandelen til 30 %. Regjeringen vil foreslå at stipendandelen for studieåret 1996/97 settes til 28 %.

       Dette medfører en budsjettøkning på 82,5 mill. kroner i 1997 i forhold til Regjeringens opprinnelige budsjettforslag, men en reduksjon på 82,5 mill. kroner i forhold til Stortingets foreløpige budsjettvedtak.

       Stortinget har ved behandlingen av B.innst.S.nr.12 (1996-1997) bl.a. vedtatt å utvide minstestipendet med virkning fra skoleåret 1997-98, for dem som velger å ta folkehøgskole det siste året i et fireårig løp. Det ble bevilget 12,5 mill. kroner ekstra under kap. 2410 post 70 Utdanningsstipend til dette formålet. Regjeringen vil vise til at Stortingets vedtak innebærer en ensidig fordel for elever under 20 år som tar folkehøgskole som siste år i et fireårig løp, i forhold til elever under 20 år i videregående skole som har vært syke eller av andre grunner har blitt forsinket i det treårige løpet.

       Regjeringen foreslår at minstestipendet ikke utvides for dem som tar folkehøgskole som det siste året i fireårig løp. Dette medfører en reduksjon på kap. 2410 post 70 på 12,5 mill. kroner i forhold til Stortingets foreløpige budsjettvedtak.

       I tillegg foreslås det øvrige utgiftsreduksjoner på bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling på 14 mill. kroner. Post 70 foreslås derfor samlet redusert med 109 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Flertallet går inn for at stipendandelen reduseres med 82,5 mill. kroner i forhold til Stortingets foreløpige vedtak. Videre går flertallet inn for en reduksjon på 12,5 mill. kroner på minstestipend, samt 14,0 mill. kroner i øvrige reduksjoner på kap. 2410 post 70 i forhold til Stortingets foreløpige vedtak.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil videre vise til at en økning av stipendandelen fra 26 til 28 % medfører en budsjettøkning i 1997 på 82,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens opprinnelige budsjett. En slik økt stipendandel vil innebære en lettere gjeldsbyrde når dagens studenter går ut i arbeidslivet og dette er derfor en viktig satsing på dette området.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser Innst.S.nr.101 (1993-1994) hvor komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, uttalte at de ville fremme forslag til vedtak om en opptrapping av stipendandelen til 30 % gjennom de årlige budsjettforslagene. Disse medlemmer vil selvsagt følge opp sine løfter, og går derfor imot Regjeringens forslag til innstramminger i forhold til stipendandel, minstestipend, folkehøgskole- og kunstfagstipend og øvrige reduksjoner på totalt 109 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse vil vise til at det medfører problemer for en del studenter at studielånet i enkelte tilfeller blir utbetalt etter at studiene er påbegynt. Disse medlemmer vil be departementet legge vekt på hurtig saksbehandling innen Statens lånekasse, slik at studenter som er uten arbeidsinntekt ikke får likviditetsproblemer ved studiestart.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse er for høyere stipendandeler.

Kunstfagstipend

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til B.innst.S.nr.12 (1996-1997) om kunstfagstipendet. Flertallet mener det vil være nødvendig med en evaluering av om hvorvidt kunstfagstipendet har hatt den tilsiktede virkning på kunstnernes levekår, før det gjøres endelig vedtak om kunstfagstipendet skal avvikles.

       Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med den bebudete kunstnermeldingen våren 1997, legge fram en evaluering av kunstfagstipendordningens betydning for kunstnernes levekår. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       Stipendandelen for studenter under kunstfagstipendordningen opprettholdes på ca 66,6 % som nå.

       Stipendandelen for studenter ved tidligere Statens teaterhøgskole opprettholdes på ca 46,7 % som nå. »

       Dette medlem vil stemme for forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Post 75

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling, foreslås post 75 redusert med kr 400.000.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2410 post 75.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til komiteens standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

Post 90 (ny) Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Det foreslås bevilget 6.581 mill. kroner på posten, jf. omtale under kap. 2430 post 90.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til avsnitt 5.15.13.1

5.3.32 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

Post 90 (ny) Avdrag

       Det foreslås bevilget 3.100 mill. kroner på posten, jf. omtale under kap. 5340 post 90.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til avsnitt 5.15.14.1

Post 91 (ny) Tap og avskrivninger

       Det foreslås bevilget 420 mill. kroner på posten, jf. omtale under kap. 5341 post 90.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til avsnitt 5.15.15, jf. kap. 5341 post 01.

5.4 FORSLAG UNDER KULTURDEPARTEMENTET

5.4.1 Kap. 320 Allmenne kulturformål

Post 50 Norsk kulturfond

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås post 50 nedsatt med 0,3 mill. kroner. Stortingets vedtatte økning var øremerket Nordic Black Theatre.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Flertallet vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar opp Regjeringens forslag under kap. 320 post 50

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 79 Ymse tiltak

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås post 79 nedsatt med 0,7 mill. kroner.

       Trondheim har en enestående posisjon i norsk historie både som verdslig og geistlig maktsenter. Staten har de siste årene gått inn med betydelige investeringstilskudd til Trøndelag Teater, Erkebispegården, ferdigstilling av plassen foran Nidarosdomen og VM på ski.

       Feiringen av 1000-årsjubileet er en begivenhet som gir muligheter for internasjonal presentasjon av både Norges historie og en norsk samtid.

       For å sikre et kvalitativt høyt nivå på de arrangementer som retter seg mot et internasjonalt publikum foreslås det under kap. 320 Allmenne kulturformål post 79 Ymse tiltak, 3 mill. kroner til dekning av kostnader i forbindelse med jubileet.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, kap. 320 post 79

- nedsettes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Flertallet vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag til nedsettelse av posten med 700.000 kroner. Flertallet vil imidlertid støtte Regjeringens forslag om en bevilgning på 3 mill. kroner til arrangementer i tilknytning til 1000-årsjubileet i Trondheim.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer vil subsidiært stemme for Høyres forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under post 79 med 2,3 mill. kroner. Disse medlemmer har for øvrig ingen merknader.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag knyttet til Stortingets foreløpige vedtak. Dette medlem støtter imidlertid ikke bevilgningen til Trondheims 1000-årsjubileum.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

5.4.2 Kap. 321 Stipend og garantiinntekter

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås post 73 Kunstnerstipend m.m. nedsatt med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer vil subsidiært stemme for Høyres forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar opp Regjeringens forslag under kap. 321 post 73.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

5.4.3 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og design

Omlegging av ordningen for utsmykking av offentlige bygg

Sammendrag

       Det vises til omtalen av utsmykkingsordningen for offentlige bygg i St.prp. nr. 1 (1996-1997).

       Dagens utsmykkingsordning innebærer at kunstnerisk utsmykking av statlige finansierte bygninger finansieres av Utsmykkingsfondet for offentlige bygg. Utsmykkingsfondets midler bevilges over Kulturdepartementets budsjett, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og design post 50 Utsmykking av offentlige bygg.

       Regjeringen mener det er behov for å endre dagens utsmykkingsordning og vil i stedet legge til grunn en ordning der utgifter til utsmykking i alle statlige byggesaker legges inn som en del av kostnadsrammen til det enkelte byggeprosjekt.

       Prosentsatsen av byggekostnadene som skal gå til utsmykkingsformål vil variere mellom 0 og 1,5 % etter typen bygg som oppføres. Det skal innenfor dette prosentintervallet utarbeides retningslinjer for kategorisering av byggene. Utsmykkingsfondet skal ut fra en kategorisering for byggene foreslå egnet prosentsats overfor byggherren i det enkelte byggeprosjekt.

       Utsmykkingsfondet vil fortsatt, med sin erfaring og kompetanse, være det sentrale organet, men må i større grad sikre brukermedvirkning, styrke formidlingen gjennom utadvendt virksomhet i tilknytning til utsmykkingsoppdragene og øke profesjonaliteten hos konsulentene. Utsmykkingsfondet skal, i et nærmere samarbeid med brukerne, ha ansvaret for at utsmykkingene blir gjennomført brukervennlig og med høy kvalitet.

       Den skisserte omleggingen av utsmykkingsordningen vil gjennomføres for nye bygg i løpet av 1997. Dagens utsmykkingsordning må fortsatt bestå i en overgangsfase, inntil igangsatte bygg med midler fra ordningen er ferdigstilte.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil vise til merknader i B.innst.S.nr.2 (1996-1997), om utsmykking av offentlige bygg. Disse medlemmer er kjent med at det bare brukes 0,5 % av byggesummen i gjennomsnitt til utsmykking. Forutsetningene til Utsmykkingsfondet som ble opprettet i 1976, var at 1 % av byggekostnadene skulle settes av til utsmykking, og at prosentsatsen skulle økes når ordningen var godt etablert. Disse medlemmer ønsker å holde fast ved målsettingen og at det bare i helt spesielle tilfeller, som f.eks enkelte tunneler, skal være unntak fra ordningen. Disse medlemmer mener videre at kostnadene til utsmykking skal legges inn i kostnadsrammene til det enkelte byggeprosjekt.

Post 79 Ymse tiltak

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås post 79 nedsatt med 1 mill. kroner. Stortingets vedtatte økning var øremerket Henie-Onstad senteret.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Høyre.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar opp Regjeringens forslag under kap. 322 post 79.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

5.4.4 Kap. 323 Musikkformål

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås postene 71, 73 og 79 nedsatt med henholdsvis 0,8 mill. kroner, 0,9 mill. kroner og 4,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 5.4.4

- nedsettes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

Post 71

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Flertallet vil på denne bakgrunn stemme imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar opp Regjeringens forslag under kap. 323 post 71.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 73 og 79

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre, og Rød Valgallianse viser til disse medlemmers standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer vil subsidiært stemme fra Høyres forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar opp Regjeringens forslag under kap. 323 post 73 og 79.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

5.4.5 Kap. 324 Teater- og operaformål

Post 11 Teatertilbudet for eldre på dagtid i regi av Riksteatret

Sammendrag

       Som det fremgår av komiteens merknad i B.innst.S.nr.2 (1996-1997) ber komiteen om at kr 800.000 under post 79 Ymse tiltak overføres til post 11 Varer og tjenester. Komiteen ønsker at teatertilbudet for eldre skal fortsette, og ber om at Riksteatret får ansvaret for å formidle forestillinger.

       Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at:

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader vedrørende bevilgningene under post 11 og 79 under overskriften «Post 79 Ymse tiltak» nedenfor.

Postene 70-73

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås postene 70, 71 og 73 nedsatt med henholdsvis 2,0 mill. kroner, 5,0 mill. kroner og 0,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 5.4.5.

- nedsettes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

Post 70

       Komiteens medlemmer Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte Høyres forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar opp Regjeringens forslag under kap. 324 post 70.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

Post 71

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte Høyres forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar opp Regjeringens forslag under kap. 324 post 71.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

Post 73

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Flertallet vil på denne bakgrunn stemme imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar opp Regjeringens forslag under kap. 324 post 73.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 79 Ymse tiltak

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås post 79 nedsatt med 1,05 mill. kroner. Samlet foreslås kap. 324 post 79 nedsatt med 2,105 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell

(* Tabellen er omredigert *)

- nedsettes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

Post 11

       Komiteen slutter seg til forslaget om økning under post 11 med 0,8 mill. kroner til teatertilbud for eldre på dagtid, Riksteatret.

