Komiteen viser til at Regjeringens og Stortingets mål for saksavviklingen i domstolene angitt som gjennomsnitt for henholdsvis straffesaker og sivile saker, er en følge av domstolenes egne krav til forsvarlig og effektiv saksbehandling. Komiteen viser til at utviklingen for tingrettens del de senere årene har vært positiv.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er videre fornøyd med at Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for å avvikle sakene raskere, herunder etableringen av et forum for informasjonsutvikling, « Forum for samhandling i straffesakskjeden » og initiativet overfor Domstoladministrasjonen om igangsetting av et prøveprosjekt vedrørende bruk av konfliktsrådsmegling/stormøter i tilknytning til domstolenes hovedforhandling i straffesakskjeden. En mer effektiv ressursbruk og raskere saksavvikling er viktig for rettssikkerheten og folks tillit til rettsapparatet. Flertallet vil også trekke fram betydningen av rettsmekling som tilbud ved alle tingretter og lagmannsretter fra 1. januar 2006. Erfaringen så langt viser at saksavviklingstiden for meklingssakene som ender med forlik, ligger på omtrent halvparten av tiden som en ordinær domstolsbehandling tar.

       Komiteen ser fram til den nye tvistelovens ikrafttredelse 1. januar 2008, og har store forventninger til effekten av de endringene som ligger her. Det er etter komiteens mening, viktig at det legges til rette for disse endringene, og komiteen er glad for at Regjeringen har satt av 17,5 mill. kroner til dekning av utgifter i forbindelse med forberedelser til innføring av loven, herunder midler til opplæring og utvikling av domstolenes saksbehandlingssystem.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det foreslås bevilget 10 mill. kroner for å opprette en kommisjon (Finnmarkkommisjonen) og en særdomstol (Utmarksdomstolen for Finnmark). Flertallet har merket seg at kommisjonen skal kartlegge eksisterende rettigheter i de områdene som Finnmarkseiendommen 1. juli 2006 overtok fra Statskog SF. Utmarksdomstolen skal behandle tvister som reiser seg i den forbindelse.

       Komiteen mener det er et stort behov for et nytt tinghus for Gulating lagmannsrett.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til den vedtatte strukturreformen i første instans som innebærer at antall tingretter de nærmeste årene reduseres betydelig samtidig som det administrative ansvaret for jordskifterettene er blitt overført. Disse medlemmer har merket seg den utålmodighet som er i sektoren og er opptatt av at det holdes god fremdrift i reformen slik at alle tingrettene så snart som mulig kan komme over i permanente og hensiktsmessige lokaliteter. Det vil komme både brukere og ansatte til gode.

       Disse medlemmer legger til grunn at arbeidet med innføring av ny tvistelov skjer i nær dialog med sektoren slik at nødvendig opplæring og utvikling av saksbehandlingssystemer er ivaretatt fra det tidspunkt loven forutsettes innført, dvs. 1. januar 2008. Erfaringer fra utvikling av slike saksbehandlingssystemer for andre deler av justissektoren, tilsier tett oppfølging fra departementet i utviklingsfasen for å forebygge problemer når man kommer til driftsfasen.

       Disse medlemmer har merket seg den foreslåtte bevilgningen til etablering og drift av Utmarksdomstolen for Finnmark.

       Disse medlemmer viser igjen til at effektive og veldrevne domstoler er en viktig forutsetning for å få pådømt kriminalitet raskt og få lovbryterne inn til soning. Disse medlemmer viser til behovet for effektive forebyggende tiltak for å sikre at de yngste lovbryterne får en særlig rask reaksjon og som kan hindre og bidra til at ungdom utvikler en mer omfattende kriminell karriere.

       Disse medlemmer viser til at det er nødvendig å etablere egne hurtigdomstoler for ungdom, med sikte på å realisere målet om å forebygge en mulig omfattende kriminell karriere.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo 10 mill. kroner ekstra til et slikt opplegg.

Kap. 3410 Rettsgebyr

       Komiteen viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 411 Domstoladministrasjonen

       Komiteen vil peke på viktigheten av å sikre tilgang for alle og få til en rask og effektiv saksavvikling med høy kvalitet som sikrer rettssikkerheten for den enkelte. Komiteen viser til at domstolene er et av samfunnets viktigste organer for konfliktløsning, og skal ivareta enkeltmenneskets krav til en trygg og upartisk prosess. Domstolene er derfor avhengige av tillit, ikke bare hos profesjonelle aktører i retten, men også hos lekdommere, sakkyndige, enkeltmennesker og virksomheter som får sin sak prøvd for retten, og i befolkningen generelt. Avgjørelsene må ha høy kvalitet og avsies innen rimelig tid. Prosessen skal være åpen, kontrollerbar og effektiv.

       Komiteen viser til at Domstoladministrasjonen har et overordnet ansvar for kompetanseutvikling i domstolene. Faglig oppdatering og videreutvikling er nødvendig både for dommere og saksbehandlere, for å kunne holde en høy kvalitet på rettsavgjørelsene. Satsing på kompetanseutvikling er en prioritert oppgave.

       Komiteen viser til at Regjeringen understreker at:

       Komiteen viser til at strukturendringene i første instans er et ledd i fornyingen av domstolene. Disse vil medføre at flere domstoler får en størrelse som gjør dem bedre rustet til å møte endrede krav og nye rammebetingelser. Komiteen vil peke på at det er en utfordring å følge opp arbeidet med å tilrettelegge flere domstoler for hørselshemmede.

       Komiteen viser for øvrig til den fremlagte proposisjonen der det fremgår at:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener Domstoladministrasjonen har en sentral oppgave med å ivareta det samlede domstolsapparatets tilgjengelighet og servicenivå overfor publikum. Dette innebærer at Domstoladministrasjonen må sikres ressurser til å følge opp konkret i forhold til nødvendige utstyrsanskaffelser og opplæring av ansatte slik at man oppnår den ønskede effekt av planlagte investeringer.

       Disse medlemmer er også svært opptatt av hvordan domstolen kan møte publikum og brukere på en bedre måte. Disse medlemmer er kjent med at forsøksordninger med vitnestøtte er til evaluering, og imøteser konkrete forslag til hvordan erfaringene kan følges opp og slike ordninger introduseres ved alle domstoler. Mange rettslokaler mangler i dag fullstendig og nødvendig tilrettelegging for hørselshemmede. Dette virker diskriminerende og kompliserer denne gruppens møte med rettsvesenet. Disse medlemmer vil vise til at Domstoladministrasjonen har utarbeidet en plan for å utstyre alle domstoler med slikt utstyr og vil be om at det utarbeides en konkret plan for når denne tilretteleggingen skal være gjennomført.

       Disse medlemmer vil påpeke at Domstoladministrasjonen er bekymret over sikkerhetssituasjonen ved flere av tingrettene og forutsetter at Justisdepartementet følger opp i forhold til dette. Disse medlemmer mener departementet må prioritere å finne tilfredsstillende løsninger for de aktuelle tingrettene.

       Disse medlemmer viser til komiteens merknader og fremmer slikt forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utarbeides konkret plan for gjennomføring og finansiering av tilrettelegging av domstoler for hørselshemmede. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener man alltid må ha fokus på hvordan man også kan effektivisere rettspleien i Norge. Dette kan blant annet gjøres gjennom bruk av ny teknologi som videokonferanseutstyr, samt ved å forenkle en del prosesser. Fremskrittspartiets forslag i Dok.nr.8:02 (2004-2005) hadde blant annet som mål å effektivisere domstolene ved å sette tingretter med enedommer (som i dag i tilståelsessaker) i alle saker med strafferamme under 2 år. Disse medlemmer vil i perioden om nødvendig gjenoppta forslaget. Det er imidlertid viktig at man ivaretar rettssikkerheten gjennom blant annet ankemuligheter og en forsvarlig domstolsbehandling.

       Disse medlemmer mener at i tillegg til en effektivisering trengs det økte bevilgninger for å få unna saksmengde og restanser. Disse medlemmer mener domstolene i dag er underfinansiert.

       Disse medlemmer viser også til sine merknader i sitt alternative budsjett blant annet om en tilrettelegging av rettssaler for funksjonshemmede og sikring av rettslokaler.

       Disse medlemmer vil for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i sitt alternative budsjett under punkt 4.2.

Kap. 412 Tinglysingsprosjektet

       Komiteen har merket seg at Tinglysingsreformprosjektet med overføring av tinglysingsmyndighet fra tingrettene til Statens kartverks hovedkontor i Ringerike kommune skal være fullført i november 2007.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser for øvrig til justisministerens svar på spørsmål nr. 179 fra stortingsrepresentant Inger S Enger.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig å opprettholde et høyt servicenivå til publikum og forventer at prosjektet gjennomføres på en slik måte at det ikke går ut over brukerne av denne tjenesten.

Kap. 3412 Tinglysingsprosjektet

       Komiteen viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 413 Jordskifterettene

       Komiteen viser til at det administrative ansvaret for jordskifterettene ble overført fra Landbruks- og matdepartementet til Domstoladministrasjonen med virkning fra 1. januar 2006, blant annet på bakgrunn av et ønske om å hindre en eventuell uheldig binding mellom departementet og jordskifterettene. Komiteen viser til departementets forslag og har ingen ytterligere merknader.

Kap. 3413 Jordskifterettene

       Komiteen viser til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at det i regi av de største namsfogdene og Politidirektoratet er opprettet en kompetansegruppe på forliksråd og tvangsfullbyrdelse, som tilbyr opplæring i politidistriktene. Videre startet Politihøgskolen i 2006 med kompetansegivende studier i tvangsfullbyrdelse, forliksråd og gjeldsordning.

       Flertallet viser til at Regjeringen vil fokusere på rimelige og enkle metoder som inkluderer partene selv, som advokatmekling, rettsmekling, konfliktråd og forliksråd. Etter flertallets syn vil målrettet arbeid rundt disse ordningene kunne frigjøre offentlige ressurser til for eksempel hurtigere straffesaksavvikling og restansenedarbeiding i domstolene.

       Komiteen viser også til at Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn (SFN - tidligere SFH) har opprettholdt sin kursvirksomhet for forliksrådene i nært samarbeid med Justisdepartementet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at behovet for kompetansehevende tiltak overfor meddommere og medlemmer av forliksrådene trolig vil øke fremover grunnet en økende rettsliggjøring av stadig flere forhold. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen på egnet måte legge frem en oversikt over behovet for kompetansehevende tiltak fremover. For øvrig slutter disse medlemmer seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser positivt på Regjeringens forslag om reduksjon i rettsgebyrene. Dette er noe Fremskrittspartiet i tidligere budsjetter har foreslått og ønsket å få gehør for hos de andre partiene. Det er derfor positivt at Regjeringen nå er villig til å snu trenden med stadig økende rettsgebyr.

Kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

       Komiteen mener at kriminalomsorgen står overfor store utfordringer både når det gjelder innholdet i straffegjennomføringen og avvikling av soningskøene. Det er også store utfordringer knyttet til oppfølging av løslatte etter endt soning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er fornøyd med Regjeringens forslag til en rekke tiltak for å bedre sektoren, og viser til at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene knyttet til kriminalomsorgen med til sammen ca 290 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006.

       Flertallet viser til at en av hovedutfordringene innenfor kriminalomsorgen er avviklingen av soningskøen. Det legges opp til en videreføring av kapasitetsutvidelsene og styrking av friomsorgskontorene i 2007. I tillegg foreslås å øke fengselskapasiteten med ytterligere 68 plasser i 2007. Flertallet er fornøyd med at Regjeringen dermed samlet vil ha opprettet 316 nye plasser i 2006 og 2007, og at Regjeringen ligger godt an til å ha fjernet soningskøene i løpet av 2009.

       Flertallet viser til at flere åpne soningsplasser også bidrar til å frigjøre lukkede plasser som blant annet kan benyttes til varetekt.

       Komiteen mener at innholdet i soningen er avgjørende for å oppnå en rehabilitering av straffedømte. Denne må være individuelt tilrettelagt og innrettet mot rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet. I forslaget til statsbudsjett for 2007 økes midlene til utdanning i fengslene med 17,35 mill. kroner. I tillegg styrkes midlene til bibliotek- og helsetjenester for de innsatte, og det etableres rusmestringsenheter i utvalgte fengsler som ledd i opptrappingsplanen for rusmiddelavhengige. Komiteen mener at en slik satsing er viktig, og ber Regjeringen sikre at bevilgningene til oppfølgingen av de innsatte står i forhold til utvidelsen av nye fengselsplasser.

       Komiteen viser til at det har vært et overordnet prinsipp at innsatte/domfelte, har de samme rettighetene til opplæring som andre samfunnsborgere, jamfør opplæringsloven og straffegjennomføringsloven. Disse rettighetene har blitt forsterket de senere årene. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen også vil etablere opplæring ved fengsler som i dag ikke har utdanningstilbud.

       Komiteen viser til behandling av St.meld. nr. 27 (2004-2005) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen « Enda en vår » i Innst. nr. 196 (2004-2005) som gir en ny retning for opplæring innenfor kriminalomsorgen og som får konsekvenser på flere områder.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at opplæringen skal bli mer yrkesfaglig. Det skal legges mer vekt på korte, kompetansegivende kurs. Videre har flertallet merket seg og ser det som positivt at de innsatte ønsker utdanning.

       Flertallet mener det er positivt at Regjeringen foreslår å styrke fengselsundervisningen med 10 mill. kroner. Videre er det positivt at Regjeringen styrker opplæringstilbudene med 7 mill. kroner i forbindelse med utvidet soningskapasitet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det er viktig at det legges opp til en plan med individuell opplæring i fengsel som tar hensyn til den enkelte innsattes særskilte behov, ønsker og erfaringsbakgrunn. Disse medlemmer understreker betydningen av at slike tiltak iverksettes raskest mulig etter påbegynt soning. Dette er en forutsetning for at man tidlig kan legge et godt grunnlag for en positiv utvikling under soningen. Disse medlemmer har merket seg at det kan stilles spørsmål ved om det i norske fengsler i tilstrekkelig grad er tilrettelagt for oppstart og gjennomføring også av lengre utdanning for de som ønsker dette. Disse medlemmer anmoder Regjeringen om å være spesielt oppmerksom på dette og på egnet måte orientere Stortinget om hvordan disse hensyn kan ivaretas. Disse medlemmer viser videre til at voksne har behov for en egen tilpasset pedagogikk som ikke nødvendigvis samsvarer med det tilbudet som ytes barn og ungdom. Dette gjelder i særlig grad innsatte i norske fengsler som kan ha manglet et tilfredsstillende individuelt tilpasset opplæringstilbud under den ordinære skolegangen. Disse medlemmer konstaterer at det foreligger lite tilgjengelig forskning som belyser denne problematikken. For å sikre et effektivt opplæringstilbud med et innhold tilpasset den enkelte voksne innsattes opplæringsbehov, ber disse medlemmer Regjeringen om å legge til rette for forskning for hvordan man kan sikre effektive tiltak for å imøtekomme voksne innsattes særskilte opplæringsbehov i norske fengsler.

       Komiteen mener at i tillegg til en bedre oppfølging av fangene under soning, må man også sikre at de innsatte får et helhetlig tilbud ved løslatelse. Sentrale momenter i dette arbeidet er å sikre bosetting etter løslatelse, behandling for rusavhengige, mulighet for opplæring/utdanning og arbeid.

       Komiteen viser her til det svenske KRAMI-prosjektet, og er fornøyd med at Regjeringen er i gang med å utrede en innføring av et tilbakeføringsprosjekt i Norge, i forbindelse med den varslede meldingen om kriminalomsorgen.

       Komiteen vil videre understreke betydningen av at det etableres forpliktende samarbeidsstrukturer mellom kriminalomsorgen og kommunale og statlige etater ved løslatelse for å redusere gjengangerproblemene.

       Komiteen viser til at Soria Moria-erklæringen peker på en tilbakeføringsgaranti for tett oppfølging fra ulike etater ved løslatelse med sterkt fokus på å få folk i arbeid eller videre utdanning med strenge krav til rehabilitering og adferdsendring. Komiteen vil be Regjeringen prioritere arbeidet med å utrede tilbakeføringsgarantiens tilbud og forpliktelser i løslatelsesfasen.

       For å redusere tilbakefallsprosenten mener komiteen at det også er viktig å se på alternativ til fengselsstraff. Komiteen er fornøyd med at Regjeringen fortsatt vil satse på samfunnsstraff der det er hensiktsmessig, og da særlig for unge lovbrytere. I tillegg til å styrke behandlings- og rehabiliteringstilbudet for innsatte og domfelte rusavhengige, vil Regjeringen prøve ut narkotikaprogram med domstolskontroll, samt øke bruken av straffegjennomføring i behandlingsinstitusjon, såkalt § 12-soning.

       Sentralt i arbeidet med oppfølging av innsatte etter endt soning er også, etter komiteens mening, arbeidet til de frivillige organisasjonene WayBack (tidligere Livet etter soning) og Kirkens Sosialtjeneste, som støtter løslatte fanger og gir dem et fellesskap og et mer meningsfylt liv.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er fornøyd med at støtten til de frivillige organisasjonene som arbeider for innsatte etter løslatelse øker, og viser til at departementet blant annet foreslår å øke støtten til organsiasjonen Wayback fra 1,769 mill. kroner til 2 mill. kroner i 2007 samt øker støtten til Kirkens Sosialtjeneste til 2 mill. kroner. Flertallet viser videre til B.innst.S.nr.I (2006-2007) der det går frem at:

       Flertallet viser til at disse midlene innarbeides på kap. 430 post 70.

       Komiteen er også opptatt av at barns behov blir ivaretatt når de er på besøk hos en mor eller far som sitter i fengsel. Komiteen er fornøyd med at det legges til rette for at kontakt med egne barn kan opprettholdes under straffegjennomføring når dette er til barnets beste, og vil i denne sammenheng vise til nødvendigheten av å støtte opp om og å samarbeide med Foreningen for fangers pårørende (FFP) i dette arbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen fremstiller kriminalomsorgen som budsjettvinner. Disse medlemmer er tilfredse med at man øker budsjettene, men viser til at man ikke oppretter mer enn 68 plasser i 2007, og kun et fåtall er lukkede plasser. Disse medlemmer er svært bekymret over dagens soningskø, og mener derfor det trengs en ytterligere økning på denne posten i forhold til Regjeringens forslag. En høyere aktivitet i forhold til kampen mot kriminalitet fordrer at man har kapasitet og midler til å følge opp med reaksjoner.

       Disse medlemmer vil påpeke at en samstemt justiskomité allerede i B.innst.S.nr.4 (2003-2004) sa at det var viktig å prioritere det nye fengselet i Halden i budsjettet for 2005. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har lagt inn 134,5 mill. kroner til bygging av fengsel i Halden. Dette fortoner seg mer som symbolpolitikk enn realiteter når man vet at fengselet vil koste over 1 mrd. kroner. Disse medlemmer vil derfor vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor disse medlemmer foreslår å øke denne posten under Fornyings- og administrasjonsdepartementet med 160 mill. kroner. Disse medlemmer vil også raskt igangsette prosjekter med bygging av nytt fullverdig fengsel i Indre Salten, og har derfor foreslått en oppstartbevilgning i samme alternative budsjett på 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser også til det store behovet for fengselsplasser i Østlandsregionen og ber om en vurdering av forslaget om å bygge om Landheimlokalene på Skreia i Østre Toten til fengsel.

       Disse medlemmer ber også om at vurderingen ses i sammenheng med Gjøvik og Hamar fengsel, enten i samarbeid eller en samlokalisering til Skreia.

       Disse medlemmer peker videre på at Skreia fengsel vil ligge midt i det sentrale Østlandsområdet, og i nærheten til Gardermoen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener Regjeringens satsing på nye soningsplasser er for dårlig. Regjeringens løsning er dessverre heller å gi stadig mer ekstraordinær strafferabatt. I år vil den ekstraordinære strafferabatten tilsvare 150 års fengsel. Slik « snillisme » vil ikke disse medlemmer være med på. Det er derfor helt nødvendig å se på alle muligheter for å øke fengselskapasiteten. Dette kan gjøres gjennom en utvidet bruk av elementbygg og andre midlertidige løsninger, samtidig som man igangsetter bygging av nye fengsler samt ombygging og bruk av tidligere militæranlegg til fengsel. Dette bør også kunne gjøres av private som ønsker å investere, for så å leie ut til fengsel- og kriminalomsorgen.

