B.innst.S.nr.13 (2000-2001)
Innstilling fra samferdselskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2001 vedkommende rammeområde 18, Fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet

4. Fiskeridepartementet - Utdrag fra de enkelte budsjettkapitler, samt komiteens merknader til disse

       For kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

4.1 Kap. 1060 og kap. 4060 Kystadministrasjon

4.1.1 Samandrag

       Kap. 1060 dekkjer m.a kostnadene for personell som utfører administrasjons- og planleggingsoppgåver innan Kystdirektoratet og ved dei fem distriktskontor innafor samtlege av Kystverket sine fagområde. Vidare omfattar kapitlet tilskot til Redningsselskapet (post 70) som for 2001 vert foreslått løyvd med 43,3 mill. kroner, ein nominell nedgang på 8,7 mill. kroner i høve til Saldert budsjett 2000.

       Fiskeridepartementet legg til grunn at styrkinga av økonomiforvaltninga i Kystverket vert vidareført i 2001.

4.1.2 Komiteen sine merknader

       Komiteen må kome tilbake til eventuelle utgifter vedkomande omorganiseringa av Kystverket ved behandlinga av St.meld. nr. 13 (2000-2001) Om organisering av Kystverket.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og foreslår at løyvinga under kap. 1060 post 1 Driftsutgifter vert redusert med 1,5 mill. kroner og at post 70 Tilskot til Redningsselskapet vert auka med 10,0 mill. kroner.

       Fleirtalet viser til Redningsselskapet sitt viktige arbeid for tryggleik til sjøs, og foreslår difor ein auke på 10 mill. kroner i høve til Regjeringa sitt forslag.

       Fleirtalet er opptekne av at Redningsselskapet vert gitt rammevilkår slik at selskapet kan halde oppe aktiviteten.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil gjennom generelle innsparings- og effektiviseringstiltak foreslå å redusere post 47, bevilgningene til innkjøp av EDB-utstyr, med 100.000 kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag for 2001.

       Disse medlemmer viser til at Redningsselskapet gjør en stor innsats ved uhell og ulykker til sjøs, og har bidratt til at mange har blitt berget i vanskelige situasjoner. Med økning i båttrafikken både når det gjelder næringsvirksomhet og fritidsbruk er det svært viktig at Redningsselskapet gis bevilgninger som muliggjør at aktiviteten kan holdes oppe.

       Disse medlemmer foreslår å øke post 70, bevilgningene til Redningsselskapet, med 15.000.000 kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag for 2001.

       Disse medlemmer vil peke på at en slik ekstrabevilgning vil være svært viktig for å unngå at 6 båter legges i opplag i 2001.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har med bekymring merket seg at regjeringen Stoltenberg i statsbudsjettet for 2001 foreslår å redusere post 70, tilskuddet til Redningsselskapet, med 8,7 mill. kroner i forhold til inneværende års budsjett.

       Kuttforslaget på 6 mill. kroner er en oppfølging av kuttet i overføringen til Redningsselskapet som regjeringen Bondevik foreslo og Arbeiderpartiet støttet i statsbudsjettet for 2000, og etablerer en trend der sikkerheten til de som ferdes på sjøen blir en salderingspost i budsjettene.

       Disse medlemmer finner det uakseptabelt at sikkerhet til sjøs skal være en salderingspost i budsjettet og går imot Regjeringens forslag til kutt i bevilgningen til Redningsselskapet.

       Disse medlemmer foreslår at bevilgningen under kap. 1060 post 1 Driftsutgifter reduseres med 1,5 mill. kroner og at post 70 Tilskudd til Redningsselskapet økes med 10,0 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke post 70 Tilskudd til Redningsselskapet med 8,7 mill. kroner, som tilsvarer den nedskjæring som budsjettframlegget utgjorde.

4.2 Kap. 1064 og kap. 4064 Hamnetenesta

4.2.1 Samandrag

* Det er gjort følgjande endring i forhold til saldert budsjett 2000: Post 30 Fiskerihamneanlegg er redusert med 6 mill. kroner, jf St.prp. nr. 61 (1999-2000) og Innst.S.nr.220 (1999-2000).

       Kapitlet dekkjer utgiftene til planlegging, prosjektering og utbygging, samt forvaltning, drift og vedlikehald av fiskerihamner og farleier. Vidare vert det løyvd tilskot til kommunale fiskerihamnetiltak over dette kapitlet.