Post 79

       Komiteen slutter seg videre til forslaget om reduksjon under post 79 med tilsvarende beløp på 0,8 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til forslag om reduksjon av kap. 324 post 79 med 0,255 mill. kroner vedrørende spelet om Heilag Olav.

       Komiteen viser til merknader under pkt. 5.4.7.2 vedrørende økning av kap. 328 post 72 med 0,255 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte Høyres forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag om samlet nedsettelse av post 79 med 2,105 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremme følgende forslag:

5.4.6 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige behandling foreslås bevilgningen under post 62 og post 79 redusert med henholdsvis 0,3 mill. kroner og 1,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 5.4.6

- nedsettes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

Post 62

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Flertallet vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag under post 62.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, tar opp Regjeringens forslag under kap. 326 post 62.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 79

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot Regjeringens forslag under post 79.

       Disse medlemmer vil subsidiært stemme for Høyres forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar opp Regjeringens forslag under kap. 326 post 79.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

5.4.7 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

5.4.7.1 Postene 01, 70 og 73

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås postene 01, 70 og 73 nedsatt med henholdsvis 0,27 mill. kroner, 1,0 mill. kroner og 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 5.4.6.1

(* Tabellen er omredigert *)

- nedsettes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

Post 01 og 73

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. I B.innst.S.nr.2 (1996-1997) ble det forutsatt at økningen under kap. 328 post 01 skulle øremerkes Bunad og folkedraktrådet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag under post 01 og 73. Disse medlemmer vil subsidiært stemme for Høyres forslag under post 01 og 73.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar opp Regjeringens forslag under kap. 328 post 01 og 73.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

Post 70
Norsk Bergverksmuseum

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til Norsk Bergverksmuseum med 1 mill. kroner. Disse medlemmer vil subsidiært støtte Høyres forslag nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til Norsk Bergverksmuseum med 1 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

Post 70
Norsk industriarbeidermuseum, Vemork

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til den rolle Industriarbeidermuseet Vemork i Telemark (NIA) spiller vedrørende dokumentasjon og formidling av norsk industriarbeiderhistorie. Museet er med sin beliggenhet i et tidligere typisk industristed, med boligbebyggelse og strukturen på stedet, typisk for den tids industrialisering. Flertallet viser til B.innst.S.nr.9 (1995-1996) hvor flertallet uttaler:

       Flertallet viser til at bortfall av driftstilskuddet i 1997 utgjør 600.000 kroner. Flertallet vil på denne bakgrunn øke bevilgningen med 600.000 kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil stemme imot forslaget om økt bevilgning til Norsk industriarbeidermuseum, Vemork.

Komiteens tilrådning under post 70

       Komiteen viser til forslag ovenfor til endringer i Stortingets foreløpige vedtak under kap. 328 post 70. På bakgrunn av forslag fra konstellasjoner og fraksjoner som utgjør et flertall i komiteen, gir komiteen følgende tilrådning under kap. 328 post 70:

5.4.7.2 Stiklestad Nasjonale Kultursenter som knutepunktinstitusjon - postene 60 og 72

Sammendrag

       Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.2 (1995-1996) at Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) skal inngå som knutepunktinstitusjon i den nye funksjonsdelingen, jf. også omtale av SNK i St.prp. nr. 1 (1996-1997) under kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål post 72 Knutepunktinstitusjoner.

       Forhandlingene med Nord-Trøndelag fylkeskommune og Verdal kommune om standardavtale for finansiering av driftstilskudd til SNK er nå avsluttet og avtalen er undertegnet. Avtalen legger til grunn at ansvaret for det offentlige driftstilskuddet skal fordeles etter den samme nøkkel som for de andre knutepunktinstitusjonene i Sør-Norge. Dette betyr at det offentlige driftstilskuddet skal fordeles med 60 % på staten og 40 % på regionen, jf. St.prp. nr. 1 (1996-1997) VII pkt. 3 s. 162.

       Avtalen innebærer videre at Kulturdepartementets tilskudd til SNK skal økes med kroner 1.505.000, og at det kommunale rammetilskuddet under Kommunal - og arbeidsdepartementet (KAD) skal reduseres tilsvarende, jf. omtalen under KAD (kap. 571 og kap. 572) i salderingsproposisjonen for 1997.

       I forslaget til statsbudsjett for 1997 er det ført opp et tilskudd under kap. 324 Teater- og operaformål post 79 Ymse tiltak på kr 225.000 til Spelet om Heilag Olav. Det er videre ført opp et tilskudd under kap. 328 post 60 Tilskuddsordning for museer på kr 1.272.000 til Stiklestad Museum. Både Spelet om Heilag Olav og Stiklestad Museum skal inngå i SNK. Det er derfor nødvendig å ompostere de nevnte tilskuddene til kap. 328 post 72 Knutepunktinstitusjoner.

       Regjeringen viser til ovennevnte og foreslår følgende budsjettendringer:

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 5.4.6.2

(* Tabellen er omredigert *)

- nedsettes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

Post 72

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens oppfølging av vedtak om at Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) skal inngå som knutepunktinstitusjon i den nye funksjonsordningen.

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 328 post 72 med kr 3.032.000 i forbindelse med at SNK skal inngå som knutepunktinstitusjon.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser videre til at Regjeringen på bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslår at kap. 328 post 72 nedsettes med 2,5 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader i B.innst.S.nr.2 (1996-1997), der flertallet foreslo en økning i bevilgningene til Stiklestad Nasjonale Kultursenter på 2,5 mill. kroner. Stortinget vedtok denne påplussingen til SNK. Flertallet viser videre til begrunnelse i merknad og debatt, der det klart går fram at økninga i bevilgninga til SNK skal vise at staten tar et spesielt ansvar og viser et spesielt engasjement for den nasjonale oppgaven det er å ta vare på og skaffe dokumentasjon og å formidle Olavstradisjonen. Flertallet følger opp intensjonen fra budsjettbehandlinga for 1996 og vil at ekstrasatsinga for 1997 fra statens side ikke berøres av avtalen mellom partene og dermed ikke er gjenstand for den fordeling som de øvrige midlene som bevilges til SNK.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg etter dette til forslaget om samlet økning av kap. 328 post 72 med kr 532.000.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag til reduksjon på 2,5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Post 60

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til reduksjon med 1,272 mill. kroner under kap. 328 post 60.

       Komiteen viser når det gjelder kap. 324 post 79 til merknader under avsnitt 5.4.5 ovenfor. Komiteen viser når det gjelder kap. 571 og kap. 572 til merknader henholdsvis under pkt. 5.6.5 og 5.6.6 nedenfor.

5.4.7.3 Post 79 Ymse tiltak

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige behandling foreslås at kap. 328 post 79 nedsettes med 1,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 5.4.6.3

- nedsettes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil subsidiært støtte Høyres forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar opp Regjeringens forslag under kap. 328 post 79.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

5.4.8 Kap. 334 Film- og medieformål

Omgjøring av stilling fra avdelingsleder til avdelingsdirektør i gruppe I

Sammendrag

       I forbindelse med sammenslåingen av tidligere Statens filmsentral og Norsk filminstitutt til en ny statsinstitusjon fra 1. januar 1993 ble det opprettet to stillinger som avdelingsdirektør i det nye Norsk filminstitutt, jf. St.prp. nr. 1 (1992-1993).

       Foruten administrasjonen er Norsk filminstitutt i dag organisert i tre avdelinger: filmavdelingen, museumsavdelingen og program- og markedsavdelingen. De to førstnevnte avdelingene er ledet av hver sin avdelingsdirektør. Program- og markedsavdelingen er ledet av en avdelingsleder. Hensynet til homogen lederstruktur i Norsk filminstitutt tilsier at stillingen som avdelingsleder i program- og markedsavdelingen omgjøres til avdelingsdirektør.

       Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at det fremmes forslag om at stillingen som avdelingsleder ved Norsk filminstitutt omgjøres til avdelingsdirektør i gruppe I.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om omgjøring av stilling som avdelingsleder til avdelingsdirektør, jf. forslag IV.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen vil stemme imot forslag IV.

5.4.9 Pris- og lønnskompensasjon for R/L og K-institusjonene (jf. kap. 322, 323, 324 og 328)

Sammendrag

       I forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.2 (1996-1997) fattet Stortinget følgende vedtak:

       Regjeringen vil vise til at dette vil kreve økte budsjettmessige uttellinger i 1997 på 4,2 mill. kroner. Regjeringen finner i nåværende finanspolitiske situasjon ikke rom for dette.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse har merket seg at Regjeringen ikke følger opp stortingets vedtak om å likebehandle de nasjonale institusjoner og knutepunkt- /regionale- og landsdelsinstitusjoner på de forskjellige kulturområder med hensyn til pris- og lønnskompensasjon. Disse medlemmer mener fortsatt at slik likebehandling er riktig, og fremmer forslag i samsvar med dette.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å likebehandle de nasjonale og knutepunkt- /regionale- og landsdelsinstitusjoner på de forskjellige kulturområder med hensyn til pris- og lønnskompensasjon for året 1997. »

5.4.10 Kap. 335 Pressestøtte

Postene 75 og 76

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås postene 75 Tilskudd til samiske aviser og 76 Tilskudd til ymse publikasjoner nedsatt med henholdsvis kr 250.000 og kr 1.350.000.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997 og vil stemme imot Regjeringens forslag under post 75 og 76. Disse medlemmer vil subsidiært støtte Høyres forslag under disse postene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar opp Regjeringens forslag under kap. 335 post 75.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar opp Regjeringens forslag under post 76.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre forutsetter økt bevilgning til Morgenbladet med kr 700.000 og Samora magasin med kr 300.000 i forhold til Regjeringens opprinnelige forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer forutsetter økte bevilgninger til Nuorttanaste med 200.000 kroner i forhold til Regjeringens opprinnelige forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.5 FORSLAG UNDER JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENTET

5.5.1 Innledning

Sammendrag

       Under Stortingets foreløpige behandling av Justisdepartementets budsjett for 1997 den 5. november ble det vedtatt påplusninger på en rekke kapitler og poster. Økningen var på totalt 133,3 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1996-1997). Det er i kap. 1 og innledningsvis i kap. 3 redegjort for behovet for å redusere statens utgifter i 1997, også på områder der stortingsflertallet foreløpig har vedtatt økninger. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å redusere Justisdepartementets budsjett med 133,3 mill. kroner med følgende fordeling:

       Til påplusningene som foreslås reversert, er det knyttet 71 stillinger fordelt slik:

       Alle påplusninger vedtatt av Stortinget 5. november 1996 er foreslått redusert på de samme områdene der Stortinget har vedtatt økninger, med unntak av 5,0 mill. kroner til prøveprosjekt med politihelikoptertjeneste. Denne bevilgningen foreslås videreført, dog slik at bevilgningen i stedet bør være på kap. 440 post 11, jf. nærmere begrunnelse under kap. 440 nedenfor. For at bevilgningsreduksjonen totalt sett skal bli på 133,3 mill. kroner foreslås bevilgningen på kap. 440 post 11 til politiets øvrige drift redusert med ytterligere 5,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under de enkelte avsnitt nedenfor.