       Disse medlemmer ser med bekymring at Regjeringen satser for lite på lukkede plasser, og mener det må tilrettelegges for flere lukkede fengselsplasser de neste årene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser ordningen med fremskutt prøveløslatelse for å frigjøre fengselsplasser som svært uheldig. Denne ordningen har nå blitt mer eller mindre permanent og er nok en rabatt som kommer de kriminelle til gode. Disse medlemmer mener denne ordningen virker urimelig og svekker folks tiltro til rettsstaten.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker fokus på økt varetektskapasitet og viser til Regjeringens mål om at varetektsplasser stilles til disposisjon for politiet etter behov.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har registrert at der finnes varetektsceller i tilknytning til enkelte politistasjoner (tjenestesteder) som ikke blir benyttet på grunn av politireformens sammenslåing av distrikter og tjenestesteder. Disse medlemmer mener man bør se nærmere på om ikke en del av disse vil kunne være hensiktsmessig å benytte i helgene, hvor man ofte får overbelegg på grunn av større behov for venteceller og « fyllearrest » i byene. Disse medlemmer ønsker derfor at man igangsetter arbeidet med i større grad å få knyttet nye varetektsceller til de enkelte tjenestesteder der dette er mulig.

       Disse medlemmer vil peke på viktigheten av å trene på krisehåndtering og samhandling mellom kriminalomsorgen og de andre nødetatene. Man må se på om det ikke nå er behov for i større grad å isolere farlige eller rømningsfarlige fanger i en egen avdeling eller i en del av høysikkerhetsfengslene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil fremheve viktigheten av at man har fokus på sikkerhet og kontroll ved fengslene. Det har vært gjort flere beslag av narkotika, og disse medlemmer ser det som viktig at en får på plass flere hundeekvipasjer i fengslene.

       Disse medlemmer mener videre man må ha fokus på å bruke mangfoldet innen behandlingstilbud når det gjelder § 12-soning og rehabilitering. Eksempelvis kan man her nevne RIBO attføringssenter som har hatt gode resultater i forhold til dette.

       Disse medlemmer er uenige i Regjeringens tilnærming til problematikken rundt barn og unge i fengsel. Barn og unge blir i denne sammenheng av Regjeringen definert fra den kriminelle lavalder og til 18-20- årene. Disse medlemmer mener Regjeringens løsning om å plassere disse under barnevernet er en dårlig løsning. Disse medlemmer ønsker heller barnevernet inn i kriminalomsorgen i slike tilfeller, enn kriminalomsorgen inn i barnevernet, og vil komme tilbake til dette under behandling av St.meld. nr. 20 (2005-2006).

       Disse medlemmer er bekymret over den høye tilbakefallsprosenten vi har til norske fengsler, og mener det er viktig å ha et godt innhold i soningen og støtte opp om frivillige organisasjoner som for eksempel Way Back.

       Disse medlemmer har merket seg at budsjettet for kriminalomsorgen er styrket med om lag 290 mill. kroner, men er kritiske til fordelingen mellom åpne og lukkede soningsplasser. Disse medlemmer konstaterer at det er en betydelig ubalanse mellom behov og tilgang på varetektsplasser totalt og at situasjonen er så vanskelig i enkelte distrikter at politiet unnlater å be om varetektsfengsling selv om lovbruddets art tilsier det. Lange avstander til fengsel innebærer også at det i enkelte politidistrikter brukes betydelige midler til å transportere innsatte til og fra anstalt. Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens plan for avvikling av soningskøen ikke innebærer noen løsning av varetektsproblemene på kort sikt og mener Regjeringen må vurdere ytterligere tiltak for å få opp varetektskapasiteten spesielt. Disse medlemmer mener diskusjonen om soningskøens lengde krever en avklaring fra Regjeringens side. Det kan ikke være hensiktsmessig å fortsette med en tellemåte som synes å dekke over et betydelig antall dommer i kø, men som er registrert på annen måte.

       Disse medlemmer ser positivt på at det er utarbeidet en sikkerhetsstrategi for kriminalomsorgen og legger til grunn at dette også skal sikre en mer tilfredsstillende soningsprogresjon for våre farligste innsatte, de forvaringsdømte. Den organiserte kriminaliteten stiller også fengslene våre overfor nye utfordringer når de skal ta imot for eksempel domfelte i Nokas-saken fordi dette er personer med store ressurser og nettverk som kan bety økt fare for rømningsforsøk. Disse medlemmer viser til at de fengselsansatte har etterlyst bedre risikoanalyser og behov for flere tiltak for å forebygge vold mot ansatte i fengslene og ivareta deres sikkerhet.

       Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen ikke innfører den varslede tilbakeføringsgarantien i 2007.

       Disse medlemmer er opptatt av å forebygge at unge kriminelle blir sittende fast i kriminalitet og ender opp som gjengangere i fengslene. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å styrke innsatsen for god rehabilitering for denne gruppen slik at flere kan tilbys programmer og mer individuell oppfølging.

       Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve det viktige arbeidet som skjer i regi av en rekke private og frivillige organisasjoner i og utenfor fengslene og i den kritisk viktige rehabiliteringsfasen. Foreningen for fangers pårørende gjør et særlig viktig arbeid knyttet til barns kontakt med familiemedlemmer som sitter fengslet, og opplever en stadig økning i antall henvendelser.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de i sitt alternative budsjett har foreslått at det bevilges 10 mill. kroner til bedre individuell oppfølgning og rehabilitering av unge lovbrytere.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i sitt alternative budsjett under punkt 4.2.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til St.meld. nr. 20 (2005-2006) Alternative straffereaksjoner som ligger til behandling i Stortinget, og mener det er behov for et bredere spekter med straffereaksjoner for å oppnå større grad av rehabilitering, men mener samtidig det må stilles klare krav til den innsatte om utdanning og forberedelse til yrkeslivet under soning. Disse medlemmer mener det er grunn til å ta på alvor erfaringene fra Kriminalomsorgen i Nordland som mener dagens bøtestraff til unge narkotikamisbrukere bare leder til ny og gjentatt kriminalitet.

Kap. 3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

       Komiteen viser til proposisjonen og har forøvrig ingen merknader.

Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

       Komiteen viser til viktigheten av fengselsbetjentenes rolle i straffegjennomføringen. Regjeringens økte fokus på kvaliteten i innholdet i soningen og på rehabiliterende metoder og tiltak må følges opp med en tilfredsstillende bemanning i de ulike fengslene. Komiteen støtter opp om Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) med til sammen 36,7 mill. kroner i 2007. I dette beløpet dekkes helårsvirkningen av det økte opptaket i 2006 på to klasser, i tillegg til at man tar inn 150 aspiranter i ordinært opptak i 2007, samt foretar et ekstraordinært opptak av 50 aspiranter høsten 2007.

       Komiteen vil også påpeke viktigheten av at sikkerheten til de ansatte skal ivaretas på en tilfredsstillende måte.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser viktigheten av å dimensjonere utdanningskapasiteten på KRUS i samsvar med forestående økning i fengselsplasser. Disse medlemmer vil i tillegg til å bygge nytt fengsel i Halden, også ta i bruk nedlagte forsvarsannlegg til fengsel, samt utvide og utnytte eksisterende kapasitet gjennom bruk av modulfengsel. I tillegg vil disse medlemmer raskt ferdigstille et nytt fengsel i Indre Salten. Når man øker innsatsen innen kriminalomsorgen, må man også tenke på rekruttering i forhold til de som skal sørge for drift av disse fengselsplassene. Disse medlemmer mener derfor det er behov for ytterligere økning i inntaket til fengselsbetjentutdanningen allerede fra 2007.

       Disse medlemmer vil for øvrig vise til styrkning av dette kapittelet i sitt alternative budsjett under punkt 4.2.

Kap. 3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

       Komiteen viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

       Komiteen vil legge til rette for en nær og sterk norsk politi- og lensmannsetat som er synlig og effektiv over hele landet. Trygghet i samfunnet er et spørsmål om velferd og er et stort offentlig ansvar, og det er etter komiteens syn viktig å bevare den store tilliten som etaten har i befolkningen.

       Komiteen mener det til enhver tid må arbeides med en bemanning som ivaretar publikums behov for service, tilgjengelighet og beredskap.

       For at politiet skal bli mer synlig og effektive i forhold til befolkningen, er komiteen opptatt av å videreutvikle politiets muligheter til samlokalisering med offentlig servicekontor der dette er hensiktsmessig. Et forpliktende samarbeid mellom kommunene og politiet, der man bygger på erfaringene fra SLT-samarbeidet og videreutvikler forpliktende samarbeidsstrukturer i lokale politiråd, er av stor betydning.

       Komiteen viser til at organiserte kriminelle nettverk som opererer over landegrensene stiller kriminalitetsbekjempelsen overfor nye utfordringer. Dette stiller nye krav til at politiets kompetanse, ressurser og metoder utvikles for å følge og være i forkant av kriminalitetsutviklingen. Den alvorligste og mest omfattende kriminaliteten kontrolleres av disse nettverkene som profitterer på narkotika-, våpen- og menneskesmugling. Komiteen mener at arbeidet mot trafficking må intensiveres. Den rå organiserte kriminaliteten er en trussel mot vårt åpne samfunn og må bekjempes. For å bekjempe tøffere og bedre organiserte kriminelle må nye metoder brukes og videreutvikles, og tettere internasjonale og nasjonale samarbeidsstrukturer er av viktig betydning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er tilfreds med at Regjeringen vil gi politiet mulighet til økt bruk av DNA som bevis i straffesaker, samt utvidelse av DNA-registeret. Økt bruk av DNA som etterforskningsverktøy kan føre til en høyere oppklaringsprosent og bedre forebygging og bekjempelse av kriminalitet, blant annet ved vinningskriminalitet. Flertallet vil påpeke at det er viktig å ivareta sentrale rettssikkerhetsprinsipper og personvernhensyn.

       Flertallet vil vise til at det er viktig at kriminelle handlinger ikke forblir uoppklart på grunn av mangel på rettsmedisinske undersøkelser. Flertallet viser til at politiet skal gis mulighet til økt bruk av DNA som bevis når dette er hensiktsmessig. Flertallet ønsker sentral finansiering av DNA-analyser, og vil utvide DNA-registeret. Dette må følges opp med en videre debatt om politimetoder, kompetanseutvikling og utstyr. Det er viktig å ivareta sentrale rettssikkerhetsprinsipper og personvernhensyn. Flertallet ser frem til Regjeringens bebudede proposisjon om utvidet bruk av DNA som bevis legges frem for Stortinget, basert på innspillene fra NOU 2005:19 - Lov om DNA-register til bruk i strafferettspleien og Politidirektoratets (POD) utredning av hvordan en utvidet DNA-registrering i strafferettspleien skal organiseres og effektiviseres.

       Komiteen er fornøyd med at Regjeringen vil utvide muligheten for advokatbistand for ofre som er utsatt for voldtekt og menneskehandel. Komiteen er også fornøyd med at tilbudet om mobile voldsalarmer inngår som ett av flere beskyttelsestiltak politiet kan iverksette og at det vil bli fremmet et lovforslag i forhold omvendt voldsalarm. Dette vil styrke bekjempelsen av vold i nære relasjoner, og øke beskyttelsen av personer som utsettes for vold, eller trusler om vold, av kjent gjerningsperson.

       Komiteen er kjent med den utryggheten som har oppstått blant voldsofre i forhold til voldsalarmer som har vært i aktiv bruk som ikke har fungert etter hensikten. Komiteen er tilfreds med at departementet har tatt initiativ til en gjennomgang for å finne mulige årsaker til dette.

       Komiteen viser til at « grooming » via såkalte « snakkegrupper » på Internett der voksne personer forsøker å oppnå tillit hos barn med det formålet å komme i kontakt med dem i den hensikt å innlede en seksuell relasjon, blir stadig mer utbredt. Justisdepartementet har utarbeidet forslag til kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige, og det er satt ned en arbeidsgruppe som skal utrede og foreslå praktiske tiltak for å forebygge internettrelaterte overgrep mot barn. Dette mener komiteen blir et viktig arbeid i de nærmeste årene.

       Komiteen vil understreke at ofre for alvorlig kriminalitet skal sikres oppfølging på en bedre måte enn i dag. Regjeringens signaler om å intensivere arbeidet mot familievold og vold mot kvinner og barn, er etter komiteens mening særdeles viktig. I den forbindelse er etableringen av « Barnas Hus » med en ny modell for avhør og undersøkelser og behandling av barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, vold og mishandling et viktig bidrag. Komiteen ber Regjeringen ta hensyn til erfaringene fra blant annet Island ved etableringen av « Barnas Hus » og berørte instanser må tas med på råd. Det må sikres at relevante etablerte fagmiljøer involveres tett i en hensiktsmessig etablering av en slik avhørsmodell.

       Komiteen viser i den forbindelse til Dok.nr.8:86 (2003-2004), jf. Innst.S.nr.123 (2004-2005).

       Komiteen viser videre til at skadevirkningene av den økonomiske kriminaliteten er betydelig. Den bidrar blant annet til å svekke velferdsstaten og ødelegger fri og rettferdig konkurranse i markedet. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil prioritere kampen mot økonomisk kriminalitet høyt og er enig i denne prioriteringen. Komiteen er også fornøyd med at det settes av midler til å gjøre bistandsrevisorordningen til en landsdekkende ordning. Dette vil styrke politiets mulighet til å avdekke økonomisk kriminalitet.

       Komiteen mener at utbyggingen av trinn 1 av nytt nødnett for beredskapsetatene er et viktig satsningsområde i forhold til organisert kriminalitet, sikkerhet og beredskap.

       Komiteen viser til at målet om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 120 dager for oppklarte forbrytelser ennå ikke er nådd, men utviklingen er svært positiv. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstid var i 2005 på 128 dager mot 153 dager i 2004. Denne positive trenden gjelder for alle forbrytelsestyper. Også utviklingen for saksbehandling av voldssaker med 90 dagers påtalefrist er positiv. Mens politiet i gjennomsnitt brukte 141 dager på slike saker i 2004, var gjennomsnittlig saksbehandlingstid kommet ned i 99 dager i 2005. For unge lovbrytere med seks ukers påtalefrist reduserte politiet saksbehandlingstiden fra 77 dager i 2004 til 52 dager i 2005. Politiets foreløpige tall for første halvår 2006 viser en ytterligere forbedring i saksbehandlingen. Ved halvårsperiodens slutt var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden innenfor fristene på alle de tre områdene. Dette er etter komiteens syn svært positivt. Komiteen vil understreke viktigheten av at den positive utviklingen fortsetter, da den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden fortsatt er for lang i forhold til fastsatte mål for 2005.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen på kap. 460 Spesialenheten for politisaker post 1 Driftsutgifter med 3 mill. kroner, mot å redusere bevilgningen på kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter med 3 mill. kroner. Det henvises til merknad under kap. 460 Spesialenheten for politisaker.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de beskjedne økninger man ser på årets politibudsjett i all vesentlighet er pris- og lønnsjustering. Det vil si at politibudsjettet i realiteten er et nullbudsjett. Dette vises også gjennom Regjeringens ambisjonsnivå som legger opp til et aktivitetsnivå omtrent på samme nivå som i fjor. Man har også, slik disse medlemmer ser det, et meget lavt ambisjonsnivå når det gjelder oppklaringsprosent. Et mål om en oppklaringsprosent på 38 vil si at man faktisk har en målsetning som innebærer at de langt fleste kriminelle skal gå fri. Dette mener disse medlemmer er for passivt.

       Disse medlemmer registrerer at politiet har et etterslep når det gjelder investeringer på om lag 730 mill. kroner. Regjeringen har som mål å skifte ut våpen og personlig verneutstyr for politiet i kommende år. Disse medlemmer mener dette er viktig av hensyn til den enkelte tjenestemann og -kvinne, og publikums trygghet. Det er videre stort behov for utskiftning av kjøretøy og investering i IKT. Disse medlemmer registrerer imidlertid at det ikke er lagt inn økte ressurser til å foreta disse tunge investeringene. Dette medfører at de enkelte politimestere står overfor et umulig valg. Enten må politimesteren prioritere samfunnets og borgernes stadige krav til en god polititjeneste, eller den enkelte tjenestemanns behov for sikkerhet og trygghet. Disse medlemmer mener derfor det er på tide å opprette et eget investeringsbudsjett for politi- og lensmannsetaten.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er positive til Regjeringens målsetning om økt bruk av DNA og utvidelse av DNA-registeret. Disse medlemmer registrerer imidlertid at den varslede sentrale finansiering av rettsmedisinske tjenester og DNA-analyser ikke er tatt med i budsjettet, selv om en samlet justiskomité påpekte behovet for dette ved behandlingen av årets budsjett. Til tross for at man varsler økt bruk av DNA-analyser, har ikke Regjeringen lagt inn midler til dette. Disse medlemmer mener derfor det er liten sammenheng mellom uttalte mål og tilmålte midler.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på viktigheten av å prioritere saker om seksuelle overgrep (so-saker). Seksuelle overgrep, spesielt mot barn, er blant de mest alvorlige lovbrudd man har i Norge. Således bør slike saker ha samme prioritet og status som eksempelvis drapssaker. Disse medlemmer vil peke på den enkelte politimester og politileders ansvar for å sørge for at slike saker gis prioritert, og at man sørger for god kvalitet og fremdrift. I en situasjon med ressursknapphet i politiet mener disse medlemmer at man heller må nedprioritere eksempelvis trafikksaker og bruke ressursene på det som er viktigst.

       Disse medlemmer vil videre fremheve viktigheten av å ta vare på den kompetanse de enkelte etterforskerne i slike saker besitter. Det er i den sammenheng viktig å utvikle team og kompetansemiljøer i de forskjellige politidistrikt, slik man for eksempel har gjort i Agder politidistrikt. Disse medlemmer vil peke på den belastning slike saker kan være også for etterforskerne og viktigheten av at man også har fokus på avhjelpe den enkelte tjenestemann i slike saker.

       Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett foran.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser på trygghet i hverdagen som en grunnforutsetning for god livskvalitet. Folk skal ha tillit til at politiet griper kontant inn når kriminalitet begås. Disse medlemmer er kritiske til at Regjeringens forslag til politibudsjett innebærer en realnedgang for 2007, på tross av et endret og grovere kriminalitetsbilde.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett derfor foreslo å styrke politiets budsjetter med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å styrke politiets evne til å forebygge og avdekke alvorlig kriminalitet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Norge har lavere politidekning enn Norden for øvrig og viser til at det både før og etter regjeringsskiftet i for eksempel Sverige var tverrpolitisk enighet om behovet for økning i antallet politifolk, noe som gjør at misforholdet mellom innsatsen i Norge i Sverige sannsynligvis vil øke med mindre det blir igangsatt nødvendige tiltak. Disse medlemmer viser til at aktiv bekjempelse av organisert kriminalitet, kriminelle gjenger, menneskehandel samt vold og seksuelle overgrep mot barn vil kreve mye av politiet, men også at offentlige myndigheter legger til rette for bedre samhandling mellom ulike politidistrikt, offentlige etater, næringslivet, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Disse medlemmer ser at mange private og frivillige organisasjoner gjør en betydelig innsats for å forebygge kriminalitet og ved å bistå innsatte og deres familier i en vanskelig livssituasjon. Disse medlemmer mener denne frivillige innsatsen fortjener økt anerkjennelse. Disse medlemmer foreslo derfor i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen til private og frivillige organisasjoner slik at disse kan videreføre og forsterke sitt kriminalitetsforebyggende arbeid i lokalmiljøet.

       Disse medlemmer viser også til at det er påkrevet at politiets samlede ressurser nyttes på en mest mulig effektiv måte ved at politiet konsentrerer sin innsats der det er nødvendig med politifaglig bakgrunn. Disse medlemmer anmoder derfor Regjeringen om å foreta en gjennomgang av forholdet mellom bruk av politifaglig utdannede og sivilt ansatte med sikte på å avlaste politiet for oppgaver sivile kan løse for derigjennom å frigjøre politikraft. I denne sammenheng ber disse medlemmer Regjeringen om å skaffe til veie kunnskap om hvordan man for eksempel har løst kriminalitetsoppgavene i mellomstore byer og distrikter i USA.

