Innst.S.nr.99 (1998-1999)
Innstilling fra næringskomiteen om enkelte gjenstående spørsmål i forbindelse med etablering av IT-senter på Fornebu.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mimmi Bæivi, Bjarne Håkon Hanssen, Gry Larsen, Kjell Opseth, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Anita Apelthun Sæle, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Odd Roger Enoksen og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til tidligere behandling av spørsmål om etablering av IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Komiteen viser også til brev fra Nærings- og handelsdepartementet datert 16. februar 1999 og 18. februar 1999 (vedlegg 1 og 2)

2.1 Særmerknader fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet

2.1.1 Innledende merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, understreker at Stortingets føringer og premisser som det er vist til i innstillingen, må legges til grunn for utviklingen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Flertallet har merket seg at det i St.meld. nr. 13 (1998-1999) heter at Regjeringen har vurdert merknadene, og i den grad Regjeringen ser det praktiske mulig er det tatt hensyn til disse.

       I B.innst.S.nr.2 (1997-1998) uttalte familie-, kultur- og administrasjonskomiteens flertall (alle unntatt Sosialistisk Venstreparti):

       Et annet flertall (Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet) la til grunn at utviklingen av et slikt senter på Fornebu ikke må gå på bekostning av næringsliv og utdanningsinstitusjoner i landet for øvrig. Dette flertallet understreket nødvendigheten av at et nasjonalt IT- og kunnskapssenter på Fornebu må bidra med veiledning, fjernundervisning og informasjonsutveksling gjennom nettilknytning både til bedrifter og utdanningsinstitusjoner. Dette flertallet så det også som ønskelig at

       og mente at det

       Videre viser flertallet til Stortingets behandling av Dok.nr.8:82 (1997-1998) og Innst.S.nr.193 (1997-1998) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, der det heter:

       Flertallet viser videre til Innst.S.nr.232 (1997-1998) IT-kompetanse i et regionalt perspektiv, der næringskomiteen forutsetter at Regjeringen raskt følger opp dette.

       Næringskomiteen uttalte videre i innstillingen bl.a at:

       Et flertall i komiteen (alle unntatt Høyre) pekte videre på at det må skapes en formell ramme for utdanningsvirksomheten og den næringsutviklingen som etableres i terminalbygningen, slik at partene får et forum for samarbeid og felles avgjørelse.

       Samme flertall uttalte videre i Innst.S.nr.232 (1997-1998), når det gjelder overdragelse til interessenter:

       I Innst.S.nr.232 (1997-1998) ble det også sagt at det må stilles til rådighet et landområde som er stort nok til å dekke behovet for et kompetansesenter. Flertallet (alle unntatt Høyre) pekte også på at en overdragelse bare vil være mulig etter at eierforholdene mellom staten og Oslo kommune er avklart. Videre at statens langsiktige interesser med Fornebu-området og planene om et kunnskapssenter må ivaretas enten løsningen som velges blir salg av statens eiendom, felles eierskap med private interesser eller statlig eierskap til deler av eiendommene. Det sies at i et eventuelt eierselskap kan Oslo og Bærum kommune inviteres til å delta.

       Flertallet understreket behovet for å komme raskt i gang med en virksomhet som kan skape en kobling mellom utdanning og utvikling. Det ble pekt på at Terminalbygningen peker seg ut som egnet til dette etter noe ombygning, og at det bør vurderes om det kan opprettes en leieavtale mellom bruker og staten inntil videre. Flertallet ba om at staten tar et initiativ for å få realisert et slikt senter og sier bl.a at leieinntektene bør gå inn på et fond til styrking av utdanningsvirksomheten på Fornebu og til distribuert undervisning og bedring av utdanningskompetansen ellers i landet. Videre at staten må sikres styringsmulighet med virksomheten.