5.5.2 Kap. 400 Justisdepartementet

Sammendrag

       Det foreslås å opprette en ny stilling i gruppe I som spesialråd mot inndragning av en ledig hjemmel i gruppe II. Hovedmålet med opprettelsen av den nye stillingen er å styrke departementsrådsfunksjonen. Forslaget vil ikke ha noen bevilgningsmessige konsekvenser.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om opprettelse av ny stilling mot inndraging av ledig hjemmel, jf. forslag til vedtak IV.

5.5.3 Kap. 405 Lagmannsrettene

Postene 01 og 11

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås post 01 nedsatt med 3 mill. kroner og post 11 nedsatt med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under post 01 og 11.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil stemme mot Regjeringens forslag under post 01 og 11.

5.5.4 Kap. 410 Herreds- og byrettene

5.5.4.1 Post 11

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås post 11 nedsatt med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 410 post 11.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

5.5.4.2 Embetsreguleringer

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1996-1997) er det varslet at det vurderes å fremme en kongelig resolusjon om enkelte reguleringer i domstolsstrukturen i Stavanger, Bergen, Trondheim, Haugesund, Horten og Holmestrand. I B.innst.S.nr.4 (1996-1997) ber justiskomiteen om at eventuelle forslag om endringer i embetsstrukturen fremlegges for Stortinget som egen sak. Det vises til vedlegg om regulering av embetsdistrikter for nærmere omtale av saken.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at saken er sendt justiskomiteen til behandling.

5.5.4.3 Inndragning av stillinger

Sammendrag

       Det foreslås å inndra 7 stillingshjemler under kap. 410 Herreds- og byrettene mot en tilsvarende opprettelse under kap. 1510 Fylkesmannsembetene. Det vises i denne sammenheng til omtalen under kap. 1510.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under kap. 1510, avsnitt 5.14.3.

5.5.4.4 Tekstkorrigering i Justisdepartementets fagproposisjon

Sammendrag

       I Justisdepartementets fagproposisjon for 1997 foreslås overført en funksjonærhjemmel til kap. 412 Påtalemyndigheten. Riktig benevnelse skal være kap. 445 Påtalemyndigheten.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning, jf. forslag til vedtak IV.

5.5.5 Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt

5.5.5.1 Post 37 Anstalt for innsatte med atferdsavvik

Sammendrag

       Det vil medgå en del utgifter til avslutning av prosjektet i 1997. Utgiftene anslås til ca kr 500.000. Mindreutgift i 1996 som er overførbar til 1997 utgjør ca kr 270.000. Det foreslås derfor en bevilgning på kr 230.000 i 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til merknad i B.innst.S.nr.4 (1996-1997) der disse medlemmer presiserte at en eventuell opprettelse av ressursavdelingen ved Trondheim kretsfengsel ikke må føre til skrinlegging av planene for etablering av et spesialfengsel i Malvik. Disse medlemmer er av den oppfatning at etableringen av et eget fengsel for straffe- og/eller sikringsdømte med store adferdsavvik må vurderes i forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om kriminalomsorg.

5.5.5.2 Postene 70, 71 og 72

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås postene 70 Tilskudd, 71 Tilskudd til Frelsesarmeens institusjon Elevator, og 72 Tilskudd til Foreningen for fangers pårørende, redusert med henholdsvis 1,9 mill. kroner, 3 mill. kroner og 0,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, kap. 430 post 70, 71 og 72

- nedsettes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Flertallet vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar opp Regjeringens forslag under kap. 430 post 70 og 72.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, tar opp Regjeringens forslag under kap. 430 post 71.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.5.6 Kap. 435 Kriminalomsorg i frihet

Postene 01 og 11

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås postene 01 og 11 redusert med henholdsvis 3,5 mill. kroner og 1,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 435 post 01 og 11.

       Flertallet støtter Regjeringens forslag om å ta bort 10 stillingshjemler under kap. 435, jf. forslag IV.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag. Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag om å ta bort 10 stillingshjemler under kap. 435, jf. forslag IV.

5.5.7 Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten

5.5.7.1 Post 01 og 11

       Det foreslås å øke bevilgningen på post 01 med 16,0 mill. kroner. Beløpet tilsvarer differansen mellom lønnskompensasjon for 1995-oppgjørene og faktiske utgifter i 1996. Det vises til St.prp. nr. 9 (1996-1997) hvor beløpet foreslås tilleggsbevilget i statsbudsjettet for 1996. Underdekningen må også legges inn i 1997.

       Videre foreslås på bakgrunn av Stortingets foreløpige behandling nedsettelse av post 01 med 18 mill. kroner. Samlet forslag til nedsettelse er etter dette 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 5.5.7.1

- nedsettes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

Post 01

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 440 post 01.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer vil subsidiært stemme for forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Stephen Bråthen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Stephen Bråthen ønsker å øke bevilgningen med 10 mill. kroner under post 01.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 11

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer vil subsidiært stemme for Høyres forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Stephen Bråthen foreslår at post 11 økes med 40 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den sterke prioriteringen av kriminalitetsbekjempelse som Stortinget la opp til ved behandlingen av B.innst.S.nr.4 (1996-1997). Disse medlemmer kan ikke støtte den kraftige reduksjonen av denne satsingen Regjeringen legger opp til i salderingsproposisjonen.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

5.5.7.2 Post 23 Prøveprosjekt, politihelikoptertjeneste

Sammendrag

       Ved behandlingen av B.innst.S.nr.4 (1996-1997) vedtok Stortinget å bevilge 5,0 mill. kroner på en ny post 23 til et prøveprosjekt med helikoptertjeneste i politiet. I statsbudsjettet er post 23 en spesialpost som kun benyttes til vedlikehold av riksveger og enkelte andre lignende formål. Utgiftene til prøveprosjektet med helikoptertjeneste i politiet hører naturlig hjemme på post 11 Varer og tjenester, og det foreslås derfor å flytte midlene fra post 23 til post 11. Foreslått netto reduksjon på 89,5 mill. kroner under kap. 440 post 11, jf. tabellen ovenfor, inkluderer disse overflyttede 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener politiets behov for helikoptertjeneste best kan løses gjennom bedre koordinering av allerede etablerte helikoptertjenester i Norge både innenfor redningstjenesten i Forsvaret og andre leverandører av helikoptertjenester. Disse medlemmer viser til at egen helikoptertjeneste i Politiet vil belaste etatens budsjett med betydelig ekstra kostnader knyttet til vedlikehold, bakkemannskap o.l. Disse medlemmer tar til etterretning at stortingsflertallet har vedtatt et slikt prøveprosjekt.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot Regjeringens forslag.

5.5.8 Kap. 3440 Politi- og lensmannsetaten

Sammendrag

       På bakgrunn av foreløpige regnskapstall for 1996 foreslås å øke bevilgningen på post 01 Gebyrer med 12,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.5.9 Kap. 445 Påtalemyndigheten

Sammendrag

       Stillingen som foreslås overført fra kap. 410 Herreds- og byrettene til kap. 445 Påtalemyndigheten er ikke omtalt under kap. 445 i Justisdepartementets fagproposisjon. Endringsforslaget under kap. 445 Påtalemyndigheten skal lyde: En funksjonærhjemmel overføres fra kap. 410 Herreds- og byrettene, jf. omtale under kap. 410.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om overføring av funksjonærhjemmel fra kap. 410 til kap. 445, jf. forslag til vedtak IV.

5.5.10 Kap. 455 Hovedredningssentralen

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten, nedsatt med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Flertallet vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 455 post 71.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.5.11 Kap. 463 Datatilsynet

Postene 01 og 11

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets foreløpige budsjettbehandling foreslås postene 01 og 11 nedsatt med henholdsvis kr 440.000 og kr 60.000.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 463 post 01 og 11. Flertallet slutter seg videre til Regjeringens forslag om å ta bort 1 stillingshjemmel under kap. 463, jf. forslag IV.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot Regjeringens forslag til nedsettelse av bevilgningen under postene 01 og 11, samt inndragning av stilling.

5.5.12 Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Sammendrag

       Ved behandlingen av Svalbardbudsjettet for 1997 i Stortinget, er det under kap. 20 gitt en bevilgning på 3,6 mill. kroner til Sysselmannens kontorbygg. Ved en inkurie har post 30 Kontorbygg Sysselmannen, fått feil nummer både i Svalbardbudsjettet og i B.innst.S.nr.15 (1996-1997).

       Riktig betegnelse på posten skal være post 31, noe som også fremgår av teksten i Svalbardbudsjettet, se utkast til vedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XII.

5.5.13 Kap. 481 Direktoratet for sivilt beredskap

Post 46 ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold

Sammendrag

       Det foreslås at bevilgningen økes med 2,72 mill. kroner. Forslaget er knyttet til dekning av utgifter til ekstraordinære tiltak i et av de sentrale anleggene.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen kan utfra den høyst mangelfulle beskrivelse proposisjonen gir om tiltaket, ikke gå inn for forslaget. I den grad tiltaket skal gjennomføres i 1997, må dette skje ved omprioriteringer innenfor vedtatt ramme. Disse medlemmer vil stemme imot Regjeringens forslag under kap. 481 post 46.

5.5.14 Kap. 482 Politiberedskap

Sammendrag

       Forslaget til fordeling mellom post 01 og 11 i St.prp. nr. 1 (1996-1997) gir et skjevt inntrykk av forventet forbruk på postene. Det foreslås å redusere post 01 med 1,0 mill. kroner mot en tilsvarende økning under post 11.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 01 og 11.

5.6 FORSLAG UNDER KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

5.6.1 Kap. 500 Kommunal- og arbeidsdepartementet

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       Kommunal- og arbeidsdepartementet ønsker å styrke fylkesmannsembetenes virksomhet knyttet til kommunal økonomi og samordning. Det er etter departementets mening behov for å ansette flere økonomikonsulenter slik at det er mulig å gi kommunene bedre økonomiveiledning, både samlet og enkeltvis. Godkjenningen av kommunenes budsjetter, som i dag kan komme langt ut i budsjettåret, vil kunne gå langt raskere. Kommunene vil også kunne få raskere tilbakemelding vedrørende lånegodkjenning og godkjenning av kommunale vedtak om garantistillelse. Betingelsene for tilbakeføring av informasjon til departementet om kommunenes økonomiske stilling vil bedres. Dette er viktig for departementets arbeid i forhold til inntektssystemet og i arbeidet med enkeltkommuners økonomi.

       Som et ledd i denne styrkingen foreslår departementet å omprioritere kr 400.000 fra kap. 500 Kommunal- og arbeidsdepartementet post 01 Lønn og godtgjørelser til kap. 1510 Fylkesmannsembetene post 01 Lønn og godtgjørelser.

       I forbindelse med stortingsvalget og sametingsvalget i 1997 har Kommunal- og arbeidsdepartementet behov for ekstrahjelp i 10 måneder. Arbeidet med poststemmegivning vil være spesielt viktig. Det foreslås på denne bakgrunn å omprioritere kr 210.000 fra kap. 502 post 11 Varer og tjenester til kap. 500 post 01 Lønn og godtgjørelser for 1997.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 5.6.1

(* Tabellen er omredigert *)

- nedsettes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

* jf. avsnitt 5.14.3

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om netto nedsettelse av kap. 500 post 01 med kr 190.000 og slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av kap. 502 post 11 med kr 210.000.

