Innst.S.nr.32 (1996-1997)

Innst.S.nr.32 (1996-1997)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens antegnelse vedrørende driftstilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og Forslag fra stortingsrepresentant Carl I Hagen om mistillit mot statsråd Kjell Opseth for behandlingen av Fjeld-kommisjonens rapport.

Vedlegg 8

Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Samferdselsdepartementet v/statsråd Kjell Opseth, datert 3. oktober 1996:

Vedrørende Dok.nr.8:49 (1995-1996) og komiteens åpne høring 20. september 1996

Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til behandling av Dok.nr.8:49, samt til komiteens åpne høring med statsråd Opseth den 20. september.

På bakgrunn av de svar som ble gitt under høringen, ønsker komiteen følgende forhold belyst fra departementets side:

Under høringen ble det stilt spørsmål om hvilke selvstendige initiativ som ble tatt fra Samferdselsdepartementet for å skaffe seg tilgang til alle relevante dokumenter i saken. Dette ble kun besvart med en henvisning til at departementet burde utvist større initiativ mht å få klagene fra de ulike organisasjonene oversendt til Samferdselsdepartementet som rette klageinstans. Senere under høringen uttaler statsråden at « ... vi har gjort denne jobben så grundig som nokon kan venta av oss. Det har gloppe på eit punkt ... »

-	Komiteen vil på denne bakgrunn ha klarlagt om Samferdselsdepartementet forut for anmeldelsene den 2. februar kjente til innholdet i Fordelingsutvalgets sluttrapport av 26. oktober 1995, herunder redegjort for hvilke instanser som fikk Fordelingsutvalgets endelige rapport overlevet.

Riksrevisjonen sendte den 22. desember 1995 brev både til Fordelingsutvalget og til Barne- og familiedepartementet med utkast til faktadel til Riksrevisjonens undersøkelse av statlige driftstilskudd til ungdomsorganisasjonene, med anmodning om tilbakemelding. Utkastet var utarbeidet på bakgrunn av en omfattende skriftlig informasjon, herunder dokumentasjon innhentet fra de berørte organisasjoner, samt møter med Barne- og familiedepartementet, Fordelingsutvalget, de involverte organisasjoners revisorer m.v.

Komiteen ønsker opplyst om Samferdselsdepartementet fikk utkast til faktadel oversendt før departementet gikk til anmeldelse den 2. februar 1996, og evt. når dette i så fall skjedde, samt alternativt om Samferdselsdepartementet kjente til at dette utkastet til rapport var oversendt Barne- og familiedepartementet.

Statsråden uttalte under høringen at han kjente til advokat Keiseruds rapport (Keiseruds brev til BFD den 13.12..95) da departementet gikk til anmeldelse. Når ble Keiseruds rapport oversendt Samferdselsdepartementet, og når ble samme rapport, samt Keiseruds brev av 1. mars 1996 om samme sak, evt. oversendt Oslo politikammer til orientering?

Barne- og familiedepartementet uttalte i brev 21. november 1995 til LNU at «klager fra organisasjoner på vedtak gjort 12. juli 1995 kan sendes Samferdselsdepartementet og behøver ikke å behandles i det nye Fordelingsutvalget» (førsteinstansen). Statsråd Opseth uttalte gjentatte ganger under høringen at det var nødvendig at klagene ble behandlet i førsteinstans før de kunne bli oversendt Samferdselsdepartementet som klageinstans. Mener departementet at forvaltningsrettslige regler tilsier at enhver klage må behandles av førsteinstans før klageinstansen kan ta denne til behandling, og gjelder dette i så fall også hvor en over tid er nødt til å avvente opprettelse av et nytt førsteinstansorgan?

På spørsmål i relasjon til Barne- og familiedepartementets brev av 19. november 1991 henviste statsråden under høringen til at Samferdselsdepartementet som ledd i klagebehandlingen (september 1996) har gitt uttrykk for sin oppfatning av dette brevet. Komiteen ønsker redegjort for hvilken vurdering departementet forut for anmeldelsene foretok mht betydningen av dette brevet. En viser her til at Fjeld-kommisjonen retter sterk kritikk mot Barne- og familiedepartementet for den uklarhet dette brevet skapte, og bl a uttaler «på flere måter illustrerer dette brevet en kritikkverdig regelverkshåndtering» (s. 56).

Statsråden uttalte under høringen (referatet fra høringen s. 113) bl a at «Regelverket er ikkje så omstendeleg som ein skulle fått inntrykk av». Videre ble om dette uttalt (referatet s. 114) « Som sagt, er det eit regelverk, og det er påstått at dette er uklart. Eg har sagt at det er på ca ni A4 sider til saman, og det burde det vere mogleg å rette seg etter ». På side 115 i referatet heter det at « Så kan ein gjerne diskutere graden av regelverket, kor uklart det er ... Men om det er uklart, har dei ei plikt, ikkje minst sidan det nærmast er ei sjølvstyrd ordning som byggjer på stor grad av tillit, å rette seg etter regelverket ». Samferdselsdepartementet har både i sitt brev til Oslo politikammer 2. februar og under høringen uttalt at departementet (i tillegg til Fordelingsutvalgets rapport) bygget sine anmeldelser på Fjeldkommisjonens utredning.

Betyr statsrådens uttalelser under høringen at han ikke mener det er grunnlag for den kritikk som Fjeldkommisjonen - samt også Riksrevisjonen - retter mot myndighetene på dette punktet - både mht at selve regelverket var uoversiktlig og uklart, samt også at dette ble uklart pga at myndighetene ga uklare tolkninger/aksepterte praksis i strid med ordlyden i regelverket (Fjeld-kommisjonen bl.a s. 57-58, Dok.nr.3:07 bl.a s. 2, s. 35-36)?

Statsråden uttalte under høringen om misforståelsen som førte til anmeldelse av 4H, at Samferdselsdepartementet ikke kjente til 4Hs brev av 21. november 1995 før departementet fikk dette den 7. februar 1996 (som vedlegg). Statsråden uttaler således at (referatet fra høringen s. 117) «Ja, ein kan gjerne skulde på saksbehandlinga, men det er ikkje godt å behandle eit brev som ein ikkje har». Statsråden viste dessuten til at den samme feilen var gjort i de underliggende rapporter.

Departementets anmeldelse av 4H bygger på Fordelingsutvalgets rapport av 12. juli 1995. Det kan synes klart at konklusjonen i Fordelingsutvalgets rapport vedrørende 4H var misvisende. Allerede av Fordelingsutvalgets foreløpige rapport av 12. juli 1995 (som for øvrig besto av én side) fremgår imidlertid at det fra 1994 eksisterer en praksis med såkalte innmeldingsrabatter. Allerede av denne opplysningen er det vanskelig å se at organisasjonen skulle bli anmeldt for mottatt støtte for året 1993. Når organisasjonen i tillegg - iht vanlig praksis - i sine søknader har lagt rapportering pr. 31.12 foregående år til grunn, følger det av dette at en omlegging av organisasjonens praksis i 1994 først ville ha virkning for stønadsåret 1996. En ønsker derfor departementets utfyllende kommentar på hvordan denne organisasjonen kunne bli anmeldt for bedrageri for årene 1993-95.

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon