|
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mimmi Bæivi, Bjarne Håkon Hanssen, Kjell Opseth, Torstein
Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra
Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig
Folkeparti, Modulf Aukan og Anita Apelthun Sæle, fra Høyre, Ansgar
Gabrielsen og Søren Fredrik Voie, fra Senterpartiet, lederen Odd Roger
Enoksen og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til
Dok.nr.8:113
(1997-1998).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til flere sentrale punkt i konsesjonsloven som har stor betydning for praktiseringen av en tjenlig landbrukspolitikk og utøvelse av landbruk som basisnæring i distrikts-Norge.
Flertallet mener at en endring av denne loven vil kunne få vide konsekvenser, og at det derfor er viktig først å analysere grundig mulige virkninger av en endring, før man eventuelt vedtar endring/revidering av gjeldende lovverk.
Flertallet er enig med forslagsstillerne i at lovverket kan trenge evaluering - og muligens endring - hvis det viser seg at lovens praktisering har fått negative virkninger for landbruksnæringen og bosettingen i distrikts-Norge.
Med henvisning til det som er sagt ovenfor mener flertallet at dette spørsmålet bør drøftes i en større sammenheng. Flertallet foreslår derfor at forslaget blir vurdert i forbindelse med den bebudede landbruksmeldinga. Flertallet forutsetter at Regjeringen foretar en evaluering av praktiseringen og virkningen av loven i forhold til de landbrukspolitiske mål som er trukket opp i St.prp. nr. 8 (1993-1994) om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og sikre levekårene i ulike deler av landet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
«
Dok.nr.8:113
(1997-1998) - forslag fra stortingsrepresentantene Ansgar Gabrielsen,Oddvard
Nilsen og Ivar Kristiansen om endringer i konsesjonsloven og andre berørte
lover - oversendes Regjeringen til vurdering i forbindelse med
landbruksmeldinga. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at landbrukslovgivningen innebærer et strengt og detaljert lovverk som hindrer effektivisering, strukturendringer og tilpasninger, og som rettferdiggjør et kostbart byråkrati for myndigheter og organisasjoner. Dette kommer klarest til uttrykk gjennom Lov om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom av 31. mai 1974 nr 19, og Lov om odelsretten og åsetesretten av 28. juni 1974 nr 58.
Disse medlemmer vil avvikle restriksjoner på jordbruks- og skogbrukseiendommer bl.a. gjennom å oppheve statens forkjøpsrett, samt fjerne nåværende bestemmelser vedrørende bo- og driveplikt. Dette fordi Fremskrittspartiet mener bruksstørrelse og utnyttelse skal avgjøres av tilbud og etterspørsel, dvs. at myndighetene ikke skal ha en bevisst politikk med inngripende reguleringer på dette området.
Disse medlemmer vil hevde at dagens landbrukslovgivning bidrar til å svekke eiendomsretten, redusere den personlige frihet og begrense mulighetene til en fornuftig disponering av tilgjengelige ressurser. Videre er det samfunnsøkonomisk uheldig at konsesjonslovgivningen også skal ha til hensikt å regulere verdifastsettelsen av eiendom fordi det svekker eiendommene som panteobjekter og kan tvinge frem betaling « under bordet ».
Disse medlemmer vil peke på det faktum at konsesjonslovgivningen praktiseres forskjellig i de ulike kommuner og fylkeskommuner. Rettssikkerheten mot overgrep fra det offentlige må være lik for all uansett bosted og beliggenhet, og slik vilkårlig behandling som dagens konsesjonslovgivning gir adgang til, må elimineres.
Disse medlemmer vil allikevel hevde at det viktigste er at den enkelte i størst mulig grad skal få anledning til å bestemme over seg selv og sitt liv. Dette innebærer at en praktisk politikk må gå inn for å styrke eiendomsretten.
Disse medlemmer mener forslagene i
Dok.nr.8:13
(1997-1998) vil bidra til en utvikling i gunstig retning og vil på denne
bakgrunn støtte forslaget om endringer i konsesjonsloven i tråd med dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at konsesjonsloven i mer enn 20 år har regulert omsetningen av fast eiendom. Tiden som har gått har illustrert en rekke problemer knyttet til lovgivningen. Disse er i første rekke knyttet til statens forkjøpsrett, landbruksdepartementets adgang til å fastsette pris ved eiendomsoverdragelser og størrelsen på eiendommene som er underlagt konsesjonsplikt. Disse medlemmer mener lovens negative virkning på bosetting, rekruttering og lønnsomhet i landbruket har bl.a. blitt ettertrykkelig dokumentert gjennom en rekke enkeltsaker. Behovet for en lovendring er åpenbart, og trenger ikke ytterligere utredning.
Disse medlemmer peker på at utformingen av konsesjonsloven med forskrifter overlater uforholdsmessig mange avgjørelser til landbruksmyndighetenes frie skjønn. Den store graden av skjønnsavgjørelser fører uvegerlig til forskjeller i praktiseringen av loven mellom ulike kommuner og fylker, og mellom ulike saksbehandlere i samme etat. Resultatet er en uheldig forskjellsbehandling mellom ulike konsesjonssøkere og jordsøkere. Behandlingen av tilnærmet like saker får ofte helt motsatte utfall. Mangelen på klare retningslinjer for forvaltningens praktisering av loven fører dermed til manglende forutsigbarhet og svekker rettssikkerheten. Disse medlemmer mener de foreslåtte endringene i Dok.nr.8:113 (1997-1998) gjennom heving av konsesjonsgrensen og avviklingen av statens forkjøpsrett vil fjerne noen av de uheldigste utslagene av landbruksforvaltningens varierende praktisering av konsesjonsloven.
Disse medlemmer ber på denne bakgrunn
Regjeringen foreslå endringer i konsesjonsloven i tråd med forslagene i
Dok.nr.8:113
(1997-1998) i forbindelse med fremleggelsen av den bebudede
landbruksmeldinga. Behandlingen av landbruksmeldinga vil gi regjering og
storting anledning til å vurdere utformingen av de øvrige juridiske og
økonomiske virkemidlene i landbruket i lys av de foreslåtte endringene i
konsesjonsloven.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre fremsetter følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i konsesjonsloven i tråd med forslagene i Dok.nr.8:113 (1997-1998). Forslagene legges fram i forbindelse med den bebudede landbruksmeldinga. »