       Komiteen viser når det gjelder Regjeringens forslag om økning med kr 400.000 samt opprettelse av stillinger hos fylkesmennene under kap. 1510 til merknader under avsnitt 5.14.3.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse går imot opprettelse av nye stillinger hos fylkesmennene for å passe på kommunene, og viser til merknad om dette under kap. 1510. Disse medlemmer vil likevel ikke motsette seg Regjeringens forslag til innsparinger på kap. 500.

5.6.2 Kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Sammendrag

       Regjeringen er av Stortinget blitt bedt om å vurdere integreringstilskuddet for 1997 på nytt på bakgrunn av situasjonen som er oppstått i forhold til bosnierne som har opphold i Norge på kollektivt grunnlag.

       Ved bosetting av flyktninger mottar kommunene et integreringstilskudd for hver flyktning som bosettes. Tilskuddet skal gå til å finansiere kommunenes utgifter til ulike integreringstiltak, administrasjon, sosialhjelp og barnevern. Kartleggingene av kommunenes utgifter knyttet til bosetting av flyktninger, som er gjennomført av et eget beregningsutvalg, har ikke vist noen klar sammenheng mellom kommunenes utgifter pr. flyktning og det samlede antall flyktninger som er bosatt.

       Regjeringen ser derfor ikke grunn til å endre integreringstilskuddssatsen, som er en sats pr. flyktning, som følge av beslutningen om bosniernes opphold i Norge.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til felles fraksjonsmerknader under kapittel 9.1.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1996-1997) medførte en styrking av kommuneøkonomien med totalt 10,1 mrd. kroner. Dette skjedde innenfor en ramme som prioriterte investeringer og offentlig oppgaveløsing framfor en kraftig vekst i det private forbruket. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte forslaget om å øke integreringstilskuddet med 50 mill. kroner.

Informasjonskampanje om den nye internkontrollforskriften

Sammendrag

       Regjeringen viser til forslag nr. 38 i B.innst.S.nr.5 (1996-1997) der det henstilles om et forslag om en bevilgning til trepartssamarbeid om en informasjonskampanje vedrørende den nye internkontrollforskriften. Regjeringen vil vurdere dette i forslaget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at den nye internkontrollforskriften skal tre i kraft fra 1. januar 1997. Den planlagte informasjonskampanjen er planlagt i et nært samarbeid mellom departementet og LO/NHO. Disse medlemmer mener kampanjen må gjennomføres etter planene, men har forståelse for at partene i arbeidslivet ikke vil stille opp med store ressurser hvis staten ikke oppfyller sine forpliktelser. Disse medlemmer vil vise til at Stortinget i forbindelse med behandling av Dok.nr.8:84 (1995-1996) har understreket sterkt behovet for å gjennomføre de forenklinger i internkontrollsystemet som denne kampanjen skal bidra til. Disse medlemmer ser ingen grunn til at beslutningen om statens bidrag til denne kampanjen skal utsettes til Revidert nasjonalbudsjett, og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram informasjonskampanjen om den nye internkontrollforskriften som egen sak, herunder hvordan statens andel av utgiftene skal dekkes. »

5.6.3 Kap. 540 Sametinget

Post 30 Sametingsbygget, kan overføres

Sammendrag

       Det vises til den generelle omtalen av bevilgningsreduksjoner til bygg. Startbevilgningen for sametingsbygget foreslås redusert fra 10 mill. kroner til 4 mill. kroner i 1997. Den totale kostnadsrammen vil imidlertid ikke bli endret. Framdriftsplanen for bygget i 1997 vil bli fulgt så langt det lar seg gjøre.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. avsnitt 5.14.7.2.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse kan ikke slutte seg til Regjeringens forslag om en redusert framdrift for sametingsbygget.

5.6.4 Kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)

Post 51 Distriktsutviklingstilskudd

Sammendrag

       Vinteren 1995/1996 opplevde fiskeindustrien i Finnmark betydelige problemer som følge av at markedsprisene på produktene sank såvidt mye at produksjonen ble ulønnsom. Mange av bedriftene måtte derfor innstille produksjonen. Stortinget bevilget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 1996 totalt 68,5 mill. kroner til fiskeindustrien i Finnmark. Av dette ble 40,5 mill. kroner bevilget over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett. Hensikten var å bidra til omstilling og utvikling av fiskeindustrien i fylket slik at den kan bli mer konkurransedyktig. I St.prp. nr. 1 (1996-1997) ble det varslet at Regjeringen ville komme tilbake til situasjonen i Finnmark i salderingsproposisjonen.

       SND og Finnmark fylkeskommune har samarbeidet nært om forvaltningen av de 40,5 mill. kr som ble bevilget over departementets budsjett. Til nå er det kun gitt tilskudd til et prosjekt i Måsøy. Selv om det så langt kun er gjort ett formelt vedtak, har SND for tiden en rekke konkrete prosjekter til vurdering. Omlag 20 søknader er mottatt ultimo november 1996, og flere ventes i løpet av kort tid. Det legges opp til en mest mulig enhetlig og samlet vurdering av de aktuelle prosjektene for 1996. De endelige konklusjonene mht. prioriteringer er ikke klare.

       De fleste søknadene er knyttet til fysiske investeringer, mens etterspørselen etter finansiering av utviklingsprosjekter har vært svært beskjeden. SND arbeider sammen med Eksportutvalget for fisk for å få på plass en trainee-ordning for ansatte i Finnmarks fiskeindustri. Det endelige opplegget vil snart være klart. SND regner med at en betydelig del av tilleggsbevilgningen vil gå til dette prosjektet.

       Fiskeindustrien i Finnmark er nå inne i en mer positiv utvikling, og det er viktig at støtten til fiskeindustrien i Finnmark ikke stimulerer til etablering av overkapasitet. Det foreslås derfor ikke å videreføre den ekstraordinære bevilgningen i 1997. Etter departementets vurdering er det imidlertid fortsatt behov for en satsing på utviklingstiltak i fiskeindustrien i tiden som kommer. I 1997 vil dette skje innenfor rammen av SND-programmet for omstilling og fornyelse av fiskeindustrien, og ved bruk av distriktsutviklingstilskudd.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil peke på at SND i norsk næringsliv generelt og i norsk fiskeripolitikk spesielt har fungert som et verktøy for monopolisering og stordriftmålsettinger i stedet for å prioritere å legge forholdene til rette for mindre bedrifter eiet lokalt. Regjeringen har stimulert til SNDs sterke fokus på lønnsomhet og avkastningskrav. Dette har svekket SNDs muligheter for å ha en positiv betydning for små og mellomstore bedrifter og for utbygging av næringslivet i distriktene. I enkelte tilfeller har til og med SND gitt støtte som indirekte rammer mindre bedrifter som må konkurrere med store enheter som i tillegg til egen finansielle styrke får SND-støtte. SNDs egenkapitalinnskudd med 50 mill. kroner i RGI-eide Norway Seafoods kan være et eksempel på dette. SND har derfor blitt et virkemiddel i regjeringens omstrukturering av fiskeripolitikken for å bygge opp store, sentraliserte enheter. På disse vilkår kan ikke disse medlemmer støtte en videreutvikling og fortsatt finansiering av SND i sin nåværende form. Derfor gikk disse medlemmer også i mot integreringen av Statens Fiskarbank i SND.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og prinsipielle kritikk av SNDs virkemåte i B.innst.S.nr.IV (1995-1996) og i B.innst.S.nr.8 (1996-1997).

5.6.5 Kap. 571 Rammetilskudd til kommunene

5.6.5.1 Post 60 Innbyggertilskudd/ utgiftsutjevning

Kompensasjon for skyssutgifter i forbindelse med Reform 97

Sammendrag

       I Innst.S.nr.286 (1995-1996) Om kommuneøkonomien 1997 m.v. stilte komiteens flertall spørsmål ved de metoder som var benyttet for beregning av utgifter til skoleskyss.

       I St.prp. nr. 1 (1996-1997) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet redegjorde departementet for den beregningsmodell som benyttes. Videre ble det vist til at man ville vurdere beregningsgrunnlaget i lys av kommunenes egne opplysninger, og at man i salderingen ville redegjøre for resultatene av gjennomgangen.

       Sammenligningen viser at det for de aller fleste kommuner er meget godt samsvar mellom dataene fra kommunene og de beregnede tall. For noen kommuner er det imidlertid større avvik. Dataene for disse kommunene er gjennomgått spesielt. For noen av kommunene viser det seg at grunnlagsdataene inneholder feil. For andre kommuner viser det seg at dataene fra kommunene om skysselever omfatter flere elever enn de som etter loven har rett på skyss.

       Etter Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets vurdering gir TØIs beregninger, med de justeringer som er foretatt, et riktig anslag på skysskostnadene for et nytt årskull med en skyssgrense på 2 km.

       Det foreslås derfor at TØIs justerte beregninger legges til grunn for fastsettelsen av kompensasjonen for skyss av seksåringene med en skyssgrense på 2 km, både totalt og for den enkelte kommune. Departementet vil også foreslå at TØIs beregning av fordelingen av kostnader mellom kommuner og fylkeskommuner legges til grunn.

       Det foreslås som følge av dette at samlet kompensasjon på årsbasis settes ned med 14,2 mill. kroner fra 105,3 mill. kroner til 91,1 mill. kroner (1997-kroner). Kompensasjonen fordeles med 30,4 mill. kroner på kommunene og 60,7 mill. kroner på fylkeskommunene. For 1997 reduseres kompensasjonsbeløpet med 1,96 mill. kroner for kommunene og 3,96 mill. kroner for fylkeskommunene. Det foreslås at kap. 571 post 60 reduseres med 1,96 mill. kroner og kap. 572 post 60 reduseres med 3,96 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, vil stemme imot Regjeringens forslag om en reduksjon av bevilgningene til skyssutgifter i forbindelse med Reform 97 med 1,96 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen er enig i at kompensasjonsbeløpet for skyssutgifter for kommunene skal reduseres med 1,96 mill. kroner i forbindelse med Reform 97. Det vises til forslag under avsnitt 5.6.5.9.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti stiller seg undrende til de beregninger departementet legger fram, og konstaterer at dette ikke stemmer med de rapporter og inntrykk disse medlemmer har fra flere kommuner rundt i landet. Det var videre grunn til å sette spørsmål ved metodene som var benyttet for beregningene. Disse medlemmer mangler imidlertid en samlet dokumentasjon til å gå imot forslaget til justering av kompensasjonsbeløpet til kommuner og fylkeskommuner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre går inn for å innføre 2 km grense for skyssordningen til å gjelde også 7-, 8- og 9-åringer på småskoletrinnet. Disse medlemmer vil be departementet komme til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 1997 med nye beregninger for kompensasjonsordningen på dette grunnlaget.

       Komiteen viser når det gjelder nedsettelser av kompensasjonsbeløpet for fylkeskommunene til avsnitt 5.6.6.7.

5.6.5.2 Innlemming av tilskuddet til miljøvern i kommunene

Sammendrag

       Øremerket tilskudd til « Miljøvern i kommunene » (MIK) er i 1997-budsjettet foreslått innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Innlemmingen omfatter hele kap. 1402 post 60 Tilskudd på 105,8 mill. kroner.