       Flertallet viser til at St.meld. nr. 13 (1998-1999) Enkelte gjenstående spørsmål i forbindelse med etablering av IT-senter på Fornebu, omtaler Regjeringens syn på forhold som i første rekke er knyttet til areal og eiendomsforhold, organisering samt lokalisering av utdannings-, forsknings- og inkubatoraktivitet.

2.1.2 Areal, eiendomsforhold, økonomiske og administrative konsekvenser.

       Flertallet viser til B.innst.S.nr.2 (1998-1999) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen der et flertall (alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti) finner grunn til å understreke at en samlet plan må framlegges og godkjennes før eventuelle salg og utleie av arealer og bygninger foretas. Samme flertallet viser til utlysningen av Koksa-området for salg og forutsetter at dette eller annet aktuelt område til IT- og kompetansesenter ikke blir avhendet før en plan foreligger og før Stortinget har behandlet St.meld. nr. 13 (1998-1999). Samme flertallet forutsetter at Stortinget ved behandling av den framlagte stortingsmeldingen kommer tilbake til forhold som vedrører statlig medvirkning til IT-senteret gjennom bl.a tilrettelegging for utdanning og hvilken eierskapsmodell som bør velges i forbindelse med etablering av et slikt senter.

       Flertallet viser til at Stortinget har vedtatt, jf. bl.a Innst.S.nr.1 (1992-1993), at statens del av verdiene på Fornebu skal tilføres Oslo Lufthavn A/S. Blant annet i St.prp. nr. 1 (1996-1997) fra Samferdselsdepartementet er det imidlertid sagt at statens engasjement i utviklingen av Fornebu har et langsiktig tidsperspektiv og skal vurderes ut fra god økonomiforvaltning, generelle politiske mål og ønsket samfunnsutvikling i Oslo-regionen. Det var dette langsiktige perspektivet som lå til grunn for overføringen av ansvaret for utviklingen av Fornebu-området fra Luftfartsverket til Statsbygg. Flertallet viser videre til at Luftfartsverket får en engangsbevilgning på 2,3 mrd. kroner som kompensasjon for overføring av Fornebu.

       Flertallet har merket seg at Arbeids- og administrasjonsdepartementet mener at et verdianslag på 2,3 mrd. kroner for statens eiendom er beheftet med betydelig usikkerhet og er trolig for høyt.

       Flertallet viser ellers til B.innst.S.nr.2 (1998-1999) fra familie-, kultur- og administrasjonkomiteen der komiteens flertall (alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti) viser til at statens inntekter fra eiendommene på Fornebu også vil bli påvirket av utformingene av og statlig medvirkning til et IT-senter på Fornebu og forutsetter at Stortinget kommer tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 13 (1998-1999).

       Flertallet vil også peke på at en lav tomteutnyttelse på Fornebu slik det er lagt opp til i forslag til kommuneplan 2 fra Bærum kommune, vil redusere statens inntektspotensial.

       Flertallet vil understreke at det er riktig at eiendomsforvaltningen har et langsiktig perspektiv. Staten må forvalte verdiene på Fornebu på en måte som både tar hensyn til de næringspolitiske målene med kunnskapssenteret og som gir staten en andel i verdiøkningen. Om Staten går inn i et felles eierselskap mellom staten og private aktører og eventuelt Oslo og Bærum kommuner, vil dette være en investering i virksomhet som skal bidra til ny verdiskapning.

       Flertallet vil derfor peke på at det bør opprettes et felles eierselskap, der staten går inn med bygninger og eiendommer, mens private skyter inn egenkapital. Eiendomsselskapet bør inngås sammen med de private aktørene som legger fram de beste planene for et kunnskapssenter. Verdien på statens grunn og bygninger avgjøres ved takst i henhold til EØS-regelverket. Det forutsettes en avtale som muliggjør at staten kan selge seg ut etter en tid. Ved en sannsynlig verdiøkning av eiendommene, vil dette være en økonomisk god investering for staten.

