| |
Riksrevisjonen gjennomførte i 1992 en omfattende kontroll av eiendomsforvaltningen ved Universitetet i Oslo. I sin rapport konkluderte Riksrevisjonen bl.a. med at organiseringen av eiendomsforvaltningen var lite oversiktlig, at det manglet faste rutiner og kommunikasjon avdelingene imellom, at eiendomregistrene var mangelfulle, at felles administrasjon og forvaltning av Universitetets fond/legater og UiOs egen eiendom er svært uheldig, og at manglende dokumentasjon og/eller utilstrekkelig oversikt over forholdene synes å ha påvirket økonomistyringen ved regulering av leie- og utleieforhold og ved større vedlikeholds- og investeringsprosjekter. På bakgrunn av rapporten anbefalte Riksrevisjonen en rekke konkrete tiltak.
Både Universitetet og departementet uttaler i brev av hhv. 14. mai og 10. juni 1993 at Riksrevisjonens kritiske gjennomgang og rapport har vært nødvendig og svært nyttig og viser til at rapporten har foranlediget en rekke tiltak. Bl.a. er det i flere omganger foretatt grundig gjennomgang og endringer av forhold som er belyst i Riksrevisjonens rapport.
Departementet viser til at det nå arbeides for å bedre saksbehandlingsrutiner, nye organisasjonsenheter, styrket økonomistyringskompetanse, økt juridisk kompetanse, bedre datagrunnlag for virksomheten m.m. og at dette i sum vil innebære en bedre forvaltningskultur på de omtalte funksjonsområder ved UiO.
Det forvaltningsmessige ansvar for fond og legater med tilhørende eiendommer blir overført til den nyopprettede forvaltningsstiftelsen for fond og legater, UNIFOR. Dermed skilles denne delen fra UiO, slik Riksrevisjonen anbefaler.
Departementet antar at de tiltak som nå er igangsatt/vil bli igangsatt vil føre til en bedre forvaltningskultur, men vil avvente ytterligere rapportering fra UiO om status og resultater av de ulike tiltakene. Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp, og at statusrapporter vil foreligge innenfor tidsfristene.
Riksrevisjonen foreslår:
« Til observasjon. »
Komiteen konstaterer at både Universitetet og departementet er enige i Riksrevisjonens kritiske merknader til eiendomsforvaltningen ved UiO, og at begge instanser mener at rapporten både har vært nødvendig og nyttig. Komiteen konstaterer videre at det er satt i gang et betydelig arbeid for å rette opp de kritikkverdige forhold, og at videre oppfølgning vil skje bl.a. ved at departementet vil motta ytterligere rapportering fra Universitetet om status og resultater av de ulike tiltakene som er iverksatt/vil bli iverksatt.
Komiteen er enig i merknadene om den tidligere eiendomsforvaltningen ved UiO, men tar til etterretning det arbeidet som hittil er gjort av UiO og departementet for å imøtekomme Riksrevisjonens kritikk og rette opp forholdene. Komiteen er enig i Riksrevisjonens forslag til desisjon.
Nye Heltberg Gymnas ble i brev av 12. januar 1989 godkjent som privat videregående skole med rett til tilskudd etter § 3 b i lov om private skoler av 14. juni 1985. Like etter oppstart høsten 1989 fikk skolen økonomiske problemer, og i 1990 ble det klart at skolen ikke maktet sine økonomiske forpliktelser uten et ekstraordinært tilskudd fra departementet. Det ble avdekket administrative problemer i tillegg.
Høsten 1990 fikk skolen ekstra tilskudd på kr 700.000 i tillegg til det ordinære tilskuddet på 5,3 mill. kroner.
Med hjemmel i bevilgningsreglementets § 17 har Riksrevisjonen revidert skolens regnskaper for årene 1989-91, bl.a. for å skaffe grunnlag for vurdering av departementets oppfølgning og kontroll med utbetaling av statstilskudd og skolens anvendelse av midlene.
I sin rapport, oversendt departementet 22. januar 1993, viser Riksrevisjonen bl.a. til svært mangelfull regnskapsførsel, betydelige ekstrautgifter til revisjon og eksterne konsulenter, tvilsom kontrakt i forbindelse med oppussing og senere fraflytting av skolens lokaler.
