B.innst.S.nr.15 (2006-2007)
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 7 og 15)

5. Merknader til de enkelte kapitler i rammeområde 15

Partienes forslag til disponering av rammeområde 15 samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i 1.000 kroner

5.1 Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

       Det foreslås bevilget 201,1 mill. kroner for 2007 mot 179,713 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at hovedprioriteringene i Regjeringens politikk er å utforme en helhetlig og effektiv politikk for arbeid, velferd og inkludering og gjennomføre svært krevende reformer samtidig med å sørge for god og effektiv service overfor befolkningen.

       Flertallet viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det over år har vært en betydelig økning i departementets budsjett. Disse medlemmer viser videre til at selv om det er tilført nye oppgaver til departementet, noe som medfører behov for økte bevilgninger, kan en ikke se at det i tilstrekkelig grad er satt fokus på effektivisering i departementet. Disse medlemmer legger derfor til grunn at fokus på effektiv drift økes, og at det samlet er grunnlag for å redusere posten. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative budsjettforslag hvor dette er foreslått, som er gjengitt i dette dokumentet.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til proposisjonens omtale av kap. 600, og har ingen merknader.

5.2 Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

       Det foreslås bevilget 836,5 mill. kroner for 2007 mot 168,679 mill. kroner på tidligere kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

       Komiteen viser til sine merknader til kap. 620 i B.innst.S.nr.15 (2005-2006) og understreker betydningen av god og helhetlig kunnskap for å lykkes med intensjonene i den nye NAV-reformen, og framhever betydningen av å ta forskningen i bruk ved eventuelle framtidige vurderinger av justeringer i regelverket.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

       Komiteen viser til sine merknader til kap. 620 i B.innst.S.nr.15 (2005-2006) om betydningen av faglig, uavhengig analyse på trygdefeltet, og forutsetter at bladet « Velferd » sikres fortsatt utgivelse. Komiteen ber om at det settes av 1,2 mill. kroner til bladet « Velferd » innenfor kap. 601.

Post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte

       Komiteen har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) varsler at den på egnet måte vil komme tilbake til Stortinget med forslag til endelig utforming av ny tilskuddsordning for helse- og rehabiliteringstjenester til sykmeldte.

5.3 Kap. 604 NAV-reform og pensjonsreform

       Det foreslås bevilget 1.230,1 mill. kroner for 2007 mot 320 mill. kroner i 2006 på kap. 604 Ny arbeids- og velferdsforvaltning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, viser til at gjennomføringen av NAV-reformen og pensjonsreformen fordrer betydelig innsats for en god omorganiseringsprosess og utvikling av omfattende IKT-systemer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at arbeidet er i rute både med gjennomføring av kompetanseplan og etablering av NAV-kontorer. IKT-prosjekt fase 2 pensjonsregler starter i 2007.

       Flertallet viser til at grunnlaget for kommunenes kompensasjon er etablert ved konsultasjoner med KS. Rammetilskuddet kan nå tilpasses i takt med etablering av NAV-kontorene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen planlegger å etablere spesialenheter for å ivareta oppgaver som ikke krever brukernærhet.

       Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at etableringen av spesialenheter fremstår som helhetlig for brukerne og ikke fører til grensesnitt mellom det enkelte NAV-kontor og spesialenheten som gir nye koordineringsbehov.

       Disse medlemmer er kjent med at Arbeids- og velferdsdirektoratet i løpet av høsten 2006 skal kartlegge hvilke arbeidsoppgaver som skal legges til spesialenheten.

       Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at arbeidet med etablering av spesialenheter blir fulgt opp på en tett måte, slik at man kan forvente å hente ut rask effekt av blant annet bedre kvalitet i vedtak og tjenesteyting som følge av kortere saksbehandlingstid, samt at etaten oppnår tilfredsstillende effektiviseringsgevinster.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til sine merknader om NAV-reformen i sine generelle merknader foran.

5.4 Kap. 605 og kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

       Det foreslås bevilget 7.852,4 mill. kroner for 2007 mot 2.244,4 mill. kroner for kap. 630 Aetat og 5.098,507 mill. kroner for kap. 2600 Trygdeetaten i 2006. Likeledes foreslås det 140 mill. kroner under kap. 3605 for 2007. På tidligere kap. 3630 Aetat var det 47,1 i saldert budsjett for 2006.

       Komiteen viser til at Arbeids- og velferdsetaten skal bidra til å realisere hovedmålene for NAV-reformen om å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad, å gi brukerne et tilbud som er enklere og mer tilpasset brukernes behov, og å skape en mer helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.

       Komiteen viser videre til at man har store forventninger til at den nye Arbeids- og velferdsetaten skal nå de mål som er skissert i NAV-reformen, og viser for øvrig til den forestående behandling av St.meld. nr. 9 (2006-2007) om arbeid, velferd og inkludering.

       Komiteen viser avslutningsvis til at Oslo kommune har gode erfaringer med forsøk hvor kommunen, i enkelte bydeler, har hatt ansvaret for statlige arbeidsmarkedstiltak (oppgavedifferensiering). Komiteen viser videre til at Regjeringen vil innhente erfaringer fra etableringen av NAV-kontorene før en eventuell forskriftshjemmel om oppgavedifferensiering vurderes.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at dersom det pågår forsøk i enkelte bydeler i Oslo som vil avsluttes før NAV-reformen er fullstendig implementert, bør videreføring av forsøkene vurderes hvis Oslo kommune tar initiativet til det.

       Komiteen viser også til Ot.prp. nr. 6 (2006-2007) Om lov om endring i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven (tilrettelegging for og oppfølging av sykmeldte mv.), som innebærer at arbeidsgivere, lege og Arbeids- og velferdsetaten skal følge opp sykmeldte tettere. Det skal foretas økt tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak og tettere oppfølging av den sykmeldte for at vedkommende skal kunne komme raskere tilbake i arbeid.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sin merknad under kap. 601 post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte om at Regjeringen på egnet måte vil komme tilbake til Stortinget med saken. Flertallet viser til at Regjeringen som et ledd i oppfølgingen av sykefraværsutvalgets rapport, foretar en betydelig styrking av dette området med 604 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det ligger et betydelig potensial for effektivisering i den nye Arbeids- og velferdsetaten. Disse medlemmer foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett at det gjennomføres effektiviseringstiltak tilsvarende 379 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil i tillegg gjeninnføre den gamle ordningen med kjøp av helsetjenester, og har derfor foreslått i sitt alternative forslag til statsbudsjett å øke bevilgningen til dette med 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer anser ordningen med kjøp av helsetjenester for sykmeldte som en suksess, som bidrar til at arbeidstakere kan komme raskt tilbake i arbeid og spare både arbeidsgiver og samfunnet for store utbetalinger.

       Disse medlemmer vil også understreke den positive effekt det har for pasientens velferd med at en rask tilbakeføring til arbeidssituasjonen blir muliggjort.

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett hvor man foreslår å redusere kap. 605 med til sammen 279 mill. kroner.

       Disse medlemmer har hele tiden ment at Aetat, trygdeetat og kommunenes sosialkontorer burde organiseres i én organisasjon hvor alle hadde felles tilhørighet, ledelse og budsjett-tildeling. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å overføre ansvaret for den økonomiske sosialhjelpen som en integrert del av den nye Arbeids- og velferdsetaten. »

       Komiteens medlem fra Høyre peker på Arbeids- og velferdsetatens betydning for å hjelpe mennesker som har falt utenfor til å få en ny sjanse i arbeidslivet. Dette medlem viser også til etatens betydning for å øke tilgangen på arbeidskraft, ved å legge til rette for arbeidsinnvandring. Det er dette medlems oppfatning at etaten har behov for en langt mer offensiv satsing enn det Regjeringen gir grunnlag for gjennom sitt forslag til statsbudsjett.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er uholdbart at sykmeldte i dag venter lenge på legehjelp og behandling, samtidig som det er ledig kapasitet hos private aktører.

       Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative forslag til statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene til kjøp av helsetjenester med 142,4 mill. kroner, slik at mennesker som er ute i sykefravær kan benytte disse tilbudene for det offentliges regning og komme raskt tilbake til jobb.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre påpeker at andelen langtidssykmeldte som kommer tilbake til fullt arbeid er under 50 %. Disse medlemmer viser videre til Regjeringens nye opplegg for sykelønnsordningen, men savner en mer offensiv holdning fra Regjeringen hva angår legenes rolle, som portvokter i trygdesystemet.

       Komiteens medlem fra Høyre mener det er behov for en utvidelse og styrking av trygdelegens rolle også i forhold til sykmeldte og viser til Høyres alternative budsjett, hvor det er satt av 30 mill. kroner til trygdelegeordningen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at veksten i antallet uføretrygdede har vært sterkt økende de siste årene og at Regjeringen anslår en stigende vekst i antallet også i 2007. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til statsbudsjett mangler en offensiv politikk overfor uføretrygdede og at mennesker i dag altfor lett blir skjøvet ut av arbeidslivet.

       Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 30 mill. kroner til prosjektstøtte til tiltak som kan redusere bruken av uføretrygd.

       Dette medlem viser til arbeidsinnvandring som en viktig mulighet for å øke tilgangen på arbeidskraft i Norge. For å gjøre rekruttering av arbeidsinnvandrere til det norske arbeidsmarkedet lettere, foreslås det et prosjekt for mer aktivt å rekruttere kompetent utenlandsk arbeidskraft. Dette medlem viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås bevilget 5 mill. kroner til aktiv rekruttering av arbeidskraft utenfor EØS-området samt 15 mill. kroner til norskkurs i utlandet.

       Komiteen vil påpeke viktigheten av å bevare en stor grad av tillit til velferdsstaten i befolkningen.

       Komiteen mener det i denne sammenheng er viktig å sikre at de som har krav på bistand fra det offentlige faktisk får det, og samtidig å avdekke tilfeller av trygdemisbruk.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker med dette som formål å styrke kap. 605 post 1 med 60 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til et arbeidsmarked i stadig bedring. Enkelte grupper har imidlertid stadig problemer med å komme inn i arbeidslivet. Dette medlem foreslår derfor å øke antall tiltaksplasser for yrkeshemmede med 200, til en samlet kostnad av 28 mill. kroner, hvor 24 mill. kroner bevilges innenfor rammeområde 15.

       Dette medlem mener også at de foreslåtte tiltakene mot trygdemisbruk vil ha gunstige effekter for utbetalinger over de ulike trygdeordningene. På denne bakgrunn vil dette medlem anbefale at bevilgningen til de ulike trygdeordningene i rammeområde 15 kan settes ned med 445 mill. kroner.

       Dette medlem viser til at Venstre har som mål å innføre en borgerlønn, en garantert minsteinntekt for alle som av ulike årsaker ikke kommer inn i det ordinære arbeidslivet og dermed ikke kan forsørge seg selv. Samtidig skal ikke en ordning med borgerlønn føre til passivisering og hindre aktiv jobbsøking for mottakerne. Tilknyttet borgerlønn skal det være en personlig handlingsplan som bør være vidt definert. Den enkelte bruker skal selv være med å sette et mål for sin aktivitet, som ikke må være ensbetydende med lønnsarbeid, men kan romme en type aktivitet som gir den enkelte mulighet til å hjelpe seg selv til en bedre eller mer stabil tilværelse.

       Dette medlem mener Venstres løsning med borgerlønn vil bidra til å hindre at folk føler seg som klienter, motvirke passivitet, samt gjøre det enklere for den enkelte å vite hva man har krav på av minimalytelser fra det offentlige. Borgerlønn skaper utvilsomt mer verdighet og rettferdighet i sosialpolitikken fordi det åpner for mer individorienterte løsninger, noe som er Venstres visjon. Ulike mennesker med ulike problemer krever nye og individuelle løsninger.

       Dette medlem ønsker derfor som et første steg å prioritere en prøveordning som gir langtidsmottakere av sosialhjelp en borgerlønn på 2 G.

5.5 Kap. 606 Trygderetten

       Det foreslås bevilget 55,2 mill. kroner for 2007 mot 48,969 mill. kroner for kap. 2603 Trygderetten i 2006.

       Komiteen viser til at Trygderetten er en uavhengig ankeinstans som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter lov om folketrygd m.fl., jf. lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.

       Komiteen har merket seg at sakstilgangen til Trygderetten økte sterkt fra slutten av 1990-tallet og t.o.m. 2003. I 2004 flatet saksinngangen ut og gikk noe ned. Denne nedgangen fortsatte i 2005.

       Komiteen har videre merket seg at antall saker har økt fra 3.269 i 1997 til 6.184 i 2001, for så å synke til 4.121 i 2005.

       Komiteen har videre merket seg at økningen i perioden sett under ett er særlig innenfor uførepensjonsområdet, men det er også dette området som i det alt vesentlige har bidratt til nedgang.

       Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til Regjeringens forslag.

5.6 Kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet

       Det foreslås bevilget 378,1 mill. kroner for 2007 mot 351,746 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.