       Disse medlemmer har i denne sammenheng merket seg Regjeringens manglende vilje til å nytte politireserven for å løse konkrete oppdrag som kunne ha supplert politiets ordinære innsats eller frigjort politikraft til andre oppgaver. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen tross gjentatte oppfordringer til nå ikke har avklart hvorvidt den ønsker å benytte seg av disse mannskapene som etter førstegangstjenesten blir overført til politiet og gjennomfører sin videre verneplikt der. Disse medlemmer viser til at mannskapene har gjennomgått en grundig trening og består av kompetente, godt motiverte folk som er interessert i å yte bistand i forbindelse med naturkatastrofer, militær beredskap og ulykker eller også for å opprettholde samfunnsordenen når viktige allmenne interesser tilsier det, men at Regjeringen ser ut til å skusle bort en mulighet til for eksempel å skaffe til veie mer synlig politi i Oslos gater. Disse medlemmer anmoder derfor på nytt Regjeringen om å fremlegge sak for Stortinget med sikte på bruk av politireserven til å løse eksempelvis ordensproblemer mv. i Oslo sentrum. Disse medlemmer viser til at politiet i Oslo møter helt spesielle utfordringer da landets hovedstad er knutepunkt for narkotikavirksomhet, grov organisert kriminalitet, menneskehandel, gjengkriminalitet, utstrakt prostitusjonsvirksomhet men også en stor andel hverdagskriminalitet. Alt dette tilsier etter disse medlemmers oppfatning at Oslo politidistrikt tilføres større ressurser. Disse medlemmer stiller seg i utgangspunktet positive til det etablerte samarbeidet mellom Oslo politidistrikt, de omkringliggende politidistrikt, POD m.fl. mot gjengkriminalitet. Disse medlemmer etterspør imidlertid på lengre sikt et større fokus på såkalt « miljørettet arbeid » som går over tid fremfor ene og alene innsats for å oppklare « gode » og undertiden også enkle narkotikasaker med sikte på å øke oppklaringsprosenten på kort sikt. Disse medlemmer viser til at politiet har synlige resultatmål og suksesskriterier for straffesaksarbeidet, som oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. Disse medlemmer viser til at politiet imidlertid blir vurdert ut ifra helt andre kriterier, for eksempel om publikum er tilfreds med effekten av det forebyggende arbeidet. Arbeidet mot organisert kriminalitet for å oppspore nettverk og bakmenn lar seg ikke like lett registrere på linje med annen anmeldt kriminalitet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener arbeidet med gode målekriterier på kvaliteten på det totale politiproduktet må prioriteres høyt. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere hvorvidt etablering av en egen operativ enhet i Kripos bør tillegges et ansvar for å koordinere deler av dette arbeidet.

       Disse medlemmer viser til at Høyre flere ganger i løpet av stortingsperioden har fremhevet viktigheten av at man får en gjennomgang av forholdet mellom justis og psykiatri. Man har sett flere eksempler på at mennesker som er strafferettslig utilregnelige, begår gjentatte lovbrudd uten at samfunnet evner å gripe inn. Disse medlemmer anser ikke dette som holdbart verken for den enkelte, politiet eller samfunnet forøvrig. Disse medlemmer viser til merknader under helsebudsjettet og viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett under kapittelet om helse foreslo betydelige midler til forbyggende helse- og kriminalitetsforebyggende arbeid utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer har merket seg at justisministeren har lovet at det vil bli fremlagt forslag om lovendring for å hindre at vanekriminelle som regnes som for syke til å sone, men for friske til å underlegges behandling, får fortsette sin samfunnsskadelige virksomhet. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen fremlegger forslag om endring innen utgangen av vårsesjonen 2007 og viser for øvrig til sine tidligere merknader om dette.

       Disse medlemmer viser til at det er tverrpolitisk enighet om at man ønsker økt bruk av DNA og viser til at departementet nå har til behandling en rapport om hvordan en utvidelse av DNA-registreringen i strafferettspleien skal organiseres og finansieres til behandling. Disse medlemmer viser til at den varslede utvidelsen av politiets DNA-register vil kunne medføre store muligheter i forhold til å oppklare mer vinningskriminalitet så vel som den grove gjengkriminaliteten vi har sett den senere tid. Disse medlemmer avventer sak om dette til Stortinget, men viser til at Regjeringen i løpet av kort tid må avklare hvorvidt den ønsker å benytte tilgjengelig kapasitet hos andre aktører enn Rettsmedisinsk Institutt (RMI), i det minste i en overgangsfase. Disse medlemmer viser til at RMI allerede i dag har opptil flere måneders behandlingstid på personprøver mens brukerne trenger å få utført dette på langt kortere tid, i pakt med hva som er praksis i land det er naturlig å sammenlikne oss med. Utvidelsen av DNA-registeret vil medføre behov for over 40.000 analyser, dvs. langt flere enn det RMI med dagens saksbehandlingstid og store administrasjonskostnader greier å håndtere. Disse medlemmer viser til statsrådens svar på henholdsvis skriftlig spørsmål 1.135 (2005-2006) og 168 (2006-2007) og anmoder Regjeringen om at brukerne av tjenestene blir involvert i det videre arbeid og at Regjeringen tidlig klargjør at man ønsker å nytte tilgjengelig kapasitet med sikte på å avhjelpe en i dag altfor lang saksbehandlingstid for denne type analyser. Disse medlemmer understreker viktigheten av at det i forbindelse med utvidelsen av DNA-registeret blir tatt betryggende personvernhensyn. Dette gjelder både i forhold til å sikre betryggende registrering og å hindre fremtidig bruk av dette materialet til andre utenforliggende formål.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å åpne for at flere private aktører kan analysere DNA, i en situasjon hvor analysekapasiteten er sprengt og ikke kan påregnes redusert uten hjelp i en overgangsfase. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker at arbeidet med å etablere politiråd i kommunene må trappes opp som et sentralt tiltak i det forebyggende arbeidet. Disse medlemmer viser til at det er tverrpolitisk enighet om at det skal innføres politiråd i kommunene. Disse medlemmer viser til at Politidirektoratet i desember 2005 sendte et pålegg til politidistriktene om å etablere et formalisert samarbeid med kommunene samt utarbeidet en veileder for videreutvikling av samarbeidet mellom politi og kommune. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen intensiverer arbeidet med å få flere kommuner til å etablere et slikt samarbeid, slik at utveksling av nødvendig informasjon, etablering av felles problemforståelse og økt kunnskap av strategisk betydning blir realisert i flere enn de 150 kommuner som til nå på varierende vis har utarbeidet modeller for Samordning av lokale tverrsektorielle kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT-modeller) der skole, barnevern, helse- og sosialetat, politi, frivillige organisasjoner, lokalt næringsliv mv. samarbeider.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til justiskomiteens behandling av Dok.nr.8:74 (2005-2006) forslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl og Olemic Thommesen om bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn med særlig fokus på barns og unges økte bruk av nye elektroniske media.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke det faktum at norske barn ligger fremst i verden i å ta i bruk ny teknologi, og at dette samtidig betyr at de også er blant de første til å erfare de negative sidene ved den nye teknologien enten vi snakker om mobiltelefon eller Internett. Disse medlemmer mener det er viktig at Norge tar steget opp blant de landene i verden som gjør mest for de minste. Norges ambisjon må være å ligge i tet i bekjempelse av overgrep mot barn via kontakt på Internett og bruk av ulike chattetjenester.

       Disse medlemmer viser igjen til at barns sårbarhet i dagens elektroniske samfunn krever nytenkende tiltak for å styrke deres rettslige stilling. Det er helt nødvendig at voksensamfunnet er villig til å møte denne problemstillingen på en offensiv måte. Disse medlemmer er positive til at Regjeringen har tatt initiativ til opprettelse av en kontakttelefon for barn som opplever vold i familien, men forutsetter at Regjeringen i forbindelse med forslaget om groomingparagraf legger til rette for opprettelse av egen politistasjon på nett og at det avsettes midler til driftingen av denne. Disse medlemmer understreker samtidig at de tiltak som lanseres også må tilrettelegges for å forebygge overgrep som skjer utenfor Internett.

       Disse medlemmer viser til at det i dag er et fragmentert hjelpeapparat som møter barnet uavhengig av overgrepets art. Det er et stort behov for samordning av det offentliges tilbud og oppfølgning slik at hjelpen blir gitt på barnets premisser. Denne samordningen av hjelpetilbudet må skje i alle ledd og på tvers av fagprofesjonene slik at tiltakene fremstår som helhetlige og koordinerte.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 5 mill. kroner til Prosjekt for bedre samhandling for å hjelpe barn i krise.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser videre på etableringen av Barnas Hus som et grunnleggende utgangspunkt for å få til et mer samordnet tilbud for barn som har opplevd ulike former for overgrep. Disse medlemmer er derfor svært kritiske til at regjeringspartiene ikke prioriterer et landsdekkende Barnas Hus umiddelbart slik Stortinget har forutsatt. Disse medlemmer viser til at vi har tilstrekkelige erfaringer både fra Island og fra de 6 regionale Barnas Hus i Sverige til at dette forsvarlig kan gjennomføres nå.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til at det er behov for å etablere flere regionale Barnas Hus og har i sitt alternative budsjett foreslått ekstra midler til å etablere ytterligere 3 regionale Barnas Hus innen utløpet av 2007. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en vurdering av lokaliseringen av disse.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere hvor det er hensiktsmessig å lokalisere de øvrige regionale Barnas Hus og komme tilbake til Stortinget med sin anbefaling i Revidert nasjonalbudsjett 2007. »

       Disse medlemmer stiller seg positive til at Regjeringen øker antallet plasser på Politihøgskolen, men stiller spørsmål ved om denne opptrappingen holder tritt med den store avgangen som må forventes i politistyrken de kommende år. Disse medlemmer ber Regjeringen være spesielt oppmerksom på dette forholdet ved evalueringen av Politireformens fase 2. Disse medlemmer mener også det er viktig å starte arbeidet med en opptrappingsplan for politistyrken i Norge. Dette vil ytterligere øke behovet for politiutdannet personell i fremtiden. Disse medlemmer er kjent med at kapasiteten ved Politihøgskolen i Oslo er sprengt og forutsetter at Regjeringen følger opp dette slik at ikke kapasitetsproblemer blir til hinder for oppbygging av en større politistyrke. Disse medlemmer viser til at det tidligere er blitt etablert vellykkede stipendordninger som har forbedret rekrutteringen i Finnmark og forutsetter at slike tiltak stimuleres for å motivere ungdom lokalt til å søke politiutdanning og få flere kvalifiserte søkere til politistillinger i fylket.

