| |
I henhold til lov om tipping i samband med idrettstevlinger av 21. juni 1946 fordeles årlig en del av overskuddet fra Norsk Tipping A/S til idrettsformål.
Kulturdepartementet har med hjemmel i kgl. res. av 3. april 1987 gjort vedtak om å delegere til fylkeskommunene myndighet til å fordele/utbetale stønad av tippemidler til idrettsanlegg i kommunene. I et årlig rundskriv gir Kulturdepartementet nærmere retningslinjer for søknad om og fordeling av tippemidler.
Mellom 800 og 900 idrettsanlegg mottar tippemidler hvert år. Tilskuddet utgjør som hovedregel inntil 1/3 av de totale byggekostnadene for vedkommende anlegg.
Riksrevisjonen har tidligere gjort undersøkelser vedrørende tippemidler til idrettsanlegg, omtalt i antegnelsene til statsregnskapet for 1991.
Riksrevisjonen har i 1992 foretatt en videreføring av disse undersøkelsene. Hensikten har vært å undersøke hvordan ordningen med fordelingen av tippemidler til idrettsanlegg i kommunene fungerer i praksis.
Riksrevisjonen har utarbeidet en rapport om undersøkelsen. I denne rapporten blir det påpekt at gjeldende retningslinjer og regler for ordningen er fraveket i betydelig utstrekning. Manglene gjelder både regnskapsføring, bilagskvalitet, revisjon, manglende oppfølging av skattelovgivningen m.v.
Det ble anbefalt å vurdere en rekke tiltak for å bedre forvaltningen av tippemidlene til idrettsformål.
Resultatet av undersøkelsen ble meddelt Kulturdepartementet ved Riksrevisjonens brev av 18. juni 1993, med anmodning om uttalelse til bl.a. hvilke tiltak som ville bli vurdert satt i verk for å bedre forholdene.
I svarbrev av 15. juli 1993 har departementet opplyst at de vil foreta endringer og sette i verk tiltak for å bedre forholdene, men at arbeidet med dette vil ta noen tid.
Riksrevisjonen har etter dette bemerket at det forutsettes at arbeidet med å iverksette nødvendige tiltak for å bedre forvaltningen av tippemidler til idrettsanlegg i kommunene blir intensivert, slik departementet har lagt opp til.
Kulturdepartementet har i sitt svar på antegnelsen bl.a. vist til at det arbeides med å utarbeide bedre og mer detaljerte retningslinjer.
Riksrevisjonen har etter dette uttalt at det er positivt at departementet vil forbedre regelverket på området, utarbeide tiltak for å bedre kontrollen med forvaltningen av midlene og klargjøre ansvarsfordelingen.
Riksrevisjonen foreslår:
« Til observasjon. »
Komiteen viser til at Riksrevisjonen har innhentet anleggsregnskap med søknadsmateriale, opplysninger om bruk og vedlikehold m.m. for 38 idrettsanlegg som får støtte av overskuddet fra Norsk Tipping A/S. Med hjemmel i kgl. res. av 3. april 1987 er utbetaling/fordeling av midlene her delegert til fylkeskommunene, mens faglig/teknisk godkjenning i stor utstrekning er delegert til kommunene.
I en rapport om undersøkelsen er det påpekt at gjeldende regler og retningslinjer for ordningen er fraveket i betydelig utstrekning.
Riksrevisjonen har anbefalt at Kulturdepartementet vurderer en rekke tiltak for å bedre forvaltningen av tippemidlene til idrettsformål.
Det framgår av departementets svar til Riksrevisjonen at det arbeider med en rekke forbedringer i samsvar med Riksrevisjonens anbefalinger.
Riksrevisjonen uttaler:
| « Det er positivt at departementet vil forbedre regelverket på området, utarbeide tiltak for å bedre kontrollen med forvaltningen av midlene og klargjøre ansvarsfordelingen. » |
Komiteen er enig i dette, og i Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Til observasjon. »
Kulturdepartementet gav tidligere støtte til produksjon av norsk spillefilm ved statsgaranterte lån etter retningslinjer gitt i Rundskriv V-33/88. Administrasjonen av ordningen ble fra 1. januar 1990 delegert fra departementet til Norsk Filminstitutt.