       Komiteen viser til at bevilgningene under dette kapitlet går til en rekke prioriterte formål og imøteser synliggjøring av hvilke resultater som oppnås i form av bedre kvalitet på tjenestene til utsatte grupper.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

       Komiteen viser til at størrelsen på denne posten er redusert som en følge av endringer i departementsstrukturen. Komiteen har merket seg at midlene på post 21 i stor grad brukes på tiltak som skal redusere bostedsløshet og fattigdom blant barnefamilier, forbedre samarbeidet mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten, samt forbedre tilbudet til prostituerte og ofre for menneskehandel. Dette er svært viktige tiltak som etter komiteens mening må prioriteres både i omfang og i kvalitet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor man foreslår at post 21 reduseres med 1,660 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine generelle merknader.

       Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner utover det Regjeringen foreslår, til tiltak for å gi mennesker med vanskelig bosituasjon tilbud om varig bolig fremfor hospits. Midlene er tenkt nyttet i de fire største byene samt i større bysamfunn som Kristiansand, Drammen, Tromsø og Fredrikstad/Sarpsborgregionen.

Post 22 Spesielle driftsutgifter, funksjonshemmede

       Komiteen er positiv til at Regjeringen i 2007 viderefører arbeidet med å bedre tilgjengeligheten og med å legge til rette for at flere mennesker med nedsatt funksjonsevne deltar i valg og engasjerer seg i politisk arbeid. Komiteen ser frem til å få seg forelagt resultatene av undersøkelsene som omtales i proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor man foreslår at post 22 reduseres med 1,645 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine generelle merknader.

Post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte

       Komiteen har merket seg at innsatsen for å fremme overgangen til permanente botilbud og at kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere barnefattigdom, styrkes i 2007.

       Komiteen viser til at det i dag finnes rundt 5.000 mennesker som ikke har bosted, og mange av dem blir definert som uten boevne. De som i dag faller utenfor, har ofte komplekse og sammensatte problemer. Komiteen har tillit til at noe av denne problematikken kan møtes av tredje sektor.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringens Handlingsplan mot fattigdom styrker innsatsen for å gi folk varig bolig fremfor bruk av hospits med 10 mill. kroner. Sammen med Husbankens virkemidler er målet at ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder i midlertidig botilbud.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor man foreslår at post 63 reduseres med 7,165 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrige til sine generelle merknader.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil derfor spesielt styrke overføringene til frivillige organisasjoner som har mulighet til å drive lavterskeltilbud, og som vet hvilken hjelp man må gi. Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å bidra til å få bostedsløse vekk fra gaten og gi dem et verdig tilbud. Dette er en gruppe mennesker som i liten grad forholder seg til det offentlige hjelpeapparatet, og det er derfor viktig at hjelp kommer på en så ubyråkratisk måte som mulig.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen med 30 mill. kroner til frivillige organisasjoner for å styrke tiltakene for bostedløse.

Post 70 Frivillig arbeid

       Komiteen viser til at servicekontoret for organisasjoner og selvhjelpsgrupper som arbeider mot fattigdom og sosial ekskludering, samt tiltakene for å aktivisere og gi jobbtrening til marginaliserte grupper, videreføres i 2007.

       Komiteen viser til Regjeringens Handlingsplan mot fattigdom der det står at:

       Komiteen viser til at i tillegg til organisasjoner som trekkes fram i budsjettet, er det flere andre organisasjoner og frivillige tiltak som gjennom ulike prosjekter og ulike modeller for aktivisering og arbeidstrening kan vise til gode resultater. Disse vil være viktige samarbeidspartnere for myndighetene og NAV-kontorene framover. Komiteen understreker betydningen av at strategier for å få flere i arbeid og meningsfylt aktivitet bygger på og styrker folks egne ressurser og medvirkning.

       Komiteen viser til at servicekontoret for frivillige organisasjoner og selvhjelp (Batteriet) videreføres.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er av den oppfatning at det bidrag som frivillige lag og organisasjoner, samt private stiftelser, bidrar med i samfunnet, vanskelig kan måles i kroner og øre. Flere av disse, som for eksempel KREM, BRISK kompetansesenter og Total Rehab, har utarbeidet prøveprosjekter av ulike modeller for aktivisering og arbeidstrening av personer med marginal eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet.

       Mange av dem som fortsatt står utenfor arbeidsmarkedet, har behov for alternative tilbud. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til sine respektive partiers alternative statsbudsjett hvor dette området styrkes.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor man foreslår at post 70 økes med 8 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine generelle merknader.

Post 71 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sin merknad til St.prp. nr. 1 (2005-2006), der Regjeringen ble bedt om å gjeninnføre ordningen for finansiering av paraplyorganisasjoner i tråd med disse partienes forslag i Innst.S.nr.162 (2003-2004) om nedbygging av funksjonshemmedes barrierer. Flertallet tar til etterretning at omleggingen er gjennomført, slik at tilskuddet igjen tildeles via paraplyorganisasjonene, og slik at øremerkede midler til lokale ferie- og velferdstiltak videreføres.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at FFO, som eneste organisasjon, i 2005 og 2006 har fått utbetalt midler til lokale ferie- og velferdstiltak.

       Disse medlemmer mener det er lite hensiktsmessig at ikke også paraplyorganisasjonen SAFO får slikt tilskudd. Disse medlemmer ber om at avsatte midler til dette formålet fordeles på nevnte organisasjoner ut fra antall medlemmer i underliggende organisasjoner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i post 70, samt sitt alternative statsbudsjett, hvor denne posten styrkes med 3,5 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i post 70, samt sitt alternative statsbudsjett, hvor denne posten styrkes med 0,5 mill. kroner.

5.7 Kap. 623 Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne

       Det foreslås bevilget 7,3 mill. kroner for 2007 nytt kapittel.

       Komiteen viser til at dokumentasjonen knyttet til levekår og andre forhold for personer med nedsatt funksjonsevne er for dårlig, noe som førte til at dokumentasjonssenteret ble opprettet.

       Komiteen vil uttrykke tilfredshet med at man har fått etablert et slikt dokumentasjonssenter, noe som vil være helt avgjørende for å kunne samle inn kunnskap om forhold som har betydning for å kunne dokumentere situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne.

       Komiteen mener det er viktig å få foretatt en grundig kartlegging av de utfordringer som personer med nedsatt funksjonsevne står overfor i sin hverdag. En slik kartlegging vil være helt avgjørende for at sentrale myndigheter skal kunne legge til rette for universelle og konkrete tiltak for at denne gruppen skal kunne inkluderes på en bedre og bredere måte i vårt samfunn.

       Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

5.8 Kap. 634 og kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

       Det foreslås bevilget 5.196,3 mill. kroner under kap. 634 for 2007 mot 5.253,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2006. Tilsvarende foreslås bevilget 4 mill. kroner under kap. 3634 for 2007 mot 3,2 mill. kroner i saldert budsjett 2006.

       Komiteen viser til at målet med arbeidsmarkedstiltak er å få flest mulig i arbeid med mulighet for fast tilknytning til arbeidsmarkedet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens satsing på en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for å motvirke utstøting og utestenging fra arbeidslivet. Flertallet har merket seg at Regjeringen vektlegger at tiltakene skal innrettes etter brukernes behov og at langtidsledige, innvandrere og ungdom skal prioriteres ved inntak på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Flertallet har videre merket seg at det iverksettes en oppfølgingsgaranti til ungdom i alderen 20-24 år, og at innvandrere skal prioriteres ytterligere innenfor tiltaksnivået på 11.800 plasser. Flertallet slutter seg til forslagene i handlingsplan mot fattigdom, der økt satsing på arbeidstiltak utgjør et vesentlig element og som omfatter målgruppene langtidsmottakere av sosialhjelp, enslige forsørgere som har sosialhjelp som hovedinntekt, unge i aldersgruppen 20-24 år som mottar sosialhjelp, samt innvandrere.

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til innstramming i omdisponeringsadgangen fra post 71 spesielle arbeidsmarkedstiltak til post 70 ordinære tiltak, slik at dette bare er mulig der yrkeshemmede etter en individuell vurdering ventes å ha bedre nytte av ordinært tiltak.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen i 2007 vil videreføre forsøk med oppgavedifferensiering i Oslo kommune og Oppland fylkeskommune.

       Komiteen støtter det nye forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd for personer som ellers vil kvalifisere for varig uførepensjon og har merket seg at de to eksisterende forsøkene, lønnstilskudd for uførepensjonister som vil prøve å vende tilbake til yrkeslivet, og uførepensjon som lønnstilskudd, fortsetter i 2007.

       Komiteen viser videre til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007), der det foreslås en ytterligere styrking av utdanningsvikariater og utdanningspermisjoner, og nytt forsøk for å lette overgangen fra studier til arbeidsliv for unge med nedsatt funksjonsevne.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens høye ambisjoner i attføringsarbeidet gjennom ytterligere opptrapping av arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede med 700 plasser, slik at det gjennomsnittlige nivået for 2007 blir om lag 28.000 plasser. Flertallet har merket seg at innsatsen økes sammenliknet med annet halvår 2006, til tross for at antall yrkeshemmede går ned. Det samme gjelder ordinære arbeidsmarkedstiltak, som foreslås gjennomført med et nivå på om lag 11.800 plasser i gjennomsnitt for 2007. Flertallet har merket seg at Regjeringen nå foreslår å forsterke innsatsen overfor grupper med svak tilknytning til arbeidslivet, selv om ledigheten faller.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det nå er lav arbeidsledighet og god tilgang på nye jobber. Utfordringen ligger nå i å hjelpe mennesker med spesielle behov ut i arbeid, redusere fattigdommen og på den måten inkludere flere i arbeidslivet.

       Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative forslag til statsbudsjett hvor det foreslås et kutt i bevilgningen til ordinære arbeidsmarkedstiltak med 206 mill. kroner. Samtidig foreslås det å øke bevilgningen til spesielle arbeidsmarkedstiltak med 160 mill. kroner og investeringer i skjermede tiltak med 10 mill. kroner.

       Dette medlem viser til Høyres alternative forslag til statsbudsjett, hvor det foreslås bevilget 120 mill. kroner til 1.000 nye tiltaksplasser for yrkeshemmede ut over Regjeringens forslag, samt 35 mill. kroner i øremerkede, fattigdomsrettede tiltak.

       Dette medlem viser til Høyres alternative forslag til statsbudsjett, hvor det foreslås å øremerke 10 mill. kroner i bevilgningen på post 70 til forsøksvirksomhet i kommunene med Snu i døra-prosjekter, etter mønster fra kommunene Klepp og Time i Rogaland. Likeså foreslår dette medlem å øremerke 5 mill. kroner innenfor post 71 til å gjeninnføre tiltaket Skreddersøm i Drammen kommune.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Regjeringens målrettede satsing på å få bukt med fattigdomsproblemet er for passiv, og mener retningen på den satsing Regjeringen gjør i sin handlingsplan mot fattigdom bør endres til å være mer målrettet overfor mennesker som har særlige problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative forslag til statsbudsjett, og sine generelle merknader under pkt. 3.2 i dette dokumentet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til behovet for å forhindre at mennesker i ung alder faller utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer viser videre til gode erfaringer med aktive ungdomstiltak for å få unge mennesker til å snu i døra på sosialkontoret, ved at de heller får et tilbud om arbeid enn sosialhjelp.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.meld. nr. 6 (2006-2007) om seniorpolitikk. Flertallet viser til at meldingen tar sikte på å styrke seniorenes stilling i arbeidslivet, og vil komme tilbake til dette temaet i forbindelse med behandlingen av denne meldingen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at Regjeringen har lagt fram en egen Stortingsmelding om seniorpolitikk, og synes dette i seg selv er svært positivt. Disse medlemmer viser til forliket mellom partene i arbeidslivet og Regjeringen når det gjelder IA-avtalen, og registrerer at partene har blitt enig om å øke arbeidsgiveravgiften for ansatte over 62 år.

       Disse medlemmer mener også at de eldre arbeidstakerne, de over 62 år, besitter en meget verdifull kompetanse som det norske arbeidsmarked ikke kan gå glipp av. I dag opplever vi dessverre at stadig flere av de eldre blir utstøtt fra arbeidsmarkedet. Dette skyldes mange forhold, men kanskje ett av de viktigste forholdene er at man ikke har god nok kompetanse blant lederne i både offentlig og privat sektor på hvordan man kan ta i bruk denne gruppen som en ressurs. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for mer målrettede tiltak som kan øke kompetansen blant lederne i både offentlig og privat sektor knyttet til seniorpolitikken. Disse medlemmer mener det er viktig at man innleder en nær dialog med organisasjonene, som for eksempel « Senter for seniorpolitikk », for å få disse organisasjonene til aktivt å bli med på å utforme målrettede tiltak som kan bedre kompetansen.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007, og i etterkant av Stortingets behandling av St.meld. nr. 6 (2006-2007) om Seniorpolitikk, å komme tilbake til Stortinget med en egen sak som omhandler hvordan man kan sikre at flere seniorer og funksjonshemmede kan inkluderes i arbeidslivet. »

Post 21 Evaluering, utviklingstiltak mv.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknadene under kap. 605 post 1. Disse medlemmer viser videre til sine generelle merknader under pkt. 3.2 i dette dokumentet hvor en ønsker å redusere denne posten med 15 mill. kroner.