       Flertallet viser til at Regjeringen legger opp til å avsette Terminalbygget og omkringliggende arealer på til sammen ca 200 dekar til formålsbestemt IT-relatert virksomhet og undervisningsbruk

       Flertallet vil peke på at Stortinget tidligere har lagt til grunn en målsetting om et nasjonalt IT-senter av internasjonal betydning, og at dette krever et stort mangfold av aktører, sterke fagmiljøer og et levende samspill mellom forskning, utdanning og bedrifter som kan få fram nye ideer og skape nye bedrifter og arbeidsplasser. Disse forutsetningene vil etter komiteens vurdering kreve et større landområde enn det Regjeringen legger opp til. Flertallet vil understreke den regionalpolitiske dimensjon ved kunnskapssenteret. Gjennom en så beskjeden satsing som meldingen legger til grunn, vil kunnskapssenteret neppe gi et godt bidrag til regionene, og heller ikke skape et senter av internasjonal betydning.

       Flertallet vil derfor be om at staten forhandler med Oslo kommune med sikte på å få med den delen av Oslos landområde som er aktuelt for kunnskapssenteret. Komiteen mener at Oslo bør inviteres til å delta i det felles eierselskapet. Flertallet viser til at IT-Fornebu har uttrykt ønske om å få kjøpe 515 dekar omfattende bl.a Koksa, Terminalbygget og tomten fram til Telenor. Flertallet mener at dette arealet er aktuelt til IT- og kompetansesenter. Terminalbygningen bør også legges inn i det felles eierselskapet.

       Flertallet viser til sitt tidligere flertallsvedtak om at aktuelle kjøpere eller leietagere må legge fram en plan for hvordan de har tenkt å gjennomføre de krav staten stiller til et IT- og kunnskapssenter.

       Flertallet mener at etter at Regjeringen har truffet beslutningen om hvilken av de private aktører som har lagt fram den beste planen, må det besluttes hvor stort landområde som er nødvendig for å få realisert planen. Denne beslutningen må treffes i samråd med den private aktøren som får oppdraget. Hvis dette område også omfatter deler av det landområdet som Oslo kommune eier, er det nødvendig å finne fram til en løsning med Oslo kommune i form av felles eierselskap, makeskifte eller andre former for erverv av Oslos eiendom. Staten kan ikke selge ut noen del av sin eiendom på Fornebu før disse spørsmålene er avklart. Det er derfor viktig at Regjeringen før sommeren treffer sin beslutning om hvem som har lagt fram de beste planene og skal få i oppdrag å bidra med å utvikle IT- og kunnskapssenteret. De delene av Fornebu som skal brukes til næringsformål kan selges etter takst eller inngå i et statlig/privat eierselskap og leies ut til investorer som tilfredsstiller de krav staten setter til IT- og kunnskapssenter.

       Flertallet viser til at SAS har en festeavtale med staten på Koksa-området. Disse festeavtalene utgår i perioden 2008-2010.

       Flertallet viser til inngått intensjonsavtale av 27. januar 1997 mellom staten og SAS. Som det framgår av brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet fra 7. desember 1998, er det kun det felles utbudet av eiendommene i Koksa departementet har godkjent av avtalen.

       Flertallet ber om at Staten forhandler fram en løsning med SAS der SASs sine interesser og rettmessige krav blir ivaretatt.

2.1.3 Utdanning og forskning. Inkubator og samspill med regionene

       Flertallet vil understreke følgende i tråd med Innst.S.nr.232 (1997-1998):

       Via senteret skal det gis utdanning fra Fornebu ved:

       Når det gjelder framdriften for utdanningen uttalte flertallet i komiteen at koplingen mellom utdanning og næringsutvikling må komme i gang så raskt som mulig. Videre mente flertallet at:

       Flertallet presiserer at utdanningsdelen av IT- og kunnskapssenteret på Fornebu skal styres og organiseres gjennom et samarbeid mellom eksisterende offentlige utdanningsinstitusjoner. Disse skal gjennom et samarbeid med IT-bedriftene på Fornebu gi et tilbud om etter- og videreutdanning.

