| |
Det verdimessige grunnlaget for den framtidige kriminalomsorg er følgende:
- Strafferettslige reaksjoner skal gjennomføres på en for samfunnet betryggende måte.
- Domfelte skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet.
- Fullbyrdingen skal bygge på individuelle behov og forutsetninger og støtte domfeltes vilje til å bryte med kriminaliteten.
- Straffelovgivning, rettspraksis og fullbyrding bygger på humanitet, rettssikkerhet og likebehandling.
- Offentligheten skal sikres innsyn og informasjon.
- Domfelte skal sikres de rettigheter alle borgere har etter lovgivningen innen de rammer straffullbyrdingen setter.
- Domfelte skal ikke pålegges andre begrensninger eller fullbyrde under strengere forhold enn det som følger av sanksjonen.
- Domfelte skal sikres en tilfredsstillende fullbyrdingsstandard.
- Kriminalomsorgen skal stimulere domfeltes vilje til ansvar for eget liv.
- Dagliglivet i fengslene skal preges av aktivt samvirke mellom tilsatte og innsatte.
- Kriminalomsorgens administrative og organisatoriske ordninger skal sikre en optimal ressursanvendelse.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jørn L Stang og Jan Simonsen, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, viser til B.innst.S.nr.4 (1997-1998), der en enstemmig komité ber om å få seg forelagt en egen stortingsmelding om kriminalomsorgen. Komiteen uttaler følgende om hovedmål for kriminalomsorgen:
| « Komiteen viser til at fengselsvesenet og friomsorgen gjennomfører de straffereaksjoner som besluttes av påtalemyndigheten eller idømmes av domstolene. Det er et hovedmål at disse reaksjonene gjennomføres straks de er rettskraftige. Komiteen vil understreke viktigheten av dette målet, da en rask reaksjon kan virke forebyggende på ny kriminalitet. Straffereaksjonene skal gjennomføres på en human måte, og sikre den enkeltes rettssikkerhet og likebehandling. Samtidig må risikoen for rømninger, svikt og brudd under soning reduseres til et minimum. Et annet hovedmål for kriminalomsorgen er å legge forholdene til rette for at lovbryteren skal kunne gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster. Det innebærer bl.a. at det utarbeides individuelle sonings- og tilsynsplaner og at den domfelte motiveres til atferdsendring. Den domfelte må i størst mulig grad ta ansvar for et kriminalitetsfritt liv og integrering i samfunnet. » |
Komiteen er tilfreds med at disse synspunkter vektlegges av Regjeringen i St.meld. nr. 27 (1997-1998).
Komiteen merker seg at temaet for stortingsmeldingen i utgangspunktet er gjennomføring av de strafferettslige reaksjoner som blir idømt av domstol.
Straffen skal ha som formål å motvirke samfunnsmessige uakseptable handlinger og bidra til å opprettholde lovlydighet og en høy moralsk standard. Den skal tjene til skrekk og advarsel og beskytte befolkningen mot nye lovbrudd. Straffen skal gjenspeile lovbruddets grovhet og gjerningsmannens skyld, samtidig som kravet om rettferdighet, forutberegnelighet, klarhet og humanitet tilgodeses.
Som samfunnets
straffegjennomføringsapparat er det viktig at kriminalomsorgen tar hensyn
til samfunnets sikkerhet og samtidig begrenser mulige skadevirkninger for
den enkelte. Komiteen legger vekt på at kriminalomsorgen i sitt arbeid med
domfelte retter søkelyset mot de individualpreventive virkningene av
straffen og sørger for et innhold i soningshverdagen som kan bidra til at
risikoen for ny kriminalitet blir lavest mulig. Fullbyrdingen skal bygge på
individuelle behov og forutsetninger, der domfeltes vilje til å bryte med
kriminaliteten og til å ta ansvar for eget liv skal støttes.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter de verdier, prinsipper, hovedmål
og resultatmål som meldingen legger til grunn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at systematiske undersøkelser av den effekt ulike tiltak har for tilbakefall til ny kriminalitet, bør tas i bruk som et resultatmål ved utformingen av kriminalomsorgen. Disse medlemmer mener at det bør være et avgjørende mål for kriminalomsorgen at virksomheten skal prøve å medvirke til at tidligere dømte endrer sitt kriminelle handlingsmønster. Dette er nevnt som et hovedmål, men det er ikke angitt som en resultatindikator. Disse medlemmer anmoder Regjeringen om å legge inn tilbakefall som ett av de kriteriene som skal måles for å vurdere ulike soningsalternativer.
Disse medlemmer viser til at selve straffeelementet må synliggjøres ved straffegjennomføringen for å styrke de allmennpreventive sidene ved straffen. Disse medlemmer savner en redegjørelse i meldingen om hvordan man tenker seg kommunisert til samfunnet hvordan straffegjennomføringen fungerer, slik at det kan virke avskrekkende. Disse medlemmer mener at det er avgjørende for den allmennpreventive effekten at det synliggjøres at en person blir utsatt for et onde på grunn av den straffbare handling. Disse medlemmer vil understreke at selv om rehabiliteringselementet i straffen er en viktig del, bør ikke dette fremstå som det tilnærmet eneste vesentlige trekk ved en straffereaksjon. Disse medlemmer mener at det bør utformes strategier for å synliggjøre de avskrekkende virkningene ved kriminalomsorgen.
Disse medlemmer vil også påpeke at i
enkelte tilfeller må straffen fungere som et middel for samfunnet til å
beskytte seg. Dette skal ikke være hovedformålet med straff, men i enkelte
tilfeller er det nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet minner om at en av hensiktene med straffereaksjoner er at den innsatte skal føle at straffen er ubehagelig, slik at han mister lysten til å begå nye straffbare handlinger som kan føre til en ny periode i fengsel. Disse medlemmer vil derfor advare mot å gjøre fengslene til så behagelige steder å sone at denne avskrekkende virkningen forsvinner. Noen få måneder i et fengsel med de fleste bekvemmeligheter vil neppe virke særlig skremmende på unge lovbrytere.