Post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til omtalen av ordinære arbeidsmarkedstiltak foran.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 2541 post 70, og pkt. 3.2 i dette dokumentet hvor en ønsker å redusere denne posten med 550 mill. kroner.

Post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak

       Komiteen mener at i den situasjonen som nå er på arbeidsmarkedet, er det særlig viktig å ha fokus på hvordan en bedre kan inkludere dem som har størst utfordringer med å komme i arbeid.

       Komiteen viser til at ledigheten blant yrkeshemmede ikke synker på samme måte som blant ordinære arbeidssøkere, til tross for gode konjunkturer. Oppdaterte tall fra NAV viser at ledigheten blant yrkeshemmede pr. oktober 2006 har gått ned med 4 % det siste året, mot 23 % nedgang blant ordinære arbeidssøkere. Komiteen viser også til at det under budsjetthøringen fremkom klare indikasjoner på at behovet for tiltaksplasser for yrkeshemmede er stort. Komiteen viser også til St.prp. nr. 14 (2006-2007), side 5, som viser at målet for tiltaksplasser til yrkeshemmede ikke ble nådd for 2006.

       Komiteen viser i denne forbindelse til omdisponeringsfullmakten i St.prp. nr. 1 (2006-2007), der Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2007 kan omdisponere inntil 10 % av bevilgningen under post 70 til post 71. Denne gir Regjeringen mulighet til å endre tiltakssammensetningen ut fra behov.

       Komiteen ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av behovet for fordeling av ressurser til ordinære arbeidsmarkedstiltak og tiltak for yrkeshemmede i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007.

       Komiteen viser til at det i 2006 ble gjennomført endringer i ordningen arbeid med bistand ved at tilretteleggere tilknyttet ordningen forutsettes å bistå 12 arbeidstakere mot tidligere 6. Komiteen viser til at målgruppe for ordningen har vært yrkeshemmede med et særskilt behov for en tett og bred oppfølging på arbeidsplassen. Komiteen mener det er viktig å sikre gode tiltak for denne målgruppen og ber Regjeringen gjennomgå erfaringene med omleggingen av arbeid med bistand i forhold til de mål som er satt for ordningen.

       Komiteen viser til betydningen av varige tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) som en del av den statlige arbeidsmarkedspolitikken.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Soria Moria-erklæringen slår fast at det skal være gode finansieringsordninger for å opprette varig tilrettelagte arbeidsplasser. Flertallet er gjort kjent med at det er opprettet svært få nye plasser innenfor VTA i 2006 etter at tilskuddet ikke lenger er øremerket. Flertallet er også kjent med at det er lange ventelister for å få delta på tiltaket. Flertallet ber Regjeringen følge utviklingen i antall VTA-plasser, og vurdere om finansieringsordningene fungerer hensiktsmessig.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker en sterkere satsing på tiltak som gjør at yrkeshemmede kan komme i arbeid, blant annet tiltak som bidrar til avklaring og utprøving av den enkeltes arbeidsevne. Dette vil avklare den enkeltes mulighet til å delta i arbeidslivet, enten gjennom varig tilrettelagt arbeid eller som ordinær arbeidstaker. Disse medlemmer vil hevde at hvis en ved dette oppnår at flere som i dag er yrkeshemmede kommer i varig arbeid, vil dette gi store gevinster tilbake til samfunnet.

       Disse medlemmer viser til at ved behandlingen av revidering av statsbudsjettet for 2006 vedtok det rød-grønne flertallet i Stortinget at denne posten skulle reduseres med 172 mill. kroner. Dette rammet funksjonshemmede, rusmiddelavhengige, psykisk syke og andre som trenger en lavere terskel for å komme inn i arbeidslivet. Dette betyr at køen for å få plass i en attføringsbedrift er blitt lengre. I gjennomsnitt går det nå 922 dager, mer enn to og et halvt år fra sykmeldingen starter til tilbudet om attføring starter. Disse medlemmer mener dette er alvorlig når en vet at sjansene for å komme tilbake til aktivt arbeid er halvert når sykmeldingen går over tolv uker.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under pkt. 3.2 i dette dokumentet, hvor en ønsker å styrke denne posten med 230 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader foran og til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det er avsatt 170 mill. kroner til spesielle arbeidsmarkedstiltak ut over Regjeringens forslag. Dette innebærer en økning på hele 1.300 plasser. Dette medlem mener at det er særlig viktig å hjelpe dem som trenger mer langvarig kvalifisering og oppfølging for å komme inn i arbeidslivet nå som arbeidsmarkedet er stramt. Det er etter dette medlems mening positivt at Regjeringen vektlegger at de alminnelige arbeidsmarkedstiltakene skal innrettes etter brukernes behov, og at langtidsledige, innvandrere, enslige forsørgere og ungdom skal prioriteres ved inntak til slike tiltak. Situasjonen på arbeidsmarkedet tilsier et redusert behov for generelle arbeidsmarkedsplasser i andre halvår 2007, og dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti med dette som grunnlag i sitt alternative budsjett har kuttet 54 mill. kroner på kap. 634 post 70. Dette medlem vil presisere at Kristelig Folkeparti ønsker å vurdere nevnte kutt på ny i Revidert nasjonalbudsjett 2007 i lys av de fremtidsanalyser om situasjonen på arbeidsmarkedet som da foreligger.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til et arbeidsmarked i stadig bedring. Enkelte grupper har imidlertid stadig problemer med å komme inn i arbeidslivet. Dette medlem foreslår derfor å øke antall tiltaksplasser for yrkeshemmede med 200, til en samlet kostnad av 28 mill. kroner, hvor 24 mill. kroner bevilges innenfor rammeområde 15.

Post 73 Investering i skjermede tiltak

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en sterkere satsing på tilrettelagt arbeid slik at flest mulig kan delta i arbeidslivet. En sterkere satsing på at yrkeshemmede kommer tilbake i arbeidslivet gir flere positive utslag. Samfunnet sparer på sikt store summer på en slik investering, men det viktigste er at arbeidstakeren kommer i arbeid, noe som i seg selv vil øke livskvaliteten. Disse medlemmer viser til sine merknader under pkt. 3.2 i dette dokumentet, hvor Fremskrittspartiet ønsker å øke denne posten med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Høyre påpeker at mange mennesker som i dag har begrenset arbeidsreserve og mulighet til å vende tilbake til arbeidslivet, bør gis anledning til en forsiktig opptrapping i arbeidslivet. Det vises til tiltak som Grønn omsorg/Inn på tunet som særlig verdifulle for mennesker med psykiske problemer, rusproblemer mv. og foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til skjermede arbeidsmarkedstiltak under post 73.

Post 74 Lønnssubsidum ved reaktivisering

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

       Komiteen viser for øvrig til sine generelle merknader foran knyttet til kap. 634.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i 2005 ble gjennomført samtaler med over 7.000 personer som mottok uføretrygd om muligheten til å komme tilbake til arbeid. Litt over 2.500 kom i arbeid/økt arbeidsinnsats, og over halvparten av disse i så stor grad at uførepensjonen ble redusert. Dette viser at det er et stort potensial for å reaktivisere uføretrygdede gjennom ordninger som lønnssubsidium og lønnstilskudd.

       Disse medlemmer mener derfor at denne ordningen bør utvides til å gjelde flere som i dag mottar uføretrygd. For disse medlemmer er det en målsetting at alle som i dag mottar uføretrygd, og som er i stand til å utføre et arbeid ved bruk av forskjellige tiltak, skal tilbakeføres til arbeidslivet. Disse medlemmer legger til grunn at mange uføretrygdede har et ønske om å delta i arbeidslivet. En deltakelse i arbeidslivet gir for de fleste et kvalitativt bedre liv, som det for disse medlemmer er en målsetting å nå. Disse medlemmer viser til at en satsing på disse ordningene på sikt vil føre til en større reduksjon i kap. 2655 post 70. Disse medlemmer viser for øvrig til sine generelle merknader under pkt. 3.2 i dette dokumentet.

5.9 Kap. 635 og kap. 3635 Ventelønn

       Det foreslås bevilget 405 mill. kroner under kap. 635 for 2007 mot 460 mill. kroner i saldert budsjett for 2006. Tilsvarende er det foreslått bevilget 123,4 mill. kroner under kap. 3635 i budsjett 2007 mot 115 mill. kroner i saldert budsjett 2006.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at intensjonen med ventelønnsordningen er å bidra til stabile og trygge betingelser for statsansatte som rammes av oppsigelser ved omstillinger og lignende. Flertallet viser til omleggingen fra 1. juli 2002, der kostnadene ble overført fra statsbudsjettet til de virksomhetene/aksjeselskapene som benytter ventelønnsordningen. Dette synliggjør etter flertallets oppfatning kostnadene ved omstillinger på en bedre måte, og kan samtidig bidra til en grundigere vurdering av om omplassering kan være et alternativ. Flertallet vil samtidig legge vekt på at mottakere av ventelønn får samme rett til individuelt tilpasset og tidlig oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten i likhet med andre grupper som er utstøtt fra arbeidsmarkedet. Flertallet viser også til kap. 2541 Dagpenger og forutsetter at disse stønadsmottakerne inngår i samme målgruppe.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser imidlertid til at ordningen med ventelønn virker pasifiserende og langt på vei mot sin hensikt, ordningen vil blant annet kunne føre til at personer går uten arbeid selv om det er mulig å finne arbeid. Disse medlemmer er derfor imot ordningen med ventelønn.

       Disse medlemmer viser videre til at det i dagens arbeidsmarkedssituasjon er stor etterspørsel etter faglært arbeidskraft. De fleste som i dag går på ventelønn er faglært, eller har lang erfaring fra yrkeslivet. Derfor vil det etter disse medlemmers syn være grunnlag for at flere kan komme i ordinært arbeid. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen sette ekstra fokus på tiltak som fører til at denne arbeidskraftsreserven kommer i ordinært arbeid.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at ordningen med ventelønn for nye tilfeller avvikles fra 1. januar 2007. »

5.10 Kap. 640 og kap. 3640 Arbeidstilsynet

       Det foreslås bevilget 338,9 mill. kroner under kap. 640 for 2007 mot 355,92 mill. kroner i saldert budsjett for 2006. Tilsvarende er det foreslått bevilget 22,94 mill. kroner under kap. 3640 i budsjett 2007 mot 22,1 mill. kroner i saldert budsjett 2006.

       Komiteen viser til at globaliseringen påvirker arbeidsmarkedet. Dette må møtes med klare spilleregler og regelverk både nasjonalt og internasjonalt for å hindre sosial dumping, svart arbeid og økonomisk kriminalitet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen vil føre en offensiv politikk mot sosial dumping og viser til oppfølgingen av handlingsplan mot sosial dumping. Bevilgningen foreslås derfor styrket med 6 mill. kroner til innsatsen mot sosial dumping, jf. Ot.prp.nr.92 (2005-2006) og Innst.O.nr.5 (2006-2007) hvor det er foreslått at Arbeidstilsynet skal kunne bruke pålegg, tvangsmulkt og stansing når de fører tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsloven og utlendingsloven. Flertallet viser for øvrig til St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2006, jf. Innst.S.nr.205 (2005-2006).

       Komiteen understreker at innsatsen mot sosial dumping må ses i sammenheng med tiltak mot skatteunndragelser, svart arbeid og økonomisk kriminalitet. Det er derfor viktig med samarbeid både med arbeidslivets parter, mellom involverte etater og med aktuelle land.

       Komiteen viser til at Arbeidstilsynet gjennom tilsyns- og veiledningsarbeid samt samarbeid med de andre aktørene i IA-arbeidet skal bidra til å omforme IA-avtalens forsterkede arbeidsmiljøfokus til praktiske tiltak ute i virksomhetene. Dette innebærer blant annet at tilsynet med at virksomhetene har rutiner og aktiviteter for sykefraværsoppfølging og tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne, skal videreføres.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Arbeidstilsynet styrkes med 20 mill. kroner i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) for å styrke tilsynsfunksjon rettet mot virksomheter med høyt sykefravær med den hensikt å styrke den forebyggende innsatsen mot forhold i arbeidslivet som fører til sykdom og fravær, samt med virksomhetenes konkrete oppfølging av tilretteleggingsplikten og av krav til bedriftshelsetjeneste.

       Komiteen viser til at Samhandlingsprosjektet bidrar til å fremskaffe en grundig analyse og tilråding om hvordan Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten hver for seg og i samarbeid i fremtiden, kan arbeide mer effektivt for å motvirke at arbeidstakere som får sin arbeids-/funksjonsevne redusert, forlater arbeidslivet og blir mottakere av passive trygdeytelser. Komiteen viser også til den viktige rollen Arbeidstilsynet har i gjennomføringen av handlingsplanen mot mobbing i arbeidslivet, « Jobbing mot mobbing », som partene i IA-avtalen har gitt sin tilslutning til.