       Med forslaget til løyving for 2001 er det totalt løyvd 854 mill. kroner til hamnetenesta i perioden 1998-2001, noko som tilsvarer 100 % av den nominelle planramma for perioden.

       Post 24 Reiskapsforvaltninga skal som hovudprinsipp vere sjølvfinansierande. Det blir ikkje gitt særskilde løyvingar på posten.

       Post 30 Fiskerihamneanlegg vert foreslått løyvd med 164,7 mill. kroner for 2001. Forslaget til reduksjon av posten på 1,8 mill. kroner i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2000-2001) er da innarbeide.

       Saldert budsjett 2000 under post var 159,5 mill. kroner. Løyvinga for 2000 er seinare redusert med 6 mill. kroner, jf St.prp. nr. 61 (1999-2000) og Innst.S.nr.220 (1999-2000).

       Post 33 Farleier vert foreslått løyvd med 30 mill. kroner for 2001. Saldert budsjett 2000 var også 30 mill. kroner.

       Post 45 Vedlikehald av fiskerihamneanlegg vert foreslått løyvd med 10,0 mill. kroner for 2001. Saldert budsjett 2000 var 7,5 mill. kroner.

       Post 60 Tilskot til fiskerihamneanlegg vert foreslått løyvd med 50 mill. kroner for 2001. Saldert budsjett 2000 var 10 mill. kroner. Det blir vidare fremma ei tilsagnsfullmakt på 7 mill. kroner i 2001.

       Det blir lagt vekt på å fullføre ferdigstille igangsette prosjekt framfor å starte opp nye.

4.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, har merka seg at den nominelle planramma er oppfylt 100 % i inneverande periode.

       Fleirtalet forventar ein effektiviseringsgevinst ved at påbegynte anlegg blir ferdigstilt før nye prosjekt blir igangsett på nye stader.

       Fleirtalet meiner òg at planar og prioriterte oppgåver i fylka og i Kystverket kan gi betre ressursutnytting enn i dag om koordineringa blir betra.

       Fleirtalet vil gi til kjenne behovet for gode næringshamner der fisk vert landa, og der infrastrukturen landverts er god for å få produksjonen fram til marknaden.

       Fleirtalet vil understreke at det er viktig at investeringane til hamneformål vert prioritert til gode nærings-/fiskerihamner som bidrar til auka verdiskaping innan fiskerinæringa. Fleirtalet vil komme tilbake til omtale av slike hamner i innstillinga til St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, viser til Nordland fylkeskommune sine prioriteringar der Melbu er prioritert som nr. 2 for nye hamneanlegg. Fleirtalet legg til grunn at det er behov for rask oppstart av mudringa i delar av hamna for å tene trålarflåten, innafor ei kostnadsramme på om lag 5 mill. kroner. Fleirtalet ber departementet legge opp til at dette arbeidet kan starte opp så raskt som mogleg i 2001 dersom det blir utsetting med oppstart av andre hamneanlegg som har fått løyving i 2001 i Nordland.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at i tillegg til å øke bevilgningene til havneformål er det viktig å få maksimalt ut av de ressursene som stilles til rådighet innen denne sektoren. Det innebærer at man må ta i bruk anbud slik at de entreprenørene som kan utføre de ulike arbeidene billigst, får utbyggingsoppdragene. Hittil har Kystverkets produksjonsavdeling utført denne type utbygginger. For at Kystverkets produksjonsavdeling skal kunne delta i anbudsprosesser, må avdelingen skilles ut fra den statlige forvaltningen og etableres som et aksjeselskap. I etterkant av en slik omorganisering bør staten selge seg ut av selskapet.

       Disse medlemmer vil i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 komme nærmere tilbake til vurderinger av og forslag til organisatoriske endringer innen kystforvaltningen.

       Disse medlemmer vil peke på den store betydningen godt utbygde havner har for fiskerinæringen. Det er store udekkede behov for utbygging av denne type infrastruktur, og det er viktig å få realisert disse prosjektene for å styrke bosettingen og verdiskapningen langs kysten.

       Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at investeringene til havneformål prioriteres til prosjekter som vil bidra til økt verdiskapning innen fiskerinæringen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at post 30 dekker blant annet utgifter knyttet til planlegging, forskning og forvaltning av fiskerihavner, og vil gjennom generelle innsparings- og effektiviseringstiltak foreslå å redusere bevilgningene under denne posten med 5.000.000 kroner i forhold til budsjettforslaget til Regjeringen.

