| |
I forbindelse med vedtaket om overføring av bidragssaker til trygdeetaten tok Riksrevisjonen opp spørsmålet om en forutgående regnskapsavstemning ved det enkelte lensmannskontor.
Det vises i denne forbindelse til de konstitusjonelle antegnelsene for 1989 hvor Riksrevisjonen med bakgrunn i et treårig prosjekt vedrørende gjennomgåelse av lensmannsetaten blant annet avga uttalelse om nødvendigheten av en slik avstemning. Prosjektet omfattet kontroll av samtlige lensmannskontorer og avdekket en rekke feil og mangler ved regnskapsføringen av bidragssaker. Sentralt i denne forbindelse stod bidragskortene som skulle vise den regnskapsmessige stillingen til den bidragsberettigede, bidragspliktige og folketrygden. Ved mange lensmannskontorer heftet det til dels store feil ved føringen av bidragskortene, hvilket førte til feilutbetaling. Ved at bidragskortene dannet basis for bidragsregnskapet, ble dette beheftet med de samme feilene.
Etter Riksrevisjonens mening var det derfor behov for en nøye gjennomgåelse og oppretting av alle bidragskortene ved samtlige lensmannskontorer.
Justisdepartementet valgte imidlertid en annen modell som basis for bidragsoverføringen. Det sentrale i denne modellen er basert på utsendelse av skjemaer til lensmannskontorene og retur av disse til det etablerte Økonomikontoret for bidragssaker. Utfylling av skjemaene har imidlertid i det alt vesentlige vært begrenset til en nærmest automatisk overføring av data fra de nevnte bidragskort ved lensmannskontorene. Dermed ble feilene fra disse overført til de innsendte skjemaene. Data fra disse er igjen overført til trygdekontorenes edb-systemer som skal danne basis for framtidige inn- og utbetalinger.
Disse forhold ble tatt opp med departementet i brev av 10. mai 1993. I brev fra Riksrevisjonen pekes det ellers på at det er gjennomført nye kontroller ved åtte lensmannskontorer.
Det ble i denne forbindelse avdekket alvorlige feil som at bidragskortene ikke var ajourført for endringer i løpende bidragsbeløp. Analysene fra Statens Datasentral viser at ca 11.000 saker, eller 30 % av totalt saksantall, kan være beheftet med feil som følge av dette.
Departementet har i sitt svarbrev av 28. januar 1993 opplyst at departementet har vært kjent med svakhetene i systemet som har eksistert hos lensmennene og de kommunale bidragsfogdene. Dette var noe av årsaken til at man ønsket å overføre bidragssakene til trygdeetaten med et enhetlig behandlingsapparat og edb-system. Departementet anfører også at erfaringene fra overføringsprosjektet har vist at det var korrekt å la bidragsfogdene foreta avstemningsarbeidet.
Departementet er likevel enig i at den ideelle løsning ville ha vært at avstemningen ble foretatt i forkant av en ekstern innsats. Departementet anfører videre at i den rådende situasjon var en slik løsning overhodet ikke gjennomførbar dersom man skulle komme i mål i samsvar med Stortingets intensjoner.
Riksrevisjonen har her funnet grunn til å peke på at de analyser som er gjennomført, viser at det i de fleste tilfellene ikke har funnet sted noen avstemning av bidragskortene. Dette er nettopp årsaken til alle feilene som er blitt overført til trygdekontorenes edb-system.
Departementet anfører videre at valg av overføringsmodell ikke har resultert i at det oppstod flere feil i bidragssakene. De oppståtte feil skyldes andre årsaker. Riksrevisjonen viser til at dette i og for seg er korrekt. Det sentrale er imidlertid at den modellen som departementet har lagt til grunn for overføringen, ikke har omfattet relevante kontrolltiltak for å rydde opp i de feilene som lå i systemet. Dette har medført at mange og - samlet sett - betydelige feil er ført videre i forbindelse med overføringsprosjektet.
Justisdepartementet har i sitt svar på antegnelsen bl.a. vist til at da Statens Datasentral A/S den 27. november 1991 fremla sitt forslag til overføringsmodell, gjensto kun 10 måneder til overføringstidspunktet. Det ville i denne korte perioden ikke latt seg gjennomføre å foreta en total gjennomgang og oppretting av samtlige bidragskort.
Departementet viser også til at både lensmennene og økonomikontoret for bidragssaker i tiden etter 1. oktober 1992 har utført et betydelig arbeide med å rette opp feil i bidragssaker. Justisdepartementet mener bl.a. derfor at det er grunn til å hevde at det ikke på langt nær hefter så mange feil i trygdeetatens datamateriale som statusrapporten av 2. november 1992 fra Statens Datasentral A/S kan gi inntrykk av.
Departementet er ut fra en totalvurdering fremdeles av den oppfatning at den løsning som ble valgt når det gjelder avstemning av bidragssakene, var den eneste som lot seg gjennomføre med de ressurser og den tiden man hadde til rådighet fram til overføringstidspunktet. Departementet mener også at den betydelige oppretting av feil som har funnet sted i ettertid, langt på vei har kompensert for de svakheter som heftet ved den valgte avstemningsmodell.
Riksrevisjonen uttaler:
| « Med bakgrunn i gjennomførte analyser står det fast at det i de fleste tilfellene ikke er blitt foretatt avstemming av bidragskortene ved lensmannskontorene. Det hefter derfor betydelige feil ved de data som er overført til trygdekontorene. » |
Riksrevisjonen foreslår:
« Til observasjon. »
Komiteen vil peike på at målet med overføringa var å få til eit system med korrekt handtering av bidragssakene, og som ser sakene i eit heilskapleg lys.
Komiteen vil seie seg samd med Riksrevisjonen i at det var bruk for ein gjennomgang og oppretting av alle bidragskort ved samtlege lensmannskontor før overføringa vart gjennomført. Det gjev grunn til uro når Justisdepartementet sitt modellval resulterte i at omlag 30 % av sakene framleis kan vera hefta med feil.
Komiteen vil også peika på at modellen som departementet har lagt til grunn for overføringa ikkje har omfatta relevante kontrolltiltak for å rydda opp i dei feila som låg i systemet.
Komiteen sluttar seg til Riksrevisjonen sitt framlegg om at saka vert halden til observasjon.