       Komiteen viser til at « God vakt »-kampanjen avdekket mange negative funn, særlig knyttet til at ansatte i førstelinjen har en presset arbeidssituasjon og at HMS-arbeid ikke følges opp i tilstrekkelig grad.

       Komiteen viser til den nasjonale kampanjen « Få orden på kjemikaliene » og til at Arbeidstilsynet skal implementere en helhetlig kjemikaliestrategi, herunder strategier for markedskontroll og normnivåer.

       Komiteen viser til at antall dødsulykker i arbeidslivet økte i 2005. Økningen kom i bygge- og anleggsbransjen og innen jordbruket. Komiteen ser alvorlig på dette.

       Komiteen påpeker at oppdagelsesrisiko er viktig for å begrense regelbrudd. Komiteen mener det derfor er viktig å sikre god balanse basert på risikovurdering med hensyn til ressursfordeling mellom systemkontroll og ytre kontroll.

       Komiteen viser til at omstillingen i etaten sluttføres i 2007 og at etatens strategiske plan da skal revideres, og at det da vil være naturlig å vurdere effekten av omorganiseringen og ny strategi og forholdet mellom oppgaver og ressurser i budsjett for 2008.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at gjennom bedre internkontroll, effektivisering og endrede tilsynskriterier er det et innsparingspotensial. Ved bedre internkontroll vil dette ha innvirkning på forhold innenfor tilsynets kontrollområde, noe som burde gi seg utslag i et lavere kontrollbehov. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader hvor en ønsker å redusere bevilgningen med 16 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til St.meld. nr. 9 (2005-2006) om arbeid, velferd og inkludering, der overgangsreglene vurderes å ha fungert etter hensikten for å bidra til ryddige forhold for arbeidstakerne. Det ble derfor besluttet å videreføre overgangsordningene i en ny treårsperiode. Flertallet legger til grunn at overgangsordningene for de nye EU-medlemmene vil bli vurdert fortløpende.

       Komiteens medlem fra Høyre viser til behovet for å øke tilgangen på arbeidskraft. Dette medlem foreslår derfor å avvikle overgangsreglene for de nye EU-medlemmene, inklusive Romania og Bulgaria fra deres inntreden i det felles europeiske arbeidsmarkedet.

       For å øke kontrollmuligheten for å hindre sosial dumping viser dette medlem til Høyres alternative budsjett, hvor bevilgningen til Arbeidstilsynet foreslås økt med 5 mill. kroner. Videre vises det til Innst.O.nr.5 (2006-2007) hvor Arbeidstilsynet, etter støtte fra Høyre, vil få styrkede muligheter til kontroll og sanksjoner. Tilsynet er nå gitt mulighet til å gi pålegg og anvende tvangsmulkt og stansing for å fremtvinge etterlevelse av påleggene ved tilsyn etter allmenngjøringsloven og utlendingsloven.

5.11 Kap. 642 og kap. 3642 Petroleumstilsynet

       Det foreslås bevilget 159,9 mill. kroner under kap. 642 for 2007 mot 151,848 mill. kroner i saldert budsjett for 2006. Tilsvarende er det foreslått bevilget 62,15 mill. kroner under kap. 3642 i budsjett 2007 mot 59,35 mill. kroner i saldert budsjett 2006.

       Komiteen viser til sin behandling av St.meld. nr. 12 (2005-2006) om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, jf. Innst.S.nr.197 (2005-2006) og de respektive partiers merknader til denne.

       Komiteen viser til den årlige rapporten om risikonivået på sokkelen og at resultatene i 2005 viser forbedringer på noen områder sammenliknet med foregående år. Komiteen har merket seg at det var én dødsulykke innenfor Petroleumstilsynets myndighetsområde i 2005, og oversikten over alvorlige personskader indikerer at den positive nedadgående trenden de siste fire årene har stanset opp. Komiteen har også merket seg at det ikke inntraff hendelser med vesentlig miljøskade i 2005, men i forbindelse med leteboring i Barentshavet inntraff det to hendelser med utslipp av hydraulikkolje og at Petroleumstilsynet, ut ifra kravet til nullutslipp i dette området, stanset boringen inntil det var gjort nødvendige forbedringer i styringssystemene til operatør og boreentreprenør.

       Komiteen viser til at næringen og myndighetene har satt seg som mål å redusere antallet hydrokarbonlekkasjer med ytterligere 50 % innen 2008.

       Komiteen viser til Petroleumstilsynets rolle som koordinerende myndighet også for enkelte anlegg på land. Komiteen har merket seg at nytt regelverk knyttet til dette var opprinnelig planlagt å tre i kraft 1. januar 2007, men på grunn av behov for nødvendige avklaringer er sannsynlig ikrafttredelse 1. januar 2008.

       Komiteen vil understreke at petroleumsvirksomhet i nordområdene reiser spesielle utfordringer og at det funksjonelle regelverket vil bety at det stilles strengere krav til etterlevelse av regelverket i f.eks. miljøsårbare områder.

       Komiteen understreker betydningen av samarbeid, informasjon og medvirkning i forhold til partene i arbeidslivet på lokalt og sentralt nivå knyttet til petroleumsvirksomheten.

       Komiteen har merket seg at det i forbindelse med Petroleumstilsynets ansvar for å føre tilsyn med at vedtak om allmenngjøring blir etterlevd, er etablert en egen gruppe som skal arbeide med dette saksfeltet.

       Komiteen viser til at det gjennomføres en evaluering av Petroleumstilsynet for å kartlegge hvordan etaten fungerer som tilsynsmyndighet og hvordan dem løser sine pålagte oppgaver og når sine mål. Prosessen er anslått å være ferdig våren 2007.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er naturlig på bakgrunn av resultater fra evalueringen å se om etaten har riktig organisering og dimensjonering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at det også innen dette området ligger muligheter for å hente ut effektiviseringsgevinster.

       Disse medlemmer mener det er viktig at arbeidet med å forhindre sosial dumping intensiveres.

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor man foreslår at post 1 reduseres med 7,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine generelle merknader.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i Innst.S.nr.197 (2005-2006) om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten ble uttrykt tilfredshet med at myndighetene og partene fokuserer sterkt på kjemisk arbeidsmiljø, og at det ble understreket at innspillene fra den partssammensatte arbeidsgruppen om dette må følges opp. Flertallet viser til at det er viktig å få konkret oppfølging fra medisinsk ekspertise overfor de grupper som nå frykter konsekvenser av tidligere eksponering for kjemisk helsefare.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at det kan være vanskelig, både for tidligere oljearbeidere og for forskere, å få nødvendig dokumentasjon om for eksempel kjemikalieeksponering fra oljeselskaper. Med dette som bakgrunn har det vært tatt til orde for å nedsette en granskingskommisjon for å gjennomgå eksponeringsforholdene tilbake i tid. Disse medlemmer viser til at det er igangsatt arbeid for å skaffe nødvendig informasjon om og dokumentasjon på blant annet kjemikalieeksponering i petroleumssektoren. I svar på spørsmål nr. 30 fra Kristelig Folkeparti til statsbudsjettet 2007, sier arbeids- og inkluderingsministeren at Petroleumstilsynet så langt ikke har opplevd problemer med å innhente informasjon for å avdekke fremtidig FoU-behov. Disse medlemmer ber Regjeringen følge utviklingen nøye, og om nødvendig fremme forslag om å nedsette en granskingskommisjon for å avdekke kjemikalieeksponering tilbake i tid.

5.12 Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt

       Det foreslås bevilget 81,8 mill. kroner for 2007 mot 78,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.

       Komiteen viser til at Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet innenfor arbeidsmiljø og arbeidshelse. Virksomheten omfatter forskning, utredning, tjenesteyting, utdanning og formidling. Det overordnede målet er å skape og formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. Komiteen har merket seg at de prioriterte feltene i årene fremover er kjemisk/biologisk yrkeseksponering og helseeffekter, arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager, samt psykososialt og organisatorisk betingede arbeidsmiljøforhold. De to sistnevnte vektlegges særskilt.

       Komiteen er svært enig i denne vurderingen, særskilt på det grunnlag at det finnes for lite kunnskap om sammenhengen mellom muskel- og skjelettlidelser, smerter og langtidssykefravær. Komiteen imøteser også STAMIs satsing på kjemisk/biologiske faktorer som årsak til helseskader.

       Komiteen viser til viktigheten av å ha kunnskap om og oversikt over sammenhengen mellom arbeid, sykdom og helse.

       Komiteen merker seg at instituttet har som sitt hovedmål forskning på arbeidsmiljø. Arbeidshelse er helt avgjørende for å lykkes i å redusere sykdom og skader knyttet til arbeidslivet. Det er også stort behov for oversikt over data og dokumentasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at gjennom bedre internkontroll, effektivisering og endrede tilsynskriterier er det et innsparingspotensiale. Ved bedre internkontroll vil dette ha innvirkning på forhold innenfor tilsynets kontrollområde, noe som burde gi utslag i et lavere kontrollbehov. Disse medlemmer viser for øvrig til sine generelle merknader under pkt. 3.2 hvor en ønsker å redusere posten med 4 mill. kroner.

5.13 Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen

       Det foreslås bevilget 85,7 mill. kroner for 2007 mot 13,42 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.

       Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine merknader og forslag i Innst.S.nr.173 (2003-2004) og Innst.S.nr.238 (2004-2005).

5.14 Kap. 648 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m.

       Det foreslås bevilget 14,3 mill. kroner for 2007 mot 13,78 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.

       Komiteen merker seg at antallet innkomne og behandlede saker har økt gjennom 2006, for første gang på flere år. Komiteen viser for øvrig til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

5.15 Kap. 660 Krigspensjon

       Det foreslås bevilget 770 mill. kroner for 2007 mot 822 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.

       Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

5.16 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

       Det foreslås bevilget 698 mill. kroner for 2007 mot 663 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.

       Komiteen viser til at formålet med Pensjonstrygden for sjømenn er å gi arbeidstakere på skip mv. førtids alderspensjon fra fylte 60 til 67 år.

       Komiteen viser for øvrig til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget vedtok endringer i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn i 2000, jf. Ot.prp.nr.20 (1999-2000) og Innst.O.nr.73 (1999-2000). Pensjonstrygden for sjømenn ble opprettholdt som en kollektiv, solidarisk førtidspensjonsordning fra 60 til 67 år. Endringene innebar en omfordeling til fordel for de sjøfolk som hadde fortsatt i yrket fram mot pensjonsalderen. Det ble bl.a vedtatt å avvikle en overgangsordning med pensjon etter lave, fastlåste pensjonssatser for fartstid før folketrygden ble innført fra 1. januar 1967. Overgangsordningen gjaldt livsvarige, små alderspensjoner for personer som var fylt 67 år, hadde uførepensjon mv. fra folketrygden eller avtalefestet pensjon, og enkepensjoner. De som allerede hadde pensjon etter overgangsordningen da endringene trådte i kraft 1. januar 2001, fikk beholde den.

       Flertallet viser til at endringer i ordningen med sjømannspensjon, som innebar en viss omprioritering, var foreslått av et offentlig utvalg der bl.a sjømennenes organisasjoner var representert, jf. NOU 1999:6 om sjømannspensjon. Ved stortingsbehandlingen i 2000 var det enighet om at det skulle foretas en viss omprioritering innenfor sjømannspensjonsordningen i tråd med utvalgets forslag, som samtidig innebar at ordningen ble forenklet. Endringene ble vedtatt av et enstemmig storting.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Stortingets behandling av Ot.prp.nr.20 (1999-2000) om lov om endringer i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn mv. hvor det ble vedtatt å avvikle overgangsordningen med å yte fastlåste lave pensjoner for fartstid før 1. januar 1967. Ordningen gjelder i det vesentlige alderspensjonister etter fylte 67 år, alderspensjon til den som har uførepensjon mv. fra folketrygden/avtalefestet pensjon og enkepensjoner (§ 5 nr. 1 bokstav b og § 7 første ledd).

       Disse medlemmer mener at endringene har fått en utilsiktet virkning som har gjort at en rekke sjøfolk har mistet sine opptjente rettigheter.

       Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Innst.S.nr.205 (2005-2006) hvor Fremskrittspartiet fremmet følgende forslag:

       Disse medlemmer registrerer at forslaget kun fikk Fremskrittspartiets stemmer.

5.17 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

       Det foreslås bevilget 950 mill. kroner for 2007 mot 800 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at antall pensjonister i aldersgruppen 62 til 67 år har vært ganske stabil fra 2003 og at 18,3 % av disse har tatt ut AFP ved utgangen av 2005. Andelen personer som tar ut AFP i aldersgruppen har ligget stabilt fra 2000. Som følge av den demografiske utviklingen med økning i antall eldre, er det grunn til å vente betydelig økning i antall AFP-pensjonister.