       Disse medlemmer viser til de uventet store problemene med implementering av saksbehandlingsverktøyet SIAN. Disse medlemmer har registrert at dataverktøyet ble tatt i bruk før det var ferdig utviklet og tilstrekkelig testet. Disse medlemmer er bekymret for den belastning og det merarbeid dette har påført tilsatte og ledere med ansvar for de sivilrettslige oppgavene i politi- og lensmannsetaten. Disse medlemmer viser til at det nye dataprogrammet er svært ressurskrevende. Disse medlemmer er av den oppfatning at innføring av SIAN har vært nær den komplette skandale og at overordnede myndigheter på en utilbørlig måte har spekulert i sivilt ansattes lojalitet overfor arbeidsgiver. Disse medlemmer vil derfor nøye følge etatens egen rapportering om ressursbruken ved bruk av SIAN i produksjonen. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at det gjennomføres en uavhengig evaluering av saksbehandlingsverktøyet SIAN. »

       Disse medlemmer advarer samtidig mot at det innføres tilsvarende datasystemer i for eksempel Trygdeetaten mv. uten tilstrekkelig testing og ber Regjeringen holde Stortinget orientert om innføringen av slike datasystemer.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i sitt alternative budsjett under punkt 4.2.

Kap. 3440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, er svært fornøyde med at Regjeringen vil arbeide for å skjerme mennesker med gjeldsproblemer fra for høye gebyrer på tvangsinndrivelse og utleggsforretninger. Ved å redusere rettsgebyret for utleggsbegjæringer og fjerne tilleggsgebyret for saker der det blir tatt utlegg, blir besparelsen for skyldneren i slike saker til sammen 2.451 kroner. Tiltaket vil komme mange med gjeldsproblemer til gode.

       Flertallet viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at reduksjon av gebyr på tvangsforretning er det største enkeltstående tiltak i Regjeringens handlingsplan mot fattigdom. Disse medlemmer mener det er passivt at en avgiftsreduksjon som i hovedsak ikke er innrettet på å forhindre fattigdom på denne måten, utgjør om lang en tredjedel av Regjeringens handlingsplan mot fattigdom. Disse medlemmer viser til svar på budsjettspørsmål nr. 294 fra finanskomiteen/Høyres fraksjon, der Regjeringen ikke klarer å sannsynliggjøre effekten av avgiftsreduksjonen har for å nå målsetningen Regjeringen selv har om å utrydde all fattigdom. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en rekke målrettede fattigdomstiltak som disse medlemmer i større grad mener vil redusere fattigdommen i Norge. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslo at deler av reduksjonen i gebyr på tvangsforretninger ble stilt til disposisjon for Høyres handlingsplan mot fattigdom.

       Disse medlemmer viser for øvrig til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslo en reduksjon av passgebyret for barn.

Kap. 441 Oslo politidistrikt

       Komiteen har merket seg at Oslo er overrepresentert på kriminalstatistikken og har høyere rusmiddelbruk blant ungdom enn i landet for øvrig. Oslo har også store utfordringer knyttet til gjengkriminalitet, prostitusjon og menneskehandel. I tillegg er det et problem med et økende antall utenlandske tiggere i byens sentrum. Gjenger som begår kriminalitet bidrar til å skape utrygghet. Det samme gjelder økningen i aggressiv tigging og prostitusjon i det offentlige rom. Komiteen ser derfor positivt på at det forebyggende og trygghetsskapende arbeid skal styrkes gjennom kunnskapsstyrt og målrettet innsats i hovedstaden og at det skal iverksettes særskilte tiltak mot prostitusjon og menneskehandel. Videre er komiteen positiv til at det skal opprettes en egen gruppe som skal ha et ansvar for oppsøkende og tillitsbyggende virksomhet i prostitusjonsmiljøet, etterforskning og iretteføring av saker som gjelder menneskehandel, hallikvirksomhet og prostituerte under 18 år.

       Komiteen har merket seg at Oslopolitiet står overfor særlige utfordringer knyttet til spesielle oppgaver som ambassadevakthold, sikkerhet knyttet til kongehuset og de øverste statsmyndigheter. På den annen side drar man nytte av at flere av politiets spesialorganer er lokalisert i hovedstaden. Komiteen vil understreke viktigheten av å lykkes i kriminalitetsbekjempelsen i hovedstadsområdet, og et fortsatt godt samarbeid med spesialorganene og andre politidistrikter er av stor betydning. Komiteen vil særlig understreke arbeidet som er igangsatt mot gjengkriminalitet i Osloområdet i samarbeid mellom POD, Oslopolitiet, de omkringliggende politidistriktene og særorganene. Dette er et eksempel til etterfølgelse for god samhandling over distriktsgrenser og nivåer for å møte utfordringen fra alvorlig organisert kriminalitet. Komiteen er positiv til at dette videreføres i 2007.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er bekymringsfullt at politiet i Oslo nå opplever rekrutteringsproblemer, og forutsetter at justisministeren følger utviklingen og om nødvendig kommer tilbake med forslag til tiltak som kan sikre at hovedstaden til enhver tid har et mest mulig fulltallig og kompetent politikorps.

       Disse medlemmer vil vise til at Oslopolitiet står overfor mange av de tyngste kriminalsakene og at hensynet til effektivitet i etterforskningen tilsier at man må være våken for å unngå flaskehalser i systemet. Disse medlemmer er kjent med at stadig flere kriminalsaker krever datafaglig analysekapasitet og mener denne funksjonen må styrkes for å unngå unødige forsinkelser i etterforskningen.

       Disse medlemmer peker videre på at en annen hovedutfordring for Oslo-politiet er at man er tillagt ansvar for flere nasjonale oppgaver. Disse oppgavene er pålagte og prioriterte oppgaver. Konsekvensen av dette er nedprioriteringer av andre deler av politiets oppgaver, herunder forebyggende tiltak og kampen mot hverdagskriminalitet. Dette er ingen heldig situasjon.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener derfor det er viktig at de nasjonale oppgavene finansieres fullt ut, og ikke belaster Oslo-politiets øvrige driftsbudsjett.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer med stor glede at man nå har et politihelikopter på plass i Oslo. Det er viktig at denne tjenesten blir fullt operativ som forutsatt, og videreutvikles. Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.4 (2003-2004) hvor flertallet uttalte på side 46 at det var en forutsetning at politihelikopterdriften ikke skulle belaste det ordinære driftsbudsjettet i politiet.

       Disse medlemmer vil peke på viktigheten av å få på plass en funksjonell lokalisering av politihelikopteret som er langt mer sentral enn den man i dag har på Gardermoen. Dette vil gi en langt bedre tjeneste. Justisministeren har selv bekreftet i brev datert 13. september 2006 at dagens plassering av politihelikopteret legger begrensninger på flyaktiviteten. Justisministeren innrømmer videre at dette medfører at politihelikopteret av denne grunn ikke fremstår som det hjelpemiddelet det kan være. Disse medlemmer reagerer på manglende initiativ fra ministeren i denne saken, ikke minst i lys av hvilket hjelpemiddel et slikt helikopter er og hvilke ressurser som Oslo-politiet stiller til rådighet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i sitt alternative budsjett under punkt 4.2.

Kap. 3441 Oslo politidistrikt

       Komiteen viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 442 Politihøgskolen

       Komiteen er fornøyd med at Regjeringen øker opptaket på Politihøgskolen fra 360 elever til 432 elever i 2007, som er det høyeste opptaket siden 1998. Det høye opptaket vil gi grunnlag for økt bemanning i politiet, noe komiteen vil understreke nødvendigheten av. Komiteen mener at den senere tids utvikling og erfaring, sammen med befolkningens forventninger om at politiet skal være i stand til å ivareta trygghet, bekjempe kriminalitet, alminnelig beredskap og tilgjengelighet i lokalsamfunnet, krever en styrking av politiressurser i fremtiden. Komiteen har merket seg at Politihøgskolen i samarbeid med Politidirektoratet vil arbeide videre med å videreutvikle finansiell etterforskning som fag. Komiteen mener det er helt nødvendig at Regjeringen etter evalueringen av Politireformens fase 2 i 2007 vil komme tilbake til Stortinget med en samlet vurdering av behovet for sivilt ansatte og politifaglig utdannet personell i et lengre tidsperspektiv. Komiteen vil videre vise til Innst.S.nr.145 (2005-2006) der komiteen understreker at:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader under kap. 440 og at politiet konsentrerer sin innsats der det kreves høy politifaglig kompetanse. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å foreta en nærmere analyse av hvilken kompetanse som kreves for å løse ulike oppgaver i politietaten, og at det gjøres en tilsvarende vurdering av hvordan politiutdanningen kan tilpasses slike behov.

       Disse medlemmer mener det kan være hensiktsmessig med en mer modulbasert utdanning for å kunne imøtekomme behovet for økt politikapasitet i årene fremover og for å unngå at 3-årig høyskoleutdannet personell settes til å utføre oppgaver som ikke gir den nødvendige faglige utfordring og utvikling i tjenesten.

       Komiteen vil understreke betydningen av å rekruttere tilstrekkelig kvalifisert politipersonell til distriktene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i sitt alternative budsjett under punkt 4.2.

Kap. 3442 Politihøgskolen

       Komiteen viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 443 Oppfølging av innsynsloven

       Komiteen viser til Regjeringens tilstandsvurdering og mål for arbeidet og slutter seg til det foreslåtte budsjett.

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at endringer i bevilgning skyldes kun pris- og lønnskompensasjon.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at det er viktig at den høyere påtalemyndighet tilføres tilstrekkelige midler slik at det blir sørget for flyt i straffesakskjeden og at det er tilstrekkelige midler til å ta unna saksmengden. Videre er disse medlemmer opptatt av at alvorlige kriminelle saker ikke blir liggende.

       Disse medlemmer er betenkt over at saker med kjent gjerningsmann ikke følges opp tilstrekkelig, og disse medlemmer ber Riksadvokaten sørge for at saker med kjent gjerningsmann ikke henlegges.

       Disse medlemmer viser til Innst.O.nr.72 (2004-2005) hvor Stortinget behandlet den generelle delen av straffeloven og de føringer lovgiver ga om straff og straffeutmåling. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Riksadvokaten følger opp lovgivers intensjoner.

Kap. 446 Den militære påtalemyndighet

       Komiteen viser til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

Kap. 448 Grensekommissæren

       Komiteen viser til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

Kap. 450 Sivile vernepliktige

       Komiteen viser til Innst.O.nr.56 (2005-2006) og at tjenestetiden for sivile vernepliktige er redusert. Komiteen er fornøyd med at tjenestetiden for sivile vernepliktige mannskap foreslås likestilt med tjenestetiden for militære vernepliktige mannskap, og ser dette som viktig i forhold til likebehandlingsprinsippet mellom sivile og militære vernepliktige.

