Innst.S.nr.240 (2004-2005)
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005

4. Utdannings- og forskningsdepartementet

4.1 Kap. 3204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 204)

4.1.1 Post 2 Salgsinntekter mv.

Sammendrag

       Posten foreslås gjenopprettet med en bevilgning på 236.000 kroner mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 3220 post 2, jf. omtale under kap. 3220 post 2.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.2 Kap. 3220 Utdanningsdirektoratet (jf. kap. 220)

4.2.1 Post 2 Salgsinntekter mv.

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.12 (2004-2005) gjenopprettet kirke-, utdannings- og forskningskomiteen bevilgningen på kap. 204 Foreldreutvalget for grunnskolen. Bevilgningen på det tilhørende inntektskapitlet ble imidlertid ikke gjenopprettet samtidig. Det foreslås på bakgrunn av dette å bevilge 236.000 kroner på kap. 3204 post 2 mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 3220 post 2.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.3 Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222)

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       I forbindelse med St.prp. nr. 63 (2003-2004) ble det i henhold til dom i Arbeidsretten, bevilget 2,5 mill. kroner til etterbetaling av lønn til overtallige lærere ved nedlagte statlige videregående skoler. Helårsvirkningen av etterbetalingen som følger av Arbeidsrettens dom er beregnet til om lag 0,6 mill. kroner for de personer fra nedlagte statlige videregående skoler som fortsatt faller inn under rettsvilkårsavtalen. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 0,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.4 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 3225)

4.4.1 Post 60 Tilskudd til landslinjer

Sammendrag

       Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 20,5 mill. kroner slik at ordningen med landslinjer kan videreføres med det omfanget den har i dag.

       Utdannings- og forskningsdepartementet arbeider med løsninger som på en bedre måte kan ivareta det behovet landslinjer i dag dekker. Blant annet har departementet, sammen med Kommunenes Sentralforbund og arbeidslivets parter, satt i gang et arbeid for å vurdere løsninger som kan gi landslinjene mest mulig forutsigbare rammebetingelser.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til forslag i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005 om å redusere tilskuddet til landslinjene som disse medlemmer gikk imot. Disse medlemmer vil påpeke at den usikkerheten som Regjeringen og stortingsflertallet har skapt omkring den framtidige driften av landslinjene er svært uheldig både for elever, ansatte og de fylkeskommuner som organiserer disse tilbudene. Disse medlemmer vil understreke behovet for å skape ro og forutsigbare rammer for det framtidige tilbudet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser for øvrig til merknader i B.innst.S.nr.12 (2004-2005).

4.4.2 Post 64 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen

Sammendrag

       Som følge av nytt anslag på gjennomsnittlig belegg i statlige asylmottak, foreslås det å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.4.3 Post 68 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen

Sammendrag

       Soningskapasiteten i norske fengsler skal økes med 91 plasser, jf. omtale under kap. 430 post 1. For å kunne tilby opplæring til disse innsatte er det behov for å øke bevilgningen over denne posten med 1,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at post 68 foreslås økt med 1,6 mill. kroner som en konsekvens av at antall plasser i fengslene økes med 91. Disse medlemmer viser til at det er et bevilgningsetterslep som på årsbasis er anslått til om lag 25 mill. kroner. Dette skyldes at økning i antall soningsplasser ikke er fulgt opp med tilsvarende bevilgninger. Disse medlemmer viser videre til Innst.S.nr.196 (2004-2005) der stortingsflertallet uttaler:

       Flertallet uttaler videre at man er kjent med at veksten i antall soningsplasser ikke har ført til økte midler til opplæring og at man ser med bekymring på at et økende antall fanger på denne måten ikke får et fullgodt undervisningstilbud.

       Disse medlemmer viser til merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Innst.S.nr.196 (2004-2005) der det uttales:

       Disse medlemmer viser videre til at da Stortinget gjorde vedtak om denne meldingen, ba Stortinget også om at:

       Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er gjort, og ber derfor Regjeringen om at meldingen blir fulgt opp med en finansieringsplan som sikrer fengselsundervisningen forutsigbare rammevilkår.

       Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 legge fram en finansieringsplan for fengselsopplæringen som sikrer forutsigbare rammevilkår. »

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

4.4.4 Post 74 Tilskudd til organisasjoner

Sammendrag

       Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 227 post 70, jf. omtale under kap. 227 post 70.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til en rekke frivillige organisasjoner under henvisning til et merbehov som følge av elevtallsvekst ved Den Tyske skolen i Oslo. Disse medlemmer finner det urimelig å påføre frivillige organisasjoner belastningen med å bære konsekvensene av det som er statens ansvar i henhold til inngåtte avtaler. Disse medlemmer mener frivillige organisasjoner må kunne forvente forutsigbarhet der staten opprettholder vedtatt bevilgning med mindre det oppstår forhold knyttet til organisasjonene selv som kan forsvare en endring i bevilgningsnivået.

       Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.

4.5 Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 225)

4.5.1 Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

       Anslaget på andel asylsøkere som har vært mindre enn ett år i mottak er justert ned. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 10,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.6 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

4.6.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

       Gjennomføring av reformen i grunnopplæringen krever målrettet satsing på alle nivå i utdanningssystemet. I budsjettet for 2005 er det satset betydelig på kompetanseutvikling for å realisere Kunnskapsløftet. Regjeringen ønsker imidlertid allerede nå å foreta en ytterligere prioritering av utvikling og kompetanse i grunnopplæringen. Det foreslås derfor en bevilgningsøkning på 40 mill. kroner til dette, hvorav 10 mill. kroner er knyttet til innføring av nytt KRL-fag.

       Skolene har fått større handlingsrom og et bedre grunnlag for å vurdere hvor de står gjennom endringer i opplæringsloven og opprettelsen av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Mange skoler har grepet disse mulighetene for å fremme elevenes faglige og sosiale utvikling, mens andre har behov for mer kunnskap og veiledning for å forbedre seg. Regjeringen vil sette skolene i førersetet for å utvikle praktiske modeller for skoleutvikling i tråd med målsettingene for Kunnskapsløftet. Til dette vil Regjeringen sette av 30 mill. kroner i 2005 til et utviklingsprogram rettet mot skoler og skoleeiere i samarbeid med forskningsmiljøer, samt enkelte andre tiltak for kvalitetsutvikling i grunnopplæringen.

       I forbindelse med det nye KRL-faget som innføres fra skolestart høsten 2005, er det behov for 10 mill. kroner til kompetanseutviklingstiltak for lærere. For at implementeringen av det nye faget skal kunne være vellykket, er det avgjørende at lærerne raskt får god innsikt i faget. Kravet om et nytt KRL-fag er knyttet til oppfølgingen av synspunkter fra FNs menneskerettskomité. Utdannings- og forskningsdepartementet har fremmet forslag om nødvendige lovendringer knyttet til dette.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.7 Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

4.7.1 Post 70 Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo

Sammendrag

       Norge har inngått avtale om utdanningssamarbeid med Tyskland, jf. Innst.S.nr.4 (2002-2003) og St.prp. nr. 78 (2001-2002) Om samtykke til inngåelse av en avtale mellom Norge og Tyskland om tilskudd til Deutsche Schule Oslo -Max Tau (Den tyske skolen i Oslo) og praktikantplasser for norske studenter i Tyskland. Avtalen forplikter Norge til å gi et årlig tilskudd til Den tyske skolen i Oslo på 1 mill. kroner, mot at Tyskland forplikter seg til å legge til rette for 20 praktikantplasser pr. studieår for norske studenter ved tyske bedrifter.