       Flertallet viser til pensjonsforliket mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i Innst.S.nr.195 (2004-2005). Pensjonsforliket slår fast at det skal etableres en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år, og at AFP skal videreføres og tilpasses det nye pensjonssystemet. Disse føringene er fulgt opp i St.meld. nr. 5 (2006-2007) om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. Flertallet viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 5 (2006-2007) har varslet at den vil invitere partene i arbeidslivet til å delta i prosessen med å tilpasse dagens AFP til denne velferdsreformen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for at ordningen med AFP har blitt brukt til utstøting av kvalifiserte arbeidstakere, samt at det har blitt en tidligpensjonsordning for grupper av arbeidstakere. Dette står i dyp kontrast til Regjeringens og disse medlemmers ønske om å få arbeidstakere til å stå lenger i arbeid i en tid hvor kompetent arbeidskraft er mangelvare.

       Disse medlemmer registrerer at det er liten diskusjon om hvilke ordninger vi trenger for de som virkelig er utslitte og syke etter lang arbeidstjeneste.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ser med bekymring på at avgangen fra arbeid til AFP ser ut til å få en markert økning fra 2006 til 2007 i forhold foregående år. Både den demografiske utviklingen og langsiktige trender peker i retning av tidligere avgang fra arbeidslivet i årene som kommer.

       Komiteens medlem fra Høyre mener derfor at AFP-ordningen må begrenses for 62- og 63-åringer, for å bremse veksten av AFP-pensjonister og for å nå målsettingen som pensjonsreformen legger opp til med flere 62- og 63-åringer i arbeidslivet. Dette medlem presiserer at endringene gjelder for nye tilfeller og ikke vil berøre de som allerede har gått av med AFP.

       Dette medlem foreslår en ny ordning for uttak av AFP for 62- og 63-åringer, hvor disse blant annet må betale hel trygdeavgift. Videre foreslås det å redusere Statens Pensjonskasses dekning av utgiftene til AFP for offentlig ansatte 62- og 63-åringer. Samlet vil forslagene til endring gi en innsparing på 90 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til St.meld. nr. 5 (2006-2007) om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden og til at AFP er blant de viktige spørsmål som skal behandles i komiteens innstilling til denne meldingen. Dette medlem viser til sine merknader i den forbindelse.

5.18 Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

       Det foreslås bevilget 248 mill. kroner for 2007 mot 157 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at ordningen med supplerende stønad for personer med kort botid i Norge ble innført fra 1. januar 2006. Flertallet viser videre til at Stortinget har bedt Regjeringen om å legge frem en vurdering av følgene av lov om supplerende stønad 2 år etter iverksetting.

       Flertallet har for øvrig ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ordningen med supplerende stønad til personer over 67 år ble innført fra 1. januar 2006. Stønaden reguleres av egen lov og er ikke en folketrygdytelse. Stønaden vil, i mange tilfeller, bli en ytelse til erstatning for økonomisk sosialhjelp og må etter disse medlemmers mening betraktes som en sosial ytelse. Disse medlemmer vil peke på at den supplerende stønaden ikke er en trygdeytelse og ikke bevilges over folketrygdens budsjett. Disse medlemmer mener derfor det er helt naturlig at ytelsen utbetales gjennom de kommunale sosialkontorene, og har derfor i partiets alternative forslag til statsbudsjett foreslått å redusere post 70 med 248 mill. kroner som overføres til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

5.19 Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

       Det foreslås bevilget 4.126,5 mill. kroner for 2007 mot 4.152 mill. kroner i saldert budsjett for 2006 på tidligere kap. 2683 Stønad til enslig mor eller far.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at målet med tilleggsytelsen til utdanning er å bidra til at eneforsørgere kan kvalifisere seg for arbeid og dermed forsørge seg og sine barn. Flertallet viser videre til St.meld. nr. 9 (2006-2007) om arbeid, velferd og inkludering der det påpekes at ordinær utdanning er blant de vanligste tiltakene for de som befinner seg i utkanten av arbeidsmarkedet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative forslag til statsbudsjett hvor man ønsker å avvikle den spesielle utdanningsstønaden til enslige forsørgere og mener at det ikke skal være spesielt gunstige finansieringsordninger med bakgrunn i status som enslig forsørger. Disse medlemmer innser imidlertid at man ikke kan avslutte allerede påbegynt utdannelse ved årets begynnelse og viser til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett, hvor man foreslår at støtten avvikles fra 1. juli 2007.

       Disse medlemmer viser videre til partiets alternative forslag til statsbudsjett, hvor man foreslår at post 73 reduseres med 48 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Stoltenberg Is planer for en egen tidsbegrenset omstillingsstønad til familiepleiere. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til post 70 med 10 mill. kroner, som skal bidra til at mennesker som gjennom mange år har hatt omsorg for pleietrengende slektninger skal gis mulighet til å gjennomgå utdanning og kvalifisering.

       Komiteens medlem fra Venstre ser at enslige foreldre i overgangsfaser har behov for økte stønader. Disse behovene kan være midlertidige ved forhold som utdanning og omsorg for små barn. Dette medlem vil derfor foreslå en styrket bevilgning med 15 mill. kroner til overgangsstønad.

5.20 Kap. 2650 Sykepenger

       Det foreslås bevilget 29.303,3 mill. kroner for 2007 mot 25.209 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.

       Komiteen mener det er bekymringsfullt at sykefraværet har økt med 4,3 % i 1. kvartal 2006 sammenlignet med 1. kvartal 2005. Det er det langvarige, legemeldte fraværet som øker. Komiteen viser til at utgiftene til sykelønn antas å øke med nær 3,7 mrd. kroner neste år. En slik utgiftsvekst påvirker andre viktige samfunnsområder negativt. Komiteen er enig med Regjeringen i at det er et mål å redusere sykefraværet.

       Komiteen viser til at IA-avtalen har medført et godt forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i mange små og store virksomheter. Dette kan vanskelig måles. Like fullt mener komiteen at det har bidratt til en bedre arbeidshverdag for mange arbeidstakere i Norge. Komiteen mener også det har gitt jobbmulighet for mennesker som ellers ville blitt forbigått. Komiteen vil presisere at arbeidet for å redusere sykefraværet ikke må skje på bekostning av IA-avtalens mål om økt inkludering i arbeidslivet.

       Komiteen viser til at det finnes mange evalueringsrapporter om IA-avtalen. Flere av dem peker på at det er langt til målene om inkludering og redusert sykefravær er nådd.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at de målbare resultatene er nedslående og kan lett føre til en konklusjon om at IA-arbeidet har vært mislykket.

       Disse medlemmer vil imidlertid advare sterkt mot en slik oppfatning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at man til nå ikke har lykkes med å få ned sykefraværet, slik avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har som målsetting. På den bakgrunn foreslo Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2006-2007) å innføre et medfinansieringsansvar for arbeidsgiverne utover de første 16 dagene av sykeperioden, for å stimulere virksomhetene til ytterligere innsats for forebygging og tilrettelegging.

       På bakgrunn av at partene i arbeidslivet kritiserte prosessen rundt Regjeringens forslag, valgte Regjeringen å nedsette et partssammensatt utvalg for å se på alternative tiltak for å redusere sykefraværet.

       Flertallet viser til at Regjeringen er opptatt av å videreføre det gode samarbeidet som er etablert gjennom IA-avtalen og å ha en reell dialog med partene i arbeidslivet om hvordan sykefraværet kan reduseres. Flertallet er glad for at det partssammensatte utvalget som ble nedsatt har blitt enig om tiltak som anslås å gi en minst like sterk nedgang i sykefraværet som det opprinnelige forslaget, og viser i den sammenheng til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 6 (2006-2007) Om lov om endring i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven (tilrettelegging for og oppfølging av sykmeldte mv.).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2006-2007) valgte å angripe sykelønnsveksten ved å kreve at arbeidsgiverne betaler en betydelig høyere andel av utgiftene til sykelønn. Dette forslaget ble fremmet uten at det reelt sett var drøftet med partene i Avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Forslaget skapte stor uro blant både arbeidsgivere og arbeidstakere, og satte selve IA-avtalen i fare. Disse medlemmer mener at prosessen som ledet frem til forslaget om endret finansieringsmodell for sykelønn, var meget uheldig. Når staten ønsker endringer i IA-avtalen, bør dette tydeliggjøres overfor avtalens øvrige parter og gjøres til gjenstand for drøftelser.

       Disse medlemmer viser til de nye tiltakene som er varslet mot sykefravær, og støtter disse. Imidlertid mener disse medlemmer at det er et betydelig potensiale i å understreke sterkere at gradert friskmelding skal benyttes av alle leger under funksjonsvurderingen som skal inntreffe etter 6 uker, med mindre det er åpenbare medisinske grunner til å gi en 100 % sykmelding. En slik presisering mener disse medlemmer vil føre til at flere er helt eller delvis på jobb framfor å miste kontakten med arbeidslivet, og gi både helsegevinster og sosiale gevinster. Samtidig vil det kunne gi betydelige besparelser for Arbeids- og velferdsetatens utbetaling av sykepenger.

       Komiteen viser for øvrig til forslagene i Ot.prp. nr. 6 (2006-2007) Om lov om endring i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven som skal legge grunnlag for bedre tilrettelegging for og oppfølging av sykmeldte, og viser til de respektive partienes merknader i denne innstillingen.

       Komiteen viser til at folketrygdloven legger opp til at legens sykmelding skal ta utgangspunkt i en funksjonsvurdering, jf. §§ 8-4 og 8-7. I lovens § 8-13 påpekes at dersom arbeidstakeren er delvis arbeidsufør, kan det ytes graderte sykepenger. Etter komiteens mening bør gradert sykmelding være et førstevalg ved funksjonsvurderingen. Dette er i tråd med lovens intensjon. Graden av friskmelding må skje gjennom en konkret medisinsk vurdering, og skal benyttes både ved første utstedelse av legeerklæring og ved den funksjonsvurderingen som senest skal skje etter åtte uker. Komiteen vil presisere at gradert sykmelding skal brukes med mindre det er åpenbare medisinske grunner til 100 % sykmelding.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener dermed at folketrygdlovens bestemmelser er svært tydelige på dette området. Flertallet viser videre til at det er utarbeidet nye sykmeldingsblanketter som nå kalles « Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom ». Der bes legen først vurdere om pasienten har mulighet til å være i arbeid, eventuelt delvis kan utføre eget arbeid eller kan være i aktiv sykmelding. Deretter følger flere spørsmål om tilrettelegging. Først etter disse avklaringene kan legen eventuelt krysse av dersom pasienten overhodet ikke kan være i arbeidsrelatert aktivitet. På denne bakgrunn mener flertallet at vektleggingen av funksjonsvurdering og målet om arbeidsaktivitet der det er mulig, bør være tydelig for legene.

       Flertallet viser i tillegg til enigheten mellom partene i arbeidslivet om endringer i regelverket, jf. Ot.prp. nr. 6 (2006-2007), og at dette ytterligere vil forsterke kravet om oppfølging og tilrettelegging ved sykdom.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at dette utgangspunktet finnes i folketrygdloven kapittel 8, men disse medlemmer har grunn til å tro at regelverket tolkes svært ulikt på dette punkt. Ulik praksis kan forklares ved at regelverket skal leses og fortolkes av svært mange. Samtlige arbeidstakere, samtlige arbeidsgivere og alle leger i Norge vil i større eller mindre grad, om enn på en noe ulik måte, måtte forholde seg til sykepengeregelverket.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil på denne bakgrunn be Regjeringen utferdige en forskrift som på en tydelig måte presiserer at regelverket skal forstå og tolkes i tråd med ovennevnte. Forskriften bør tre i kraft snarest og senest 1. januar 2007.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å utferdige en forskrift til folketrygdloven kap. 8 som presiserer at gradert sykmelding skal brukes med mindre det er åpenbare medisinske grunner til 100 % sykmelding. Forskriften bes trådt i kraft snarest og senest innen 1. januar 2007. »

Kjøp av helsetjenester

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialsistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sin merknad om kjøp av helsetjenester under kap. 601 post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte om at Regjeringen på egnet måte vil komme tilbake til Stortinget med saken.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av den store belastningen det medfører å stå i helsekø, både fysisk og økonomisk for den enkelte, men også for den sykes familie og arbeidsgiver. Samtidig er disse medlemmer bekymret for den sterkt økende utbetalingen av sykepenger som skjer i lys av økende helsekøer. Disse medlemmer vil derfor vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett som gir en betydelig økning av bevilgningene til helseforetakene for å få bort helsekøene og få folk ut i produktivt arbeid igjen. En slik økning vil etter disse medlemmers syn få ned utbetalinger av sykepenger. Disse medlemmer viser til omtalen av IA-avtalen i sine generelle merknader og vil understreke at det er bekymringsfullt at det ifølge den informasjon som disse medlemmer har mottatt, viser seg at sykefraværet har økt mest innenfor offentlig sektor.