       Ved innlemming av tilskuddet er fordelingen for 1997 basert på regnskapstall for 1995, fordi disse tallene er de eneste som pr. i dag gjenspeiler faktisk bruk. Med utgangspunkt i tilgjengelig bakgrunnsmateriale, ble regnskapstallene justert for vakanser i 1995.

       I ettertid har det imidlertid vist seg at noen kommuner har fått tildelt et mindre beløp enn det forutsatte minstetilskuddet som er satt til kr 152.000 for 1997. Feil i bakgrunnsmaterialet har også ført til manglende justering for vakanser i noen kommuner, slik at disse kommunene har fått for lavt beløp.

       Det foreslås at kap. 571 post 60 økes med 1,7 mill. kroner for å rette opp disse feilene. Merutgiften dekkes med tilsvarende reduksjon av Miljøverndepartementets budsjett, kap. 1422 Naturvern og kulturminner post 11 Varer og tjenester.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, er enig i at kap. 571 post 60 økes med 1,7 mill. kroner som foreslått ovenfor, jf. forslag til vedtak under avsnitt 5.6.5.8.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til B.innst.S.nr.5 (1996-1997) der disse medlemmer foreslo å utsette innlemming av øremerkede tilskudd til 1999. Disse medlemmer tar flertallets vedtak til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse har gått imot å innlemme det øremerkede tilskuddet til miljøvern i kommunene.

5.6.5.3 Vestnes kommune - overtagelse av tidligere HVPU-institusjon

Sammendrag

       Vestnes kommune har inngått avtale med Møre og Romsdal fylkeskommune om overtagelse av en tidligere HVPU-institusjon. I samsvar med retningslinjer gitt av Sosial- og helsedepartementet er det avtalt overføring av beløp tilsvarende kapitalkostnader for lån på eiendommen fra fylkeskommunenes til kommunenes rammetilskudd. Kap. 571 post 60 økes med kr 1.986.000 mot en tilsvarende reduksjon på kap. 572 post 60.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig i Regjeringens forslag under kap. 571 post 60 vedrørende overtakelse av tidligere HVPU-institusjon. Komiteen viser til forslag under avsnitt 5.6.5.8. Komiteen viser når det gjelder kap. 572 post 60 til merknader under avsnitt 5.7.6.

5.6.5.4 Likviditetstilskudd - flom på Østlandet

Sammendrag

       I forbindelse med flommen på Østlandet ble det ytt likviditetstilskudd til kommunene som forskudd på statlige erstatningsutbetalinger. Likviditetstilskuddet var formelt å betrakte som et forskudd på rammetilskuddet til kommunene i forbindelse med flommen på Østlandet. I de tilfeller hvor det er blitt utbetalt større likviditetstilskudd enn endelig erstatningsoppgjør, vil således overskytende del bli trukket inn i rammetilskuddet for 1997. Bevilgningen under post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning foreslås derfor nedsatt med kr 3.486.000.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, er enig i at bevilgningen under post 60 nedsettes med 3,486 mill. kroner. Flertallet viser til forslag under avsnitt 5.6.5.8.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot dette forslaget.

5.6.5.5 Skyssutgifter i hjemmesykepleien

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 ble det foreslått at ansvaret for skyssutgifter i hjemmesykepleien skulle overføres fra folketrygden til kommunene. Utgiftene ble anslått til 145 mill. kroner, som ble foreslått overført fra trygdebudsjettet (kap. 2750 post 71) til rammetilskuddet til kommunene (kap. 571 post 60). Ved behandling av St.prp. nr. 1 for Sosial- og helsedepartementet gikk Stortinget mot Regjeringens forslag. På denne bakgrunn ble bevilgningen på kap. 2750 post 71 økt med 145 mill. kroner under Stortingets behandling. Kap. 571 post 60 ble imidlertid ikke redusert tilsvarende da Stortinget behandlet budsjettet til Kommunal- og arbeidsdepartementet.

       Det foreslås derfor at kap. 571 post 60 reduseres med 145 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, er enig i Regjeringens forslag om nedsettelse av kap. 571 post 60 med 145 mill. kroner. Flertallet viser til forslag under avsnitt 5.6.5.8.

5.6.5.6 Innbyggertilskudd

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til felles fraksjonsmerknad under avsnitt 9.1. Flertallet går inn for økning med 300 mill. kroner under post 60 til økt innbyggertilskudd.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin fraksjonsmerknad og sine generelle merknader om kommuneøkonomien under kap. 2.2. Disse medlemmer går inn for en økning på 250 mill. kroner under post 60 økt innbyggertilskudd.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse slutter seg til flertallets merknad om økt innbyggertilskudd.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil stemme imot økt bevilgning til innbyggertilskudd.

5.6.5.7 Skolebøker

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til felles fraksjonsmerknad under avsnitt 9.1 og går inn for økning med 300 mill. kroner under post 61 til skolebøker.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin fraksjonsmerknad og sine generelle merknader om kommuneøkonomien under kap. 2.2. Disse medlemmer går inn for en økning på 300 mill. kroner under post 60 til skolebøker.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse slutter seg til flertallets merknad vedrørende skolebøker.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil gå imot økning under post 60 med 300 mill. kroner.

5.6.5.8 Forslag til vedtak kap. 571 post 60

Standpunkttabell kap. 571 post 60

(* Tabellen er omredigert *)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til felles fraksjonsmerknader under kapittel 9.1. Flertallet går inn for en økning på post 60 med 300 mill. kroner i økt innbyggertilskudd og 300 mill. kroner i økt bevilgning til skolebøker, dvs. til sammen en økning på 600 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin fraksjonsmerknad og sine generelle merknader om kommuneøkonomien under kap. 2.2. Disse medlemmer går inn for å opprettholde den kommunale skattøren fra 1996 til 1997, og for å justeres ned rammeoverføringene med et tilsvarende beløp. Disse medlemmer vil kompensere de kommuner som kommer dårlig ut ved denne omleggingen ved en styrking av skjønnstilskuddet. I tillegg vil disse medlemmer øke innbyggertilskuddet med 250 mill. og tilskuddet til skolebøker med 300 mill. kroner under post 60.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

5.6.5.9 Post 64 Skjønnstilskudd

Stiklestad Nasjonale Kultursenter - knutepunktinstitusjon

       Stiklestad Nasjonale Kultursenters status som knutepunktinstitusjon innebærer at det offentlige driftstilskuddet fra 1. januar 1997 skal finansieres med 60 % over Kulturdepartementets budsjett, 24 % over Nord-Trøndelag fylkeskommunes budsjett og 16 % over Verdal kommunes budsjett. En omfordeling av driftstilskuddet for 1996 etter ovennevnte andeler vil innebære at tilskuddet fra Kulturdepartementet øker med kr 1.505.000, Nord-Trøndelag fylkeskommunes tilskudd reduseres med kr 712.000 og Verdal kommunes tilskudd reduseres med kr 793.000.

       Stortinget har forutsatt at endringen ikke skal medføre økte statlige utgifter, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (1996-1997) for Kulturdepartementet. Økningen i Kulturdepartementets tilskudd avregnes mot tilsvarende reduksjon i overføringene over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett til Verdal kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd reduseres med kr 793.000. Kap. 572 post 64 Skjønnstilskudd reduseres med kr 712.000 og kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål post 72 Knutepunktinstitusjoner økes tilsvarende med kr 1.505.000.

Komiteens merknader

Stiklestad Nasjonale Kultursenter

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av post 64 med kr 793.000, jf. merknader til kap. 328 post 72 under avsnitt 5.4.7.2.

Forhøyelse av skjønnstilskuddet

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, foreslår dessuten at post 64 forhøyes med 324 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser i denne forbindelse til felles fraksjonsmerknad under avsnitt 9.1.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin fraksjonsmerknad og sine generelle merknader om kommuneøkonomien under kap. 2.2. Disse medlemmer går inn for å opprettholde den kommunale skattøren fra 1996 til 1997, og for å justeres ned rammeoverføringene med et tilsvarende beløp. Disse medlemmer er kjent med at en rekke kommuner vil komme dårligere ut ved en slik omdisponering. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å øke skjønnstilskuddet med 350 mill. kroner for å kompensere disse kommunene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.6.5.10 Post 91 Overtakelse av forskudd

Sammendrag

       Jf. omtale under kap. 3571 post 90. Som følge av utbetaling av forskudd til Loppa kommune, økes kap. 571 post 91 med ytterligere 1,2 mill. kroner, til totalt 49,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 571 post 91.

5.6.6 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene

5.6.6.1 Post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning

Vestnes kommune - overtagelse av tidligere HVPU-institusjon

Sammendrag

       Jf. omtale under kap. 571 post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning. Kap. 572 post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning reduseres med kr 1.986.000 mot en tilsvarende økning av kap. 571 post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at kap. 572 post 60 nedsettes med 1,986 mill. kroner, jf. forslag under avsnitt 5.6.6.7.

5.6.6.2 Kompensasjon for skyssutgifter i forbindelse med Reform 97

Sammendrag

       Vedrørende omtale av kompensasjon for skyssutgifter i forbindelse med Reform 97 vises det til omtale under kap. 571 post 60. Det foreslås at kap. 572 post 60 reduseres med 3,96 mill. kroner i 1997 som følge av lavere samlet kompensasjonsramme for skyss i forbindelse med reformen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, er enig i at kompensasjonsbeløpet for skyssutgifter for fylkeskommunene i forbindelse med Reform 97 nedsettes med 3,96 mill. kroner for 1997. Flertallet viser til forslag under avsnitt 5.6.6.7.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil gå imot at kompensasjonsbeløpet nedsettes med 3,96 mill. kroner.

5.6.6.3 Innsatsstyrt finansieringsordning for sykehus

Sammendrag

       I forbindelse med ny innsatsstyrt finansiering av sykehus fra 1. juli 1997 skal det foretas trekk fra rammetilskuddet til fylkeskommunene til finansiering av ordningen, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (1996-1997) Sosial- og helsedepartemtet og St.prp. nr. 1 (1996-1997) Kommunal- og arbeidsdepartementet.

       Det foreslås at kap. 572 post 60 reduseres med kr 1.279.824.000. Kap. 760 post 65 på Sosial- og helsedepartementets budsjett økes med tilsvarende beløp. Nærmere omtale er gitt under kap. 760 post 65 i denne proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, er enig i at kap. 572 post 60 nedsettes med kr 1.279.824.000. Flertallet viser til forslag under avsnitt 5.6.6.7.

       Flertallet viser når det gjelder kap. 76 post 65 til avsnitt 5.7.34.4.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse har i B.innst.S.nr.I (1996-1997) fremmet forslag som har en helt annen retning enn såkalt « innsatsstyrt finansieringsordning for sykehus ». Dette medlem vil ikke fremme egne forslag på nytt, men stemme mot bevilgninger som er en følge av « innsatsstyrt finansieringsordning ved sykehus ».

5.6.6.4 Ny beregningsmåte av arbeidsgivers pensjonspremie - lærere i videregående skole

Sammendrag

       Stortinget har bestemt at alle medlemsvirksomheter i Statens Pensjonskasse som betaler arbeidsgiverandel skal få denne beregnet aktuarielt. Dette vil bl.a. omfatte fylkeskommunene som er arbeidsgivere for lærere i videregående skole.