       Disse medlemmer er enig i at det er et offentlig ansvar å legge til rette for trygghet og økt sikkerhet for de som har sine arbeidsplasser til sjøs.

       Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at arbeidet med utbedring av farleder og merking intensiveres, noe også de senere ulykker bekrefter.

       Disse medlemmer mener det haster med å fornye og utbedre farledene langs vår værharde kyst. Derfor vil skikkelig merking og oppmåling i forbindelse med elektronisk sjøkart være viktig.

       Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets medlemmer i energi- og miljøkomiteen har foreslått og øke bevilgningene til elektronisk sjøkart med 35.000.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag til budsjett for 2001.

       Disse medlemmer viser for øvrig til Dok.nr.8:71 (1999-2000) om en alternativ seilingsled til Bergen havn, samt til den forestående behandling av St.meld. nr. 46 (1999-2001) Nasjonal transportplan 2002-2011.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til Høyres alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til havneformål med 25 mill. kroner

       Disse medlemmer vil fremholde bl.a prosjekter i Melbu og Ballstad som aktuelle prosjekter.

       Disse medlemmer vil videre vise til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til elektroniske sjøkart med 30 mill. kroner og viser til Høyres merknader ved energi- og miljøkomiteens behandling av statsbudsjettet for 2001 under kap. 1465.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker betydningen for kystnorge av å satse på modernisering og utbygging av fiskerihavner og investeringer i farleder. Dette medlem viser til at da halve planperioden var gjennomført, lå en langt etter planrammene og hadde bare oppfylt 43 %. Det var resultatet av sentrumsregjeringas manglende satsing og budsjettforlikene med Høyre og Fremskrittspartiet. Dette medlem vil gi honnør til Arbeiderpartiet for at de i budsjettforliket for i år økte rammen, samt at de i Regjeringas forslag for 2001 har økt bevilgningene slik at planrammene er blitt oppfylt.

       Dette medlem forutsetter at departementet legger til grunn fylkenes prioriteringer ved tildeling av midler til fiskerihavner.

       Dette medlem ser det prinsipielt ikke som komiteens oppgave å prioritere hvilke havner som skal få tilskudd. Dersom komiteen skal foreta prioriteringer, innebærer det at komiteen må ha kunnskap om alle fiskerihavner, og at dette må være en del av høringsopplegget for komiteen. Dette medlem mener at prioritering må foretas på fylkesnivå. Melbu og Ballstad havner må derfor få prioritet i forhold til fylkets prioritering.

       Dette medlem mener derfor at det har vært uheldig at Svartnes havn, som i tillegg er svært kostnadskrevende, har fått høg prioritet i departementet på grunn av sentrale politiske aktører til tross for at havna ikke har vært prioritert av Finnmark fylkeskommune.

Stad skipstunnel

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at det foregår utgreiingar om kostnadene ved bygging av ein skipstunnel gjennom Stadlandet og dei samfunnsøkonomiske verknadene av ein tunnel.

       Fleirtalet vil ta standpunkt til bygging av skipstunnel gjennom Stadlandet når desse utgreiingane er gjennomførde.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre vil vise til at det i lang tid har vært planer om å bygge skipstunnel gjennom Stadlandet. Havområdet utenfor Stadlandet er meget værhardt og det innebærer stor risiko for mindre fartøy å passere dette farvannet i dårlig vær.

       En skipstunnel gjennom Stadlandet vil gi mindre fartøy mulighet til å ferdes på denne strekningen i dårlig vær med den positive virkning dette har for sikkerheten og regulariteten for sjøtransporten.

       Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 34 (1997-1998) der det ble bedt om å utrede forprosjektet ferdig, og komme tilbake til Stortinget med saken.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at arbeid med planer for utbygging av Stad skipstunnel har pågått siden 1985. Bakgrunnen for denne innsatsen og viljen til å investere betydelige midler i en fremtidig skipstunnel gjennom Stad-halvøya er det faktum at man gjennom tidene har opplevd en mengde forlis på strekningen med tap av skip og menneskeliv.

       Disse medlemmer viser til at farvannet utenfor Stad er noen av de mest utsatte kystområder i Norge, både som følge av at det er særlig værutsatt og at bunnforholdene skaper særlige bølgeproblemer.