Riksrevisjonen påpeker videre:
| - | at departementet på en tilfredsstillende måte har fulgt opp skolen faglig og økonomisk etter at problemene ble avdekket, |
| - | at departementet ikke har benyttet seg av adgangen til å oppnevne en representant i skolens styre, og at det burde vært gjort i lys av de økonomiske og administrative problemene ved skolen som var kjent allerede våren 1990, |
| - | at det på bakgrunn av det store driftsunderskuddet for 1991, kan stilles spørsmål om hvorvidt skolen har tilpasset driften til et realistisk nivå, og om intensjonene i privatskolelovens § 27 er tilstrekkelig ivaretatt. |
| - | Riksrevisjonen foreslår at departementet utarbeider retningslinjer for den valgte revisors kontroll. |
I sitt svar av 23. april 1993 sier departementet at oppnevnelser til privatskolestyrene i fremtiden vil bli delegert til Statens utdanningskontor, som etter lovendring er tillagt tilsynsansvar med slike skoler. En representant til styret for Nye Heltberg Gymnas vil bli oppnevnt snarest. En egen gruppe skal følge opp skolen spesielt. Retningslinjer for den valgte revisors kontroll av de private skolene vil bli utarbeidet.
Riksrevisjonen foreslår:
« Til observasjon. »
Komiteen er gjort kjent med at departementet i brev av 26. april 1993 anmodet Statens Utdanningskontor i Oslo og Akershus om å oppnevne en representant til styret for Heltberg Gymnas, men er enig med Riksrevisjonens i at det burde skjedd allerede da de økonomiske og administrative problemene ved skolen ble kjent i 1990.
Komiteen har merket seg at det ekstraordinære tilskuddet gitt i 1990 er blitt avregnet ved oppgjøret for 1991, og at tilskudd til skolen derfor er i samsvar med skolens elevtall. Intensjonen i privatskolelovens § 27 skulle dermed være ivaretatt.
Komiteen er også gjort kjent med at arbeidet med å utarbeide retningslinjer og instrukser for privatskolenes regnskap pågår, og at departementet vil benytte seg av ekstern revisor i dette arbeidet.
Etter komiteens mening skulle dermed de nødvendige tiltakene for å rette opp de påpekte mangler være igangsatt, men komiteen er enig med Riksrevisjonen i at det er nødvendig å følge saken videre.
Kap. 3243, post 63 Betaling fra kommuner til barnehagedrift viser en betydelig mindreinntekt i 1992. Departementet sendte i brev i mars 1992 til Oslo kommune og kommuner i Akershus orientering om at den enkelte kommune og bydel måtte betale for plasser de forbruker ved barnehagen ved Hovseter kurssenter (som er del av Huseby kompetansesenter). Regninger ble imidlertid først sendt fra kurssenteret i januar 1993, og innbetalinger forelå dermed ikke i 1992.
Departementet opplyser at bydelen i Oslo har protestert på prisene, og at det foregår drøftinger mellom bydelene/ kommunene og departementet/styret for kompetansesentra om betalingen for barnehageplasser på Hovseter i 1992. Pr. 1. oktober 1993 var det ikke kommet til noen enighet og dermed ikke noen betaling.
Riksrevisjonen uttaler at departementet i brev til kommuner i Akershus og til Oslo har presisert at betalingsordningen for 1992 ville vært uendret i forhold til tidligere år. Fakturering og innfordring av kompetansesenterets honorar for tjenesteyting i 1992 burde derfor ha funnet sted som forutsatt.
Riksrevisjonen foreslår:
« Til observasjon. »
Komiteen er enig i at det er uheldig at innfordring av honorarene for 1992 ikke ble igangsatt på et tidligere tidspunkt. Komiteen har imidlertid registrert den uenighet som er fremkommet om beløpet og de drøftelser som har pågått mellom departementet/styrene og kommunene/bydelene.
Komiteen er gjort kjent med at drøftingene fortsatte ut 1993, uten at det lyktes å nå frem til en løsning. Styret for de landsdekkende kompetansesentra har derfor i brev av 30. desember 1993 tatt opp spørsmålet om betalingen med Oslo kommune sentralt, idet det ikke har vært mulig å komme til enighet med bydelene.
Komiteen er enig i Riksrevisjonens forslag til desisjon.