       Flertallet viser til at det i St.meld. nr. 13 (1998-1999) legges til grunn at Kunnskapssenteret i hovedsak skal være begrenset til to oppgaver:

       Flertallet vil peke på at visjonen om nasjonalt IT-senter av internasjonal betydning som Stortinget tidligere har lagt til grunn, innebærer noe langt mer enn forslagene i meldingen. Her er det viktig å bygge på erfaringene som er gjort andre steder.

       Flertallet vil gi uttrykk for at første etappe i utviklingen av et kunnskapssenter kan finne sted i Terminalbygningen. Dette er viktig for å komme raskt i gang og for å få erfaringer som kan benyttes i den videre planleggingen av kunnskapssenteret.

       Flertallet viser til at komiteen har hatt høringer med de aktører som både skriftlig og muntlig har meldt sin interesse for å utvikle et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.

       Flertallet vil be Regjeringen om å treffe en beslutning om hvilken av de aktuelle aktørene som legger fram den beste planen. Denne beslutningen skal bygge på de kriterier som Stortinget tidligere har lagt til grunn om at det skal etableres et nasjonalt IT-senter av internasjonal betydning som skal bidra til ny næringsvirksomhet og nye utdanningsfunksjoner i et samspill mellom forskning, utdanning og næring. Videre skal et senter omfatte « utdanning, nettbasert etter- og videreutdanning, distribuert utdanning til regionale høgskoler, samspill med regionale sentra og inkubatorvirksomhet ».

       Flertallet mener at det må stilles som absolutt krav til den eller de private aktørene at de i sin plan også har utarbeidet konkrete forslag til tiltak overfor regionene.

2.2 Særmerknader fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringen legger opp til en oppbygging av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu der flere selvstendige aktører hver skal bidra med det de er best på, og der de ulike aktørene utvikler et skapende samspill seg i mellom. Disse medlemmer støtter denne strategien og vil understreke at dette også er nødvendig for å oppfylle kravet fra universitetene om at de må sikres kontroll med egen virksomhet på Fornebu. Disse medlemmer legger til grunn for sin politikk for utforming av IT- og kunnskapssenteret at det skapende samspillet mellom utdanning, forskning og næringsliv må være dynamisk og utvikles av partene selv. Myndighetene kan legge til rette for et slikt samspill. For at et slikt samspill skal kunne utvikles, er det etter disse medlemmers oppfatning avgjørende at de forskjellige bidragsyterne oppfatter seg som likeverdige og at ikke en part gjennom f.eks. eierskap til bygninger eller grunn kan utøve utilbørlig innflytelse på f.eks. forsknings- eller undervisningsvirksomhet som foregår på stedet i regi av universitetene.

       Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.232 (1997-1998) hvor det sies:

       Disse medlemmer har også merket seg brevet fra NTNU og SINTEF til komiteen datert 16. februar 1998 der det bl.a heter:

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen etter råd fra utdanningsinstitusjonene går inn for å beholde inntil 8.000 m² av Terminalbygget i statlig eie for at universitetene og andre som skal drive utdannings- eller etterutdanningsvirksomhet ikke skal måtte forholde seg til et unødvendig mellomledd i form av et helt eller delvis privat eierselskap. Regjeringen går også inn for at staten sammen med private engasjerer seg i oppstart og drift av såkalt inkubatorvirksomhet (støttefunksjoner for små bedrifter i etableringsfasen). Dette er naturlige oppgaver for staten. Resten av statens næringsareal på Fornebu vil etter Regjeringens opplegg bli solgt i åpen konkurranse mellom interessenter som forplikter seg til å legge til rette for IT- og kunnskapsbasert næringsvirksomhet der.

