| |
Med bakgrunn i et ettersyn ved Bergen loskontor og undersøkelser ved ytterligere fire loskontor i Sør-Norge ble det i antegnelsene til statsregnskapet for 1986 redegjort for problemer med innkreving av kystgebyr fra fartøyer som ikke hadde los om bord. Det ble den gang antydet et etterslep i innkrevingen på ca 10 mill. kroner ved Bergen loskontor.
I antegnelsene til statsregnskapet for 1987 tok Riksrevisjonen saken opp på nytt. Departementet viste i sitt svar til den nye losoldermannskapsinndelingen som ble satt i kraft fra 1. april 1988. Antallet loskontor ble redusert fra 16 til åtte. Det ble også opplyst at loskontorene ville bli utstyrt med edb-maskiner, noe som ville bedre innkrevingskontrollen etter departementets mening.
Etter 1988 har Riksrevisjonen sammen med Kystdirektoratet gjennomført ettersyn ved fem av åtte loskontor, og i 1992 ble det foretatt ettersyn ved Kystverkets 3. og 4. distrikt. Resultatene viste at det fortsatt var problemer med innkrevingen. Bare unntaksvis ble skipperbevis fylt ut og sendt loskontorene. Det antas at relativt store gebyrpliktige fartøyer ikke melder fra eller blir fanget opp ved det enkelt loskontors kontroller. Loven pålegger fører av lospliktig fartøy plikt til å fylle ut skipperbevis og sende losoldermannen.
Ved ettersyn er det også konstatert at loskontorene ikke har inngått avtaler med samtlige havne- og tollkontor. Dette sammen med at en del fartøyer kan seile i gebyrpliktig farvann uten å ha anløp, medfører at faren for at gebyrinntekter kan gå tapt er stor.
Tidligere har departementet overfor Riksrevisjonen gitt uttrykk for at den nye losloven og praktiseringen av denne og av forskriftene ville løse problemene. Den nye losloven ble vedtatt i 1989 og trådte i kraft 1. januar 1992 med unntak av lovens kap. IV om gebyrer. Kap. IV vil tre i kraft i løpet av 1994.
Fiskeridepartementet har i svaret på antegnelsen vist til at Kystverket med unntak av enkeltstående tilfeller har oppnådd de budsjetterte inntektene. Det betyr at i den grad betalingspliktige skip ikke fanges opp, vil den manglende innbetaling veltes over på de fartøyer som betaler. Departementet hevder videre at loskontorene gjør en god jobb med å spore opp de betalingspliktige fartøyene, og at det ikke er grunnlag for å hevde at dette er et stort problem. Det vises også til det nye kystgebyrsystem som vil bli satt i kraft i løpet av 1994.
Riksrevisjonen uttaler:
| « Erfaringer fra ettersynsvirksomheten viser at de kontroller som er iverksatt, ikke er tilstrekkelige. Seiling gjennom gebyrpliktig farvann uten å melde anløp og uten innsending av skipperbevis fanges ikke opp av Tollvesenets meldeplikt i henhold til Lov om lostjenesten m.v. av 16. juni 1989 nr. 59, § 23 annet ledd. Riksrevisjonen er fortsatt av den oppfatning at betydelige gebyrinntekter går tapt. » |
Riksrevisjonen foreslår:
« Til observasjon. »
Komiteen vil peike på at Riksrevisjonen gjennom fleire år har påpeika kritikkverdige tilhøve ved innkrevjing av kystgebyr frå fartøy som ikkje har los ombord.
Komiteen har merka seg at denne saka blei teke opp av Riksrevisjonen fyrste gong ved merknader til statsrekneskapet for 1986.
Komiteen viser til at det opp gjennom åra er ein god del fartøy som ikkje har vorte fanga opp av gebyrsystemet. Dette inneber at den manglande innbetalinga vert velta over på fartøy som betalar.
Komiteen konstaterer at det er ulikt syn mellom Fiskeridepartementet og Riksrevisjonen når det gjeld inntektssvikt og om det er grunnlag for å beskrive rutinane ved kystgebyrinnkrevjinga som eit stort problem.
Komiteen har merka seg at det vil bli sett i gang eit nytt kystgebyrsystem i løpet at 1994 i og med at den nye losloven § 4 om gebyr vil bli iverksett.
Komiteen sluttar seg ellers til uttalen frå Riksrevisjonen om at kontrollen som er og vil bli iverksett ikkje er tilstrekkeleg, og meiner at sjølv om staten i og for seg ikkje går glipp av gebyrinntekter, er det uheldig at manglande innbetaling vert velta over på andre.
Komiteen sluttar seg til uttalen frå Riksrevisjonen og framlegg til desisjon.