Kap. 3450 Sivile vernepliktige

       Komiteen viser til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

Kap. 452 Sentral krisehåndtering

       Komiteen har merket seg at Regjeringen har fulgt opp Stortingets vedtak om etablering av en sentral krisestøtteenhet lokalisert i Justisdepartementet. Dette er etter komiteens syn en viktig oppfølging av Innst.S.nr.265 (2004-2005) om et bedre system for å håndtere kriser og alvorlige hendelser. Komiteen har merket seg at Øvelse Oslo er gjennomført i november 2006, og vil nøye følge evalueringen av øvelsen og de erfaringer myndighetene har gjort knyttet til vår beredskap.

Kap. 455 Redningstjenesten

       Komiteen vil framheve det viktige arbeidet redningstjenesten gjør når det gjelder å redde liv og helse ved akutte ulykker. Etter komiteens mening er det positivt at den offentlige redningstjenesten bygger på samvirketanken, at statlige, fylkeskommunale, kommunale, private og frivillige, raskt skal kunne mobiliseres for innsats i redningstjenesten. Komiteen vil videre peke på den verdien de frivillige redningsorganisasjonene representerer ved mange redningsaksjoner.

       Komiteen er godt fornøyd med at Regjeringen har fått på plass tilstedevakt på Banak i tillegg til Sola, at Bodøbasen får tilstedevakt i andre halvår i 2007, og at det blir arbeidet med anbudsinvitasjon for etablering av en redningshelikopterbase i Florø med tilstedevakt fra oppstart. Dette vil styrke redningstjenesten på nordvestlandet. Komiteen ser på det som viktig å redusere reaksjonstiden, da tidsfaktoren kan være avgjørende for om oppdraget lykkes eller ikke. Komiteen vil peke på viktigheten av å innfase tilstedevakt også på Ørlandet og Rygge for å bedre beredskapen over hele landet.

       Komiteen viser til viktigheten av at anskaffelsesprosessen knyttet til nye redningshelikoptre følges opp og at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med denne saken på egnet måte. Komiteen viser videre til at Forsvaret støtter redningstjenesten med 330-skvadronen på permanent basis, og at det faglige og budsjettmessige ansvar for tjenesten tilligger Justis- og politidepartementet som setter krav til beredskap og tilgjengelighet. Komiteen merker seg også at det er foretatt en kartlegging av relevante kostnader for redningshelikoptertjenesten, og at det er fastlagt en fordelingsnøkkel for kostnader som skal belastes henholdsvis Justis- og politidepartementet og Forsvars-departementet. For øvrig viser komiteen til omtale av redningshelikoptertjenesten i St.prp. nr. 1 (2006-2007) fra Justis- og politidepartementet, samt merknader fra forsvarskomiteen i B.innst.S.nr.7 (2006-2007).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre anser at de to hovedredningssentralene og frivillige organisasjoner er de viktigste bidragene når det gjelder redningstjenesten. Selv om de offentlige instanser samlet sett rår over større ressurser, mener disse medlemmer likevel at uten koordinering og støtte fra alle private og offentlige organisasjoner, vil tjenesten bli vesentlig svekket.

       Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen nå iverksetter tilstedevakt og 15 minutters reaksjonstid ved flere baser. Dette er ett av de viktigste livreddende tiltakene. Redningshelikoptertjenesten er på mange måter det mest tydelige operative verktøy innen redning. Disse medlemmer ser derfor frem til å få seg forelagt en sak om nye helikoptre snarest. Etter disse medlemmers skjønn burde dette vært avklart for lenge siden, av hensyn til nødstedte og de som skal operere helikoptrene.

       Disse medlemmer mener at dagens redningshelikoptre utvilsomt har gjort en fremragende jobb som bistandsytere til redningstjenesten. Disse medlemmer vil i den anledning vise til Innst.S.nr.156 (2001-2002) hvor Stortinget ba om at nye helikoptre burde fases inn i løpet av 2008 hvis det var mulig. Opsjonen om eventuelt kjøp av NH-90 helikopter er flyttet flere ganger, og saken bør nå få en endelig avklaring av hensyn til alle parter.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det videre er viktig at Regjeringen fortsatt opprettholder de krav som stortingsbehandlingen ga grunnlag for og som Helikopterfaglig forum (HF) jobbet videre med. At justisministeren nå har stadfestet at disse krav skal overholdes, finner disse medlemmer helt naturlig, samtidig som det sier noe om respekten og anerkjennelsen av utvalget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser frem til å få etablert den nye redningshelikopterbasen i Florø og mener at dette vil være med på å styrke den totale beredskapen.

       Disse medlemmer vil videre understreke at denne må ha samme kvalitetskrav som landets øvrige baser på fastlandet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i sitt alternative budsjett under punkt 4.2.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Stortinget i 2002/2003 vedtok å opprette en Sea King-redningshelikopterbase på Rygge i Østfold. Forutsetningen fra Stortingets side var at denne basen og de øvrige i landet skulle ha døgnkontinuerlig tilstedevakt for lege.

       Disse medlemmer konstaterer at Stortingets vedtak ikke følges opp fullt ut for Rygges del i Regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer viser til at behovet for tilstedevakt for lege på redningshelikopterbasen flere ganger har blitt understreket på tragisk vis. Disse medlemmer viser til at redningshelikopterbasen på Rygge skal betjene et område som strekker seg fra Hamar i nord til Kristiansand i sør; fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, deler av Hedmark og Oppland, Buskerud, Telemark og Agder-fylkene. Hele indre og ytre Oslofjord har et befolkningsgrunnlag på over 2 millioner mennesker, og det er slik disse medlemmer ser det uakseptabelt at Regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak. Disse medlemmer er av den oppfatning at døgnberedskapen er viktig for å redusere utrykningstiden og redde flere liv. Disse medlemmer vil derfor fortsette opptrappingen av rednings- og helseberedskapen og viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslo å bevilge 5 mill. kroner som statsbevilgning til etablering av heldøgns legebemannet luftambulanse på Rygge.

Kap. 3455 Redningstjenesten

       Komiteen viser til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

Kap. 460 Spesialenheten for politisaker

       Komiteen vil understreke nødvendigheten av at Spesialenheten for politisaker tilføres nok midler til å utføre sine pålagte oppgaver.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er gjort kjent med at ressurssituasjonen ved Spesialenheten for politisaker fører til lang saksbehandlingstid på grunn av stadig økende saksmengde. For å sikre tillit, troverdighet og kvalitet i ordningen, og for at Spesialenheten skal kunne utføre sitt arbeid i samsvar med oppgavene, er det behov for flere stillinger, bedre IKT-verktøy og mer ressurser til drift. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 460 Spesialenheten for politisaker post 1 Driftsutgifter med 3 mill. kroner, mot å redusere bevilgningen på kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter med 3 mill. kroner.

       Flertallet viser til at i 2006 er tilgjengelig bevilgning knyttet til Spesialenheten for politisaker økt med 0,9 mill. kroner til utvikling av elektronisk saksbehandlingsverktøy.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at bevilgningen som er foreslått for 2007, er lavere enn regnskapet for 2005. Disse medlemmer forutsetter at dette skyldes at det forventes et lavere saksomfang og ikke at sakene skal « sorteres » for å redusere kostnader. Disse medlemmer vil også påpeke at denne enheten må sikres tilstrekkelig kompetanse og uavhengighet.

       Disse medlemmer viser til at saksbehandlingstiden ved spesialenheten er uforsvarlig høy og at det kan stilles spørsmålstegn ved at tjenestemenn som er under etterforskning av spesialenheten ikke automatisk tas ut av tjeneste. Disse medlemmer er videre gjort oppmerksom på at det ikke foreligger felles retningslinjer for hvordan politidistriktene skal håndtere situasjoner hvor tjenestemenn kommer under etterforskning av spesialenheten. Disse medlemmer mener det er uheldig dersom det utvikles ulik praksis i slike sensitive spørsmål og vil be Regjeringen foreta en gjennomgang av dette med sikte på å orientere Stortinget på egnet måte.

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

       Komiteen støtter Regjeringen i deres arbeid med å gi kriminalitetsofre og pårørende bedre oppfølging og å styrke ofrenes stilling. Komiteen viser til justisministerens brev til Stortingets presidentskap av 1. november 2006 (vedlagt). Komiteen har merket seg presiseringen om at godtgjørelsen til bistandsadvokatene foreslås økt med i gjennomsnitt 1,5 time til forberedelse pr. dag ved hovedforhandling i tingretten for dag 1-5, og tilsvarende for dag 1 ved hovedforhandling for lagmannsretten. Komiteen viser til at tiltaket vil styrke ofrenes stilling, og stiller seg positiv til dette.

       Komiteen vil videre understreke viktigheten av at det her er foreslått å øke godtgjørelsen til bistandsadvokat for å ivareta rettighetene til ofre og pårørende på en god måte, samt at voldtektsofre skal gis økt rett til advokatbistand i forbindelse med vurderingen av om voldtekten skal anmeldes.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at utgiftene under dette kapittel i all hovedsak er styrt av saksomfang, det meste til juridisk bistand. Slike bevilgninger er helt nødvendige bl.a for å sikre rettssikkerhet til dem som innvilges slik hjelp. Dette er et grunnleggende fellesskapsgode i vårt samfunn.

       Disse medlemmer vil vise til sine merknader i B.innst.S.nr.4 (2005-2006) hvor det bl.a ble vist til brev fra Statens Helsetilsyn om antall obduksjoner. Disse medlemmer kan ikke se at departementet har fulgt dette opp og ber derfor om at dette gjøres snarest. Disse medlemmer er redd for at det i motsatt fall kan føre til at drap som begås, pga. manglende obduksjon, ikke blir etterforsket. Disse medlemmer ser derfor frem til å få seg forelagt en sak om utvidet bruk av DNA og en sentral finansiering av rettsmedisinske tester. Disse medlemmer viser i den anledning til følgende uttalelse fra B.innst.S.nr.4 (2005-2006):

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i sitt alternative budsjett under punkt 4.2.

Kap. 467 Norsk Lovtidend

       Komiteen er tilfreds med at Norsk Lovtidend ser ut til å fylle sin funksjon på en god måte, gjennom å oppdatere lovdata fortløpende, både i papirformat og elektronisk. Komiteen anser at utfordringer mht. nye regelinnføringer håndteres på en god måte, selv om volumet har økt.