       Omlegging til en aktuariel beregningsmåte innebærer at arbeidsgiverandelen for fylkeskommunene blir redusert fra 8,00 % til 6,35 % fra 1. januar 1997. I St.prp. nr. 55 (1995-1996) Om kommuneøkonomien 1997 m.v. ble det varslet at fylkeskommunene får beholde halvparten av innsparingen som følger av redusert pensjonspremie. Den andre halvparten trekkes inn ved reduksjon i rammetilskuddet.

       Statens Pensjonskasse har beregnet innsparingen for fylkeskommunene til 95 mill. kroner for 1997. I tråd med forutsetningene trekkes 47,5 mill. kroner ut av kap. 572 post 60.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at kap. 572 post 60 nedsettes med 47,5 mill. kroner, jf. forslag under avsnitt 5.6.6.7.

5.6.6.5 Likviditetstilskudd - flom på Østlandet

Sammendrag

       I likhet med ordningen som ble etablert for kommunene, ble det også utbetalt likviditetstilskudd til fylkeskommunene. I ett tilfelle er utbetalt likviditetstilskudd større enn fastsatt erstatningsbeløp. I likhet med ordningen omtalt under kap. 571, foreslås derfor kap. 572 post 60 nedsatt med kr 3.477.000.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, er enig i at kap. 572 post 60 nedsettes med 3,477 mill. kroner, jf. forslag under avsnitt 5.6.6.7.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot denne nedsettelsen.

5.6.6.6 Handlingsplan for læreplasser 1997

Sammendrag

       Som ledd i satsingen for å skaffe reformlærlingene lærekontrakt, foreslås det at basistilskuddet til lærebedriftene økes fra kr 53.000 til kr 60.000 pr. lærling for kontrakter som inngås i 1997. Videre foreslås en økning i satsene for driftstilskudd til opplæringsringer og opplæringskontor. Kap. 572 post 60 foreslås som følge av dette økt med 32 mill. kroner. For øvrig vises det til omtale under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, kap. 234.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, er enig i at kap. 572 post 60 forhøyes med 32 mill. kroner.

       Komiteen viser til forslag under avsnitt 5.6.6.7.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at Høyre går inn for at lærlinger fritas for arbeidsgiveravgift og derfor ikke har behov for basistilskudd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den vanskelige situasjonen som oppsto i høst, da flere tusen elever sto uten tilbud om ordinær lærekontrakt i bedrift. Det er helt avgjørende å unngå at det samme skjer neste skoleår. Ett konkret virkemiddel er økt lærlingtilskudd. Dette vil gjøre det mer attraktivt for bedrifter å ta inn lærlinger, og vil kunne bidra til å skaffe flere lærlingeplasser neste år. Men så stort som spriket var i høst, mellom måltallene for læreplasser og det antallet læreplasser som faktisk ble skaffet til veie, mener disse medlemmer at det kreves gjennomgang av årsakene til problemene i høst og en grundig debatt om hvordan den samme situasjonen kan unngås neste år. Disse medlemmer vil derfor komme tilbake til denne debatten når Regjeringen legger fram en egen sak om dette til våren.

       Komiteen viser når det gjelder kap. 234 til avsnitt 5.3.9.

5.6.6.7 Forslag til vedtak kap. 572 post 60

Standpunkttabell kap. 572 post 60

(* Tabellen er omredigert *)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag i proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin fraksjonsmerknad og sine generelle merknader om kommuneøkonomien under kap. 2.2. Disse medlemmer går inn for å opprettholde den kommunale skattøren fra 1996 til 1997, og for å justere ned rammeoverføringene med et tilsvarende beløp. Disse medlemmer vil kompensere de fylkeskommuner som kommer dårlig ut ved denne omleggingen ved en styrking av skjønnstilskuddet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til merknader under avsnitt 2.2 og fremmer følgende forslag:

5.6.6.8 Post 64 Skjønnstilskudd

Sammendrag

       Jf. omtale under kap. 571 post 64. Kap. 571 post 64 reduseres med kr 793.000 og kap. 572 post 64 reduseres med kr 712.000. Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål post 72 Knutepunktinstitusjoner økes tilsvarende med kr 1.505.000.

Komiteens merknader

       Komiteen viser når det gjelder kap. 328 post 72 til merknader under avsnitt 5.4.7.2.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 572 post 74 med 712.000 kroner, jf. kap. 328 post 72.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin fraksjonsmerknad og sine generelle merknader om kommuneøkonomien under kap. 2.2. Disse medlemmer går inn for å opprettholde den kommunale skattøren fra 1996 til 1997, og for å justeres ned rammeoverføringene med et tilsvarende beløp. Disse medlemmer vil kompensere de fylkeskommuner som kommer dårlig ut ved denne omleggingen ved en styrking av skjønnstilskuddet. med 150 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.6.7 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Sammendrag

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har i 1996 utbetalt forskudd på skjønn til noen kommuner. Forskudd på skjønn til Loppa kommune ble utbetalt etter at St.prp. nr. 1 ble framlagt, slik at utbetalte forskudd til kommunene i 1996 er økt med 1,2 mill. kroner til 49,7 mill. kroner kap. 3571 post 90 foreslås på denne bakgrunn økt med 1,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.6.8 Oslo indre øst

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.I (1996-1997) vedtak VI heter det:

       I St.prp. nr. 1 (1996-1997) for Kommunal- og arbeidsdepartementet er det gitt en samlet omtale av Regjeringens oppfølging av St.meld. nr. 14 (1994-1995), jf. Innst.S.nr.208 (1994-1995) og Stortingets vedtak om et handlingsprogram for Oslo indre øst (jf. Dok.nr.8:41 (1995-1996) og Innst.S.nr.174 (1995-1996)).

       Kommunalministeren ba 30. mai 1996 Oslo kommune om å utarbeide utkast til et handlingsprogram for bedre levekår i Oslo indre øst. Dette er i samsvar med Oslo kommunes planleggingsansvar. Byrådet i Oslo avga 5. november 1996 sak om et handlingsprogram for Oslo indre øst. Byrådet skriver at grunnlaget for handlingsprogrammet er forslaget til ny kommuneplan for perioden 1996-99: Strategi for utjevning av levekår. Kommuneplanen ble avgitt av byrådet i juni 1996, men er ennå ikke behandlet i bystyret.

       Strategien i handlingsprogrammet tar utgangspunkt i ønsket om:

       En slik strategi krever satsing for å forbedre det fysiske miljø og boforholdene ved å gjennomføre bolig- og byfornyelse, utbygge og endre veinettet og kollektivtilbudet, lokalisere og bygge ut kulturinstitusjoner, forbedre parker, byrom og rekreasjonstilbud; få til bedre vern og bruk av grøntstruktur og kulturminner m.m. Det offentlige tjenestetilbudet må også utvikles, slik at det er tilstrekkelig og får en høy kvalitet - f.eks skoletilbudet, barnehager og tiltak for innvandrere og vanskeligstilte. Innenfor de relativt store administrative bydelene i Oslo finner vi områder med ulike egenskaper og utfordringer. Byrådet vil identifisere områder som bør prioriteres. Der skal det satses mer på nærmiljø. Fysisk planlegging og opprustning, styrking av tjenestetilbudet og oppfølging av befolkningens behov skal ses i sammenheng.

       Byrådet skriver:

       Videre:

       På møte 12. november 1996 mellom Kommunal- og arbeidsministeren og byrådet i Oslo ble en enig om å arbeide videre med handlingsprogrammet. Sosial- og helsedepartementet og Miljøverndepartementet deltok på møtet. Departementet anser at Oslos utkast er godt egnet som grunnlag for videre samarbeid. Hovedmålsettingen for en variert sammensetning av befolkningen i bydeler og områder er helt i samsvar med den virkelighetsforståelse, analyse og strategi som Regjeringen bygde på i St.meld. nr. 14 (1994-1995), og som fikk Stortingets tilslutning. Byrådet understreker i sitt utkast at handlingsprogrammet kan endres i løpet av en tiårsperiode. Forslagene er av ulik karakter og programmet bør derfor få en fleksibel form.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet vil ta ansvar for å koordinere den statlige oppfølging og deltakelse i samarbeidet med Oslo. Oslo kommune vil ut fra sin myndighet over planlegging i Oslo ha ansvaret for initiativ og gjennomføring i det videre arbeidet. Arbeidet med å etablere en organisasjon og en framdriftsplan for det videre arbeidet vil ha høy prioritet. I løpet av de nærmeste måneder vil staten og kommunen drøfte forslag og prioriteringer med sikte på et omforent handlingsprogram. Målet er å bidra til en positiv levekårsutvikling gjennom en pakke av tiltak som gjensidig støtter hverandre.

       Spørsmål om finansiering og framdrift vil bli tatt opp når tiltakene er mer avklart. Forslagene i kommunens utkast omfatter både sektorer der kommunen normalt har det økonomiske ansvaret alene, sektorer der staten har fullt finansieringsansvar og sektorer med et blandet ansvar. Dette vil bli gjennomgått av kommunen og departementet i fellesskap. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, tar redegjørelsen foran vedrørende Oslo indre øst til orientering.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til at levekårsforholdene i Oslo Indre Øst en rekke ganger har vært tema i Stortinget, bl.a. i forbindelse med behandlinga av Storbymeldinga, og at stortingsflertallet, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, i forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.I (1996-1997) vedtok følgende:

       Flertallet har merket seg byrådets handlingsprogram og det samarbeid som er etablert mellom Oslo kommune og staten ved Kommunal- og arbeidsdepartementet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse forutsetter at staten tar et medansvar bl.a. for finansiering av de tiltakene som er lagt opp i byrådets handlingsprogram, og kommer tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1997.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen er ikke tilhenger av at staten legger seg opp i forhold som i sin natur tilligger private og kommuner. I den grad forhold i Oslo indre øst nødvendiggjør offentlig satsning, må det underlegges en kommunal prioritering som alle andre kommunale oppgaver. Det faktum at det i Stortinget finnes en rekke Oslo-representanter med dårlig samvittighet i forhold til eget valgdistrikt, rettferdiggjør overhodet ikke at slike lokale særheter bringes ut av alle fornuftige proporsjoner og lastes inn i budsjettbehandlingen som et nasjonalt anliggende. Dette medlem tar avstand fra slik prinsippløs populisme.

5.6.9 Kap. 580 Bostøtte

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Regjeringen varslet i St.prp. nr. 1 (1996-1997) at den ville fremme en egen stortingsproposisjon om samordning av de statlige bostøtteordningene. I den fremlagte St.prp. nr. 19 (1996-1997) Samordning av Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning, foreslås en slik samordning gjennom endring av regelverket for ordningene. For nærmere begrunnelse for samordningen og de foreslåtte endringene i regelverket, vises det til sistnevnte stortingsproposisjon.

       På bakgrunn av dette foreslås det at den foreslåtte bevilgningen under kap. 665 Bostøtte for pensjonister post 60 Tilskudd til kommuner til reduksjon av boutgifter reduseres med 634 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 580 Bostøtte post 70 Bostøtte. Forslaget til bevilgning under kap. 580 post 70 er etter sammenslåingen 1.369 mill. kroner. Det foreslås at den sammenslåtte bevilgningen også får stikkordet overslagsbevilgning.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Stortinget ikke vil behandle St.prp. nr. 19 (1996-1997) om samordning av bostøtteordningen under Sosial- og helsedepartementet før 23. januar 1997.