       Etter disse medlemmers oppfatning er et slikt skille i statens engasjement i forhold til ideelle og kommersielle deler av et IT- og kunnskapssenter viktig og nødvendig. Høyere utdanning, forskning og etterutdanning er for en stor del statens ansvar, mens det må kunne forventes at investorer som angivelig vil satse på en av de mest vekstkraftige og framtidsrettede næringene må kunne klare seg uten direkte eller indirekte subsidier. Etter disse medlemmers oppfatning taler det faktum at flere interessenter har meldt sin interesse for å kjøpe disse delene av statens eiendommer på Fornebu for at så er tilfelle.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.2 (1997-1998) der det heter:

       Disse medlemmer er enig i at et IT- og kunnskapssenter på Fornebu bør kunne bidra positivt til IT-basert næringsutvikling og utvikling av kompetansemiljøer andre steder i landet, men vil samtidig advare mot den forestilling at regional utvikling kan skapes på Fornebu. Det er og vil være tilgang på kompetanse, kapital og forskjellige former for støtte fra det offentlige virkemiddelapparatet som vil være avgjørende for regionale IT-sentra. Et for stort senter på Fornebu vil mer sannsynlig føre til knapphet på ressursene som trengs for regional utvikling heller enn å styrke regionene.

       Etter disse medlemmers oppfatning er det i første rekke etablering av utdannings- og etterutdanningsvirksomhet på Fornebu som kan stå for de mest konkrete bidragene til et sterkere regionalt samspill. I denne sammenhengen er det betydningsfullt at det meste av utdanningsvirksomheten på Fornebu vil bli etablert som filialer av og ikke konkurrenter til den virksomhet som blant annet drives ved NTNU i Trondheim og Universitetet i Oslo. Disse medlemmer har også merket seg at SINTEF sammen med NTNU og UiO vil etablere sin nye etterutdanningsvirksomhet på Fornebu, og at det også foreligger planer for avansert fjernundervisning i samarbeid med Telenor. Etter disse medlemmers oppfatning er det slike konkrete grep som vil kunne bidra til at et Fornebu-senter fungerer positivt for andre deler av landet.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.2 (1998-1999) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen der et flertall understreker at en samlet plan må framlegges og godkjennes før salg og utleie av bygninger foretas. Når det gjelder IT- og kunnskapssenteret som helhet, finner disse medlemmer grunn til å understreke at en slik samlet plan må utarbeides av myndighetene, ikke av eiendomsinteressentene. Dette følger naturlig av at den som får kjøpe eller på annen måte disponere eiendommene ikke skal ha ansvar for blant annet utdanningsvirksomheten, mens staten har et annet og mer helhetlig planleggingsansvar. Den som vil kjøpe statens eiendommer må på sin side legge fram planer som viser hvordan de vil bidra til å realisere visjonen om et IT- og kunnskapssenter. Dette følger av at eiendommene skal selges med IT-føringer.

       Disse medlemmer går mot at det overordnede planleggingsansvaret skal overlates til private investorgrupper og statens rolle skal reduseres til å bestemme hvem som har den beste planen for så å avhende eiendommene til dem. En slik framgangsmåte vil være sterkt kritikkverdig og i strid med at fellesskapets ressurser skal forvaltes til fellesskapets beste.

       Disse medlemmer viser til at både Regjeringen og stortingsflertallet har sagt at det skal være mulig for flere interessenter å konkurrere om å få overta statens eiendommer på Fornebu. Disse medlemmer står ved dette. Verken tidsfrister eller krav til utforming av planer må være slik at alle andre interessenter enn en i realiteten utelukkes fra konkurransen.