Kap. 468 Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker

       Komiteen vil innledningsvis påpeke viktigheten av å ha en « Kommisjon for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker ». Nettopp denne tilstedeværelsen gjør det mulig å gjenskape tillit i de tilfeller hvor denne kan være svekket på grunn av mulige « justismord ».

       Komiteen er enig med Regjeringen i at uopprettelig urett kan skje også i en rettsstat, og er glade for at Regjeringen har satt ned et utvalg for å granske straffesakene mot Fritz Moen for å trekke mest mulig lærdom ut av denne saken for å hindre at noe lignende skjer igjen.

       Komiteen er fornøyd med at Regjeringen øker bevilgningen til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker med 1,5 mill. kroner i 2007 i tråd med kommisjonens ønsker. Komiteen viser videre til at innværende års budsjett er styrket for utvikling av elektronisk saksbehandlingsverktøy.

       Etter komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyres syn bør enhver rettsstat tørre å stille spørsmål ved egen fortreffelighet og slik vise nødvendig ydmykhet overfor sine borgere.

       Disse medlemmer er også klar over at stor sakspågang har utfordret kommisjonens kapasitet, og disse medlemmer ber Regjeringen følge dette nøye slik at alle saker hvor kommisjonen finner det nødvendig, gis forsvarlig saksbehandling.

Kap. 470 Fri rettshjelp

       Komiteen viser til at Regjeringen har poengtert viktigheten av å sikre et godt rettshjelpstilbud, slik at de som har rett også skal ha mulighet til å få rett. Komiteen viser til at både justiskomiteen tidligere har påpekt, og at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen har påpekt at rettshjelpordningen skal gjennomgås og forbedres.

       Komiteen er tilfreds med at det er kommet til enighet mellom Justisdepartementet og Oslo kommune som vil bidra til å videreføre driften ved Oslo kommunes rettshjelpskontor i 2007. Enigheten innebærer et statlig bidrag på 6 mill. kroner og fra Oslo kommune et ekstra bidrag på 2 mill. kroner.

       Komiteen vil videre påpeke at de spesielle rettshjelptiltakene fyller en viktig funksjon for at flere grupper i samfunnet får et godt rettshjelpstilbud. Komiteen er tilfreds med Regjeringens forslag til budsjett som innebærer en økning på over tre og en halv million i forhold til saldert budsjett for 2006 til tilskudd til spesielle rettshjelptiltak. Komiteen vil særlig fremheve at rettshjelptiltakene som drives av studenter ved landets universiteter og Gatejuristen bør styrkes.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at Regjeringen og Oslo kommune nå har gått sammen om å sikre Oslo rettshjelpskontor videre drift og således har lagt til grunn en mer korrekt forståelse av den interne rapporten ved Oslokontoret for fri rettshjelp og sikret dette rettshjelpstilbudet i pakt med hva en enstemmig justiskomité la til grunn i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2005-2006).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i sitt alternative budsjett under punkt 4.2.

Kap. 3470 Fri rettshjelp

       Komiteen viser til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

Kap. 471 Statens erstatningsansvar

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at dette er en overslagsbevilgning. Siden størrelsen på bevilgningen styres av antall saker hvor de gjeldende regler for kapittelet slår inn, tiltrer disse medlemmer Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer imøteser departementets videre arbeid med å styrke voldsofrenes situasjon. Disse medlemmer ser derfor frem til de endringer som Regjeringen vil fremme. Disse medlemmer viser til at mange personer dessverre ikke får den erstatning de har krav på fra gjerningsmannen. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen i forbindelse med gjennomgangen av voldsoffererstatningsloven, vurdere om man skal innføre en ordning hvor staten i flere saker forskutterer hele eller større deler av erstatningsbeløpet. Staten trer da inn som kreditor overfor skyldneren.

       Disse medlemmer vil videre fremheve den gode jobben studentenes rettshjelpsvirksomhet utfører. Dette er et lavterskeltilbud som når mange og til en for samfunnet rimelig pris.

Kap. 472 Administrasjon av særskilte erstatningsordninger m.m.

       Komiteen viser til at voldsoffersaker nå er samlet og underlagt et selvstendig forvaltningsregime. Komiteen mener det er et samfunnsansvar å hjelpe dem som blir utsatt for en voldsforbrytelse, og voldsoffererstatning er derfor et viktig tiltak. Ofre for kriminalitet, og særlig voldskriminalitet, må sikres en bedre oppfølging enn i dag. Personer som blir utsatt for vold pådras ofte utgifter og befinner seg i en ny situasjon som følge av en kriminell handling. Det er også viktig at saksbehandlingstiden i forhold til voldsoffererstatning er så rask som mulig for ikke å påføre ofrene ekstra byrde. Komiteen viser til at klagebehandlingen etter lov om fri rettshjelp nå er overført fra Justisdepartementet til justissekretariatene med virkning fra 1. september 2006. Dette har imidlertid medført en betydelig utvidelse av justissekretariatene, både med hensyn til antall ansatte og oppgaveportefølje. Komiteen viser til at det nå er etablert et juridisk kompetansemiljø i justissekretariatene som skal komme alle til gode.

       Komiteen er tilfreds med at det har blitt opprettet et Billighetserstatningsutvalg II som skal fungere frem til 31. desember 2008, for å imøtekomme økt søknadsmengde.

       Komiteen viser til at ansvaret for rådgivningskontorene for kriminalitetsofre ble overført fra 1. januar 2006 fra politiet til Kontoret for voldsoffererstatning. Målet med dette var å styrke samfunnets innsats for voldsofre og andre ofre for kriminalitet.

       Komiteen mener det er viktig å koordinere hjelpeapparatet slik at mennesker som er berørt av alvorlig kriminalitet lettere kan få den hjelp de trenger. Komiteen er positiv til at ordningen med Rådgivningskontor for kriminalitetsofre gjøres permanent fra 1. januar 2007. Komiteen viser også til at det er viktig på sikt å arbeide med å opptrette et rådgivningskontor i hvert politidistrikt.

       Komiteen vil påpeke viktigheten av at Kontoret for voldsoffererstatning arbeider kontinuerlig med sikte på effektivisering, for å få ned saksbehandlingstiden, slik at voldsofre ikke føler at de blir påført ytterligere belastning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at den som blir utsatt for vold føler ofte et misforhold mellom den erstatning som gis og den skade offeret har blitt påført. Disse medlemmer mener derfor at kontoret for voldsoffererstatning må arbeide for at erstatningen som gis står i samsvar med den erstatning voldsofferet er tilkjent av domstolen.

       Komiteen viser også til departementets omfattende evaluering av voldsoffererstatningsloven og ser fram til at Regjeringen legger frem lovendringer som skal styrke voldsofrenes situasjon.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser videre til at mange voldsofre får en langt lavere erstatning enn den man er tilkjent av domstolene. Dette mener disse medlemmer er svært uheldig. Man må i denne sammenheng være bevisst på den funksjonen erstatning skal ivareta. Erstatningsretten har som hovedmål å gjenopprette en økonomisk ubalanse som er skapt av en erstatningsbetingende handling. Erstatningen viser dermed hvor høyt erstatningsbeløpet må være for at offeret ikke skal bli økonomisk skadelidende. Dette betyr at dersom man ikke får den domstolsfastsatte erstatningen, vil man bli offer i dobbelt forstand. En rekke ofre for kriminalitet taper i dag økonomisk, i tillegg til den menneskelige påkjenning det å bli utsatt for en kriminell handling kan være.

       Disse medlemmer viser til departementets omfattende evaluering av voldsoffererstatningsloven og mener derfor det er viktig å intensivere og fremskynde arbeidet med voldsoffererstatningsloven, for å styrke voldsofrenes situasjon.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i sitt alternative budsjett under punkt 4.2.

Kap. 474 Konfliktråd

       Komiteen ser på konfliktrådene som et viktig supplement til den ordinære strafferettspleien og en naturlig del av straffesakskjeden. Jo tidligere i prosessen parten eller partene løser sitt problem eller sin konflikt, jo rimeligere blir saken for alle parter.

       Komiteen mener det er viktig å utvide bruken av konfliktrådenes metoder overfor barn og unge. Denne ordningen vil gi førstegangsforbrytere en mulighet til å gjøre opp for seg uten at det får uforholdsmessige store følger videre i livet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er positive til at konfliktrådenes metoder tas i bruk som alternativ til fengsel eller annen straff. Samtidig mener flertallet det er viktig at møter i konfliktråd i større grad benyttes som supplement til straff i alvorligere saker slik at oppståtte og/eller allerede underliggende konflikter mellom de berørte kan finne sin løsning. Et møte i konfliktrådet tydeliggjør alle konsekvensene av et lovbrudd for gjerningspersonen og innebærer således ikke en bagatellisering av handlingen.

       Komiteen ser også at konfliktrådene får overført stadig mer komplekse saker til behandling fra politiet, og en må øke bruken av konfliktråd i tråd med prinsippene for « restorative justice ».

       Komiteen viser til at det på lokalt plan har vært arbeidet med å etablere, utvikle og vedlikeholde et godt samarbeid mellom politi og konfliktråd, og mellom kriminalomsorgen og konfliktråd. Komiteen vil påpeke at det er viktig å fortsette og videreutvikle dette samarbeidet.

       Komiteen viser til at konfliktrådene skal være et synlig og godt tilbud for de som er direkte eller indirekte berørt av en kriminell handling, og er positive til at det arbeides med å ta i bruk modeller som i større grad ivaretar ofrenes behov og utvider pårørendes og andre berørtes rolle i konfliktrådsmøtene.

       Komiteen har merket seg at saksbehandlingstiden gikk ned i 2005, men mener fortsatt at en må ha fokus på saksbehandlingstiden og ser frem til evaluering av det tre-årige prøveprosjektet med delegert påtalekompetanse til lensmenn.

       Komiteen mener det er viktig at konfliktrådene arbeider med å implementere mekling med flere deltagere og sørge for at alle konfliktrådene innehar nødvendig kompetanse.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til det viktige samarbeidet med Oppfølgingsteamene for unge lovbrytere som er opprettet i Kristiansand, Stavanger og Oslo. Disse medlemmer mener en bør ta sikte på å utvide dette samarbeidet til å gjelde flere kommuner.

       Komiteen har også merket seg at Norge er aktiv i internasjonalt arbeid med utvikling av alternativ konflikthåndtering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i sitt alternative budsjett under punkt 4.2.

Kap. 3474 Konfliktråd

       Komiteen viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 475 Bobehandling

       Komiteen viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.