       Komiteen stemmer derfor mot Regjeringens forslag, og de respektive partier vil komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med behandlingen av nevnte proposisjon.

5.6.10 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 74 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres

Sammendrag

       Som følge av betydelige budsjettmessige omprioriteringer i statsbudsjettet foreslås en reduksjon i bevilgningen med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til felles fraksjonsmerknader under kap. 9.1 hvor flertallet går inn for en reduksjon på kap. 581 post 74 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger på til sammen 75 mill. kroner. Ut i fra de erfaringene man har med bruken av disse midlene i 1996 vil dette være forsvarlig. Flertallet vil likevel be Regjeringen følge utviklingen nøye og komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 1997 med en vurdering av om det vedtatte nivået vil være tilstrekkelig ut i fra de behov som melder seg på dette området i løpet av første halvdel av 1997.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil gå imot Regjeringens forslag til reduksjon av bevilgningen på kap. 581 post 74.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er uforsvarlig å kutte bevilgningene til bolig- og boligmiljøtiltak med ytterligere 45 mill. kroner utover det Regjeringen allerede har foreslått og går derfor imot forslaget.

5.6.11 Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Post 62 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, kan overføres

Sammendrag

       Regjeringen slutter seg til kommunalkomiteens generelle merknader om behovet for omsorgsboliger og nye sykehjemsplasser, og nødvendigheten av å stimulere til bygging av flere enheter, og å forbedre kvaliteten på eksisterende tiltak.

       Regjeringen vil senere legge fram et stortingsdokument om pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. På grunnlag av en nærmere analyse av de gjeldende satser for oppstartingstilskudd vil Regjeringen fremme forslag om en justering og tilpasning av satsene for å få til en mest mulig effektiv utbygging av pleie- og omsorgstjenestene. På denne bakgrunn vil Regjeringen tilrå at det ikke vedtas endringer i satsene på nåværende tidspunkt, men at man kommer tilbake til dette ved Stortingets behandling av saken. Det er Regjeringens intensjon at de eventuelle satsøkninger som vil bli fremmet senere i 1997, vil bli gjort gjeldende for alle investeringer i 1997, også for de som iverksettes før en eventuell satsendring. Ut over dette slutter Regjeringen seg til Stortingets vedtak ved behandlingen av B.innst.S.nr.5 (1996-1997) om å øke bevilgningen med 150 mill. kroner for å stimulere til økt tempo i utbyggingen av sykehjem og enerom.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

       Komiteen viser til at Regjeringen i salderingsproposisjonen har varslet at den vil legge frem et stortingsdokument om pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, hvor en på grunnlag av en nærmere analyse av dagens satser vil vurdere forslag om en justering og tilpasning av satsene.

       Komiteen ber om at Regjeringen legger fram sak om omsorgsboliger og sykehjemsplasser innen våren 1997.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen mener derfor at dagens satser for tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser kan videreføres inntil Stortinget har behandlet dette dokumentet. Det forutsettes imidlertid at satsene økes i løpet av året og blir gjort gjeldende for alle investeringer i 1997. Vedtar Stortinget nye/endrede satser, skal disse ha tilbakevirkende kraft fra 1. januar 1997.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag til tillegg i vedtak X i B.innst.S.nr.II (1996-1997) Andre fullmakter:

       « 3. Tilskuddet til nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser settes til kr 120.000 for nye ensengsrom i sykehjem og kr 100.000 for omsorgsboliger. Tilskudd til nye ensengsrom som etableres ved omgjøring av flersengsrom til enerom settes til kr 60.000. Sammen med tilskuddet til utbedringstiltak på kr 60.000 vil det således tildeles om lag kr 120.000 ved omgjøring til ensengsrom. »

5.6.12 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

Sammendrag

       Kommunalkomiteen har bedt Regjeringen vurdere å gi Husbanken fullmakt til å innvilge lavere rente til låntakere som medfører lave administrasjonskostnader og samtidig lav risiko for Husbanken, jf. B.innst.S.nr.5 (1996-1997).

       Det er i St.prp. nr. 1 (1996-1997) for Kommunal- og arbeidsdepartementet gitt en forklaring for bakgrunn for fastsetting av husbankrenta. Regjeringen er opptatt av at Husbanken skal ha gode lånevilkår slik at den kan være et effektivt virkemiddel i velferdspolitikken. Husbankens lånevilkår fastsettes uta fra denne målsettingen. En differensiering av renta i Husbanken knyttet til låntakers risikoprofil og Husbankens saksbehandlings- og forvaltningskostnader vil kunne ha en negativ boligpolitisk effekt. Låntakere som har fått lån etter en grundig behovsvurdering, som for eksempel funksjonshemmede med lav inntekt, men som ikke bor i borettslag eller i kommunale boliger, vil med dette prinsippet lagt til grunn måtte betale den høyeste renta. Dette vil være en alvorlig endring av Husbankens sosiale profil.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en samlet komité i B.innst.S.nr.5 (1996-1997) slår fast at Husbanken bør kunne opptre med fleksibilitet i sin rentemargin. Disse medlemmer mener at Husbanken bør ha fullmakt til å innvilge lavere administrasjonsgebyr til låntakere som medfører lave administrasjonskostnader og samtidig lav risiko for Husbanken og ber Regjeringen vurdere dette i salderingsproposisjonen.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke følger opp denne oppfordringen fra en samlet komité, men isteden argumenterer med at en slik praksis vil være en alvorlig endring av Husbankens sosiale profil.

       Disse medlemmer minner om at det er Regjeringens forslag, vedtatt av et flertall i Stortinget, at Husbankens administrasjonskostnader ikke lenger skal dekkes av staten. I steden skal Husbankens administrasjonskostnader dekkes av låntakerne gjennom et rentepåslag.

       Disse medlemmer understreker at det er vesentlig enklere og billigere å administrere et lån som dekker f.eks. 200 andelsleiligheter enn å skulle forholde seg til 200 låntakere. Det samme er tilfelle der kommunen forvalter en lånemasse på vegne av Husbanken.

       Disse medlemmer har merket seg at regjeringen argumenterer mot differensiert rentepåslag med å vise til et eksempel om at funksjonshemmed med lav inntekt, som ikke bor i borettslag eller i kommunal bolig da vil måtte betale den høyeste renta. Til dette vil disse medlemmer bemerke at dersom regjeringen ønsker å gi spesiell bistand til funksjonshemmede med lav inntekt så må en slik innsats målrettes på annen måte.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre differensiert rentepåslag på lån gitt i Husbanken slik at felleslån til boliger i regi av kommuner og borettslag gis en lavere margin enn individuelle lån. Reduserte inntekter i 1997 dekkes over Husbankens sikringsfond. »

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen ønsker Husbanken nedlagt da denne, og for så vidt også andre av statsbankene, er overlevninger uten livets rett i et fritt og vel fungerende privat kredittmarked. Dette medlem registrerer for øvrig med tilfredshet ikke bare synes banken mindre og mindre attraktiv for nye kunder, også gamle kunder går mann av huse for refinansiere sine lån hos private konkurrenter.

5.6.13 Kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten

5.6.13.1 Post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester

Overtakelse av AMO-sentre

Sammendrag

       Siden høsten 1994 har det vært gjennomført forhandlinger med fylkeskommunene om fylkeskommunal overtakelse av AMO-sentrene og arbeidsgiveransvaret for de ansatte ved disse sentrene, samt om intensjonsavtaler mellom fylkeskommunen og arbeidsmarkedsetaten om kjøp av kurs. Forhandlingene forventes avsluttet i 1997.

       I forbindelse med forhandlingene om AMO-sentrene har staten opprettholdt arbeidsgiveransvaret for til sammen 6 personer i fem fylker. Dette er personer som fylkeskommunen ikke har ønsket å overta arbeidsgiveransvaret for. Forslag om stillingshjemler og omdisponering av midler til dekning av lønn og drift for inneværende år er omtalt i St.prp. nr. 12 (1996-1997). For å dekke virkningen for 1997 foreslås 1.965.000 kroner omdisponert fra kap. 591 Arbeidsmarkedstiltak, post 71 Opplæringstiltak til kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten fordelt med 1.570.000 kroner på post 01 Lønn og godtgjørelse og 395.000 kroner på post 11 Varer og tjenester.

       Kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten post 11 Varer og tjenester foreslås redusert med 510.000 kroner, tilsvarende den foreslåtte reduksjonen i bevilgningen under kap. 3590 Arbeidsmarkedsetaten post 04 Salgsinntekter m.m. Det vises til omtale under kap. 3590 Arbeidsmarkedsetaten post 04 Salgsinntekter m.m. vedrørende kantinedrift.

       Samlet innebærer dette at bevilgningen under kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten foreslås økt med 1.455.000 kroner fordelt med en økning av post 01 Lønn og godtgjørelser med 1.570.000 kroner til 949.583.000 kroner og en reduksjon av post 11 med 115.000 kroner til 593.513.000 kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 590 post 01 og 11.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen går imot Regjeringens forslag til økning av postene 01 og 11. Omorganiseringen Regjeringen skisserer må realiseres innen budsjettrammen.

Merinntektsfullmakt knyttet til refusjonsinntekter

Sammendrag

       Arbeidsmarkedsetaten mottar i en del tilfeller refusjoner til dekning av utgifter etaten har i ulike samarbeidsprosjekter med eksterne parter. For å sikre seg at etaten kan nytte slike refusjoner har Finansdepartementet gitt Kommunal- og arbeidsdepartementet fullmakt til å opprette en ny inntektspost, post 02 Refusjon m.m. under kap. 3590 Arbeidsmarkedsetaten. Inntekter som vil bli ført på denne posten er bl.a. refusjoner fra EU-kommisjonen, Statskonsult og fra forskningsinstitusjoner som har fått utarbeidet spesielle dataleveranser fra etaten. Det foreslås at posten videreføres i 1997 og at posten budsjetteres uten inntekter. Dette er samme budsjetteringspraksis som for post 15 Refusjon av arbeidsmarkedstiltak og post 16 Refusjon fødsel-/adopsjonspenger.

       Finansdepartementet har videre gitt Kommunal- og arbeidsdepartementet fullmakt til å overskride kap. 590 post 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 3590 post 02 Refusjon m.m. Post 21 vil derfor fra og med 1997 nyttes til utgifter til utstyr knyttet til yrkesrettet attføring, prosjekter i samarbeid med EU og andre samt til utgifter ved A- etatens leveranser av data til forskningsinstitusjoner.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

Arbeidskontorene

Sammendrag

       Kommunal- og arbeidsdepartementet tar beslutning om opprettelse og nedleggelse av arbeidskontor. Stortinget er tidligere orientert om at det totalt er 168 arbeidskontor, bl.a i Budsjettproposisjonen for Kommunal- og arbeidsdepartementet for 1995, etter at det ble opprettet 47 nye kontor i perioden 1993-94. Ett av disse kontorene, Byåsen i Trondheim, kom ikke i gang, bl.a. fordi det viste seg vanskelig å finne egnede lokaler. Arbeidssøkere og arbeidsgivere i denne bydelen kan mer hensiktsmessig betjenes av andre arbeidskontor i Trondheim. På denne bakgrunn har departementet omgjort sitt tidligere vedtak om opprettelse av dette arbeidskontoret. Det faktiske antall arbeidskontor er derfor 167.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

5.6.14 Kap. 591 Arbeidsmarkedstiltak

5.6.14.1 Post 71 Opplæringstiltak, drift

5.6.14.1.1 Opplæring av helsepersonell

Sammendrag

       Innenfor helsesektoren er det flere steder mangel på kvalifisert helsepersonell. For å bedre tilgangen på slikt personell har arbeidsmarkedsetaten intensivert arbeidet med å formidle kvalifisert helsepersonell fra andre EØS-land til Norge. Dette har lyktes blant annet overfor sykepleiere.