       I avtalen heter det:

       Elevtallet i oktober 2004 var 188, dvs. en økning på om lag 60 %. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 227 post 70 med 0,6 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 225 post 74.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8 Kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler mv.

4.8.1 Post 70 Tilskudd til frittstående skoler, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen på posten foreslås redusert med 920.000 kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 282 post 70, jf. omtale under kap. 282 post 70.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å bevilge 1. mill. kroner til Bårdar danseinstitutt. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at tilskuddet til private skoler er økt med om lag 200 mill. kroner inneværende år. Disse medlemmer har gått i mot endringer av opplæringsloven der det ikke lenger stilles krav om livssyn eller alternativt formål for godkjenning av frittstående skoler. Disse medlemmer viser også til svar fra departementet fra Senterpartiets stortingsgruppe datert 5. november 2004, der det opplyses at 99 mill. kroner av økningen skyldes aktivitetsendringer, det vil si etablering av nye skoler og andre forhold uten om forventet pris- og lønnsvekst. Disse medlemmer er kritisk til et system der private skoler får kompensert for økte driftsutgifter samtidig som kommunene, som eier av den offentlige skolen, ikke mottar samme kompensasjon. Et slikt system fører til ulike vilkår og bidrar til en skjevfordeling av ressurser mellom den offentlige skolen og private skoler. Disse medlemmer er bekymret for at en kraftig økning i antall private skoler vil kunne forskyve ressurstildelingen mellom den offentlige og den private skolen i en negativ retning. Disse medlemmer stiller spørsmålstegn ved Regjeringens prioritering når en samtidig registrerer signaler fra landets kommuner som må iverksette smertefulle kutt i den offentlige skolen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Musikk Instrument Akademiet fikk inndratt statstilskuddet høsten 2004. Skolen har ikke hatt elever inneværende år. Disse medlemmer viser til at Akademiet representerte et unikt utdanningstilbud, og at det ikke finnes tilsvarende i Norden. Dette er en utdanning i skjæringspunktet mellom håndverk og teoretiske fag. Instrumentbygging er et kulturfag med lange røtter og kan defineres som verneverdig. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at den kompetanse og erfaring som finnes, blir tatt vare på og utviklet videre. Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.12 (2003-2004) der en enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomité uttalte:

       Disse medlemmer ber med bakgrunn i dette departementet ta initiativ overfor utdanningsmyndighetene i Østfold, og eventuelt i samarbeid med andre aktuelle aktører, slik at utdanningstilbudet kan føres videre.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det foreslås å redusere kap. 228 post 70 med 920.000 kroner, mot at det samme beløp omdisponeres til kap. 282 post 70. Disse medlemmer går i mot å utvide tilskuddsgrunnlaget til frittstående skoler med et eget kapitaltilskudd, og vil gå i mot forslaget.

       Disse medlemmer viser videre til at disse medlemmer foreslår å redusere tilskuddet til private skoler med 150 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å redusere bevilgningen på kap. 228 post 70 med 60,574 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i proposisjonen.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

4.8.2 Post 72 Tilskudd til kapitalkostnader

Sammendrag

Prinsipper for fordeling av tilskudd mellom frittstående skoler

       Kapitaltilskuddet skal bidra til å dekke frittstående skolers husleie- og kapitalutgifter. Regjeringen legger vekt på at tilskuddet skal kunne forvaltes på en enkel måte og at tilskuddet til den enkelte skole skal kunne fastsettes på grunnlag av enkle, objektive kriterier. Det foreslås derfor at tilskuddet til kapitalkostnader fordeles til de frittstående skolene etter deres respektive andel av det totale statstilskuddet over kap. 228 post 70 Tilskudd til frittstående skoler.

       I tilskuddsatsene til de ulike skoletypene/studieretningene som finansieres over kap. 228 post 70 er det allerede tatt hensyn til at noen skoler er mer kostnadskrevende enn andre. Det vil si at for eksempel små grunnskoler har høyere tilskuddsats pr. elev enn større grunnskoler. På videregående nivå avhenger tilskuddet pr. elev av studieretning. En fordeling av kapitaltilskuddet til den enkelte skole etter andel av det totale statstilskuddet innebærer at man også for kapitaltilskuddet tar hensyn til at skolene har forskjellig utgiftsbehov.

       Det foreslås at elevtellingen pr. 1. oktober, som også vil omfatte de skolene som starter opp til høsten, brukes som grunnlag for beregningen av kapitaltilskudd til den enkelte skole.

       Det foreslås videre at Sørlandet Maritime Sjøaspirantskole, Rogaland Maritime videregående skole og Norges Byggskole holdes utenfor ordningen fordi tilskuddet over kap. 228 post 70 til disse skolene allerede inkluderer kapitalkostnader.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

4.9 Kap. 229 Andre tiltak

4.9.1 Post 70 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å bevilge 3 mill. kroner til sikkerhetsopplæring for fiskere. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at sikkerhetsopplæringen for fiskere er en viktig årsak til at ulykkesstatistikken blant fiskere har vært nedadgående. Sikkerhetsopplæringen er obligatorisk for alle som skal ta arbeid på fiskeregistrerte fartøy og har siden starten vært fullfinansiert. Grunnkurset har vært gratis, mens det har vært en viss egenandel på repetisjonskurset. Disse medlemmer foreslår å bevilge 4 mill. kroner, for å sikre videre drift av sikkerhetsopplæringen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at reduksjon i statlig bevilgning i budsjettet for 2005 medførte at utgifter til kursdeltagelse og materiell for fiskere som må gjennomføre sikkerhetsopplæring økte betydelig. Disse medlemmer har merket seg at dette har medført en kraftig reduksjon i antall deltagere på førstegangskurs og repetisjonskurs. Disse medlemmer peker på at betingelsene knyttet til sikkerhetsopplæringen for fiskere må sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere unge fiskere til fiskerinæringen. Disse medlemmer viser til at det fortsatt er langt farligere å være sjarkfisker enn yrkesaktiv på land, og at tiltak for å bedre sikkerheten for fiskere derfor er viktig.

       Disse medlemmer viser også til flertallsmerknad i B.innst.S.nr.12 (2004-2005) angående sikkerhetsopplæring for fiskere. Disse medlemmer viser til at det ennå ikke foreligger noen avklaring om fremtidig organisering og finansiering slik flertallet har bedt om. Samtidig viser disse medlemmer til at det foregår arbeid med ratifisering av STCW-F-konvensjonen om sikkerhetsopplæringen til sjøs, og at en avklaring av fremtidig opplegg i sikkerhetsopplæringen for fiskere må vurderes i en slik sammenheng. Disse medlemmer forutsetter at dagens ordning videreføres inntil slik samordnet avklaring er behandlet av Stortinget. Disse medlemmer viser også til Innst.S.nr.192 (2004-2005) om marin næringsutvikling der næringskomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti henviser til B.innst.S.nr.12 (2004-2005) om sikkerhetsopplæring for fiskere og avslutter med:

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 3.000.000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor dette er innfridd.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til det obligatoriske tilbudet Sikkerhetsopplæring for fiskere. Disse medlemmer er av den oppfatning at grundig sikkerhetsopplæring er en viktig årsak til at ulykkesstatistikken blant fiskere er nedadgående. Høy bevissthet og forståelse for viktigheten av sikkerhet i fiskerinæringen er etter disse medlemmers oppfatning en forutsetning for å sikre trygg ferdsel på havet. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at kursene er rimelige og at det gir mulighet til deltagelse. Disse medlemmer viser til at grunnet kraftig økning i kursavgiften har antall deltagere på sikkerhetsopplæringen for fiskere gått ned. Dette er en utvikling som disse medlemmer er svært bekymret over. Disse medlemmer ber Regjeringen sikre at kursavgiften holdes på et så lavt nivå at det ikke hindrer deltagelse.