       Disse medlemmer viser til tidligere stortingsvedtak om at 2,3 mrd. kroner av inntektene fra salg av statens eiendommer skal gå til finansiering av Oslo Lufthavn AS og har merket seg at det i stortingsmeldingen sies at dette inntektsanslaget trolig er for høyt. Realisering av et IT- og kunnskapssenter vil måtte føre til at inntektene fra Fornebu blir noe mindre, men det er viktig å begrense inntektstapet. Etter disse medlemmers oppfatning har Regjeringen gjort en riktig avveining når det legges opp til å beholde deler av Terminalbygget i statlig eierskap, legge til rette for utdanningsvirksomhet og inkubatorfunksjoner, men ellers selge eiendommene i åpen konkurranse blant interessenter som kan oppfylle IT-føringene som legges på salget.

       Når det gjelder inkubatorvirksomheten på Fornebu, vil disse medlemmer peke på at dette må være en hjelp til bedrifter i startfasen, slik opplegget også er ved tilsvarende funksjoner i andre kompetansemiljøer i starten. Etter en avtalt periode må bedriftene klare seg selv. Disse medlemmer ber også Regjeringen om å legge til rette for et nært samarbeid mellom inkubatorvirksomheten på Fornebu og lignende virksomhet ved andre IT-kompetansemiljøer i Norge, slik at også denne funksjonen kan bidra til å styrke et samspill mellom regionene.

       Disse medlemmer understreker at staten gjennom avhendingen må sikre seg at de forutsetninger om IT-virksomhet som er lagt som føringer faktisk følges opp av kjøper, slik at arealene ikke brukes til andre formål enn det som er forutsatt av myndighetene.

       Disse medlemmer går mot at statens eiendommer skal legges inn i et felles eierselskap med private. Etter en grundig vurdering er disse medlemmer kommet til at det vil være både unødvendig og for risikofylt å bytte inn bygninger og eiendommer i aksjer for å få realisert Fornebu-senteret. Et felles eierselskap vil også kunne føre til en uklar rolle- og maktfordeling mellom de ulike aktørene.

       Disse medlemmer viser til at også regjeringen Jagland i langtidsprogrammet for 1997-2001 gikk inn for å selge eiendommene til markedspris.

       På denne bakgrunn støtter disse medlemmer Regjeringens opplegg om å selge de delene av statens bygninger og eiendommer med IT-føringer i en åpen konkurranse mellom flere interessenter. Etter disse medlemmers oppfatning vil bare en slik framgangsmåte kunne gi svar på hva som er den virkelige markedsprisen for disse verdiene. Disse medlemmer viser videre til at det av de aktuelle framgangsmåter bare er åpen konkurranse som er uproblematisk i forhold til EØS-reglene om konkurransevridende statsstøtte. Både den forhistorie Fornebu-saken har og behovet for å unngå unødige forsinkelser gjør det etter disse medlemmers mening særlig viktig å velge den avhendingsstrategi som på forhånd kan antas å være uproblematisk i forhold til statsstøttereglene i EØS.

       Disse medlemmer viser til at Norge er i ferd med å få et mangfold av store og små IT-miljøer over hele landet. Ikke minst av hensyn til likebehandling i forhold til disse er det avgjørende at man velger en framgangsmåte ved etablering av IT- og kunnskapssenteret Fornebu som ikke gir grunn til tvil om at dette senteret, med sin svært gunstige plassering sentralt i landet, også mottar konkurransevridende statsstøtte. Disse medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen følger EØS-reglene om konkurransevridende statsstøtte nøye i det videre arbeid med Fornebu-senteret.

       Disse medlemmer går sterkt mot at staten skal kjøpe eller « på annen måte » overta deler av Oslo kommunes eiendommer på Fornebu. Disse medlemmer viser til at Oslo kommune vil selge sine eiendommer stykkvis og uten føringer til høystbydende og at det vil bli meget dyrt for staten å overta disse. Etter disse medlemmers vurdering vil dette være en sterkt kritikkverdig bruk av statens penger og heller ikke nødvendig for å realisere et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at den av de kjente interessentene som oppgir å trenge mer areal enn det staten eier ønsker å bygge 2100 boliger innenfor sitt IT-senter-konsept. Dette er etter disse medlemmers oppfatning ikke planer som bør påføre staten kostnader eller utløse spesiell tilrettelegging fra staten.