       Det har imidlertid vist seg at manglende språkkunnskaper vanskeliggjør formidlingsarbeidet. Kommunal- og arbeidsdepartementet vil derfor i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet organisere språkkurs rettet mot helsepersonell i andre EØS-land. Målgruppen for denne innsatsen vil i første rekke være ledig helsepersonell i EØS-land. Gjennomføring av slike språkkurs vil bli noe dyrere enn andre arbeidsmarkedstiltak. Dette har bl.a. sammenheng med at kursene gjennomføres i utlandet med relativt få deltakere innenfor de enkelte kurs. Det må også regnes med at frafallet i løpet av kurset vil kunne bli noe høyere enn hva som er vanlig for andre tiltak. Gjennomføringen av slike kurs vil imidlertid kunne bidra til å øke mulighetene for å formidle utenlandsk helsepersonell til norske sykehus, og derved bidra til å redusere mistilpasningen i markedet.

       Selv om resultater fra tilsvarende kurs så langt er gode, er det noe usikkerhet knyttet til hvor mange deltakere som vil takke ja til et jobbtilbud i Norge. På denne bakgrunn legges det nå opp til en begrenset satsing som eventuelt kan utvides hvis resultatene er gode.

       Det foreslås å omdisponere 7 mill. kroner fra Sosial- og helsedepartementets kap. 705 Kursvirksomhet og stipendier post 61 Turnustjeneste, videreutdanning m.m. og 3 mill. kroner fra kap. 591 Arbeidsmarkedstiltak post 21 Forsøk, evalueringer m.m. til kap. 591 Arbeidsmarkedstiltak post 71 Opplæringstiltak, drift. Samlet ramme for tiltaket blir 10 mill. kroner i 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen viser når det gjelder kap. 591 post 21 og 71 til avsnitt 5.6.14.1.2.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 705 post 61.Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil gå imot forslaget i proposisjonen. Disse medlemmer vil anmode Regjeringen om evt. å komme tilbake til Stortinget med en grundigere redegjørelse for hvordan midlene på kap. 591 post 71? er forutsatt brukt, herunder hvor stor effekt det kan forventes at slike opplæringstiltak vil få når det gjelder rekruttering av ledig helsepersonell i EØS-land.

5.6.14.1.2 Overtakelse av AMO-sentre

       Som omtalt under kap. 590 foreslår Kommunal- og arbeidsdepartementet at det omdisponeres 1.965.000 kroner fra kap. 591 Arbeidsmarkedstiltak post 71 Opplæringstiltak, drift til kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten for å dekke utgifter til lønn og drift for 6 personer som staten har opprettholdt arbeidsgiveransvaret for i 1997.

       På denne bakgrunn foreslås kap. 591 Arbeidsmarkedstiltak post 21 Forsøk og evaluering m.v. redusert med 3.000.000 kroner til 12.319.000 kroner og post 71 Opplæringstiltak, drift økt med 8.035.000 kroner til 785.223.000 kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 591 post 71.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen går imot Regjeringens forslag til økning av posten 71. Omorganiseringen Regjeringen skisserer må realiseres innen budsjettrammen.

5.6.15 Kap. 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede

Post 70 Formidlingstiltak for yrkeshemmede og post 71 Tilskudd til integrering av yrkeshemmede i ordinært arbeidsliv

Sammendrag

       Anslått overheng inn i 1997 på kap. 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede knyttet til å opprettholde aktivitet over årsskiftet er på til sammen 30 mill. kroner, fordelt med 25 mill. kroner på post 70 Formidlingstiltak for yrkeshemmede og 5 mill. kroner på post 71 Tilskudd til integrering av yrkeshemmede i ordinært arbeidsliv. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 1997 under kap. 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede post 70 redusert med 25.000.000 kroner til kr 222.358.000 kroner og post 71 redusert med 5.000.000 kroner til 623.951.000 kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 70 og 71.

5.6.16 Kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak

Sammendrag

       I Gul bok for 1997 er det under kap. 2310 post 70 foreslått bevilget 2.355,4 mill. kroner for gjennomføring av ordinære arbeidsmarkedstiltak. Ved behandling av B.innst.S.nr.5 (1996-1997) vedtok Stortinget å nedsette denne bevilgningen med 500 mill. kroner. Regjeringen foreslår at kap. 2310 post 70 forhøyes med 450 mill. kroner i forhold til Stortingets vedtak til 2.305,4 mill. kroner. Det er da tatt hensyn til at et mindreforbruk i 1996 på 50 mill. kroner brukes til å gi tilsagn med virkning i 1997. Regjeringens forslag gir grunnlag for et tiltaksomfang i 1997 på gjennomsnittlig om lag 31.500 tiltaksplasser.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til fullmakt vedrørende ekstraordinær sysselsettingstiltak, jf. forslag til vedtak XXIV.

       Komiteens flertall,medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg Regjeringens forslag under kap. 2310 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til gjennomgangen av arbeidsmarkedspolitikken i Salderingsproposisjonen som viser at sysselsettingsveksten den senere tid har vært sterkere enn Regjeringen selv skisserte i Nasjonalbudsjettet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn oppjustere den inndragningen av ekstraordinære midler til arbeidsmarkedstiltak som er vedtatt under den foreløpige behandlingen i Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Stortingets foreløpige behandling og vil stemme imot økning under kap. 2310 post 70.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget til Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

5.6.17 Kap. 3590 Arbeidsmarkedsetaten

Post 04 Salgsinntekter m.m.

Sammendrag

       Bevilgningen under kap. 3590 post 04 Salgsinntekter m.m. er knyttet opp mot kantinedrift ved mindre enheter i etaten, bl.a. enkelte AMO-sentre. I 1997 vil antall AMO-sentre være lavere enn i 1996 på grunn av fylkeskommunal overtakelse av sentrene. På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen under kap. 3590 post 04 Salgsinntekter m.m. redusert med 510.000 kroner til 300.000 kroner for 1997, jf. tilsvarende reduksjon på kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten post 11 Varer og tjenester.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap 3590 post 04. Komiteen viser når det gjelder kap. 590 post 11 til avsnitt 5.6.13.1.

Post 80 Innfordret misbruk av dagpenger

Sammendrag

       På bakgrunn av at innfordret misbruk av dagpenger hittil i år er større enn antatt, vil post 80 Innfordret misbruk av dagpenger bli foreslått oppjustert fra 10 mill. kroner til 16 mill. kroner i forbindelse med ny saldering av budsjettet for 1996. Basert på at innfordret beløp pr. måned holder seg uendret i forhold til 2. halvår 1996, vil innfordringen under kap. 3590 post 80 på usikkert grunnlag kunne økes med 4,55 mill. kroner i 1997.

       På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 3590 post 80 Innfordret misbruk av dagpenger økt med 4,55 mill. kroner til 20 mill. kroner for 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3590 post 80.

5.6.18 Kap. 3591 Arbeidsmarkedstiltak

Post 02 Opplæringstjenester

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1996-1997) er inntekten under kap. 3591 i 1997 anslått til 2.835.000 kroner. I proposisjonen ble det påpekt at anslaget var usikkert pga usikkerhet knyttet til antall AMO-sentre som vil være statlige i 1997 og at departementet eventuelt ville komme tilbake med et revidert inntektsanslag. Oppdatert informasjon gir grunnlag for å foreslå en nedjustering av inntektene.

       På denne bakgrunn foreslås kap. 3591 post 02 Opplæringstjenester nedjustert med 1.335.000 kroner til totalt 1.500.000 kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.6.19 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 3574 og 5340)

Post 90 (ny) Lån til Den Norske Stats Husbank, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Det foreslås bevilget 8.080 mill. kroner på posten, jf. omtale under kap. 2430 post 90.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 5.15.13.1.

5.6.20 Kap. 2426 (nytt) Selskapet for industrivekst (SIVA)

Post 90 (ny) Lån til SIVA, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Det foreslås bevilget 230 mill. kroner på posten, jf. omtale under kap. 2430 post 94.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 5.15.13.4.

5.7 FORSLAG UNDER SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET

5.7.1 Innledning

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under de enkelte kapitler og poster nedenfor.

5.7.2 Kap. 600 Sosial- og helsedepartementet

Post 01 og 11

Sammendrag

       Det foreslås at Stortingets vedtak om reduksjon av postene 01 og 11 med hhv. 3 mill. kroner og 2 mill. kroner ikke videreføres. Videre vises det til tabellen vedr. reduksjon i driftsbevilgningene.

       Post 01 foreslås således til sammen økt med 2,5 mill. kroner og post 11 foreslås økt med 1,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til flertallets standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Flertallet vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

       Flertallet mener at effektivitetskravene også må gjelde for departementet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar opp Regjeringens forslag under kap. 600 post 01 og post 11.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.7.3 Kap. 603 Forskning og utredning m.v.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Det vises til tabellen vedr. reduksjon i bevilgninger til FoU i begynnelsen av omtalen under Sosial- og helsedepartementet. Posten foreslås redusert med 0,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

5.7.4 Kap. 605 Modernisering og utviklingsarbeid

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Det vises til tabellen vedr. reduksjon i bevilgninger til FoU m.m. Posten foreslås redusert med 0,8 mill. kroner.

       Videre foreslås 0,3 mill. kroner overført til kap. 743 post 70 til delvis dekning av tilskudd til Mental helses hjelpetelefon. Jf. omtalen under kap. 743. Posten foreslås redusert med til sammen 1,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 605 post 21. Flertallet viser for øvrig til merknader til kap. 743 under avsnitt 5.7.28.

5.7.5 Kap. 610 Rusmiddeldirektoratet

Post 01 og 11

Sammendrag

       Det vises til tabellen vedrørende reduksjon i driftsbevilgningene.

       Post 01 foreslås redusert med 0,1 mill. kroner og post 11 foreslås redusert med 0,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

5.7.6 Kap. 614 Tiltak for rusmiddelmisbrukere

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

       Under Sosialkomiteens behandling av St.prp. nr. 1 (1996-1997) ble denne posten økt med 1,5 mill. kroner for å styrke arbeidet som Evangeliesentrene driver for rusmiddelmisbrukere. Det foreslås at posten reduseres med 1,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til partienes standpunkt under Stortingets foreløpige behandling av statsbudsjettet for 1997. Flertallet vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.7.7 Kap. 651 Forsøksvirksomhet, opplysningsvirksomhet m.v. i sosialsektoren