       Komiteens medlem fra Høyre viser til at utsikten til å få sykmeldte tilbake i jobb raskt er bedre med Høyres opplegg enn med Regjeringens, blant annet gjennom en sterkere satsing på kjøp av helsetjenester i Høyres alternative statsbudsjett. Høyre fremmer en samlet pakke for å få mennesker fra trygd til arbeid, som omfatter en innstramming i praksis for legenes utskriving av sykmelding, en sterkere satsing på trygdeleger, tilrettelegging av arbeidsplassen og en ytterligere satsing på rehabilitering og pasientbehandling. Dette medlem viser til at dette samlet sett gir grunnlag for en reduksjon av sykepengeutgiftene for arbeidstakere (post 70) på 320 mill. kroner, som er et moderat anslag.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) foreslår å bevilge 604 mill. kroner til kjøp av helsetjenester for å redusere sykefraværet. Dette medlem finner grunn til å påpeke at det i 2004 ble bevilget 114,5 mill. kroner og i 2005.120 mill. kroner til samme formål. Av de bevilgede midler ble imidlertid kun 61,7 mill. kroner brukt i 2004 og 56,1 mill. kroner ble brukt i 2005. Dette tilsier, etter dette medlems mening, at det er behov for en bevisst og målrettet strategi for å nå målet om kortere sykefravær for dem som pr. i dag står i behandlingskø. Det er i den forbindelse positivt at Regjeringen i svar på budsjettspørsmål nr. 181 fra Kristelig Folkeparti uttaler at:

       Dette tilsier at man vil utnytte ledig behandlingskapasitet i både offentlige og private behandlingsinstitusjoner. For øvrig er det viktig for dette medlem å presisere at ordningen med kjøp av helsetjenester for å redusere sykefraværet ikke må medføre at innbyggere uten tilknytning til arbeidsmarkedet blir nedprioritert i helsetjenesten.

       Dette medlem vil for øvrig bemerke at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å kutte 225 mill. kroner på kap. 2650 post 70 som følge av at partiet ønsker å innføre gradert sykmelding som hovedregel.

Trygderettigheter for selvstendig næringsdrivende

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i Soria Moria-erklæringen framgår at Regjeringen vil sikre gründere og etablere gode sosiale ordninger.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til komiteens behandling av Dok.nr.8:113 (2005-2006) i Innst.S.nr.41 (2006-2007) om trygderettigheter for selvstendig næringsdrivende, og viser til at et bredt flertall ønsker å bedre denne gruppens rettigheter til folketrygdytelser ved svangerskap, fødsel og omsorg for barn.

       Dette flertallet mener det er gode grunner til å støtte en ordning med 100 % dekning av svangerskapspenger og fødsels- og adopsjonspenger for selvstendige næringsdrivende. Dette flertallet registrerer at Regjeringen vil arbeide videre med sikte på å bedre trygderettighetene for selvstendig næringsdrivende.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Disse medlemmer vil derfor sikre at selvstendig nærings-drivende gis like rettigheter til svangerskaps- og fødselspenger som andre arbeidstakere. En rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med henhold til trygderettigheter for svangerskaps- og fødselspenger. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 % ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. For å få full godtgjørelse i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Disse medlemmer mener at dagens trygdeordninger knyttet til svangerskap og fødsel for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Disse medlemmer viser videre til at jordbrukere og fiskere gjennom ulike avtaler har fått velferdsordninger som gir disse grupper utvidede rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel. Hovedbegrunnelsen for disse særavtalene er å sikre rekruttering til disse næringer. En annen begrunnelse er at det er i næringenes interesse å sikre rekruttering av kvinner. Disse medlemmer ser at det er viktig med styrket rekruttering også i andre næringer, ikke bare i primærnæringen. Disse medlemmer foreslår derfor å innføre svangerskaps- og fødselspengeordninger for alle selvstendig næringsdrivende på lik linje med andre arbeidstakere.

       Disse medlemmer mener at selvstendig næringsdrivende bør, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 8. mars 2007 gis rett til:

       Samtlige endringer gjennomføres uten at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende økes.

       Komiteens medlem fra Høyre viser til at Høyre i forbindelse med B.innst.S.nr.I (2006-2007) fremmet følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår en samlet bevilgningsøkning på 290,5 mill. kroner for å foreta dette nødvendige løftet for å sikre at ikke minst flere kvinner velger å starte opp som selvstendig næringsdrivende. 204,5 mill. kroner av dette totalbeløpet, knyttet til sykepenger, pleie- og omsorgspenger foreslås bevilget innenfor rammeområde 15.

5.21 Kap. 2652 Medisinsk rehabilitering mv.

       Det foreslås bevilget 8.255 mill. kroner for 2007 mot 7.630,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.

       Komiteen vil peke på viktigheten av at mottakere av rehabiliteringspenger får et egnet behandlings- og rehabiliteringstilbud. Det er også viktig at yrkesrettet attføring blir tilbudt så tidlig som mulig i forhold til brukerens situasjon. Slik er det mulig å oppnå gode resultater for brukeren. Komiteen anser at sjansen for å komme tilbake til arbeidslivet etter langvarig sykdom og rehabilitering, synker med fraværets lengde.

       Komiteen viser videre til at de endringer i regelverket for rehabiliteringspenger som ble innført i 2004 og som ifølge St.prp. nr. 1 (2006-2007) førte til en kraftig økning i antall mottakere som gikk ut av rehabiliteringspengeordningen, og er bekymret for at mange vil miste ytelsen for tidlig og bli henvist til økonomisk sosialhjelp.

       Komiteen viser til brev av 28. april 2004 fra sosialminister Ingjerd Schou til Fremskrittspartiets stortingsgruppe:

       Komiteen viser også til brev av 20. oktober 2004 fra Arbeids- og sosialdepartementet til Rikstrygdeverket om Tidsbegrenset uførestønad og rehabiliteringspenger, som skal hindre at det oppstår « hull » i regelverket mellom attføring, rehabilitering og tidsbegrenset uførestønad.

       Komiteen viser også til brev av 28. april 2004 til Rikstrygdeverket fra Sosialdepartementet der det heter:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forventer at praksisen ved trygdekontorene utøves på en slik måte at den blir i tråd med innholdet i de ovennevnte brev, og ber på bakgrunn av dette om at Regjeringen foretar en gjennomgang av praksisen ved NAV/trygdekontorene for å sikre en forsvarlig behandling av regelverket når det gjelder medisinsk rehabilitering.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, forutsetter at praksisen ved trygdekontorene utøves på en slik måte at den blir i tråd med innholdet i de tre ovennevnte brev.

       Flertallet viser for øvrig til St.meld. nr. 9 (2006-2007) om arbeid, velferd og inkludering som stadfester Regjeringens mål og virkemidler for å lage et sømløst stønadssystem som skal forhindre at mennesker faller mellom ulike ordninger og regelverk.

       Flertallet viser til St.prp. nr. 2 (2006-2007) for Helse- og omsorgsdepartementet om ferdigstillelse av en nasjonal strategi for styrking av helse- og sosialtjenestens habiliterings- og rehabiliteringstjenester i løpet av høsten 2007.

       Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor pasientbehandling og rehabilitering styrkes med 500 mill. kroner. Disse disposisjonene kommer til uttrykk gjennom Høyres merknader i innstilling fra Helse- og omsorgskomiteen, samt under kapittel for Arbeids- og velferdsforvaltningen i denne innstilling.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i et eget representantforslag har foreslått å lovfeste rett til rehabilitering. Rehabilitering er en viktig del av et helhetlig behandlingstilbud, og gjelder særlig eldre. For noen kan rehabilitering være avgjørende for å kunne komme raskt tilbake til arbeidslivet. For andre kan rehabilitering være avgjørende for fortsatt å kunne klare seg selv i hverdagen. Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det forelås at regionale skjevheter i rehabiliteringstilbudet rettes opp med en bevilging til Helse Vest på 20 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er behov for flere midler til både medisinsk- og arbeidsrettet rehabilitering. Mange kvinner med muskel- og skjelettlidelser har sammensatte lidelser det kan være vanskelig å diagnostisere. Særlig for disse gruppene vil det være viktig å kunne gå utover den tidsbegrensede attføringsperioden. Det samme gjelder kreftpasienter som ofte har en lang rehabiliteringsperiode før de kommer tilbake i arbeid. Det er avdekket manglende samarbeid mellom de ulike aktørene som koordinerer rehabiliteringen. Det er derfor viktig at det legges større vekt på å utarbeide en personlig plan for rehabiliteringen som muliggjør bedre oppfølging av den enkelte. Det er mange studier som peker på at den samfunnsmessige gevinsten ved å rehabilitere flere er formidabel.

       Komiteens medlem fra Venstre viser i denne sammenheng til Venstres alternative budsjett.

5.22 Kap. 2653 Ytelser til yrkesrettet attføring

       Det foreslås å bevilge 11.950 mill. kroner for 2007 mot 12.731,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2006 på den gang kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

       Komiteen viser til at opplysninger fra NAV viser at det i gjennomsnitt går 922 dager - mer enn 2,5 år - fra en arbeidstaker blir sykmeldt og til attføringstiltak blir iverksatt.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er glad for at Regjeringen gjennom avtalen om redusert sykefravær, som det redegjøres for i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007), legger opp til bruk av attføring på et tidligere tidspunkt enn det som er dagens praksis. Flertallet viser videre til St.meld. nr. 9 (2006-2007) om arbeid, velferd og inkludering der det legges opp til mer fleksibel og bedre samordnet bruk av virkemidler, samt en forenkling av inntektssikringen for ikke å forsinke at aktive arbeidsrettede tiltak blir satt inn.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at budsjettproposisjonen beskriver utfordringene med god oppfølging av den enkelte i sykmeldings- og attføringsperioden, men det foreslås ikke nye tiltak for å bedre situasjonen. Disse medlemmer er glad for at Regjeringen gjennom avtalen om redusert sykefravær, som er inngått med partene i arbeidslivet, legger opp til bruk av attføring på et langt tidligere tidspunkt enn dagens praksis tilsier, og ser frem til en tilbakemelding i Revidert nasjonalbudsjett 2007 om i hvilken grad dette lykkes.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at Regjeringen gjennom den nye avtalen med partene i arbeidslivet om sykelønnsordningen også satser på tidligere attføring. Disse medlemmer presiserer at attføringsmidler bør kunne brukes gjennom hele sykmeldingsperioden. Videre bør også attføringsmidlene kunne følge attføringsmottaker over til ny arbeidsgiver.

5.23 Kap. 2655 Uførhet

       Det foreslås bevilget 50.580 mill. kroner for 2007 mot 47.240,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.

       Komiteen viser til at formålet med uføreytelser er å sikre inntekt til personer som har fått inntekts- og arbeidsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Fra 2004 har man hatt en todelt ordning bestående av tidsbegrenset uførestønad og varig uførepensjon. Komiteen viser videre til at hensikten med tidsbegrenset uførestønad er å forebygge varig uførepensjon. Komiteen viser også til at det er et klart mål at flest mulig skal tilbake i arbeid gjennom oppfølging i stønadsperioden.

       Tidsbegrenset uførestønad beregnes på samme måte som rehabiliteringspenger. Ytelsen gis for en periode fra ett til fire år hvis det er sannsynlig at inntektsevnen kan bedres og stønadsmottakeren kan komme tilbake i arbeid. Komiteen viser til at trygdekontoret og brukeren samarbeider om en individuell plan i stønadsperioden. Det er klare regler for hvordan dette skal følges opp hvor både mottaker og trygdeetaten skal medvirke og har rettigheter og plikter.

       Komiteen viser til at det i 2005 ble etablert en forsøksordning i fem fylker der den enkeltes uførepensjon kunne utbetales direkte til arbeidsgiver som er villig til å prøve ut uførepensjonistens arbeidsevne med sikte på senere ansettelse. Komiteen viser til at rekruttering av uførepensjonister som er interessert i å delta i dette forsøket, har vist seg å være den største utfordringen. Forsøksordningen har ikke fått et omfang som planlagt, og det synes vanskelig å få opp antallet deltakere med det regelverket som gjelder.

       Komiteen merker seg at i løpet av 2005 har omtrent 2.500 uførepensjonister kommet tilbake i arbeid på heltid, deltid eller trappet opp arbeidsinnsatsen.

       Komiteen viser også til at Regjeringen foreslår å sette i gang et forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd i et utvalg av fylker. Dermed styrkes attføringstilbudet for brukere med særlig nedsatt og variabel arbeidsevne som følge av kroniske plager.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Dok.nr.8:40 (2005-2006) hvor Høyre, med Fremskrittspartiets støtte, foreslo at forsøksordningen ble utvidet til å gjelde hele landet. Dette forslaget fikk ikke tilslutning fra det rødgrønne flertallet, til tross for at det i Soria Moria-erklæringen står at det er et mål at denne ordningen gjøres landsomfattende. Disse medlemmer konstaterer med tilfredshet at Regjeringen bare et halvår senere selv fremmer et tilsvarende forslag i St.meld. nr. 9 (2006-2007) om arbeid, velferd og inkludering. Disse medlemmer viser til at en utvidelse av ordningen ikke vil ha noen budsjettvirkning og viser til verbalforslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti om at ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd gjøres tilgjengelig i hele landet.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser i denne forbindelse til at de støttet intensjonen i forslaget, jf. egne merknader i Innst.S.nr.128 (2005-2006).

       Komiteen merker seg at det har vært en økning av mottakere av uføreytelser med over 12 % fra 2001 til 2005, og at veksten har vært sterkest for kvinner. Komiteen merker seg at den høye kvinneandelen på tidsbegrenset uførestønad blant annet har sammenheng med at det har vært en opphopning av mottakere på rehabiliteringspenger som nå har fått innvilget tidsbegrenset uførestønad.

       Komiteen har merket seg SINTEF-Helses evaluering av et forsøk hvor 100 uføresøknader der hoveddiagnosen var enten sykdommer i muskel- og skjelettsystemet eller psykiske lidelser, ble forelagt uavhengige legespesialister. Evalueringen konkluderte med at en bedre medisinsk utredning burde vært gjort tidligere i stønadsforløpet. Mange undersøkelser viser til at tidlig rehabilitering der dette er mulig gir bedre sjanse for å komme tilbake i arbeid.

       Komiteen viser til at en ny uføretrygdordning skal utredes nærmere av et eget utvalg, og skal sees i sammenheng med forslag til ny tidligpensjonsordning som nå er til behandling i Stortinget i forbindelse med St.meld. nr. 5 (2006-2007) om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. Utvalget skal også komme med forslag til hvordan opptjening og utmåling av uførepensjon skal utformes med en ny opptjeningsmodell for alderspensjon i folketrygden. Komiteen merker seg at utvalget skal avgi innstilling innen 15. mars 2007.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over veksten i antall uføretrygdede. Slik disse medlemmer ser det er det nødvendig med en total omlegging av regelverket knyttet til uføretrygd. At den uføretrygdede skal ha en rett og plikt til å utnytte sin restarbeidsevne, er viktig både for samfunnet og den enkelte. Tilrettelegging i forhold til arbeidsplasser, samt omlegging av skattesystemet vil være nødvendig dersom det skal være både mulig og lønnsomt for den enkelte å bruke sin restarbeidsevne. Disse medlemmer imøteser på bakgrunn av ovennevnte, både behandlingen av St.meld. nr. 9 (2006-2007) om arbeid, velferd og inkludering og resultatet av arbeidet til uføretrygdutvalget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til veksten i antallet uføretrygdede de senere årene. Veksten utgjør en av de største utfordringene som det norske velferdssamfunnet står overfor. I 2007 anslår Regjeringen at antallet nye uføretrygdede vil være 33.000 mennesker, mens det i 2006 er om lag 325.000 mennesker som lever på uføretrygd.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative forslag til statsbudsjett under kap. 2670 der minstepensjonen økes med 13.000 kroner for både høy og lav sats.

       Disse medlemmer viser videre til sine merknader under kap. 634 post 70, samt til sine generelle merknader under pkt. 3.2 i denne innstillingen.

       Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås en helhetlig pakke med tiltak for å redusere veksten i antallet uføretrygdede og få mennesker som er uføretrygdet tilbake til arbeidslivet. Dersom veksten reduseres med om lag 10 % gir dette reduserte utgifter på mer enn 540 mill. kroner. Ettersom innvilgelse av uføretrygd foregår jevnt over hele året blir virkningen 270 mill. kroner på årsbasis. Med utgangspunkt i forventet effekt av Høyres tiltakspakke overfor uføretrygdede foreslår dette medlem at bevilgningene over kap. 2655 reduseres med 270 mill. kroner, som er et moderat anslag. Det presiseres at utviklingen må følges gjennom 2007 og at nye tiltak må iverksettes dersom veksten i antallet uføretrygdede ikke reduseres.

       Komiteen viser avslutningsvis til at menerstatning gjennom yrkesskadeordningen skal gi kompensasjon for ulemper av ikke-økonomisk art ved varig medisinsk invaliditet som skyldes yrkesskade.

5.24 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

       Det foreslås bevilget 7.657 mill. kroner for 2007 mot 8.124,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.

       Komiteen viser til at ordningene under dette budsjettkapittelet skal gi en kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne. Komiteen ser det derfor som viktig at det over tid foretas vurderinger av om regelverket er tilpasset behovet.

Post 70 Grunnstønad

       Komiteen viser til at listen over formål som grunnstønaden i dag kan gis til dekning av ekstrautgifter for, er svært detaljert.

       Komiteen mener det kan være hensiktsmessig å foreta en vurdering av om en bør være så spesifikk i forhold til formålene som det legges opp til i dagens regelverk.

       Komiteen merker seg for øvrig at Arbeids- og velferdsetaten vil gjennomføre regelmessige undersøkelser av kvaliteten i saksbehandlingen. Tidligere undersøkelser har vist at kvaliteten i hovedsak er god, men at det fortsatt er utfordringer knyttet til innhenting av tilstrekkelig dokumentasjon og skjønnsutøvelse.

Post 71 Hjelpestønad

       Komiteen vil peke på at det er en stor utfordring å nå målet om lik praksis på dette området, som er sterkt preget av skjønnsmessige vurderinger. Komiteen viser til at det tidligere er satt i verk en rekke tiltak for å legge til rette for mest mulig lik skjønnsutøvelse, og at det gjennomføres regelmessige kvalitetskontroller for å følge opp dette.

       Komiteen er videre tilfreds med at en interdepartemental arbeidsgruppe skal utrede strategier og tiltak for å kombinere høy yrkesdeltakelse med omsorg for pleie- og omsorgstrengende familiemedlemmer.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid eller utdanning

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de foreslåtte endringene i ordningen med tolkehjelp i arbeidslivet. Ordningen Tolk på arbeidsplass har vært en fast ordning siden 2001. Ordningen innebærer at hørselshemmede og døvblinde kan overføre sine individuelle rettigheter til arbeidsgiver som så ansetter tolk som oppholder seg på arbeidsplassen til brukerne. Lønnsutgiftene har blitt refundert av Arbeids- og velferdsetaten. Flertallet viser til at ordningen foreslås endret fra 1. januar 2007 slik at den legges administrativt under hjelpemiddelsentralene.

       Flertallet vil peke på at de hørselshemmedes organisasjoner i den åpne budsjetthøringen i komiteen kom med klare anbefalinger om å opprettholde dagens ordning. Flertallet vil videre peke på at det i Econ Analyses evaluering av dagens ordning anbefales en videreføring av ordningen, men med visse endringer.

       Flertallet ber Regjeringen vurdere å sette i gang en prøveordning der en får prøvd ut modellen med administrativ organisering under hjelpemiddelsentralene, men at ordningen med Tolk på arbeidsplass videreføres inntil videre.

       Flertallet viser til at budsjettet er endret i samsvar med dette, ved overføring av 18 mill. kroner fra kap. 605 post 1 til kap. 2661 post 73.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til ordningen med tolk på arbeidsplassen for hørselshemmede og døvblinde som kan overføre sine individuelle rettigheter til arbeidsgiver, som ansetter tolk. Ordningen skal, fra 1. januar 2007, endres slik at tolkene ansettes i hjelpemiddelsentralene, ifølge St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse medlemmer vil påpeke at det under høringene i arbeids- og sosialkomiteen, med de berørtes organisasjoner, kom frem at de er fornøyde med ordningen slik den er tilrettelagt i dag, og ikke ønsker tolkenes ansettelsesforhold overført til hjelpemiddelsentralene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at den foreslåtte endringen ikke har budsjettmessige konsekvenser og mener det er urimelig og unødvendig å legge om en ordning som fungerer til brukernes tilfredshet.

       Komiteen viser til sin behandling av Dok.nr.8:78 (2005-2006), jf. Innst.S.nr.196 (2005-2006), om å innføre en « Green Card-ordning » som skal garantere offentlig støtte til arbeidsgivere i møte med arbeidssøkende med behov for særlig tilrettelegging av arbeidsplassen. Under behandlingen av denne sak ble det fra Regjeringen vist til at Rikstrygdeverket har en garantiordning, « Garanti for oppfølging ». I merknadene fra arbeids- og sosialkomiteen ble det da nevnt:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen i samarbeid med NAV vil følge opp ordningen « Garanti for oppfølging » videre. Flertallet forventer at denne oppfølgingen også vil omfatte konkrete og offensive informasjonstiltak overfor brukere.

       Flertallet viser videre til at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 6 (2006-2007) Om lov om endring i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven (tilrettelegging for og oppfølging av sykmeldte mv.) foreslås både forsterket innsats for tilrettelegging på arbeidsplassen og forsterket innsats gjennom NAV og Arbeidstilsynet for å sikre at tilrettelegging og oppfølging skjer i praksis. Flertallet vil også særlig peke på økt bevilgning på 4 mill. kroner under kap. 634 til et forsøksprosjekt for å lette overgangen mellom studier og arbeid for unge med nedsatt funksjonsevne.

       Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en rekke tiltak som skal gi mennesker i utsatte grupper en ny sjanse i arbeidslivet. For å styrke garantiordningen overfor mennesker med behov for særlig tilrettelegging i arbeidslivet, og på den måten bidra til at mennesker med funksjonshemninger skal gis en sjanse til å leve av eget arbeid, foreslår dette medlem at bevilgningen økes med 5 mill. kroner for blant annet å gjøre garantiordningen bedre kjent blant brukere og hjelpeapparat.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen sørge for at ordningen med garantibevis og ordningen med tilretteleggingsgaranti gjøres kjent både i NAV og blant de aktuelle brukergrupper.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen snarest mulig sørge for at ordningen med garantibevis og ordningen med tilretteleggingsgaranti gjøres kjent både i NAV og blant de aktuelle brukergrupper. »

Post 74 Tilskudd til biler

       Komiteen viser til at stønad til bil er viktig for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i samfunnslivet på samme premisser som andre og at formålet med ytelsen er å kompensere for utgifter bruker har på grunn av vanskeligheter med å benytte offentlig transport som følge av sykdom, skade eller lyte.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg at kartlagte oppfølgingspunkter etter brukerundersøkelser har vært fulgt opp i 2006 og at arbeidet blir videreført i 2007.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker en gjennomgang av bilordningen for funksjonshemmede med tanke på en omlegging av tidsrommet for bruk av biler. Disse medlemmer anser at mange brukere får store problemer og utgifter til biler som skal brukes i henholdsvis elleve og åtte år og som i mange tilfeller har gått altfor mange kilometer i denne perioden.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.1 (2006-2007) fra finanskomiteen hvor disse medlemmer fremmet følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Venstre viser til at det bevilges betydelige summer hvert år under støtteordningen « Tilskudd til biler » under kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. Etter dagens retningslinjer har en stønadsmottaker rett til stønad til ny bil etter 11 år. Samtidig vet vi at bilparken stadig blir bedre og at gjennomsnittlig levetid for biler på norske veier i dag er 19 år. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at retningslinjene endres slik at stønadsmottakere får rett til stønad til ny bil etter 12 år. En slik endring vil gi en innsparing på om lag 200 mill. kroner det første året etter endringen trer i kraft, men vil deretter ha en ubetydelig provenyeffekt.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

       Komiteen vil understreke at ventetid på hjelpemidler er en viktig indikator på om ordningen fungerer tilfredsstillende. Komiteen merker seg at resultatene når det gjelder gjennomsnittlig ventetid på hjelpemidler, var noe svakere i 2005 enn i 2004 på grunn av arbeid med å innføre nytt datasystem i 2005. Komiteen har videre merket seg at det i budsjetthøringene i komiteen har kommet signaler om at det for enkelte hjelpemidler, som blant annet er nødvendige i forbindelse med arbeid og utdanning, er registrert ventetider som går ut over brukernes mulighet til å delta i utdanning eller å komme i arbeid. Komiteen vil peke på viktigheten av kortest mulige ventetider, og vil understreke betydningen av at Regjeringen har en løpende oppfølging med sikte på å redusere ventetidene.

       Komiteen viser videre til det som står i proposisjonen om at det fortløpende vil bli vurdert hvilke hjelpemidler som er vanlige også for personer som ikke har nedsatt funksjonsevne og som det derfor ikke bør gis stønad til. Komiteen konstaterer at det med dette ikke legges opp til endringer av dagens kriterier, men at det gjennomføres løpende vurderinger av hjelpemidler, innenfor rammen av de kriterier som er gitt. Komiteen mener det er viktig at eventuelle endringer ikke går ut over tilgangen til hjelpemidler som er nødvendige for gjennomføring av for eksempel utdanning selv om disse hjelpemidlene skulle være vanlige også for personer som ikke har nedsatt funksjonsevne.

