Innst.S.nr.245 (2000-2001)
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Siv
Jensen om økonomisk kompensasjon til tidligere private aksjonærer som ble
slettet i forbindelse med bankkrisen
Vedlegg. Brev fra Finansdepartementet v/finansministeren til
finanskomiteen, datert 3. mai 2001.
Vedr.
Dok.nr.8:91
(2000-2001) Forslag fra stortingsrepresentant Siv Jensen om økonomisk
kompensasjon til tidligere private aksjonærer som ble slettet i forbindelse
med bankkrisen
Det vises til
Dok.nr.8:91
(2000-2001) fra stortingsrepresentant Siv Jensen med forslag om at
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om at tidligere private
aksjonærer, som ble slettet i forbindelse med bankkrisen, får en økonomisk
kompensasjon fra staten, oversendt fra Finanskomiteen for uttalelse 24.
april 2001.
Stortinget har tidligere behandlet
forslag med samme innhold som det nå er fremmet. I
Dok.nr.8:58
(1995-1996) fra stortingsrepresentant F.F. Gundersen ble det fremmet forslag
om « en utredning med sikte på at tidligere bankaksjonærer som fikk sine
aksjer vurdert til null kan få en rimelig kompensasjon for sine tap ».
Finanskomiteen sluttet seg ikke til forslaget, jf
Innst.S.nr.279
(1995-1996). Forslaget ble nedstemt med 120 mot 3 stemmer ved behandlingen
i Stortinget 21. juni 1996.
Problemstillingen er videre tatt opp i
Dok.nr.8:10
(1996-1997) Forslag fra stortingsrepresentantene F.F. Gundersen og C.I.
Hagen om å oppnevne en uavhengig granskningskommisjon for å gjennomføre en
granskning av alle forhold i forbindelse med bankkrisen, med særlig vekt på
å klarlegge og kartlegge myndighetenes mulige ansvar for denne, samt
gjennomføre en vurdering av forholdet til de tidligere aksjonærer i de
banker hvor aksjekapitalen ble nedskrevet til null. Finanskomiteen tilrådde
at det skulle nedsettes et granskningsutvalg, under ledelse av professor E.
Smith, til å gjennomgå årsaksforhold knyttet til bankkrisen, jf
Innst.S.nr.202
(1996-1997).
Granskningsutvalgets rapport
foreligger som Dok.nr.17 (1997-1998) Rapport til Stortinget fra kommisjonen
som ble nedsatt av Stortinget for å gjennomgå ulike årsaksforhold knyttet
til bankkrisen. Denne rapporten ble avgitt til Stortingets presidentskap
29. juni 1998.
I rapporten heter det bl.a. (side 274)
| « Med
dette som forbehold ser Kommisjonen imidlertid ingen grunn til å anbefale at
hensynet til å bevare tillit til det finansielle system ikke også i fremtiden
blir satt foran hensynet til bankens aksjonærer. Det er tvert imot grunn til
å anta at en slik linje er den eneste mulige dersom formålet er å bidra til den
innskjerping av eiernes ansvar for bankdriftens resultater som det etter Kommisjonens
syn er viktig å oppnå. ( ...) |
| Dersom
alle er kjent med og innretter seg på at eierne må ta tap før omverdenen belastes,
vil den disiplinerende effekt være en helt annen enn om aksjonærene med rette
kan se bort fra den risiko som ligger i aksjekapitalens funksjon i næringsvirksomhet.
Sett fra en slik synsvinkel var hovedproblemet i 1991-93 altså ikke at aksjekapitalen
gikk tapt, men at ikke alle eiere var tilstrekkelig godt kjent med at dette var
en mulighet som fulgte av selve eierskapet. » |
I
Innst.S.nr.141
(1998-1999) om rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av
Stortinget for å gjennomgå ulike årsaksforhold knyttet til bankkrisen sier
Kontroll- og konstitusjonskomiteen bl.a.:
| « Komiteen
viser for øvrig til de synspunkter som flertallet i finanskomiteen ga uttrykk
for i forbindelse med endringen i forretningsbankloven (
Innst.O.nr.14
(1991-1992)) der det heter at (s.12) |
| « ekstraordinære
tiltak fra samfunnets side for å møte kriser i viktige deler av bankvesenet ...
ikke skyldes hensynet til bankene og deres eiere eller ansatte, men de store
skadevirkninger for hele samfunnet hvis man ikke klarer å få løst en omfattende
bankkrise på en tilfredsstillende måte » |
| Flertallet
i finanskomiteen uttaler videre i samme innstilling at (s. 29) |
| « dersom
aksjekapitalen er fullstendig tapt, har aksjene følgelig ingen verdi, og aksjenes
pålydende bør settes til null » |
| Komiteen
viser også til at det standpunkt som et stort flertall i Stortinget på denne
måten ga uttrykk for, ble bekreftet høsten 1992, under behandlingen av regjeringens
forslag om å vedta et nytt syvende ledd i forretningsbankloven § 32. I
Innst.O.nr.47
(1992-1993) gir komiteens flertall sin tilslutning til (s. 5): |
| « at
Statens Banksikringsfond ikke bør bidra med ny kapital til en bank før de eksisterende
eierne av lavt prioritert egenkapital har tatt de tapene som er oppstått. Flertallet
vil vise til at i motsatt fall vil et nytt egenkapitalinnskudd primært komme
eierne av aksjer og andre egenkapitalinnskudd til gode ». » |
I
Innst.S.nr.141
(1998-1999) heter det også:
| « Komiteens
flertall, alle unntatt medlemmet fra Høyre, viser til at kommisjonen understreker
at den ikke ser noen grunn til å anta at en annen fremgangsmåte ville ha fått
betydning for det resultat at aksjene ble nedskrevet til null uten erstatning,
idet det økonomiske grunnlaget for de to kongelige resolusjonene om å skrive
aksjekapitalen ned til null, etter kommisjonens syn er hevet over rimelig tvil.
|
| Flertallet
har avslutningsvis merket seg at kommisjonens hovedinntrykk er at den måte som
krisen i Kreditkassen og Fokus Bank i 1991 ble håndtert på av de sentrale aktørene,
i store trekk var forsvarlig og sett i lys av den alvorlige situasjon som var
oppstått og den tid som sto til rådighet høsten 1991, er det endog rimelig å
si at den måte som krisen i kredittsystemet ble håndtert på var imponerende. »
|
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
tilrådde at « Stortinget oversender rapport fra kommisjonen som ble nedsatt av
Stortinget for å gjennomgå ulike årsaksforhold knyttet til bankkrisen til
regjeringen for oppfølging, i samsvar med kontroll- og
konstitusjonskomiteens merknader ». Stortinget sluttet seg til dette ved
vedtak 6. mai 1999.
Det ble gitt en omtale av oppfølging
av
Innst.S.nr.141
(1998-1999) i Kredittmeldinga 1998. Komiteen tok omtalen til orientering,
jf
Innst.S.nr.44
(1999-2000) .
Departementet har gått gjennom
Dok.nr.8:91
(2000-2001) for å vurdere om det har framkommet nye momenter i saken i
forhold til det som har vært kjent ved tidligere behandling i Stortinget.
Etter departementets vurdering foreligger det ikke slike nye momenter. Jeg
anbefaler derfor at forslaget ikke bifalles.
Sist oppdatert 9. juni 2006 av Stortingets administrasjon