       Disse medlemmer viser til forslag ovenfor om å øke bevilgningen med 3 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknader i B.innst.S.nr.12 (2004-2005) der partiet påpekte at bevilgningen til sikkerhetsopplæring for fiskere for 2005 må tolkes som et avviklingstilskudd. Disse medlemmer vil understreke behovet for å opprettholde sikkerhetsopplæringen og foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 229 post 70 med 4 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

4.10 Kap. 230 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3230)

4.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       Bevilgningen på kap. 230 post 75 på om lag 2 mill. kroner foreslås overført til post 1, jf. omtale under post 75.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 9,7 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

4.10.2 Post 75 Til disposisjon for departementet

Sammendrag

       Ved opprettelsen av Utdanningsdirektoratet ble ansvaret for oppgavene som finansieres over kap. 230 post 75 overført fra Utdannings- og forskningsdepartementet til Utdanningsdirektoratet. Det foreslås på bakgrunn av dette å overføre bevilgningen på kap. 230 post 75 til kap. 230 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.11 Kap. 259 Kompetanseutviklingsprogrammet

4.11.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

       Det er overført 29,3 mill. kroner på posten fra 2004. Det foreslås å redusere bevilgningen med om lag 0,5 mill. kroner for å dekke økte utgifter til å utvide ordningen med utveksling i videregående opplæring og en forbedret reisestipendordning for reiser i Norge for studenter under kvoteordningen. Se omtale under kap. 2410 post 70 og post 71.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.12 Kap. 260 Universitetet i Oslo

4.12.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

Nybygg for informatikkmiljøene ved Universitetet i Oslo (IFI II)

       Regjeringen foreslår byggestart for nybygg for informatikkmiljøene ved Universitetet i Oslo (IFI II). Lokalsituasjonen for informatikkmiljøet ved UiO er preget av underdimensjonering og spredning over mange deler av campus. Et nybygg vil samle institusjonens informatikkmiljø, og slik bedre sikkerheten, arbeidsforholdene, produktiviteten og arbeidet med Kvalitetsreformen på et viktig område. I St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning legges det vekt på at forskningen innen matematikk, naturvitenskap og teknologi skal styrkes. Nybygg for informatikkmiljøet ved Universitetet i Oslo understreker denne satsingen, da hensiktsmessige bygg utgjør en viktig del av forskningsvirkemidlene. Også kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har slått fast at situasjonen for informatikkstudiene ved Universitetet i Oslo krever snarlig byggestart, jf. B.innst.S.nr.12 (2004-2005).

       Forprosjekt for IFI II er ferdigstilt, og det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av byggeprosjektet. Prosjektet har en godkjent kostnadsramme på 912,8 mill. kroner og en styringsramme på 838,8 mill. kroner (prisnivå pr. 1. juli 2005). Regjeringen foreslår en startbevilgning på 10 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1580 post 30.

       Videre foreslås bevilgningen på posten redusert med 287.000 kroner, jf. omtale under kap. 281 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen og Regjeringens forslag om å omdisponere ressurser ved å redusere en stilling ved Universitetet i Oslo. Dette medlem mener merbehovet over kap. 281 post 1 bør dekkes inn på annen måte, jf. partiets merknad under kap. 281.

       Disse medlemmer går i mot Regjeringens forslag.

4.13 Kap. 261 Universitetet i Bergen

4.13.1 Post 50 Statstilskudd

       Komiteen viser til at nytt odontologibygg ved Universitetet i Bergen er et av departementets 8 prioriterte byggeprosjekt, men at bare 2 av disse får oppstartsbevilgning i revidert budsjett.

       Komiteen viser til at Universitetet i Bergen over lengre tid har fremmet forslag om nybygg for odontologisk fakultet og at planleggingen av et slikt bygg startet allerede i 1991. Komiteen viser til at Statsbygg den gang konkluderte med at det ikke var hensiktsmessig med en ombygging/tilbygg til det eksisterende odontologibygget. Komiteen er kjent med at Statsbyggs konklusjon fortsatt står ved lag. Komiteen understreker at et nybygg er nødvendig. Fakultetets bygning tilfredsstiller ikke dagens krav til faglig virksomhet og det er ekstrem plassmangel.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er kjent med at PKI-bygget ble fraflyttet i 2003, at bygget nå er stengt og at riving gjenstår for å frigjøre tomt til nytt odontologibygg. Flertallet peker på at rivingsarbeidet bør utføres så snart som mulig slik at ikke planarbeidet for, og byggingen av nytt odontologibygg forsinkes.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å øke bevilgningen med 5.000.000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer også følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til spørsmål om oppstart av nytt bygg for odontologi i Bergen i statsbudsjettet for 2006, basert på godkjent kostnadsramme. »

       « Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 å stille til disposisjon ytterligere midler til riving av det eksisterende PKI-bygget dersom det er nødvendig. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer under kap. 1580 post 30 fremmer forslag om 10 mill. kroner til startbevilgning til nybygg for odontologisk fakultet ved Universitet i Bergen.

4.14 Kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

4.14.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

       Bevilgningen på posten foreslås redusert med 287.000 kroner, jf. omtale under kap. 281 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen og Regjeringens forslag om å omdisponere ressurser ved å redusere en stilling ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet. Dette medlem mener merbehovet over kap. 281 post 1 bør dekkes inn på annen måte, jf. dette medlems merknad under kap. 281.

       Dette medlem foreslår derfor å opprettholde stillingen ved NTNU ved å øke kap. 262 post 50 med 287.000 kroner utover Regjeringens forslag.

       Dette medlem går derfor imot Regjeringens forslag.

4.15 Kap. 268 Norges idrettshøgskole

4.15.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.12 (2004-2005) hadde kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:

       Statsbygg har fått i oppdrag å foreta en gjennomgang av bygningsmassen ved Norges idrettshøgskole. Denne forventes å være ferdig i løpet av 2005. Utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til saken når gjennomgangen er ferdigstilt.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

4.16 Kap. 270 Studium i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

4.16.1 Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres

Sammendrag

       Ved en feil ble det utbetalt 15,9 mill. kroner utover bevilgningen på posten i 2004. Dette skyldes en ikke intendert faseforskyvning. På bakgrunn av dette foreslås det å nedjustere bevilgningen med tilsvarende beløp i 2005. Dette vil ikke påvirke samlet aktivitet i 2005. Det understrekes at merforbruket i 2004 ikke binder opp høyere aktivitet enn den tilsagnsrammen Stortinget har forutsatt.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.17 Kap. 273 Statlige kunsthøgskoler

4.17.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

Utjevning av bevilgningsnivå for kunsthøyskolene i Bergen og Oslo

       I B.innst.S.nr.12 (2004-2005) hadde kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:

       En gjennomgang av økonomien ved kunsthøyskolene i 1996 avdekket en forskjell i bevilgningsnivå mellom de to kunsthøyskolene på 10,5 mill. kroner. I budsjettet for 1997 ble det lagt inn 0,9 mill. kroner til Kunsthøyskolen i Bergen. I budsjettet for 1999 ble det foretatt utjevninger mellom de to kunsthøyskolene for å redusere forskjeller i bevilgningsnivå, jf. St.prp. nr. 1 (1998-1999). Dette ble ikke beløpsfestet i proposisjonen. Til sammen ble Kunsthøyskolen i Bergen styrket med om lag 2,4 mill. kroner. Det ble videre lagt inn 0,5 mill. kroner til Kunsthøyskolen i Bergen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 med begrunnelse i samme formål, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000). Det ble ved behandlingen av B.innst.S.nr.12 (2000-2001) bevilget ytterligere 1,5 mill. kroner til Kunsthøyskolen i Bergen for å utjevne forskjellene mellom de to kunsthøyskolene. I budsjettet for 2002 ( St.prp. nr. 1 (2001-2002)) ble det lagt inn 1 mill. kroner og i budsjettet for 2003 ( St.prp. nr. 1 (2002-2003)) ble det lagt inn 1,5 mill. kroner i ekstratildelinger til Kunsthøyskolen i Bergen. Resterende differanse på 2,7 mill. kroner ble lagt inn i budsjettet for 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004). Utjevningen i bevilgningsnivå mellom de to kunsthøyskolene anses med dette fullført.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

4.18 Kap. 274 Statlige høgskoler

4.18.1 Post 50 Statstilskudd

4.18.1.1 Studieplasser ved Høgskolen i Gjøvik

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.12 (2004-2005) hadde kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:

       Flyttingen av 20 studieplasser fra Høgskolen i Gjøvik er reversert. Denne reverseringen er fordelt på de tre høyskolene som fikk tilført nye ingeniørplasser i budsjettet for 2005. Dette innebærer at økningen i antall studieplasser ved Høgskolen i Bergen reduseres med seks, mens Høgskolen i Sør-Trøndelag og Universitetet i Stavanger hver får sju studieplasser mindre.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at flertallet, bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, for inneværende budsjettår vedtok å redusere bevilgningen til desentraliserte høgskoletilbud. Disse medlemmer viser til merknader i B.innst.S.nr.12 (2004-2005) og vil understreke betydningen av disse tilbudene, både for den enkelte utdanningssøkende og distriktskommuner som har behov for denne kompetansen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til kuttet i midler til desentraliserte studietilbud som ble vedtatt av et flertall bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i Statsbudsjettet for 2005.

       Disse medlemmer mener at det er sterkt beklagelig med et slikt kutt, og viser til at høgskolesektoren har påtatt seg et særlig ansvar for å tilby høyere utdanning i distriktene i samarbeid med lokale studiesentre. Målsettingen med denne satsingen har vært å heve kompetansenivået og sikre kompetent arbeidskraft i distriktene. Satsingen har vært et meget målrettet kompetanseløft for Distrikts-Norge og satsningen på desentralisert utdanning har vært svært vellykket. Disse medlemmer mener at videreføring av dette kuttet vil rasere dette tilbudet. Høgskolene blir satt i en vanskelig situasjon, og vet ennå ikke hvordan dette kuttet skal håndteres, spesielt siden klasser og tilbud allerede er satt i gang. Disse medlemmer mener at høgskolesektorens tilstedeværelse i Distrikts-Norge har en uvurderlig betydning for bosetting, utvikling og vekst i regionene. Den satsingen som har vært gjort de siste årene, har vært mulig gjennom tilførsel av sentrale midler til dekning av merkostnader ved å legge studietilbud desentralisert og tilby fleksible løsninger.

       Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer derfor følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til egen merknad og foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 274 post 50 med 20 mill. kroner for å videreføre de desentraliserte høgskoletilbudene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

4.18.1.2 Samlokalisering av Høgskolen i Vestfold

Sammendrag

       Regjeringen foreslår byggestart for nybygg ved Høgskolen i Vestfold. Dette innebærer en samlokalisering av høyskolen ved at avdeling for lærerutdanning flyttes fra Eik til Bakkenteigen. Lokalene på Eik er i dag underdimensjonert i forhold til studenttall, og bygningsmassen som skal erstattes er av dårlig kvalitet. Også kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har vektlagt at byggeprosjektet for Høgskolen i Vestfold er ferdig prosjektert og klar for igangsetting, jf. B.innst.S.nr.12 (2004-2005).

       Forprosjekt for nybygg ved Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen er ferdigstilt og det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av byggeprosjektet. Godkjent styrings- og kostnadsramme foreligger på henholdsvis 477,6 og 587,4 mill. kroner (prisnivå pr. 1. juli 2005). Regjeringen foreslår en startbevilgning på 8,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2445 post 30. Nybygget skal innlemmes i statens husleieordning.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak under kap. 2445 post 30.

4.18.1.3 Arealsituasjonen ved Høgskolen i Buskerud

Sammendrag

       Utdannings- og forskningsdepartementet har merket seg kirke-, utdannings- og forskningskomiteens merknad i B.innst.S.nr.12 (2004-2005) når det gjelder arealsituasjonen for Høgskolen i Buskerud sin virksomhet i Drammen. Utdannings- og forskningsdepartementet legger til grunn at Høgskolen i Buskerud vil ha behov for større lokaler i Drammen og at den mest hensiktsmessige måten å løse dette på er å leie i nybygg som skal oppføres. Departementet er kjent med at vertskommunen yter betydelige bidrag til husleie og til grunnlagsinvesteringer i tomtearealer og annen infrastruktur. Departementet vil komme tilbake med en vurdering av saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

4.18.1.4 Høgskolen i Hedmark

       Komiteen er gjort kjent med at Høgskolen i Hedmark er kommet i en situasjon med plassmangel ved studiested Hamar. Bakgrunnen for situasjonen er en kombinasjon av faglig fremgang, god studentvekst og treg fremdrift for ombygging av tidligere Midtbyen skole, som Staten ervervet til høgskoleformål allerede i 2001.

       Komiteen ber departementet medvirke til at denne saken får en snarlig løsning, slik at nødvendig ombygning av Midtbyen skole kan starte opp.

4.19 Kap. 279 Norges veterinærhøgskole

4.19.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

       Norum-utvalget som skulle vurdere organisering av Norges veterinærhøgskole (NVH) og Norges landbrukshøgskole (nå Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB) samt etablering av tilfredsstillende fasiliteter for stasjonær undervisning i klinisk veterinærmedisin la frem sin tilrådning i juni 2003. I forlengelsen av dette har Statsbygg på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet satt i gang en konsekvensutredning av forslagene fra både flertallet og mindretallet i Norum-utvalget når det gjelder lokalisering. Første del av konsekvensutredningen, som omfatter funksjonsanalyse og økonomisk analyse, er avlevert til departementet.

       Norum-utvalget gikk i liten grad inn på å vurdere en modell med sammenslåing av Universitetet i Oslo (UiO) og NVH. Utdannings- og forskningsdepartementet har derfor gitt Norges forskningsråd i oppdrag å utrede faglige og organisatoriske konsekvenser av en tettere integrering både mellom NVH og UiO og mellom NVH og UMB. Forskningsrådet har nedsatt et fagpanel for å vurdere dette. Departementet har mottatt rapporten fra fagpanelet, som konkluderer med at både en samorganisering og samlokalisering mellom NVH og UMB på Ås og en sammenslåing av NVH og UiO er faglig forsvarlig. Fagpanelet gir ingen entydige konklusjoner, men flertallet i panelet mener at en sammenslåing med UiO vil være det beste alternativet.