       Komiteen viser til at Stortinget i B.innst.S.nr.15 (2005-2006) ba Regjeringen om å foreta en bredere gjennomgang av andre kriterier enn alder, herunder organisering av gjenbruk av utstyr, når det gjelder innvilgelse av hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering. Komiteen viser til at det daværende Rikstrygdeverket har vurdert dette og kommet med to alternativer. Én mulighet er å innføre strengere kriterier for å innvilge hjelpemidler på dette området, og dermed fjerne aldersgrensen. Et annet alternativ er at denne typen hjelpemidler kun innvilges til personer med bestemte typer diagnose. Komiteen er enig i Regjeringens vurdering når den ikke anbefaler noen av disse alternativene.

       I B.innst.S.nr.15 (2005-2006) ba Stortinget Regjeringen om å gjennomgå de innstrammingene som ble gjort i tildelingen av trykkavlastende madrasser i statsbudsjettet for 2006. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen har foretatt en endring slik at personer i terminalfasen som har behov for trykkavlastende madrass på grunn av smertelindring, skal innvilges dette.

       Komiteen viser videre til Dok.nr.8:62 (2005-2006) der det foreslås at bensindrevne rullestoler som kun er til utendørsbruk, kan tillates på lik linje med batteridrevne rullestoler. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen arbeider videre med denne problemstillingen.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål

       Komiteen viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i brev av 27. november 2006 gir nye opplysninger om søkning til tolkeutdanning i forhold til omtalen som er gitt i St.prp. nr. 1 (2006-2007). I brevet vises det til følgende opplysninger fra Kunnskapsdepartementet:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det de siste årene har blitt utdannet såkalte servicehunder som er en videreføring av blindehundene. Disse har spesielt, med stort hell, vært brukt til unge og sterkt funksjonshemmede mennesker. Hundene har vist seg å være det som skal til for at vedkommende kan bo hjemme framfor i institusjon. Ifølge en artikkel i medlemsbladet til Norges Handikapforbund, dokumenteres det at disse hundene blant annet kan hjelpe til med mange av de dagligdagse tingene som en funksjonshemmet tidligere måtte ha hjelp til. Servicehundene har i flere tilfeller redusert hjelpebehovet og gitt økt frihet for brukeren. Disse medlemmer ber Regjeringen sørge for å sikre videre utdanning og oppfølging av servicehunder for funk-sjonshemmede. Disse medlemmer mener at utdanning, oppfølging og tildelingskriterier for servicehunder bør likestilles med førerhunder for blinde og svaksynte.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett hvor man foreslår at post 76 økes med 2 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine generelle merknader.

Post 77 Ortopediske hjelpemidler

       Komiteen er kjent med at kontraktene om produksjon av ortopedisk fottøy går ut sommeren 2007. Komiteen forutsetter at Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

5.25 Kap. 2670 Alderdom

       Det foreslås bevilget 93.488 mill. kroner for 2007 mot 88.257 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at pensjonistenes inntekter har økt i forhold til konsumprisindeksen i perioden 2000 til 2005. I dette tidsrommet økte gjennomsnittlig alderspensjon med 18,5 %. Flertallet viser til at etter Stortingets retningslinjer for regulering av grunnbeløpet, skal pensjonistenes inntektsutvikling være minst på linje med utviklingen for yrkesaktive. I perioden 2001 til 2005 har lønnsveksten i gjennomsnitt vært 4,3 % for lønnstakere og 4,4 % for enslige minstepensjonister og 5,6 % for ektepar med minstepensjon.

       Flertallet mener at det er viktig å legge til rette for gode muligheter for at den enkelte skal kunne kombinere arbeid og pensjon. Dette er et viktig element i Regjeringens forslag til ny alderspensjon i folketrygden, jf. St.meld. nr. 5 (2006-2007). Det legges opp til fleksibelt uttak av alderspensjon uten avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt fra 2010 for de som da er 62 år eller eldre.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det ifølge Norsk Pensjonistforbund er ca 246.000 norske minstepensjonister som mottar en minstepensjon som ligger under fattigdomsgrensen til OECD.

       Disse medlemmer mener det må være en klar politisk målsetting å avskaffe fattigdom blant landets minstepensjonister.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at den økonomiske hverdagen og levekårene for mange minstepensjonister er svært vanskelig. Økningen i de faste utgiftene, kommunale avgifter og egenandeler i helsevesenet har, etter den informasjon disse medlemmer mottar, ført til at mange minstepensjonister ikke har anledning til å hente forskrevne medisiner på apoteket, til å spise middag hver dag eller til å ha noen form for atspredelse, som for eksempel kino, teater eller kafé-/restaurantbesøk eller ferietur. Disse medlemmer anser en slik situasjon som uverdig.

       Disse medlemmer ønsker å gi landets minstepensjonister en anstendig pensjon som er til å leve av. Disse medlemmer uttrykker et klart mål om at minstepensjonistene skal ha en inntekt som er på høyde med fattigdomsgrensen til OECD. Et slikt inntektsløft innebærer en årlig inntektsøkning på 13.000 kroner for enslige mennesker med full opptjening. Dette er også i henhold til Pensjonistforbundets krav om at minstepensjonen må heves til 2 G. Disse medlemmer er imidlertid klar over at en økning av minstepensjonsnivået vil medføre et stigende antall minstepensjonister, og et økt antall pensjonister med små offentlige tjenestepensjoner vil bli rammet av samordning og bortfall av tjenestepensjon. Imidlertid er disse medlemmer opptatt av å bidra til at alle norske pensjonister har et inntektsnivå som gjør det mulig å leve et verdig liv i dagens moderne og velstående Norge.

       Disse medlemmer viser til at en enslig minstepensjonist i dag får 112.788 kroner pr. år. En inntektsøkning med 13.000 kroner årlig vil gi minstepensjonistene en inntekt på 125.788 kroner. Dette vil også gi minstepensjonistene levekår som er over fattigdomsgrensen til OECD.

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett hvor man foreslår å øke minstepensjonen til 2 G fra 1. mai 2007. Dette vil gi en inntektsøkning på ca 13.000 kroner pr. år. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett hvor man foreslår at post 73 økes med 1.600 mill. kroner.

       Disse medlemmer peker, som mange ganger tidligere, på den underregulering som grunnbeløpet i folketrygden er blitt utsatt for gjennom svært mange år og det etterslep som har ført til at mange pensjonister har sakket etter i den økonomiske utviklingen og tapt kjøpekraft i forhold til arbeidstakere.

       Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet siden 1989 har gått inn for at gifte/samboende pensjonister skal ha hver sin fulle grunnpensjon. Disse medlemmer er fornøyde med den nedtrappingen av avkortingen av gifte/samboende pensjonister som Fremskrittspartiet fikk fremforhandlet med den forrige regjeringens partier over tre år, fra 25 % avkorting i 2002 til 15 % avkorting i 2005

       Disse medlemmer mener at all avkorting skal fjernes, og ber Regjeringen i forbindelse med trygdeoppgjøret våren 2007 legge frem de nødvendige lovendringsforslag som innebærer en opptrappingsplan for å nå målet om 100 % grunnpensjon til gifte/samboende pensjonister i løpet av 3 år.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.I (2006-2007) hvor Fremskrittspartiet fremmet følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er en svakhet i dagens pensjonssystem at mennesker i alderen 67-70 år ikke gis tilstrekkelig incentiv til å stå i arbeid dersom de har lyst og mulighet til dette. I kombinasjon med en uforholdsmessig stor stimulans til å la mennesker ved 62 års alder forsvinne ut av arbeidslivet med Avtalefestet pensjon, vitner dette om et pensjonssystem som i sin helhet er for lite innrettet på at det skal lønne seg å arbeide - også for eldre arbeidstakere.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av Dok.nr.8:61 (2005-2006), jf. Innst.S.nr.178 (2005-2006), fra Fremskrittspartiet om å belønne dem som ønsker å bidra med sin arbeidskraft etter fylte 67 år, slik at opptjent pensjon ikke avkortes mot arbeidsinntekt.

       Disse medlemmer viser videre at statsråd Bjarne Håkon Hanssen i sin uttalelse til arbeids- og sosialkomiteen, jf. brev av 27. april 2006, påpekte at Regjeringen arbeidet med problemstillingen knyttet til at det skal lønne seg pensjonsmessig å stå lengre i arbeid.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er kjent med St.meld. nr. 5 (2006-2007) om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, hvor Regjeringen foreslår fleksibelt uttak av folketrygdens alderspensjon fra 62 år, og at pensjonssystemet skal innrettes slik at man kan kombinere pensjonsuttak med fortsatt arbeidsinnsats uten avkorting av pensjonen.

       Disse medlemmer er videre kjent med at en slik ordning ikke skal innføres før 2010. Dette vil medføre at alle som er i alderen 67-70 år, vil i årene 2007-2010 fortsatt få en avkorting av sin pensjon om man deltar i arbeidslivet og tjener over 2 G.

       Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 med en egen sak der hvor man foreslår overgangsordninger slik at de i alderen 67-70 år ikke får en avkorting i sin pensjon om de deltar i arbeidslivet fra 2007 og fram til 2010.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 fremme forslag om endringer i lov om folketrygd slik at de som er mellom 67 og 70 år ikke får avkortet sin pensjon mot arbeidsinntekt ved arbeidsinntekt over 2 G. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er et paradoks at den reelle pensjonsalderen i Norge i dag er godt under 60 år og synkende, samtidig som levestandarden i Norge øker for hvert år. Samfunnet har behov for at seniorer forblir i arbeid så lenge som mulig. Disse medlemmer vil derfor gjøre det mer lønnsomt for eldre arbeidstakere å jobbe heltid eller deltid, ved å fjerne kutt i pensjonene for de mellom 67 og 70 år som arbeider.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til forslag fra Høyre om å fjerne avkortingen i pensjon for mennesker mellom 67 og 70 år som velger å stå i arbeid, samt innstramminger av dagens AFP-ordning, som begge vil styrke arbeidslinjen og samtidig gjøre det mer lønnsomt å arbeide. Disse medlemmer imøteser også den videre behandlingen av pensjons- og seniormeldingene, hvor de partiene som inngikk pensjonsforlik våren 2005 signaliserer den samme virkelighetsoppfatning som Høyre, knyttet til flere av de utfordringene pensjonssystemet og seniorpolitikken står overfor.

       Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor kostnaden dette innebærer dekkes inn ved å øke bevilgningen på denne post med 160 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til pensjonsforliket fra våren 2005 hvor en av hovedhensiktene var å få flere til å stå i arbeid lenger. Dette medlem mener dette er avgjørende for å lykkes med de utfordringene det norske samfunnet står overfor i tiden som kommer. Dette medlem foreslår at det allerede nå tas nødvendige skritt for å bidra til at de som ønsker det kan arbeide lengre uten å bli straffet økonomisk, og foreslår derfor 182,5 mill. kroner for å fjerne trygdeavkortingen for arbeidsinntekt for personer mellom 67 og 70 år.

5.26 Kap. 2680 Etterlatte

       Det foreslås bevilget 2.341,8 mill. kroner for 2007 mot 2.310,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative forslag til statsbudsjett, under kap. 2670 og kap. 2655 der minstepensjonen økes med 13.000 kroner for både høy og lav sats.

5.27 Kap. 2686 Gravferdsstønad

       Det foreslås bevilget 114 mill. kroner for 2007 mot 113,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at gravferdsstønaden ble endret etter budsjettforlik mellom regjeringen Bondevik II og Fremskrittspartiet i 2003 med den begrunnelse at de fleste dødsbo har tilstrekkelige midler til en verdig begravelse. Flertallet støtter Regjeringens forslag om videreføring av behovsprøvd gravferdsstønad og viser til at stønaden foreslås økt fra opptil 16.582 kroner til 17.212 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den generelle gravferdsstønaden ble fjernet fra og med 1. januar 2003. Disse medlemmer vil påpeke at utgifter til begravelse kan utgjøre en betydelig belastning på de etterlattes økonomi.

       Disse medlemmer viser til at mange etterlatte må ta opp lån for å få gravlagt sine nærmeste. I f.eks. Oslo beløper kostnadene for en verdig minimumsbegravelse seg til ca 25.000 kroner.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til økning av den behovsprøvde gravferdsstøtten ikke er større enn prisveksten.

       Disse medlemmer vil videre vise til at dagens ordning med at oppsparte midler kommer til fratrekk fra det behovsprøvde beløpet, virker mot sin hensikt for personer med liten formue. Dette er ett av flere forhold som taler for at tiden er moden for en totalgjennomgang og revidering av dagens gravferdsstønad.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.I (2006-2007) hvor Fremskrittspartiet fremmet følgende forslag:

5.28 Kap. 2690 Diverse utgifter

       Det foreslås bevilget 235 mill. kroner for 2007 mot 201 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.

       Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

5.29 Kap. 5701 Diverse inntekter

       Det foreslås bevilget 1.806,7 mill. kroner for 2007 mot 1.993 mill. kroner i saldert budsjett for 2006.

       Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.