       Disse medlemmer ser den store samfunnsmessige betydning som en skipstunnel vil ha for å øke sikkerheten for småskipstrafikken, og som viktig for å ha en gjennomgående hurtigbåtforbindelse forbi Stad.

       Disse medlemmer ser også en skipstunnel som et viktig bidrag for å styrke næringslivet, og en nødvendig forutsetning for å få til et tilfredsstillende samband langs kysten.

       Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 34 (1997-1998) der det ble bedt om å utrede forprosjektet ferdig, og komme tilbake til Stortinget med saken.

       Disse medlemmer viser også til overslag fra Kystverket som mener kostnader til bygging av en skipstunnel vil ligge på ca 300-400 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener at videre utredning av forprosjektet har ingen betydning for oppstart av en servicetunnel gjennom Stadlandet, som senere kan erstatte deler av Rv 618. Bygging av en slik tunnel vil kunne analysere bergforholdene.

       Disse medlemmer viser til det utredningsarbeid som er utført av L/L Stad Skipstunnel, tilbud fremsatt av Veidekke ASA og berørte fylker og kommuners tilbud om « spleiselag ».

       Disse medlemmer vil foreslå å øke bevilgningene på kap. 1064 post 33 med 50.000.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag til budsjett for år 2001. Den økte bevilgningen innbefatter også oppstart av Stad skipstunnel.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kostnaden for Stad skipstunnel er kalkulert til 3-400 mill. kroner, mens det for eksempel er avsatt 30 mill. kroner for farleder på budsjettet for 2001. I anbefalt strategi i Nasjonal transportplan er det lagt opp til 610 mill. kroner i farledstiltak for perioden 2002-2011 som er en betydelig øking i forhold til nå. En realisering av Stad skipstunnel vil kreve 6-7 års totale budsjetter innenfor anbefalt strategi.

4.3 Kap. 1065 og 4065 Fyrtjenesten

4.3.1 Sammendrag

       Kap. 1065 dekker utgifter knyttet til drift, vedlikehold og investeringer i fyr- og merketjenesten. Kapitlet omfatter også isbrytertjenesten.

       Fiskeridepartementet tar sikte på å legge fram en egen melding om fyrtjenesten høsten 2000.

       Post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget med 187,7 mill. kroner for 2001. Saldert budsjett 2000 var 182 mill. kroner.

       Post 30 Nyanlegg foreslås bevilget med 20 mill. kroner for 2001. Saldert budsjett 2000 var 5 mill. kroner.

       Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold foreslås bevilget med 25 mill. kroner for 2001, som er en nominell videreføring i forhold til saldert budsjett 2000.

       Kap. 4065 Inntekter post 2 Alminnelig kystgebyr foreslås bevilget med 70,58 mill. kroner for 2001. Saldert budsjett 2000 var 59,96 mill. kroner. Alminnelig kystgebyr dekker om lag 30 % av utgiftene i fyrtjenesten og hele kostnaden til istjenesten.

4.3.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene og Arbeiderpartiet, og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteen viser til at fyrtjenesten er svært viktig for sikkerheten til sjøs. Det er bred politisk enighet om behovet for bedre merking av farledene. Ikke minst har Sleipnerulykken ført til økt fokus på merking av farledene for hurtigbåter.

       Komiteen har merket at Regjeringens budsjettforslag innebærer at det settes av 20 mill. kroner til nyanlegg, der seilingssikkerheten for ro-ro passasjerferjer og hurtigbåter har prioritet. Komiteen mener det er riktig å styrke innsatsen for dette formålet.

       Komiteen viser til brev fra Fiskeridepartementet ved statsråden til Stortinget datert 6. desember 2000, og har merket seg at tidspunkt for framleggelse av Stortingsmeldingen om fyrtjenesten settes til mars 2001.

       Komiteen viser til at ny teknologi på mange måter kan gjøre samme nytten som bemanning av fyr.

       Komiteen forutsetter at den bebudede fyrmeldingen vil gi synspunkt på framtidig bruk av fyrene.

4.4 Kap. 1066 og 4066 Lostenesta

4.4.1 Samandrag

       Trafikkveksten dei seinare åra har ført med seg vesentlege meirinntekter på kap. 4066 post 1 og tilsvarande meirutgifter på kap. 1066 post 1. Det blir difor fremma forslag om ei lik oppjustering på 25 mill. kroner på utgifts- og inntektssida under lostenesta.