       Regjeringen mener en samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB, samt flytting av Veterinærinstituttet til Ås, vil kunne bidra til å bygge opp en samlet og integrert primærnæringsrettet virksomhet på Ås. Videre vil en samorganisering og samlokalisering kunne legge grunnlaget for at det kan etableres en unik nyskaping der UMB og NVH inngår i et tett samvirke sammen med andre relevante forskningsinstitusjoner innenfor feltet. Dette vil samtidig være en oppfølging av forskningsmeldingens tematiske satsing på Mat. En samlokalisering på Ås vil kreve betydelige investeringer i bygg og annen infrastruktur. Utdannings- og forskningsdepartementet vil derfor foreta en samlet vurdering av kostnadene. Prosjektets størrelse krever at det gjennomføres en grundig kvalitetssikring før endelig konklusjon om organisering og lokalisering treffes. Den videre oppfølgingen av saken vil bli forelagt Stortinget på egnet måte.

       Det forutsettes at NVH og Veterinærinstituttets virksomhet i Rogaland videreutvikles også ved en eventuell samorganisering og flytting til Ås.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg Regjeringens omtale av fremtidig organisering og lokalisering av Norges Veterinærhøyskole. Disse medlemmer deler ikke Regjeringens vurdering og anbefaler en samorganisering og samlokalisering med UiO.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil understreke at Regjeringens forslag til samorganisering og samlokalisering av UMB og NVH plassert på Ås vil være et viktig bidrag til å bygge opp forsknings, undervisnings og kompetansemiljøet på dette området. Disse medlemmer vil sterkt understreke at NVH og Veterinærinstituttets virksomheter i andre deler av landet ikke må bli skadelidne av samorganisering og flytting til ÅS. Disse medlemmer vil påpeke at avdelingen i Rogaland ligger i et av landets mest husdyrtette områder, og forutsetter at dette miljøet må utvikles videre.

4.20 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)

4.20.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.12 (2004-2005) hadde kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:

       Stortinget har ikke gjort budsjettvedtak som følger opp dette. Regjeringen foreslår derfor å øke kap. 281 post 1 med 574.000 kroner ved omdisponering av én stilling fra Universitetet i Oslo og én stilling fra NTNU. Kap. 260 post 50 foreslås som følge av dette redusert med 287.000 kroner. Tilsvarende foreslås kap. 262 post 50 redusert med 287.000 kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å bevilge 4,5 mill. kroner som tilskudd til flyverskole Tromsø/Bardufoss. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 4,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at trafikkflygerutdanningen på Bardufoss har utdannet flygere de siste 13 årene. Skolen har vært finansiert blant annet gjennom støtte fra SAS i påvente av at staten skulle ta ansvar for utdannelse av trafikkflygere i Norge. Disse medlemmer er kjent med at SAS nå avvikler den finansielle støtten til skolen og at skolen derfor har sett seg nødt til å utsette oppstarten av det neste kullet pilotaspiranter - inntil ny finansiering er klart. Disse medlemmer mener det derfor er nødvendig å avklare skolens framtid nå, og er enig med forslaget fra flertallet om at det bevilges 4,5 mill. kroner til trafikkflygerutdanningen på Bardufoss slik at skolen også kan ta inn nye elever høsten 2005.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flertallet i budsjettet for 2005 reduserte basisbevilgningene til universitetene og høgskolene med 78 mill. kroner med den begrunnelse at studenttallet skulle reduseres med 4.000 fra høsten 2005. Disse medlemmer viser til at tallene fra samordna opptak viser en vekst i søknaden med 2 % fra studieåret 2004/2005 til studieåret 2005/2006. Dersom universitetene og høyskolene reduserer opptakskapasiteten, vil dette føre til at andelen uten studieplass til høsten vil øke. Disse medlemmer mener dette er et dårlig signal å gi i en tid der satsning på utdanning skal være et prioritert område. Disse medlemmer legger inn 50 mill. kroner til økning i institusjonenes basisbevilgning.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig å legge til rette for finansiering av et bachelorprogram i luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø. Disse medlemmer viser til at uten støtte fra offentlig myndigheter vil trafikkflygerutdanningen ved Norwegian Aviation College AS (NAC) avvikles. En slik avvikling vil medføre at Norge mister et spisskompetansemiljø innen utdanning i luftfart. Disse medlemmer ber Regjeringen gå i dialog med Universitetet i Tromsø, Norwegian Aviation College AS og det militære for å finne frem til en langsiktig løsning for trafikkflygerutdanningen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til partiets merknader i B.innst.S.nr.12 (2004-2005) og forslag om å bevilge 4 mill. kroner i 2005 til oppstart av bachelor-programmet i Luftsfartsfag i et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og Norwegian Aviation College AS. Disse medlemmer er kjent med at SAS, som sentral samarbeidspartner i NAC AS, nå vurderer å trekke seg ut av virksomheten. Dette vil kunne sette den sivile flygerutdanningen i fare og vanskeliggjøre planene om et framtidig høgskoletilbud. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn til flertallets forslag.

4.20.2 Post 79 Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overføres

Sammendrag

       Det vises til omtale av byggeprosjektet under kap. 732.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive merknader under omtalen av kap. 732 nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at vedtatt budsjett for 2005 inneholder en reduksjon på 4.000 studieplasser innenfor høyere utdanning. Disse medlemmer har merket seg at de foreløpige tall for søkning til høyere utdanning høsten 2005 viser en samlet økning på 2 % som tilsvarer ca 3.400 plasser i forhold til 2004. Disse medlemmer mener derfor det er grunn til å justere budsjettets dimensjonering av studieplasser og foreslår derfor at kap. 281 post 50 økes med 50.000.000 kroner til dette. Disse medlemmer forutsetter at beløpet fordeles på alle utdanningsinstitusjoner innenfor høyere utdanning - universitet, vitenskapelige høyskoler, statlige høyskoler og private høyskoler i forhold til vedtatt budsjett og antall godkjente studieplasser som ligger til grunn for bevilgning i hovedbudsjettet for 2005. Disse medlemmer viser til at økt søkning til høyere utdanning også henger sammen med at antall unge under utdanning er økende i årene fremover, slik Regjeringen selv peker på i St.prp. nr. 60 (2004-2005), kommuneproposisjonen for 2006 når det gjelder videregående opplæring. Disse medlemmer understreker at det også bør dimensjoneres for denne økningen innenfor høyere utdanning.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50.000.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 50.000.000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

4.21 Kap. 282 Privat høgskoleutdanning

4.21.1 Post 70 Tilskudd

Sammendrag

       Tilskuddet til Baptistenes teologiske seminar omfatter et tilskudd til totalt 26 elever, fordelt på bibelstudium og annen utdanning utover videregående skole. NOKUT har godkjent et bachelorstudium i kristendom ved Baptistenes teologiske seminar.

       Utdannings- og forskningsdepartementet har formelt gitt godkjenning for bachelorgraden. Dette innebærer at Baptistenes teologiske seminar får virksomhet på høyskolenivå. Tilskuddet til denne aktiviteten bør derfor overføres fra kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler til kap. 282 Privat høgskoleutdanning. Det foreslås derfor å omdisponere tilskuddet for andre halvår 2005 på 920.000 kroner fra kap. 228 post 70 til kap. 282 post 70.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å bevilge 1. mill. kroner til Mediehøskolen Gilmlekollen, som skal gå til nye studietilbud. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kap. 228 post 70, og går i mot Regjeringens forslag.

4.22 Kap. 283 Meteorologiformål

4.22.1 Post 50 Meteorologisk institutt

Sammendrag

       I forbindelse med at Meteorologisk institutt ble nettobudsjettert fra 1. januar 2005 er det behov for en særskilt ekstrabevilgning som skal dekke påløpte feriepenger i 2004, knyttet til statsoppdraget og flyvær-tjenesten. Påløpte feriepenger i 2004 er beregnet til 17,737 mill. kroner inkludert arbeidsgiveravgift.

       På grunn av overgang til lokal beregning av pensjonsutgifter skal instituttet selv sørge for innbetaling av premie til gruppelivsforsikring i Statens Pensjonskasse fra og med 2005. Det foreslås at bevilgningen på kap. 283 post 50 økes med 271.000 kroner til dette formålet. Dette medfører en tilsvarende økning av inntektene under kap. 4547 post 1 på Moderniseringsdepartementets budsjett.

       Samlet foreslår Regjeringen å øke bevilgningen på posten med 18 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.23 Kap. 285 Norges forskningsråd

4.23.1 Post 52 Forskningsformål

Sammendrag

       European Incoherent Scatter Radar Facility (EISCAT) er en internasjonal forskningsorganisasjon som driver atmosfære- og nordlysforskning ved hjelp av avanserte radarer. Norges forskningsråd er en av åtte partnere i EISCAT-samarbeidet. Organisasjonen har hovedkvarter i Kiruna, og radarinstallasjoner i Kiruna (Sverige), Sodankylä (Finland), Tromsø og Longyearbyen. Nåværende avtaleperiode løper ut 2006, og det forhandles nå om en ny avtale fra 1. januar 2007. Gjeldende avtale har en bestemmelse om at EISCAT-medlemmene i fellesskap tar ansvar for demontering av radarene ved en eventuell avvikling av samarbeidet. I forhandlingene om ny avtale har de nordiske partnerne foreslått at de vederlagsfritt kan overta eiendomsretten til installasjonene i sine respektive land, herunder forpliktelsene til å demontere installasjonene dersom det skulle bli aktuelt. Bakgrunnen for dette er at de nordiske landene har fordeler som vertsland for radarinstallasjonene. Kontingenten i en eventuell ny avtale vil trolig øke fra om lag 2,7 mill. SEK til 5,5 mill. SEK. Utdannings- og forskningsdepartementet anser en videreføring av samarbeidet som meget viktig for norsk forskning, ikke minst i lys av forskningsmeldingens fokus på Norge som vertsland for internasjonalt forskningssamarbeid.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

4.24 Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)

4.24.1 Post 50 Overføring til Norges forskningsråd

Sammendrag

       Den faktiske avkastningen av Fondet for forskning og nyskaping i 2004, som kommer til utbetaling i 2005, ble høyere enn budsjettert. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 6,678 mill. kroner, jf. kap. 3286 post 80. Den økte avkastningen skal i hovedsak benyttes til å styrke internasjonalisering av forskningen i tråd med prioriteringene i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning. Dette inkluderer midler til bilateralt samarbeid og støtte til en avtale mellom Norge og Europauniversitet i Firenze. Europauniversitet er et anerkjent doktorgradsuniversitet, og avtalen vil bidra til økt kvalitet, rekruttering og internasjonalisering innenfor fagene statsvitenskap, rettsvitenskap, økonomi og historie.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.25 Kap. 3286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286)

4.25.1 Post 80 Avkastning

Sammendrag

       Den faktiske avkastningen av Fondet for forskning og nyskaping i 2004, som kommer til utbetaling i 2005, ble høyere enn budsjettert. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 6,678 mill. kroner, jf. kap. 286 post 50.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.26 Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 3287)

4.26.1 Post 71 Tilskudd til andre private institusjoner

Sammendrag

Kavli-prisene

       Norskamerikaneren Fred Kavli vil etablere tre vitenskapelige priser innenfor fagområdene nanoteknologi, astrofysikk og nevrovitenskap. Prisene skal være på nobelprisnivå både når det gjelder prisbeløp og faglig kvalitet. Hver pris vil være på 1 mill. USD, og prisene skal deles ut annet hvert år i Oslo, første gang i 2008. Utdannings- og forskningsdepartementet, the Kavli Foundation og Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) inngikk 3. mai 2005 en samarbeidsavtale for å realisere dette. The Kavli Foundation dekker prisutgifter, mens man fra norsk side skal dekke utgifter knyttet til selve prisutdelingen og sekretariat for forvaltningen av og arbeidet med prisene. Fra og med 2007 vil de årlige utgiftene på norsk side være 2-3 mill. kroner. Midlene vil bli overført DNVA, som hovedansvarlig for prisarbeidet fra norsk side. Det vil også påløpe noe kostnader til administrasjon i 2005 og 2006.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

4.27 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 3288)

4.27.1 Post 73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres

Sammendrag

       På bakgrunn av valutakursutviklingen og foreløpige budsjetter for rammeprogrammet ligger det an til et mindrebehov på posten. Regjeringen foreslår derfor å redusere bevilgningen med 19,329 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.28 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

4.28.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Ny arbeidsdeling mellom Statens lånekasse for utdanning og Statens innkrevingssentral

       Det vises til St.meld. nr. 12 (2003-2004) Om modernisering av Statens lånekasse for utdanning. Det vises også til St.prp. nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004. Stortinget har tidligere sluttet seg til Regjeringens forslag om at kreditoroppgaver knyttet til innkreving av misligholdte studielån skal overføres til Statens innkrevingssentral, jf. Innst.S.nr.250 (2003-2004). Omleggingen skal skje gradvis over flere år, med sikte på å gjennomføre første fase innen utgangen av 2005. Når Lånekassens IKT- og organisasjonsutviklingsprosjekt er gjennomført, skal overføring av de resterende oppgavene prioriteres.

       Den planlagte oppgaveoverføringen til Statens innkrevingssentral har medført behov for endringer i lov om utdanningsstøtte. I Ot.prp.nr.48 (2004-2005) Om lov om utdanningsstøtte foreslås det å lovfeste at Statens innkrevingssentral kan forvalte deler av regelverket om tilbakebetaling etter denne lov med forskrifter. For saker Statens innkrevingssentral behandler etter denne lov, har Utdannings- og forskningsdepartementet instruksjonsmyndighet. Vedtak fattet av Statens innkrevingssentral etter lov om utdanningsstøtte med forskrifter skal kunne påklages til Lånekassens klagenemnd. Stortinget har sluttet seg til Regjeringens forslag, jf. Innst.O.nr.75 (2004-2005).

       Nærmere presisering av Statens innkrevingssentrals behandlingshjemler vil bli gitt i nye forskrifter til den nye utdanningsstøtteloven. Disse forskriftene er i dag under utarbeidelse, og både Lånekassen og Statens innkrevingssentral deltar i dette arbeidet. I perioden frem til ny lov trer i kraft legges det opp til en overgangsordning der Statens innkrevingssentrals behandlingshjemler vil bli avledet av Lånekassens hjemmel i nåværende utdanningsstøttelov. Det vil også bli utarbeidet en samarbeidsavtale som skal regulere oppgavefordeling og ansvarsforhold mellom de to virksomhetene.

       Det legges opp til at første fase i oppgaveoverføringen skal starte opp innen utgangen av 2005. Gjennomføringen av omstillingen vil skje i henhold til gjeldende lov- og avtaleverk for personalforvaltning i staten.

       Første fase av omleggingen vil fra 2007 gi en årlig innsparing for staten på om lag 2 mill. kroner. Når resterende oppgaver er overført, anslagsvis i 2009, vil den årlige innsparingen øke med ytterligere 4 mill. kroner til om lag 6,5 mill. kroner.

       Det er nødvendig med en særskilt finansiering av engangs omstillingskostnader i de to virksomhetene, samt mellomfinansiering som følge av at det vil påløpe driftskostnader hos Statens innkrevingssentral før innsparinger kan realiseres hos Lånekassen. På denne bakgrunn foreslås det en tilleggsbevilgning til dekning av omstillings- og driftskostnader. Det foreslås at kap. 2410 post 1 økes med 5,5 mill. kroner og at kap. 1634 post 1 økes med 9,4 mill kroner, jf. omtale under kap. 1634 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.28.2 Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Antallet støttemottakere i høyere utdanning har økt i forhold til anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2005. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 211,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at størrelsen på stipendene ikke er justert på flere år i tråd med prisstigningen. Disse medlemmer mener slike støtteordninger bør indeksreguleres årlig for å hindre at økonomisk svake grupper som studenter sakker ytterligere akterut i forhold til befolkningen for øvrig.

       Disse medlemmer foreslår derfor å prisjustere stipendene for studenter innen høyere utdanning for skoleåret 2005-2006.

       Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 2410 post 50 med 43 mill. kroner utover vedtatt budsjett for 2005.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

4.28.3 Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Likningskontrollen har hatt større effekt på posten enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 122,8 mill. kroner.

       I tråd med intensjonen i St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring om at deler av videregående opplæring skal tas i utlandet, foreslås det å utvide ordningen med utveksling av elevgrupper med en elevgruppe fra Nord- og Sør-Trøndelag som skal reise til Storbritannia. Det foreslås derfor å øke kap. 2410 post 70 med 180.000 kroner og post 71 med 40.000 kroner til dette formålet i 2005. Samlet foreslås posten dermed redusert med 122,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Senterpartiet i flere budsjettbehandlinger har tatt til orde for innføring av et generelt læremiddelstipend for elever i videregående opplæring slik at videregående skole blir gratis for alle. Disse medlemmer viser til at selv om videregående opplæring ikke er obligatorisk, så er det en del av grunnopplæringen som i dag i praksis omfatter i hovedsak alle unge mellom 16 og 19 år, i tillegg til voksne som omfattes av retten til opplæring. Disse medlemmer mener lik rett til utdanning er et bærende prinsipp som må gjøre reelt gjennom å arbeide for en gratis videregående skole for alle.

       Disse medlemmer viser til at selv om selve undervisningen er gratis, så påbeløper det til dels store utgifter til bøker og annet læremateriell for elever i videregående opplæring. Utgiftene kan variere stort mellom studieretningene og mellom skoler, i størrelsesorden mellom 3.000 og 10.000 kroner. Disse medlemmer har også merket seg at fylkeskommunene har ulik praksis når det gjelder å kreve at elever selv dekker læremateriell. Disse medlemmer er bekymret for at en stadig vanskeligere fylkeskommunal økonomi tvinger skoleeierne til å lempe flere utgifter over på elevene ved blant annet å pålegge elever å kjøpe egne kniver, kokkeklær, matvarer til bruk i undervisningen, verneutstyr, - klær og utstyr.

       Disse medlemmer viser til at det eksisterende behovsprøvde læremiddelstipendet kun omfatter en liten gruppe elver, mens de fleste er avhengig at foreldrene dekker utgiftene, eller at de selv må arbeide ved siden av skolen. Disse medlemmer mener det er uheldig dersom elever må arbeide utover det å tjene lommepenger for å klare utgiftene til skolegang og er bekymret for at dette vil føre til et dårligere læringsutbytte.

       Disse medlemmer mener at, i tillegg til det behovsprøvde læremiddelstipendet, det bør innføres et generelt læremiddelstipend som dekker utgiftene til bøker og annet læremateriell. Størrelsen på stipendet bør differensieres mellom studieretningene.

       Som et første skritt på veien til gratis videregående opplæring for alle foreslår derfor disse medlemmer å innføre et generelt læremiddelstipend der hver elev i videregående opplæring gis 2.000 kroner skoleåret 2005-2006, ved å bevilge 122,5 mill. kroner til formålet over kap. 2410 post 70.

       Disse medlemmer viser til at stipendene ikke er justert i tråd med prisstigningen på flere år. Disse medlemmer mener slike støtteordninger bør indeksreguleres årlig for å hindre at økonomisk svake grupper som elever i videregående opplæring sakker ytterligere akterut i forhold til befolkningen for øvrig.

       Disse medlemmer foreslår derfor å prisjustere stipendene i videregående opplæring med for skoleåret 2005-2006, en økning på til sammen 26 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår derfor en samlet økning på kap. 2410, post 70 på 148,5 mill. kroner utover vedtatt budsjett for 2005.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

4.28.4 Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Utbetalingen av skolepengestøtte og reisestipend er lavere enn tidligere lagt til grunn. Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen med 15,4 mill. kroner.

       Det er etablert en forbedret reisestipendordning for reiser i Norge for studenter fra utviklingsland og land fra Sentral- og Øst-Europa og Sentral-Asia (kvoteordningen). Det foreslås derfor å øke posten med om lag 0,3 mill. kroner til dette formålet i 2005. Det foreslås også å øke bevilgningen på posten knyttet til utveksling i videregående opplæring, jf. omtale under kap. 2410 post 70. Samlet foreslås posten redusert med om lag 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det fra og med undervisningsåret 2005-2006 ikke lenger vil bli gitt støtte til det første året av utdanning på bachelornivå i enkelte land i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Begrunnelsen er at NOKUT har vurdert at første året i graden i disse landene ikke er på nivå med norsk høyere utdanning. Disse medlemmer mener at det bør gis støtte til første året ettersom det inngår som en del av en grad som, samlet sett, er vurdert å være på nivå med norsk høyere utdanning.

       Disse medlemmer vil påpeke at studier i disse landene vil gi norske studenter verdifull kompetanse som vil være viktig for Norges muligheter innen handel og verdiskapning. Disse medlemmer viser til at Stortinget har poengtert viktigheten ved geografisk spredning av studenter. En slik omlegging vil i praksis begrense norske studenters muligheter til å kunne studere i en rekke land. Stortinget har også uttrykt ønske om at flere studenter skal få muligheten til å studere i ikke-engelskspråklige land.

       Disse medlemmer går på denne bakgrunn i mot omleggingen og foreslår følgende:

       « Stortinget ber Regjeringen videreføre skolepengestøtten slik at det fortsatt gis støtte til norske studenter til første året i en bachelorgrad i de landene som er foreslått kuttet fra skoleåret 2005-2006 der graden samlet sett kvalifiserer til støtte. »

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at flertallet, bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, vedtok å redusere reisestipendordningen for studenter i Norge og Norden for inneværende budsjettår. Dette medlem vil påpeke at slik ordningen er nå, vil den relativt høye egenandelen ramme alle norske utenlandsstudenter med hjemsted utenfor det sentrale østlandsområder. Særlig hardt rammes studenter fra Nord-Norge og deler av Vestlandet som også har store reisekostnader innad i Norge, samt de som har valgt studier i andre nordiske land. Dette medlem synes det er et paradoks at alle reiser fra Oslo til resten av verden (utenom Norden) dekkes av reisestipendet, mens reiser innad i Norge må dekkes av studentenes egne lommer. Dette medlem frykter at det gode nordiske samarbeidet vil tape terreng i forhold til blant annet engelskspråklige land ved en slik reduksjon av reisestipendet. I tillegg vil det hindre et felles politisk mål i Norge om at minst 50 % av alle norske studenter skal ta hele eller deler av sin utdanning i utlandet.

       Dette medlem foreslår derfor å gjeninnføre reisestipend i Norge og Norden for studentene på høyere utdanning slik ordningen var før reduksjonen i årets budsjett.

       Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 2410 post 71 med 27 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

4.28.5 Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 125,2 mill. kroner. Reduksjonen skyldes endrede renteforutsetninger.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2006 vurdere en ordning der studenter ved norske private høyskoler kan få ta opp ekstra lån til dekning av skolepenger.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets prioriteringer og forslag under kap. 2410 post 50, 70 og 71 og foreslår som en følge av disse justeringene å øke bevilgningen på kap. 2410 post 72 med 1 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

4.28.6 Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 35,5 mill. kroner på grunn av økt antall støttemottakere.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.29 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

4.29.1 Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

       Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 3,5 mill. kroner. Posten dekker refusjonen av Lånekassens utgifter til ettergivelse av gjeld for låntakere fra utviklingsland som bosetter seg varig i hjemlandet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.29.2 Post 72 Gebyrer

Sammendrag

       Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 2,0 mill. kroner. Innbetalte gebyrer blir lavere enn tidligere anslått.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.29.3 Post 90 Avdrag

Sammendrag

       Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 109,0 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak økt antall støttemottakere.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.29.4 Post 91 Tap og avskrivninger

Sammendrag

       Det foreslås å øke bevilgningen med 30,0 mill. kroner. På posten føres kapitaldelen av kap. 2410 post 73 og 74. Økningen skyldes lavere rente og at avskrivning av hovedstolen blir en relativt større andel av de totale avskrivningene.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.29.5 Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Sammendrag

       Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 36,0 mill. kroner. Endringen skyldes økning i antall støttemottakere.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.30 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

4.30.1 Post 80 Renter

Sammendrag

       Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 526,2 mill. kroner. Bevilgningsendringen skyldes endrede renteforutsetninger.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.31 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

4.31.1 Opplæringstilbud knyttet til private rusinstitusjoner

       Komiteen er kjent med at Regjeringen arbeider for å finne en løsning for skoletilbudet i de frittstående helseinstitusjonene. Om nødvendig kan dette på kort sikt gjøres innenfor gitte bevilgninger til rusomsorgen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det er ca 40 private rusbehandlingsinstitusjoner og at flertallet har ulike former for opplæring knyttet til institusjonsoppholdet der innhold, omfang og organisering av opplæringen varierer. Opplæringen er vesentlig for at brukerne skal kunne rehabiliteres til å kunne nyttiggjøre seg vider skolegang eller andre tiltak gjennom Aetat.

       Flere institusjoner sliter økonomisk og må stenges, hvis de ikke får økonomiske midler. Ansvaret for opplæring av pasienter i private helseinstitusjoner er plassert på pasientenes bostedskommuner når det gjelder grunnskoleopplæring, og på pasientenes bostedsfylkeskommuner når det gjelder videregående opplæring og eventuelt i Aetat for andre. I praksis faller slike institusjoner mellom mange offentlige stoler, enten det er ulike sentrale, regionale, lokale nivåer eller det er ulike lovverk, sektorer, departementer osv. Det har det vist seg å være så vanskelig å kreve inn penger fra de som er ansvarlig at finansieringen nå mangler og tidsbrukene på dette er helt urimelig.

       Det er viktig å finne fremtidige løsninger på finansieringen som er tilpasset skoledriften ved alle institusjonene, og de ulike variasjonene av opplæring som vi vet finnes blant disse. Ikke minst blir det viktig at finansieringsordningen kan fungere over tid og sikre stabilitet og kvalitet i opplæringene.

       Utdannings- og forskningsminister Clemet varslet i Stortingets spørretime onsdag 11. mai 2005 at det er satt i gang et arbeid for å vurdere om dagens lovgivning og finansieringsordning for opplæring av pasienter ved de private helseinstitusjonene er hensiktsmessig. Flertallet støtter at dette må gjøres.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at er situasjonen er så akutt for noen institusjoner at det krever at Regjeringen sikrer opplæringstilbudet inntil nytt og stabilt finansieringssystem er på plass. I utgangspunktet vil dette ikke medføre kostnader fordi pengene kan kreves tilbake fra de kommuner/fylkeskommuner som ikke har betalt for opplæringen.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil peke på at det er vertskommuner/fylkeskommuner som har påtatt seg utgifter knyttet til skoledriften i 2005 for å unngå nedleggelser av de private rusinstitusjoner, utgifter de ikke er forpliktet til å betale.

       Disse medlemmer vil hevde at der et rimelig at slike utgifter blir refundert, og fremmer derfor følgende forslag:

       «Stortinget ber Regjeringen sørge for at vertskommuner, fylkeskommuner eller institusjoner som har påtatt seg utgifter til skoledriften i 2005 for å unngå nedleggelser, men som de ikke er forplikte til å betale, får sine utgifter refundert fra staten. »

4.31.2 Tilskudd til førsteårsstudium i utlandet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet har merket seg at det fra skoleåret 2005/2006 ikke lenger bevilges støtte til førsteårsstudie i enkelte land som krever et oppstartsår innenfor eget nasjonalt system for høyere utdanning for norske studenter. Disse medlemmer har videre merket seg at det synes å ha medført en reduksjon i søkningen, spesielt til USA. Disse medlemmer mener en slik endring hindrer fremfor å oppmuntre til studier i utlandet, og spesielt i land vi ønsker å utveksle studenter med.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 gjeninnføre en ordning med at slike førsteår også godkjennes av norske myndigheter som grunnlag for stipend og lån. »

       Komiteens medlem fra Kystpartiet håper Regjeringen vil komme oss i møte ved at skolens kristendomsparagraf blir opprettholdt.

       Dette medlem vil påpeke at Kystpartiet er et kristent og verdikonservativ sentrumsparti, som har som målsetting også å bevare og utvikle den kristne og medmenneskelige norske kulturen.

       Dette medlem mener den kristne kulturen blir truet av stadig flere og stadig sterkere krefter, både av søppel-TV, anti-kristelige dagsaviser, andre religioner og av en generell avkristningen i samfunnet.

       Dette medlem mener likevel at Norge må ha den kristne kulturarven som fundament for sin statsdannelse, og at det også må være verdiplattformen i den norske skolen.

       Dette medlem er av den oppfatning at barn med annen trosopplæring og annet kulturgrunnlag bør få undervisning i dette, finansiert av de forskjellige tros- og verdisamfunn.

       Dette medlem synes det er skremmende at Senterpartiet, Høyre, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil arbeide for å fjerne den kristne norske kulturplattformen.

       Dette medlem ser også med bekymring at noen av Kirkens menn i en naiv modernistisk strategi vil oppgi kristendommen som den sentrale verdiforankringen i skoleverket.

       Dette medlem håper at Kristelig Folkeparti vil velge side, og ta beslutninger i samsvar med Kystpartiets syn i denne saken.

       Dette medlem mener de kristne norske verdiene er altfor viktige, både i en historisk og i en fremtidig samfunnsutvikling til at vi kan la Senterpartiet, Høyre, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti arbeide aktivt for å fjerne den kristne norske kulturen, som kan ende med at kristendommen fjernes fra den norske skolen, og dåp, konfirmasjon og bryllup fjernes fra Den norske kirken.