Garantiordningen for produksjon av norske spillefilmer ble fra 1. januar 1992 gjort om til en tilskuddsordning over kap. 334 Film- og mediaformål, post 73 Tilskudd til norske spillefilmer. Kulturdepartementet utarbeidet i den forbindelse et utkast til nye retningslinjer. Riksrevisjonens merknader til retningslinjene ble sendt departementet ved brev av 20. november 1992.
For 1992 ble det bevilget kr 63.843.000. Utbetalt tilskudd utgjorde kr 55.900.000.
Styret for Norsk Filminstitutt vedtok på styremøtet 5. desember 1989 å tilstå statsgaranti på kr 4.320.000 til produksjon av spillefilmen « Måker ». Garantien ble innfridd av staten den 27. januar 1992 med kr 5.180.886. I tillegg er det utbetalt kr 176.383 i billettstøtte.
I 1985 ble spillefilmen som senere fikk navnet « Fengslende dager for Christina Berg », tilstått en statsgaranti på kr 4.808.000. Filmen fikk i 1987 en tilleggsgaranti på kr 1.124.000 og hadde premiere sommeren 1988.
Garantiene ble innfridd av staten den 7. desember 1988 med kr 9.891.717. I tillegg er det utbetalt kr 144.311 i billettstøtte.
Riksrevisjonen har foretatt undersøkelser vedrørende regnskap for de to nevnte spillefilmer, og påvist flere mangler og svakheter i regnskapet. Riksrevisjonen har tatt forholdene opp med Kulturdepartementet. Riksrevisjonen har bl.a. vist til en rapport av 12. juli 1993 fra et privat revisjonsfirma som har gjennomgått regnskapet til spillefilmen « Fengslende dager for Christina Berg ». Rapporten konkluderer med flere mangler ved rutiner, bl.a. når det gjelder dokumentasjon av bilag-/attestasjonsprinsipper m.v. Eks. er kostnadene dokumentert ved store mengder kontantkjøpsbilag. Kundens navn er sjeldent påført og varebetegnelsen er ofte mangelfull.
Kulturdepartementet har i svaret på antegnelsene bl.a. vist til at det ønsker å etablere ordninger som skal forebygge tilsvarende uheldige forhold ved annen spillefilmproduksjon.
I brev av 22. april 1993 til Kulturdepartementet pekte Riksrevisjonen på at retningslinjene ennå ikke var ferdigbehandlet av departementet og at dette kunne tyde på at tilskuddsordningen da hadde blitt praktisert i mer enn ett år uten at det forelå retningslinjer.
Kulturdepartementet har i svaret på antegnelsen bl.a. vist til at det arbeides med nytt regelverk for statlig støtte til spillefilmproduksjonen. Departementet opplyser også at det må inkorporeres nødvendige endringer som følge av EØS-avtalen, og at departementet har tatt sikte på at de nye reglene skulle settes i kraft samtidig med EØS-avtalen.
Riksrevisjonen har etter dette uttalt at departementet har ansvar og plikt til å føre tilsyn med at tilskuddsmidler blir brukt på en betryggende og formålstjenlig måte. Det er viktig at departementet prioriterer arbeidet med de nye retningslinjene for filmområdet.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen har flere antegnelser til praktiseringen av tilskuddsordningene til norsk spillefilmproduksjon.
Dels gjelder dette regnskap for filmer hvor det allerede er utbetalt garanti eller støtte.
Når det gjelder spillefilmene « Måker » og « Fengslende dager med Christina Berg » tyder så vel Riksrevisjonens antegnelser som departementets svar, etter komiteens oppfatning, på at det foreligger store svakheter i regnskap og dokumentasjon. Komiteen mener at det bør bringes klarhet i dette så langt og snart som råd.