       Kystverket skal fortsette arbeidet for å finne kostnadseffektive transportopplegg for losar.

       Kap. 1066 omfattar lønns- og driftsutgifter i lostenesta og investeringar, samt vedlikehald av losbåtar og materiell.

       Post 1 Driftsutgifter foreslått løyvd med 351,9 mill. kroner for 2001, ei auke på 31,5 mill. kroner i høve til saldert budsjett 2000.

       Kap. 4066 post 1 Losgebyr omfattar losingsgebyr og losberedskapsgebyr og skal dekke alle utgiftene under kap. 1066. Forslag til løyving for 2001 er 374,6 mill. kroner, ei auke på 31,74 mill. kroner i høve til saldert budsjett 2000. Posten skal i 2001 i tillegg også dekke 9,25 mill. kroner som siste inndekking av underskotet i 1998.

4.4.2 Komiteen sine merknader

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, vil peike på kor viktig det er at lostenestene har høg kvalitet og at tryggleiksomsyna for skipstrafikken og dei tilsette blir ivaretekne. Fleirtalet har merka seg at det har vore auke i talet på losingsoppdrag. For 1999 har både inntekter og utgifter vorte høgare enn forventa. Dette har samanheng med ein auke i den delen av skipstrafikken som er omfatta av lospliktordninga. Fleirtalet har vidare merka seg at det ikkje har vore nemnande ventetid for fartøy som nyttar losteneste i 1999, men at det i første halvår 2000 har vore periodar med manglande tilgang på losar. Fleirtalet er opptatt av at den vidare utviklinga i losingsoppdrag blir følgt nøye, og vil understreke at tryggleiksomsynet må bli godt ivareteke. Prissettinga må vere slik at miljøvennleg skiping av gods får gode rammevilkår. Fleirtalet viser til at det vart teke opp 25 losaspirantar i 1999, og at det vil bli tatt opp 25 losaspirantar i 2001.

       Fleirtalet har merka seg at Kystverket i 2001 vil prioritere bygging av ny losbåt og at arbeidet med kontrahering av eigna og kostnadseffektive losfartøy vil bli vidareført i 2001.

       Fleirtalet viser til handsaminga av St.meld. nr. 47 (1999-2000) Om evaluering av losplikt- og losgebyrsystemet, jf Innst.S.nr.85 (1999-2000). Fleirtalet bad der om at regjeringa vurderte ulike tiltak for forbetringar i lossystemet og at også modellar for alternativ organisering av lostenesta vart vurdert. Desse tiltaka kan gi positiv effektiviserings- og kostnadsgevinst.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke den viktig rollen som losvesenet har for sjøtransportens sikkerhet. Å ha et effektivt og kompetent losvesen er derfor et viktig bidrag for ha en god sikkerhet til sjøs.

       Disse medlemmer er bekymret for at det i perioder i 2000 har vært for dårlig tilgang på loser og regner med at Regjeringen gjør de tiltak som er nødvendig for å dekke behovet for loser.

       Disse medlemmer har merket seg at utgiftene til losvesenet øker kraftig i forhold til inneværende år, med om lag 10 %, og dette blir dekket opp ved å øke inntektene i den samme størrelsesorden.

       Dette innebærer at regjeringen Stoltenberg legger opp til at den sterke kostnadsveksten innen losvesenet som har funnet sted de siste årene skal fortsette. Kostnadsveksten har vært langt høyere enn det Stortinget ble forespeilet ved omleggingen av losvesenet.

       Disse medlemmer stiller seg kritisk til den sterke økningen i kostnadene til losvesenet og etterlyser tiltak fra Regjeringens side for å få denne veksten under kontroll. De økte loskostnadene betales av skipsfarten og bidrar til å øke transportutgiftene som fra før er for høye og svekker denne transportgrenens konkurranseevne.

       Disse medlemmer vil peke på at nytt lossystem ble innført 1. mai 1995. I St.meld. nr. 43 (1993-1994) ble det lagt opp til at ressursene i lostjenesten i en overgangsperiode på to år skulle holdes på et uforandret nivå. Systemet skulle så evalueres. Dette ble bekreftet av samferdselskomiteen i Innst.S.nr.290 (1995-1996). Inntektene fra losgebyret var i 1995 budsjettert til 217 mill. kroner. En evaluering av omleggingen ble fremlagt i juni 1998 i St.meld. nr. 47 (1998-1999).