       Disse medlemmer går på prinsipielt grunnlag mot å gjøre bruk av statlig reguleringsplan og ekspropriasjon i arbeidet med å realisere IT- og kunnskapssenteret. Fornebu-senteret bør utvikles i et godt samarbeid med Oslo kommune som grunneier og Bærum kommune som reguleringsmyndighet, ikke ved å frata dem myndighet.

       Disse medlemmer mener videre at det foreligger en rekke uavklarte spørsmål i forbindelse med etableringen av et IT- og kompetansesenter på Fornebu. Både prosessen frem mot Stortingets behandling av St.meld. nr. 13 (1998-1999) og konsekvensene av de sterke føringene flertallet ønsker å legge på avhendingen av statens eiendom og utviklingen av ITK-senteret, er svært uklare. Hva som vil kunne bli konsekvensene for våre universiteter og høyskoler synes også svært uklart etter at nå flertallet velger å gå inn med et massivt statlig engasjement. Hvis staten nå går inn i et slikt omfang som det kan synes som flertallet legger opp til vil det innebære milliardsatsing på Fornebu. Brevet datert 16. februar 1999 fra NTNU burde i seg selv i det minste rettferdiggjøre en utsettelse av saken. At aktører som tidligere i prosessen har gitt positive signaler nå synes å mene noe helt annet er av disse medlemmer vektlagt i forbindelse med kravet om åpen høring. Disse medlemmer mener åpne høringer ville vært et viktig bidrag til å bringe større klarhet i saken, men registrerer at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet satte en stopper for dette.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme mot innstillingen.

2.3 Særmerknader fra Høyre

       Komiteens medlemmer fra Høyre er positive til utviklingen av et IT- og kompetansesenter på Fornebu, og vil derfor gå inn for at det tilrettelegges for utdannings- og forskningsaktivitet i Terminalbygget. Disse medlemmer har merket seg at også aktuelle utdanningsinstitusjoner i likhet med Regjeringen mener at behovet vil være dekket ved at 8.000 m² i Terminalbygget avsettes til dette formålet. Dette synspunkt deles av Høyre. Øvrige arealer i Terminalbygningen og det 200 da store området som er i statens eie selges med IT-føringer. Øvrige statlige eiendommer i området som kan selges avhendes til høyest mulig pris. Disse medlemmer mener statens rolle i denne sammenheng bør være å legge til rette for at etablerte utdanningsinstitusjoner etter eget ønske kan utplassere forsknings- og utdanningsvirksomhet på Fornebu i et kreativt samspill med næringslivet. Et slikt samarbeid kan skape store synergieffekter og ringvirkninger for opplæring og verdiskaping over hele landet. Disse medlemmer mener subsidier og selektive næringstiltak sjelden er et godt bidrag til vekst og næringsutvikling. Utviklingen av et IT- og kompetansesenter bør derfor skje på forretningsmessige vilkår og i privat regi, der investorene betaler markedspris for statens eiendommer og bygninger. Disse medlemmer viser i den forbindelse til B.innst.S.nr.2 (1997-1998) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen der komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre skrev følgende om salg av statens eiendom på Fornebu:

       Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mente den gang bl.a:

       I St.meld. nr. 38 (1997-1998) fulgte Regjeringen opp mindretallets syn og foreslo at tomtene på Fornebu skulle legges ut på det åpne markedet uten særskilte føringer. I Innst.S.nr.232 (1997-1998) støttet komiteens medlemmer fra Høyre dette synet. Flertallet, alle unntatt medlemmene fra Høyre, mente bl.a:

       Komiteens medlemmer fra Høyre sto i den samme innstillingen alene om å mene at: