| |
Statsbygg (tidligere Statens bygge- og eiendomsdirektorat) er sentralorgan for statens byggearbeider og eiendomsforvaltning.
Når det gjelder byggeprosjekter under andre departementer enn Administrasjonsdepartementet, skal Statsbygg etter oppdrag fra og i samråd med vedkommende departement, utarbeide prosjekt- og kostnadsoverslag som grunnlag for eventuelle bevilgningsforslag fra fagdepartementene.
Etter utgangen av hvert regnskapsår sender Statsbygg en oppgave til fagdepartementene over bevilgninger som ønskes overført til neste budsjettermin.
Når det gjelder overføringer til 1992 og 1993, ba Statsbygg om overføring av totalt henholdsvis kr 789.708.000 og kr 831.640.000. Overføringene til 1992 utgjør ca 52 % av bevilgningen for 1991 og ca 39 % av disponibel bevilgning for 1991, dvs. summen av overføringene for 1990 og bevilgningene for 1991. Tilsvarende for overføringer til 1993 utgjør henholdsvis ca 59 % og 39 %. Tallene, som er basert på Statsbyggs oppgaver, gir uttrykk for mindreforbruket på de ulike postene.
Det dreier seg totalt sett om betydelige avvik mellom budsjettert behov og faktisk forbruk. Etter Riksrevisjonens oppfatning har Administrasjonsdepartementet det konstitusjonelle hovedansvar når Statsbygg ikke er i stand til å gjennomføre byggeprosjektene etter de fastsatte planer som ligger til grunn for de gitte bevilgninger. Riksrevisjonen peker på at det må være mulig å gjennomføre en mer realistisk planlegging og budsjettering for å unngå at flere hundre millioner kroner årlig står ubrukt og bundet.
Departementet har i sitt svar bl.a. pekt på enkelte usikkerhetsmomenter i forbindelse med fremdrift av byggeprosjektene, og viser til at disse usikkerhetsmomentene er utenfor Statsbyggs kontroll.
Departementet beklager også at det heller ikke i 1992 har lykkes å oppnå en budsjettering som i større grad samsvarer med prinsippet om realistisk budsjettering med hensyn til fremdrift og bruken av de bevilgninger som blir stilt til Statsbyggs disposisjon. Departementet opplyser også at det vil ta initiativ til ytterligere tiltak for å redusere overføringer.
Riksrevisjonen uttaler at de overførte bevilgninger til 1993 utgjør over halvparten av bevilgningene for 1992. Riksrevisjonen forventer at de tiltak departementet heretter vil sette i verk gir de tilsiktede resultater.
Riksrevisjonen foreslår:
« Til observasjon. »
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens påvisning av betydelige avvik mellom budsjettert behov og faktisk forbruk, slik dette kommer til uttrykk i Statsbyggs anmodning til fagdepartementene om overføring til neste budsjettermin. Komiteen mener at avviket har en størrelse som gjør det nødvendig å understreke at prinsippet om realistisk budsjettering med hensyn til fremdrift og bruken av de bevilgninger som stilles til disposisjon for Statsbygg må tillegges større vekt.
Komiteen er innforstått med at det knytter seg usikkerhetsmomenter til fremdriften av byggeprosjekter, og at endel av disse er utenfor Statsbyggs kontroll. Komiteen har også merket seg at departementet vil ta initiativ for å redusere overføringene og forutsetter i likhet med Riksrevisjonen at de tiltak som settes i verk gir resultater i form av bedre overensstemmelse med budsjett og reelt forbruk.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens antegnelse.
Daværende Forbruker- og administrasjonsdepartementet satte i 1984 ned et utvalg med mandat til å utrede behovet for etablering av et felles datakommunikasjonsnett for departementene. Utredningsgruppens rapport (DELPHI-planen) ble fremlagt i 1985 og skisserte en fremtidig teknisk løsning der departementenes informasjonsflyt og kommunikasjonsbehov skulle løses gjennom opprettelse av et stamnett. Statens forvaltningstjeneste (Ft) fikk i oppdrag å planlegg, installere og stå for drift av et felles datanett.
Arbeidet med planlegging av installasjon av nettet ble startet opp i 1986/87. Nettet var operativt i 1989/90. I 1988 var det kommet krav fra Forsvarets overkommando/Sikkerhetsstaben om sikring av nettet i henhold til datasikkerhetsdirektivet. Først høsten 1991 måtte Ft og departementet erkjenne at de krav sikkerhetsdirektivet stilte, ikke kunne oppfylles. Andre løsninger ble foretrukket.