       I statsbudsjettet for 2001 er inntektene fra losgebyrene budsjettert med 374 mill. kroner. Økningen er derved i løpet av knappe 6 år hele 72 %. Dette en helt uakseptabel kostnadsvekst.

4.5 Kap. 1067 og 4067 Trafikksentralar

4.5.1 Samandrag

       Kap. 1067 dekkjer utgifter til drift og vedlikehald av Kystverket sine trafikksentralar i Brevik, på Fedje og i Horten, i tillegg til investeringsutgiftene for trafikksentralen på Kvitsøy.

       Post 1 Driftsutgifter vert foreslått løyvd med 22,75 mill. kroner for 2001. Saldert budsjett 2000 var 22,45 mill. kroner.

       Post 45 Større utstyrsanskaffelsar og vedlikehald vert foreslått løyvd med 6,25 mill. kroner for 2001. Saldert budsjett 2000 var 10,56 mill. kroner. Fiskeridepartementet vil komme tilbake til eventuelt behov for økt kostnadsramme for Kvitsøy trafikksentral når anbudsrunden er avslutta.

       Det vert fremma forslag om å løyve til saman 22,75 mill. kroner på postane for sikkerheitsgebyr i 2001, kap. 4067 postane 1, 2 og 4. Det aktuelle sikkerheitsgebyr dekkjer 100 % av driftsutgiftene ved gjeldande trafikksentral.

4.5.2 Komiteen sine merknader

       Komiteen er samd i at drifta av trafikksentralane skal vere sjølvfinansierte.

       Komiteen vil gi til kjenne at dei trafikksentralane vi har, må få det beste tidsmessige utstyr, slik at vi etter ei evaluering i drifta, kan sjå på om trafikksentralane kan bli tillagt fleire oppgåver.

       Komiteen ønskjer å sjå på framtidig bruk av trafikksentralane i samanheng med losplikta for å få ein meir tidsmessig bruk på visse strekningar.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til omtalen overfor av problemene knyttet kostnadsveksten innen losvesenet. Et tiltak for å bedre situasjonen på dette område er å starte forsøksordninger med fjernlosing fra trafikksentralene.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be Regjeringen sette i verk prøveordninger med fjernlosing fra trafikksentralene.

4.6 Kap. 1070 og 4070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler

4.6.1 Sammendrag

       Kap. 1070 omfatter driftsutgifter for navigasjonssystemer og investeringsutgifter knyttet til Loran-C-systemet.

       Forslag til økning på kap. 1070 for 2001, gir en samlet nominell økning på postene på 0,2 mill. kroner. Bevilgningen foreslås fordelt på post 1 Driftsutgifter med 25,5 mill. kroner og post 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran-C med 8,6 mill. kroner.

4.6.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad i B.innst.S.nr.9 (2000-2001) frå energi- og miljøkomiteen:

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Venstre, er opptekne av at Noreg har eit godt elektronisk navigasjonssystem.

       Fleirtalet konstaterer at det amerikanske GPS systemet har den beste dekninga i Noreg i dag, men vil understreke at Noreg bør ha ein plass i dei drøftingar der andre navigasjonssystem blir drøfta som til dømes Galileo, som er EU sitt framtidige navigasjonssystem

       Fleirtalet viser til at Fiskeridepartementet har bedt Norsk Romfartssenter om bistand til ein del nødvendig utgreiingsarbeid i tilknyting til dette. Fleirtalet vil avvente og ta stilling til den framtidige lokalisering og organisering til Galileoprosjektet er ferdig utgreia.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partia, der det ble foreslått å løyve 20 mill. kroner i tillegg for å intensivere arbeidet med elektroniske sjøkart.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad i B.innst.S.nr.9 (2000-2001):

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at nøyaktige navigasjonssystemer muliggjør aktiviteter under vanskelige forhold som vintermørke, utilgjengelig terreng og vanskelige værforhold. Informasjon om posisjon, bevegelse og tid vil inngå i systemer for styring, automatisering og kontroll.

       Disse medlemmer mener at dette er elementer som er særlig viktige for fiskeriene, oljeindustrien, skipsfarten, deler av flytrafikken og redningsoperasjoner.

       Disse medlemmer vil peke på at det stadig skjer utvikling innenfor elektroniske navigasjonssystemer og ser det som viktig at det velges et system som er forutsigbart for brukerne. Det er derfor viktig for Norge å delta i den raske utviklingen som skjer innen dette området, med spesiell vekt på EUs arbeid med Galileo.

       Disse medlemmer viser til at NELS (The Civil Northwest European Loran-C System) er et sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nord-Europa, og bygger på samarbeid mellom Norge, Danmark, Tyskland, Frankrike, Nederland og Irland.

       Disse medlemmer viser til at arbeidet med en videreutvikling av Loran-C samarbeidet innen NELS fortsetter, og at de praktiske mulighetene blir undersøkt for å innføre Eurofix permanent innen det europeiske Loran-C systemet. Dette er et system hvor Loran-C signaler brukes til å distribuere korreksjonsdata for det amerikanske satellitt navigasjon systemet GPS (Global Positioning System).

       Disse medlemmer viser til at Fiskeridepartementet har bedt Norsk Romsenter om bistand til en del nødvendig utredningsarbeider i tilknytning til framtidig navigasjonsstruktur, herunder utviklingen av satellittsystemet Galileo, som kan bli EUs framtidige navigasjonssystem.

       Disse medlemmer ser det som viktig at det i norske farvann er tilgjengelig elektroniske navigasjonstjenester som bidrar til sikker navigasjon for skipsfarten.

       Disse medlemmer viser til at i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999 bevilget Stortinget 0,5 mill. kroner til utredning av et permanent kontroll- og opplæringssenter for Loran-C i Bø i Vesterålen.

       Disse medlemmer viser også til at Forsvarets tele- og datatjeneste (FTD) anbefaler at det midlertidige kontrollsenteret i Bø renoveres/opprustes og videreføres som et permanent kontrollsenter for Loran-C i Bø. Dette kontrollsenteret foreslås å omfatte Eurofix. Det arbeides aktivt med videreutvikling og uttesting av dette systemet.

       Disse medlemmer er kjent med at Norge i dag har 12 korreksjonsmottakere for GPS lokalisert fra Ferder fyr og til Vardø. Disse var underlagt internasjonal standard (World wide standard) gitt av US Coast Guard. Disse ligger nå under Kystverket der frekvensene og signalformatene følger retningslinjer fra IALA (International Association of Lighthouse Authorities). Drift og vedlikehold går under kap. 1065 og 4065 Fyrtjenesten.

       Disse medlemmer viser til at FTD anslår at de totale kostnadene i forbindelse med etablering av et permanent kontrollsenter i Bø ligger i størrelsesorden 25,5 mill. kroner, og mener at kontrollsenteret i Bø bør være et element i et Eurofix-system.

       Disse medlemmer er enig i at dagens bemanning ved kontrollsenteret for Loran-C i Bø i Vesterålen videreføres på dagens nivå også i 2001. Dette er viktig for å beholde den ekspertise som befinner seg ved kontrollsenteret.

       Disse medlemmer mener at en endelig beslutning mht. hvilke oppgaver som skal tillegges dette kontrollsenteret ikke bør tas før det foreligger en avklaring av Loran-C/Eurofix og dette systemets framtidige rolle innen Galileo, og vil derfor komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

       Disse medlemmer viser også til St.prp. nr. 1 (2000-2001) Miljøverndepartementet der det står:

       Disse medlemmer mener at kontrollsenteret i Bø i Vesterålen vil spille en viktig rolle i denne kombinasjonen.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.9 (2000-2001) der det går frem at Fremskrittspartiets medlemmer foreslår at kap. 1465 økes med 35 mill. kroner og bevilges med 353.030.000 kroner, og viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser det som viktig at Norge tar aktivt del i utviklinga av Eurofix, og at kontrollsenteret i Bø i den sammenheng opprustes og videreføres som et permanent kontrollsenter. Dette medlem ser det som viktig at denne avklaring skjer raskt for å beholde den ekspertise som befinner seg ved kontrollsenteret.

       Dette medlem viser til budsjett fra energi- og miljøkomiteen hvor Sosialistisk Venstreparti har økt bevilgningen med 17 mill. kroner i forhold til budsjettforslag for å forsere arbeidet med elektroniske sjøkart.