Komiteen har merket seg de retningslinjene for støtte til filmproduksjon som departementet redegjør for i brev av 5. mai 1993 til Riksrevisjonen. Komiteen har videre merket seg at departementet anfører at det skal utarbeides et nytt regelverk som skal tre i kraft fra seinest 1. desember 1993. Komiteen er tilfreds med dette arbeidet, idet det synes som klarere regler på dette området synes påkrevet av såvel regnskapsmessige tildelings- som kontrollmessige årsaker. Komiteen er enig i at disse forhold bør has « til observasjon ».
Når det gjelder Riksrevisjonens anmerkninger vedrørende kapitalregnskapet for Statens filmsentral etter overgangen fra forvaltningsbedrift til forvaltningsorgan, viser komiteen til at dette er brakt i orden ved nysalderingen av statsbudsjettet for 1993, jf. St.prp. nr. 23 (1993-1994) og Innst.S.nr.56 (1993-1994).
Som følge av det betydelige statlige engasjement i tilknytning til De olympiske vinterleker 1994, opprettet Riksrevisjonen i 1989 en egen intern prosjektgruppe for å utføre revisjonsmessig kontroll med bruken av statlig tilskudd bevilget til OL-formål og påse at OL-inntekter tilføres statskassen som forutsatt. Mandatet inkluderer kontroll av Kulturdepartementets og Finansdepartementets disposisjoner, samt kontroll av virksomheten til Lillehammer-OL 1994 A/S (LOOC A/S) med underselskaper. Videre skal prosjektgruppen påse at det føres oversikt/regnskap over statens totale OL-utgifter og inntekter. Prosjektgruppen skal virke til OL er avviklet og regnskapene for dette er avsluttet og revidert.
De forskjellige aktiviteter i forbindelse med Lillehammer-OL er i det alt vesentlige finansiert ved midler bevilget over statsbudsjettet. Det formelle grunnlaget for Riksrevisjonens kontroll med bruken av tilskuddsdelen over Kulturdepartementets budsjett (7.000 mill. kroner i 1991- priser) er bevilgningsreglementet § 17. Riksrevisjonens kontrolladgang er nedfelt også i vedtektene til LOOC A/S og de øvrige OL-selskapene. Når det gjelder Kulturdepartementets rolle, har Riksrevisjonen lagt til grunn at departementenes generelle plikt til å utøve kontroll med bruken av statstilskudd, ikke påvirkes av hvilken organisasjonsform eller eierstruktur mottagende enhet har. Det konstitusjonelle ansvar for bruk av statsmidler ligger under enhver omstendighet hos vedkommende statsråd.
Den valgte styringsmodell for OL-prosjektet, med utstrakt grad av beslutningsmyndighet tillagt et aksjeselskap, medfører etter departementets mening at det ikke løpende skal gripe inn i enkeltsaker som LOOC A/S skal avgjøre.
Etter Riksrevisjonens oppfatning har departementet lagt et godt grunnlag for sin kontrollvirksomhet. Riksrevisjonen har vist til at den økonomiske rapportering mellom LOOC A/S og Kulturdepartementets OL-seksjon synes å fungere tilfredsstillende.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen til orientering redegjør for revisjonsmessige tiltak i forbindelse med Lillehammer-OL. Komiteen har merket seg at departementet etter Riksrevisjonens mening har « lagt et godt grunnlag for sin kontrollvirksomhet. Den økonomiske rapportering mellom LOOC A/S og Kulturdepartementets OL-seksjon synes å fungere tilfredsstillende. »
Komiteen viser til at Riksrevisjonen påpeker at
| « Den revisjonsmessige gjennomgåelse av Kulturdepartementets rolle har avdekket meningsforskjeller mellom Riksrevisjonen og Kulturdepartementet med hensyn til omfanget av departementets kontroll overfor LOOC A/S. Riksrevisjonen og departementet har i denne forbindelse drøftet en del spørsmål og kommet fram til en felles forståelse av departementets kontrollansvar i forhold til OL- selskapene. » |
Komiteen er tilfreds med dette.