Først høsten 1991 var tjenestetilbudet over Stamnettet allment tilgjengelig for brukerne.
I perioden 1988-1991 ble det brukt ca 16 mill. kroner til investeringer og drift av Stamnettet. Dette oversteg ikke de budsjetterte utgifter.
En arbeidsgruppe i Riksrevisjonen har undersøkt hvordan Ft i perioden 1986-1991 har planlagt, organisert og fulgt opp vedtaket om å etablere et felles datakommunikasjonsnett for departementene.
Denne arbeidsgruppen har avgitt en rapport. Rapporten konkluderer med at gjennomføringen av Stamnett-prosjektet kunne vært styrt strammere både fra Ft og departementet. Blant annet viser undersøkelsen at overordnet og langsiktig planlegging manglet og at det var inkonsekvens i prosjektorganiseringen, mangel på tidsavgrensninger, svak bemanning av prosjektet, høyt forbruk av konsulenttjenester og lav prioritering av sikkerhet og tjenestetilbud på et tidlig tidspunkt.
De forhold arbeidsgruppen pekte på ble fremlagt for Ft og departementet til uttalelse. Ft og departementet er i hovedtrekk uenig i rapportens konklusjoner. Departementet mener blant annet at det ble foretatt en forsvarlig og tilstrekkelig behovsanalyse. Departementets svar og den fremlagte dokumentasjon har ikke endret Riksrevisjonens oppfatning når det gjelder planlegging, organisering og gjennomføring av prosjektet i den periode som dekkes av rapporten.
Administrasjonsdepartementet har i sitt svar på antegnelsene vist til at det er opprettet en egen rådgivende gruppe « Strategirådet for Stamnettet ». Strategirådet har utarbeidet « Strategisk plan for Stamnettet for 1993-95 ». Denne strategiplanen danner grunnlaget for ADs og Fts styring av den videre utviklingen av Stamnettet.
Riksrevisjonen foreslår:
« Passerer. »
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen mener at gjennomføringen av Stamnett-prosjektet var et nybrottsarbeid for Statens forvaltningstjeneste som etaten ikke hadde tilstrekkelig kompetanse til å utføre og at dette skulle tilsi en langt tettere oppfølging fra departementets side. Komiteen har også merket seg at både Forvaltningstjenesten og departementet er uenig i denne vurdering. Komiteen deler Riksrevisjonens konklusjoner og vurderinger og har også merket seg at Riksrevisjonen sier seg tilfreds med den oppfølgingen departementet legger opp til. Komiteen er enig med Riksrevisjonen.
Fra og med budsjettåret 1985 har Stortinget i forbindelse med sine budsjettvedtak samtykket i at Administrasjonsdepartementet kan gi Statsbygg fullmakt til å overskride egen og andre departementers byggebevilgninger som stilles til disposisjon for Statsbygg mot tilsvarende innsparinger under kap. 1512 post 31 Reserve for byggeprosjekter « kan overføres ». Under omtale av posten i St.prp. nr. 1 (1991-1992) heter det at bevilgningen skal tilsvare 2,5 % av kostnadsrammen for de prosjekter som får sluttbevilgning i terminen. Bevilgningen skal dekke mindre, uforutsette utgifter utover prosjektenes kostnadsrammer.
Av oppgave fra Finansdepartementet over bevilgninger som er tillatt overført fra 1992-93, går det frem at under ovennevnte post er det overført 62.021.000 kroner av et disponibelt beløp på 71.353.000 kroner.
Posten har også tidligere år vist betydelige mindreutgifter.
I forklaringene til statsregnskapet er det ikke gitt noen opplysninger om grunnen til at betydelige beløp av de gitte bevilgninger er overført til 1993.
Administrasjonsdepartementet har på antegnelsen svart at departementet under denne posten må si seg enig med Riksrevisjonen i at det bør være mulig å gjennomføre en mer realistisk budsjettering av denne reserveposten.
Riksrevisjonen har uttalt at den prosentvise andel av byggeprosjekter som avsettes til reservepost hvert år burde ha vært revidert tidligere basert på reelle behov. Størrelsen på overføringen til 1993 utgjør med dagens kostnader en reserve som dekker seks års forbruk fremover.
Riksrevisjonen foreslår:
« Kan passere. »
Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at det burde være mulig å gjennomføre en mer realistisk budsjettering av denne reserveposten og forutsetter at departementet følger opp dette. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.